Rapport fra Akustikk-måling Tingberg, Kinosal Løten kommune i Hedmark Hedmark og Oppland musikkråd, 04.05.2012 Salen i Løten kino er bygget på begynnelsen av 1960-tallet. På begynnelsen av 2000-tallet ble den bygget på og pusset opp, blant annet også med akustiske tiltak og ny ventilasjon. Salen er konsertlokale for alle musikksjangre (fra metal til sang solo). Salen er fast øvingslokale for kommunens to amatørkorps. Det er videre en rekke teateroppsettinger der gjennom året, både amatør- og profesjonelt. Brukshyppigheten er meget høg. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 nmr@musikk.no
REGISTRERINGSRAPPORT Idnr 0415_03 Dato for målingen 20.01.2012 Oppdragsgiver Løten kommune Utarbeidet av Trond Eklund Johansen Sign Kontrollert av Marit Hjelløkken Sign Godkjent av Anne Koht Walmsness Sign Kommune, fylke Løten, Hedmark Hus Tingberg Rom Kinosal Type Teater-/kinosal Publikumskapasitet 273 + 43 (stå) Ant konserter sist år 36 Sjanger teater, musikk (alle sjangre) Hovedbruksformål Kinosal, konsertsal for kor, korps og band, Teaterforestillinger, UKM-arena, fast øvingslokale for to janitsjarkorps (30/50 medelmmer), Volum 1900 m 3 - av dette er scenen 650 m 3 Lengde/bredde/høyde Total 18,1 x 14,2 x 4,7 m Scene 9,0 x 14,0 x 6,7 m Beskrivelse av lokalet Kinosal med svakt skrånende amfi med stoler med klappseter. Himling, side- og bakvegger er nokså nylig oppgradert for bedre akustikk for teater/kino-formål. Himlingen er spesielt formet for å gi god lydspredning fra scene til sal og øke medhør på scenen. Rektangulær scene som stikker < 2,10 m ut av åningen og buer i front, Tregulv - svartmalt. Vegger og tak i svartmalt betong. Tekstiler i molton/echovelour: 6 sett sideben, 4 tversgående kapper oppunder taket. Bakteppe 1,2 m fra bakvegg. Synlig ventilasjonskanal på en kortvegg. Overflate Betong vegger - svartmalt øverst på langveggene. Kortvegg bak: Dempende, perforerte akustikkplater. Sidevegger: store felt med spaltepanel på perforert plate og 10 cm isolasjon på ca 2/3 av vegghøyden. Himling: Perforerte plater og en buet reflektor foran sceneåpningen. Vinyl på gulv under stolradene, og nålefilt i gangarealene. Scenen: Gulvet er i svartmalt tre, og vegger og tak i svartmalt betong. Etterklangstid, tom sal 0,83 sek Bassfaktor 1: 1,47 Bassfaktor 2: 1,67 Kommentar til Meget kort etterklang - med økning under ca 300 Hz. etterklangtid Bakgrunnstøy 39 dba Kommentar til bakgrunnstøy Bakgrunnsstøyen kommer i hovedsak fra ventilasjonsanlegget. I nærheten av utganger/porter er noe støy fra utsiden merkbart. Ventilasjonsanlegget gikk på redusert hastighet under målingen. Kommentarer vedr målingen Målingene TR13-15 er utført med bakteppet i ulike posisjoner, for å kartlegge utslag på etterklangen i bassområdet. Teppet for gir redusert bassfaktor, noe som er gunstig ved framføring av akustisk musikk. Side 2 av 10 Akustikkrapport NMR0415_03
SAMMENFATNING AV MÅLEDATA Stor variasjon i etterklangstidene for frekvenser under 300 Hz (enstrøken d). Gjennomsnittlig etterklangstid er svært kort for et rom av denne størrelsen. Bassfaktoren er høy. Bakgrunnsstøyen er over anbefalt verdi for musikkformål. KONKLUSJON Til teater-/revyformål er salen ypperlig, siden den korte etterklangstiden gir stor taletydelighet. Til korpsøvingsformål (lydsterk akustisk musikk) har den for kort etterklangstid, noe som særlig går ut over klangproduksjonen i mellomtone/diskant. Målingene viste at bakteppet er viktig for å dempe etterklangen i bassområdet, og bør være trukket for ved øving/framføring av akustisk musikk. Bakgrunnsstøyen fra ventilasjonen er i høyeste laget for akustisk musikk (Norsk musikkråds norm = < 30 dba), og vil være merkbar i svake partier. Sceneåpningen er beskjeden, noe som hindrer projisering av lyden fra området bak proscenniet (veggen rundt sceneåpningen) og ut i salen. Akustikkrapport NMR0415_03 Side 3 av 10
FIGURER / DIAGRAMMER 1. Etterklang Fig 1.1: Gjennomsnitt etterklang pr frekvens Fig 1.2: Alle målekurver viser spredning pr frekvens Side 4 av 10 Akustikkrapport NMR0415_03
FIGURER / DIAGRAMMER 2. Bakgrunnstøy Fig 2.1: Gjennomsnitt bakgrunnsstøy pr frekvens 3a. Tabell etterklangstid Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 Etterklang 1,32 1,23 1,11 1,26 1,32 1,23 1,25 1,00 0,88 0,88 0,83 0,79 0,78 0,74 0,74 0,71 0,67 0,61 0,57 3b. Tabell bakgrunnsstøy Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 dba 44 40 38 36 32 30 27 30 24 31 31 30 29 28 27 26 25 24 23 Akustikkrapport NMR0415_03 Side 5 av 10
BILDER Scenen sett fra siden av salen Salen, sett fra konferansierplass på scenen Side 6 av 10 Akustikkrapport NMR0415_03
Salen, sett fra innerst på scenen. Merk kappene i taket. Detaljer på scenen kapper, sideben og ventilasjonskanaler Akustikkrapport NMR0415_03 Side 7 av 10
Detaljer på scenen merk bakteppet og proscennieåpningen Detalj fra sidevegger viser spaltepanelets konstruksjon Side 8 av 10 Akustikkrapport NMR0415_03
TEGNINGER Angivelse av målepunkter. TR = etterklangmåling, BR = målepunkt for bakgrunnsstøy Akustikkrapport NMR0415_03 Side 9 av 10
Om rapporten Rapporten er utarbeidet i tråd med retningslinjer utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler. Rapportene er beskrivende rapporter, og utarbeides ofte som trinn 2 i et lokalt arbeid med musikklokaler. Hele prosessen består av følgende 6 faser: 1. Registrering av lokaler som brukes til musikk i kommunen 2. Måling av romakustikk 3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål 4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene 5. Prioritering av tiltak lage helhetlig plan for kommunen 6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak Målingene er gjort med WinMLS2004 Professional Level 7, med målemikrofon BSWA type 201 (IEC61672 Class 1), samt høyttaler Norsonic NOR275 og måleforsterker NOR280. For rom over 500 m 3 er det i tillegg brukt db Technologies Opera Sub 12 basshøyttaler. Noen sentrale begreper og generelle kommentarer Bakgrunnsstøy Etterklangstid Støynivå under 30 dba anses ofte som akseptabelt, til lydsvake grupper anbefales 25 dba som grense for konsertlokaler. Støynivå over 35 dba er uakseptabelt. Hvor lenge lyden henger igjen i rommet, dvs den tid det tar før lydnivået er redusert med 60 db. Jo større rommet er, jo lengre blir etterklangtiden dersom øvrige forhold er like. Bassfaktor 1 og 2 Forholdet mellom etterklang i bassområdet (faktor1: 63 Hz og faktor 2: 125 Hz) og mellomtoneområdet (500 Hz 2000 Hz). Til forsterket musikk bør begge disse være under 1,3. Til lydsvake og lydsterke grupper kan den gjerne være høyere. Lydsvake grupper Lydsterke grupper Forsterket musikk Titteskapscene Grupper hvor det er en overvekt av lydsvake instrumenter/stemmer. Typiske grupper er kor, strykeorkester, solister. Kammergrupper og mindre blåsegrupper (opp til 10 personer) Akustiske musikkgrupper som produserer mye lyd. Typiske grupper er skolekorps (40-50 musikanter), amatørkorps over 25-30 musikanter, symfoniorkestre og storband. Alle typer sang og musikk som formidles via forsterkeranlegg, pop- og rockegrupper, revyer og musikaler der lyden hovedsakelig spres ved hjelp av forsterkeranlegg (PA-anlegg) Opphøyd scene av tradisjonell type, med en forholdsvis liten sceneåpning (proscenium). Sceneåpningen omkranses av fast materiale både over og på begge sider. For mer informasjon, se Veiledning for lokale musikkråd i arbeid med registrering, vurdering og utbedring av lokaler i kommunen utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler mai 2009 Norsk musikkråds normer og anbefalinger for lokaler til musikkformål utarbeidet av Norsk musikkråds anleggsutvalg januar 2010 www.musikklokaler.no Norsk musikkråds nettsted for musikklokaler, med informasjon om musikkrådets arbeid med lokaler, fagartikler og annet nyttig stoff om akustikk, kjøp og vedlikehold av teknisk utstyr, bygging og ombygging av lokaler etc. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 nmr@musikk.no