Emneplan for Filmkunst 1 - dokumentar (FILM1) Film Art 1 - Documentary Bachelornivå 30 studiepoeng Deltid Emneplan godkjent av Studieutvalget ved TKD 21. mars 2012 Etablering godkjent av dekan ved TKD 23. april 2013 Pensumlisten er oppdatert 19.august 2014 Fakultet for Teknologi, kunst og design Institutt for estetiske fag Emneplan gjelder fra 2013 høst
Innhold Innledning... 3 Opptakskrav... 3 Innhold... 3 Læringsutbytte... 3 Arbeids- og undervisningsformer... 4 Arbeidskrav... 5 Eksamen og sensorordning... 5 Pensum... 6 2
Emnekode og -navn FILM6100 Filmkunst 1 - dokumentar Engelsk navn Film Art 1 - Documentary Studieprogrammet Filmkunst 1 - dokumentar emnet inngår i Studiepoeng 30 Semester 1. og 2. (samlinger) Undervisningsspråk Norsk Innledning Filmkunst 1 dokumentar, er en praktisk fordypning som sikter mot å videreutvikle fagligpedagogisk profesjonalitet innen medie- og filmfaget. Studiet utforsker film som estetisk, eksistensielt og etisk uttrykk uavhengig av sjanger og format. Kritisk forståelse av audiovisuelle uttrykk oppøves gjennom analyser og produksjon av kreativ dokumentarfilm. Studiet er et deltidsstudium med undervisning organisert over to semestre. Målgruppen for studiet er pedagoger og kulturarbeidere. Studiet er på bachelornivå. Opptakskrav 1) Opptakskravet er to års utdannelse på høgskole- eller universitetsnivå, innen drama og teaterkommunikasjon, kunst, film, eller dokumentert tilsvarende realkompetanse. 2) En idéskisse for en personlig dokumentarfilm. Skissen må være godkjent før endelig opptak til studiet. Skissens kvalitet har betydning for rangering av søkere. Skissen vurderes på grunnlag av den filmatiske og visuelle tenkning som ligger til grunn, og i hvilken grad det personlige fokus utnyttes og synliggjør dramaturgisk kunnskap. Innhold den kreative dokumentarfilmens historie og ulike uttrykk personlig erfaring og utforsking av livsspørsmål som utgangspunkt for filmproduksjon selvrefleksivitet, subjektivitet, moral og etikk i film- og fjernsynsproduksjon kamera, lyd, lys og redigering filmskisser og øvelser produksjon av ulike typer kreativ dokumentarfilm Læringsutbytte En student med fullført Filmkunst 1- dokumentar har følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten: har kunnskap om dokumentarfilmens fortellerformer og estetikk har kunnskap om hvordan et lokalt tema kan løftes opp til et universelt nivå har kunnskap om produksjonsmessige rammefaktorers betydning for en dokumentarfilms endelige utforming har forståelse for hvordan ulike virkemidler brukes som kunstnerisk og kommunikativt grep i kreativ dokumentarfilm 3
Ferdigheter Studenten: vet hvordan et tema basert på personlig erfaring bearbeides frem til en dokumentarfilm for et større publikum har evne til å kommunisere en reflekterende holdning til filmfortellende kunnskap relatert til dokumentarfilm kan bearbeide og utvikle personlige erfaringer til et kreativt dokumentarfilm konsept med en tydelig fortellermessig identitet kan analysere, dokumentere og vurdere praktisk kunstnerisk arbeid kan reflektere over hva produksjonene deres kommuniserer til publikum, løsrevet fra egne ønsker og intensjoner kan skape en kortere kreativ dokumentarfilm Generelle kompetanse Studenten: kan planlegge, gjennomføre og vurdere sitt arbeid med kreativ dokumentarfilm med en tydelig personlig fundert profil har en forståelse av seg selv som formidler av en historie og kilde til historiens tema har bevissthet om hvordan holdninger og kulturbakgrunn påvirker en som historieforteller kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser innen dokumentarfilmområdet kan gjenkjenne og reflektere over relevante etiske problemstillinger Arbeids- og undervisningsformer Filmkunst 1 - dokumentar er et deltidsstudium med undervisning organisert over to semestre. Undervisningen gjennomføres som samlinger. Det blir utarbeidet undervisningsplaner med utgangspunkt i emneplanen. Undervisningsplanen angir mer detaljerte krav om tilstedeværelse i undervisning, filmvisninger og støttelitteratur. Disse blir utlevert ved studiestart. En viktig del av studiet er å se og vurdere utvalgte filmer. Studiet er sterkt prosessorientert og bygger på studentenes egenaktivitet både praktisk og teoretisk. Læringen er i stor grad basert på praktiske filmøvelser i samarbeid med andre. Det legges vekt på helhetlige filmproduksjonsoppgaver der studentene prøver ut forskjellige kreative dokumentarfilmformer, samt foretar selvstendige valg i forhold til tema, konsept og medvirkende. Studentene vil få veiledning, individuelt og i grupper, i hele produksjonsfasen, fra idé- og konseptutvikling, forproduksjon, produksjon, etterarbeid og frem til prosessevalueringen. I studiet blir det lagt vekt på sammenheng mellom læringsutbytte, innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer. Studentene skal delta aktivt i vurderingen der egne og andres prosesser blir gjenstand for kritisk gjennomgang. Den løpende vurderingen av studentenes resultater og studieinnsats skal stimulere til videre faglig utvikling. Forelesinger, workshops, egenproduksjon, produksjon i grupper, diskusjoner, visninger, vurdering og ekskursjoner knyttes til studentenes forståelse for faget og utvikling av egen praksis. Det kan arrangeres studietur til aktuelle filmfestivaler/miljøer. 4
Arbeidskrav Alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse må være innfridd og være vurdert til godkjent før studentene kan framstille seg til eksamen. Arbeidskrav: filmteknisk kurs, om man ikke kan dokumentere egen kompetanse idé- og prosjektutvikling og produksjon i gruppe to korte øvelsesfilmer Individuell utviklingsoppgave: Oppgaven skal ha et omfang på maks 20 sider og er en individuell utviklingsoppgave av sluttfilmen og skal vise hvordan studenten vurderer sin filmfortellende kunnskap, evne til å vurdere hvordan produksjonen kommuniserer, hvilke begrensninger som påvirker sluttresultatet og hvordan den kreative prosessen har forløpt. Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen: Studentene kan ikke ha mer enn 20 % fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse: individuell- og gruppeveiledning, samt prosessevaluering interne filmvisninger og visninger av andre studenters arbeider forelesinger med inviterte gjestelærere Sykdom fritar ikke fra arbeidskravene. Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse, vil ikke få avlegge eksamen. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Dette avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette. Undervisningsplanene vil gi nærmere informasjon om arbeidskrav og frister. Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent Eksamen og sensorordning Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Se høgskolens nettsider www.hioa.no Eksamen i emnet består av: Sluttfilm - individuell En kreativ dokumentarfilm på mellom 15 og 30 minutter basert på et personlig tema knyttet til selvopplevd livsproblemstilling med muntlig høring. Vurdering av filmen med etterfølgende muntlig problematisering, drøfting og vurdering. Det gis 12 ukers forberedelsestid. Sluttfilmen vurderes av intern og ekstern sensor Vurderingen foretas på grunnlag av estetiske og etiske kriterier, kunstneriske kvaliteter og egnethet i forhold til målgruppe. Eksamensformen kan ikke påklages, da den muntlige problematisering, drøfting og vurdering ikke kan etterprøves. Formelle feil kan likevel påklages. 5
Vurderingsuttrykk Det benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Fravær ikke bestått Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger eksamen, eller som får vurderingen F eller ikke bestått, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres skriftlig og sendes administrasjonen ved fakultetet. Pensum Pensum utgjør om lag 700 sider, samt filmer. Litteratur- og filmlisten fornyes kontinuerlig i forbindelse med nyutgivelser. Mindre justeringer av pensum godkjennes av studieleder. Endelig litteratur- og filmliste er tilgjengelig ved studiestart. Litteratur Michael Rabiger, 2009 - Directing the documentary. 660 sider. Anbefalt tilleggslitteratur Bjørn Sørenssen, 2007 - Å fange virkeligheten. (s.170-236, 265-288, 324-337) 102 sider. Robert Bresson/Ingela Romera, 1998 Antekningar. 98 sider Andrej Tarkovskij, 1989 Sculpting in Time (s. 36 56) 20 sider William Rothman, 2009 Three Documentary Filmmakers (s. 63-121) 58 sider Filmer Kroppen Min (2003) Margret Olin Heftig og begeistret (2001) Knut Erik Jensen med Aslaug Holm Shermann s March (1986) Ross McElwee Family (2001) Sami Saif og Phie Ambo Indenfor mine øjne (2006) Erlend E. Moe Boogie Woogie Daddy (2002) Erik Bäfving Ungdommens råskap (2004) Margareth Olin Koyaanisqatsi (1982) Godfrey Reggio When Hari got married (2013) Ritu Sarin og Tenzing Sonam Alt om min far (2002) Even Benestad 6
Vidaråsen (1988) Jon Jerstad Å være og å ha (2002) Nicholas Philibert Nobodys Business (1996) Alan Berliner Tarnation (2003) Jonathan Caouette November (2004) Hito Steyerl Bowling for Colombine (2002) Michael More + utvalgte kortfilmer Anbefalte filmer Natt og tåke (1955) Alain Resnais Å seile sin egen sjø (2002) Øyvind Sandberg Uppehåll i myrlandet (1965) Jan Troell Czech Dreams (2004) Vit Klusák, Filip Remunda Don t Look Back (1967) D.A. Pennebaker Salesman (1969) eller: Gimme shelter (1970) Albert and David Maysles Runaway (2001) eller: Pink Saris (2010) Kim Longinotto A Tibetan New Year (1987) Jon Jerstad Reisen til Taklamakan (2000) Jon Jerstad The Leader, his Driver and the Drivers Wife (1991) Nick Broomfield 7