HØRINGSINNSPILL - FORSKRIFT OM FORSVARLIG UTLÅNSPRAKSIS FOR FORBRUKSLÅN

Finansdepartementet Postboks 8008 Dep. 0030 Oslo Sendt via digital løsning for høringsuttalelser på www.regjeringen.no Vår referanse: 12445499/1 Oslo, 6. desember 2018 Ansvarlig advokat: Tore Mydske HØRINGSINNSPILL - FORSKRIFT OM FORSVARLIG UTLÅNSPRAKSIS FOR FORBRUKSLÅN 1 INNLEDNING Det vises til Finansdepartementets høringsbrev 31. august 2018 vedrørende utkast til forskrift om forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån ("Forskriftsutkastet"). På vegne av vår klient Nordax Bank AB (publ) ("Nordax") ønsker vi med dette å avgi høringsuttalelse i sakens anledning. Nordax støtter det overordnede formålet med Forskriftsutkastet, nemlig å forhindre uforsvarlig låneopptak hos forbrukere. Nordax mener imidlertid at enkelte av virkemidlene i Forskriftsutkastet er uegnet til å oppnå dette formålet, og at de samme formål uansett kunne oppnås med mindre inngripende tiltak. Vi kommer nærmere tilbake til begrunnelsen for dette nedenfor. Innledningsvis finner vi grunn til å rette kritikk mot saksbehandlingen i saken. Vi vil kommentere dette nærmere i punkt 2 nedenfor. I det videre vil vi deretter presentere Nordax og dets virksomhet (punkt 3). Deretter gjør vi rede for enkelte rettslige utgangspunkter (punkt 4), før vi under punkt 5 drøfter om Forskriftsutkastet er i samsvar med EØS-reglene om fri bevegelighet av tjenester. Oppsummert er det vår vurdering at Forskriftsutkastet vil være i strid med EØSavtalens artikkel 36 flg. om fri tjenesteyting. Som et subsidiært punkt, for det tilfelle at Forskriftsutkastet likevel skulle vedtas, ber vi likevel om at det gis en nødvendig utsatt ikrafttredelse av Forskriftsutkastet, jf punkt 5. Dette er av særlig betydning for foretak som Nordax, som ikke tidligere har vært underlagt rundskrivet som ligger til grunn for Forskriftsutkastet.

2 MERKNADER TIL SAKSBEHANDLINGEN Vi finner grunn til innledningsvis å rette kritikk mot saksbehandlingen i saken. I utredningsinstruksen kapittel 2 stilles nærmere krav til innhold i beslutningsgrunnlaget for forskrifter. Vi finner grunn til å påpeke at Forskriftsutkastet foreslår inngripende tiltak mot aktører som driver næring i markedet. Slike tiltak forutsetter en grundigere utredning av både tiltakenes formål, virkninger og effektivitet enn det som følger av Forskriftsutkastet. Det er heller ikke drøftet om alternative, mindre inngripende tiltak kunne bidratt til å oppnå de samme formålene. Videre finner vi grunn til å bemerke at selve lovligheten av den foreslåtte forskriften ikke er tilstrekkelig vurdert. Dette er også kommentert i høringssvar fra Justis- og beredskapsdepartementet av 29. november 2018, som vi i all hovedsak kan slutte oss til. I det følgende gir vi noen korte merknader til dette. Utkastet til forskrift har ikke tilstrekkelig hjemmel i lov. Ingen av de forskriftshjemler som nevnes i Forskriftsutkastet gir hjemmel til å gi slike regler som foreslås gitt. Det vises til at: (i) I høringsnotatet henvises for det første til finansforetaksloven 1-7 som hjemmel for de foreslåtte regler. De forhold som foreslås nærmere regulert i Forskriftsutkastet er lovregulert i finansavtaleloven, herunder 46 b og 47 om henholdsvis kredittgiverens plikt til å vurdere forbrukerens kredittverdighet og kredittgiverens frarådingsplikt. Finansforetaksloven 1-7 gir ikke hjemmel til å utfylle reglene i finansavtaleloven 46 b og 47 i forskrift. Forskriftsutkastet 3 om avslagsplikt er videre uforenlig med finansavtaleloven 47 om frarådingsplikt, idet selve begrunnelsen for frarådingsplikten er at kredittgiveren ikke har noen lovpålagt avslagsplikt. Finansforetaksloven gir ikke hjemmel til å fravike frarådingsplikten etter finansavtaleloven 47, og en så vidt sentral regel bør uansett ha klar hjemmel i lov. (ii) I høringsnotatet henvises for det andre på side 4 i høringsnotatet til at Forskriftsutkastet vil gjennomføre og utfylle regler om "god forretningsskikk" med henvisning til finansforetaksloven 13-5 fjerde ledd. Det finnes ikke lovhjemmel for å gi forskrifter som gjennomfører og utfyller slike regler. Forskriftskompetansen på dette området er særskilt regulert i finansforetaksloven 13-5 sjette ledd, og er her avgrenset til forskrift som utfyller reglene i 13-5 første til tredje ledd. Fjerde ledd er ikke nevnt. Når forskriftskompetansen er særskilt regulert i 13-5 sjette ledd, tilsier dette for øvrig at slike regler heller ikke kan gis i medhold av finansforetaksloven 1-7, jf. punkt (i) over. Endelig nevnes også at forholdet til direktiv 2008/48/EF om forbrukerkreditt ikke er vurdert i høringsnotatet. Forbrukerkredittdirektivet er fullharmonisert, jf. direktivets artikkel 22, og det kan da ikke gis regler med bestemmelser som er i strid med direktivet. Listen i Forskriftsutkastet 2 om hvilke forhold som kredittvurderingen av forbrukeren skal baseres på, er i strid med forbrukerkredittdirektivet artikkel 8. Se nærmere om dette i punkt 5.4 nedenfor. 3 KORT OM NORDAX Nordax er en svensk bank som har hovedkontor i Sverige og er underlagt tilsyn av den svenske Finansinspektionen. Nordax yter forbrukslån i Sverige, Norge, Finland og Tyskland. 12445499/1 2

Virksomheten i Norge, Finland og Tyskland drives i henhold til reglene om grensekryssende tjenesteyting i direktiv 2013/36/EF ("CRD IV"). Nordax har drøyt 160 000 kunder og om lag 200 ansatte. Utlånsvirksomheten til Nordax finansieres i det vesentligste av innskudd, sikrede lånefasiliteter fra internasjonale banker og utstedelse av obligasjoner, bl.a. i det europeiske finansmarkedet med sikkerhet i bankens utlån (dette omtales gjerne som "verdipapirisering"). Slike obligasjoner (og i en viss utstrekning også lånefasilitetene) rates av internasjonalt anerkjente ratingbyråer, jf. nærmere om dette nedenfor. Nordax har drevet virksomhet i Norge siden 2005, og hadde ved inngangen av 2018 om lag NOK 4,8 milliarder utestående lån til norske kunder. Dette er utelukkende usikrede forbrukslån. Nordax ønsker betalingsdyktige kunder. Dette er viktig for banken siden det reduserer kredittap og sikrer konkurransedyktig funding/finansiering, og det er viktig for bankens kunder ved at de ikke pådrar seg gjeld de ikke kan betjene. Banken ønsker å kunne benytte flere virkemidler for å sikre seg betalingsdyktige kunder: (i) For det første gjennomføres strenge kredittvurderinger av den enkelte lånesøker. Nordax ble etablert av personer med lang erfaring med kredittvurderinger i det nordiske markedet. Denne erfaringen benyttes til å sette opp prosessen for en grundig kredittvurdering som består av i) et regelverk, ii) vurdering og kalkulasjon av gjeldsbelastning og levekostberegninger basert på kundens inntekt og utgifter, og iii) en kredittscore/kredittmodell. I tillegg henter Nordax inn dokumenter som skal bekrefte opplysninger knyttet til inntekt og gjeld, normalt lønnslipp og selvangivelse. Kredittvurderingen er tilpasset de ulike landene Nordax opererer i, og utvikles og oppdateres løpende. I 2017 utbetalte Nordax bare cirka 3 % av det totale lånebeløp som ble søkt om i løpet av året og ga avslag på over 80% av totalt antall søknader. Dette viser at bankens kredittrutiner er restriktive og ansvarsfulle. (ii) For det andre har Nordax gode erfaringer med betydningen av et gjeldsregister i egenskap av å være en aktør i det svenske markedet i dag. Et gjeldsregister er etter Nordax sitt syn av avgjørende betydning for å kunne gjennomføre en sikker kredittvurdering. Et gjeldsregister gir et komplett og aktuelt bilde av kredittsøkerens totale kredittsituasjon og gir kredittsøkeren bedre beskyttelse. Basert på sin erfaring fra det svenske markedet, har Nordax vært aktiv og delaktig i prosessen med å innføre et gjeldsregister i Norge. 4 RETTSLIGE UTGANGSPUNKTER Ved fastsettelse av nytt regelverk for finanssektoren må norske myndigheter overholde sine forpliktelser etter EØS-avtalen. Dette innebærer dels en plikt til aktivt å gjennomføre de detaljerte kravene til finansforetak og deres virksomhet som oppstilles i EUs sekundærlovgivning (direktiver og forordninger), og dels en plikt til å la være å gjennomføre nasjonale tiltak i strid med reglene om fri bevegelighet av kapital, etablering, tjenester og personer i EØS-avtalens hoveddel. I det følgende vil vi fokusere på spørsmålet om Forskriftsutkastet vil være i samsvar med EØS-avtalens artikkel 36 flg. om grensekryssende tjenesteyting. Denne bestemmelsen gjelder som norsk lov, jf. EØS-loven 1. 12445499/1 3

Det følger av EU-domstolens og EFTA-domstolens praksis at en restriksjon på fri tjenesteyting, må oppfylle nærmere bestemte vilkår for å kunne opprettholdes i nasjonal rett. For banker er det gitt ytterligere veiledning i en tolkingsuttalelse fra EU-kommisjonen fra 1997 som fortsatt er relevant ( Commission Interpretive Communication, Freedom to provide services and the interest of the general good in the second banking directive, SEC (97) 1193 Final), hvor EU-kommisjonen går gjennom hva som skal anses som en restriksjon på bankområdet og hvilke vilkår som må oppfylles for at slike restriksjoner skal være lovlige. Det foreligger en rekke dommer avgitt i etterkant av denne tolkingsuttalelsen, men den inneholder fortsatt uttalelser og prinsipper som etter vårt syn gir uttrykk for gjeldende rett. Dersom Forskriftsutkastet anses som en restriksjon på reglene om fri bevegelighet av tjenester, er spørsmålet om Forskriftsutkastet oppfyller de nærmere vilkår som må oppfylles for at slike restriksjoner kan opprettholdes. Mer konkret må Forskriftsutkastet oppfylle følgende vilkår: (i) Forskriftsutkastet må ikke anvendes på en diskriminerende måte. (ii) Forskriftsutkastet må ikke regulere et område som allerede er harmonisert i EU/EØS-retten. (iii) Forskriftsutkastet må søke å oppnå et lovlig allment hensyn. (iv) Forskriftsutkastet må være egnet til å oppnå sitt formål. (v) Forskriftsutkastet må ikke gå lenger enn nødvendig for å oppnå sitt formål. Vi registrerer for øvrig at høringsnotatet som følger med forslaget om å innføre Forskriftsutkastet, nøyer seg med en helt summarisk drøftelse på side 5 av om tiltakene er i samsvar med EØS-avtalens regler om fri bevegelighet av tjenester og fri etablering. Før vedtakelse av en slik regulering som Forskriftsutkastet legger opp til, må det vurderes om tiltakene i Forskriftsutkastet kan gjennomføres innenfor de skranker EU-retten setter. Disse punktene er ikke tilstrekkelig vurdert i høringsnotatet. Etter vår vurdering viser en nærmere gjennomgang av dette at forslagene er i konflikt med kravet om fri bevegelse av tjenester, og ikke kan gjennomføres innenfor de skranker EØS-retten setter. Vi vil gå nærmere gjennom begrunnelsen for dette i det følgende. 5 NÆRMERE OM REGLENE OM FRI TJENESTEYTING 5.1 Utgjør Forskriftsutkastet en "restriksjon" på Nordax' adgang til fri tjenesteyting? EØS-avtalen artikkel 36 slår fast at "Within the framework of the provisions of this Agreement, there shall be no restrictions on freedom to provide services within the territory of the Contracting Parties in respect of nationals of EC Member States and EFTA States who are established in an EC Member State or an EFTA State other than that of the person for whom the services are intended." EU-domstolen har slått fast at den tilsvarende bestemmelse i EU-traktaten (TFEU Artikkel 56, tidligere EF artikkel 49) både omfatter direkte og indirekte diskriminering og tiltak som 12445499/1 4

forbyr, medfører ulemper eller gjør utøvelsen av den frie utveksling av tjenesteytelser mindre interessant. 1 Praksis fra EU-domstolen, blant annet i nevnte sak C-565/08, viser at tiltak som hindrer markedsadgangen for aktører i markedet, og tiltak som gjør et marked mindre attraktivt, utgjør en "restriksjon" jf. EØS-avtalen artikkel 36. Etter vårt syn er det lite tvilsomt at Forskriftsutkastet må anses som en slik "restriksjon". Forskriftsutkastet vil opplagt påvirke markedsadgangen til norske og utenlandske kredittilbydere. Mer konkret vil Forskriftsutkastet forhindre tilbyderne i å utforme tjenesten på en måte som tjenesteyterne selv mener vil gjøre tjenesten mer attraktiv. I det følgende drøftes om vilkårene for å opprettholde en slik restriksjon er oppfylt i foreliggende sak. Det understrekes at vilkårene er kumulative, og at samtlige vilkår må være oppfylt for at en slik restriksjon skal være lovlig. 5.2 Forskriftsutkastet må søke å oppnå et lovlig allment hensyn Formålet med Forskriftsutkastet er å forhindre uforsvarlig låneopptak hos forbrukere gjennom å oppstille strengere krav til vurderinger av om det skal gis forbrukerkreditt. Dette innebærer ivaretakelse av forbrukerhensyn. Det er ikke tvilsomt at ivaretakelse av forbrukerhensyn er et lovlig allment hensyn etter EU-domstolens praksis. 2 Dette vilkåret er således oppfylt. 5.3 Forskriftsutkastet må ikke anvendes på en diskriminerende måte Det følger av EU-domstolens avgjørelse i Case C-205/07 at nasjonale tiltak som rammer utenlandske foretak hardere enn nasjonale foretak utgjør en ulovlig restriksjon. Dette gjelder uavhengig av om regelen formelt sett likestiller nasjonale og utenlandske tilbydere. 3 Reglene i Forskriftsutkastet er betydelig strengere enn tilsvarende utenlandske regler innenfor samme område. For nye utenlandske tilbydere som ønsker å etablere seg i Norge, vil disse reglene derfor ha til konsekvens at tilbyderne må gjøre betydelige overveielser av sin eksisterende kommersielle politikk og strategi, og vil medføre tilpasninger og omkostninger av en slik størrelse at dette i seg selv er en klar diskriminering sammenlignet med norske tilbydere. I tillegg til de endringer som må gjøres i forbindelse med slik etablering, vil utenlandske tilbydere være nødt til å ha en parallell intern infrastruktur for norske og andre markeder for å kunne drive på en måte som sikrer inntjening over tid. Disse forskjellene mellom foretak som driver i Norge i dag og nye foretak som ønsker å etablere virksomhet i Norge, forsterkes av at dagens retningslinjer bare gjelder for norske finansforetak og filialer av finansforetak fra andre EØS-stater. Dette gir et fortrinn av konkurransemessig art for foretak som driver i Norge i dag, og som har kunnet tilpasse sin virksomhet til de gjeldende retningslinjene. Disse forhold medfører at Forskriftsutkastet vil ramme utenlandske foretak som driver grensekryssende virksomhet hardere enn nasjonale foretak, og vil således av denne grunn 1 Jf. EU-domstolens avgjørelse i sak C-565/08, Kommisjonen mot Italia, dom 29. mars 2011, avsnitt 45. Fulgt opp i C- 602/10, Volksbank România, dom 12. juli 2012, avsnitt 75 der det fremholdes at restriksjonsbegrepet omfatter foranstaltninger truffet av en medlemsstat som, selv om de anvendes uten forskjell, påvirker adgangen til markedet for ervervsdrivende fra andre medlemsstater. 2 Jf. blant annet Canal Satelite (C-390/99). 3 Se dommens premiss 41-44. Direkte gjaldt saken fri bevegelighet av varer, men samme prinsipp vil gjelde for tjenester. 12445499/1 5

alene være i strid med EØS-avtalens artikkel 36 om fri tjenesteyting, jf. også artikkel 4 om forbudet mot direkte og indirekte diskriminering. 5.4 Forskriftsutkastet må ikke regulere et område som allerede er harmonisert i EU/EØS-retten Det følger av EU-domstolens avgjørelser at det i liten grad tillates et høyere nasjonalt beskyttelsesnivå hvor det allerede foreligger en delvis eller full harmonisering på EU-nivå. 4 I foreliggende sak synes det ikke å foreligge sekundærrett (direktiver eller forordninger) som direkte regulerer utlånspraksis for forbrukslån. Forbrukerkredittdirektivet 2008/48/EF inneholder imidlertid en rekke regler som stiller opp strenge informasjonskrav for kredittinstitusjoner overfor forbrukere. Disse kravene er gitt for å bidra til å redusere faren for uforsvarlig låneopptak fra forbrukernes side. Direktivet skal sørge for et likt beskyttelsesnivå for europeiske forbrukerkredittkunder, og gir uttrykk for at forbrukerkredittkunder vil beskyttes på en adekvat måte gjennom harmoniserte krav til informasjon før og i forbindelse med inngåelse av kredittavtaler. Dette begrenser medlemsstatenes handlingsrom for å gi egne regler på dette området. Forbrukerkredittkdirektivet er fullharmonisert, jf. artikkel 22. Forholdet mellom direktivet og Forskriftsutkastet er ikke vurdert i høringsnotatet. Dette medfører at Forskriftsutkastet av denne grunn alene vil være i strid med EØS-avtalens artikkel 36 om fri tjenesteyting. 5.5 Forskriftsutkastet må være egnet til å oppnå sitt formål Det følger av EU-domstolens avgjørelser, at nasjonal lovgivning som innebærer restriksjoner på den frie bevegelighet av varer og tjenester: 5 "must be suitable for securing the attainment of the objective which they pursue; and they must not go beyond what is necessary in order to attain it." Det er også viktig å understreke at bevisbyrden om at tiltaket vil ha en slik reell betydning, påhviler myndighetene. Denne bevisbyrden praktiseres strengt, slik EU-domstolens avgjørelse i sak C-565/12 Le Credit Lyonnais viser. Det sentrale i denne sammenheng er imidlertid at deler av de reguleringer som foreslås i Forskriftsutkastet objektivt sett ikke er egnet til å ivareta sitt formål. Formålet med Forskriftsutkastet synes overordnet å være angitt til å "redusere faren for at lånekunder påtar seg gjeldsforpliktelser som de senere ikke er i stand til å betjene". De regler som foreslås i Forskriftsutkastets 3 og 5 om henholdsvis betjeningsevne og avdrag er imidlertid lite egnet til å nå dette formålet. Det vises til at det i Forskriftsutkastets 3 foreslås at kredittgiverne skal legge inn en renteøkning på minst 5 prosentpoeng fra aktuelt rentenivå i vurderingen av kundens betjeningsevne på lånet. Etter vårt syn er dette tiltaket lite egnet for å oppnå formålet. Vurderinger av om kredittkunder tåler en renteøkning på 5 prosentpoeng kan være 4 Se sak C 500/06 Dermoestética [2008] ECR I 5785 premiss 31; sak C 205/07 Lodewijk Gysbrechts and Santurel Inter BVBA [2008] ECR I 9947 premiss 33 og 34; sak C 205/07 Gysbrechts [2008] ECR I 9947 (2010) 47 CML Rev 509 20, sak C 346/06 Dirk Rüffert v Land Niedersachsen [2008] ECR I 1989 premiss 33 og Gschwandtner, S., National Private Law Rules as Restrictions to Market Freedoms EUI Law Working Paper No. 22/2009 http://cadmus.eui.eu/dspace/bitstream/1814/13114/1/law_2009_22.pdf 5 Sak C 55/94 Reinhard Gebhard v Consiglio dell Ordine degli Avvocati e Procuratori di Milano [1995] ECR I 4165, premiss 37. 12445499/1 6

hensiktsmessig for eksempel forut for opptak av boliglån med løpetid på 25-30 år. For forbrukslån, som normalt har en maksimal løpetid på 12-15 år er dette av betydelig mindre betydning. Dersom en i tillegg vedtar Forskriftsutkastets 5 om at lånenes løpetid ikke skal overstige fem år, er det i svært liten grad behov for strenge regler på hvor høy renteøkning forbrukeren må tåle. Reguleringen er da ikke bare uegnet til å oppnå formålet med Forskriftsutkastet, men går dessuten vesentlig lengre enn det som er nødvendig, jf. punkt 4.6 under. Ettersom deler av tiltakene i Forskriftsutkastet er uegnet til å ivareta sitt formål (begrense uforsvarlige låneopptak), er den av den grunn alene i strid med EØS-avtalen artikkel 36. 5.6 Forskriftsutkastet må ikke gå lenger enn nødvendig for å oppnå sitt formål Selv om man skulle legge til grunn at Forskriftsutkastet ikke virker diskriminerende og at den objektivt sett er egnet til å forhindre uforsvarlig låneopptak, vil Forskriftsutkastet likevel være ulovlig dersom det finnes mindre inngripende måter å oppnå det samme formålet på. Det vises i den sammenheng til EU-domstolens avgjørelse i Gebhard (sitert over). 6 EU-domstolen 7 har tidligere påpekt at selv om tiltaket kan ha visse fordeler for forbrukeren, så er kravet til begrunnelse ikke oppfylt dersom andre og mer lempelige tiltak kan iverksettes. I den nærmere vurdering av Forskriftsutkastets forholdsmessighet, er det etter EUdomstolens praksis relevant å vurdere blant annet følgende forhold: (i) Hvorvidt formålet kunne oppnås gjennom mindre inngripende tiltak: Dersom formålet kan oppnås på en mindre inngripende måte, vil Forskriftsutkastet etter EU-domstolens praksis utgjøre en ulovlig restriksjon. I foreliggende tilfelle har myndighetene til sin disposisjon en rekke mindre inngripende tiltak som på en mer målrettet måte vil motvirke uforsvarlig låneopptak. Alternative tiltak for å unngå uforsvarlige låneopptak omfatter blant annet følgende (ikke uttømmende): Opprettelsen av et nasjonalt gjeldsregister: Nordax har i lengre tid støttet opprettelsen av et nasjonalt gjeldsregister i Norge. Dette er det tiltaket som etter vår vurdering er den mest målrettede og adekvate metoden for å motvirke uforsvarlig låneopptak. Erfaringer fra andre land støtter dette, blant annet fra Sverige som har hatt et gjeldsregister i cirka 25 år. Med et gjeldsregister kan myndighetene ansvarliggjøre bransjen i større grad og sørge for at frarådningsplikten blir brukt på en bedre måte ved å bekrefte den finansielle situasjonen til den enkelte kunde. Det er også grunn til å tro at veksten i uforsvarlig gjeld ikke ville vært så stor med et gjeldsregister de siste tre årene. Når et norsk gjeldsregister nå blir operativt i 2019, bør en vente med ytterligere og mer inngripende tiltak til en ser om et slikt register i seg selv kan være et adekvat virkemiddel for å oppnå formålet. 6 Jf. Sak C-390/12 Robert Pfleger and others [2014] premiss 58, Sak C-442/02 CaixaBank France v Ministère de l'économie, des Finances et de l'industrie [2004] ECR I-08961 premiss 17-23, Sak C-176/11 HIT hoteli and HIT LARIX v Bundesminister für Finanzen [2012] ECLI:EU:C:2012:454 premiss 22, Sak C 390/99 Canal Satélite [2002] ECR I- 00607 premiss 33. 7 jf. Sak C-244/02 CaixaBank France v Ministère de l'économie, des Finances and de l'industrie [2004] ECR I-08961 12445499/1 7

Vi vil videre spille inn et forslag om å utvide gjeldsregisteret eller kredittopplysningen til også å inneholde informasjon om antall søknader om kreditt de siste 12 måneder. Dette er en viktig indikasjon på aktivitet, og kan være en viktig indikasjon på et feil handlingsmønster. I tillegg burde gjeldsregisteret også ta inn informasjon om betalingsstatus og noe betalingshistorikk på kredittene som rapporteres. Det er trolig den viktigste informasjonen om kreditten ut fra et kredittvurderingsperspektiv. Har du problemer med betalingen i dag, burde det begrense muligheten for å få ytterligere kreditt. Dette er tanken med å hente kredittopplysninger og få informasjon om eventuelle betalingsanmerkninger, men produktet «betalingsanmerkninger» har nesten mistet sin verdi, da prosessen med å få registrert en betalingsanmerkning tar for lang tid. Normalt tar det 3-12 måneder å få registrert en betalingsanmerkning ved et betalingsmislighold. Dersom betalingsstatus og betalingshistorikk ville bli gjort tilgjengelig, ville ansvarliggjøringen av bankene kunne settes enda høyere. Eksempler på mindre inngripende tiltak i Norges naboland: I Sverige er det innført en rekke tiltak fra både Riksdagen og Finansinspektionen, hvor tiltakene er begrenset til å gjelde for såkalt høykostnadskreditt (det vil si kreditt med rente lik Riksbankens referansränta (for tiden -0,5%) + 30%). Slike tiltak som allerede er innført, inkluderer Innføring av et kostnadstak på høykostnadskreditt, slik at forbrukere aldri skal betale mer enn 100 % av kredittbeløpet i kostnader til kredittgiver Innføring av et rentetak på høykostnadskreditt slik at kredittrente og forsinkelsesrente samlet aldri skal overstige 40 % Begrenset mulighet til å forlenge løpetid på høykostnadskreditt Disse tiltakene er rettet primært mot foretak som driver med såkalte "snabblån" og "sms-lån", det vil si lån med lavere kreditt, kortere løpetid, høyere renter, og i forhold til beløp høyere gebyrer enn andre forbrukslån, da man fra myndighetenes side har ansett at slike lån er de som i størst grad har bidratt til problemer med for høyt låneopptak. Disse tiltakene retter seg altså ikke primært mot den type kreditt som for eksempel Nordax tilbyr. Dette viser etter vårt syn at det kan finnes adekvate tiltak som adresserer uønsket opptak av forbruksgjeld på en mer treffsikker måte enn Forskriftsutkastet. Slike tiltak er ikke vurdert i høringsnotatet. (ii) Hvorvidt det foreligger sekundærlovgivning som hensyntar forbrukerinteresser på området: Som nevnt under punkt 5.4 over, har EU gitt forbrukerkredittdirektivet på dette området. Forbrukerkredittdirektivet skal sørge for et likt beskyttelsesnivå for europeiske forbrukerkredittkunder. Direktivet gir uttrykk for at europeiske forbrukerkredittkunder vil beskyttes på en adekvat måte gjennom harmoniserte krav til informasjon før og i forbindelse med inngåelse av kredittavtaler. Eksistensen av slike harmoniserte tiltak vil etter EU-domstolens praksis i betydelig grad skjerpe den forholdsmessighetsvurdering som må foretas av nasjonale tiltak på området. Det vises til nærmere omtale ovenfor. Samlet sett mener vi at andre tiltak enn Forskriftsutkastet er bedre egnet til å motvirke hensynet til uforsvarlige låneopptak på mindre inngripende måter enn Forskriftsutkastet. 12445499/1 8

Vilkåret om at slike tiltak ikke må gå lenger enn det som er nødvendig er derfor ikke oppfylt, og Forskriftsutkastet er av den grunn alene en ulovlig restriksjon etter EØS-avtalen artikkel 36. 6 SUBSIDIÆRT: UTSATT IKRAFTTREDELSE FOR FORETAK SOM IKKE HAR VÆRT UNDERLAGT DE GJELDENDE RETNINGSLINJER FRA FINANSTILSYNET Vårt primære standpunkt er som nevnt at Forskriftsutkastet vil være i strid med Norges EØSforpliktelser, og at den følgelig ikke kan vedtas. Selv om Forskriftsutkastet skulle være i samsvar med Norges EØS-forpliktelser, er det grunnleggende mangler ved utredningen og forslaget for øvrig som gjør at Forskriftsutkastet ikke kan vedtas slik det foreligger. Subsidiært, for det tilfelle at Forskriftsutkastet likevel vedtas, er det svært viktig for Nordax med en særskilt og senere ikrafttreden enn andre banker, siden Nordax (som kun yter kreditt på grensekryssende basis) ikke tidligere har vært underlagt reglene i de eksisterende retningslinjene. Nordax har blant annet behov for å tilpasse sine it-systemer, prosesser, rutiner, kundedokumentasjon med mer ut fra de nye kravene som vil iverksettes dersom forslaget til Forskrift vedtas. En slik utsatt ikrafttreden bør være på minimum 6-9 måneder. 7 KONKLUSJON Etter vår oppfatning lider saksbehandlingen for Forskriftsutkastet under grove mangler, som i seg selv må medføre at Forskriftsutkastet ikke kan vedtas. Dersom Finansdepartementet etter en revurdering ytterligere vurdering ønsker å fremme nytt forslag til forskrift, legger vi til grunn at det vil gjennomføres en ny høringsrunde hvor Nordax igjen får muligheten til å komme med innspill. Foreliggende forslag til forskrift om utlånspraksis for forbrukslån vil være en ulovlig restriksjon i strid med EØS-avtalen artikkel 36. Forslaget virker diskriminerende, det er uegnet til å nå sitt formål og det går uansett lenger enn det som er nødvendig for å nå dette formålet. Hvert av disse punktene innebærer at tiltaket er i strid med våre EØS-forpliktelser. Det bes derfor om at Forskriftsutkastet ikke vedtas. Subsidiært bør det fastsettes særskilte overgangsregler som hensyntar at Nordax ikke tidligere har vært underlagt gjeldende retningslinjer. Med vennlig hilsen Advokatfirmaet Thommessen AS Tore Mydske Advokat 12445499/1 9