Storåsen - Referanse: Bichsel M., Reiso S. 2018. Naturverdier for lokalitet Storåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2017. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=6132) Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2017 Kommune: Rendalen, Stor-Elvdal Inventør: MBI, SRE H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 100% Areal: daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag Undersøkelsesområdet ble kartlagt i forbindelse med frivillig vern i september 2017. Området ligger på fjellryggen mellom Glommadalen i Stor-Elvdal og Storsjøen i Rendalen kommune. Det utgjør et småkupert landskap som er preget av små tjern og flere åser. Området er dominert av fattig vegetasjon, fra lav til blåbærskog med innslag av noen få litt rikere bekkedrag. Det er tre åser som ligger parallelt i øst-vest retning. De fleste åsene har en bratt liside mot sør, som i det fleste tilfeller er stein- og blokkdominert, mens den nordlige siden er slakere. Østre del av undersøkelsesområdet ligger i Rendalen kommune og ligger i overgangen mellom en bratt østvendt skråning, som skråner ned til Storsjøen. Hele undersøkelsesområdet er i ulik grad preget av langtidshogst. Rygger og åser er ofte dominert av bjørk med innslag av furu. I de brattere partier dominerer enten gran eller furu. Gammelskogselementer, som store gadd og læger i forskjellige nedbrytningsstader og bartre større enn 40 cm i diameter forekommer, men sporadisk og for lite frekvent for å skille seg ut fra «vanlig skog» i regionen. Kontinuiteten er lavt. I lisidene er det velutviklede hengelavsamfunn, og det er rikelige med gubbeskjegg (NT) En del brannstubber forekommer i området. Selv om det ble funnet en del interessante gammelskogselementer ble det ikke avgrenset et verneforslag på grunn av lav hyppighet av slike elementer og gjennomgripende hogstpåvirkning. Men det ble avgrenset tre kjerneområder. To «gammel furuskog» av utform «gammel religgende furuskog» (Storåsen Ø og Skånsjøåsen, begge med C-verdi) og en «gammel granskog» av utform «gammel religgende granskog» (Toerbua V, B-verdi). Feltarbeid Området er undersøkt av Madlaina Bichsel og Sigve Reiso i september 2017. Utvelgelse og undersøkelsesområde Lokaliteten inngår i arbeidet med frivillig vern i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Hedmark og grunneier. Det på forhånd avgrensede undersøkelsesområdet Storåsen omfattet et areal på ca. 8959 daa. Tidligere undersøkelser Det foreligger en del MIS-avgrensninger fra før. Beliggenhet Undersøkelsesområdet ligger øst for Kjemsjøveien, sørøst for Koppang (Stor-Elvdal kommune) og vest for Storsjøen (Rendalen kommune). Hoveddelen av området ligger i Stor-Elvdal kommune, men den østre delen ligger i Rendalen kommune. Området har flere små tjern (Revtjørna, Nestjørna, Brennkroktjørna, Langtjønna, Vakkertjønna, Svarttjønna, Mørbekktjønna og Negardskroktjønna), åser og myrer. Naturgrunnlag Topografi Topografien i området er preget av små tjerner og åser. Åsene ligger i tre vest-øst-orienterte rekker. Mellom ås-toppene har det dannet seg til dels daler med opp til ca. 80m deforskjell. På områdets østre sida går terrenget over i en sterk helling som ender i en bratt lisida som går ned mot Storsjøn. Geologi Berggrunnen i området består av sandstein og skifer (NGU 2018a). Løsmassene består hovedsakelig av et tynt morenelag, med innslag av torv og myr. Bart fjell med stedvis tynt dekke dominerer det meste av den sørlige rekken av åser. (NGU 2018b). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: mellomboreal 100%. Området ligger i mellomboreal vegetasjonssone (Moen 1998).
Klima Området har lite særpregede lokalklimatiske trekk. Vegetasjon og treslagsfordeling Området er dominert av fattig vegetasjon fra lav til blåbærskog med innslag av noe litt rikere bekkedrag. Landskapet er småkupert med koller og åser adskilt av små tjern, neon få myrområder og skogsflater. Dominerende vegetasjonstyper er blåbær- og bærlyngskog med innslag av lyng- og lavskog. Åser og koller er dominert av ung bjørke- og furuskog. Østvendte skråninger og områder langs bakkedragene er grandominert. Hovedtreslagene er furu, gran og bjørk med noe forekomst av (gamle) selje. Det finnes også sparsomme mengder av småbregneskog langs bekkedragene Fattig myrvegetasjon dominerer i området, mest i form av sigevannsmyr. Myrvegetasjonen ser ut til å bestå av stort sett trivielle og vidt utbredte arter. I kantene på myrene går vegetasjonen stedvis over i røsslyng-blokkebærskog. Skogstruktur og påvirkning Meste parten av undersøkelsesområdet er preget av langtids hogst. Noe som fører til at skogen i dag fremstår som ung til middelaldrende med mangel på gammelskogselementer. Den eldste skogbestanden takseres på omtrent 120 år, mens den yngste bestanden bærer hogstpreg fra de siste ti år. Læger, gadd, grove og gamle trær forekommer, men veldig sparsomme og kontinuiteten av dødved regnes til å være veldig lavt. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Storåsen. Nummerer referer til inntegninger vist på kartet. 1 Storåsen Ø Naturtype: Gammel furuskog - Gammel ereliggende furuskog BMVERDI: C Areal: 377daa Hoh: 650-800 moh Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus v/madlaina Bichsel i forbindelse med registreringer av skogområder meldt inn til ordn med frivillig vern. Rødlistekategorier følger Norsk Rødliste for arter 2010. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sørøst for Koppang og sør for Storåsen på grensen av Stor-Elvdal og Rendalen kommune. Hoveddelen tilhører Rendalen kommune. Lokaliteten ligger 650-800 meter over havet og omfatter lav til svak produktiv skogsmark i en øst-/ sørøstvendt helling på fattig grunn. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensn gjelder naturtypen gammel furuskog med utform gammel ereliggende furuskog. Glissen bjørke- og furudominert skog. Svak til moderat innslag av gran i hele området, men mest i nordre del. Vegetasjonen er fattig med dominans av bærlyngskog med innslag av noe lavskog i de aller tørreste partiene og blåbær i de mest friske delene. Bruk, tilstand og påvirkning: Det finnes en del gammel furu i lokaliteten, men de står ganske spredt. En del trær med over 60cm i diameter finnes. I tillegg finnes noe død ved i alle stadier, i noen partier. Død ved finnes særlig i vestre del i det tørreste og lavproduktive partiet. Stubber er synlig på hele arealet, noe som tyder på en omfattende hogstaktivitet i området i tidligere tider. Artsmangfold: Området vurderes å ha noe potensial for vedboende sopp og lav knyttet til gammelskogselementer av furu, men da kontinuiteten er brutt og dødvedmengdene beskjedne mangler trolig mange arter som er kartlagt i lignende områder ellers i kommunen. Fremmede arter: Ingen kartlagte. Del av helhetlig landskap: Ikke vurdert. Verdivurdering: Ganske stor lokalitet der gammelskogsverdier knyttet til furu finnes spredt. Mengden av død ved og eldre trær er ganske lavt, men allikevel regnes området på sikt til å være et viktig refugium for litt krevende arter knyttet til elementer av eldre og død furu. Lokaliteten vurderes derfor som lokalt viktig (C-verdi). Skjøtsel og hensyn: Det er kvaliteter ved området som er avhengig av skjøtsel for å fremmes. 2 Toerbua V Naturtype: Gammel granskog - Gammel ereliggende granskog BMVERDI: B Areal: 141daa Hoh: 580-710 moh Innledning: Lokaliteten er registrert 19.9.2017 av Madlaina Bichsel, BioFokus, i forbindelse med frivillig vern. Nyregistrert lokalitet. Rødlistestatus for arter og naturtyper følger hhv. Henriksen & Hilmo 2015 og Lindgaard & Henriksen 2011, og verdsetting følger oppdaterte faktaark fra 2014. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sørøst for Koppang og sør for Storåsen i Rendalen kommune. Lokaliteten ligger 580-710 meter over havet og omfatter produktiv skogsmark i en østvendt helling. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som gammel granskog, utforming gammel religgende granskog, i mosaikk med rik barskog, utforming høgstaudegranskog. Gammel granskog utgjør over halvdelen av lokaliteten, og staudegranskog (NT) tydelig under 50%, i tillegg er det et sparsomt innslag av furudominert bærlyngskog. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er nokså grovvokst, med en del grantrær på over40 cm dbh.stubber forekommer og tyder på tidligere hogstinngrep. Død ved av gran finnes rikelig i partier og i alle stadier, men med overvekt av rimelig ferske læger. Det er relativt, stabil luftfuktighet i området. Artsmangfold: Av vedboende sopp ble det registrert rosenkjuke (Fomitopsis rosea) (NT) og rynkeskinn (Phlebia centrifuga). Hengelavsamfunnet er ganske utpreget men ikke nærmere undersøkt. Det ble sett gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa) (NT). Karplantefloraen
er rik, men seint kartleggingstidspunkt gjorde vanskelig å kartlegge vegetasjonen godt. Det ble funnet bl.a. teiebær (Rubus saxatilis), tyrihjelm (Aconitum septentrionale), marikåpe (Alchemilla sp.), skogsnelle (Equisetum sylvaticum), mjødurt (Filipendula ulmaria) og skogstorkenebb (Geranium sylvaticum). Fremmede arter: Ingen Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i et nokså hogstpåvirket skoglandskap, og rik, gammel granskog på produktiv mark er trolig sjelden i området. Vest for lokaliteten ble det samtidig avgrenset en lokalitet med gammel furuskog. Verdivurdering: Lokaliteten oppnår vekt på størrelse, lav- vekt på rødlistearter (de fleste er knytta til gammel granskog), vekt på påvirkning og tilstand og habitatkvalitet. Samlet sett får den verdi B-viktig. Skjøtsel og hensyn: Lokalitetens verdier bevares best under fri utvikling. 3 Skånsjøåsen Naturtype: Gammel furuskog - Gammel ereliggende furuskog BMVERDI: C Areal: 117daa Innledning: Lokaliteten er registrert i 2017 av Madlaina Bichsel og Sigve Reiso, BioFokus i forbindelse med frivillig vern 2017. Definisjon og verdisetting av naturtypen følger DN-håndbok 13 (revidert faktaark fra 2014) og arter har rødlistestatus basert på Henriksen & Hilmo (2015). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten omfatter middelaldrende og eldre skog øst for Skårnsjøen i Stor- Elvdal kommune. Vestre del utgjøres av en bratt vestvendt li. Midtre og østre del strekker seg over Skånsjøeåsens rygg og ned til Revtjørna. Berggrunnen er fattig sandstein og skifer med løsmasser av morenemateriale. Den bratte lia i vestre del er dominert av sandige løsmasser. Arealet grenser mot sterk hogstpåvirkete og mer produktive skogsområder. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er vurdert til en mosaikk av litt over 50% gammel furuskog, av utform «gammel religgende furuskog», og litt under 50% sandfuruskog, av intermediær utforming. Dominerende grunntype er bærlyngskog i mosaikk med svak lyng- og lavskog og produktivt blåbærskog i søkk. Bruk, tilstand og påvirkning: Middelaldrende skog som har spredt med gamle trær og få gammelskogselementer som død ved dominerer den bratte lia med sandfuruskog i vestre del av lokaliteten. Østsida av selve bakken er både mer flersjiktet, fleraldret og mer produktivt med eldre furu og innslag av gran. Mens skogen i resten av lokaliteten er noe mer produktivt med re innslag av gran og samtidig flersjiktet. Gammelskogselementer som stående og liggende dødved i ulike nedbrytningsstadier forekommer, men andelen av ferske elementer er lav. Gamle stubber og brannspor forekommer i hele lokaliteten og tyder på utstrakt skogsdrift i tidlige forrige århundre. Herskende tregenerasjon er i sen optimalfase med alder på 80-120 år. Artsmangfold: Furu dominerer tresjiktet, stedvis med betydelig innslag av gran og lite bjørk. Det er registert enkelte rødlistede arter i området, som gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa) (NT) og taigapiggskinn (Odonticium romellii) (NT). Forøvrig er det markboende elementet av jordboende sopp dårlig undersøkt. Fremmede arter: Ingen registrert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i et nokså hogstpåvirket skoglandskap og skiller seg ut med en re andel gammelskogselementer enn skogen ellers i området. I tillegg er sandfuruskog sjeldent både regionalt og nasjonalt. Verdivurdering: Området scorer -t på areal, men relativ lavt på tilstand og artsmangfold. Sammen med forekomst av sandfuruskog vurderes lokaliteten allikevel som lokalt viktig (C-verdi). Skjøtsel og hensyn: Det er ikke behov for skjøtsel for å ivareta registrerte verdier. Artsmangfold Det ble funnet et lite antall svake til gode signalarter, og enkelte rødlistearter. I enkelte områder finnes det gode populasjoner av hengelav, særlig gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa) (NT) forekommer stedvis rikelig. Av lav ble det i tillegg registrert: mørk brannstubbelav (Carbonicola myrmecina) (VU), ulvelav (Letharia vulpina) (NT), granseterlav (Hypogymnia bitteri) (NT), blanknål (Calcium denigratum) (NT), rotnål (Microcalicium ahlneri) (NT), lungenever (Lobaria pulmonaria) og Ramboldia elabens. Av sopp er rosenkjuke (Fomitopsis rosea) (NT), rynkeskinn (Phlebia centrifuga) (NT), taigapiggskinn (Odonticium romellii) (NT), granrustkjuke (Phellinus ferrugineofuscus) og granstokkjuke (Phellinus chrysoloma) registrert. Mosefloraen er ikke undersøkt, og det ble ikke registrert spesielle arter. Lavfloraen utmerket seg ikke som spesielt rik, men det ble registrert noen områder som var rike på hengelav. Vedsoppfaunaen ansees som lav til rik. Isolert sett vurderes området å ha et lavt artsmangfold, siden artene ble funnet veldig sporadisk over et stort område av nesten 9000 daa.
Tabell: Artsfunn i Storåsen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Lav Alectoria sarmentosa gubbeskjegg NT 3 Calicium denigratum blanknål NT Carbonicola myrmecina mørk brannstubbelav VU Hypogymnia bitteri granseterlav NT Hypogymnia vittata randkvistlav Letharia vulpina ulvelav NT Lobaria pulmonaria lungenever Microcalicium ahlneri rotnål NT Ramboldia elabens Pattedyr Lepus timidus hare NT 1 2 1 Sopper Fomitopsis rosea rosenkjuke NT 1 2 1 Odonticium romellii taigapiggskinn NT 2 3 Phellinus chrysoloma granstokkjuke Phellinus ferrugineofuscus granrustkjuke Phlebia centrifuga rynkeskinn NT 2 Avgrensing og arrondering De ble ikke avgrenset noe verneforslag, men tre kjernområder med svak naturskogpreg. Området er i ulike grad sterk hogstpåvirket. Andre inngrep Området er brukt som turområdet og det finnes både merkede stier og små hytter ved tre av tjernene, med særlig lavt negativ påvirkning for naturen. Vurdering og verdisetting Området scorer lavt på alle parametere som urørthet, død ved mengde, død ved kontinuitet, forekomst av gamle trær, artsmangfold og variasjon i vegetasjonstyper og topografi. Selv om det ble funnet en del interessante gammelskogselementer ble det ikke avgrenset et verneforslag på grunn av lav hyppighet av slike elementer og overgripende hogstpåvirkning. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Storåsen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering 1 Storåsen Ø ** ** ** * 0 * * * * * - * 3 Skånsjøåsen ** * * 0 0 * * * * * - * 2 Toerbua V *** ** ** * 0 * * * ** ** - ** Samlet verdi Samlet vurdering * * * * 0 * * * 0 * * - Mangeloppfyllelse Det ble kartlagt 3 kjernområder, 1 (gammel granskog) med og 2 (gammel furuskog) med stort udekket vernebehov i Hedmark og området skårer derfor t på denne mangelen. Men naturverdiene i kjerneområdene er lavt og resten av undersøkelsesområdet er sterk hogstpåvirket, fattig og bærer få gammelskogskvaliteter. Det oppfyller derfor i grad de vernemanglene som er vurdert som størst i skogvernevaluer fra 2017. Vurdering av for ulike vernemålsetninger for lokalitet Storåsen. Naturtype - fylkesvis ansvar: Middels Internasjonale ansvarstyper: Ingen
Restaureringsarealer: Ingen Artsmangfold: Ingen Generelle mangler (lavlandsskog, rik skog/bonitetsskog og gammelskog): Lav Generelle mangler i kombinasjon med naturtyper som skal prioriteres lavere: Ingen Storområder: Ikke aktuell Totalvurdering : Lav Figur: Blå sirkel angir området Storåsen sin områdeverdi (loddrett akse) og grad av (vannrett akse). Fargene i figuren gir en indikasjon på om området bør vurderes for vern*. * * * * * * * * * Områder som i dag har lav naturverdi (0 og *) kan potensielt ha egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet. Tilsvarende kan områder som har og naturverdi, ha få egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, fordi det allerede er vernet mange slike områder i en region. Forvaltn bør derfor skjele til våre vurderinger av når det skal bestemmes om den bør vernes eller ikke. Figuren over er ment som en veiledende hjelp i dette arbeidet. Ligger den blå sirkelen helt eller delvis over grønne felter er det meget gode faglige grunner for vern av området. Ligger den blå sirkelen over gule felter bør området vurderes nøyere. Ligger den blå sirkelen over rød felter er det lavt faglig grunnlag for vernet. Hvite felter angir kombinasjoner som svært sjeldent eller aldri er realisert. Referanser Henriksen S. og Hilmo O. (red.) 2015. Norsk rødliste for arter 2015. Artsdatabanken, Norge. Lindgaard, A. & Henriksen, S. (red.) 2011. Norsk rødliste for naturtyper 2011. Trondheim: Artsdatabanken. Moen, A., 1998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. Norges Geologiske Undersøkelse 2018. Berggrunnskart på nett, Norges Geologiske Undersøkelse. http://geo.ngu.no/kart/berggrunn_ mobil/ Norges Geologiske Undersøkelse 2018. Kart over løsmasser, Norges Geologiske Undersøkelse. Tilgjengelig fra: http://geo.ngu.no/kart/ losmasse_mobil/
Storåsen (Rendalen/Stor-Elvdal, Hedmark). Areal 0daa, verdi - msjøen 487 27 Sagbekken Skånsjøbekken 594 Storåsbekken 567 Sekserbua 26 528 4 687 727 Femmerbua Åsen Tretjørnmyra 25 Revtjørna Storåsen 682 Skårnsjøen 3 733 837 Storåsmyra 789 Langtjørna 748 Vakkertjørna 816 1 2 Sæterbe 24 Svarttjørna 665 Nestjørna 731 721 754 645 Brennkroktjørna 809 23 802 Madsskardet 762 Lisætra 704 716 Nedgardskroktjørna 799 594 Mørbekktjørna 22 646 712 Rørtjørna 719 Vestgardtjørna 670 Heimbekken 606 Midtbua Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordn "frivillig vern" 2017 Verneverdig Rødlistet NIN Målestokk 1:28 000 område Kartgrunnlag N50 Alternativ Tidligere Ekvidistanse 20m ±Produsert 15.05.2018 grense registreringer Rutenett 1km Kjerneområde/ Omr. for vurdering Eksisterende pri. naturtype (Mdir/FM 2017) verneområder WGS84, sonebelte 32 768 711 Fjølbutjørna 6821 000mN 612000mE 13 14 15 616000mE
Bilder fra området Storåsen Død ved av furu forekommer i partier. Foto: Madlaina Bichsel Middelaldrende furuskog i bratt, gunstig lia på sand, spredt med eldre trær og læger. Foto: Madlaina Bichsel Høystaudegranskog. Foto: Madlaina Bichsel Store områder er dekket av bjørkesuksesjon som har kommet opp etter hogstinngrepet. Foto: Madlaina Bichsel