Rapport fra Akustikk-måling Greverud kirke, Kirkerommet Oppegård kommune i Akershus Akershus musikkråd, 16.07.2012 Greverud kirke er bygget i 1967. Foruten kirkerommet med plass til 200 mennesker har kirken en menighetssal i tilknytning til kirkerommet. Hele fasaden fikk ny teglsteinkledning etter på slutten av 70-tallet da det viste seg at den opprinnelige steinen ikke tålte vær og vind. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 nmr@musikk.no
REGISTRERINGSRAPPORT Idnr 0217-01 Dato for målingen 29.06.2012 Oppdragsgiver Greverud kirke Utarbeidet av Jon G. Olsen og Roy Botten Sign Kontrollert av Jon G. Olsen Sign Godkjent av Bjørn Hansen Sign Kommune, fylke Oppegård, Akershus Hus Greverud kirkde Rom Kirkerommet Type Konsert, samt øvelse kirkens kammerkor og barnekor Publikumskapasitet 200 Antall konserter sist år 12-15 (ca) Sjanger orgel, blås, kor, band (noe korps) Hovedbruksformål Kirkerom med mye konserter Volum 2212 m 3 Lengde/bredde/høyde Total 23,1 x 12,6 x 7,6 m Scene 6,3 x 12,6 x 7,1 m Beskrivelse av lokalet Rektangulært rom med alter på et forhøyet platå (50 cm) langs hele den ene kortveggen. Orgel dekker ca 1/3 av den andre kortveggen. Brede mursteinssøyler langs hele salen (begge sider). Dragere i taket (75 cm dybde) med 1 meters mellomrom i hele takflaten. Alterplatå, 50 cm høyt. Overflate Tak: Trepanel (ikke spalter) - 75 cm dype dragere. Vegger: Teglstein, oppdelt i 2 flater. Gulv: Nålefilt på betong. Etterklangstid, tom sal 2,37 sek Bassfaktor 1: 0,62 Bassfaktor 2: 0,76 Kommentar til etterklangtid Høres ut som velfungerende lydsvak akustisk akustikk med overvekt av mellomtoneklang. Målingene forsterker dette, etterklang i frekvensområdet rundt 1000 Hz er rundt 2,3 sekunder, og nede i 1, 7 sekunder ved 125 Hz og 1,2 ved 4000 Hz. Etterklangmålingene viser spredning fra sted til sted i rommet over store deler av frekvensområdet. Bakgrunnstøy 28 dba Kommentar til bakgrunnstøy Kommentarer vedr målingen Øvrige kommentarer Lite bakgrunnsstøy. Svak lydisolasjon gir bakgrunnstøy utenfra (bil, tog, fly), men dette er ikke til stede under målingene. Er tydelig hørbart - oppfattes av brukerne ikke som vesentlig sjenerende. Trestoler uten polstring, målt uten biler/tog. Ingen fast tekniker, brukes en del med anlegg. Lite hørbar diskant. Side 2 av 8 Akustikkrapport NMR0217-01
SAMMENFATNING AV MÅLEDATA Forholdsvis lang etterklang i hovedområdet mellom 250hz og 1000hz, klart kortere fra 250 Hz og nedover og over 1000 Hz. Forholdsvis stor variasjon mellom målepunktene i rommet. Lite bakrunnstøy, men svak lydisolasjon gir hørbar støy fra vei og tog (ikke oppfattet som stort problem av brukerne). KONKLUSJON Gjennomsnittlig etterklangtid på 2,4 sekunder i et rom på 2.200 m2 er i overkant av grensene for lydsvake ensembler. Imidlertid synker etterklangen betydelig både ved lave og høye frekvenser. Dette gir rommet en uhensiktsmessig frekvenskurve. Årsakene kan trolig være bruk av forholdsvis lette materialer (lite refleksjoner av lave frekvenser) og teppe/nålefilt på gulvet (absorberer høye frekvenser). Det er ønskelig med en jevnere frekvenskurve, dvs mindre etterklang i mellomtoneregisteret, gjerne kombinert med noe høyere refleksjoner i diskanten. For lydsterke grupper (korps) er etterklangtiden generelt for lang. For forsterket musikk med PA altfor lang, kraftig bruk av equalizere med reduksjon av lydnivået i mellomtoneregisteret vil redusere problemet med lang etterklangtid i frekvensområdet 250-1000 Hz i noen grad. Bakgrunnstøyen i rommet er lav, dette er bra. Kirkerommet har imidlertid svak lydisolasjon (tydelig hørbar støy fra bil, tog og fly) (ikke tilstede ved selve målingene), men dette oppfattes av brukerne ikke som noe stort problem. Akustikkrapport NMR0217-01 Side 3 av 8
FIGURER / DIAGRAMMER 1. Etterklang Fig 1.1: Gjennomsnitt etterklang pr frekvens Fig 1.2: Alle målekurver viser spredning pr frekvens Side 4 av 8 Akustikkrapport NMR0217-01
FIGURER / DIAGRAMMER 2. Bakgrunnstøy Fig 2.1: Gjennomsnitt bakgrunnsstøy pr frekvens 3a. Tabell etterklangstid Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 Etterklang 1,34 1,49 1,58 1,74 1,77 1,97 2,27 2,30 2,36 2,28 2,46 2,45 2,42 2,28 2,10 1,96 1,76 1,55 1,22 3b. Tabell bakgrunnsstøy Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 dba 42 38 34 28 29 30 28 20 19 19 18 18 17 17 16 12 10 9 9 Akustikkrapport NMR0217-01 Side 5 av 8
BILDER Orgel på bakvegg Bakvegg mot inngangspartiet Takflaten med dragere Detalj fra sidevegg, lange smale søyler Side 6 av 8 Akustikkrapport NMR0217-01
TEGNINGER Angivelse av målepunkter. TR = etterklangmåling, BR = målepunkt for bakgrunnsstøy Akustikkrapport NMR0217-01 Side 7 av 8
Om rapporten Rapporten er utarbeidet i tråd med retningslinjer utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler. Rapportene er beskrivende rapporter, og utarbeides ofte som trinn 2 i et lokalt arbeid med musikklokaler. Hele prosessen består av følgende 6 faser: 1. Registrering av lokaler som brukes til musikk i kommunen 2. Måling av romakustikk 3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål 4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene 5. Prioritering av tiltak lage helhetlig plan for kommunen 6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak Målingene er gjort med WinMLS2004 Professional Level 7, med målemikrofon BSWA type 201 (IEC61672 Class 1), samt høyttaler Norsonic NOR275 og måleforsterker NOR280. For rom over 500 m 3 er det i tillegg brukt db Technologies Opera Sub 12 basshøyttaler. Noen sentrale begreper og generelle kommentarer Bakgrunnsstøy Etterklangstid Støynivå under 30 dba anses ofte som akseptabelt, til lydsvake grupper anbefales 25 dba som grense for konsertlokaler. Støynivå over 35 dba er uakseptabelt. Hvor lenge lyden henger igjen i rommet, dvs den tid det tar før lydnivået er redusert med 60 db. Jo større rommet er, jo lengre blir etterklangtiden dersom øvrige forhold er like. Bassfaktor 1 og 2 Forholdet mellom etterklang i bassområdet (faktor1: 63 Hz og faktor 2: 125 Hz) og mellomtoneområdet (500 Hz 2000 Hz). Til forsterket musikk bør begge disse være under 1,3. Til lydsvake og lydsterke grupper kan den gjerne være høyere. Lydsvake grupper Lydsterke grupper Forsterket musikk Titteskapscene Grupper hvor det er en overvekt av lydsvake instrumenter/stemmer. Typiske grupper er kor, strykeorkester, solister. Kammergrupper og mindre blåsegrupper (opp til 10 personer) Akustiske musikkgrupper som produserer mye lyd. Typiske grupper er skolekorps (40-50 musikanter), amatørkorps over 25-30 musikanter, symfoniorkestre og storband. Alle typer sang og musikk som formidles via forsterkeranlegg, pop- og rockegrupper, revyer og musikaler der lyden hovedsakelig spres ved hjelp av forsterkeranlegg (PA-anlegg) Opphøyd scene av tradisjonell type, med en forholdsvis liten sceneåpning (proscenium). Sceneåpningen omkranses av fast materiale både over og på begge sider. For mer informasjon, se Veiledning for lokale musikkråd i arbeid med registrering, vurdering og utbedring av lokaler i kommunen utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler mai 2009 Norsk musikkråds normer og anbefalinger for lokaler til musikkformål utarbeidet av Norsk musikkråds anleggsutvalg januar 2010 www.musikklokaler.no Norsk musikkråds nettsted for musikklokaler, med informasjon om musikkrådets arbeid med lokaler, fagartikler og annet nyttig stoff om akustikk, kjøp og vedlikehold av teknisk utstyr, bygging og ombygging av lokaler etc. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 nmr@musikk.no