* A R S M E L D I N G l * ******************************************* *****************************************

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I V Æ R Ø Y ***************************************** * A R S M E L D I N G l 9 8 6 * *******************************************

INNHOLDSFORTEGNELSE. Side Forord 1 Kort om Værøy 2 1. RETTLEDNINGSTJENESTENS VIRKSOMHET OG FUNKSJON 3 1.1. Kontoret 3 1.2. Personalet 3 1.3. Korrespondanse 3 1.4. Tjeneste i utvalg, nemnder, råd og komiteer 3 1.5. Tjenester utenfor kommunen 4 1.6. Fiskerinemnda. Sammensetning 4 1.7. Fiskerinemnda. Møtevirksomhet 4 1.8. Fiskerinemnda. Viktigste saker i 1986 5 1.9. Administrative erfaringer med tjenesten i 1986 6 2. SYSSELSETTINGEN I FISKERINÆRINGEN 7 2. 1. Fiskarmanntallet 7 2.2. Sysselsettingen i foredlingsleddet 8 2.3. Sysselsettingen i oppdrettsnæringen 8 2.4. Virksomhet avledet av fiskerinæringen 9 3. FISKEFLATEN 10 3. 1. Merkeregisteret 10 3. 2. Konsesjoner i fiske 11 4. FOREDLINGSLEDDET 12 4. 1. Fiskebedriftene 12 4.2. Råstoff, produksjon, kvantumsutvikling 12 4.3. Værøy lineegnesentral 16 5. FISKEOPPDRETT/AKVAKULTUR 17 6. LANE- OG 6. 1. 6. 1. 1. 6. 1. 2. 6. 1. 2. 1. 6.1.2.2. 6. 1. 2. 3. 6.1.2.4. 6.2. 6.2. 1. 6.2.2. FINANSIERINGSKILDER Statens Fiskarbank Lån Tilskudd Investeringstilskudd Kondemneringsordningen Autolinetilskott Tilskott til arbeidsmiljøinvesteringer Andre finansieringskilder Værøy kommunale næringsfond Private forretningsbanker 18 18 18 18 18 19 19 19 20 20 20 7. GARANTIKASSEN FOR FISKERE 7.1. Garantilott 7.2. A-trygd og feriepenger 8. TILTAKSPLANER 21 21 22 23 Arsmelding 1986

FORORD Fiskerikontorene i kommunene utarbeider hvert år en årsmelding. I denne skal bl.a. inngå endel statistikker som viser hvordan fisket det foregående år har vært. Det er fiskeridirektoratet i Bergen (FIDIR) som skal sende ut tallmateriale til årsmeldingsbruk. Da det tar svært lang tid å få denne oversikten fra FIDIR, er endel tallmateriale innentet fra Norges Råfisklag. Statistikkgrunnlaget for meldinga er m.a.o. ikke helt fullstendig, men for å unngå unødig forsinking av årsmeldinga, presenteres likevel årsmeldinga nå med de tall som pr. dato er tilgjengelige. Arsmeldinga for 1986 er i oppbygning lik meldinga fra 1985, men med det unntak at jeg i tillegg har satt inn et kapittel med statistikker som viser utbetalinger til Værøy fra Garantikassen for fiskere de senere år. Jeg har gjort dette fordi dette er et tema som jeg ofte får spørsmål om. Det er presentert sumtall, slik at alle nå kan se hvor mye av slike midler som er utbetalt til Værøy-fiskerne fra Garantikassen i årene 1982-1986. Værøy, juli 1987. ~~//,ø, Frode Davidsen Fiskeri rettleder. Arsmelding 1986 side l

KORT OM VÆRØY Værøy er den nest ytterste av Lofot-kommunene. Kommunens landareal som er på ca. 18 km2. Værøy er dominert av en lang fjellrygg, som strekker seg i hele øyas lengde fra sørvest mot nordøst. Høyeste punkt er Nordlandsnupen, 456 m.o.h. Av øyas ca. 930 innbyggere bor ca. 90 % på Sør-Værøy, mens de øvrige 10 % bor i Breivik og på Nordland. Kommuneadministrasjon, skole, butikker etc. er lagt til Sørland. Flyplass på Nordland. Dampskipskai på Sørland. Fiske er viktigste næringsvei. Havn for større fiskefartøyer i Sørlandsvågen og Røstnesvågen. Samtlige fiskemottak er lokalisert til Sørland. \ l \ \ ' \,~ l l l ( '"-...... --- ~ Værøy l (J 0 o D Røst fj (l ø ~ Bodø Arsmelding 1986 side 2

1. RETTLEDNINGSTJENESTENS VIRKSOMHET OG FUNKSJON. 1.1. Kontoret. Rettlederkontoret befinner seg fremdeles i 2. etasje i Værøy kommunehus på Sørland. Kontoret er 12.5 kvm. stort. I tillegg disponeres noe fellesareal (toalett, kantine). Etaten disponerer ikke eget arkivrom, slik at alt materiell inkl. gamle papirer må oppbevares på kontoret. Det er dessuten svært dårlig lydisolering mellom kontorene. Det sier seg selv at klientbehandlingen ikke kan bli tilfredsstillende i slike kontorlokaler. I positiv retning kan nevnes at fiskerikontoret i Værøy, som et av de 5 første i landet, ble utstyrt med en IBM-kompatibel PC i februar 1986. Dette er et fantastisk hjelpemiddel, og har helt klart gitt kontoret en merkbar kapasitetsøkning. Så å si alt skriftlig arbeid foregår idag på tekstbehandling, og en god del informasjon er lagret i datamaskinen. 1.2. Personalet. Frode Davidsen, fiskerirettleder. Fiskerirettlederen hadde permisjon fra september 1986 og ut året. I denne tiden vikarierte Beate M. Hansen som kontorassistent på fiskerikontoret. 1.3. Korrespondanse. Inngående brevjournal: Utgående brevjournal: 1984 968 579 1985 990 949 1986 1016 845 forsendelser. forsendelser. 1.4. Tjeneste i utvalg, nemnder, rad og komiteer. Fiskerirettlederen. - medlem av referansegruppa for strukturanalysen for fiskerinæringen i Værøy. - medlem av referansegruppa for utredning om havfiskeselskap i Værøy. - kontaktperson/regnskapsfører for Værøy lineegnesentral. Arsmelding 1986 side 3

1.5. Tjenester utenfor kommunen. 18.02-22.02.86 Bergen EDB-kurs. 16.09.86 Leknes Fellesmøte, RIF Lofoten. 9.12-10.12.86 Leknes Forsøks- og letetjeneste for 1987. Kurs i kystsoneplanlegging. 1.6. Fiskerinemnda. Sammensetning. Faste medlemmer. Age Knutsen Ole Petter Adolfsen Gudrun Johansen Bjørn Hardy Agnar Mathisen Formann Nestformann Varamedlemmer. Nordis Torstensen Lennart Andreassen Sara Ramvoll Peder Pedersen Gunnleif Berntsen 1.7. Fiskerinemnda. Møtevirksomhet. 1984 Antall møter 10 Antall saker 56 Antall ref.saker 49 Antall møtetimer 29 1985 11 66 82 17.5 1986 12 74 105 29 Det ble i løpet av meldingsåret 1986 avholdt 12 møter. Ialt medgikk 29 møtetimer. Totalt ble 74 ordinære saker og 105 referatsaker behandlet. Møtetida steg en del i forhold til 1985, men samtidig har saksmengden økt. Hvis en sammenligner med 1984, ser en at fiskerinemnda på samme møtetid har behandlet 18 flere saker og 56 flere (mer enn dobbelt så mange) referatsaker. "Effektiviteten" skulle derfor kunne sies å være økende. Arsmelding 1986 side 4

1.8. Fiskerinemnda. Viktigste saker i 1986. Strukturanalyse av fiskerinæringa i VærøY. Lofoten Fiskeriselskap A.S. la i februar -86 fram sin strukturanalyse av fiskerinæringen i Værøy. Rapporten gir en beskrivelse av fiskerinæringens situasjon, og danner grunnlaget for en tiltaksplan for næringen. Tiltaksplan for fiskerinæringa i Værøy I mars -86 ble tiltaksplanen for fiskerinæringen i Værøy lagt fram. Endel generelle mål for tiltaksarbeidet er utformet. Det er redegjort for rammebetingelser for fiskeflåten og foredlingsindustrien og skissert forslag til kompetansefremmende og investeringsfremmende tiltak, og til strukturtiltak. Søknader om finansiering av fiskefartøyer Fiskerinemnda har i løpet av meldingsåret behandlet fire søknader om finansiering av fiskefartøyer i Statens Fiskarbank. To av disse gjaldt nybygg. Tilbakemelding fra GFF i minstelottsaker. Fiskerinemnda i Værøy tok i sak 20/86 opp spørsmålet om tilbakemelding fra Garantikassen for fiskere (GFF) til fiskerinemndene i garantilottsaker. Nemnda fattet bl.a. slikt vedtak, som ble oversendt GFF: "GFF gir full tilbakerapportering til fiskerinemnda i de garantilottsaker nemnda er med på å behandle. " Ved brev av 5.6.86 bekreftet GFF at de med virkning f.o.m. driftsåret 1986 ville gi slik tilbakerapportering. Vedtaket styret fattet i møte 28.5.86 lyder slik: "I saker hvor fiskerinemndene har gitt tilrådning overfor Garantikassen, er styret innstilt på at det gis tilbakemelding om hvilken avgjørelse saken har fått under Garantikassens behandling av denne. Av tilbakemeldingen skal det framgå om saken er innvilget, utsatt eller avslått. Ordningen med slik tilbakemelding forutsettes iverksatt for saker f.o.m. driftsåret 1986." Det er. gledelig at fiskerinemnda i Værøy kunne medvirke til å skape bedre saksbehandlingsrutiner på dette feltet, og at GFF tok nemndas anmodning til etterretning. Arsmelding 1986 side 5

Andre saker. - ordinære fiskarbanksaker. - 13 minstelottsøknader. - manntallssaker. 1.9. Administrative erfaringer med tjenesten i 1986. Jeg henviser først til kommentarene under dette punkt i min årsmelding for 1985. Problemene som følge av enmannsbetjent kontor og derav følgende oppstykket arbeidsdag er de samme som nevnt i 85-meldingen. Det er fra min side ønskelig at en kunne få til en ordning der fiskerikontor og den kommunale næringsetaten kunne ha et felles forkontor ro/sekretær. Dette kunne evt. også utvides til et samarbeid med landbrukskontor, alt etter behov/kapasitet. I Værøy vil dette kunne gjennomføres ved en enkel omorganisering av kontorlokalene i rådhuset. Værøy kommune v/rådmannen er tilskrevet angående dette. Ang. Garantikassen fikk vi som nevnt i pkt. 1.8. en løsning på dette problemet etter påtrykk fra Værøy fiskerinemnd. Merkeloven burde fremdeles fått en ansiktsløftning. Det utgikk et omfattende skriv herfra til Fiskeridirektoratet den 16.juni 1986, der det ble rettet endel konkrete spørsmål ang. håndhevelsen av loven. Jeg har ennå ikke (juli 1987) mottatt noe svar på dette brevet. Arsmelding 1986 side 6

2. SYSSELSETTINGEN I FISKERINÆRINGEN. 2.1. Fiskermanntallet. Gjelder kun for personer som er hjemmehørende i kommunen. Nedenstående tabell gjelder antall manntallsførte fiskere pr. 31.12 i meldingsåret, altså etter at manntallslisten er ajourført (hoved l i sten). Tab. 2.1. Registrerte fiskere, manntallstilknytning og gjennomsnittsalder for meldingsåret. Pr. 31.12.86. For sammenligningens skyld er tall fra 1983, -84 og -85 medtatt. Ar Blad A Blad B Totalt Gj. sn. ald. blad A. Gj. sn. ald. blad B 31.12.83 10 138 148 54.5 år 40.0 år 31.12.84 19 131 150 51.0 år 40.2 år 31.12.85 10 136 149 55.6 år 40.7 år 31.12.86 8 133 141 67.9 år 42.4 år Som en ser, er gjennomsnittsalderen stigende, og dette vitner om mangelfull rekruttering til næringa i kommunen. Det er også mitt inntrykk at det foregår en viss "forgubbing" av fiskerinæringa i kommunen. Tab. 2.2. Fiskere fordelt etter aldersgrupper. Gjelder fiskere oppført i fiskarmanntallet pr. 31.12.86. 15-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70, over Tot Gjsnald. A B 5 19 42 26 1 21 5 18 2 2 8 133 67.9 år 42.4 år Tot. 5 19 42 26 22 23 4 141 43.8 år ================================================================ % av B 4% 14% 32% 20% 16% 14% 2% ================================================================ Det er i aldersgruppen fra 30-50 år en finner de fleste fiskerne, mens det er forholdsvis lite ungdom som satser på fiskeryrket som fast yrke. Arsmelding 1986 side 7

2.2. Sysselsetting i foredlingsleddet. Antall sysselsatte i foredlingsleddet er anslått etter oppgaver innhentet fra fiskekjøperne i Værøy. Av oppgavene framgår antall helårsansatte (beskjeftiget i mer enn 10 måneder pr. år), samt antall sesongansatte, spesifisert pr. kvartal. Ut fra nevnte opplysninger er sysselsettingen i anslått. antall årsverk Tab. 2.3. Sysselsetting i foredlingsleddet 1986. Basert på talloppgaver fra 9 i Værøy kommune av 12 bedrifter. i Ar Helårsansatte Sesongansatte Ant. årsverk. Menn Kvinner Totalt Menn Kvinner Totalt Tot. 1986 45 12 57 40 99 131 ca. 70 For sammenligning med tidligere år, se årsmeldingen fra 1985. Antall årsverk er anslått på basis av de opgitte oppgaver. De 9 undersøkte bedriftene har oppgitt lønnsutgifter på tilsammen ca. 8.365.000 kr. i 1985, og dette tallet tilsier et årsverksanslag på ca. 70 årsverk. Forutsetningene for denne beregningen er en gjennomsnittlig timelønn på 60 kr., dvs. antall utførte timeverk i 1986 =ca. 139.000 timeverk. Ett årsverk = 1920 timeverk. 2.3. Sysselsettingen i oppdrettsnæringen. 2.3.1. Fiskeoppdrett. Værøy har idag to matfiskanlegg for laks; Værøy Laksefarm og Værøy Havbruk. Værøy Laksefarm har til nå drevet med et konsesjonsvolum på 5.000 kbm, men har nylig fått tillatelse til å utvide til 8.000 kbm. Værøy Havbruk fikk høsten 1986 konsesjon for oppdrett av ørret og regnbueørret. Konsesjonsvolum 8.000 kbm. laks, Begge anleggene er lokalisert til Sørlandsbukta. Arsmelding 1986 side 8

2.3.2. Skjelloppdrett. Det er etablert et østersanlegg i Sørlandsbukta på Værøy. Sysselsettingen i meldingsåret ved de to matfiskanleggene samt skjellanlegget kan anslås til ca. 6 årsverk. 2.4. Virksomhet avledet av fiskerinæringen. Værøy er i sin helhet totalt avhengig av fiskerinæringen. Dette til tross er det forholdsvis lite virksomhet på Værøy som kommer inn under kategorien avledet virksomhet. års Værøy har ett slipanlegg, Værøy Slip & Mek. Verksted, ca. 4 verk. I tillegg et agnforsyningsanlegg og 2 regnskapsbyråer. Arsmelding 1986 side 9

3. FISKEFLATEN. 3.1. Merkeregisteret. Tab. 3.1. Merkeregisterstatistikk for 1986. Status Avgang Tilgang Status Endring Lengde i m. 1.1.86 1986 1986 31.12.86 1986 ------------------------------------------------------------ 0.0-4.9 1 o o l o 5.0-9.9 39 4 4 39 o 10.0-14.9 21 2 2 21 o 15.0-19.9 4 o o 4 o 20.0-24.9 6 o o 6 o 25.0, over o o o o o TOTALT 71 6 6 71 o ------------------------------------------------------------ Som en ser, har avgang vært lik tilgang m.h.t. antall fiskefartøyer i Værøy i 1986. De slettede fartøyer i størrelsesgruppen 10.0-14.9 m er begge kondemnerte. Disse var 40 og 60 år gamle. I størrelsen 5.0-9.9 mer 2 fartøyer (2 og 15 år gamle) havarert, mens 2 båter (14 og 15 år gamle) er solgt ut av kommunen. Gjennomsnittsalderen på de slettede fartøyene var 24 år. De 6 tilførte båtene hadde en gjennomsnittsalder på 17 år. Kun ett av disse var nybygg. Det er et 35 fots aluminiumsfartøy, bygd ved Solnes Slip & Båtbyggeri på Møre. De andre fem fartøyene som ble innmeldt i 1986, var fra 8 til 40 år gamle, med en gjennomsnittsalder på 21 år. Størrelsen på disse fartøyene varierte fra 16.5 til 38.0 fot, gjennomsnittet lå på 28.3 fot (8.6 m). Arsmelding 1986 side 10

Tab. 3.2. Fiskeflåten- alderssammensetning. Bygge år o.o- 5.om 5.0-9.9m 10.0-14.9m 15.0-19.9m 20.0-24. 9m Tat. Endring fra 1985 Før 1930 1 1 2-1 1930-39 3 3 o 1940-49 6 2 8 o 1950-59 11 1 1 1 14 + 1 1960-69 1 13 2 2 1 19 o 1970-74 5 2 1 1 9-3 1975-79 5 3 8 + 3 1980-85 4 3 7-1 1986 1 1 + 1 TOTALT 1 39 21 4 6 71 o ----------------------------------------------------------------- Gj.snittsalder, år 18 21 25 21 35 23 år Gjennomsnittsalderen på fiskeflåten i Værøy er nå 23 år. Det er verdt å merke seg at vi finner den desidert høyeste gjennomsnittsalderen, 35 år, blant de største fartøyene. Egentlig er bare 5 av disse hjemmehørende i kommunen, og disse fartøyenes gjennomsnittsalder er over 38 år. Det må arbeides aktivt for å gjøre noe med denne utviklingen, og det ser nå ut til at vårt eldste fartøy, som er 67 fot, vil bli kondemnert og erstattet med et nybygg i 1987. 3.2. Konsesjoner i fiske. Kvalfangst.... Drivgarnsfiske etter laks... (Reketrålkonsesjon.... 2 båter 1 båt 1 båt) (Reketrålkonsesjonen er satt i parentes. Dette fordi fartøyet med denne konsesjonen er flyttet ut av kommunen for flere år siden, men av spesielle årsaker likevel oppført i merkeregisteret her.) Størsteparten av flåten driver konsesjonsfritt fiske. Line er dominerende driftsform. Værøy er da også et av de største linevær i Nordland. Endel båter drifter også med juksa. Øvrige driftsformer: Garn. Not. Snurrevad. Arsmelding 1986 side 11

4. FOREDLINGSLEDDET. 4.1. Fiskebedriftene. Pr. 31.12.86 hadde Værøy 12 mottaksanlegg for fisk. 6 av disse hadde råstoffkjøp i 8 måneder eller mer i 1986. Fire av bedriftene har eksportrett på saltfisk og tørrfisk, to bedrifter har eksportrett på ferskfisk. mens 4.2. Råstoff, produksjon, kvantumsutvikling. Vi skal i dette kapitlet se på utviklingen av ilandført kvantum fisk i kommunen i årene 1982-1986, samt Værøyflåtens leveringer utenfor fylket i perioden 1982-1985. Tab. 4.1. Ilandført kvantum bunnfisk i Værøy i årene 1982 1986. Tonn rund vekt. t.o.m. F i s k e s l a g Ar! Torsk Sei Hyse Steinbit Brosme Lange Uer Annet TOTALT ------1--------------------------------------------------------------- ------.--------------------------------------------------------------- 1982! 5.238 441 366 4 404 89 42 32 6.616 ------!--------------------------------------------------------------- 1983! 3.681 89 214 5 261 56 30 20 4.356 ------!--------------------------------------------------------------- 1984! 4.134 211 368 11 558 117 53 43 5.495 ------!--------------------------------------------------------------- 1985! 4.059 290 140 2 319 89 58 30 4.987 ------!--------------------------------------------------------------- * 1986! 2.186 230 286 6 487 144 47 218 3.604 ------!--------------------------------------------------------------- For årene 1982 t.o.m. 1985 er tallene basert på oppgaver gitt av fiskeridirektoratet i Bergen, og det er her hele tiden ført opp tonn rund vekt. * For 1986 foreligger ennå ikke slik statistikk fra FIDIR, og tallmateriale er derfor innhentet fra Norges Råfisklag, Tromsø. Tallene fra Råfisklaget er oppgitt i tonn sløyd fisk u/hode, men er omregnet til tonn rund vekt ved å legge til 20 %. Tallene i tabellen kan derfor være noe usikre, men jeg finner likevel grunn til å ta disse med, da de nok gir et forholdsvis riktig bilde av situasjonen. Lofotfisket i 1986 slo totalt feil, noe tallene helt klart viser. Totalkvantumet for 1986 er også meget lavt, slik at året 1986 nok ikke vil bli husket med særlig glede i fiskerimiljøet i Værøy. Arsmelding 1986 side 12

Tab. 4.2. Ilandbrakt kvantum på Værøy fordelt på fiskeredskaper for årene 1982 t.o.m. 1985. Tonn rund vekt. -----!.---- Fiskeredskaper Garn Line Juksa Not Trål Sn.vad Annet TOTALT --------1--------------------------------------------------------- --------.--------------------------------------------------------- 1982 1.430 3.721 234 155 l 157 918 6.616 --------!--------------------------------------------------------- 1983 1.104 2.683 91 14 175 289 4.357 --------!--------------------------------------------------------- 1984 1.530 2.225 176 5 152 1.415 5.496 --------!--------------------------------------------------------- 1985 2.495 1.724 318 l 55 392 4.985 --------!--------------------------------------------------------- 1986 --------!--------------------------------------------------------- Her foreligger ennå ikke tallmateriale for 1986, men tabellen fra årsmeldinga for 1985 tas likevel med her. For kommentarer til tabellen, se årsmelding 1985. Tab. 4.3. Anvendelse av ilandbrakt fisk på Værøy for årene 1982 t.o.m. 1986. Tonn rund vekt. Ar Fersk Frysing Salting Henging TOTALT 1982 390 138 1.800 4.289 6.616 1983 375 83 1.784 2.114 4.357 1984 470 173 1.919 2.918 5.496 1985 285 92 2.109 2.497 4.983 1986 424 134 1.618 1.428 3.604 Tallmateriale for 1986 foreligger ennå ikke fra FIDIR, slik at en her har måttet bruke tall fra Råfisklaget, som er oppgitt i tonn sløyd fisk u/hode. Tallene i tabellen er omregnet ved å legge til 20 %. Tallene kan derfor være noe usikre, og ikke helt sammenlignbare med tall fra foregående år. Arsmelding 1986 side 13

Tab. 4.4. Verdi av ilandbrakt kvantum fisk på Værøy fordelt på fiskeslag for årene 1982 tom. 1986. Angitt i 1.000 kr. Ar Torsk c. IJel Hyse St.bit Brosme Lange Uer Annet TOTALT ===================================================================== 1982 21.803 1.036 1.024 10 1.484 390 99 619 26.467 1983 14.701 201 675 10 847 1984 18. 120 457 1.189 25 1.440 1985 21.740 736 489 5 1.092 1986 17.807 711 1.664 22 2.992 245 73 184 16.936 419 121 901 22.671 389 165 202 24.818 1.196 187 1.069 25.648 Som vi ser, er verdien av totalkvantumet litt høyere enn for fjoråret, mens verdien av lofotfisket (torsk) er 4 mill. kr. lavere enn i 1985. Tallene fra årene 1982-85 er innhentet fra FIDIR, mens tall fra 1986 er innhentet fra Norges Råfisklag. Tab. 4.5. Ilandbrakt kvantum pelagisk fisk i Værøy (tonn rund vekt) og verdien av dette (1.000 kr.). 1985 Kvantum Verdi Feitsild 152 323 Redskap: Not Anvendelse: Frysing Salt/krydr. 159 tonn 118 tonn 41 tonn Tall fra 1986 foreligger ikke ennå. Tall for 1985 presenteres. Arsmelding 1986 side 14

Tab. 4.6. Værøyflåtens fangstleveringer i Nordland inkl. Værøy årene 1982 t.o.m. 1985. For 1985 mangler tall fra november og desember. Kvantum oppgitt i tonnj verdi i 1.000 kr. i Ar Antall fartøy Torskearta fisk (*) Pelagisk Skallfisk dyr Annet TOTALT Verdi i 1000 kr 1982 78 4.355 27 3 39 4.423 16.681 1983 71 4.251 27 5 89 4.372 15.823 1984 67 4.327 82 91 4.501 17.636 1985 71 2.984 152 56 3.192 14.781 1986 (*) Torskearta fisk = torsk, sei, hyse, lange, brosme, flatfisk. Tall for 1986 foreligger ennå ikke fra FIDIR. Tab. 4.7. Værøyflåtens fangstleveringer utenfor Nordland i 1982 t.o.m.1985. Tallene for 1986 mangler. For 1985 mangler tall fra november og desember. Kvantum oppgitt i tonn, verdi i 1.000 kr. årene Ar Antall Torskearta Pelagisk fartøy fisk fisk Skalldyr Annet TOTALT Verdi i 1000 kr 1982 1983 1984 1985 1986 9 646 16 387 38 14 116 73 18 565 210 18 873 2.865 64 30 520 1.868 98 29 317 1.579 144 126 835 3.245 (*) Torskearta fisk = torsk, sei, hyse, lange, brosme, flatfisk. Værøyflåten leverte i 1985 fisk til en verdi av 3.2 mill. kr. utenfor Nordland. Dette representerer 22 % av verdien av fisk levert i Nordland av Værøyflåten. Tall for 1986 foreligger ennå ikke fra FIDIR. Arsmelding 1986 side 15

4.3. Værøy lineegnesentral. "Værøy lineegnesentral" er en sammenslutning av alle linefartøyer i Værøy. Det ytes over støtteavtalen et tilskudd, som for 1986 var på kr. 5,- pr. 100 vatna krok. Dette tilskuddet utbetales til båtlaget via høvedsmann. Fiskerirettlederen er regnskapsfører for sentralen. Det er oppnevnt en kontrollnemnd som skal kontrollere de innsendte egnelister hver måned. Nedenstående tabell viser hvordan driften ved Værøy lineegnesentral var i årene 1985 og 1986. Tab. 4.8. Værøy lineegnesentral. Drift i årene 1985 og 1986. Ar Antall tilsl. båter Antall egnede kroker Utbet. egnetilsk. Fangstkvantum Fangstkvantum pr. 100 angler 1985 38 5.487.358 274.367,90 kr 995.355 kg 18.1 kg 1986 36 5.395.913 269.795,50 kr 844.646 kg 15.7 kg Endr. - 5% - 2 % - 2 % - 15 % - 13 % Som en ser av ovenstående tabell, har aktiviteten ved lineegnesentralen i Værøy gått ned fra 1985 til 1986. Også fra de foregående år og fram til 1985 har trenden vært nedadgående. For første halvår av 1987 er egnetilskuddet i sin helhet tatt bort. Det er ikke forespeilet noen økning i støttebeløpet pr. krok etter den tid. Agnprisen har steget drastisk den senere tid. Andre driftsutgifter har også steget. Det blir dermed svært lite igjen av den såkalte stimuleringen til økt linedrift. Dette er beklagelig, sett i det lys at linedrift ansees som et meget ressursvennlig fiske, i og med at det er passive fiskeredskaper det dreier seg om. Arsmelding 1986 side 16

5. FISKEOPPDRETT/AKVAKULTUR. Værøy hadde ved utgangen av 1986 to matfiskanlegg for produksjon av laks, det ene på 5.000 kbm og det andre på 8.000 kbm. Begge anleggene er lokalisert til Sørlandsbukta. Tab. 5. 1. Produksjon, tonn rund vekt/kr. Ar Ørret Laks Verdi 1984 3-4 tonn 1985 ca. 55 tonn ca. 2.4 mill. kr. 1986 ca. 90 tonn ca. 3.0 mill. kr. Værøy har også ett skjellanlegg. Dette er et midlertidig konsesjon for å drive med blåskjell/østers. Dette anlegget er også lokalisert bukta. Østersene har hittil hatt en meget god vekst. anlegg med dyrking av til Sørlands- Arsmelding 1986 side 17

6. LANE- OG FINANSIERINGSKILDER. 6.1. Statens Fiskarbank. 6.1.1. Lån. Tab. 6.1. Omsøkte og innvilgede lån i Statens Fiskarbank 1986. Ant. Søknads type Oms økt I N N V I L G E T Innvilg. l.12rioritet 2.]2rioritet grad 3 Nytt fartøy 6.218.785 1.100.000 17.7% l Brukt fartøy 860.000 o 0.0 % l Rep. skrog/motor 150.000 o 0.0% 2 Fiskeredskaper 632.000 250.000 39.6% 3 Likviditetslån 302.445 65.000 21.5% 10 TOTALT 8.163.230 1.350.000 65.000 17.3% ------------------------------------------------------------------- Vi fikk i meldingsåret finansiert ett nybygg gjennom Statens Fiskarbank. Det er en 41 fots Sandy plastsjark, som skal utstyres med autoline. Dette fartøyet ble også innvilget rentestøtte tilsvarende 80 % av en netto kontraktssum på kr. 1.500.000. I tillegg ble det gitt investeringstilskudd. Innvilgelsesgraden på dette fartøyet er brukbar. Det er viktig at de som går igang med fartøyprosjekter får god finansiering, slik at grunnlaget for en god økonomi er til stede. For Værøy er dette særlig viktig, fordi det i de senere 10-12 år har vært svært liten investeringslyst, spesielt blant større fartøygrupper. I en slik situasjon vil nyinvesteringer kunne ha en viss "smitteeffekt". Andre blir motivert til å gå igang med nye fartøyprosjekter dersom de ser at ett prosjekt går bra, og omvendt. Det er derfor særs viktig å gi solid finansiering til de som vil satse i distrikter som har blitt liggende etter i utviklingen. 6.1.2. Tilskudd. 6.1.2.1. Investeringstilskudd. Det ble i 1986 iverksatt en ny fiskebåtfinansieringsordning, der det bl.a. ble åpnet for muligheten til å yte investeringstilskudd til bygging av nye fiskefartøyer. Som det fremgår av tab. 6.2. ble det fra Værøy søkt om finansiering av 3 nye fiskefartøy i 1986. Tilsammen søkte disse 3 om kr. 1.718.000 i inv.tilskudd i 1986. Av disse ble kun ett prosjekt gitt finansiering i meldingsåret, og dette fikk kr. 200.000 i investeringstilskudd. Årsmelding 1986 side 18

Tab. 6.2. Omsøkt og innvilget investeringstilkudd i Værøy i 1986. O M S Ø K T I N N V I L G E T Antall Sum Antall Sum Innvilgelsesgrad 3 1.718.000 1 200.000 12 % ---------------------------------------------------------- 6.1.2.2. Kondemneringsordningen. I 1986 ble 3 av ialt 4 søknader om kondemneringstilskudd innvilget. 2 fartøyer, begge ca. 40 fot, og 40 og 60 år gamle, ble senket sommeren -86, mens det tredje, en 67 fots båt fra 1916, ennå ikke er senket. Tilsammen 648.000 kr. ble i 1986 bevilget til fartøykondemnering i Værøy i 1986. 6.1.2.3. Tilskott til mekanisering av linedriften (autolinetilskott). Denne ordningen ble opprettet i 1985. I løpet av 1986 innkom ialt 2 søknader om autolinetilskott, hver på kr. 200.000. Begge fikk avslag. 6.1.2.4. Tilskott til arbeidsmiljøinvesteringer. Denne ordningen ble også utlyst for første gang i 1985. Maksimum stønadsbeløp var også i 1986 kr. 75.000 pr. fartøy/søknad. Tab. 6.3. Omsøkte og innvilgede søknader om i 1985 og 1986. arbeidsmiljøtilskudd O M S Ø K T I N N V I L G E T Antall Sum Antall Sum Innvilg.grad 1985 7 386.561 4 285.000 73.7% 1986 11 629.625 9 433.500 68.9% ============================================================= Søknadsmassen til denne ordningen ble meget stor i 1986, og forholdsvis mange av søknadene ble innvilget. Dermed fikk mange utført verdifullt arbeidsmiljøforbedrende arbeid på sine båter for en rimelig penge. Det meste av arbeidet ble utført ved Værøy Slip & Mek. Verksted, så det ble ringvirkninger til slipen også av denne ordningen. Arsmelding 1986 side 19

6.2. Andre finansieringskilder. 6.2.1. Værøy kommunale næringsfond. Værøy kommune opprettet i 1986 et næringsfond, hvori det gamle fiskerifondet inngikk. Det ble avsatt kr. 500.000,- til fondet, som skal kunne yte økonomisk bistand til fiskeri-, jordbruks-, industri- og servicenæringen som ved etablering kan skape eller trygge arbeidsplasser samt dekke offentlige allmenne behov. Økonomisk bistand kan ytes i form av lån, etableringstilskudd, garanti for lån, kommunal aksje-/andelstegning til større fartøyprosjekter innenfor fiskerinæringen, planleggingstilskudd (industri). Rentesats, lån: 10% p.a., 5 års avdragsfrihet, deretter 5 års nedbetalingstid. Etableringstilskudd: Opptil kr. 25.000,- Plantilskott. Det ble i 1986 innvilget plantilskott til 2 prosjekter (tilsammen kr. 16.000,-) til prosjekter innen fiskerinæringen. Det ene gjelder lokalitetsundersøkelser til oppdrettsanlegg, mens det andre er forprosjektering av tran- og forfabrikk. Etableringstilskott. Det ble i løpet av 1986 bevilget tilsammen 60.000 i etableringstilskott fra næringsfondet, hvorav kr. 50.000 gikk til fiskerinæringen (2 båtprosjekter a kr. 25.000). Lån. Det ble innvilget ett lån av næringsfondet i 1986, og dette gikk til fiskerinæringen. Det var et 41 fots nybygg som fikk et lån på kr. 90.000, etter å ha søkt om kr. 120.000. 602.2. Private forretningsbanker. Sparebanken Nordland er den eneste private forretningsbank med egen avdeling på Værøy. Fiskerikontoret sitter ikke inne med noen tallmessig oversikt over låneomfanget fra Sparebanken Nordland, avd. Værøy. Det er likevel grunn til å anta at det beløp det her er snakk om er forholdsvis betydelig. Arsmelding 1986 side 20

7. GARANTIKASSEN FOR FISKERE. 7. l. Garantiott. Tab. 7. l. Utbetalt garantilott til Værøy for driftsårene 1982 t.o.m. 1986. Gjelder bare fartøyer registrert i Værøy. G A R A N T I L O T T A N T A L L AR_ PERIODE BELØP FARTØY MANN 1982 l 19.100 2 3 2 176.400 lo 31 3 295.400 17 39 SUM 490.900 29 73 1983 l 152.900 11 23 2 949.000 26 69 3 709.800 30 74 SUM 1.811.700 67 166 1984 l 127.200 11 21 2 632.300 31 78 3 745.100 36 92 SUM 1.504.600 78 191 1985 l 196.400 13 28 2 701.000 33 75 3 541.900 31 64 SUM 1.439.300 77 167 1986 l 1.352.000 36 86 2 1.368.500 40 86 3 606.400 31 62 SUM 3.326.900 107 234 Kommentar til tallene. Satsene for garantilott og lengden på egengarantiperioden har blitt endret flere ganger i løpet av disse årene. Det har også vært 2 perioder med utbetaling av et såkalt båteiertilskudd. På statistikken for garantilott er alle fartøyer hjemmehørende i kommunen registrert. Det vil derfor være endel utbetalinger også til personer som ikke bor i Værøy med i denne statistikken. I perioden 1982 t.o.m. 1986 har ukebeløpet i garantilottordningen variert fra 1.100 til 1.700 kr. Egengarantiperioden har variert fra O til 5 uker pr. periode. En må derfor ikke ta disse tallene for noe annet enn det de er, nemlig en oversikt over de beløp som er utbetalt i de aktuelle tidsrom. Periode l= 2.1-30.4, per. 2 = 1.5-31.8, per. 3 = 1.9-23.12. Arsmelding 1986 side 21

7.2. A-trygd og feriepenger. Tab. 7.2. Utbetalt arbeidsledighetstrygd og feriepenger til fiskere i Værøy for driftsårene 1982 t.o.m. 1986. Gjelder bare fartøyer registrert i Værøy. _AR PERIODE 1982 1 2 3 SUM A - T R BELØP 4.867 52.752 17.347 74.966 Y G D AN T KRAV 6 26 13 45 A L L DAGER 31 336 112 479 F E R I E P E N G E R PERSONER STATSANDEL 106 323.919 1983 l 2 3 SUM 25.905 52.752 40.035 118.692 6 165 23 336 18 255 47 756 116 329.022 1964 1 2 3 SUM 20.410 39.564 64.284 124.256 7 130 16 252 23 417 46 799 115 371.531 1985 1 2 3 SUM 47.802 69.378 179.862 297.042 18 25 257 399 57 100 967 1.623 124 416.426 1966 l 2 3 SUM 52.638 123.690 95.046 271.374 21 45 283 665 43 109 511 1.459 134 429.473 Kommentar til tallene. Tabellen omfatter bare personer som er skattelagt i Værøy kommune. Tabellen over utbetalte feriepenger omfatter bare de som var berettiget til statsandel. Arsakene til utbetalinger av A-trygd er havari, nedgang i bemanning, salg, sykdom, reguleringer, verkstedsopphold og streik. A-trygd-utbetalingene for 1982 omfatter 27 forskjellige personer, 1983: 23 personer, 1984: 21 personer, 1985: 40 personer og for 1986: 42 forskjellige personer. Arsmelding 1986 side 22

8. TILTAKSPLANER. Som nevnt i årsmeldingen for 1985 ble det i løpet av 1986 lagt fram div. planer vedr. fiskerinæringen i kommunen; Strukturanalyse/tiltaksplan for Værøy, utarbeidet av Fiskeriselskap A.S. Framlagt februar 1986. Lofoten Rapport ang. dannelse av havfiskeselskap utarbeidet av Barlindhaug A.S. Framlagt mars 1986. Andre tiltaksplaner er også nevnt i årsmeldingen for 1985, og skal her kort liste opp hvordan noen av disse sakene står. vi Fiskerihavn/småbåthavn. Dette er en del av Tyvnesleira industriområde. Deler av havna ble mudret opp høsten 1986. Massene er lagt opp på et planlagt industriområde innenfor fiskerihavna. For dette området er en rekke ulike aktiviteter foreslått etablert. Blant disse kan nevnes: - landbasert oppdrettsanlegg for sjørøye/laks. - trandamperi - service-anlegg for fiskeflåten. Arbeidet med industriområdet er kommet igang. Småbåthavna er bare delvis utgravd. Her er det nok noe grunnere enn tidligere antatt, slik at det antakelig må sprenges. Industrikaia er ventet å stå ferdig i august 1987. Klippfiskproduksjon. Lofoten Fiskeriselskap A.S. la i desember 1986 fram en rapport ang. mulighetene for klippfiskproduksjon på Værøy. Rapporten konkluderer med at mulighetene for klippfiskproduksjon på Værøy er gode. Tilganen på saltfisk er tilfredsstillende, og en stor del av den torsken som landes på Værøy er av en slik størrelse og kvalitet at det lar seg gjøre å produsere klippfisk til de best betaltende og mest stabile markedene. Et anlegg er beregnet til å kunne gå i økonomisk balanse ved produksjon av 300 tonn klippfisk-torsk og leietørking av 70 tonn. Tilgang på nødvendig produksjonsteknisk kompetanse samt kunnskap om markedsforholdene nevnes som avgjørende betingelser for å få til denne produksjonen. Som løsning på dette anbefales samarbeid med bedrifter som allerede er etablerte i bransjen. Tran- og forfabrikk. Værøy tran- og forfabrikk ble stiftet 28. aug. 1986. Det arbeides nå med prosjektering av et anlegg for produksjon av tran, og muligens også ensilasje. Mer om dette i årsmelding for 1987. Arsmelding 1986 side 23

Trålerkonsesjon. Det har vært arbeidet endel med å få torsketrålkonsesjon til Værøy, og dette arbeidet har gitt resultater. I desember 1986 innkom 3 søknader til småtrålkonsesjon på eksisterende fartøyer. Alle disse fikk avslag. Imidlertid var det tildelingsrunde for småtrålkonsesjon til nybygg med søknadsfrist l. februar 1987. Denne tildelingsrunden ser ut til å gi resultater for Værøy. Mer om dette i årsmeldingen for 1987. Utbygging av autolinemiljø i Værøy. Dette er også en sak det har vært arbeidet en god del med her, og det ser ut til at også dette arbeidet skal gi resultater. I flere år har værøyværingene vært vitne til at møringene har ligget utenfor Værøy med sine autolinefartøyer og hentet opp store kvanta fisk, mange har også levert her på øya, mens Værøyfiskerne selv har drevet med tradisjonell linedrift. Men i løpet av 1987 vil Værøy få sine to første autolinefartøy, henholdvis 41 og 57 fot. Man kan si at dette er små båtstørrelser i forhold til hva som ellers er vanlig. Men jeg tror det viktigste er at noen i det hele tatt kommer i gang med slik drift her i kommunen. Dette vil nemlig forhåpentligvis kunne gi en bra smitteeffekt, slik at flere vil tørre å satse på lignende fartøyer. Arsmelding 1986 side 24