Kirken som organisasjon, styringssystem og arbeidsplass Kurs for nye ansatte innen kirkelig undervisning IKO 29. oktober 2018 Øystein Dahle og Stina Hansteen Solhøy, KA
Arbeidsmiljøundersøkelsen (2012) Noen hovedresultater blant tilsatte i Den norske kirke: Uvanlig høyt jobbengasjement Uvanlig høy skår på frihet, fleksibilitet og kreative muligheter. Ekstra høyt for undervisningsstillinger Høy skår på trosfellesskap, det å være en del av noe «større» Organisasjonskultur som preges av støtte og anerkjennelse Arbeidet står i forhold til utdanning og erfaring Stor grad av jobbsikkerhet 2
Utfordringer Lederutydelighet («medium» belastende) Arbeidskravene («medium» belastende) Konflikter: noe høy score (spørsmå som var vanskelig å tolke) Dokumentert sammenheng med utbrenthet: Høyt arbeidspress Utfordringer med struktur og organisering Ferske arbeidstakere Konflikter på arbeidsplassen Dårlig arbeidsmiljø 3
Tidsbruk, motivasjons- og slitasjefaktorer blant undervisningsansatte (KIFO) Tidsbruk: Gjennomføring av undervisning: Lite tid(!) Forberedelse til undervisning: Medium Administrasjon, planarbeid: Svært mye tid Motivasjonsfaktorer Samvær med barn og unge: 94% Godt arbeidsmiljø Kompetente kolleger, god oppslutning, felles visjoner 4
Slitasjefaktorer Forholdet til egne forventninger og visjoner Å måtte nedprioritere viktige oppgaver Faglig ensomhet Rammevilkår (høyest i små stillinger) Lite tilbakemeldinger (særlig kvinner) 5
Oppsummering Spennende jobb med mange muligheter Høy motivasjon og ambisjoner Ikke sykere enn andre, ikke mer konflikt Ansatte strever med; Struktur, ledelse, stress/arbeidspress Mange står i fare for å bli utbrent Alt for stor turnover i undervisningsstillinger 6
Hvilken sammenheng står du i? Lover og regler Kolleger Frivillige Menighetsråd Kirkeverge Biskop/bispedømmeråd Trosopplæringsplan Kirkelig fellesråd DU Prost Sokneprest Frivillige organisasjoner
Hvorfor forstå organisasjon og styring i Dnk? Unngå forvirring og avmakt Kunnskap for å kunne være handlende, bidra til bra beslutninger og bidra til å få ting gjort Ansvarliggjøring og respekt for andre Skjelne mellom sunn ledelse/styring og maktmisbruk Bidra til å bremse ukultur og syting Skjelne mellom systemproblemer og personproblemer Fra komplisert til kompleks Fra innfløkt til mangfoldig Fra vanskelig til utfordrende 8
Hva kjennetegner Den norske kirke? Gammel organisasjon med tunge tradisjoner En tro som er 2000 år og mange tradisjoner som er mer enn 1500 år 1000 års kristen kultur og kirketradjon Prestetjenesten rommer en tung tradisjon Konservativ organisasjon En organisasjon i endring og omstilling En tro som rommer oppbrudd og en protestantisk kirke Avvikling av statskirkeordning Prestetjenesten er i stor omstilling En organisasjon med reformer og omstilling 9
Kirkeordningen som løken Demokratiutvikling Urkirken/NT Reformasjonen Utviklet over lang tid Nye strukturer er lagt utenpå de gamle Sjelden at en ordning er lagt vekk og erstattet med noe nytt Kirkeloven 1997 10
Demokrati eller embets/ansattstyrt kirke? Demokrati Det helhetlige styringsansvaret springer ut av menighetens styringsorganer Demokrati som uttrykk for det lutherske prinsipp om det allmenne prestedømme Demokratireform og kirkevalg som en del av det offentlige valg Kirkemøtet som kirkens øverste styringsorgan Ansattstyrt? Tjenesteordninger som legger vekt på den enkelte medarbeiders ansvar for ulike felt Selvstendig prestetjeneste Biskopens myndighet og rolle Kultur for selvstendige tilsatte 11
Hellig og alminnelig «Hellig» Grunnlag i kristen tro og bekjennelse Arbeid for noe større Kall Åndelighet Del i et verdensvid fellesskap Ordinasjon/vigsling Alminnelig Styres av lover og regelverk Arbeidslivets spilleregler gjelder Alminnelige ordninger for organisering, ledelse og oppførsel på jobb Folk er folk Arbeidet er rettet mot det alminnelige kirkemedlem 12
Hva kjennetegner trosopplæringsfeltet? Sentralt vedtatt og styrt reform Stor statlig finansiering Sentrale planer og programmer Struktur og rammer Sterkt ønsket og verdsatt Regionale og sentrale støttefunksjoner Lokal frihet og stor variasjon Mange små stillinger Nybrottsarbeid og nye stillinger Kan «forstyrre» etablerte kulturer og ordninger Usikkerhet om ledelse og struktur Utfordrer båstenkning 13
Styringsorganer i soknet (det er ikke noe organ som i utg pkt er overordnet soknets organer) Soknet alle kirkens medlemmer på stedet -et eget rettssubjekt med to organer Menighetsråd Virksomhetsansvar Planer og profil Frivillige Kirkeloven 9 Kirkelig fellesråd Arbeidsgiveransvar Ledelse og organisering Økonomi Kirkeloven 14 14
Menighetsrådet Hva kan du forvente? At de vedtar gode planer for trosopplæring At de på bred basis arbeider for «det kristelige liv» i soknet At de tar med deg på råd At du opplever at de heier og støtter opp under trosopplæringen At de bidrar med ressurser og frivillige i nærmiljøet At de gir tilbakemelding (men ikke styrer deg eller behandler deg som sin tilsatte) Hva kan de forvente? At du gjør en god jobb! At du forholder deg vedtatte planer At du bidrar i planarbeid og gir konstruktive innspill til mr-saker At du arbeider på en måte som gir rom for frivillige At du ikke bidrar til konflikter 15
Fellesråd/kirkeverge Hva kan du forvente? Ryddighet og skikkelighet i tilsetting, arbeidsavtale, lønn, AML Bidrar til klarhet når det gjelder organisering og ledelse Bygger godt arbeidsmiljø Trygghet for at de stiller opp og ordner opp ved kriser, konflikt eller vanskeligheter Bidrar til veiledning, kurs og utvikling. Sikrer sammenheng mellom mål/planer og ressurser Anerkjenner din faglighet, gir konstruktive tilbakemeldinger Kontaktledd til kommunen, prost, bispedømme, KA mv Fronter kirken og bryr seg! Hva kan de forvente? At du gjør en god jobb! Selvstendig og pålitelig Åpenhet for tilbakemelding og korreksjon bygger tillit Ryddighet når det gjelder arbeidstid, rutiner, penger, utstyr, HMS. At du forholder deg lojalt til planer, rammer og felles mål Leverer bidrag til budsjett, rapporter, statistikk mv Engasjement 16
Fellesrådets overordnede ansvar - trosopplæring Vedta et samlet budsjett for tilskuddsmidlene fra bispedømmerådet, inkl en fordeling mellom personalkostnader og driftsmidler. Fellesrådet skal også vedta andel av driftsmidlene som stilles til disposisjon for menighetsrådene Rapportering Brev fra KR og KA i 2012 om trosopplæringsstillinger: «Kirkelig fellesråd har som arbeidsgiver ansvar for å avgjøre den hensiktsmessige organisering av det arbeidet som skal utføres av tilsatt personell innenfor fellesrådsområdet». 17
TO VIRKSOMHETER - EN KIRKE disse skal smeltes til en organisasjon(?) Kirkemøte Menighetsråd Fellesråd Kirkeråd/ Preses Bispedømmeråd Daglig leder/ kirkeverge Biskop Prost Kantor Sekretær Menighetsprest Kirkegårdsarb. / Kirketjener Kateket/ Menighetsped. Andre 18
Prest/prost Hva kan du forvente? At de bryr seg om trosopplæring og hvordan det involveres i gudstjenester mv At de løfter fram og anerkjenner trosopplæringens rolle At de behandler deg som en likeverdig kollega og samarbeidspartner At de skjønner hva det betyr at du har en annen arbeidsgiver og leder I samråd med MR er aktiv i menighetens arbeid, inkl trosopplæring Hva kan de forvente? At du anerkjenner deres rolle og ansvar for gudstjenester, forkynnelse mv At du er en god faglig samarbeidspartner At du bruker dem som rådgiver og samtalepartner i faglige spørsmål At du skjønner hva det betyr at de har en annen arbeidsgiver At du er en real kollega 19
Utfordringer mellom de fellesrådstilsatte og prestetjenesten To ulike arbeidsgiver på samme arbeidsplass kan skape ekstra utfordringer Ryddighet internt men opptre som en stab og en virksomhet utad Et særlig ansvar for kirkeverge og sokneprest/prost å verne de tilsatte mot krysspress og usikkerhet om ledelse Kirkeverge har samordningsansvar som hovedarbeidsgiver (arbeidsmiljøloven) Vær obs hvis prest snakker om pastoralt lederansvar, åndelig ansvar, læreansvar eller tilsyn overfor trosopplæringsfeltet. Ta det opp med leder hvis det oppleves krevende. 20
Ledelse av gudstjenester Prest «prosjektleder» Daglig leder/kv, arbeidsgiver Prosten, arbeidsgiver Kirketj. Kateket Kantor 21
Den norske kirke en kompleks organisasjon 22
Hvordan forstå kompleksiteten? 4 innganger Er kirken lokal? Har kirken fortsatt «statskirkelige trekk»? Den norske kirke som folkekirke Den norske kirke en «flerkulturell arbeidsplass»? 23
Er kirken lokal? Lokalkirken Soknet som grunnenhet og som er selvstendig Den enkelte menighet sentralt for Luthersk kirkeforståelse Stor grad av lokal frihet og handlingsrom Lokal finansiering Alle utenom prest er tilsatt lokalt Store lokale variasjoner i kultur, profil og ressurser Dnk regionalt og sentralt Kirkeordning Kirkemøte (KM) beslutter liturgier, salmebok og felles ordninger KM vedtar tjenesteordninger og kvalifikasjonskrav Biskopen fører tilsyn Biskopen forordner gudstjenester og leder prestetjenesten Bispedømmeråd styrer over penger til trosopplæring 24
Har kirken fortsatt «statskirkelige» trekk? «Statskirke» Offentlig finansiering Kirkelov vedtatt av Stortinget Omfattet av offentlighetslov og forvaltningslov Omfattet av mye annet offentlig regelverk «Offentlig-lik» tariffavtale og lønnssystem Offentlig gravferdsansvar Nært samarbeid med kommunen «Fri folkekirke» Er rettslig selvstendig og ikke lenger en del av stat eller kommune Tilsetter selv og velger selv styringsorganer og ledere Stort økonomisk og organisatorisk handlingsrom Kan fritt kritisere staten Større interessefellesskap med frivillig sektor og andre trossamfunn 25
Folkekirke Den norske kirke forstår seg som en folkekirke. Men hva menes med folkekirke? Når er kirken en folkekirke? Bred/stor oppslutning Demokratisk styrt gjennom åpne valg Landsomfattende Ingen medlemskrav ut over dåpen Mangfoldig/åpen, gir rom for ulike grupper Bærer av folkelige og nasjonale tradisjoner 26
Den norske kirke en flerkulturell arbeidsplass? «Statlig» kultur Profesjonskultur «Kommunal» kultur Frivillig org. kultur
Verdier for et godt samspill i menighet Anerkjenne hverandre, og ha respekt for ulike roller og ansvar Understøtte hverandre Informere og involvere hverandre 1+1=3 28