8 15. DESEMBER 2013 NR. 24 VAKTTARNET FORKYNNER AV JEHOVAS RIKE 3. 9. februar Bli ikke hurtig brakt ut av fatning! SIDE 3 SANGER: 65, 59 10. 16. februar Vil du bringe ofre for Riket? SIDE 18 SANGER: 40, 75 Utgave med stor skrift DEL 1
8 VAKTTARNET F ORKYNNER AV JEHOVAS RIKE STUDIEARTIKLER DECEMBER 15, 2013 Vol. 134, No. 24 Semimonthly NORWEGIAN Bli ikke hurtig brakt ut av fatning! Sa viktig det er at vi ikke lar oss bedra, slik at vi tror pa uholdbare ideer og ville spekulasjoner! I 1. og 2. Tessaloniker finner vi noen betimelige advarsler til oss. Vil du bringe ofre for Riket? Det er behov for stor selvoppofrelse i arbeidet med å fremme Rikets sak. Denne artikkelen viser hva vi kan lære av ofringene i det gamle Israel. Den trekker ogsa fram eksempler pa hvordan mange i dag bringer ofre for å støtte Riket. Denne publikasjonen er ingen salgsartikkel. Den er utgitt som et ledd i et verdensomfattende bibelsk undervisningsarbeid som blir støttet av frivillige bidrag. Den bibeloversettelsen som brukes, er Ny verdenoversettelsen av De hellige skrifter studieutgave, med mindre noe annet angis. Forkortelsen NO star for Det Norske Bibelselskaps oversettelser. The Watchtower (ISSN 0043-1087) is published semimonthly by Watchtower Bible and Tract Society of New York, Inc.; L. Weaver, Jr., President; G. F. Simonis, Secretary-Treasurer; 25 Columbia Heights, Brooklyn, NY 11201-2483. Vakttarnet (ISSN 0805-9268) utgis pa norsk av Jehovas vitner, Gaupeveien 24, 1914 Ytre Enebakk. Ansvarlig utgiver: Bent Arntzen. Druck und Verlag: Wachtturm Bibel- und Traktat-Gesellschaft der Zeugen Jehovas, e.v., Selters/Taunus. Verantwortliche Redaktion: Ramon Templeton, Selters/ Taunus. 2013 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania. Med enerett. Printed in Germany.
PUNKTER Bli ikke hurtig brakt ut av fatning! «Vi [anmoder] dere om ikke hurtig å bli brakt ut av fatning.» 2. TESS 2:1, 2. Å TENKE OVER Hvilke aktuelle advarsler inneholdt de brevene Paulus skrev til tessalonikerne? Hva kan hjelpe oss til ikke å bli bedratt? Hvorfor er det til beskyttelse for oss å være ivrige i forkynnelsen? LØGN og bedrag er altfor vanlig i denne verden. Det burde ikke overraske oss. Bibelen viser tydelig at Satan Djevelen er en mesterbedrager, og at han er denne verdens hersker. (1. Tim 2:14; 1. Joh 5:19) Etter hvert som vi nærmer oss enden for denne onde ordning, blir Satans vrede større, for han har bare «en kort tidsperiode» 1, 2. Hvorfor er det s a mye bedrag i verden i dag, og hva slags bedrag kan man komme ut for? (Se det første bildet i artikkelen i standardutgaven.) DEL 1 VAKTT ARNET 15. DESEMBER 2013 3
igjen. ( Ap 12:12) Vi kan derfor regne med at de som er p avirket av Djevelen, i stadig større grad vil bedra folk, særlig dem som fremmer den sanne tilbedelse. 2 Villedende uttalelser og direkte løgner om Jehovas tjenere og deres trosoppfatninger blir noen ganger slatt stort opp i mediene. Avisoverskrifter, tv-dokumentarer og nettsider blir brukt for å spre usannheter. Noen som lett tror pa slike løgner, blir urolige eller opprørt. 3 Vi er takknemlige for at vi har Guds Ord til å motvirke denne demoraliserende taktikken som var fiende bruker. Guds Ord er «nyttig... til å bringe ting i rette skikk». (2. Tim 3:16) Det er verdt å merke seg at noen kristne i Tessalonika i det første århundre var blitt villedet og trodde pa noe som ikke var sant. Apostelen Paulus formante dem til «ikke hurtig å bli brakt ut av fat- 3. Hva kan hjelpe oss til ikke å bli bedratt? 4 VAKTT ARNET 15. DESEMBER 2013 DEL 1
ning». (2. Tess 2:1, 2) Hva kan vi lære av Paulus kjærlige formaning, og hvordan kan vi overføre dette pa var situasjon? DEL 1 AKTUELLE ADVARSLER 4 I det første brevet Paulus skrev til menigheten i Tessalonika, advarte han om «Jehovas dag». Han ville ikke at hans brødre skulle være i mørke og uforberedt. Han oppfordret dem som «lysets sønner» til å holde seg vakne og være fornuftige. (Les 1. Tessaloniker 5:1 6.) I dag venter vi p a ødeleggelsen av Babylon den store, den falske religions verdensrike. Denne ødeleggelsen vil markere begynnelsen pa Jehovas store dag. Vi kan være glad for at vi har fatt større forstaelse av hvordan Jehova skal gjennomføre sin hensikt. Og gjennom menigheten far vi regelmessig aktuelle p aminnelser som hjelper oss til 4. Hvordan ble de kristne i Tessalonika advart om «Jehovas dag», og hvordan blir vi det? VAKTT ARNET 15. DESEMBER 2013 5 å
«holde oss v akne og være fornuftige». Ved å ta disse gjentatte advarslene alvorlig kan vi styrke var beslutning om å yte Gud hellig tjeneste med var fornuft. Rom 12:1. 5 Kort tid etter at Paulus hadde skrevet sitt første brev til de kristne i Tessalonika, sendte han dem et brev til. Der skrev han om den trengsel som vil komme n ar Herren Jesus fullbyrder Guds dom over «dem som ikke kjenner Gud, og dem som ikke adlyder det gode budskap». (2. Tess 1:6 8) Det som n a er kapittel 2 i dette brevet, viser at noen i denne menigheten var blitt sa «oppspilt» over Jehovas dag at de trodde at den allerede var sa godt som kommet. (Les 2. Tessaloniker 2:1, 2.) De kristne i det første århundre hadde bare en begrenset forstaelse av 5, 6. (a) Hva skrev Paulus om i sitt andre brev til tessalonikerne? (b) Hva skal Jesus snart gjøre, og hva bør vi spørre oss selv om? 6 VAKTT ARNET 15. DESEMBER 2013 DEL 1
hvordan Jehovas hensikt skulle gjennomføres, noe Paulus senere viste da han skrev angaende forstaelsen av profetier: «Var kunnskap er stykkevis, og vi profeterer stykkevis; men nar det som er fullstendig, kommer, skal det som er stykkevis, bli avskaffet.» (1. Kor 13:9, 10) Men de inspirerte advarslene som Paulus, Peter og andre trofaste salvede brødre pa den tiden skrev, kunne hjelpe dem til å bli i troen. 6 For å bringe ting i rette skikk forklarte Paulus under inspirasjon at et stort frafall og «lovløshetens menneske» matte komme før Jehovas dag.1 Deretter, nar den rette tid var inne, skulle Herren Jesus «gjøre til intet» alle som var blitt 1 I Apostlenes gjerninger 20:29, 30 leser vi at Paulus kom med denne advarselen til kristne menigheter: «Blant dere selv skal menn sta fram og tale forvrengte ting for å trekke disiplene bort, etter seg selv.» Historien bekrefter at dette skjedde. Med tiden ble det en inndeling i presteskap og lekfolk. Pa 200-tallet var det blitt tydelig hvem «lovløshetens menneske» var. Det var ikke ett menneske, men en gruppe kristenhetens presteskap. Se Vakt t arnet for 1. februar 1990, sidene 10 14. DEL 1 VAKTT ARNET 15. DESEMBER 2013 7
bedratt. Paulus forklarte at grunnen til at denne dommen ville bli felt over dem, var at «de ikke tok imot kjærligheten til sannheten». (2. Tess 2: 3, 8 10) Vi bør spørre oss selv: Hvor høyt elsker jeg sannheten? Studerer jeg dette bladet og de andre bibelske publikasjonene som Guds folks verdensomfattende menighet far, slik at jeg holder meg oppdatert pa de nyeste forstaelsene? VÆ R NØYE MED HVEM DU VELGER Å VÆ R E SAMMEN MED 7 De kristne ville møte flere farer enn de frafalne og deres lære. Paulus skrev til Timoteus at «kjærligheten til penger er en rot til alle slags skadelige ting». Og han tilføyde: «Ved å trakte etter denne kjærlighet er noen blitt ført vill fra troen og har gjennomboret seg selv overalt med mange smerter.» (1. Tim 6:10) «Kjødets gjer- 7, 8. (a) Hva slags farer matte de første kristne være pa vakt mot? (b) Hva er en spesielt stor fare for sanne kristne ogsa i var tid? 8 VAKTT ARNET 15. DESEMBER 2013 DEL 1
ninger» ville ogsa være en konstant fare. Gal 5:19 21. 8 Vi kan godt forsta hvorfor Paulus advarte tessalonikerne sa sterkt mot dem som han et annet sted kalte «falske apostler», og som utgjorde en alvorlig trussel. Blant tessalonikerne var det noen menn som talte «forvrengte ting for å trekke disiplene bort, etter seg selv». (2. Kor 11: 4, 13; Apg 20:30) Senere roste Jesus de kristne i Efesos for at de ikke kunne «tale onde mennesker» i menigheten. Disse efeserne satte pa prøve personer som i virkeligheten var falske apostler, ja løgnere. ( Ap 2:2) Og vi merker oss denne formaningen som Paulus kom med i sitt andre brev til tessalonikerne: «Na palegger vi dere, brødre, i Herren Jesu Kristi navn, å trekke dere tilbake fra enhver bror som vandrer uordentlig.» I den forbindelse nevnte han kristne som ikke ville arbeide. (2. Tess 3:6, 10) Hvis DEL 1 VAKTT ARNET 15. DESEMBER 2013 9
slike personer ble betraktet som uordentlige, er det klart at de som begynte å oppføre seg som frafalne, skulle betraktes som uordentlige! Nær omgang med slike personer var spesielt farlig og matte unngas og slik er det i dag ogsa. Ordsp 13:20. 9 Na som vi nærmer oss den store trengsel og enden for denne onde verden, er disse inspirerte advarslene som ble gitt i det første århundre, enda mer aktuelle. Vi ønsker avgjort ikke å «overse hensikten» med Jehovas ufortjente godhet og ga glipp av muligheten til å leve evig, enten i himmelen eller pa jorden. (2. Kor 6:1) Hvis noen som kommer pa menighetsmøtene vare, skulle prøve å fa oss med pa diskusjoner om personlige spekulasjoner eller samtaler med kritisk innhold, ma vi definitivt være pa vakt. 2. Tess 3:13 15. 9. Hvorfor ma vi være pa vakt mot spekulasjoner og kritisk snakk? 10 VAKTT ARNET 15. DESEMBER 2013 DEL 1
DEL 1 HOLD FAST VED TRADISJONENE 10 Paulus formante sine brødre i Tessalonika til å sta fast og holde seg til det de hadde lært. (Les 2. Tessaloniker 2:15.) Hva var de tradisjonene de hadde lært? Det var ikke de tradisjonene som var en del av falsk religion, og som ble fremmet som om de var like viktige som det som stod i Skriftene. Paulus siktet til de ting som han og andre hadde lært av Jesus, og ogsa til det som Gud hadde fatt Paulus til å formidle, og som for en stor del ble innlemmet i de inspirerte Skrifter. Paulus skrev til brødrene i menigheten i Korint: «N a roser jeg dere fordi dere i alle ting husker meg og holder fast ved tradisjonene slik som jeg har gitt dem videre til dere.» (1. Kor 11:2) Slike tradisjoner kom fra en p alitelig kilde og var noe de absolutt kunne ha tillit til. 10. Hva slags tradisjoner ble de kristne i Tessalonika formant til å følge? VAKTT ARNET 15. DESEMBER 2013 11
11 I brevet til hebreerne gjorde Paulus oppmerksom pa to mater en kristen kan komme til å miste troen pa og dermed slutte å sta fast. (Les Hebreerne 2:1; 3:12.) Han snakket om å «drive bort» og om å trekke seg bort. Nar en bat driver bort fra en elvebredd, kan det skje umerkelig til å begynne med. Avstanden blir gradvis større. En bat kan ogsa bli skjøvet bort fra elvebredden ved bevisst handling. Begge tilfellene illustrerer godt hva som kan skje hvis en lar seg bedra og lar sin tillit til sannheten bli svekket. 12 Det kan være at noen i Tessalonika hadde begynt å «drive bort» eller å trekke seg bort. Hvordan er det i dag? Det er mange ting som stjeler tid. Tenk pa hvor mange timer som gar med til å holde kontakten med andre gjennom sosiale nettverk, lese og besvare elektroniske 11. Hva kan skje hvis en lar seg bedra? 12. Hvilke ting kan svekke var åndelighet? 12 VAKTT ARNET 15. DESEMBER 2013 DEL 1
meldinger, dyrke hobbyer og følge med p a sport. Slike ting kan distrahere en kristen og svekke hans åndelighet. Hva kan det føre til? Det kan g a ut over hans studium av Guds Ord, møtedeltagelse og felttjeneste, og det kan være at han ikke lenger ber inderlige bønner. Hva kan vi gjøre for at ikke vi skal bli hurtig brakt ut av fatning pa denne maten? DEL 1 HVA SOM KAN BESKYTTE TROEN V AR 13 En ting vi definitivt m a gjøre, er å huske hvilken tid vi lever i, og hvor farlig det kan være å omgas noen som benekter at vi lever i «de siste dager». Peter skrev om denne tidsperioden: «Det [skal] komme spottere med spott, som vandrer i samsvar med sine egne begjær og sier: Hvor er dette hans lovte nærvær? Fra den dag v are forfedre sovnet inn i døden, fortsetter jo 13. Hvilken holdning har mange, som forutsagt i Bibelen, og hvordan kan vi beskytte troen var? VAKTT ARNET 15. DESEMBER 2013 13
alt å være nøyaktig som fra skapningens begynnelse.» (2. Pet 3:3, 4) Ved å lese Guds Ord hver dag og studere det regelmessig blir vi hjulpet til å ha klart for oss hvor vi befinner oss pa tidens strøm at vi lever i «de siste dager». Det forutsagte frafallet begynte for lang tid siden og har fortsatt fram til i dag. «Lovløshetens menneske» eksisterer fremdeles og fortsetter å motarbeide Guds tjenere. La oss derfor huske pa at Jehovas dag er nær. Sef 1:7. 14 Erfaringen har vist at en viktig mate å holde seg arv aken pa, slik at en ikke blir brakt ut av fatning, er å delta regelmessig i forkynnelsen av det gode budskap om Riket. Sa da Jesus befalte sine etterfølgere å gjøre disipler av mennesker av alle nasjonene og undervise dem, gav han dem i virkeligheten ogsa et rad for hvordan de kunne 14. Hvorfor er det til beskyttelse for oss å være travelt opptatt i tjenesten for Gud? 14 VAKTT ARNET 15. DESEMBER 2013 DEL 1
beskytte seg selv. (Matt 28:19, 20) For å følge Jesu befaling m a vi være ivrige i forkynnelsen. Kan du tenke deg at brødrene i Tessalonika var fornøyd med å forkynne og undervise pa en likegyldig og uengasjert mate, at de gjorde det bare av ren plikt? Husk at Paulus sa til dem: «Slokk ikke åndens ild. Dere ma ikke behandle profetiske uttalelser med forakt.» (1. Tess 5:19, 20) Og tenk for noen spennende profetier vi studerer og gjør andre kjent med! 15 Vi ønsker å hjelpe familien v ar til å bli dyktigere i felttjenesten. Mange brødre og søstre har erfart at det er nyttig å bruke noe av tiden under familiestudiet til å fokusere pa tjenesten. Man kan for eksempel snakke om hvordan de forskjellige i familien kan følge opp interesse de har funnet pa feltet. Hva kan de ta opp pa det 15. Hvilke nyttige ting kan vi gjøre pa familiestudiet? DEL 1 VAKTT ARNET 15. DESEMBER 2013 15
neste besøket? Hvilke emner vil mest sannsynlig stimulere interessen ytterligere? Nar er det best å ga tilbake? Noen bruker ogsa noe av tiden p a familiestudiet til å forberede seg til møtene. Kan du og familien din gjøre mer for å forberede dere, slik at dere kan delta? Ved å delta vil dere styrke troen, og dermed reduserer dere risikoen for å «bli brakt ut av fatning». (Sal 35: 18) Ja, familiestudiet vil være en beskyttelse mot spekulasjoner og tvil. 16 Nar vi reflekterer over de bibelske profetiene som Jehova i årenes løp har gitt sitt folk økt forstaelse av, skjønner vi hvilken fantastisk belønning vi har i vente. De salvede kan se fram til å være sammen med Kristus i himmelen. Dette gir dem virkelig en sterk motivasjon til 16. Hva er noe av det som motiverer de salvede til at de ikke blir «brakt ut av fatning»? 16 VAKTT ARNET 15. DESEMBER 2013 DEL 1 å å passe p a
passe pa at de ikke blir «brakt ut av fatning»! Det Paulus skrev til tessalonikerne, kan ogsa sies til de salvede i var tid: «Vi er forpliktet til alltid å takke Gud for dere, brødre, som er elsket av Jehova, fordi Gud... utvalgte dere til frelse ved å hellige dere med ånd og ved deres tro pa sannheten.» 2. Tess 2:13. 17 Hvis du ser fram til evig liv pa jorden, bør du ogsa gjøre ditt beste for «ikke hurtig å bli brakt ut av fatning». Legg deg pa hjertet den oppmuntringen Paulus gav salvede trosfeller i Tessalonika. (Les 2. Tessaloniker 3:1 5.) Vi bør alle sammen sette stor pris p a disse kjærlige ordene. Ja, brevene til tessalonikerne gir oss viktige advarsler mot spekulasjoner og uholdbare ideer. Na som enden er sa nær, er dette advarsler som de kristne er veldig takknemlige for. 17. Hva i 2. Tessaloniker 3:1 5 synes du er oppmuntrende? DEL 1 VAKTT ARNET 15. DESEMBER 2013 17
SKRIFTSTEDER Vil du bringe ofre for Riket? «Gud elsker en glad giver.» 2. KOR 9:7. Å MEDITERE OVER Hvordan kan disse skriftstedene hjelpe deg til ofrene du bringer for Riket? 1. Krønikebok 29:9 1. Korinter 16:1, 2 2. Korinter 8:12 å vurdere de FOLK bringer villig ofre for det som er viktig for dem. Foreldre ofrer tid, penger og krefter for å ta seg av barna sine. Unge idrettsutøvere som har ambisjoner om å representere landet sitt i OL, bruker mange timer hver dag pa å trene hardt, mens vennene deres kan bruke tiden pa å ha det gøy. Jesus brakte ogsa ofre for det som var viktig for ham. Han gikk ikke 1. Hva er mange villige til å ofre, og hvorfor? 18 VAKTT ARNET 15. DESEMBER 2013 DEL 1
inn for å fa et liv i luksus, og han hadde ingen barn. Det han valgte å fokusere pa, var å fremme Rikets interesser. (Matt 4:17; Luk 9: 58) Ogsa Jesu etterfølgere gav avkall pa mye for å støtte Guds rike. Det å fremme Rikets sak var det viktigste for dem, og de brakte ofre for å kunne gjøre sa mye som mulig for å støtte Riket. (Matt 4:18 22; 19:27) Sa vi kan spørre oss selv: Hva er viktig i livet mitt? 2 Noen ofre er det helt nødvendig at alle kristne bringer for å kunne bygge opp og bevare et godt forhold til Jehova. Slike ofre innbefatter det å bruke tid og krefter pa å be, lese i Bibelen, ha familiestudium, ga pa møter og delta i felttjenesten.1 (Jos 1:8; Matt 28:19, 20; 1 Se artikkelen «Frambær helhjertete ofre for Jehova» i Vakt - tarnet for 15. januar 2012, sidene 21 25. 2. (a) Hvilke ofre ma alle sanne kristne bringe? (b) Hvilke ekstra ofre er noen i stand til å bringe? DEL 1 VAKTT ARNET 15. DESEMBER 2013 19
Hebr 10:24, 25) Som følge av v are anstrengelser og Jehovas velsignelse har forkynnelsesarbeidet stadig framgang, og flere og flere strømmer til «fjellet der Jehovas hus star». (Jes 2:2) Mange bringer ofre for å støtte Rikets arbeid ved å tjene pa Betel, hjelpe til med å bygge Rikets saler og stevnehaller, organisere stevner eller utføre hjelpearbeid etter naturkatastrofer. Vi er ikke palagt å bringe disse ekstra ofrene for å fa evig liv, men dette arbeidet ma gjøres av noen for at Rikets sak skal ha framgang. 3 Det er n a større behov enn noen gang for aktiv støtte av Riket. Det er en stor glede å se at mange villig bringer ofre for Jehova. (Les Salme 54:6.) En slik gavmildhet gir oss mange gleder mens vi venter pa at Guds rike skal 3. (a) Hvordan har vi gagn av å bringe ofre for Riket? (b) Hvilke spørsmal bør vi stille oss selv? 20 VAKTT ARNET 15. DESEMBER 2013 DEL 1
komme. (5. Mos 16:15; Apg 20:35) Men vi bør alle granske oss selv nøye og spørre: Er det noen mater jeg kan bringe ekstra ofre for Riket pa? Hvordan bruker jeg tiden min og pengene, kreftene og evnene mine? Og hvilken fare ma jeg være oppmerksom pa? La oss se pa et mønster vi kan følge nar det gjelder å bringe slike frivillige ofre. Det kan hjelpe oss til å fa større glede. OFRE I DET GAMLE ISRAEL 4 I det gamle Israel matte man frambære ofre for å fa tilgivelse for sine synder og for å ha Jehovas godkjennelse. Noen av ofrene var obligatoriske, mens andre var frivillige. (3. Mos 23:37, 38) Helbrennofre kunne gis som frivillige ofre, eller gaver, til Jehova. Et helt spesielt eksempel pa frambæring av 4. Hvilket gagn hadde israelittene av å frambære ofre? DEL 1 VAKTT ARNET 15. DESEMBER 2013 21
ofre er ofringene under innvielsen av templet p a Salomos tid. 2. Krøn 7:4 6. 5 Jehova forstod at ikke alle kunne frambære like mye, og i sin kjærlighet krevde han bare det hver enkelt var i stand til å ofre. Ifølge Jehovas lov skulle blodet av et offerdyr utøses, noe som skulle være «en skygge av de kommende goder» gjennom hans Sønn, Jesus. (Hebr 10:1 4) Men hvis en person ikke hadde rad til å ofre et større dyr, som en sau eller en geit, var Jehova rimelig og godtok turtelduer i stedet. Sa ogsa de fattige kunne glede seg over å ofre noe til Jehova. (3. Mos 1:3, 10, 14; 5:7) Selv om det kunne frambæres forskjellige dyreofre, var det alltid to ting som krevdes av den som kom med et frivillig offer. 5. Hvilken ordning traff Jehova for dem som hadde darlig rad? 22 VAKTT ARNET 15. DESEMBER 2013 DEL 1
6 For det første m atte man gi det beste man hadde. Et offerdyr m atte være friskt og uten lyte for at Jehova skulle godta det, og for at man skulle oppna godkjennelse. (3. Mos 22: 18 20) For det andre matte den som frambar et frivillig offer, være ren ifølge Loven. Hvis han var uren, matte han frambære et syndoffer eller et skyldoffer for å gjenopprette sitt forhold til Jehova før han kom med et frivillig offer. (3. Mos 5:5, 6, 15) Dette var en alvorlig sak. Jehova sa at hvis en uren person spiste av et fellesskapsoffer, som kunne være et frivillig offer, skulle han avskjæres fra folket. (3. Mos 7:20, 21) Men hvis en person p a den annen side stod i et godt forhold til Jehova og hans offerdyr var lytefritt, kunne han fryde og glede seg. Les 1. Krønikebok 29:9. 6. Hva krevdes av den som frambar et frivillig offer, og hvor viktig var det å følge disse kravene? DEL 1 VAKTT ARNET 15. DESEMBER 2013 23
OFRE I V AR TID 7 Ogs a i dag er mange villige til å bringe ofre, og Jehova finner glede i det vi gjør i tjenesten for ham. Nar vi arbeider hardt til gagn for vare brødre, føler vi at det er givende. En bror som er med pa å bygge Rikets saler, og som hjelper slike som er rammet av naturkatastrofer, sier at det er vanskelig å beskrive den gode følelsen han f ar n ar han tjener p a disse m atene. Han sier: «N ar jeg ser hvor glade og takknemlige de lokale brødrene og søstrene er nar de star i sin nye Rikets sal, eller nar de far hjelp etter en naturkatastrofe, føler jeg at det er vel verdt alt strevet og arbeidet.» 8 Jehovas organisasjon i var tid har alltid sett etter muligheter til å støtte Riket. I 1904 skrev bror C.T. Russell: «Enhver bør anse seg 7, 8. (a) Hvilken glede kan det gi oss å bringe ofre for Riket? (b) Hva slags ressurser har vi til radighet? 24 VAKTT ARNET 15. DESEMBER 2013 DEL 1
selv som ansatt av Herren som husholder over sin egen tid, sin innflytelse, sine penger osv., og... enhver ma søke å anvende disse talenter, sa godt han formar, til Mesterens ære.» Nar vi bringer ofre for Jehova, høster vi mange velsignelser, men samtidig koster det oss noe. (2. Sam 24:21 24) Kan vi gjøre bedre bruk av de ressursene vi har? 9 Tid. Det krever mye tid og anstrengelser å oversette og trykke litteraturen v ar, bygge Rikets saler og stevnehaller, organisere stevner, drive nødhjelpsarbeid og utføre annet nødvendig arbeid. Vi har bare et visst antall timer i døgnet, men vi kan finne et nyttig prinsipp i noe Jesus sa da han sendte disiplene ut for å forkynne. Han gav dem denne instruksen: «Hils ikke pa noen langs veien ved å 9. Hvilket prinsipp som vi kan trekke ut av Lukas 10:2 4, bør vi følge? DEL 1 VAKTT ARNET 15. DESEMBER 2013 25
omfavne dem.» (Luk 10:2 4) Hvorfor sa Jesus dette? En bibelkommentator forklarer: «Hilsener blant orientalere bestod ikke i et lite nikk eller et h andtrykk, slik de gjør blant oss. De ble utført ved mange omfavnelser, ved at man bøyde seg for hverandre, og ogs a ved at man kastet seg ned. Alt dette tok mye tid.» Jesus mente ikke å oppfordre sine etterfølgere til å være uhøflige. Nei, han hjalp dem til å forsta at de hadde begrenset tid, og at de matte utnytte den best mulig for å ta seg av de viktigere ting. (Ef 5:16) Kan vi følge dette prinsippet, slik at vi far mer tid til å arbeide for Riket? 10 Penger. Det trengs betydelige midler for å fremme Rikets arbeid. Hvert år blir det brukt over 100 millioner dollar til å støtte reisende 10, 11. (a) Nevn noen mater som bidragene til det verdensomfattende arbeidet blir brukt pa. (b) Hvilket prinsipp i 1. Korinter 16:1, 2 kan være til hjelp for oss? 26 VAKTT ARNET 15. DESEMBER 2013 DEL 1
tilsynsmenn, spesialpionerer og misjonærer. Siden 1999 har det blitt bygd over 24 500 Rikets saler i land med begrensede ressurser. Likevel er det fortsatt behov for nesten 6400 saler til. Hver maned blir det trykt omtrent 100 millioner eksemplarer av bladene Vakttarnet og Vakn opp! Dine frivillige bidrag er med pa å støtte all denne virksomheten. 11 Apostelen Paulus kom med et prinsipp som vi kan følge n ar det gjelder bidrag. (Les 1. Korinter 16:1, 2.) Under inspirasjon oppfordret han brødrene i Korint til å legge til side midler i begynnelsen av uken, alt etter hva de hadde rad til. De skulle altsa ikke vente til slutten av uken og se hva de hadde til overs. Akkurat som i det første århundre legger brødre og søstre i var tid planer som gjør at de gavmildt kan gi bidrag etter hva de er i DEL 1 VAKTT ARNET 15. DESEMBER 2013 27
stand til. (Luk 21:1 4; Apg 4:32 35) Jehova setter virkelig pris pa en slik gavmildhet. 12 Evner og krefter. Jehova støtter oss nar vi g ar inn for å bruke v are evner og krefter i Rikets arbeid. Han lover å hjelpe oss n ar vi blir slitne. (Jes 40:29 31) Føler vi at vi ikke er dyktige nok? Tenker vi at det er andre som er bedre kvalifisert enn oss? Husk at Jehova kan forbedre v are naturlige evner, akkurat som han gjorde i tilfellet med Besalel og Oholiab. 2. Mos 31:1 6; se det første bildet i artikkelen i standardutgaven. 13 Jehova oppmuntrer oss til å gi vart beste og ikke unnlate å gjøre det vi kan. (Ordsp 3: 27) Under gjenoppbyggingen av templet bad Jehova jødene i Jerusalem om å tenke over 12, 13. Hva kan være grunnen til at noen ikke bruker mer av sine evner og krefter for Jehova, men hvordan vil Jehova hjelpe dem? 28 VAKTT ARNET 15. DESEMBER 2013 DEL 1
hva de gjorde for å støtte byggearbeidet. (Hag 1:2 5) De var blitt distrahert og hadde mistet fokus. Vi gjør klokt i å tenke over om vi prioriterer p a samme m ate som Jehova. Kan vi rette v art hjerte mot v are veier for å se om vi kan gjøre mer i Rikets arbeid n a i de siste dager? DEL 1 Å GI ETTER EVNE 14 Mange bor i omr ader der nød og fattigdom er en del av hverdagen. Organisasjonen gar inn for å «avhjelpe den mangel» brødrene i slike land lider. (2. Kor 8:14) Men ogs a brødre som har lite å rutte med, setter pris pa det privilegium det er å gi. Det gleder Jehova nar noen som har lite materielt sett, gir villig. 2. Kor 9:7. 14, 15. (a) Hvordan er mange brødre som har lite materielt sett, oppmuntrende eksempler for oss? (b) Hva bør vi ønske å gjøre? VAKTT ARNET 15. DESEMBER 2013 29
15 Noen brødre som bor i et svært fattig land i Afrika, setter av en liten del av hagen sin til å dyrke vekster som de skal selge for å gi pengene til Rikets arbeid. I det samme landet ble det planlagt å bygge en Rikets sal som det var stort behov for. De lokale brødrene og søstrene ønsket å hjelpe til. Men prosjektet skulle gjennomføres midt i s atiden. Likevel var de bestemt p a å være med, s a de jobbet p a Rikets sal-prosjektet om dagen og gikk ut p a åkrene om kvelden for å s a og plante. For en selvoppofrende innstilling! Dette minner oss om brødrene i Makedonia i det første århundre. De var i dyp fattigdom, men likevel bad de inntrengende om å fa det privilegium å gi en gave til et innsamlingsprosjekt. (2. Kor 8:1 4) Matte vi ogsa gi i forhold til den velsignelse som Jehova har gitt oss. Les 5. Mosebok 16:17. 30 VAKTT ARNET 15. DESEMBER 2013 DEL 1
16 Men det er ogsa en fare vi ma være oppmerksom pa. I likhet med israelittene i gammel tid ma vi passe pa at vare frivillige offergaver er slike som Gud kan godkjenne. Vi ma bevare likevekten, slik at vi oppfyller de viktigste forpliktelsene vi har i forbindelse med familien var og tilbedelsen av Jehova. Vi ma ikke gi av v ar tid og v are ressurser til gagn for andre i en slik grad at vi forsømmer v ar families åndelige eller fysiske behov, for da ville vi i virkeligheten gi av noe vi ikke har. (Les 2. Korinter 8:12.) I tillegg ma vi ta vare pa var egen åndelighet. (1. Kor 9:26, 27) Men hvis vi lever i samsvar med Bibelens normer, kan vi være sikker p a at de ofrene vi bringer, vil gi oss selv glede og tilfredshet, og at de vil være særlig antagelige i Jehovas øyne. 16. Hva ma vi passe pa for at Jehova skal godkjenne vare ofre? DEL 1 VAKTT ARNET 15. DESEMBER 2013 31
V ARE OFRE ER VERDIFULLE 17 Mange av v are brødre og søstre utøser seg selv som et drikkoffer ved det arbeidet de gjør for å støtte Rikets sak. (Fil 2:17) Vi setter virkelig pris p a dem som viser en slik gavmildhet. Konene og barna til de brødrene som tar ledelsen i Rikets arbeid, fortjener ogs a ros for den gavmildhet og selvoppofrelse de viser. 18 Det er mye hardt arbeid som trengs å bli gjort for Riket. Matte hver og én av oss under bønn tenke over hvordan vi kan gjøre sa mye som mulig. Du kan være sikker pa at du vil bli rikelig velsignet na og enda mer «i den kommende tingenes ordning». Mark 10:28 30. 17, 18. Hva synes vi om alle dem som bringer ofre for Riket, og hva bør hver og én av oss tenke over? Ga inn pa www.jw.org eller skann koden5 32 VAKTT ARNET 15. DESEMBER 2013 wlp13 12/15-N-1 130828