Innst. S. nr. 204 (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument nr. 12:8 (1999-2000) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om forslag fra Gunnar Skaug, Carl I. Hagen og Lars Sponheim om endringer av Grunnloven 54, 63, 68, 71, 79 og 112. (Oppløsningsrett) Til Stortinget SAMMENDRAG Ovennevnte grunnlovsforslag, som er fremmet av Gunnar Skaug, Carl I. Hagen og Lars Sponheim, gjelder oppløsningsrett. Forslaget er "vedtatt for fremsettelse". Det innholder ingen premisser, bortsett fra en bemerkning om at forslagene forutsettes vurdert nærmere når forslag til ny valglov foreligger i neste valgperiode. Valglovutvalgets NOU 2001:3 "Velgere, valgordning og valgte" ble avgitt 30. januar 2001. Et flertall på ni medlemmer tilrår ikke å introdusere oppløsningsretten i det norske politiske systemet fordi dette kan bidra til å øke konfliktnivået i norsk politikk. Et mindretall på syv medlemmer anbefaler en ordning med oppløsningsrett for de spesielt vanskelige parlamentariske situasjoner. Ot.prp. nr. 45 (2001-2002) Om lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valglov) forelå 15. mars 2002. Kommunal- og regionaldepartementet viser til at det ikke er påkrevd å ta stilling til spørsmålet om oppløsningsrett i forbindelse med fremlegging av forslag til ny valglov. Spørsmålet blir derfor ikke drøftet nærmere i proposisjonen. Alternativ 1 Det følger av Grunnloven 54 at valg skal avholdes hvert fjerde år innen utgangen av september måned. Alternativ 1 har følgende hovedelementer: Ekstraordinært valg kan besluttes enten av Kongen alene eller av Stortinget med vanlig flertall. Dette kan besluttes til enhver tid, det er altså ikke satt vilkår om at det bare kan besluttes i bestemte situasjoner. Et ekstraordinært valg fører ikke til utsettelse av det dernest følgende Det skal altså holdes ordinært valg hvert fjerde år, uansett om det i mellomtiden har vært holdt ekstraordinært valg. Den som beslutter nyvalg bestemmer samtidig når valget skal holdes, og det kan tidligst holdes 60 dager etter kunngjøringen av beslutningen. Blir det besluttet nyvalg, fungerer de tidligere valgte stortingsrepresentantene inntil det nyvalgte Stortinget trer sammen. Representantene som blir valgt ved et ekstraordinært valg, fungerer inntil den ordinære funksjonstid for det tidligere valgte storting er ute. Alternativ 1 flg. har i motsetning til alternativ 11 m.fl. ikke bestemmelse om når nyvalget senest må holdes. Alternativ 1 har også med en endring i Grunnloven 63 første ledd bokstav b. Etter gjeldende bestemmelse kan den kreve seg fritatt for nytt valg som har møtt som representant på alle storting etter forrige valg. Dette foreslås endret til at den kan kreve seg fritatt som har møtt som representant på minst to storting etter forrige valg. Videre inneholder alternativ 1 endringer i Grunnloven 79, som handler om at Kongen har utsettende veto i lovsaker. Selv om Kongen har nektet å sanksjonere en lovbeslutning, blir loven nå gyldig uten sanksjon hvis den samme lovbeslutningen uforandret blir gjort av to storting, sammensatt etter to forskjellige, på hverandre følgende valg, og beslutningene er atskilt ved minst to mellomliggende storting. I forslaget er dette forandret slik at de to lovbeslutningene må være gjort av to storting, sammensatt etter to forskjellige valg, og atskilt ved minst to og mest tre mellomliggende storting. Endelig inneholder alternativ 1 endringer i Grunnloven 112, som gjelder behandlingen av grunnlovsforslag. Første, tredje og fjerde ledd i den foreslåtte nye 112 er innholdsmessig i samsvar med den någjeldende paragrafen. Det nye er annet ledd, som gir
2 Innst. S. nr. 204 2002-2003 særregler i forhold til ekstraordinære valg. Innholdet er her det samme som i grunnlovsforslag nr. 9, forslag F, og det vises til premissene for sistnevnte forslag, jf. Innst. S. nr. 203 (2002-2003). De endringer i 63, 68, 79 og 112 som er tatt med i alternativ 1, er uforandret med også i alle de andre alternativene i forslag nr. 8. Alternativ 2 Alternativ 2 skiller seg fra alternativ 1 ved at bare Kongen kan beslutte ekstraordinært valg - ikke Stortinget - og dette kan Kongen gjøre til enhver tid. Alternativ 3 Alternativ 3 er likt med alternativ 1 derved at Kongen alene eller Stortinget til enhver tid kan beslutte ekstraordinært valg. Forskjellen er at et ekstraordinært valg fører til utsettelse av det dernest følgende Neste ordinære valg skal holdes i det fjerde kalenderåret etter det foregående valget, uansett om dette var ordinært eller ekstraordinært. I det fjerde kalenderåret skal valgtingene være tilendebragt innen utgangen av september. Dette er tilsvarende ordlyd som i den nåværende bestemmelsen, som forstås slik at valget kan holdes i en tidligere måned i valgåret enn september. Alternativ 4 Alternativ 4 skiller seg fra alternativ 3 ved at bare Kongen kan beslutte ekstraordinært valg, ikke Stortinget. Dette kan Kongen gjøre til enhver tid. Et ekstraordinært valg fører til utsettelse av det dernest følgende Neste ordinære valg skal holdes i det fjerde kalenderåret etter det foregående valget, uansett om dette var ordinært eller ekstraordinært. Alternativ 5 Etter alternativ 5 kan bare Kongen utskrive nyvalg, og Kongen kan bare gjøre dette hvis regjeringen har fått et flertall mot seg under en avstemning i Stortinget. Kongen må treffe beslutning om nyvalg innen 8 dager etter avstemningen. Nyvalget kan tidligst holdes 60 dager etter at beslutningen er kunngjort. Det dernest følgende ordinære valget skal ikke holdes senere enn ved utløpet av den ordinære valgperioden som ble avbrutt av det ekstraordinære valget, med mindre det før dette valget bestemmes ved lov at den nye valg- og funksjonsperioden skal følge den alminnelige regelen om fireårsperioder. I alternativ 5 er det ikke formulert som et vilkår at avstemningen i Stortinget - hvor regjeringen får et flertall mot seg - skal være over et mistillitsforslag eller et kabinettspørsmål. Heller ikke er det satt vilkår om at statsministeren før avstemningen må ha meddelt Stortinget at det vil bli utskrevet nyvalg hvis avstemningen får et bestemt utfall. Alternativ 5 skiller seg fra de foregående alternativene også ved at lengden på valgperioden etter et ekstraordinært valg ikke uten videre følger av Grunnloven, derved at Stortinget før nyvalget kan bestemme ved lov at den nye valgperioden skal vare i fire år. Alternativ 6 a Alternativ 6 a skiller seg fra alternativ 5 ved at det trengs samtykke av Stortinget med vanlig flertall til Kongens beslutning om å utskrive nyvalg. Dette kan Kongen altså bare beslutte når regjeringen har fått et flertall mot seg under en avstemning i Stortinget. Det er ikke satt en frist for Kongens beslutning om nyvalg, i motsetning til i alternativ 5. Alternativene 6 b, 6 c og 6 d Disse alternativene skiller seg fra alternativ 6 a bare ved at kravet til flertall i Stortinget ved vedtaket om samtykke er satt til henholdsvis to tredjedeler, tre fjerdedeler og fire femtedeler. Alternativ 7 a Etter alternativ 7 a kan Kongen til enhver tid beslutte nyvalg, med samtykke av Stortinget med vanlig flertall. Det gjelder ikke noe vilkår om at regjeringen må ha fått flertall mot seg i Stortinget. Stortinget alene kan ikke beslutte nyvalg. For øvrig gjelder de samme regler som i alternativ 5 om at det dernest følgende ordinære valget ikke skal holdes senere enn ved utløpet av den ordinære valgperioden som ble avbrutt av det ekstraordinære valget, med mindre det før dette valget bestemmes ved lov at den nye valg- og funksjonsperioden skal følge den alminnelige regelen om fireårsperioder. Alternativene 7 b, 7 c og 7 d Disse alternativene skiller seg fra alternativ 7 a bare ved at kravet til flertall i Stortinget ved vedtaket om samtykke er satt til henholdsvis to tredjedeler, tre fjerdedeler og fire femtedeler. Alternativ 8 a Også etter alternativ 8 a kan Kongen til enhver tid beslutte nyvalg, med samtykke av Stortinget med vanlig flertall. Det er ikke satt vilkår om at regjeringen må ha fått flertall mot seg i Stortinget. Stortinget alene kan ikke beslutte nyvalg. For øvrig gjelder de samme regler som i alternativ 1 om at et ekstraordinært valg ikke fører til utsettelse av det dernest følgende Det skal altså holdes ordinært valg hvert fjerde år, uansett om det i mellomtiden har vært holdt ekstraordinært valg. Alternativene 8 b, 8 c og 8 d Disse alternativene skiller seg fra alternativ 8 a bare ved at kravet til flertall i Stortinget ved vedtaket om samtykke er satt til henholdsvis to tredjedeler, tre fjerdedeler og fire femtedeler. Alternativ 9 Dette alternativet går ut på at Stortinget til enhver tid - med vanlig flertall - kan beslutte at det skal holdes ekstraordinært valg. Kongen kan ikke beslutte dette. For øvrig gjelder de samme regler som i alternativ 1 om at et ekstraordinært valg ikke fører til utsettelse av det dernest følgende Det skal altså holdes
Innst. S. nr. 204 2002-2003 3 ordinært valg hvert fjerde år, uansett om det i mellomtiden har vært holdt ekstraordinært valg. Alternativ 10 Også alternativ 10 går ut på at Stortinget med vanlig flertall kan beslutte at det skal holdes ekstraordinært valg. Kongen kan ikke beslutte dette. For øvrig gjelder de samme regler som i alternativ 3 om at et ekstraordinært valg fører til utsettelse av det dernest følgende Neste ordinære valg skal holdes i det fjerde kalenderåret etter det foregående valget, uansett om dette var ordinært eller ekstraordinært. Alternativ 11 Etter alternativ 11 kan Kongen beslutte nyvalg, men bare dersom det anses nødvendig for å kunne velge en regjering som har støtte fra et flertall i Stortinget. Nyvalget "bør" holdes innen tre måneder etter at beslutningen er tatt. Vanlig forståelse av ordet "bør" i Grunnloven er at det betyr "skal". Forutsetningen antas å være at ordet skal forstås på samme måte i disse forslagene. For øvrig gjelder de samme regler som i alternativ 1 om at et ekstraordinært valg ikke fører til utsettelse av det dernest følgende Alternativ 12 Alternativ 12 skiller seg fra alternativ 11 bare ved at Kongen kan bestemme fritt hvilken dag nyvalget skal holdes. Alternativ 13 Dette alternativet kombinerer alternativ 5 og alternativ 11. Kongen kan beslutte nyvalg i to situasjoner: nyvalg innen 8 dager etter avstemningen. Alternativ 14 Alternativ 14 skiller seg fra alternativ 13 bare ved at Kongen i tilfellene under b) kan bestemme fritt hvilken Alternativ 15 Alternativ 15 kombinerer alternativ 6 a og alternativ nyvalg, med samtykke av Stortinget med vanlig flertall. Alternativ 16 Alternativ 16 skiller seg fra alternativ 15 bare ved at Alternativ 17 Alternativ 17 kombinerer alternativ 6 b og alternativ nyvalg, med samtykke av Stortinget med to tredjedels flertall. Alternativ 18 Alternativ 18 skiller seg fra alternativ 17 bare ved at Alternativ 19 Alternativ 19 kombinerer alternativ 6 c og alternativ nyvalg, med samtykke av Stortinget med tre fjerdedels flertall.
4 Innst. S. nr. 204 2002-2003 Alternativ 20 Alternativ 20 skiller seg fra alternativ 19 bare ved at Alternativ 21 Alternativ 21 kombinerer alternativ 6 d og alternativ nyvalg, med samtykke av Stortinget med fire femtedels flertall. Alternativ 22 Alternativ 22 skiller seg fra alternativ 21 bare ved at Alternativ 23 Alternativ 23 kombinerer alternativ 7 a og alternativ samtykke av Stortinget med vanlig flertall. Det gjelder ikke noe vilkår om at regjeringen må ha fått flertall mot seg i Stortinget. Alternativ 24 Alternativ 24 skiller seg fra alternativ 23 bare ved at Alternativ 25 Alternativ 25 kombinerer alternativ 7 b og alternativ samtykke av Stortinget med to tredjedels flertall. Det gjelder ikke noe vilkår om at regjeringen må ha fått flertall mot seg i Stortinget. Alternativ 26 Alternativ 26 skiller seg fra alternativ 25 bare ved at Alternativ 27 Alternativ 27 kombinerer alternativ 7 c og alternativ samtykke av Stortinget med tre fjerdedels flertall. Det gjelder ikke noe vilkår om at regjeringen må ha fått flertall mot seg i Stortinget. Alternativ 28 Alternativ 28 skiller seg fra alternativ 27 bare ved at Alternativ 29 Alternativ 29 kombinerer alternativ 7 d og alternativ samtykke av Stortinget med fire femtedels flertall. Det gjelder ikke noe vilkår om at regjeringen må ha fått flertall mot seg i Stortinget.
Innst. S. nr. 204 2002-2003 5 Alternativ 30 Alternativ 30 skiller seg fra alternativ 29 bare ved at Alternativ 31 Alternativ 31 kombinerer alternativ 8 a og alternativ samtykke av Stortinget med vanlig flertall. Det er ikke satt vilkår om at regjeringen må ha fått flertall mot seg i Stortinget. Stortinget alene kan ikke beslutte nyvalg. Alternativ 32 Alternativ 32 skiller seg fra alternativ 31 bare ved at Alternativ 33 Alternativ 33 kombinerer alternativ 8 b og alternativ samtykke av Stortinget med to tredjedels flertall. Det er ikke satt vilkår om at regjeringen må ha fått flertall mot seg i Stortinget. Stortinget alene kan ikke beslutte nyvalg. Alternativ 34 Alternativ 34 skiller seg fra alternativ 32 bare ved at Alternativ 35 Alternativ 35 kombinerer alternativ 8 c og alternativ samtykke av Stortinget med tre fjerdedels flertall. Det er ikke satt vilkår om at regjeringen må ha fått flertall mot seg i Stortinget. Stortinget alene kan ikke beslutte nyvalg. Alternativ 36 Alternativ 36 skiller seg fra alternativ 35 bare ved at Alternativ 37 Alternativ 37 kombinerer alternativ 8 d og alternativ samtykke av Stortinget med fire femtedels flertall. Det er ikke satt vilkår om at regjeringen må ha fått flertall mot seg i Stortinget. Stortinget alene kan ikke beslutte nyvalg. Alternativ 38 Alternativ 38 skiller seg fra alternativ 37 bare ved at Alternativ 39 Alternativ 39 kombinerer alternativ 9 og alternativ a) Stortinget kan til enhver tid - med vanlig flertall - beslutte at det skal holdes ekstraordinært valg. Alternativ 40 Alternativ 40 skiller seg fra alternativ 39 bare ved at
6 Innst. S. nr. 204 2002-2003 KOMITEENS MERKNADER Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo, fra Høyre, André Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti, Siri Hall Arnøy og Ågot Valle, og fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, viser til at det foreligger to forslag til grunnlovsendringer med formål å innføre en rett til å oppløse Stortinget i valgperioden. Foruten det foreliggende, er det forslag nr. 9 fra Per- Kristian Foss og Inge Lønning om endringer i Grunnloven 54, 68, 71 og 112. Komiteen viser til sine merknader i forbindelse med behandlingen av dette forslaget, jf. Innst. S. nr. 203 (2002-2003). Komiteens medlemmer fra Høyre viser videre til at de der tar opp forslag om at deler av grunnlovsforslag nr. 9 bifalles. KOMITEENS TILRÅDING Komiteen viser til dokumentet og det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre slikt v edtak: Dokument nr. 12:8 (1999-2000) - forslag fra Gunnar Skaug, Carl I. Hagen og Lars Sponheim om endringer av Grunnloven 54, 63, 68, 71, 79 og 112. (Oppløsningsrett) - samtlige alternativer - bifalles ikke. Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 13. mai 2003 Ågot Valle leder Kjell Engebretsen ordfører
www.stortinget.no Lobo Media AS