ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / KUNNSKAPSAVDELINGEN Arbeidsmarkedet nå februar 218 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Leonid Andreev, Leonid.Andreev@nav.no, 2.mars 218. // NOTAT Nedgang i bruttoledigheten Bruttoledigheten, som er summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, gikk ned med 6 personer fra uar til februar, ifølge sesongjusterte tall fra NAV. Dette er en fortsettelse av perioden med avtakende bruttoledighet som startet i desember 216. Antallet helt ledige falt med 5 personer fra uar til februar, og antallet arbeidssøkere på tiltak gikk også litt ned. I februar var 9 personer registrert som helt ledige eller arbeidssøkere på tiltak hos NAV. Dette er 16 4 færre enn i februar i fjor. Bruttoledigheten tilsvarer nå 3,2 prosent av arbeidsstyrken, ned fra 3,8 prosent i fjor. 69 8 personer var registrert som helt ledige i februar. Dette er 15 færre enn i februar i fjor. Det tilsvarer 2,5 prosent av arbeidsstyrken, mot 3,1 prosent for ett år siden. 2 2 arbeidssøkere deltok på tiltak i februar, som er en nedgang på 1 4 personer eller 6 prosent sammenliknet med februar i fjor. Figur 1. Utviklingen i antallet registrerte helt arbeidsledige, bruttoledigheten og arbeidsledige ifølge Statistisk sentralbyrås arbeidskraftsundersøkelse (AKU). Sesongjusterte tall. Januar 21 februar 218 16 14 12 1 8 6 4 2 Helt arbeidsledige Helt arbeidsledige og arbeidssøkere på tiltak AKU- arbeidsledige og SSB 21 211 212 213 214 215 216 217 218 NAV Arbeids- og velferdsdirektoratet // Kunnskapsavdelingen // Postadresse: Postboks 5 St. Olav Plass // 13 OSLO Besøksadresse: Økernveien 94 // 579 OSLO Tel: 21 7 // Fax: 21 7 1 www.nav.no // nav.statistikk@nav.no
44 2 (49 %) av de som var registrert som var helt ledige eller arbeidssøkere på tiltak i februar mottok dagpenger. Det er 13 3 færre enn i februar i fjor (ikke vist i figur). De som ikke mottok dagpenger i februar mottok tiltakspenger (1 %), økonomisk sosialhjelp eller ingen ytelse. Noen få mottok arbeidsavklaringspenger (,7 %). Ifølge Statistisk sentralbyrås arbeidskraftsundersøkelse (AKU) var 113 personer arbeidsledige i desember, noe som tilsvarer 4,1 prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsledigheten gikk opp med,1 prosentpoeng, eller 2 personer, fra september til desember justert for normale sesongvariasjoner. Denne endringen er innenfor feilmarginen, og AKU-ledighet har vist den samme avtakende trenden som den registrerte ledigheten siden sommer 216. Sysselsettingen gikk opp med 3 personer fra september til desember ifølge sesongjusterte AKU-tall. At både arbeidsledigheten og sysselsettingen gikk opp innebærer at antall personer i arbeidsstyrken også gikk litt opp fra september til desember. Etter en stor nedgang i 216 vokste arbeidsstyrken i løpet av 217 og ble dermed høyere i desember 217 enn i desember 216. Sysselsettingsprosenten og yrkesdeltakelsen endret seg likevel lite fra september til desember og ligger fortsatt på lavt nivå. Fortsatt lav tilgang av nye arbeidssøkere Det ble i gjennomsnitt registrert 8 nye arbeidssøkere per virkedag i februar (figur 2). Dette er samme antall som i uar. Selv om tilgangen på nye arbeidssøkere 1 per virkedag var noe høyere i februar enn i november og desember i fjor, ligger den på et lavt nivå etter å ha falt gjennom 217. I februar var 11 1 personer registrert som helt ledige eller arbeidssøkere på tiltak med en arbeidssøkervarighet på under fire uker. Dette er 8 (-7 %) færre enn i februar i fjor. Blant de som ble ledige i februar var de vanligste yrkesbakgrunnene bygg og anlegg, butikk- og salgsarbeid samt reiseliv og transport (figur 3). Til sammen utgjorde disse over en tredjedel av de som hadde en arbeidssøkervarighet på under fire uker. Samtidig har bygg og anlegg, fulgt av ingeniør- og ikt-fag samt industriarbeid, den største nedgangen i antallet med arbeidssøkervarighet på under fire uker sammenliknet med februar i fjor. Figur 2. Tilgang av arbeidssøkere per virkedag. Trend. Januar 21 - februar 218 1 2 1 8 6 4 2 21 211 212 213 214 215 216 217 218 1 Inkluderer helt ledige, delvis ledige, arbeidssøkere på tiltak og andre arbeidssøkere. 2
Figur 3. Antall helt ledige og arbeidssøkere på tiltak med arbeidssøkervarighet under 4 uker, etter yrkesbakgrunn. Februar 217 februar 218 2 1 8 1 6 1 4 1 2 1 8 6 4 2 feb.17 feb.18 Utviklingen i internasjonal økonomi Den økonomiske veksten i eurosonen 2 er fortsatt høy. Bruttonasjonalproduktet (BNP) økte med,6 prosent fra tredje til fjerde kvartal 217, ifølge foreløpige, sesongjusterte tall fra Eurostat. BNP i Tyskland og Frankrike, de to største økonomiene i eurosonen, vokste også med,6 prosent. Ledigheten falt kun svakt gjennom fjerde kvartal. I uar var arbeidsledighetsraten på 8,6 prosent i eurosonen, ifølge sesongjusterte tall fra Eurostat. Dette er 1, prosentpoeng lavere enn i uar 217, og den laveste ledighetsraten siden desember 28. Blant medlemslandene var arbeidsledigheten lavest i desember i Tsjekkia (2,4 %) og i Tyskland og Malta (3,6 % begge), og høyest i Hellas (2,9 % i november 217) og i Spania (16,3 %). Industriproduksjonen i eurosonen økte med,4 prosent i desember etter en økning i november på 1,3 prosent, ifølge sesongjusterte tall fra Eurostat. Industriproduksjonen gikk opp for alle varetyper bortsett fra investeringsvarer (som økte mye i november), mens det var varige forbruksvarer som hadde den største oppgangen. Sammenliknet med desember 216 var industriproduksjonen i eurosonen 5,2 prosent høyere. Ifølge USAs Bureau of Economic Analysis vokste landets bruttonasjonalprodukt (BNP) med 2,5 prosent i fjerde kvartal, sesongjustert og målt i årlig rate. Selv om veksten var noe lavere enn i tredje kvartal, var utviklingen i andre halvår samlet mer positiv enn i første halvår. De største bidragene til veksten i fjerde kvartal kom fra privat konsum og private investeringer, eksport og offentlig konsum. Arbeidsledigheten var på 4,1 prosent av arbeidsstyrken i uar, uendret for fjerde 2 Eurosonen inkluderer Belgia, Tyskland, Estland, Hellas, Spania, Frankrike, Italia, Kypros, Latvia, Litauen, Luxemburg, Malta, Nederland, Østerrike, Portugal, Slovenia, Slovakia og Finland. 3
måned på rad. Dette er,7 prosentpoeng lavere enn i uar i fjor. Sysselsettingen fortsatte å øke i uar og var 1,5 prosent høyere enn for ett år siden. Yrkesdeltakelsen endret seg lite de siste årene, og var,2 prosentpoeng lavere enn i uar 217. Utviklingen i norsk økonomi Tall fra kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) viser stabil vekst i norsk økonomi. I fjerde kvartal økte Fastlands-BNP med,6 prosent, og det er omtrent samme vekstrate som i de øvrige kvartalene i 217. For 217 samlet ble veksten i fastlandsøkonomien på 1,8 prosent, opp fra 1, prosent i 216, men fortsatt noe lavere enn anslått trendvekst på 2 prosent. Privat konsum økte med,8 prosent i fjerde kvartal, som er lik den gjennomsnittlige kvartalsveksten i 217. For hele 217 økte husholdningenes konsum med 2,4 prosent, mot 1,5 prosent i 216. Bruttoinvesteringene økte med 2, prosent i fjerde kvartal, og for hele året økte de med 5,9 prosent. Den høye veksten i fjerde kvartal er sterkt påvirket av offentlige investeringer, spesielt innkjøp av nye kampfly. Etter et fall i første halvår 217 økte investeringene i industri og bergverk i andre halvår, men for hele 217 falt industriinvesteringene med 8, prosent, etter å ha økt med 8,1 prosent året før. Etter tre år med nedgang, fortsatte petroleumsinvesteringene å falle også i fjerde kvartal 217, men nedgangen på 1 prosent var forholdsvis liten og tilsier at petroleumsinvesteringene har passert bunnen og investeringsanslag som SSB publiserte i februar bekrefter dette. Investeringsanslag tyder på en klar vekst i samlede investeringer innenfor olje og gass, industri, bergverksdrift og kraftforsyning i 218. I undersøkelsen anslås det en vekst i investeringene på over 1 prosent, målt i løpende verdi. Det er hovedsakelig økte investeringer i olje- og gassnæringen samt kraftforsyning som bidrar til dette, men det er også høyere investeringsanslag for industrien enn i forrige måling. Store enkeltprosjekter, særlig i oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri trekker veksten i industriinvesteringer opp. Etter en oppadgående trend siden 215 falt husholdningenes investeringer i bolig med 4,5 prosent i fjerde kvartal i fjor, men den høye veksten i de tre første kvartalene bidro til at boliginvesteringene likevel var 7,1 prosent høyere i 217 enn 216. Antall igangsettingstillatelser til nye boliger viste en nedadgående trend i 217 og i uar gikk antall igangsettingstillatelser til boliger ned med -,4 %. For hele 217 ble det gitt 3 prosent færre igangsettingstillatelse til bygging av boliger enn i 216, og 2 prosent færre igangsettingstillatelser til bygging av annet enn bolig. Ifølge statistikk fra Eiendom Norge gikk boligprisene litt ned i uar (-,4 % sesongjustert) etter en nedgang siden mars i fjor. Et økt boligsalg og et lavere antall nye boliger til salgs i uar vitner likevel om sterk etterspørsel og kan gi grunn til å tro på at prisene er i ferd med å flate ut. Det kvartalsvise nasjonalregnskapet viser en god vekst i bygge- og anleggsvirksomhet i 217. I fjerde kvartal økte bruttoproduktet i næringen med 1,4 prosent, sesongjustert, mens for hele 217 økte produksjonen med 4,4 prosent, som i 216. 4
Ordreindeksen for bygge- og anleggsvirksomheten viser at ordretilgangen økte i fjerde kvartal for alle grupper. Tilgangen på nye byggeprosjekter var 12 prosent høyere i fjerde kvartal 217 enn samme kvartal året før. Det er spesielt nye ordre for næringsbygg som har bidratt til veksten med en økning på 26 prosent, i løpende verdier. Ordretilgang for nye boligprosjekter økte etter en kraftig nedgang i tredje kvartal. Etter en lang periode med økning i ordrereserven, helt siden fjerde kvartal 214, er ordrereserven uendret i fjerde kvartal 217, men ligger nå på et rekordhøyt nivå. Industriproduksjonen økte klart i fjerde kvartal med 1,3 prosent, og har ikke økt så mye siden tredje kvartal i 214. Det var fiskeindustrien og produksjon av metallvarer som bidro mest til veksten. For hele 217 var industriproduksjonen,3 prosent høyere enn i 216. Eksporten av tradisjonelle varer gikk opp i hele 217, og i fjerde kvartal økte den med,7 prosent. Eksport av metallprodukter bidro mest til økningen. Veksten i industriproduksjonen er støttet av en kraftig vekst i ordretilgangen, både i hjemme- og eksportmarkedet. Industriens ordretilgang gikk opp med 37 prosent fra fjerde kvartal 216 til fjerde kvartal 217, og økningen var spesielt høy i siste kvartal. Det var bygging av skip og oljeplattformer, samt maskinindustrien som trakk mest opp. Ordrereservene økte med 3,6 prosent i samme periode. Nedgang i bruttoledigheten for ingeniør- og ikt-fag Bruttoledigheten gikk ned eller var stabil 3 for tolv yrkesgrupper og økte for tre grupper i februar, justert for normale sesongvariasjoner. 4 Nedgangen i antallet ledige og arbeidssøkere på tiltak var størst innen ingeniør- og ikt-fag, fulgt av industriarbeid. Bruttoledigheten økte litt innen reiseliv og transport, for ledere og innen jordbruk, skogbruk og fiske. Sammenliknet med februar i fjor er det fortsatt ingeniør- og ikt-fag som har den største nedgangen i bruttoledigheten (-32 %), fulgt av industriarbeid (-27 %) (figur 4). Det er like mange helt ledige eller arbeidssøkere på tiltak med yrkesbakgrunn fra undervisning i februar 218 som i fjor. Bruttoledigheten som andel av arbeidsstyrken var i februar høyest innen reiseliv og transport (5,2 %) og bygg og anlegg (5,1 %) (figur 5). Bruttoledigheten var lavest innen undervisning med,9 prosent av arbeidsstyrken. 3 Vi definerer utviklingen som stabil når endringen fra forrige måned etter yrke eller fylke ligger i intervallet +/-,5 prosent. 4 Se fil med tabeller over sesongjusterte tall på vår hjemmeside for utviklingen gjennom siste år. 5
Figur 4. Prosentvis endring i bruttoledigheten, dekomponert i endring for helt ledige og arbeidssøkere på tiltak etter yrkesbakgrunn. Februar 217 februar 218 5-5 -1-15 -2-25 -3-35 Bruttoledighet Figur 5. Bruttoledigheten fordelt på helt ledige og arbeidssøkere på tiltak i prosent av arbeidsstyrken etter yrkesbakgrunn. Februar 218 6 5 4 3 2 1 6
Industriarbeid Personer med yrkespraksis innen industriarbeid utgjør den nest største yrkesgruppen blant de arbeidsledige (figur 6). I februar var 1 2 industriarbeidere registrert som helt ledige eller arbeidssøkere på tiltak. Det er 3 8 færre (-27 %) enn for ett år siden. Hvis vi ser på enkeltyrker, er det operatører innen boring som har hatt den største nedgangen i ledigheten det siste året, fulgt av støpere, sveisere og platearbeidere. Bygg og anlegg Ved utgangen av februar var 1 1 personer registrert som helt ledige med denne yrkesbakgrunnen. Dette er 2 5 færre (-2 %) enn for ett år siden. Bruttoledigheten har gått ned for de fleste yrkene innen bygg og anlegg. Ingeniør- og ikt-fag Ved utgangen av februar var 6 6 personer registrert som helt ledige eller arbeidssøkere på tiltak med denne yrkesbakgrunnen. Dette er 3 1 færre enn i februar i fjor, og tilsvarer en nedgang på 32 prosent. Ingeniør- og ikt-fag er dermed yrkesgruppen med den største prosentvise nedgangen i bruttoledigheten sammenliknet med februar i fjor. Det er særlig blant ingeniører og sivilingeniører innen petroleum, bergverk og metallurgi at bruttoledigheten har gått ned det siste året. Figur 6. Bruttoledigheten fordelt på helt ledige og arbeidssøkere på tiltak etter yrkesbakgrunn. Antall personer. Februar 218 12 1 8 6 4 2 7
Flere har gått ledig i mer enn to år Sammenliknet med februar i fjor har bruttoledigheten økt blant de som har vært arbeidssøkere i to år eller mer, mens færre har vært arbeidssøkere i under to år (figur 7). Ved utgangen av februar var det til sammen 79 1 helt ledige og arbeidssøkere på tiltak som har vært arbeidssøkere i mindre enn to år (figur 8). Det er 17 3 færre enn i februar i fjor. Samtidig er det 9 flere som har gått ledig i to år eller mer enn det var for ett år siden. Det er i hovedsak i Rogaland og Hordaland vi ser en økning i antallet personer som har vært arbeidsledige så lenge, og økningen er størst innen ingeniør- og ikt-fag. Figur 7. Prosentvis endring i bruttoledigheten, dekomponert i endring i helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, etter arbeidssøkervarighet. Februar 217 februar 218 15 1 5 Bruttoledighet -5-1 -15-2 -25-3 Under 4 uker 4-12 uker 13-25 uker 26-51 uker 52-77 uker 78-13 uker 14 uker og mer I alt Figur 8. Bruttoledigheten fordelt på helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, etter arbeidssøkervarighet. Antall personer. Februar 218 18 16 14 12 1 8 6 4 2 Arbeidssøkere på tiltak Under 4 uker 4-12 uker 13-25 uker 26-51 uker 52-77 uker 78-13 uker 14 uker og mer 8
Bruttoledigheten faller i de fleste fylkene 5 I februar gikk bruttoledigheten ned eller var uendret i fjorten fylker mens den økte i fire fylker, justert for normale sesongvariasjoner. 6 Den prosentvise nedgangen var størst i Hedmark, fulgt av Buskerud og Rogaland. Bruttoledigheten økte mest i Troms. Alle fylkene har lavere bruttoledighet enn for ett år siden. Rogaland (-29 %), Vest-Agder (-24 %) og Aust-Agder (-23 %) har hatt størst nedgang i bruttoledigheten det siste året (figur 9). Rogaland har fortsatt den høyeste bruttoledigheten målt som andel av arbeidsstyrken, med 4,1 prosent. Sogn og Fjordane har fremdeles lavest bruttoledighet, med 2,2 prosent av arbeidsstyrken (figur 1). Figur 9. Prosentvis endring i bruttoledigheten dekomponert i endring i helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, etter fylke. Februar 217 februar 218 15 1 5 Bruttoledighet -5-1 -15-2 -25-3 -35 5 Fra 1. uar 218 ble fylkene Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag slått sammen til Trøndelag. Ved beregning av historiske tall er de tidligere fylkene slått sammen. 6 Se fil med tabeller over sesongjusterte tall på vår hjemmeside for utviklingen gjennom siste år. 9
Figur 1. Bruttoledigheten i prosent av arbeidsstyrken etter fylke. Februar 218 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Ledigheten blant innvandrere 38 3 (43 prosent) av de som var helt ledige eller arbeidssøkere på tiltak i februar er innvandrere. Figur 11 viser de 2 landene hvor flest av de ledige innvandrerne kommer fra. Personer fra disse 2 landene utgjør 67 prosent av de ledige innvandrerne. I februar var Polen (6 ), Somalia (2 5) og Litauen (2 3) de tre vanligste landbakgrunnene blant ledige innvandrere. Figur 11. Bruttoledighet dekomponert i helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, etter fødeland. Antall personer. 2 vanligste fødeland er vist. Februar 218. 7 6 5 4 3 2 1 1
Bruttoledigheten har økt for personer som er født i Syria (+87 %), Eritrea (+15 %) og Etiopia (+3 %) det siste året (se figur 12). Bruttoledigheten har falt mest for personer født i Sverige (- 25 %) i samme periode. Figur 12. Prosentvis endring bruttoledighet, dekomponert i endring i helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, etter fødeland. Februar 217 - februar 218 1 8 6 Bruttoledighet 4 2-2 -4 Tilgang ledige stillinger Det ble registrert 39 8 nye ledige stillinger på nav.no i februar. Det var flest ledige stillinger innen helse, pleie og omsorg (9 3), bygg og anlegg (4 3) og ingeniør- og ikt-fag (3 6). Antallet nye utlysninger i NAVs stillingsportal har økt betraktelig etter at det ble inngått samarbeid med ulike aktører i markedet og fordi NAV forbedrer innhentingsmetodene. At det er en markant økning i statistikken over ledige stillinger sammenlignet med i fjor kan derfor ikke tolkes som en økning i etterspørsel etter arbeidskraft alene. 11