DEL EN Å VOKSE I KRISTUS

DEL EN Å VOKSE I KRISTUS Velkommen til en reise der du i forpliktende fellesskap med andre setter kurs mot kristen vekst. I løpet av denne reisen vil Den hellige ånd gjøre bruk av tre elementer når han former Kristus i deg: sårbarhet, sannhet og ansvarliggjøring. Sårbarhet oppstår når du åpner opp livet ditt og avslører overfor andre troende hvem du virkelig er, og gir Ånden mulighet til å arbeide i deg. Jo mer ærlig og åpen du er overfor de andre, jo mer gir du også livet ditt over til Herren. Skriftens sannhet setter sakene på spissen og utfordrer til vekst. Boken behandler stoffet i naturlig rekkefølge og på en systematisk måte, så du får oppleve å se sannheten ta form for øynene dine. Dessuten vil ansvarliggjøring innebære å gå inn i en gjensidig avtale med andre, der dere gir hverandre rett til å binde hverandre til løftene dere gir. Kombinasjonen av disse tre elementene vil fungere som en støpeform Gud kan bruke for å forme livet ditt etter sin vilje. Disippelgjøring er temaet for kapittel en. En solid grunnmur vil bli lagt for livet ditt. Du vil begynne å vokse mot åndelig modenhet, der ønsket om å bringe troen videre til andre blir en naturlig del. Må Gud få så stor plass i livet ditt at du blir rustet til å investere i andre og la dette bli en livslang forpliktelse. Å være en disippel (kapittel to) er en alvorlig sak. Den eneste måten du kan bli den Gud vil du skal være, er ved å fornekte deg selv i lydighet til Kristus. Kapitlene fra tre til seks setter fokus på åndelige disipliner, det Gud bruker i livene våre for å hjelpe oss til å vokse mer lik Jesus. Ordet disiplin forbindes ofte med tung plikt, men her er det brukt slik Richard Foster behandler det i boken Celebration of Discipline. Han sier at åndelige disipliner er de øvelsene som leder oss inn i Guds nærvær, der vi kan ha nært fellesskap med ham. Temaet i kapittel tre er behovet for en alenetid med Gud, og hvordan du gjør dette til en daglig vane. Tiden din alene med Gud kan da bli et trygt sted der du erfarer Herren som din borg og forsvarer, og samtidig som din beste venn. Det kan bli den tiden på dagen da du fritt kan øse 17

ut alt hjertet ditt bærer på, helt uten sensur, og der Gud kan tale med deg gjennom sitt Ord og Ånd. Bibelstudium er en hoveddel i din alenetid med Gud. Denne boken lærer deg en metode kalt induktivt 3 bibelstudium, der du oppdager meningen i en bibeltekst ved hjelp av en serie granskende spørsmål. Denne metoden er brukt gjennom hele boken som en hjelp til å avdekke Guds sannhet. Bønn er en annen viktig del av den stille stunden. I kapittel fem får du en enkel veiledning til bønn, for å gi struktur til samtalen med Gud. Til slutt vil vi i kapittel seks sette søkelyset på tilbedelse. Enten den er privat eller offentlig, er tilbedelse en aktivitet som vil fylle vår evighet i himmelen, og vi kan erfare litt av denne ærefrykten og undringen allerede nå. Å FORBEREDE SEG FOR OPPGAVEN Den beste måten å forberede seg til disippelliv-gruppen er å sette av en liten stund hver dag til å arbeide med stoffet. Det er mye bedre å bruke tjue minutter hver dag enn å gjøre alt på en kveld. Det krever øvelse å innarbeide disiplin i din daglige rutine. Det er vist at det tar omtrent tre uker før en ny vane føles kjent, og nye tre uker til før den blir en del av hverdagen din. Be om at disse vanene kan bli en naturlig del både i ditt liv og i livet til medvandrerne dine. Du har et fantastisk, smertefullt, herlig, utfordrende eventyr foran deg. Gud velsigne deg mens du vokser i ham. 3 Induktivt betyr at du ikke er forutinntatt når du går til en tekst.

1 / Disippelgjøring SE FRAMOVER HUSKEVERS: Matteus 28,18 20 BIBELSTUDIUM: Lukas 6, 12 16; 9,1 6. 10 LESETEKST: Et bibelsk kall til disippelgjøring Kjernesannhet Hva betyr disippelgjøring? Disippelgjøring er en relasjon der vi side ved side med andre disipler søker å vokse i modenhet i Kristus ved å oppmuntre, utruste og utfordre hverandre. Dette innebærer også å utruste disippelen til selv å kunne undervise andre. 1. Finn fram til nøkkelord eller nøkkelsetninger i spørsmål og svar, og gjengi meningen med egne ord. 2. Gjenta kjernesannheten med egne ord. 3. Hvilke spørsmål eller problemer vekker kjernesannheten i deg? 19

Studieveiledning til huskeversene Jesu misjonsbefaling for kirken er å gjøre disipler. Disse sentrale versene (Matt 28,18 20) blir vanligvis kalt misjonsbefalingen eller dåpsbefalingen. 1. Sammenhengen: Les Matteus 28. Hvilke viktige hendelser skjer rett før Jesus gir misjonsbefalingen, og hvordan kan dette ha virket for disiplene? 2. Huskeversene er Matteus 28,18 20. Skriv ned disse versene ordrett. 3. Hva lærer disse versene oss om Jesus? 4. Hvorfor understreker Jesus sin makt som bakgrunn for befalingen om «å gjøre disipler»? 5. Hvordan går man fram for å «gjøre disipler»? 6. Når blir man en disippel? 7. Hvordan har disse versene talt til deg denne uken? 20

Bibelstudium Jesus levde hele tiden med blikket rettet mot slutten av sin jordiske virksomhet. Det var hele tiden viktig for ham å lære opp noen få menn som skulle føre tjenesten hans videre etter at han gikk tilbake til Far. Dette bibelstudiet setter søkelys på hvordan Jesus utdannet og ga tjenesten sin videre til de disiplene han hadde valgt ut. 1. Les Lukas 6,12 19; 9,1 6. 10. Hvilke emner tror du Jesus tok med da han ba hele natten? (Se leseteksten på neste side for noen tanker). 2. Hva kan du lære fra 9,1 6 om Jesu strategiske målsetning da han valgte ut de tolv? 3. Hva slags kraft og makt fikk disiplene? Hva slags kraft og makt kan vi forvente å få fra Jesus i dag? 4. Hvilken rolle hadde Jesus i forhold til disiplene da de kom tilbake (9,10)? 5. Hvilke spørsmål har du til disse tekstene? 6. Hvilke vers har gjort særlig inntrykk på deg? Gjengi nøkkelvers med egne ord. 21

Lesetekst: Et bibelsk kall til disippelgjøring Da Jesus befalte disiplene sine om «å gå og gjøre alle folkeslag til disipler» (Matt 28,19), var det en misjonsbefaling han ga til hele kirken. Jesus ba disiplene om å gjøre det samme som han selv hadde gjort i løpet av sin tre år lange tjeneste. Jesus dannet disipler ved å velge ut noen få som han fylte med sitt liv. JESU METODE FOR DISIPPELGJØRING Hva var den strategiske fordelen ved å ha tolv menn som skulle «være [sammen] med ham» (Mark 3,14)? Det er mange grunner, men to ser ut til å være de viktigste. Å gjøre til sitt eget. Ved å konsentrere seg om noen få kunne Jesus forsikre seg om at tjenesten hans ble ført videre. Vi kan lure på hvorfor Jesus ville ta sjansen på at andre kunne bli sjalu da han offentlig valgte ut tolv fra en større gruppe etterfølgere (Luk 6,13). Hvorfor fortsatte ikke Jesus bare å utvide tilhengerskaren sin og skape en massebevegelse? Apostelen Johannes viser oss tydelig hvor forsiktig Jesus var da mange kom til tro på ham på grunn av de mektige gjerningene han gjorde: «Men Jesus viste dem ingen fortrolighet, for han kjente dem alle og trengte ikke at noen skulle vitne om mennesket. Han visste selv hva som bodde i mennesket» (Joh 2,24 25). Jesus så hva folket trengte og ga dem hjelp, men han visste også at de var upålitelige. Fordi Jesus visste hvor ustadig massene var, bygde han opp virksomheten sin rundt noen få utvalgte som skulle danne grunnmuren i hans kommende rike. Disipler kan ikke masseproduseres, men er resultatet av en nær og personlig innsats. A.B. Bruce kommenterer dette: «Den grundige og anstrengende undervisningen av disiplene sikret at Mesterens innflytelse i verden ville fortsette, at Hans kongerike skulle grunnlegges på dype og urokkelige overbevisninger i sinnet til noen få, ikke på den skiftende sanden av overflatiske inntrykk i massene.» 4 4 A.B. Bruce: The Training of the Twelve (Kregel, Grand Rapids 1971), s. 13 22

Multiplisering. Jesus konsentrerte mye av oppmerksomheten sin om noen få, men det betyr ikke at han ikke ønsket å nå folkemassene også. Tvert imot. Eugene Peterson poengterer denne sannheten utmerket: «Man må huske at Jesus brukte ni tideler av tjenesten sin på tolv jøder, fordi det var den eneste måten han kunne nå alle amerikanere [les: nordmenn] på.» 5 Jesus hadde store nok visjoner til å tenke smått. Det begrenset ikke innflytelsen hans at han konsentrerte seg om noen få det utvidet den. Da Jesus for opp til Far, visste han at det var i det minste elleve som kunne fortsette tjenesten med kraft i hans navn, hans egen tjeneste ganger elleve. Robert Coleman fanger kjernen i Jesu metode når han skriver: «Jesu anliggende var ikke å vinne mengdene med et program, men med menn som mengdene ville følge.» 6 PAULUS METODE FOR DISIPPELGJØRING Vi ser at apostelen Paulus overtok samme mål og metode i tjenesten sin som den Jesus var modell for. Paulus gir sin versjon av misjonsbefalingen med et personlig utsagn om misjon. «Det er ham vi forkynner, og vi rettleder og underviser alle mennesker i den fulle visdom, for å føre hvert menneske fram til modenhet i Kristus. For å nå dette målet arbeider og kjemper jeg i hans kraft, den som virker i meg med styrke» (Kol 1,28 29). Paulus er så brennende i sin iver etter å forme disipler at han sammenlikner lidelsene sine over flokkens umodenhet med riene hos en kvinne som føder: «Mine barn, som jeg igjen må føde med smerte til Kristus får skikkelse i dere» (Gal 4,19). På samme måte som Jesus, investerte Paulus i enkeltpersoner når han skulle forme disipler. Han ville også nå ut til folkemassene, men han visste at han ikke kunne formidle en solid grunn for troen like godt når han talte til en forsamling. Paulus oppfordret Timoteus til å satse på enkeltmennesker når han skulle gi evangeliet videre til fremtidige generasjoner. Slik formante han: «Det du har hørt av meg i mange vitners nærvær, skal du gi videre til pålitelige mennesker som er i stand 5 Eugene Peterson: Traveling Light (InterVarsity Press, Downers Grove, Ill. 1982), s. 182 6 Robert E. Coleman: The Master Plan of Evangelism (Revell, Old Tappan, N.J. 1964), s. 21 23

til å undervise andre» (2 Tim 2,2, forfatterens uthevinger). Paulus så for seg en rekke av disipler gjennom mange generasjoner, lenket sammen ved personlige overleveringer. I dette ene verset finner vi et nettverk av disipler gjennom generasjoner, slik at det bygges en vei: Paulus Timoteus pålitelige mennesker undervise andre. Vi vet at Paulus levde etter denne formaningen selv, for brevene hans er fulle av navn på dem han investerte seg selv i. Paulus erstattet seg selv i kampen med frontkjempere som Timoteus, Titus, Silas (Silvanus), Evodia, Syntyke, Epafroditus, Prikilla og Akvilas. De reiste sammen med Paulus på misjonsreisene hans, fikk ansvar for tjenesten og ble medarbeidere for evangeliet. Paulus mente at forandringen i livene deres kom av at de så hvor stor innflytelse Kristi budskap hadde i livet hans. Bibelen forkynner ikke bare et budskap som tenner troen vår, men også en metode for hvordan denne troen skal føres videre til nye generasjoner. Vi er kalt til å gjøre Guds arbeid på Guds måte. Mønsteret Gud arbeider etter, er inkarnasjon: liv som berører liv. Likheten med Kristus gir vi videre ved å være nære forbilder. Paulus sier: «Så legger jeg dere på hjertet: Ha meg som forbilde» (1 Kor 4,16) og «Og dere fulgte vårt og Herrens eksempel» (1 Tess 1,6). DISIPPELGJØRING I DAG Når kristne blir DISIPLER, blir evangeliet podet dypt inn i livet til modne troende som får tjeneste som bindeledd til framtiden. Derfor er disippelgjøring bygget på en relasjon der vi bevisst går sammen med en eller flere etterfølgere mens de vokser, for å oppmuntre, korrigere og utfordre dem i kjærlighet til å vokse mot modenhet i Kristus. Denne boken fører sammen tre byggeklosser som er nødvendige for å skape modenhet i Kristus. Sårbarhet i relasjoner betyr å være ærlig, villig til å avsløre alt om seg selv og bekjenne syndene sine i et miljø der Den hellige ånd har mulighet til å nyskape oss. For det andre blir sannheten sentral når folk åpner livet sitt for hverandre over Guds Ord, og Herren begynner å bygge livene deres på ny innenfra og ut. Og for det tredje er ansvarliggjøring å gi andre lov til å kreve at vi holder avtalene vi er blitt enige om slik jern skjerper jern. Vi kan ikke gjøre disipler ved hjelp av en masseproduksjon som prøver seg med snarveier til modenhet. Robert Coleman klarlegger 24

utfordringen: «Man må bestemme seg for hvor man ønsker at tjenesten skal bety noe i umiddelbar applaus og offentlig popularitet, eller i at Jesu liv reproduseres i noen få utvalgte mennesker som vil fortsette arbeidet etter at man er borte.» 7 Ironien er at man må ha et langsiktig perspektiv når man skal konsentrere seg om noen få. Men det er da man best kan øke antallet etterfølgere, og dermed utvide grunnlaget kirken kan hente nye ledere fra. Selv om programmer for voksenopplæring og undervisning i små grupper er gode hjelpemidler for å skape modenhet, er det vanskelig å bygge en solid grunnmur hvis man ikke konsentrerer seg om små enheter for å danne etterfølgere. Keith Phillips tabell sammenlikner den tallmessige forskjellen mellom at en person kommer til Kristus hver dag, og at en disippel blir veiledet fram til modenhet hvert år. 8 År Evangelist Disippel 1 365 2 2 730 4 3 1095 8 4 1460 16 5 1825 32 6 2190 64 7 2555 128 8 2920 256 9 3285 512 10 3650 1024 11 4015 2048 12 4380 4096 13 4745 8192 14 5110 16384 15 5475 32786 16 5840 65536 Grip visjonen, og sats deg selv nå! 7 Ibid., s. 37 8 Keith Phillips: The Making of a DisCiple (Revell, Old Tappan, N.J. 1981), s. 23 25

Studieveiledning til leseteksten 1. Hva var Jesu begrunnelse for å velge ut tolv menn til å følge ham? 2. Hva kan vi lære av dette om hvordan vi kan hjelpe mennesker til modenhet i Kristus? 3. Hvordan etterlignet Paulus Jesu metode? 4. I 1. Korinterbrev skrev Paulus: «Så legger jeg dere på hjertet: Ha meg som forbilde» (4,16). Kan du se for deg at du selv kan si dette, eller leve slik? Hvorfor eller hvorfor ikke? 5. Hvilke byggeklosser er nødvendige for effektivt å forme disipler? 6. Hvilke spørsmål har du til det du har lest? 7. Dømmer, utfordrer eller trøster det du har lest deg? Hvorfor? I dybden Robert E. Coleman: The Master Plan of Evangelism (Revell, Old Tappan, N.J. 1984) Konferer åtte-trinnsprosessen som er skissert i denne klassikeren. 26