Side: INNHOLD : 370 Sydhavet og krillen. 371 374

for tiden. ffiishets ffj0? ~' Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 13-29. JUNI 1978 Side: INNHOLD : 370 Sydhavet og krien. 371 374 Over 1 500 har fått innviget erstatning på i at 11,4 mi. kroner. Fiskeridirektoratet presenterer sitt nye etatsembem. 375 Partråing etter konsumfisk i Nordsjøen. 378 Lover og forskrifter. 383 384 Mengde- og verdiutbytte av det norske fisket i januar 1977 og-78. Utføresen av viktige fisk og fiskeprodukter jan.-febr. 1978. fordet på and. 64. ARGANG Forsidefoto: Asgeir Ag en. Utgis hver 14. dag ISSN 0015-3133 Sydhavet- og krien en bioog og en biokjemiker som ska deta i ekspedisjonen. E. H. Det er en viss kommersie aktivitet i krifangst. Det gjeeer Japan som har funnet er marked for denne ie rekeignende skapningen, og da som et substitutt for småreker. Dette er et begrenset marked og vi neppe gi basis for noen må sies å være et beskjedent uttak i forhod ti den samete ressurs. Sovjet driver hva man kan kae en eksperimente Fra denne forstudie foreigger det tre omfattende rapporter. Den ene dekker hva man vet om dette krepsdyrets bioogi der og usikkerhet knyttet ti denne form for peagisk industrivirksomhet, gjør at regnestykket ikke går særig godt opp smådy ene som et matemne. på denne måte, men både produktets verdi, de ange avstan karhet over hvordan kribestanden wnne fanges og nyttes virksomhet på basis av en produktutviking i retning av pastaprodu<ter, som er i handeen i Sovjet, uten at man har særig At i at skue det såedes ikke være noen fare for overbes<::atning av kribestanden, men erfaringen viser at en utviking kan komme vedig raskt i gang hvis en ønnsom aktit~itet bir etabert. Det er med dette utgangspunkt partnerne aktivitet på ae feter av kriforskning, bioogisk, fangstteknjsk og prosessteknisk. Det vanige mønster når man har stor aktivitet, sev om driften er bedriftsøkonomisk ønnsom. utnyhesesmuigheter under et spesiet program, Southern erkjent en unyttet fiskebestand har som rege vært å gå øs på den for fiskemeproduksjon. Rent teknisk har man også der og at utnytesen først og fremst er et spørsmå om anvendesesområde og økonomi. drevet forsøksvirksomhet og vitenskapeige studier. Senere <jennskap ti omfanget av virksomheten. Tyskand, Poen, Chie, har i de siste par år hatt en stor Vi vet nå hvordan man kan finne frem ti disse svermene av ki'i og også hvordan de kan fanges. Med tipassete fytetråredskaper er det på det rene at kri kan fanges i store meng!\:1an antar at det kan dreie seg om en 20-30 000 tonn, som har en rekke and fugt opp med egne ekspedisjoner. og forekomst, den annen sikter på oka'isering og fangstteknikk og den tredje om muigheter for å nyttiggjøre seg disse Ocean Survey Program. over Sydhavets muigheter, har organisasjonen fått gjennomført en spesie studie over kriforemmster og fangst- og Dette er grunnen ti at FAO, Verdens Matvareorganisasjon, hvis hovedoppgave det nettopp er å hjepe ti å skaffe mere mat, har hatt atskiig interesse for Sydhavets marine ressurser som mat<ide. Som et forprosjekt ti et større program gjenstand for fangst og dermed en betydeig matvareressurs. kanskje den største enketbestand av dyr i sjøen som kan bi Det har i de siste år vært mye pubisitet omkring kriforekomstene i Antarktis. Vi vet at det er en stor popuasjon, Det er særig Sovjet og Japan som over en årrekke har (i ang Dyreivet for øvrig er fritt bytte, men bant antarktis-partnmne er det enighet om å arbeide for en konvensjon om bes!tyttese av dyreivet i Sydhavet. På et ekstraordinært konsutativt møte i Austraia i mars Det har i pressen fra tid ti annen vært etteryst en norsk innsats på dette fet. Fiskeridirektøren fikk for 3 år siden som starter i november, vi dette program bi fugt opp av ti prosesser. Også ved Poarinstituttets neste ekspedisjon f a~gst og fiske, er det utsikt ti at man ved neste møte kan for kystand som grenser opp ti havområdet, og i betydeig som har betydning for vurdering av fangstbehanding og krav irnternasjona avtae. Sev om det var vidtgående enighet om! tom man et godt stykke på vei i å utforme teksten ti en sik nng kunne ikke en aktivitet i Antarktis nå særig opp i prioritet i forhod ti de mange store oppgaver forskningen har i etabert en arbeidsgruppe for å utrede spørsmået om norsk å få etabert et mas<ineri for overvåking og vurdering av DeHe er et fe't som er ite bearbeidet og de foreøpige resutater her v:ser mange interessante trekk i kriens biokjemi, særig de biokjemiske omsetninger som vi være bestemmende for vurdering av kri som råstoff for matproduksjon. ii"l"sats. Innenfor rammen av den samede norske iskeriforsk er enig om å hode innen utgangen av dette år. komme frem ti et endeig utkast. Forutsetningen er da at rent vitens<apeig studie av egenart ved dette krepsdyret, vå ;'e nærmere områder. Man samet seg om et reativt beskjedent program som kunne kombineres med Norsk Poar det gjeder hvafangsten gjennom en internasjona hvafangst dette ska danne grunnag for et konvensjonsmøte som man hodene ytterst kompiserte når det gjeder internasjona poitikk i området, en viss konfikt meom nasjonae rettigheter!f Cd ai noen av traktatpartnerne, deribant Norge, har fremmet suverenitetskrav på det antarktiske kontinent. de fag:ge tider ved å opprette et beskyttesesregime, er for ~n st i tutts ekspedisjon ti Antarktis 1976-77 og da med en ~commisjon og det samme gjeder sefangst som er reguert vitenskapeige studier og konsuterer hverandre i det de foretar seg der nede. Når det gjeder havet rundt Antarktis, astandet, er det imidertid fritt hav. Begrensninger er innført når noe inngrep i mijøet i Antarktis, men innskrenker seg ti ved en egen sefangstkonvensjon. en ramme for et regime med sikte på å bevare de marine ressursene i dette havområdet. i Antarktis-traktaten for noen år siden gikk inn for å etabere r~ed den enstemmighet det hersker om nødvendigheten av Antarktis-traktaten forpikter partene seg ti ikke å gjøre

Over 1500 pa Sommeren 1976 be det opprettet en midertidig erstatningsordning for skade på fiskeredskap som føge av o1jevirksomheten på kontinentasokkeen. Det be noe seinere oppnevnt en nemnd og en ankenemnd som skue behande krav om erstatning. Fra nemnda be oppnevnt, 20. september 1976 og fram o Makregarnskader. Egenandeen ved makregarnskadrer er på 500 kroner. Fiskeridirektøen har foresått at egenandeen reduseres ti 100 kroner, men det er ennå i kke bitt noen endring i beøpets størrese. Nemnda har uttrykt sterk bekagese over at egenande.en i k ke er redusert, går det fram av en rap- Det er behand et i a.t 1 857 erstatnings-søknader. De innmedte skadene fordeer seg på omag 275 fartøyer. Av disse er det ca. 230 båter med trå skader og 34 med skader på drivgarn. R esten er ringnotsnurpere, fartøyer som har fått trosser i propeene og fartøyer med notsteng ved kysten eer i havneområder. ei rekke Hfe'e har nemnda utpekt den sannsynige s'kad'evoderen. På denne bakgrunn har Fiskeridirektøren forets ått at det fremmes regresskrav på omag 1,3 mi. kroner. Dette beøpet fordeer seg med knapt 750 000 kroner på britisk sokke, ca. 530 000 kroner på norsk sokke og ca. 25 000 kroner på dans k so-kke. Nemnda har også fremmet forsag om å.ut vide erstatningsordningen ti- også å omfatte bruk av fiskefartøyer H å renske opp på havbunnen, bringe i and drivende bøyer og transportere bøyer og skrot ti oppagspasser. Det er ennå ikke tatt noen avgjøres e om dette. ti 1. juni i år, er det innviget i at 1 512 søknader om erstatning. Sama erstatningssum utgjør ve 11,4 mi. kroner, oppyser sekretær for nemndene, konsuent Arne Skoge i Fiskeridirektoratet ti «Fiskets Gang». Største enke'tskade er på ve 76 000 kroner. Erstatningsnemda for skade på fiskeredskap: F. G. nr. 13, 29. juni 1978 371 port som er utarbeidet om nemndas virksomhet. Opprydding av havbunnen. Gjennom de oppryddingsaksjoner som er eer vi'! bi utført, venter en at områdene rundt seve boreokaitetene ska bi ryddet s ik at tråfiske igjen bir muig. Seskapenes undersøkeser vi også kunne gi verdifu informasjon om bunnforhodene, utbredese av stein m.v. Det er også rapportert at fere vrak er funnet, og Sjøkartverket har Dette riggankeret er bant etteratenskapene fra ojevirksomheten. Det er tatt opp fra havbunnen, og bidet viser tydeig at fere trå1er er bitt ødeagt. (Foto: Ojedi rektorate ). har fått innviget erstatning at 11,4 mi. <roner

fått nøyaktige oppysninger om posisjon og størrese. En stor.de av de innrapporterte skadetifeer kommer fra områder ut~enom boreokaihetene. Skadene her kan skydes gjenstander som er ført med tråen fra et forsøpet boreområde eer gjenstander som er dumpet e er mistet av forsyningsskip. Ojedirektoratet og Fiskeridiirektoratet har i feesskap fores ått å gjennomføre et prøveprosjekt i statig regi for å vurdere om opprydding av s!ri ke områder ar seg gjennomføre, men bevigningsspørsmået er foreøpig ikke!.øst. Før en opprydding eer kartegging av forsøpingen utenom boreokaitetene er gjennomført, vi ~ en vanske',ig få noen reduksjon av anta tråskader i disse områder. Tidsfrister for skademeding. Utover vinteren 1977 viste det seg at mange fiskere - av forskjehi g e årsaker - ikke hadde overhodt fristene for s kademeding. apri 1977 b'e 'det derfor gjennom fis'kerisjefene og fis keriavisene foretatt ny kunngjøring. Dette bedret situasjonen i ve.sentig grad, men da var aerede over 200 søknader med et samet erstatningskrav på ca. 1,5 mi. kroner for ~ ent innkommet. sam svar med instruks fra Fis'keridepartementet, besuttet nemnda og ankenemnda at søknader som var avviste på grunn av fristoversittese, s~ue tas opp ti ny vurderi ng. Dette resuterte i at det be gitt genereu oppreisning mot fristoversitte se ti'!. søkere som hadde innsendt sine krav senest i forbindese med kunngjø- Fordeingen av skadene. De innmedte skadene fordeer seg sik: Norsk sokke. Fiskefet Tampen.... Revkanten.... Vikingbanken.... Patch'ban k~n........ Engesk Kondy1ke.... West, Mid e og East Bank.. Egersundbanken - Rev:et.. nner Shoa........ Lingbank - Korabanken.. Britisk sokke. Fiskefet Tampen........ Bressay Gr. og Bressay E Gr. Bressay Sh. og Forty Mie Gr. Faden Gr. overingeniør Johannes S. Leidand, Ojedirektoratet. Dogerbank.... ringenringen i apri 1977. a1t b e ca. 180 av de over 200 avviste søknadene tatt opp ti reaitet~sbehanding. Fiskeridepartementet ba nemnda om å praktisere en 6-ukers frist. Kunngjøring om dette be foretatt i januar i år. Ar for skadehendinger 1972-76 1977 5 6 319 100 13 12 175 23 31 10 6 12 51 25 16 1 26 2 642 191 Ar for skadehendinger 1972-76 1977 21 139 302 263 26 751 o 19 34 8 61 o For tidsrommet 1972-76 gir dette en fordeing av skadene på norsk og britisk sokke på henho dsvis 46 /o og 54 /o. For 1977 har dette forhodet endret seg ti 76 /o på nors'k sokke og 24 /o på britis k sokke. Arsaken ti dette er at det har vært fisket mindre på den britiske sokke., noe som iføge oppysninger fra fiskerne hovedsakeig skydes den krafti'ge økningen i forsøpi ngen. En annen medvirkende årsak har vært forbudet mot fiske med småmasket not på vestsiden av O-graden. Dårige værforhod har også spi't en viss rohe. Regresskrav. Nemnda har under behandingen av de enkete saker vurdert om det har vært grunnag for å utpeke noen bestemt skadevoder. Ved denne vurderingen er det nemnda, konsuent Arne Skoge, Fiskeridirektoratet, fiskerikonsuent Vermund Dah, Fiskeridirektoratet, formannen i nemnda, sorenskriver Finn 8. Midbø, den 372 F. G. nr. 13, 29. juni 1978 Dette er nemnda som arbeider med erstatninger ti fartøyer som får ødeagt redskaper på grunn av ojevirksomheten. Fra venstre ser vi den ene sekretæren for andre sekretæren, konsuent Bjørn Johnsen, Fiskeridirektoratet og engst ti h.

hovedsakei g skadestedets avstand fra ojeinsta asjoner som har vært agt ti grunn. Når det gjedier identifikasjon av skadevoder ved hjeip av gjenstander som er kommet o.pp med redskap, har en stor de av skrotet ut en vi dere kunnet føres tibake ti o ~jevirksomheten. Men bortsett fra noen få thfe'oer, har intet av dette vært merket s i k at gjenstandene direkte har kunnet føres tibake ti Ankenemnda består av {varamenn i parentes): Medemmer: Byrettsj ustitiarius Andreas Cappeen, formann. Siviingeni'Ør Isak Co.ett, Esso. Fiskes,kipper Reinert Jakobsen. Seksjonssjef Kristen Karsen, Ojedirektoratet. Fiskeskipper Jostein Sirevåg. Konsuentene Bjørn Johnsen og Arne Skoge, Fiskeridirektoratet, b e se'kretærer for nemndene. om s.i ke gjenstander, og fiskerne -er bedt om å ta vare på ae gjenstander som kan tenkes å føre H identifisering av skadevoder. (Sivi ingeniør Einar Linge, Eof.) Fiskes'kipper Eias Håkonsen) (Førstekonsuent J. A. Mørand, Ojedirektoratet) (Fisker Mi'ka Husa) noen bestemt skadevoder. Det synes å være genere enighet om at event'ue oppsporing av eiermann ti diss e gjenstander vi kreve ren etterforskning, og at oppkaringsprosenten ved s'i'k etterforskning vi bi særig av. Dette som føge av at d'et i stor utstrekning dreier seg om utstyr som brukes av forskje ige operatører, og som føge av at mye av utstyret er innkjøpt i utandet. Nemnda har F. G. nr. 13, 29. juni 1978 373 Nemnda har bestått av: Sorenskriver Finn B. Midtbøe, formann. Fis kerikonsu ent Vermund Dah', Fisk eri,direktoratet, fiskeri kyndig repr. Seksjonssjef Harad Ynnesda, Ojedirektoratet. Se'ksjonssjef Ynnesda gikk ut av Ojedir ektoratets tjeneste den 1. september 1977, og overingeniør Johannes S. Leidand bo e fra samme dato oppnevnt som nytt medem. ikeve s ått ti y.d for at si'k etterforskning bør settes i verk, i kke minst av hensyn t-i' den forebyggende virkning som dett.e vi ~unne få for forsøpingen generet. På et omarbeidet skadeskjema er det derfor krevet fere oppysninger

Fiskeridirektoratet presenterer sitt nye etatsembem Hjepende havfruer. «Det heter om margygren at hun seg med. (Kuturhistorisk Leksikon for Nordisk Middeader). skriver Trætteberg. Det nye embemet vi bi brukt i direktoratets pubikasjoner, i annonser, og i mange andre sammenhenger. Embemet vi gjøre sitt ti at medinger, annonser og trykksaker fra direktoratet får et kjent utseende, en «image» som det så popuært heter. Det var sett ikke enket å finne et godt heradisk motiv for embemet. Fisk, båt, redskap o.a. bød på bestemte vansker. Men Havard Trættebergs rike kunnskaper og iver i oppgaven ga et fint resutat. ikke en bestemt fiskeart. Det er ved tegningen agt stor vekt på å stiisere og sammenstie figurene på en sik måte at krone, Trætteberg b.a.: Både havfrue og fisk er kjente heradiske figurer. Fiskene er tegnet ornamentat og 1. apri i år samtykket Fiskeridepartementet i at Fiskeridirektoratet kan få nytte som statsembem et utkast tegnet av den kjente heradikeren, førstearkivar i Riksarkivet Havard Trætteberg. Embemet er også godkjent av Utenriksdepartementet. Embemet pryder denne gangen for-. siden av «Fiskets Gang» sammen med en fotomontasje som ifustrerer itt av Fiskeridirektoratets gjøremå. Om det endeige motivvag skriver uttrykker begrepet fisk generet, 374 F. G. nr. 13, 29. juni 1978 Havfruen er en gamme ide i europeisk mytoogi. Nereidene i gammegreske forestiinger var vakre havjomfruer, døtre av havguden Nereus. Bant dem var Thetis som be mor ti Akies, og ennå fornemmere var Amfitrite som be Poseidons (Neptuns) hustru og dermed havets dronning. Nereidene var vennige og hjap sjøfarerne. Norden dukker havfruen opp i middeaderen, i fokeviser og i bokbider. Hun er der skapt som en het i gammenorsk margygre, og be biedmessig fremstit i veksende situasjoner, b.a. kom Sankt Oav i strid med henne, og ve da fordi hun i tidig kristningstid be oppfattet som en vette fra den Også i Norden er hun oftest hjepsom mot mennesker, og i sagnene fisk nedenti og menneske oventi. havfrue og fisker danner en rytmisk sammenbundet enhet, både i injespi og dimensjonering. Både havfruen og fiskene er derfor gitt så sanke former at de samsvarer med eddenes dimensjoner i kronen. Havfruen opptrer i dette tifee som herskerinne over havene, sik hun var det i gammegresk mytoogi, som Neptuns ektefee og dronning. hjeper hun ofte skibbrudne. Hun heradikk aerede fra middeaderen 6g med høy status (engesk «mermaid», tysk «Meerjungfer», svensk «sj6jungfru» osv.) og fins i britisk, nordisk og kontinenta famiie- og kommuneheradikk, men dog som en temmeig sjeden figur. Den fins i skjod og som skjodhoder. Ikke i noe av de kjente tifee som kunne hindre at Fiskeridirektoratet antar det foresåtte embem, en havfrue som dirigerer to fisk Havfruen er inngått som en norma heradisk figur i den reguerte Og med dette er Fiskeridirektoratets embem offentig presentert. Vi er sikre på at det bir godt mottatt. H. A. game Asa-tro. Hun var farig ved sin vakre og forføreriske sang og kunne varse storm. At hun i middeaderen av utseende er havt kvinne og havt fisk er nevnt i Fornmannas6gur. foreigger noe figurarrangement kommer dukkende opp fra dypet under en kongeig bøyekrone, med fisk i hendene som hun eker

Part rå ing etter konsumfisk N ordsjøen Rapporten beskriver forsøk i «Nordsjøutvagets» regi i samarbeid med FTFI. Utvagets misetting er økt norsk ande i konsumfisket innenfor norsk økonomisk sone i Nordsjøen. Rapporten er skrevet av Lars Brunvo og Kasper L. Osen. HISTORIKK Bunn-partråing har vært drvet i over 50 år. Spania og Danmark har vært foregangsand i dette fisket, og spanierne har drevet partråfiske siden 1925 angs kontinentasokkeen fra Nord-Afrika og opp ti Skottand. Tyske, hoandske, engeske og skotske fartøyer er i de sener år kommet med i dette fisket. Nordsjøen drives bunn-partråing vesentig som heårsfiske, og de viktigste fiskesagene er torsk, sei og hyse. En stor de av dette fisket drives i dag innenfor norsk økonomisk sone, med Bergenbanken (game Vikingbanken) som viktigste fet for fangst av sei og torsk. Norsk tråfiske i Nordsjøen har nesten uteukkende vært industritråing med konsumfisk (torsk, sei, hyse) som bifangst. Fartøystørresen er fra 70 ti 120 fot. dag er dette fisket knapt ønnsomt for fartøyer med maskinkraft mindre tnn 800 HK. Med de gode fangstresutater utenandske partråag oppnår innenfor norsk 200 mis sone har en satt seg som må å få norske båter med i dette fisket. sutten av 1977 be paneggingen av norske partråforsøk begynt. Aktuee fartøyer var 80-100 fotstråere med maskinkraft større enn 400 HK. Forsøkene be utført fra 13.3. ti 22.4. i Nordsjøutvagets regi i samarbeid med FTFI. Fartøyeie og innkjøp av fiskeredskaper be dekket av mider beviget ti «Nordsjøutvaget» av Fondet for fiskeeting og forsøk og av kommunadepartementet. 'kul fv!f..r ~v/.,~ AL~UI'14 -!,f.nr!)fthk4 ~v S.,.,.'Jo«EJ..LC ;! - h.._. 0 T RA L DAVIT G). F OTI3LOKK 0 F OTI3LOKK 0 STREI~ KCELLE 0 VI S GRI ND IK/\TOH \ 'OR 0 ø i'es''ebr/\1\ett. FOR. 0 SLIP PSAKS 0 KJE''TINGFOP.3INDE LSE 0 - G _. K.ADELFORBINDE-LSE 8 - G) ø ELEKTR Fig. 1a. Dekksoversikt over M/S ccbørvåg», akterdekk. Situasjon under fiske. ~ L- 71' Sk'!SSf RV f/5!iiiy, ~K /tøvre~ai&!tv.s"f''uk~. ø L ~ (2) RU L L FOR T RÅL 0 TRAL'' ROt E L 0 TR'ILGALGE ø TRÅLB LOKK I GALGC 0 F\STG TR;\L.13LOKKER 0 13RI NGLHU LLE 0 ARHANGEt~ E NT YOR MOtTI>R ING iw L i\stcell E 0 L\ST CCL LE Fig. 1 b. Dekksoversikt over M/S «NALY», akterdekk. Situasjon under fiske. F. G. nr. 13, 29. juni 1978 375

FARTØYENE ndustrifisktråeren M/S «Nay» av Skudeneshavn (100 fot, 900 HK) be chartret for forsøksfiske sammen med Fiskeridirektoratets heårseiete fartøy M/S «Børvåg» av Longva (11 O fot, 700 HK), som tidigere har drevet industritråing i Nordsjøen. Hvert av fartøyene hadde 6 manns besetning. Skisse av akterdekket på begge båtene er vist i figur 1 a og b. REDSKAP Under forsøkene be det benyttet en Baong-bunntrå påmontert kuer og gummigear. Begge båtene var utstyrt med 800 meter tråwire, wire, 26 mm diameter. Det be montert wirestrekkmåere på begge båtene for å sikre- jevnt strekk i begge wirene under fiske. Figur 1 a og 1 b viser situasjonen på akterdekk under fiske, og her er strekkmåeceen inntegnet med nødvendig utstyr. Skisse av tråen er vist i figur 2. FISKEOPERASJONEN Styrbord fartøy setter nota og har kommandoen under trekket. Etter at nota er ute festes nota på hekken med sippsakser. Styrbord hanefot kveies kar for setting og sjakes i børtreet. Babord hanefot festes i innhivingsinen som er festet i kasteina. Kasteina er påmontert en gummikadd og en 4" pastkue. Babord båt kommer opp og babord hanefot overføres fra styrbord fartøy med kasteina. Bir avstanden fqr stor, fiskes ina opp med kastedregg. Hanefoten festes På $tyrbord båt såes saksene, som hoder nota, ut og haneføttene går ut. Styrbord fartøy gir signa og setting av wire begynner. På 90-110 meters dybde brukes 750 meter wire. Før tauingen starter kobes wirestrek<måerne inn som vist i figur 1. Fartøyene ska hode hverandre godt orientert under setting og babord fartøy har ansvaret for riktig avstand under hee fiskeoperasjonen. Under tråing er tauefarten rundt 3 knop og strekket i måeceene, som aveses på en viserindikator i styrehuset, ca. 500 kg. Avstanden meom fartøyene, PR 3077 (21o/Joe) p" 3571 (21t(~ t Pfi 2oo 12'1 '7tY2. 9o Bo&et~ ~oe.t-~tc!. : 11idt"ek~jor\. &. O o mctu'..ww er L~J; a.v : 8ALL.ONGI BUII.INTR~L.. t-1e'd N~ PtV ~~1-CIIJ '2.10 eie.". ær Rf.t.t HRT oo 1 Zo. 3o t 'f. ~?.9o t j 16.90 g.{o t /i,oo /2.H 56?89/Ø 2o Fig. 2. Tråskisse av baong-bunntrå brukt under forsøkene. hjep av radaren. Før irinhiving såes sippsaksen som forbinder strekkcea ti tråwiren ut. Ved inntak av not kommer babord fartøy opp angs babord side av notfartøyet etter at børtreet henger i daviten. Babord fartøy kaster over ina som er festet i babord hanefot og overeverer denne. Haneføttene kobes med spittøkker ti nettrommeen og ~o nota tas inn. Hee innhivingsfasen tar ca. 30 minutter. Aktre de av notbegen egges i kraftbokka og fiskeposen tas fram på styrbord side der fangsten sekkes inn. Ved store ha tar begge fartøyene fisk om bord. Når fangsten er om bord setter det andre fartøyet sin not. Fisken søyes, skyes og bir på vanig måte iset i rommet. FISKEFELT Forsøkene foregikk på Bergenbanken (game Vikingbanken) i et område der skotske og vesttyske partråere driver fiske etter sei og 376 F. G. nr. 13, 29. juni 1978 sipps~ksene på børtreet. 20 mm diameter, og 400 m sveipe 0,25-0,30 nautiske mi, hodes ved ) ~..t 7'i.ot'ftt4r G~unt?~.'i TYd.tr <u&r = 1 oo.stc ~ p~\: Vin_9U(.Ujon. it. '1.!5 ~>~&1-r Tr!L'o'rt. Uomm Ø p~tr~d S"'Y'm' iokivv 5o...,.; S. '0."~ ~ bo - 1o:J.Cr W: H7o 357( (210/IJ") ':r boo""'sc: >< 2oo ""'~ M$k OIMk:..-c.t.s. METEP...

F. G. nr. 13, 29. juni 1978 377 Fartøy, redskap, rigging, instrumentetring og operasjonsmetoder fungerte meget godt, og fangsten på 34 tråtrekk a 6 timer be 150 tonn sei og torsk. Etter avsuttet charter fortsatte M/S «Nay» å fiske med M/S «Henka» av Longva som parbåt, men med samme utstyr og redskap. På 23 tråtrekk gjorde de en samet fangst på 123 tonn. Det kan i denne forbindese nevnes at i de tifee det be fisket sammen med enbåtstråere, hadde disse ubetydeige fangster i forhod ti partråaget. Partråing synes derfor å være en utmerket metode for fangst av konsumfisk som også norske fiskebåter kan drive. Radar, V.H.F. og wirestrekkmåere er nødvendige hjepemider for at båtene ett kan hode riktig far- Det bei trangt på dekka.\ av «Nay» da storfangsten kom om bord. Foto: Knut Skogstad, «Fiskets Gang». tøyavstand, den mest fiskeige tauefart med eer unna været, og for at store notskader ska kunne unngås. Forsøkene viser såedes at fartøy rundt 100 fot med hovedmotor 450-1 000 HK kan fiske effektivt med den trå og den riggemetode som be prøvet. Mindre fartøyer med iten maskinkraft, sik som en de av industritråerne, kan troig også drive partråing med godt fangstutbytte. De store wireengdene krever stor pass på tromme. Der passen er iten, kan begge tromer benyttes. Nødvendig redskap og utstyr ti en parbåt koster i dag ca. 70 000 kroner. Dette beøp innbefatter også sveipewire (kr. 7 500), tråwire (kr. 9 500) og strekkmåer (kr. 7 000). ERFARINGER OG KONKLUSJONER torsk store deer av året. Bunnforhodene her er fine med sand og grus, dypet er 90-11 O meter. (Se for øvrig «Fiskets Gang» nr. 1, 1978). Ti tider fisket norske og danske industritråere tobis i østkanten av dette området. 25 to;m var det i dette haet! «Na'y» er i ferd med å dra trå'en opp angs sida. Fotoet bei tatt av Knut Skogstad, «F. G.», om bord i «Børvåg». ~ /,.--...,.,, /-....,

FORSKRIFTER OM FISKE ETTER ATLANTO-SKANDISK SILD i 1978 medhod av 37 i ov av 25. juni 1937 om sid- og brisingfiskeriene og 6 og 10 i ov av 16. juni 1972 om 1. 2. 1. Kvantumet for garn kan fordees 2) Søker og mannskaps avhengighet etter skjønn. Finnmark Troms Nordand Nord-Trøndeag Sør-Trøndeag Møre og Romsda Sogn og Fjordane Hordaand Rogaand Agder-Østfod Overføring av kvoter er forbudt. for den som driver fiske med både notredskap og garn. 5. 6. 7. 5 5 4 4 4 4 1-6 kan Fiskeridirektøren gi adgang av denne paragraf er forbudt. 9. 10. 11. 12. 4 i disse forskriftene, straffes med 13. Uten hinder av 1 kan Fiskeridirektøren gi tiatese ti å fiske innti 30 000 h sid med garn og 45 000 h sid med på distrikter. Det er forbudt å evere sid ti oppmaing. Fiskeridirektøren kan i spesiee reguering av detagesen i fisket er det ved kg. res. av 9. juni 1978 fastsatt føgende forskrifter: uten tiatese fra Fiskeridirektøren. Tiatese kan gis ti bestemt person/ seskap og bestemt fiskeriregistrert fartøy og kun ti søker som er eier av det fartøy som ska benyttes. særige tifeer kan det gis tiatese ti å benytte eiet fartøy. Ingen kan deta i fiske med fartøyer over 11 O' engste engde. Eier av sikt fartøy kan heer ikke gis tiatese for mindre fartøy. Tiatese ti å deta ska ikke gis ti andre søkere enn de som er oppført på bad B i fiskarmanntaet og som i et av årene i perioden 1970 ti og med notredskaper i 1978 i området nevnt i tifeer gi tiatese ti sik anvendese 1973 har rustet ut for sidefiske og evert gjennom Feitsidfiskernes Sagsag henhodvis minst 50 h sid fanget med snurpenot eer 25 h fanget med and not. For øvrig ska Fiskeridirektøren ved avgjøreser om tiatese ti å deta særig egge vekt på: av fangsten eer deer av den dersom siden av kvaitetsmessige grunner ikke er muig å omsette ti menneskeføde eer agn. Fiskeridirektøren kan fastsette forskjeige åpningstider og fangstperio 378 F. G. nr. 13, 29. juni 1978 3. Ingen kan deta i fisket etter atanto der for fiske på forskjeige områder for de to redskapsgruppe~ skandisk sid med notredskaper i 1978 ti å drive sidefiske og om fartøyet har nødvendig utstyr. 1) Om vedkommende fartøy er egnet Det er forbudt å drive fiske etter sid nord for 62 n.br. i 1978. Fiskeristyret i vedkommende fyke ska avgi innstiing om tideing av tiatese etter femte edd. Fiskeridirektøren bemyndiges ti å fordee notkvoten på de fartøyer som har fått tiatese ti å deta i fisket etter Fartøy som har tiatese ti å deta i notfiske kan ikke deta i fiske etter sid med garn. Det maksimae kvantum pr. mann som bir fastsatt etter 4 gjeder også Eier av fartøy og mannskap som ska deta i fisket med garn må være oppført i fiskarmanntaet. Fiskeridirektøren kan gi bestemmeser om hvor mange garn det kan nyttes pr. fartøy og fastsette maksimat kvantum pr. fartøy og/eer pr. mann. 3. Det er forbudt å åssette, oppta av sjøen og iandbringe sid under 25 cm. av dette fisket. Uten hensyn ti kravet i tredje edd kan Fiskeridirektøren gi i at 30 tiateser som fordees fykesvis som føger : Kvoten kan fastsettes på grunnag av det anta som samtidig detok som mannskap på fartøyet i 1970-73. Ved beregningen begrenses anta detagere ti 8 personer pr. snurpenotfartøy og 4 pr. andnotbruk. de tifeer hvor det er misforhod meom fartøyets/ brukets størrese og antaet som detar som mannskap, samt når det manger oppysninger om tidigere detakese kan Fiskeridirektøren fastsette kvote 4. Er sid forsettig eer uaktsomt dumpet eer er det på annen måte forårsaket neddreping av sid, kan Fiskeridirektøren foreta en forhodsmessig avkorting av kvoten. Fiskeridepartementet bemyndiges ti å endre disse forskrifter. Disse forskrifter trer i kraft straks og gjeder innti 31. desember 1978. Samtidig opphever Fiskeridepartementet forskrifter av 23. desember 1977 om fiske etter atanto-skandisk sid i 1978. Bestemmeser _ gitt i medhod av sistnevnte forskrifter ska fortsatt gjede innti de oppheves. Den som forsettig eer uaktsomt overtrer disse forskrifter eer overskrider den kvote som er fastsatt etter bøter. På samme måte straffes forsøk. Uten hinder av første edd kan sidefangster bestå av innti 25 prosent (i voum) sid under 25 cm. Uten hensyn ti bestemmesene Fiskeridirektøren kan gi nærmere forskrifter for gjennomføring og kontro av disse forskriftene, herunder reger om åssetting. ti fiske innenfor grunninjene med faststående garn for eget forbruk ti agn eer eget konsum. Adgangen kan begrenses ti bestemte områder, tidsperioder og et bestemt anta garn pr. båt. Omsetning av sid fanget i medhod

andbrakt fisk i I at Anvendt ti: Norges Råfiskags I uken I uken 11{6 di!atrikt i tiden 29/5-4/6 5-11/6 1978 Fersk Frys. Sat Hengt Herm. For 1. januar-11. juni Prissone, 2. Finnmark! 1978 etter inn- Torsk. ".. 4 035 4 120 49 458 898 32 464 13 269 649 148 28 2 komne sutt- Sei... 258 154 748 23 662 046 17 seder. Brosme... O 9 160 4 11 128 17 Tonn råfiskvekt. Hyse... 124 91 969 100 799 55 8 3 4 Kveite... 48 43 5 Rødspette. 7 5 2 (Tivirket fisk er om- Båkveite.. 67 18 257 19 238 regnet ti råfiskvekt. Uer... 43 15 500 172 327 Biprodukter er ikke Steinbit... 34 22 337 5 332 med i taene). Reke... 267 171 297 297 Annen fisk 5 2 3 I at... 4 840 4 601 55 786 2 269 37 139 14 502 691 151 32 2 Prissone 3. Troms 2 Torsk... 131 2 140 32 756 938 10 270 21 212 334 2 Sei... 113 135 405 34 693 631 47 Brosme... O 16 645 2 70 551 22 Hyse... 37 42 819 321 402 87 9 Kveite... 26 26 Lange... 4 86 86 Båkveite.. 3 79 3 76 Uer... 20 35 571 308 259 4 Steinbit... 14 18 167 9 158 Reke... 668 144 4 132 4 132 Annen fisk 12 5 5 2 I at... 996 3 536 41 698 646 17 060 22 576 412 2 2 Prissone 4, 5, 6. Nordand 3 Torsk... 644 449 84 959 3 133 25 328 39 517 16 090 891 Sei... 200 142 5 144 327 473 3 268 31 14 31 Brosme... 121 114 116 31 795 290 Hyse... 82 72 4 106 958 2 758 101 100 189 Kveite... 2 2 64 62 2 Rødspette. 27 24 3 Båkveite.. 16 26 237 85 152 Uer... 33 31 847 350 488 9 Steinbit... 23 19 196 19 176 Kvitange. 13 39 140 121 19 Reke... 17 25 395 95 300 Krabbe... Annen fisk 42 40 631 58 49 330 9 185 I at... 2 193 959 97 862 5 142 30 729 44 141 16 539 095 216 Prissone 7, 8. Trøndeag 4 Torsk... 20 25 2 375 832 368 956 209 O Sei... 131 224 3 456 157 646 2 322 279 52 1 Prissone og 2 omfat- Lange... 14 12 296 188 106 ter Finnmark, () Brosme... 8 20 139 116 22 Tana og Varanger og Hyse... 2 194 163 31 Vardø sorenskriverier Kveite... 15 46 33 13 (2) Hammerfest og Uer... 3 2 60 56 2 2 Ata sorenskriverier. Reke... 2 19 127 56 71 2 Prissone 3, hee Krabbe... Troms fyke. Hummer.. 3 Prissone 4, 5 og 6 om- Annen fisk 6 11 148 101 14 33 fatter Nordand (4) I at... 185 336 6 841 400 146 3 617 616 62 Vesteråen sorenskriveri unntatt den de Prissone 9. Nordmore 5 av Hadse herred som Torsk... 618 11 2 053 380 63 610 igger på Aust-Våg- Sei... 306 309 4 040 244 467 3 263 42 24 øy, (5) den de av Lyr... 2 59 59 Hadse herred som Lange... 3 2 334 4 326 4 igger på Aust-Våg- Båange... 70 13 57 øy, Lofoten, Ofoten Brosme... 9 7 835 19 605 211 (unntatt herredene Hyse... 29 2 314 223 14 77 Gratangen og Saan- Kveite... 21 21 gen), og Saten soren- Uer... 7 9 189 186 2 skriverier, og Bodø Reke...... 74 74 byfogdembete, (6) Krabbe... Rana, Astahaug og Hummer.. Brønnøy 110renskrive- Annen fisk 3 2 65 52 12 rier. 4 Prissone 7 o~ 8 (7) I at... 977 345 8 054 180 652 5 940 257 24 Nord-Trønde ag fy- Råfiskaget i at O 191 10 771 210 241 11 637 86 726 90 776 19 515 311 34 242 ke, (8) Bør-Trøndeag fyke. Råfiskaget i at 5 Prissone 9', Nordmøre 12/6-1977 X X 224 030 10 077 87 186 80 738 44 486 313 24 206 Oppmaing F. G. nr. 13, 29. juni 1978 379

Fisk brakt i and i I uken I uken I at Anvendt ti tiden 1. januar- Fiskesort 5-11/6 12-18/6 pr. 18/6 Fersk Frysing Sating Hengt Herm. Oppm. 18. juni 1978 1978 1978 1978 Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn i distriktene ti føgende sagsag Sunnmøre og Romsda fiskes asag 50 50 Lange... 500 560 4 295 515 2 780 Båange... 30 150 150 Brosme... 200 180 2 815 O 2 805 Hyse o O 960 378 482 100 Pigghå o o o. o. Steinbit... 40 40 40 Torsk o Sei... 500 200 3 800 150 16 920 12 200 490 2 165 8 920 685 6 460 8 300 Kveite....... O 70 115 20 95 Fyndre... O O Uer... Lyr o. o o. 20 235 20 215 Reke... 980 980 Krabbe... Annen fisk... 10 30 O 20 I at... 520 4 760 38 750 5 618 12 437 20 595 100 Sogn og Fjordane fiskes asag Torsk o. o o o o. 740 258 482 Sei... 8 079 152 2 896 5 031 Lyr o. o. o. o 100 97 3 Lange... 051 350 701 Brosme o o. 390 390 Hyse o o. Pigghå o. 107 195 107 075 120 Hummer... Krabbe... Makrestørje.. Annen fisk... 157 99 52 6 I at... 11 819 2 039 3 115 6 659 6 SfL Hordafisk Torsk o 136 41 95 Sei... 3 062 323 2 552 187 Lyr o 7 7 Lange... 349 349 Båange... 7 7 Brosme... 73 33 Hyse o o. o o. 17 17 40 Uer...... Kveite... 2 4 4 2 Fyndre... Skate... 6 6 Pigghå o o o o o 281 281 Reke... 6 6 Krabbe... Hummer... Makrestørje.. Å... Annen fisk... 51 50 I at.... 4 003 777 2 553 673 Rogaand fiskesagsag SfL Torsk o o. o o. 27 189 170 19 Sei... 534 2 008 654 248 106 Lyr... 9 128 128 Lange..... O 92 73 19 Brosme... 8 44 44 Hyse o o 11 76 76 Fyndre... Pigghå o o o o. 33 317 317 Skate... 2 13 13 Å o o o o. Skagerakfisk S/L Reke... 7 437 437 pr. 11;6, Hummer... Sogn og Fjordane Krabbe... 5 5 5 Fiskesasag pr. 7/5. Annen fisk... 27 286 279 7 I at... 673 3 597 2 198 255 144 380 F. G. nr. 13, 29. juni 1978

kkje tråyøve ti Odd Jan Godtibsen astekapasitet får atså føra 7 000 h med sheterdekk. Fiske~ort SkagerakJfuk SfL Sei... Lyr o Lange... Hyse Pigghå Odd Røst ad får i kkje reketrå øyve o o Fyndre... Reke... Å. o. Hummer... I at... I uken I uken I at 5-1/6 12-18/6 pr. 18/6 Fersk 1978 1978 1978 Tonn 56 29 515 327 35 33 522 234 9 7 157 107 3 68 51 6 5 59 59 2 2 23 16 897 289 13 O 362 362 151 105 2 658 459 tråing vert inndrege. kkje reketråøyve for «J. M. Berntsen» «Ringbas» får avgrensa trå øyve Anvendt ti Frysiug Sating Hengt Herm. Oppm. Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn 55 133 227 61 46 4 17 47 4371 EGERSUND Kontor: (044) 91 219 38 570 384 245 570 ga nær 40 000 tonn s Etter kage og ny handsaming av saka, har Njå Møgster m.f., Kobeinsvik, fått øyve ti å auka astekapasiteten ti H-115-AV «L. O. Møgster» med 1 000 h ved påbygging av sheterdekk. Fartøyet har nå ein ein søknad frå Odd Røstad, 8430 Myre, om øyve ti å driva fiske med trå etter reker med eit nybygg på 80,7 fot. Departementet grunngir avsaget med at reketråarfåten at har for stor kapasitet i høve ti råstoffgrunnaget. ein søknad frå Odd Jan Godtibsen, Finnsnes, om øyve ti å driva tråfiske med eit 11 O fots kombinert avsaget med at fangstkapasiteten at er for stor i høve ti dei fiskeressursane tråarane vi få høve ti å fiska på i nær framtid. «L O. Møgster» får auka 250 BRT. Departementet grunngir ine/tråfartøy (nybygg) på under godkjend kapasitet på 6 000 h og Fiskeridepartementet har avsått Fiskeridepartementet har avsått Torsk... Annen fisk... ein søknad frå Jan Mikasen, Senjehopen, om å få drive reketråfiske med nybygget «J. M. Berntsen». Søkaren har også fått avsag på ein søknad om å få overføre «Nontind»s reketråøyve ti «J. M. Berntsen» i sesongen 1978. Ringbas v/arnvid Sovåg, Måøy, øyve ti å fiska med trå med SF-271-V «Ringbas». Løyvet gjed Lars Bjørn Drønen, Kiberg, kan rekne med å få øyve ti å drive tråfiske etter reker med m/s «Kamo». Vikåret er at øyvet for torske Fiskeridepartementet har avsått Fiskeridepartementet har gitt P/R 5 4 75 27 F. G. nr. 13, 29. juni 1978 381 Teefon: Verkstedet (044) 91 695- (044) 91 520 EGERSUND Tråverksted A 1 TAU-WIRE-NOT OG TRAL Vårtorskefisket i Finnmark Fiskeridepartementet har gitt Edvard J. Andreassen m.f., Bodø, øyve ti å bygge sheterdekk på m/s «Nordfisk». Fartøyet får også auka astekapasiteten med 500 h, og totat bir den ovege kapasiteten på 5 500 h. Sheterdekk og kapasitetsauke for mjs «Nordfisk» Tisagn om reketråøyve for mjs «Kamo» ikkje tråing etter torsk, sei, hyse og uer i området meom 4 og 12 n.mi nord for 67 20' n.br. Etter det «Fiskets Gang» får oppyst ga vårtorskefisket i Finnmark eit resutat på 39 389 tonn i år. 35 842 av dette var torsk. Kvantumet i år er noko mindre enn i fjor da det vart tatt om ag 47 000 tonn. Dei to siste åra har garn ~g not auka sin de av kvantumet. Trå! har om ag same de som før, medan ine- og snørefis!<et er gått tibake.

FOR FISKEREDSKAP OG Gjennom hundre år har våre bedrifter drevet med produksjon og sag av fiskeredskaper. Av uike sag ti bruk i ae typer fiskerier. Vår bransje har hee tiden vært i sterk utviking. Råstoffgrunnaget i havet har endret seg, og nye redskaper og nye produksjonsmetoder er bitt utviket. Vår ange erfaring og innsikt mener vi har vært vår styrke i denne sammenheng. Vi kjenner fiskernes probemer, og våre fagfok vet hvordan probemene kan øses. Vi har spesiaister på trå-, not-, garn- og tauproduksjon - og spesiaister på redskapssag ti fiskere og andre. Auke i astekapasiteten for Fiskeridepartementet har godkjent at «M. Nisen» T-4-H får auke astekapasiteten frå 2 500 ti 2 700 h. Tråøyve ti «Stig Thorbjørn» Ragnar og Svein Mathisen, Havøysund, har fått øyve ti å drive fiske med trå med ms «Stig Thorbjørn» F-25-M. Løyvet gjed ikkje tråing etter industrifisk aust av O meridianen og sør for 64 nord. Løyvet er gitt på vikår av at tråfisket vert drive i kombinasjon med garn og inefiske. Frionor i Norge økte 1977 omsetningen fra 172 mi. kroner ti 210 mi. kroner. Dette er en økning på 22,1 prosent. Seskapet sogte i 1977 nesten 14 000 tonn frysevarer. Økningen i kvantum i fo rhod ti 1976 var 14 prosent. Frionor-Produkter AS står for omsetningen av Frionors produkter på det norske marked. Seskapets hovedkontor er på Lysaker ved Oso. Man har egne avdeingskontorer i Hamar, Skien, Sandnes, Aesund og Trondheim. Seskapet har nå 154 ansatte. jui fytter bedrif- Vi vet hvor viktig det er å være tistede angs hee kysten. Derfor finner du Nofi-gruppens fok fra Egersund i syd ti Båtsfjord i nord. Vi er der fordi vi vet det er behov for oss. NOFI Damsgårdsvei 77 /79 Postboks 870 5001 Bergen Teefon (05) 26 29 00 ten inn i nye kontorokaer og nytt fryseager på Rud-Hauger i Bærum. Seskapet har kart å øke kvantumet med meom 7 og 15 prosent i de siste 5 år. den samme periode har økningen i kroner og øre igget meom 16 og 28 prosent. Frionor er Norges største everandør av frosne matvarer, både på butikksektoren og på storkjøkkensektoren. Tisagn om tråøyve for «Nordsjøtrå» Sigmund Stava, Sto, har fått tisagn om øyve ti å drive fiske med trå med ms «Nordsjøtrå». Løyvet vi ikkje gjede tråing etter torsk, sei, uer og hyse innanfor 12 n. mi nord for 67 20' nord. Stava har også fått tisagn om øyve ti å drive reketråfiske med fartøyet. For begge øyva er det eit vikår at konsesjonspiktig fiske. Oe Edvardsen får venta med å kjøpa nytt ringnotfartøy oktober 1977 fekk Oie Edvardsen, Åesund, tisagn om ringnotøyve og tråøyve (odde, poartorsk og komue) for eit kombinert ringnot og tråfartøy på 165 fot med ein astekapasitet på 5 450 h. Nå har Fiskeridepartementet gitt Oe Edvardsen utsetting ti utgangen av Rogaand HOVEDKONTOR STAVANGER Teefon sentrabord (045) 29 092 Teegramadresse Rogaandsfisk Teex: 33 069 Fonn Avd. Haugesund tef. (047) 23 971 1979 med å nytta seg av tisegna. Edvardsen hadde også søkt om eventuet å få overføra tisegna på eit brukt fartøy. Men dette finn departementet ikkje å kunna ta standpunkt ti før det bir sendt inn søknad for eit konkret fartøy. Tråøyve ti «Kirkøy» Fiskeridepartementet har gitt tråøyve ti AS Vardø Havfiskeseskap for ms «Kirkøy». Løyvet gjed ikkje tråing etter industrifisk i Nordsjøen aust for O-meridianen og sør for 64 nord. Reketråøyve ti «Ceciia Trosca» og «Biåsthom» Ering Dagsvod, Havøysund, har fått øyve ti å drive reketråfiske med ms «Ceciia Trosca». Tisvarande øyve er gitt ti John Kristiansen, Havøysund, for ms «Båsthom». «Oddstein» får behade i nd ustritråøyve Ms «Oddstein» ska påbyggast sheterdekk og bir dermed over 300 BRT. Fiskeridepartementet har godkjent at KIS Oddvar Vea, Haugesund, kan få behade industritråøyvet sjøv om påbygginga gjer at tonnasjen bir over 300 BRT. 368 F. G. nr. 13, 29. juni 1978 AS Frionor-Produkter økte i med over 22 /o mfs «M. Nisen» A/S NOFI. ET SAMLENDE BEGREP ERFARING. LANGS HELE KYSTEN. ms «Geir Martin» vert trekt ut av «Åkrehamn «(047) 55 400 «Egersund «(044) 91 496 Fiskesagsag s L

Uka 12.-18. juni. Ferskfisktråerne ned på <<normae>> fangster i sutten av perioden Meget godt juksafiske i Finnmark Godt fiske også på ine og snurrevad taet skjuer det seg store forskje F. G. nr. 13, 29. juni 1978 389 Godt fiske i Finnmark Det bei tatt gode fangster på snurrevad på Varangen og i Berevågområdet, men toppfangstene var noe avere enn i de to foregående ukene. Fra Vest-Finnmark bir det medt om kjempegodt juksafiske, og det bei tatt gode fangster også i Aust-Finnmark. Godt inefiske på fere fet med fangster opp i 300 kg pr. stamp i Vadsøområdet. Vi har fått rapportert disse fangstene: «Vigratrå» everte 130 tonn satfisk på Sunnmøre etter tur på Finnmarkskysten. Bugøynes: juksa 200-400 kg pr. Drivgarnfisket etter makre tok seg opp Været var bedre denne uka, og det gjorde at makrekvantumet gikk opp. Norges Makreag fikk evert ca. 960 tonn, vesentig tatt på drivgarn. Tråerne fisker fortsatt godt. Godt rekefiske i Barentshavet. Mindre industrifisk 1ra Nordsjøen. Bedre vær gav oppsving i drivgarnfisket etter makre. Aust-Finnmark: Snurrevadfisket på retur, men det bei tatt meget gode fangster denne uka også. Meget godt juksafiske i Vest-Finnmark. Uten aktivitet i Troms. Feriestie også i Nordand. Tråerne hoder hjuene i gang. Bra seifiske i Trøndeag, Møre og Romsda og Sogn og Fjordane. Godt fiske i Hordaand. Store andinger av bankinefisk og sa'tfisk på Møre og i Sogn of Fjordane. Rekefisket på Sør- og Østandet dabber av. Ferskfisktråerne gjør det godt Ferskfisktråerne everte store fangster denne uka også. Eksempevis var gjennomsnittet for de tråerne som everte i Troms 92 tonn. Men bak det høye gjennomsnitts- er fra tråer ti tråer. Vi har fått rapportert disse andingene: Bugøynes: «Br. Småvik» 60 tonn. Vardø: «Båtsfjord» 81,7 tonn og «Vårberget» 26 tonn. Båtsfjord: «Isak Ma nes» 20 tonn, «Makkaur» 39,5 tonn, «Myrebas» 10 tonn, «Tromsøysund» 100 tonn, «Kerak» 52 tonn og «Stad hav» 1 O tonn. Troms: 1 O tråere everte fangster fra 45-120 tonn tatt på Finnmarkskysten. Gjennomsnittet var 92 tonn vesentig torsk pr. tråer. Godt reketråfiske i Barentshavet Det kom inn fine rekefangster fra Barentshavet sik det stort sett har gjort siden sesongen starta. Tråerne har nå fytta seg enger vestover. De feste fangstene som bei evert denne uka var tatt på Thor Iversen-banken. Disse fangstene kom inn: Ti Kadfjord fra Gåsebanken: to reketråere med 20 og 25 tonn reker. Ti Kadfjord fra Thor versenban ken: fire fangster fra 15-24, gjennomsnitt 20 tonn reker pr. fangst. Ti Tromsø fra Gåsebanken: fire fangster på 50 tonn ti sammen. Ti Tromsø fra Thor Iversen-banken: 17 fangster på 20 tonn i gjennomsnitt. Ti Bo ia fra Gåsebanken: en reketråer med 25 tonn reker. Mindre industritråfangster fra Nordsjøen Det kom mindre industrifisk fra Nordsjøen denne uka. Noregs Sidesasag omsatte 49 864 h tobis, 26 257 h «øyepå og annet» og 2 479 h komue. Laget omsatte eers 773 h nordsjøsid som sjøsagt gikk ti konsum. Sida var tatt vest av firegraden. Feitsidfiskernes Sagsag omsatte 5 624 h øyepå, 1 000 h komue, og ti konsum: 487 h makre og 371 h stavsid. Fiskerioversikt for perioden 12. - 25. juni:

7 500 kg. Best seinotfiske i Hordaand Seinotfisket gav godt resutat i Hordaand. Hordafisk omsatte 278 tonn. Sogn og Fjordane Fiskesasag omsatte ca. 150 tonn. På Nordmøre bei det åssatt 1 O fangster fra 6-20 tonn, 115 tonn i at og håva to fangster på 5 og 15 tonn. Trøndeag meder om bra fangster. Nord-Trøndeag bei det åssatt fem fangster med i at 65 tonn sei, og i Sør-Trøndeag åssatt 20 fangster på ti sammen 287 tonn og håva en fangst på 7 tonn. Store tiførser av bankfisk ti Vestandet Det «strømmer inn» bankfisk ti Vestandet. «Måøysund» everte 95 tonn i Måøy. (Foto: Per Asaker) snøre, ine gjennomsnitt 100 kg pr. stamp. Vadsø: juksa 200-600 pr. snøre, 2 500-12 000 kg, båkveiteine ca. 70 kg pr. stamp, ine 100-170 kg Berevåg: juksa 80-180 kg pr. maskin, ine 60-100 kg pr. stamp og snurrevadfangster fra 2 000- inefangster fra 100-300 kg, snurrevadfangster fra 2 000-7 000 kg. Vardø: snurrevadfangster fra 500 kg pr. maskin og to seinotfangster på 12 tonn hver. pr. stamp, juksafangster fra 300- mark denne uka. Men har fått oppyst at der har vært meget godt juksafiske. -400 kg pr. maskin og snurrevadfangster fra 2 000-3 500 kg. Mehamn: juksafangster fra 300- -600 kg pr. maskin. stamp. 500 kg pr. maskin, snurrevadfangster fra 7 000-8 000 kg og føytinefangster på rundt 115 kg pr. Det er iten aktivitet på fiskefronten i Troms. Det er mest juksafiske det går på. Men det bei tatt en de Vi har ingen ta fra Vest-Finn gode fangster. Eers er mange opptatt av aksefisket og prisen ved kai i Tromsø var kr. 22,- pr. kg. Ser vi bort fra aksen, var fisket Godt juksafiske også i Troms 390 F. G. nr. 13, 29. juni 1978 sik på de uike fet i Troms: Båtsfjord: juksafangster fra 200 Kjøefjord : juksafangster fra 300 100-800, gjennomsnitt 400 kg torsk og sei. Burøysundfetet: juksafangster torsk og sei. fra 11-250, gjennomsnitt 200 kg 95-300, gjennomsnitt 150 kg torsk fra 500-1 800, gjennomsnitt 1 200 og sei. Sommarøyhavet: seigarnfangster 100 kg i gjennomsnitt. kg sei og uer og juksafangster på på 600 og 800 kg sei. Dyrøysundet: to rekefangster på 40 og 150 kg reker. Tråeren «Båtsfjord» fisker godt. Denne uka 'everte båten 81,7 tonn (Foto: Thor B. Mehus) Fugøyhavet: juksafangster fra Torsvåghavet: juksafangster fra Øyfjordhavet: to seigarnfangster tråerne «Vostad Viking», «Havstrand» og «Ramoen» tidigere på året. Men det kom også inn store feta vest av Hebridene. at omsatte aget ca. 600 tonn ange, 15 tonn båange og 160 tonn brosme. Føgende båter hadde de største fangstene: Sunnmøre og Romsda Fiskesasag hadde storomsetning med ca. 4 000 tonn. Ve 1 500 tonn var fiet og evert i Engand av fabrikk «Husby senior» kom fra feta ved Shetand med 60 tonn og «Harhaug» fra sandsfeta med 75 tonn rundfisk, 26 tonn frossen kveite, 5 tonn uer og 25 tonn satfisk. Tråerne «Furnes» og «Vigratrå» kom fra Barentshavet med 150 og mengder bankfisk hovedsakig fra 55 tonn og «Bjørnhaug» 40 tonn. 130 tonn satfisk. «Suafisk» 90 tonn, «Geir Peder» Sogn og Fjordane Fiskesasag Vardø.

Det var stie på havna i Vardø da Thor B. Mehus tok dette fotoet for to uker siden. Men nå fisker juksabåtene kjempegodt. Sidetråeren ved kai midt i bidet er «Isak Manes» som vanigvis everer fangstene sine i Båtsfjord. omsatte 275 tonn ange og 35 tonn brosme som vesentig var tatt ved Hebridene. Fisken bei evert av disse båtene: «Nybakk» 35 tonn, «Måøysund» 95 tonn, «Sjøbas» 40 tonn, «Brattheim» 60 tonn og «Haugefisk» 77 tonn. «Sjongtrå» kom fra Barentshavet med 150 tonn sata torsk. Rekefisket dabber av på Sør- og Østandet Det er feriestemning på Sørandet og i Osofjorden. Rekefisket daber av. Denne uka fikk Skagerakfisk in 3 tonn kokte og 7 tonn rå reker. Fjordfisk omsatte bare 0,8 tonn kokte og 0,5 rå reker. Men det bir tatt en de å. Skagerakfisk everte 11 tonn og Fjordfisk hee 21,4 tonn ti Danmark. Fjordfisk omsatte også 4,5 tonn fjordsid. Det er god tigang på konsumfisk på Sørandet. Skagerakfisk omsatte 75 tonn denne uka. Fjordfisk derimot fikk bare inn 0,8 tonn. Uka 19.-25. juni: Ferskfisktråerne everte mindre fangster. Reketråerne ut av sovjetisk sone, men fisker fortsatt godt. Fere ringnotsnurpere tok sid vest av 4-graden. Loddefisket i gang ved Newfoundand. Langt større 1andinger av tobis og øyepå! fra industritråerne i Nordsjøen. Det bei evert mindre makre denne uka. Kjempefangster på juksa i Finnmark. Godt fiske også på snurrevad og ine. Føytinefisket er i gang. Bra juksafangster i Troms. Men iten detakese i fisket. Sommersti'e i Nordand. Stort sett bare tråere i drift. Svakt seinotfiske denne uka. Linebåter ti Sunnmøre og Sogn og Fjordane med fine bankfiskefangster tatt vestpå. Bra med konsumfisk på Sørandet. Sommerstre i Osofjorden. Mer «normae» fangster for fisketråerne «Eventyrfisket» ser ut ti å være sutt for tråerne for denne gang. Dene uka everte de store tråerne fangster fra 17,2 ti 11 O tonn og når en ser fangstene under ett, kan fisket bettegnes som jevnt godt. Vi har fått meding om disse andingene: Vadsø: «Vadsøtrå» 17,2 tonn. Vardø: «Vårberget» 7,9 tonn (avbrutt tur). «Båtsfjord: «Røeggen» 65 tonn, «Isak Manes» 12 tonn, «Stadhav» 0,5 tonn (avbrutt tur). Mehamn: «Mehamntrå» 60 tonn. Sørvær: «Sørvær» 78 tonn. Hammerfest: seks tråfangster fra 45-61, gjennomsnitt 53 tonn pr. tråer. Honningsvåg: en tråer 40 tonn. Sommarøy: frysetråeren «Kapp Linne» 150 tonn. Andre havner i Troms: 12 tråfangster fra 35-98, gjennomsnitt 62 tonn, vesentig torsk, pr. tråer. Vesteråen: «Hekktind» 60 tonn, «Andøybuen» 90 tonn, «Myrefisk i» 100 tonn og «Nordtind» 110 tonn. F. G. nr. 13, 29. juni 1978 391

fortsatt bra fangster av 4-graden 1 400 h, og fikk betat kr. 464,- pr. større kvanta denne uka enn forrige uke. Noregs Sidesasag om satte 100 470 h to bis og 31 647 h «øyepå og annet». Feitsidfiskernes Sagsag fikk inn 2 584 h øyepå som gikk ti oppmaing og 1 045 h øyepå ti f6r. Makrekvantumet gikk ned Det bei ført i and mindre makre denne uka. Norges Makreag oppgir at det kom i and 780 tonn i agets distrikt. Det bei også tatt noen småsumper i Feitsidagets distrikt. av denne uka var det tatt ca. 5 300 Lofoten: «Bastad» 52 tonn, «Lofottrå I» 81 tonn og «Vestvågøy» hver. Fangstene bei evert Tromsø sone, har rekefåten naturig nok måttet trekke vestover. Hovedtyngden av rekefangstene kom denne uka fra Thor Iversen-banken. Ti «Vårberget» fisker vanigvis meget godt. Men denne uka kom tråeren heim med kun 7,9 tonn eher avbrutt tur. (Foto: Per Asa<er) 7-25 tonn med 14 tonn som gjennomsnittsfangst. Tre tråere everte i Kadfjord. Fangstene på 19, 21 og h. Andre båter tok mindre fangster, men fikk bed re pris. «Fisk» fikk kr. 567,- pr. h for en fangst på var tatt nordøst av Rhona. «Karing» tok den største fangsten, 500 h evert ti Jon Skaar jr. i Måøy. Eers everte «Vestiner» 800 h, «Granton» 700 h, «Harjan» 480 h, ter fra Gåsebanken denne uka. Etter at russerne satte begrensninger 392 F. G. nr. 13, 29. juni 1978 83 tonn. Det bei ikke evert reketråfangs for det norske rekefisket i sovjetisk tråere everte reker fra dette fetet av firegraden denne uka. Fangstene 23 tonn var også tatt på Thor Iversen-banken. Et par tråere kom fra Reketråerne trekker vestover, men tar gode sidefangster fra området vest Nordsjøsid ti gode priser tatt vest Mehamneira med 1 000 kg reker i Tromsø, og fangstene varierte fra Fere ringnotsnurpere medte inn Større industrifiskandinger fra Nordsjøen denne uka «Vostad» 600 h, «Tornado» 200 h og «Brennom» 650 h. Sidesasaget fikk i at inn 6 578 h. var kommet i fiske 20. juni. Det er foreøpig ikke medt noe om hvor store fangster som er tatt. Fere ringnotsnurpere tok sid vest av firegraden denne uka. «Brennhom» kom inn med en fangst på 650 h. Jon Skaar jr. i Måøy kjøpte asten for kr. 549,- pr. h. «Brennhom» har fått nytt styrehus etter at Thor B. Mehus tok dette fotoet. medt at ae de norske ringnotsnurperne sorn jakter på odda der Loddefisket i gang ved Newfoundand opp, og det bei evert vesentig Fra Newfoundandfetet bir det ndustritråfisket tok seg godt tonn, mot ca. 2 800 tonn ti samme tid i fjor. oppti 3 500 kg tatt på tre maskiner. Mehamn og Båtsfjord meder om fangster opp i 1 000 kg pr. maskin. Men det var ikke bare juksa- vi oppyst. Det bei også ført en god de fisk ti Lofoten, for å hode industrien der i gang. Fra Mehamn/Kjøefjordområdet fiske. Men Skarsvåg kunne mede om de største juksafangstene med bir det medt om mye båter og godt Kjempegodt juksafiske i Finnmark Det bei tatt kjempegode fangster på juksa i Finnmark. Vest-Finnmark og vestige deer av Aust Men totat igger fisket hitti i år angt foran fjoråret. Ved utgangen Finnmark begynte det å bi mottaksprobemer på sutten av uka, får

Grøtøyhavet: tre juksafangster på 200, 250 og 1 100 kg torsk og sei. Mefjordhavet: to inefangster på 1 100 kg, vesentig torsk, og en snurrevadfangst på 200 kg torsk. Svakt seinotfiske Det var ingen fart i seinotfisket denne uka. Riktignok bei det tatt noen pene enketfangster i Finnmark, men eers angs kysten var båtene som fiska godt. Line- og snurrevadfiskerne tok også gode fangster. Eksempevis meder Berevåg om fangster opp i 200 kg på stampen både på føytine og botnine, og snurrevadfangster opp i 7 000 kg. Vi har fått meding om disse fangstene: Vadsø: snurrevad 3 000-4 000 kg, juksa 100-800 kg pr. maskin, Vardø: snurrevadfangster fra 2 500-7 000 kg, juksa 200-700 pr. maskin, vormine 125-170 kg pr. stamp og inefangster av båkveite på rundt 100 kg pr. stamp. Båtsfjord: juksa 450-1 000 kg pr. maskin, føytinefangster fra 150-200 kg pr. stamp, botn ine 100 kg pr. stamp i gjennomsnitt, båkveiteinefangster på rundt 50 kg pr. stamp og snurrevadfangster på oppti 7 000 kg. Berevåg: en seinotfangst på 35 tonn, juksafangster fra 150-500 kg pr. maskin, snurrevadfangster fra 1 000-7 000 kg, føytine 80-200 kg pr. stamp, og botnine 80-200 kg pr. stamp. Mehamn: juksafangster fra 200-1 000 kg pr. maskin, snurrevadfangster på oppti 6 000 kg og føytinefangster på rundt 100 kg pr. stamp. Kjøefjord: juksa 700-1 500 kg tatt på 1-2 maskiner. Sørvær: juksa 400-500 kg pr. maskin og en seinotfangst på 45 tonn. Breivikbotn: snurrevadfangster på 1 000-8 000 kg be tatt på tre døgn. Hcammerfest: en seinotfangst 45 tonn. Forsø: juksafangster fra 500-2 000 kg tatt på 1-5 maskiner, en seinotfangst på 18 tonn og en snurrevadfangst på 4 000 kg. Nordvågen: juksafangster fra 300-1 500 kg tatt på 1-3 maskiner. Kamøyvær: juksafangster fra 150-600 kg pr. maskin. Skarsvåg: juksafangster fra 250-3 500 kg tatt på 1-3 maskiner og snurrevadfo.ngster fra 2 700-8 500 kg tatt på 2-3 døgn. Honningsvåg: juksafangster fra 200-350 kg pr. maskin. Havøysund: juksafangster fra 500-1 600 kg på 1-2 maskiner, en snurrevadfangst på 1 300 kg, tre seinotfangster på 2,7 og 35 tonn og en notfangst på 3,5 tonn hyse. Liten detakese i fisket i Troms Det er sommerstie i Troms. Enkete juksabåter er utpå, og disse tok bra fangster denne uka. Sik var fisket på de uike fet: Sørøyfetet: juksafangster fra 200-1 200, gjennomsnitt 700 kg torsk og sei. Vannvågfetet og Torsvåghavet: juksafangster fra 150-1 200, gjennomsnittig 550 kg vesentig sei. Fugøyhavet: juksafangster på 600 kg torsk og sei i gjennomsnitt. Burøysundfetet: juksafangster fra 100-300, gjennomsnitt 200 kg vesentig sei. «Sjømøy» var en av de mange inebåtene ~om everte bankfisk på Vestandet. Båten, som her er fotografert i Bergen, everte 55 tonn i Måøy. (Foto: Per Asaker) F. G. nr. 13, 29. juni 1978 393 Gode. tiførser og dårig avsetning på bankfisk Det kom inn store mengder bankfisk denne uka også. Det meste bei evert på Sunnmøre og i Måøy. En bankinebåt everte 23 tonn i Brønnøysund, og i Vesteråen everte en inesjark 2 000 kg brosme. Den fangsten bei ikke særig godt. mottatt, får vi oppyst, og det kan man forstå med forbud mot satfiskproduksjon. Sunnmøre og Romsda Fiskesasag omsatte 870 tonn ange, 55 tonn båange og 300 tonn brosme. Det meste kom fra feta ved Hebridane. Disse båtene everte de største fangstene: «Bjørnhom» 100 tonn, «Kar Vadøy» 85 tonn, «Ny Argo» 65 tonn, «H. Osen senior» 55 tonn, «Møregutt» 55 tonn, «Hindhomen» 50 tonn og «Strandagut» 40 tonn. «Seir» kom fra Isand med 60 tonn rundfisk og 9 tonn frossenfisk. «Skarhaug» og «Korahav» kom fra feta ved Newfoundand med henhodsvis 280 tonn sata torsk og 20 tonn frossenfisk og 240 tonn sata torsk og 20 tonn frossenfisk. Sidetråeren «Dagny Kristin» e- fisket vesentig svakere enn forrige uke. Sørfod bei det åssatt ca. 100 tonn og Råfiskagets kontor i Svovær betegner fisket som abert. På Sør-Hegeand bei det åssatt tre fangster på 60 tonn ti sammen og i Sør-Trøndeag seks fangster på i at 60 tonn. Kristiansund meder om 12 fangster fra 5-30 tonn, i at 180 tonn åssatt og tre fangster på 2, 8 og 1 O tonn håva. Sunnmøre og Romsda Fiskesasag fikk inn 15 tonn storsei og 160 tonn skaesei på trå. Sogn og Fjordane Fiskesasag omsatte ca. 150 tonn åssatt sei og Hordafisk 62 tonn.

40 ton. Det be medt om treg omsetning og faende priser. Fere tivirkere har dessuten vansker med ikviditeten på grunn av unormat store satfiskagre. Bra med konsumfisk på Sørandet Det økonomiske resutatet har hitti Skagerakfisk omsatte 90 tonn diverse konsumfisk denne uka, og det må sies å være bra. De tre garnbåtene «Vestri», «Vaderøy» og «AIvestad junior» som driver prøvefiske for Fiskeridirektorate.t. på Lie Fiskebank, gjør det godt. «Vestri» som bare er 48 fot png, everte 3 000 kg fin torsk etter tre døgns drift med 80 garn. «Aivestad junior» kom inn med 5 400 kg,tbrsk og 600 kg pigghå etter fire n~tters drift og «Vaderøy» tok 9 100 kg torsk og 4 700 kg sei på fem døgn. vært meget b'ra. Osofjordfiskerne har tatt ferie Osofjordfiskerne syser tydeigvis med annet en fiske om dagen. Det går kart fram av omsetningstaene ti Fjordfisk. Laget omsatte 36 tonn kokte reker! 0,2 tonn rå reker, 0,4 tonn konsumfisk og 1,2 tonn fjordsid. Det er bare et par båter ute om dagen, bir det opp yst. 55 tonn, «Værand» 55 tonn, «Frøyaren» 55 tonn, «Fjemøy» 80 tonn, «Berghom» 80 tonn og «Værning» Disse båtene everte: «Øyfisk» 80 tonn, «Førde» 55 tonn, «Sjømøy» 394 F. G. nr. "13, 29. juni "1978 verte satfisk fra Barentshavet. Ti Måøy kom det inn 440 tonn ange og 90 tonn brosme tatt ved Hebridane. Sikringstitak tur uasstvrte anegg Utstyret og veiedningen ska være godkjent. Instaasjonen ska være utført av kvaifisert instaatør. Det ska utstedes instaasjonsbevis hvor instaatøren bant annet skriver under på at han er kjent med forskriftene og at anegget er i samsvar med regene. en kvaifisert instaatør minst en gang hvert fjerde år. TRANSPORTABLE GASSFYRTE APPARATER Forskriftene går b.a. ut på : FASTMONTERTE ANLEGG brukes i den åpne de om bord på udekkede fartøyer. Det er ikke tiatt å ha sike Anegget ska prøves og kontroeres av Transportabe gassfyrte apparater med utstyr- også camping apparater- må bare Sjøfartsdirektoratet om bord i fartøyer Når en ska bruke transportabe gassfyrte apparater om bord, må utstyret være godkjent. Behoderen må ikke innehode over 2 kg ette kuvannstoffer (propan, propyen, butan, butyen eer bandinger av disse), og den må bare være kobet ti ett apparat. Sangen må igge fritt, og engden må ikke være over 1,5 meter. Etter apparater fastmontert om bord - verken het eer devis. bruk ska apparatet oppbevares i den åpne de om bord. Eiere og førere av fartøyer som bruker gassfyrte anegg og transportabe gassfyrte apparater, pikter å føge disse forskriftene. Forskriftene er tatt inn i Skipskontroens reger, de. Nærmere oppysninger får en hos Skipskontroen.