Norsk straffeprosess



Like dokumenter
STRAFFEPROSESS - Vår 2014

STRAFFEPROSESS - Vår 2017

Innf0ring i straffeprosess

Innhold. Del 1 Straffeloven av 20. mai 2005 nr

steinar fredriksen innføring i straffeprosess

Besl. O. nr. 42. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 42. Jf. Innst. O. nr. 27 ( ) og Ot.prp. nr. 11 ( )

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1562), straffesak, anke over dom, (advokat Knut Rognlien) S T E M M E G I V N I N G :

Innhold. kapittel 1 kravene til en god prosessordning kapittel 2 grunnbegreper, struktur og internasjonale føringer... 34

Innhold. Første del - Lovens formål. Grunnleggende forutsetninger for behandling av sivile saker 19

Innhold. kapittel 1 kravene til en god prosessordning... 1

Lovvedtak 105. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 445 L ( ), jf. Prop. 147 L ( )

Besl. O. nr. 87. Jf. Innst. O. nr. 78 ( ) og Ot.prp. nr. 40 ( ) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

Kapittel 1 «Skjulte tvangsmidler» Begrepet Historikken Bokens oppbygning... 20

Lovvedtak 3. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 57 L ( ), jf. Prop. 141 L ( )

Den 22. mai 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med dommerne Webster, Falch og Bergh i

HR U, (sak nr SIV-HRET), sivil sak, anke over dom: (advokat Carl Aasland Jerstad) (advokat Harald Øglænd)

STRAFFEPROSESSFORELESNINGER II H 12 Professor Jon T. Johnsen

NORGES HØYESTERETT. Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING

Forord 1. Les dette først! fet semibold kusiv 2. Domstolene

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/250), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Frode Sulland) (advokat John Christian Elden)

Straffesaker. I Tilståelsesdom. I Meddomsrettssaker. I En dommer dømmer i. r Fagdommeren far med seg to lekdommere. I Spesielle vilkår, den tiltalte

Straffeprosess dag V: Påtalestadiet, tilståelsesdom, tiltalebeslutningen. Professor Ragnhild Hennum 8. April 2019

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING

BORGARTING LAGMANNSRETT

NORGES HØYESTERETT. Den 17. september 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Endresen og Bårdsen i

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2007/1825), straffesak, anke, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

Fornaermede i straffeprosessen - nytt perspektiv og nye rettigheter

NORGES HØYESTERETT. Den 14. desember 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Normann og Bergh i

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1106), straffesak, anke over dom, (advokat Erling O. Lyngtveit) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :

1 Læringsmål og hovedlitteratur

Innst. O. nr. 55 ( )

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1758), straffesak, anke over beslutning og

Maktfordelingen i Norge

NORGES HØYESTERETT. HR S, (sak nr. 2008/1265), straffesak, anke over beslutning, (advokat Steinar Thomassen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/2126), straffesak, anke over dom, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

Strafferett for ikke-jurister dag III våren 2011

NORGES HØYESTERETT. Den 10. september 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Indreberg og Ringnes i

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/245), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G :

Besl. O. nr. 8. Jf. Innst. O. nr. 3 ( ) og Ot.prp. nr. 64 ( )

NORGES HØYESTERETT. Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 20. juli 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Normann og Bergsjø i

1 Innledning 2 Rettsutviklingen fra Norske Lov til straffeprosessloven

BORGARTING LAGMANNSRETT

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/2185), straffesak, anke over kjennelse, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/272), straffesak, anke over dom, (advokat Tor Kjærvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORSK CIVILPROSESS. ANNEN UTG.fVE I KOMMISJON HOS AKADEMISK FORLAG

A Juridisk utdannet person som innehar advokatbevilling.

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1853), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. Den 23. desember 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Endresen og Bull i

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr SIV-HRET), sivil sak, anke over dom: I. (advokat Frode Sulland) (advokat Nora Hallén til prøve)

Høyesteretts ankeutvalgs kompetanse til å treffe realitetsavgjørelse under ankeprøvingen

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/1940), straffesak, anke over beslutning, (advokat Fredrik Berg til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

Straffeprosess utvalgte emner

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over beslutning: (advokat Vidar Lind Iversen) K J E N N E L S E :

NORGES HØYESTERETT. Den 30. august 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Webster, Falkanger og Kallerud i

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/1895), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over kjennelse:

Hvordan finne fram i Oslo tingrett. domstolsverdenen?

NORGES HØYESTERETT. Den 24. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 16. april 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Bergsjø i

OSLO TINGRETT -----DOM Avsagt: i Oslo tingrett, Saksnr.: TVI-OTIR/01. Dommer: Saken gjelder: avgjørelse

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) (bistandsadvokat Harald Stabell)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1386), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

Dommerforeningens fagutvalg for strafferett og straffeprosess

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, (advokat Preben Kløvfjell til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/1572), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden)

Høyesterett - Kjennelse.

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1973), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2009/679), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. Den 15. februar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

Straffeprosess utvalgte emner

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2152), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/751), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) (advokat John Christian Elden)

Juridisk bistand i saker om menneskehandel

NORGES HØYESTERETT. Den 11. oktober 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 28. september 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Normann, Ringnes og Arntzen i

OSLO TINGRETT KJENNELSE i Oslo tingrett, TVI-OTIR/01. Tingrettsdommer Finn Eilertsen

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/342), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) (advokat Erling O. Lyngtveit) Lervik)

NORGES HØYESTERETT. Den 23. september 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Bårdsen, Webster og Ringnes i

161-Dom.book Page 9 Thursday, September 2, :49 PM. Innhaldsoversikt

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1574), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) Holmberg)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. Den 30. oktober 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Webster og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/534), straffesak, anke over dom, (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 2. april 2009 truffet vedtak i

Lovbrudd Etterforskning Påtale Domstol

NORGES HØYESTERETT. Den 7. desember 2016 ble det med hjemmel i straffeprosessloven 54 holdt rettsmøte i Høyesterett. K J E N N E L S E:

LOV nr 25: Lov om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven). Lov om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven).

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/1096), straffesak, anke over dom, (advokat Kjetil Krokeide) S T E M M E G I V N I N G :

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker.

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

BORGARTING LAGMANNSRETT

Transkript:

Johs. Andenaes Norsk straffeprosess 4. utgave Samlet utgave ved Tor-Geir Myhrer UNIVERSITETSFORLAGET

INNLEDNING Kap. 1. Sivilprosess og straffeprosess 1 I. Uttrykket prosess 1 II. Kravene til en god prosessordning 1 III. Sivilprosess og straffeprosess 3 IV. Forskjellen mellom de to prosessarter 4 V. Overgangsformer 7 Kap. 2. Kilder og litteratur 8 I. Straffeprosessloven og dens bakgrunn 8 II. Folkerettslige band pä straffeprosessen 9 III. Fremstillinger av norsk og fremmed straffeprosess 11 Kap. 3. Gangen i en straffesak 12 Kap. 4. Hvilke saker behandles etter straffeprosesslovens regier? 15 I. Alle saker om straff 15 II. Unntak 17 III. Visse krav som ikke er straff 18 IV. Behandlingsmäten for krav som ikke er straff 20 V. Prejudisielle sp0rsmäl 21 VI. Sivil doms betydning for straffesak 22 VII. Utsettelse i pävente av annen straffesak../erekrenkelsessaker. 23 Kap. 5. Behandling av sivile krav i forbindelse med straffesak 24 I. Innledning 24 II. Sivile krav 25 III. Sivile krav som vilkär i betinget dorn 29 IV. Avskjedssaker etter strl. ikrl. 10 30 PARTENE Kap. 6. Partene og domstolen - anklageprinsippet 31 I. De to prosesstyper 31 II. Anklageprinsippet i vär lov 33 Kap. 7. Pätalemyndigheten 35 I. Pätalemyndighetens oppbygning 35 II. Pätalemyndighetens oppgaver 37 III. Kongen som leder av pätalemyndigheten 38 IV. Riksadvokaten 39 V. Statsadvokatene 42 VI. Politiet 42

VIII Innhold VII. Klage til overordnet pätalemyndighet 47 VIII. Sak reist av inkompetent pätalemyndighet 50 IX. Stedlig kompetansefordeling 50 X. Oppnevnte aktorer 50 XI. Ugildhetsregler 51 XII. Taushetsplikt 53 Kap. 8. Siktede 54 I. Begrepet siktede 54 II. Siktedes rettsstilling 54 III. När fär en person stilling som siktet? 57 IV. Krav etter 2 uten forbindelse med straff 62 V. Umyndig, sinnssyk eller psykisk utviklingshemmet siktet... 63 VI. Juridiske personer 67 Kap. 9. Forsvareren 67 I. Innledning 67 II. Retten til ä bruke forsvarer 68 III. Tilfelle hvor siktede skal ha forsvarer 68 IV. Advokat for mistenkte ved hemmelig etterforsking mv 73 V. Valg og beskikkelse av forsvarer 75 VI. Forsvarerens oppgaver 77 Kap. 10. Fornaermede, skadelidte og etterlatte 83 I. Innledning 83 II. Private straffesaker 84 III. Begrepene fornaermede, skadelidte og etterlatte 85 IV. Fornasrmedes og skadelidtes stilling i offentlig straffesak... 93 V. Etterlattes stilling 96 VI. Juridiske personer som fornaermet 97 VII. Flere fornaermede i samme sak 98 Kap. 11. Bistandsadvokaten 98 I. Innledning 98 II. När kan bistandsadvokat oppnevnes? 99 III. Valg og beskikkelse 101 IV. Oversikt over bistandsadvokatens oppgaver og rettigheter... 101 DOMSTOLENE OG DERES AVGJ0RELSER Kap. 12. De forskjellige domstoler 104 Kap. 13. Fagdommere og legdommere 107 I. Bruken av legdommere hos oss 107 II. Argumenter for og imot legdommere 108 III. Meddommere eller jury? 111 IV. Valg av meddommere og lagrettemedlemmer 115 V. Fagkyndige meddommere 116 VI. Vilkär for ä vaere dommer 117

IX Kap. 14. Domstolenes virkekrets 118 I. Domstolenes saklige kompetanse 118 II. Domstolenes stedlige kompetanse 118 Kap. 15. Forening av straffesaker 120 I. Konnekse saker 120 II. Forening av andre saker 121 III. Atskillelse av saker 122 Kap. 16. Prosessforutsetninger og avvisning 122 I. Begrepet prosessforutsetning 122 II. Absolutte og relative prosessforutsetninger 123 III. Mangler som kan avhjelpes 124 IV. När mä prosessforutsetningene foreligge? 124 V. Virkningen av kompetanseavgj0relser 125 VI. Avvisningskjennelsers rettskraft 125 VII. Virkningen av at en sak er päd0mt med urette 125 Kap. 17. Rettsm0ter. Offentlighetsprinsippet. Partsoffentlighet 125 I. Rettsm0ter 125 II. Offentlighetsprinsippet og dets begrunnelse 126 III. Utelukkelse av offentlighet 127 IV. Adgangen til offentlig referat 130 V. Utenrettslig etterforsking 133 VI. Kriminalreportasjen i massemedia 134 VII. Partsoffentlighet 135 Kap. 18. Domstolenes avgj0relser. Skyldsp0rsmälet og andre sp0rsmäl 137 I. Forskjellige arter rettslige avgj0relser 137 II. Skyldsp0rsmälet og andre sp0rsmäl 137 III. Bevissp0rsmäl og rettssp0rsmäl 144 IV. Krav som ikke gjelder straff 144 Kap. 19. Formene for domstolenes avgj0relser. Omgj0ring og retteise 146 I. Dommer, kjennelser og rettslige beslutninger 146 II. Betydningen av formvalget 147 III. Feilaktig betegnelse 150 IV. Adgangen til retteise 150 Kap. 20. Prosessledelse og votering i flermannsretter 153 I. Saerskilt om rettens leder 153 II. Lederens adgang til ä treffe avgj0relser pä rettens vegne 154 III. Rädslagning og stemmegivning 155 IV. Vöteringsmäten 156 BEVIS Kap. 21. Allment om bevisbyrde, bevismidler og bevisbed0mmelse 160 I. Gjenstand for bevis (bevistema) 160 II. De forskjellige bevismidler 163 III. Grunnlaget for domstolens avgj0relser 164 IV. Bevisf0rsel om rettssetninger 166

V. Direkte bevis og indisiebevis 167 VI. Umiddelbart og middelbart bevis 167 VII. Utelukkelse av bevis 168 VIII. Partenes og rettens forhold til bevisf0rselen 169 Kap. 22. Siktedes forklaring 169 I. Siktedes forklaring som bevismiddel 169 II. Avh0ring av siktede 170 Kap. 23. Vitnebeviset 175 I. Vitnebeviset og dets feilkilder 175 II. Avh0ring av vitner 178 III. Avh0r av bam 183 IV. Ed og forsikring 190 Kap. 24. Vitneplikten 191 I. Alminnelige vilkär for vitneplikt 191 II. Generelt om vitnepliktens innhold 193 III. Vitnepliktens stedlige grenser 197 IV. Tvangsmidler overfor vitner 198 Kap. 25. Fritakelse for vitneplikt 199 I. Forskjellige slags unntak fra vitneplikten 199 II. Fritakelse for ektefelle og naere pär0rende 199 III. Fare for straff eller tap av sosialt omd0mme 202 IV Forretnings- og driftshemmeligheter 207 V. Pressens rett til ä dekke sine kilder 207 VI. Scertilfelle 212 VII. Opplysningsplikt utenfor rettergang 212 Kap. 26. Forbud mot vitnesbyrd 215 I. Oversikt 215 II. Yrkesmessig taushetsplikt 215 III. Offentlige tjenestemenns taushetsplikt 219 IV. Andre forbud mot vitnesbyrd 221 Kap. 27. Sakkyndige 222 I. Sakkyndighetsbevisets oppgave 222 II. Oppnevning av sakkyndige 223 III. Den rettsmedisinske kommisjon 225 IV. Plikten til ä fungere som sakkyndig 225 V. Den sakkyndiges stilling 226 VI. Sakkyndige uten oppnevning 227 Kap. 28. Reelle bevismidler - gransking 228 I. Begrepet gransking 228 II. Gransking forut for hovedforhandlingen 229 III. Utleveringspälegg og beslag 230 IV. Legemsunders0kelse av siktede 230 V. DNA-analyse 233

XI Kap. 29. Dokumentbevis 235 I. Dokumentbevis i straffeprosessen 235 II. Utleveringsplikt og beslag 236 III. Dokumenter tilblitt i anledning av saken 236 Kap. 30. Personunders0kelse og rettspsykiatrisk unders0kelse 236 I. Generelt om personunders0kelse og rettspsykiatrisk unders0kelse 236 II. Personunders0kelse 237 III. Rettspsykiatrisk unders0kelse 238 IV. Fellesregler 239 Kap. 31. Bevis ervervet pä ulovlig eller kritikkverdig mäte 240 I. Sp0rsmälsstillingen 240 II. Generelle synspunkter 241 III. Forskjellige grupper av tilfelle 241 IV. Virkningen av at avskjaering er fors0mt 245 ETTERFORSKINGEN Kap. 32. Etterforskingen og dens formal 247 I. Etterforskingens formal 247 II. Igangsettelse av etterforsking 249 Kap. 33. Gjennomf0ringen av etterforskingen 252 I. Utenrettslig etterforsking 252 II. Rettslig etterforsking 261 III. Rettsm0ter under etterforsking 263 IV. Äpen og skjult etterforsking 266 V. Retten til dokumentinnsyn 267 VI. Kjennelser og beslutninger under etterforsking 273 VII. Etterforsking i utlandet 274 VIII. Tilstäelsesdom 275 TVANGSMIDLENE Kap. 34. Oversikt over tvangsmidlene 276 I. Hva forstäs med tvangsmidler? 276 II. Tvangsmidler utenfor lovens fjerde del 277 III. Pä hvilke stadier kan tvangmidler brukes 278 IV. Inngrep som ikke er ledd i en strafforf0lgning 278 V. Tvangsmidler og samtykke 280 VI. Forholdsmessighetsprinsippet 280 Kap. 35. Generelt om pägripelse og fengsling 281 I. Forholdet mellom pägripelse og fengsling 281 II. Kritikken av fengslingspraksis 282 III. Statistikk 282 Kap. 36. Vilkärene for pägripelse og fengsling 283 I. Generelle vilkär etter 171 283 II. De enkelte fengslingsgrunner etter 171 286

XII Innhold III. Saerskilt om utilregnelige lovovertredere 289 IV. Saerregelen om grove forbrytelser 290 V. Utvidet adgang til pägripelse 292 VI. Saerskilt om barn og ungdom 293 Kap. 37. Kompetansesp0rsmäl og behandlingsregler 294 I. Pägripelse 294 II. Fremstilling for tingretten 295 III. Tingrettens kjennelse 298 IV. Fengslingsfrist og forlengelse 302 V. Anke over kjennelsen 304 Kap. 38. Fengslingssurrogater 305 I. Innledning 305 II. Alternativer til pägripelse 306 III. Alternativer til fengsling 306 Kap. 39. Ransaking 307 I. Oversikt 307 II. Husransaking 308 III. Ransaking av person 310 IV. Kompetansesp0rsmäl og samtykke 312 V. Gjennomf0ring av ransaking 314 Kap. 40. Beslag og utleveringspälegg 316 I. Innledning 316 II. Gjenstand og formal for beslag 316 III. Kompetansesp0rsmäl og samtykke 318 IV. Begrensninger i beslagsadgangen 319 V. Saerregler om brev og telegram under forsendelse 322 VI. Iverksettelse av beslag 323 VII. Opph0r av beslag 323 VIII. Utleveringspälegg 324 Kap. 41. Skjult fjernsynsoverväkning og teknisk sporing 325 I. Oversikt 325 II. Fjernsynsoverväking 326 III. Teknisk sporing 326 Kap. 42. Telefonavlytting og annen kommunikasjonskontroll 327 I. Innledning 327 II. Vilkärene for kommunikasjonsavlytting 329 III. Hemmelig samtaleavlytting (romavlytting) 334 IV. Annen avlytting 335 Kap. 43. Heftelse og forvaltning av siktedes formue 336 I. Heftelse 336 II. Forvaltning av siktedes formue 338

XIII AVGJ0RELSE AV TILTALESP0RSMÄLET Kap. 44. Avgj0relsen av tiltalesp0rsmälet 339 I. Oversikt 339 II. Tiltale og alternativer til tiltale 339 III. Saken henlegges 340 IV. Henleggelse av prosessuelle grunner 341 V. Pätalemyndighetens skj0nnsut0velse 343 VI. Saksbehandlingstiden 344 Kap. 45. Tiltalebeslutningen 346 I. Tiltalebeslutningens betydning 346 II. Tiltalebeslutningens innhold 346 III. Tiltalebeslutningens form 351 IV. Saker som ikke gjelder straff 352 V. Endringer i tiltalebeslutningen 352 VI. Mangler ved tiltalebeslutningen 354 Kap. 46. Forelegg 355 I. Foreleggsinstitusjonen 355 II. Betingelsene for ä utferdige forelegg 356 III. Hvem utferdiger forelegget? 357 IV. Foreleggets innhold og form 358 V. Vedtakelse av forelegg 360 VI. Opphevelse av forelegg 362 VII. Foreleggets domsvirkning 362 VIII. Ikke vedtatt forelegg 363 IX. Forenklet forelegg 363 Kap. 47. Pätaleunnlatelse og overf0ring til megling i konflikträd 364 I. Legalitetsprinsipp og opportunitetsprinsipp 364 II. Pätaleunnlatelse etter opportunitetsprinsippet 365 III. Kompetansen til ä unnlate pätale 366 IV. Siktedes rett til domstolsbehandling 366 V. Konfliktsrädsbehandling 367 VI. Forholdet til barnevernet 368 Kap. 48. Innstilling og gjenopptakelse av forf0lgning 369 I. Innstilling f0r dorn er falt 369 II. Innstilling etter at dorn er avsagt 370 III. Innstilling for ä hindre innsyn 370 IV. Gjenopptakelse av innstilt forf0lgning 371 Kap. 49. Forholdet mellom tiltalebeslutning og dorn 374 I. Sammenhengen med anklageprinsippet 374 II. Fravikelse av tiltalebeslutningen 374 III. Det mä vaere samme forhold 376 IV. Saerlig om idealkonkurrens 379 V. Pätalemyndigheten kan ikke binde retten 381 VI. Domstolens plikt til ä fravike tiltalebeslutningen 381 VII. Prosessuelle hindringer 382 VIII. Domstolens forhold til pästanden 383

XIV Innhold FORBEREDELSE TIL HOVEDFORHANDLING Kap. 50 385 I. Saksforberedelsens formal 385 II. Partene og retten under saksforberedelsen 385 III. Bevisopptak under saksforberedelsen 390 IV. Rettsm0ter under saksforberedelsen 390 V. Saerregler om injuriesaker 391 VI. Sakens berammelse mv 392 HOVEDFORHANDLING OG DOM I TINGRETTEN Kap. 51. Hovedforhandlingen 393 I. Hovedforhandlingen som grunnlag for dommen 393 II. Hovedforhandüngens gang - oversikt 394 III. Aktors innledningsforedrag 395 IV. Avh0ringen av tiltalte 396 V. Rädigheten over bevisf0rselen 398 VI. Avh0r av vitner 401 VII. Avh0r av sakkyndige og personunders0kere 406 VIII. Brak av lydopptak 406 IX. Gransking 408 X. Dokumentbevis 408 XI. Bevis om vitners vandel og troverdighet 408 XII. Behandlingsmäten for sp0rsmäl om bevisavskjaering 413 XIII. Prosedyren 414 XIV. Protokollasjon under hovedforhandling 415 Kap. 52. Oppdeling av saksbehandlingen 416 I. Deling mellom skyldsp0rsmäl og straffesp0rsmäl? 416 II. Oppdeling innenfor samme hovedforhandling 417 III. Oppdeling i to hovedforhandlinger 418 IV. Forholdet mellom skyldkjennelsen og dommen 420 Kap. 53. Saerregler for tilstäelsessaker og mindre saker 420 I. Tilstäelsessaker i herreds- og byrett 420 II. Mindre viktige saker 421 Kap. 54. Tiltaltes uteblivelse 423 I. Sammenligning med sivilprosessen 423 II. Adgangen til ä avsi dorn i uteblivelsestilfelle 423 III. Begrepet uteblivelse 425 IV. Retten til ny behandling 426 V. Uteblivelse av aktor eller forsvarer 426 Kap. 55. Tingrettens dorn 427 I. Domsavsigelsen 427 II. Dommens innhold - oversikt 428 III. Domsgrunnenes betydning 428 IV. Fellende dommer 429 V. Frifinnende dommer 433 VI. Begrunnelsen for reaksjonsfastsettingen 434

XV VII. Saker om annet enn straff 435 VIII. Domsslutningen 436 IX. Opplesning og forkynnelse av dommen 436 Kap. 56. Tilstäelsesdom 437 I. Begrunnelsen for instituttet 437 II. Saerreglene ved päd0mmelse som tilstäelsesdom 438 III. Uforbeholden tilstäelse 439 IV. Andre vilkär 444 V. Frifinnelse etter strpl. 248? 447 VI. Begrensninger i adgangen til ä avsi tilstäelsesdom 448 VII. Har retten plikt til ä päd0mme saken? 448 VIII. Dommen 449 RETTSKRAFT Kap. 57. Straffedommens rettskraft 450 I. Begrepet rettskraft 450 II. Den negative rettskraft 452 III. Den positive rettskraft 456 IV. Utenlandske straffedommer 459 Kap. 58. Kjennelser og beslutninger 460 I. Formell rettskraft 460 II. Materiell rettskraft 460 RETTSMIDLENE Kap. 59. Oversikt 462 I. Generelt om rettsmiddeladgangen 462 II. De enkelte rettsmidler 462 III. Reformen av rettsmiddelsystemet 1993 465 IV. Gangen i den videre fremstilling 467 Kap. 60. Ankerett, ankefrist og vedtakelse 467 I. Anke fra pätalemyndigheten 467 II. Anke fra siktede 469 III. Ankefristen 470 IV. Motanke 471 V. Vedtakelse av dommen 472 VI. Tilbakekalling av anke 473 Kap. 61. Ankeerklaeringen 473 I. Fremsettelsen 473 II. Ankeerklaeringens innhold 474 III. Den formelle pr0velse av anken 477 Kap. 62. Anke til lagmannsrett. Avsiling av anker 479 I. Innledning 479 II. Prinsippene for avsiling 480 III. Omgj0ring og rettsmidler 483 IV. Sammenst0t mellom fullstendig og begrenset anke 484

XVI Innhold Kap. 63. Opphevelse eller endring uten ankeforhandling 485 Kap. 64. Fullstendig anke 487 I. Innledning 487 II. Behandlingen av fullstendig anke 488 III. Siktedes uteblivelse 490 Kap. 65. Ankeforhandling med lagrette 491 I. Omrädet for lagrettebehandling 491 II. Rollefordelingen mellom jury og enhetsdommere 494 III. Generelt om sp0rsmälssystemet 496 W. Rettens innflytelse gjennom sp0rsmälsstillingen 496 V. Innholdet av et hovedsp0rsmäl 497 VI. Tilleggssp0rsmäl 500 Vn. Fellesregler 502 VIII. Generelt om lagmannens foredrag 504 IX. Gjennomgäelsen av sp0rsmälene og loven 506 X. Gjennomgäelsen av bevisene 508 XI. Protokollasjon og anke 509 XII. Lagrettens sammensetning 510 XIII. Lagrettens rädslagning 511 XIV. Lagrettens votering 512 XV. Rettens pr0velse av lagrettens kjennelse 513 XVI. Forhandlingen om reaksjonssp0rsmälet 517 Kap. 66. Lagmannsrettens dorn 519 I. Domsgrunnene for skyldsp0rsmälet 519 II. Reaksjonssp0rsmälet 520 Kap. 67. Begrenset anke 520 I. Anke over saksbehandlingen 520 II. Hva er en saksbehandlingsfeil? 521 III. Betydningen av saksbehandlingsfeil 523 IV. Anke over lovanvendelsen 528 V. Anke over reaksjonsfastsettelsen 528 VI. Flere ankegrunner er anf0rt 530 Kap. 68. Rettens forhold til ankegrunnene 531 I. Ankegjenstand og ankegrunn 531 II. De enkelte ankegrunner 531 III. Retten stär fritt innenfor ankegrunnen 532 IV. Adgangen til ä gä utenfor ankegrunnen 533 V. Adgangen til ä gä utenfor ankegjenstanden 534 Kap. 69. Ankedomstolens avgj0relse. Opphevelse eller ny dorn? 535 I. Anken forkastet 535 II. Opphevelse eller ny dorn 535 III. Virkningen av opphevelse 537 Kap. 70. Ankeforhandlingen ved lagmannsrett 539

XVII Kap. 71. Anke til H0yesterett 542 I. Innledning 542 II. H0yesteretts kompetanse 542 III. Bevisbed0mmelse og rettsanvendelse 543 IV. Ankeutvalgets pr0velse 546 V. Forberedelsen av ankeforhandlingen 547 VI. Ankeforhandlingen 548 VII. Direkte anke fra tingretten 550 Kap. 72. Anke over foreleggsvedtakelse 551 I. Innledning 551 II. Anke over saksbehandlingen 551 III. Lovanvendelsen under skyldsp0rsmälet 552 IV. Reaksjonssp0rsmälet 553 V. Mangler ved vedtakelsen 553 VI. Ankedomstolens adgang til ä gä utenfor ankegrunnen 554 VII. Ankebehandlingen 555 Kap. 73. Anke over kjennelser og beslutninger 556 I. Innledning 556 II. Gjenstanden for anke 557 III. Unntak fra ankeadgangen 558 IV. Kjennelser og beslutninger under hovedforhandlingen 560 V. Hvem har rett til ä anke? 562 VI. Behandlingen av anke over kjennelser og beslutninger 564 VII. Oppsettende virkning 566 VIII. Ankedomstolens kompetanse 567 IX. Saerreglene om säkalt «videre anke» 568 X. Ankedomstolens avgj0relse 570 XI. Den videre behandling 571 Kap. 74. Gjenäpning 572 I. Gjenopptakelsesinstituttet 572 II. Gjenstand for gjenäpning 574 III. Vilkär for gjenäpning til gunst for siktede 574 IV. Vilkär for gjenäpning til skade for siktede 580 V. Fremsetting og behandlingen av gjenäpningsbegjaeringen... 581 VI. Avgj0relse av begjaeringen 583 VII. Den nye behandling 584 VIII. Gjenäpning av foreleggssaker 586 IX. Gjenäpning av kjennelser og beslutning 586 SIVILE KRAV Kap. 75 587 I. Innledning 587 II. Pätalemyndigheten fremmer skadelidtes krav 588 III. Skadelidte fremmer selv kravet 596 IV. Rettsmidler 599

XVIII Innhold SAKSOMKOSTNINGER Kap. 76 605 I. Saksomkostninger ved domfellelse 605 II. Saksomkostninger ved bruk av rettsmidler 607 III. Saksomkostninger ved frifinnelse eller innstilling 607 IV. Saksomkostninger til fornaermede 608 V. Saksomkostninger etter tvisteloven 609 VI. Behandlingsmäten for saksomkostningskrav 609 VII. Rettsmidler mot omkostningsavgj0relser 610 ERSTATNINGIANLEDNING AV FORF0LGNING Kap. 77 612 I. Innledning 612 II. Siktedes krav pä erstatning 613 III. Rimelighetserstatning 618 IV. Oppreisning 620 V. Nedsetting av erstatning og oppreising 623 VI. Erstatning til andre enn siktede 625 VII. Frister, behandlingsregler og overpr0ving 626 FULLBYRDELSE Kap. 78 628 I. Hovedregelen om fullbyrdelse av straffedom 628 II. Foregrepet fullbyrdelse 629 III. Utsatt fullbyrdelse 630 IV. Fullbyrdelsen 632 V. Saerskilt om betinget dorn og samfunnsstraff 635 VI. Tvist om fullbyrdelse 636 Forkortelser 639 Litteratur 640 Domsregister 642 Lovregister 656 Stikkord 659