ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / KUNNSKAPSAVDELINGEN Arbeidsmarkedet nå juni 218 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Eugenia Vidal-Gil, Eugenia.Vidal-Gil@nav.no, 29.juni 218. // NOTAT Liten nedgang i bruttoledigheten Etter et markant fall i mai gikk bruttoledigheten, som er summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, ned med 4 personer i juni ifølge sesongjusterte tall fra NAV. Så langt i år har bruttoledigheten falt med 7 personer. Antallet helt ledige falt også med 4 personer i juni, mens antallet arbeidssøkere på tiltak holdt seg uendret. I juni var 76 1 personer registrert som helt ledige eller arbeidssøkere på tiltak hos NAV. Dette er 13 8 færre enn i juni i fjor, hvilket tilsvarer en nedgang på 15 prosent. Bruttoledigheten utgjør nå 2,7 prosent av arbeidsstyrken mot 3,2 prosent i fjor. 6 8 personer var registrert som helt ledige, som er 1 8 færre enn i juni i fjor. Det tilsvarer 2, 2 prosent av arbeidsstyrken, mot 2,6 prosent for ett år siden. 15 3 arbeidssøkere deltok på tiltak i juni, som er en nedgang på 3 personer sammenliknet med juni i fjor. 35 6 (47 %) av de som var registrert som helt ledige eller arbeidssøkere på tiltak i juni mottok dagpenger. Det er 9 3 færre enn i juni i fjor. 8 prosent mottok tiltakspenger, mens 2 prosent mottok arbeidsavklaringspenger. Resten kan være mottakere av sosialhjelp eller har ingen ytelser fra NAV. Figur 1. Utviklingen i antallet registrerte helt arbeidsledige, bruttoledigheten og arbeidsledige ifølge SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU). Sesongjusterte tall. Januar 21 juni 218 16 14 12 1 8 6 4 2 Helt arbeidsledige Helt arbeidsledige og arbeidssøkere på tiltak AKU- arbeidsledige og SSB 21 211 212 213 214 215 216 217 218 NAV Arbeids- og velferdsdirektoratet // Kunnskapsavdelingen // Postadresse: Postboks 5 St. Olav Plass // 13 OSLO Besøksadresse: Økernveien 94 // 579 OSLO Tel: 21 7 // Fax: 21 7 1 www.nav.no // nav.statistikk@nav.no
Ifølge Statistisk sentralbyrås (SSB) arbeidskraftsundersøkelse (AKU) var 14 personer arbeidsledige i il, noe som tilsvarer 3,7 prosent av arbeidsstyrken. Dette innebærer en nedgang på 7 personer fra uar til il, justert for normale sesongvariasjoner. AKU-ledigheten har falt betydelig siden toppen i uar 216, da den var på 5,1 prosent. Sysselsettingen gikk opp med 19 personer fra uar til il ifølge sesongjusterte AKU-tall, og sysselsettingsprosenten økte dermed med,4 prosentpoeng. Sysselsettingen har vist en økende trend siden begynnelsen av 217, og veksten har tiltatt i år. Fortsatt lav tilgang av nye arbeidssøkere I gjennomsnitt registrerte NAV 77 nye arbeidssøkere per virkedag i juni (figur 2). Korrigert for sesongvariasjoner har tilgangen på nye arbeidssøkere 1 per virkedag endret seg lite hittil i år, men den er fortsatt på et lavt nivå. Bortsett fra de siste månedene må vi tilbake til 28 for å finne at tilgangen på nye arbeidssøkere per virkedag var under 8 personer. Ved utgangen av juni var 9 7 personer registrert som helt ledige eller arbeidssøkere på tiltak med en arbeidssøkervarighet på under fire uker. Dette er 6 (-6 %) færre enn i juni i fjor. Blant dem som ble ledige i juni var de vanligste yrkesbakgrunnene butikk- og salgsarbeid samt personer uten (eller ikke oppgitt) yrkeserfaring (figur 3). Til sammen utgjorde disse en fjerdedel av dem som hadde en arbeidssøkervarighet på under fire uker. Ingeniører og ikt-medarbeidere hadde størst nedgang i antallet med arbeidssøkervarighet på under fire uker sammenliknet med juni i fjor. Figur 2. Tilgang av arbeidssøkere per virkedag. Trend. Januar 21 - juni 218 1 2 1 8 6 4 2 21 211 212 213 214 215 216 217 218 1 Inkluderer helt ledige, delvis ledige, arbeidssøkere på tiltak og andre arbeidssøkere. 2
Figur 3. Antall helt ledige og arbeidssøkere på tiltak med arbeidssøkervarighet under 4 uker, etter yrkesbakgrunn. Juni 217 juni 218 1 4 1 2 1 jun.17 jun.18 8 6 4 2 Utviklingen i internasjonal økonomi I første kvartal i år økte BNP i eurosonen 2 med,4 prosent, ifølge sesongjusterte tall fra Eurostat. Dette er noe lavere enn i de fem foregående kvartalene, der BNP-veksten var på solide,7 prosent. Sammenliknet med første kvartal i fjor var BNP i eurosonen 2,4 prosent høyere i første kvartal 218, mens årsveksten var på 2,8 prosent i fjerde kvartal. Utviklingen i industriproduksjonen har også vært svakere de siste månedene, med en økning på,5 prosent i mars etter tre måneder med fall. Dette kan tyde på noe lavere vekst i eurosonens BNP framover, da utviklingen i industriproduksjonen er en indikator på den kommende utviklingen i BNP. En fortsatt ekspansiv pengepolitikk i eurosonen kan imidlertid bidra til å løfte BNP-veksten: Den europeiske sentralbanken (ECB) har nylig annonsert at den fortsetter med kjøp av obligasjoner resten av året, og at renten ikke vil settes opp før etter sommeren 219. Arbeidsmarkedet i eurosonen har bedret seg etter hvert som veksten har tatt seg opp. I il lå arbeidsledigheten på 8,5 prosent av arbeidsstyrken, det laveste nivået siden desember 28, og,7 prosentpoeng lavere enn i il 217. Sysselsettingsveksten har også tatt seg opp det siste året. I første kvartal økte sysselsettingen med,4 prosent og var 1,4 prosent høyere enn i første kvartal 217. 2 Eurosonen inkluderer Belgia, Tyskland, Estland, Hellas, Spania, Frankrike, Italia, Kypros, Latvia, Litauen, Luxemburg, Malta, Nederland, Østerrike, Portugal, Slovenia, Slovakia og Finland. 3
Også i USA har den økonomiske utviklingen vært noe svakere i første kvartal i år. USAs BNP økte med,5 prosent i første kvartal, mens det økte med,8 prosent i de tre foregående kvartalene. En ekspansiv finanspolitikk vil gi ytterligere vekstimpulser til den amerikanske økonomien framover. Arbeidsledigheten i USA har holdt seg stabil på 4,1 prosent i flere måneder på rad, men sank ytterligere de siste to månedene. I mai var den på 3,8 prosent av arbeidsstyrken, som er,5 prosentpoeng lavere enn i mai i fjor. Sysselsettingen fortsatte å øke i mai, og andelen av befolkningen som er sysselsatt var litt høyere enn året før, mens yrkesdeltakelsen var uendret. Den økonomiske utviklingen i USA er i sum solid, med stadig bedring i arbeidsmarkedet og inflasjonen nærmere målet på 2 prosent. Federal Reserve, den amerikanske sentralbanken, besluttet derfor denne måneden å sette styringsrenten opp i intervallet 1,75 2, prosent, og antydet at den vil bli hevet to ganger til i år. Dette innebærer en raskere innstramming av pengepolitikken enn anslått i forrige rentemøte. Det globale bruttonasjonalproduktet (BNP) økte i fjor med 3,8 prosent, som er den høyeste vekstraten siden 211. Både vekst i investeringene og økt internasjonal handel bidro til dette. Det internasjonale pengefondet (IMF) venter at veksten i den globale økonomien vil ta seg noe opp framover. I sin siste prognose fra il anslår IMF at det globale BNP vil øke med 3,9 prosent i år og neste år. BNP-veksten i industrilandene ventes å bli på 2,5 prosent i år og 2,2 prosent neste år. Høyere vekst internasjonalt vil bidra til økt utenlandsk etterspørsel etter norske varer og tjenester framover. Imidlertid er det flere internasjonale handelsavtaler som for tiden er under reforhandling, og økt proteksjonisme kan dempe vekstutsiktene framover. USA har siden 1. juni innført høyere toll på stål og aluminium fra EU, Canada og Mexico, og har annonsert høyere toll på flere produkter fra Kina i tillegg til stål og aluminium. Alle disse landene har annonsert mottiltak, og EU har allerede hevet importsatsene på flere amerikanske produkter. Nylig trakk USA seg fra en felles erklæring med de andre landene i G-7 som blant annet omhandlet fordelene med internasjonal handel, og har truet Kina med høyere toll på nesten alle deres produkter om landet setter i verk mottiltak. Dette skaper stor usikkerhet og bidrar ikke til å redusere risikoen for handelskrig. Utviklingen i norsk økonomi Norges Bank holdt styringsrenten uendret på,5 prosent i juni. Ifølge deres siste renteprognose vil styringsrenten trolig bli satt opp i september i år og deretter øke gradvis opp til noe over 2, prosent ved utgangen av 221. Dette er lite endret fra forrige rentemøte i mars, men innebærer noe raskere renteheving fra andre halvår 219. En høyere styringsrente kan bidra til økte kostnader av å betjene lån og dermed dempe investeringene og konsumet. Om rentedifferansen med utlandet også øker, kan høyere styringsrente medføre styrking av den norske kronen. Antallet igangsettingstillatelser til nye boliger har vist en avtakende trend siden uar 217, om enn fra et høyt nivå, ifølge sesongjusterte tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Fra juni 217 til mai i år ble det gitt 12,7 prosent færre igangsettingstillatelser til nye boliger enn i den foregående 4
tolvmånedersperioden. Nedgangen i igangsetting av nye boliger har imidlertid avtatt de siste månedene. Det høye boligtilbudet og prisnivået, sammen med strammere kredittpraksis, har på sin side bidratt til nedgang i boligprisene. Ifølge sesongjusterte tall fra SSBs prisindeks for brukte boliger, falt boligprisene i gjennomsnitt for hele landet i andre og tredje kvartal i fjor, økte igjen i fjerde kvartal, men falt på nytt i første kvartal i år. Sammenliknet med første kvartal 217 var prisen på brukte boliger 1,1 prosent lavere i første kvartal i år. Sesongjusterte tall fra Eiendom Norge, som benytter en annen metode enn SSB for å beregne boligprisindeksen, viser at boligprisene har økt hver måned fra februar til mai i år, etter nesten 1 måneder på rad med nedgang. Mai var også den første måneden med positiv årsvekst på et halvt år, med 1, prosent. Disse tallene kan tyde på at boligprisene ikke vil falle videre i år og at nedgangen i boligbyggingen er i ferd med å bremse opp. Varekonsumet falt med 1,1 prosent i første kvartal i år, ifølge sesongjusterte tall fra nasjonalregnskapet. Denne nedgangen må sees i sammenheng med redusert bilkjøp i første kvartal etter en kraftig økning i kvartalet før i forkant av avgiftsendringer fra uar i år. Varekonsumet falt videre med,3 prosent i il, ifølge sesongjusterte tall fra SSB. Det var igjen lavere kjøp av bil og drivstoff, i tillegg til elektrisitetskonsumet, som bidro til nedgangen. Konsumet av de andre varene gikk derimot betydelig opp i il. I første kvartal i år var industriproduksjonen omtrent uendret fra fjerde kvartal. Oljerelaterte industrinæringer, særlig bygging av skip og oljeplattformer, bidro til å trekke opp industriproduksjonen, mens blant annet næringsmiddelindustrien, oljeraffinering og kjemisk råvareproduksjon trakk ned. Ifølge SSBs produksjonsindeks økte industriproduksjonen med 1,1 prosent fra mars til il. I motsetning til første kvartal var det høy vekst innen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri som bidro til oppgangen i industriproduksjonen i il. Bruttoledigheten faller mest blant ingeniører og ikt-medarbeidere Bruttoledigheten gikk ned eller holdt seg stabil 3 for de aller fleste yrkesgruppene fra mai til juni justert for normale sesongvariasjoner. 4 Nedgangen var størst i ingeniør- og ikt-fag, fulgt av industriarbeid og bygg og anlegg. Meglere og konsulenter, samt personer uten (eller ikke oppgitt) yrkeserfaring, var de eneste yrkesgruppene som hadde en liten oppgang. Sammenliknet med juni i fjor er bruttoledigheten lavere for alle yrkesgrupper. Det er personer med yrkesbakgrunn fra ingeniør- og ikt-fag samt industriarbeid som har hatt den største nedgangen i bruttoledigheten (figur 4). Bruttoledigheten som andel av arbeidsstyrken var i juni høyest innen barne- og ungdomsarbeid med 4,5 prosent (figur 5). Bruttoledigheten var lavest innen undervisning med,9 prosent av arbeidsstyrken. 3 Vi definerer utviklingen som stabil når endringen fra forrige måned etter yrke eller fylke ligger i intervallet +/-,5 prosent. 4 Se fil med tabeller over sesongjusterte tall på vår hjemmeside for utviklingen gjennom siste år. 5
Figur 4. Prosentvis endring i bruttoledigheten, dekomponert i endring for helt ledige og arbeidssøkere på tiltak etter yrkesbakgrunn. Juni 217 juni 218-5 -1-15 -2-25 -3 Bruttoledighet -35 Figur 5. Bruttoledigheten fordelt på helt ledige og arbeidssøkere på tiltak i prosent av arbeidsstyrken etter yrkesbakgrunn. Juni 218 5, 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, 6
Figur 6. Bruttoledigheten fordelt på helt ledige og arbeidssøkere på tiltak etter yrkesbakgrunn. Antall personer. Juni 218 12 1 8 6 4 2 Butikk- og salgsarbeid Personer med bakgrunn innen butikk- og salgsarbeid utgjør den største yrkesgruppen blant de arbeidsledige. Ved utgangen av juni var 9 5 med denne yrkesbakgrunnen registrert som helt ledige eller arbeidssøkere på tiltak (figur 6). Det er 1 færre enn for ett år siden. Butikkmedarbeidere, som utgjør mesteparten av denne gruppen, har hatt den største nedgangen i bruttoledigheten det siste året. Ingeniør- og ikt-fag Ved utgangen av juni var 5 5 personer registrert som helt ledige eller arbeidssøkere på tiltak med denne yrkesbakgrunnen. Dette er 2 7 færre enn i juni i fjor, og tilsvarer en nedgang på 33 prosent. Ingeniør- og ikt-fag er dermed yrkesgruppen med den største prosentvise nedgangen i bruttoledigheten sammenliknet med juni i fjor. Det er særlig blant ingeniører og sivilingeniører innen petroleum, bergverk og metallurgi at bruttoledigheten har gått ned det siste året. Industriarbeid Personer med yrkeserfaring innen industriarbeid utgjør den tredje største yrkesgruppen blant de arbeidsledige. I juni var 7 7 industriarbeidere registrert som helt ledige eller arbeidssøkere på tiltak. Det er 2 7 færre enn for ett år siden. Hvis vi ser på enkeltyrker, er det operatører innen boring, anleggsmaskin- og industrimekanikere, samt operatører innen metallurgiske prosessfag som har hatt den største nedgangen i bruttoledigheten sammenliknet med juni 217. 7
Bygg og anlegg Ved utgangen av juni var 6 8 personer registrert som helt ledige eller arbeidssøkere på tiltak med denne yrkesbakgrunnen. Dette er 1 9 færre (-22 %) enn for ett år siden. Bruttoledigheten har gått ned for de aller fleste yrkene innen bygg og anlegg, og mest for tømrere og snekkere. Færre ledige i mindre enn 2 år Sammenliknet med juni i fjor har bruttoledigheten falt for alle arbeidssøkervarighetsgrupper bortsett fra de som har vært arbeidssøkere i to år eller mer (figur 7). Ved utgangen av juni var det til sammen 66 1 helt ledige og arbeidssøkere på tiltak som har vært arbeidssøkere i mindre enn to år (figur 8). Det er 13 9 færre enn i juni i fjor. Samtidig er det 1 flere som har gått ledig i to år eller mer enn det var for ett år siden. Figur 7. Prosentvis endring i bruttoledigheten, dekomponert i endring i helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, etter arbeidssøkervarighet. Juni 217 juni 218 5 Bruttoledighet -5-1 -15-2 -25-3 Under 4 uker 4-12 uker 13-25 uker 26-51 uker 52-77 uker 78-13 uker 14 uker og mer I alt 8
Figur 8. Bruttoledigheten fordelt på helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, etter arbeidssøkervarighet. Antall personer. Juni 218 18 16 14 12 1 8 6 4 2 Under 4 uker 4-12 uker 13-25 uker 26-51 uker 52-77 uker 78-13 uker 14 uker og mer Lavere eller stabil bruttoledighet i de fleste fylkene I juni gikk bruttoledigheten ned eller holdt seg stabil i de aller fleste fylkene, justert for normale sesongvariasjoner. 5 Den prosentvise nedgangen var størst i Oppland, fulgt av Hordaland og Rogaland. Bruttoledigheten økte noe i Trøndelag og Østfold fra mai til juni. Sammenliknet med juni i fjor var bruttoledigheten lavere i alle fylker i juni i år (figur 9). Rogaland (-29 %) hadde den største nedgangen. Likevel er Rogaland fortsatt fylket med nest høyest bruttoledighet målt som andel av arbeidsstyrken, med 3,3 prosent, etter Finnmark med 3,4 prosent. Sogn og Fjordene har lavest bruttoledighet med 1,7 prosent av arbeidsstyrken (figur 1). 5 Se fil med tabeller over sesongjusterte tall på vår hjemmeside for utviklingen gjennom siste år. 9
Figur 9. Prosentvis endring i bruttoledigheten dekomponert i endring i helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, etter fylke. Juni 217 juni 218 1 Bruttoledighet 5-5 -1-15 -2-25 -3-35 Figur 1. Bruttoledigheten i prosent av arbeidsstyrken etter fylke. Juni 218 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, 1
Ledigheten blant innvandrere 32 6 (43 %) av de som var helt ledige eller arbeidssøkere på tiltak i juni er innvandrere. Figur 11 viser de 2 fødelandene hvor flest av de ledige innvandrerne kommer fra. Personer fra disse 2 landene utgjør 68 prosent av de ledige innvandrerne. I juni var Polen (4 5), Somalia (2 3) og Litauen (1 8) de tre vanligste landbakgrunnene blant ledige innvandrere. Bruttoledigheten har økt mest for personer som er født i Syria (63 %) og Eritrea (1 %) det siste året (se figur 12). For personer født i India har bruttoledigheten falt med 28 prosent i samme periode. Figur 11. Bruttoledighet dekomponert i helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, etter fødeland. Antall personer. 2 vanligste fødeland er vist. Juni 218 5 4 5 4 3 5 3 2 5 2 1 5 1 5 11
Figur 12. Prosentvis endring i bruttoledigheten, dekomponert i endring i helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, etter fødeland. Juni 217 - juni 218 8 6 Bruttoledighet 4 2-2 -4 Tilgang ledige stillinger I juni ble det registrert 34 6 nye ledige stillinger på nav.no. Det var flest nye utlysninger innen bygg og anlegg (5 4), helse, pleie og omsorg (5 2) samt ingeniør- og ikt-fag (3 7). Antallet nye utlysninger i NAVs stillingsportal økte betraktelig fra mars 217 til uar 218 etter at det ble inngått samarbeid med ulike aktører i markedet og fordi NAV automatiserte innhentingsmetoder. At det er en markant økning i statistikken over ledige stillinger kan derfor ikke tolkes som en økning i etterspørsel etter arbeidskraft alene. Spesielle forhold Antall helt arbeidsledige med arbeidsavklaringspenger økte fra 587 i fjor til 964 i juni i år, dvs en økning på 377 personer. Økningen kan henge sammen med at regelverk for arbeidsavklaringspenger ble endret uar 218 slik at man kan motta arbeidsavklaringspenger i perioden som arbeidssøker 6 måneder mot tidligere 3 måneder. 12