Utvalg for musikklokaler Rapport fra akustikkmåling Menighetssalen, Salen Moss kommune i Østfold Østfold musikkråd, rapportdato: 31.03.2014 Den tidligere menighetssalen i Moss ligger i Hygea-gården som ble påbegynt bygget ca 1966, men ferdigstilt først på 70-tallet etter en lang prosess. Familien Peterson eide gården, og meningen var å tilby Moss Menighet et forsamlingslokale samt å lage kontorer for Moss Legegruppe. Før Moss Rådhus og Samfunnssalen ble bygget, ble det i en kort periode også holdt bystyremøter i denne salen. På begynnelsen av 2000-tallet sa Moss Menighet opp leieavtalen og flyttet over til Arena ved Rådhuset. Siden da har salen og tilstøtende rom stått ubenyttet. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 nmr@musikk.no
(ØNSKET) BRUKSOMRÅDE FOR ROMMET Moss kommune ønsker å ta i bruk lokalet for det frivillige musikklivet. Målingen er bestilt for å få en vurdering av rommet til bruk som øvingslokale for kor, korps og mindre musikkgrupper. NORSK MUSIKKRÅDS NORMER Om rommets volum og størrelse: Norsk musikkråds norm for øverom for lydsterke grupper (korps med over 25 utøvere, storband) og symfoniorkestre med blåsere) er 25 m3 romvolum per person, dog minimum 750 m3. Dersom de akustiske forholdene er spesielt tilrettelagt for korpsøving (øving med lydsterke grupper) kan volumet være noe mindre. Minimum netto takhøyde er 5,5 meter. Netto riggplass (tilgjengelig areal for å sette opp korpset under øving) skal være minimum 80 m2, dette er viktig for å unngå at musikere sitter for tett på hverandre eller vegger. Norsk musikkråds norm for konsertlokaler for lydsvake grupper (kor med over 20 utøvere, strykeorkester) er 7 m 3 (anbefalt 10 m 3 ) romvolum per person inkl utøvere, dog minimum 750 m 3. Minimum netto takhøyde skal være 5,5 meter. Norsk musikkråds norm for øverom for lydsvake grupper er 20 m 3 romvolum per person, dog minimum 600 m 3. Dersom de akustiske forholdene er spesielt tilrettelagt for korøving (øving med lydsvake grupper) kan volumet være noe mindre. Minimum netto takhøyde skal være 5,5 meter. Om etterklang og bakgrunnsstøy: Bassfaktoren (Forholdet mellom etterklang i bassområdet og mellomtoneområdet), bør være 1,3 eller høyere for lydsterk akustisk musikk. Bakgrunnsstøyen skal ikke overstige 25 dba i rom som brukes til musikkframføring (relevant for dette rommet, som også brukes til skolens forestillinger). SAMMENFATNING AV MÅLEDATA Det er tatt tre etterklangsmålinger som viser en gjennomsnittlig etterklangstid på 1,0 sekund. Målingene viser stor spredning i bassområdet, men fra 300-400 Hz (i mellomtoneområdet) samler etterklangstiden seg til ca. 1 sek. Fra 2000 Hz til 4000 Hz synker den til ca. 0,8 sek. Bassfaktoren er 1,17-1,33. Gjennomsnittlig bakgrunnsstøy på 45 dba er langt over Norsk musikkråds anbefalinger for musikklokaler og skyldes støy fra ventilasjonsanlegg samt trafikkstøy utenfra. Målingene er gjort med WinMLS2004 Professional Level 7, med målemikrofon BSWA type 201 (IEC61672 Class 1), samt høyttaler Norsonic NOR275 og måleforsterker NOR280. For rom over 500 m3 er det i tillegg brukt db Technologies Opera Sub 12 basshøyttaler. Akustikkrapport NMR0104_06 Side 2 av 12
KONKLUSJON Ut fra Norsk musikkråds normer og anbefalinger, er salen lite egnet som øvingslokale for lydsterke og lydsvake grupper. Til øvelser for større ensembler som kor- og korps, vil salen ha for lite volum og for lav takhøyde til at den egner seg til dette formålet. I tillegg er det for mye bakgrunnsstøy. Salen er heller ikke egnet til konserter for kor og korps. Salen kan midlertid kunne egne seg til øvelser for mindre, lydsterke ensembler og grupper, for eksempel blåsegrupper og trekkspillgrupper på opp til 10-12 personer. Blir gruppene større, vil lyden bli for sterk. Salen kan også være akseptabel til øving for små kor opp til 20-25 sangere. For halvakustiske grupper med noe lydforsterkning, for eksempel visegrupper og mindre jazzgrupper med et lite anlegg, kan salen ha et potensial til både øving og mindre konserter med opp til 50-80 personer. Scenen er liten og ikke egnet som scene. Skal man bruke salen til konsertsal, må utøverne plasseres foran scenen, gjerne noe opp fra gulvet, eller bak i salen. Hvis salen skal brukes til musikkformål, bør akustiker kontaktes for å jevne ut etterklangen i bassområdet. Slik plasseres denne salen i forhold til Norsk musikkråds normer og anbefalinger for musikklokaler (NB Normene er for konsertlokaler, for øvingsformål reduseres anbefalt etterklangstid med 0,2-0,4 sek): Akustikkrapport NMR0104_06 Side 3 av 12
REGISTRERINGSRAPPORT Idnr 0104_06 Dato for målingen 14.03.2014 Oppdragsgiver Moss kommune Utarbeidet av Birgitte Magnus Sign Kontrollert av Jon G. Olsen Sign Godkjent av Øyvind Frydenlund Sign Kommune, fylke Moss, Østfold Hus, rom Menighetssalen, Salen Type Øve Publikumskapasitet ca. 120 Antall konserter sist år 0 Sjanger Kor, korps, mindre grupper Hovedbruksformål Kommunen ønsker å ta i bruk lokalet for det lokale musikklivet til øving for kor, korps, mindre musikkgrupper og dans. Volum 575 m 3 Lengde/bredde/høyde Total 20,6 x 8,9 x 3,4 m Scene 3,5 x 7,4 x 3,0 m Beskrivelse av lokalet Rektangulær, langsmal sal med lav takhøyde. Noe opphøyd scene på den ene kortveggen. Fire bærende betongsøyler langs innervegg. Nedsenket tak innenfor disse. Vinduer på halve yttervegg. Tynne bommulsgardiner. Høyde fra gulvet er 80 cm. Linoleumsgulv. Skråstilte lameller av finer i taket med lysrør mellom. Scenetepper i lett bomullskvalitet langs side- og bakvegg. Overflate Tak: Panel med slisser. Yttervegg: Vinduer på halve veggen fra ca. 1 m. høyde, resten finer med vinduer øverst. Innervegg: Betong med malt strie. Gulv: Linoleum (på betong?). Etterklangstid, tom sal 1,00 sek Bassfaktor 1: 1,17 Bassfaktor 2: 1,33 Kommentar til etterklangtid Bakgrunnstøy 45 dba Kommentar til bakgrunnstøy Tydelig bakgrunnsstøy i salen fra ventilasjonsanlegg som har åpning i himlingen. Sjenerende trafikkstøy fra gate i Moss sentrum. Kommentarer vedr målingen Flygel og ca. 120 stoppede stoler i stabler i salen under måling. Øvrige kommentarer Ingen spesielle. Akustikkrapport NMR0104_06 Side 4 av 12
TEGNINGER AV ROMMET Angivelse av målepunkter. TR = etterklangmåling, BR = målepunkt for bakgrunnsstøy Akustikkrapport NMR0104_06 Side 5 av 12
FIGURER / DIAGRAMMER 1. Etterklang Fig 1.1: Gjennomsnitt etterklang pr frekvens Fig 1.2: Alle målekurver viser spredning pr frekvens Akustikkrapport NMR0104_06 Side 6 av 12
FIGURER / DIAGRAMMER 2. Bakgrunnstøy Fig 2.1: Gjennomsnitt bakgrunnsstøy pr frekvens 3a. Tabell etterklangstid 3b. Tabell bakgrunnsstøy Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 dba 45 44 41 40 39 38 37 35 34 39 37 35 35 33 32 31 30 29 28 Akustikkrapport NMR0104_06 Side 7 av 12
BILDER Fra scenen og bakover Fra hjørne 1 Akustikkrapport NMR0104_06 Side 8 av 12
Fra hjørne 2 Fra hjørne 3 Akustikkrapport NMR0104_06 Side 9 av 12
Fra hjørne 4 Scenehimling Akustikkrapport NMR0104_06 Side 10 av 12
Akustikkrapport NMR0104_06 Side 11 av 12
Utvalg for musikklokaler Om rapporten Rapporten er utarbeidet i tråd med retningslinjer utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler. Rapportene er beskrivende rapporter, og utarbeides ofte som trinn 2 i et lokalt arbeid med musikklokaler. Hele prosessen består av følgende 6 faser: 1. Registrering av lokaler som brukes til musikk i kommunen 2. Måling av romakustikk 3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål 4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene 5. Prioritering av tiltak lage helhetlig plan for kommunen 6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak Noen sentrale begreper og generelle kommentarer Bakgrunnsstøy Etterklangstid Støynivå under 30 dba anses ofte som akseptabelt, til lydsvake grupper anbefales 25 dba som grense for konsertlokaler. Støynivå over 35 dba er uakseptabelt. Hvor lenge lyden henger igjen i rommet, dvs den tid det tar før lydnivået er redusert med 60 db. Jo større rommet er, jo lengre blir etterklangstiden dersom øvrige forhold er like. Den gjennomsnittlige etterklangstiden i et rom regnes normalt mellom 400 og 1250 hz. Bassfaktor 1 og 2 Forholdet mellom etterklang i bassområdet (faktor1: 63 Hz og faktor 2: 125 Hz) og mellomtoneområdet (500 Hz 2000 Hz). Til forsterket musikk bør begge disse være under 1,3. Til lydsvake og lydsterke grupper kan den gjerne være høyere. Lydsvake grupper Lydsterke grupper Forsterket musikk Titteskapscene Grupper hvor det er en overvekt av lydsvake instrumenter/stemmer. Typiske grupper er kor, strykeorkester, solister. Kammergrupper og mindre blåsegrupper (opp til 10 personer) Akustiske musikkgrupper som produserer mye lyd. Typiske grupper er skolekorps (40-50 musikanter), amatørkorps over 25-30 musikanter, symfoniorkestre og storband. Alle typer sang og musikk som formidles via forsterkeranlegg, pop- og rockegrupper, revyer og musikaler der lyden hovedsakelig spres ved hjelp av forsterkeranlegg (PA-anlegg) Opphøyd scene av tradisjonell type, med en forholdsvis liten sceneåpning (proscenium). Sceneåpningen omkranses av fast materiale både over og på begge sider. For mer informasjon, se Veiledning for lokale musikkråd i arbeid med registrering, vurdering og utbedring av lokaler i kommunen utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler mai 2009 Norsk musikkråds normer og anbefalinger for lokaler til musikkformål utarbeidet av Norsk musikkråds anleggsutvalg januar 2010 www.musikklokaler.no Norsk musikkråds nettsted for musikklokaler, med informasjon om musikkrådets arbeid med lokaler, fagartikler og annet nyttig stoff om akustikk, kjøp og vedlikehold av teknisk utstyr, bygging og ombygging av lokaler etc. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 nmr@musikk.no