2 Obligatoriske registreringer i væreringene/avlsbesetningene Følgende gjelder alle avlsbesetninger som er med i avkomsgransking av rasene:

Like dokumenter
Rundskriv nr 4/2006 til væreringene

Rundskriv nr 1/2007 til væreringene

Referat. Møte nr 2/2011 i Avlsrådet for sau. Tid: Torsdag 20. oktober kl Quality Airport Hotel Gardermoen. Deltakere:

Avls- og seminsjef Thor Blichfeldt er saksbehandler hvis ikke noe annet er anført under den enkelte saken.

Thor Blichfeldt avlssjef i NSG Inger Anne Boman, avlsrådgiver NSG. Thor Blichfeldt 47/06 GODKJENNING AV REFERAT FRA AVLSRÅDSMØTET 25.

Høring om avlsarbeidet på sau - Høringsnotatet av

SAK 26/2009 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE... 2 SAK 27/2009 REFERAT FRA MØTE I AVLSRÅDET JULI

REGLER FOR VÆRERINGER OG VÆREHOLDSLAG GJELDENDE FRA AVLSSESONGEN 2009/10

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT

Referat. Møte nr 2/2013 i Avlsrådet for sau. Tid: Tirsdag 18. juni kl 13:00 onsdag 19. juni kl 14:00, 2013

Referat fra møte nr 1/2017 i Avlsrådet for sau

REGLER FOR VÆRERINGER OG VÆREHOLDSLAG GJELDENDE FRA AVLSSESONGEN 2011/12

Høring om avlsarbeidet på sau i NSG

Referat. Møte nr 3/2006 i Avlsrådet for sau. Sakliste: Tid: 25. august 2006 kl 09:00 11:50

Avlsarbeidet på sau i Norge

Referat fra møte nr 2/2018 i Avlsrådet for sau

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT

Møte nr 1/2010 i Avlsrådet for sau SAK 1/2010 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE... 3

Væreringene i Hordaland

Referat fra møte nr 2/2017 i Avlsrådet for sau

Referat. Møte nr 1/2008 i Avlsrådet for sau

Rundskriv nr 3/2006 til væreringene

Referat. Møte i Avlsrådet for sau. Sakliste: Tid: 27. oktober 2005, kl 10:00-12:00 Sted: Thon Hotel Arena, Lillestrøm

Referat 31. juli 2012

Framtidas saueavl. Thor Blichfeldt. Avlsmøte Oppland S&G og Buskerud S&G Storefjell, Avlssjef Norsk Sau og Geit

REFERAT. Telefonmøte i Fagrådet for geit

Referat. Møte i Avlsrådet for sau. Tidspunkt: 14. juni 2005, klokka Sted: Quality hotell, Gardermoen

Møte nr 4/2009 i Avlsrådet for sau

Referat. Møte nr 1/2011 i Avlsrådet for sau

Møte i Avlsrådet for sau juni 2014

Referat fra epostmøte i Fagrådet for geit

Møte nr 2/2014 i Avlsrådet for sau

Referat. Møte nr 1/2006 i Avlsrådet for sau. Tid: 10. januar kl 13: januar kl 16:00, 2006

Referat fra møte nr 1/2018 i Avlsrådet for sau

fra møte i Landsrådet for saueavl juni 2002

Referat. Møte nr 2/2006 i Avlsrådet for sau. Sakliste: Sak 20/06 punkt 2 korrigert

Avls- og seminsjef Thor Blichfeldt er saksbehandler hvis ikke noe annet er anført under den enkelte saken.

Sauerasenes sterke og svake sider

Møte nr 1/2014 i Avlsrådet for sau

Mitt syn på kåringa. De fleste kåringssjåene er ikke en samlingsplass for sauenæringen lengere!

Geitavlen i stor endring

Møtet startet kl og ble avsluttet kl Tormod Ådnøy og Ken Lunn møtte etter lunsj. Lars Bryhni hadde meldt forfall.

Avlsindeksene hos sau: Store endringer til årets sesong

Referat fra møte i Landsrådet for saueavl juni 2003

NORSK SAU- OG GEITALSLAG

Referat. Møte nr 1/2007 i Avlsrådet for sau Tid: 18. juni 2007 kl 12:30 til 19. juni 2007 kl 15:00. Sakliste:

Fagdag Geit. Lemonsjøen Fjellstue. 10. juni Trine Bjørnerås Rådgiver geit NSG

Telefonmøte nr 2/2015 i Fagrådet for geit

Referat fra Nor-X Fagsamling

fra møte i Landsrådet for saueavl 4. april 2002

NORSK SAU- OG GEITALSLAG

Høring om avlsarbeidet på sau i NSG Svarskjema/uttalelse fra

Rolf Aass hadde meldt forfall før møtet. Møtet startet kl den 12. desember og ble avsluttet kl den 13. desember.

Referat fra spælsaumøte

Dommerinstruks ved kåring av værlam 2016

Avlsframgangen på geit de siste 20 årene

Avls- og seminsjef Thor Blichfeldt er saksbehandler hvis ikke noe annet er anført under den enkelte saken.

Genomisk seleksjon - nytt tiltak i geiteavlen?

Genomisk seleksjon: Hvorfor og hvordan?

Ove Holmås, nestleder i styret i NSG og vara til Avlsrådet

REFERAT. Telefonmøte i Fagrådet for geit

Regionutvalget gjekk gjennom svara frå høyringa frå veraringane. Svara frå kvart fylke kan bli samanfatta slik:

Godkjenning av innkalling og referat fra forrige møte

Referat fra møte i Landsrådet for saueavl 29. januar 2003

Bjørn Høyland åpnet møtet med å ønske de nye, Sven Reiersen og Finn Avdem, velkommen som medlemmer av Avlsrådet for sau.

NORSK SAU- OG GEITALSLAG

Marit Lystad, Sauekontrollen, Animalia Mari Langaker, Sauekontrollen, Animalia

Gentesting et kraftig verktøy som må brukes med omtanke

Referat. Møte i Avlsrådet for sau Tid: 24. august 2005, kl 09:30-13:00 Sted: Tilstede: Sakliste:

Genetiske bånd mellom norske sauebesetninger

REFERAT. Telefonmøte i Fagrådet for geit

Referat fra møte i avlsrådet 14. juni 2004

Nytt fra avlsarbeidet

Referat 28. mai Møte nr 1/2012 i Avlsrådet for sau

Referat. Møte nr 2/2008 i Avlsrådet for sau

Sikkerhet i avlsarbeidet

Dommerinstruks ved kåring av værlam 2017

REFERAT. Telefonmøte i Fagrådet for geit

Referat fra møte i Landsrådet for saueavl 04. mars 2003

Referat. Møte i regionutvalget for saueavl Øst. Garder Kurs og konferansesenter. Torsdag 14. juni kl 08:30-17:45

REFERAT. Møte i Fagrådet for geit

Hvor kom finnevarianten fra?

REFERAT. Telefonmøte i Fagrådet for geit

Dommerinstruks ved kåring av værlam 2018

REFERAT. Telefonmøte i Avlsrådet for geit

REFERAT. fra møte i Landsrådet for saueavl november Lagskontoret, Parkveien 71, Oslo

REFERAT. Møte i Fagrådet for geit

REFERAT. Møte i Avlsrådet for geit

Årsmelding NSG saueavl Region Øst

Forklaring til Årsrapport buskap

Regler for kåring av værlam

REFERAT. Møte i Fagrådet for geit

Kravet til vanlig jordbruksproduksjon. PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark

Regler for kåring av værlam

Tilstede: Odd Steinar Granheim, Anne Kari Veikleenget, Peder Leirdal, Hans Petter Vaberg, Stein Bentstuen og Terje Bakken.

REFERAT. Møte i Avlsrådet for geit

REFERAT. Møte i Fagrådet for geit

Værkatalog 2008 Tilbud til aktive medlemmer av Nortura (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Nortura)

Avl på norsk pelssau Er pelssau den mest lønsame sauerasen? Leif Arne Nordheim & Liv Astrid Nordheim Kusslid

Seminværkatalog 2019

Transkript:

Regelverk for væreringene/avlsbesetningene 2017/18 Regler for væreringer og væreholdslag er fra 2012, og er ikke oppdatert på punktene nedenfor. Det er hva som står i her som gjelder, ikke det som står i væreringsreglene. Innhold 1 Regelverket for 2017/18... 1 2 Obligatoriske registreringer i væreringene/avlsbesetningene... 1 3 Obligatorisk gentesting av prøveværene innen og spælsau... 2 4 Krav til prøvevær: Kåring og O-indeks ved innsett... 2 5 Antall slaktede avkom for å få offisiell indeks... 2 6 Dato-, alders- og vektgrenser for lam i indeksberegningene... 3 7 Antall prøveværer i en ring/avdeling... 3 8 Bruk av værene i den enkelte flokken... 4 9 Seminkravet... 4 10 Antall sønner per seminfar... 5 11 Negativlista med seminfedre som ikke gir granskingstilskudd... 5 11.1 Semin høsten 2016... 5 11.2 Semin høsten 2017... 6 1 Regelverket for 2017/18 Avlsrådet for sau gjorde følgende vedtak 7.-8. juni 2017 Regelverket for væreringene 2017/18 slik det framkommer i det etterfølgende, godkjennes Avkomsgransking av kjøttsau avsluttes sesongen 2016/17, og det kan ikke settes inn kjøttsau til avkomsgransking fra og med avlssesongen 2017/18 Avlsrådet vurderer å innføre gradert granskingstilskudd for værer ut fra omfanget av sirkulering av værene fra og med sesongen 2017/2018 o Værer som har avkom i minst 3 besetninger får fullt grunnbeløp o Værer som har avkom i 2 besetninger får redusert grunnbeløp (antydet 500 kr) o Værer som har avkom i 1 besetning får en ytterligere reduksjon (antydet 1000 kr) 2 Obligatoriske registreringer i væreringene/avlsbesetningene Følgende gjelder alle avlsbesetninger som er med i avkomsgransking av rasene: - - Spælsau (kvit og farga) - Sjeviotsau - Følgende registreringer er obligatoriske for avlsbesetningene: - Fødselsvekt (innført i 2017) - Spenestørrelse på søyer ved lamming (innført i 2017) - Høstvekt - Utrangeringsårsak for alle voksne og påsettlam som går ut av besetningen - Helseopplysninger - Paringsopplysninger (alle paringer, også alle omløp, samt lam som ikke viser brunst). Sist oppdatert 22.03.2018 Thor Blichfeldt, avls- og seminsjef i NSG Side 1

Størrelsen på granskingstilskuddet til prøveværene gjøres avhengig av ringen/avdelingens tilslutningen til registrering av fødselsvekt og spenestørrelse. Minst 75 % tilslutning for registreringen på ring/avdelingsnivå gir full utbetaling for alle værene i ringen/avdelingen For hvert prosentpoeng tilslutningen ligger under 75 %, gis det i avlssesongen 2017/18 fradrag i tilskuddet per vær for alle værene i ringen/avdelingen o Fødselsvekt: Fradrag på 10,- kr per prosentpoeng under 75 o Spenestørrelse: Fradrag på 10,- kr per prosentpoeng under 75 Vi ønsker også at det registereres utrangeringsårsak på alle søyer og påsettlam som går ut av besetningen, ikke minst for å få med alle mastitt-tilfellene og påsettlam som ikke viser brunst. Vi ber også om at absolutt alle paringer/insemineringer (ta også med bedekninger som gir omløp) rapporteres inn fortløpende, slik at vi får en korrekt omløpsstatistikk på den enkelte væren. 3 Obligatorisk gentesting av prøveværene innen og spælsau For - og spælringene er det obligatorisk å genteste med GS-merke alle ringens aktive værer i paringssesongen 2017/18. o Værer som ble gentestet våren 2017 med bruk av GS-merke, og der alle testene ga resultat å alle mutasjonene, testes ikke om igjen. o Værer som ble gentestet våren 2017 med bruk av GS-merke, og der en eller flere av gentestene ikke ga resultat, testes om igjen. Prøveværer født 2017 som ikke har en innsendt GS-prøve, får ikke granskingstilskudd. 4 Krav til prøvevær: Kåring og O-indeks ved innsett 1. Det er en forutsetning at den innsatte prøveværen er kåret på ordinært vis (ikke på dispensasjon). Dette gjelder alle rasene. 2. Skal en prøvevær være berettiget til granskingstilskudd, må den som minimum ha følgende O- indeks ved minst én av de offisiell indekskjøringene H3, H4 eller H5 høsten væren settes inn til avkomsgransking: Rase Høsten 2017 127 Spælsau kvit 118 Spælsau - farga 108 Sjeviot 120 115 3. Sjeviot og pelssau kan søke avlssjefen om dispensasjon fra O-indekskravet hvis far til prøveværen er en importvær. 5 Antall slaktede avkom for å få offisiell indeks Rase Høsten 2018 25 Spælsau (kvit og farga) 20 Sjeviot 15 * 10 * En pelssauvær må i tillegg ha minst 10 flokkdømte avkom med lokkpoeng. Sist oppdatert 22.03.2018 Thor Blichfeldt, avls- og seminsjef i NSG Side 2

6 Dato-, alders- og vektgrenser for lam i indeksberegningene Vi har dato-, alders- og vektgrenser for hvilke lam som inngår i avlsverdiberegningene. Ringene må ta høyde for dette når de planlegger antall innsatte prøveværer høsten 2017, slik at alle får nok slaktede avkom til å få offisiell indeks. Lam som inkluderes i Gjeldende fra 2017 indeksberegningene Datogrenser - Fødselsdato 16. mars 10. juni - Høstveiedato 1. august 20. oktober - Slaktedato 1. august 30. november Aldersgrenser - Fødselsvekt 0-1 dager - Vårvekt 15-70 dager - Høstvekt 90-180 dager - Slaktevekt 90-210 dager Slaktevektgrenser - 13,0 35,0 kg - Spæl, sjeviot og pels 12,0 32,0 kg Ullfellgrenser - Slaktedato 16. august 31. oktober 7 Antall prøveværer i en ring/avdeling For å ha rett til tilskudd for avkomsgransking av værer setter vi krav til hvor mange prøverværer en ring/avdeling må avkomsgranske i avlssesongen 2017/18. Minst 6 innsatte prøveværer høsten 2017 Minst 5 som får offisiell indeks høsten 2018 Spæl Minst 5 innsatte prøveværer høsten 2017 (kvite og farga til sammen) Minst 4 som får offisiell indeks høsten 2018 Sjeviot: Minst 6 innsatte prøveværer høsten 2017 Minst 5 som får offisiell indeks høsten 2018 Minst 2 innsatte prøveværer høsten 2017 Avkomsgransing av kjøttsau avvikles ved utgangen av avlsåret 2016/17. Det kan ikke settes inn prøveværer til gransking høsten 2017. Sist oppdatert 22.03.2018 Thor Blichfeldt, avls- og seminsjef i NSG Side 3

8 Bruk av værene i den enkelte flokken Avlssesongen 2017/18 settes det følgende krav til antall prøveværer brukt i den enkelte flokken og fordeling av avkommene på alle værene som brukes i flokken:, spælsau og sjeviot o Et ringmedlem må bruke minst 4 prøveværer i sesongen o Paringene i flokken må fordeles best mulig på værene slik at ingen vær har mer enn 35% av alle slaktede avkom o Et ringmedlem (avlsbesetning) må bruke minst 2 prøveværer i sesongen o Paringene i flokken må fordeles best mulig på værene slik at ingen vær har mer enn 50% av alle slaktede avkom 9 Seminkravet En værering/avdeling i værering må bruke semin for å sikre de genetiske båndene til andre ringer/avdelinger, og for å ha et godt utvalg av prøveværer. Kravene framgår av tabellen nedenfor. Tre flokker eller mer To flokker En flokk Flokker som må inseminere Minst halvparten Begge Minstekrav til seminbruk 1) Rasegruppe Sirkulering av prøveværene Spælsau Sjeviot Andel av søyene 8 % 5 % 3 % 3 % Antall sæddoser 30 25 20 20 Andel av søyene 15 % 7 % 5 % 5 % Antall sæddoser 30 20 15 15 Andel av søyene 20 % 10 % 7 % 7 % Antall sæddoser 30 20 10 10 1) Begge kravene, både seminprosenten og antall doser, må oppfylles. Ringen har ansvar for å følge opp dette kravet. 1. Hvis kravet ikke oppfylles, får ringen første året en advarsel. 2. Er det ikke i orden ved neste avlssesong kan Avlsrådet ekskludere ringen fra væreringssystemet. Sist oppdatert 22.03.2018 Thor Blichfeldt, avls- og seminsjef i NSG Side 4

10 Antall sønner per seminfar Regelverk for innsett av prøveværer med seminfar høsten 2017 for å få granskingstilskudd i 2018. Antall prøveværer i ringen/avdelingen Innsatte Til og med 10 11 20 21 og flere Offisiell indeks Minst 10 Minst 19 1 per far 2 per far 3 per far Spælsau 2 per far 2 per far 3 per far Sjeviot 2 per far 2 per far 3 per far 1 per far 1 per far 1 per far Sjeviot: Ringene gis anledning til å søke Avlssjefen om dispensasjon fra begrensningen i antall sønner per seminfar hvis den aktuelle seminfaren er importert. : - Antall sønner per seminfar gjelder ikke bare innen det enkelte året, men summeres opp over alle år. - Ringene/avlsbesetningene gis anledning til å søke Avlssjefen om dispensasjon fra begrensningen i antall sønner per seminfar hvis den aktuelle seminfaren er importert. 11 Negativlista med seminfedre som ikke gir granskingstilskudd 11.1 Semin høsten 2016 Sønner etter følgende seminværer er ikke berettiget til granskingstilskudd hvis det settes inn prøveværer etter dem i 2017 for å få offisiell indeks og tilskudd i 2018. Rase Seminvær ALLE FØDT 2010 OG ELDRE Unntak for 201075482 KETILUS 201113933 FILOPS 201258276 STAS KRØSS 201320624 FJELLMO 201328323 FIBALARS 201340777 LABBETUSS Spælsau Sjeviot ALLE FØDT 2011 OG ELDRE 201227343 HEPPSNO 201253264 TYSSEN 201261414 RAMP 201362334 VINNI ALLE FØDT 2011 OG ELDRE 201350510 PEDRO Dispensasjon for importert sæd fra UK ALLE FØDT 2011 OG ELDRE 201258714 BESTEMANN 201320554 TJELWANG Dispensasjon for importert sæd fra Sverige Sist oppdatert 22.03.2018 Thor Blichfeldt, avls- og seminsjef i NSG Side 5

11.2 Semin høsten 2017 Sønner etter følgende seminværer er ikke berettiget til granskingstilskudd hvis det settes inn prøveværer etter dem i 2018 for å få offisiell indeks og tilskudd i 2019. Rase Spælsau Sjeviot Seminvær 201320624 FJELLMO 201328323 FIBALARS 201340777 LABBETUSS 201350990 BASEGUT HOLMÅS 201451310 FIBA SØRHEIM 201451688 GROM HOVE 201456001 FILOPS HAUGSTAD 201463214 FIBA VON MYRVOLL 201470192 FILOPS KNIPPET 201362334 VINNI 201470414 STAUR AUNE 201350568 PER 201456204 PILTEN 201451733 OSKAR Dispensasjon for importert sæd fra UK 201320554 TJELWANG 201355927 SKAREGUT 201456890 ALI NERO Dispensasjon for importert sæd fra Sverige En besetning kan ikke sette inn mer enn 1 prøvevær per seminfar. Summeres opp over alle år. De fleste av seminværene vil oppfylle sin kvote med sønner til gransking allerede etter første året på seminstasjonen. Ringene må derfor bruke alle de nye seminværene første året de er inne på seminstasjonen for å være sikker på at de kan sette inn prøvevær til gransking etter dem og få tilskudd. Sørg for at alle de nye seminværene blir brukt på gode søyer, slik at alle får en god sjanse til å få gode sønner i gransking. Sist oppdatert 22.03.2018 Thor Blichfeldt, avls- og seminsjef i NSG Side 6