TARALD RASMUSSEN OG EINAR THOMASSEN Kristendommen En historisk innføring u UNIVERSITETSFORLAGET
Årstallsoversikr-' 200 fvt!66 fvt 63 fvt 37-4 fvt 6 evt Ca. 30 32 eller 35 Ca. 44 Før år 50 Ca. 50-56 64 66-70 Ca. 70-100 144 165 172 Ca. 185 Ca. 225 Etter at perserkongen Kyros beseirer det nybabylonske riket, får deportertejøder vende tilbake til Palesrina. Et nytt tempel bygges i Jerusalem og jødisk idemiret rekonstrueres. Aleksander den store nedkjemper perserriker. Etter hans død (323), deles riket mellom hans generaler. I Syria og Persia hersker Selevkos og hans etterkommere (selevkidene); i Egypt grunner Prolemaias et dynasti. Paiestina kommer under ptolemeisk konrroll. Selevkidene tar konrroll over Palestina. Makkabeerne gjør opprør mor der selevkidiske herredømmet. Romerne rykker inn i Palestina. Herodes den srore vasallkonge under romerne i Palestina. Judea blir romersk provins og styres direkte av romerske embersmenn. Etter Jesu død dannes de første kristne menigbeter i Jerusalem. Den fariseiske jøden Saulus (=Paulus) har en Kristusvisjon og omvender seg til kristendommen. Apostelmøtet i Jerusalem: Der blir bestemt at det skal drives kristen misjon ikke bare blanr jøder, men også blanr hedninger. En kristen menigher grunnlagt i Roma. Paulus-brevene blir skrevet. Keiser Nero gjør de kristne ansvarlig for en brann i Roma og setter i gang forfølgelse. Jødisk opprør mot romerne. Det ender med at romerne ødelegger remplet i Jerusalem. Evangeliene blir skrevet. Markion bryter med kirkeledere i Roma. Justin Martyr henrettes. Den moneanistiske bevegelsen begynner i Lilleasia. lrenaeus skriver Mot kjetterne, særlig rettet mot valenrinianerne. Tertullian dør.
372 ÅRSTALLSOVERSIKT 240 3II 313 Ca. 320 325 391 410 430 431 445 451?II- 16 8oo Mani begynner sin virksomher i Mesopotamia. Første systematiske kristenforfølgelse under keiser Decius. Strid om de frafalnes status fører til splittelse med novatianerne. Origenes dør. Biskop Kyprian henrettes. Antonius blir den første eremitt. Intensivering av kristenforfølgeisene under keiser Diokletian. Splittelse med donaristene. Keiser Konstantin innfører trosfriher for de kristne (Milano-ediktet). Pahom grunnlegger det første kloster i Egypt. Kirkemøret i Nikea vedrar at Kristus er sann Gud. Arianismen fordømmes. Det første kirkemøret i Konstantinopel vedrar treenighetslæren: Gud er tre personer (Fader, Sønn og And), men etr vesen. Keiser Theodosius gjør kristendommen til eneste tillarte religion i Romerriket. Vestgoterne herjer Roma. Vandalene invaderer Nord-Afrika. Augustin dør. Kirkemører i Efesos: Nesrorios fordømmes. Pavens lederstilling i kirken slår igjennom i Vest-Europa (pave Leo I). Kirkemøret i Kalkedon vedtar læren om Kristi ro naturer. Brudd med monofysittene. Frankerkongen Klodvig lar seg døpe. Justinian østromersk keiser: Gjenerobrer Afrika fra vandalene og Iralia fra goterne. Bygger Hagia Sofia. Benedikt av Nursia grunnlegger klosteret Montecassino i Italia. Pave Gregor den store. Under kalifen Omar erobrer muslimene størstedelen av Midtøsten og Nord-Afrika. Muslimene erobrer Den iberiske halvøy. Bonifatius, «Tysklands apostel >, far i oppdrag av paven å drive misjon blant germanerne. Det andre kirkemøret i Nikea forsvarer bruken av ikoner i den ortodokse kirke. Paven kroner frankerkongen Karl den store til tysk-romersk keiser. 863 Kyrill og Merhodius begynner misjon blant slaverne. 988 Fyrst Vladimir av Kiev lar seg døpe og gjør krisrendommen til statsreligion i det r~ssiske riket. 1030 Kong Olav Haraldsson, den senere helgenkongen, faller i slaget på Stiklestad. -- i - --- --- ----- --- -
ÅRSTALLSOVER SIKT 373 I0 54 I095 1098 II22 Il 53 II79!215 1216 1223 1231 1274 1291 1302 1307-1377 1373 1453 1480 1492 I5I7 1519 1521 1537 1540 1541 1545-63 1549 Paven i Roma og patriarken i Konstantinopel bannlyser hverandre gjensidig. Fullt brudd mellom Vestkirken og Østkirken. Pave Urban II driver propaganda for der første korstoger til Jerusalem. Cistercienserordenen grunolagt (Citeaux). Anselm: Cur Deus Homo. Striden mellom keiser og pave (<<investiturstriden») løses ved avtale om maktfordeling. Bernhard av Clairvaux, cisterciensermunkenes fremste representant, dør. Hildegard av Bingen, mystiker, komponist, maler, dør. 4- Laterankonsil i Roma under pave Innocens III vedrar bl.a. at alle troende skal gå til skriftemål minst en gang årlig. Dominikanerordenen grunnlegges. Paven godkjenner fransiskanemes ordensregel. Tre år senere dør Frans av Assisi. Pave Gregor IX fastsetter regler for kjetterinkvisisjon. Katarene forfølges. Thomas av Aquino dør. De siste korsfarerne drives ur av Palestina. Bonifatius VIII erklærer pavens malu over verdslige myndigheter i bullen Unam Sanctam. Paven residerer i Avignon (pavens «babylonske fangenskap»). Birgitta av Vadstena dør i Roma. Konstantinopel erobres av tyrkerne. Den spanske inkvisisjonen opprettes. De sisre muslimene og jødene drives ut av Spania. Amerika oppdages. Luthers 95 teser mot avlatshandelen. Cones erobrer Mexico. Riksdagen i Worms: Luther blir erklæn fredløs i Det tyske rike, etter tidligere å ha blitt lyst i bann av paven. Zwingli legger frem sine reformatoriske teser for byrådet i Zurich. <Den augsburgske konfesjon» blir lagt frem på riksdagen i Augsburg som lutheranernes bekjennelsesskrift. Den lurherske reformasjonen blir ionført i Danmark og Norge av kong Christian III. Pave Paul III forbyr slaveri i Amerika. Paven godkjenner jesuittordenen, med Ignatius av Loyola som første leder. Kirkeordningen av Geneve, skrevet av Calvin, blir innført, bl.a. med strenge regler om kirkelig ~ is iplin. Trientleonsilet vedrar fornyelse og reform av den karolske kirken. «The Book of Common Prayer» blir ionført som gudstjenesteord-
374 ÅRSTALL$0VERS1KT 1555 1601 16zo 1739 1799 1853 1858 1869-70 1908 1917 1942 ning i den anglikanske kirken. Den anglikanske kirken far dermed en konservativ gudsrjenesteordning, mens den i lærespørsmål med sine «39 artikler» (1571) står nær reformarorene. Religionsfreden i Augsburg sidestiller lutheranerne med katolikkene i Det tyske rike. Teresa av Avila utgir Boken om mitt liv. «Heidelbergkatekismen», de reformerte protestantenes vikrigste bekjennelsesskrift, utgis. De første japanerne blir vigslet til katolske prester. De puritanske «pilegrimsfedrene» kommer til Massachusetts og slår seg ned der. Peterskirken ionvies i Roma. Den lutherske pietismens programskrift Pia Desideria, skrevet av Philipp Jakob Spener, kommer ur. John Wesley, merodismens grunnlegger, holder sitt fø rste store vekkelsesmøte i London. Friedrich Schleiermacher utgir Reden iiber die Religion. Dogmet om Marias ubesmittede unnfangeise kunngjøres. Bernadette Soubirous' Mariavisjoner i Lourdes. 1. Vatikankonsil i Roma. Læren om pavens ufeilbarlighet vedtas. Menighersfakultetet opprettes som konservativ presteutdanningsinstitusjon ved siden av Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Romerkirkens nye kirkerett, Codex iuris canonici, utgis. Kirkens Grunn: protestskriv fra den norske kirkeledelsen mor nazistenes overgrep. Dogmet om Marias himmelfart kunngjøres. Den katolske kirkens 2. Vatikankonsil. Den andre latinamerikanske bispekonferanse, i Medellin, Colombia: Den katolske kirken i Latin-Amerika stiller seg på de fattiges side.