Regelverk for salgsfremmende tiltak Formålet Formålet med regelverket er å gi utfyllende bestemmelser til Sametingets budsjett. Formålet med regelverket Regelverket gjelder Sametingets søkerbaserte tilskuddsordninger til næringsavtale duodji. Søknadsfrist: 25.2.2015. Forvaltning Tilskuddsforvaltningen skal være i henhold til Regelverk for økonomistyring i Staten, samt Sametingets budsjett. Søkerbaserte tilskuddsordninger forvaltes av Sametinget i henhold til forvaltningsloven. Enkeltvedtak truffet med hjemmel i dette regelverket kan påklages til Sametingets klagenemnd jf. forvaltningsloven 28. Sametinget kan bidra med finansiering til følgende tiltak: Salgsfremmende tiltak Beregningsregler: Nedre grense for tilskudd til prosjekter eller tiltak er kr 30 000. Sametinget deltar ikke i finansiering av prosjekter som overskrider et kostnadsoverslag på kr 7 500 000. Sametinget kan bidra med inntil 60 % tilskudd av godkjent omsatt ekstern produsert duodji, maksimalt tilskudd er inntil kr 200 000. Omsetning i 2013 danner grunnlag for beregning av tilskuddet. Egenprodusert duodji kan ikke inngå i beregningsgrunnlaget. Spesielle vilkår: Formålet med disse utsalgene skal være å fremme salg av duodjiprodukter for andre duodjiutøvere. Som grunnlag for omsetningen gjelder duodji produsert i Norge. 1
Helårsdrevne stasjonære duodjiutsalg er utsalg som selger ekstern produsert duodji. Duodjiutsalg skal ha faste åpningstider, minst 5 dager i uka. Virksomhetene skal ha en omsetning av ekstern produsert duodji i 2014 på mellom kr. 200 000 og kr. 3 000 000 eksklusive merverdiavgift. Minst 30 % av omsetningen i virksomheten skal bestå av ekstern produsert duodji. Virksomhetene skal være registrert i merverdiavgiftsmanntallet. Minst 30 % av omsetningen i utsalget skal bestå av eksternt produsert duodji. Det skal utarbeides markedsplan med budsjett for hvordan innkjøpt duodji skal selges og markedsføres i søknadsåret. Virksomheter eller foretak som mottar driftstilskudd over andre poster i Sametingets budsjett, som for eksempel duodjiutøvere og arenaer for kunst- og kulturformidling, er ikke støtteberettiget over denne ordningen. Dette gjelder også eiere av aksjeselskaper og ansatte i aksjeselskaper. Disse kan heller ikke søke driftstilskudd med andre organisasjonsformer over denne posten. Følgende opplysninger legges ved søknaden: Beskrivelse av helårsdrevet salg Dokumentasjon på duodjiomsetning av eksternt produsert duodji for 2013 Kassaoppgjør/z-rapport Revisorbekreftelse Liste over antall type solgte varer, antall og pris eks. mva (Listen skal stemme med omsetning i følge hovedbok og næringsoppgave) Markedsplan med budsjett for 2015 Omsetningsoppgave for foregående år Dersom søker har ekstern regnskapsfører, skal følgende vedlegg sendes inn: Attestert kontospesifisert regnskap fra ekstern autorisert regnskapsfører. Dersom søker ikke har regnskapsfører, skal følgende vedlegg sendes inn: Kontospesifisert regnskap Vurdering av og prioritering mellom søknader I tillegg til de prioriteringene som kommer fram i Sametingets budsjett vil søknader bli vurdert ut i fra økonomiske, markedsmessige, tekniske, samfunnsmessig nytte, kunstneriske, faglige og andre relevante hensyn. Ved behandling av søknaden vil Sametinget vurdere søkers økonomiske evne til å gjennomføre prosjektet/etableringen. Sametinget kan innhente kredittopplysninger om søkeren. 2
Ikke støtteberettigede kostnader Det ytes ikke tilskudd til kjøretøy, jordbruksredskaper, varekostnader, vedlikehold, driftsbetingede kostnader, sosiale kostnader, tiltak som virker konkurransevridende, utleiebygg, lagerbygg og redskapshus, kjøp av eiendommer, leasing, rene utskiftinger, lønnskostnader, grunnutdanning og til tiltak som finansieres over offentlige budsjettposter. Deltakelse på enkeltstående kurs, seminarer og konferanser støttes heller ikke. Eget arbeid (egen lønn og leie av eget utstyr) kan ikke overstige 20 % av godkjente kostnader. Egen lønn og leie av eget utstyr skal ikke overstige markedspris. Det stilles krav til underskrevne timelister. Omfanget av eget arbeid beskrives i søknaden. Sametinget vurderer eget arbeid individuelt i hver søknad, dette gjelder også krav til egenkapital. EØS-regelverket Tilskuddet kan i enkelte tilfeller tildeles i henhold til EØS avtalens regler om bagatellmessig støtte. Reglene om bagatellmessig støtte følger av forskrift av 14. november 2008 nr 1213. I følge disse reglene kan tilskuddsmottaker ikke motta bagatellmessig støtte på mer enn til sammen 200 000 Euro over et tidsrom på 3 regnskapsår. Før tilskuddet kan utbetales, må tilskuddsmottaker bekrefte overfor Sametinget at det ikke er mottatt bagatellmessig støtte fra andre kilder i utbetalingsåret eller de to foregående årene som sammen med støtte fra Sametinget i gjennomsnitt overstiger NOK 515 000. Ved eventuelle nye søknader om offentlig støtte (uansett støttekilde), har støttemottaker plikt til å opplyse om denne støtten. Opplysningsplikten gjelder i 3 regnskapsår fra tilbudstidspunktet. Dersom tilskuddet ikke er gitt i overensstemmelse med reglene eller mottaker ikke bruker tilskuddet til det formål tilskuddet er gitt til, kan ESA kan pålegge Sametinget å kreve tilskudd tilbake fra mottaker. Definisjoner Med driftsbetingede kostnader menes: Regnskaps- og revisjonshonorar, rentekostnader, gebyrer, andre finanskostnader, skatte- og avgiftskostnader, strøm, kostnader til lokaler, forsikringer, pensjonskostnader, sosiale kostnader, andre personalkostnader, styrehonorar, kostnader til styre, bedriftsforsamlings- og generalforsamlingsmøter, avskrivinger og nedskrivinger. Med sosiale kostnader menes: Personalgaver, kurs for arbeidstakere, fri kantine og andre lignende goder. Med kjøretøy menes: Kjøretøy i henhold til kapittel 2 i FOR-1994-10-04-918 Forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften). Generelle vilkår Foretak, institusjoner og organisasjoner som mottar tilskudd må være registrert i Enhetsregisteret i Norge. 3
Søknaden skal inneholde opplysninger som kreves i henhold til Sametingets søknadsskjemaer. Etablerte virksomheter som mottar tilskudd skal kunne vise til positiv bedriftsøkonomisk utvikling. Virksomhetene skal drives i samsvar med gjeldende lover og regler, herunder skatte-, avgifts- og regnskapslovgivningen. Søker skal ha tilfredsstillende fagkompetanse i form av relevant utdanning og/eller yrkeserfaring. Tiltaket kan ikke være gjennomført eller påbegynt før Sametinget har mottatt søknaden. Etter vedtak om tilskudd kan det som hovedregel ikke gis ytterligere støtte til samme tiltak/prosjekt. Søknad om tilskudd skal være datert og undertegnet. Den som underskriver søknaden, må ha fullmakt til å forplikte foretaket/institusjonen mv. Søknaden bør være utfylt på Sametingets søknadsskjema. Søkeren plikter å gi Sametinget alle opplysninger som er nødvendige for å behandle søknaden, inkludert informasjon om eventuell annen offentlig støtte. For alle søknader til prosjekter skal det utarbeides budsjett som viser kostnadsoverslag knyttet til tiltak og finansieringsplan og prosjektbeskrivelse som omtaler prosjektets målgruppe, målsetting, resultatmål, faglig innhold, framdriftsplan knyttet til milepæler og prosjektets gjennomførbarhet. Underretning og aksept av vedtak Tilskuddsmottaker skal innen 5 uker fra tilskuddsbrevets dato sende skriftlig aksept av vilkårene for tilskuddet. Hvis Sametinget ikke mottar aksept av vilkår, bortfaller tilskuddet uten ytterligere varsel. Den som underskriver aksept av vilkårene må ha fullmakt til å forplikte foretaket/institusjonen mv. Tilskuddsmottakeren kan ikke foreta vesentlige endringer i det aktuelle prosjektet eller tiltaket uten at dette er skriftlig forelagt for og skriftlig godkjent av Sametinget. Endring av godkjent kostnadsoverslag og finansieringsplan vil alltid regnes som en vesentlig endring. Der det er aktuelt skal skjema for bagatellmessig støtte sendes inn sammen med aksept av vilkår. Frist for ferdigstillelse/rapportering Prosjektet skal ferdigstilles innen ett år etter tilskuddsbrevets dato. Tilskuddsmottaker kan skriftlig søke om utsatt frist for ferdigstillelse av prosjektet/tiltaket. Søknaden skal begrunnes. Rapportering og utbetaling Tilskuddet utbetales i sin helhet når vedtaket er gjort. Sametinget og Riksrevisjonen kan iverksette kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningene, jf. bevilgningsreglementet 10 annet ledd og riksrevisjonsloven 12 tredje ledd. 4
Ved omtale av prosjektet/ tiltaket skal tilskuddsmottaker opplyse om at Sametinget har støttet tiltaket/prosjektet. Tilbakebetaling og annullering av tilskudd Sametinget kan trekke tilbake tilsagn om tilskudd, holde tilbake tilskudd eller kreve tilbakebetaling av utbetalte tilskudd dersom: - tilskuddsmottakeren har brutt opplysningsplikten. - tilskuddet ikke blir benyttet i henhold til vilkårene fastsatt i tilskuddsbrevet. - det er begjært oppbud, fremsatt konkursbegjæring, åpnet private eller offentlige gjeldsforhandlinger hos tilskuddsmottaker eller tilskuddsmottaker innstiller sine betalinger - hvis tilskuddsmottaker på annen vesentlig måte har brutt bestemmelsene i dette regelverket. - tilskuddsmottakeren ikke driver virksomhet i samsvar med gjeldende lover og regler, herunder skatte-, avgifts- og regnskapslovgivningen. Dersom tilskuddsmottaker ikke betaler tilbake i slike tilfeller, kan Sametinget iverksette rettslige skritt for å få utbetalt tilgodehavende. Dersom tilbakebetaling ikke skjer innen den frist som blir gitt, kan det kreves forsinkelsesrenter i tillegg, jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling mv. Dersom søker tidligere har fått innvilget tilskudd fra Sametinget og vilkårene for tilskudd er misligholdt, vil det kunne medføre stans i utbetalinger inntil misligholdet er opphørt. For øvrig gjelder reglene i Lov om foreldelse av fordringer (foreldelsesloven). Evaluering Sametinget skal sørge for at det jevnlig gjennomføres evalueringer for å få informasjon om tilskuddsordninger er effektive i forhold til ressursbruk, organisering og fastsatte mål. 5
6