Arkiv: K23 Arkivsaksnr: 2014/289-5 Saksbehandler: Allan Berg Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Mo i Rana - status og rapportering 2013 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for miljø, plan og ressurs 23.10.2014 Kommunestyret 11.11.2014 Rådmannens innstilling 1. Rapportering på Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Mo i Rana tas til orientering. Rådmannen i Rana dato: 15.10.2014 Bakgrunn «Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Mo i Rana» ble vedtatt i Kommunestyret 09.12.2013 i k-sak 90/13. Årlig rapportering (k-sak 84/13) av tiltaksarbeidet omhandler status for luftkvalitet, tiltak, fremtidige tiltak og måloppnåelse. Rapportering på tiltaksutredningen baseres på kommunestyresak 68/08: Tiltaksutredningen skal foreligge som et strategisk dokument for å oppnå kommunens miljømål. Rana kommune vil arbeide aktivt for at de satte miljømålsetninger oppnåes, herunder med å etablere samarbeidsordninger med tanke på kartlegging av utslipp. Iverksetting av tiltak samt tidsplan for gjennomføring og kontroll med at gjennomførte tiltak virker. Rana kommune skal påse at Fylkesmannens miljøvernavdeling og Miljødirektoratet som aktuelle forurensningsmyndigheter tar ansvar for oppfølgning av de opplistede tiltak hos de aktører som de har ansvaret for og at det iverksettes innen de gitte frister. Tiltaksutredningen skal revideres årlig inntil overskridelser av grenseverdier kommer innenfor tillatt antall. Det etableres en arena for aktuelle aktører, med tanke på samarbeide, innspil, vurdering av nye tiltak, tidsplan for gjennomføring av tiltak mv. Arbeidet skal ledes av Formannskapet. Innholdet i tiltaksutredningen er forankret i forurensingsforskriften kapitel 7. Hensikten med forurensningsforskriften kapittel 7 er å sikre en generell bedring av luftkvaliteten for å hindre at konsentrasjoner av de aktuelle stoffene i utendørs luft medfører helseplage eller skader økosystemet eller vegetasjon. I forskrift om lokal luftkvalitet er 50 µg/m 3 PM10 fastsatt som grenseverdi for ett døgn, og den må ikke overskrides mer enn 35 ganger per år. Årsgrensen er satt til 40 µg/m 3. Disse grensene skulle overholdes innen år 2005. I tillegg er det fastsatt øvre og nedre vurderingsterskler på hhv. 30 og 20 µg/m 3 PM10, som avgjør i hvilke tilfeller det skal foretas målinger og hvordan disse eventuelt skal gjennomføres. Nasjonale mål har samme nivå som grenseverdien, men med bare 7 tillatte overskridelser.
Vurdering Status for luftkvaliteten Status - norske byer I Norge er det svevestøv og NO2 som bidrar mest til lokal luftforurensning. Det er nasjonale mål både for svevestøv og NO2, og de aller fleste byene i Norge var langt fra å nå målene i 2013. Svevestøvnivåene har hatt en nedadgående trend, mens de juridisk bindende grenseverdiene ble overskredet både i Oslo, Stavanger, Drammen og Fredrikstad i 2013. 60 50 40 30 20 10 0 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 1. Antall overskridelser av svevestøv i norske byer fra 2009-2013 Status - Mo i Rana I 2013 ble det på stasjon Moheia målt 17 døgn over det anbefalte luftkvalitetskriteriet 50 μg/m3. Årsmidlet mengde svevestøv på stasjon Moheia er det laveste som er målt siden målingene startet. Årsgrenseverdien på 40 μg/m3 er ikke overskredet på stasjon Moheia. Blykonsentrasjonen i svevestøv ligger under tiltaksgrensen. Bly og kadmium ligger under nedre vurderingsterskel. Værdata Den prosentvise fordelingen av vindretninger i 2009 2013 er fremtilt som vindrose i Figur 2. De dominerende vindretninger i samtlige år har været østlige og vestlige vinder. Figur 2. Vindretningsfordeling 2009-2013 Side 2 av 14
Støvnedfall Årsmidlet støvnedfall i 2013 er redusert fra 2012 på samtlige stasjoner. Årsmidlet støvnedfall i 2013 på stasjon Moheia kan karakteriseres som høyt. Mo kirkegård kan karakteriseres som moderat. De øvrige stasjonene kan karakteriseres som lavt. Årsmidlet innhold av jern og mangan i støvnedfallet er redusert sammenlignet med 2012. På noen stasjoner er konsentrasjonene de høyeste som er målt sammenlignet med perioden 2009 2012. De høyeste konsentrasjonene av metaller i støvnedfallet er på stasjon Moheia. Svevestøv Måling av svevestøv på stasjon Moheia i tidsrommet 2009 2013. Figur 3 viser antall overskridelser pr. år fra og med 2009 2013. Figur 3. Antall overskridelser pr år (2009 2013) I 2013 ble det registrert 10 timesmidler over 200 μg/m3 på Moheia (jf. Figur 4). Syv av disse kom den 5/11. Da ble det målt lite vind og vindretning fra ØNØ. Figur 4. Målte timesverdier av PM10 på Moheia i 2013. Årsmidlet mengde svevestøv på stasjon Moheia (Figur 5) er det laveste som er målt siden målingene ble startet. Figur 2 viser det var betydelig mindre vind fra østlige retninger sammenlignet med tidligere år. Side 3 av 14
Dette i tillegg til at konsentrasjonen av svevestøv i de dominerende vindretningene var lavere enn tidligere år, resulterte i at den årsmidlede svevestøvkonsentrasjon ble lavere. Årsgrenseverdien på 40 μg/m3 er ikke overskredet på stasjon Moheia. Figur 5. Årsmidlet svevestøv på stasjon Moheia i tidsrommet 2009-2013 Figur 6 viser en oversikt over antall døgn der den gjennomsnittlige døgnkonsentrasjonen er over 40, 50 og 60 μg/m3 i perioden 2009 til 2013. Figuren viser at andelen høye konsentrasjoner over 60 μg/m3 er redusert. Svevestøvkonsentrasjonen var lavere de dagene det var overskridelser sammenlignet med tidligere år. Dette vises spesielt hvis man sammenligner 2013 med 2010 der det var samme antall døgnoverskridelser på årsbasis. Figur 6. Gjennomsnitlig konsentrasjon av svevestøv på Stasjon Moheia i de ulike vindretninger i perioden 2009 2013. Konsentrasjonen er oppgitt i μg/m3 Tabell 1. Dager med overskridelser m. kommentar Dato Gjennomsnittlig svevestøv, μg/m3 Kommentarer Gjennomsnittlig vindretning/variasjon Side 4 av 14
28/1 52,5 Mye vind. Oppvirvling av støv Ø 8/2 51,0 Svært kaldt. Overskridelser fra kl. 8 og ØNØ-Ø ut dagen. 15/2 56,9 Nesten vindstille Ø-ØNØ-N-ØSØ 19/3 58,6 Noe vind. Overskridelser nesten hele Ø døgnet. 20/3 58,5 Noe vind. Overskridelser nesten hele Ø-ØSØ døgnet. 21/3 50,2 Generelt høyt over hele dagen. Ø-ØSØ 22/4 60,3 Generelt høyt over hele dagen NNØ-S-VSV-VNV- ØSØ 16/10 55,3 Overskridelser fra kl. 8 til kl. 20. ØNØ-Ø-ØSØ 17/10 57,2 Noe vind. Overskridelser fra kl. 6 og ut ØSØ dagen. 31/10 51,0 Overskridelser fra kl. 7 til kl. 18 Ø ØSØ 4/11 55,9 Overskridelser fra kl. 7 og ut dagen Ø-ØSØ 5/11 140,2 Lite vind. Overskridelser fra kl. 7 og ut ØNØ dagen. 6/11 82,5 Nesten vindstille. Overskridelser fra kl. NNØ-ØNØ-Ø-ØSØ 6 og ut dagen. 7/11 100,5 Nesten vindstille. Overskridelser fra kl. Ø-ØSØ-V 7 og ut dagen. 8/11 61,1 Overskridelser fra kl. 7 til 14 og noen VNV-ØNØ-Ø-ØSØ på natta. 8/12 57,8 Mye vind. Overskridelser på natta fram ØSØ til kl. 11 9/12 50,3 Noen overskridelser fordelt over hele døgnet. ØSØ-ØNØ Den høyeste konsentrasjon i 2013 ble målt den 5/11 med vind fra ØNØ. Jf. Figur 2. forekommer de fleste overskridelser ved vind fra østlig retning. Dager med overskridelser forekommer primært i perioder med inversjon tørre og kalde dager med lite vind. Høye konsentrasjoner kan også forekomme ved oppvirvling av støv på dager med mye vind. Analyse av svevestøvet Utfra analyser av innholdet i svevestøvet i 2007 ga Folkehelsa sine anbefalinger om oppfølgning av et utvalg tungmetaller. Følgende metaller er målt på svevestøvfiltrene: kadmium krom mangan sink bly Figur 7 viser konsentrasjonen av utvalgte metaller i svevestøvet på stasjon Moheia. Konsentrasjonen av tungmetallene i svevestøv ligger på samme nivå som tidligere år. Side 5 av 14
Figur 7. Målt konsentrasjon av tungmetaller i svevestøv. Blykonsentrasjonen ligger under tiltaksgrensen som er på 0,5μg/m3. Bly og kadmium ligger under nedre vurderingsterskel som ligger på hhv. 0,25 μg/m3 og 2 ng/m3. Status svevestøv pr. 1. oktober 2014 I perioden 1. januar til 1. oktober 2014 er det registrert 25 døgnoverskridelser av PM10. Som tidligere forekommer overskridelsene ofte i perioder av flere sammenhengende dager. Januar ble en stor utfordring med lite til nesten ingen nedbør og en lang periode med tørre kalde dager. Tabell 2. Akkumulert antall overskridelser pr. måned 2010 2011 2012 2013 2014 Januar 1 2 5 1 12 Februar 5 2 7 3 16 Mars 7 2 7 6 20 April 13 4 15 7 24 Mai 14 5 15 7 25 Juni 14 5 15 7 25 Juli 14 5 15 7 25 August 14 5 16 7 25 September 14 6 16 7 25 Oktober 14 7 21 10 November 16 8 26 15 Desember 17 12 38 17 Tabell 3 viser akkumulert PM10 konsentrasjoner pr. måned. I januar er det registrert en høy konsentrasjon av svevestøv sammenlignet med tidligere år. Tabell 3. Akkumulert PM10 konsentrasjoner pr. måned i perioden 2010-2014 2010 2011 2012 2013 2014 Januar 25,7 26,1 35,2 21,2 45,2 Februar 28,2 27,3 31,7 24,0 38,4 Mars 26,4 24,6 26,9 25,0 35,2 April 27,3 25,4 28,6 25,2 33,4 Mai 26,1 24,6 26,1 24,2 30,6 Juni 23,6 23,3 24,1 22,5 27,8 Side 6 av 14
Juli 22,1 21,6 22,1 21,0 26,1 August 21,5 20,8 21,1 19,9 24,9 September 21,1 20,5 20,6 20,0 24,7 Oktober 21,1 20,6 21,3 19,8 November 21,8 20,2 22,3 20,6 Desember 22,3 21,0 24,5 20,5 Undersøkelse av svevestøv I forbindelse med krav fra Statens forurensningstilsyn om støvanalyser av svevestøvet ved betydelige overskridelser gjennomførte Molab i 2010 en SEM 1 undersøkelse av filtrene ved målestasjonen på Moheia. I forbindelse med SEM undersøkelsen i 2010 ble det konkludert: Samtlige filter er eksponert med støv fra mer enn en kilde. Det ble funnet metallurgisk røyk/kuleformede partikler på samtlige filter bortsett fra ett. Metallurgisk røyk i seg selv kan ikke forårsake overskridelser selv om filtrene som er undersøkt kan inneholde mange røykpartikler. Grunnen er at metallurgiskrøyk (< 0,5 µm) består av svært små partikler med liten vekt. Bearbeidede partikler og sandkorn er større partikler (hovedsakelig over 5 µm) og har dermed større vekt. Undersøkelsen viser at slike partikler er til stede ved samtlige overskridelser av luftkvalitetskriteriet. Dette er bakkenært støv som kan forflyttes ved for eksempel vind og oppvirvling fra biltrafikk. Undersøkelsen viser også at bearbeidede partikler og sandkorn blir funnet på målestasjonen fra andre vindretninger enn Ø og ØSØ. Molab har på bestilling fra Rana kommune gjennomført en SEM undersøkelse på dager med overskridelser i 2013. Filtrene ble prøvetatt i januar, februar, oktober, november og desember. Undersøkelsen viste følgende: Tabell 4. Undersøkelse av svevestøv på filter på dager med overskridelser i januar, februar, oktober, november og desember 2013. (størrelsen på x-ene er gitt med bakgrunn i en visuell vurdering av mengden på filteret på volumebasis) Dato Fesil Celsa Glencore Bearbeidede Sand partikler 28/1-2013 X X X X + NaCl 8/2-2013 x x X X 15/2-2013 X x X 16/10-2013 x x x x x 17/10-2013 x x x x x 31/10-2013 x x x x x 5/11-2013 x x x X 6/11-2013 x x x x 7/11-2013 x x x x 1 Scanning elektronmikroskop (SEM) Side 7 av 14
8/11-2013 x x x X 8/12-2013 X x x 9/12-2013 x x X x x Dato Påvist 28/1-2013 Mange sink partikler (kuler).stor andel saltkorn og sandpartikler. Metallurgisk røyk. Uidentifiserte røykpartikler uten typiske kulerunde partikler. 8/2-2013 Mangan og sink partikler (kuler). Stor andel sandpartikler. Metallurgisk røykpartikler, eller industri røyk fra tomta. Uidentifiserte røykpartikler uten typiske kulerunde partikler. 15/2-2013 Bearbeidede partikler dominerer (Si-Ai). En del sink-partikler og Fe-Si (ferrosilisium). Metallurgiske partikler, eller industri røyk. Uidentifiserte røykpartikler uten typiske kulerunde partikler. 16/10-2013 Salt partikler. Sotflak. Sandkorn. Mye (metallurgisk) industrirøyk 17/10-2013 Sand-korn. Ca (Kalk). Mye industrirøyk (SIO kuler). Sot-flak. 31/10-2013 Relativt lite på filter. Salt. Sand-korn. Metallurgiskrøyk (kuler). 5/11-2013 Mye salt og sandpartikler. Mye industrirøyk. 6/11-2013 Noe salt, Noen få partikler med legert stål (Fe-Cr-Ni). Mye industrirøyk. 7/11-2013 En del ikke metallurgiskrøyk (vedfyring/eksos) i tillegg til industrirøyk. Sand-korn. 8/11-2013 Mye sand 8/12-2013 Svært mye industrirøyk. 9/12-2013 Noe salt. Mange manganrike partikler (Glencore) Dato Gjennomsnitlig konsentrasjon µg/m3 Kommentar Gjennomsnitlig vindretning/variasjon 28/1-2013 52,5 Mye vind Ø 8/2-2013 51,0 Svært kaldt. ØNØ-Ø Overskridelser fra kl. 8 og ut dagen. 15/2-2013 56,9 Nesten vindstille. Ø-ØNØ-N-ØSØ 16/10-2013 55,3 Overskridelser fra kl. 8 ØNØ-Ø-ØSØ til kl. 20 17/10-2013 57,2 Noe vind. ØSØ Overskridelser fra kl. 6 og ut dagen. 31/10-2013 51,0 Overskridelser fra kl. 7 Ø-ØSØ til kl. 18. 5/11-2013 140,2 Overskridelser fra kl. 7 ØNØ og ut dagen. 6/11-2013 82,5 Nesten vindstille. NNØ-ØNØ-Ø-ØSØ Overskridelser fra kl. 6 og ut dagen. 7/11-2013 100,5 Overskridelser fra kl. 7 Ø-ØSØ-V og ut dagen 8/11-2013 61,1 Nesten vindstille. VNV-ØNØ-Ø-ØSØ Overskridelser fra kl. 7 til kl. 14. I tillegg noen overskridelser på natta. 8/12-2013 57,8 Mye vind. ØSØ Overskridelser på natta fram til kl. 11 9/12-2013 50,3 Noen overskridelser fordelt over hele døgnet. ØSØ-ØNØ SEM undersøkelser av filter på målestasjon Moheia i januar, februar, oktober, november og desember 2013 viste at samtlige filter er eksponert med støv fra mer enn en kilde. Det ble funnet metallurgisk Side 8 av 14
røyk/kuleformede partikler på alle filtre bortsett fra ett filter (8/11-2013). Det ble funnet sand på alle filter på 4 av dagene ble det registrert mye sand på filtrene. På 4 av dagene med overskridelser er det funnet salt på filtrene. Vindretningen ved overskridelser er primært østlige men ved enkelt tilfelle er det registrert høye konsentrasjoner fra andre vindretninger. Svevestøv PM 2,5 I 2014/2015 blir det gjennomført målinger av PM2,5 ved målestasjonen på Moheia. Resultatene av målinger fra mars til september er vist i tabell 7. Årsgrenseverdien for beskyttelse av menneskets helse er 25μg/m3. Den nedre vurderingsterskel er 12μg/m3 (årsmiddel) - den er ikke overskredet fra mars til og med september. 1. mars 2015 avsluttes måling av PM2,5, og Mo i Rana vil ha en årsmiddel på PM2,5 ved målestasjonen på Moheia. Tabell 4. Månedlig konsentrasjon av PM10 og PM2,5 fra mars til og med september 2014, i μg/m 3. PM10 PM2,5 Mars 29,2 11,5 April 28,0 8,5 Mai 19,6 8,9 Juni 14,0 7,5 Juli 16,7 9,9 August 16,6 9,1 September 22,7 10,5 Luftkvalitet og helse Helseeffekter av svevestøv Helserisikoen knyttet til luftforurensning avhenger av hvor høy konsentrasjonen av de forskjellige stoffene er, og hvor lenge man blir eksponert. Folk flest vil ikke være spesielt plaget av luftforurensning i Norge. Derimot kan astmatikere og personer med luftveisplager oppleve helseeffekter som følge av forurenset luft. Dessuten er barn og unge, gravide og eldre spesielt utsatt. Både kortvarige episoder med høy luftforurensning og lavere forurensningsnivåer over lang tid kan ha helsemessig betydning for utsatte personer. I Mo i Rana er det svevestøv PM10 som er den viktigste kilden til helseskadelig luft. I den nylig reviderte luftkvalitetskriterier rapporten (FHI rapport 2013:9) er kunnskapsgrunnlaget om hvilke nivåer av ulike forurensningskomponenter som gir negative helseeffekter oppdatert. Rapporten konkluderer med at det oppstår alvorlige helseeffekter knyttet til eksponering av svevestøvpartikler ved lavere konsentrasjoner enn tidligere antatt, dette er basert på nyere forskningsresultater. Det er blant annet funnet sammenhenger mellom eksponering for partikler i uteluft og dødsfall, utvikling av hjerte-karsykdommer, ulike luftveislidelser og lungekreft. Det er primært eksponeringen over lengre tid som er forbundet med de mest alvorlige helseutfallene. Nye luftkvalitetskriterier og grenseverdier Miljødirektoratet, Vegdirektoratet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet har hatt i oppdrag å etablere langsiktige helsebaserte nasjonale mål og revidere forurensningsforskriftens grenser lokal luftkvalitet. I Rapport fra Miljødirektoratet (M-129 2014), er det utfra den nye kunnskap om helseeffekter, foreslått nye langsiktige helsebaserte nasjonale mål og reviderte grenseverdier for lokal luftkvalitet. Anbefalinger på grenseverdier: Årsmiddelkonsentrasjonen PM10: maksimalt 25 µg/m3 Døgnmiddelkonsentrasjonen PM10: 50 µg/m3 med maksimalt 30 tillatte overskridelser Årsmiddelkonsentrasjonen PM2,5: maksimalt 15 µg/m3 Side 9 av 14
Grenseverdiene som er anbefalt vil være strengere enn minstekravet til EUs luftkvalitetsdirektiv. Status på anbefalinger for nye grenseverdier er pr. oktober 2014 at saken behandles i Klima- og miljøverndepartementet. Tiltaksarbeid for bedre luftkvalitet Fokusområdet de siste årene har vært støvreduserende tiltak i form av feiing og vasking, det gjelder på kommunal vei, E6 og i industriparken. Perspektiver på tiltaksarbeidet: Høye konsentrasjoner av svevestøv er ofte en kombinasjon av flere kilder/partikler. Det fins fortsatt effektive tiltak som bør utredes: kvalitet på strøsand, reduksjon av piggdekkandelen, miljøfartsgrense, støvdempende tiltak med mer. Dette er tiltak som vil bli utredet i forbindelse med det fremtidige tiltaksarbeid. Ny «Tiltaksplan for bedre luftkvalitet i Mo i Rana» ble vedtatt i kommunestyret og måleprogrammet ble avsluttet desember 2013. Arbeidet har vært gjennomført i drøfting med aktørene i tiltaksgruppen. Måleprogrammet har vært på anbud på Database for offentlige innkjøp (Doffin). Nytt måleprogram og tilleggs måleprogram for luftkvalitet har vært operativt siden februar 2014. Tiltak for bedre luftkvalitet Tiltaksplanen for bedre luftkvalitet (sak er vedtatt i kommunestyret som er vedtatt gjennomført i sak? Tiltak Ansvarlig Kommentar Feiing av veien Rana kommune, Statens vegvesen, Mo industripark Vasking av vei Rana kommune, Statens vegvesen, Mo industripark Det gjennomføres feiing ved behov og i større grad i perioder med høye konsentrasjoner av svevestøv. Vasking av veien gjennomføres forbindelse med feiing gjennomføres spesielt på våren og høsten. Holdningsskapende arbeid. Rana kommune, Statens vegvesen, Mo industripark. Det holdningsskapende arbeid har i stor grad fokus på å presentere og drøfte kunnskap med byens innbyggere. Finansiering av feiebil Rana kommune Det er stort behov for en feiebil i Rana kommune Isåing/asfaltering av arealer Hastighetsreduksjon Kvalitetssikring av strøsand Piggdekkgebyr Rana kommune, Statens vegvesen, Mo industripark Rana kommune, Statens vegvesen Rana kommune, Statens vegvesen Rana kommune, Statens vegvesen som kan vaske ved mange kuldegrader. Dette tiltak gjennomføres kontinuerlig i større eller mindre grad. Eksempelvis har Mo industripark og Wasco gjennomført asfaltering av vei med stor støvflukt, ved Rana industriterminal. Hastighetsreduksjon på E6 er ikke gjennomført. Strøsand med mye finstoff kan i perioder være en vesentlig bidragsyter til svevestøv og dårlig luftkvalitet. I første omgang undersøkes piggdekkandelen i Rana. Det gjennomføres informasjonskampanje for å få ned piggdekkandelen. Tiltak som er gjennmført i 2013/2014 Tiltak ved bedrifter i Mo Tiltak Kommentar industripark Mo industripark Nyasfaltering I 2013 er det totalt asfaltert 37.400 m2 areal. I 2014 (pr. oktober) er det asfaltert totalt 17.200 m2 areal. Lager- og parkeringstomt til Wasco, Side 10 av 14
Nybygg på Sandheim. Lager område til Celsa og ved bilalliansen i Blåbærveien. Mo industripark Nye grøntarealer Det er etablert totalt 8.500 m2 nye grøntarealer i 2014. Deponi 20, plen med beplantning randsone mot jernbanen. Nytt plenareal på nedre del av blåbærveien (Bilalliansen). Glencore Tildekking og innsåing av deponi Tildekking av deponi 2.1. Etter tillatelse og plan skal deponiet være lukket innen 31.10.14. Innen 30.06.15 skal deponiet være innsådd. Celsa Støvdemping Det er etablert tiltak med vanntåkekanoner på slaggområdet for å dempe støv. Celsa Punktavsug Installasjon av punktavsug på transportanleggene for kalk, dolomit og ferrolegeringer i stålverket. Det opsamlede støvet består av råmaterialer som injiseres inn i stålovnen med hjelp av en lanse. Celsa Utskiftning av takplater. Det er utskiftet takplater på deler av stålverket. Glencore Feiing Feieprogrammet rundt bedriften er intensivert. Glencore Kontroll og inspeksjon Daglig kontroll og inspeksjon med uteområder, spesielt rundt filtre. Glencore Asfaltering Der er asfaltert et område (ca. 1 mål) rundt lagret til bedriften. Harsco Støvdemping Vann og kloring på områder som ikke er asfaltert. Øijord & Aanes Støvdemping PLS styrt vanningsanlegg sat i drift Fesil Kontroll Det gjennomføres kontroll og inspeksjon av utearealer. Fesil Feiing Daglig feiing i området rundt bedriften. Fesil Asfaltering Det er asfaltert et område på ca. 1 mål. SMA Feiing Hyppig feiing av uteområder. SMA Støvdemping Montert vanndyser over innkjøringsband for råvarer. Transportsentralen Sikring av last Ved lasting sørges det for at ingenting kan forlate lasteplanet. Rana Gruber Asfaltering Rana Gruber har asfaltert området til vårt lasteanlegg, og videre til Bulkterminalen i 2013. Rana Gruber Rydding og såing Foretatt rydding og såing ved lagerplass for avgang. Rydding av enkelte asfaltområder, slik at også disse inngår i feieprogram. Statens vegvesen Strøsand I Vintersesongen 2014-15 endres type strøsand. Det vil bli benyttet fraksjon 2-6 mm. Dette er en endring fra fraksjon 0-6 mm, slik at det blir mindre andel finstoff i strøsand som nå skal benyttes. Statens vegvesen Feiing og vasking Det gjennomføres feiing og vasking etter behov. Rana kommune Feiing og vasking Det gjennomføres feiing og vasking etter behov. Rana kommune Støvdemping I perioder med høye konsentrasjoner av Side 11 av 14
svevestøv er det lagt ut MgCl på de mest trafikkerte veier i sentrumsnære områder. Støvreduserende tiltak Det gjennomføres støvreduserende tiltak på kommunale veier i sentrumsnære områder, på E6 og i Mo industripark. Mo industripark har i 2013 gjort forsøk med magnesiumklorid (MgCl) i industriparken. MgCl bidrar til å ødelegge produktene til Celsa. MgCl anses ikke som hensiktsmessig å bruke i industriparken og det arbeides med å finne alternative metoder for å redusere svevestøvet på vei. Mo industripark fortsetter intensiv feiing og vasking i perioder med dårlig luftkvalitet. Kvalitetssikring av Strøsand I perioder domineres filtrene på målestasjonen av sandpartikler, spesielt i perioder med tørt og kaldt vær. Typen strøsand som i dag anvendes i Rana kommune inneholder mye finstoff - mindre partikler som kan bidra til svevestøv og dårlig luftkvalitet. Strøsand med mye finstoff er en kilde til svevestøv. Erfaring fra Trondheim viser at strøsand kan utgjøre et problem i forhold til svevestøv, spesielt på ettervinter/vår. Analyser av strøsand som ble brukt i Trondheim viste høy finstoffandel og benyttede bergarter ble lett malt opp produserte finstøv. I Trondheim er det satt krav om at strøsanden skal vaskes før bruk, og at kornfordelingen skal dokumenteres ved analyser. Det aksepteres gjenbruk av sand etter vasking/kornfordelingsanalyser. Nærmere undersøkelser av den sanden som benyttes til strøsand vil være nyttig for å få bekreftet kvaliteten på strøsand som benyttes i dag. Strøsand som benyttes i tiltaksområdet for bedre luftkvalitet i Mo i Rana bør gjennomgå en kornfordelingsanalyse for å undersøke andel finstoff i strøsanden; strøsandens beskaffelse og mineralsk sammensetning bør også vurderes med hensyn på hvor lett sanden males opp og produserer svevestøv. Ved påvist høy finstoffandel bør strøsanden vaskes før bruk. Dersom strøsanden har en mineralsk sammensetning som gjør at den lett males opp og produserer svevestøv, bør alternative sandtyper vurderes. Feiing og vasking Rana kommune, Mo industripark og Statens vegvesen gjennomfører feiing i tiltaksområdet (Gruben, bynæreområde, Mo industripark og E6). Det er fortsatt en utfordring å få gjennomført feiing og vasking proaktivt. Miljøvernkontoret har den koordinerende rollen overfor aktørene og informerer om behov for gjennomføring av tiltak. Måloppnåelse God luftkvalitet er viktig for helse, trivsel, hensyn til natur og miljø. I tillegg påvirker svevestøv og forurensning omdømmet til Rana og blir en utfordring for kommunale og samfunnsmessige strategier. Tiltaksarbeidet og måloppnåelse har stort fokus i kommunen og det arbeides systematisk med dette. Det samme gjelder kommunikasjon om luftkvalitetsproblematikken. Kan arbeidet, innsatsen og de positive resultater med bedre luftkvalitet bidra til bedre omdømme i Rana over tid, er vi kommet langt vi er på god vei mot en sånn omdømmeeffekt. Kommunen vedtok i K-sak 08/68 av 18.11.2008 følgende målsettinger for luftkvaliteten: Livskvaliteten for innbyggerne i kommunen skal ikke være påvirket av dårlig luftkvalitet. Delvis oppnådd: I dialogen med innbyggerne uttaler flere luftkvaliteten har blitt mye bedre enn det var. Det kan være en indikator for at flere innbyggere har mindre bekymring angående luftforurensningen enn tidligere. Støvproblematikken presenteres ofte med utgangspunkt i det som oppleves - en visuell problematikk. Kommunikasjon og informasjon om tiltaksarbeidet og luftkvalitet er avgjørende for å skape mer trygghet og bedre livskvalitet. Støvproblematikken og luftforurensning er fortsatt en utfordring for mange. Støvutslipp skal reduseres til et nivå som ikke medfører helseskadelige forhold. Delvis oppnådd: I perioder/timesbasis har vi konsentrasjoner av svevestøv som påvirker helse, spesielt helse til utsatte grupper med luftveissykdommer. 17 døgn overskridelser i 2013 er under de Side 12 av 14
helsebaserede grenseverdier i forurensingsforskriften (35 døgn). Gjennom tiltaksarbeidet er høye konsentrasjoner av svevestøv PM10 redusert de siste årene (jf. figur 6.), men det er fortsatt dager/perioder der det er behov for å varsle utsatte grupper. Bolig- og oppvekstområder skal ikke være påvirket av svevestøv eller nedfallsstøv Ikke oppnådd: Bolig og oppvekstområder påvirkes i perioder av støv og svevestøv. Miljøvernkontoret får stadig henvendelser angående støvproblematikk i nærområdet til industriparken. Det biologiske mangfoldet skal ikke påvirkes av tilførsel av miljøgifter gjennom luftforurensning. Ikke oppnådd: Det biologiske mangfoldet påvirkes av forurensningen. Undersøkelsen «Nedfall av tungmetaller rundt norske industrier studert ved mose, 2010» viste omfanget av tungmetaller i naturen rundt industriparken. Det er ikke gjennomført undersøkelser som kan dokumentere i hvilket omfang biomangfoldet påvirkes, hvilke konsekvenser forurensningen har. I utgangspunkt vil biomangfoldet alltid være utsatt for luftforurensning og miljøgifter. Kort- og langtransportert luftforurensning finnes overalt. De vedtatte grenseverdiene for luftkvalitet skal overholdes og ikke overskrides flere ganger enn forskriften tillater. Oppnådd: Grenseverdiene er ikke overskredet flere ganger enn det forskriften tillater (35 ganger i året). Kommunen skal arbeide for å nå den nasjonale målsettingen om maksimalt 7 overskridelser av grenseverdien innen 2010. Ikke oppnådd: Det arbeides systematisk med å nå 7 overskridelser i året. Kommunen skal aktivt lede an i dialogen med industrien og andre aktuelle aktører rundt forbedring av den lokale luftkvaliteten. Oppnådd: I forbindelse med revidering av tiltaksplanen for bedre luftkvalitet har kommunen invitert industriens bedrifter til drøfting av planens innhold. Kommunen har hatt en aktiv rolle i forhold til medier og kommunikasjon. Rana kommune har laget film om luftforurensning i Mo i Rana. Det registreres en stor interesse til luftforurensingen og arbeidet med tiltak. Miljøvernkontoret har en sentralrolle i formidling av tiltak, kunnskap og status om luftforurensningen i Mo i Rana. Luftforurensningsproblematikken er en utfordring i forhold til byens omdømme, derfor er både effektive tiltak og god kommunikasjon en nødvendighet. Oppsummering Luftkvaliteten i Mo i Rana var i 2013 i samsvar med forurensingsforskriftens krav om lokal luftkvalitet. Mo i Rana ligger under forskriftenes krav med maksimalt 35 døgn pr. år med gjennomsnitt over 50 μg/m3 PM10. For svevestøv har Mo i Rana i 2013 ikke overskredet forurensningsforskriftens årsgrenseverdi på 40 μg/m3 PM10. Årsmidlet mengde svevestøv på stasjon Moheia i 2013 er det laveste som er målt siden målingene startet. Bly konsentrasjonen i svevestøv i 2013 ligger under tiltaksgrensen. Rana kommunes mål om å nå den nasjonale målsetning om maksimalt 7 døgnoverskridelser av grenseverdien i året, er ikke oppnådd. Det har vært gjennomført tiltak i større eller mindre omfang kontinuerlig i 2013 og pr. oktober 2014. Målinger ved målestasjonen på Moheia i 2013 viste historisk lave årsmiddelverdier av svevestøv PM10. Januar måned i 2014 ble det registrert meget høy konsentrasjon av svevestøv, sammenlignet med januar og andre måneder tidligere år. SEM undersøkelse av svevestøv på filter på Målestasjonen på Moheia i 2010 konkluderte at: Det er metallurgisk røyk på samtlige filtre og der er flere kilder til svevestøvet. Metallurgisk røyk i seg selv kan ikke forårsake overskridelser Bearbeidede partikler og sandkorn er større partikler som er til stede ved samtlige overskridelser. Side 13 av 14
Ved SEM undersøkelse i oktober, november og desember 2013 er det tilsvarende konklusjon som ved undersøkelsen i 2010. Tiltaksarbeidet fremover bør i større grad være prioritert mot bearbeidede partikler og sandpartikler. En hovedutfordring er oppvirvling av støv fra arealer og veinettet, der det i større grad forekommer oppvirvling av støv. Erfaringen fra dager og perioder med overskridelser viser at støvreduserende og støvdempende tiltak har effekt. PM 2,5 I mars 2014 ble det påbegynt målinger av PM2,5. Måling av PM2,5 gjennomføres ett år for å sikre en årsmiddelverdi (iht. Forurensningsforskriftens fastsatte grenseverdi). Den nedre vurderingsterskel for PM2,5 er 12 µg/m3 (årsmiddel). I perioden mars - oktober 2013 er 12 µg/m3 ikke overskredet. Utfra ny kunnskap om luftkvalitet og helseeffekter er det foreslått nye langsiktige helsebaserte nasjonale mål og reviderte grenseverdier for lokal luftkvalitet. Grenseverdiene som er anbefalt vil være strengere enn tidligere og vil ha konsekvenser for tiltaksarbeidet med luftkvaliteten i Mo i Rana. Anbefalinger for nye grenseverdier er pr. oktober 2013 til behandling i Klima- og miljøverndepartementet. Informasjons- og erfaringsarbeidet omhandler orientering om status, varsling, nye tiltak og innhenting av ny kunnskap. Informasjonsarbeidet er orientert mot lokalbefolningen via de lokale- og sosialemedier (Rana blad, Nrk, Facebook). Informasjonsarbeidet skal ha fokus på å bidra til økt kunnskap til svevestøvproblematikken. Det arbeides mot å få en større grad av fellesforståelse for luftforurensingsproblematikken, utfra den kunnskap som innhentes via målinger og undersøkelser. Rana kommune har siden 2013 deltatt i «Bedre byluftforum». Bedre byluftforum er et samarbeid mellom, Miljødirektoratet, Statens vegvesen, kommunene, Vegdirektoratet, Folkehelseinstituttet og departementene (Klima- og miljødepartementet og Samferdselsdepartementet). Bedre byluftforum er særlig rettet mot luftforurensning og er et viktig forum for erfaringsinnhentning fra andre kommuner og etater. Dato: 15.10.2014 Teknisk sjef Sverre Å. Selfors Miljøvernsjef Hilde Sofie Hansen Side 14 av 14