Avløpspumpestasjoner

Avløpspumpestasjoner Driftsoperatørsamling i Molde/Ålesund 9.-10.11.04 Leif K. Grande Driftsassistansen Disposisjon Oversikt avløpspumpestasjoner i M&R Elementer som inngår i en pumpestasjon Hovedtyper av pumpestasjoner Krav til funksjon og utførelse(eks. Bergen) Krav til drift av avløpspumpestasjoner

Oversikt eksisterende avløpspumpestasjoner i Møre og Romsdal Klikk her Elementer som inngår i en pumpestasjon 1. Sandfang/steinfang 2. Nødoverløp 3. Avstengningsventil innløp 4. Pumpesump 5. Pumper 6. Tilbakeslagsventil 7. Avstengningsventil utløp 8. Port for innføring av renseplugg 9. Nivåmåling for styring av pumpene 10. Automatikk/PLS for styring av pumpene 11. Brytere for strømforsyning til pumpene 12. Strømforsyning 13. Samband til driftssentral

Hovedtyper av pumpestasjoner Stasjonstyper: Prefabrikkert Dykkede (våtoppstilte) pumper Tørroppstilte med selvsugende pumper Tørroppstilte pumper med hjelpesystem (vakuum eller tilbakeslagsventil) for sugeledning Plassbygd Store stasjoner Spesielle utforminger og tilpasning til eksisterende bygg Både dykkede og tørroppstilte pumper Krav til funksjon og utførelse av avløpspumpestasjoner-eks fra Bergen Finner dere på denne adresse: http://www.bergen.kommune.no/vann_ avlop_/ekstern/norm_for_avloepspu mpestasjoner_2001.pdf

1. GENERELT 1.2 Betingelser for kommunal overtakelse: Pumpestasjoner skal ha kjørbar adkomst helt fram til stasjonen. Det skal foreligge tinglyst rett til å ha pumpestasjonen med tilhørende ledningsanlegg liggende påvedkommende eiendom. Bergen kommune må også ha rett til å foreta nødvendige reparasjoner og å drive vedlikehold i og rundt stasjonen. Stasjoner som skal overtas til kommunalt vedlikehold, skal godkjennes av Arbeidsmiljøutvalget i Kommunalavdeling teknisk utbygging representert ved et underutvalg bestående av verneleder,verneombud, driftsingeniør og prosjekteringsansvarlig ingeniør.

1.3 Tilført avløpsvann: Avløpsvann som ledes til kommunale avløpspumpestasjoner, skal tilfredsstille de krav som er fastsatt i «Sanitærbestemmelser for Bergen», pkt. 3.7. Dersom det oppstrøms pumpestasjonen er tilknyttet eller planlagt tilknyttet foretak som slipper ut avløpsvann som kan representere miljøulemper eller helsefare for driftspersonell i pumpestasjonen, skal det i hvert enkelt tilfelle vurderes om det er nødvendig med spesielle sikkerhetstiltak, f.eks. ekstra ventilasjon eller verneutstyr plassert i pumpestasjonen. 1.4 Hovedprinsipp for utførelse: Pumpestasjonens utforming er avhengig av de pumpetyper som velges. Normalt skal sentrifugalpumper brukes. Av disse er enten tørroppstilte eller våtoppstilte pumper og motorer, aktuelle utførelser. Dersom tørroppstilte pumper benyttes, bør pumpesynken skilles helt fra den delen av stasjonen hvor pumper, motorer, rør og armatur er plassert. Ved bruk av våtoppstilte pumper skal armatur og utstyr plasseres i overbygningen. Adkomst til pumpesynken og transport opp/ned av pumper, skal skje gjennom betjeningsluker i dekket. Kommunale avløpspumpestasjoner skal utføres med overbygg, og som hovedregel gjelder at vanlig ettersyn skal kunne foregå uten nedstigning i pumpesynken.

1.6 Rutiner ved igangkjøring, inntrimming og opplæring: Før pumpestasjonen overleveres Bergen Kommune, skal den være igangkjørt og inntrimmet av leverandøren. Det skal i samarbeid med byggherren gjennomføres dokumenterbare tester av funksjon og kapasitet. Videre skal overføring av driftssignaler og alarmer til kommunens overvåkingssentral være testet og godkjent. Det skal leveres 3 eksemplarer av komplett drifts- og vedlikeholdsinstruks, forfattet på norsk. Kommunens driftspersonell skal gis opplæring i bruk av det leverte utstyr, feilsøkingsprosedyrer og utbedringer. 2. KRAV TIL FUNKSJON OG KONSTRUKSJON 2.1 Generelt: Det skal være innbyrdes samsvar mellom pumpekapasitet, antall pumper, dimensjonerende tilrenning, pumpesynkens effektive volum, trykkhøyde og hastighet i pumpeledningen. Pumpestasjonen må utformes slik at det er lett adgang til alle viktige deler. Opplegget må muliggjøre utskifting og reparasjon av pumper og motorer uten at annet utstyr først må demonteres.

2.2 Tilløp, omløp og overløp: Alle tilløpsrør skal normalt samles i en egen innløpskum som plasseres i nær tilknytning til pumpestasjonen.tilløpsrøret til pumpesynken skal kunne stenges med ventil plassert inne i pumpesynken.det skal benyttes skyvespjeldventil med spindel avsluttet i overbyggets gulv. Ved DN < 300 mm kan også sluseventiler benyttes. Ventilen skal kunne betjenes fra overbygget i stasjonen. Selvfalls trykkledninger (dykkerledninger) tillates ført direkte inn i pumpesynken. Tilløpsrøret skal utstyres med ventil i pumpesynken. Dette for å kunne stenge innløpet ved reparasjoner o.l., og for å kunne gjennomføre rutiner for å oppnå spyleeffekt i ledningen. Fra innløpskummen skal det anordnes omløp utenom stasjonen. Omløpsledningen skal dimensjoneres for maksimal tilrenning og lede avløpsvannet til forsvarlig resipient ved driftsstans. Overløpsterskelen i innløpskummen og eventuelt i pumpesynken skal legges over dimensjoneringsnivået for pumpene. Overløpet skal sikres med skumskjerm, eventuelt med dykket utløp. Innløpet skal plasseres slik at luftinnsuging i pumpene unngås. Dvs. normalt over vannivået i pumpesynken. For overløp skal tiden overløpet har vært i funksjon og overløpsmengder, både øyeblikksverdier og akkumulerte verdier, registreres. Steinfang foran pumpestasjonen skal normalt bygges. 2.4 Pumpesynk/Pumpesump: Pumpesynken skal utføres i plasstøpt betong, prefabrikkerte betongringer eller glassfiberarmert polyester.andre utførelser må vurderes spesielt. I store stasjoner, med tre eller flere pumper, bør pumpesynken deles i to slik at stasjonen kan være i drift selv om det skal utføres arbeid i synken. Plasstøpte stasjoner skal bygges i henhold til NS 3420, utførelse i «Miljøklasse MA». Betongvegger og bunn i pumpesynken skal overflatebehandles med minimum 2 strøk epoksybelegg. Forbruk 0,4 kg/m2 pr. strøk (dvs. total tykkelse etter 2 strøk ca. 500 my). Ved behov skal det forbehandles med sandblåsing og evt. 1 strøk for porefylling. Prefabrikkerte betongstasjoner skal tilfredsstille samme krav som plasstøpte stasjoner både med hensyn til materialkvalitet og utførelse. Pumpesynk med veggjennomganger skal oppfylle krav til tetthet i h.t. NS-EN 1610. Stasjonen skal fundamenteres slik at setninger unngås. Den skal videre sikres mot oppdrift. Veggkonstruksjonene skal dimensjoneres for ensidig utvendig og innvendig vanntrykk. Styrken til pumpesynken (statiske beregninger o.l.) skal kunne dokumenteres. Pumpesynken skal isoleres til 1,4 m under planert terreng. Det skal benyttes isolasjonsmateriale som ikke er vannabsorberende, f.eks. ekstrudert polystyren. Bunnen i pumpesynken må utformes slik at slamavsetninger unngås. Kfr. krav til spylefunksjon på pumpene(2.7) Høyeste normalvannstand i pumpesynken skal ligge lavere enn tilløpsrøret. Det skal treffes tiltak for å hindre fastgroing av skitt, fett o.l. på pumpesynkens vegger. Som hovedregel skal det installeres en vaskeautomat som spyler veggen i synken en gang pr. døgn. Våtvolumet under laveste normalvannstand skal være minst mulig. Det må imidlertid være tilstrekkelig dypt til at pumpene ikke suger inn luft. Leverandørens krav skal følges.

2.4 Pumpesynk/Pumpesump forts: Stasjonen skal normalt ikke ha mellomdekke i pumpesynken. Der det av hensyn til konstruksjonens styrke eller av sikkerhetsmessige årsaker anses som nødvendig, kan pumpesynken likevel utføres med mellomdekke. Mellomdekket skal være sklisikkert, selvdrenerende og lett å holde rent. Det skal benyttes gangrister med «flettverksåpninger» som gir sikt i gjennom for visuell kontroll av pumper og annet utstyr under mellomdekket. Det skal monteres luker for oppheising og nedfiring av pumpene tilsvarende som i toppdekke. Utførelse og størrelse som spesifisert under kapittel om overbygg. Lukene skal kunne betjenes fra overbygget via wire/kjetting. For nedstigning i pumpesynken skal stasjonen utstyres med fastmontert leider. I henhold til Forskrifter om arbeidslokaler og personalrom skal leider som er høyere enn 3,5 m utstyres med sikring mot fall. Av plasshensyn vil det for de fleste stasjoner med synkhøyde over 3,5 m være mest hensiktsmessig å benytte godkjent sikkerhetsbelte med fallsikring. Dette skal kunne festes i stålbjelken under taket i overbygget. Entring av, og oppstigning fra, leideren skal kunne foregå på en betryggende måte. Fastmontert del av leideren skal være avsluttet under dekket. Den skal være leddet/hengslet i bunnen av pumpesynken, mellom pumpene, slik at den kan vippes til ønsket side av lukearrangementet i topp. Her skal den kunne festes/låses forsvarlig til bærekonstruksjonen. Leideren skal være forlengbar, enten teleskopisk, eller ved at øvre del oppbevares separat i overbygget. Leiderens øvre del skal festes i låsehull i dekket, plasseres skråttstilt (med samme helningsvinkel som i synken) mot vegg i overbygget hvor den låses ved hjelp av leddet bøyle. Permanente håndtak plassert på dekket tillates ikke. 2.5 Overbygg Overbygget skal utføres i isolert plasstøpt betong, isolerte betongelementer eller som isolert bindingsverk i tre. Arkitektonisk utforming forutsettes tilpasset stedlige forhold. Dør til overbygget skal isoleres og utføres i malbar aluminium. Byggdetaljer i Byggforskserien fra Norges Byggforskningsinstitutt (NBI) skal tilfredsstilles. Plasstøpte overbygg skal forøvrig bygges i henhold til NS 3420, utførelse i klasse «Normal kontroll». Dekket skal være sklisikkert. Betongdekker skal videre være behandlet med epoksybelegg, tykkelse 3 mm. Som sklisikring benyttes kvartssand (0-0,3 mm) som påføres etter første strøk. Overflødig sand kostes bort før påføring av andre strøk. Isolasjonsverdien skal være som for «bolig og andre rom for varig og kortvarig opphold» i klimasone IV. Kuldebroer må unngås. Det skal monteres takrenner med nedløp. Takvann skal normalt infiltreres i grunnen. Det bør velges en planløsning som medfører at døren vender ut mot adkomstvegen. Overbygg av tre kan fundamenteres direkte på pumpesynken. Det skal da utstyres med «skjørt» som gir inntrykk av grunnmur. Dersom pumpesynken utføres i glassfiberarmert polyester, kan ikke overbygg av betong fundamenteres direkte på pumpesynken. Overbygget skal også fundamenteres uavhengig av synken dersom overbyggets grunnflate er vesentlig større enn pumpesynken, f.eks. der pumpestasjonen bygges i kombinasjon med andre bygg. Plasstøpte overbygg skal normalt pusses og males utvendig. Andre løsninger med lekter/mønster i forskalingen, eller forblendet med murstein, trepanel e.l., kan også være aktuell. Prefabrikkert betongelement skal være ferdig overflatebehandlet fra fabrikk.

2.5 Overbygg forts.: Vegger, tak og gulv skal innvendig males med epoksymaling. Overbygg av tre skal behandles med to strøk oljebeis. Farge avtales. Veggene bygges som bindingsverk med utlektet kledning og trykkimpregnerte sviller. Tak og vegger isoleres med min. 100 mm mineralull samt asfaltimpregnert bygningspapp mot yttervegg og plastfolie med diffusjonstetthet i henhold til NS3047 mot innervegg. Som innvendig kledning skal det benyttes 13 mm plater av vannfast kryssfiner med minimum 1,5 mm høytrykkslaminat. Plateskjøtene skal fuges med silikon. I underkant skal det monteres aluminiumslist. Overbygget skal gi plass for alt nødvendig utstyr i stasjonen. Det skal være stort nok til at rutinemessig vedlikehold og enkle reparasjoner kan utføres i stasjonen. Minste tillatte grunnflate på overbygget er 2,4 x 2,4 m, målt innvendig. Det må settes av nødvendig veggplass for automatikkskap, samt plass for åpning av skapdører uten at disse kommer i konflikt med lukene i dekket. I gulv ved automatikkskap skal det være utsparinger med tilstrekkelig størrelse til at kontaktene på pumpekablene kan trekkes gjennom (1 åpning pr. kabel). Takhøyden skal være tilstrekkelig til at pumpene kan heises opp og transporteres ut og inn. Innvendig takhøyde skal være minst 2,2 m. I gulvet skal det utspares for én luke over hver pumpe. Åpningene skal være store nok til at pumpene fritt kan heises opp. Minste lysåpning skal være 550 x 750 mm, eventuelt 600 x 700 mm. Lukene skal utføres av tette, varmgalvaniserte dørkeplater. Lukene monteres i rammer av varmgalvanisert stål. I lukeåpningen skal det monteres todelte sikkerhetsrister som i lukket posisjon gjør det mulig å heise halveis opp og spyle pumpene, samt foreta visuell inspeksjon av pumpesynken. Sikkerhetslukene skal være hengslet. Hovedlukene skal ha faste, nedfelte håndtak for åpning. 2.6 Installasjoner i overbygg: I taket skal det monteres en varmgalvanisert stålskinne (I-bjelke) for opphenging av løpekatt med kjettingtalje. Skinnen må minst tåle belastningen taljen er sertifisert for. I små stasjoner skal skinnen monteres sentrisk over lukene slik at en skinne betjener begge lukeåpningene. Skinnen skal være rettet sentrisk mot døråpningen. Der det er mulig skal skinnen kunne trekkes ut av stasjonen. Som standardutstyr skal det være en kjettingtalje i hver pumpestasjon. Bjelken, løpekatten og taljen skal være sertifisert og stemplet for en vekt som tilsvarer største pumpes bruttovekt. Sertifikatet skal være å finne sammen med stasjonens driftsinstruks. Kjettingene skal galvaniseres. Kjettingen skal samles i «pose» hengende på løpekatten. Ved løftekapasitet > 500 kg, skal det installeres elektrotalje. Sertifisering skal skje etter at løfteutrustningen er installert. I overbygget skal det være montert en skriveklaff med skuff. Klaffen skal minimum være 400 x 600 mm. For samtlige stasjoner skal det leveres skap med førstehjelpsutstyr som monteres lett tilgjengelig i stasjonene.

2.7 Pumper: Pumpeutstyr, samt arbeid i forbindelse med montering, skal være i henhold til Arbeidsmiljøloven 17. Metallplate med pumpedata, produksjonsnummer o.l. inngravert, skal monteres både på pumpe/motor og lett synlig i overbygget, f.eks. på automatikkskapets front. Pumpene skal tilfredsstille følgende standarder: - Tillatte toleranser for pumpekapasitet, løftehøyde etc. (NS-ISO 2548). - Flenser (plassering av hull): NS 153, PN 10. Motorer for tørroppstilte pumper skal ha kapslingsgrad >= IP 54. Der det leveres tørroppstilte pumper som skal suge opp fra sump, og pumpen ikke er selvevakuerende, skal tilbakeslagsventil plasseres på pumpens sugeside i bunn av sugeledning. Til sugeledning kan man med fordel benytte en kraftig slange, slik at oppheising/demontering av tilbakeslagsventil blir enklere. Det skal benyttes tilbakeslagsventil med kule. Så langt det er mulig skal bend unngås på sugeledningen. Dersom man må benytte bend skal disse plasseres i en avstand av minimum tre ganger rørdiameteren fra pumpens sugeside. Der det benyttes tørroppstilte pumper og det er krav om støybegrensing bør man installere pumper av nedsenkbar type med intern oljekjøling, da disse er mer støysvake enn normpumper og selvevakuerende pumper. Pumpeutrustning og rørføring skal uansett løsning utformes slik at man unngår vibrasjonsstøy. Pumpene skal normalt ha maksimal omdreining på 1500 o/min (synkront turtall). Et omdreiningstall på 3000 o/min kan tillates i spesielle tilfeller, men det skal godkjennes av Vann- og avløpsetaten i hvert enkelt tilfelle. 2.7 Pumper forts.: Det skal normalt benyttes kanalhjulspumper med fritt gjennomløp på 100 mm. Der det er fare for innslipp av mye filler eller sand, eller der pumpene har mindre fritt gjennomløp enn 100 mm, skal det benyttes pumper med virvelstrømhjul. Pumpene skal plasseres slik at det alltid er overtrykk på sugesiden i startøyeblikket. Trykket på sugesiden må aldri bli lavere enn vannets fordampningstrykk. Hensikten er å unngå kavitasjon. Dette setter også krav til pumpenes tekniske utforming. Monteres flere pumper i serie, må det påses at ikke trykket inn på pumpens sugeside overstiger den grense som pumpeleverandøren garanterer. Minst én av pumpene skal være utstyrt med spylefunksjon for å hindre varige avleiringer i pumpesynken. Pumper skal leveres med temperatur- og fuktvakt.

2.8 Trykkstøt: Ved valg av pumper og pumpeledning må det tas hensyn til det trykkstøt som oppstår i pumpesystemet, spesielt ved pumpeutfall. I forbindelse med prosjektering og dimensjonering skal det foretas trykkstøtberegninger. Det skal normalt benyttes dataprogram (f.eks. WATHAM (SINTEF-NHL) eller tilsvarende) for beregning av trykkstøtene i selve pumpeledningen. Spesielt skal størrelsene på trykksvingningene ved ugunstigste trykkstøttilfelle (strømstans, rask ventillukking etc.), beregnes. Videre skal tiden fra pumpestopp til vannstrengen snur, beregnes. For å unngå slag i tilbakeslagsventilen, og skadelige trykkstøt i ledningen mellom pumpe og tilbakeslagsventilen, skal lukketiden for ventilen ikke være vesentlig lengre enn den beregnede tiden. Pumpeledningens trykklasse skal tilpasses opptredende maks./min. trykk. Behov for trykkstøtreduserende tiltak må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Som hovedregel skal det etableres myk start og stopp av pumpene ved at det installeres frekvensomformere. Utover dette må det i hvert enkelt tilfelle vurderes om det er behov for andre tiltak, f.eks. vindkjel. 2.9 Rør, rørdeler og ventiler Alt røropplegg skal utføres i syrefast stål (SIS 2343) med min. 3 mm tykkelse. Klammer og bolter skal utføres med materialer som ikke fører til galvanisk korrosjon. Det skal benyttes separate sugeledninger for hver pumpe. (Gjelder tørroppstilte pumper). Hver pumpeserie skal utstyres med manuelle stengeventiler på trykk- og sugeside, slik at pumpene kan demonteres uavhengig. Dersom det er ønskelig å hindre returstrøm, skal det monteres tilbakeslagsventiler for hver serie. Som avstengningsventiler benyttes glattløps sluseventiler. Som tilbakeslagsventiler skal det vanligvis benyttes kuleventiler med liten tilstoppingsfare. For å lette tilkomst ved rengjøring/-kontroll kan ventilens inspeksjonsluke med fordel festes med vingemuttere. Velges klaffventiler, bør disse monteres i vannrette rør. Ventilhus og overdel skal være inn- og utvendig overflatebehandlet med varmpåført pulverepoksy med gjennomsnittlig tykkelse 250-350 µm. Ved bruk av våtoppstilte pumper skal trykkledningen føres opp slik at ventiler kan betjenes fra overbygget.i toppunktet på trykkledningen skal det da monteres manuell lufteventil med 3/4" returledning til sumpen. På samlestokken skal det monteres et væskefylt manometer i rustfritt stål med utskiftbar gummimembran. Manometerets måleområde skal være tilpasset opptredende maks.- og min.trykk i hvert enkelt tilfelle. For innføring av renseplugg skal pumpeledningen ha avgrening m/stengeventil med samme innvendige diameter som pumpeledningen. Stengeventilen skal fortrinnsvis plasseres på selve samlestokken. Dermed vil den også fungere som hovedavstengning for tilbakestrømming fra pumpeledningen.

2.9 Rør, rørdeler og ventiler forts.: Avgreningen skal plasseres over dekkenivå, nedstrøms stengeventilen(e) til hver pumpeserie. Samlestokken må herfra ha tilnærmet samme dimensjon som pumpeledningen utenfor stasjonen for å oppnå effektiv rensing ved bruk av pluggen. Behov for vannmengdemåler må avklares i hvert enkelt tilfelle. Rør og ventiler skal ha samme nominelle diameter. Den skal være større eller lik pumpenes flenseanslutninger. Sammenføyning av rørlengder kan skje på 2 måter: - Buttsveising - Påsveist krage av syrefast stål + løsflens. Entreprenøren skal utarbeide sveiseprosedyrer i henhold til NS 288, og disse skal godkjennes av kommunen. Ved sveising av rustfrie og syrefaste rør med 3 mm godstykkelse eller større, skal det benyttes sveisemetode 141 (TIG). Valgt system skal sikre kontrollert og riktig bakgasstilførsel. Alle sveiser på rustfritt eller syrefast materiale skal syrevaskes og eller renslipes med tilpasset slipeutsyr (utvendig + innvendig ved kragesveis). Alle sveisearbeider skal utføres av kvalifisert personell/sveisere, som har gyldig godkjenning i ht. NS-EN-287-1. Sveiser skal normalt utføres for 10 % røntgenkontroll, som bekostes av entreprenør. Ved reparasjon av sveiser kan kommunen kreve hyppigere kontroller. Ved sammenføyning med krage + løsflens, skal det benyttes flenser, bolter o.a. utstyrsløsninger som hindrer galvaniske spenninger mellom ulike metaller. Videre skal alt røropplegg være forsvarlig klamret, avstivet og istand til å oppta ekspansjon/ sammentrekning/vibrasjoner uten at skader oppstår. Stag som benyttes til avstivning skal ikke sveises direkte på røret, men festes på rørklammer eller flensebolter. 2.10 Elektrisk kraft Generelle krav. Autorisasjon. Installasjonsarbeidet skal utføres og anmeldes av autorisert installatør i henhold til krav fra BKK. Direktiver, Forskrifter og normer. De elektriske anleggene skal utføres i overensstemmelse med følgende EU-direktiver: 72/23 EEC (Lavspenningsdirektivet) 89/336/EEC, 92/31/EC (EMC direktivet) 89/392/EEC, 91/368EC, 93/44/EEC (Maskindirektivet) De elektriske anleggene skal utføres i overensstemmelse med følgende forskrifter og normer: FEL, Forskrift om Elektriske Lavspenningsanlegg NEK 400, Norsk elektroteknisk norm, elektriske lavspenningsanlegg installasjoner. 1998 Forskrift om elektrisk utstyr. 1995. Forskrift om EMC for teleutstyr 1996. NEK-EN 60204-1 Maskinsikkerhet Elektrisk utstyr i maskiner. NEK-EN-60439-1 Lavspennings koblings- og kontrollanlegg. Del 1: Typeprøvede og delvis typeprøvede anlegg. NEK EN 60947-2 Effektbrytere til industriinstallasjoner (instruert betjening)

2.10 Lys. I overbyggene skal det monteres min. 2 stk doble industriarmaturer med kapslingsgrad IP 54 eller bedre. Det skal benyttes lysrør med diameter 26 mm, og 58 W rør. Lys monteres på armaturskinne eller på kabelgate. I hver pumpesump skal det monteres vanntett halogenlampe med kapslingsgrad IP 67 med min. effekt500 W. Jfr. forøvrig Arbeidstilsynets krav til arbeidslys. 2.11 Automatikk Bergen Kommune har installert et overordnet driftskontrollanlegg som skal overvåke og styre samtlige VA-anlegg. Systemet er type Cactus. VA-anlegg som installeres for Bergen kommune skal tilpasses driftskontrollsystemet med full overvåkings- og fjernstyringsmulighet. For å sikre en ensartet løsning og en best mulig kommunikasjon mellom lokale anlegg og det overordnede driftskontrollanlegget er det i tavletegningene satt krav til utstyrstyper, koblingsdetaljer etc. Programmering av PC- systemet utføres av Entreprenør for driftskontrollanlegg og inngår ikke i kontrakt med hovedentreprenør. Samtlige styringer, forriglinger og logikk skal foregå i PLS. 2.12 VVS - installasjoner Oppvarming. Minimumstemperatur i pumpestasjonen skal være +14 C. Det skal monteres termostatstyrt ovn med minimum effekt 1000 W. Det kan enten benyttes ribberørsovn for golvmontasje, IP 54, eller takmonterte stråleovner IP 44. Det skal for samtlige ovner monteres regulerbar termostat på vegg, IP 44. Større stasjoner skal oppvarmes med forvarmet friskluft. Varmluftsaggregatet suppleres med nødvendig antall ovner. Oppvarmingsanlegget i større stasjoner dimensjoneres i samsvar med SFT s kvalitetsnormer for avløpsrenseanl. Ventilasjon. Overbygget skal ventileres ved at en elektrisk, trinnløs regulerbar innblåsnings-vifte genererer et lite overtrykk i forhold til pumpesynken. Viften skal ha en maksimal kapasitet som gir utskifting av luftvolumet inntil 10 ganger pr. time. Bryter skal plasseres ved døren. Pumpesynken skal, dersom forholdene tillater det, luftes via tilløpsledningen. Hvis tilløpsledningen i perioder kan gå full, må det imidlertid monteres eget lufterør fra synken. På lufterøret fra pumpesynken skal det monteres avtrekksvifte. Viften skal normalt være slått av, og benyttes ved inspeksjon av pumpesynken ved at den startes manuelt. Alternativt kan den være koblet til stasjonens hovedlysbryter. Viften bør da stoppes automatisk etter f.eks. 2 timer dersom lyset ikke blir slått av når stasjonen forlates. Det skal som hovedregel monteres luktfjerningsanlegg på utluften fra stasjonen. Eventuelle rensetiltak for å oppnå tilfredsstillende luft inne i overbygget må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Samtlige komponenter i ventilasjonsanlegget som krever periodisk vedlikehold skal monteres slik at utstyret kan betjenes fra golvnivå. Kanalene skal utføres og isoleres på en slik måte at en unngår kondens. Samtlige kanaler utføres i syrefast- eller brennlakkert stål. Ytterkappen på isolasjonsmaterialet skal tåle høytrykkspyling og skal derfor leveres med vanntett PE kappe eller tilsvarende.

2.12 forts.: Sanitærinstallasjoner. Stikkledning for vann med internt røropplegg og armatur skal utføres i henhold til «Sanitærbestemmelser for Bergen». Arbeidene skal utføres av godkjent rørlegger innen gjeldende tiltaksklasse. Stikkledning for vann skal være dimensjonert for et uttak på min. 1,5 l/s. Trykket ved tappested skal være maks. 60 mvs, min. 20 mvs. Det skal leveres og monteres en trykktransmitter (0-10 (16) bar) på vannforsyningsnettet for registrering av trykkforholdene i området. Målere plasseres i overbygget før vakumventil og tilbakeslagsventil og evt. filtre. Det analoge signalet (4 20 ma) skal tilkobles PLS for overføring til driftssentral (krf.hi-pump) Minste rørdimensjon skal være DN 25 (1"). Alle tappepunkt skal plasseres over høyeste vannstand. Vanninntaket skal i tillegg sikres mot innsug av avløpsvann med vakuumventil og tilbakeslagsventil. I pumpestasjoner hvor det benyttes vann-hydraulisk styrte ventiler skal inntaksledningen utstyres med filter. Varmt- og kaldtvannsledninger skal utføres i rustfritt stål. Montering skal utføres slik at ledningene kan ekspandere fritt uten at skade oppstår. Vannledningene skal isoleres med neoprencellegummi, 9 mm for kaldt vann og 13 mm for varmt vann. 2.12 forts.: Sanitærinstallasjoner. Rørledninger skal desinfiseres og trykkprøves. Foran hvert uttak skal det monteres stengeventil. I overbygget skal det monteres utslagsvask (500 x 400 mm) med etgreps blandebatteri for varmt og kaldt vann. Vaskene skal ha propp og vannlås. Varmtvannsberederen skal være av typen hurtigvarmer. I tilknytning til vasken skal det monteres veggfast holder for tørkepapirrull, veggfast beholder for flytende vaskemiddel og papirkurv av tett type. Det skal monteres eget uttak for spyleslange. Videre skal det leveres og monteres 20 mm armert gummislange, komplett med rustfri trommel (sentrisk inngang for vannforsyning) monteres på vegg. Slangelengde 10 m. Slangen skal leveres med regulerbar dyse (brannslange) for konsentrert stråle og dusj.

Krav til drift av avløpspumpestasjoner Drift av pumpestasjon styres av Forurensningsloven Arbeidsmiljøloven med forskrifter Lokale krav (støy, lukt) Driftskostnader (energi, tilsyn, vedlikehold) Styringssystemer IK-system Driftsinstruks Teknisk dokumentasjon Rapportering Avviksrapportering Driftsjournal Utfylte sjekklister Årsrapport Driftsstabilitet Overløpsutslipp Driftskostnader Forbedringstiltak Litt historikk ISAC SHONES HYDRO- PNEUMATISKE KLOAKKPUMPE FRA 1878 FØR 1892 REGISTRERT BYGD: 24 byer i England Burma, Brasil, Russland (Moskva) USA KAPASITET: 60-600 gallons/min (4,5-45 L/S) 108 ft. Løftehøyde (Ca 32 m) PRINSIPPET BENYTTES FORTSATT(lav virkningsgrad)

Avløpspumpestasjoner-Litteraturliste 1. NKF Temahefte/veileder: Små kloakkpumpestasjoner 1989 2. Program for VAR-teknikk 66/87 3. Program for VAR-teknikk 87/88 4. Program for VAR-teknikk 88/88 5. Program for VAR-teknikk 89/88 6. Driftsassistansen i M&R: Kurs i avløpspumpestasjoner 26.01.1999 7. Driftsassistansen i M&R: Driftsoperatørsamling nr 10, 27.04.2000 8. TA 550 9. TA 658 10. NORVAR 1/1987: Metoder for myk start/stopp av motorer 11. Pumpe Ståbi: ISBN 87 571 0507 3 12. Driftsassistansen i M&R: Rapport 3/2002, Sjekkliste.. 13. Driftsassistansen i M&R: Kontrollplan prosjektering/utførelse 14. Driftsassistansen i M&R: Tekniske krav for avløpspumpestasjoner