Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014



Like dokumenter
Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER. følg Ham! Våren gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: ,

Januar Introduksjon: Film om kirken:

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Les sammen Apg. 18. Les også sammen innledningen l temaet. Del med hverandre tanker fra denne teksten. Snakk gjerne sammen om følgende spørsmål:

Konf Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

Ordning for nattverd Hva nattverden er Nattverden i Luthers lille katekisme Noen praktiske råd Nattverdhandlingen...

T 4 GOD OF SECOND CHANCE 25

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll.

Kurskveld 9: Hva med na?

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

ORDNING FOR KONFIRMASJON

Hvem er Den Hellige Ånd?

Menigheten kalles til oktober

Oslo misjonskirke Betlehem

Nær gud - nær mennesker

Velg å bli FORVANDLET

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper».

G2 Høsten Preludium Det synges lovsanger fra kl Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet. 2.

Håp gjennom en god frokost

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.


Preken 28. februar S i fastetiden. Kapellan Elisabeth Lund. Lesetekst: 2. Kor. 12, Prekentekst: Luk. 22, 28-34:

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Dåp - folkekirke døpte 2013

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Dåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen.

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

T 2 KLUSS I VEKSLINGEN. 13

Alterets hellige Sakrament.

Hånd i hånd fra Kilden Konsert Tekster

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

Preken 8. mai Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

Hvordan er det egentlig Er det egentlig noen forskjell på kristne?

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1, Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp

Hvert opplegg starter med en ISBRYTER som er relatert til temaet. Isbryteren er særlig viktig når ikke alle i gruppen kjenner hverandre så godt.

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus.

Kurskveld 10: Hva med fremtiden?

Jesus kom til verden for og frelse oss syndere, Matt. Ev. 9/13. Det var også det sentrale i Jesu forkynnelse mens han gikk her nede på jord.

Lovsang, Bønne og Fastedager i INRI - Kirken. Når dere faster. Matt 6,16

Del 4 Å forløse Guds kraft gjennom bønn

En reise i Randesund og ut i verden!

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet.

Jeg ber for Lønnkammerbønnen

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL)

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt!

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha.

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011

Matt 16, søndag i treenighetstiden 2015

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

Hva er din drøm? Degernes

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare år.

Gudstjeneste med dåp og nattverd

Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi?

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse?

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP

ImF- UNG BIBELTIMEOPPLEGG

En artig mate å starte på er å skrive korte brev gjerne daglig til Gud:

Bli med som Tårnagent i Eidanger kirke for å løse oppdrag og mysterier!

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

Et TEMA fra - Roald's rom i rommet.

Preken 6. april påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Profetier om Jesus i GT v/jørgen Storvoll 24.september 2014

S.f.faste Joh Familiemesse

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Infoblad for Frelsesarmeen, Tromsø korps. Korpsnytt. Nr 3. 3 september - desember Avsender: Frelsesarmeen, Tromsø korps Postboks Tromsø

INNGANG: PROSESJONEN KOMMER INN OG ALLE SYNGER: (Første vers gjentas inntil alterbordet er dekket) 2. 3.

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel:

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

om å holde på med det.

En TEKST fra - Roald's rom i rommet.

STEPH. GREG Hei, hva skjer? STEPH Kan jeg komme inn, eller? GREG Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? STEPH Pils nå? Nei takk.

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Gud en pappa som er glad i oss Smurfene

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg?

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

ImF- UNG BIBELTIMEOPPLEGG

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Herrens måltid. ImF-Bryne Mai 2008

Ledermanual. Verdigrunnlag

Transkript:

Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER

Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud har minnet oss om å ta et neste steg både i å få del i Hans godhet, og i hva det vil si å bringe den videre til samfunnet rundt oss. Dette vil prege forkynnelsen på alle våre gudstjenester. Men skal det bli liv, må det også prege våre samtaler og hverdager. Dette opplegget er tenkt brukt i våre disippelgjørende fellesskap, men kan selvsagt også brukes i familier og andre sammenhenger. Mangler du et fellesskap? Ta kontakt med Irene Cave på irene@imikirken.no Så minner vi også om at våre taler legges ut i opptak, slik at du kan høre på dem i etterkant. Se våre nettsider for mer informasjon.

Søndag 12. oktober: Guds godhet rundt bordet 2 Teks: Apg.. 2, 46 Søndag hørte vi om hvordan samlingen rundt måltidet var en kjernepraksis for den første menigheten. Vi lever i en travelhetens tid, hvor relasjon lett blir et overskuddsforetak. Der vi bruker den tiden vi har igjen på. Slik var det ikke i den første menigheten, hvor «alle de troende holdt sammen, og hadde alt felles.» (Apg 2, 44) Der var relasjonen selve grunnlaget for livet. Dette ser vi også er Jesu hjerte for oss, når han ber til sin Far om at vi skal få være ett. Hvordan klarte de å ha en så sterk relasjon som grunnlaget? Ved å ha noen gode praksiser, som hjalp dem leve i det. En av dem leser vi om bare et par vers etter sitatet over: «Hver dag holdt de trofast sammen på tempelplassen, og i hjemmene brøt de brødet og spiste sammen med oppriktig hjerte og glede.» (Apg 2,46) Hva skjer rundt et måltid? Jeg stiller meg sårbar, ved å spise. «Jeg trenger det du setter fram.» Når vi begynner å dele historier, fortsetter vi å stille oss sårbare. Hvilke historier forteller du rundt bordet? Hvilke ord velger du rundt bordet? Hvilke historier velger jeg å fortelle? Et sted for å løfte fram hederskultur. Richard Rohr sier at sant fellesskap kan bare oppstå når mennesker oppdager at vi er avhengige av hverandre. Et par andre sitater fra ham: «Living in community means living in such a way that others can access me and influence my life and that I get out of myself and serve the lives of others. Community is a world where brotherliness and sisterliness are possible.» «On the whole we live in a society that s not built on community and cooperation, but on competition.» Måltidet er en kristen kjernepraksis. Rundt måltidet samlet Jesus sine for å gi dem nattverden. Rundt måltidet samlet den første kirken seg for å være ett med hverandre. Vi har tidligere i høst sett på hvordan relasjon er landingsplassen for Guds godhet. Måltidet er en praksis for at dette kan skje. Spørsmål til samtale: * Del en erfaring du har gjort av at måltidet er et sted for relasjon * På hvilken måte utfordrer bildet av den første menighet ditt liv? * Er det noe ved måten du og dine samles rundt bordet på som kan endres for at det skal fungere mer som den første menigheten? (Hva dere snakker om etc) * Er travelheten en hindring for deg? * Hvilken praksis vil du ta med deg videre?

Søndag 19. oktober - besøk av Jens Petter Jørgensen Denne søndagen hadde vi en gjestetaler: Jens-Petter Jørgensen. Dere kan høre hans tale på nettsiden vår om dere ikke var der, og samtale ut i fra den, eller fortsette på samtalen fra forrige uke. 26. oktober - Guds godhet rundt bordet - del 3 Det ligger en aksept i å bli invitert rundt et bord. En aksept som ikke nødvendigvis uttrykkes i ord, men at du er velkommen til å sitte ned og spise. Jesus fikk, som vi ser i dagens tekst(matt 9, 9-13), kritikk av fariseerne for at han valgte å spise med bestemte mennesker. Der fariseerne ville bruke måltidet til å sette grenser og skiller, brukte Jesus det til å bygge ned de samme skillene. Han bruker måltidet som et sted til å demonstrere prinsippet om å elske synderen, men ikke synden, og sier «Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere.» Paulus har fanget opp dette prinsippet når han sier at Guds godhet driver til omvendelse. Det finnes mange eksempler på at det å samle folk som er i konflikt/spenning rundt et måltid skaper nye muligheter. En grunnleggende utfordring til oss blir: Er det ledige plasser rundt bordet vårt? Samles vi alltid bare med de vi tror, tenker og lever likt som? De vi allerede kjenner? Eller finnes det, som hos Jesus, en ledig stol for noen som ikke er lik i alt, eller som ikke kjenner alle kan få sin plass? En avgjørende praksis for et liv i misjon: En ledig stol rundt bordet. Spørsmål til samtale: * Har du selv gjort en erfaring av aksepten i å bli invitert? * Er det en ledig stol rundt ditt bord? * Hvis nei, hvorfor ikke? * Hvordan kan vi bygge en kultur hvor vi oftere ser en ledig stol rundt bordene våre?

Søndag 2. november: AgendaUT Denne søndagen markerte avslutningen på den store misjonskonferansen Agenda:UT, og forkynnelsen på gudstjenestene var preget av det. Dere kan høre den på våre nettsider om dere ikke selv var på gudstjenesten, og dere kan samtale ut i fra denne, eller fortsette samtalen fra forrige uke. 9. november: Hjem som forandrer - del 1 For noen uker siden så vi hvordan den aller første menigheten hadde samlingen rundt måltidet som en praksis som bygget deres fellesskap. Sist så vi hvordan Jesus bruker måltidet til å invitere inn de som andre vil stenge ute. I dagens tekst - Rom 12,13 - ser vi at Paulus, som kom til tro på Jesus etter disse hendelsene, har fanget opp denne praksisen, og når han skriver til menigheten i Rom er en av hans oppmuntringer til dem: «Legg vinn på gjestfrihet.» Paulus ber romerne, og oss, om å la hjemmet vårt være et utgangspunkt for at mennesker kan få møte Guds godhet. Han lærer oss ikke den norske salmen: «Vårt hjem det er så fast en borg», hvor veien over vollgraven og inn i huset kan være fryktelig lang, men ber oss om å åpne hjemmet opp og la det bli til håp for andre. Hvordan kan vi gjøre våre hjem til en slik håpsstasjon? Hvilke visuelle uttrykk - eksempelvis en plass for kors, kunst, bibel - og hvilke vaner, for eksempel hvordan vi sikrer at noen blir invitert inn, hva vi gjør sammen, kan være med å bygge en slik håpsstasjon? Utfordring: Hvilke hindringer står i veien for at du åpner ditt hjem? Hvordan overkommer du de? For mange vil travelheten være en hindring. Da trenger vi å bygge inn nye praksiser, gode vaner, slik de første kristne gjorde. Det er så lett for oss å gjøre hjemmene våre til fortet vi trekker oss tilbake til. I en tid hvor mange ikke finner veien til kirka på egen hånd, trenger vi kirker rundt om i nabolagene. Hjem som forandrer verden. Spørsmål til samtale: * Er ditt hjem mest som en borg, eller preget av gjestfrihet? * Hvordan kommer det til uttrykk? * Hva må skje for at det skal være preget av mer gjestfrihet? * Hvilke erfaringer har du selv gjort av gjestfrihet, som du kan lære av?

Søndag 16. november: Hjem som forandrer - del 2 Når Jesus sender sine disipler ut i misjon, ber han dem om å ta inn i et hjem de blir ønsket velkommen inn i. (Luk 10,5-8) Når Paulus er på misjonsreise, gjør han akkurat dette. Han deler evangeliet med noen, ser dem komme til tro, og lar det bli sin base. I den grad at det er dit han går når han er ute av fengsel igjen, for der vet han at han treffer den åndelige familien sin. (Apg 16,40) Hvis vi ser på vårt eget land, så ser vi at en av de mest formende bevegelsene vi har sett de siste århundrende, Haugebevegelsen, hadde hjemmene som base. Det samme finner vi i mange av undergrunnsvekkelsene, eksempelvis Kina. I dag har vi lyst til at du skal høre en invitasjon og utfordring til å se åndelige kraftsentrum vokse fram i hjem i denne byen. Ved at flere går sammen om å lage en sånn åndelig familie, så formes noe som får betydning for næromgivelsene. Vi ser huskirker som noe vesentlig som ligger foran oss. Hvor man finner sammen og skaper åndelige familier. Noen gode praksiser, slik vi den siste måneden har sett at de første kristne hadde kan være: * Ukentlig samles til måltid * Daglig være i kontakt med noen fra fellesskapet * Alltid en ledig stol rundt bordet * Dele fredsmennesker * Dele ressurser * Gi til hverandre - anerkjennelse, tid, tjenester, penger Så er det viktig å se prosessen, ikke bare sluttproduktet. Vi begynner ikke i idealbildet, men begynner å bygge noe sammen. Når vi gjør dette skaper vi et hjem som gjør at vi tør å dele Guds godhet med omgivelsene. Spørsmål til samtale: * Hva tenker du om bildet som tegnes av hjem som forandrer? * Hvem bygger du allerede familie med, eller kan tenke deg å gjøre det med? * Hvilke praksiser som er nevnt kan dere tenke dere å gå i gang med? * Hva trenger du av hjelp i møte med dette?

C e l l egr u p p eo p p l egg - IMI Kirken høsten 2014