Alta kommune Møteprotokoll Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 13.04.2015 Tid: 10:00 15:45 Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall H Leder Davidsen Laila FRP Nestleder Berg Ronny H Medlem Pettersen Ivar Arnulf H Medlem Hammari Herlof H Medlem Hammari Oddveig H Varamedlem Gladsø Thomas Nyberg Olsen Ivan H Varamedlem Jøraholmen Ole Martin Bjørkmann Alex H Varamedlem Holten Jan Vidar Permisjon fra kl 15:10 Aleksandersen Einar etter sak 32/15 H Varamedlem Evjen Toril Beate Arnesen Nils Ferdinand AP Medlem Bakken Geir Ove AP Medlem Nielsen Monica AP Medlem Østlyngen Ole Steinar AP Medlem Karlstrøm Steinar Permisjon fra kl 13.05 etter sak 30/15. AP Medlem Søraa Hilde AP Medlem Hindenes Ådne AP Medlem Lyng Bjørn Einar AP Medlem Rosenberg Hanne AP Medlem Bjørn Alf AP Medlem Hapalahti Lars AP Varamedlem Pettersen Irene Tiltrådte kl 13.05 etter sak 30/15. KRF Medlem Klevstad Knut FRP Medlem Jørstad Claus FRP Medlem Nilsen Ellinor FRP Varamedlem Strifeldt Bengt Rune Paulsen Tanja Romsdal KYST Medlem Olsen Rut A. KYST Medlem Johansen Bengt S KYST Varamedlem Walseth Odd Slotten Anne Valborg KYST Varamedlem Tapio Line Rønquist Kvernmo Bjørne V Medlem Noodt Trine V Medlem Nygård Per Tore Bech V Medlem Londal Raymond
Side 2 av 22 V Varamedlem Ole Edv. Kristensen Vordal Thomas SV Medlem Pedersen Anita Håkegård SV Medlem Berg Tommy SV Medlem Aas Otto Erik UAV Medlem Pedersen Arnt Ivar Fra adm. (evt. andre): Rådmann Bjørn-Atle Hansen Ass.rådmann Målfrid Kristoffersen Sekretær: Charlotte Brekkan Sætrum Innkalling: Datert 31.03.15, godkjent. Saksliste: Datert 31.03.15 og tillegg saksliste datert 07.04.15, godkjent. Merknader: Interpellasjoner fra SV og AP. Spørsmål og svar ligger bakerst i protokollen. Orienteringer: Avlastningsveien v/maria Haga, Statens vegvesen OU-prosessen helse og sosial v/nestleder Ingunn Torbergsen Behandlede saker: Sak 27/15 32/15. Alta, 13.04.15 Laila Davidsen Leder Charlotte Brekkan Sætrum Sekretær Bengt S. Johansen Monica Nielsen
Side 3 av 22 Saksliste Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 27/15 14/915 FORLENGELSE RULLEBANE UTFYLLING I SJØ ALTA LUFTHAVN 28/15 15/1152 KÅFJORD OPPVEKSTSENTER - UTREDNING 29/15 15/807 RAFSBOTN BARNEHAGE - MULIG UTVIDELSE 30/15 15/1142 15% KOMMUNALT TILSKUDD TIL IDRETTSANLEGG 31/15 13/53 REGULERINGSPLAN - E6 - AVLASTNINGVEI PARSELL HJEMMELUFT- ALTA SENTRUM HØRINGSUTTALELSE OFFENTLIG ETTERSYN 32/15 15/1601 TVETERÅSUTVALGET - HØRING
Alta kommune Møteprotokoll Sak 27/15 Sakstittel: FORLENGELSE RULLEBANE UTFYLLING I SJØ ALTA LUFTHAVN Innstilling: Kommunestyret opprettholder sine tidligere vedtak m.h.t. at alle tilgjengelige overskuddsmasser fra prosjektet «E6 - vest» kanaliseres til utfylling av Alta Lufthavn. Nødvendig tilleggsbevilgning gjøres ved budsjettregulering høsten 2015. Rådmannen gis fullmakt til å inngå nødvendige avtaler. Administrasjonen og politisk ledelse fortsetter arbeidet med å få investerte midler tilbakeført fra staten. Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Vedtak: Kommunestyret opprettholder sine tidligere vedtak m.h.t. at alle tilgjengelige overskuddsmasser fra prosjektet «E6 - vest» kanaliseres til utfylling av Alta Lufthavn. Nødvendig tilleggsbevilgning gjøres ved budsjettregulering høsten 2015. Rådmannen gis fullmakt til å inngå nødvendige avtaler. Administrasjonen og politisk ledelse fortsetter arbeidet med å få investerte midler tilbakeført fra staten.
Side 5 av 22 Sak 28/15 Sakstittel: KÅFJORD OPPVEKSTSENTER - UTREDNING Innstilling: Kommunestyret vedtar at Kåfjord skole ikke etableres som et oppvekstsenter av økonomiske årsaker. Behandling: Line R. Tapio, Kyst ba om habilitetsvurdering. Hun ble erklært habil. Følgende forslag fremmet: Forslag fra V og SV: Kommunestyret vedtar oppstart av oppvekstsenter ved Kåfjord skole fra høsten 2015. Utgifter dekkes inn ved 1. budsjettregulering. Forslaget falt med 8 mot 27 stemmer. Innstillingen vedtatt med 27 mot 8 stemmer. Vedtak: Kommunestyret vedtar at Kåfjord skole ikke etableres som et oppvekstsenter av økonomiske årsaker.
Side 6 av 22 Sak 29/15 Sakstittel: RAFSBOTN BARNEHAGE - MULIG UTVIDELSE Innstilling: Kommunestyret vedtar at sak knyttet til utvidelse av Rafsbotn barnehage ikke videreføres av økonomiske årsaker, usikkert barnetall og ujevn etterspørsel etter barnehageplasser. Behandling: Arnt Ivar Pedersen, Uavhengig representant og Bengt Rune Strifeldt, FrP ba om habilitetsvurdering. Begge ble erklært inhabil og fratrådte møtet. Følgende forslag fremmet: Forslag fra V og SV: Administrasjonen bes gå i dialog med foreldregruppa ved Rafsbotn Barnehage og Rafsbotn Grendelag for å se på muligheten for en rimeligere løsning en forespeilet, for eksempel en utebarnehage. Forslaget falt med 7 mot 26 stemmer. Innstillingen vedtatt med 26 mot 7 stemmer. Vedtak: Kommunestyret vedtar at sak knyttet til utvidelse av Rafsbotn barnehage ikke videreføres av økonomiske årsaker, usikkert barnetall og ujevn etterspørsel etter barnehageplasser.
Side 7 av 22 Sak 30/15 Sakstittel: 15% KOMMUNALT TILSKUDD TIL IDRETTSANLEGG Innstilling: Kommunestyret vedtar følgende retningslinjer for kommunalt tilskudd til lag/foreninger som bygger anlegg for idrett og fysisk aktivitet: Alta kommune yter 15 % tilskudd, inntil kr. 375.000,- pr. anleggsenhet ved bygging og rehabilitering av anlegg for idrett og fysisk aktivitet. 15 % regnes ut fra godkjent kostnader eksklusivt mva. Anleggsenheten må være prioritert i Tematisk kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Det kommunale bidraget forutsetter at prosjektet er finansiert ved hjelp av spillemidler og planene dermed er forhåndsgodkjent av kommunen. 50 % av tilskuddet utbetales når 1. gangs utbetaling av spillemidlene foreligger, og de øvrige 50 % av tilskuddet utbetales når sluttregnskapet for anleggsenheten er godkjent. De nye retningslinjene vil ikke få tilbakevirkende kraft, og vil gjelde for helt nye søknader fra neste søknadsrunde. Behandling: Følgende forslag fremmet: Omforent forslag: Nytt kulepunkt 4: Det kommunale tilskuddet utbetales når sluttregnskapet for anleggsenheten er godkjent. Retningslinjene trer i kraft fom. 2016. Kommunestyret ber om årlige vurderinger av behov for tilleggsavsetning i budsjettforhandlingene. Forslaget vedtatt enstemmig. Innstillingen vedtatt enstemmig. Innstillingens kulepunkt 4 falt. Vedtak: Kommunestyret vedtar følgende retningslinjer for kommunalt tilskudd til lag/foreninger som bygger anlegg for idrett og fysisk aktivitet:
Side 8 av 22 Alta kommune yter 15 % tilskudd, inntil kr. 375.000,- pr. anleggsenhet ved bygging og rehabilitering av anlegg for idrett og fysisk aktivitet. 15 % regnes ut fra godkjent kostnader eksklusivt mva. Anleggsenheten må være prioritert i Tematisk kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Det kommunale bidraget forutsetter at prosjektet er finansiert ved hjelp av spillemidler og planene dermed er forhåndsgodkjent av kommunen. Det kommunale tilskuddet utbetales når sluttregnskapet for anleggsenheten er godkjent. Retningslinjene trer i kraft fom. 2016. Kommunestyret ber om årlige vurderinger av behov for tilleggsavsetning i budsjettforhandlingene. De nye retningslinjene vil ikke få tilbakevirkende kraft, og vil gjelde for helt nye søknader fra neste søknadsrunde.
Side 9 av 22 Sak 31/15 Sakstittel: REGULERINGSPLAN - E6 - AVLASTNINGVEI PARSELL HJEMMELUFT- ALTA SENTRUM HØRINGSUTTALELSE OFFENTLIG ETTERSYN Innstilling: Kommunestyret mener det er av svært stor betydning for den videre utviklingen av Alta by at den lenge planlagte avlastningsvegen blir etablert, og man synes derfor det er svært positivt at reguleringsplanen for avlastningsvegens første parsell nå er lagt ut på høring. En snarlig realisering av planen betinger at prosjektet tas med i Nasjonal transportplan for perioden 2018 2027, noe som betinger at planen vedtas av kommunestyret før sommerferien. Statens vegvesen oppfordres til å prioritere dette planarbeidet slik at dette blir mulig. Planforslaget som er utarbeidet vurderes å gi gode og fremtidsrettede løsninger for trafikkavviklingen innenfor vestre del av Alta by og de ulike arealbruksinteressene vurderes å være hensyntatt på en god og helhetlig måte. Når det gjelder konkrete merknader til planforslaget henviser Kommunestyret til saksutredningen. Det er ved en gjennomgang av planmaterialet avdekket behov for å gjøre en god del mindre endringer og justeringer av planens kart og bestemmelser. Omfanget og detaljeringsgraden på disse merknadene gjør det upraktisk å liste opp disse i Kommunestyrets vedtak. Av praktiske hensyn forutsettes det derfor at planadministrasjonen videreformidler disse tilbakemeldingene på vegne av kommunen. Behandling: Følgende forslag fremmet: Tilleggsforslag fra H v/laila Davidsen: Tillegg avsnitt 1: Et enstemmig fylkesting har bedt om at de kompenserende midlene i forbindelse med innføring av arbeidsgiveravgift benyttes til avlastningsveien allerede fra 2016, og Alta kommune ber Statens vegvesen sikre at mulig oppstart kan være i 2016. Forslaget vedtatt enstemmig. Tilleggsforslag fra FrP og Kyst: Tillegg pkt 11. Planadministrasjonen må i samråd med grunneiere av L1 justere planlagt avkjørsel slik at denne blir hensiktsmessig for grunneier. Nytt pkt:
Side 10 av 22 Planadministrasjonen må i samarbeid med Statens vegvesen se på muligheten for å innarbeide planlagt anleggsvei som ny adkomst til Skoddevarre boligfelt. Nytt pkt: Parsell inntegnet på tegningsnr R104 må vurderes flyttet sørover slik at denne følger naturlig i terreng i fjell/dal fra og med planlagt rundkjøring for anleggsvei Skoddevarre og mot Alta sentrum. Forslaget falt med 16 mot 19 stemmer. Innstillingen vedtatt enstemmig. Vedtak: Kommunestyret mener det er av svært stor betydning for den videre utviklingen av Alta by at den lenge planlagte avlastningsvegen blir etablert, og man synes derfor det er svært positivt at reguleringsplanen for avlastningsvegens første parsell nå er lagt ut på høring. En snarlig realisering av planen betinger at prosjektet tas med i Nasjonal transportplan for perioden 2018 2027, noe som betinger at planen vedtas av kommunestyret før sommerferien. Statens vegvesen oppfordres til å prioritere dette planarbeidet slik at dette blir mulig. Et enstemmig fylkesting har bedt om at de kompenserende midlene i forbindelse med innføring av arbeidsgiveravgift benyttes til avlastningsveien allerede fra 2016, og Alta kommune ber Statens vegvesen sikre at mulig oppstart kan være i 2016. Planforslaget som er utarbeidet vurderes å gi gode og fremtidsrettede løsninger for trafikkavviklingen innenfor vestre del av Alta by og de ulike arealbruksinteressene vurderes å være hensyntatt på en god og helhetlig måte. Når det gjelder konkrete merknader til planforslaget henviser Kommunestyret til saksutredningen. Det er ved en gjennomgang av planmaterialet avdekket behov for å gjøre en god del mindre endringer og justeringer av planens kart og bestemmelser. Omfanget og detaljeringsgraden på disse merknadene gjør det upraktisk å liste opp disse i Kommunestyrets vedtak. Av praktiske hensyn forutsettes det derfor at planadministrasjonen videreformidler disse tilbakemeldingene på vegne av kommunen.
Side 11 av 22 Sak 32/15 Sakstittel: TVETERÅSUTVALGET - HØRING Innstilling: 1.Sjømatnæringa er svært viktig for fremtidig samfunns- og næringsutvikling i Finnmark. Alta kommune er opptatt av at fiskeressursene anvendes på en måte som bidrar til høyest mulig verdiskaping gjennom hele verdikjeden, men ikke til enhver pris. Kommunen mener at prinsippet om at fiskeressursene tilhører fellesskapet må stå fast, og at det i forvaltningen av fiskeriressursene fortsatt skal legges avgjørende vekt på å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene, samt sikre det materielle grunnlaget for samisk kultur. Utvalget har ikke utredet de foreslåtte tiltak sett opp mot konsekvensene for samisk kultur og samfunnsliv (ref. grunnlovens 108). Kommunen har store betenkeligheter rundt dette og krever derfor at regjeringen foretar en utredning på konsekvensene for samisk kultur og samfunnsliv. 2. Alta kommune er positiv til flere av forslagene, men oppfatter rapporten som mangelfull med tanke på at hensynet til maksimal bedriftsøkonomisk lønnsomhet for aktørene i næringa ikke er balansert opp mot den totale samfunnsmessige betydningen fiskerinæringa har. Det vises her til at rapporten verken tar for seg betydningen av fortsatt levedyktige kystkulturer i distriktene, eller forholdet til en fortsatt levedyktig sjøsamisk kultur. 3. Med bakgrunn i at nåværende fiskesalgslagslov relativt nylig er vedtatt av et enstemmig Storting mener Alta kommune at loven bør få virke en stund før man vurderer eventuelle endringer. 4. Alta kommune ser ingen grunn til å endre dagens ordninger hva angår fartøyutforming og fangstteknologier. Kommunen mener at samfunn og næringsliv er best tjent med at fiskeressursene høstes av en differensiert flåte, bestående av både havfiskefartøy og små og mellomstore kystfartøyer slik at man fortsatt opprettholder grunnlaget for en desentralisert fiskeindustri på land. I denne sammenhengen ansees det imidlertid viktig å være åpne for at nye innovasjoner og teknologier kan bidra til endringer både på land og i kyst- og havflåten. 5. Alta kommune støtter ikke forslaget om å myke opp eller fjerne dagens begrensning i kvotetak pr fartøy. Kommunen viser til tidligere innspill jf. fylkesutvalgets vedtak i sak 34/14. Her følger det blant annet at «Finnmark fylkeskommune påpeker at kvotetaket under alle omstendigheter bør settes lavest mulig. Gjentatte hevinger av kvotetaket i strukturkvoteordningen kan føre til en uheldig flåtestruktur.( )». Videre følger det at «Finnmark fylkeskommune støtter ikke forslaget om innføring av en strukturkvoteordning for fartøy under 11 meter. Kommunen
Side 12 av 22 ønsker ikke at dagens fiskerinæring skal bestå av få aktører som sitter på de fleste torskerettighetene, mens fiskeværene sakte men sikkert dør ut.» 6. Alta kommune støtter utvalgets foreslåtte tiltak knyttet til utdanning, kunnskapsproduksjon, innovasjon og FoU-aktiviteter. Med tanke på forslaget om et eget dedikert Universitets-/høyskolemiljø, mener kommunen at Norges Arktiske Universitet (UIT) må være den naturlige prioriterte institusjonen. 7. Alta kommune er videre positiv til Tveterås-utvalgets forslag om: Fortsatt generisk markedsføring med hyppig evalueringer av omfang og effekt Markedsadgang; prioritere størst mulig frihandel og færre handelshinder Tiltak relatert til arbeidsmarked; unngå konkurranse om svakeste lønns- og arbeidsvilkår Kapitalmarked; offentlig kapital skal bidra til innovasjon, ikke konkurransevridning Sesongutjevning gjennom kvotefleksibilitetsordninger Styrking av bestandsestimering for å redusere bestandssvingninger Økt koordinering av tilsynsmyndigheter og styrket ressurskontroll Regelverkharmonisering internasjonalt Oppdrett av laksefisk; forutsigbar og bærekraftig vekst med fokus på miljø og sykdom 8. Alta kommune støtter ikke utvalgets forslag om å åpne for å gi sjømatindustrien adgang til å eie fiskekvoter ved å endre aktivitetskravet 6 i deltakerloven. Kommunen presiserer at eiendomsretten til fiskekvotene ikke er privat, men ligger hos fellesskapet, og kystbefolkningen har en nedarvet rett til å høste av denne ressursen. Det vises videre til fylkestingets vedtak i sak 47/14 hvor det følger at fylkeskommunen er i mot endring av deltakerloven og privatisering av de marine fiskeressursene. 9. Alta kommune støtter ikke avvikling av leverings-, bearbeidings- og aktivitetsplikten. Kommunen holder fast ved fylkestingets vedtak 3/13 hvor det følger at «Finnmark fylkeskommune betrakter torsketrålernes konsesjoner med leveringsplikt som eksklusive rettigheter, gitt etter unntaksbestemmelser i deltakerloven. Dersom forpliktelsene ikke innfris, eller fungerer etter de forutsetninger som ligger til grunn, mener Alta kommune at staten på vegne av fellesskapet må trekke trålkonsesjonene tilbake for så å gi andre muligheten til å utnytte fiskeressursene som ivaretar verdiskapning og aktivitet i kystsamfunnene på en bedre måte. Alta kommune legger til grunn at fiskeressursene som trålkonsesjonene med leveringsplikt representerer tilhører distriktene fisken skal landes i.» Alta kommune ønsker videre å komme med forslag som gjelder de ting som utvalget har vært innom: Trålernes andel av totalkvantumet reduseres med 10 % over 10 år. Disse tildeles kystflåten slik at landanleggene kan ha en kontinuerlig drift. Alta kommune ønsker også at det innføres fritt fiske med passivt redskap for kystflåten under 11 meter.
Side 13 av 22 10. Alta kommune forutsetter at regjeringen aktivt tar i bruk det samlede kompetansemiljø i Alta innen villaksforvaltning og havbruk som nasjonal ressurs tilknyttet utvikling og overvåkning av framtidige miljøparameter for sikring av miljømessig bærekraftig vekst i oppdrettsnæringen. Behandling: Følgende forslag fremmet: Forslag fra Kyst og SV: 1. Sjømatnæringa er i et langsiktig perspektiv den viktigeste næring for en fremtidig samfunns- og næringsutvikling i Finnmark. Alta kommune er opptatt av at fiskeressursene anvendes på en måte som bidrar til høyest mulig verdiskapning gjennom hele verdikjeden. Alta kommune står fast på prinsippet om at fiskeressursene tilhører fellesskapet, og at det i forvaltningen av fiskeressursene fortsatt skal ligge fast at disse skal sikre sysselsetning og bosetting i kystsamfunnene. 2. Alta kommune mener utvalget som har utarbeidet rapporten ikke i tilstrekkelig grad har forholdt seg til mandatet, som var å komme med tiltak som skulle gi størst mulig verdiskapning av fellesskapets ressurser gjennom hele verdikjeden og sikre fiskeindustrien god lønnsomhet. Utvalgets forslag til å endre Deltaker- og Fiskesalgslagloven, samt fjerne leveringsforpliktelser, aktivitetsplikt og bearbeidingsplikt for trålere med bindinger, mener kommunestyret i Alta ikke vil styrke fiskeindustriens lønnsomhet. Kommunestyret i Alta mener dette vil medføre til privatisering av fiskerettighetene, sentralisering, mer strukturering, mindre råstoff til industrien, færre fiskeindustribedrifter, økte kostnader og vil svekke rekrutteringen til fiskeryrket fordi inngangsbilletten til å anskaffe eget fiskefartøy blir for høy. 3. Alta kommunestyre mener at trål -stigen må ligge fast på 28 %. Det er viktig med en differensiert flåte, bestående av havfiskefartøy, små og mellomstore kystfiskefartøy, for å få en lønnsom desentralisert fiskeindustri på land. I den sammenheng ansees det imidlertid viktig å legge til rette for at nye innovasjoner og teknologier kan bidra til endringer for fiskeindustrien og fiskeflåten. 4. Kommunestyret i Alta er mot forslaget om å myke opp eller fjerne dagens begrensning i kvotetak pr. fartøy og vil påpeke at ytterligere økninger i kvote tak innenfor strukturordningen vil føre til en ytterligere svekkelse av grunnlaget for mange mindre kystsamfunn. Kommunestyret i Alta går mot forslaget om strukturering av fiskefartøy under 11 m. Videre mener vi disse forslag vil medføre til at fiskerinæringen på sikt vil bestå av få aktører som sitter på de fleste fiskerirettighetene, mens fiskeværene sakte men sikkert dør ut. Denne politikk er prøvd på Island og vi ser at nettopp dette er blitt resultatet. 5. Kommunestyret i Alta er mot forslaget om at deltakerloven endres slik at fiskeindustrien gis adgang til å eie fiskekvoter. Eiendomsretten
Side 14 av 22 til fiskeressursene er ikke privat, men ligger hos fellesskapet, som kystbefolkningen har en nedarvet rett til å høste av. 6. Kommunestyret i Alta støtter ikke avvikling av leverings-, bearbeidings- og leveringsplikten. Torsketrålerkonsesjonene som er gitt etter unntaksbestemmelser i deltakerloven, skal levere til de kommuner og fiskeindustri bedrifter på de vilkår som lå til grunn når konsesjonene ble tildelt. Dersom forpliktelsene ikke fungerer etter de forutsetninger, som lå til grunn ved tildeling overholdes eller at bedrifter med dispensasjon legges ned eller selges, mener Alta kommune at staten på vegne av fellesskapet må trekke trålkonsesjonene tilbake for å tildele disse til andre som ivaretar leveranser av fersk råstoff til fiskeindustribedrifter og som oppfyller krav til verdiskapning og aktivitet i de distrikter og kommuner som konsesjonene ble tildelt. Kommunestyret i Alta legger til grunn at fiskeressursene som trålkonsesjonene med leveringsplikt representerer og som ble gitt ved dispensasjon til fiskeindustri bedriftene tilhører kommunene og fylkene. 7. Innovasjon må rettes inn mot kvalitet, automatisering og jevn råstofftilgang. Staten må gjennom gode rammevilkår sikre leveranser av fersk råstoff til distrikter som ligger nærmest ressursene for å sikre kvalitet, bearbeiding, verdiskapning og lønnsomhet. Kvoteåret bør flyttes fra jan til september. Kommunestyret i Alta mener den høye andelen av ubearbeidet råstoff og da spesielt frossent råstoff som sendes uforedlet ut av landet er til hinder for lønnsomheten i fiskeindustrien og må reduseres. Avgift bør benyttes for å få andelen frossent råstoff lavere. Midlene benyttes til å stimulere til høy bearbeiding grad av råstoff. Fylkeskommunen mener boplikt ved salg av fiskefartøy ut av Finnmark må økes fra ett til 15 år. 8.Alta kommune krever at Regjeringen og departementet følger lovverket og respekterer folkets vilje i forvaltningen av vår viktigste fornybare ressurs. 9.Alta kommune tilslutter seg Tromsø erklæringa i sin helhet. 10.Trålernes andel av totalkvantumet reduseres med 10%. 11. Alta kommune mener det må innføres fritt fiske med passivt redskap for kystflåten under 11 meter. 12.Alta kommune er videre positiv til utvalgets forslag som berører følgende punkter, men vil presisere at ressurskontrollen må styrkes desentralisert og for å få bærekraftig oppdrett må lukkede anlegg i større grad tas i bruk for å sikre dette. - Markedsadgang, prioritere størst mulig frihandel og færre handelshinder. - Tiltak relatert til arbeidsmarked; unngå konkurranse om svakeste lønns- og arbeidsvilkår. - Kapitalmarked; skal bidra til innovasjon, bearbeiding og verdiskapning. - Styrking av bestandsestimering for å redusere bestandssvingninger. - Styring av desentralisert ressurskontroll gjennom fiskeridirektoratet og kystvakta.
Side 15 av 22 - Oppdrett av laksefisk; må i femtiden foregå i lukkede anlegg for å være bærekraftig. Forslaget falt med 7 mot 28 stemmer. Forslag fra AP v/monica Nielsen: Endringsforslag: Punkt 9, kulepunkt 1 Første linje. «Over 10 år» strykes. Forslaget vedtatt med 21 mot 14 stemmer. Forslag fra H v/laila Davidsen: Punkt 7, siste kulepunkt Oppdrett av laksefisk; forutsigbar og bærekraftig vekst med fokus på miljø, sykdom og rømming. Forslaget vedtatt enstemmig. Nytt punkt 11: Alta kommune ber regjeringen følge opp Stortingets ønske om innføring av arealavgift som skal tilfalle vertskommunen. Forslaget vedtatt enstemmig. Forslag fra V og SV: Dersom det kan dokumenteres negative konsekvenser for villaksen og andre marine arter som følge av oppdrettsanlegg, må myndighetene kunne inndra konsesjoner fra det ansvarlige oppdrettsselskap. Alta kommune krever at oppdrettsnæringen går over til lukkede anlegg for å forhindre rømninger og andre miljøtrusler mot villaks og andre fiskeslag/marint liv i fjorden. Forslaget falt med 8 mot 2 7stemmer. Innstillingen forøvrig vedtatt. Vedtak: 1.Sjømatnæringa er svært viktig for fremtidig samfunns- og næringsutvikling i Finnmark. Alta kommune er opptatt av at fiskeressursene anvendes på en måte som bidrar til høyest mulig verdiskaping gjennom hele verdikjeden, men ikke til enhver pris. Kommunen mener at prinsippet om at fiskeressursene tilhører fellesskapet må stå
Side 16 av 22 fast, og at det i forvaltningen av fiskeriressursene fortsatt skal legges avgjørende vekt på å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene, samt sikre det materielle grunnlaget for samisk kultur. Utvalget har ikke utredet de foreslåtte tiltak sett opp mot konsekvensene for samisk kultur og samfunnsliv (ref. grunnlovens 108). Kommunen har store betenkeligheter rundt dette og krever derfor at regjeringen foretar en utredning på konsekvensene for samisk kultur og samfunnsliv. 2. Alta kommune er positiv til flere av forslagene, men oppfatter rapporten som mangelfull med tanke på at hensynet til maksimal bedriftsøkonomisk lønnsomhet for aktørene i næringa ikke er balansert opp mot den totale samfunnsmessige betydningen fiskerinæringa har. Det vises her til at rapporten verken tar for seg betydningen av fortsatt levedyktige kystkulturer i distriktene, eller forholdet til en fortsatt levedyktig sjøsamisk kultur. 3. Med bakgrunn i at nåværende fiskesalgslagslov relativt nylig er vedtatt av et enstemmig Storting mener Alta kommune at loven bør få virke en stund før man vurderer eventuelle endringer. 4. Alta kommune ser ingen grunn til å endre dagens ordninger hva angår fartøyutforming og fangstteknologier. Kommunen mener at samfunn og næringsliv er best tjent med at fiskeressursene høstes av en differensiert flåte, bestående av både havfiskefartøy og små og mellomstore kystfartøyer slik at man fortsatt opprettholder grunnlaget for en desentralisert fiskeindustri på land. I denne sammenhengen ansees det imidlertid viktig å være åpne for at nye innovasjoner og teknologier kan bidra til endringer både på land og i kyst- og havflåten. 5. Alta kommune støtter ikke forslaget om å myke opp eller fjerne dagens begrensning i kvotetak pr fartøy. Kommunen viser til tidligere innspill jf. fylkesutvalgets vedtak i sak 34/14. Her følger det blant annet at «Finnmark fylkeskommune påpeker at kvotetaket under alle omstendigheter bør settes lavest mulig. Gjentatte hevinger av kvotetaket i strukturkvoteordningen kan føre til en uheldig flåtestruktur.( )». Videre følger det at «Finnmark fylkeskommune støtter ikke forslaget om innføring av en strukturkvoteordning for fartøy under 11 meter. Kommunen ønsker ikke at dagens fiskerinæring skal bestå av få aktører som sitter på de fleste torskerettighetene, mens fiskeværene sakte men sikkert dør ut.» 6. Alta kommune støtter utvalgets foreslåtte tiltak knyttet til utdanning, kunnskapsproduksjon, innovasjon og FoU-aktiviteter. Med tanke på forslaget om et eget dedikert Universitets-/høyskolemiljø, mener kommunen at Norges Arktiske Universitet (UIT) må være den naturlige prioriterte institusjonen. 7. Alta kommune er videre positiv til Tveterås-utvalgets forslag om: Fortsatt generisk markedsføring med hyppig evalueringer av omfang og effekt Markedsadgang; prioritere størst mulig frihandel og færre handelshinder Tiltak relatert til arbeidsmarked; unngå konkurranse om svakeste lønns- og arbeidsvilkår Kapitalmarked; offentlig kapital skal bidra til innovasjon, ikke konkurransevridning Sesongutjevning gjennom kvotefleksibilitetsordninger Styrking av bestandsestimering for å redusere bestandssvingninger Økt koordinering av tilsynsmyndigheter og styrket ressurskontroll
Side 17 av 22 Regelverkharmonisering internasjonalt Oppdrett av laksefisk; forutsigbar og bærekraftig vekst med fokus på miljø, sykdom og rømming. 8. Alta kommune støtter ikke utvalgets forslag om å åpne for å gi sjømatindustrien adgang til å eie fiskekvoter ved å endre aktivitetskravet 6 i deltakerloven. Kommunen presiserer at eiendomsretten til fiskekvotene ikke er privat, men ligger hos fellesskapet, og kystbefolkningen har en nedarvet rett til å høste av denne ressursen. Det vises videre til fylkestingets vedtak i sak 47/14 hvor det følger at fylkeskommunen er i mot endring av deltakerloven og privatisering av de marine fiskeressursene. 9. Alta kommune støtter ikke avvikling av leverings-, bearbeidings- og aktivitetsplikten. Kommunen holder fast ved fylkestingets vedtak 3/13 hvor det følger at «Finnmark fylkeskommune betrakter torsketrålernes konsesjoner med leveringsplikt som eksklusive rettigheter, gitt etter unntaksbestemmelser i deltakerloven. Dersom forpliktelsene ikke innfris, eller fungerer etter de forutsetninger som ligger til grunn, mener Alta kommune at staten på vegne av fellesskapet må trekke trålkonsesjonene tilbake for så å gi andre muligheten til å utnytte fiskeressursene som ivaretar verdiskapning og aktivitet i kystsamfunnene på en bedre måte. Alta kommune legger til grunn at fiskeressursene som trålkonsesjonene med leveringsplikt representerer tilhører distriktene fisken skal landes i.» Alta kommune ønsker videre å komme med forslag som gjelder de ting som utvalget har vært innom: Trålernes andel av totalkvantumet reduseres med 10 %. Disse tildeles kystflåten slik at landanleggene kan ha en kontinuerlig drift. Alta kommune ønsker også at det innføres fritt fiske med passivt redskap for kystflåten under 11 meter. 10. Alta kommune forutsetter at regjeringen aktivt tar i bruk det samlede kompetansemiljø i Alta innen villaksforvaltning og havbruk som nasjonal ressurs tilknyttet utvikling og overvåkning av framtidige miljøparameter for sikring av miljømessig bærekraftig vekst i oppdrettsnæringen. 11. Alta kommune ber regjeringen følge opp Stortingets ønske om innføring av arealavgift som skal tilfalle vertskommunen.
Side 18 av 22 Interpellasjon fra SV v/tommy Berg: Alta kommunestyre mener regjeringens forslag om økt midlertidig ansettelse (AML14-9) Vil skape større usikkerhet for veldig mange arbeidstakere, for deres familier og for deres personlige økonomi. Forslaget vil i praksis bety at det blir lovlig at alle nyansettelser kan være midlertidige i 12 måneder. Alta kommune skal være en ansvarlig og seriøs arbeidsgiver, der trygg eldreomsorg, gode skoler og gode kommunale tjenester for befolkningen har hovedprioritet. Som en følge av dette, ønsker kommunestyret en arbeidsmiljølov som gir trygghet og stabilitet for arbeidstakere og arbeidsgivere. Det oppnår man ikke gjennom økt bruk av midlertidige ansettelser. Dersom et flertall på stortinget allikevel vedtar regjeringens forslag om midlertidighet, vil Alta kommune som arbeidsgiver likevel fortsette dagens praksis? Svar på interpellasjon: Først vil jeg slå fast at det er stor politisk enighet angående prinsippet om fast ansettelse, og noe Alta Kommune allerede i dag forsøker å praktisere så langt som mulig. I tillegg vil jeg påpeke at Alta Kommune har hatt stort fokus på prinsippet om «heltidsstillinger», noe som ble godt synliggjort for både administrasjonsutvalget og formannskapet sist måned gjennom prosjektet «Heltidskultur i Alta Kommune» Angående midlertidige stillinger er situasjonen slik at Stortinget nå har vedtatt å innføre en generell adgang for arbeidsgivere til å ansette i midlertidig stillinger i inntil 12 måneder uten vilkår. Det foreligger imidlertid noen begrensninger for å hindre misbruk samt for å beskytte de midlertidig ansatte. Faste ansettelser skal fortsatt være hovedregelen i Arbeidsmiljøloven og i Alta Kommune. Endringen innebærer dog en forenkling og tydeliggjøring av ordlyden knyttet til midlertidige ansettelser. Den vil bidra til at loven blir mer åpen for de tilfeller som hittil har vært i gråsonen, og hvor mange kommuner faktisk har praktisert å benytte midlertidige arbeidsavtaler. Det vil fortsatt være krav om at arbeidsgiver skal gjennomføre drøftelser med tillitsvalgte om bruken av midlertidige tilsettinger.
Side 19 av 22 Alta kommune vil også framover praktisere og følge hovedregelen om fast tilsetting, og vil i begrenset grad benytte midlertidig tilsetting selv om Arbeidsmiljøloven nå i større grad åpner for det. Etter ordførers vurderinger vil ikke lovendringen medføre noen betydelig økning i antall midlertidig tilsettingsavtaler i Alta kommune, men vi vil nå ha en tydelig lovhjemmel for å fortsette den praksis vi til en viss grad allerede har. Midlertidige tilsetting benyttes i dag bl.a. i følgende tilfeller: - Prosjektstillinger i prosjekt av forbigående art eller hvor det er usikkerhet omkring tidsaspektet og/eller behovet framover - Tilsetting av ekstra ressurser i forbindelse med vedtak om midler til f.eks. barn med særskilte behov. Vedtakene innebærer vanligvis en tidsbegrensning og behovet vil variere. - Tilsetting av personale ved oppretting av ekstraordinært tiltak innen pleie/omsorg (alvorlig syke o.l.) og som forventes å være av kortvarig karakter - Ferievikarer Ordfører kan ikke se at det vil være behov for midlertidig tilsetting utover overnevnte tilfeller. Alle ansettelser av lengere varighet skal også i framtiden kvalitetssikres av tillitsvalgte og personalavdelingen, noe som vil medvirke til og sikre at vi fortsatt skal ha fast tilsetting som hovedregel.
Side 20 av 22 Interpellasjon fra AP v/monica Nielsen: "Spesialister har ambulert til Alta i flere tiår, særlig fra Universitetssykehuset i Nord-Norge, men også fra Hammerfest sykehus. På denne måten har Altas befolkning fått tilbud om lokal diagnostikk og behandling av sykehusspesialister, og har fått redusert behovet for lange reiser til sykehus. Fra Tromsø har det kommet spesialister i fag som nevrologi, hud, reumatologi, øre-nese-hals, nyresykdommer og allergi, mens det har ambulert spesialister innen generell kirurg, urologi, ortopedi, gynekologi og barnesykdommer fra Hammerfest, for å ha nevnt noen fagområder. Med utbyggingen av Alta helsesenter er planen at det skal skje en betydelig utvidelse av tilgjengelige spesialister, også ved at ambuleringen av spesialister fra sykehusene øker. Et utvidet bygg uten utvidet innhold gir i denne sammenhengen lite mening. Reportasjer i Altaposten i oktober 2014 og 5/2-15 har avdekket at det er vesentlige forskjeller i ventelisten på spesialisttimer ved Spesialistpoliklinikken i Alta og ved Hammerfest sykehus. Reportasjen fra februar 2015 viste at ventetiden på behandling i Alta for ambulerende sykehusspesialister i snitt var åtte måneder, mens det tilsvarende tallet i Hammerfest var tre måneder. Tall Altaposten presenterte i sin reportasje i februar 15 viste særlig store forskjeller innen ortopedi, både for undersøkelse før operasjon, men også for selve operasjonene. I oktober 2014 lovet fagsjef for Finnmarkssykehuset, Harald Sunde, å se nærmere på forskjellene, mens Altapostens tall fra februar 2015 viste at forskjellene besto. Det virker klart at det må et lokalt engasjement i Alta til for å gjøre noe med disse interne forskjellene i tilbud i Finnmark, siden dette ikke har blitt ryddet opp i i regi av Finnmarkssykehuset. Hva har ordfører tatt av initiativ overfor Finnmarkssykehuset og Helse Nord for å gjøre noe med disse forskjellene, og hvordan vil denne saken bli fulgt opp videre? Svar på interpellasjon: Det som blir tatt opp i denne interpellasjonen er et kjent problem, som har vært tatt opp ved en rekke anledninger både av administrasjonen, politikere, leger og andre fagfolk. Og også ordføreren har et stort fokus på å skaffe gode helsetjenester til Alta. Sist er dette vist ved at Alta leverte en kritisk høringsuttalelse vedrørende strategisk utviklingsplan i
Side 21 av 22 Finnmarkssykehuset, nettopp fordi vi mener at Alta får for lite fokus og for lite ressurser for sin befolkning til Alta. Jeg satt også i styringsgruppa på vegne av KS og jobbet hardt for et bedre resultat enn det som forelå men ble overhodet ikke lyttet til av direktøren, noe som er kritikkverdig og også er påpekt fra flere hold. Alta kommune har i flere tiår hatt fokus på spesialisthelsetjeneste, og vi alle vet at vi har måttet kjempe for å få etablert tilstrekkelig med helsetjenester her. Siden 2012 har vi lagt ned betydelig arbeid, politisk og administrativt, for å få til et nytt «byks» i utviklingen av tjenestetilbudet. Utredningsarbeidet, under ledelse av Helse Nord i Bodø, konkluderte med at det skal bygges ut i Alta, slik at volumet på spesialisthelsetjenester i kommunen kommer på et behov mer tilpasset vårt behov. Akkurat nå jobber Finnmarkssykehuset sammen med Alta kommune med ferdigstillelsen av delfunksjonsprogrammet til nybygget, som sier hvilke arealer, hvor store arealer, antall rom osv det er nødvendig å bygge for å romme tjenestene som er vedtatt bygget opp i Alta. Når det gjelder poliklinikken har Alta et bredt tilbud av spesialister. Utfordringen er at flere av disse ikke er i Alta ofte nok. I utviklingen av Alta Nærsykehus er det bestemt at Finnmarkssykehuset nesten skal doble antallet polikliniske konsultasjoner i Alta. Dette vil sannsynligvis bidra til å redusere ventetiden for spesialistlegevurderinger betydelig. I påvente av at bygningene står ferdig om 2-3-4 år sier Helse Nord vedtak at tjenestene gradvis skal trappes opp fra dagens nivå. Jeg vil gjøre det jeg kan for å sikre at dette kommer i gang snarest. At det er forskjell på ventetid for å komme til spesialist i Alta og Hammerfest har vært tatt opp flere ganger. Det er uakseptabelt at foretaket skal ha vesentlig ulike ventetider på ulike steder i fylket, f.eks som Alta og Hammerfest. Dette ble tatt opp bl.a. i arbeidet i faggruppen som utarbeidet rapporten om spesialistpoliklinikken i framtida- en underrapport til Helse Nords sluttrapport som førte til vedtaket om Alta Nærsykehus. Det ble da opplyst at Finnmarkssykehuset arbeidet med å innføre FIKS systemet felles innkallingssystem. Det innebærer at dersom en pasient venter lenge ut fra at han eller henne er henvist til et spesielt sted, så skal pasienten tilbys å bytte til behandlingssted (i Finnmark) med korter ventetid. Alta kommune har ment at dette ikke er en god løsning, men at man heller må styre tilstedeværelsen av legespesialist dit ventelisten er lengst. Kritikken vedrørende ulike ventetider internt i foretaket har også blitt reist faglig, bl.a. på et samarbeidsmøte mellom fagsjefen i foretaket og allmennlegene i Alta sist høst. Framover vil det være viktig at vi klarer å holde trykk på fremdriften i prosjekteringen av nærsykehuset, samtidig som Finnmarkssykehuset må styre mer legeressurser til Alta allerede nå. Vi vet at det er relativt lett å rekruttere helsepersonell til Alta, og mener det vil være riktig å ansette spesialister med hovedarbeidssted i Alta som også kan ambulere og sikre helsetilbudet i Hammerfest. Dette er gjort i indremedisin og fungerer godt, og vil være mulig også for flere andre spesialiteter.
Side 22 av 22 Jeg stiller meg gjerne bak et krav om styrkede ressurser til Finnmarkssykehuset dersom det er nødvendig for å få dette til, men mener at også Finnmarkssykehuset må gjøre noen prioriteringer som styrker tilbudet i fylkets største by. Dersom kommunestyret ønsker å lage en uttalelse angående dette vil det være med på å synliggjøre den uholdbare situasjonen vi opplever nå, og vil bidra til å legge press på Finnmarkssykehuset til å raskt endre praksis. Både jeg og administrasjonen følger dette tett, og ja vi forutsetter at Finnmarkssykehuset ordner opp i dette som lovet, MEN vi vil gjøre nye henvendelser og be om nye møter dersom vi ikke registrerer en rask endring. Dette kan ikke vente til Alta Nærsykehus står ferdig i 2017.