"LIt nya tankar tolka Kristi bud»

NORSK TIDSSKRIFT FOR ~IISJON 2-311996 91 "LIt nya tankar tolka Kristi bud» Norsk Tidsskl'ift for Misjon gjennom femti iii' NaITO R. THELLE Femti arganger av Norsk Tidsskrift for Misjon ligger foran meg til gjennomsyn. Er det verd bryet a anmelde en boksamling med til sammen 12800 tette tidsskriftsider om misjon' ]eg ma innromme at jeg val' nolende. leg hackle nok dyp respekt for tidsskriftets redaktorer gjennom de femti arene: O.G. Myklebust som den udiskutable ener i norsk misjonsforskning (redaktor 1947-1974), Nils E. Bloch-Hoell (medredaktor fra 1972, hovedredaktor 1975-1986, med Age Holter som medredaktor 1975-1986), Ludvig Munthe (redaktor 1987). ]eg hal' selv v<ert redaktor siden 1988. Aile disse har v~rt eller er professorer i misjonsvitenskap, og hal' v~rt stottet av dyktige redaksjonsmedlemmer. Men val' det ikke Iikevellitt skjebnesvangert,i se tilbake pa fem tiar med etterpaklokskapens blikk' Ville det ikke bli et mote med foreldede visjoner og strategier som ikke hackle Iivets rett' Ville ikke tidsskiftet gjenspeile korttenktheten i norsk misjon, i forhold til politiske utviklingstendenser og i forhold til internasjonal okumenikk og misjonstenkning' Det ble faktisk et fascinerende og spennende gjensyn med fortiden. Kvaliteten varierer selvsagt. Noe av stoffet holder ikke mill og burde kanskje ikke ha kommet pa trykk. Men det meste er av god kvalitet, en god del er bade vel skrevet og godt forsket. Selv stoffet i de forste argangene virker forbausende friskt og nytt. Her er en tidsskriftserie fylt til randen av stoff om misjon: historiske studier, systematisk refleksjon om misjonsteologi og okumenikk, stuclier i religion, kultur, sprak, politikk og sosiale forhold i ikke-vestlige samfunn, biografisk stoff am misjon~rerog internasjonale kirkeledere, analyser av prosjekter, misjonsstrategi og utviklingstendenser, dokumenrasjon og

92 NORSK TIDSSKRIFT for f,lisjon 2-3/1996 statistikk, situasjonsrapporrer fra hele verden, oversiktsanikler, bokmeidinger, meningsytringer og mye annet. Det er Iiten tvil om at tidsskriftet har v<en og er en gullgruve for den som vii orientere seg i norsk og internasjonal misjon. Jeg vii i det folgende forsoke a skissere noen hovedtendenser i tidsskriftet. Hvilke tema dukker opp' Hvilke perspektiver preger misjonstenkningen i forskjellige faser? Hvordan forholder tidsskriftets anikler og analyser seg til tendenser i internasjonal politikk og okumenisk debatt' Er tidsskriftet bare et speilbilde av skiftende tendenser, eller linner man noen b<erende ideer som foregriper og kanskje former utviklingen i norsk misjonstenkning? Min hovedkonklusjon er at det er vanskelig a vurdere hvorvidt tidsskriftet har v<ert med pa a forme utviklingen i norsk misjonstenkning. Dertil er kanskje dets rolle for beskjeden. I viktige faser har norske misjonsledere gjort helt andre valg og prioriteringer enn tidsskriftet har statt for - bade nar det gjelder strategi og teologi. Men det er Iiten tvil om at tidskriftet har foregrepet utviklingen i norsk misjon. Hadde norske misjonsledere v<en bedre lesere av tidsskriftet, ville de kanskje v<en mer oppdatert og gjon andre valg i viktige faser av utviklingen. Fremtidsrettet og tradisjonsbevisst Norsk Tidsskrift for Misjon var den forste oppgaven Egede Instituttet tok pa seg og har utvilsomt v<en det fremste taler0r for instituttets anliggende, slik det ble fonnulert av G.G. Myklebust i tidsskriftets f0rste ledera'1ikkel: a fremme ku/1.l1skap om og grc/.i1sking av det kristne misjonsarbeidet, dets historie og stilling i vare dager, dets teori og teknikk, prinsipper og metoder, problemer og oppgaver gjennom artikler, meclclelelser og orientering i misjonslitteraturen». Etter planen skulle f0rste nummer ha kommet allerede i 1946, men pa grunn av papirmangel matte det utsettes til 1947. Det ble opprinnelig kalt, orsk Misjonstidsskrift, men ble allerede det f0rste aret omd0pt til 'orsk Tidsskrift for Misjon, blant annet fordi postverket mente det kunne forveksles med Norsk Misjonstidende. Dette var kanskje en betimelig paminnelse, for hensikten med tidsskriftet var nettopp a va::re!loen annet og mer eon et vanlig misjonsblad. Det skulle v<ere et tidsskrift med vitenskapelige pretensjoner, med forskningsbasert kunnskapsformidling. Det er nettopp denne kombinasjonen som har preget tidsskriftet: kritisk forskning og refleksjon pa den ene side og engasjen infonnasjon om og kj<erlighet til misjonen pa den andre. Kunnskap og kj<erlighet. var da ogsa biskop Johannes Smemos programmatiske tema i tidsskriftets aller forste anikkel. Mye

NORSK TIOSSKRIFr t"or MISJON 2-311996 93 av stoffet har selvsagt vaerl historisk orienterl, men det bar likevel preg av a vaere samtidsrertet og fremtidsrettet. Misjonsstudiet skulie bidra til misjonens fremtid. Selv om tidsskriftet representerte noe helt nyn i norsk misjon, var man seg bevisst asia i en tradisjon. Allerede i 1890 ble Nordisk Missionstidsskrift utgirt i K0benhavn, el felles nordisk prosjekt som elter Iwert hadde utviklel seg til a bli heldansk. [ 1912 fikk Sverige sirt Svensk Missionstidsskrift. Utviklingen hadde vist at det var nedvendig med et eget norsk organ av samme type. For Myklebust var det samtidig maklpaliggende a vise til at det faktisk ogsa fantes en norsk forleper sa tidlig som i 1888, da sokneprest S.E. J0rgensen, tidligere madagaskarmisjonaer og forstander ved misjonsskolen, urgav Kvartalsskrift for Missionslaesning. Det var et ambisiest prosjekt og var tenkl som el organ der misjonssp0rsmalene kunne bli gjort til gjenstand for vitenskapelig behandling og vurdering. Dets heye niva og vitenskapelige ambisjon var ders styrke og svakhet, kommenterer Myklebust. Det ble for tungt og omstendelig med -korte rundskuerpa 35 sider og -lin om... over hele 29 sider. Norsk misjonsmilj0 pa 1880-tallet var elma ikke modent for et sa aergjerrig tiltak, og del ble med den ene argangen. Men na var nok tiden moden, mente Myklebust, og det var -en kjaer plikt for dets arvtager.. a f01ge opp J0rgensens verdifulle initiativ nesten 60 ar tidligere (NOTM 1948, s. 173-180). Redaksjonelllinje Det er neppe for mye a si at O.G. Myklebust preget Norsk Tidsskrift for Misjon de 28 arene han var redakter, og at hans erterf01gere har 0nsket a videref0re hans intensjoner. Han ville tjene misjonens sak uten a la seg binde av allianser og forsiktige hensyn. Artiklene skulle baseres pa grundig forskning, dokumentasjon, og kritisk og kreativ relleksjon. Der norske misjonsselskaper og -Iedere var bundet av hensyn til kirkepolitikk og lokale forhold, og internasjonalt beveget seg i forholdsvis sma ekumeniske sammenhenger, stod tidsskriftet for langt breclere internasjonal orientering og en apnere 0kumenisk linje. Typisk nok var Myklebust initiativtager bade i det nordiske og internasjonale samarbeidet i missiologisk forskning, og var ivrig erter a fonnidle impulser fra internasjonal misjonsforskning. Del er ogsa karakteristisk at faren for isolasjon av norsk misjon var et av de viktigste argumentene i hans ensomme forsvar for integrasjonen av Det Inlernasjom,le Misjonsrad i Kirkenes Verdensrad (se saerlig NOTM 1960-62). Del meste som ble skrevet i tidsskriftet, hackle med norsk misjon ~i gj0re, men den redaksjonelle horisont varden verdensvide

94 l\orsk T10SSKRlt-T FOR MISJO:"l2-311996 misjonsbevegelsen og den brede ekumeniske sammenheng, representen fremfor alt ved Kirkenes Verdensrad og Det Lutherske Verdensforbund. Formen Myklebust selv og de senere redakterene, preges forfatterlisten av aktive misjonrerer, tidligere misjol1rerer eller prester som er engasjen i misjon. De aller fleste er norske, men innimellom dukker der opp internasjonalt kjente missiologer, ofte pa bakgrunn av gjesteforelesninger ved Egede Instituttet eller de teologiske fakulteter. Med jevne mellomrom dukker det opp bidrag fra teologer utenfor missiologenes krets, i tillegg til andre fagpersoner med innsikt i andre kulturer. Bonsett fra et spesialnummer om frikirkelig misjon (980), er det relativt fa frikirkelige forfattere, Iitt forbausende med tanke pa tidsskriftets og Egede Institultets bevisst ekumeniske pronl. Det er ogsa pafallende fa kvinner blant forfatterne, men de nns. De mange bidragene rra aktive og hjemmevrerende misjomerer viser bade tidsskriftets styrke og svakhet. Mange misjonaorer har her fatt utfordring til a bearbeide sine erfaringer gjennom grundigere studier og faglig refleksjon. Det er liten tvil om at denne muligheten hal' stimulert misjonstenkningen og gjort tilgjengelig infonnasjon og dokumentasjon som ellers ikke ville ha kommet frem. Det er ikke fa som har lagt frem sine ferste misjonsstudier i tidsskriftets spalter. Det betyr at den faglige kvalitet ikke alltid er pa heyeste niva, men det har vaort viktig for norsk misjonsforskning at nettopp slike studier kom pa trykk. Og svakheten ved en del uferdige studier oppveies av rikelig tilgang p,i stoff av stelte faglig tyngde. I tillegg til tyngre artikkelstoff hal' tidsskriftet ensket a bidra til en bredere orientering. Spa Iter som "Aktuelt., "Orientering", "Yinduet"l og orienterende artikler og "perspektiv.-spalter med fokus pa Asia, Afrika, Latin-Amerika og ekumenikk, har fungert slik i forskjellige faser. I tillegg hal' en god del 'IV det vanlige artikkelstoffet vaort bredt orienterende. Til tider hal' redakterene oppfordret til debatt, men med sparsomme resultater. Bokmeldinger hal' ogsa fulgt tidsskriftet og bidradd som aktuell orientering i Iitteratur med missiologisk relevans. Ytre rammer I likhet med Egede Instituttet var Torsk Tidsskrift for Misjon omgitt av forventning og entusiasme. I )0pet c1et f0rste arer hadde mall over tusen abonnenter og regnet med at amallet ville fordobles. Man haclcle bred stotte fra sentrale personer i den norske kirke og frikirkene. Arsabonnement val' kr 6,-, for institutlets st0ttemedlemmer bare kr 4,-. Abonnementsprisen steg sakte og val' kr 20,- cia et kvart-

i\orsk l'idsskrih FOK MI5jON 2-3/1996 95 sekel var gatt. Abonnementstallet krop ogsa sakte oppover og var i 1975 pa ca. 1300. I en tiel meel vanskelig okonomi ble tielsskriftet fra 1973 av utgitt i samarbeiel meel Universitetsforlaget, meel stotte fra Norges Almenvitenskapelige Forskningsrilel. Det sam i elenne fasen kanskje berget tielsskriftet, ble i neste omgang en byrele. Den raske neelgangen i antall abonnenter ble kompensert meel elrastiske 0kninger i abonnementsprisen, som pa mindre enn 20 ar steg fra kr 20,- til kr 330,- (i 1992, meel signaler am enela hoyere priser i 1993), Antall betalenele abonnenter var pa vei neel mot 300. Da fant reelaksjonen elet for goelt a avvikle samarbeielet meel Universitetsforlaget, noe som muliggjorele en elrastisk reeluksjon av abonnementsprisen, forelopig meel elet resultat at neelgangen i abonnenttallet ogsa er brutt og for tielen ligger pa ca. 350. Utseenelemessig har tielsskriftet vxrt useelvanlig konselvativt. Den forste omslagssielen, tegnet av Olaf Solberg, ble erstattet av elen navxrenele i 1957, tegnet av Alf Trana. I en perioele skiftet fargen fra ar til ar, men sielen 1978 har fargen vxrt elen samme bla. Det nye 50 aret bor kanskje i elet minste markeres meel en ny farge? Layoutmessig har det ogsa va::rt minimale forandringer, om det na skylcles at reelaktorene har vxrt konservative og lite kreative, eller kanskje at layout og skriftbilele rett og slett har kvalitet og slitestyrke. Ytre uforanelerlighet behover ikke alltiel a signalisere innholelsmessig stagnasjon. Misjon og historiske prosesser Noe av elet sterkeste inntrykket som sitter igjen etter gjennomgangen av Norsk Tielsskrift for Misjon er bevisstheten am ele historiske prosessene misjonen er en elel avo Det gjeleler ikke minst ele forste arene etter krigen, ela tielsskriftet preges av onsket am a tyele ele politiske foranelringene i verelen, pa goelt og onelt. Krigens kaos og nye oppbruelelstenelenser i etterkrigstielen, meel nasjonale og kulturelle selvstenelighetsbevegelser, politisk frigjoring og avvikling av kolonisystemet var avgjorenele for kristen misjon, likesa ieleologiske utforclringer, marxistisk fremgang, sekularisering og sosial uro. Det er ikke f,i artikler som bearbeieler elen nye virkeligheten. Verelen befinner seg i en skjebnetime og misjonen ma finne nye strategier og arbeielsformer i en ny tiel. Vureleringene kan nok variere, og ele politiske og ieleologiske holelningene er ikke entyelige. Nasjonalismen i misjonslanelene beskrives sam problematisk og tvetyelig, men elet aelvares mot vestlig overlegenhetsfolelse og kolonitraelisjon. Forfatterne tar elen nye situasjon pa alvor, meel stotte til nasjonal frigjoring, avvikling av kolonivelelet og soken etter nye samarbeielsformer i

96 NOHSK TJDSSKRrn foil MISJON 2-3/1996 forholdet til nye selvstendige kirker. Den kommunistiske overtagelsen av Kina bearbeides uten ooen ensidig negativ dominans i vurderingen. Den s0rafrikanske raseskillepolitikken presenteres allerede fra slutten av 40-tallet og f01ges opp i tiitrene etter. Hvis tidsskriftet er representativt for norsk misjonsrelleksjon i forhold til koloniavvikling og liavhengighetsbevegelser, er clet Iiten grllnn til beskjemmet etterpaklokskap. Misjon og kirke Det er ikke til a unnga at et norsk organ for misjonsforskning og misjonskunnskap er orienten mot norsk misjon. Den reclaksjonelle horisont er intemasjonal misjon, og sporadisk clukker det opp artikler om annet arbeiel, ikke minst i oversiktsartikler, men hovecltyngden er orientert om norske misjonsselskaper, norske umisjonsmarker. og norske misjonaerer. Sammen med biografiske anikler om store og sma rnisjonspionerer, ROller man en rekke rapporter 0111 norske misjonaerers bidrag til sprakforskning og kulturstudier, og om hedersbevisninger til norske misjonaerer. Samtidig merker man en helt bevisst og marken vilje til a tenke nytt om forholdet til de nasjonale kirkene som er frukt av norsk misjon. Tenninologien forandrer seg og tankegang og strategi i forhold til kirkene skifter karakter, men viljen til a ta samarbeidspartneme pa alvor er tydelig fra f0rste stuncl. Det er neppe tilfeldig at en av de f0rst artiklene i tidsskriftet handler om -Misjonaerenes forhold til de innf0dte ledere-. Tenninologien er foreldet - ingen ville tale om -den innf0dte kirke- i yare dager - men kritikken av paternalismen er skarpt fonnulen. Artikkelen advarer mot maktsyke, slar et slag for toleranseidealene, rader misjomeren til solidaritet og 10jalitet overfor.innf0dte kollegers autoritet, og taler om det kollegiale vennskap. Med slike relasjoner vii forskjellen mellom -innf0dt- og -litenlandsk- utviskes, hevdes det (NOTM 1947). Om sprakbruk signaliserer holdninger, er det interessant a registrere gradvise forskyvninger i terminologi og temaformulering. I de f0fste utgavene av tidsskriftet kuone man fremdeles tale am de fargede folkeslag og innf0dte kirker, og selvsagt ogsa om misjonsmark og misjonsland. Nar slike tradisjonelle betegnelser plutselig skrives med anf0rse!stegn, som "misjonsmarker" og "misjons!anclene.., er clel et tegn pa at uttrykkene ikke lenger oppleves som aclekvate (NOTM 1950). Bevegelsen gar fra misjon til kirke. Misjonen ma innstille seg pa a sarnarbeide med selvstendige og selvbevisste kirker. Man kan nok fremdeles tale om misjonskirker og datterkirker, men f0rst og fremst taler man om..de unge kirkene-, del store h0l1110rordet i tia-

NORSK TIDSSKRIFf FOR MISJON 2:-311996 97 rene etter krigen. Andre programmatiske betegnelser dukker ogsa opp tidlig pa 50-tallet:.nasjonale kirker. og -stedegne kirker-. Pa 70 tallet viker betegnelsen unge kirker til fordel for mer likeverdige uttrykk. De omtales sporadisk som slilsterkirker, eller ganske enkelt som kirker eller samarbeidskirker og partnere. Allerede i 1949 henvises det til nlildvendigheten av a se pa de unge kirkene som partners (NOTM 1949, s. 115). Men det er flilrst pa 90-tallet tidsskriftet gil' rom for en mer systematisk refleksjon omkring prinsipper for likeverdig -partnership. og sharing. av ressurser. Misjonsteologi - stedegen teologi - tredje verdens teologi Det er kanskje s"'rlig nar det gjelder teologisk refleksjon man tydeligst merkel' forandringsprosessen gjennom tidsskriftets 50-arige historie. Kristen misjon hal' tradisjonelt sett det som sitt mill a form idle sin egen teologi til de kirkene den skapte. Fremdeles er det vestlig teologi som dominerer kirkene i Asia, Afrika og Latin-Amerika. I norsk sammenheng er det utvilsomt Norsk Tidsskrift for Misjon og Egede Instituttet som - kanskje ved siden av Buddhistmisjonen mest programmatisk hal' fremmet tanken om en stedegen teologi. Det teologiske anliggende kommer klart til uttrykk i Myklebusts artikkel om "Unge kirker - i vekst og krise (NOTM 1949), som programmatisk sial' fast at de unge kirkene vil bidra med nye visjoner og nye sider ved evangeliet, slik det heter i den svenske misjonssalmen: Lat nya tankar tolka Kristi bud / oeh nya sjalar flamma av hans brand. / Lat nya stammor prisa Kristi Gud / pa nya tungemal, i nya land.- Det advares mot -innflildtisering. og relativisme, men fremtidens teologiske oppgaver ma llilses av de unge kirkene. Delle teologiske program flillges opp aret etter i et begeistret referat av Bengt Sundklers tiltredelsesforelesning som misjonsprofessor i Uppsala, del' han taler om de unge kirkenes teologi som.fornyende eliksir i kirkens gamle historie og i den teologiske forskningen" (NOTM 1950, s. 18I). N tross av denne emusiasmen for stedegen teologi tar det tid flilr det blir noen fyldig informasjon om det teologiske arbeid i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Noe fins innbakt i artikler om kirker, bl.a. flere interessante rapporter om stedegen liturgi, kirkemusikk og hymnologi. i oriemering om kultur, etnologi og religililse tendenser sam er relevant for forkynnelsen. Men det er flilrst mot slutten av 60-tallet og s",dig fra begynnelsen av 70-tallet den slags teologisk informasjon begynner a fa bredere plass. Den tydeligste markeringen kommer med et spesialnummer om stedegen teologi i 1971. Et kvartsekel val' gmt. Den sporadiske

9S NQR$K TlDSSKR1FT FOR WSJON 2-311996 rapportering f0r dette skyldtes neppe manglende interesse fra redaksjonens side, kanskje snarere at temaet ikke i tilstrekkelig grad var fanget opp av norske misjona:rer. Det er stort sett en ny generasjon av misjona:rer og teologer som fra da av - mer og mer bevisst bidrar med stoff om ikke-europeisk teologi. Terminologien forandrer seg utover 70- og SO-rallet. Man blir pa den ene siden mer spesifikk og taler om afrikansk teologi, svart teologi, latinamerikansk teologi, frigj0ringsteologi, japansk teologi, samtidig som man taler samlende om "den tredje verdens teologi". Pa 90-tallet dukker "kontekstuell teolog;.. opp som det nye slagordet. Teologien "der ute.. er ikke lenger interessant bare SOI11 eksotisk stuclium for de spesielt interesserte, men blir inspirasjon og utfordring til var egen teologi. Det blir mulig a stille sp0rsmal om det ikke er norsk og vestlig teologi som i sin provinsielle isolasjon trenger fornyelse og inspirasjon, og at det er vi som har behov for a bli med i en st0ite teologisk samtale. Et symbolsk uttlykk for dette er tidsskriftets spesialnummer i forbindelse med 1000-arsjubileet for kirken i Norge i 1995, basert pa et internasjonalt misjonsseminar, der nettopp r0ster fra den tredje verden bidrar til refleksjon om Iwa det er a va:re kirke i Norge. Fra religionsstudier til religionsdialog og religionsteologi M0tet med andre religioner og kulturer er en sa vesentlig del av den missiologiske refleksjon at man uten videre venter en fyldig bearbeidelse i et misjonstidsskrift. Man linner da ogsa fra de f0rste argangene artikler om religion, lilosoli og religiose tendenser i andre kulturer. leg ble likevel forbauset over hvor lite det tross alt skrives om dette i tidsskriftets f0rste fase. Det sier antagelig mer om tendenser i norsk misjon enn om tidsskriftets redaksjonelle linje. I norsk misjon har religionsstudiet va:rt et engasjement for de m. Hvorfor skal man studere hedenskapet? Noen artikler pa 50-tallet er opptatt av fornyelsen i verclensreligionene og den utforclringen det representerer, men forst og fremst sam en aclvarsel til kristen misjon. Tanken am en religionsdialog er stort sett utenfor horisonten. Pa 60-tallet begynner man,i merke nye tendenser. Impulser fra anglikansk religionsteologi dukker opp, med tanker om..christian presence" og dialogens teologi (NOTM 1963, s. 162 ff.). Kirkenes Verdensr:lds engasjement for studium og dialog begynner a sette spor. Men det er ikke tilfeldig at Bengt Sundkler, sammen med sin overdadige ros til tidsskriftet ved 25-arsjubileet i 1971, kommenterer at han sayner st0rre bevissthet am "reiasjonsproblemet"l det vii si 01' holdet mellom kristendommen og religionene. Men fra da av blir tematikken staende som et av tidsskriftets hovedanliggender. Kirke-

i\orsi\ TIDSSI\RIFf FOR M1SJO" 2:-311996 99 nes Verclensracls stuclium om "Salvation Toclay. og hele cliskusjonen om religionsclialogen har utvilsomt skapt uro. J artikkelen.om Sludiet av religionene. i 1973 presenterer redak10ren studiet av anclre religioner som et teologisk program. Enda preges artiklene om religioner av apologetiske holdninger, men tendensen gar i reuling av st0rre raushet i vurcleringene og minclre fryktsomhet i forholcl til clialogen. Mot slunen av SO-tallet dukker.religionsteologi- opp som eget tema. Et spesialnummer om religionsteologi i 19S9 markerer at religionsl1l0tet vii bli et av de sentrale tema i 90-arenes og kanskje i neste arhundres teologi. 1J1gen som har fulgt mecl i ticlsskriftets seneste arganger, vii linnga a merke hvor sentralt nettopp m0tet med religionene er blitl En karakteristisk forskjell i clet siste tiarets bearbeiclelse av religionsm0tet er bevisstheten om at det ikke lenger er noe som foregar bare -der ute, men er blitt en clel av kirkens virkelighet i Norge. Ikke minst gjelder clette islam og nyreligi0siteten, men ogsa mer generelt de 0stlige religionene. I tillegg til spesialnummer om islam og om nyreligi0siteten, dukker clet staclig opp stuclier om disse. Et nytt element er 0nsket am a litnytte erfaringer b~\de fra misjonssammenhengen og fra clen norske konteksten, som begge kan biclra til en bedre forstaelse av situasjonen. [vlan merker ogsa en 11)' vilje til a la kristen teologi utforclres og kanskje berikes av m0tet med andre religi0se tradisjoner. l1lkumenisk profil Ticlsskriftets 0kumenisk apne prolll har allerecle v;ert nevnt. Den reclaksjonelle Iinje har fra f0rste stund v<ert positiv til Kirkenes Verclensr!lcl og clen kirke0kumeniske tradisjon. Det er en forbausende breclcle i tidsskriftets infonnasjon om 0kumeniske begivenheter. Det gjelcler ikke bare Det Internasjonale Misjonsr!lcl og clirekre misjonsrelaterre m0ter og prosjekter i Verclensn\clet og Det Lutherske Verclensforbuncl. Den 0kumeniske orientering strekker seg langt urenfor det snevert misjonsorienterte. Litt forbausende er det kanskje at den evangelikale misjonsbevegelsen representert ved Lausannekonferansen og dens forl0pere, iallfall i begynnerfasen f, r forholdsvis Iiren plass i ticlsskrifret. De store misjonskonferansene i Whitby og Berlin i 1966 og i Frankfurt i 1970, som pa mange mater forberedte Lallsannebevegelsen, omtales ikke, selv am de skapte b01ger i norsk misjonsmilj0. Lausannem0tet og Lausanne-erkl;eringen fra 1974 omtales, sa viclt jeg kan se, f0rst i 1976. Dene er litt bemerkelsesverclig, i og mecl at brorparten av

100 KORSK TIDSSKRIFf FOR MISJON 2-311996 norsk misjon identifiserer seg nettopp med Lausannebevegelsen. Det skyldes muligens redakt0rens prioritering av kirke0kumenikk og hans avmalte holdning til den person-orienterte allianse0kumenikken. Etter Iwert har bevegelsens aktiviteter og dokumenter fatt roms Iig omtale. Del Annet Vatikankonsil 0962-1965) ser heller ikke ut til a verdiges stor oppmerksomhet i begynnelsen, pa tross av dets relevans for misjonsteologien. Konsilet nevnes i en oversiklsartikkel i 1966 (s. 57 ff.) og i et par artikler om romersk-katolsk misjon i 1967-68. Del er f0rst og fremst tidsskriftets annen redakt0r, ils E. Block-Hoell, som fra 1967 setter romersk-kalolsk misjon og kirkeliv pa dagsordenen, men noen bred presentasjon av Vaticanums betydning for romerskkatolsk misjon og 0kumenikk sayner man. For0vrig merker man med redakt0rskiftet en 0kning av stoff av mer direkte 0kumenisk karakter. Senere er den romersk-katolske kirke med i det 0kumeniske perspektivet, representert ved pavelige dekreter, men f0rsl og fremst ved latinamerikansk teologi, som fra 70-tallet begynner a vekke oppmerksomhet. Selv om norske frikirker har v",rt godt representert bade i tidsskriftets redaksjon og i Egede 1nstituttets styrende organer, har frikirke Iige forfattere og frikirkelig misjon hatt forholdsvis Iiten plass i tidsskriftels spalter. Ny fremtid for Norsk Tidsskrift for Misjon? Del er ikke mulig i en grovskisse a fa med seg aile sider av tidsskriftet gjennom femti ar. De fleste navn er utelatt, selv om mange hadde fortjent a bli nevnt. En annen anmelder. ville kanskje ha fremhevel andre tendenser eller tydet tingene annerledes. Det far sta sin pf0ve. Jeg avslutter min skisse med en viss forventning. Hvis de neste femti ar av tidsskriftel far samme bredde og kvalitet som det f0rste halvsekel, kan vi kanskje vente en ny giv for tidsskriftet. For meg var det inspirerende a observere at det pa mange mater har foregrepet ulviklingen i norsk misjonstenkning. Kanskje det i de kommende ar ogsa kan bidra mer dirkele til a forme utviklingen. Det er iallfall mitt 0nske for de kommende ar. Nolto R. 77Jelle, f. 1941, cando theol. 1965, dr. theol. 1983. Misjonsprest (BM) i Japan 1969-1985, professor i misjonsvitenskap og 0kumenikk (UiO) 1986-. Redakt0r av NOTM 1988-1996. -Let New Thoughts Interpret Christ's Command., A Fifty Year Review of the NorwegianJournal of Missiology

NORSK TIDSSKRlfT FOR MISJON 2-YI996 101 The article outlines some of the major trends and developments of the Norwegianjourna! ofmissio!ogy, featuring the following aspects: traditionalism and flllllre-orientedness, editorial policies, mission and historical processes, mission and church, from mission theology to third world theologies, from religious studies to theology of religion, ecumenical profile. In conclusion the review argues that even though Norwegian missions tended to chose a much more conservative and narrow approach in mission strategies and theology than that represented by the journal, it has nevertheless anticipated attitudes and approaches which later to a great extent have been followed by the mainstream of NOlwegian missions.