Rapport fra Akustikk-måling Follo folkehøyskole, Korsal Vestby kommune i Akershus Akershus musikkråd, 27.09.2011 Korrommet på Follo folkehøyskole er nybygd (sto ferdig 2009), og er tenkt tilpasset skolens fokus på vokal og sang-opplæring. Rommet ligger vegg-i-vegg med (den nybygde) black-boxen, noe som skaper utfordringer ved samtidig bruk. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 nmr@musikk.no
REGISTRERINGSRAPPORT Idnr 0211-05 Dato for målingen 30.08.2011 Oppdragsgiver Follo Folkehøyskole Utarbeidet av Jon G. Olsen, Akershus musikkråd Kontrollert av Godkjent av Røy Botten, Akershus musikkråd Bjørn Hansen, Akershus musikkråd Kommune, fylke Vestby, Akershus Hus Follo folkehøyskole Rom Korsal Type Øverom lydsvake grupper, kor Publikumskapasitet Antall konserter sist år (ca) Sjanger Lydsvake grupper - kor Hovedbruksformål Øverom for kor og vokal. Brukes noe til intimkonserter med vokal/stemme - også noe yoga, pilates osv. Brukes også som undervisningsrom (primært tale). Brukes også noe som opptaksrom for studio siden det lagt opp kabling til studiorom. Volum 295 m 3 Lengde/bredde/høyde Total 7,4 x 10,5 x 3,8 m Scene x x m Beskrivelse av lokalet Rektangulært rom med flatt tak. Vinduer på den ene langveggen. Lette gardiner foran vinduene. Overflate Tak: Gips, ca 80 m2 takplater - Danoline Belgravia (M1 Micro E-24) - halvparten med hull, direkte på tak som er nedforet ca 20 cm. Vegg: 2 lag gips Gulv: Parkett (eik) på flytende sportsgulv. Etterklangstid, tom sal 1,20 sek Bassfaktor 1: 0,57 Bassfaktor 2: 0,80 Kommentar til etterklangstid Rommet oppfattes som forholdsvis klangfullt. Selv om størrelsen er knappe 300 m3 er gjennomsnittlig etterklang i kjerneområdet for akustisk musikk 1,2 sekunder. Det er en del spredning og forskjeller avhengig av måleposisjon, fra bassområdet og opp til ca 250 Hz. Det er lite klang i bassområdet, 0,6 sekunder ved 63 Hz - 80 Hz. Tydelig dropp i etterklangstiden ved 250 Hz. Bakgrunnstøy 33 dba Kommentar til bakgrunnstøy Høres forholdsvis stille ut. Ikke stor variasjon mellom målepunktene.noe høyere verdi i hjørnet, dette er normalt. Kommentarer vedr målingen 10 stabler med stoler i rommet under målingen, ellers tomt rom. Øvrige kommentarer Det er et godt elpiano i rommet. Sign Sign Sign Side 2 av 8 Akustikkrapport NMR0211-05
SAMMENFATNING AV MÅLEDATA Etterklangskurven er ujevn, og det er en del forskjeller på måleresultatene rundt i rommet. Gjennomsnittstallet på 1,2 sekunder er tilfredsstillende, men kurven er ujevn, spesielt under 500 Hz. Bakgrunnstøyen er noe sterk til lydsvake grupper. KONKLUSJON Rommet er noe lite som øverom for kor, men til mindre ensembler er det tilfredsstillende. Etterklangskurven er ujevn, og det er en del forskjeller på måleresulatene rundt i rommet. Noe større takhøyde hadde vært ønskelig, men rommet har generelt sett en god form, fasong og størrelse for vokalvirksomhet. Imidlertid gir de store flate veggene lite diffusjon - dette er uheldig. Etterklangstiden er tilfredsstillende for vokalaktiviteter og lydsvake grupper, rommets størrelse tatt i betraktning. Etterklangstiden i bassområdet er kort, dette avspeiles også i bassfaktorene, som er henholdsvis 0, 57 (faktor 1) og 0,8 (faktor 2). Dette gir rommet en noe hard og skarp klangprofil til lydsvake akustiske grupper. Bakgrunnstøyen er noe høy, 33 dba til korvirksomhet, men bakgrunnsstøyens profil er "ørevennlig" slik at det ikke oppfattes som spesielt sjenerende. Det oppgis at det er problemer ved samtidig bruk av korsal og tilliggende black box (dette er ikke målt). Akustikkrapport NMR0211-05 Side 3 av 8
FIGURER / DIAGRAMMER 1. Etterklang Fig 1.1: Gjennomsnitt etterklang pr frekvens Fig 1.2: Alle målekurver viser spredning pr frekvens Side 4 av 8 Akustikkrapport NMR0211-05
FIGURER / DIAGRAMMER 2. Bakgrunnstøy Fig 2.1: Gjennomsnitt bakgrunnsstøy pr frekvens 3a. Tabell etterklangstid Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 Etterklang 0,63 0,59 0,80 1,06 1,00 0,98 0,81 0,94 1,12 1,16 1,24 1,22 1,21 1,23 1,19 1,20 1,17 1,15 1,12 3b. Tabell bakgrunnsstøy Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 dba 31 29 29 31 29 22 19 17 18 24 24 24 22 21 20 20 20 19 16 Akustikkrapport NMR0211-05 Side 5 av 8
BILDER NB: Alle bildene skiftes ut tar nye og skarpe bilder Side 6 av 8 Akustikkrapport NMR0211-05
TEGNINGER Angivelse av målepunkter. TR = etterklangmåling, BR = målepunkt for bakgrunnsstøy Akustikkrapport NMR0211-05 Side 7 av 8
Om rapporten Rapporten er utarbeidet i tråd med retningslinjer utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler. Rapportene er beskrivende rapporter, og utarbeides ofte som trinn 2 i et lokalt arbeid med musikklokaler. Hele prosessen består av følgende 6 faser: 1. Registrering av lokaler som brukes til musikk i kommunen 2. Måling av romakustikk 3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål 4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene 5. Prioritering av tiltak lage helhetlig plan for kommunen 6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak Målingene er gjort med WinMLS2004 Professional Level 7, med målemikrofon BSWA type 201 (IEC61672 Class 1), samt høyttaler Norsonic NOR275 og måleforsterker NOR280. For rom over 500 m 3 er det i tillegg brukt db Technologies Opera Sub 12 basshøyttaler. Noen sentrale begreper og generelle kommentarer Bakgrunnsstøy Etterklangstid Støynivå under 30 dba anses ofte som akseptabelt, til lydsvake grupper anbefales 25 dba som grense for konsertlokaler. Støynivå over 35 dba er uakseptabelt. Hvor lenge lyden henger igjen i rommet, dvs den tid det tar før lydnivået er redusert med 60 db. Jo større rommet er, jo lengre blir etterklangtiden dersom øvrige forhold er like. Bassfaktor 1 og 2 Forholdet mellom etterklang i bassområdet (faktor1: 63 Hz og faktor 2: 125 Hz) og mellomtoneområdet (500 Hz 2000 Hz). Til forsterket musikk bør begge disse være under 1,3. Til lydsvake og lydsterke grupper kan den gjerne være høyere. Lydsvake grupper Lydsterke grupper Forsterket musikk Titteskapscene Grupper hvor det er en overvekt av lydsvake instrumenter/stemmer. Typiske grupper er kor, strykeorkester, solister. Kammergrupper og mindre blåsegrupper (opp til 10 personer) Akustiske musikkgrupper som produserer mye lyd. Typiske grupper er skolekorps (40-50 musikanter), amatørkorps over 25-30 musikanter, symfoniorkestre og storband. Alle typer sang og musikk som formidles via forsterkeranlegg, pop- og rockegrupper, revyer og musikaler der lyden hovedsakelig spres ved hjelp av forsterkeranlegg (PA-anlegg) Opphøyd scene av tradisjonell type, med en forholdsvis liten sceneåpning (proscenium). Sceneåpningen omkranses av fast materiale både over og på begge sider. For mer informasjon, se Veiledning for lokale musikkråd i arbeid med registrering, vurdering og utbedring av lokaler i kommunen utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler mai 2009 Norsk musikkråds normer og anbefalinger for lokaler til musikkformål utarbeidet av Norsk musikkråds anleggsutvalg januar 2010 www.musikklokaler.no Norsk musikkråds nettsted for musikklokaler, med informasjon om musikkrådets arbeid med lokaler, fagartikler og annet nyttig stoff om akustikk, kjøp og vedlikehold av teknisk utstyr, bygging og ombygging av lokaler etc. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 nmr@musikk.no