Rapport fra akustikk-måling Galleriet, Kunstnersenteret i Møre og Romsdal Molde kommune (1502_01) Galleriet ved Kunstnersenteret Møre og Romsdal blir benyttet til utstilling av billedkunst og kunsthåndverk, samt salg av kunst. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Kirkegt 20 - Pb 440, Sentrum 0103 OSLO - Tlf 2200 5600 nmr@musikk.no
REGISTRERINGSRAPPORT Idnr 1502_01 (Galleriet) Dato for målingen 17.06.2011 Egen bass- JA NEI høyttaler? X Høyttaler type NORSONIC Nor250 BSWA 201 Mikrofon type m/forsterker Nor280 Utført av Joachim Orvik og Jonas Høgseth Kommune og fylke Molde Kommune, Møre og Romsdal Fylke Husets navn Villa DR. SMITH/ Møre og Romsdal Kunstnersenter Rom Kunstutstillingsrom GPS-data 32V E: 6957449 N: 405597 Type (øve/konsert) Publikumskapasitet Ant konserter sist år Sjanger Hovedbruksformål Utstilling, mulig konsert 20 0 - Rommet benyttes til kunstutstilling, med mulighet for at det kan bli arrangert intimkonserter. Rommet brukes også til lydinstallasjoner tidvis. M 3 / L x B x H total L x B x H scene Beskrivelse av lokalet evt Balkong etc 82 M 3 5.7m x 5.2m x 2.9m Lokalet er rektangulært, men med en liten skrå på 2 meter i ene hjørnet. Det er 3 døråpninger hvorav 2 er permanent åpen. Overflate Etterklangstid, tom sal Kommentarer til etterklangtid Vegger: Gips Tak: Gips, og det er tynne skinner i tak der det er festet 6 små lysspotter Gulv: Malt tregulv 1,16 Bassfaktor 1: 63Hz/500+1k+2k 0,52 Bassfaktor 2: 125Hz/500+1k+2k 0,63 Etterklangen starter stigning fra 0,61 sek i 240Hz, og når toppen (1,23 sek) ved 1,7k. Klangen i rommet oppfattes som typisk i forhold til rommets form og overflater. Side 2 av 8
Bakgrunnstøy (dba) Kommentarer til bakgrunnstøy Kommentarer til evt problemer med lydisolasjon (fra brukerne) 48,4 Godt hørbar støy fra trafikk samt støy fra de som jobber på huset. Rommet benyttes vanligvis med dørene åpne. Dette er totalt 3 dører (2 alltid åpen). Målingene ble gjort med alle dører åpne. Dette byr på en del bakgrunnsstøy som ikke kommer helt frem på en gjennomsnittsmåling. Dersom dørene lukkes er det ikke ventilasjonen tilstrekklig for arrangement/øving. Kommentar vedr målingen Stoler (ant/ type) Tepper Hovedkonklusjon Øvrige kommentarer Den ene veggen har på dette tidspunkt et teppe på ene veggen som vil ha en minimal dempende effekt på rommet. Rommet har en for høy etterklangstid til å være egnet for musikk. Dette på grunnlag av NMR sine standarder. Rommet benyttes for det meste til kunstutstilling og er godt egnet til formålet. Denne målingen ble foretatt for å teste måleutstyr nært MRM sine kontor. Sammenfatning av måledata Bakgrunnsstøyen er relativt høy i bunnfrekvensene opp til 150Hz grunnet trafikkstøy utenfra. Kurven har en liten topp i mellomregisteret rundt 1000Hz. Bakgrunnsstøyen er i korte perioder mye høyere grunnet aktivitet på kontorene på huset. Etterklangsmålingen viser en kurve med 0,60 sek ved 80Hz som stiger til en topp på 0,91 sek ved 125Hz. Videre fra 0,71 fra 160Hz og jevn økning i etterklang til 2000Hz før kurven går nedover igjen. Konklusjon Rommet egner seg godt til sitt formål, som er kunstutstilling. Rommet har rene flater og er godt belyst. Derimot egner lokalet seg ikke til forsterket musikk eller større lydsterke ensembler, på grunn av rommets størrelse og etterklangstid. Det det kan gjøres helt helakustiske konserter, men det bør gjøres utbedringer før mann benytter rommet til konsert eller øving. Side 3 av 8
Figurer / Diagrammer 1. Etterklang Fig.1.1 Gjennomsnitt etterklang pr frekvens Fig 1.2 Alle målekurver viser spredning pr frekvens Side 4 av 8
Figurer / Diagrammer 2. Bakgrunnstøy Fig 2.1: Gjennomsnitt av bakgrunnstøy pr frekvens 3a. Tabell etterklangstid Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 Etterklang 0,72 0,60 0,70 0,91 0,71 0,74 0,94 1,01 1,03 1,04 1,10 1,20 1,25 1,31 1,36 1,39 1,30 1,20 1,18 3b. Tabell bakgrunnstøy Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 dba 43 39 34 33 30 26 25 26 24 29 29 31 30 29 29 27 24 22 20 Side 5 av 8
Bilder Side 6 av 8
Skisse av lokalet Angivelse av målepunkt. Tr = Etterklangmåling Br = Målepunkt for bakgrunnstøy H1 = Høyttaler posisjon Side 7 av 8
Om rapporten Rapporten er utarbeidet i tråd med retningslinjer utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler. Rapportene er beskrivende rapporter, og utarbeides ofte som trinn 2 i et lokalt arbeid med musikklokaler. Hele prosessen består av følgende 6 faser: 1. Registrering av lokaler som brukes til musikk i kommunen 2. Måling av romakustikk 3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål 4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene 5. Prioritering av tiltak lage helhetlig plan for kommunen 6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak Målingene er gjort med WinMLS2004 Professional Level 7, med målemikrofon BSWA type 201 (IEC61672 Class 1), samt høyttaler Norsonic NOR275 og måleforsterker NOR280. For rom over 500 m 3 er det i tillegg brukt db Technologies Opera Sub 12 basshøyttaler. Noen sentrale begreper og generelle kommentarer Bakgrunnsstøy Etterklangtid Støynivå under 30 dba anses ofte som akseptabelt, til lydsvake grupper anbefales 25 dba som grense for konsertlokaler. Støynivå over 35 dba er uakseptabelt. Hvor lenge lyden henger igjen i rommet, dvs den tid det tar før lydnivået er redusert med 60 db. Jo større rommet er, jo lengre blir etterklangtiden dersom øvrige forhold er like. Bassfaktor 1 og 2 Forholdet mellom etterklang i bassområdet (faktor1: 63 Hz og faktor 2: 125 Hz) og mellomtoneområdet (500 Hz 2000 Hz). Til forsterket musikk bør begge disse være under 1,3. Til lydsvake og lydsterke grupper kan den gjerne være høyere. Lydsvake grupper Lydsterke grupper Forsterket musikk Titteskapscene Grupper hvor det er en overvekt av lydsvake instrumenter/stemmer. Typiske grupper er kor, strykeorkester, solister. Kammergrupper og mindre blåsegrupper (opp til 10 personer) Akustiske musikkgrupper som produserer mye lyd. Typiske grupper er skolekorps (40-50 musikanter), amatørkorps over 25-30 musikanter, symfoniorkestre og storband. Alle typer sang og musikk som formidles via forsterkeranlegg, pop- og rockegrupper, revyer og musikaler der lyden hovedsakelig spres ved hjelp av forsterkeranlegg (PA-anlegg) Opphøyd scene av tradisjonell type, med en forholdsvis liten sceneåpning (proscenium). Sceneåpningen omkranses av fast materiale både over og på begge sider. For mer informasjon, se Veiledning for lokale musikkråd i arbeid med registrering, vurdering og utbedring av lokaler i kommunen utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler mai 2009 Norsk musikkråds normer og anbefalinger for lokaler til musikkformål utarbeidet av Norsk musikkråds anleggsutvalg januar 2010 www.musikklokaler.no Norsk musikkråds nettsted for musikklokaler, med informasjon om musikkrådets arbeid med lokaler, fagartikler og annet nyttig stoff om akustikk, kjøp og vedlikehold av teknisk utstyr, bygging og ombygging av lokaler etc. Side 8 av 8