Rapport fra akustikk-måling Aukra Kulturskole, Band og trommerom Aukra kommune i Møre og Romsdal Møre og Romsdal Musikkråd 05.03.2012 Aukra kulturskole holder til i samme lokalitet som barnehagen på Aukra og tromme og bandundervisningsrommet ligger i kjelleren i bygget. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 nmr@musikk.no
REGISTRERINGSRAPPORT Idnr 1547_03 Dato for målingen 15.02.2012 Oppdragsgiver Utarbeidet av Kontrollert Aukra Kulturskole V/ Marianne Myrbostad Joachim Orvik og Jonas Høgset Jon G Olsen Sign Else Marie Outzen Sign Godkjent av Arne- Dag Gjerde Kommune, fylke Høyttaler type Mikrofon type Hus Rom Type Sjanger Hovedbruksformål Volum Sign Aukra, Møre og Romsdal NORSONIC Nor 250 Egen basshøytaler? m/forsterker Nor 280 BSWA 201 Aukra Kulturskole I kjeller på huset Bandrom og trommerom Akustisk og forsterket musikk Rommet brukes til trommeundervisning og bandundervisning 108 m 3 Lengde/bredde/høyde Total 8,4 x 5,3 x 2,7 m Scene Ja X - Nei Beskrivelse av lokalet Overflate Etterklangstid, tom sal Selve lokalet er rektangulært, med et mindre rom i rommet som blir brukt som lagerrom. Lagerrom er kun skilt fra det andre lettvegg og dør. Vegger er skyggepanel. Gulv er betonggulv med linoliumsbelegg. Tak er perforert takhimling, med bakenforliggende ca 1 cm dempende materiale/isolasjon mot betongtak. 0,41 sek Bassfaktor 1: 2,68 Bassfaktor 2: 1,35 Side 2 av 9
Kommentar til etterklangtid Bakgrunnstøy Kommentar til bakgrunnstøy Kommentarer vedr målingen Øvrige kommentarer Etterklangen er noe for høy i bassområdet i forhold til det øvrige spekteret. Det vil gi et ubalansert lydbilde. Bassfaktor 1 og 2 bør være tilnærmet like i verdier for å gi riktig balanse i de nedre bass og mellomtone frekvensene. 34 dba Hørbar støy fra traffikk og ventilasjon Alle trommer og resonnerende instrumenter var tatt ut under målingen Ingen spesielle SAMMENFATNING AV MÅLEDATA Målingene viser en stort sett jevn kurve fra 500 Hz og til 4000 KHz. I bassområdet er etterklangstiden på 1,01 sekund ved 63 Hz og 0,53 sekund ved 125 Hz, og videre 0,29 ved 250 Hz før den den når 0,39 sekund ved 500 Hz. KONKLUSJON Den gjennomsnittlige etterklangen i rommet er på 0,41 sekund, og ligger da på den øvre grensen av NMRs anbefalinger som er 0,40 sek for forsterket musikk. Det vil være gunstig å få dempet rommets etterklang ytterligere siden dette er et bandrom i såpass liten størrelse, der det kan bli høye lydnivåer. Etterklang bør generelt dempes i alle frekvensområder, men spesielt i bassområdet fra 63Hz til ca 140Hz. Hovedproblemet ligger i bunnfrekvensene der bassfaktor 1 ikke samsvarer med bassfaktor 2. Dvs at det her oppstår en ubalanse i lydbildet der verdiene i de nedre bunnfrekvensene (i bassfaktor 1) er for høy i forhold til resten av frekvensspekteret. Man vil kunne oppleve at det er mye bass i ei basstromme, og så snart et helt band skal øve, så vil instrumenter som går dypt i frekvenser bli overrepresentert og det vil sannsynlig bli et litt udefinert/ubalansert lydbilde. Men alt i alt så har rommet et godt utgangspunkt i sin kategori. Bakgrunnsstøyen er høy (34dBA). Godt hørbar støy fra trafikk og ventilasjon/rumling i bygget. NMRs normer og anbefalinger tilsier at den ikke bør være over 35dBA i et rom hvor det utøves forsterket musikk og enda mindre om det utøves akustisk eller lydsvak musikk. Det er ikke foretatt lydnivåmålinger ifh til lydlekasje, men ut i fra befaring og tykkelse på dør inn til bandrommet, så kan man anta at lydlekasje fra rommet ut til gang og øvrige rom er noe høy. Side 3 av 9
Side 4 av 9
Figurer / diagrammer 1. Etterklang Fig 1.1: Gjennomsnitt etterklang pr frekvens Fig 1.2: Alle målekurver viser spredning pr frekvens Side 5 av 9
FIGURER / DIAGRAMMER 2. Bakgrunnstøy Fig 2.1: Gjennomsnitt bakgrunnsstøy pr frekvens 3a. Tabell etterklangstid Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 Etterklang 1,01 0,85 0,68 0,53 0,37 0,31 0,29 0,31 0,37 0,39 0,41 0,43 0,41 0,38 0,38 0,38 0,38 0,37 0,38 3b. Tabell bakgrunnsstøy Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 dba 48 44 40 39 36 34 32 27 27 41 40 39 38 37 36 35 34 33 32 Side 6 av 9
BILDER Side 7 av 9
TEGNINGER Angivelse av målepunkter. TR = etterklangmåling, BR = målepunkt for bakgrunnsstøy, HT= høytalerplassering Side 8 av 9
Om rapporten Rapporten er utarbeidet i tråd med retningslinjer utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler. Rapportene er beskrivende rapporter, og utarbeides ofte som trinn 2 i et lokalt arbeid med musikklokaler. Hele prosessen består av følgende 6 faser: 1. Registrering av lokaler som brukes til musikk i kommunen 2. Måling av romakustikk 3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål 4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene 5. Prioritering av tiltak lage helhetlig plan for kommunen 6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak Målingene er gjort med WinMLS2004 Professional Level 7, med målemikrofon BSWA type 201 (IEC61672 Class 1), samt høyttaler Norsonic NOR275 og måleforsterker NOR280. For rom over 500 m 3 er det i tillegg brukt db Technologies Opera Sub 12 basshøyttaler. Noen sentrale begreper og generelle kommentarer Bakgrunnsstøy Etterklangstid Støynivå under 30 dba anses ofte som akseptabelt, til lydsvake grupper anbefales 25 dba som grense for konsertlokaler. Støynivå over 35 dba er uakseptabelt. Hvor lenge lyden henger igjen i rommet, dvs den tid det tar før lydnivået er redusert med 60 db. Jo større rommet er, jo lengre blir etterklangtiden dersom øvrige forhold er like. Bassfaktor 1 og 2 Forholdet mellom etterklang i bassområdet (faktor1: 63 Hz og faktor 2: 125 Hz) og mellomtoneområdet (500 Hz 2000 Hz). Til forsterket musikk bør begge disse være under 1,3. Til lydsvake og lydsterke grupper kan den gjerne være høyere. Lydsvake grupper Lydsterke grupper Forsterket musikk Titteskapscene Grupper hvor det er en overvekt av lydsvake instrumenter/stemmer. Typiske grupper er kor, strykeorkester, solister. Kammergrupper og mindre blåsegrupper (opp til 10 personer) Akustiske musikkgrupper som produserer mye lyd. Typiske grupper er skolekorps (40-50 musikanter), amatørkorps over 25-30 musikanter, symfoniorkestre og storband. Alle typer sang og musikk som formidles via forsterkeranlegg, pop- og rockegrupper, revyer og musikaler der lyden hovedsakelig spres ved hjelp av forsterkeranlegg (PA-anlegg) Opphøyd scene av tradisjonell type, med en forholdsvis liten sceneåpning (proscenium). Sceneåpningen omkranses av fast materiale både over og på begge sider. For mer informasjon, se Veiledning for lokale musikkråd i arbeid med registrering, vurdering og utbedring av lokaler i kommunen utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler mai 2009 Norsk musikkråds normer og anbefalinger for lokaler til musikkformål utarbeidet av Norsk musikkråds anleggsutvalg januar 2010 www.musikklokaler.no Norsk musikkråds nettsted for musikklokaler, med informasjon om musikkrådets arbeid med lokaler, fagartikler og annet nyttig stoff om akustikk, kjøp og vedlikehold av teknisk utstyr, bygging og ombygging av lokaler etc. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 nmr@musikk.no