Innholdsfortegnelse. Rapport, april 2010

Transkript

1 Sammenstilling av dokumentasjon vedrørende søknad om tillatelse til mottak, mellomlagring og prosessering av farlig avfall i Simonsviken, Bergen kommune Utarbeidet av SAR AS 1

2 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING SØKNAD Vedlegg til søknaden: KOMMENTARER TIL UTTALELSER TIL SØKNAD Vedlegg til brev av OVERFØRING TIL NY SAKSBEHANDLINGSINSTANS BEFARING SIMONSVIKEN RISIKOVURDERING AVSLUTTENDE KOMMENTAR

3 1. INNLEDNING SAR har søkt om tillatelse til mottak, mellomlagring og prosessering av farlig avfall av enkelte fraksjoner farlig avfall på eiendommen gnr. 149/bnr. 4, og gnr. 149/bnr. 1060, i Simonsviken, Bergen kommune. Søknaden ble sendt 18. september 2009 til Fylkesmannen i Hordaland. Forut for at søknaden ble sendt, ble det avholdt et møte med miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Hordaland. Det ble i møtet orientert om planene, det ble avklart hvilken instans som skulle behandle søknaden og det ble diskutert hvilken informasjon som var ønskelig. Det er i utgangspunktet to ulike instanser som saksbehandler søknader om håndtering av farlig avfall, Fylkesmannen saksbehandler søknader om mottak og mellomlagring mens Klima-og forurensningsdirektoratet (KLIF) saksbehandler søknader om behandling av farlig avfall. Vår søknad består av begge deler og for å få til en effektiv samordning fikk vi informasjon om det ville være hensiktsmessig at samme instans skulle behandle både mellomlagring og behandling. Konklusjonen den gang var at SAR skulle sende søknaden til Fylkesmannen. Det har i den videre prosessen fra søknaden ble sendt i september 2009 og fram til i dag, vært utvekslet informasjon i form av blant annet mail-avklaringer, uttalelser fra berørte parter, kommentarer til uttalelsene, informasjonsmøter med naboer, befaring med myndigheter med mer. KLIF har nå bedt SAR om å sammenstille tidligere oversendt dokumentasjon og eventuell ny informasjon som er relevant for den videre saksbehandlingen. Det som følger videre i dette dokumentet er en slik sammenstilling. 3

4 2. SØKNAD Dokumentasjon ble oversendt fra SAR til Fylkesmannen i Hordaland 18.september Det er gjort en liten presisering i sammendraget i søknaden og dette er markert med kursiv tekst. Ut over denne presiseringen er det ikke gjort endringer i teksten i forhold til søknaden slik den ble sendt. Hele teksten er gjengitt under. I korrespondanse med Fylkesmannen før søknaden ble sendt inn, vi fikk avklart at det var ønskelig med en søknad i tekstform og at standard mal søknadsskjema ikke ville være godt tilpasset formålet, men at denne kunne sendes som eget vedlegg til søknaden, se vedlegg IV. Søknad om tillatelse til mottak, mellomlagring og prosessering av farlig avfall Sammendrag SAR AS driver innsamling, mottak, mellomlagring og videreforsendelse av farlig avfall. Bedriften har tillatelse fra SFT datert til innsamling av farlig avfall. SAR AS har hovedkontor i Tananger og avdelingskontor i Bergen, Florø, Kristiansund, Averøya og Hammerfest. Det søkes nå om tillatelse for mottak og mellomlagring av enkelte fraksjoner farlig avfall på eiendommen gnr. 149/bnr. 4, og gnr. 149/ bnr. 1060, begge i Simonsviken, Bergen kommune. Det søkes også om prosessering av oljeholdig avfall i bulk. Området er regulert til industriformål. All håndtering og mellomlagring av farlig avfall stykkgods skal foregå innendørs. Det vil også være biloppstilling og kildesortering av bulkvolumer vil i all hovedsak foregå innendørs. Den eneste utendørs-aktiviteten vil i hovedsak være fylling og tømming av tanker på kai. Virksomheten vil dermed slik vi ser det ikke medføre støy eller være visuelt skjemmende i forhold til omgivelsene. Søknaden beskriver tankkapasitet, avfallstyper, avfallsmengder, sikrings- og beredskapstiltak, samt prosessbeskrivelse. Søknaden består foruten dette søknadsdokumentet av følgende dokumenter: 1. kart 2. tegning av anlegg 3. kort beskrivelse av renseanlegg med flytskjema I tillegg er det etter avtale fylt ut standard søknadsskjema på fastsatt mal. 4

5 Opplysninger om søkerbedriften Bedriftens navn: SAR AS, Bergen Adr.: Kjerreidviken 10 B Postnr., -sted: 5141 Fyllingsdalen Kontaktperson: Geir Mo Tlf (kontaktperson): Kommunenr. : 1201 Kommune: Bergen Foretaksnr.: NO MVA Bransjenr.: Antall ansatte: 20 (totalt i SAR, alle avdelinger: 110) Arbeidstid: 12 timer med 24 timers vaktordning Lokalisering Anlegget er på leid område i Simonsviken i Bergen kommune. Det er inngått avtale om langtidsleie av eiendommen. Kartskissen viser hvilke deler av eiendommen som er aktuelt for den omsøkte driften. Eiendommen er regulert til industriformål. Årlige mengder Årlige mengder mottatt avfall for SAR Bergen i Simonsviken vil variere. Vi søker om tillatelse til å få motta og prosessere inntil tonn per år. Hoveddelen av dette vil være spillolje og oljeforurenset vann/slam i bulk. Farlig avfall stykkgods Som vedlagte tegning viser er det også planer om å ta i mot, kontrollere, omemballere og videresende farlig avfall stykkgods. Dette kan være oljeholdig masse, malingsavfall, syrer, baser, spraybokser, løsemidler, drivstoffrester med mer. Det søkes ikke om mottak av pyroteknisk, smittefarlig eller radioaktivt avfall. Mengde diverse farlig avfall stykkgods det søkes om å ha lagringstillatelse for er 500 tonn. Kapasitet mellomlagring av bulk SAR AS vil benytte 6 tanker plassert på kaiområdet. Disse skal benyttes til mellomlagring av forurenset vann/slop/spillolje (uklasset væske). Tankene som det her søkes om tillatelse for, har slik en gunstig plassering for båttransport. I tillegg er det plassert en tank på uteområdet like utenfor lagerhallen og ca 20 tanker inne i produksjons-/lagerhall. SAR har opsjon i leieavtalen med eiendomsbesitter (Simonsviken Næringspark AS) til videre utvidelse av tankkapasitet på kaiområdet. Denne opsjonen kan gjøres gjeldene dersom eiers planlagte fremtidige utvidelse av kaiområdet blir godkjent av offentlige myndigheter og gjennomført. Av den grunn kan det på et senere tidspunkt være aktuelt å mellomlagre inntil 2000 m3 i tillegg til omsøkte mengder på kaiområdet. 5

6 Oversikt over tanker, størrelse og plassering Tanknr. Tankstr. i m3 Type væske Anm. Plassering Uklasset Over bakken, stål Kai Uklasset Over bakken, stål Kai Uklasset Over bakken, stål Kai Uklasset Over bakken, stål Kai Uklasset Over bakken, stål Kai Uklasset Over bakken, stål Kai Uklasset Over bakken, stål Uteområde 8 50 Uklasset Over bakken, stål Innendørs 9 50 Uklasset Over bakken, stål Innendørs Uklasset Over bakken, stål Innendørs Uklasset Over bakken, stål Prosessanlegg Mulig framtidig utvidelse 2000 m3 fordelt på 2-4 tanker Uklasset Over bakken, stål Kai Total lagringsmengde på tank, inkludert opsjon: 3830 m3 Beskrivelse av prosessanlegg I en av lagerhallene er det plassert et prosessanlegg som tidligere har blitt brukt i forbindelse med driften hos tidligere eier Corus AS. Deler av dette prosessanlegget ønskes brukt av SAR AS til bearbeiding og forbehandling for deler av de omsøkte mengder. Det søkes dermed om å få benytte eksisterende renseanlegg til rensning av farlig avfall av typen spillolje, oljeholdig vann/slam, prosessvann og vaskevann. En søker om å få benytte samme utslippsledning som hører til dagens prosessanlegg. Det vil etableres en egen holdingtank (kontrolltank) og et prøvetakingspunkt før utslippspunktet. Et eget flytskjema med en forenklet beskrivelse av prosessanlegget er vedlagt. Under følger en kort beskrivelse av de ulike prosesstrinnene. RENSEMETODE FOR SPLITTING AV OLJEHOLDIG VANN 1. Mottak av forurenset væske. 2. Væske blir tatt inn i splitteprosess som består av justering av PH, oppvarming av væske og avskimming av olje. 3. Oljefase går videre til oljetanker og dreneres for evt. vann. 4. Vannfase overføres til utjevningstank og videre til nøytralisering (PH justeres opp igjen). 5. Væsken blir kjørt inn i flokkuleringstanker og lamellsedimenteringstanker. 6. Slamfase blir kjørt til slamfortykker og gjennom filterpresse. 7. Vannfase fra lamelltank går til holdingtank der en kan ta ut prøver, og videre til resipient. 8. Filterkake leveres til godkjent mottak. RENSEMETODE FOR UF-ANLEGG 1. Mottak av lett forurenset vann. 2. Metoden går ut på å rense vann for oljehydrokarboner. 3. Vann blir pumpet gjennom keramiske ultrafilter. 4. Vannfase går til resipient. 5. Konsentrert olje går til oljetanker. Beskrivelse av sikringssystemer TANKANLEGG Tankene står innenfor tankfarm med tett dekke og oppbygd ringmur. Tankene på kai vil få installert måleutstyr til måling av væskehøydene i tankene. Tankanlegget vil få montert fast opplegg for fylling og tømming via rørgater. Rørgater ut av ringmur vil være dobbelt frostsikret med ventiler. 6

7 STYKKGODS Håndtering av farlig avfall stykkgods vil foregå i flere områder innendørs i lagerhallene. Det vil være egne avmerkede områder for mottak, kontroll og omemballering, samt eget område for avfall til videreforsendelse. Disse områdene vil merkes og organiseres slik at samme type farlig avfall plasseres på samme sted. Det vil være oppsamlingssystem for å fange opp søl fra fat og beholdere dersom det ved et uhell skulle bli lekkasje. Prosedyreverk SAR har et styringssystem som er sertifisert etter miljøstandarden ISO SAR har i sitt kvalitetsstyringssystem etablert en rekke prosedyrer som angår drift av det planlagte anlegget. I tillegg er det under utarbeidelse nærmere driftsinstrukser som er rettet direkte mot drift av prosessanlegget. Eksempel på aktuelle, eksisterende prosedyrer: Prosedyre for mottak, innsamling, og transport av farlig avfall - Sjekkliste for innsamling, mottakskontroll og lagring av farlig avfall Prosedyre for videreforsendelse Prosedyre for kontroll av stasjonære lagertanker og tilh. utstyr Prosedyre for oljeutskillere Prosedyre for håndtering av ulovlig avfall Prosedyre for vernerunde Prosedyre for avviksbehandling Generelle sikkerhetsregler Prosedyre for sikker jobbanalyse prosedyre for opplæring av personell Beredskapsplan Prosedyre for samsvarsvurdering Prosedyre for utslippskontroll Prosedyre for kjemikaliehåndtering og datablader Risikovurdering SAR har foretatt en risikovurdering ved alle sine eksisterende anlegg for mottak og mellomlagring av farlig avfall. Funn fra disse risikovurderingene samt SAR sin lange erfaring innen drift av denne typen anlegg vil bli lagt til grunn for planlegging av forebyggende tiltak. Det vil bli foretatt en egen risikovurdering knyttet til anlegget i Simonsviken i løpet av første halvår med drift. Vi håper på en positiv behandling av søknaden. Dersom det skulle være behov for ytterligere opplysninger er det bare å ta kontakt. Med vennlig hilsen Per Kristian Nagell Adm. direktør 7

8 2.1. Vedlegg til søknaden: I. Kart over området II. Tegning av anlegg III. Kort beskrivelse av renseanlegg (flytskjema) IV. Utslippssøknad i henhold til SFT- mal. Etter avtale med Hallvard Hageberg, senioringeniør i Fylkemannen i Hordalands miljøvernavdeling, skulle denne sendes bare i elektronisk, underskrevet form til [email protected]. 8

9 Vedlegg I Kart over området 9

10 Vedlegg II Tegning av anlegget 10

11 Vedlegg III 11

12 Vedlegg IV Søknadsmal Søknad om utslippstillatelse Søknadsskjema for industribedrifter Etter avtale med Hallvard Hageberg, senioringeniør i Fylkemannen i Hordalands miljøvernavdeling, sendes søknaden bare i elektronisk, underskrevet form til [email protected]. 1. Opplysninger om søkerbedrift 1.1 Navn, adresse m.v.: Bedriftens navn... SAR AS, Bergen Telefon (sentralbord) Gateadresse... Kjerreidvika 10 B Postadresse... Kjerreidvika 10 B Postnr., -sted Fyllingsdalen Telefon (kontaktperson) Kontaktperson... Geir Mo Kommunenr Kommune.. BERGEN 1.3 Bransjenr Foretaksnr... NO MVA Bedriftsnr Søknaden gjelder: Nyetablering Endrete utslippsforhold Annet, spesifiser:... Endret produksjon Avfallsdisponering Dato(er) for start av ny virksomhet, produksjonsendring osv Dato(er) for eventuell(e) foreliggende utslippstillatelse(r) Ansatte: Antall personer 1.9 Driftstid: Timer pr. døgn Døgn pr. år I dag I dag Søkes om Søkes om

13 2. Lokalisering 2.1 Gårdsnr Bruksnr og Kartvedlegg Målestokk 2.2 UTM-angivelse: Sonebelte... 32V Nord-sør Øst-vest UTM-koordinater Er terrengbeskrivelse vedlagt? Ja Nei 2.5 Avstand til nærmeste bebyggelse... Type bebyggelse... Avstand til nærmeste bolig... Type bolig Er det fastsatt sikringssone? Ja Nei Fastsatt av Corus 2.7 Er området regulert til industri? Ja Nei Annet 2.8 Transportmiddel/-midler for råstoffer/produkter.. Båt, tankbil, lastebil og truck. Er redegjørelse angående transport vedlagt? Ja Nei 2.9 Er lokaliseringsalternativer vurdert utfra miljøhensyn? Ja, beskrivelse vedlagt Nei 3. Produksjonsforhold 3.1 Produkter som framstilles: Produkt Produsert mengde (volum) pr. år (døgn) I dag Søkes om 3.2 Produksjonsbeskrivelse inkludert flytskjemaer: skal gis i vedlegg. 3.3 Oversikt over innsatsstoffer: skal gis i vedlegg. 3.4 Er teknisk miljøanalyse gjennomført? Ja, vedlagt Nei x 3.5 Energikilder/-forbruk: Energikilde Energiforbruk (MJ/år) I dag Søkes om 3.6 Er energisparetiltak med betydning for utslipp eller Ja, beskrivelse vedlagt Nei avfall vurdert? 3.7 Miljømessige vurderinger av produksjonen: skal gis i vedlegg. 4. Utslipp til vann Det vil benyttes eksisterende avløpsnett for utslipp til vann, og vi henviser her til tidligere gitt utslippstillatelse for Corus Packaging Plus Norway AS. 4.1 Prosessavløpsvann: Utslippskilde... Utslippsted... 13

14 I dag Søkes om I dag Søkes om Utslippsdyp... ph... Avløpsstrøm (m 3 /h)... Er renseanlegg for dette avløpsvannet forutsatt i søknaden? Ja, beskrivelse vedlagt Nei Mengde (kg) pr. døgn Konsentrasjon (mg/l) Utslippskomponenter I dag Søkes om I dag Søkes om Gj.snittlig Gj.snittlig Maksimalt Gj.snittlig Gj.snittlig Maksimalt Gjennomsnittsmengder og -konsentrasjoner er midlet over (tidsperiode) Maksimalmengder og -konsentrasjoner er midlet over (tidsperiode) Vil støtutslipp forekomme? Ja, beskrivelse vedlagt Nei 4.3 Er økotoksisitetstesting gjennomført? Ja, dokumentasjon vedlagt Nei Er kjemisk karakterisering utført? Ja, dokumentasjon vedlagt Nei 4.4 Er tiltak for ytterligere reduksjon av utslippets størrelse og Ja, beskrivelse vedlagt Nei virkning vurdert? 4.5 Kjølevann: Utslippssted... I dag Søkes om I dag Søkes om Utslippsdyp... Temperaturøkning ( C)... Vannstrøm (m 3 /h)... Tilsetningskjemikalier... Nærmere beskrivelse av eventuelle tilsetningskjemikalier: skal gis i vedlegg. 4.6 Vil sigevann fra deponier forekomme? Ja, beskrivelse vedlagt Nei 4.7 Vil forurenset grunnvann/grunn forekomme? Ja, beskrivelse vedlagt Nei 4.8 Resipient for utslipp til vann (unntatt sanitæravløpsvann): Kommunalt nett Direkte til vassdrag Direkte til sjø Lokalt vassdrag... Hovedvassdrag Vannføring: min. normal maks. Lokalt fjordområde Hovedfjord... Eventuelt terskeldyp... Største dyp... Nærmere beskrivelse av resipientforhold vedlagt? Ja Nei Effekt av bedriftens utslipp i resipienten? Ja Nei Beskrivelse vedlagt 4.9 Resipient for sanitæravløpsvann: Kommunalt nett Direkte til resipient 14

15 Resipient... Rensemetode... Mulighet for tilknytning til kommunalt nett.. 5. Utslipp til luft Ikke aktuelt for denne søknaden. 5.1 Prosessavgasser: Utslippskilde... Utslippssted... I dag Søkes om I dag Søkes om Utslippshøyde over bakken.. Avgasstrøm (Nm 3 /h)... Utslippshøyde over tak... Avgasstemperatur ( C).. Er renseanlegg for prosessavgasser forutsatt i søknaden? Ja, beskrivelse vedlagt Nei Mengde (kg) pr. time Konsentrasjon (mg/nm 3 ) Utslippskomponenter I dag Søkes om I dag Søkes om Gj.snittlig Gj.snittlig Maksimalt Gj.snittlig Gj.snittlig Maksimalt Gjennomsnittsmengder og -konsentrasjoner er midlet over (tidsperiode) Maksimalmengder og -konsentrasjoner er midlet over (tidsperiode) Vil støtutslipp forekomme? Ja, beskrivelse vedlagt Nei 5.3 Er kjemisk karakterisering utført? Ja, resultater vedlagt Nei 5.4 Er tiltak for ytterligere reduksjon av utslippets størrelse og Ja, beskrivelse vedlagt Nei virkning vurdert? 5.5 Avgasser fra anlegg kun for energiproduksjon: Brenselforbruk/ kapasitet Brensel/fyringsolje (type) Utslippskomponenter Mengde (kg) pr. døgn Konsentrasjon (mg/nm 3 ) I dag Søkes om I dag Søkes om I dag Søkes om I dag Søkes om Utslippshøyde over bakken.. Utslippshøyde over tak... I dag Søkes om Sammensetning av eventuelle andre brenseltyper enn fyringsolje: skal oppgis i vedlegg. Er nærmere redegjørelse for forbrenningstekniske data vedlagt? Ja Nei 5.6 Rensing av avgasser fra anlegg kun for energiproduksjon? Ja, beskrivelse vedlagt Nei 5.7 Diffuse utslipp: Kilde/årsak Utslippskomponenter Utslippsmengde (kg) pr. time I dag Søkes om 15

16 5.8 Er det gjennomført/planlagt tiltak mot diffuse utslipp? Ja, beskrivelse vedlagt Nei 5.9 Er spredningsforhold m.v. beskrevet? Ja, beskrivelse vedlagt Nei 5.10 Er spredningsberegninger utført? Ja, vedlagt Nei 6. Avfall Vi henviser her til informasjon gitt i søknadsbrev stilet til Fylkesmannen i Hordaland, datert Avfallstyper og -mengder: Avfallstype Mengde pr. år Disponeringsmåte Evt. nærmere spesifisering av avfallet I dag Søkes om 6.2 Tiltak for å begrense avfallsmengdene: skal beskrives i vedlegg. 6.3 Benyttes avfall/biprodukter fra andre i bedriftens produksjon? Ja, beskrivelse vedlagt Nei 6.4 Omfatter virksomheten egen behandling/mellomlagring/depo- Ja, beskrivelse vedlagt Nei nering av avfall? Medfører avfallshåndteringen/-disponeringen fare for Ja, beskrivelse vedlagt Nei forurensning/ulemper i omgivelsene? Er det gjennomført/planlagt tiltak for å begrense Ja, beskrivelse vedlagt Nei forurensningene/ulempene? 7. Støy All truckkjøring vil foregå innendørs (i lagerhaller). Det vil være noe støy fra transport med laste- og tankbil mellom tankfarm og lagerbygning, men dette forventes å ligge under tillatte støygrenser. 7.1 Støykilder: Støykilder som Varighet av støy Støykildens karakter forårsaker ekstern støy Pr. døgn Pr. uke 7.2 Støynivå ved nærmeste bebyggelse: Lokalitet nr. Type bebyggelse Støyemisjon, db(a) Målt/ (kartref.) I dag Søkes om beregnet 7.3 Forekommer naboklager? Ja, beskrivelse vedlagt Nei 7.4 Planlagte støyreduserende tiltak m/kostnader: skal beskrives i vedlegg. 8. Forebyggende tiltak og beredskap ved ekstraordinære utslipp 8.1 Vurdering av risiko: Risikoanalyse vil foretas i løpet av første driftshalvår. 8.2 Angi om forebyggende tiltak er etablert og eventuelt hva slags tiltak: 16

17 Ja Nei Tiltak Lagringstanker Tanker står på tett dekke innenfor oppbygd ringmur. Overfylling/overløp Overfyllingsvern på tanker. Lekkasjer til kjølevannsnett Lekkasjer til grunnen fra avløpsnett Tanker står på tett dekke innenfor oppbygd ringmur. Gasslekkasjer Utfall av renseanlegg Driftsrutiner og fysiske barrierer. 8.3 Er det utarbeidet beredskapsplan for håndtering av ekstraordinære utslipp? Ja Nei Beredskapsplanen er: Vedlagt Oversendt SFT tidligere 9. Internkontrollsystem og utslippskontroll 9.1 Internkontroll: Er internkontrollsystem tatt i bruk? Ja Nei, nærmere redegjørelse vedlagt 9.2 Utslippskontroll, overvåking: Foretas regelmessige målinger av utslippene? Ja Nei Vil bli foretatt Utkast til måleprogram: kan ettersendes ved forespørsel. 10. Underskrift Sted:..Tananger, Rogaland... Dato: 18. september Underskrift:...Per Kristian Nagell, adm. direktør, SAR AS 17

18 3. KOMMENTARER TIL UTTALELSER TIL SØKNAD Saken ble lagt ut på offentlig høring av Fylkesmannen i Hordaland i 6.oktober. Det ble gitt uttalelser fra flere interessenter, fra naboer og fra Bergen kommune. SAR fikk deretter oversendt uttalelser til søknaden for å gi vår kommentar til disse. Dette er formulert i et brev datert 29.desember til Fylkesmannen i Hordaland. Det er her gitt systematisk kommentarer til de uttalelsene som SAR har mottatt. SAR går ut fra at det ikke foreligger flere uttalelser enn de vi har mottatt og kommentert. Våre kommentarer følger under: Kommentarer til høringsuttalelser, brev av 29.desember: Viser til e-post med kopi av høringsuttalser til vår søknad om tillatelse til mottak, mellomlagring og prosessering av farlig avfall. SAR er blitt bedt om å kommentere høringsuttalelsene. Under er det satt opp utdrag og stikkord til den enkelte uttalelse (kursiv) og dette er videre kommentert. 1)Bergen kommune vann og avløpsetaten I uttalelsen kommer det fram et spørsmål om rensemetoden for splitting av oljeholdig vann er tilstrekkelig. Ut over dette har etaten ingen innvendinger. Kommentar fra SAR: Anlegget har vært testet på tilsvarende vann som planlegges behandlet. Foreløpige prøveresultat har vært positive og slik vist at rensemetoden har fungert bra. Analyseresultat kan fremlegges på forespørsel. Det eksisterende anlegget vil bli tilpasset noe ytterligere for å få en optimal rensning av farlig avfall av typen spillolje, oljeholdig vann/slam, prosessvann og vaskevann. En søker om å få benytte samme utslippsledning som hører til dagens prosessanlegg. Som et viktig sikkerhetstiltak vil det bli etablert en egen holdingtank (kontrolltank) som det skal tas vannprøver fra før utslipp til sjø. På denne måten planlegges det en mye bedre sikring av at kvalitetskravene overholdes før utslipp, enn hva som var tilfelle ved tidligere aktivitet. Et eget flytskjema med en forenklet beskrivelse av prosessanlegget samt en kort beskrivelse av de ulike prosesstrinnene er lagt fram i den opprinnelige søknaden. 2)Bergen kommune helsevernetaten I uttalelsen kommer det fram generelle kommentarer om at: Det skal tilstrebes lavest mulig støynivå Forurensning i form av utslipp til luft, grunn eller vann skal ikke medføre fare for helseskade Ulykker og skader skal forebygges Avfall skal håndteres og oppbevares på en helsemessig forsvarlig måte Luktplager skal unngås Det bes videre om at det gjennomføres støyfaglig utredning i henhold til T1442, retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen. Eksisterende og fremtidig støysituasjon kartlegges og synliggjøres. 18

19 Det kommenteres også at det bør utformes sikker tilkomst til området med hensyn til gående og syklende på gang/sykkelsti. Kommentar fra SAR: Støy SAR sin aktivitet innendørs vil slik vi ser det, ikke kunne medføre et støynivå som er merkbart for naboer. Aktivitet utendørs vil være transport, hovedsakelig i forbindelse med at bilene kjører ut om morgenen og inn ved arbeidsdagsslutt. Det er ikke planlagt aktivitet i form av transport på nattestid. Dersom det settes en tidsgrense på utendørs aktivitet slik som helsevern- etaten foreslår ( ) vil SAR forholde oss til dette. Generelt vil SAR tilpasse driften og rette seg etter de aktuelle retningslinjer for støy og de forventede støykrav som settes i tillatelsen. Dersom dette ikke er tilstrekkelig dokumentasjon for myndighetene, er det mulig å benytte et konsulentselskap til å gjennomføre en støyfaglig utredning i forhold til SAR sin planlagte aktivitet, altså begrensede mengder transportaktivitet. Dersom helsevernetaten vurderer det slik at det må gjøres en støyvurdering av området sett under ett med både eksisterende og framtidige mulige støykilder, ber vi om at kommunen initierer en slik støyfaglig utredning overfor grunneiere. Det vil etter vår vurdering være urimelig at SAR skal framlegge en slik vurdering på vegne av hele industri- og næringsområdet, også med tanke på at SAR kun kan ha informasjon og påvirke framtidig aktivitet for vår egen virksomhet. Forurensninger SAR kan forsikre at all aktivitet planlegges med tanke på forebygging av forurensende utslipp, forebygging av ulykker og skader og forebygging av luktproblematikk. Dersom det allikevel skulle oppstå uheldige situasjoner vil vi straks iverksette korrigerende tiltak. Når det gjelder fare for luktproblemer kjenner vi til at dette tidligere har vært et problem i området og vi forstår derfor at det er kommet opp bekymringsmeldinger knyttet til dette. SAR kan forsikre om at ved vanlig drift vil det ikke oppstå noen form for luktproblemer. Dersom SAR skulle motta avfallsvann som inneholder stoff som kan avgi lukt, vil vi tilføre luktfjernende kjemikalier. Dette har vi prosedyrer på og god erfaring med fra våre andre avdelinger. SAR får svært sjelden kommentarer/klager fra naboer eller egne ansatte om at det er plagsom lukt fra anleggene våre ellers i landet. Avfall SAR kan forsikre om at avfall vil bli håndtert og oppbevart på en miljømessig og helsemessig forsvarlig måte. Håndtering av avfall er vår kjernevirksomhet og vi har etablert gode rutiner for sikker håndtering og lagring av avfall. Det er vedlagt eksempel på noen av våre aktuelle drifts- prosedyrer. Håndtering av farlig avfall er godt regulert blant gjennom system for deklarering av farlig avfall. SAR følger de retningslinjer som er utarbeidet av NORSAS på vegne av SFT mfl. 3)Bergen kommune, Bergen Brannvesen Bergen Brannvesen finner søknaden generelt for mangelfull til å kunne gi en faglig uttale, spesielt da det av søknaden ikke framkommer om behandlingen gjelder stoffer som kommer inn under det regelverk som brannvesenet forvalter forskrift om farlige stoffer. Kommentar fra SAR: Avfall lagret på tanker vil være oljeholdig vann, spillolje, vaskevann og/eller slop. En god del av dette vandige avfallet ønsker vi å behandle selv i tidligere omtalt renseanlegg. Slik vi vurderer dette kommer denne type avfall ikke inn under forskrift om farlige stoffer pga høyt flammepunkt. Vår vurdering bygger blant annet på Veileder transport av farlig avfall 2009 fra NFFA, Veileder om innlevering og deklarering av farlig avfall fra NORSAS, Vurderingen bygger også på egne erfaringer med måling av flammepunkt på mottatte væsker og mottatt informasjon om flammepunkt oppgitt av avfallsprodusentene på deklarasjonsskjemaer. Det søkes også om tillatelse til å mellomlagre inntil 500 tonn stykkgods farlig avfall. Deler av dette vil komme inn under forskrift om farlige stoffer. I dag benytter SAR en underleverandør til denne 19

20 tjenesten i Bergensområdet. SAR ønsker i første omgang å selv håndtere den mengden stykkgods som i dag mottas og mellomlagres av vår underleverandør. I tabellen under er det gitt en kort oppsummering av hvilke type farlig avfall stykkgods det er aktuelt å ta i mot, kontrollere og videresende til eksternt behandlingsanlegg. Tallene er basert på avfall som håndterer i Bergensområdet i løpet av 2008 gjennom bruk av en underleverandør. Mesteparten av avfallet det her er snakk om stammer fra oljeselskap. Avfallstype (ref. NORSAS/SFT) Stoffnummer Mengde pr år (tonn) Spillolje Annet olje og fettavfall Oljeforurenset masse* Drivstoff og fyringsolje Oljefiltre Organiske løsemidler uten halogen Maling, lim, lakk 7051/ Spraybokser Nikkel/kadmium batterier Lysstoffrør Uorganiske salter og annet fast stoff Blyakkumulatorer Småbatterier/litiumbatterier 7093/94 2 Slagg/stø/aske/katalysator/blåsesand Uorganiske syrer Organisk avfall med halogen Organisk avfall uten halogen Fotokjemikalier * Oljeforurenset masse er for eksempel oljeholdige filler/matter, absorbenter, filter, brukte hydraulikkslanger, oljeholdig slam/sand fra oljeutskillere, separatorslam, bunnslam fra rengjøring av tanker, 4) Forsvarsbygg: I uttalelsen kommer det fram kommentarer om: Bekymring for grunnforurensning,- spredning av miljøgifter i grunnen Utslipp av oljeholdig prosessvann i større mengder enn hva vi antar vil være akseptabelt Fordi byfjorden er under rehabilitering er en usikker på om det bør tillates ytterligere forurensende aktivitet i tiltaksområde Uttrykker bekymring for at det skal oppstå uønskede hendelser i fm håndtering av farlig avfall,- og at dette kan få konsekvenser for nærområdet. Kommentar fra SAR: Utslipp til grunnen Når det gjelder spørsmålet om grunnforurensning og spredning av miljøgifter er det slik vi ser det ikke noe som skulle tilsi at dette skulle oppstå fra SAR sin aktivitet. Avfall blir lagret i tette fat eller containere og de blir kun plassert og mellomlagret på områder med tett dekke. Det skal ikke lagres avfall ute på områder som har avrenning til sjø eller grunn. Når det gjelder mellomlagring av flytende avfall på de faste tankene, slik som oljeholdig vann, er det etablert ekstra barrierer mot utslipp til sjø og grunn. Det er både kontrollert tankenes beskaffenhet i seg selv og det er etablert ringmurer med sikringsbasseng rundt alle tanker. Utslipp til sjø Når det gjelder bulkvolumer med oljeforurenset vann som planlegges prosessert ved renseanlegget, vil dette selvsagt ikke slippes ut til sjø før det er oppnådd god nok renseeffekt og vannkvaliteten skal tilfredsstille alle krav til utslipp som settes fra forurensningsmyndighetene. Det er etablert en holdingtank som det skal tas vannprøver av før utslipp til vann. På denne 20

21 måten planlegges det en mye bedre sikring av at kvalitetskravene overholdes før utslipp, enn hva som var tilfelle ved tidligere aktivitet. Forebygging av uønskede hendelser SAR har ved våre andre avdelinger etablert en rekke sikringstiltak for å forebygge mulighetene for uønskede hendeleser. Den samme praksis vil videreføres for anlegget i Simonsviken. Tankene står innenfor tankfarm med tett dekke og oppbygd ringmur. Tankene på kai vil få installert måleutstyr til måling av væskehøydene i tankene. Tankanlegget vil få montert fast opplegg for fylling og tømming via rørgater. Rørgater ut av ringmur vil være dobbelt frostsikret med ventiler. Håndtering av farlig avfall stykkgods vil foregå i flere områder/soner innendørs i lagerhallene. Det vil være egne avmerkede områder for mottak, kontroll og omemballering, samt eget område for avfall til videreforsendelse. Disse områdene vil merkes og organiseres slik at samme type farlig avfall plasseres på samme sted. Det vil være oppsamlingssystem for å fange opp søl fra fat og beholdere dersom det ved et uhell skulle bli lekkasje. Det vil dermed ikke være fare for utslipp til grunn eller sjø. SAR har et styringssystem som er sertifisert etter miljøstandarden ISO SAR har i sitt kvalitetsstyringssystem etablert en rekke prosedyrer som angår drift av det planlagte anlegget. Som eksempel på at våre prosedyrer hensyntar forebygging av uønskede hendelser er det her lagt ved noen av prosedyrene for drift: o o o o o Prosedyre for mottak, innsamling, og transport av farlig avfall Sjekkliste for innsamling, mottakskontroll og lagring av farlig avfall Prosedyre for videreforsendelse Prosedyre for håndtering av ulovlig avfall Generelle sikkerhetsregler 5) Gravdal vel I uttalelsen kommer det fram at en har informasjon om at SAR har søkt om deponering. Det trekkes inn saken i Sløvåg og en stiller spørsmål til støy og forurensning fra skipene som skal levere avfallet. Kommentar fra SAR: Deponering Det er kommentert at SAR har søkt om deponering av farlig avfall. Det er viktig for oss å presisere at det ikke søkes om et farlig avfallsdeponi. Søknaden gjelder mottak og mellomlagring av farlig avfall stykkgods, slik som malingsavfall, løsemidler, spraybokser, oljekanner, batterier, oljefiller, oljefilter, drivstoffrester etc. Se mer informasjon i tabellen på forrige side. Alt stykkgods sendes videre til behandlingsanlegg for farlig avfall for endelig behandling der. Avfall med brennverdi blir levert til godkjente anlegg blant annet energikilde til oppvarming eller som støttebrensel i sementproduksjon. Uorganisk avfall uten brennverdi planlegges levert til sluttbehandling hos NOAH Langøya. Søknaden gjelder også mottak og behandling av flytende avfall av type oljeholdig vann. Dette er heller ikke en form for deponering men en renseprosess som skiller ut oljer og andre uønskede stoffer før utslipp til vann. Bekymring om støy og forurensning fra skip SAR forventer at det vil være langt mindre båtaktivitet i Simonsviken enn hva som tidligere har vært situasjonen. SAR planlegger ikke å ta i mot større mengder avfall direkte fra skip. Det vil være mest leveranse til mellomlagringstankene fra egne tankbiler. Dette kan for eksempel være avfall som oppstår i forbindelse med rengjøring av tanker på en supplybåt. Denne form for rengjøring vil foregå på samme steder som aktiviteten er i dag, for eksempel ved Ågotnes. Det kan være aktuelt å ta i bruk båter til å frakte videre avfall dersom en finner at dette ikke er egnet for behandling hos SAR i Simonsviken. Dette kan både være til våre egne renseanlegg i Tananger eller på Averøy eller det kan være til andre eksterne renseanlegg. Slik vi ser det kan det være aktuelt med 2-4 båtanløp i måneden for å frakte oljeholdig vann/slop til/fra eksterne anlegg. 21

22 6) Kjell Nilsen med flere I uttalelsen kommer det fram flere kommentarer som listet opp under. a) Ufullstendig søknad,- ikke tilstrekkelig grunnlag for behandling av søknaden. b) Plassering ikke i tråd med granneloven &2 og forurensingsloven 7. c) Manglende konsekvensvurdering av utendørsaktiviteter i forhold til plassering i et boligområde d) Det må stilles krav til landstrøm for all skipstrafikk (har negativ erfaring ) e) Bruk av tidligere virksomhets konsesjon er irrelevant, blant annet fordi det her er snakk om nyetablering. f) Krav om at det skilles mellom driftstid innendørs og driftstid utendørs. g) Søknaden inneholder ikke informasjon om avstand til nærmeste bolig.,- grunn for å avvise søknaden h) Sikringssoner etablert av tidligere virksomhet er ikke relevant fordi det her skal håndteres farlig avfall. i) Krav at støy fra utendørs aktivitet reguleres, ref retningslinjer for begrensning av støy fra industrien med mer 2.juni 1975 j) Pkt 2.9 lokalisering kan ikke være vurdert ut fra miljøhensyn. Behandling av farlig avfall har ingen plass tett opptil et boligområde k) Pkt må fylles ut, evt må det gis nærmere beskrivelse. l) Pkt 4 utslipp til vann,- her kan det ikke tas hensyn til tidligere konsesjon.pkt må fylles ut m) Pkt 5 utslipp til luft,- det står at dette ikke er relevant, men dette stilles det spørsmål ved. Det vises til at det er det er bruk av transportmidler på området som vil medføre utslipp til luft n) Tidligere virksomhet har vært til betydelig sjenanse for omgivelsene både for utslipp og støy fra de samme støykilder som SAR vil benytte. Påpeker at det har vært utallige naboklare på tidligere aktivitet på området. o) Etableringssøknaden kan ikke behandles pga manglende dokumentasjon ift risikoanalyse og beredskapsplan. p) Det er underskrifter mot deponi av farlig avfall,- kommentere at det ikke er snakk om deponi Kommentar fra SAR: a) SAR beklager at det ikke er gitt så mye informasjon som naboene i dette tilfellet forventet. Standard søknadsskjema er slik vi vurderer det ikke godt tilpasset denne søknaden, vi har dermed vurdert å fylle ut deler av skjemaet som ble ansett som relevant som et supplement til søknadsbrevet. Vi håper at det etter denne runden med kommentarer til uttalelsene, vil foreligge nok informasjon til at involverte parter kan ha godt nok grunnlag for å foreta de nødvendige vurderingene. Dersom Fylkesmannen som saksbehandlende instans har behov for mer informasjon enn tidligere mottatt, ber vi om at det raskt gis tilbakemelding til SAR på det. b) Området er slik SAR kjenner til regulert til industriområdet. Det er etter vår kjennskap ikke satt begrensninger for denne type virksomhet med begrunnelse i granneloven eller forurensingsloven på dette faktiske området (gnr/bnr). SAR kan ikke se at vår søknad skal komme i konflikt med 7 i Forurensningsloven, utdrag referert her: 22

23 7. (plikt til å unngå forurensning) Ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning uten at det er lovlig etter 8 eller 9, eller tillatt etter vedtak i medhold av 11. Når det er fare for forurensning i strid med loven, eller vedtak i medhold av loven skal den ansvarlige for forurensning sørge for tiltak for å hindre at den inntrer. Har forurensningen inntrådt skal han sørge for tiltak for å stanse, fjerne eller begrense virkningen av den. Den ansvarlige plikter også å treffe tiltak for å avbøte skader og ulemper som følge av forurensningen eller av tiltakene for å motvirke den. Plikten etter dette ledd gjelder tiltak som står i et rimelig forhold til de skader og ulemper som skal unngås... c) Se kommentaren over. Slik vi kjenner dette er det ikke et generelt regelverkskrav at SAR skal utarbeide en konsekvensutredning før etablering så lenge virksomheten som planlegges er i et område regulert til industri. Etat for byggesak og private planer i Bergen kommune har ikke kommentert i sin uttalelse til søknaden at det bør utarbeides en konsekvensutredning for eksempel etter krav i plan og bygningsloven. d) Det planlegges landstrøm som standard innretning. e) SAR er klar over at det her er snakk om nyetablering fordi det er en annen type virksomhet enn den som tidligere har vært på det aktuelle området. Vi er inneforstått med at saken behandles uavhengig av tidligere konsesjon. Vi mener likevel det er relevant informasjon å bringe fram at det søkes om å benytte et eksisterende renseanlegg og tilhørende utslippsledning. Vi mener det er viktig informasjon å komme med at eksisterende anlegg tilpasses og utbygges til en høyere standard enn hva som har vært tilfelle, særlig i forhold til kontroll av renset vann før utslipp. f) Dersom det i konsesjonen vil bli stilt ulike krav til driftstid innendørs og utendørs, går vi ut fra at innendørs driftstid kan være 24 timers drift slik at renseanlegget kan gå kontinuerlig ved behov. g) SAR beklager at det ikke er oppgitt antall meter til nærmeste bolig. Oversiktsskisse med områdeplassering, vedlegg 1 til søknaden, viser hvor boliger er plassert i forhold til den planlagte virksomheten, men oversiktskissen er ikke målsatt og det kommer dermed ikke fram nøyaktig hvor mange meter det er. Nøyaktig antall meter kan framskaffes dersom det er behov for dette i den videre behandlingen av saken. h) Kommentaren om at de sikringssoner som er etablert av tidligere virksomhet er ikke relevante, tas til etterretning. i) Generelt vil SAR tilpasse driften og rette seg etter de aktuelle retningslinjer for støy som gjelder og de forventede støykrav som settes i tillatelsen. j) Ref. punkt 2.9. Lokaliseringen er vurdert ut fra miljøhensyn. Det er ikke uvanlig at mottak og håndtering av farlig avfall foregår delvis utendørs. SAR ønsker å ha en høyere standard. Ved å benytte eksisterende bygningsmasse til mottak og mellomlagring av farlig avfall, samt parkering av kjøretøy vil en legge opp til en sikker og godt kontrollert virksomhet. Vi er også kjent med at det noen steder foregår mellomlagring av avfall på tanker uten tilstrekkelige sikringsstiltak, slik som ringmurer etc. I Simonsviken er det godt tilrettelagt for sikker lagring av bulk avfall både i form av tankenes egen beskaffenhet og de ekstra barrierer som finnes på stedet. Det vises for øvrig til kommentarer lenger framme om sikringstiltak med mer. k) Pkt 3.1 til 3.7 i skjemaet er slik vi ser det ikke relevante å fylle ut siden det her ikke er produkter som skal framstilles. ( Skjemaet er generelt for alle typer virksomheter som søker om en eller annen form for utslippstillatelse). l) Pkt 4.1 til 4.9 i skjemaet er ikke fylt ut fordi det er gitt informasjon om utslipp til vann og renseprosess i søknadsbrevet. Noe supplerende informasjon følger; Utslippspunktet fra renseanlegget er ca 45 meter fra land og på ca 20 meters dyp. Kjemikalier som planlegges 23

24 brukt er svovelsyre og lut for å regulere ph-nivået, samt et polymer som et bindemiddel. Det vil ikke forekomme støtutslipp pga holdingtank. Utslipp vil alltid være under grenseverdier på oljeinnhold med mer, fordi prøver tas fra holdigtanken før utslipp. Det vil ikke være utslipp av kjølevann. Det skal ikke forekomme forurensning til grunn (se beskrivelse av sikringstiltak lenger framme). Sanitæravløpsvann vil være tilknyttet kommunalt nett. m) Pkt 5 utslipp til luft er vurdert som ikke relevant siden det ikke er snakk om prosessavgasser eller avgasser fra anlegg for energiproduksjon. Det er riktig at det ved bruk av transportmidler på området vil medføre utslipp som fra andre kjøretøy. n) SAR har forståelse for at naboer viser til at tidligere virksomhet medført sjenanse for omgivelsene både i form av utslipp og støy. Vi er likevel ikke enige i at dette er direkte sammenlignbart og at det derfor ikke bør tillates ny aktivitet som omsøkt i dette industriområde. SAR planlegger en helt annen virksomhet og det skal ikke være fare for utslipp til luft i form av lukt eller til sjø slik som det har kommet fram ved tidligere hendelser. Vi håper derfor at denne søknaden vurderes uavhengig av tidligere saker som har medført sjenanse for naboer. o) SAR tar til etterretning kommentaren om at søknaden kan ikke behandles pga manglende dokumentasjon ift risikoanalyse og beredskapsplan. SAR har foretatt risikovurderinger ved alle sine eksisterende anlegg for mottak og mellomlagring av farlig avfall. Funn fra disse risikovurderingene samt SAR sin lange erfaring innen drift av denne typen anlegg blir lagt til grunn for planlegging av forebyggende tiltak. Det vil bli foretatt en egen risikovurdering knyttet til anlegget i Simonsviken i løpet av første halvår med drift. Se vedlagte risikovurderinger som er gjennomført tidligere i SAR for informasjon og eksempel. Generelle beredskapsplaner er laget for SAR. En lokal beredskapsplan med lokal informasjon vil bli utarbeidet før oppstart. Se vedlagte beredskapsplan for informasjon og som eksempel. Dersom det er behov for ytterligere dokumentasjon bes det om en tilbakemelding på dette. p) Til uttalelsen fra Kjell Nilsen med flere viser det til at det er vedlagt sider med underskrifter mot deponi av farlig avfall. Som kommentert lenger framme til Gravdal vel sin uttalelse, er det ikke planer om deponi av farlig avfall. For vår del er det viktig at det er riktig informasjon som kommer fram til naboer. 7) Velforeningen Nygårsviken Her har vi bare mottatt side 1 og 4 av 4. På disse 2 sidene er det samme kommentarer som tilsvarende sider fra Kjell Nilsen med flere. 8) Beboere i Nygårdsvikveien og Furukolen Det er hovedsakelig samme kommentarer som fra Kjell Nilsen m/flere. I tillegg er det skrevet at en mener det er en dårlig sak å legge en industri som skal lagre og bearbeide giftig avfall i umiddelbar nærhet av boligområde og idrettsanlegg for barn og ungdom. Det vises til at det har vært problematisk med tidligere virksomhet i forhold til utslipp og at det derfor heller bør vri virksomheten i næringsområdet til noe annet med et langt mindre farepotensiale for omgivelsene. 9) Merete Fauske Det er uttalt at selv om aktivitet skal foregå innendørs, så kan uhell skje. Hun er bekymret for at dette skal bli en ny Sløvåg-sak. Felles kommentar fra SAR: Vi er blitt kjent med at det er kommet inn flere merknader fra naboer til vår søknad. Det er viktig for oss å presisere at vårt hovedfokus alltid er å håndtere avfall på en sikker måte slik at vår virksomhet ikke fører til forurensning. SAR har forståelse for at naboer viser til at tidligere virksomhet medført sjenanse for omgivelsene både i form av utslipp og støy. Vi er som tidligere nevnt ikke enige i at dette er direkte sammenlignbart. SAR planlegger en helt annen virksomhet og det skal ikke være fare for utslipp til luft i form av lukt eller til sjø slik som vi har forstått det har kommet fram ved tidligere hendelser i Simonsviken. Vi håper derfor at denne søknaden vurderes uavhengig av tidligere saker som har medført sjenanse for naboer. 24

25 SAR er svært opptatt av å ha en åpen og konstruktiv dialog med naboer. Vi har avholdt informasjonsmøte der det møtte opp ca 80 personer. Vi vil også gjerne invitere naboer og interesserte til virksomheten vår slik at vi kan vise fram hvordan avfall håndteres i praksis og at dette foregår under kontrollerte former uten fare for omgivelsene. Ta gjerne kontakt med oss dersom det skulle være behov for ytterligere opplysninger eller kommentarer. Med vennlig hilsen Karen Aanestad HMS&K-leder 3.2. Vedlegg til brev av I. Prosedyre for mottak, innsamling, og transport av farlig avfall II. Sjekkliste for innsamling, mottakskontroll og lagring av farlig avfall III. Prosedyre for videreforsendelse IV. Prosedyre for håndtering av ulovlig avfall V. Generelle sikkerhetsregler VI. Eksempel risikovurderinger (ikke vedlagt, se kapittel 6) VII. Eksempel beredskapsprosedyre (1 eks vedlegges) 25

26 Vedlegg I Prosedyre for mottak, innsamling og transport av farlig avfall 1.0 HENSIKTEN Hensikten med denne prosedyren er å sikre en korrekt håndtering av farlig avfall ved innsamling, mottak og lagring. 2.0 OMFANG Prosedyren omfatter rutiner i forbindelse med innsamling, mottak og lagring av farlig avfall. 3.0 ANSVAR OG MYNDIGHET Transportkoordinator har ansvaret for håndtering av bestillinger, koordinering av sjåførene og utarbeidelse av avtaler. Sjåfører har ansvaret for innsamlingen. Lagerledere har ansvaret for registrering i lagerdatabase og lagerstyring. Lagerleder (bulk) har, i samarbeid med bedriftens sikkerhetsrådgiver, ansvaret for en forsvarlig håndtering av farlig gods i virksomheten. Lageroperatører har ansvaret for kontroll, klassifisering, sortering og plassering av avfallet. 4.0 BESKRIVELSE Verneutstyr Det skal benyttes den typen verneutstyr arbeidsoppgavene krever. Dette er særlig viktig for å forebygge senskader som følger av eksponering og opptak av helse- og miljøfarlige stoffer. Transport fra kunde Ved transport av farlig avfall på offentlig vei, skal aktuelt dekl.skjema alltid følge med bilen. Ved transport fra kunde (uavhengig av om avfallet tilhører SAR eller ikke) skal sjåføren utføre og dokumentere kontrollpunktene under TRANSPORT-avsnittet på sjekklisten SAR Sjekklisten og tilhørende dekl.skjema skal alltid følge med avtalen/leveransen. Dersom tankbil kun benyttes for å pumpe avfallet over fra skipstank til lagringstank på kai, skal sjekklisten likevel fylles ut, selv om man da krysser av for ikke relevant. Dette gjøres for å sikre sporbarhet av oppdraget; dato, utførende sjåfør mv. Dersom det er tvil om at kunden har deklarert avfallet riktig skal dette tas opp med kunden, evt. også med Lagerledere. Ved transport fra kunde som kommer innenfor ISPSregelverket skal sjåføren i tillegg påse følgende: Kontroller evt. lasteromsdør. Sjekk at det ikke er fremmedlegemer i lasten. Unngå unødig opphold inne på ISPS-område. Unngå unødig stopp under transport. Ved stopp kontrolleres det at det ikke er kommet fremmedlegemer i lasten, før videre oppstart. Mottak og registrering Alle leveranser skal losses på plass anvist av Lagerledere. Stykkgods plasseres i mottakshallen og tankbil-leveranser pumpes inn på tank. Det opprettes samlelister og samledeklarasjoner for alle avfallstyper som skal samdeklareres. 26

27 Følgende hovedoppgaver skal utføres under mottakskontroll av stykkgods: Fullføre og dokumentere kontrollpunktene under avsnittet MOTTAKSKONTROLL OG LAGRING på sjekklisten. Dersom mottakskontrollen avdekker feil ved deklareringen, tas dette evt. opp med Lagerledere som vurderer behovet for videre testing/kontrollering av avfallet. Kvanta kontrolleres og korrigeres på deklarasjonen om det skulle være avvik fra det som er deklarert. Dersom det viser seg at ikke alle avfallstypene i leveransen er deklarert må disse overføres til nye deklarasjoner. Dersom avfallet skal samdeklareres, føres deklarasjonene umiddelbart opp på de respektive samlelistene. I tillegg legges deklarasjonene inn under riktig blanding (samledeklarasjon) i Lagerdatabasen. Ved omemballering må avfallet først undersøkes med tanke på eventuelle helse- og miljøfarlige egenskaper. Opplysninger om avfallet fås fra deklarasjonen, HMS-datablad (hvis vedlagt), transportuhellskortet, eller ved å kontakte kunden. Dersom det er tvil om hvordan omemballeringen skal foregå, skal Lagerledere kontaktes. Disse må videre vurdere om det skal utføres en sikker jobbanalyse. Hvis omemballering medfører ekstra kostnader for kunden skal dette meddeles denne. Ved mottak av syrer må en ikke bruke metallfat, da syrer etser metall. Bruk plastfat. Kontrollere at sjekklistene er korrekt utfylt. Kontrollere at EAL-kode, avfallstoffnr., mengde, kolli og lagerlokasjon er korrekt registrert i Lagerdatabasen slik at avfallet kan overføres til lager (elektronisk oppdatering av lager). Følgende hovedoppgaver skal utføres under mottakskontroll av tankbil: Fullføre og dokumentere kontrollpunktene under avsnittet MOTTAKSKONTROLL OG LAGRING på sjekklisten. Dersom mottakskontrollen avdekker feil ved deklareringen, tas dette evt. opp med Lagerledere som vurderer behovet for videre testing/kontrollering av avfallet. Kvanta kontrolleres og korrigeres på deklarasjon om det skulle være avvik fra det som er deklarert. Dersom avfallet skal samdeklareres, føres deklarasjonene umiddelbart opp på de respektive samlelistene. I tillegg legges deklarasjonene inn under riktig blanding (samledeklarasjon) i Lagerdatabasen. Kontrollere at det er samme avfallstype på tanken en skal pumpe avfallet inn på. Kontrollere at EAL-kode, produktnr., mengde, kolli og lagerlokasjon er korrekt registrert i Lagerdatabasen slik at avfallet kan overføres til lager (elektronisk oppdatering av lager). Mottak av visse typer farlig avfall som også kan inneholde næringsavfall: Iblant vil mottatt farlig avfall, av logistikkhensyn, omemballeres før videre behandling. Eksempelvis vil nesten tomme oljefat rennes av, oljen samles opp i samletank, og de tomme metallfatene presses og leveres videre som metallavfall. Oljen vil håndteres og rapporteres som farlig avfall/ innlevert av kunde, mens metallavfallet er å anse som næringsavfall oppstått som en følge av SARs drift, altså ikke innlevert av kunde. Mottatte hydraulikkslanger med oljeinnhold kuttes opp slik at slangene får plass i en IBC (tett beholder), og håndteres videre på samme måte som oljefilter. Mottatte trykkslanger (3-5 tommers slanger) er for store til at de kan kuttes opp og leveres videre i IBC. Slike slanger sjekkes først for om de inneholder farlig avfall. Dersom slangene inneholder farlig avfall vil de spyles, og innholdet håndteres og rapporteres videre som farlig avfall/7030 innlevert av kunde, mens de spylte slangene håndteres som næringsavfall/slanger innlevert av kunde. Dersom slangene ikke inneholder farlig avfall vil de omdefineres til næringsavfall/slanger innlevert av kunde. Det vil skrives avvik som sendes kunden, både for å opplyse om feilhåndteringen, og sikre sporbarhet av omdefinering av farlig avfall til næringsavfall. 27

28 Mottak av boreavfall, inkl. slop: Se SAR-52 Prosedyre for mottak av boreavfall, inkl. slop i bulk. Avvik: Både interne avvik og avvik mot kunde skal rapporteres som beskrevet i SAR-33 Prosedyre for avviksbehandling. Lagring av farlig avfall: Alle lagerhaller, områder utendørs og lagertanker har egne nummer (lagerkoder). Lagerkoden legges inn i Lagerdatabasen. Når avfallet er kontrollert og godkjent ihht. mottakskontrollen settes avfallet på rett lager. Drift av mottaksanlegget generelt: Røyking er ikke tillatt på lagringsområdet p.g.a. brannfaren. Spising er ikke tillatt på lagringsområdet p.g.a. faren for forgiftninger. Næringsavfall holdes adskilt fra farlig avfall og kildesorteres i størst mulig grad. Kildesortert næringsavfall samles i container som sendes videre til kommunal fyllplass eller gjenvinning ved behov. Ved eventuelle relokeringer (flytting av avfall) skal dette rapporteres til lagerledere for oppdatering av avfallets lagerkoder. Regler og prosedyrer for refusjonsberettiget spillolje er beskrevet i egen prosedyre SAR-32. I Tananger er tankene C-6 og C-9 forbeholdt refusjonsberettiget spillolje. 5.0 REFERANSER/HENVISNINGER SAR-24-1 SAR-24-2 SAR-24-3 SAR-24-4 SAR-30 SAR-32 SAR-33 SAR-35 SAR-36 SAR-52 Sjekkliste for innsamling, mottakskontroll og lagring av farlig avfall Samleliste for deklarasjoner Klassifisering av farlig avfall Avfallsplassering avdeling Tananger Prosedyre for mottak av ulovlig avfall Prosedyre for mottak og prøvetaking av ref. spillolje Prosedyre for avvikshåndtering Generelle sikkerhetsregler Prosedyre for sikker jobbanalyse (SJA) Prosedyre for mottak av boreavfall (inkl. slop i bulk) 28

29 Vedlegg II: Sjekkliste for innsamling, mottakskontroll og lagring av farlig avfall Kundenavn; Vårt avtalenr; Kryss av for: TANK: STYKKGODS: TRANSPORT: Kontrollpunkter: OK Ikke relevant Kommentarer Sjekk dekl.skjema inkl.underskrift Sjekk emballasjen* Sjekk merking av kolli* Sjekk merking av kjøretøy Transportuhellskort Sikring av last* Lovlig transportert Timer,salg,diett,stillas osv ført på avtale ph-måling ph-verdi Underskrift sjåfør,dato * Ikke relevant ved transport med tankbil MOTTAKSKONTROLL OG LAGRING: Kontrollpunkter Ja Nei Ikke relevant Kommentarer Deklarasjonsskjema korrekt 100% visuell kontroll utført Sjekk mengder og antall kolli Er merking forsvarlig/korrekt Er emballasjen tilfredsstillende Avviksrapport Dekl.nr Lok. Mengde Dekl.nr Lok. Mengd e Dekl.nr Lok. Mengd e Underskrift kontrollør,dato: 29

30 Vedlegg III Prosedyre for videreforsendelse 1.0 HENSIKTEN Hensikten med denne prosedyren er å sikre en korrekt håndtering ved videreforsendelse av farlig avfall fra SARs lager til mottaks-/behandlingsanlegg. 2.0 OMFANG Prosedyren omfatter rutiner i forbindelse med videreforsendelse av farlig avfall. 3.0 ANSVAR OG MYNDIGHET Lagerledere er ansvarlig for klargjøring av avfallsforsendelsene, kontakt med sluttbehandlere og avgjør hvem som skal motta/behandle det aktuelle avfallet. Lagerledere har også ansvaret for at forsendelsene er avklart med mottakene. Transportkoordinator har ansvaret for bruk av dedikerte sjåfører. Sikkerhetsrådgiver har ansvaret for overholdelse av regelverket for transport av farlig gods. 4.0 BESKRIVELSE Vurdering: Ved uttak av farlig avfall som skal videresendes vurderes det eldste avfallet videresendt først. De forskjellige grupper avfall vurderes med henblikk på hvilken behandling de skal ha og hvilket anlegg som kan behandle det aktuelle avfallet. Det skrives ut lagerliste fra de lagre avfallet skal tas ut fra. Avfallet velges fra lagerlisten og tas fysisk ut fra lager. Identifikasjon/dokumentasjon Deklarasjonene til det aktuelle avfallet hentes ut fra arkivet. (Avtalenummeret er linket med deklarasjonsnummeret i lagerlisten). For avfall som er samdeklarert må aktuelle samlelister og samledeklarasjoner avsluttes og nye opprettes umiddelbart. Den grønne og lilla kopien av deklarasjonen legges bak fraktbrevet og skal følge med avfallet. I tillegg skal transportuhellskort legges ved dersom avfallet er farlig gods og dermed omfattes av ADR-regelverket. Alle deklarasjonsnumre skrives enten på fraktbrev eller på egen leveringsseddel (lasteliste). Sjekkliste for videreforsendelse (SAR-25-1) fylles ut både av operatør (evt. andre som kontrollerer avfallet) og sjåfør. Sjekklisten, leveringsseddelen (evt. den aktuelle lagerlisten), blå kopi av deklarasjon og minst èn kopi av fraktbrev heftes sammen og arkiveres av SAR AS. Avfallet tas ut fra Lagerdatabasen og det lages samtidig en innkjøpsordre ifm. levering av avfallet. 30

31 Verifikasjon av last: Før avfallet videresendes skal følgende punkter verifiseres av Lagerleder (bulk) eller den han bemyndiger: Godset er tillatt transportert på veg. Godset er korrekt emballert Godset er korrekt merket. Fullstendige og korrekte opplysninger om godset er gitt skriftlig når dette kreves i ADR. Krav til sjåføren: Fører plikter å ta de forholdsregler som er nødvendige for at transport kan skje og at godset avleveres på en forsvarlig måte, herunder: at kjøretøyet er godkjent for det produkt som skal transporteres at kjøretøyet er i tilfredstillende stand og at aktsomhetsplikten overholdes under transporten Sørge for at kjøretøyet er korrekt merket når dette kreves i ADR. Sørge for at de nødvendige transportdokumenter samt transportuhellskort er med i kjøretøyet når dette kreves i ADR. Ved transport av særlig farlig gods* o Mannskap på kjøretøy skal medbringe identifikasjonspapirer med fotografi under transporten. o Når bil forlates kortvarig ved spisepauser og lignende under reise skal den låses og holdes under oppsyn mot uvedkommende. *Eksempler på relevante grupper særlig farlig gods i bedriftens regi: Væsketyper som metanol (UN 1230) og petroleumråolje (UN 1267). Brannfarlige væsker i emballasjegruppe I og II med volum over 3000 liter. Kaliumcyanid i fast form (UN 1680), uansett mengde. Arkivering: Sjekkliste for videreforsendelse, evt. samleliste for deklarasjoner, blå kopi av deklarasjon og minst èn kopi av fraktbrev skal arkiveres i mappe for respektive mottaks- /behandlingsanlegg. 5.0 REFERANSER/HENVISNINGER SAR-25-1 Sjekkliste for videreforsendelse 31

32 Vedlegg IV Prosedyre for håndtering av ulovlig avfall 1.0 HENSIKTEN Hensikten med denne prosedyren er å sikre at bedriften har forsvarlige rutiner for håndtering av ulovlig avfall fra kunder. 2.0 OMFANG Ulovlig avfall omfatter eksplosivt avfall, selvantennende avfall, avfall med organiske peroksider kl. 5.2, smittefarlig avfall og radioaktivt avfall, jf. tabell. I tillegg omfattes avfall som ikke er forskriftsmessig emballert eller merket. 3.0 ANSVAR OG MYNDIGHET HMS-leder har det overordnede ansvaret for at personellet får opplæring i prosedyren. Transportkoordinator/formann, sjåfører og lageroperatører er ansvarlige for å følge prosedyren. 4.0 BESKRIVELSE Rutine ved oppdagelse av uønsket/ulovlig avfall: A. Ved innsamling ute hos kunden q q q Ulovlige avfallsfraksjoner skal stå igjen hos kunde på on-hold område. Tenk sikkerhet! Kunden informeres om rette mottak for avfallet, evt. formidle hjelp fra Miljøavdelingen. Avfall med uforsvarlig emballasje/merking (f.eks. utette fat, utydelig merking osv.) skal ikke medbringes. Hvis mulig be kunden kontakte Miljøavdelingen for bestillinger. B. Ved mottakskontrollen Dersom kunden er tilstede: q Gi kunden veiledning, evt. oversend ytterligere informasjon til annen kontaktperson. Dersom kunden ikke er tilstede: q Sett avfallet på on-hold område og følg framgangsmåten i tabellen under. NB! Det er viktig at avfall blir vidersendt til korrekt mottak snarest mulig. Vær forsiktig med håndtering av avfallet, tenk sikkerhet! q Rapporter avvik til kunden snarest mulig. 32

33 Tabell: Ulovlige avfallstyper, eksempler og framgangsmåter Faresedler/ Eksempler Framgangsmåte (se også transportuhellskort) Ulovlig avfall Eksplosivt Nødlysraketter, dynamitt, fenghetter; tennsatser, ammunisjon; pikrinsyre; brukt eter 1. NB! Er avfallet svett må det ikke røres! 2. Kan transporteres av Dyno 3. Forsøk å returnere avfallet til produktleverandør (se produktmerke). 4. Merk emballasjen med deklarasjonsnummer, faresymbol og un-nr. 5. Ansvarlig myndighet: Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap (DSB) Fare for selvantennels e Organiske perokside r Smittefarlig Radioaktivt Annet avfall BRANNFARE! Gult og hvitt fosfor; Pulver, støv eller korn av metaller eller metall - legeringer Div. kjemikalier NB! Gjelder organiske peroksider kl.5.2 som krever temperaturkontroll. Bruke sprøyter Blodbefengt avfall Evt. stikkende og skjærende avfall Annet smittefarlig materiale Radioaktiv scale Lab.kjemikalier/utstyr NB! røykvarslere og brannvarslere er ikke ulovlig avfall. Disse lagres i tette stålbeholdere. Farlig avfall som ikke er forskriftsmessig emballert/merket SETT AVFALLET PÅ ON-HOLD! GI BESKJED TIL SIKKERHETSRÅDGIVER! 1. Beholdere bør ikke åpnes. 2. Mindre beholdere settes i tett ytteremballasje av metall med uorganisk absorpsjonsmiddel. 3. Merk emballasjen med deklarasjonsnummer, faresymbol og un-nr. 4. Kan transporteres av Dyno 5. Ansvarlig myndighet: DSB 1. Kan transporteres av Dyno 2. Merk emballasjen med deklarasjonsnummer, relevant faresymbol og un-nr. 3. Ansvarlig myndighet: DSB Samles i egne beholdere. Merk emballasjen med deklarasjonsnummer samt skriv utenpå emballasjen med tusj Smittefarlig 5. Renholdsverket tlf kontaktes for henting av avfallet. NB! Medisinsk avfall som ikke er smittefarlig er ikke ulovlig avfall. Samles i egne beholdere og sendes i retur til nærmeste apotek. 1. Høyradioaktivt avfall avvises konsekvent. 2. Ansvarlig myndighet er Statens strålevern. tlf , døgnvakt Merk emballasjen med deklarasjonsnummer og faresymbol og UN-nr. (Evt. skriv med tusj «Radioaktivt».) 4. Aktuelle behandlingsanlegg: Institutt for energiteknikk. Informer kunden, SAR kan evt. skaffe godkjent utstyr 33

34 Vedlegg V Generelle sikkerhetsregler i SAR Generelle forholdsregler: Respekter påbudskilt Kjør forsiktig Vurder sikkerheten i det du skal gjøre både i forhold til deg selv, dine kollegaer og ytre miljø. Ikke gjør noe du oppfatter som utrygt arbeid Fast verneutstyr for driftspersonell er arbeidstøy, hansker og vernesko, hjelm med vernebrille og hørselvern Øyevern skal brukes ved arbeid i tanker omemballering av væsker og kjemikaliesekker høytrykkspyling Hørselvern skal brukes ved tankrengjøring høytrykkspyling pressing av tomfat Fallsikringsutstyr skal brukes ved klatring over 2,0 meter (uten leider) inn- og utgang av tank arbeid i høyden uten sikring/rekkverk Åndedrettsvern skal brukes ved støvdannelse avdunsting fra løsemidler eller andre flyktige væsker fare for utvikling av giftig gass fare for tilstedeværelse av giftig gass 34

35 Vedlegg VI eksempel risikovurdering er ikke vedlagt her, se kapittel 6 i rapporten. Vedlegg VII Eksempel beredskapsplan VARSLING a) Alvorlige hendelser som ikke kan håndteres uten hjelp fra eksternt hold, varsles straks til 110 brannvesen politi ambulanse Meld HVEM du er, HVA som har skjedd, HVOR du er Svar så nøyaktig som du kan på spørsmål fra operatør. b) Alvorlige hendelser varsles internt via sentralbord som har ansvaret for videre alarmering til ledelsen og evt. naboer (NB! sentralbord skal alltid ha en oppdatert varslingsliste til ledelsen og naboer). RØMNING/REDNING Rømning skal iverksettes umiddelbart etter brannalarm (gjelder også falske alarmer!) Så langt det lar seg gjøre uten fare for egen helse skal personer som ikke er i stand til å redde seg selv bringes i sikkerhet til møteplass. BEGRENSING/BEKJEMPING Forsøk å begrense skadeomfanget. Husk egensikkerhet. Ved brann benyttes tilgjengelige håndslokkeutstyr og/eller førstehjelpsutstyr. Der en brann er av en slik karakter at den ikke kan slokkes umiddelbart, lukkes alle dører mot arnestedet til innsats kan iverksettes. Ved tilfeller av personskade eller akutt sykdom, opprett telefonisk kontakt med akuttmedisinsk nødnummer (tlf. 113) og samarbeide operatør under behandlingen av pasienten. RAPPORTERING Evakuert personell skal samles/møte opp på møtested. Linjeledelsen teller opp sine ansatte. Bistå brannvesen med opplysninger, følg brannvesenets instrukser Alle uønskede hendelser registreres i avvikssystemet. Dersom media kontakter bedriften under og etter en alvorlig hendelse skal man henvise til adm. direktør eller annen bemyndiget person for slik kontakt i bedriften. 35

36 4. OVERFØRING TIL NY SAKSBEHANDLINGSINSTANS På nyåret 2010 ble SAR gjort kjent med at det ble vurdert om saken skulle overføres fra Fylkesmannen til KLIF. I den forbindelse mottok vi følgende e-post fra Fylkesmannen 6.januar: I forbindelse med vurdering av evt. delegering har vi hatt telefonmøte med SFT i dag. De har fått oversendt søknaden, men ønsker noen flere opplysninger: - hvilke stoffer skal brukes som tilsetning (ph-justering, felling, flokkulering m.v.) i prosessene? Datablad for disse? - skal det mottas annet avfall enn oljeholdig? - hvilke typer oljeholdig avfall og oljeholdig vann skal behandles? Hvilke leverandører er det tale om? SAR svarte per e-post 8. januar (aktuelle datablad er ikke vedlagt denne rapporten): Under følger tilbakemelding på spørsmålene. Spm 1 Kjemikalier som planlegges brukt, se vedlagte datablad. Her følger en kort beskrivelse av renseprosessen. Geir Mo vil ta kontakt med Egil Strøm hos SFT for mer detaljer. 1. Svovelsyre blir tilsatt når vannet kommer inn for å splitte vann/olje. Ca. ph Oljen blir skimmet av på topp og ledet til oljetanker 3. Deretter går vannet til en utjevningstank og blir så justert med lut til ph Videre blir vannet pumpet til flokkuleringstanker og lamelltank. 5. Polymeren tilsettes i flokkuleringstank. Dette er ikke alltid nødvendig dersom en kjører tilnærmet rent vann inn i systemet. 6. Utfelling fra flokkuleringstanker blir tatt ut i lamelltank og ført videre til filterpresse. 7. Avfallet vil gå til filterpresse og sendt til forbrenning. Polymeren inneholder akrylamid. Konsentrasjonen som brukes i renseanlegget er svært lav. Det er etablert en holding-tank som det skal tas vannprøver av før utslipp til vann. På denne måten planlegges det en mye bedre sikring av at kvalitetskravene overholdes før utslipp, enn hva som var tilfelle ved tidligere aktivitet. Spm. 2 Det er ikke planlagt andre typer avfall enn oljeholdig vann til renseanlegg. Dette kan innbefatte avfallstoffnr. 7165, 7030 og Spm. 3 Oljeholdig vann fra båter (skutebunn), vann fra tankvask på båter og landbasert industri. Aktuelle leverandører: Statoil (offshorekontrakt), Statoil landbaserte tankanlegg. Tide sjø, Frank Mohn, Wartsila, Bergen Group, Hurtigruten, Cruisetrafikk + sporadisk anløp Bergen havn. SAR mottok informasjon på telefon 19. januar om at det var besluttet at KLIF skulle overta den videre behandlingen av saken. SAR sendte i den forbindelse en e-post samme dag der vi ba om at forurensningsmyndighetene vurderte muligheten av at søknadsbehandlingen deles i 2 slik at mottak og mellomlagring av farlig avfall 36

37 fortsatt kan behandles av Fylkesmannen i Hordaland, mens den delen av søknaden som går på rensing av spillolje mm med utslipp til sjø, saksbehandles av KLIF. For SAR sin del og våre eksisterende kunder vil det være av vesentlig betydning å få på plass en lagringstillatelse så raskt som mulig. Dette skyldes blant annet at dagens mottaker av farlig avfall som benyttes i Bergens-regionen har begrenset lagringskapasitet. Vi fikk tilbakemelding samme dag på e-post fra KLIF følgende: Slik vi ser det er det lite hensiktsmessig at Fylkesmannen eventuelt gir en tillatelse og Klima- og forurensningsdirektoratet en annen for virksomheten det er søkt om i Simonsviken. Det blir derfor Klima- og forurensningsdirektoratet som eventuelt gir de nødvendige tillatelsene til behandling/utslipp og lagring. Til spørsmålet om det er mulig å dele opp en eventuell tillatelse i en tillatelse til mottak og mellomlagring og en til behandling er svaret ja. På denne måten kan en eventuell tillatelse til mottak og mellomlagring gis raskere behandling. Som oppfølging til dette etterspør SAR på e-post senere samme dag: Forstår jeg det riktig at det vil være KLIF som skal saksbehandle både delen som går på mottak og mellomlagring og delen som går på behandling/utslipp? Det betyr vel at tidligere praksis i Norge med at Fylkesmannen gir mottak og mellomlagringstillatelser fravikes. Stemmer dette? Vil dette være etablert praksis fra nå av for alle søknader om mellomlagring i kombinasjon med behandling for alle typer farlig avfall i Norge? Er det mulig å si noe om saksbehandlingstiden på hver av de 2 ulike sakene? Tilbakemelding per e-post fra KLIF på dette er: 1. I de tilfeller hvor det både er mottak/mellomlagring og behandling er det som sagt hensiktsmessig at vi behandler begge. Men i de tilfellene der det bare er mottak/mellomlagring er det Fylkesmannen (som før) som er myndighet. 2. Dette har vært en etablert praksis lenge, men er kanskje ikke fulgt opp like bra i alle saker. 3. Ser at dere søkte 18. september Vi opererer med en behandlingstid på 6-9 måneder. En eventuell særskilt tillatelse til bare mottak/ mellomlagringsdelen vil kunne bli behandlet raskere. 37

38 5. BEFARING SIMONSVIKEN KLIF orienterte SAR om at de ønsket å få gjennomført en befaring i Simonsviken 23.mars sammen med representanter fra Bergen kommune. Vi fikk også informasjon om at KLIF skulle ha et møte med kommunen i etterkant av befaringen og at kommunen ønsket at også SAR var representert på dette møtet. Det ble gjennomført en befaring ved anlegget i Simonsviken som planlagt 23.mars. KLIF hadde også invitert med Fylkesmannens miljøvernavdeling på befaringen. Fra KLIF stilte Harald Sørby og Egil Strøm. Fylkesmannen hadde med 2 representanter og kommunen hadde med representanter fra byggesak, brann, helsevern, miljø, rådmannskontor og 3 politikere. Det ble ikke notert navn på representantene fra kommunen. Fra SAR stilte Geir Moe, Marvin Solheim, Geir Brensdal og Karen Aanestad. Under befaringen hadde SAR en orientering om planer for anlegget. Det ble både sett på tankanlegg og mottakshall/garasje. Under befaringen kom det opp spørsmål knyttet til om SAR hadde gjennomført risikovurderinger av det planlagte anlegget. Det ble orientert om at det var igangsatt arbeid med risikovurderinger for Simonsviken. Det ble også orientert om at SAR ser det som hensiktsmessig å gjennomføre en ny risikovurdering etter oppstart. Det kom også opp spørsmål om hva som anses som nødvendig tillatelse fra DSB og om anlegget vil være innbefattet av Storulykkeforskriften. SAR har kontaktet DSB og fått bekreftet som opplyst under befaringen at denne driften ikke kommer inn under Storulykkeforskriften fordi det planlegges ikke å mellomlagre så store volum av brannfarlig vare at dette kommer inn under nevnte forskrift. SAR har videre fått informasjon fra DSB som bekrefter det vi informerte om under befaringen at det ikke skal søkes om tillatelse før oppstart spesielt til DSB, men SAR skal sendes inn en melding om hvilke volum det planlegges lagringskapasitet for. Meldingen skal videre sendes inne utgangen av året for hvert kommende år. Vi fikk informasjon om at tidspunktet for innsending av første gangs melding vil være når det nærmer seg oppstart. Altså er det slik SAR vurderer det ikke behov for å sende inn melding før det er gitt tillatelse fra KLIF. Som nevnt over var det planlagt at SAR skulle stille på møte med kommunen etter befaringen. Dette ble det endringer på slik at det kun var en mindre gruppe som hadde møte, uten SAR. 38

39 6. RISIKOVURDERING SAR har utarbeidet en risikovurdering for våre planer i Simonsviken. Denne risikovurderingen er operasjonsbasert på bakgrunn av følgende: lagring, mottak av stykkgods, mottak av tank, transport og rensing av oljeholdig vann. Rapport fra risikovurderingen er vedlagt på kommende sider. 39

40 RAPPORT - RISIKOVURDERING SIMONSVIKEN, BERGEN Følgende var til stede: Geir Mo (daglig leder), Tom-Henning H. Nilsen (verneombud og leder stykkgods), Rune Landaas (koordinator HMS), Gaute Austrheim (driftsleder), Geir Brensdal (leder mottaksanlegg): alle Bergen og Karen Aanestad (HMS&K leder SAR) og Anne Vik Såghus (HMS-rådgiver SAR) Bakgrunn for analysen: Denne analysen er foretatt på bakgrunn av at SAR Bergen er i ferd med å flytte fra anlegget i Kjerreidviken til et nytt (for SAR) anlegg i Simonsviken. Simonsviken Næringspark er et stort anlegg som vil huse flere virksomheter. Anlegget som SAR disponerer består både av uteareal, parkeringshall, vaskehall, hall for stykkgodshåndtering, renseanlegg lager, garderober og kontor. I tillegg har SAR et anlegg på kaien som bl.a. består av 5 tanker. Anlegget er under rehabilitering og utvikling, og det vil bli foretatt store ombyggingsarbeider som ikke er startet enda. Hele Simonsviken Næringspark var tidligere et stort blikkvalseverk, og det er stor forurensning av grunnen her fra tidligere, både fra lekkasjer og søppeldeponering. Ettersom det tidligere var kjemikalieindustri her, inneholder anlegget et stort renseanlegg som SAR vil modifisere og bygge om til eget bruk. Dette arbeidet er påbegynt, bl.a. med rensing og maling av tankene. Det ble snakket om viktigheten av god opplæring, og diskutert at aktuelle arbeidstakere skulle hospitere på anlegget i Stavanger. SAR sine HMS-, kvalitets- og driftsprosedyrer skal benyttes i anlegget, og dersom det er behov for nye prosedyrer, skal disse utarbeides før oppstart. Ettersom risikovurderingen er foretatt på dette tidspunkt, bør det i tillegg gjøres en risikovurdering når anlegget står ferdig og er tatt i bruk til vanlig drift. Denne risikovurderingen vil nødvendigvis ha en del begrensninger, bl.a. skal det bygges en kontoravdeling og møterom som ikke er påbegynt enda. Gjennomføring: Risikovurderingen ble gjennomført med et oppstartsmøte, befaring og oppsummeringsmøte. Denne analysen er operasjonsbasert på bakgrunn av følgende: lagring, mottak av stykkgods, mottak av tank, transport og rensing av oljeholdig vann. Som metode er brukt grovanalyse, etter følgende kriterier: Modell for vurdering av sannsynlighet: Kategori Forklaring Lite sannsynlig Mindre enn en hendelse hvert 10. År Sannsynlig Mellom en hendelse hvert år og en hendelse hvert 10. År Meget sannsynlig Mellom en hendelse hvert år og en hendelse hver måned Svært sannsynlig Mer enn en hendelse hver måned 40

41 Modell for vurdering av konsekvens: Personer Ufarlig Farlig Kritisk Katastrofalt Ingen eller Mindre Betydelige skader Personskader som ubetydelige personskader < 5 > 5 sykedager resulterer i død personskader sykedager eller varige mén Miljø Ingen eller ubetydelige miljøskader Mindre miljøskader Økonomi Inntil NOK Inntil NOK , ,- Operativitet Ingen påvirkning Redusert operativitet inntil en dag Anseelse Påvirker ikke troverdighet og respekt Svekket troverdighet og respekt Betydelige miljøskader, langvarige skader Inntil NOK ,- Redusert operativitet inntil en uke Betydelig svekket troverdighet og respekt Svært alvorlige skader på miljøet Over NOK ,- Bortfall av operativitet mer enn en uke All troverdighet og respekt borte GROVANALYSESKJEMA Analyseobjekt/område: Dato: (Her legges inn for eksempel SAR Tananger, hall 4) Operasjon: (Her legges inn for eksempel omemballering) Hendelse: (Her legges inn hva som kan skje, for eksempel kuttskade) Mulige årsaker: Skjema nr.: Utført av: Eksisterende forebyggende tiltak: Sannsynlighet: Konsekvens: Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig Lite sannsynlig Ufarlig Farlig Kritisk Katastrofalt Eksisterende skadebøtende tiltak: Personer Miljø Økonomi Operativitet Anseelse Forslag til nye tiltak (forebyggende og/ eller skadebøtende): Kommentar: Grovanalyseskjemaene overføres til følgende risikomatrise (nr. på skjema skrives inn i gult, rødt eller grønt felt). Det lages en risikomatrise og en liste med oversikt over de forskjellige hendelsene for hver konsekvenskategori (personer, miljø, økonomi, operativitet og anseelse). 41

42 Beskrivelse av risiko: Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig Lite sannsynlig Ufarlig Farlig Kritisk Katastrofalt Høy risiko (uakseptabel, iverksett tiltak umiddelbart) Middels risiko (akseptabel, men bør vurdere tiltak) Lav risiko (tiltak ikke nødvendig) Hendelsene i matrisene ovenfor hvor risikoen er kategorisert til høy (rød) overføres til følgende tabell. Det må også vurderes om hendelsene som er kategorisert til middels (gul) skal overføres til handlingsplanen. Nr. Hendelse Risiko: Tiltak Ansv. Frist Utført 42

43 GROVANALYSESKJEMA Skjema nr.: 1 Analyseobjekt/område: SAR Bergen, Simonsviken Dato: Utført av: Anne Vik Såghus Operasjon: Rensing/ Lager/ Mottak Hendelse: Lekkasje, både fra tanker og annen emballasje på lager og i mottak. Mulige årsaker: Overfylte tanker, sprekk i tankene, dårlige vedlikehold og ettersyn av tanker Mangelfull/ ødelagt emballasje. Søl ved omemballering og mottak. Eksisterende forebyggende tiltak: Alle tanker blir nøye ettersett og kontrollert før de blir tatt i bruk. Alle tanker er renset innvendig, ettersett og malt på nytt. Alle tanker har nivåmåler, og det er egen oversiktstavle som viser nivået i hver tank, og varsler med lys når tanken er full og/ eller overfylt. Kjemikalietilførsel (herunder syre) til renseanlegget påføres i lukket system. Rutine for mottak og lagring av avfall. Opplæring av operatører. Sannsynlighet: Faren for lekkasje anses som liten ettersom alle tankene har nivåmåler og det er fokus på kontroll og ettersyn av tankene. Gode rutiner for mottak og lagring av avfall. God opplæring. Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig Lite sannsynlig Konsekvens: Konsekvensene av en lekkasje i renseanlegget vil bli sterkt redusert p.g.a. de støpte kantene som vil hindre spredning av lekkasjene. Det er mange støpte kanter slik at anlegget er delt opp i mange kamre. Personer Miljø Økonomi Operativitet Anseelse Eksisterende skadebøtende tiltak: Det er katastrofebasseng rundt alle tankene i renseanlegget for å hindre evt. lekkasje å spre seg. Rundt alle andre tanker er det ringmur. Ved mottak og omemballering er det plan for å montere støpt golv med oppsamlingskum og rist. Ufarlig Farlig Kritisk Katastrofalt Forslag til nye tiltak (forebyggende og/ eller skadebøtende): Alle de støpte kantene bør males med en sterk eller flouriserende farge for å forebygge snubling. I tillegg til lysalarm ved full /overfylt tank bør/ det vurderes om det skal varsles med lyd. Det må monteres oppsamlingskum med rist i ferdiglageret. Kommentar: 43

44 GROVANALYSESKJEMA Skjema nr.: 2 Analyseobjekt/område: SAR Bergen, Simonsviken Dato: Utført av: Anne Vik Såghus Operasjon: Vedlikehold og bruk tanker på kaien Hendelse: Fall Mulige årsaker: Gammelt og dårlig utstyr, til dels mangelfullt. Eksisterende forebyggende tiltak: Ingen. Anlegget er ikke tatt i bruk enda. Sannsynlighet: Konsekvens: Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig Lite sannsynlig Ufarlig Farlig Kritisk Katastrofalt Personer Miljø Økonomi Operativitet Anseelse x Eksisterende skadebøtende tiltak: Gammel stige og rekkverk. Til dels mangelfullt Forslag til nye tiltak (forebyggende og/ eller skadebøtende): Det må monteres nytt rekkverk og stige. Utstyret ligger lagret klart for montering. Dette har ikke blitt gjort enda, p.g.a. snø. Kommentar: 44

45 GROVANALYSESKJEMA Skjema nr.: 3 Analyseobjekt/område: SAR Bergen, Simonsviken Dato: Utført av: Anne Vik Såghus Operasjon: Rensing kontrollkar Hendelse: Innånding av kjemikaliedamp fra karet. Mulige årsaker: Ettersom kontrollkaret ikke er dekket av lokk er det mulighet for innånding av kjemikaliedamp fra kontrollkaret av operatøren. Normalt skal karet kun inneholde oljeholdig vann. Innånding av damp kommer spesielt til anvendelse ved feilleveranser fra kunde (flyktig væske) Eksisterende forebyggende tiltak: Ingen Sannsynlighet: Ikke sannsynlig dersom kontrollrutinene for mottak av avfall er gode nok, men kan ellers forekomme. Konsekvens: Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig Lite sannsynlig Skade på det nevrologiske systemet hos operatør dersom dette pågår over tid og over en viss mengde. Ufarlig Farlig Kritisk Katastrofalt Personer Miljø Økonomi Operativitet Anseelse Eksisterende skadebøtende tiltak: Ingen Forslag til nye tiltak (forebyggende og/ eller skadebøtende): Det er planlagt å montere punktavsug over karet for å fjerne evt. gasser i arbeidsatmosfæren. Det bør også vurderes og lukke deler av karet med lokk. Det er ikke nødvendig for operativiteten at hele karet er åpent. Kommentar: 45

46 GROVANALYSESKJEMA Skjema nr.: 4 Analyseobjekt/område: SAR Bergen, Simonsviken Dato: Utført av: Anne Vik Såghus Operasjon: Rensing kontrollkar Hendelse: Avfall med lavt flammepunkt i kontrollkaret. Mulige årsaker: Feilleveranse. Eksisterende forebyggende tiltak: Rutiner for mottak av avfall. Anlegget skal ikke motta bensinavfall eller annet flytende avfall med lavt flammepunkt.. Sannsynlighet: Kan forekomme. Konsekvens: Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig Lite sannsynlig Avfall med lavt flammepunkt i kontrollkaret kan føre til en eksplosiv arbeidsatmosfære over karet. Ufarlig Farlig Kritisk Katastrofalt Personer Miljø Økonomi Operativitet Anseelse Eksisterende skadebøtende tiltak: Ingen Forslag til nye tiltak (forebyggende og/ eller skadebøtende): Det bør gjennomføres kontrolltiltak for å hindre avfall med lavt flammepunkt i kontrollkaret. NB! Følge rutine for mottak av avfall. Kommentar: 46

47 GROVANALYSESKJEMA Skjema nr.: 5 Analyseobjekt/område: SAR Bergen, Simonsviken Dato: Utført av: Anne Vik Såghus Operasjon: Rensing/ Mottak/ Lagring Hendelse: Brann Mulige årsaker: Søl av brannfarlig væske Gassdannelse i kontrollkar og tanker. Eksisterende forebyggende tiltak: Alle tanker har ventil for lufting, for å lufte ut evt. gass som danner seg. Alle tanker er utstyrt med indikator som varsler med lys når tanken er full og når den er overfylt. I tillegg er det egen tavle for alle tankene med varsling av lys. Anlegget har egen brannvernleder. Sannsynlighet: Lite sannsynlig ettersom bevisstheten rundt brann og vernetiltakene mot brann er gode. Konsekvens: Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig Lite sannsynlig Kan få fatale følger, både for mennesker og materiell. Lite sannsynlig, p.g.a. alle forebyggende tiltak Ufarlig Farlig Kritisk Katastrofalt Eksisterende skadebøtende tiltak: Det er 8 brannslanger og 8 brannslukkingsapparater på anlegget. 6 nødutganger. Rundt alle tanker er det murt opp basseng, slik at evt. lekkasje blir fanget opp av dette. Forslag til nye tiltak (forebyggende og/ eller skadebøtende): Over kontrollkaret skal det monteres punktavsug, både for å fjerne brannfarlig gass som kan oppstå, og for å fjerne faren for at arbeidstakere skal innånde farlig gass.. Det bør i tillegg monteres lydalarm ved full tank (eller overfylt). Det er planlagt å ha skumapparater i tillegg til andre brannslokkingsapparater. Alle rømningsveier og slukkeutstyr må merkes med piktogrammer. Personer Miljø Økonomi Operativitet Anseelse Bygningene bør merkes på utsiden med kart som viser hvor brannslanger, brannslukkere og nødutganger er plassert. Kommentar: Dersom en brann oppstår kan den bli eksplosiv, På anlegget oppbevares oljeholdig vann. I tillegg vil det være annet brannfarlig avfall på anlegget slik som malingsavfall, løsemidler, spraybokser, bensinfilter og lignende. Anlegget skal ikke behandle bensin. 47

48 GROVANALYSESKJEMA Skjema nr.: 6 Analyseobjekt/område: SAR Bergen, Simonsviken Dato: Utført av: Anne Vik Såghus Operasjon: Hele anlegget Hendelse: Rot overflødig utstyr Mulige årsaker: Det er en del utstyr som står igjen etter forrige bruker (både fastmontert og løst) og som ikke skal brukes av SAR. Eksisterende forebyggende tiltak: Sannsynlighet: Forrige bruker forlot området i hui og hast uten å rydde eller ta noe med seg. Konsekvens: Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig Lite sannsynlig Kan føre til ulykker og skader på personell og utstyr i fremtiden dersom det ikke blir ryddet opp og det overflødige fjernet. Ufarlig Farlig Kritisk Katastrofalt Personer Miljø Økonomi Operativitet Anseelse Eksisterende skadebøtende tiltak: Ingen. Det er midt i en ombyggings- og utbyggingsfase. Forslag til nye tiltak (forebyggende og/ eller skadebøtende): Dette bør fjernes så langt som det er mulig. Kommentar: 48

49 GROVANALYSESKJEMA Skjema nr.: 7 Analyseobjekt/område: SAR Bergen, Simonsviken Dato: Utført av: Anne Vik Såghus Operasjon: Ferdiglager: lagring for forsendelse til sluttbehandling er planlagt i utendørs lager. Lager for tomemballasje, IBC er og tomme tønner lagres ute bak en halvvegg. Lager for ulovlig avfall (avfall som SAR ikke skal ta imot) er planlagt i eget låsbart rom inne i ferdiglageret. Hendelse: Lekkasje, brann, kjemiske reaksjoner Mulige årsaker: Dårlig emballasje, dårlig lagring, rot på lager, dårlig systematikk Eksisterende forebyggende tiltak: Hengelås på lager for ulovlig avfall. Eget avstengt rom. God opplæring. Sannsynlighet: Bruker kun UN-godkjent emballasje, egnet for det avfallet som det er brukt til. Konsekvens: Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig Lite sannsynlig Ufarlig Farlig Kritisk Katastrofalt Eksisterende skadebøtende tiltak: Ingen. Skal ombygges. Det foreligger planer for ombyggingen som tar høyde for mulige årsaker. Forslag til nye tiltak (forebyggende og/ eller skadebøtende): NB: Krav til byggemateriale. Avfallet må soneinndeles. Lagring: Max 3 IBC er i høyden. I overgangen mellom begge lagrene (tilsluttende) og kjørevei (asfalt) bør det lages en renne med rist. Det må etableres god avluftning (spesielt fra lager for ulovlig avfall ). Kommentar: Personer Miljø Økonomi Operativitet Anseelse 49

50 GROVANALYSESKJEMA Skjema nr.: 8 Analyseobjekt/område: SAR Bergen, Simonsviken Dato: Utført av: Anne Vik Såghus Operasjon: Mottak Hendelse: Feilemballert gods Mulige årsaker: Gods blir levert fra kunde og er feilemballert. Eksisterende forebyggende tiltak: Håndteres i egen sone. Sannsynlighet: Konsekvens: Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig Lite sannsynlig Ufarlig Farlig Kritisk Katastrofalt Personer Miljø Økonomi Operativitet Anseelse Eksisterende skadebøtende tiltak: Avfallet blir omemballert i godkjent emballasje. Personell bruker egnet verneutstyr og det er god opplæring. Gode arbeidsrutiner. Forslag til nye tiltak (forebyggende og/ eller skadebøtende): SAR sin rutine for mottak og håndtering av avfall må implementeres og følges. Kommentar: 50

51 GROVANALYSESKJEMA Skjema nr.: 9 Analyseobjekt/område: SAR Bergen, Simonsviken Dato: Utført av: Anne Vik Såghus Operasjon: Rensing Hendelse: Fall Mulige årsaker: Rekkverk mangler på flokkuleringstank 2 i renseriet Eksisterende forebyggende tiltak: Delvis rekkverk. Det er ødelagt. Sannsynlighet: Stor. Konsekvens: Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig Lite sannsynlig Kan medføre store skader på personer. Mulig død. Ufarlig Farlig Kritisk Katastrofalt Personer Miljø Økonomi Operativitet Anseelse Eksisterende skadebøtende tiltak: Ingen Forslag til nye tiltak (forebyggende og/ eller skadebøtende): Det må monteres rekkverk rundt flokkuleringstank 2 i renseriet uten ugrunnet opphold og før det arbeides videre med flokkuleringstanken. Kommentar: Nytt rekkverk er påbegynt og skal være ferdig montert innen

52 GROVANALYSESKJEMA Skjema nr.: 10 Analyseobjekt/område: SAR Bergen, Simonsviken Dato: Utført av: Anne Vik Såghus Operasjon: Rensing og mottak Hendelse: Lekkasje fra slanger, pumper, koplinger og rør Mulige årsaker: Mulig slitasje Eksisterende forebyggende tiltak: Ingen. Sannsynlighet: Sannsynlig Konsekvens: Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig Lite sannsynlig Kan føre til lekkasje innendørs, mulig utslipp til ytre miljø og personskade. Ufarlig Farlig Kritisk Katastrofalt Personer Miljø Økonomi Operativitet Anseelse Eksisterende skadebøtende tiltak: Ingen Forslag til nye tiltak (forebyggende og/ eller skadebøtende): Alle pumper, slanger, rør og koplinger må trykktestes og sjekkes for lekkasje før oppstart. Det må lages en rutine for ettersyn av samme. Kommentar: Det er mye gammelt utstyr som er overtatt etter forrige bruker. 52

53 GROVANALYSESKJEMA Skjema nr.: 11 Analyseobjekt/område: SAR Bergen, Simonsviken Dato: Utført av: Anne Vik Såghus Operasjon: Truckkjøring Hendelse: Kollisjon, bråbrems Mulige årsaker: Truckkjøring skal bl.a. foregå mellom hallen og ferdiglageret som ligger rett overfor hallen. Området mellom hallen og ferdiglageret er også ankomstvei for alle biler som skal inn på anlegget, både stykkgodstransport og tankbiler. Eksisterende forebyggende tiltak: Bilene kommer som oftest inn for tømming morgen og kveld, mens truckkjøring vil foregå hele dagen. Sannsynlighet: Stor. Konsekvens: Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig Lite sannsynlig Mulig stor menneskelig og materiell skade. Mulig utslipp til miljø dersom trucken mister lasten sin p.g.a bråbrems. Ufarlig Farlig Kritisk Katastrofalt Personer Miljø Økonomi Operativitet Anseelse x Eksisterende skadebøtende tiltak: Ingen. Forslag til nye tiltak (forebyggende og/ eller skadebøtende): Det bør innføres vikeplikt for all truckkjøring. Anlegget bør holde fokus på dette området, og gi god opplæring. Kommentar: I tillegg til ovenstående må trucker kontrolleres jevnlig og gjennomgå sakkyndig kontroll som krevet i forskrift nr. 555: Bruk av arbeidsutstyr. 53

54 GROVANALYSESKJEMA Skjema nr.: 12 Analyseobjekt/område: SAR Bergen, Simonsviken Dato: Utført av: Anne Vik Såghus Operasjon: Lagring på tanker Hendelse: H2S-dannelse Mulige årsaker: Ved lagring på store tanker på kaien er det fare for H2S-dannelse dersom vannet blir stående lenge på tanken og det blir bakteriedannelse. Eksisterende forebyggende tiltak: Ingen tankene er ikke tatt i bruk enda. Sannsynlighet: Konsekvens: Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig Lite sannsynlig Ufarlig Farlig Kritisk Katastrofalt Personer Miljø Økonomi Operativitet Anseelse Eksisterende skadebøtende tiltak: Ingen Forslag til nye tiltak (forebyggende og/ eller skadebøtende): Planlegge med kort lagringstid. Det må monteres god lufting på tankene. Skal ha kjemikalier som demper bakteriedannelse. Kommentar: 54

55 GROVANALYSESKJEMA Skjema nr.: 13 Analyseobjekt/område: SAR Bergen, Simonsviken Dato: Utført av: Anne Vik Såghus Operasjon: Rengjøring av tank på bil Hendelse: Fall Mulige årsaker: Det er glatt og arbeidstaker glir, mister balansen, tar et skritt bakover, m.m. Eksisterende forebyggende tiltak: Sammenleggbart rekkverk er montert på bilene. Sannsynlighet: Stor Konsekvens: Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig Lite sannsynlig Store menneskelige skader. Ufarlig Farlig Kritisk Katastrofalt Personer Miljø Økonomi Operativitet Anseelse Eksisterende skadebøtende tiltak: Ansatte skal sikre seg med fallsele under rengjøring av tanker på bil. Forslag til nye tiltak (forebyggende og/ eller skadebøtende): Ingen nye tiltak nødvendig. Kommentar: Virksomheten må holde fokus på eksisterende rutiner. 55

56 GROVANALYSESKJEMA Skjema nr.: 14 Analyseobjekt/område: SAR Bergen, Simonsviken Dato: Utført av: Anne Vik Såghus Operasjon: Varme arbeider Hendelse: Brann, forbrenning Mulige årsaker: Under varmt arbeid kan det lett utvikles gnister som kan føre til branntilløp. Det kan også føre til at gnister blir liggende og ulme i egnet materiale for så å starte en hurtig utviklende brann på et senere tidspunkt. Eksisterende forebyggende tiltak: Prosedyre 36-2 Sjekkliste og arbeidstillatelse for varme arbeider, Prosedyre 36 Prosedyre for sikker jobb analyse Sannsynlighet: Lite sannsynlig, p.g.a eksisterende forebyggende og skadebøtende tiltak. Konsekvens: Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig Lite sannsynlig Kan få fatale følger, både for mennesker og materiell. Lite sannsynlig, p.g.a. alle forebyggende og skadebøtende tiltak. Ufarlig Farlig Kritisk Katastrofalt Personer Miljø Økonomi Operativitet Anseelse Eksisterende skadebøtende tiltak: Det er 8 brannslanger og 8 brannslukkingsapparater på anlegget. 6 nødutganger. Forslag til nye tiltak (forebyggende og/ eller skadebøtende): Alle rømningsveier og slukkeutstyr må merkes med piktogrammer. Bygningene bør merkes på utsiden med kart som viser hvor brannslanger, brannslukkere og nødutganger er plassert. Kommentar: Dersom en brann oppstår kan den bli eksplosiv, På anlegget oppbevares oljeholdig vann: slop og mud. I tillegg kan det være annen brannfarlig væske på anlegget. Anlegget skal ikke behandle bensin. 56

57 GROVANALYSESKJEMA Skjema nr.: 15 Analyseobjekt/område: SAR Bergen, Simonsviken Dato: Utført av: Anne Vik Såghus Operasjon: Lagring på tanker Hendelse: Sabotasje Mulige årsaker: Tankene på kaianlegget (5 stk.) ligger såpass langt i fra hovedanlegget at det ikke er mulig å ha tilsyn med dem hele tiden. Eksisterende forebyggende tiltak: Tankene er plassert inne på et industriområde hvor uvedkommende ikke har tilgang. Sannsynlighet: Konsekvens: Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig Lite sannsynlig Ufarlig Farlig Kritisk Katastrofalt Personer Miljø Økonomi Operativitet Anseelse Eksisterende skadebøtende tiltak: Ingen Forslag til nye tiltak (forebyggende og/ eller skadebøtende): Det må monteres hengelås på alle ventiler på tankene. Det er planer for dette. Kommentar: Tankene er ikke tatt i bruk enda. 57

58 GROVANALYSESKJEMA Skjema nr.: 16 Analyseobjekt/område: SAR Bergen, Simonsviken Dato: Utført av: Anne Vik Såghus Operasjon: Lagring på tanker Hendelse: Fare for avrenning av farlig avfall til sjø Mulige årsaker: Tankene på kaianlegget (5 stk.) ligger såpass nærme sjøen Eksisterende forebyggende tiltak: Det er oversiktstavle som viser nivå i tankene og varsler med lys når det er fullt / overfylt. Sannsynlighet: Konsekvens: Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig Lite sannsynlig Ufarlig Farlig Kritisk Katastrofalt Personer Miljø Økonomi Operativitet Anseelse Eksisterende skadebøtende tiltak: Det er ringmur rundt alle tankene. Forslag til nye tiltak (forebyggende og/ eller skadebøtende): Kommentar: Tankene er ikke tatt i bruk enda. 58

59 GROVANALYSESKJEMA Skjema nr.: 17 Analyseobjekt/område: SAR Bergen, Simonsviken Dato: Utført av: Anne Vik Såghus Operasjon: Høytrykkspyling Hendelse: Personskade av vannstrålen, både for utførende personell og andre som oppholder seg i nærheten Mulige årsaker: Feil på utstyret, dårlig vedlikehold, feil utstyr, manglende bruk av verneutstyr Eksisterende forebyggende tiltak: SAR-35 Generelle sikkerhetsregler Sannsynlighet: Konsekvens: Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig Lite sannsynlig Kan få store menneskelige konsekvenser (alvorlig øyeskade, m.m) Ufarlig Farlig Kritisk Katastrofalt Personer Miljø Økonomi Operativitet Anseelse x Eksisterende skadebøtende tiltak: Ingen. Anlegget ikke tatt i bruk enda. Forslag til nye tiltak (forebyggende og/ eller skadebøtende): Området for høytrykkspyling må skjermes og merkes spesielt. Kommentar: 59

60 GROVANALYSESKJEMA Skjema nr.: 18 Analyseobjekt/område: SAR Bergen, Simonsviken Dato: Utført av: Anne Vik Såghus Operasjon: Bruk av maskiner Hendelse: Personskader Mulige årsaker: Roterende og/ eller bevegelige deler Eksisterende forebyggende tiltak: Ingen Sannsynlighet: Konsekvens: Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig Lite sannsynlig Kan medføre store personskader. Ufarlig Farlig Kritisk Katastrofalt Personer Miljø Økonomi Operativitet Anseelse Eksisterende skadebøtende tiltak: Ingen. Anlegget er ikke tatt i bruk enda. Forslag til nye tiltak (forebyggende og/ eller skadebøtende): Alle maskiner som skal tas i bruk i anlegget, må risikovurderes først, slik at man unngår å ta i bruk maskiner med roterende og/eller bevegelige deler der hvor det ikke er nødvendig. Roterende og/ eller bevegelige deler skal bygges inne eller skjermes av deksel eller lignende. Kommentar: 60

61 Beskrivelse av risiko Personer: Ufarlig Farlig Kritisk Katastrofalt Svært sannsynlig 11 9 Meget sannsynlig 8 2 Sannsynlig , 18 Lite sannsynlig 12 15, 16 1, 6 4, 7, 13 5, 14 Beskrivelse av risiko Miljø: Ufarlig Farlig Kritisk Katastrofalt Svært sannsynlig 9 11 Meget sannsynlig 2 8 Sannsynlig 3, 17, Lite sannsynlig 1, 12, 13 6, 7 4, 15, 16 5, 14 Beskrivelse av risiko Økonomi: Ufarlig Farlig Kritisk Katastrofalt Svært sannsynlig 11 9 Meget sannsynlig 8 2 Sannsynlig 17, Lite sannsynlig 1, 4, 12 6, 13 7, 15, 16 5, 14 Beskrivelse av risiko Operativitet: Ufarlig Farlig Kritisk Katastrofalt Svært sannsynlig 11 9 Meget sannsynlig 8 2 Sannsynlig , 18 Lite sannsynlig 1, 4, 6, 12, 13, 16 7, 15 5, 14 Beskrivelse av risiko Anseelse: Ufarlig Farlig Kritisk Katastrofalt Svært sannsynlig 11 9 Meget sannsynlig 8 2 Sannsynlig 3, 17 10, 18 Lite sannsynlig 1, 4, 13 6, 7, 12, 14 5, 15, 16 61

62 Høy risiko (uakseptabel, iverksett tiltak umiddelbart) Middels risiko (akseptabel, men bør vurdere tiltak) Lav risiko (tiltak ikke nødvendig) Det er risikovurdert 18 hendelser i alt. 3 av disse er kategorisert i rødt, disse overføres til handlingsplanen og tiltak iverksettes. Det er 8 hendelser kategorisert i gult, 3 av disse er også kategorisert i rødt og vil bli behandlet som det. Det må vurderes om tiltak skal settes i verk for å redusere risiko på hendelsene som er kategorisert i gult. Det er 16 hendelser kategorisert i grønt område, 8 av disse er enten kategorisert i gult eller rødt, og vil bli behandlet deretter. For de øvrige 10 trenger SAR Bergen ikke å iverksette tiltak. Handlingsplan: Nr. Hendelse Risiko: Tiltak Frist Utført 2 Fall ved vedlikehold og bruk Rød Montere nytt rekkverk og tanker på kaien stige før anlegget tas i bruk 9 Fall i renseriet Rød Montere rekkverk på flokkuleringstank 2 i renseriet før oppstart 11 Kollisjon, bråbrems Rød Innføre vikeplikt for all truckkjøring. 5 Brann Gul I tilegg til eksisterende: Montere lydalarm ved full/overfylt tank om mulig Merke alle rømningsveier og slukkeutstyr med piktogram. Bygningene merkes med kart på utsiden som viser hvor brannslukkings-utstyr og nødutganger er plassert. Montere punktavsug over kontrollkar 8 Feilemballert gods Gul SAR sin rutine for mottak og håndtering av avfall må implementeres og følges. 14 Brann, forbrenning (varmt Gul Samme som for hendelse arbeid) nr Personskade ved Gul I tillegg til eksisterende: høytrykkspyling Området for høytrykkspyling må skjermes og merkes spesielt 18 Personskader Gul Alle maskiner som skal tas i bruk i anlegget, må risikovurderes først, slik at man unngår å ta i bruk maskiner med roterende og/eller bevegelige deler der hvor det ikke er nødvendig. Roterende og/ eller bevegelige deler skal bygges inne eller skjermes av deksel eller lignende

63 I tillegg til det som er kommet frem i denne risikoanalysen ble følgende forhold tatt opp under befaringen: Rune Landås skal sørge for at fallselene blir sertifisert. Han er også brannvernleder. SAR Bergen skal kvalitetssjekke merking av tanker, førstehjelpsutstyr, verneutstyr, nøddusj, m.m. før anlegget tas i bruk. SAR Bergen vil innføre røyking forbudt på hele anlegget. Forhold som bør være i orden før anlegget tas i bruk men som ikke er en del av denne risikovurderingen: SAR Bergen må ha en rutine på å informere brann/politi og naboer hvis en større ulykke skulle inntreffe. Møteplasser ift brann/evakuering må være klart og informert om til alle ansatte. Det må etableres rutiner for internt vedlikehold på kjøretøy (truck, lastebil, høyttrykksspyler etc.) Støynivå i spylehall bør måles. Dette kan gjøres av, eller via, Kokstad BHT Vurdere sperring av området ved den enkelte arbeidsoperasjon Oppfordre våre kunder til å ta FA-kurs 63

64 7. AVSLUTTENDE KOMMENTAR SAR har allerede inngått en langtids leiekontrakt med eieren Simonsviken Næringspark basert på at dette er et etablert industriområde og at den omsøkte virksomheten er i tråd med dagens reguleringsbestemmelser. Vi ber om at det tas hensyn til at det er gått lang tid siden vi sendte vår søknad om tillatelse til forurensningsmyndighetene og at videre behandling av saken derfor blir prioritert. Dersom det er ønske om at vi har et eget møte med forurensningsmyndighet og/eller Bergen kommune, kan vi stille opp på dette på kort varsel. 64