SKYTEREGLER FOR SKIVESKYTING

Transkript

1 C SKYTEREGLER FOR SKIVESKYTING

2 Oppdatert år 2006 FITA UTENDØRSRUNDER (ART )...2 FITA INNENDØRSRUNDER (ART )...3 UTLEGG AV UTENDØRSBANE (ART. 7.1)...4 UTLEGG AV INNENDØRSBANE (ART. 8.1.)...8 BANEUTSTYR UTENDØRS (ART )...9 BANEUTSTYR INNENDØRS (ART. 8.2.)...15 SKYTTERUTSTYR (ART /8.3.1.)...18 SKYTING UTENDØRS (ART. 7.4.)...24 SKYTING INNENDØRS (ART. 8.4)...26 SKYTERYTME OG TIDSKONTROLL UTENDØRS (ART. 7.5.)...29 SKYTERYTME OG TIDSKONTROLL INNENDØRS (ART. 8.5.)...33 MARKERING (SCORING) UTENDØRS (ART. 7.6.)...34 MARKERING (SCORING) INNENDØRS (ART. 8.6.)...38 ART. 7.7./ SKYTEKONTROLL OG SIKKERHET...42 ART. 7.8 KONSEKVENSER VED REGELBRUDD...44 ART. 7.9./ DØMMING...46 ART / TVIL OG UENIGHET...47 ART / 8.11 APPELL...48 PROTESTER...48 AMATØRBESTEMMELSER - RETT TIL DELTAKELSE (VALGBARHET)...49 ART ADGANG FOR UTØVERE...49 ART FITA's VALGBARHETSREGLER FOR UTØVERE...49 ART MEDISINSKE BESTEMMELSER...50 ART NASJONSLAG...51 TRADISJONELT UTSTYR OG TEKNIKK...51 TRENING...52

3 C-06-2 FITA UTENDØRSRUNDER (ART ) FITA Utendørsrunder kan skytes av både Recurvedivisjonen og Compounddivisjonen i separate divisjoner. I de olympiske leker kan imidlertid bare Recurvedivisjonen delta. a) FITA Utendørsrunde som består av 36 piler skutt fra hver av følgende distanser, slik: m for kadett damer (kadett = ut det kalenderåret skytter fyller 16 år) m for damer, damer junior, kadett menn og dameveteraner * m for herrer, herrer junior og herreveteraner* eller slik: m for kadett damer m for damer, damer junior, kadett menn og dameveteraner * m for herrer, herrer junior og herreveteraner* 122cm skive skal brukes på 90, 70 og 60 meter, og 80cm skive skal brukes på 50, 40 og 30 meter. På 30m kan 80cm center-skiver benyttes. * I Norge har en del klasser andre betegnelser og/eller distanser. Dette er beskrevet i regelverk B. b) Dobbelt FITA Utendørsrunde som består av to FITA Utendørsrunder skutt etter hverandre. c) Olympisk Runde består av: 1) Eliminasjonsrunde. Her rangeres de 64 beste kvinnelige og 64 beste mannlige skyttere fra kvalifiseringsrunden,(se oversikten over matcher), som skyter en rekke matcher i grupper, der hver match består av tre serier av 6 piler. Det skytes på 70m på 122cm skive, med unntak for kadettklassene, der det skytes på 60m på 122cm skive. Hver serie skytes i løpet av 4 minutter. 2) Finalenes runde. Her deltar de 8 beste kvinnelige og 8 beste mannlige skyttere som gjenstår fra eliminasjonsrunden. Disse skyter individuelle matcher, der hver match består av 4 serier av 3 piler på 70m (60m for kadett menn og damer) på 122cm skive, og det hele kulminerer i en gullfinale. Hver pil skytes i løpet av 40 sekunder. I internasjonale mesterskap blir matchene skutt én av gangen. Skytterne alternerer i skytingen; én pil av gangen innenfor en tidsfrist på 30 sekunder. Høyest rangerte skytter avgjør hvem som skal starte alterneringen, og etter hver serie starter den som har laveste score. Ved poenglikhet starter den skytter som startet matchen.

4 C ) Eliminasjonsrunde for lag. Her rangeres de 16 beste lagene for kvinner resp. menn bestående av tre skyttere basert på totalresultatet oppnådd i kvalifiseringsrunden. Det skytes samtidig en rekke matcher, der hver match består av fire serier av 6 piler (2 piler pr. skytter) på 70m på 122cm skive. Hver serie skytes i løpet av 2 minutter. 4) Finalenes runde for lag. Her deltar de 4 beste lagene for kvinner resp. menn som gjenstår fra eliminasjonsrunden. Det skytes én match av gangen, der hver match består av tre serier av 9 piler (3 piler pr. skytter) på 70m på 122cm skive, og det hele kulminerer i en gullfinale. Hver serie skytes i løpet av 3 minutter. Se egen oversikt over matchprogrammet (Diagram). (NB: I norske mesterskap har vi nasjonale regler for klasseinndeling). d) Halv FITA runde som består av 18 piler skutt fra hver av distansene for FITA utendørsrunde. e) FITA 900 runde som består av 30 piler på 122cm skive på hver av distansene 60, 50 og 40 meter. (Tilsvarende Skandiarunden). f) FITA 70m runde som består av 72 piler på 70m på 122cm skive. g) FITA 60m runde for kadetter består av 72 piler på 60m på 122cm skive Norske runder - se regelverk B, art FITA INNENDØRSRUNDER (ART ) FITA Innendørsrunder kan skytes av både recurve- og compoundskyttere i separate klasser (divisjoner). a) 25 m FITA Innendørsrunde som består av 60 piler skutt på 60cm skiver eller 60cm trippelskiver. b) 18 m FITA Innendørsrunde som består av 60 piler skutt på 40 cm skiver eller 40cm trippelskiver. c) Kombinert FITA Innendørsrunde som består av de to ovennevnte runder skutt i den rekkefølge.

5 C-06-4 d) FITA Innendørs Matchrunde, skutt på 40cm trippelskiver, som består av: 1) Eliminasjonsrunde. Her deltar de 32 beste kvinnelige og 32 beste mannlige skyttere fra kvalifiseringsrunden, som skyter en rekke matcher i grupper, der hver match består av 6 serier av 3 piler skutt på 18m. Hver serie skal skytes i løpet av 2 minutter. 2) Finalenes runde. Her deltar de 8 beste kvinnelige og 8 beste mannlige skyttere som gjenstår fra eliminasjonsrunden. Disse skyter individuelle matcher, der hver match består av 4 serier av 3 piler på 18m og det hele kulminerer i en gullfinale. Hver pil skytes i løpet av 40 sekunder. I internasjonale mesterskap blir matchene skutt én av gangen. Skytterne alternerer i skytingen; én pil av gangen innenfor en tidsfrist på 30 sekunder. Høyest rangerte skytter avgjør hvem som skal starte alterneringen, og etter hver serie starter den som har laveste score. Ved poenglikhet starter den skytter som startet matchen. 3) Eliminasjonsrunde for lag. Her deltar de 16 beste lagene for kvinner resp. menn bestående av tre skyttere basert på totalresultatet oppnådd i kvalifiseringsrunden. Det skytes samtidig en rekke matcher, der hver match består av fire serier av 6 piler (2 piler pr. skytter) på 18m. Hver serie skytes i løpet av 2 minutter. 4) Finalenes runde for lag. Her deltar de 4 beste lagene for kvinner resp. menn som gjenstår fra eliminasjonsrunden. Det skytes samtidig en rekke matcher, der hver match består av fire serier av 6 piler (2 piler pr. skytter) på 18m, og det hele kulminerer i en gullfinale. Hver serie skytes i løpet av 2 minutter. Se egen oversikt over matchprogrammet (Diagram). (NB: I norske mesterskap har vi nasjonale regler for lagkonkurransen) UTLEGG AV UTENDØRSBANE (ART. 7.1) a) Banen skal vinkles av og hver distanse skal nøyaktig måles fra et punkt vertikalt under Gull på hver skive og til skytelinjen. Toleranser på 90/70/60 m er pluss/minus 30 cm og på 50/40/30 m pluss/minus 15 cm. b) En ventelinje skal markeres minst 5 meter bak skytelinjen. c) Hver skytematte skal være nummerert og helle bakover i en vinkel på anslagsvis mellom 10 og 15 grader, men alle matter i samme rekke skal ha samme hellingsvinkel.

6 C-06-5 d) Midten av skiven skal være 130 cm (pluss/minus 5 cm)over marken fra beregnet plant underlag. Høyden på skivenes sentrum skal alltid se ut til å være på rett linje. e) Når det på 30m benyttes center-skiver satt opp i triangulært mønster (obligatorisk i VM), skal det symmetriske midtpunkt av de tre center-skivene være 130 cm (pluss/minus 5 cm)over marken. Høyden på skivenes sentrum skal alltid se ut til å være på rett linje. f) Når det på 30m benyttes bare to center-skiver, skal disse plasseres slik at midten på skivene er 130 cm (pluss/minus 5 cm)over marken. Minimum distanse mellom poengsonene skal være 10 cm. Høyden på skivenes sentrum skal alltid se ut til å være på rett linje. g) Når det på 30m benyttes fire center-skiver, skal disse plasseres slik at midten på de to øvre skivene er maksimum 162 cm over marken og midten på de to nedre skivene er minimum 100 cm over marken. Minimum distanse mellom poengsonene på skiver i samme høyde skal være 10 cm. Hver skive plasseres således i sin fjerdedel av matten. Høyden på skivenes sentrum skal alltid se ut til å være på rett linje. h) Alle deltakere i samme divisjon eller klasse skal plasseres på samme bane. Damenes del av banen (- de som skyter damerunde -) skal være adskilt fra herrenes med minst 5 meter. Ved Olympisk Runde er det en sentral fri passasje på ca.10 m. i) Om mulig skal det sørges for tilstrekkelig antall matter for å unngå mer enn tre skyttere pr. matte. Dersom banens størrelse ikke tillater dette, kan det være fire skyttere pr. matte som et maksimum. j) Det skal merkes et punkt på skytelinjen, rett overfor hver matte, og det skal også være et nummer som korresponderer med matta mellom én og to meter foran skytelinjen. Hvis to eller flere skyttere skyter samtidig på samme matte, skal skytternes posisjon på skytelinjen avmerkes, og det skal være en minimumsavstand på 80cm mellom hver skytter. Dersom det deltar rullestolsbrukere vil det være nødvendig med ekstra plass. k) Banen kan merkes med riktig vinklede linjer fra skytelinje til skivelinje, og på denne måte danne felter som omfatter èn, to eller tre matter. l) En 3-meterslinje skal markeres foran skytelinjen. m) Der publikum har adkomstmulighet, skal det settes opp stengsler for å holde tilskuere tilbake. Slike stengsler skal stå minst 20m til side for skivelinjens avslutninger på 90m, og kan, om man ønsker, reduseres til 10m til side for skytelinjens

7 C-06-6 avslutninger. Dette gir en margin på ca. 13m til side for skivelinjen når skivene er flyttet fram til 30m. Slike stengsler befinne seg minst 10m bak ventelinjen og så langt bak skivelinjen på 90m at ingen kan passere bak mattene innenfor 50m avstand. Dette skaper en sikkerhetssone som øker til 110m når mattene er flyttet fram for 30m-skyting. Den nevnte 50m avstanden kan reduseres hvis det finnes adekvat pilfang bak mattene, f.eks. hvis effektivt fangnett, planker e.l. er satt opp. Slikt pilfang skal være høyt nok til å stoppe piler som skytes over matten på 90m. Man skal ta hensyn til enhver forstyrrelse som måtte påføres skytterne av folk som beveger seg, og andre forstyrrelser, bak mattene. n) I den Olympiske Runde vil damer og herrer skyte på de samme matter til forskjellige tider på dagen. I eliminasjonsrunden arrangeres mattene parvis nært inntil hverandre. I finalenes runde kan det være to par med matter, et par på hver side av den sentrale frie sonen. o) I den Olympiske Runde klargjøres en treningsbane ved siden av konkurransebanen, der skyttere som fortsatt er med i konkurransen, kan trene mens det konkurreres i eliminasjons- og finalenes runde. p) I den Olympiske Rundes lagkonkurranse skal en tydelig linje markeres én meter bak skytelinjen. Linjen må være minst 3cm bred. Det skal også markeres en boks til hvert lag og til hver lagleder bak 1-meterlinjen. Tegningen nedenfor viser en skisse over baneutlegg ved lagskyting. Boksene for trenere (coaches) kan også plasseres bak boksene for skytterne, dersom det er nødvendig av plasshensyn.

8 C-06-7

9 C-06-8 UTLEGG AV INNENDØRSBANE (ART. 8.1.) a) Banen skal vinkles av og hver distanse skal nøyaktig måles fra et punkt vertikalt under midten på hver skive og til skytelinjen. Toleranse på banens lengde er pluss/minus 10 cm. b) En ventelinje skal markeres minst 3 meter bak skytelinjen. c) Mattenes hellingsvinkel kan være mellom 0 (vertikalt) og 10 grader, men når flere matter står på linje, skal vinkelen være den samme for alle. d) Runder og skiver. I Innendørs Matchrunde benyttes 40 cm skiver. I Eliminasjons og Finalenes Runde settes skivene opp parvis på hver matte. I VM er det obligatorisk å benytte vertikale trippelskiver. Bruk av enkeltskiver eller trippelskiver i andre konkurranser er opp til arrangøren, som kan tillate skyttere i samme divisjon og klasse å skyte på forskjellige skiver. (Se dog Regelverk B vedr. nasjonale bestemmelser, da vi har egne klasseinndelinger i Norge). Høyden på skivenes sentrum skal alltid se ut til å være på linje med tilsvarende skiver. e) Oppsett av en enkelt skive eller to skiver. Midten av en enkelt skive eller midten av det midterste senter av en vertikal trippelskive skal være 130 cm (pluss/minus 2 cm) over gulvet. Brukes triangulære trippelskiver, refererer høyden seg til de to nedre senter av skiven. Brukes det to skiver på matten, skal det være minimum 10 cm mellom poengsonene på skivene. Ved bruk av 60 cm skiver skal det være minimum 2 cm mellom poengsonene på skivene. f) Oppsett av fire 40cm enkeltskiver eller triangulære trippelskiver: Benyttes det fire 40cm skiver, så er maksimumshøyden i midten av de øverste skivene 162cm over gulvet. Midten av de nederste skivene skal være minimum 100cm over gulvet. Det er en toleranse på pluss/minus 2cm på høydene. Hvis det benyttes triangulære trippelskiver refererer maksimumshøyden seg til skivas høyeste senter og minimumshøyden referer seg til de to laveste sentre av skivene. Minimumsdistanse mellom de tellende soner på to skiver i samme høyde er 10cm. Hver skive plasseres i sitt hjørne av matten. g) Oppsett av fire eller tre 40cm vertikale trippelskiver: Når man bruker fire eller tre vertikale trippelskiver skal det midterste senteret være 130cm (pluss/minus 2cm) over gulvet. Med fire vertikale trippelskiver skal det alltid være minst 10cm mellom trippelskivene 2 og 3 og maksimum 5cm mellom de andre trippelskivene. Brukes det tre vertikale trippelskiver (shoot-off for lag), skal det være en avstand på minst 10cm mellom hver trippelskive.

10 C-06-9 Ved bruk av to vertikale trippelskiver (individuelt eller under lagskyting) skal det være en avstand på minst 25cm mellom trippelskivene. h) Det skal merkes et punkt på skytelinjen, rett overfor hver matte, og det skal også være et nummer som korresponderer med matta mellom én og to meter foran skytelinjen. Hvis to eller flere skyttere skyter samtidig på samme matte, skal skytternes posisjon på skytelinjen avmerkes, og det skal være en minimumsavstand på 80cm mellom hver skytter. Dersom det deltar rullestolsbrukere vil det være nødvendig med ekstra plass. i) Det kan avmerkes felter langsetter banen som omfatter to skyttere som skyter samtidig. Disse felter må være minst 160 cm brede, slik at det blir minimum 80 cm pr. skytter. j) En 3-meterslinje skal markeres foran skytelinjen. k) Lyskildenes effekt på skivene må tas i betraktning, enten det gjelder naturlig eller kunstig lys. l) Det anbefales at klassene er adskilt på skytelinjen. m) Der hallens størrelse tillater det, skal passende sperringer settes opp rundt banen for å holde publikum tilbake. Slike sperringer skal være minst 10 m fra mattelinjens avslutninger og minimum 5 m bak ventelinjen. Ingen må befinne seg bak mattelinjen. Hvis hallens størrelse ikke krever sidesperringer, skal publikum ikke tillates å gå framfor sperringene bak ventelinjen. n) I FITA Innendørs Matchrundes lagkonkurranse skal en tydelig linje markeres én meter bak skytelinjen. Linjen må være minst 3 cm bred. Det skal også markeres en boks til hvert lag og til hver lagleder bak 1-meterlinjen. (NB! Av plasshensyn har man på internasjonalt plan godkjent at boksen til lagleder plasseres bak skytternes boks ). BANEUTSTYR UTENDØRS (ART ) a) Skiver. Det er tre standard FITA skiver for utendørsskyting; 122-cm og 80-cm diameter, samt 80cm senter-skive. Bare skiver fra en produsent som er lisensiert av FITA, kan benyttes. 1 Beskrivelse. 122cm og 80cm skiver er delt i fem konsentriske fargesoner regnet fra midten og utover som følger: Gul (Gull), rød, lys blå, sort og hvit. Hver fargesone er igjen delt inn i to soner ved hjelp av en tynn linje, slik at hver sone får lik bredde målt fra sentrum av Gull: 6,1 cm på 122-cm skive

11 C ,0 cm på 80-cm skive (Det er ingen skillelinje mellom lys blå og sort eller mellom sort og hvit). Slike inndelingslinjer, og enhver inndelingslinje som blir benyttet mellom eller i fargesonene, skal ligge helt innenfor den høyere verdi i hvert enkelt tilfelle. Enhver linje som markerer skivens poenggivende ytterkant, skal ligge helt innenfor poengsonen. Bredden av den tynne skillelinje såvel som den ytre linje skal ikke overstige 2 mm verken på 122 cm eller 80 cm skive. Sentrum av skiven betegnes "nålehullet" (The Pinhole), og skal markeres ved et lite x (kryss) hvis linjer ikke skal overskride 1mm bredde eller 4mm lengde. En innertier som markeres X på scorekortet, som er 6,1cm i diameter for 122cm skive og 4cm i diameter for 80cm skive er påkrevet for å avgjøre når det er lik poengsum. I tillegg kan 80cm senter-skiver (2,3 eller 4) brukes på 30m distansen. Tre skiver skal settes opp i et triangulært mønster, mens fire skiver evnt. skal settes opp i et rektangulært mønster. Disse skivene har samme dimensjoner som 80cm skiven, men scoresonene 5 til 1 er fjernet. Laveste scoresone er derfor 6 (lys blå). 2 Poengverdier og fargespesifikasjoner. Poengverdier Farger Pantone fargeskala Sone Indre 10 Gul/Gull 107 U Ytre 9 Indre 8 Rød 032 U Ytre 7 Indre 6 Lys blå 306 U Ytre 5 Indre 4 Sort Process black Ytre 3 Indre 2 Hvit -- Ytre 1 3 Toleranser. Tillatt variasjon i målene for hver av skivens 10 soner skal måles over diameteren for hver enkelt ring som omkranser hver av de 10 soner. Toleransen for hver slik diameter skal ikke overstige pluss/minus 1 mm for score-sonene 10, 9, 8 og pluss/minus 3 mm for de øvrige sonene målt gjennom sentrum.

12 C Skivestørrelser for de forskjellige avstander. For avstandene 90, 70 og 60 m skal 122-cm skiven benyttes. For avstandene 50 og 30 m skal 80-cm skiven benyttes. 5 Materialet i skivene. Skiver kan lages av papir, stoff eller annet passende materiale. Alle skiver som benyttes i samme konkurranseklasse skal være ensartet med hensyn til farger og være av samme materialet. b) Matter. 1 Størrelsen på mattenes forside, enten runde eller firkantede, skal ikke være mindre enn 124 cm i noen retning for å sikre at en pil som treffer matten og såvidt er utenfor ytterste poenggivende sone, skal bli stående i matten. Mattene skal plugges forsvarlig til bakken for å hindre at de skal blåse overende i vind eller dratt overende ved trekking av piler. Enhver del av en matte som vil kunne skade en pil, skal dekkes til. Ved bruk av flere skiver på mattene må disse plasseres slik at piler som trenger i gjennom matten ikke blir ødelagt av stativet. 2 Mattene skal ha nummerskilt. Nummerne skal være 30 cm høye og skal være sorte på gul bunn vekslende med gule tall på sort bunn (f.eks. nr. 1 sort på gul, nr. 2 gul på sort osv.) Nummerne skal festes til målet, rett over eller under midten på hver matte - uten å dekke noen del av skiven.

13 C c) Utstyr for tidskontroll. Akustisk (hørbar) og visuelt. Skyteleder (se art. 7.7) skal kontrollere skytingen med en fløyte eller annet instrument som gir hørbart lydsignal. Tidsfrister reguleres av skyteleder ved hjelp av digitalur, lys, flagg, plater og/eller annen enkel innretning i tillegg til det hørbare signal nevnt ovenfor. Hvis det oppstår en liten uoverensstemmelse mellom lyd- og lyssignal, skal lydsignalet følges. Følgende utstyr kan brukes: Lyssignal Fargene skal være rød, gul og grønn i denne rekkefølge med rød øverst. Lyssignalene må være synkronisert og to forskjellige farger skal aldri være på samtidig. Lyssignalene kan være synkronisert med utstyret for hørbar tidskontroll. Digitalur Når tiden reguleres ved bruk av digitalur, skal urets siffer være minimum 20 cm høye og være tydelig lesbare på 100 meters avstand. Urene må kunne stoppes straks og settes i gang igjen etter behov. Uret må fungere etter et nedtellingsprinsipp. Alle andre krav, f.eks. til plassering, antall m.v. skal være det samme som for lyssignaler. Når det benyttes digitalur, er det ikke nødvendig med lyssignaler. Hvis begge systemer er i bruk, må de være synkronisert. Skulle det være noen uoverensstemmelse, følges digitaluret. Visuelle signaler skal plasseres på begge sider av skytebanen og om nødvendig i det frie området mellom damenes og herrenes del av banen, slik at så vel høyreskyttere som venstreskyttere kan se dem. De skal plasseres foran skytelinjen på hver side av banen innenfor 30m avstand, slik at de er synlige for alle skytterne på skytelinjen. Match indikatorer Når det skytes alternativt i match-konkurranse skal det være separate grønne/røde lys, digitalur, eller andre brukbare visuelle signaler, for å angi skytternes tur til å skyte.

14 C Reserveutstyr Når tidsfristen reguleres av elektrisk utstyr, må plater, flagg eller annet manuelt utstyr være tilgjengelig i tilfelle feil på det elektriske utstyret. Lyssignaler og/eller digitalur og reserveutstyr er påbudt ved FITA-mesterskap og såkalte "Games Tournaments". Når tidsfristen reguleres manuelt ved hjelp av plater, skal platene skal ikke være mindre enn 120 x 80 cm. De må være forsvarlig festet for å motstå vind og må være enkle å snu raskt for visning av en av sidene. En av platenes sider skal være stripet i sort og gult, med 20-25cm brede striper. Stripene skal være skrå - ca. 45 grader i forhold til bakken. Motsatt side skal være gul. d) Annet utstyr. Følgende utstyr er påbudt ved FITA-mesterskap og "Games Tournaments", og anbefales for andre stevner - alt etter stevnenes betydning. FITA s Eksekutivekomite eller deres representant (Teknisk Delegat) har rett til å vurdere utførelsen på alt arrangørutstyr som måtte befinne seg på banen. 1 Skytternummer som skal festes på ryggen. 2 En innretning som viser skyterekkefølgen: ABC, CAB, BCA osv. dersom ikke alle skyter samtidig. Bokstavene skal være store nok til å kunne leses av alle skyttere fra deres plass på skytelinjen. To eller flere slike innretninger kan være nødvendig. 3 En stor resultatavle for fortløpende totalresultat etter hver serie - i det minste for de åtte beste damer og åtte beste herrer. 4 Den store resultattavlen kan være supplert med et system som viser den totale score og plassering for hver skytter etter hver serie. 5 I den olympiske rundes semifinaler og finaler skal det være en navneplate med skytters nummer evnt. med den offisielle forkortelsen på tre bokstaver av nasjonsnavnet i lagkonkurransen. Høyden på tallene/bokstavene skal være minst 25 cm. 6 I den olympiske rundes eliminasjonsrunde både individuelt og for lag skal det være en "flip-over"-innretning der resultatene vises, under hver matte. Det skal være tre eller fire sifre (fire i lagkonkurransen) der tallene skal være minst 25 cm høye.

15 C I den olympiske rundes finalerunde både individuelt og for lag skal det være en computerbetjent resultattavle ved hver matte, én for hver skytter (eller lag), med plass til resultater for tre individuelle piler og en tre-sifret løpende totalsum for hver match. Det må også være plass til skytters navn og land, eller nasjonslagets navn. 8 Beskyttelse (Blinds) vil bli plassert nær skivene inne på banen - og ca. 2m tilside for matten (pilbanen). Denne beskyttelsen skal kunne brukes av dommere, markører, skytterrepresentanter og fotografer under finalerunden. 9 Flagg eller andre passende gjenstander hvormed man fra skiven og fra skytelinjen kan tilkalle en dommer. 10 Flagg i et lett materiale og i en lett synlig farge (slik som gul) som kan indikere vind, skal plasseres over skivens sentrum, 40 cm over matten eller eventuelt nummerskiltet om dette står over matten. Slike flagg skal ikke være mer enn 30 cm og ikke mindre enn 25 cm i noen retning. 11 Vindsokker plasseres på passende steder på banen. 12 Forhøyet plattform med sittemuligheter eller høy tennisstol til skyteleder. 13 Høytalerutstyr. Utstyr som felttelefoner, "walkie talkies" e.l. anbefales benyttet ved store stevner (for å gi effektive forbindelser mellom folk i arrangørstaben m.v.) 14 Tilstrekkelig med stoler eller benker bak ventelinjen for deltakere, lagkapteiner, trenere og stab. Stoler til dommerne sammen med skydd mot sol og regn, skal plasseres på passende steder langs ventelinjen. 15 Et signal som settes i funksjon ved stevneforsinkelse, kan brukes på banen. Det skal være et rødt, blinkende lys som settes igang av skyteleder ved utstyrsfeil, avhoppere, problemer ved skivene etc. Denne innretning kan være innebygd i det røde lyset for tidskontroll eller være en separat utrustning plassert nær dette. 16 En resultattavle e.l. med skytters navn og/eller nummer for å vise totalresultat etter hver serie, er tillatt. Når slik benyttes, skal den plasseres på bakken under hver matte, og den må festes godt for å hindre bevegelse pga vind. Den skal opereres av den oppnevnte markør, assistert av skytterne på skiven, etter at pilene er markert og trukket, men før skiven forlates. 17 Automatisk scoringssystem kan kun benyttes i Finalerunden. 18 Det kan installeres et kamera i mattens/skivens sentrum.

16 C BANEUTSTYR INNENDØRS (ART. 8.2.) c) Skiver. For innendørsskyting er det seks FITA-skiver: 60cm og 40cm standard skive 60cm og 40cm triangulær trippelskive 60cm og 40cm vertikal trippelskive Bare skiver fra en produsent som er lisensiert av FITA, kan benyttes cm og 40 cm skiver er delt med tynne linjer i fem konsentriske fargesoner arrangert fra sentrum og utover som følger: Gull (gul), rød, lys blå, sort og hvit. (Det er ingen skillelinjer mellom lys blå og sort, ei heller mellom sort og hvit). Hver fargesone er igjen delt med en tynn linje i to like brede soner slik at det blir 10 poengsoner med lik bredde målt fra midten av Gull: 3 cm på 60 cm-skivene 2 cm på 40 cm-skivene Slike skillelinjer og linjer som brukes mellom fargesoner, skal ligge innenfor og høre til den høyere poengsonen. Ytterlinjen for skiven skal likeledes ligge helt innenfor poengsonen. Skillelinjens og ytterlinjens tykkelse skal ikke være mer enn 2 mm verken på 60 cm- eller 40 cm-skive. Skivens sentrum benevnes "nålehullet", og skal indikeres med et lite kryss hvis linjer ikke må overskride 1mm bredde eller 4mm lengde. For Compound-divisjonen er det påkrevet med en "innertier" som er 3 cm i diameter på 60 cm skive og 2 cm i diameter på 40 cm skive. I tillegg kan trippelskiver som følger benyttes: De har samme dimensjoner som respektive 60cm og 40cm skiver, men uten scoresonene 5 til 1. Laveste scoresone er derfor 6 (lys blå). Hver skive inneholder tre sentre (én for hver pil) på hvit bakgrunn arrangert i et triangulært eller vertikalt mønster. Midten av hvert senter skal være plassert ca.32cm fra hverandre på 60cm skive og ca. 22cm fra hverandre på 40cm skive.

17 C Poengverdier og fargespesifikasjoner. Disse er de samme som under Baneutstyr utendørs ovenfor. 3 Toleranser. (Se diagram på side 11). 4 Skivestørrelse på forskjellige avstander; På 25m skal 60cm skive benyttes. På 18m skal 40cm skive benyttes. (Her foreligger nasjonale bestemmelser for enkelte klasser). 5 Materialet i skivene; Skivene kan lages av papir eller et annet brukbart materiale. Alle skiver som benyttes i samme konkurranseklasse skal være ensartet med hensyn til farger og materiale. d) Matter. Mattens forside, enten den er rund eller firkantet, må være stor nok til at en pil som treffer rett utenfor tellende sone, blir sittende i matten. Enhver del av matten eller stativet som kan tenkes å skade en pil, må dekkes til. Man må passe på, særlig når det er flere enn en skive på matta, at piler som går gjennom matta, ikke skades av stativet. Mattene skal ha nummerering - se bestemmelsene for utendørsskyting. d) Utstyr for tidskontroll. Disse bestemmelser er de samme som for utendørsskyting - se ovenfor.

18 C e) Annet utstyr. Følgende utstyr er påbudt ved FITA-innendørsmesterskap og anbefales for andre stevner - alt etter stevnenes betydning. FITA s Eksekutivekomite eller deres representant (Teknisk Delegat) har rett til å vurdere utførelsen på alt arrangørutstyr som måtte befinne seg på banen. 1 Skytternummer som skal festes på ryggen. 2 En innretning som viser skyterekkefølgen: AB/CD, CD/AB osv. Bokstavene skal være store nok til å kunne leses av alle skyttere fra deres plass på skytelinjen. To eller flere slike innretninger kan være nødvendig. 3 En stor resultattavle for fortløpende totalresultat etter hver serie - i det minste for de åtte beste damer og åtte beste herrer. 4 En annen resultattavle som viser totalresultater for samtlige skyttere etter hver distanse eller oftere. 5 I den olympiske rundes semifinaler og finaler skal det være en navneplate med skytters nummer evnt. med den offisielle forkortelsen på tre bokstaver av nasjonsnavnet i lagkonkurransen. Høyden på tallene/bokstavene skal være minst 20 cm. 6 I eliminasjons- og finalerunden både individuelt og for lag skal det være en "flip-over"-innretning der resultatene vises, under hver matte. Det skal være tre eller fire sifre der tallene skal være minst 20 cm høye. 7 Flagg eller andre passende gjenstander hvormed man fra skiven og fra skytelinjen kan tilkalle en dommer. 8 Forhøyet plattform med sittemuligheter eller høy tennis-stol til skyteleder. 9 Høyttalerutstyr. 10 Tilstrekkelig med stoler eller benker bak ventelinjen for deltakerne, lagkapteiner, trenere, dommere og stab. Stoler til dommerne skal plasseres på passende steder langs ventelinjen. 11 En resultattavle e.l. med skytters navn og/eller nummer for å vise totalresultat etter hver serie, er tillatt. Når slik benyttes, skal den plasseres på gulvet under matten, eller festes godt til matten. Den skal opereres av den oppnevnte markør, assistert av skytterne på skiven, etter at pilene er markert og trukket, men før skiven forlates. 12 Et automatisk scoringssystem kan kun benyttes i Finalerunden.

19 C SKYTTERUTSTYR (ART /8.3.1.) Denne artikkelen fastlegger det utstyr en skytter er tillatt å bruke når han skyter for FITA-formål. Det er en skytters ansvar å benytte utstyr som er i overensstemmelse med reglene. Hvis han er i tvil, skal han forelegge utstyret for dommerne før det benyttes i en konkurranse. En deltaker som bruker utstyr som strider mot bestemmelsene, kan bli diskvalifisert. a) For Recurvedivisjonen er følgende utstyr tillatt: 1 Bue av enhver type kan brukes forutsatt at den tilsvarer det aksepterte prinsipp og betydningen av ordet bue slik den brukes i skiveskyting, det vil si et instrument som består av et håndtak (grep), en forlengelse av dette (midtseksjonen) og to fleksible lemmer som hver ender i en tupp med nokk til buestrengen. Midtseksjonen kan ikke være splittet for gjennomskyting. For bruk er buen strenget med en enkelt buestreng som bare er spent direkte mellom buens streng-nokker. For bruk holdes buen i håndtaket med én hånd mens den annen hånds fingre trekker, holder i spenn og slipper strengen. Det er tillatt å ha flerfarget midtstykke og varemerker på innsiden av øvre buelem. Buens midtseksjon kan ha en forsterkningsbøyle forutsatt at denne ikke berører skytters underarm eller hånd på regulær basis. 2 En buestreng kan lages av hvilket som helst antall kordeller (fibre/enkelttråder), og av det materialet man velger for formålet. Kordellene kan være av forskjellig farge. Strengen kan ha en sentersurring som bekvemmelighet for trekkfingrene, et nokkpunkt der ekstra surring er tillatt for å passe til pilnokken, såvel som en eller to nokkfester kan plasseres for å lokalisere nokkpunktet, likesom den i hver av de to ender har en løkke som plasseres i buens strengnokker når buen strenges. I tillegg er det tillatt å ha et vedheng på strengen som munn- eller nesemerke. Sentersurringen må ikke avsluttes innen skytterens synsfelt ved fullt drag. En buestreng må ikke på noen måte kunne brukes til å sikte med ved hjelp av surring, siktehull, merke eller annet. 3 En pilhylle som kan være justérbar, et bevegelig trykkpunkt (sjokkabsorberende innretning som plunger e.l.) eller en pilplate kan brukes på buen forutsatt at ingen av dem er elektriske eller elektroniske og at de ikke kan gi noen som helst ekstra hjelp ved sikting. Trykkpunktet kan ikke plasseres nærmere skytteren enn 4 cm fra buegrepets dypeste punkt ("Pivot-punkt"). 4 En trekkindikator, hørbar og/eller visuell, kan brukes forutsatt at den ikke er elektrisk eller elektronisk.

20 C Et buesikte er tillatt, men det må aldri samtidig benyttes mer enn ett slikt hjelpemiddel. Det skal ikke innbefatte prisme eller linse eller annet forstørrelsesmiddel, nivelleringsmiddel (f.eks. waterpass), elektrisk eller elektronisk anordning, og det skal ikke by på mer enn ett siktepunkt. Siktets totale lengde i sikteretningen (rør, siktenål, sikteskygge m.v.) skal ikke overskride 2 cm. Et buesikte som er festet på buen i den hensikt å sikte, kan være justerbart sidelengs såvel som opp og ned (elevasjonsjustering), men er gjenstand for følgende betingelser: Det er tillatt med en festeanordning for siktet. En plate eller tape med distansemerke kan monteres på buen, men må ikke plasseres slik at den kan brukes som ekstra siktemiddel. Siktepinnen kan være av fiberoptikk. Dennes totale lengde kan overskride 2cm forutsatt at enden av siktepinnen er festet utenfor skytters siktelinje ved fullt drag. Den delen av siktepinnen som er innenfor skytters siktelinje kan dog ikke overskride 2cm før siktepinnen bøyer av. Den kan heller ikke gi mer enn ett siktepunkt i fullt drag. 6 Stabilisatorer og vridningskompensatorer på buen er tillatt, forutsatt at de: ikke kan tjene som strengleder, ikke berører noe annet enn buen, ikke representerer en hindring for andre skyttere hva plass på skytelinjen angår. 7 Piler av enhver art kan brukes forutsatt at de svarer til det aksepterte prinsipp og betydningen av ordet pil til bruk i bueskyting på skive, og at pilene ikke forårsaker unødig skade på skive eller matte. En pil består av et skaft med pilspiss, nokk og fjærer om ønskelig også dekor. Maksimum diameter på pilskaft er 9,3mm, mens spissene på slike piler har en maksimum diameter på 9,4mm. Hver skytters piler skal være forsynt med skytterens navn eller initialer på skaftet og alle piler som benyttes i samme serie skal ha ensartet fjæring og nokker, likesom evnt. dekor skal være lik. (Gjelder også pilskaftene). Dette forhindrer dog ikke at skytter i tillegg til slik dekor også kan ha ringmerket sine piler slik det tillates for Jaktog feltskyting. Ringmerking inngår altså ikke i "dekoren".) 8 Fingerbeskyttere i form av fingersmokker, hansker, skytetab eller tape/plaster for å trekke, holde i spenn og slippe strengen er tillatt, forutsatt at de ikke har noen anordning som hjelper til å holde, trekke eller slippe strengen. En separator mellom fingrene for å hindre kniping på pilen

21 C kan brukes. På buehånden kan det brukes en ordinær hanske, vott eller liknende, men denne kan ikke være festet til buegrepet. En ankringsplate eller liknende innretning knyttet til fingerbeskytteren for ankringsformål er tillatt. 9 Kikkerter, teleskop og andre synshjelpemidler kan brukes for å identifisere piler i skivene, forutsatt at de ikke representerer noen hindring for andre skyttere når det gjelder plassen på skytelinjen. Ordinære briller som er nødvendige såvel som anerkjente skytebriller og solbriller, kan brukes. De må ikke være utstyrt med mikrohull-linser, mikrohull-glass e.l. og ikke på noen måte være merket slik at det kan være til hjelp for sikting. Glasset foran det øyet man ikke sikter med, kan dekkes fullstendig til, eller man kan bruke en lapp foran dette øyet. I Olympisk Rundes lagkonkurransen kan lagleder i laglederboksen bruke håndholdt kikkert. Tilbehør er tillatt, slik som armbeskyttere, brystskjold, håndslynge, belte- eller markkogger, dusk (for å tørke av piler), fotmerker som ikke stikker mer enn 1 cm opp fra bakken, dempeknotter for buelemmer og stativ for teleskop (som kan forbli på skytelinjen hvis det ikke er til hinder for andre skyttere.) Vind-indikatorer som ikke er elektriske eller elektroniske, kan brukes på skytelinjen. Elektroniske vind-indikatorer kan benyttes bak ventelinjen. b) For Compound Divisjon er følgende utstyr beskrevet, men generelt kan det sies at alt tilleggsutstyr er tillatt, med mindre de er elektriske eller elektroniske: 1 En compoundbue, som gjerne kan være konstruert slik at man kan skyte gjennom midtseksjonen, der opptrekket varierer mekanisk ved hjelp av et system av trinser/ "kammer". Buen strenges for bruk enten ved en enkel buestreng festet direkte mellom de to strengnokkene på buelemmene, eller festet til buekabelen - i henhold til buens design. Trekkraften må ikke overstige 60 pund. Hjelpemidler for å holde kabelen tilside fra strengen, er tillatt. Buens midtseksjon kan ha en forsterkningsbøyle og splitkabler kan benyttes, forutsatt at disse ikke berører skytters underarm eller hånd på regulær basis. 2 En buestreng kan lages av hvilket som helst antall kordeller (fibre/enkelttråder) av det materialet man velger for formålet. Kordellene kan være av forskjellig farge. Strengen kan ha en sentersurring som bekvemmelighet for trekkfingrene eller slippmekanismen, et nokk-punkt der ekstra surring er tillatt for å passe til pil-nokken såvel som nokkfester kan plasseres for å lokalisere nokkpunktet. I tillegg er det tillatt å ha vedheng på strengen slik som munnmerke, nesemerke, siktehull, siktehull med linjeringsinnretning, strengløkke etc.

22 C En pilhylle som kan være justérbar, ethvert bevegelig trykkpunkt eller pilplate kan alle brukes på buen forutsatt at ingen av dem er elektriske eller elektroniske. Trykkpunktet kan ikke plasseres nærmere skytteren enn 6 cm fra buegrepets dypeste punkt ("pivot-punkt"). 4 Trekkindikatorer, hørbare og/eller visuelle, kan brukes, forutsatt at de ikke er elektriske eller elektroniske. 5 Et buesikte festet til buen er tillatt. Det kan være justerbart sidelengs såvel som opp og ned (elevasjonsjustering) og kan omfatte nivelleringsmiddel (f.eks. waterpass), forstørrelsesglass og/eller prismer. Det kan benyttes en fiberoptisk siktenål og/eller en kjemisk glødepinne. Glødepinnen må være kapslet inn slik at den ikke forstyrrer andre skyttere og bare gir et siktepunkt. Det er tillatt å ha en festeanordning for siktet. Elektriske eller elektroniske innretninger er ikke tillatt. 6 Stabilisatorer og vridningskompensator på buen er tillatt forutsatt at de: ikke kan tjene som strengleder, ikke berører noe annet enn buen, ikke representerer en hindring for andre skyttere hva plass på skytelinjen angår. 7 Piler av enhver art kan brukes forutsatt at de svarer til det aksepterte prinsipp og betydningen av ordet pil til bruk i bueskyting på skive, og at pilene ikke forårsaker unødig skade på skive eller matte. En pil består av et skaft med pilspiss, nokk og fjærer og om ønskelig også dekor. Maksimum diameter på pilskaft er 9,3mm, mens spissene på slike piler har en maksimum diameter på 9,4mm. Hver skytters piler skal være forsynt med skytterens navn eller initialer på skaftet og alle piler som benyttes i samme serie, skal ha ensartet fjæring og nokker, likesom evnt. dekor også skal være lik. (Forøvrig gjelder det samme her som i recurvedivisjonen når det gjelder farge på pilskaft og nummerering).

23 C Fingerbeskyttere i form av fingersmokker, hansker, skytetab eller tape/plaster for å trekke, holde i spenn og slippe strengen er tillatt. En separator mellom fingrene for å hindre kniping på pilen kan brukes. En ankringsplate eller liknende innretning knyttet til fingerbeskytteren for ankringsformål er tillatt. En slippmekanisme som ikke på noen måte kan være festet til buen eller omfatte elektriske eller elektroniske innretninger, kan brukes. På buehånden kan det brukes en ordinær hanske, vott eller liknende, men denne skal ikke være festet til buegrepet. 9 Kikkerter, teleskop og andre syns-hjelpemidler kan brukes for å identifisere piler i skivene, forutsatt at de ikke representerer noen hindring for andre skyttere når det gjelder plass på skytelinjen. Ordinære briller som er nødvendige såvel som anerkjente skytebriller og solbriller, kan brukes. De må ikke være utstyrt med mikrohull-linser, mikrohull-glass e.l. og ikke på noen måte være merket slik at det kan være til hjelp for sikting. Glasset foran det øyet man ikke sikter med, kan dekkes fullstendig til, eller man kan bruke en lapp foran dette øyet. I Olympisk Rundes lagkonkurransen kan lagleder i laglederboksen bruke håndholdt kikkert. 10 Tilbehør er tillatt, slik som armbeskyttere, brystskjold, håndslynge, belte- eller markkogger, dusk (for å tørke av piler), fotmerker som ikke stikker mer enn 1 cm opp fra bakken, dempeknotter for buelemmer og stativ for teleskop (som kan forbli på skytelinjen hvis det ikke er til hinder for andre skyttere.) Vind-indikatorer som ikke er elektriske eller elektroniske, kan brukes på skytelinjen. Elektroniske vind-indikatorer kan benyttes bak ventelinjen. c) I Barebow-divisjonen er følgende utstyr tillatt: 1 En bue av enhver type kan brukes forutsatt at den tilsvarer det aksepterte prinsipp og meningen med ordet bue som brukes i skiveskyting, dvs. et instrument som består av et håndtak (grep), en forlengelse av dette (midtseksjonen) som ikke kan være splittet for gjennomskyting - og to fleksible lemmer som hver ender i en tupp med nock til buestrengen. For bruk er buen strenget med en enkelt buestreng som bare er spent direkte mellom buens strengnocker. For bruk holdes buen i håndtaket med en hånd mens den annen hånds fingre trekker, holder i spenn og slipper strengen. Buen må være bar, med unntak for utstyr som er nevnt under (3) nedenfor, og uten fremspring, merker, skrammer, lamineringsdeler e.l.(i buevindu-området) som kan benyttes til sikting. Multifargede håndtak og varemerker på innsiden av øvre buelem er tillatt. Integrerte dempere er tillatt forutsatt at de er uten

24 C stabilisatorer. Vekter kan monteres på midtstykkets nedre del. Alle vekter, uansett fasong, må monteres direkte på midtstykket uten stenger, forlengere, vinklingsledd eller sjokkabsorberende innretninger. En ustrenget bue, komplett med lovlig tilleggsutstyr, må kunne passere gjennom en ring på 12.2 cm diameter (+- 0,5mm). 2 En buestreng kan lages av hvilket som helst antall kordeller (fibre/enkelttråder), som kan ha forskjellig farge, av det materialet man velger for formålet. Den har en sentersurring som bekvemmelighet for trekk-fingrene, et nockpunkt der ekstra surring er tillatt for å passe til pilnocker såvel som en eller to nock-fester kan plasseres for å lokalisere nockpunktet, likesom den i hver av de to ender har en løkke som plasseres i buens strengnocker når buen strenges. Avslutningen av strengens midtsurring må ved ankring ikke ligge innenfor skytterens synsfelt. Buestrengen må ikke ha noen merker, siktehull e.l. som kan tjene til sikting. Munneller nesemerke er ikke tillatt. Det er ikke tillatt med sikte eller siktemerker på buen, men såkalt ansiktsklatring og strengklatring er tillatt. 3 En pilhylle som kan være justerbar, et bevegelig trykkpunkt (plunger) eller en pilplate kan brukes på buen forutsatt at ingen av dem er elektriske eller elektroniske, eller gir noen ekstra hjelp ved sikting. Pilens anleggspunkt kan ikke ligge nærmere skytter enn 2cm fra grepets dypeste punkt (pivot-punktet). 4 Piler av enhver art kan brukes forutsatt at de svarer til det aksepterte prinsipp og betydningen av ordet pil til bruk i bueskyting på skive, og at pilene ikke forårsaker unødig skade på skive eller matte. En pil består av et skaft med pilspiss, nokk og fjærer - om ønskelig også dekor. Maksimum diameter på pilskaft er 9,3mm, mens spissene på slike piler har en maksimum diameter på 9,4mm. Hver skytters piler skal være forsynt med skytterens navn eller initialer på skaftet og alle piler som benyttes i samme serie skal ha ensartet fjæring og nokker, likesom evnt. dekor skal være lik. (Gjelder også pilskaftene). 5 Fingerbeskyttere i form av fingersmokker ("tiphansker"), hansker, skyte-tab eller tape/plaster for å trekke, holde i spenn og slippe strengen er tillatt, forutsatt at de ikke har noen anordning som hjelper til å holde, trekke eller slippe strengen. En såkalt "separator" mellom fingrene for å hindre kniping av pilen kan brukes. En ankringsplate eller liknende innretning knyttet til fingerbeskytteren for ankringsformål er tillatt. På buehånden kan brukes en ordinær hanske, vott eller liknende, men den må ikke være festet til buegrepet.

25 C Kikkerter, teleskop og andre visuelle hjelpemidler kan brukes under hele stevnet såfremt de ikke medfører noen hindring for andre skyttere på skytelinjen. Vanlige briller som er nødvendige, såvel som anerkjente skytebriller og solbriller kan benyttes, forutsatt at de ikke er utstyrt med mikrohull-linser eller liknende og ikke på noen måte er merket slik at det er en hjelp for sikting. Glasset foran det øyet man ikke sikter med, kan dekkes fullstendig til, eller man kan bruke en lapp foran dette øyet. 7 Tilbehør er tillatt, slik som armbeskyttere, brystskjold, håndslynge, belte- eller markkogger, dusk (for å tørke av piler), fotmerker som ikke stikker mer enn 1 cm opp fra bakken, dempeknotter for buelemmer og stativ for teleskop (som kan forbli på skytelinjen hvis det ikke er til hinder for andre skyttere.) Vind-indikatorer som ikke er elektriske eller elektroniske, kan brukes på skytelinjen. Elektroniske vind-indikatorer kan benyttes bak ventelinjen. d) Nasjonale regler for skyting med tradisjonelle buer på tradisjonell måte, er beskrevet på side 53. e) For skyttere i alle divisjoner gjelder følgende: Det er ikke tillatt å ha utstyr for elektronisk kommunikasjon eller hodetelefoner (headsets) foran ventelinjen. SKYTING UTENDØRS (ART. 7.4.) a) Hver skytter skal skyte sine piler i serier på 3 (lange og korte distanser) eller 6 piler (lange distanser), med mindre annet er spesifisert. b) Skytingen skal foregå bare i én retning. c) FITA Utendørsrunde kan skytes på én dag eller to på hverandre følgende dager. Hvis runden skytes over to dager, skal de to lengste distanser skytes første dag og de to korteste distanser den neste dag, eller omvendt. d) Dobbel FITA Utendørsrunde skal skytes på to eller fire på hverandre følgende dager. e) I det tilfelle et program omfatter en FITA-runde såvel som annen runde som helt eller delvis skytes på samme dag, skal FITArunden alltid skytes først. f) Den Olympiske rundens detaljerte regler er beskrevet i egne publikasjoner. g) To minutter er maksimum tid tillatt for en skytter til å skyte en serie på 3 piler, og fire minutter er maksimum tid tillatt for en skytter til å skyte en serie på 6 piler.

26 C Pil skutt før eller etter signalet som tilkjennegir tidsfristen, eller i feil sekvens i matchskyting, forårsaker at høyest tellende pil av den serien går tapt og føres som en M (miss)i scorekortet. 2 En pil som skytes etter at skyteleder offisielt har avsluttet treningen, etter at de siste treningsskudd er trukket ut av matten, eller i pausen mellom distanser eller runder, vil medføre at skytteren mister høyeste pilverdi i den neste tellende serien. 3 Dersom det oppstår en utstyrsfeil, skal skytteren heve det røde flagget idet han/hun forlater skytelinjen. Ekstra tid (inntil 15 minutter) kan gis for å foreta den nødvendige reparasjon eller forandring på det ødelagte utstyret. Skytteren skal skyte det aktuelle antall piler tidligst mulig under overvåkning av en dommer. En utstyrfeil skal ikke forsinke stevnet mer enn 15 minutter. 4 Hvis en skytter ikke er i stand til å fortsette skytingen fordi det er oppstått en uventet medisinsk problem etter at skytingen er startet, gis det inntil 15 minutter for medisinsk personell til å vurdere tilstanden og avgjøre hvorvidt skytter kan fortsette skytingen uten assistanse. Skytter skal skyte det tilsvarende antall piler så snart dette lar seg gjøre under oppsyn av en dommer, men har maksimum 15 minutter på seg for dette formål. 5 I eliminasjons- og finalerundene i den Olympiske runden vil det ikke bli gitt noen tidskompensasjon ved utstyrsfeil eller oppstått medisinsk problem, men skytteren kan forlate skytelinjen for å reparere eller skifte ut utstyret og gå tilbake til linjen for å skyte de gjenstående pilene om tiden tillater dette. I lagkonkurransen kan de øvrige skytterne på laget skyte i mellomtiden. 6 Skyttere eller lag som har fått walkover eller hvor motstander ikke møter fram, vil ikke få delta i konkurransen i denne omgangen, men avansere til neste matchrunde. De kan i mellomtiden trene på den tildelte skiven, med mindre en tilsluttet treningsbane kan benyttes. Dersom motstander bryter matchen etter at den er påbegynt, kan skytter (eller laget) fortsette skytingen, men resultatet vil ikke godkjennes. 7 I lagkonkurransen i den Olympiske runden vil den pila med høyest verdi av lagets seks piler gå tapt, hvis en av lagets skyttere skyter en pil før eller etter signalet som tilkjennegir tidsfristen. h) Ingen skytter må heve buearmen før signalet for skyting er gitt.

27 C i) Med unntak for funksjonshemmede skal skytterne skyte fra stående stilling, uten assistanse (støtte) og med en fot på hver side av skytelinjen eller med begge føtter på skytelinjen. j) En pil kan ikke skytes om igjen under noen omstendigheter. En pil kan imidlertid bli betraktet som ikke skutt, hvis: 1 pilen faller ned eller feilskytes og en del av pilskaftet ligger i sonen mellom skytelinjen og 3-meterslinjen, unntatt hvis pilen spretter tilbake fra skiveområdet. 2 skive eller matte blåser over (til tross for å ha vært festet og bardunert til dommernes tilfredshet). Dommerne vil ta de skritt som ansees nødvendige og gi tidskompensasjon til å skyte relevant antall piler. Hvis matten bare sklir ned, er det opp til dommerne å avgjøre hvordan man skal forholde seg. k) Mens en skytter er på skytelinjen, kan han motta assistanse vedrørende skytingen fra lagledelsen, forutsatt at dette ikke forstyrrer de andre deltakerne. Denne assistansen kan ikke skje elektronisk. I lagkonkurransen i den Olympiske runden kan lagets tre skyttere og lagleder assistere hverandre verbalt enten de er på skytelinjen eller ikke. Under skyting kan lagleder bare assistere fra sin boks. l) All prøveskyting skal foregå under skyteleders kontroll og det skal ikke føres poeng. (Se eget avsnitt om prøveskyting). SKYTING INNENDØRS (ART. 8.4) a) Hver skytter skal skyte sine piler i serier på 3 piler, med mindre annet er spesifisert. b) Skytingen skal foregå bare i én retning - på den distansen som framgår under avsnittet om runder. c) I eliminasjonsrundene vil prosedyren være som følger: 1 Sekstendedelsfinale. Først vil damene skyte sine 18 piler på 16 oppsatte matter. Deretter vil mennene skyte sine piler på samme matter. Så fjernes fire matter fra hver ende av skytelinjen, slik at det blir stående igjen åtte matter på midten av banen. 2 Åttendedelsfinale. Først vil damene skyte på mot 8 matter, så vil herrene skyte mot de samme 8 mattene. Deretter fjernes de to midtre matter og plasseres èn på hver ende av mattelinjen, slik at det dannes to grupper på 4 matter.

28 C Om det skulle være nødvendig kan kvinner og menn skyte samtidig, men i så fall benyttes det doble antall matter. Ved avslutning av hver fase skal det være et passende opphold. d) I finalerundene vil prosedyren være som følger: 1 Kvartfinale. De gjenstående åtte damer og åtte herrer skyter på respektive venstre og høyre gruppe av matter, og skyter sine 12 piler samtidig. Deretter fjernes de fire ytterste matter. 2 Semifinale. De gjenstående fire damer og fire herrer skyter på respektive venstre og høyre gruppe av matter, og skyter sine 12 piler samtidig. 3 Bronsefinale. Gjennomføres som ovenfor. 4 Finale. Først skyter de to damene sin finaleomgang på 12 piler, og deretter skyter de to herrene sin finaleomgang på 12 piler. Ved avslutning av hver fase skal det være et passende opphold. e) I lagkonkurransen vil hver skytter i laget skyte sine to piler etter eget valg mot to vertikale trippelskiver, men det skal bare være en pil i hvert senter ved markeringen. f) To minutter skal være maksimum tid tillatt for en skytter til å skyte en serie på 3 piler. Pil skutt før eller etter signalet som tilkjennegir tidsfristen, eller i feil sekvens i matchskyting, forårsaker at høyest tellende pil av denne serien går tapt. 1 En pil skutt før eller etter tidsfristen, eller i feil sekvens i matchskyting, som kan tydelig bli identifisert av en dommer (påsatt for dette formål), medfører at denne pils verdi går tapt. 2 En pil som skytes etter at skyteleder offisielt har avsluttet treningen, etter at de siste treningsskudd er trukket ut av matten, eller i pausen mellom distanser eller runder, vil medføre at skytteren mister høyeste pilverdi i den neste serien. 3 Dersom det oppstår en utstyrsfeil, skal skytteren heve det røde flagget på skytelinjen. Ekstra tid (inntil 15 minutter) kan gis for å foreta den nødvendige reparasjon eller forandring på det ødelagte utstyret. Skytteren skal skyte det aktuelle antall piler tidligst mulig under overvåkning av en dommer. En utstyrfeil skal ikke forsinke stevnet mer enn 15 minutter.

29 C Hvis en skytter ikke er i stand til å fortsette skytingen fordi det er oppstått en uventet medisinsk problem etter at skytingen er startet, gis det inntil 15 minutter for medisinsk personell til å vurdere tilstanden og avgjøre hvorvidt skytter kan fortsette skytingen uten assistanse. Skytter skal skyte det tilsvarende antall piler så snart dette lar seg gjøre under oppsyn av en dommer, men har maksimum 15 minutter på seg for dette formål. 5 I FITA Innendørs Matchrunde's Eliminasjonsrunde og Finalerunde gis det ingen tidskompensasjon ved utstyrsfeil eller et uventet medisinsk problem. Skytter som har fått en utstyrsfeil, kan forlate skytelinjen for å rette feilen og deretter skyte videre hvis dette kan rekkes innenfor tidsfristen. I lagkonkurransen kan lagets andre skyttere skyte i mellomtiden. 6 Skyttere eller lag som har fått walkover eller hvor motstander ikke møter fram, vil ikke få delta i konkurransen i denne omgangen, men avansere til neste matchrunde. De kan i mellomtiden trene på den tildelte skiven, med mindre en tilsluttet treningsbane kan benyttes. Dersom motstander bryter matchen etter at den er påbegynt, kan skytter (eller laget) fortsette skytingen, men resultatet vil ikke godkjennes. 7 I lagkonkurransen i FITA Innendørs Matchrunde vil den pila med høyest verdi av lagets seks piler gå tapt, hvis en av lagets skyttere skyter en pil før eller etter signalet som tilkjennegir tidsfristen. g) Ingen skytter må heve buearmen før signalet for skyting er gitt. h) Med unntak for funksjonshemmede skal skytterne skyte fra stående stilling, uten assistanse (støtte) og med en fot på hver side av skytelinjen eller med begge føtter på skytelinjen. i) En pil kan ikke skytes om igjen under noen omstendigheter. En pil kan imidlertid bli betraktet som ikke skutt, hvis: 1 pilen faller ned eller feilskytes og en del av pilskaftet ligger i sonen mellom skytelinjen og 3-meterslinjen, unntatt hvis pilen spretter tilbake fra skiveområdet. 2 skive blåser over eller matte faller over (til tross for å ha vært festet og bardunert til dommernes tilfredshet). Dommerne vil ta de skritt som ansees nødvendige og gi tidskompensasjon til å skyte relevant antall piler. Hvis matten bare sklir ned, er det opp til dommerne å avgjøre hvordan man skal forholde seg.

30 C j) Mens en skytter er på skytelinjen, kan han motta assistanse vedrørende skytingen fra lagledelsen, forutsatt at dette ikke forstyrrer de andre deltakerne. Denne assistansen kan ikke skje elektronisk. I lagkonkurransen i FITA Innendørs Matchrunde kan lagets tre skyttere og lagleder assistere hverandre verbalt enten de er på skytelinjen eller ikke. Under skyting kan lagleder bare assistere fra sin boks. k) All prøveskyting skal skytes under skyteleders kontroll og markering skal ikke foretas. (Se eget avsnitt om prøveskyting). SKYTERYTME OG TIDSKONTROLL UTENDØRS (ART. 7.5.) a) En, to, tre eller fire skyttere kan skyte på samme matte samtidig. 1 Når det er tre skyttere pr. skive, og det skytes èn av gangen, skal skyterekkefølgen roteres slik: A-B-C, C-A-B, B-C-A, A-B-C etc. 2 Hvis det er fire skyttere pr. skive, og disse skyter parvis, skjer dette i slik rekkefølge: AB-CD, CD-AB, AB-CD etc. 3 Hvis tre eller fire skyttere skyter samtidig, inntar de posisjon på skytelinjen etter gjensidig overenskomst, eller A-B-C-(D). 4 Skytes det på 80cm Senter-skiver, skal hver skytter skyte sine piler mot sitt eget senter. Med tre skyttere pr. skive, skytter A skyter nede til venstre, skytter B i midten øverst og skytter C nede til høyre. Med fire skyttere pr. skive, skytter A skyter øverst til venstre, skytter B øverst til høyre, skytter C nederst til venstre og skytter D nederst til høyre. b) Skyterekkefølgen kan midlertidig endres hvis skytter må skifte buestreng, foreta andre vesentlige justeringer av utstyret eller få en mindre medisinsk behandling. Hvis oppmerksomheten på slik måte må rettes mot utstyret eller medisinske spørsmål mens skytteren er på skytelinjen, kan skytteren forlate linjen, men samtidig tilkalle en dommer ved hjelp av det flagg e.l. som er stilt til disposisjon for dette formål. Hvis dommeren finner det godtgjort at skytteren var berettiget til å forlate skytelinjen, vil det ordnes med skyteleder, og skytteren får fullføre denne serien før signalet for markering gis. Opplysning om dette vil bli gitt over høyttaleranlegget. Som nevnt gjelder dette ikke i den Olympiske rundes eliminasjons- og finalerunder.

31 C c) I den Olympiske runden: 1 I kvalifiseringen skyter to eller tre skyttere samtidig på hver matte. På de lengste avstandene skyter de serier på 6 piler og på de kortere avstandene skyter de serier på 3 piler. 2 I eliminasjons- og finalerundene bestemmes skytternes høyre/venstre plassering av kampdiagrammet. I den første parsammensetningen vil den øverste skytteren i hver match i diagrammet stå til venstre i matchen. Den aktuelle skiveplasseringen bestemmes av arrangøren. 3 I eliminasjonsrundene (1/32 og 1/16-del) er det to skyttere på hver skive. I 1/8-delsrunden skyter hver skytter på egen skive, dog kan arrangør velge fortsatt å benytte to skyttere pr. skive. Skytterne går fram til skiven for å ta del i markeringen og henting av pilene. 4 I finalerundene skyter hver skytter på egen skive, men går ikke fram til skiven ved markering og henting av piler. Hver skytter har her allerede oppnevnt en representant som vil overvære markeringen og trekke piler. Pilene bringes tilbake til skytteren etter hver serie (etter den andre serien). I andre stevner enn internasjonale mesterskap kan arrangøren la flere matcher avvikles samtidig. Hvis det ikke er egne nedtellingsur for hver match, vil skyteleder kontrollere alle matchene samlet. Normalt vil skytterne her delta i markering og trekke sine piler. 5 Når man i den individuelle skytingen veksler i skytingen, vil den høyest rangerte skytter etter kvalifiseringen bestemme skyterekkefølgen. Den skytter som har lavest poengsum vil deretter starte hver serie. Hvis de står likt, vil den som startet matchen også starte den neste serien. d) I den Olympiske rundens lagkonkurranse (når begge lag skyter samtidig, slik vi praktiserer i norske mesterskap) 1 Et lag består av tre skyttere. 2 Alle lagets medlemmer må ha deltatt i kvalifiseringsrunden. 3 Lagets fjerde deltaker (i konkurranser hvor dette tillates), eller en deltaker som er byttet ut, skal oppholde seg i et felt avmerket bak feltet for treneren. Hvis denne deltaker er rullestolsbruker, kan han befinne seg på skytelinjen framfor trenerens felt. 4 Et lag kan bytte ut skytter når som helst mellom hver serie i konkurranser der fire deltakere tillates.

32 C I eliminasjons- og finalerundene bestemmes lagenes høyre/venstre plassering av kampdiagrammet. I den første parsammensetningen vil det øverste laget i hver match i diagrammet stå til venstre i matchen. Den aktuelle skiveplasseringen bestemmes av arrangøren. 6 Begge lag starter hver serie med tre skyttere bak én-meter linjen. Første skytter krysser denne linjen først når skyteleder gir klarsignal og tiden starter. 7 De tre skytterne på laget skyter to piler hver i den rekkefølge de selv velger. 8 Én skytter skal befinne seg på skytelinjen mens de øvrige skytterne på laget skal befinne seg bak "én-meter linjen". Det skal aldri være mer enn én skytter av gangen foran denne linjen. 9 Skyttere i rullestol kan befinne seg på skytelinjen hele tiden. De signaliserer at de har avsluttet skytingen ved å plassere buen over knærne. 10 Når skytter går fram for å skyte, har han ikke anledning til å ta pil ut av sitt kogger før han er på skytelinjen klar for skyting. 11 Brudd på bestemmelsene i lagskytingen sanksjoneres i henhold til Art. 7.8 Straff. (Det foreligger internasjonale bestemmelser også for lagkonkurranser der lagene veksler. Dette gjøres imidlertid ikke i Norge) e) Tidsfrister. 1 Tretti sekunder er den tillatte tid for å skyte en pil når man skyter annenhver gang i enkeltmatcher i den Olympiske rundens finalerunder. 2 Førti sekunder er den tillatte tid for en skytter til å skyte en pil, når man skyter avgjørende skudd (shoot off) eller når man skal ta igjen skudd (ved f.eks. utstyrsfeil). 3 Ett minutt er den tillatte tid for et lag til å skyte tre piler for å avgjøre matchen ved poenglikhet (shootoff). 4 To minutter er den tillatte tid for en skytter til å skyte en serie på tre piler, og for et lag til å skyte sine seks piler. 5 Fire minutter er den tillatte tid for en skytter til å skyte en serie på 6 piler. 6 Tidsfristen kan forlenges i ekstraordinære tilfeller.

33 C Visuelle og akustiske (hørbare) signaler gir beskjed om skytetidens begynnelse og slutt. 8 Et visuelt varselsignal skal gis 30 sekunder før tidsfristen utløper, unntatt i den Olympiske rundes finalerunder der skytterne skyter annenhver gang. f) Visuelle signaler skal plasseres på begge sider av banen, og om nødvendig i feltet mellom dame- og herreskivene, slik at både høyre- og venstreskyttere skal kunne se dem. De skal plasseres framfor skytelinjen, maksimum 30 meter, på hver side av banen i midtfeltet. De skal være synlige for alle skyttere på skytelinjen. g) Hvis signal gis med plater, er to plater nødvendig i feltet mellom dame- og herreskivene for at samme side av platene (gul eller gul/sort) skal kunne vises samtidig til både mannlige og kvinnelige deltakere. Den gul- og sort-stripete siden vendes mot skytterne som et varselsignal om at bare et halvt minutt er igjen av tidsfristen. Den gule siden av platen skal ellers vende mot skytterne. h) Når skytingen reguleres ved hjelp av lyssignaler: (unntatt i den Olympiske rundes finalerunder). RØD: Skyteleder gir to lydsignaler for at skyttere hvis tur det er til å skyte, skal gå fram til skytelinjen. (Unntatt i den Olympiske rundes lagkonkurranse). GRØNN: Idet lyset skifter, 20 sekunder senere, (10 sekunder i alle matchkonkurranser) gir skyteleder ett lydsignal som signal til at skytingen skal begynne. GUL: Dette lyset settes på når 30 sekunder gjenstår, unntatt når skytterne skyter annenhver gang i den olympiske rundes finaleomganger. RØD: Dette betyr at tidsfristen er over og to lydsignaler gis som tegn på at skyting skal opphøre selv om ikke alle har skutt sine 3 piler. Enhver skytter som fortsatt står på skytelinjen, skal begi seg bak ventelinjen. Den/De neste skytter(e) hvis tur det måtte være, går fram til skytelinjen og venter på grønt lys som ovenfor. Dette gjentar seg til alle har skutt sine piler. Der det skytes 6-pil serier i to serier på tre piler, gjentas prosedyren før markering. Når det røde lyset kommer på etter en serie på tre, seks (eller 2 serier av 3 piler) eller 6 piler (lag) - i henhold til den distanse eller runde som er skutt - gis tre lydsignaler for markering i) Ingen skytter skal befinne seg på skytelinjen med mindre det tilsvarende signal er gitt.

34 C j) Det blir gitt 20 sekunder for skytterne til å forlate skytelinjen og neste skyterekke til å innta sine plasser der. Dette vil bli tilkjennegitt med to lydsignaler og rødt lys. k) Når det veksles i skytingen i den individuelle matchskytingen, tar begge skyttere plass på skytelinjen. Ved opphør av 10- sekunders perioden, vil ett lydsignal starte de 30 sekunder som skytter har til rådighet. Så snart skuddet er gått og resultatet tilkjennegitt, gis det ett nytt startsignal for den andre skytteren. Slik vil skytingen fortsette å veksle til begge skyttere har skutt tre piler. (Denne form for skyting er påbudt i finalerunden i internasjonale mesterskap). l) Hvis skytingen av en eller annen grunn blir avbrutt, skal det gis tidskompensasjon: Det gis 40 eller 30 sekunder i den individuelle konkurransen I den Olympiske rundes lagkonkurranse vil det bli gitt 20 sekunder pr. pil. I VM vil klokken bli justert til den tid som gjensto da skytingen ble stoppet, med tillegg for 5 sekunder. Skytingen vil bli gjenopptatt fra skytelinjen. SKYTERYTME OG TIDSKONTROLL INNENDØRS (ART. 8.5.) a) Når to skyttere skyter samtidig på hver sin skive, skyter A til venstre og B til høyre. Når fire skyttere skyter på samme matte, er roteringen slik: AB - CD, CD - AB, AB - CD etc. b) Skytter A skyter til venstre og B til høyre, C til venstre og D til høyre. Settes det opp vertikale trippelskiver til hver skytter, slik at oppsettet utgjør 4 kolonner, skytes disse slik: A mot 1, B mot 3, C mot 2 og D mot 4. c) Når 40cm skiver og 40cm trippelskiver er satt opp i to høyder, skal skytter A skyte på skiven øverst til venstre og skytter B på skiven øverst til høyre. Skytter C skyter på skiven nederst til venstre og skytter D på skiven nederst til høyre. d) I innendørs lagkonkurranse skyter hver deltaker på sin egen skive. e) Når trippelskiver benyttes, kan skytter skyte sine piler i hvilken som helst rekkefølge - én pil i hver av de tre scoresonene (sentere) pr. skive. Forøvrig gjelder de samme bestemmelser som utendørsstevner så langt de kan passe. (De internasjonale VM-regler vedr. matteoppsett og lagkonkurranse er ikke gjengitt her).

35 C MARKERING (SCORING) UTENDØRS (ART. 7.6.) a) Det skal være markører nok til at alle matter har en markør. b) En markør skal utpekes for hver skive. (Ved stevner i Norge skal det utpekes to markører - Jfr. regelverk B, art. 101 D.) Hvis det er minst to skyttere på hver skive, kan markørene være deltakere i stevnet. c) 1 På 90, eller 50 meter (for kadett damer) skal markering finne sted etter hver annen serie på 3 piler eller hver serie på 6 piler ved FITA-mesterskap og "Games Tournaments". 2 På 50, 40m (for kadett damer) og 30 meter skal markering alltid finne sted etter hver serie på 3 piler. d) På scorekortet skal markøren føre inn poengverdien i fallende orden for hver pil etter som den oppgis av den skytter pilene tilhører. Andre skyttere på samme skive skal kontrollere poengverdien til hver pil som oppgis, og er det uenighet tilkalles en dommer som tar den endelige avgjørelse. e) I den Olympiske rundes eliminasjonsrunde skal pilverdiene oppgis av skytter. Hans motstander vil sjekke hver pils verdi og dersom det er uenighet, tilkalles en dommer som tar den endelige avgjørelsen. f) I den Olympiske rundes eliminasjonsrunde for lag, skjer markering etter hver serie (lagets 6 piler). Alle lagets skyttere kan gå frem til skiven hvorav én oppgir poengverdiene. Et medlem fra motstanderlaget vil sjekke hver pils verdi og dersom det er uenighet, tilkalles en dommer som tar den endelige avgjørelsen. g) I den Olympiske rundes finalerunder vil pilenes verdi bli notert av en dommer i den rekkefølge de skytes. Disse uoffisielle verdier vil bli sjekket og endret på oppfordring av skytters representant når den offisielle markeringen finner sted. En representant for motstander eller motstanderlaget vil sjekke hver pils verdi, og ved uenighet vil den dommer som har ansvar for skiven, ta den endelige avgjørelsen. h) En skytter kan overdra myndighet til markering og avhenting av piler til sin lagkaptein eller en medskytter på samme skive, forutsatt at skytteren selv ikke går fram til skiven. i) En pils poengverdi skal regnes etter pilskaftets posisjon i skiven. Skulle et pilskaft berøre to farger eller en skillelinje, skal den alltid gis poengverdi etter den høyeste av de to poengsoner det dreier seg om. j) Verken pilene eller skiven må berøres før samtlige piler på skiven er notert på scorekortet.

36 C k) Hvis flere piler enn forventet skulle bli funnet i skiven eller i området nær skiven eller i skyteretningen, vil man bare score de tre (eller evnt. 6) laveste pilverdiene. Oppdages det at dette gjentar seg for en skytter eller et lag, kan vedkommende skytter eller lag diskvalifiseres. l) Hvis en bit av skiven mangler ved skillelinje eller der to farger møtes, eller en skillelinje er forskjøvet av en pil, må man benytte den tenkte linje ved bedømmelse av poengverdien til en pil som befinner seg i dette området. m) Etter at pilens poengverdi er notert og pilene er trukket ut av skiven, skal alle pilhull avmerkes på egnet måte. n) Piler som går igjennom skiven men fortsatt står i matten, kan bare scores av en dommer. o) En pil som treffer: 1 skiven og preller av, skal telle i henhold til det merke den har laget i skiven, forutsatt at alle pilhull er blitt avmerket og at et uavmerket hull eller merke kan identifiseres. På skive hvor dette skjer: hvor én skytter skyter av gangen på hver matte, skal han etter å ha skutt sine 3 piler, bli stående på skytelinjen med dommerflagget hevet over hodet som et signal til dommerne. hvor flere skyttere skyter samtidig på samme matte, skal både skytter som eier avhopperen og de andre skyttere på samme skive stoppe skytingen. De skal imidlertid bli stående på skytelinjen med dommerflagget hevet over hodet som signal. Når alle øvrige skyttere på skytelinjen har skutt ferdig sin serie - eller tidsfristen er utløpt - skal skyteleder avbryte skytingen. Den skytter hvis pil har falt ned, skal gå fram til skiven sammen med en dommer som vil bedømme innslagspunktet, notere poengverdien, merke av hullet i skiven og senere delta i markeringen av denne pilserien. Angjeldende pil legges bak matten inntil markering er foretatt for alle skytterne. Når banen igjen er klar, vil skyteleder gi signal for skyting av gjenstående piler i denne serien. Ingen andre skyttere må være på skytelinjen mens dette foregår. 2 skiven og bare blir hengende, forplikter skytteren eller skytterne på denne matte til å stoppe skytingen og gi signal på samme måte som ovenfor. Når skytingen av denne serie er avsluttet av de andre skytterne på linjen, skal en dommer sammen med skytteren

37 C notere pilens verdi, fjerne den, merke hullet og legge pilen bak matten. De gjenværende piler skal skytes av skytteren(e) på denne skive før skyteleder gir signal for å gjenoppta den generelle rutinen. Dommeren skal delta i poengnoteringen av denne serie. 3 og går helt gjennom matten, skal - forutsatt at alle pilhull er blitt merket, og forutsatt at et umerket hull kan identifiseres - telle i overensstemmelse med verdien av hullet i skiven. 4 en annen pil i nokken og blir stående i denne, skal den få samme poengverdi som den pil den står fast i. 5 en annen pil og deretter treffer skiven, skal den poengberegnes slik den står i skiven. 6 en annen pil og deretter faller ned, skal dens poeng- verdi være den samme som for den pil den traff, forutsatt at man kan finne den skadde pil i skiven. 7 en annen skive enn skytterens, regnes som en del av denne serien og markeres i scorekortet som en Miss. 8 matten utenfor ytterste poenggivende sone markeres i scorekortet som en Miss. 9 En pil funnet på bakken i skyteretningen eller bak skiven, og som er blitt angitt som en avhopper eller gjennomskudd, må etter dommers oppfatning først ha truffet skiven. Hvis mer enn ett umerket hull finnes i skiven etter at en avhopper eller et gjennomskudd har funnet sted, skal skytter få verdien til det umerkede hull med lavest verdi. 10 I den olympiske runden stoppes ikke konkurransen dersom det forekommer en avhopper etc. 11 Et bomskudd (miss) skal markeres som M i scorekortet. p) Skyteleder skal forsikre seg om at det etter markering ikke finnes noen piler igjen i skivene før signal til skyting av ny serie gis. Hvis det likevel ved uaktsomhet finnes piler i skivene når skytesignal gis, skal skytingen ikke avbrytes. En skytter som har glemt sine piler i skiven, kan da enten skyte serien med andre piler eller skyte antallet gjenglemte piler etter at vedkommende distanse er ferdig skutt. I et slikt tilfelle skal en dommer delta i markeringen og påse at de piler som var gjenglemt i skiven, kontrolleres mot skytterens scorekort før noen piler trekkes ut av skiven. q) I det tilfellet en skytter etterlater piler f.eks. på marken i skiveområdet, kan han skyte med andre piler, forutsatt at han gjør en dommer oppmerksom på dette før han skyter.

38 C r) Scorekortene skal signeres av såvel skytter som markør, og dette bekrefter at skytteren er enig i markeringen av den enkelte pilverdi. Hvis markøren deltar i skytingen, skal hans eget scorekort signeres av en annen skytter på samme skive. Etter Eliminasjonsrunden skal scorekortet signeres av de to skytterne i matchen, og dette indikerer at begge skyttere er enige i verdien av den enkelte pil, den totale sum, antall X-er og resultatet av matchen. s) I tilfelle poenglikhet, skal resultatet avgjøres som følger: 1 For poenglikhet i alle runder, unntatt de tilfeller som er angitt under punkt 2 nedenfor: Individuelt og lag: Den skytter som har flest treff i 10-er sonen. (5 i feltskyting). Hvis det fortsatt står likt, den skytter av de som står likt, som har størst antall X-er. Hvis det fortsatt er likt, skal skytterne dømmes like, men for rankingformål, f.eks. plassering i skjemaet for matchoversikter for eliminasjonsrunder og finaler, avklares rekkefølgen ved loddtrekning. 2 For poenglikhet som gjelder adgang til eliminasjonsrunden, avansement videre i matchskytingen eller avklaring av medaljekampen(e)etter matchskyting, vil det bli ekstraskyting (shoot-off) for å avgjøre (uten å ta hensyn til treff, 10-ere eller X-er). Individuelt: Det skytes ett ekstra skudd, der den vinner som har høyest poengsum. Dersom det fortsatt står likt, skytes en ny pil der den vinner som har høyest poengsum. Skulle det fortsatt stå likt, vil man fortsette å skyte ett skudd av gangen for å avgjøre poenglikheten, men nå vinner den som har skutt nærmest senter av skiven dersom poengsummen er den samme. Lag: Hvert av lagene skyter tre skudd (ett fra hver av skytterne) og det lag med høyest resultat vinner. Dersom det fortsatt står likt, skytes nye tre skudd. Skulle det fortsatt stå likt, skyter hvert av lagene nye tre skudd, men nå vinner det lag som har pilen nærmest senter av skiven, dersom poengsummen er den samme. Er det fortsatt likt, vinner det lag som har den nest nærmeste pila til senter. Om nødvendig gjentar man dette til avgjørelse faller. Tidsbegrensningen for slik ekstraskyting er 1/3 av ordinær tid.

39 C t) Likhet når det gjelder avansement til eliminasjonsrunde, vil bli avgjort ved ekstraskyting på den distansen som sist ble skutt, så snart resultatene fra kvalifiseringsrunden offisielt foreligger. På 30m vil skive-oppsettet bli som følger: For individuelle skyttere skal det være én skytter pr. Matte på nøytrale matter midt på banen. For individuelle skyttere hvis det skytes på 80cm senter-skiver, skal skytteren skyte på samme skive som i selve konkurransen (A,B,C eller D). For hvert lag skal det settes opp en enkelt skive eller tre 80cm senter-skiver med triangulært oppsett midt på banen. Ved bruk av senter-skivene avgjør lagets medlemmer hvordan de vil skyte. u) Inntil det er gitt en offisiell beskjed om mulig ekstra-skyting, må skytterne forbli på konkurransebanen. Skyttere som ikke er tilstede ved en annonsert ekstraskyting, vil bli erklært som taper av matchen. v) Rankingen i VM vil følge ovennevnte prosedyrer, men de som i andre stevner blir slått ut i matchskytingen og som har lik poengsum, vil bli betraktet som like og vil få samme plassering uavhengig av 10-ere og X-er. (I norske mesterskap er det imidlertid bestemt at man skal benytte 10-ere og X-er for å skille skytterne). w) Stevnearrangøren skal etter stevnets avslutning utarbeide fullstendige resultatlister som skal gjøres tilgjengelige for alle skyttere, lagledere, dommere, skyteleder og Norges Bueskytterforbund (se også regelverk B). MARKERING (SCORING) INNENDØRS (ART. 8.6.) a) En markør skal utpekes for hver matte. (Ved stevner i Norge skal det utpekes to markører - Jfr. regelverk B, art. 101 D). Hvis det er minst to skyttere på hver matte, kan markørene være deltakere i stevnet. b) Markering skal finne sted etter hver serie på 3 piler. c) På scorekortet skal markøren føre inn poengverdien i fallende orden for hver pil etter som den oppgis av den skytter pilene tilhører. Andre skyttere på samme matte skal kontrollere poengverdien til hver pil som oppgis, og er det uenighet, tilkalles dommer som tar den endelige avgjørelsen. I FITA Innendørs Matchrundes finalerunde eller hvis det bare er én skytter som skyter på matten, skal hans motstander bevitne markeringen. Hvis det er uenighet, tilkalles dommer som tar den endelige avgjørelsen.

40 C d) I FITA Innendørs Matchrundes lagkonkurranse, skjer markering etter hver serie i fallende rekkefølge for alle lagets 9 piler. Alle lagets skyttere kan gå frem til skiven hvorav èn oppgir poengverdiene, bevitnet av et medlem fra motstanderlaget. Dersom det er uenighet, tilkalles en dommer som tar den endelige avgjørelsen. e) En skytter kan overdra myndighet til markering og avhenting av piler til sin lagkaptein eller en medskytter på samme skive, forutsatt at skytteren selv ikke går fram til skiven. f) En pils poengverdi skal regnes etter pilskaftets posisjon i skiven. Skulle et pilskaft berøre to farger eller en skillelinje, skal den alltid gis poengverdi etter den høyeste av de to poeng-soner det dreier seg om. g) Hverken pilene eller skiven må berøres før samtlige piler på skiven er notert på scorekortet. h) Hvis mer enn det bestemte antall piler finnes i matten eller på gulvet i skyteretningen, skal bare de tre (eller 6) laveste poengverdier noteres. Oppdages det at dette gjentar seg for en skytter eller et lag, kan vedkommende skytter eller lag diskvalifiseres. i) Når trippelskiver blir brukt, kan pilene skytes i hvilken som helst rekkefølge, men dersom mer enn én pil står i en av sentrene, teller begge (eller alle) pilene som en del av serien, men bare den med laveste verdi markeres. Den andre pilen, eller pilene, i samme senter vil bli markert som miss (M). Piler utenfor blå 6-sone, markeres også som Miss. j) Hvis en bit av skiven mangler ved skillelinje eller der to farger møtes, eller en skillelinje er forskjøvet av en pil, må man benytte den tenkte linje ved bedømmelse av poengverdien til en pil som befinner seg i dette området. k) Etter at pilenes poengverdi er notert og pilene er trukket ut av skiven, skal alle pilhull avmerkes på egnet måte. l) Piler som går igjennom skiven men fortsatt står i matten, kan bare markeres av en dommer. m) En pil som treffer: 1 matten og preller av, skal telle i henhold til det merke den har laget i skiven, forutsatt at alle pilhull er blitt avmerket og at et uavmerket hull eller merke kan identifiseres. På skive hvor dette skjer: skal skytteren, etter å ha skutt sine 3 piler, bli stående på skytelinjen med dommerflagget hevet over hodet som et signal til dommerne.

41 C Når alle øvrige skyttere på skytelinjen har skutt sin 3- pilserie - eller tidsfristen er utløpt - skal skyteleder avbryte skytingen. Den skytter hvis pil har falt ned, skal gå fram til matten sammen med en dommer som vil bedømme treffpunktet, notere poengverdien, merke av hullet i skiven og senere delta i markeringen av denne pilserien. Angjeldende pil legges bak matten inntil markering er foretatt for alle skytterne. Når banen igjen er klar, vil skyteleder på ny gi signal for skyting. (I norske stevner vil man i enkelte klasser ha to skyttere på hver skive. For disse gjelder samme prosedyrer som for utendørs skyting). 2 skiven og bare blir hengende, forplikter skytteren eller skytterne på denne matten til å stoppe skytingen og gi signal på samme måte. Når skytingen av denne serie er avsluttet av de andre skytterne på linjen, skal en dommer sammen med skytteren notere pilens verdi, fjerne den, merke hullet og legge pilen bak matten. De gjenværende piler skal skytes av skytteren(e) på denne matten før skyteleder gir signal for å gjenoppta den generelle rutinen. Dommeren skal delta i markeringen av denne serie. 3 og går helt gjennom matten, skal - forutsatt at alle pilhull er blitt merket, og forutsatt at et umerket hull kan identifiseres - telle i overensstemmelse med verdien av hullet i skiven. 4 en annen pil i nokken og blir stående i denne, skal den få samme poengverdi som den pil den står fast i. 5 en annen pil og deretter treffer skiven, skal den poengberegnes slik den står i skiven. 6 en annen pil og deretter faller ned, skal dens poeng- verdi være den samme som for den pil den traff, forutsatt at man kan finne den skadde pil i skiven. 7 en annen skive enn skytterens, regnes som en del av denne serien og markeres (scores) som en Miss. 8 utenfor ytterste poengsone markeres (scores) som en Miss. 9 En pil funnet på gulvet i skyteretningen eller bak skiven, og som er blitt angitt som en avhopper eller gjennomskudd, må etter dommers oppfatning først ha truffet skiven. Hvis mer enn ett umerket hull finnes i skiven etter at en avhopper eller et gjennomskudd har funnet sted, skal skytter få verdien til det umerkede hull med lavest verdi. 10 I FITA Innendørs Matchrunde skal piler som preller av, skytes igjennom eller henger ned fra matten, ikke medføre at skytingen stopper i eliminasjons- og finalerunde.

42 C Et bomskudd (miss) skal markeres med en M i scorekortet. n) Skyteleder skal forsikre seg om at det etter markering ikke finnes noen piler igjen i skivene før signal til skyting av ny serie gis. Hvis det likevel ved uaktsomhet finnes piler i skivene når skytesignal gis, skal skytingen ikke avbrytes. En skytter som har glemt sine piler i skiven, kan da enten skyte serien med andre piler eller skyte antallet gjenglemte piler etter at vedkommende distanse er ferdig skutt. I et slikt tilfelle skal en dommer delta i markeringen og påse at de piler som var gjenglemt i skiven, kontrolleres mot skytterens scorekort før piler trekkes ut av skiven. o) I det tilfellet en skytter etterlater piler f.eks. på gulvet i skiveområdet, kan han skyte med andre piler, forutsatt at han gjør en dommer oppmerksom på dette før han skyter. p) Scorekortene skal signeres av såvel skytter som markør, og dette bekrefter at skytteren er enig i markeringen av den enkelte pilverdi. Hvis markøren deltar i skytingen, skal hans eget scorekort signeres av en annen skytter på samme skive. Etter Eliminasjonsrunden skal scorekortet signeres av de to skytterne i matchen, og dette indikerer at begge skyttere er enige i verdien av den enkelte pil, den totale sum, antall X-er og resultatet av matchen. q) For poenglikhet - Se side 37/38 overfor, under pkt. o) med den forskjell at man innendørs teller 10 og 9 (har ikke X-ring) I all ekstraskyting (shoot-off) skal man benytte det midterste senter i en vertikal trippelskive, eller det øverste senter i en triangulær trippelskive. Prosedyrene for skiveoppsett i forbindelse med shoot-off når det gjelder avansement til Eliminasjonsrunden, er som følger: For individuelle skyttere finner shoot-off sted på den samme skiveplassering (A,B,C eller D) og samme skivetype som i kvalifiseringsrunden. For å få dette til, må det om nødvendig arrangeres med én eller flere matter med maksimum to skyttere pr. matte. For lag skal det være én matte pr. lag. Skytes det på triangulære trippelskiver, skal det plasseres én skive 130cm over gulvet, og lagets medlemmer skal skyte én pil i hvert sitt senter. Skytes det på vertikale trippelskiver, settes det opp tre skiver og hver skytter skal skyte i det midterste senter i hver sin skive.

43 C r) Inntil det er gitt en offisiell beskjed om mulig ekstra-skyting, må skytterne forbli på konkurransebanen. Skyttere som ikke er tilstede ved en annonsert ekstraskyting, vil bli erklært som taper av matchen. s) Rankingen i VM (og NM) vil følge nevnte prosedyrer, men de som i andre stevner blir slått ut i matchskytingen og som har lik poengsum, vil bli betraktet som like og vil få samme plassering uavhengig av 10-ere og 9-ere. t) Stevnearrangøren skal etter stevnets avslutning utarbeide fullstendige resultatlister som skal gjøres tilgjengelige for alle skyttere, lagledere, dommere, skyteleder og Norges Bueskytterforbund (se også regelverk B). ART. 7.7./ SKYTEKONTROLL OG SIKKERHET Stevnearrangøren skal utnevne en skyteleder, som fortrinnsvis bør være autorisert dommer. Skytelederen skal ikke delta i skytingen. Om nødvendig kan det oppnevnes assistenter til skyteleder for å ta seg av alle oppgavene. a) Skyteleder skal iverksette enhver fornuftig sikkerhetsforanstaltning han anser nødvendig, og hans oppgaver inkluderer: 1. Kontrollere skytingen, styre skytetiden på seriene og skyterekkefølgen. 2. Utøve kontroll på bruken av høyttalere, på fotografenes virksomhet m.v., slik at deltakerne ikke blir forstyrret. 3. Forvisse seg om at tilskuerne forblir bak sperringene som omgir skytebanen. b) En rekke lydsignaler, minst 5, er et varselssignal om at all skyting må opphøre. Hvis skytingen av en eller annen grunn blir avbrutt under en serie, vil ett lydsignal være signalet til å gjenoppta skytingen. c) En skytter som ankommer etter at skytingen er startet, skal miste det antall skudd som allerede er skutt, med mindre skytelederen overbevises om at forsinkelsen skyldes årsaker utenfor skytterens egen kontroll. I såfall kan skytteren tillates å skyte det tapte antall skudd etter at den distanse som skytes, er skutt ferdig - dog ikke flere enn 12 piler. I eliminasjons- og finalerunder kan ikke skytter ta igjen det tapte antall skudd.

44 C d) Skyteleder har anledning til, i samarbeid med dommerne, å forlenge skytetiden under eksepsjonelle forhold. Enhver slik spesiell avgjørelse, må meddeles skytterne før den trer i kraft. I et slikt tilfelle må den endelige resultatlista inneholde avgjørelsen og begrunnelsen for den. Ved bruk av visuelle signaler vil det fortsatt gis signal når det gjenstår 30 sekunder av skytetiden. e) Ingen skytter må stramme buen, med eller uten pil, annet enn fra skytelinjen. Hvis pil benyttes under slik opptrekking av buen, må skytteren bare sikte mot skivene og først etter å ha forsikret seg om at banen er klar foran og bak skivene. Hvis en skytter, som på denne måten trekker opp buen før skyting starter, eller i pausen under skytingen, skulle løsne et skudd - med eller uten hensikt vil skytter miste høyeste score i neste tellende serie. Markøren skal gjøre et notat om dette på scorekortet, og skrive opp verdien av alle treff i denne serien, men den høyest tellende pil skal tapes. Dette notatet på scorekortet skal signeres av en dommer og den skytter det gjelder. f) Mens skytingen pågår har bare de skyttere hvis tur det er til å skyte, rett til å være på skytelinjen. Alle andre skyttere skal befinne seg bak ventelinjen med sitt utstyr. Etter at en skytter har skutt sine piler, skal han straks begi seg bak ventelinjen, man han kan la sitt teleskop forbli på skytelinjen forutsatt at det ikke er til hinder for noen annen skytter. g) I innendørs lagkonkurranse (match) kan bare én skytter av gangen befinne seg på skytelinjen, mens de to andre skytterne skal befinne seg en meter bak i påvente av at han skal komme bak "enmeter linjen". Se under art. 8.5 om skytter i rullestol. h) Ingen skytter må røre en annen skytters utstyr uten dennes spesielle tillatelse. Alvorlige tilfeller kan lede til sanksjoner. i) Røyking er ikke tillatt i eller foran skytternes venteområde. j) Ved opptrekk må ingen skytter benytte en teknikk som etter dommernes mening kan medføre at pilen går utover sikkerhetssonen eller sikkerhetsforanstaltningene, dersom skuddet løsnes ved et uhell. Hvis en skytter fortsetter å benytte en slik teknikk, vil han i sikkerhetsøyemed straks bli bedt av hoveddommer og/eller skyteleder om å stoppe skytingen og forlate banen.

45 C De bestemmelser som er nevnt ovenfor, gjøres også gjeldende ved innendørsskyting, med det unntak at tidsfristen ikke under noen omstendighet kan forlenges. ART. 7.8 KONSEKVENSER VED REGELBRUDD Nedenfor følger en oppsummering av den straff eller de sanksjoner som pålegges skyttere hvis regler brytes og/eller betingelser ikke er oppfylt, sammen med konsekvensene for skyttere og ledere. a) RETT TIL DELTAKELSE, DISKVALIFIKASJON 1) Skyttere har ikke rett til å delta i stevner hvis de ikke møter kravene som følger av FITA's Amatørbestemmelser. 2) En skytter som blir funnet skyldig i å bryte en av bestemmelsene i ovennevnte artikkel, kan tas ut av konkurransen og vil miste den plassering han måtte ha oppnådd. 3) En skytter har ikke anledning til å delta i FITA-mesterskap hvis hans forbund ikke har overholdt sine forpliktelser overfor FITA. 4) Hvis en skytter deltar i en klasse som han ikke fyller kravene til, vil han bli tatt ut av konkurransen og miste den plassering han måtte ha oppnådd. 5) En skytter som er funnet skyldig i brudd på antidopingreglene vil bli gjenstand for sanksjoner i hht gjeldende bestemmelser, og hans resultater oppnådd i konkurransen vil bli annulert og mulige premier må tilbakeleveres. Dersom han har deltatt i lagkonkurranse, vil lagets resultater bli strøket. En skytter som er suspendert som følge av doping, kan ikke delta i noen konkurranser før suspensjonen er opphørt. 6) En skytter som benytter utstyr som er i strid med bestemmelsene, kan bli diskvalifisert. 7) En skytter eller et lag som gjentatte ganger skyter flere piler i serien enn tillatt, kan bli diskvalifisert. 8) En skytter som beviselig har brutt regler og bestemmelser med overlegg, kan bli kjent uverdig for deltakelse og dermed bli tatt ut av konkurransen og miste den plassering han måtte ha oppnådd.

46 C ) Ved opptrekk må ingen skytter benytte en teknikk som etter dommernes mening kan medføre at pilen går utover sikkerhetssonen eller sikkerhetsforanstaltningene, dersom skuddet løsnes ved et uhell. Hvis en skytter fortsetter å benytte en slik teknikk, vil han i sikkerhetsøyemed straks bli bedt av hoveddommer og/eller skyteleder om å stoppe skytingen og forlate banen. b) TILFELLER DER PILVERDIER STRYKES. 1) En skytter som ankommer etter at skytingen har startet, skal miste det antall skudd som allerede er skutt, med mindre skyteleder overbevises om at forsinkelsen skyldes forhold utenfor skytters kontroll. 2) En skytter som ved utstyrsfeil ikke er i stand til å reparere sitt utstyr i løpet av 15 minutter, vil bare få anledning til å ta igjen det antall skudd som skytes i løpet av 15 minutter med normal konkurranserytme. Han vil miste det øvrige antall skudd han ikke rekker å ta igjen. Jfr. også bestemmelsene omkring et uventet medisinsk problem. 3) En pil skutt før eller etter angitt tid, eller utenfor skyterytmen, regnes som en del av den serien og vil medføre at den høyeste pilverdien i den serien vil bli markert som en Miss. Slikt regelbrudd vil dommeren angi ved å vise rødt kort. Det samme gjelder i lagkonkurransen dersom én av lagets tre skyttere skyter før eller etter angitt tid. 4) En pil skutt på konkurransebanen etter at skyteleder offisielt har avsluttet treningsskytingen og pilene er trukket, eller i en pause mellom distanser eller runder, medfører at skytteren mister den høyeste pilverdien i neste tellende serie. Slikt regelbrudd vil dommeren angi ved å vise rødt kort. 5) Hvis mer enn det angitte antall piler finnes i skiven eller på bakken i baneområdet, skal bare de tre (evnt. 6) laveste verdier markeres. 6) I lagkonkurransen, hvis en skytter i laget skyter mer enn 2 piler, skal følgende regel gjelde: Hvis en deltaker ikke skyter begge sine piler i en serie, teller alle ikke-skutte piler som en del av den serien. En ikke-skutt pil ville bli notert som en Miss. Hvis det totale antall piler, inkludert ikke-skutte piler, i en serie overskrider 6 piler, gjelder pkt. 5) ovenfor. 7) Hvis en pil ikke treffer en scoresone eller treffer en annen skive enn skytterens egen, skal den regnes som en del av denne serien og skal markeres som en Miss.

47 C c) STRAFFEBESTEMMELSER FOR LAGKONKURRANSEN 1) Hvis en skytter i lagkonkurransen krysser én-meter linjen for tidlig, vil dommeren heve det gule kortet (eller tenne et gult lys foran skytelinjen) for å indikere at skytteren må returnere bak én-meter linjen for å starte forfra, eller for å bli erstattet av en annen skytter som fortsatt har piler å skyte. 2) Hvis et lag ikke respekterer det gule kortet (eller lyset) og skytteren skyter sin pil, vil laget miste høyeste pilverdi i den serien. Slikt regelbrudd vil dommeren angi ved å vise rødt kort. 3) Samme prosedyre gjelder dersom en skytter tar pilen ut av koggeret før han står på skytelinjen. d) ADVARSLER Skyttere som har fått gjentatte advarsler og som fortsetter å bryte følgende regler eller som ikke følger beslutninger og direktiver (som kan appelleres) fattet av dommerne, vil bli behandlet i overensstemmelse med pkt 1 h) ovenfor. 1) Røyking er ikke tillatt i - eller foran - skytternes venteområde. 2) Ingen skytter må berøre en annen skytters utstyr uten at denne har gitt tillatelse. 3) Ingen skytter må trekke opp buen, med eller uten pil, unntatt mens han står på skytelinjen. 4) Under skyting skal bare skyttere hvis tur det er til å skyte, befinne seg på skytelinjen. 5) Ingen skytter må heve buearmen for skyting før startsignalet som starter tidsfristen, blir gitt. 6) Verken piler eller skive skal berøres før alle pilverdier på denne matten er markert. 7) Ved opptrekk må ingen skytter benytte en teknikk som etter dommernes mening kan medføre at pilen går utover sikkerhetssonen eller sikkerhetsforanstaltningene, dersom skuddet løsnes ved et uhell. ART. 7.9./ DØMMING Dommernes oppgave er å sikre en rettferdig konkurranse som avholdes i tråd med gjeldende regler. a) Det skal utnevnes minst én dommer for hver 10. matte i skiveskyting.

48 C b) De vil kontrollere alle avstander og riktigheten av baneoppsettet, størrelsen på skiver og matter, skivenes høyde fra bakken og mattenes hellingsvinkel. c) De vil kontrollere alt nødvendig baneutstyr. d) De vil kontrollere alle skytteres utstyr før stevnet begynner og til enhver tid under stevnet. e) De vil kontrollere at skytingen foregår på korrekt måte. f) De vil kontrollere at markeringen (scoringen) foregår på korrekt måte. g) De vil rådføre seg med skyteleder når det gjelder spørsmål som måtte oppstå angående skytingen. h) De vil behandle enhver konflikt eller forespørsel som måtte dukke opp, og evnt. videresende den til Juryen. i) De vil i samarbeid med skyteleder avbryte skytingen om nødvendig på grunn av værforholdene, en alvorlig ulykke e.l., men likevel om mulig å sørge for at dagens program blir gjennomført på den fastsatte dag. j) De vil vurdere relevante klager eller anmodning fra lagledere, og evnt. ta passende forholdsregler. Avgjørende tas i henhold til simpelt flertall ved avstemning blant dommerne. Dersom det er likt stemmetall, er Hoveddommerens stemme utslagsgivende. k) De vil behandle spørsmål vedrørende skyteledelsen eller oppførselen til en skytter. Disse spørsmål må tas opp med dommerne uten unødig opphold og må under alle omstendigheter være tatt opp før premieutdelingen. Dommernes (eller evnt. Juryens avgjørelse) er endelig. l) De vil så langt som mulig sørge for at deltakere og lagledere/trenere handler i overensstemmelse med våre lover og regler såvel som avgjørelser og direktiver dommmerne finner nødvendige. ART / TVIL OG UENIGHET a) Markører eller skyttere skal henvise enhver tvil om verdien av en pil i skiven til en dommer før noen pil trekkes. Dommerens avgjørelse er endelig. b) Oppdages en feil på et scorekort før pilene er trukket, kan retting foretas under den forutsetning at alle skytterne på matten er enige. Rettingen må bevitnes og påføres initialer av alle skytterne på matten. Enhver annen uenighet angående føring på et scorekort skal henvises til en dommer.

49 C c) Hvis en skive blir urimelig slitt eller ødelagt på annen måte, eller det skulle dukke opp andre klager på baneutstyret, kan en skytter eller hans lagkaptein appellere til dommerne om at den defekte gjenstand blir skiftet eller reparert. d) Spørsmål vedrørende skyteledelsen eller oppførselen til en skytter skal tas opp med dommerne før neste steg i konkurransen. e) Tvil om de publiserte resultater skal straks tas opp med dommerne, og må uansett tas opp i tide for korreksjoner før premieutdelingen. ART / 8.11 APPELL I tilfelle en deltaker ikke er fornøyd med dommernes avgjørelse, kan vedkommende - med unntak for pkt. a) - gjennom sin lagkaptein skriftlig appellere avgjørelsen inn for Juryen før neste steg i konkurransen. Premiering som kan bli påvirket av dette, skal ikke utdeles før Juryens kjennelse foreligger. PROTESTER Protest fra en skytter mot en medskytters utstyr, måten denne skyter på, dennes oppførsel eller protest vedrørende banen, skal være skriftlig og leveres arrangøren snarest mulig - dog før premieutdelingen. Protester fra en av stevnets dommere mot en skytters utstyr, måten denne skyter på eller dennes oppførsel, skal straks klarlegges for skytteren slik at denne kan få rettet på feilen. Selv om skytteren etterkommer dommerens avgjørelse, kan dommeren opprettholde protesten. Dersom skytteren er uenig i dommerens avgjørelse, kan/har han/hun rett til å skyte stevnet "under protest", forutsatt at dette ikke vil kunne medføre unødig skade på baneutstyret eller er til ulempe eller fare for medskyttere. Skytteren må bekrefte sin uenighet skriftlig før premieutdelingen, ellers vil saken ikke bli viderebehandlet. Protester i henhold til ovenstående skal behandles av stevnets dommere i plenum. Dommernes avgjørelse meddeles straks de involverte personer av hoveddommeren. De ovenfor nevnte personer (også et mindretall av stevnets dommere) kan bringe saken inn for NBFs Jury. Dette må i så fall hoveddommeren straks ha beskjed om. Dersom saker som bringes inn for NBFs Jury vil kunne ha innvirkning på premieringen, skal utdeling av premier bare finne sted så langt utdelingen ikke berøres av saken(e).

50 C Premieutdelingen fullføres først etter at saken(e) er ferdigbehandlet av NBFs Jury. Alle detaljer vedrørende protester og behandling av disse skal noteres utførlig i dommerrapporten. AMATØRBESTEMMELSER - RETT TIL DELTAKELSE (VALGBARHET) ART ADGANG FOR UTØVERE a) For å delta i mesterskap, leker, internasjonale eller nasjonale stevner som er godkjent, kontrollert eller ledet av FITA eller en medlemsnasjon, må utøvere i bueskyting drive sporten i én eller flere av de grener som er godkjent av FITA og etterleve de lover og regler for bueskyting som gjelder i FITA. Vedkommende må være medlem av et av FITA s medlemsforbund. b) For å være kvalifisert til å delta i FITA-mesterskap o.l., verdensrekordstevner og andre stevner som FITA godkjenner eller tildeler, må skytterne etterleve de lover og regler som er nedfelt i FITA's valgbarhetsregler. c) For å være kvalifisert til å delta i OL og regionale leker må en utøver etterleve Regel 45 i det olympiske charter til IOC og dets vedtekter, samt FITA's valgbarhetsregler. d) Det er tillatt å delta i arrangementer organisert av individer eller organisasjoner som ikke er medlem av FITA. FITA's Executive Committee forbeholder seg imidlertid retten til å forby deltakelse i et arrangement som kan ansees å være i strid med FITA's interesser. Beskjed om slikt forbud skal meddeles medlemsforbundene før slikt arrangement. e) En utøver som er utestengt, kan ikke delta i noe stevne som er godkjent, kontrollert eller organisert av FITA eller et medlemsforbund, i løpet av straffeperioden. ART FITA's VALGBARHETSREGLER FOR UTØVERE a) Utøvere skal respektere retningslinjene for fair play og ikkevold, og oppføre seg deretter i idrettssammenheng. b) Utøvere skal avstå fra substanser og prosedyrer som er forbudt i hht FITA s, IOC s og WADA s regelverk, og skal i alle henseende respektere FITA og World Anti-Doping Code. c) Utøvere kan tillate sin person, navn, bilde eller idrettsutførelse benyttet i reklameøyemed, samt motta premier og eller penger uten noen begrensninger i verdi. d) Utøvere skal i FITA s mesterskapssammenheng imøtekomme de krav som følger av FITA s sponsorkontrakter.

51 C e) Reklame for tobakk og alkohol, eller sponsoravtaler knyttet til dette, er forbudt ved VM. (Etter Norges Idrettsforbunds bestemmelser gjelder dette generelt også i Norge). f) Utøvere kan bære reklame i tillegg til normale varemerker for produsenten av de artikler som bæres. En varemerke er det registrerte merket til den som produserer artikkelen. Hvis et firma får laget en artikkel på kontrakt, skal artikkelens etikett samsvare med det påførte varemerket. g) Utøvere kan ha reklame på sitt personlige og tekniske utstyr (som bue, bager etc.) i tillegg til gjenstandens normale varemerke. h) Reklame nevnt i pkt. f) og g) ovenfor, skal ikke overskride 400 kvadratcentimeter pr. gjenstand. Skytters startnummer omfattes ikke av denne bestemmelse. i) Varemerker nevnt i pkt. f) ovenfor, skal ikke overskride 30 kvadratcentimeter, unntatt herfra er varemerker på buer og stabilisatorer. j) Alle lagledere/trenere m.v. tilstede på skytebanen må påse at bestemmelsene under pkt. e), f) g) og h) blir fulgt. ART MEDISINSKE BESTEMMELSER a) Bueskyttere som deltar i, eller forbereder seg for, mesterskap, leker, internasjonale eller nasjonale stevner godkjent, kontrollert og dirigert av FITA, må være enig i å underkaste seg autoriserte dopingkontroller og andre medisinske tester og undersøkelser som måtte foreskrives av FITA. 1. Kjønnstest for alle kvinnelige deltakere vil bli utført ved de Olympiske Leker i tråd med vedtak og instruksjoner fra IOC s Medical Commission. Resultatene av testen vil ikke bli offentliggjort. 2. FITA kan forlange at en utøver legger fram en medisinsk bekreftelse som bevis på at vedkommende tillates å delta i konkurranse for kvinner. b) FITA s medisinske bestemmelser har som intensjon å ivareta utøverens helse, samt å sikre respekten for de etiske prinsipper som ligger i fair play, den Olympiske Ånd og medisinske praksis. c) Alle deltakere i internasjonale mesterskap og turneringer har krav på legehjelp - i det minste av slik standard som de får i hjemlandet.

52 C De internasjonale dopingbestemmelser mht preparater og prosedyrer følger IOC's bestemmelser og er i hovedsak de samme som gjelder for Norges Idrettsforbund. I tillegg er alkohol tatt inn i forbudslisten med tanke på bueskyting. ART NASJONSLAG For å være kvalifisert for deltakelse på et nasjonslag i OL, regionale leker, FITA-mesterskap o.l., verdensrekordstevner og andre stevner som FITA godkjenner eller tildeler, må en skytter være i besittelse av gyldig pass fra det land der han inngår som medlem av nasjonslaget, og må ikke ha representert noe annet medlemsforbund som medlem av nasjonslag det siste år forut for arrangementsdatoen. Dersom han ønsker å være medlem av et annet nasjonslag, må han ha bodd i det nye landet i minst ett år og må ha skriftlig tillatelse fra sitt medlemsforbund - hvis slikt finnes - i det landet hvorfra han har gyldig pass. En deltaker som har byttet nasjonalitet eller oppnådd ny nasjonalitet, kan ikke representere sitt nye land før et år etter slikt bytte eller ny nasjonalitet er oppnådd. En deltaker som har nasjonalitet i flere land samtidig, kan representere hvilket av dem han ønsker. Han må imidlertid imøtekomme de krav som er nevnt ovenfor. TRADISJONELT UTSTYR OG TEKNIKK Man skal ta hensyn til det historiske perspektiv i størst mulig grad, og de enkelte detaljer i krav til buer, piler og skyteteknikk skal forsøke å beskrive en konstruksjon og bruk som vi mener vil være i tråd med det historiske perspektiv. Følgende er utarbeidet i samarbeid med kyndige personer i inn og utland samt i tråd med informasjon som er tilgjengelig om primitive stammers utstyr og teknikk. Bue: En enkel bue i et stykke eller en bue bestående av midtstykke og lemmer med en enkel streng som går mellom de to lemmenes strengnocker. Midtstykke og lemmer skal være laget av naturlig tre med eller uten lamineringer av ulike treslag og hvilken som helst type lim og eventuell glassfiber eller annet kunststoff som lamineringsmiddel. Metallegeringer er ikke tillatt som bærende element i buens midtstykke. Buens konstruksjon og størrelse er valgfritt. Det tillates brukt stål og aluminium i en eventuell kopling for å gjøre buen sammenleggbar. Det tillates ikke brukt noen form for stabilisering eller kunstig tilført vekt på buen..

53 C Pilhylle / pilanlegg: Dersom buen har en naturlig pilhylle tillates denne brukt, eventuelt dekket med skinn el. lign.. Ingen pålimt eller påskrudd pilhylle tillates. Det tillates heller ikke brukt noen form for kunststoff eller metall i denne funksjonen. Buestreng: Man kan bruke hvilken som helst type strengmateriale til denne funksjonen. Midtsurring og nokkepunkt tillates brukt. Piler: Kun piler av tre tillates. Moderne maling tillates brukt til pynt og eventuell beskyttelse / impregnering. Pilspiss: Kan være av hvilket som helst materiale ingen vektbegrensing. Pilnock: Pilens nock kan være av hvilket som helst materiale. Pilen styrefjær: Pilens fjær kan være av hvilken som helst type naturfjær kunststoff uansett type tillates ikke. Moderne lim kan benyttes til å lime fjær på pilen. Fingerbeskytter: Man tillater brukt hvilken som helst type fingerbeskytter, dog aksepteres ingen metaller / legeringer / kunststoff som aktiv del. Tommelfingerring aksepteres (i Norge). Skyteteknikk: Buen skal skytes med en hånd på midtstykkets grep og en hånd på strengen. Fingersetting på strengen skal være slik at minst en finger er i kontakt med pilens nokk. Sikte /sikteteknikk: Ingen form for påmontert sikte eller andre merker som kan brukes til å sikte med tillates. Buen kan holdes loddrett eller skråstilt etter eget ønske. TRENING Her følger utdrag av artikkel som gjelder trening ved internasjonale mesterskap. Disse benyttes så langt de passer ved våre nasjonale stevner.

54 C a) Konkurransebanen kan benyttes av deltakerne til trening på de tidspunkter som er fastsatt av arrangøren; maksimum 45 minutter. Med unntak for VM kan konkurransen starte så snart som mulig etter avsluttet trening. Treningsskivene settes opp på samme distanse hvorpå man starter konkurransen. Når det skytes eliminasjons- og finalerunder bestemmer arrangøren lengden på treningsperioden avhengig av tidsprogrammet. a) Andre treningsmuligheter må være tilgjengelig for deltakerne minst fem dager før konkurransen starter. b) Et treningsfelt må være tilgjengelig under finaleskyting for skyttere som er slått ut av den individuelle konkurransen, men som skal delta i lagfinalene. c) Det skal settes ut skiver i samme retning som på konkurransebanen til treningsbruk for skyttere og lag som måtte være uten motstander i matchskytingen (walk-over). Dette kan gjerne skje på en ubenyttet del av konkurransebanen. d) En skyteleder skal lede den offisielle treningen til enhver tid. Han vil gi hørbare signaler når all skyting skal stoppes slik at skytterne kan hente sine piler, og når skyting kan gjenopptas. e) Etter at skyteleder har gitt signal går alle skyttere fram for å hente sine piler. Ingen skytter må skyte på dette tidspunkt. Skyttere som bryter denne bestemmelse, kan vises bort fra treningen. f) Enhver endring av avstander på treningen, må skje etter tillatelse fra skyteleder. Han kan be skyttere som trener om hjelp til å endre banen, om nødvendig.