Evangeliet ifølge Lukas

Transkript

1 Evangeliet ifølge Lukas

2 Forfatteren: Ikke selv et øyenvitne (1:2) Reiste sammen med Paulus ( vi -avsnittene Apg 16:10-17, 20:5-15, 21:1-28:16) Velutdannet (språk og stil) Kjennskap til Det gamle testamente Trolig ikke født i Israel fordi Paulus reiser er mye mer detaljert enn den jødiske geografi og setting.

3 Oldkirkelig støtte for Lukas Justin Martyr (ca. 160) Den muratoriske kanon ( ) Anti-Markionske kanon (ca. 175) Ireneus (ca. 180). Tradisjonen hadde blitt sterk ved år 200. Tertullian (tidlig på 200-tallet) Eusebius (tidlig på 300-tallet)

4 Mottager: Theofilus (1:3) Muligens Lukas patron, ansvarlig for at skriftet ble kopiert og distribuert. En dedikasjon til utgiveren var vanlig på den tiden. Mer enn en utgiver. Budskapet er også ment for ham selv (1:4). Kanskje han/de trengte informasjon for å forsvare troen sin eller for å bli oppmuntret og styrket. Utelater typisk jødisk stoff, har lærer i stedet for rabbi og syndere i stedet for hedninger, og har et universelt perspektiv.

5 Spørsmål leserne kan ha hatt: Hvordan kan hedninger inkluderes som Guds folk på samme grunnlag som jøder? Hvordan kan Guds plan virke når jøder, de mest naturlige mottakerne, svarte negativt? Hvordan kan Jesus være til stede når han fysisk var fraværende? Hvordan kan kirken opphøye en fraværende og drept person og anse ham som sentrum for Guds verk? Hva kreves for å følge Jesus? Hvordan bør vi leve til Jesus kommer tilbake? Er Guds rike et angrep på Romerriket?

6 Typiske trekk: Litterært utmerket Historiske detaljer Vekt på bønn, Jesus ber før viktige hendelser. Vekt på Den Hellige Ånd Universelt: Guds rike er for alle Hedninger Utstøtte Kvinner 17 kvinner nevnt i evangeliene, 9 av dem i Lukas De blir helbredet, de tror, de er disipler, de forkynner evangeliet.

7 Guds rike - to betydninger Noen ganger kongemakt ( for riket er ditt, abstrakt), men Jesus bruker det mer om den kommende verden ( frelse, evig liv, konkret). Guds rike = frelsens tid, gave og sted: Tid (konkret & abstrakt): Guds rike har kommet (frelse) og kommer (makt). Gave: konkret - ikke Guds kongemakt men en plass i riket Søke, ta imot, arve Sted: konkret - de får en plass i riket eller ikke Gå inn, komme inn, kastet ut Festmiddag Helvete, ild, mørket utenfor

8 Stupet (4:29-30)

9 6:20-26 Salige er dere fattige, for Guds rike er deres. Salige er dere som nå hungrer, for dere skal bli mettet. Salige er dere som nå gråter, for dere skal le. Salige er dere når menneskene hater dere, og når de støter dere ut, spotter dere og kaster deres navn fra seg som noe ondt for Menneskesønnens skyld [...] For på samme vis gjorde deres fedre med profetene. Men ve dere som er rike, for dere har alt fått deres trøst. Ve dere som nå er mette, for dere skal hungre! Ve dere som nå ler, for dere skal sørge og gråte! Ve dere når alle mennesker taler vel om dere, for det gjorde også deres fedre med de falske profeter!

10 6:20 - Saligprisning nr 1 - Hvem er de fattige? 1. De ydmyke? En positiv religiøs holdning? Sal 86:1-2: Fattige og hjelpeløse, han som holder loven og stoler på Gud. Den fromme. Sal 132:15-16: Fattig og trofast er parallelle. Trolig noe sannhet i dette, men en fare for feil fokus. Passer ikke så bra med det generelle bildet av Jesu undervisning. Han kom ikke for de fromme og rettferdige men for synderne og tollerne, utskuddene.

11 2. De sosialt fattige? Økonomisk og sosial status? Populær tolkning der hvor sosial fattigdom er et problem. I lys av hans undervisning andre steder er det trolig ikke riktig å begrense det til de økonomisk fattige. 7:22: Forskjellige grupper i nød og hvordan Jesus løser problemene deres: blinde - ser lamme - går spedalske - renset døve - hører døde - står opp fattige - får evangeliet forkynt!

12 De fattige får evangeliet forkynt : En viktig nøkkel for å forstå fattige i Jesu undervisning. Han snakker til disiplene, de var trolig økonomisk gjennomsnittlige. Fiskeryrket var over gjennomsnittet. Matteus var en toller. Men det er en forbindelse mellom de økonomisk fattige og de åndelig fattige. Den økonomiske situasjonen tvinger folk til å søke Gud når ingen andre vil hjelpe. De rike stoler på rikdommen sin og glemmer Gud. Rikdommen i vesten er et problem, vi har det så det bra at vi ikke trenger Gud. 6:24 - trøsten de får er den de har fra rikdommen sin.

13 3. Hjelpeløse, arme I GT står fattig aldri som en kontrast til rik. En som ikke har noe å tilby Gud, en som står tomhendt foran ham. En tigger foran Gud. De som hang med Jesus var tollerne og synderne. De trengte ikke å være sosialt fattige, men de var religiøst uskikket og ikke fromme. Tollerne var rike, men de beskrives likevel som dem Jesus kom for å forkynne frelse for (18:9-14). En delvis parallell til nr 1, men ikke som en positiv kvalitet.

15 6:21 - Saligprisning 2 og 3 Nå i både 2. og 3. saligprisning og ve-rop. Tidselementet vektlegges. Verbene som følger står i futurum. Den eskatologiske frelsen. Gud vil gripe inn og forandre situasjonen totalt. mettet : ikke åndelig sultne. Det vil komme en tid når de ikke lenger vil være tilfreds. le : Fornøyd med livet som det er. Det kommer en tid når det ikke vil være like bra.

17 6:22-23: Saligprisning 4 Tydelig rettet mot disiplene. De han snakker om har et forhold til Jesus Disiplene kan kalles fattige, sultne osv. Det Jesus opplevde vil også disiplene hans oppleve (21:17 - hatet av alle for mitt navns skyld). kaster deres navn fra seg : Samme ordet brukes om å kaste ut demoner. Jesu navn blir til noe ondt.

19 Hør og gjør (6:46-49) Han avslutter Sletteprekenen (og Bergprekenen) med dette, for å få publikum til å tenke over hva han har sagt og omsette budskapet i handling. Å kalle noen Herre innebærer lydighet. Åndelige gaver får deg ikke til himmelen, bare lydighet mot Jesu undervisning. Jesus krever mer enn bekjennende lepper. 3-delt: Kommer til Jesus - hører - gjør. Å adlyde Jesus: Grave dypt Legge grunnmuren på fjell Innebærer noe arbeid, men resultatet kan ikke engang beveges. Bibelstudier innebærer en del jobbing.

20 7:22 - Jesu svar til døperen Johannes Jesus sikter til GT-avsnitt som omtaler frelsestiden som skal komme: Jes 26:19 - de døde skal bli levende Jes 29:18-19: døve hører, blinde ser, fattige jubler Jes 35:5-6: blinde ser, døve hører, lamme springer, stumme jubler Jes 61:1: et gledesbudskap for de arme, for å lege dem som har et knust hjerte, rope ut frihet for fanger og frigjøring for dem som er i lenker. Blinde/lamme brukes om de svake og hjelpeløse i GT. Jes 35 er et løfte om tilbakevending fra eksilet. Folket var blinde for loven, døve til å høre profetenes ord, og de var lamme og stumme i eksilet. Israels frafall ses på som en sykdom.

21 Jesus går ut fra at hørerne kjenner til løftene i GT om frelsestiden. Hans svar til Johannes er at frelsestiden er her, Guds løfter blir nå oppfylt. Vi har ingen klare beviser på at Israel forventet slike konkrete, medisinske mirakler i frelsestiden, eller en Messias som ville utføre dem. Jesus er den første som tolker det slik. Miraklene er ikke beviser, men tegn (jf. Joh). De peker mot den åndelige oppfyllelsen som GT taler om.

22 Gjennom Jesu forkynnelse blir miraklene mer enn mirakler: Blinde ser Spedalske renses Døve hører Døde står opp Naturmirakler Overgangen fra vantro til tro Folket kan bli renset og ha et forhold til Gud igjen Israel lytter igjen til Guds ord Den totale fornyelsen av Guds folk / det evige liv Guds rike bryter gjennom og vinner over kaoskreftene Demonutdrivelser nevnes ikke i Jesu svar fordi de ikke nevnes som tegn på frelsestiden i GT.

23 Frelst eller helbredet? Luk 8:36 - De som hadde sett det, fortalte dem hvordan den besatte var blitt frelst. Luk 8:47-48: Mens alle hørte på, fortalte hun hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun straks var blitt helbredet. Han sa til henne: Datter, din tro har frelst deg. Gå bort i fred! Luk 8:49-50: Mens han ennå talte, kom en fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Umak ikke Mesteren mer! Men Jesus hørte det og sa til ham: Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli frelst. Luk 18:42 - Og Jesus sa til ham: Bli seende! Din tro har frelst deg. Mark 2:5 - Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: Sønn, dine synder er deg forlatt!

24

25 Transfigurasjonen (9:28-36) Jesus ber før noe uvanlig skjer. Hvorfor Moses og Elia? De representerer Loven og Profetene, det Jesus kom for å oppfylle. Elia døde ikke men ble tatt opp til himmelen. Man trodde at heller ikke Moses døde, fordi graven hans aldri ble funnet. Jødene trodde de var i himmelen med Gud og ikke i graven mens de ventet på oppstandelsen slik som alle andre.

26 Tema: Hans bortgang. Ikke lenge etter dette (v. 44) forutsier han at han skal bli forrådt. Samme i Matteus og Markus. Han nevner ikke at han skal bli overgitt (ordet kan også bety forrådt ) før etter transfigurasjonen. Kanskje dette ble fortalt ham på fjellet? Eller kanskje det bare var i tankene hans siden han nettopp hadde snakket om det med Moses og Elia. Hytter: Løvhytter i ørkenen? Betyr kanskje at Peter gjenkjente Guds nærvær og ville gjøre det samme som det de gjorde i GT? Hør ham! Kan henvise til 5 Mos 18:15, hvor folket ble bedt om å høre på profeten som Moses, den nye Moses som ville komme.

27 Ve dere, fariseere! (11:37-44) Kontekst: En fariseer kommer bort til ham etter at han bl.a. har snakket om grådighet. v. 39: Fariseerne er fulle av grådighet (pengekjære - 16:14) Jesus setter deres ytre renhet opp mot den manglende renhet i hjertet. Fra kap 11 og lignelsen om fariseeren og tolleren i 18:10-14: Overleveringene fra fedrene og tolkningen av loven var viktig Vasket seg før måltider, vasket kar og det de kjøpte på torget. Spiste ikke med tollere og syndere. Tiende, faste og sabbat var viktig.

28 Anklagene går mest på at de bryr seg mer om den ytre renselsen enn den indre, mer om overleveringene fra fedrene enn Guds bud. v. 42: Gjerningene er gode og riktige, men det viktigste er rettferdighet og kjærlighet. v. 43: Svarer til ve-ropet i 6:26.

29 Tolkning av lignelsene Gjennom kirkens historie har de fleste kristne tolket dem som allegorier. Jesus forklarer detaljene i lignelsen om såmannen og lignelsen om ugresset i åkeren. Det var bare naturlig å anta at de andre lignelsene som han ikke forklarte skulle tolkes på samme måte. I Mark 4:13 sier Jesus at å forstå lignelsen om såmannen var nøkkelen til å forstå alle lignelsene.

30 Den gode samaritaner (Augustin): Den sårede mannen: Adam Jerusalem: Den himmelske by som han hadde falt fra Tyvene: Djevelen som stjeler Adams udødelighet Presten og levitten: Loven som ikke kunne frelse Samaritaneren som forbinder sårene: Kristus som tilgir synd Herberget: Kirken Verten: Paulus

31 Den bortkomne sønn: Faren: Gud Sønnen: Hvilken som helst synder som løper vekk fra Gud Den eldre broren: Den hardhjertede fariseer Ringen: Kristen dåp Festmiddagen: Nattverden Kappen: Udødelighet Skoene: Guds forbredelse for reisen til himmelen

32 Problemer: De var ikke enige om detaljene. Kappen var også syndfrihet, nådegaver, Kristi rettferdighet og sjelens hellighet. Noen ganger anakronistisk. I nesten 19 århundrer holdt denne tilnærmingen seg, selv om Chrysostomos, Aquinas og Calvin hadde noen mindre reaksjoner.

33 Moderne bibelforskere har gått imot den allegoriske tolkningen til fordel for en tilnærming hvor hver lignelse bare har ett poeng. Men kan forskningen i det 20. århundre hevde at alle de tidligere 19 århundrene tok feil? Og er det å se lignelsene som allegorier den verste tolkningsmetoden? Dette er tross alt den eneste metoden Jesus selv brukte, selv om det bare var av og til. Dette betyr ikke at alle oldkirkens detaljerte tolkningene er riktige. Problemet er ikke den allegoriske måten i seg selv, men hvor langt de dro det.

34 Konklusjon: Lignelsene er allegorier. Vi bør unngå den tidlige kirkes overtolkning av detaljer. Enhver detalj trenger ikke å bli tolket. Likevel har de trolig mer enn bare ett poeng. Meningen må være noe som de første hørerne/ leserne ville forstå.

35 Det store gjestebudet (14:16-24) Kontekst: En middag (v ) Historisk bakgrunn: Gjestebud: Endetidsbilde med røtter i GT og jødisk tradisjon Vanlig å invitere gjestene lenge før festen Avvisning: Veldig fornærmende siden de allerede hadde sagt ja. I tillegg dårlige unnskyldninger. Metaforer: Invitasjon: profetene i GT Tjenerens kunngjøring: Budskapet til Jesus og disiplene.

36 Folkene: Samme kategorier som i 14:13, folk som burde bli invitert til et måltid men som vanligvis ikke blir det. Lignende 7:22 som beskriver hvem Jesus kom for. Det kan være nødvendig å nøde dem til å komme inn pga deres beskjedenhet. Mening: Jødene hadde Skriftene og tradisjonene som inviterte dem til Guds rike, men de avslo invitasjonen da Jesus og disiplene hans kom med den siste innkallelsen. De man ikke forventet skulle akseptere evangeliet svarte ja i stedet. dere i v. 24, han snakker til middagsgjestene. Anvendelse: Det er ennå rom! Det finnes alltid flere som kan bli frelst. Derfor drøyer Jesus med å komme tilbake (2 Pet 3:9).

37 Den kloke forvalteren (16:1-9) En av de vanskeligste lignelsene, fordi hovedpersonen er uærlig men likevel et forbilde. Men det er hans kløkt og ikke hans uærlighet som blir rost. Flere historier i oldtiden om en undersått som er smartere enn sin herre og blir rost for det. Ser ut til å ha 2 poeng: Lysets barn bør være klokere mot sin egen slekt. Kjøp deg venner, vær generøs. Herren ville også bli sett på som generøs pga hva forvalteren gjorde. Han ville skade ryktet sitt ved å annullere det.

38

39 Anvendelse: Denne verdens barn er generelt kloke når det gjelder å sikre framtiden sin. Kristne forplikter seg ikke på samme måten og ikke like mye når det gjelder troen, selv om deres framtid er avhengig av den. De tar ikke situasjonen seriøst nok når det gjelder den kommende dom. Et kall til en oppriktig tro. Vær generøs med penger og hjelp de som trenger det. På denne måten kan verdslige rikdommer bli brukt på en klok måte til å få evige resultater.

40 Tjenerens plikter (17:7-10) Lignelsen nevner forskjellig arbeid: Pløying: Kanskje en metafor for apostelarbeid (9:62, 1 Kor 9:10) Gjeting Oppvartning Mening: Instruere kirkens ledere om at deres tjeneste gjør dem ikke fortjent til noen belønning. De gjør bare det som forventes av dem. Anvendelser: Ingen bør tenke at han/hun fortjener ros eller belønning fra Gud. Ingen kan noen gang få Gud til å bli skyldig noe. Den som elsker Gud og søker å gjøre hans vilje vet at oppgaven aldri tar slutt. Vær alltid ydmyk. Vi har bare én Lærer, én Far og én Mester. Vi er alle på samme nivå foran Gud (Matt 23:8-10).

41 Enken og dommeren (18:1-8) Parallell til Vennen om natten (11:5-8) Kontekst: Bønn (v. 1), gjenkomst/dom (17:22-37). Dommeren: Hensynsløs, spesielt i lys av jødisk lov og skikk. Ikke en metafor for Gud. Enhver israelitt skulle ha Gudsfrykt, som var grunnlaget for å dømme klokt (Sal 111:10). Han er derfor urettferdig (v. 6). Han svarer bare fordi han blir lei av enka.

42 Enka: Søker ikke hevn men rettferdighet. Loven ga enker visse rettigheter. Mening: Qal wahomer: fra det mindre til det større Gud vil ikke drøye evig med å svare, selv om det noen ganger kan se slik ut. På Dommedag vil han gi sitt folk oppreisning. Rettferdighet vil skje. Anvendelse: Ikke gi opp med å be Gud svarer når han ser det er best Rettferdigheten vil seire til slutt.

43 Pundene (19:11-27) Kontekst: Når kommer Guds rike? 1 pund (mina) = 100 denarer = 100 dagslønner Pga vanvittige renter og fordi bare få hadde noe særlig kapital, kunne de raskt multiplisere investeringene sine. v. 14: Herodes Arkelaus var upopulær og 50 representanter fra folket dro til Roma for å stoppe ham i 4 f.kr. Hans far Herodes den store måtte også krige fra 40 til 37 f.kr. før kongedømmet han allerede hadde fått var sikret. En advarsel mot å avvise Jesus som konge.

44 Den tredje tjeneren: Forsømte ordren og var ulydig. Beskyttet det ikke ved f.eks. å gi det til pengevekslerne eller oppbevare det i templet. Å pakke inn penger i et tørkle ble sett på som veldig uansvarlig. v. 22: Det kan være at han gjentar det i et spørsmål og ikke nødvendigvis er enig (NIV, NASB, NRSV).

45 v. 27: Både Herodes den store og Arkelaus hevnet seg brutalt på de som hadde stått i mot dem. En allusjon til dommen, eller kanskje til 70 e.kr. Men det er ikke den ulydige tjeneren som blir straffet, men folket som ikke ville ha mannen som konge. Er det en forskjell her? En disippel som lever for Gud og prøver å gjøre sitt beste har ingen ting å frykte.

46 Mening: Disiplene må fortsette med sine oppgaver mens Jesus er borte. Det har ikke noe å si om gjemkomsten skjer fort eller ikke. De må ikke forsømme det de har blitt gitt og betrodd. De må være villige til å ta sjanser. Den tredje tjeneren tok ingen sjanser, men han var uansvarlig og ulydig. Ikke klart hva som skjer med ham, men pundet hans blir tatt og han kalles ond. v. 26: De som er trofaste i Guds rike og søker åndelige rikdommer vil bli belønnet åndelig. De som ikke bryr seg vil miste det som ble gitt dem.

47

48 Tolkninger av kap Tegnene gjelderjesu gjenkomst og viser at det skjer snart. 2. Tegnene har alltid skjedd og betyr at Jesus kan komme igjen når som helst. 3. Tegnene gjelder tempelets fall i år 70.

49 Jordskjelv & veldige tegn(21:11) Josefus, Den jødiske krig : Det brøt ut en unormal storm om natten, med den største voldsomhet og veldig sterk vind, med de største regnskyll, med stadige lyn, fryktelig torden, og forbløffende rystelser og rumlinger som i et jordskjelv. Disse tingene var en tydelig indikasjon på at en ødeleggelse kom over menneskene, når verdensordenen havnet i slik uorden; og enhver ville anta at disse undrene var en advarsel om store kommende ulykker.

50 Flykt opp i fjellene! (21:21) Eusebius, Kirkehistorie 3.5.: Medlemmene av menigheten i Jerusalem, ved et ord gitt ved en åpenbaring til respekterte personer der, ble beordret om å forlate byen før krigen begynte og slå seg ned i en landsby i Perea kalt Pella. Til Pella flyktet de som trodde på Kristus fra Jerusalem.

51

52 ...i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag... (Matt 24:14, Mark 13:10) hele verden (oikomene): Luk 2:1 - Og det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. Apg 17:6 - Men da de ikke fant dem, slepte de med seg Jason og noen av brødrene til bydommerne og ropte: Disse som oppvigler hele verden, er også kommet hit! Apg 19:27 - Nå er det ikke bare fare for at vårt håndverk skal komme i vanry, men det er også fare for at templet til den store gudinnen Artemis skal bli regnet for ingenting, og at det blir gjort ende på hennes storhet, som hele Asia, ja, hele verden dyrker.

53 Andre vers: Rom 1:8 - Først takker jeg min Gud ved Jesus Kristus for dere alle, for i hele verden (kosmos) blir det talt om deres tro. Kol 1:6 - For også til dere er evangeliet kommet, som det er i hele verden (kosmos), og det bærer frukt og vokser. Kol 1:23 - Og evangeliet har dere hørt, det er blitt forkynt for hver skapning under himmelen...

54 alle folkeslag (panta ta ethne): Apg 2:5 - "Nå bodde det i Jerusalem gudfryktige jødiske menn fra alle folkeslag under himmelen.." Rom 16:25-26: Men ham som er mektig til å styrke dere etter mitt evangelium og forkynnelsen av Jesus Kristus, etter åpenbaringen av den hemmelighet som det har vært tiet om i evige tider, men som nå er kommet for lyset og etter den evige Guds befaling ved profetiske skrifter er blitt kunngjort for alle folk for å virke troens lydighet - 2 Tim 4:17 - Men Herren stod hos meg og styrket meg, for at forkynnelsen skulle fullføres ved meg, og alle folkeslag få høre den. Og jeg ble fridd ut av løvens gap.

55 21:32 - denne slekt/generasjon Muligheter: 1. Jesus tok feil og trodde han skulle komme tilbake innen én generasjon. Jesu gjenkomst ser ut til å være nært knyttet til templets fall. 2. Han mener den generasjonen i fremtiden som opplever disse tegnene. Men han sier denne, ikke den. 3. Jødene vil ikke forgå som en slekt før Jesu gjenkomst. Denne betydningen er mye mindre vanlig enn generasjon. 4. Han mener disiplenes generasjon. Disse ting / dette i v. 31 = tempeltegn og tempelfall. Alt (dette) i v. 32 = alle tegnene inkl. templets fall.

56 Eusebius, Kirkehistorie 3.7.: Enhver som sammenligner vår Frelsers ord med resten av historikerens [Josefus] nedskrivning av hele krigen kan ikke unngå å bli forbløffet, og å anerkjenne som guddommelig og ytterst imponerende den innsikten i framtiden som blir åpenbaret ved vår Frelsers forutsigelse.

57 Så hva er da tegnene? Tempeltegn: Falske messiaser, falske profeter Kriger og opprør Jordskjelv, hunger og pest Fryktelige ting, veldige tegn fra himmelen Forfølgelse, rettssaker, forræderi Evangeliet forkynt til hele den kjente verden Den ødeleggende styggedom En stor trengsel

58 Gjenkomsttegn: Tegn i sol, måne og stjerner Folkene grepet av angst og fortvilelse når hav og brenninger bruser Himmelens krefter skal rokkes, mennesker faller i avmakt av redsel og gru

59 Anvendelse til Luk 21 Vær på vakt, ikke la denne verden distrahere deg. Hold alltid troen i live. Ikke bli ledet vill av folk som tror de vet. Verden har sett nok av dette. Ingen kan vite det uansett.

60 7 tidløse sannheter 1. Marias respons 2. Gled deg over motgang pga at du er kristen 3. Omsett Jesu ord i handling 4. Ikke la penger distrahere deg og vær generøs 5. Det finnes alltid flere som kan bli frelst 6. Lev for Gud som om tidspunktet for gjenkomsten er irrelevant 7. Jesus er for tapere