H Hovedprosjekt Forprosjekt

Transkript

1 H Hovedprosjekt Forprosjekt Kim André Salbu Ole-Jørgen Rylandsholm Lars-Petter Nygaard Rolf Yksnøy AVDELING FOR INGENIØR- OG NATURFAG FORPROSJEKTRAPPORT H

2 STUDENTRAPPORT Boks 523, 6803 FØRDE. Tlf: , Faks: TITTEL RAPPORTNR DATO Hovedprosjekt PROSJEKTTITTEL TILGANG ANTALL SIDER H Hovedprosjekt ÅPEN 20 FORFATTERE ANSVARLIGE VEILEDERE Kim André Salbu Rolf Yknsøy Lars-Petter Nygaard Ole-Jørgen Rylandsholm Olav Sande Joar Sande OPPDRAGSGIVER Ole Johannes Øvretveit SAMMENDRAG Ikke offentlig tilgjengelig SUMMARY Not available to public EMNEORD Bachelor, Forprosjekt, Nettleser, Smarttelefon, Nettbrett, Bærbar pc, Storskjerm,Linux, Apache, AJAX, MySQL, PHP, HTML5, CSS3 Side 1 av 20

3 Innhold 1. Innledning Problemstilling Løsningsalternativer Webhosting Webhotell Dedikert Server Virtuell Privat Server (VPS) Managed Server (VPS eller dedikert server med SLA-avtale) Webserver (vevtjener) Apache IIS (Internet Information Services) Nginx Lighttpd Programmeringsspråk (server) PHP (PHP Hypertext Preprocessor) ASP.NET (Active Server Pages) JSP (Java Server Pages) Ruby (on Rails) Python (Django) Database MySQL PostgreSQL SQLite Microsoft SQL Programmeringsspråk (klient) HTML5 (HyperText Markup Language) AJAX (Asynchronous JavaScript and XML) CSS (Cascading Style Sheets) JavaScript Valg av løsning Budsjett/kostnader Risikoanalyse Ukjent teknologi Sykdom Mangel på tid Økonomi Side 2 av 20

4 6.5 Konflikt med oppdragsgiver Kommunikasjonssjonsvikt Mangel på utstyr Feilprogrammering Kompabilitetsproblemer Tap av data Konflikt med andre fag Overarbeid Intern konflikt Konklusjon Organisering Oppdragsgiver Styringsgruppe Prosjektgruppe Prosjektadministrasjon Tidsressurser Møter Kontakt med oppdragsgiver Milepæler Litteraturliste Vedlegg Side 3 av 20

5 1. Innledning Dette er en forprosjektrapport for HO2-300 hovedprosjekt ved Høgskolen i Sogn og Fjordane avd. Førde, under avdeling for Ingeniør- og naturfag, våren Prosjektet utgjør 2/3 av utdanningens siste semester, og gir 20 studiepoeng. Det starter ved semesterstart og løper frem til innlevering av hovedrapport med frist 23. mai. Forprosjektet skal fastslå om prosjektet er mulig å gjennomføre innenfor gitte rammer og redegjøre for hvilke muligheter man har. Prosjektgruppen består av studentene Lars-Petter Nygaard (Prosjektleder), Kim André Salbu, Rolf Yksnøy og Ole-Jørgen Rylandsholm. Prosjektansvarlig er Joar Sande. Veileder for prosjektet er Olav Sande. Oppdraget blir utført for Ole Johannes Øvretveit. Formålet med denne rapporten er å belyse ulike løsninger som har blitt skissert opp, og til å innsnevre idèene til en løsning som gruppen mener egner seg best. Valget skal ta hensyn til teknisk kompleksitet, kostnader, ressurser osv. Løsningen skal være definert i et konkret hovedmål med tilhørende delmål og det skal settes opp en fremdriftsplan ut i fra disse målene. Side 4 av 20

6 2. Problemstilling Lukket kapittel. Side 5 av 20

7 3. Løsningsalternativer «Det er mange veier til Rom» lyder et kjent ordtak. Ordtaket brukes til å beskrive situasjoner hvor man mener alle løsninger er like gode, eller at alle vil gi et godt resultat. Sistnevnte er veldig beskrivende i vårt tilfelle. Under følger en rask gjennomgang av aktuelle løsningsalternativer, med et endelig valg av løsning i neste seksjon (4). 3.1 Webhosting Webhosting (på norsk: webvert) er en tjeneste som lar personer, bedrifter osv. publisere en nettside med innhold via World Wide Web (WWW eller W3). Tjenesten tilbys i ulike løsninger avhengig av bruk og omfang. En rekke selskap tilbyr disse tjenestene i form av plass på servere som selskapet eier og leies ut til kunder, eller at kunder leier plass hos selskapet for egne server (colocation). Sistnevnte for å kunne spare utgifter ved å dele et datasenter med en rekke andre bruker, men samtidig ha tilfredsstillende sikkerhet. I hovedsak er det to plattformer innen operativsystem som blir brukt på servere i dag, Linux og Windows. Hver av disse har sine fordeler og ulemper, dog Linux er og har vært ledende som operativ system. Noe av grunnen for dette er at Windows er knyttet til kostnader, men GNU/Linux er i utgangspunktet gratis Webhotell Et webhotell er en tjeneste på en webserver med forholdsvis strikte rammer. Betjenes gjerne fra et kontrollpanel med et grafisk brukergrensesnitt. Webhotell innebærer at flere kunder deler en server med tilhørende ressurser. Trafikk og belastning på serveren vil være avhengig av hvert enkelt webhotell, og man har av den grunn ingen kontroll over ressursbruk. De aller fleste webhotell benytter Linux som standardplattform, men tilbyr også Windows mot ekstra kostnad. Valg av plattform kan være avgjørende for programmeringsspråk, databaser osv. Webhotell knyttes som oftest direkte opp mot et domenenavn (avgift for domenenavn kommer i tillegg til kostnad for webhotell). Kostnad for et webhotell med domene vil typisk være 3-400kr pr år Dedikert Server En dedikert server innebærer at en privatperson eller bedrift leier en fysisk server. Serveren er plassert i leverandørens datasenter der kunden får benytte seg av datasenterets infrastruktur (brannmur, Internettoppkobling etc). Serveren leveres med ønsket operativ system, men som kunde må man selv sette opp og vedlikeholde programvare og tjenester etter behov. Kostnad for en dedikert server ligger fra 399,- til 3000,- + mva. og evt. lisenser Virtuell Privat Server (VPS) VPS er en betegnelse for vertstjenester på Internett som referer til en virtuell datamaskin som benyttes av en enkelt bruker av en datatjeneste. Tanken er at det er billigere å ha en fysisk server som opptrer som om den var et antall separate server med tilhørende Side 6 av 20

8 fordeler, mens den i virkeligheten kun er en server. På lik linje med en dedikert server må man her selv sette opp og vedlikeholde programvare og tjenester etter behov. Virtuell privat server koster mellom kroner i måneden, domenenavn og evt. lisenser kommer utenom Managed Server (VPS eller dedikert server med SLA-avtale) Utgangspunktet for en Managed Server er en VPS eller en dedikert server med en såkalt Service Level Agreement. En SLA-avtale regulerer kor raskt t.d leverandøren skal utbedre driftskritiske eller mindre feil innen et gitt tidsrom. Prisen er avhengig av kor raskt ulike feil skal rettes opp. Denne kostnaden kommer i tillegg til kostnaden for selve serveren, og ligger på typisk kr ,- pr mnd. avhengig av flere faktorer. 3.2 Webserver (vevtjener) En vevtjener referer til et program som benyttes for å lagre og utlevere data på internett. Den vanligste måten å hente ut disse dataene på er gjennom protokollen HTTP (eller HTTPS) Apache Apache er dominerende innen webserver programvare med en markedsandel på 55 %. Programvaren er utviklet for Linux, men er i dag tilrettelagt for de aller fleste operativsystemer. Programvaren er ikke ment å være det raskeste på markedet, men holder likevel høy ytelse og leveres med «out of the box» støtte for PHP, Python, Ruby mm. Det har også komt til støtte for Windows språk (C#, ASP.net). Apache er gratis og lisensiert under OpenBSD IIS (Internet Information Services) IIS er et Microsoft program og forbeholdt Windows operativsystem. Det er i dag det tredje mest brukte webserver programmet etter Apache og nginx (basert på aktive sider). IIS er i utgangspunktet designet for.net programmeringsspråk (ASP), men har støtte for samtlige andre språk, inkludert PHP, Python, Perl og Ruby. Det er knyttet indirekte kostnader til IIS ettersom man er avhengig av et Windows miljø for å benytte seg av programvaren. En Windows Server 2012 lisens koster kr 5.695,- pr i dag Nginx Uttales Engine-X og er det ferskeste alternativet i denne sammenligningen. Programvaren ble lansert i 2004 for å kunne behandle alle forespørslene til den Russiske søkemotoren Rambler og deres ulike nettsider. Nginx er utviklet med tanke på lavt minnebruk, stabilitet, enkel konfigurasjon høy ytelse og å kunne tjene mange klienter på samme tid. Programvaren blir blant annet benyttet av Wordpress, Netflix, Facebook, Dropbox mm. Programvaren er gratis under Simplified BSD License. Side 7 av 20

9 3.2.4 Lighttpd Navnet uttales "lighty" og programvaren er mer optimalisert for miljø der hastighet er et kritisk element. Samtidig har den et focus på sikkerhet og fleksibilitet. På lik linje med Nginx er Lighttpd utviklet for å kunne tjene svært mange klienter på samme tid. Programvaren er tilgjengelig for de fleste operativ system, og støtter samtlige programmeringsspråk. Lighttpd er gratis under Revised BSD License. 3.3 Programmeringsspråk (server) Server-side programmeringsspråk er kode som blir kjørt på en server for å generere innhold og presentere det som HTML i en nettleser PHP (PHP Hypertext Preprocessor) 78 % av verdens servere benytter PHP som server-side programmeringsspråk. PHP blir svært ofte benyttet i en kombinasjon kalt LAMP (Linux, Apache, MySQL, PHP), denne pakken er mye brukt da alt er basert på gratis programvare. Språket har ingen formell spesifikasjon, og er basert på C og Perl. Ettersom PHP har så utstrakt brukt på nettet er det store ressurser tilgjengelig, og det har et aktivt samfunn for hjelp og bistand. PHP er beskrevet som et enkelt språk å lære seg. Wikipedia og Facebook er eksempel på sider som benytter PHP. PHP distribueres gratis under PHP-lisensen ASP.NET (Active Server Pages) ASP er Microsoft sitt server-side programmeringsspråk utviklet for IIS. Det finnes også tilleggspakker for støtte hos de andre vevtjenerne, men disse er ikke utarbeidet av Microsoft. ASP er det nest mest brukte språket for server-side programmering etter PHP. På lik linje med PHP har også ASP store ressurser tilgjengelig på internett, og et aktivt samfunn. MSN.com, microsoft.com er skrevet i ASP.NET. ASP forutsetter i utgangspunktet at man kjører IIS under Windows Server, men det har kommet tilsvarende alternativer for andre vevtjenere. Det er imidlertid omdiskutert hvorvidt disse er like gode som Microsoft sin versjon JSP (Java Server Pages) Server-side programmering basert på Java. JSP har mye til felles med PHP, sett bort fra at det er basert på Java fremfor C og Perl. JSP er avhengig av en vevtjener som er kompatibel med servlets, Apache Tomcat (en variant av Apache med støtte for JSP) kan benyttes til dette. JSP har ikke i like store ressurser tilgjengelig på nett som ASP og PHP, og er angivelig tyngre å arbeide med. Java.com benytter JSP på sine sider. JSP er gratis under CDDL+GPL License Ruby (on Rails) Ofte forkortet til Rails eller RoR, er et rammeverk for web skrevet i det objektorienterte språket Ruby. Formålet med Rails er å gjøre det enklere, og ikke minst raskere, og utvikle nettsider som er drevet av databaser. Miljøet rundt Rails er mer lukket om man Side 8 av 20

10 sammenligner med PHP og ASP, og det er ikke så store ressurs tilgjengelig på internett. Det krever også mye tid for å sette seg inn i språket, men til gjengjeld er det svært kraftig. Twitter er et kjent nettsted som benytter Rails. Både rammeverk og programmeringsspråk er gratis Python (Django) Django er et rammeverk for web skrevet i Python. Rammverk har tilsvarende formål som Rails. Den lettleselige koden i Python, og at den i snitt krever mindre linjer med kode skiller språket fra de øvrige alternativene. Google, Youtube og Facebook er kjente nettsider som benytter Python. Både rammeverk og programmeringsspråk er gratis. 3.4 Database Det eksisterer flere typer av databaser avhengig av bruksområde. Her er disse snevret ned til de 4 mest aktuelle i prosjektets sammenheng MySQL MySQL hevder selv at de er den mest populære åpne kildekode databasen. Mye av populariteten kan sees i sammenheng med LAMP konfigurasjonen for Linux, og den tette relasjonen til PHP. Fungerer på samtlige store operativsystemer. Databasen har et veldig stort og aktivt utviklersamfunn som er lett tilgjengelig over internett. MySQL er gratis så fremt det ikke er salg av lisensiert programvare som krever installasjon av MySQL. MySQL lisensieres under GPL-lisensen for prosjekt med åpen kildekode og nettsider PostgreSQL Databasen er åpen kildekode, og innehar også avanserte funksjoner som i første rekke forventes fra større og kostbare databaser. PostgreSQL er levert som standard i flere Linux distribusjoner, og er kompatibelt med de fleste store operativsystemer. Databasen har et veldig stort og aktivt utviklersamfunn som er lett tilgjengelig over internett. PostgreSQL kan brukes, modifiseres og distribueres av private og kommersielle foretak uten noen som helst økonomisk kompensasjon til de originale utviklerne SQLite SQLite er en «lettvekter» database. Simplisitet, vedlikehold og administrasjon sitter i førersetet. Databasen er ideell i situasjoner som ikke krever de avanserte funksjonene. SQLite er gratis Microsoft SQL MS SQL benyttes til et vidt spekter av formål. Databasen kan lagre store mengder data i form av bilder, video, tekst mm. En lisens koster fra kr 2.155,- og oppover Side 9 av 20

11 3.5 Programmeringsspråk (klient) Klientside programmering (ofte omtalt som script eller scripting) er en betegnelse for programmer på internett som utføres av brukerens nettleser (Internet Explorer, Firefox osv.) istedenfor webserveren. Denne formen for programmering utgjør en viktig del av dynamiske nettsider som viser forskjellig innhold avhengig av brukerens handlinger, hvem brukeren er etc. Ved forespørsel fra bruker, f.eks å trykke på en knapp, utføres et bestemt script som henter innhold fra server, og viser dette i nettleseren HTML5 (HyperText Markup Language) HTML er hovedspråket for formatering av nettsider med hypertekst og annen informasjon som kan vises i en nettleser. Språket er et såkalt markeringsspråk som kombinerer tekst og all nødvendig informasjon om teksten (oppsett, struktur mm.), for å kunne presentere denne i en nettleser. HTML er en internasjonal standard, der spesifikasjonene blir ivaretatt av W3C (World Wide Web Consortium). HTML5 er siste versjon av språket (offisielt definert 17. desember 2012), og utviklet med tanke på dagens fokus mot multimedia innhold AJAX (Asynchronous JavaScript and XML) AJAX er ikke et programmeringsspråk i seg selv, men en fellesbetegnelse for flere ulike teknologier. Begrepet er bygget på JavaScript, HTML, CSS, DOM, XML/JSON, og benytter asynkron dataoverføring mellom klient og tjener. Kort fortalt blir det utvekslet litt og litt data med serveren, fremfor å laste inn hele sider på nytt når bruker gjør en endring. AJAX er mye brukt på dagens nettsider som krever interaktivitet (eks. Facebook) CSS (Cascading Style Sheets) Brukes til å definere utseendet på HTML filer. Utgangspunktet for CSS er at det skal ta for seg farger, fonter, stilinformasjon osv., slik at HTML kan ta for seg selve strukturen. CSS produserer mindre kode enn avanserte tabell-koder som krever at hele innholdet lastes før siden kan vises. CSS kan legges direkte i en HTML fil, men blir stort sett skilt ut i en egen fil. Ved å ha det i egen fil kan den tjene flere sider på samme tid, og man slipper å utføre eventuelle endringer gjentatte ganger JavaScript JavaScript inngår som et viktig element i AJAX begrepet, men teknologien benyttes også i veldig mange andre sammenhenger uavhengig av AJAX. JavaScript kjøres i nettleseren, og kan ta æren for mye av det interaktive som skjer på en nettside. Et eksempel på dette er validering av skjema før det blir sendt inn til serveren. JavaScript må ikke forbindes med Java, da de er svært ulike språk med lite til felles utenom navnet. Side 10 av 20

12 4. Valg av løsning Med utgangspunkt i at vi skal utvikle en enkel versjon for presentasjon ovenfor potensielle investorer, og kjøre noen demonstrasjoner av konseptet foreligger det enkle rammer å forholde seg til. PHP og MySQL ble fra første stund vurdert som den mest sannsynlige løsningen. For å kunne utvikle og demonstrere en ferdig versjon av konseptet er det ikke behov for noen stor kapasitet. Valget av webhosting faller da naturlig nok på webhotell, som igjen legger bestemte føringer på veien videre. Valg av OS på webhotellet faller på Linux siden det vil medføre ekstra unødvendige kostnader med Windows. Kostnaden faller på oppdragsgiver, og det er ønskelig at vi holder denne så lav som mulig. Vi ser ikke at en Windows server vil tilføre noe funksjonalitet som forsvarer den ekstra kostnaden. Samtlige webhotell benytter Apache som webtjener, og det er i liten grad mulighet til å endre noe på dette. Skalaen på bruken i vårt tilfelle tilsier ikke at det er behov for å bruke andre webtjener. PHP vil bli benyttet som programmeringsspråk på serverside. Noe erfaring med språket har gruppen fra tidligere, og vi ser ikke hensikten med å skulle bruke tid på å lære et annet språk. Flertallet av webhotell støtter ikke JSP eller Ruby/Python med webrammeverk. Dette trenger man egen dedikert server til, eventuelt VPS. MySQL har vi brukt i skolesammenheng tidligere og den innehar nok funksjonalitet for oppgaven, og den er gratis å bruke for vårt prosjekt. PostgreSQL og SQLite vil nok også fungere veldig godt i denne sammenheng, men flertallet av webhotell støtter ikke disse. Microsoft SQL er forbundet med kostnader som er unødvendige og krever en Windows server, alternativet faller naturlig nok bort. For presentasjon av innhold vil vi benytte HTML, CSS, Javascript og AJAX og for å skape en interaktiv nettside. Vi mener det ikke eksisterer noen relevante alternativer for vårt bruk. Av den grunn har vi heller ikke tatt med andre alternativer i det foregående avsnittet 3.5. Avsnittet i seg selv var ment som en oversikt fremfor alternative løsninger. Side 11 av 20

13 5. Budsjett/kostnader Løsningen som er valgt i prosjektet gir små kostnader. Alt er basert på frie lisenser, og vi benytter gratis programvare for utvikling. Kostnaden som er aktuell i vår sammenheng er knyttet til webhosting, nærmere bestemt webhotell. Et kostnadsestimat på kr 500,- mener vi er et realistisk utgangspunkt. Oppdragsgiver har opprettet et webhotell med et domene på forespørsel fra prosjektgruppen. Vi vil benytte dette som arbeidsstasjon for utvikling. Webhotell (ProISP) Etablering NOK 99,00 Leige 12 mnd. NOK 120,00 Domene Etablering NOK 0,00 Avgift 12 mnd. NOK 69,00 MVA NOK 72,00 Total NOK 360,00 Denne kostnaden er innenfor det forespeilede kostnadsestimatet. Vi ser ikke for oss at det er grunnlag for flere kostnader utover dette. Gjennom skolen har vi tilgang til gode lokaler med mer en tilfredsstillende internettoppkobling. Alle studentene har egen pc med nødvendig programvare for utvikling av konseptet. Side 12 av 20

14 6. Risikoanalyse Risiko Sannsynlighet Konsekvens Risikoverdi Ukjent teknologi Sykdom Mangel på tid Økonomi Konflikt med oppdragsgiver Kommunikasjonssvikt Mangel på utstyr Feilprogrammering Kompabilitetsproblemer Tap av data Konflikt med andre fag Overarbeid Intern konflikt Ukjent teknologi Som ingeniør er må en være forbredt på å måtte sette seg inn i nye ting. Spesielt for oss som nyutdannede studenter uten mye arbeidserfaring. 6.2 Sykdom Gruppen har fire medlemmer og vi anser ikke sykdom som en kritisk faktor, selv ved langvarig sykdom. Vi er ikke avhengig av å arbeide ved skolen da tilgangen på kommunikasjonsmedium er stor, og man kan jobbe selvstendig. 6.3 Mangel på tid Vi er av den oppfatning at vi har begrenset omfanget av oppgaven godt. I første rekke utvikler vi en enkel modell som vi bygger videre på etter hvert som en ser at det er tilstrekkelig med tid. Det er liten risiko for at oppdragsgiver ved endt hovedprosjekt ikke skal få overlevert et produkt som kan spilles og/eller presenteres. 6.4 Økonomi Kostnader er en ikke-faktor. Alle av gruppens medlemmer har egne webhotell eller lignende som kan nyttes til utvikling, hvert hovedprosjekt får også tildelt et område på skolens servere til webside. Her er det også mulighet for database. 6.5 Konflikt med oppdragsgiver I avtalen mellom HiSF, oppdragsgiver og prosjektgruppen er det spesifisert følgende: «Høgskulen kan ikkje, overfor ekstern samarbeidspartnar, garantere sluttresultatet på eit studentprosjekt. Oppgåvene som skal utførast blir konkretiserte i forprosjektrapporten. Prosjektet går frå semesterstart i januar til i slutten av mai, og begge partar pliktar å halde desse fristane.» En konflikt vil ikke være avgjørende for prosjektets fremgang da vi ikke er økonomisk avhengig av oppdragsgiver, men det er uheldig og svært lite ønskelig om det oppstår en konflikt. Side 13 av 20

15 6.6 Kommunikasjonssjonsvikt Gruppen arbeider mye på skolen og har lett tilgang til dialog opp mot rettledere. Kommunikasjon gjennom e-post, telefon og sosiale medier nyttes også. 6.7 Mangel på utstyr Alle medlemmene av gruppene innehar selv det nødvendige utstyret for utvikling, i tillegg har også skolen det som er nødvendig. 6.8 Feilprogrammering Ved problemer under programmering har vi rettledere lett tilgjengelig ved skolen, de valgte programmeringsspråkene har også store aktive miljø som er lett tilgjengelig på internett. 6.9 Kompabilitetsproblemer Produktet skal kunne fungere på tvers av mange plattformer. Dette medfører en høy sannsynlighet for problemer underveis Tap av data Vi benytter Dropbox for lagring av all data. All data er som følge av dette til enhver lagret på minimum 5 ulike maskiner i tillegg til i «skyen». Selve kildekoden blir også kontinuerlig publisert på webhotell for testing og utvikling Konflikt med andre fag Gruppemedlemmene har alle muligheter til å jobbe selvstendig og vi legger opp til at felles virksomhet legges utenom andre fag Overarbeid Gruppen vil unngå overarbeid ved å planlegge og fordele arbeidsoppgaver jevnt. Det for å slippe misnøye og unødvendig belastning Intern konflikt Medlemmene av gruppen kjenner hverandre etter hvert godt, og det har vist seg at dersom det oppstår konflikter mellom medlemmer vil disse være kortvarige og lette å løse. Side 14 av 20

16 7. Konklusjon Lukket kapittel. 8. Organisering Organiseringen består av 3 nivå. Oppdragsgiver på toppen, fulgt av styringsgruppe med prosjektansvarlig og rettleder. Nederst ligger prosjektleder med prosjektgruppen under seg. Oppdragsgiver Ole Johannes Øvretveit Styringsgruppe Joar Sande (Prosjektanvsvarlig) Olav Sande (Rettleier) Prosjektleder Lars-Petter Nygaard Kim André Salbu Rolf Yksnøy Ole-Jørgen Rylandsholm Side 15 av 20

17 8.1 Oppdragsgiver Oppdragsgiver for prosjektet er Ole Johannes Øvretveit. Ole Johannes Øvretveit (født 13. april 1967 i Sande i Gaular) er en norsk journalist, redaktør og humorist. Han er utdannet siviløkonom. Øvretveit har arbeidet som journalist i Førde avisa Firda og Sogn Dagblad, som han senere ble redaktør for. Videre har han bidratt til opprettelsen av avisene Årdal og Lærdal Avis, og Sogndal avis, og har vært vaktsjef i Bergensavisen. Han har også arbeidet som journalist for NRK Sogn og Fjordane, samt bidratt som kåsør og programleder for radioprogrammet Radio Røysi. 8.2 Styringsgruppe Ole Johannes Øvretveit (Oppdragsgiver) Joar Sande (Prosjektansvarlig) Olav Sande (Veileder) 8.3 Prosjektgruppe Lars-Petter Nygaard (Prosjektleder) Kim André Salbu Ole-Jørgen Rylandsholm Rolf Yksnøy Side 16 av 20

18 9. Prosjektadministrasjon En oversikt over viktige tidsfrister og planlagt tidsutnyttelse. 9.1 Tidsressurser Gruppens medlemmer har noe ulike timeplaner ut ifra valgfag. Timeplanen under viser timene gruppen har til rådighet i fellesskap (hvit farge merket Prosjekt eller Møte). De grå feltene viser til timer der noen eller samtlige gruppemedlemmer er i forelesning. Disse utgjør 21 klokketimer på en ukentlig basis. Arbeid på kvelder/helger kommer utenom. Time Tid Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Prosjekt Prosjekt Møte Lunsj Prosjekt Prosjekt Prosjekt Møter Tar sikte på ukentlige møter med en gjennomgang av status, fokusområder og veien videre. Det er ønskelig at vi i hovedsak legger disse til tirsdager mellom klokken10 og Kontakt med oppdragsgiver Oppdragsgiver og prosjektgruppen holder til i nærheten av Førde. Av den grunn er det muligheter for å arrangere møter ved behov. For spørsmål underveis, gjelder begge parter, er det tilfredsstillende med kommunikasjon over e-post og pr telefon. 9.4 Milepæler Mandag Prosjektstart. Torsdag Innlevering av prosjektbeskrivelse. Fredag Innlevering av forprosjektrapport. Onsdag Midtveispresentasjon. Torsdag Innlevering av sluttrapport. Mandag Presentasjon m/plakat. Onsdag Nettside ferdigstilt. Opprydding ferdig. Side 17 av 20

19 10. Litteraturliste [1] Wikipedia artikkel om Ole Johannes Øvretveit [2] Wikipedia artikkel om HTML [3] W3C HTML5 Definition Complete [4] Wikipedia artikkel om AJAX, [5] Flanagan, David JavaScript: The Definitive Guide. Fifth Edition. O'Reilly Media, Inc. [6] W3C. Cascading Style Sheets [7] Lie, Håkon Wium Cascading Style Sheets. Faculty of Mathematics and Natural Science, UiO [8] Programming languages on the internet [9] Introducing JSON [10] Wikipedia artikkel om PHP [11] Wikipedia artikkel om ASP [12] Oracle What is MySQL? [13] Artikkel om databasebruk og markedsandel [14] Wikipedia artikkel om database sammenligning [15] Udemy Code Wars: Ruby vs Python vs PHP [16] Daziness PHP vs JSP, Which is better? [17] Bounceweb Choosing Between ASP, JSP And PHP [18] Open Logic PostgreSQL vs. MySQL: Which Is the Best Open Source Database? [19] Didiano, Dylan Microsoft SQL vs MySQL: How to Choose Between Them [20] Whisperdale Network Nginx vs Cherokee vs Apache vs Lighttpd [21] Netcraft October 2012 Web Server Survey [22] W3Techs. Usage of web servers broken down by ranking [23] Tittel, Ed & Noble, Jeff HTML, XHTML & CSS for Dummies. Seventh Edition. For Dummies. [24] Valade, Janet PHP and MySQL for Dummies. Fourth Edition. For Dummies [25] Lutz, Mark Programming Python. Fourd Edition. O'Reilly Media, Inc. [26] Hartl, Michael & Prochazka Aureliuz RailsSpace. Pearson Education [27] Riordan, Rebecca M Head First Ajax. O'Reilly Media, Inc [28] SQLite. Distinctive Features Of SQLite [29] Squidoo How to Choose A Web Hosting Service Side 18 av 20

20 Vedlegg Lukket kapittel. Side 19 av 20