Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: 17/3532 FMA PF 17/

Transkript

1 Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: 17/3532 FMA PF 17/ Høring NOU 2017: 15 Revisorloven Det vises til deres høringsbrev av 4. september Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) 1 takker for muligheten til å komme med en høringsuttalelse. Som nasjonalt organ for utdanningsinstitusjonene innen økonomisk-administrative fag, vil vi fokusere på de deler av lovforslaget som omhandler godkjenning av revisor (kapittel 6 i utredningen) og krav til etterutdanning (kapittel 9 i utredningen). NRØA stiller seg i utgangspunktet positiv til hovedtrekkene i forslaget, men har merknader til enkelte deler. I denne høringsuttalelsen vil vi først gi en kort oversikt over de viktigste momentene, og deretter i mer detalj grunngi disse og redegjøre for hvordan vi mener våre kommentarer kan tas hensyn til i lovteksten. 1 Sammendrag NRØA er positiv til at utdanningskravet foreslås å være en relevant mastergrad med tilstrekkelig omfang av emner innen revisjonsrettede fagområder. Da slike mastergrader kan ha ulike betegnelser både i Norge og internasjonalt, er det viktig å legge til «eller tilsvarende norsk eller utenlandsk mastergrad» der gradene omtales. For kandidater med utenlandsk utdannelse må det presiseres at kravet om at utdanningen skal være «relevant for lovfestet revisjon i Norge» må være oppfylt. NRØA støtter fagkravet på minst 60 studiepoeng innen de sentrale revisjonsrelaterte fagområdene, i innstillingen spesifisert som finansregnskap, revisjon, verdsettelse og analyse, skatte- og avgiftsrett og foretaksrett, samt de minimumskrav som er satt til hvert at disse fagområdene. Det er viktig å sikre at de 18 «frie» studiepoengene (utover minimumskravene) tydelig må være relevante for yrkesutøvelsen. NRØA er ikke enig i at utdanningsinstitusjonene skal utstede bekreftelse som viser at søkeren har oppfylt utdanningskravet. Det er både prinsipielle og praktiske grunner til at vi mener dette ansvaret må ligge et annet sted enn hos utdanningsinstitusjonene og da primært hos Finanstilsynet. Prinsipielt mener vi at krav til god kvalitetssikring på tvers av institusjoner tilsier at dette ansvaret må ligge utenfor institusjonene. Den type bekreftelse det her er snakk om vil innebære en omfattende vurdering som må gjøres for en rekke ulike kandidater kandidater som har fagkravene dekket som del av sin mastergrad fra «egen» institusjon, kandidater som har norsk mastergrad med revisjonsfaglige tilleggsemner fra egen eller andre institusjoner og kandidater som har utenlandsk utdannelse, med eller uten tilleggsemner i revisjon fra Norge eller utlandet. Rent praktisk vil det være vanskelig for de enkelte institusjonene å ha tilstrekkelig oversikt og det vil være lite hensiktsmessig å bygge opp slik kompetanse på flere institusjoner. I tillegg må hensynet til likebehandling veie tungt. Generelt slutter NRØA seg til kravene til etterutdanning, men har kommentarer til den detaljerte utformingen. NRØA mener videre at lovforslaget bør innebære at praksisprøven får større vekt enn i dag, og forutsetter fremtidig høring om forskrift om praksisprøve. 1 NRØA er et nasjonalt råd i Universitets- og høgskolerådet. NRØA er sektorovergripende og har som oppgave å samordne og styrke høyere utdanning og forskning innenfor økonomisk-administrativ utdanning. Postadresse: Telefon: Saksbehandler: Stortorvet 2 postmottak@uhr.no Magnus Sparre NO-0155 Oslo magnus.sparre@uhr.no Org.no: Telefon:

2 NRØA er skeptisk til de foreslåtte overgangsordningene for registrerte revisorer. Selv om dette selvsagt er en gruppe som har solid revisjonsfaglig erfaring, mener vi det må godgjøres at de tilfredsstiller de teoretiske kravene til å bli statsautorisert revisor. For å gjøre overgangsfasen så fleksibel og god som mulig, foreslår NRØA at det i en overgangsperiode tilbys en særskilt samleeksamen for registrerte revisorer. Etter vår mening er dette viktig for å sikre høyt teoretisk kunnskapsnivå blant statsautoriserte revisorer og for å opprettholde yrkesgruppens tillit. For studenter som har påbegynt bachelorstudiet i regnskap og revisjon (BRR), må det stilles et tilsvarende krav til teoretisk prøve. Videre må det gis tilstrekkelig tid til at studenter som per i dag har påbegynt studiet, har rimelig mulighet til å tilfredsstille kravene. Tidsfristene som fremkommer i lovforslaget tillater ikke dette. 2. Detaljert gjennomgang av forslagene Til 3-2 første ledd om utdanning Utvalget foreslår at det er krav til mastergrad for å oppnå tittelen. NRØA slutter seg til dette forslaget. I loven henvises det til master i økonomi og administrasjon. NRØA har inntil våren 2017 hatt en etablert plan for innholdet i en femårig utdanning som leder frem til master i økonomi og administrasjon. Utvalget har ikke henvist til denne planen, men synes allikevel å ha hatt denne graden i tankene. Etter at reglene for beskyttelse av tittelen siviløkonom ble endret i 2015, 2 har NRØA erstattet Plan for toårig masterstudium i økonomi og administrasjon med Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittelen) siviløkonom. Betegnelsene på mastergradene vil derfor fremover antagelig ha større variasjon mellom utdanningsinstitusjonene. Vi mener departementet i sitt lovforslag bør utvide utdanningskravet til også å gjelde andre tilsvarende norske mastergrader. Etter NRØAs vurdering vil en tilsvarende norsk mastergrad møte fagkravene, ikke være erfaringsbasert og være av økonomisk-administrativ retning. NRØA anser at Forskrift om krav til mastergrad gir ytterligere føringer til utdanningskravet gjennom opptakskrav til masterutdanning. Forslag til lovtekst: «Statsautorisert revisor skal ha oppnådd mastergrad i regnskap og revisjon, mastergrad i økonomi og administrasjon eller tilsvarende norsk eller utenlandsk mastergrad.» Til 3-2 annet ledd om oppfyllelse av direktivkrav og nærmere om innpassing av utenlandske studenter Lovutkastet stiller krav om at utdanningen som kreves for å få statsautorisert revisor-tittelen «skal sikre nødvendig teoretisk kunnskap som er relevant for lovfestet revisjon i Norge, inkludert emnene som fremgår av EØS-regler som svarer til direktiv 2006/43/EF artikkel 8». NRØA oppfatter det som et tilleggskrav at de emnene som er gjennomført ved en utenlandsk utdanningsinstitusjon, for å bli godkjent også må oppfylle kravet om å være «relevant for lovfestet revisjon i Norge». I motsatt fall må de suppleres med emner som er relevant for lovfestet revisjon i Norge. Dette gjelder norsk juridisk regulering innen fagemnene som utgjør sentral revisorkompetanse etter 3-2 tredje ledd. I kommentarene til bestemmelsen i utredningen kap uttales det at «denne listen vil være retningsgivende for utdanningen» og at «det er ikke hensiktsmessig og heller ikke meningen med en detaljert prøving av om alle emnene er fullt ut dekket i utdanningen ved godkjenningen av den enkelte revisor». NRØA forstår bestemmelsen slik at det ikke stilles konkrete krav til omfang og innhold av 2 Se brev fra Kunnskapsdepartementet av 21. desember 2015 med tittelen «Endring i gradsforskriften sivilingeniør og siviløkonom» og «Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler», FOR Sist endret 7. august 2017.

3 emnene eller om emnene er tatt på bachelornivå eller masternivå, med unntak for de emnene som er omhandlet i lovutkastet og som må være gjennomført på masternivå. Dette kan gjerne presiseres i lovforarbeidene. Til 3-2 tredje ledd om fagemner som utgjør sentral revisorkompetanse Utdanningskravet er todelt, a) som svarer til direktiv 2006/43/EF artikkel 8 og b) emner som utvalget betegner som «Fagemner som utgjør sentral revisorkompetanse». Disse to punktene er delvis overlappende. Under b) stilles det krav om minst 60 studiepoeng på masternivå spesifisert innen fagtemaene finansregnskap, revisjon, verdsettelse og analyse, skatte- og avgiftsrett og foretaksrett. Minimum 12 studiepoeng må være innen finansregnskap og revisjon og 6 studiepoeng innen de øvrige. NRØA støtter denne delen av forslaget. Forslaget innebærer videre inntil 18 «frie» studiepoeng, men med krav om at samtlige av disse tas innen de fem spesifiserte temaene. Det vil være avgjørende å sikre at de «frie» studiepoengene er av klar relevans for revisjon, slik at ikke 60-studiepoengkravet utvannes, men samtidig kan andre tema enn de fem spesifiserte være høyst relevante. Til dette formål oppfordrer NRØA til en justering av lovteksten for å sikre at også andre emner som er viktige for yrkesutøvelsen kan inngå i de «frie» studiepoengene. I lovteksten er det ikke behov for å presisere relevante emner nærmere, men NRØA oppfordrer departementet til å nevne områder som digitalisering, dataanalyse, internkontroll og offentlig regnskap som eksempler innenfor de spesifiserte temaene i merknader til lovteksten. Forslag til lovtekst: «utgjør 60 studiepoeng innenfor finansregnskap, revisjon, verdsettelse og analyse, skatte- og avgiftsrett og foretaksrett samt andre emner med klar relevans for revisjonsutøvelsen». Vi har også én språklig kommentar. I lovteksten henvises det til «kurs». I høyere utdanning benyttes «emner». Til 3-2 femte ledd om dokumentasjon av utdanningskravet Utvalget foreslår at utdanningsinstitusjoner som tilbyr revisorutdanning som kreves for å få statsautorisert revisor-tittelen skal utstede en bekreftelse som dokumenterer at søkeren har oppfylt utdanningskravet; jfr. lovforslaget Finanstilsynet skal så kunne benytte bekreftelsen i søknadsbehandlingen uten ytterligere prøving. Den type bekreftelser det her er snakk om, vil omfatte en vurdering av om den samlede utdanningsbakgrunnen til en kandidat fullt ut tilfredsstiller de fagkravene loven stiller for å «sikre nødvendig teoretisk kunnskap som er relevant for lovfestet revisjon i Norge», og dette vil måtte gjøres for en rekke ulike kandidater: Kandidater som har fagkravene dekket som del av sin mastergrad fra «egen» institusjon, kandidater som har norsk mastergrad med revisjonsfaglige tilleggsemner fra egen eller andre institusjoner og kandidater som har utenlandsk utdannelse, med eller uten tilleggsemner i revisjon fra Norge eller utlandet. Rent praktisk vil det være svært vanskelig for den enkelte institusjon å ha tilstrekkelig oversikt over alle disse mulighetene. Finanstilsynet har allerede i dag oppgavene med å vurdere om kravene ved søknad om konsesjon som statsautorisert revisor er oppfylt, om kravene til etterutdanning for statsautoriserte revisorer er oppfylt og så videre. Finanstilsynet har effektivt løst oppgavene ved bruk av Altinn, standardiserte skjemaer og tilsvarende. Slike løsninger er vanskelig å implementere for de enkelte utdanningsinstitusjonene. Lovutvalget har i sin vurdering blandet sammen innpass og bekreftelse. Innpass medfører å vurdere om en institusjons emner er tilsvarende egen institusjons emner. En bekreftelse som dokumenterer utdanningskravet for statsautorisert revisor er derimot noe helt annet. Her skal emner og eksamener ved helt andre læresteder vurderes opp mot lovens krav om mastergrad og studiepoengkrav som ikke er de

4 samme som emnekravene ved eget studiested. Dette innebærer en fortolkning hvor utredning og lovtekst gir lite støtte. Finanstilsynet er bedre skikket til å foreta slike vurderinger enn den enkelte utdanningsinstitusjon. Ved å spre bekreftelsene ut på den enkelte utdanningsinstitusjon risikerer man ulike krav ved de enkelte utdanningsinstitusjonene. En utdanning eller et emne fra en institusjon kan godkjennes av noen institusjoner, men ikke av andre hvilket medfører brudd på prinsippet om likebehandling i offentlig forvaltning. Dette kan igjen lede til at studenter søker om godkjenning ved flere institusjoner, hvilket innebærer unødvendig byråkrati og et forvirrende system for studentene. Ved å samle bekreftelsen ett sted, vil man sikre lik behandling og tydelighet overfor studentene. Dersom de enkelte utdanningsinstitusjoner skal håndtere bekreftelsene, må det bygges opp kompetente ressurser parallelt på mange utdanningsinstitusjoner. NRØA mener derfor at Finanstilsynet bør tillegges oppgaven med å vurdere om utdanningskravet som statsautoriserte revisorer er oppfylt. Dette vil samle kompetansen og erfaring om ulike grader og utdanningsinstitusjoners emner ett sted, sikre likebehandling og være mest effektivt. Finanstilsynet vil ventelig i løpet av kort tid ha en formening om hvilke utdanninger og emner som automatisk kan godkjennes, og som derfor kan automatiseres i behandlingen. Finanstilsynet kan velge å sette ut hele eller deler av oppgaven til en ekstern part, men dette er eventuelt kun en praktisk løsning der ansvaret fortsatt ligger hos Finanstilsynet. Det er i lovforslaget åpnet for at utdanningsinstitusjonene kan kreve gebyr for bekreftelsene. Overfor NRØA har Kunnskapsdepartementet gitt uttrykk for at dette ikke er forenelig med gratisprinsippet i høyere utdanning. Uten gebyr må det gis tilleggsbevilgninger til de enkelte utdanningsinstitusjonene fra staten, for å lære opp og bygge opp nødvendige ressurser til å utføre de nødvendige godkjenninger. Det vil være lite hensiktsmessig å flytte denne oppgaven til flere institusjoner. NRØA er derfor grunnleggende uenig i at utdanningsinstitusjonene skal gi en bekreftelse som dokumenterer utdanningskravet. Følgelig mener vi oppgaven fremdeles burde utføres sentralt av Finanstilsynet. Forslag til lovtekst: 3-2.5: Paragrafen utgår. Sammenholdt med 3-1 medfører dette at det er opp til Finanstilsynet å gi godkjenning. 6 Til 3-3 tredje ledd om praktisk prøve Utvalget foreslår at kravet om at statsautorisert revisor skal ha bestått en eksamen som prøver revisors evne til å anvende teoretiske kunnskaper i praksis og dokumenterer at vedkommende er egnet til å ha ansvar for oppdrag om lovfestet revisjon, videreføres. Videre foreslås at departementet i forskrift kan fastsette regler om eksamen. NRØA er enig i at kravet til praktisk prøve opprettholdes i lys av revisjonsdirektivets artikkel 6 og 7, og at innholdet i, og avviklingen av denne, reguleres nærmere i en eksamensinstruks som i dag. Vi mener at lovforslaget bør innebære at praksisprøven får større betydning enn etter dagens lov. Vi har vurderinger og kommentarer til krav om innhold og form, men forutsetter at forskriften om praksisprøve til komme på høring og vil komme tilbake til dette da. 7 Til 5-1 om etterutdanning Utvalget foreslår å utvide antallet timer etterutdanning i treårsperioden fra 105 til 120 timer, men med større fleksibilitet og utvidet fagkrets. NRØA er enig med utvalget i at økt kompleksitet og hyppige endringer fordrer et mer differensiert etterutdanningsløp, tilpasset den enkelte revisors faglige behov, samtidig som det er behov for visse rammer som muliggjør kontroll. Vi mener likevel at kravet om «tilstrekkelig opplæring innen de fagemner som er angitt i lovens 3-2 tredje ledd som generell revisorkompetanse» er for upresist. Vi forslår derfor at det presiseres i lovteksten at det må kreves

5 tilstrekkelig opplæring i alle fagemner i løpet av de tre forutgående eller i løpet av det inneværende og de to foregående kalenderårene. En slik regulering fritar selvsagt ikke revisor fra å på selvstendig og individuelt grunnlag å vurdere om dette i så fall er tilstrekkelig i perioden. Vi noterer at utvalget foreslår tilnærmet å opprettholde antallet timer som kan godkjennes basert på egne aktive bidrag i relevante fagaktiviteter slik som undervisning, fagartikler, fagteknisk utvalgsarbeid og sensoroppdrag, med begrunnelsen lavere krav til kontrollerbarhet. Da det også i denne sammenhengen bør kunne kreves dokumentasjon av annen part enn revisor selv, mener vi slik aktivitet godkjennes på lik linje med annen etterutdanning så lenge den kan dokumenteres på tilfredsstillende måte. Vi foreslår derfor at timer som godkjennes etter 5-1 bokstav b) utvides til 60 timer, da det er vår klare oppfatning at denne type timer er vel så relevante som en strukturert opplæring regulert av bokstav a). I tillegg vil det også være en begrenset krets som omfattes av dette alternativet, men hvor det betyr mye for de berørte å få godskrevet slike aktiviteter også i etterutdanningsøyemed. Forslag til lovtekst første ledd: «b) undervisning, utarbeidelse av undervisningsopplegg, artikler og annet fagstoff, deltakelse i fagteknisk utvalgsarbeid, sensur ved eksamen og likeverdig aktivitet innenfor den samme fagkretsen med klar relevans for revisjonsutøvelsen med inntil 60 timer.» Forslag til lovtekst annet ledd: «Etterutdanningen må omfatte tilstrekkelig opplæring innenfor alle fagemnene som er angitt i 3 2 tredje ledd, i løpet av de tre forutgående eller i løpet av det inneværende og de to foregående kalenderårene.» Forslag til lovtekst fjerde ledd ny siste setning: «Dokumentasjon for annen faglig aktivitet som opplistet i bokstav b) skal være dokumentert på tilfredsstillende måte.» Forslag til lovtekst femte ledd ny siste setning: «For annen faglig aktivitet skal oversikten angi aktivitetens art, oppdragsgiver og omfang.» 8 Til 16-2 nr. 1 om overgangsordning for registrerte revisorer Utvalget mener at det er forsvarlig og ønskelig at revisorer som i dag er godkjent som registrerte revisorer får beholde godkjenningen, og at de som er registrerte revisorer ved lovens ikrafttredelse blir statsautorisert revisor uten nærmere tilleggskrav; jf. NOU og lovforslaget 16-2 nr. 1. Begrunnelsen er meget kort: «Det vises til utvalgets vurdering i punkt om at det etter lovens ikrafttredelse bare bør benyttes én revisortittel for alle godkjente revisorer». I begrunnes én tittel (når mastergrad er krevet) med at det er «enkelt og tilstrekkelig opplysende for brukerne.» I merknader til lovteksten er det ikke gitt nærmere begrunnelse. Som utvalget skriver i er tittelen statsautorisert revisor «anerkjent og inngir tillit til profesjonsutøvere her i landet.» NRØA støtter denne beskrivelsen. I selve tittelen «statsautorisert» gis det et viktig signal om at det kreves en særskilt godkjenning, og gjennom innarbeidelse er det kjent blant brukerne at denne tittelen innebærer høye kvalifikasjonskrav og kompetanse. Sammenhengen mellom tittelen statsautorisert revisor og utdanningsbakgrunnen er sterkere enn det utvalget gir uttrykk for. Brukerne av revisjonsberetninger og attestasjoner utstedt av en statsautorisert revisor bør derfor forvente å ha høyt krav til arbeidet som er utført. Gjennom de foreslått lovendringer heves kravet til statsautorisert revisor ved at innholdet i utdanningen spesifiseres, og det ville derfor være sterkt uheldig gjennom en overgangsordning samtidig å senke det formelle kravet for visse grupper. Begrunnelsen om at det er «enkelt» å bare gi registrerte revisorer tittelen, slik utvalget argumenterer, er derfor for enkel. Dette vil skade både dagens statsautoriserte revisorer og brukerne. Temaet er da hvilke tilleggskrav man bør stille for at registrerte revisorer skal kunne bli statsautoriserte revisorer. Ulike krav kan tenkes, så som relevant mastergrad, eller avgrense kravet til minst 60 studiepoeng kun innenfor fagemnene som utgjør sentral revisorkompetanse, eller et krav til å bestå eksamener innfor de samme fagemner, eller ha en særskilt eksamen. Etter NRØA sin oppfatning er det viktigste at registrerte revisorer demonstrerer tilstrekkelig kompetanse.

6 Gjennom sin bachelorutdannelse, arbeidspraksis, kurs og andre former for etterutdanning har de tilegnet seg betydelig kompetanse. NRØA mener derfor at det er for strengt å kreve at de må ta relevant mastergrad eller studiepoeng, selv om det selvsagt skal være en mulighet. NRØA foreslår at det i en overgangsperiode utarbeides en særskilt samleeksamen på masternivå for registrerte revisorer som ønsker å bli godkjent som statsautorisert revisor, der én eksamen dekker flere emner. En slik eksamen skiller seg fra praksis-eksamen, ved at de registrerte revisorene skal testes på teoretisk kompetanse. Eksamen må være avlagt innen et visst antall år etter lovens ikrafttredelse. Ved å stille krav til bestått eksamen, og ikke krav om mastergrad eller -studie, er det praktisk mulig for en utøvende registrert revisor å kunne bli statsautorisert revisor: Forberedelse til eksamen kan tas ved forberedelser utenfor arbeidstid, på konsentrerte kurssamlinger eller lignende. Et fulltids masterstudium eller emnestudier ville i praksis avskjære mange av dagens registrerte revisorer muligheten for å bli statsautoriserte revisorer. Etter vår vurdering burde en slik eksamen kunne benytte karakterskalaen bestått/ikke-bestått fremfor en gradert vurdering med bokstavkarakterer. Etter NRØA sin oppfatning må det alternativt være tilstrekkelig at det er bestått eksamen på masternivå innen de enkeltemner som utgjør sentral revisorkompetanse som vedkommende mangler. I slike tilfeller burde karakterkravet på C følges. Forslag til lovtekst 16-2 Overgangsregler nr. 1: «Person som ved lovens ikrafttredelse er godkjent som registrert revisor, og enten har bestått særskilt eksamen utarbeidet for registrert revisor som søker godkjenning som statsautorisert revisor eller har bestått eksamen på emner innenfor samtlige emner som beskrevet i med karakteren C eller bedre, kan søke Finanstilsynet om godkjenning som statsautorisert revisor. Søknaden må foreligge innen 4 år etter lovens ikrafttredelse.» 9 Til 16-2 nr. 2 om overgangsordning for studenter på bachelor i regnskap og revisjon NRØA er kritisk til den knappe overgangsregelen lovutvalget foreslår for studenter på bachelor i regnskap og revisjon. Lovutvalget legger opp til at studenter som påbegynte den treårige utdanningen høsten 2016, har en teoretisk mulighet til å rekke den foreslåtte overgangsregelen. Dette forutsetter at man for eksempel ikke blir syk og går glipp av en av de siste eksamenene som blir gitt våren 2019 og starter praksisperioden umiddelbart etter studiet. Det gis ingen mulighet for studentene som ble tatt opp i 2017 til å benytte seg av overgangsordningen. Lovutvalget har kommentert at det bør være kjent for studentene at revisorloven er under revisjon og at lovutvalget har hatt en åpen prosess. NRØA er glad for den åpne prosessen. Det er imidlertid ikke riktig overfor studentene å forvente at de var klar over lovutvalgets arbeid (utredningen ble offentliggjort etter søknadsfristen for studiet). NRØA mener derfor at man også bør gi bachelorstudentene som påbegynte utdanningen høsten 2017, en reell mulighet til å fullføre utdanningen og benytte seg av overgangsregelen i En slik overgangsordning bør tilsvare normal studieprogresjon pluss ett år, for å ta hensyn til eventuell sykdom, svangerskap med videre. NRØA mener på dette grunnlaget at en naturlig overgangsordning for fullført bachelorgrad vil være frem til 1. juli Fristen for å søke godkjenning må da også utvides med ett år, i forhold til utvalgets forslag. NRØA vil videre påpeke at vårt forslag om krav til en særskilt eksamen for registrerte revisorer som søker godkjenning som statsautorisert revisor, også vil gjelde for overgangsordningen for studenter. Forslag til lovtekst 16-2 Overgangsregler nr. 2: 2. «Finanstilsynet gir godkjenning som statsautorisert revisor til person som a) innen 1. juli 2021 har fullført utdanning som nevnt i lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer (revisorloven) 3-2 første ledd, og b) har bestått særskilt eksamen utarbeidet for registrert revisor som søker godkjenning som statsautorisert revisor eller har bestått eksamen på emner innenfor samtlige emner som beskrevet i 3-2.2

7 med karakteren C eller bedre, hvis vedkommende senest 1. januar 2025 har søkt om godkjenning og oppfyller kravene i 3-3 til 3-4. Vennlig hilsen Jan I. Haaland leder for NRØA Magnus Sparre rådgiver Dette dokumentet er godkjent elektronisk ved UHR