POLITIET PÅTALEANALYSEN - HØRINGSSVAR FRA OSLO POLITIDISTRIKT. Politidirektoratet Pb 8051 Dep 0031 Oslo

Transkript

1 POLITIET Politidirektoratet Pb 8051 Dep 0031 Oslo OSLO POLITIDISTRIKT Deres referanse: Vr referanse: Sted, Dato PÅTALEANALYSEN - HØRINGSSVAR FRA OSLO POLITIDISTRIKT Det vises til høringsbrev datert 30 mai 2017 med anmodning om innspill til de tiltak som Ptaleanalysen forslr. Fristen for høring ble i brevet satt til 20 august 2017, men senere forlenget til 15 september 2017 i mail datert 11 juli 2017 fra POD. Etter samtale med saksbehandler Tone Grova Oppdal er fristen for oversendelse herfra satt til 18 september OPD mener at det arbeid som ligger til grunn for analysen er svært grundig og at utvalget har hatt et bredt og spent syn p ptalemyndighetens situasjon i dag og foretatt gode vurderinger om ptalemyndighetens rolle i fremtiden. Nøkkelord er kvalitet og effektivitet samtidig som det skal sikres at like saker behandles likt alle politidistrikter. Analysen åpner for en helt nødvendig utvikling av ptalemyndigheten og Riksadvokatembetets overordnede ansvar for strategi- og fagansvarsutvikling innen ptalemyndigheten. Det avgjørende for kunne heve kvalitet og effektivitet i strafferettspleien er at etterforsking og ptalebehandling sees i sammenheng. Kompetanseheving og økt fokus p etterforskning gjennom etterforskningsløftet m f tilsvarende virkning for ptalearbeidet og ptales rolle m være en del av de tiltak som arbeidet med etterforskningsløftet munner ut i. Ptaleanalysen slår fast, i tråd med forslaget til ny straffeprosesslov 2-2 og ptaleinstruksen 7-5 at det er ptalemyndigheten som leder etterforskningen. Beskrivelsen i analysen om presiseringen og begrunnelsen for dette lovfestede ansvar og hva som omfattes av ansvaret er grundig og godt fundert. OPD støtter den vurdering som er gjort i analysen og ser at en slik gjennomgang har vært nødvendig og nyttig for avklare ansvarsforhold. En viktig premiss for flere av de foreslåtte tiltakene er at Riksadvokatembetet styrkes i vesentlig grad. OPD er enig i at en vesentlig forutsetning for at forslagene i analysen skal ha mulighet til følges opp og dermed lykkes i sitt forsett om mer effektiv straffesaksbehandling med høyere kvalitet i alle ledd, m være at Riksadvokatembetet faktisk gis økte ressurser i betydelig grad. I denne sammenheng pekes p at styrkeforholdet mellom POD/Justisdepartementet og Riksadvokaten bør jevnes noe ut for at det skal sikres en realitet i ptalemyndighetens uavhengighet, myndighetsutøvelse og gjennomslagskraft også i OSLO POLITIDISTRIKT Post: Postboks 8101 Dep, 0032 Oslo Tif.: Org. nr.: E-post: post.oslo@politiet.no Faks:

2 fremtiden. Det vises til bemanningsforskjellen p riksadvokatniv f. eks i Danmark og det bør være et utgangspunkt for vurderingen av størrelsen p Tnytt T Riksadvokatembete i Norge. Behovet for fagutvikling og strategisk ledelse er minst like stort her og det bør være et av de tiltak som raskest bør igangsettes/om nødvendig utredes ytterligere. Det ppekes herfra at Riksadvokatens strategiske ledelse i dag hovedsakelig kommer i Riksadvokatens årlige ml og prioriteringsskriv. Riksadvokatens overordnede føringer i prioriteringsskrivet burde kommet i god tid før politidistriktenes og POD Ts virksomhetsstyring og målsetting fastsettes for kommende r. Ptaleanalysens viktigste betydning er at de vurderinger og tiltak som fremmes, brukes aktivt og legges inn som premiss og grunnlag for vurdering av ptalemyndighetens rolle i fremtiden. Analysen gir gode signaler om i hvilken retning ptalemyndigheten bør utvikle seg og dette arbeidet m prioriteres og sikres fremdrift. Kommentarer til tiltak: Tiltak 1: Definisjon av Påtalemyndighetens samfunnsoppdrag. Ptalemyndighetens samfunnsoppdrag er definert i Ptaleanalysen (side 168) og slik det presiseres i kap. 11.4, side 170. OPD støtter den utvidede forståelse av samfunnsoppdraget slik det er beskrevet fordi dette er den tolking som sikrer en best mulig oppgaveløsning for alle sider av strafferettspleien. Ptalemyndigheten som garantist for rettssikkerheten kan bare fungere fullt ut nr samfunnsoppdraget tolkes slik. Det vises til Tiltak 2: Kompetanse OPD støtter forslaget om at Riksadvokaten gis det sentrale ansvaret for kompetanse og fagutvikling i hele ptalemyndigheten. Det er riktig beskrevet i analysen at kompetanseutvikling og kompetanseheving for ptalejuristene i dag er svært mangelfull. PHS har svært f tilbud som kun er beregnet p ptalejurister i politiet. De fleste utdanninger som tilbys er rettet mot både polititjenestemenn, sivile og ptalejurister, holder god kvalitet og er svært nyttige, men tilfredsstiller ikke særbehovet som ptalejuristene har. Dessuten bygger disse utdanningene ved PHS p et for lavt opptakskrav slik at jurister ikke fr innpasset utdanningen fra PHS ved andre læresteder. Flere av analysens tiltak; økt fagledelse i høyere ptalemyndighet og utvidet delegasjonsadgang/kompetanse til treffe ptaleavgjørelser m medføre at kompetanseoppbygging og utvikling i ptalemyndigheten i politiet prioriteres og DPD mener det er helt nødvendig. Aktorrollen er lite omhandlet i Ptaleanalysen til tross for at aktorrering utgjør en stor del av ptalearbeidet. Utvikling og forbedring av aktorrollen bør gis mer oppmerksomhet og det bør lages program/øvelser med kompetente fagfolk som tar for seg formidlings-, kommunikasjons og pedagogiske ferdigheter for ptalejurister i hele ptalemyndigheten. Jfr. kommentarer til pkt. 3. Gjennomføring av hovedforhandling er sluttføring av etterforsknings- og ptalearbeidet og det er ofte en synlig rolle utad gjennom mediedekning og annen presseomtale. Aktorrollen er som regel ensom og i større saker er det vanlig at aktor står overfor flere forsvarere. Styrkeforholdet forskyves og arbeidsoppgaver pålegges av retten som medfører uforsvarlig arbeidsbelastning for aktor. Hvorledes rollen utøves, hvorledes aktoratet skal bygges opp og gjennomføres baserer seg i stor grad p den enkeltes egne erfaringer. En mer systematisk Side 2/10

3 opplæring og kompetanseheving ansees helt nødvendig, det er ikke, i alle fall i større saker, ikke lenger tilstrekkelig kunne faktum og prosessreglene. En styrking av høyere ptalemyndighets mulighet til drive fagledelse vil medføre kompetanseoverføring både i enkeitsak og i ptalerollen, men det antas at behovet for mer spisset og strukturert kompetansetilførsel m skje i tillegg til utøvelse av fagledelse. Gitt at forutsetningen om vesentlig styrking av høyere ptalemyndighet (RA) slår til, vil dette kunne føre til at det innen ptalemyndigheten kan lages egne kompetanseløp som vil kunne sikre at juskompetansen opprettholdes gjennom r, at det sikres at jurister i ptalemyndigheten holder noenlunde likt nivå i hele landet, at fagutvikling blir sett p som nyttig og nødvendig og derfor blir prioritert og at et slikt kompetansehevingsløp kan underbygge krav om bedre lønn su tvi kl ing. Tiltak 3: økt stabskraft hos Riksadvokatembete Det fremgår av det ovenstående at OPD støtter forslaget og begrunnelsen for en betydelig styrking av Riksadvokatembetet. Begrepet utvidet fagledelse slik det omtales og hvilket omfang denne fagledelsen bør og skal ha inn i hele straffesakskjeden, inkludert utvikling av etterforskningsfaget gjennom tiltakene i etterforskningsløftet, kan bare oppnås ved en styrking som foreslått. Utvikling av kompetanseplaner og sikring av kvalitet i ptalesporet vil i seg selv kreve behov for ressurser, og det bør også vurderes hva slags kompetanse en utvidelse av embetet bør besitte. Det nevnes herfra at aktorrollen er krevende og at det i dag ikke foreligger noen kompetanseutvikling knyttet mot denne viktige delen av ptalearbeidet. Her savnes en mer grundig vurdering fra Ptaleanalysen og det hadde vært ønskelig at det hadde blitt lagt mer vekt p den delen av ptalearbeidet. Dette tas inn i kommentaren til dette tiltaket fordi en utvikling av aktorrollen kan kreve annen kompetanse enn jus-kompetanse, som pedagogisk og kommunikasjonskompetanse, og det bør tilføres inn i den økte stabskraften hos RA. Tiltak 4: En mer fleksibel kompetansefordeling mellom riksadvokaten og statsadvokatene OPD støtter den vurdering at delegasjonshjemlene foreslått i ny straffeprosesslov er tilstrekkelige, men bør benyttes fullt ut hvis det skal gis rom for mer fagledelse i høyere ptalemyndighet. Det m her ppekes at all delegasjonsmyndighet ut over dagens nivå og økt bruk av ressurser til fagledelse p Riksadvokat - og statsadvokatniv innebærer at arbeidsoppgaver skyves nedover i kjeden og ender hos ptalemyndigheten i politiet. Se kommentarer til pkt. 8. Herfra støttes også de vurderinger om redusert saksbehandling av enkeltsaker ved riksadvokatembetet i fremtiden slik at det kan frigis mer ressurser til de øvrige oppgavene som tillegges embetet. Tiltak 5: økt bruk av forskning i straffesaksbehandlingen Ingen spesielle kommentarer til dette punkt ut over at OPD støtter de vurderinger om dette som er gjort i analysen. Side 3/10

4 Tiltak 6: En redefinering av statsadvokatrollen Behovet for endring av innholdet i statsadvokatrollen slik den beskrives i Ptaleanalysen bl.a. p side 192 og 193 er ikke uproblematisk. økt fokus og ressurs p fagledelse er viktig for utvikling av ptalemyndigheten, men det er likevel viktig at statsadvokatene fortsetter utgjøre den kvalitetssikring som to-instansbehandlingen garanterer. Spørsmålet blir grensesnittet mot hvilke straffebud og enkeltssakstyper som skal til statsadvokatniv og hva som blir igjen p politijuristniv. OPD mener at den redefinering som foreslås gr for langt. Statsadvokatene m fortsatt aktorere store, kompliserte og prinsipielle saker for selv opprettholde kompetanse og erfaring. Tiltak 7: En styrking, videreutvikling og profesjonalisering av fagledelsen. OPD støtter synspunktene som fremkommer i Analysen rundt dette. Tiltak 8: Handlingsrom til økt fagledelse Forutsetning for de fleste tiltak i Ptaleanalysen bygger p økt fagledelse og kompetanseutvikling særlig i høyere ptalemyndighet. Det er derfor helt nødvendig at det gis handlingsrom for dette arbeidet. P hvilken måte det kan gjennomføres er vanskeligere, uansett vil dette matte kreve tilførsel av ressurser. Videre er OPD av den oppfatning at fagutvikling også skjer der faget utøves og at det viktigste er at det er rammene for fagledelse som legges til Riksadvokaten. Dersom arbeidsoppgaver som økt aktorrering og økt tildeling av ptalekompetanse sluses nedover og ender hos ptalemyndigheten i politiet, er det åpenbart at dagens ressurser ikke er tilstrekkelige. Herfra er det viktig ppeke at tiltak om redusert saksbehandling i høyere ptalemyndighet ikke kan gjennomføres før ptalemyndigheten i politiet er satt i stand til overta økte arbeidsoppgaver. Tiltak 9: En reduksjon i faglederstillinger antall statsadvokatembeter og opprettelse av OPD støtter forslaget om redusere antall embeter slik som foreslått og ser at det vil være behov for faglederstillinger i nye embeter. Tiltak 10: Statsadvokatenes rolle i påtalejuristenes ansettelses- og karriereløp OPD støtter ikke anbefalingen i dette tiltaket. Det antas at det enkelte politidistrikt med sine egne ledere innen ptalemyndigheten kan ivareta dette også i fremtiden. Det er mer aktuelt utvide bruken av statsadvokater i referanseinnhenting, noe da statsadvokatene m være villige til hvis/når de mener ha nødvendig forutsetning til det. For tilsettinger av eksterne ansees dagens tilsettingsprosesser være gode nok. Tiltak 11: En klargjøring av påtalemyndighetens rolle som leder av etterforskningen Ptaleanalysen drøfter grundig det rettslige grunnlag for ptalemyndighetens ansvar for ledelse av etterforskningen. Dette ansvaret er det ikke alle som anerkjenner og det er derfor viktig at det tydeliggjøres. Manglende forståelse og aksept for dette ansvaret har skapt mye Side 4/10

5 unødig støy p politiniv. Uklar og usikker rolleforstelse blant ptalejurister er utbredt og det gjelder også p etterforskersiden. OPD ser derfor behovet for en tydeligere konkretisering av rollene mellom politifaglig etterforskningsleder og ptales overordnede ansvar for etterforskningen. Det foregår en utredning om PEL-rollen (politifaglig etterforskningsleder) som sluttføres i disse dager. Ptales rolle m også bli en del av det videre arbeid med Etterforskningsløftet og det vises til Handlingsplan for etterforskningsløftet under pkt. 6 der det foreslås nasjonale rolledefinisjoner og som m omfatte ptalerollen i sak. Utøvelse av ansvaret vil variere etter behov i sak og også med erfarings- og kompetansebakgrunnen både til etterforsker og ptalejuristen. Utarbeidelse av etterforskningsplaner og oppfølging av disse er et viktig bidrag i riktig retning. Førstebetjentrollen er noe endret til dreie seg mest om personalansvar. Den kontroll, kvalitetssikring og veilledning som foregikk p førstebetjentniv, er n mangelfull og utøves for det meste av ptalejurister, ikke bare p spesialavnsittene, men også ute p GDE ene. Samtidig er kompetanse og kvalitet p etterforskere p spesialavsnittene høy og samarbeidet med ptalejuristen fungerer i hovedsak godt. Utviklingstrekk, og ikke bare i store saker, viser at ptales rolle er helt avgjørende både for fremdrift, kvalitet og effektiv etterforskning. Avgrensing av rollen mot rent politifaglig ansvar blir diffust i store saker fordi styring av etterforskningen fra ptaleansvarlig jurist innebærer også strategiske valg, innhold i avhør, oppfølging av avhør og direkte kvalitetssikring av de enkelte etterforskningsskritt. OPD mener likevel at det bør forsøkes en mer konkret beskrivelse av hovedtrekkene i de to rollene p en slik måte at rolleavklaring i enkeltsak ikke lenger er gjenstand for uenighet eller diskusjon og at det bør gjøres av Riksadvokaten og POD i samarbeid. Tiltak 12: En ressurstilførsel til påtalemyndigheten i politiet Dersom tiltakene som gir økt rom for fagutvikling i høyere ptalemyndighet skal bli en realitet og arbeidsoppgaver sluses ned til ptalenivet i politiet, er det åpenbart at det vil kreve en betydelig ressurstilførsel. Ptaleanalysen kvantifiserer ikke behovet og gr i stedet i kap. 8 inn p flere tiltak/forbedringer som kan effektiviserer saksbehandlingen og derigjennom utnytte dagens ressurser bedre. OPD er enig i at det innen både bedre merkantil støtte, økning av tilstelsessaker og videreutvikling av elektronisk saksbehandling vil kunne frigjøre noe ptaleressurser, jfr. kommentarer til tiltak 14 og 15. Det vil imidlertid ikke være p langt nær tilstrekkelig til ta av for økt oppgavetilførsel slik som forutsatt i analysen. Antallet saker til ptalebehandling vil nødvendigvis ikke øke fordi alle saker allerede i dag gr gjennom ptalemyndigheten i politiet først. Det er økt aktorrering i første instans og for lagmannsrettene som vil kreve mest. Et forsøk p kvantifisering m ta utgangspunkt i de tall vi allerede har i dag om aktorater utført av statsadvokatene og hvilke aktorater som det er mest sannsynlig vil overføres til ptalenivet i politiet. Da kan man ut fra oversikten i tabell 7.7 side 130 se at 178 aktorater for lagmannsrett i såkalt begrensede anker gjerne straffutmlingsanker, nokså sikkert vil bli utført av ptalejurister i politiet i fremtiden. (Mye utføres nok allerede i dag) Videre er det grunn til anta at også aktoratene i tabellens avsnitt om bevisanker p 401 saker totalt vil bli utført av politijurister. Det sies ikke noe om hva dette samlet sett utgjør av antall rettsdager, og for OPD utgjør da de samme tallene 80 og 138, til sammen 218 aktorater i 2015 tall. Allerede i dag utføres en lang rekke aktorater for statsadvokatene av Side 5/10

6 ptalejuristene i Oslo både for tingrett og lagmannsrett. I 2016 ble våre ptalejurister oppnevnt i statsadvokataktorater 279 ganger og det utgjorde til sammen 676 rettsdager. Denne ressursoverføring som skjer allerede i dag fra OPD til Oslo statsadvokatembete kompenseres ikke. Det m kunne legges til grunn at dette til en viss grad gr ut over ptaleproduksjonen. Denne ressursovergangen til OST er en av flere faktorer som pvirker produksjonen av ptaleavgjørelser i OPD. Samtidig skal det sies at dette også medfører kompetanseheving og økt erfaring og derfor er ønskelig. For kunne beregne ressursbehovet for disse aktoratene totalt sett m man vite mer om antall rettsdager og hva som m legges inn av forberedelsestid. En slik analyse og deretter ressurssetting bør ikke være vanskelig gjennomføre og det foreslåes at dette arbeidet legges til Riksadvokatembetet som har totaltoversikten her for hele landet. Hvilke øvrige arbeidsoppgaver som kommer i tillegg til dagens, er noe uklart og da m ressursbehovet evalueres fortløpende. Nr det gjelder tidsbruk til gjennomføring av økt kompetanse i ptalemyndigheten i politiet, vil det foreløpig være vanskelig si noe annet enn at det faktisk er ressurskrevende, noe også utvalget påpeker. Ptalestyring og effektiv etterforskningsledelse krever allerede mye av ptalejuristens tid i OPD, særlig i større saker. En kartlegging i 2016 blant ptalejuristene p ptalegruppen Finans/Miljø viste at de allerede i dag bruker % av sin arbeidstid p etterforskningsledelse/veiledning av etterforskere. Dette behovet vil variere sterkt med sakstype, erfaring og kompetanse i alle ledd, men bedre styring og effektiv bruk av etterforskningsplaner og en klargjøring av innhold og ansvar i PEL-rollen, vil p sikt avhjelpe det store behovet for ptales detaljoppfølging og veilledning i sakene og dermed også frigjøre ptaleressu rser. Tiltak 13: Nye stillingskategorier i påtalemyndigheten i politiet et mer strukturert system. OPD støtter og er enig i de synspunkter som fremgår av analysen, pkt Det viktigste i denne vurdering er at det utarbeides et karriereløp for ptalejuristene og at lønnsspennet brukes mer innen de eksisterende stillingskategoriene. Tiltak 14: Merkantil støtte Administrativ støtte til ptalejuristene er gjennom r blitt vesentlig redusert. Mye av begrunnelsen har vært at ptalejuristenes saksverktøy BL har overtatt også administrasjon av sak. Dette er langt p vei riktig, men det er mange arbeidsoppgaver som med stor ressursgevinst kunne vært utført av administrativt personell. Mangel p slikt personell er en gjenganger i alle HMS vernerunder, medarbeidersamtaler og Risikovurderinger. Det er derfor noe overraskende at Ptaleanalysen ikke anbefaler sterkere en styrking av slik bistand/støtte. Innføring av elektronisk sak er en gevinst i denne sammenheng, men det gjenstår fortsatt mye også innenfor behandling av elektroniske saker som med fordel kan utføres av sivilt personell. Slik manglende støtte fr også betydning for ressursbruken til etterforskere og det bør vurderes og gjennomgs hva som er arbeidsoppgaver som ikke behøver/m utføres av personell som det allerede er knapphet p. Bedre stillingsbeskrivelser hos sivilt ansatte innen Side 6/10

7 administrative støttestaber kan med fordel utarbeides slik at det tydeligere defineres hvilke arbeidsoppgaver som forventes utført av slike stillinger. Tiltak 15: Utstyrspakke til påtalejuristene Se kommentarer under tiltak 16. Tiltak 16: Bedre IKT-verktøy og brukeropplæring Disse to tiltakene henger nøye sammen slik OPD ser det. Det er allerede i dag slik at det enkelte juristkontor er utstyrt med nødvendig litteratur som man overtar. Dette er ikke personlig utstyrspakke slik analysen tenker seg det og det kan jo diskuteres hva som er mest hensiktsmessig. Det er viktigere at ptaleledere sørger for at kontorene er oppdatert med nødvendig litteratur og at det aksepteres som en nødvendig kostnad. Videre fr politijuristene personlige aktorkapper som bør inngå i en fastlagt kravspesifikasjon til utstyrspakke. I dag er det meste basert p elektronisk infohenting både av litteratur og annen rettskildeinnhenting. Det viktigste hjelpemiddelet til ptale allerede fra n av er skikkelig oppdaterte og moderne både bærbare og stasjonære pc-er utstyrt med Adobe Pro og annen programvare som etter hvert kreves. Opplæring av programvarebruk og arbeid med elektronisk sak, ikke minst til bruk under hovedforhandling er helt nødvendig og m bare forseres. Kostnader til innkjøp bør allerede ligge inne i politidistriktenes budsjetter, hvis ikke m det pålegges sentralt fra. I Oslo har vi god erfaring med hvor ressursbesparende dette er og erfaringer og tilbakemeldinger fra retten og forsvarere er utelukkende positiv. Landets domstoler m utstyres med kompatibelt datautstyr slik at effekten tas ut i alle ledd. Tiltak 17: Kontrolletatene utvidet bruk av forenklet forelegg, overføring til forvaltningen for vurdering av administrativ sanksjon, avkriminalisering. Ptaleanalysen kommer her fornuftig nok ikke med konkrete tiltak. Det vises til vedlegg i i analysen, side 223, som er en utredning med klart ønske om overføre flere oppgaver og myndighet til kontrolletatene, da særlig skatteetaten. OPD er enig i at det kan være ressurser spare ved overføre noe flere reaksjonstyper som forenklet forelegg og økt bruk av gebyrer til kontrolletatene enn det som allerede foreligger og er enig i at dette bør utredes videre. Bruk av hjemmelen i strprl 71c vil gjøre slik overføring lettere og samtidig synlig i forhold til avgjørelsesgrunnlag i enkeltsaker. OPD er likevel av den oppfatning at tildeling av ptalekompetanse og utvidede hjemler for etterforskning, tvangsmidler og iretteføring til kontrolletatene, da særlig skatteetaten som foreslås i vedlegg 1, har viktige prinsipielle og organisatoriske sider som m utredes grundig. Manglende ressurser kan ikke være hoved begrunnelsen for overføring av slik myndighet til et forvaltningsorgan, noe som synes være bakgrunnen for forslaget. Skatteetatens rolle inn i etterforskningen har reist noen viktige prinsipielle spørsmål og det vises særlig til dommen i Tra nsocean-sa ken. Side 7/10

8 Tiltak 18: Et tilgjengelig og oppdatert regelverk OPD støtter forslaget om utarbeidelse av et mer strukturert system for samling av kildematerialet og at redaktøransvaret legges til Riksadvokatembete er naturlig ut fra de forslag som foreligger om egen rettsenhet der. Det nevnes her at det bør vurderes et tydeligere sentralt ansvar for BL, at det tekniske ansvar ligger til POD/PIT og at Riksadvokaten har ansvar for utarbeidelse og vedlikehold av lovgrunnlagene som en del av det overord nede fagansvaret. I dag er dette for personavhengig og derfor srbart. Tiltak 19: En servicestrategi OPD har ingen kommentarer ut over det som ppekes i analysen mht til at det er klare forbedringspunkter i maten vi kommuniserer med publikum p. Automatisk genererte henleggelses- og avgjørelsesbrev har et innhold som klart kan forbedres og gis et språk folk forstår. Det bør ikke ta særlig lang tid gjennomføre. Tiltak 20: Etiske retningslinjer Det foreligger n etiske retningslinjer for ptalemyndighetens medarbeidere i rundskriv nr. 2/2017 av 29. juni I OPD er gjennomgang av disse et av punktene p opplæringsprogrammet for nye ptalejurister. OPD mener at det allerede innenfor arbeidsgiverrollen og klagesporet i ptalemyndigheten er tilstrekkelige virkemidler til hndtere de saker som man i analysen tenker seg inn i et eget tilsynsorgan. Likeledes hndterer Spesialenheten for politisaker slike anmeldelser i dag, spørsmålet er heller om det skulle presiseres til også gjelde ptalemyndigheten. Tiltak 21: økt satsing på tilståelsesdommer Fokus i Ptaleanalysen p økt bruk av tilstelsesaker er viktig og det er antagelig mer hente der i form av mindre tidsbruk p aktorater og bedre tilskjæring av saker. Dette har vi hatt fokus p lenge i OPD og det ser ut til at det har vært vanskelig øke andelen, begrunnelsene er mange; stort antall siktede med ukjent oppholdssted, lite samarbeidsvillige siktede under avhør, forsvarere som ikke råder klient til samtykke i tilstelsessak mv. Det antas derfor at det ikke er mye ressurspotensial ta ut p dette området i OPD. Det bemerkes her at tilskjæring av saker særlig innen økonomisakene blir kritisert av særlig skatteetaten og det vises til vedlegg nr. 1. Det viser at det gr et balansepunkt mellom hensynet til f gjennom en tilstelsessak og fornærmedes/anmelders interesser og hensyn. OPD mener at fokuset m være de Triktige avgjørelser og viser til arbeidet her med endre tilnærming til straffesakene slik at personfokuset blir det viktigste, kalt Tfra sak til person. Dette vil føre til riktigere prioriteringer, at saker samles og lettere tilskjæring av et sakskompleks for optimalisere balansen mellom ressursbruk og forventet resultat. Side 8/10

9 Generelle kommentarer: Det fremgår av høringsbrevet datert 30. mai 2017 fra POD at det i tillegg til innspill i forhold til tiltakene, ønskes synspunkter p enkelte andre punkter; nærpolitireform og særorganutredningen, mulig kvantifisering opp mot enkelte tiltak og forslag til prioriteringer av tiltak. OPD antar at de fleste av de foreslåtte tiltak ikke vil f direkte betydning for implementeringen av Nærpolitireformen, i alle fall ikke i OPD. Innen eksisterende organisasjon legges til grunn at kompetanseheving og overtagelse av arbeidsoppgaver fra høyere ptalemyndighet kan ivaretas med en definert ressurstilførset ut fra hva økte arbeidsoppgaver generer av merarbeid. Arbeidet med etterforskningsløftet pgr og det er viktig at ptalemyndighetens rolle og ansvar tas inn i det arbeidet. OPD støtter mindretallet i Særorganutredningen nr det gjelder økokrim. Det er viktig sikre kompetanse og ressurser innenfor det saksomrdet økokrim forvalter og OPD kan ikke se at det vil skapes s ressursbesparende synergieffekter av en sammensling med Kripos at det kan forsvare en nedleggelse av dagens økokrim som selvstendig enhet. Særorganutredningen er p høring og det vises til det. Et anslag over behov for økte ptaleressurser i politiet ved gjennomføring av tiltakene er vanskelig angi konkret som Ptaleanalysen påpeker. Som nevnt i pkt. 12 kan et utgangspunkt for ressurssetting være en gjennomgang av antallet aktorater som kan forventes sluses nedover fra statsadvokatene og se p hva disse vil kreve av ptalekraft for gjennomføres i domstolen. Videre vil økning av antall rettsdager medføre større fravær fra kontoret og flere reisedager. I tillegg m det tas høyde for at dette vil medføre økt behov for administrativ støtte til berammelser og økt belastning p stevnekontor. Det antas fra OPD at dette er en kartlegging av ressursbehov som ikke behøver være alt for komplisert. OPD forslr prioritere kartlegging av ressursbehov, utredning om ulike tiltak for kompetanseheving og rolleavklaring. Dette er tiltak som kan startes innenfor eksisterende rammer. Det samme gjelder forbedring av kommunikasjon til publikum ved gjennomgå innholdet i databrev som sendes ut. Styrking av Riksadvokatens fagledelse og oppbygging av rettsenhet bør prioriteres høyt selv om dette krever tilførsel av ressurser da en slik oppbygging er en vesentlig forutsetning for at flere av de øvrige tiltakene kan realiseres/gjennomføres. Det er i dette leddet i ptalemyndigheten at rammene og føringene for økt fagledelse i alle ledd ligger. Side 9/10

10 økonomiske og administrative konsekvenser: De fleste av tiltakene som foreslåes vil medføre bruk av mer ressurser, både personellmessig og administrativt. Omfanget vil være avhengig av nivået p tiltakene. OPD er enig med Ptaleanalysens vurderinger i at relativt sr,j utgiftsøkninger/økte bevilgninger til yndigheteii vil kunne ha store sayffunnsgevinster. Med hilsen Sa ksbehand ler: Anne Karin Blanck politiinspektør Side 10/10