Fagplan for studieprogram bygg og miljø

Transkript

1 Studieprogram bygg og miljø 1 av 6 studieprogram bygg og miljø MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV Byggingeniørstudiet passer for personer med interesse for konstruksjoner, materialteknologi, planlegging, prosjektering og oppfølging. Det kreves generell studiekompetanse med fordyping i realfag (2FY og 3MX) eller tilsvarende for å søke på studiet. HiST tilbyr forkurs (1 år) og realfagskurs (0,5 år) for søkere som ikke oppfyller dette kravet. STUDIETS VARIGHET OG OMFANG Byggingeniørstudiet er en 3-årig grunnutdanning som etter fullført studium gir graden Bachelor i ingeniørfag, bygg. De to første studieårene er felles for alle studentene. Dette sikrer at studiet gir en generell og bred utdanning innen de klassiske byggfagene. I 3. studieår kan studentene velge mellom 4 studieretninger: - Anleggsteknikk - Husbyggingsteknikk - Konstruksjonsteknikk - Teknisk planlegging MÅL FOR STUDIET Mål for byggingeniørstudiet generelt: Utdanningen er et profesjonsstudium som skal utdanne byggingeniører som kombinerer teoretiske og tekniske kunnskaper med praktiske ferdigheter, og som tar et bevisst ansvar for samspillet mellom teknologi, miljø, individ og samfunn. Fullstendig målbeskrivelse for ingeniørutdanningen er gitt i Rammeplan for ingeniørutdanning 1. Byggstudiet skal kvalifisere for arbeid som byggingeniør i fagfelt etterspurt av offentlig og privat virksomhet. Dette kan være: - entreprenører/byggende etater - utbyggingsselskaper - kommunale, fylkeskommunale og statlige etater - rådgivende ingeniører - arkitekter - forsknings- og undervisningsetater Studentene skal ha et solid realfaglig fundament og tilegne seg teoretiske kunnskaper innenfor teknologi og dybdekunnskaper innen spesialområder. Studentene skal kunne omsette teoretiske kunnskaper til praktiske ferdigheter slik at de kan beherske og anvende eksisterende teknologi og kunne bidra til bedriftens innovasjon. De skal kunne samarbeide på alle plan gjennom god skriftlig og muntlig kommunikasjon. Studentene skal få en positiv holdning til forskning, utvikling og nyskaping, samt være forberedt på lagarbeid og innstilt på entreprenørskap. Utdanningen skal bidra til at ingeniørene tar ansvar for miljøet. 1

2 Studieprogram bygg og miljø 2 av 6 Etter fullført bachelorgrad kan man gå videre til sivilingeniørstudier eller mastergradsstudier ved NTNU eller andre universitet. Studieretning anleggsteknikk Med anleggsteknikk forstås i første rekke planlegging, prosjektering, organisering og styring/kontroll av anlegg/byggeprosjekter. Det legges vekt på den del av anlegget som er knyttet til terrengarbeider og byggeplassorganisering. Eksempler på anlegg vil være gjennomføring av alle typer nye byggverk, veger og tunneler, kraftverk og park- /hageanlegg. For å kunne utføre slike arbeidsoppgaver bør ingeniøren ha kjennskap til løsmasse- og fjellproblematikk, betong og forskalingsarbeider og teknikker for spesifisering og organisering av arbeidet/arbeidsplassen. Det er viktig med kjennskap til anvendte standarder og retningslinjer. Valg av ressurser vil også være sentralt angående spesifisering av arbeidsoperasjoner. Mål for studieretning anleggsteknikk er å utdanne byggingeniører med solid kunnskap og kompetanse innenfor emnefelt som er etterspurt av offentlig og privat virksomhet, så som: - entreprenører/byggende etater - rådgivende ingeniører innenfor byggeteknikk/byggeledelse/prosjektadministrasjon - kommunale og statlige etater (Statens vegvesen, NSB) Etter endt studium er det et mål at studenten som ferdig ingeniør skal kunne: - vurdering av fjell og jord som byggematerialer - framdriftsplan for både veg-, tunnel- og byggeprosjekter - mengdebeskrivelser anlegg, kalkulasjon - anleggsledelse, byggeplassoppfølging - stikningsarbeider Studieretning husbyggingsteknikk Med husbyggingsteknikk skal i første rekke forstås planlegging og prosjektering av alle typer boliger og større byggeoppgaver som service- og næringsbygg, samt drift og vedlikehold av disse. I dette ligger gode teoretiske kunnskaper omkring konstruktive, fysiske og miljømessige problemstillinger, samt kjennskap til offentlig administrasjon og forvaltning på alle nivåer for å tilfredsstille forskriftskrav til sikkerhet og helse nedfelt i Plan- og bygningsloven. Studieretningen vektlegger gode teoretiske kunnskaper som basis for den praktiske husbyggingsteknikken. Studieretningen er også knyttet til den delen av byggevirksomheten som omhandler det fysiske miljø i forhold til våre omgivelser og behandler således arkitektur, husbyggingsteknikk og byggeskikk i vid forstand. Målet for studieretning husbyggingsteknikk er å utdanne byggingeniører med solid kunnskap og kompetanse innenfor emnefelt som er etterspurt av offentlig og privat virksomhet, så som: - entreprenører/byggende etater - arkitekter - og rådgivende ingeniører innenfor husbyggingsteknikk/byggeledelse/prosjektadministrasjon - kommunale, fylkeskommunale og statlige etater Etter endt studium er det et mål at studenten som ferdig ingeniør skal kunne: - detaljprosjektering, saksbehandling og gjennomføring av alle typer bygg - entreprenørvirksomhet

3 Studieprogram bygg og miljø 3 av 6 - prosjektstyring og byggeledelse i privat og offentlig sektor - produktutvikling, salg og markedsføring innen hele byggevareindustrien - forvaltning, drift og vedlikehold av eksisterende bygningsmasse Studieretning konstruksjonsteknikk Med konstruksjonsteknikk menes design og utvikling av konstruksjoner for alle typer byggverk. Studiet vektlegger prosjektering av konstruksjoner som fundamenter, bæresystem i bygg, konstruksjoner med hovedvekt på arkitektonisk uttrykk, veg- og gangbroer, spesielle konstruksjoner innen industri som dammer, beholdere og større konstruksjoner for bæring av prosessanlegg og maskiner. Emneområdet danner basis for bredt arbeidsområde innen prosjektering av bygg, som favner byggteknikk, prosjektledelse, prosjektadministrasjon og byggeledelse. Det kreves gode teoretiske kunnskaper innen generell byggteknikk, byggstatikk og materialer som tre, stål og betong samt god konstruksjonsforståelse. Mål for studieretning konstruksjonsteknikk er å gi solide kunnskaper og kompetanse innenfor emnefelt som er etterspurt av offentlig og privat virksomhet som: - rådgivende ingeniører innenfor byggteknikk/byggeledelse/prosjektledelse og prosjektadministrasjon. - entreprenører - offentlige etater som kommunen, fylke, staten (statsbygg, vegdirektoratet etc.) - konsulenter innen spesielle styrkeanalyser - forsknings- og undervisningsetater innen emneområdet byggteknikk Etter endt utdanning er det et mål at studenten som ferdig ingeniør skal kunne: - prosjektutvikling i nært samarbeid med andre disipliner innen byggfag som arkitekt, vvs og elektrofag, entreprenør og utbygger. - prosjektering av bygg herunder menes statiske beregninger og tegning av konstruksjoner, anbudsbeskrivelser og kostnadsberegninger, også her i nært samarbeid med arkitekt, vvs og elektrofag, entreprenør og utbygger. - byggledelse og/ el. byggeplassoppfølging i byggefasen - saksbehandling innen offentlig byggevirksomhet - forskning/undervisning Studieretning teknisk planlegging Med teknisk planlegging skal i første rekke forstås planlegging, prosjektering og drift av tekniske anlegg som veger, vannforsyningsanlegg og avløpsanlegg. Sentralt er også introduksjon til arealplanlegging, regulering samt prosjektering tekniske anlegg ved feltutbygging samt byggesaksbehandling. I dette ligger også kjennskap til offentlig administrasjon i mange etater, samt lover, forskrifter og retningslinjer som angir forvaltningsmessige, prosjekteringsmessige, driftmessige og miljømessige krav. Teknisk sektor betjener dette samfunnet også med behandling av drikkevann og rensing av avløpsvann, offentlig renovasjon og brannvernberedskap (brannvesen). Teknisk sektor har i disse sentrale arbeidsoppgavene også et integrert ansvar for miljø i vid forstand. Navnet teknisk planlegging er knyttet til den delen av samfunnets infrastruktur som med samlebetegnelse kan kalles tekniske anlegg eller teknisk sektor. Målet for studieretning teknisk planlegging er at studentene skal erverve seg solid kunnskap og kompetanse innenfor emnefelt som er etterspurt i første rekke av: - rådgivende ingeniører innenfor veg - vann avløp og arealplanlegging - kommunenes tekniske etater - interkommunale VAR-selskaper

4 Studieprogram bygg og miljø 4 av 6 - Statens Vegvesen og andre statlige utbyggere - utbyggingsselskaper Etter endt studium er det et mål at studenten som ferdig ingeniør skal kunne: - gjennomføre detaljprosjektering og anbudsbeskrivelser for veg og VA-anlegg - bruke EDB-baserte prosjekteringsverktøy til veg og VA-prosjektering. - utarbeide mindre reguleringsplaner - delta som saksbehandler i team for areal og hovedplaner for de tekniske sektorer - saksbehandle i begrensede oppgaver etter plan og bygningsloven - delta i driften av behandlingsanlegg for drikkevann og avløpsrenseanlegg og senere ta driftsansvaret Generelt For å sikre en faglig oppdatering av fagplanen har program for bygg og miljø i løpet av et studieår ca 25 gjesteforelesere fra byggebransjen. Disse foreleser 2-4 undervisningstimer om spesialtema innenfor ulike emner eller presenterer pågående utbyggingsprosjekter. I tillegg gjennomføres det ca 25 ekskursjoner i løpet av et studieår. Dette er besøk på byggeplasser, fabrikker og ferdige konstruksjoner. Hovedprosjektene gjennomføres i samarbeid med eksterne bedrifter (private og offentlige). Studentene får anledning til å bruke kunnskaper og ferdigheter fra flere fagområder på realistiske ingeniørproblem. Samtidig sikrer det faste møtepunkt med byggebransjen. De eksterne bedriftene deltar også i sensureringen av hovedprosjektene. Gjennom faget styrt praksis har programmet kontakt med firmaer som gjennom deltakende studenter gir tilbakemeldinger som en del av tilhørende prosjektarbeid STUDIETS EMNER OG SAMMENSETNING Matematisk-naturvitenskapelige grunnlagsfag Studiet inneholder 25 studiepoeng matematikk og statistikk, 10 studiepoeng fysikk, 10 studiepoeng kjemi og miljø og 5 studiepoeng datateknikk. Ved byggutdanningen er en del av innholdet i noen av disse grunnlagsfagene felles med de andre ingeniørutdanningene ved høgskolen. Samfunnsfag I studiet inngår 15 studiepoeng samfunnsfag. Dette omfatter emner som økonomi, organisasjon og ledelse, prosjektstyring og rettslære. Tekniske fag Dette er hovedfagene i studiet som utgjør over halvparten av de 180 studiepoengene som en bachelorgrad omfatter. I 3.årskurs er 30 studiepoeng studieretningsfag Hovedprosjekt I 3.årskurs gjennomføres et hovedprosjekt på 18 studiepoeng. Valgfag Studentene velge fritt to fag på til sammen 12 studiepoeng i 3. årskurs. Valgfagene kan brukes til å oppnå større bredde innefor byggingeniørutdanningen, velge fag under andre studieprogram ved avdelingen eller andre avdelinger ved høgskolen. Se emnebeskrivelser for en fullstendig beskrivelse av hvert emne.

5 Studieprogram bygg og miljø 5 av 6 PROGRESJON OG SAMMENHENG Målet med utdanningen er at studentene skal kunne kombinerer teoretiske og tekniske kunnskaper med praktiske ferdigheter. I første halvdel av studiet fokuseres det derfor på teoretiske grunnlagsfag. I andre halvdel av studiet brukes den teoretiske kunnskapen til å tilegne seg teknisk kunnskap, både generell og dybdekunnskap, innenfor bygg. Studiet avsluttes med et hovedprosjekt hvor kunnskaper fra flere fagområder brukes på realistiske ingeniørproblem. Regler for oppflytting til høyere årskurs og karakterkrav for opptak til valgfag Ingeniørmatematikk 4, fremgår av emnebeskrivelsene i studiehåndboken. INTERNASJONALISERING Studentene kan gjennomføre deler av studiet i utlandet. I en del emner, både grunnlagsfag studieretningsfag, er pensumlitteraturen på engelsk. Utenlandske fremmedspråklige studenter kan utføre hovedprosjektet på program for bygg og miljø. Studenter fra de nordiske landene kan ta alle emner. Studentene kan søke om eur.ing tittelen etter 4 år med relevant praksis etter endt utdanning. FORSKNING OG UTVIKLING For å sikre at ethvert byggearbeid blir utført forsvarlig, er arbeidet regulert gjennom lovverk, forskrifter og standarder. Program for bygg og miljø underviser konsekvent i nyeste utgavene av regelverk, Norske standarder og veiledninger. Dette sikrer at undervisningen er basert på det fremste innen utviklingsarbeid og at studentene er faglig oppdatert når de går ut i arbeidslivet. Under arbeid med hovedprosjektet må en del studenter også bruke forskningsartikler som faglitteratur for å løse oppgaven. Faglig ansatte med førstekompetanse, gjesteforelesere fra NTNU og spesialister fra eksterne bedrifter er med på å sikre at undervisningen er basert på det fremste innenfor forskning og utvikling. ORGANISERING, ARBEIDS OG UNDERVISNINGSFORMER Undervisningen er organisert som en kombinasjon av forelesninger og øvinger. Forelesningene gir den teoretiske og praktiske forutsetningen for å løse øvingsoppgavene. Alle emner har obligatoriske øvinger og/eller prosjekter som skal leveres kontinuerlig gjennom semesteret. Dette sikrere en høy egenaktivitet fra studentene. Der skal studentene løse regneoppgaver, gjøre utredningsoppgaver, utføre laboratoriearbeid (prøving og data) og feltøvinger. Oppgavene veiledes av faglærer, laboratorieingeniører og studentassistenter. Som det fremgår i emnebeskrivelsene vil de ulike emnene ha forskjellig vektlegging på forelesninger, øvinger, laboratoriearbeid og annen tilrettelegging av undervisningen. IKT brukes i de fleste emner til rapportering, presentasjoner, beregninger og tegning. Utvikling av sosiale egenskapere til studentene skjer først og fremst gjennom prosjektarbeid i mange emner. Der må de lære seg og forholde seg til andre deltagere, skrive timelister, møtereferat og overholde avtaler og tidsfrister. Studentene må selv ta ansvar for kontakt mot bedrifter for å innhente nødvendig informasjon i de ulike prosjektene. VURDERINGSFORMER Se emnebeskrivelser

6 Studieprogram bygg og miljø 6 av 6 PENSUM - / LITTERATURLISTE Se emnebeskrivelser

7 Fagplan Bachelor i ingeniørfag Data versjon av 8 Fagplan Bachelor i ingeniørfag Data Studieretning Nettverksarkitektur og design Studieretning Systemutvikling Dette er en utdanning i henhold til Rammeplan for ingeniørutdanning av Mål Dataingeniørutdanningen ved (HiST) skal være et praktisk rettet studium i utvikling av datasystemer. Dataingeniørene fra HiST skal kunne gå direkte inn i produktivt arbeid i utviklingsprosjekter der den nyeste teknologien benyttes. De skal ha grunnleggende kunnskaper om ledelse og gjennomføring av programvareprosjekter, og de skal kunne delta i utvikling av totale informasjonssystemer som omfatter både programvare og maskinvare. Studentene skal bli bevisste på de etiske, strategiske og sikkerhetsmessige forholdene knyttet til innføring og bruk av datasystemer. Studiet tilbyr to spesialiseringer i form av studieretninger: Studieretning Nettverksarkitektur og design har fokus på utforming av effektive nettverksløsninger og utvikling av spesiallaget programvare for nettverk. Studieretning Systemutvikling har fokus på utviklingsmetoder for store og komplekse programvaresystemer. Dataingeniøren i arbeid En dataingeniør utvikler datasystemer av ulike typer. Eksempler er systemer til bruk i ulike bransjer som helsevesen, offentlig forvaltning, bank og forsikring, til bruk på Internett (søkemotorer, spill, nettbutikker) og i mobile enheter. Utviklingen av de aller fleste større datasystemer inneholder følgende elementer: kommunikasjon med mennesker og organisasjoner for å finne ut hvilken funksjonalitet programsystemet skal ha utforming av brukergrensesnittet i samarbeid med utvalgte brukere skrive kode ("programmere") prøve ut programsystemet i samarbeid med brukere sette i drift systemet med eventuell opplæring av brukerne vedlikeholde systemet, det vil si rette opp feil som oppdages og legge inn utvidelser og forbedringer Innhold i studiet Den røde tråden i studiet er programvareutvikling. Emnene i studiet bygger opp om dette, fra det første lille HeiVerden -programmet den første uka fram til avanserte distribuerte systemer siste året. Innimellom og parallelt med forelesninger og øvinger finner vi utviklingsprosjektene. Studentene gjennomfører slike prosjekter alle semestre unntatt ett. Detaljert oppbygging av studiet er vist på side 6. Studiets to første år Dataingeniørutdanningen ved AITeL gir grundig opplæring i aktivitetene nevnt over. Ulike undervisningsmetoder benyttes. Store deler av studiet er prosjektorientert. Første høsten

8 Fagplan Bachelor i ingeniørfag Data versjon av 8 programmerer studentene Legoroboter i Java, og allerede første våren lager de avansert programvare som for eksempel diskusjonsforum på Internett eller spill for PC eller mobiltelefon. Andre studieår legges det vekt på den administrative delen av programutviklingen inkludert prosjektstyring, planlegging, utforming av brukergrensesnitt og analyse av behov. Prosjekteksempel er nettbutikk med administrativt system for håndtering av lagerhold. I tillegg til tema nært knyttet til utvikling av datasystemer, som programmering, systemering og databaser, undervises det også andre deler av datafaget. Datamaskinens oppbygging og virkemåte, samt teorien bak operativsystemer og praktisk bruk av Linux er på planen første året. Mange av dagens programsystemer krever at datamaskiner kommuniserer, det er derfor nødvendig å ha kunnskaper om hvordan dette skjer på lavere nivå. Emnet Datakommunikasjon gir en innføring i dette temaet. Om opplæring innen økonomi, administrasjon og organisasjon, samt realfag, se avsnittet om Forholdet til Rammeplanen nedenfor. Studiets tredje år Tredje året velges studieretning, enten Nettverksarkitektur og -design eller Systemutvikling. Som del av spesialiseringen inngår et mindre utviklingsprosjekt, som ofte videreføres til den større avslutningsoppgaven, hovedprosjektet. Mange av prosjektoppgavene og nesten alle hovedprosjektene gjennomføres ved bedrifter og offentlige institusjoner utenfor høgskolen. Krav til progresjon Kravene til selvstendighet øker utover i studiet. Dette vises spesielt i de ulike typene prosjekter studentene gjennomfører. I emnebeskrivelsene framgår det hvilke emner som forutsetter andre. I praksis fungerer dette som veiledende, mens avdelingens Tillegg til eksamensforskrift, vedtatt av avdelingsstyret , regulerer oppflytting fra et år til neste. Det er ikke mulig å stå igjen med mer enn 18 sp for å bli flyttet opp, og alle emner fra 1.årskurs må være bestått for å bli flyttet opp i 3.årskurs. Forholdet til Rammeplanen Studiet er regulert av Rammeplan for ingeniørutdanning av 1.desember Denne planen setter krav til hvordan studiet er bygget opp. Grunnlagsfag, studiepoeng: Disse fagene er en videreføring av realfagene fra videregående skole. Fagene skal gi "studentene et solid faglig fundament av matematikk og naturvitenskap og danne grunnlaget for livslang læring". Vi har valgt ut tema fra matematikken og fysikken som i stor grad støtter opp om undervisningen i datafagene. Eksempelvis er matriseregning helt grunnleggende i programmene som tegner det vi ser på skjermen. De mest sentrale algoritmene for problemløsning ved utvikling av datasystemer er nært knyttet til en gren innen matematikken som kalles diskret matematikk. Sentrale fysikkemner for en dataingeniør omfatter digital elektronikk og framstilling av integrerte kretser. I kjemifaget lar vi studentene få erfaring med å lage dataprogram for løsning av en teknisk problemstilling. Matematikkemnene er også med på å oppøve evnen til analytisk tenkning og problemløsning, noe som er viktige egenskaper for en dataingeniør. Samfunnsfag, studiepoeng: Her finner vi fagområder som prosjektledelse, organisasjon, administrasjon, etikk, jus, m.v. Dataingeniører arbeider ofte med prosjekter, og noen blir ganske raskt ledere for mindre prosjekter. Alle må som regel forholde seg til økonomiske og administrative rammer. Tilbakemelding fra en del

9 Fagplan Bachelor i ingeniørfag Data versjon av 8 studenter etter at de har vært i arbeidslivet noen år er at fag av denne typen var blant de mest nyttige de lærte på høgskolen. Tekniske fag, studiepoeng: Datafagene som beskrevet foran. Valgfag, studiepoeng: Dette er emner som kan velges uavhengig av studieretning. Her finnes datafaglige emner som ikke er knyttet direkte til studieretningene og emner som er spesielt innrettet mot overgang til masterstudiene (siv.ing.) ved NTNU og økonomistudier ved TØH. Detaljer, se side 7-8. Hovedprosjekt, studiepoeng: Foruten at mange emner har egne øvingsopplegg og prosjektoppgave, skal det i tillegg gjennomføres et hovedprosjekt. For mange vil dette bety å løse reelle oppgaver for oppdragsgivere (bedrifter/organisasjoner) som skolen eller studentene holder kontakt med. Hovedprosjektet hos oss er 18 sp. Opptakskriterier Som for andre ingeniørutdanninger etter Rammeplanen, kreves generell studiekompetanse med 3MX/3MN og 2FY, eventuelt forkurs eller realfagskurs. Undervisningsformer og obligatoriske arbeidskrav Timeplanen, så langt det er mulig og spesielt for førsteårsstudentene, er lagt opp med tanke på å tilvenne studentene gode arbeidsvaner. Hver dag begynner med et par timer forelesning fra kl Deretter arbeider studentene selvstendig, og mot slutten av dagen er lærer og/eller studentassistent til stede for å veilede og godkjenne øvingsarbeid. Gjennomgang av besvarelsene i direkte samtale mellom lærer og student er nyttig for begge parter. Fagoverspennende prosjektarbeid er sentralt og inngår i sluttevalueringen på ulike måter, se neste punkt. Prosjektarbeid utgjør 25% av studiet. Det er obligatoriske arbeidskrav i alle emner. Programvareutvikling er i stor grad en ferdighet som må innøves og praktiseres ved en datamaskin. Lærere og assistenter godkjenner arbeidet som gjøres, ved at studenten viser fram hva han har fått til på datamaskinen. Det er ikke mulig å måle ferdigheter av denne typen på en tradisjonell eksamen. I en del av tilfellene bidrar arbeidskravene til sluttkarakteren. Vurderingsformer Flere ulike typer vurderingsformer benyttes. Tabellen nedenfor viser fordelingen mellom de ulike formene studieåret 2005/2006. Mindre variasjoner vil forekomme fra år til år. Type vurdering Studieretning Nettverksarkitektur og design *) Studieretning Systemutvikling *) Kun avsluttende skriftlig 58 sp (35%) 52 sp (32%) eksamen Selvstendig 30 sp (18%) 36 sp (22%) prosjektemne Skriftlig eksamen pluss 37 sp (22%) 28 sp (17%) prosjekt Annet (tellende delprøver, arbeidskrav, hjemmeeksamen, etc.) 43 sp (26%) 46 sp (28%) *) Valgbare emner på 12 sp for Nettverksarkitektur og design og 18 sp for Systemutvikling kommer til fratrekk før prosentandel beregnes. Dette pga at vurderingsformene varierer mellom de ulike valgbare emnene. Bokstavkarakterer benyttes i alle avsluttende vurderinger unntatt i det første prosjektemnet på 6 sp. Her benyttes Bestått/Ikke bestått.

10 Fagplan Bachelor i ingeniørfag Data versjon av 8 Videre studier Master i teknologi For å studere videre til Master i teknologi (sivilingeniør) kan en dataingeniør fra HiST søke direkte overgang til 4. studieår ved NTNU (2-årig masterprogram), studieprogram Datateknikk eller Kommunikasjonsteknologi. Dette krever at man har tatt det valgbare emnet LC300D Matematikk med IT-anvendelser. Det finnes også noen andre universiteter og høgskoler som har 2-årig påbygging til sivilingeniør. NTNU har (høsten 2006) varslet at de vil vurdere om det fortsatt skal være slik at begge studieretningene gir adgang til begge de nevnte masterprogrammene eller om de skal kople Nettverksarkitektur og design til Kommunikasjonsteknologi og Systemutvikling til Datateknikk. Mastergrad Cand IT HiST, AITeL tilbyr en mastergradsutdannelse i samarbeid med IT-Universitetet i København. Dette er en to-årig utdanning der første året gjennomføres i Trondheim og andre året i København. Ingeniørutdanning kombinert med økonomi og administrasjon HiST, avdeling Trondheim økonomiske høgskole (TØH) planlegger Master i økonomi og teknologiledelse med oppstart høsten Ikke alle forutsetninger for å starte studiet er på plass når dette skrives. Masterstudiet vil kunne søkes av ingeniørstudenter med bestemte kombinasjoner av valgbare emner. Dataingeniører kan søke om opptak i 2.året ved bachelorstudiet i økonomi og administrasjon ved TØH under forutsetning av at de har det valgbare emnet FO083D Økonomisk styring. Øvrige mastergrader Dataingeniører kan også søke masterstudier i informatikk og tilgrensende fagområder ved andre universiteter og høgskoler i Norge og i utlandet. Det kan stilles spesielle krav til emnekombinasjoner. Relevans Yrkesrelaterte arbeidsformer Store deler av studiet er prosjektbasert. Dette er med på å innøve arbeidsformer som studentene møter i arbeidslivet. De fleste studentene gjennomfører hovedprosjektet (18 sp) i bedrifter, eventuelt i offentlige institusjoner. For manges vedkommende gjelder dette også høstprosjektet (6 sp) tredje året. Det fungerer da ofte som et forprosjekt for det avsluttende hovedprosjektet. Kontakt med avtakere Kontakten med næringsliv og offentlig forvaltning ivaretas spesielt i forbindelse med studentprosjekter, der det er formaliserte møter mellom skolens veileder, student(er) og representant for oppgavestiller. Avdelingens eksterne kontakter i tilknytning til FoUprosjekter kommer også med nyttige innspill til studieprogrammene. De eksterne styrerepresentantene gir innspill til strategisk arbeid og til fag- og studieplaner.

11 Fagplan Bachelor i ingeniørfag Data versjon av 8 Det internasjonale kunnskapstilfanget Den nyeste datateknologien beskrives først på Internett. I de fleste emnene er det derfor nødvendig å bruke Internett som supplement til lærebøker. Lærebøkene, både de norske og de utenlandske, er ofte ikke tilstrekkelig oppdatert. Forskningsartikler står på pensumlisten i noen av emnene. Samarbeid med utenlandske universiteter og høgskoler om undervisning via Intensive Programs (IP) er med på å sikre det internasjonale kunnskapstilfanget. Gjesteforelesere fra industrien benyttes i flere emner for å få oppdaterte kunnskaper om ny teknologi. Sosiale egenskaper og yrkesetisk kompetanse Det aller meste (med noen få unntak siste året) av prosjektarbeidet i studiet utføres i grupper. På denne måten oppøves sosiale ferdigheter og evnen til å diskutere faglige problemstillinger med medstudenter og faglærere. Gruppeprosesser, arbeidskontrakter og konflikthåndtering er tema i det obligatoriske emnet Prosjektteknikk. Dette emnet har studentene første høsten. Etikk er en sentral del av det obligatoriske emnet IT-rettet prosjektstyring og kommunikasjon, som går 2.året. Blant temaene finner vi en innføring i etiske problemområder, etisk teori og profesjonsetikk med vinkling mot IT-fagområdet. Personvern, kildebruk, intellektuell eiendom, copyright, fildeling og data-mining (krysskopling av informasjon) er aktuelle problemområder. Internasjonalisering En del av faglitteraturen er på engelsk, og studentene må ofte oppsøke kilder på engelskspråklige Internettsider for å løse oppgaver innen f.eks. programmering. Avdelingen har utvekslingsavtaler med flere universiteter i Europa (Erasmus, Leonardo, Nordplus) og også i andre deler av verden. Studentene kan reise ut 2. eller 3.året. En spesiell utdanningsplan tilrettelegges for de som ønsker å ta deler av studiet i utlandet uten tap av tid. Det valgbare emnet Utdanning og arbeid i Europa er særdeles aktuelt for studenter som ønsker en internasjonal karriere. Emnefordeling i studiet De neste sidene viser hvordan studiet er satt sammen av mindre emner, samt rekkefølge og omfang av disse. Oversikt over valgbare emner er også tatt med. Referanser Utdannings- og forskningsdepartementet: Rammeplan for ingeniørutdanning. Fastsatt 1.desember HiST kvalitetssystem: Programkvalitet Kriterier for hva en studieplan/fagplan i HiST skal inneholde ( )

12 Fagplan Bachelor i ingeniørfag Data versjon av 8 Emnefordeling i studiet Tabellen viser emnefordelingen for opptak høsten Mindre justeringer kan foretas fra år til år. Valgbare emner er vist på de neste sidene. Studium: Bachelor/dataingeniør Studiepoeng 2007/ / /2010 Emnenr. Emne høst vår høst vår høst vår Mat./stat. Fysikk Kjemi/miljø Samf. fag LO172D Programmering i Java GO250D Fysikk LO244D Datateknikk med fysikk PO701D Prosjektteknikk LC100D Matematikk Lineær algebra med grafiske anvendelser LO509D LC191D Videregående programmering PO100D Programmeringsprosjekt 6 6 LC249D Operativsystemer LO315D IT-rettet prosjektstyring og kommunikasjon LC118D Diskret matematikk og algoritmer LC236D Systemutvikling med databaseprosjekt LO347D Web-applikasjoner med Java EE LO231D Datakommunikasjon GC040D Statistikk GO061D Kjemi og miljølære Studieretning Nettverksarkitektur og -design 60 LV473D Nettverkssikkerhet SO482D Nettverksteknologi og -standarder SO483D Prosjekt med RMI 1*) LO066D Økonomisk styring og regnskap Valgbare emner BO803D Hovedprosjekt Studieretning Systemutvikling 60 SO320D Programvareutvikling SO200D Systemutviklingsprosjekt Valgbart studieretningsemne 2*) LO066D Økonomisk styring og regnskap Valgbare emner BO803D Hovedprosjekt Sum /33 30/ (*1 Alternativt kan studentene velge de to emnene LO346D Java EE og distribuerte systemer (6 sp.) og SO344D Prosjekt i distribuerte systemer (6 sp.) Prosjektet går da i 3.termin. Kravet til valgbare emner reduseres fra 12 sp til 9 sp. (*1 (*2 LO346D: Første del campusundervisning som del av SO483D, andre del campusundervisning (labstøtte) dersom tilstrekkelig antall studenter velger emnet (*2 Ett av disse emnene er obligatorisk: LV381D 3D- programmering med OpenGL og Java LO346D Java EE og distribuerte systemer (host) LN348D Applikasjonsutvikling på.net-plattformen (høst/vår) LO326D Avanserte databaser (vår) SO350D J2ME for programmering av mobile enheter (høst/vår) De tre siste emnene undervises nettbasert, og det tas forbehold om tilstrekkelig antall deltakere

13 Fagplan Bachelor i ingeniørfag Data versjon av 8 Valgbare emner Listene på denne og neste side viser valgbare emner studieåret 2007/2008. Listene kan endres noe fra år til år. En ingeniørstudent skal ha 12 sp. valgbare emner i 3.året. For studenter ved studieretning Nettverksarkitektur og -design som velger kombinasjonen med "Java EE og distribuerte systemer", er kravet redusert til 9 sp. Noen emner gir ikke full uttelling i studiepoeng. Dette er markert på formen 3(6), der emnet har 6 studiepoeng, men bare 3 av dem godkjennes som valgbart emne grunnet overlapp med obligatoriske emner. Mange av emnene kan velges både høst og vår (se kolonnen for eksamensdatoer i tabellene nedenfor). Studenten velger selv om de vil ta de valgbare emnene i samme semester, eller om de vil fordele dem over begge semestrene. For studenter på Systemutvikling kommer i tillegg valgbart studieretningsemne, et av følgende: 3D- programmering med OpenGL og Java, Avanserte databaser, Applikasjonsutvikling på.net-plattformen, J2ME for programmering av mobile enheter, Java EE og distribuerte systemer. På grunn av eksamenskollisjoner er det dessverre ikke mulig å velge alle kombinasjoner. Studenter som ønsker å søke masterstudier i teknologi (siv.ing.) ved NTNU (Datateknikk/Kommunikasjonsteknologi) uten tap av tid, må velge emnet LC300D Matematikk med IT-anvendelser. HiST, avdeling Trondheim økonomiske høgskole (TØH) planlegger Master i økonomi og teknologiledelse med oppstart høsten Ikke alle forutsetninger for å starte studiet er på plass når dette skrives. Masterstudiet vil kunne søkes av ingeniørstudenter med bestemte valgbare emner. Studentene orienteres pr epost når vi vet mer. Det vil da, om nødvendig, bli mulig å skifte emne. Det er også mulig å studere videre ved TØH på bachelornivå. For å søke opptak i 2.året til Bachelorstudiet i Økonomi og Administrasjon kreves AFT-emnet FO083D Økonomisk styring, 6 sp, som valgbart emne. Valgbare emner på campus - timeplankollisjoner kan inntreffe og bør sjekkes Emnekode Emne LV381D 3D- programmering med OpenGL og Java (kollokviegruppe og øvinger) - forbehold om tilstrekkelig antall studenter LC300D Matematikk med IT-anvendelser 6 FO083D Økonomisk styring (AFT) *1) 6 LC315D Organisasjon og ledelse 6 LC316D Bedriftsøkonomi - *1) 6 LC319D IT-strategi i organisasjoner 6 LO070D E-handel og den nye økonomien 6 LC331D IT, miljø og samfunn 3 (6) LC333D Utdanning og arbeid i Europa 6 LC320D Endringsledelse 6 *1) - bare ett av disse emnene kan velges Studiepoeng 6

14 Fagplan Bachelor i ingeniørfag Data versjon av 8 Valgbare emner på nettet - forbehold om tilstrekkelig antall påmeldte Emnekode Emne Studiepoeng LN348D Applikasjonsutvikling på.net-plattformen 6 LO326D Avanserte databaser 6 LV338D Databaseadministrasjon 6 LN472D Datasikkerhet 6 LV378D Digital bildebehandling 6 LV460D Drift av lokalnettverk 6 LN400D Drift av virtuelle nett og overvåking 6 LV377D e-handel 6 LN503D Entreprenørskap 6 LN471D Informasjonssikkerhetsstyring 6 LN252D Internett og sikkerhet 6 LN473D Intranett-drift 6 LV376D IP-Telefoni 6 LN780D ITIL- Beste praksis for drift av IT-systemer 6 SO350D J2ME for programmering av mobile enheter 6 SO330D Kvalitet i programvaresystemer *2) 6/3(6) LN476D Linux systemdrift 6 LO467D Linux tjenestedrift 6 LN464D Lokale informasjonstjenester 6 LN504D Læringssystemer, pedagogikk, tekn. og innholdsprod 6 LN502D Markedsorientert produktutvikling 6 LN479D Nettverkssikkerhet *1) 6 SN481D Nettverksteknologi *1) 6 LV195D Objektorientert programmering i C++ 6 (12) LO477D Overvåking og sikkerhet i Windows 6 LN247D Praktisk Linux 6 LO175D Programmering av databasetjener 6 LO470D Programvaredistribusjon og fjerndrifting 6 LN372D Publisering på Internett 3(6) LN474D Systemsikkerhet 6 LN477D Virtuelle tjenere 6 LN390D Web 2.0 med AJAX 6 LN513D Webdesign 6 LO347D Web-applikasjoner med Java EE 3(6) LV197D Web-programmering med PHP 3(6) LO475D Windows server for systemansvarlige 6 LN515D XML-teknologi 6 LO516D XML-teknologi 2 6 *1) - valgbart emne bare for studieretning Systemutvikling *2) - studenter ved studieretning Nettverksarkitektur og -design får 6 sp, studenter ved Systemutvikling får 3 sp.

15 Studieprogram elektroog datateknikk 1 av 6 Studieprogram elektro- og datateknikk MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV Målgruppen er personer med interesse for elektro- og datateknikk og som ønsker å studere emner innen automatisering, elektronikk, elkraft og teleteknikk. Utdanningen passer for deg som er interessert i teknikk og som ønsker å samarbeide med andre mennesker. Opptakskrav til treårig ingeniørutdanning er generell studiekompetanse med fordypning i realfag, 2FY og 3MX. HiST tilbyr forkurs (1 år) og realfagskurs (0,5 år) for søkere som ikke oppfyller dette kravet. Opptakskrav til toårig ingeniørutdanning er utdanning fra teknisk fagskole. STUDIETS VARIGHET OG OMFANG Fullført treårig ingeniørutdanning gir den akademiske graden Bachelor i ingeniørfag. Fullført toårig ingeniørutdanning gir den akademiske graden Høgskolekandidat. De tre første semestrene er felles for alle studentene. Deretter velger studentene en av følgende fire studieretninger: Automatiseringsteknikk Elektronikk Elkraftteknikk Teleteknikk MÅL FOR STUDIET Mål for ingeniørstudiet i elektro- og datateknikk er å utdanne ingeniører som kombinerer teoretiske og tekniske kunnskaper med praktiske ferdigheter, og som tar et bevisst ansvar for samspillet mellom teknologi, miljø, individ og samfunn. Utdanningen skal gi innsikt i bruken av forskning og utviklingsarbeid i ingeniørfag og betydningen av forskning og utviklingsarbeid for innovasjon og nyskaping. Fullstendig målbeskrivelse for ingeniørutdanningen er gitt i Rammeplan for ingeniørutdanning 1. Elektro- og datateknikk er et framtidsrettet fagfelt der behovet for kompetente fagfolk er stadig økende innen en rekke industrigrener. Utdanningen er rettet mot næringslivets behov og endres i takt med den teknologiske utvikling. Som elektroingeniør vil du arbeide i et dynamisk miljø i samarbeid med andre mennesker. Arbeidsformen er ofte prosjektbasert og arbeidsoppgavene gjerne tverrfaglig, ofte på internasjonalt plan. Jobbmuligheter Etter endt utdanning skal du være godt forberedt til en rekke ulike arbeidsoppgaver. Som elektroingeniør vil du kunne arbeide med automatisering, programmering, tele- og datakommunikasjon, elektronikkonstruksjon, innebygde(embedded) datasystemer, kraftelektronikk, elkraftproduksjon og -distribusjon. Du kan f.eks. få jobb som konstruktør, systemutvikler, og arbeide med produksjon, utvikling, prosjektering, service, drift og vedlikehold, salg og markedsføring, evt. undervisning. Etter fullført bachelorgrad kan man gå videre til sivilingeniørstudier eller mastergradsstudier ved NTNU eller andre universitet. 1

16 Studieprogram elektroog datateknikk 2 av 6 Studieretning for automatiseringsteknikk Skal utdanne ingeniører med kunnskaper om konstruksjon, drift og vedlikehold av automatiserte systemer som skal styre, regulere, overvåke, måle og/eller samle inn data. Arbeidsoppgavene i industrien har forandret seg mye gjennom de siste ti årene. Mange trivielle og helsefarlige arbeidsoperasjoner som tidligere ble utført av mennesker er nå automatisert. Behovet for automatisering har også økt i takt med økende krav til effektivitet og produktkvalitet, og er i mange sammenhenger en viktig forutsetning for at bedrifter skal overleve. Etterspørselen etter dyktige automatiseringsingeniører er økende, og dette gjenspeiles også i vår overordnede målsetning: Studieretning for automatiseringsteknikk har som mål å utdanne internasjonalt anerkjente høgskoleingeniører med bred kompetanse innen fagområdet automatiseringsteknikk For å nå vårt mål er vi avhengig av motiverte og engasjerte studenter, og ved studieretning for automatiseringsteknikk arbeider vi bevisst for å øke studentenes trivselsfaktor og tilhørighet. Vi arrangerer blant annet studieturer, ekskursjoner, sosialt samvær mellom ansatte og studenter, og faglige kollokvier der studenter får møte lokalt næringsliv. Hos oss vil du også få møte en noe uvanlig undervisningsform der prosjektarbeid står sentralt. Problemstillingene er ofte åpne, og du må kunne samarbeide både med andre studenter, med ansatte og mot lokal industri for å finne tilfredsstillende løsninger på dagsaktuelle ingeniørproblemstillinger. Studieretning for elektronikk Skal utdanne ingeniører med kunnskaper om: konstruksjon og analyse av generell elektronikk; konstruksjon, analyse og programmering av systemer basert på mikroprosessorer, mikrokontrollere og programmerbare logiske kretser; kunnskaper om aktuelle analysemetoder, arkitekturer og systemer. Litt ambisiøst kan vi si at elektronikkingeniøren konstruerer det elektroniske utstyret andre ingeniører har bruk for i sine konstruksjoner. På studieretning for elektronikk lærer du både analog og digital elektronikk men med mest vekt på det siste. Digital elektronikk er grunnlaget for all datateknikk, og derfor er mikroprosessorer og mikrokontrollere viktige komponenter for oss. Mikroprosessorer er kjernen i dagens datamaskiner (bl.a. i PC-er) mens mikrokontrollere er tilnærmet komplette datamaskiner på en chip (brikke) beregnet for innbygging i alt utstyr som har bruk for denne type intelligente komponenter. For å kunne anvende mikrokontrollere må vi kunne programmere dem. Programmering i C og andre programmeringsspråk er derfor en viktig del av utdanningen. Vi lærer også å bruke andre typer programmerbare komponenter (FPGA-kretser) som gjør oss i stand til å lage utstyr som klarer større hastighet enn det som er mulig med mikroprosessorer eller mikrokontrollere. Studieretning for elkraftteknikk Skal utdanne ingeniører med kunnskaper om prosjektering, konstruksjon, drift og vedlikehold av elkraftsystemer, med fokus på normer, forskrifter og sikkerhet. Mange norske bedrifter og offentlige etater over hele landet trenger elkraftingeniører. Elkraftingeniører arbeider med sentrale og viktige oppgaver både for bedriftene og for samfunnet. De har kunnskap om sikker og miljøvennlig energiforsyning og om bruk av fornybare energikilder som vann-, sol-, bølge- og vindkraft. Noen elkraftingeniører driver med planlegging av utbygging av vannkraftverk og høgspentlinjer eller med modernisering av eldre anlegg. Andre har ansvar for styring av

17 Studieprogram elektroog datateknikk 3 av 6 kraftforsyningen til deg som forbruker. Det gjør de ikke fra kraftstasjonen inne i fjellet, men fra en driftssentral som kan være plassert langt unna. Noen driver også med kraftsalg til forbrukerne i markedet som omsetter elektrisk kraft. Andre elkraftingeniører jobber med bygging av styresystemer og strømforsyninger i store industriprosessanlegg. Til dette bruker de bl.a. kraftelektronikk, altså elektroniske komponenter beregnet for store strømmer og spenninger. Her holder det ikke med transistorer og dioder som du f.eks. finner i en radio, her må det atskillig kraftigere saker til. Blant annet kan det nevnes at det stadig brukes mer og mer frekvensomformere til hastighetskontroll av elektriske motorer, f.eks. i elbiler og på større båter (dieselelektrisk fremdrift). Her er prinsippet at man kan levere store strømmer med variabel frekvens, gjerne i området Hz. Studieretning for teleteknikk Utdanner ingeniører med kunnskaper om: Konstruksjon og analyse av generell elektronikk; programmering av mikrokontrollere/signalprosessorer; standarder og metoder for trådbundete og trådløse kommunikasjonssystemer (telenett, datanett); hvordan informasjonsbærende signaler overføres over ulike transmisjonsmedia (trådbundet og trådløst); samt tilpasning og behandling av signaler, dvs. analog og digital signalbehandling. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er et viktig satsingsområde for norsk næringsliv og offentlig virksomhet. En stadig større andel av informasjonsteknologien har med elektronisk overføring av informasjon å gjøre. Det er denne delen av IKT som vi kaller teleteknikk. Eksempler på moderne tele- og datakommunikasjonssystemer er de digitale systemene for mobiltelefon, Internett, internasjonale standarder for videokompresjon og høyoppløselig TV (MPEG-2), trådløse datanett osv. Dette er komplekse systemer som krever ingeniører med et bredt fagfelt. Vi fokuserer på transmisjonsteknikk samt tilpasning og behandling av signaler, dvs. signaloverføring og signalbehandling. Teleingeniørstudiet gir også gode kunnskaper om og trening i generell elektronikkkretskonstruksjon og produksjon av elektronisk utstyr. I tillegg utgjør systemfag en viktig del av tilbudet. STUDIETS EMNER OG SAMMENSETNING Matematisk-naturvitenskapelige grunnlagsfag Studiet inneholder 25 studiepoeng matematikk og statistikk, 10 studiepoeng fysikk, 10 studiepoeng kjemi og miljø og 5 studiepoeng datateknikk. Ved elektro- og datateknikkutdanningen er en del av innholdet i noen av disse grunnlagsfagene felles med de andre ingeniørutdanningene ved høgskolen. Samfunnsfag I studiet inngår 15 studiepoeng samfunnsfag. Dette omfatter emner som økonomi, organisasjon og ledelse, prosjektstyring og rettslære. Tekniske fag Dette er hovedfagene i studiet som utgjør over halvparten av de 180 studiepoengene som en bachelorgrad omfatter. Hovedprosjekt I 3.årskurs gjennomføres et hovedprosjekt på 18 studiepoeng.

18 Studieprogram elektroog datateknikk 4 av 6 Valgfag Studentene velger fritt to fag på til sammen 12 studiepoeng i 3. årskurs. Valgfagene kan brukes til å oppnå større bredde innefor den valgte ingeniørutdanningen, eller velge fag under andre studieprogram ved avdelingen eller andre avdelinger ved høgskolen. Se emnebeskrivelser for en fullstendig beskrivelse av hvert emne. PROGRESJON OG SAMMENHENG Bachelor Bachelorstudiet er et treårig studium, organisert med to semestre per studieår. Den totale studiebelastningen er 180 studiepoeng (sp), dvs. 60 sp per år. En beskrivelse av de enkelte emnene finner du studiehåndboka 2. Studiets første halvdel (1,5 år) er felles og utgjør til sammen 90 sp, hvor matematisknaturvitenskapelig grunnlagsemner utgjør 50 sp, samfunnsemner utgjør 15 sp og tekniske fellesemner utgjør 25 sp. Deretter velger man spesialisering på ønsket studieretning (90 sp) de siste 1,5 år. En oversikt over hvilke emner som undervises i det enkelte årskurs, er presentert i studiehåndboka 3. Høgskolekandidat Høgskolekandidatstudiet er et toårig studium for søkere med bakgrunn fra teknisk fagskole. Studiet er organisert med to semestre per studieår. Den totale studiebelastningen er 120 studiepoeng (sp), dvs. 60 sp per år. En beskrivelse av de enkelte emnene finner du også i studiehåndboka. Første semester er spesielt tilrettelagt for det toårige løpet. Fra og med vårsemesteret skal de ha valgt studieretning og følger da det treårige løpet med mindre tilpassninger. INTERNASJONALISERING Avdeling for teknologi (AFT) har samarbeidsavtaler med en rekke utenlandske undervisningsinstitusjoner. Gjennom disse samarbeidsavtalene kan vi tilby delstudier fra to uker (Nordplus i Norden) eller tre måneder (Erasmus, Leonardo i Europa) og opp til ett år. Studieoppholdet blir da regnet som en del av den utdanningen og graden du tar ved HiST 4. Studenter ved elektro- og datateknikk har gjennom flere år gjennomført sine hovedprosjekt ved CERN 5. Kandidater med bachelorgrad kan etter 4 års relevant yrkespraksis søke om tittelen EurIng 6. Forskning og utvikling Ved Program for elektro- og datateknikk er 63 % av de faglig tilsatte førsteamanuenser eller førstelektorer. Gjesteforelesere fra forskning, forvaltning og næringsliv brukes ved studieretningene. Gjennom undervisningen i de matematisk-naturvitenskapelige

19 Studieprogram elektroog datateknikk 5 av 6 grunnlagsemnene og de tekniske emnene med sine laboratorieøvinger og prosjekter, blir studentene trenet i vitenskapelig tenkemåte og arbeidsmetodikk. Organisering, arbeids og undervisningsformer Undervisningsformene omfatter forelesninger, regneøvinger, laboratorieøvelser, simuleringer og praktiske øvinger på datamaskin, gruppearbeid, ekskursjoner, og prosjektbasert læring. Vurderingsformer Det benyttes karakterer etter en skala fra A til F, der A er beste karakter. Det kreves E eller bedre for at eksamen skal være bestått. Noen emner kan ha karakter bestått/ikke bestått. Eksamen kan være muntlig eller skriftlig og kan kombineres med semesteroppgaver. Prosjektarbeid vurderes med bakgrunn i forprosjekt/prosjektplan, prosjektstyring, arbeidsinnsats, resultater, presentasjon og prosjektrapport. Pensum og litteraturlister Se emnebeskrivelser i studiehåndboken 7 7

20 Studieprogram elektroog datateknikk 6 av 6 Målet med utdanningen er at studentene skal kunne kombinerer teoretiske og tekniske kunnskaper med praktiske ferdigheter. I første halvdel av studiet fokuseres det derfor på teoretiske grunnlagsfag. I andre halvdel av studiet brukes den teoretiske kunnskapen til å tilegne seg teknisk kunnskap, både generell og dybdekunnskap, innenfor elektro- og datateknikk. Studiet avsluttes med et hovedprosjekt hvor kunnskaper fra flere fagområder brukes på realistiske ingeniørproblem. Regler for oppflytting til høyere årskurs og karakterkrav for opptak til valgfag Ingeniørmatematikk 4, fremgår av emnebeskrivelsene i studiehåndboken. INTERNASJONALISERING Studentene kan gjennomføre deler av studiet i utlandet. I en del emner, både grunnlagsfag studieretningsfag, er pensumlitteraturen på engelsk. Utenlandske fremmedspråklige studenter kan utføre hovedprosjektet på program for elektro- og datateknikk. Studenter fra de nordiske landene kan ta alle emner. Studentene kan søke om eur.ing tittelen etter 4 år med relevant praksis etter endt utdanning. FORSKNING OG UTVIKLING For å sikre at ethvert arbeid blir utført forsvarlig, er arbeidet regulert gjennom lovverk, forskrifter og standarder. Program for elektro- og datateknikk underviser konsekvent i nyeste utgavene av regelverk, Norske standarder og veiledninger. Dette sikrer at undervisningen er basert på det fremste innen utviklingsarbeid og at studentene er faglig