Sektorstyre for oppvekst og kultur

Transkript

1 Porsanger kommune Møteinnkalling Sektorstyre for oppvekst og kultur Utvalg: Møtested: møterom 1, Rådhuset Dato: Tid: 09:00 Forfall meldes til offentlig servicekontor på telefon , eller pr e-post: Offentlig servicekontor sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Lakselv Jonas S. Nymo Leder (sign.) Gunnar Lillebo Rådmann

2 SAKSLISTE Saksnr Innhold Lukket PS 1/14 PS 2/14 PS 3/14 Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige møte RS 14/1 Orienteringer RS 14/2 PS 4/14 PS 5/14 PS 6/14 Sjumilssteget- kartlegging av status barn og unge i Porsanger Tilskudd til ikke-kommunale barnehager for tilskuddsåret 2010 Tilskudd til ikke-kommunale barnehager for tilskuddsåret 2011 Fastsetting av tilskuddssatser til ikke-kommunale barnehager, for budsjettåret 2014 PS 7/14 Tilstandsrapport grunnskole 2013 PS 8/14 Høring revidering av vedtekter SFO PS 9/14 Skolerute 2014/2015 PS 10/14 Barnehagerute 2014/2015 PS 11/14 Årets Porsangerværing 2013 X

3 PS 1/14 Godkjenning av innkalling PS 2/14 Godkjenning av saksliste PS 3/14 Godkjenning av protokoll fra forrige møte RS 14/1 Orienteringer RS 14/2 Sjumilssteget- kartlegging av status barn og unge i Porsanger

4 Porsanger kommune Arkivsak: 2011/ Arkiv: 223 Saksbeh: Anne-Marit Eira Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 4/14 Sektorstyre for oppvekst og kultur Tilskudd til ikke-kommunale barnehager for tilskuddsåret 2010 Saksutredning De ikke-kommunale barnehagene fikk i 2010 tildelt kommunalt tilskudd til drift, i tillegg til øremerket statstilskudd. Tildelingen av tilskudd ble vedtatt administrativt i henhold til budsjett for Barnehagene fikk melding om vedtak i januar De ikke-kommunale barnehagene, ved Private Barnehagers Landsforbund (PBL), påklaget vedtakene. Klagen ble sendt til Fylkesmannen i Finnmark for behandling. Fylkesmannen i finnmark har behandlet klagene og pålagt Porsanger kommune å behandle tilskudd til ikke-kommunale barnehager for tilskuddsåret 2010 på nytt. Vurdering Kommunen er pålagt etter lov om barnehager å yte kommunalt tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene. Tilskuddet skal ytes etter forskrift om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd, FOR Da kommune ikke har egen kompetanse på tilskuddsordningen som gjaldt i 2010 har kommunen gitt Telemarksforskning i oppdrag å gjøre en beregning på kommunalt tilskudd til de ikkekommunale barnehager for Tilskuddsordningen i 2010 tar utgangspunkt i de ikke-kommunale barnehagenes kostnadsdekningsbehov. Dette innebærer at barnehagene skulle få sine kostnader til drift fullt ut dekket for å ikke gå med underskudd. Barnehagene skal få dekket sitt kostnadsdekningsbehov opp til 100 % av gjennomsnittlig tilskudd til kommunale barnehager. Det innebærer at dersom en ikke-kommunal barnehage har dyrere drift enn kommunale barnehager kan tilskuddet avkortes til kommunalt kostnadsnivå. Videre kommer regelen som definerer tilskudd etter minimumsforpliktelsen. Det vil si hva de ikke-kommunale barnehagene minst har krav på dersom de har enn billigere drift enn kommunale barnehager. Minimumsforpliktelsen er en prosentsats av gjennomsnittlig tilskudd til kommunale barnehager. I 2010 var minimumsforpliktelsen 85 % fra januar til juli og 88 % fra august til desember. Dette gir et vektet gjennomsnitt på 86,25 % for I tillegg ble

5 maksprisen for barnehage justert ned i revidert nasjonalbudsjett, og kommunen ble pålagt å kompensere inntektstapet som følge av dette til de ikke-kommunale barnehagene. Kommunen skal beregne tilskudd til den enkelte barnehage etter to parametere, kostnadsdekning og minimumsforpliktelsen. Den beregningen som gir høyest tilskudd til barnehagen skal benyttes. Tilskuddsberegningen i 2010 tar utgangspunkt i kommunens regnskapsførte utgifter i 2010 og de ikke-kommunale barnehagenes regnskaper for 2009 justert for prisvekst. Telemarksforskning har beregnet følgende tilskudd til de enkelte barnehagene: Kommunalt tilskudd 2010, vår Tilskudd kostnadsdekning Tilskudd 85 % Korrigering 85 % Totalt tilskudd vår 2010 Østerbotn Bærtua Fagertun Sum Kommunalt tilskudd 2010, høst Tilskudd kostnadsdekning Tilskudd 88 % Korrigering 88 % Totalt tilskudd høst 2010 Østerbotn Bærtua Fagertun Sum Kommunalt tilskudd totalt 2010 Kommunalt tilskudd i alt 2010 Østerbotn Bærtua Fagertun Sum Østerbotn Naturbarnehage Østerbotn barnehage får sitt kostnadsdekningsbehov beregnet ut i fra regnskapet for Beregningen viser et kostnadsdekningsbehov som er høyere enn minstetilskuddet både vår og høst. Barnehagen har dermed krav på tilskudd lik kostnadsdekningsbehovet på kroner i Bærtua barnehage Bærtua barnehage får sitt kostnadsdekningsbehov beregnet ut fra regnskapet for Beregningen viser et kostnadsdekningsbehov som er høyere enn minstetilskuddet både vår og høst. Barnehagen har dermed krav på tilskudd lik kostnadsdekningsbehovet på kroner i 2010.

6 Fagertun barnehage Fagertun barnehage får sitt kostnadsdekningsbehov beregnet ut fra regnskapet for Barnehagen får beregnet et kostnadsdekningsbehov som er noe høyere enn minstetilskuddet våren De har dermed krav på tilskudd lik kostnadsdekningsbehovet for perioden januar t.o.m. juli. Høsten 2010 får barnehagen beregnet et kostnadsdekningsbehov som er noe lavere enn minstetilskuddet (ettersom minimumsforpliktelsen trappes opp fra 85 % til 88 % fra 1. august 2010). De har dermed krav på tilskudd lik minstetilskuddet for perioden august t.o.m. desember. Videre har barnehagen krav på kompensasjon som følge av redusert makspris i perioden august til desember. Fagertun barnehage får dermed beregnet et kommunalt tilskudd på kroner i De ikke-kommunale barnehagene har i følge regnskapet mottatt følgende tilskudd i 2010: Utbetalt tilskudd i 2010 Østerbotn Bærtua Fagertun Differansen mellom beregnet tilskudd fra Telemarksforskning og utbetalt tilskudd utgjør følgende: Beregnet tilskudd - utbetalt tilskudd 2010 Østerbotn Bærtua Fagertun Sum Differansen mellom beregnet tilskudd og tidligere utbetalt tilskudd, tilsvarende kr ,- må belastes regnskapet for 2013 dersom tilskudd tilkjennes. Tilskuddet bør dekkes over rammen barnehage. Rådmannens innstilling De ikke-kommunale barnehagene tilkjennes tilskudd lik beregning fra Telemarksforskning viser: Kommunalt tilskudd totalt 2010 Kommunalt tilskudd i alt 2010 Østerbotn Bærtua Fagertun Sum Tidligere utbetalt tilskudd avregnes mot nytt vedtatt tilskudd. De ikke-kommunale barnehagene får derfor utbetalt følgende resttilskudd: Diff. Beregnet tilskudd - utbetalt tilskudd 2010 Østerbotn 29602

7 Bærtua Fagertun Sum Resttilskudd utbetales til den enkelte barnehage innen årets utgang. Resttilskuddet dekkes over rammen barnehage.

8 VEDLEGG Kommunalt tilskudd til private barnehager i Porsanger kommune, Audun Thorstensen, Telemarksforsking Elektroniske vedlegg: Regnearkmodell 1 Porsanger 2010.xls Regnearkmodell 2 Porsanger 2010.xls Regnearkmodell 1Porsanger 2010 (2005).xls Regnearkmodell 2 Porsanger 2010 (2005).xls

9 Kommunalt tilskudd til private barnehager i 2010 Telemarksforsking har på oppdrag fra Porsanger kommune bistått ved utmåling av kommunalt tilskudd til private barnehager i Vår kontroll er gjennomført ved hjelp av regnearkmodellen fra Kunnskapsdepartementet. En kort gjennomgang av elementene i denne gis nedenfor. Det er i beregningen ikke tatt hensyn til søskenmoderasjon eller inntektsgraderte satser, og det forutsettes derfor at tapte inntekter som følge av dette kompenseres i tillegg til det tilskuddet som her er beregnet. Vi har gjort beregningene/kontrollen på bakgrunn av de opplysningene som vi har mottatt fra kommunen. Der vi har vi har hatt mangelfulle opplysninger har vi gjort forutsetninger basert på de opplysningene vi har mottatt fra kommunen. Vi ber kommunen om å kontrollere at disse forutsetningene stemmer. Kostnadsdekningsbehov De private barnehagenes kostnadsdekningsbehov beregnes ut i fra den enkelte barnehages regnskaper, eventuelt budsjett for Regnskap helt tilbake til 2003 kan benyttes dersom det ikke har vært betydelige endringer i driften siden den tid. (Kunnskapsdepartementet har fastslått at en betydelig endring skal forstås som åpning eller nedleggelse av minst én hel avdeling.) Har en barnehage vært gjennom en slik betydelig endring, må et senere regnskap eller budsjett legges til grunn. Eksempel på beregning ut i fra regnskap fra 2003: Ved beregning med utgangspunkt i regnskapet for 2003, vil kostnadene og oppholdstimene dette året gi en kostnad pr oppholdstime. Denne justeres for tillatt kostnadsvekst fra 2003 til Justert kostnad pr oppholdstime ganges så med antall oppholdstimer fra årsmelding pr for å komme frem til en beregnet kostnad for Denne beregnede kostnaden sammenligner vi så med inntektsmulighetene for 2010 for å finne hvor mye tilskudd barnehagen trenger for ikke å gå med underskudd. Inntektsmulighetene beregnes ut i fra antall barn, oppholdstid og foreldrebetalingssatsene i de kommunale barnehagene, pluss statstilskudd. Vi bruker kommunens satser fordi tilskuddet skal gi de private barnehagene økonomisk mulighet til å benytte de samme satsene. Minimumstilskudd, 85 % av samlet offentlig tilskudd til kommunale barnehager. De private barnehagene skal sikres minst 85 % av det kommunens barnehager mottar i samlet offentlig tilskudd. Samlet offentlig tilskudd består av statlig og kommunalt driftstilskudd, for de kommunale barnehagene er det den kommunale egenfinansieringen som utgjør det kommunale tilskuddet. For å gjennomføre denne sammenligningen mellom kommunale og private barnehager, må vi derfor beregne den kommunale egenfinansieringen av de kommunale barnehagene. Kostnadene beregnes ut i fra regnskapet for 2009, og inntektene beregnes på samme måte som for de private barnehagene. Den delen av kostnadene som ikke dekkes av foreldrebetaling og statstilskudd, er det kommunale tilskuddet til de kommunale barnehagene. For å kunne sammenligne de kommunale med den enkelte private barnehage, beregner vi minimumstilskuddet pr oppholdstime for de kommunale barnehagene og ganger dette opp med antall oppholdstimer i den private barnehagen. Nytt nivå for minstetilskudd fra og med august 2010, 88 %. Fra og med august i 2010, ble minstetilskuddet hevet fra 85 % til 88 % av samlet offentlig tilskudd til kommunale barnehager. Fordi endringen skjer midt i tilskuddsåret, har Kunnskapsdepartementet i 2010 laget to modeller, én som gjelder for perioden januar-juli og én for perioden august-desember. Grunnlagstallene skal være de samme i begge modellene, det er kun prosentsatsen for minstetilskuddet og antall måneder som modellen gjelder for, som er ulikt. Endringen medfører at vi nedenfor presenterer tabeller med tilskuddet for våren og høsten separat før vi presenterer en tabell med summert tilskudd for hele året.

10 Sammenligning av kostnadsdekningsbehov og minimumstilskudd. Barnehagene skal få dekket sitt kostnadsdekningsbehov opp til 100 % av gjennomsnittlig tilskudd til kommunale barnehager, men 85 % -regelen (88 % fra 1. august 2010) definerer minimumstilskuddet. Vi sammenligner derfor de to beløpene, og barnehagen skal ha det høyeste av dem. Korreksjon for redusert makspris 1 Da maksprisen ble redusert fra kr pr måned, tapte barnehagene 100 % av denne reduksjonen, samtidig som de gjennom 85 % -regelen bare ble sikret 85 % av den samtidige økningen i offentlig tilskudd. Dette tapet skal kompenseres for alle barnehager som får sitt tilskudd beregnet ut i fra 85 % -regelen, og dette er beløpet som ligger i kolonnen Korrigering 85 % i tabellen nedenfor. Når minstetilskuddet økes til 88 %, vil dette i de fleste tilfeller være tilstrekkelig for å dekke inntektstapet som følge av redusert makspris. Korreksjonen blir i alle tilfeller mindre med 88 % minstetilskudd enn med 85 % minstetilskudd. Beregningen for Porsanger Minimums- og maksimumsgrensen (85/88 % og 100 %) beregnes ut fra kostnadene i den kommunale barnehagen og oppholdstimene i den enkelte private barnehage og vil være det samme uavhengig av kostnadene i den private barnehagen. Dersom barnehagene opplever endringer i barnetall i løpet av året som medfører endringer i statstilskuddet, skal det også beregnes endringer i det kommunale tilskuddet. Følgende justeringer er gjort i forhold til kommunens regnskap: 1. Utgifter til lærlinger er holdt utenfor beregningen. Dette er i tråd med en uttalelse Kunnskapsdepartementet har gitt til Stortinget i brev fra Kommunale regnskapstall vil kunne inneholde utgifter til barnehager som startes opp eller legges ned i løpet av et år. Kostnadene gjenspeiler dermed ikke helårsdrift. Kommunen kan derfor vurdere om tall for slike barnehager skal tas ut av beregningen dvs. både kostnader og antall barn. Olderfjord barnehage var kun i drift 1. halvår Kostnader og antall barn for Olderfjord er holdt utenfor beregningen. Kostnader til mat er trukket fra for private barnehager som tar kostpenger. Tilskuddet Kommunalt tilskudd 2010, vår Tilskudd kostnadsdekni ng Tilskudd 85 % Korrigerin g 85 % Totalt tilskudd vår 2010 Østerbotn Bærtua Fagertun Sum Kommunalt tilskudd 2010, høst Tilskudd Tilskudd 88 Korrigerin Totalt tilskudd 1 Korreksjon for redusert makspris gjelder kun barnehager som eksisterte i 2005.

11 kostnadsdekni % g 88 % høst 2010 ng Østerbotn Bærtua Fagertun Sum Kommunalt tilskudd totalt 2010 Kommunalt tilskudd i alt 2010 Østerbotn Bærtua Fagertun Sum Kommentarer til de enkelte barnehagene: Østerbotn Østerbotn barnehage får sitt kostnadsdekningsbehov beregnet ut i fra regnskapet for Dette viser et kostnadsdekningsbehov som er høyere enn minstetilskuddet både vår og høst. Barnehagen får dermed beregnet tilskudd lik kostnadsdekningsbehovet på kroner i Bærtua Bærtua barnehage får sitt kostnadsdekningsbehov beregnet ut fra regnskapet for Dette viser et kostnadsdekningsbehov som er høyere enn minstetilskuddet både vår og høst. Barnehagen får dermed beregnet tilskudd lik kostnadsdekningsbehovet på kroner i Fagertun Fagertun barnehage får sitt kostnadsdekningsbehov beregnet ut fra regnskapet for Barnehagen får beregnet et kostnadsdekningsbehov som er noe høyere enn minstetilskuddet våren De har dermed krav på tilskudd lik kostnadsdekningsbehovet for perioden januar t.o.m. juli. Høsten 2010 får barnehagen beregnet et kostnadsdekningsbehov som er noe lavere enn minstetilskuddet (ettersom minimums-forpliktelsen trappes opp fra 85 % til 88 % fra 1. august 2010). De har dermed krav på tilskudd lik minstetilskuddet for perioden august t.o.m. desember. Fagertun barnehage får dermed beregnet et kommunalt tilskudd på kroner i På grunn av regelen om maksimalt tilskudd blir det beregnede kostnadsdekningstilskuddet avkortet fra kroner til kroner. 3 På grunn av regelen om maksimalt tilskudd blir det beregnede kostnadsdekningstilskuddet avkortet fra kroner til kroner.

12 Porsanger kommune Arkivsak: 2011/1-54 Arkiv: 223 Saksbeh: Anne-Marit Eira Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 5/14 Sektorstyre for oppvekst og kultur Tilskudd til ikke-kommunale barnehager for tilskuddsåret 2011 Saksutredning Kommunestyret vedtok i møte den satser for tilskudd til ikke-kommunale barnehager basert på budsjett. De ikke-kommunale barnehagene fikk melding om vedtaket den Vedtaket ble påklaget av Private Barnehagers Landsforbund (PBL) og sendt til Fylkesmannen i Finnmark for endelig avgjørelse. Fylkesmannen har opphevet kommunens vedtak og saken må til ny behandling. Vurdering Kommunen er pålagt å tildele tilskudd til ikke-kommunale barnehager etter barnehagelovens 14 og tilhørende forskrift, FOR nr Kommunen skal yte tilskudd lik tilskuddsandelen i 2010, dog minst lik minimumsforpliktelsen fastsatt i forskriften, eller maksimalt 100 % av tildelingen til kommunale barnehager. Minimumsforpliktelsen var i % fra januar til juli og 91 % fra august til desember. Dette gir et vektet gjennomsnitt på 89,25 % for hele året. Beregningsgrunnlaget for tilskuddet er utgifter til pedagogisk drift og drift av bygg for de kommunale barnehagene. Utgifter i beregningen er lønn, pensjon, matvarer, materiell til lek/ undervisning, vaktmester, renhold, strøm og oppvarming med videre, med fratrekk for foreldrebetaling og kostpenger. Utgifter til barnehagemyndighet skal ikke tas med i beregningen. Tilskudd etter budsjett 2011 Utgifter til barnehagene i Børselv og Billefjord holdes utenfor beregningsgrunnlaget etter forskriftens 3 og 4 med bakgrunn i høyt utgiftsnivå. Fylkesmannen har i sin tilsynsrapport bekreftet at kommunen har anledning til å holde barnehagene i Billefjord og Børselv utenfor beregningen på grunn av utgiftsnivået. Tilskuddet beregnes etter modell utarbeidet av Fylkesmannen i Finnmark.

13 Etter Fylkesmannens veiledning og kontrollberegning fremkommer det at barnehagene i 2010 mottok følgende prosentvis tilskuddsandel: Ny beregning av tilskudd viser følgene satser: Disse er lavere enn opprinnelig beregnede tilskuddssatser. De opprinnelige satsene var 71,56 pr time for små barn og 33,88 for store barn. Grunnen til at tilskuddsatsene er gått ned er at utgifter til barnehagemyndighet er trukket ut i den nye beregningen, i henhold til forskriftens bestemmelser. Med disse satsene skal hver av de ikke-kommunale barnehagene tildeles følgende tilskudd: Etterjustering av tilskudd for 2011: I etterkant av klagesaken har kommunen foretatt en etterjustering av tilskuddssatsene, jamfør forskriftens 8.

14 Ved gjennomgang av tilskuddsberegningen etter budsjett, er det også foretatt en gjennomgang av etterjusteringen av tilskuddssatser basert på regnskapet for I etterjusteringen av tilskuddssatser er utgifter til barnehagemyndighet tatt med. Disse utgiftene skulle vært utelatt fra beregningen da de ikke utgjør en del av tilskuddsgrunnlaget. Gjennomgangen av etterjusteringen viser at tilskuddssatsene i 2011, basert på regnskapet, er: Disse er høyere enn beregnet sats etter budsjett. De er dog lavere enn det som er vedtatt i etterjustering for Vedtatte satser for etterjustering var 89,63 for barn 0-3 år og 55,13 for barn 4-6 år. Videre er det oppdaget at i beregningen for etterjustering at foreldrebetaling er lagt inn med feil fortegn, og kommet inn som en utgift i stedet for inntekt i beregningen. Dette sammen med utgifter til barnehagemyndighet gir en høy sats. Ved gjennomgang av etterjusteringen skulle de ikke-kommunale barnehagene hatt følgene tilskuddsutbetaling: En gjennomgang av utbetalinger av tilskudd til de enkelte barnehagene i 2011 viser følgende:

15 Utbetalingene til Østerbotn og Fagertun barnehager har vært høyere enn beregnet ut fra tilskuddsgrunnlaget og prosentvis tilskuddsandel. Mens Bærtua har fått litt for lite i utbetalt tilskudd. Etter forvaltningslovens 35 kan kommunen ikke omgjøre et vedtak dersom omgjøringen er til skade for den vedtaket retter seg mot. At gjennomgangen av etterjusteringen av tilskuddet til de ikke-kommunale barnehagene for 2011, viser at barnehagene har fått for mye utbetalt i tilskudd er folkelig sagt kommunens eget problem. Et nedtrekk i tilskudd som følge av egen saksbehandlingsfeil vil gjøre den økonomiske situasjonen for Østerbotn og Fagertun barnehager vanskelig. Av den grunn blir omgjøring av etterjustering for 2011 til skade for disse barnehagene. For Bærtua barnehage, er situasjonen at de har mottatt 8638,26 kr for lite i etterjusteringen av tilskuddet for For denne barnehagen bør etterjusteringen omgjøres slik at de får utbetalt tilskudd lik gjennomgangen av etterjustering for 2011 viser. Rådmannens innstilling Sektorstyret vedtar følgende satser for tilskudd til ikke-kommunale barnehager for 2011: Etterjustering av tilskuddet basert på regnskapet for 2011 omgjøres ikke for Østerbotn Naturbarnehage og Porsanger bedriftsbarnehage, da en omgjøring er til skade for barnehagene, jamfør forvl 35. Etterjustering av tilskuddet basert på regnskapet for 2011 omgjøres for Saarela Barnehage, og barnehagen tilkjennes en restutbetaling på kr 8638,26.

16 Porsanger kommune Arkivsak: 2014/206-1 Arkiv: 233 Saksbeh: Anne-Marit Eira Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 6/14 Sektorstyre for oppvekst og kultur Fastsetting av tilskuddssatser til ikke-kommunale barnehager, for budsjettåret 2014 Saksutredning Etter barnehagelovens 14 og forskrift om økonomisk likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager 4 3.ledd skal kommunen beregne satser for kommunalt tilskudd. Beregningen skal ta utgangspunkt i vedtatt årsbudsjett for tilskuddsåret. Satsene beregnes etter modell utarbeidet av Fylkesmannen i Finnmark og i henhold til veileder fra Private Barnehagers Landsforbund og KS. Vurdering Beregningen baseres på detaljert årsbudsjett for Årsbudsjettet vedtas av kommunestyret og er på rammenivå. Videre er rådmannen delegert fullmakt til å utarbeide detaljbudsjett innenfor rammeområdene. I beregningen er alle utgifter til pedagogisk drift i barnehagene tatt med, samt utgifter til bygningsdrift av kommunale barnehager. Utgifter til barnehagemyndighet og barnehagen i Billefjord er holdt utenom etter forskriftens 3 og 4 og veilederens presisering av utgifter i beregningsgrunnlaget. Videre er det presisert i Fylkesmannens tilsynsrapport om økonomisk likeverdig behandling av ikke-kommunale barnehager at kommunen har anledning til å holde barnehagene i Billefjord og Børselv utenfor beregningen. Barnehagen ved Børselv oppvekstsenter er budsjettert med driftsstans i 2014 grunnet lavt barnetall. Barnetall i beregningen er pr siste offisielle telling, den Utgifter i beregningen er lønn, pensjon, matvarer, materiell til lek/ undervisning, vaktmester, renhold, strøm og oppvarming med videre.

17 I beregningen fremkommer følgende satser: Kapitaltilskudd gis etter nasjonal sats, for tiden kr 4,25. Minimumsforpliktelsen på tilskudd er for tiden på 96 %. Dersom barnehagene har mottatt høyere tilskuddsandel enn minimumsforpliktelsen i 2010 skal barnehagene motta samme prosentvise tilskudd. Gjennom Telemarksforsknings beregning av tilskudd for 2010 og Fylkesmannens veiledning i forhold til utregning av prosentvis tilskuddsandel, har de ikkekommunale barnehagene følgende tilskuddsandel: Østerbotn: Bærtua: Fagertun: Dette utgjør følgende tilskudd til barnehagene: Rådmannens innstilling Sektorstyret for kultur og oppvekst vedtar følgende satser for 2013 for kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager:

18 Kapitaltilskudd ytes etter nasjonal sats, kr 4,25 pr oppholdstime.

19 Porsanger kommune Arkivsak: 2014/80-1 Arkiv: A20 Saksbeh: Knut Johnny Johnsen Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 7/14 Sektorstyre for oppvekst og kultur Kommunestyret Tilstandsrapport grunnskole 2013 Saksutredning Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Tilstandsrapporten er en tilbakemelding til Kommunestyret som er skoleeiers øverste beslutningsorgan. Denne rapporten må ses i sammenheng med hovedmålsettingene og resultatmålene som ble endret i sektorstyret den og vedtatt i kommunestyret den 14.februar Årets rapport har med resultater fra nasjonale prøver og eksamensresultatene fra avgangskullet våren Grunnet endring på gjennomføring av undersøkelser av læringsmiljø kan ikke dette legges frem nå. Vedtatt målsetting: Porsanger kommune har som målsetning å beholde en positiv trend på eksamen,nasjonal prøver og kvalitetsmåling av skolen. I forhold til tidligere målinger sett mot nasjonalt og fylkesnivå. (kommunestyret ) Resultater fra læringsmiljø, nasjonale prøver og eksamen presenteres slik: 1. Sammenligner 2013 med Finnmark og nasjonalt 2. Porsanger kommune over 3 siste år Læringsmiljø. Det har høsten 2013 vært en revidering av elevundersøkelsen for 7. og 10.trinn. Gjennomføringen av Elevundersøkelsen høsten 2013 ble avsluttet fredag 10. januar. Til nå er det publisert resultater på nasjonalt nivå og fylkesnivå, i tillegg til en rapport fra NTNU, som handler om mobbing, krenkelser og arbeidsro i skolen.

20 Våren 2014 vil Utdanningsdirektoratet publiserer resultatene på skole- og kommunenivå i Skoleporten, mens den endelige rapporten fra hele undersøkelsen kommer til sommeren. (udir.no) Porsanger kommune har derfor ikke tilgjengelig tallmateriale fra årets undersøkelser å legge frem for politisk behandling som omhandler læringsmiljø. Dette vil bli lagt frem politisk så snart dette er tilgjengelig. RESULTATER NASJONALE PRØVER OG EKSAMEN DE SISTE 3 ÅR I PORSANGER KOMMUNE Nasjonale prøver 5. trinn GJENNOM- SNITT PK FIN NO PK FIN NO PK FIN NO PK FIN NO Engelsk 1,7 1,9 2,0 1,6 1,8 2,0 1,65 1,85 2,0 Lesing 1,8 1,9 2,0 1,9 1,9 2,0 1,8 1,9 2,0 1,83 1,9 2,0 Regning 1,7 1,8 2,0 1,7 1,9 2,0 1,6 1,8 2,0 1,66 1,83 2,0

21 Nasjonale prøver 8.trinn GJENNOMSNITT PK FIN NO PK FIN NO PK FIN NO PK FIN NO Engelsk 2,8 2,8 3 2,5 2, ,9 3 2,86 2,83 3 Lesing 3,2 3 3,1 2,8 3 3, , ,1 Regning 2,9 3,0 3,1 3 2,9 3,1 3,1 2,9 3,1 2,96 2,93 3,1

22 Nasjonale prøver 9.trinn GJENNOMSNITT PK FIN NO PK FIN NO PK FIN NO PK FIN NO Engelsk Lesing 3,8 3,4 3,5 3,4 3,3 3,5 3,4 3,4 3,4 3,5 3,36 3,46 Regning 3,6 3,3 3,4 3,3 3,3 3,4 3,2 3,2 3,4 3,33 3,26 3,4 Resultatrapport Eksamen: Eksamensresultater fra siste år viser meget gode resultater for grunnskolen. I 3 av 4 skriftlige eksamener lå vi over landsgjennomsnittet. Det var også svært gode resultater på muntlig eksamen, der vi hadde resultater som var bedre eller like gode som landet i alle fag.

23 Resultater GJENNOMSNITT skriftlig eksamen 10.trinn PK FIN NO PK FIN NO PK FIN NO PK FIN NO Engelsk 4,0 3,5 3,8 3,4 3,4 3,8 4,3 3,7 3,8 3,9 3,5 3,8 Matematikk 2,9 2,8 3,1 2,8 2,7 3,1 2,9 2,6 3,1 2,9 2,7 3,1 Norsk 3,7 3,4 3,5 3,1 3,4 3,4 3,6 3,1 3,4 3,5 3,3 3,4 hovedmål Norsk 3,5 3,0 3,2 2,8 3,2 3,3 3,7 2,9 3,2 3,3 3,0 3,2 sidemål Porsanger sammenliknet med andre eksamen 2013.

24 Vurdering Nasjonale prøver og eksamensresultater er et redskap skolen og skoleeier skal bruke aktivt i sin vurdering av kvaliteten på den opplæring vi gir i Porsangerskolene. Nasjonale prøver skal også brukes som et grunnlag for underveisvurdering og utviklingsarbeid knyttet til den enkelte elev. Målsetning Porsanger kommune har som målsetning å beholde en positiv trend på eksamen, nasjonal prøver og kvalitetsmåling av skolen. I forhold til tidligere målinger sett mot nasjonalt og fylkesnivå. Vedtatt av kommunestyret Sett i lys av kommunens målsetning så kan vi konkludere med følgende. Nasjonale prøver og eksamen. Det er en meget positiv utvikling i Porsangerskolene fra elevenes første nasjonale måling i 5. klasse til de går ut av grunnskolen med eksamen i 10.klasse. Vi ser av resutlatene og trendene, at vi fra å ligge betydelig under landsgjennomsnittet på nasjonale prøver i 5.klasse, så har våre elever en god utvikling frem til eksamen der vi ligger over landsgjennomsnittet. Porsangerskolene har det største forbedringspotensialet i forhold til nasjonale kartlegging på 5.klasse nivået. Kommunestyret har et ønske om å ha fokus på tidlig innsats i skolen, (budsjettvedtak 2012 og 2013) det er skolens oppgave å lage en strategi for å få et bedret resultat på Nasjonale prøver i 5.klasse. Strategien for å løfte resultatene på 5.klassetrinnet skal legges frem for sektrostyret for oppvekst og kultur sitt møte i juni Læringsmiljø. Det er ikke tilgjengelig tallmateriale å legge frem for politisk behandling grunnet omlegging av elevundersøkelsen. Rådmannens innstilling Porsangerskolene må legge frem en strategi for å forbedre resultatene på nasjonale prøver for 5. klasse trinnet. Denne legges frem for sektorstyret i juni 2014.

25 Porsanger kommune Arkivsak: 2014/164-1 Arkiv: A22 Saksbeh: Knut Johnny Johnsen Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 8/14 Sektorstyre for oppvekst og kultur Høring revidering av vedtekter SFO Det er behov for revidering av vedtekter for SFO. Både på bakgrunn av sentrale endringer i lovverk og på bakgrunn av lokale endringer gjort av blant annet kommunestyret. Dokumenter i saken. De eksisterende vedtekter er lagt ved som vedlegg til saksfremlegget. Saksutredning Høringen er sendt til Vindvotten SFO, Børselv Oppvekstsenter og Billefjord Sjøsamiske Oppvekstsenter med høringsfrist Høringsuttalelser vil bli lagt frem på sektorstyremøtet. Vurdering Pkt 2 Organisering. Det er ønskelig med en tydeligere avklaring på roller og oppgaver knyttet til daglig oppfølging, planlegging og tilrettelegging på Sfo med flere avdelinger. Det er også ønskelig at de som har tatt relevant utdanning innenfor området kan få synliggjort denne i forhold til sin stilling. Pkt 3 Formål og innhold. Tilbud om leksehjelp er kommet inn i Opplæringslova. 5. Opptak, oppsigelse og permisjoner 5.1 Søknad Bare mindre praktisk endring. 5.5 Opptaksperiode Porsanger kommune er en av få kommuner som opererer med 20,40,60,80 og 100% plasser. Kommunen forlot dette systemet i barnehagene for 10 år siden. Dette gjør det vanskelig å ha en god utnyttelse av arbeidsstokken på SFO. Til sammenlikning er det i Karasjok bare tilbud om 100% plass.

26 5.6 Permisjon og betalingsfritak Bare mindre praktisk endring. 5.8 Endring i plasstørrelse I dag er det slik at økonomiavdelinga ikke rekker å legge inn endringer før disse er iverksatt, med det resultat at det faktureres feil og det brukes uforholdsmessig mye tid på å rette dette opp.. 7. Samarbeid med hjemmet Det er ingen sentral bestemmelse som sier hvordan rådsorganene i SFO skal settes sammen. Endringene her presiserer hvordan det fungere på oppvekstsentrene og vindvotten SFO. 8. Foreldrebetaling 8.1 Generelt Det innføres kostpenger i SFO, Porsanger er en av få kommuner i området som ikke har dette. Prisen ble av kommunestyret fastsatt til 10 kr pr dag. 8.2 Søskenmoderasjon Det er ønskelig med de samme moderasjoner som i barnehager. Dette ble vedtatt for barnehagene i budsjettbehandlinga for 2013, men først iverksatt Uforutsett stengning av SFO Bare mindre praktisk endring. 13. Fastsetting / endring av vedtekter Endring tilpasset dagens delegasjonsreglement. Rådmannens innstilling Det fremlagte forslag til reviderte vedtekter for skolefritidsordningen i Porsanger vedtas. VEDTEKTER FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN Opptaks- og betalingsreglement 1. Generelt. Skolefritidsordningen (SFO) i Porsanger eies og drives av Porsanger kommune i samsvar med Opplæringsloven med forskrift og retningslinjer fra Kunnskapsdepartementet. I tillegg gjelder kommunale vedtak og retningslinjer vedtatt av Porsanger kommune. Kommunene skal jmf. Opplæringslovens 13-7 å ha et tilbud om SFO før og etter skoletid for elever i års trinn, og for barn med særskilte behov på års trinn. 2. Organisering SFO er en del av grunnskolens samlede virksomhet og administrativt tilknyttet avdeling for kultur og oppvekst, som har ansvar for forvaltning og tilsyn. SFO skal ha egen leder med pedagogisk utdannelse som har det overordnede pedagogiske og administrative ansvar for hele SFO. På oppvekstsentrene er det rektor som er ansvarlig for SFO. Når SFO har flere baser/avdelinger skal det fortrinnsvis være en fagarbeider/barne- og ungdomsarbeider eller andre med relevant kompetanse som har ansvar for det daglige arbeidet. Veiledningsansvar påhviler rektor eller daglig leder. Hver driftsenhet utarbeider budsjettforslag.

27 3. Formål og innhold SFO er en pedagogisk virksomhet som skal tilrettelegge for et leke- og aktivitetstilbud for alle barn ut fra deres alder og funksjonsnivå. Hver driftsenhet utarbeider felles planer for det pedagogiske arbeidet og retningslinjer for virksomheten for øvrig. SFO skal være en fritidsarena hvor lek settes i fokus, og barna får en reell mulighet til medbestemmelse og innflytelse på egen fritid. SFO skal gi tilbud om leksehjelp i henhold til Opplæringsloven 13-7 til alle elever fra klassetrinn i åpningstiden til SFO. Daglig leder/rektor administrerer og organiserer bruk av leksehjelp ved SFO. SFO skal vektlegge et nært samarbeid med foreldre og skole. SFO skal bygge på de faktiske forhold i vår kommune og ivareta den lokale kultur, - norsk, samisk og kvensk. 4. Arealnorm og bemanning Areal krav for innendørs leke og oppholdsareal er 3 kmv nettoareal pr. barn. Bemanningsnorm ved SFO for årstrinn er 1 ansatt pr. 15 barn. For barn med særskilte behov kan det tilsettes ekstra personell etter behov. 5. Opptak, oppsigelse og permisjoner 5.1 Søknad Søknad om plass i SFO skjer på eget søknadsskjema vedlagt nødvendige bekreftelser. Søknadsfrist for hovedopptak i SFO før nytt skoleår fastsettes og kunngjøres i lokalpressen av Kultur- og oppvekstavdelingen i mars hvert år. Utenom hovedopptak foretas det fortløpende opptak til ledige plasser fra venteliste. Søknadsskjema fås på servicekontoret og SFO. Søknader sendes til oppvekstsentrene og søknad til SFO i Lakselv sendes Vindvotten SFO, Kirkevn. 24, 9700 Lakselv. 5.2 Opptakskriterier Ved skolefritidsordningen er barn i 1. klasse sikret plass. Ved skolefritidsordningen for barn fra klasse skal de yngste barna prioriteres, under ellers like forutsetninger. Ved felles drift barnehage/sfo prioriteres søkere til barnehage foran barn fra klasse. 5.3 Behandling av søknader Søknader om plass i SFO behandles som enkeltvedtak i henhold til forvaltningsloven med klageadgang innen 3 uker fra vedtaksdato. 5.4 Opptaksinstans Leder ved SFO foretar opptak. På oppvekstsenter er det rektor som foretar opptak. 5.5 Opptaksperiode Plass ved skolefritidsordning tildeles for ett skoleår. Det er bare anledning å søke om hel eller halv plass. Ved behov for plass utover tildelt plass ved hovedopptak, må det søkes om dagplass(er). 5.6 Permisjon og betalingsfritak Til vanlig gis ikke permisjon med betalingsfritak fra plass i SFO, men i helt spesielle tilfeller kan det søkes om permisjon minimum av minst 1 måneds varighet. Permisjonssøknad avgjøres av rektor/daglig leder i SFO. Betalingsfritak ved permisjoner har ikke tilbakevirkende kraft.

28 5.7 Oppsigelse av plass Det er 1 mnd gjensidig skriftlig oppsigelsestid. Oppsigelsestiden løper fra den første dag i påfølgende måned. Oppsigelsen leveres rektor/leder for SFO. Manglende foreldrebetaling er oppsigelsesgrunn. 5.8 Endring i plasstørrelse Økning eller reduksjon av oppholdstid i løpet av skoleåret skjer etter skriftlig avtale med daglig leder/rektor. Det er 1 måneds frist for endring av plasstørrelse. Endringen gjelder fra den første dag i påfølgende måned Klageinstans Ingen endringer. Klage som gjelder opptak, oppsigelse og andre forhold fremmes overfor daglige leder/rektor. Den kommunale klagenemd er klageinstans for enkeltvedtak i samsvar med forvaltningsloven. 6. Åpningstider og ferie SFO har åpent mandag fredag fra kl (før og etter skoletid alle dager for årstrinn.) SFO følger for øvrig grunnskolens skolerute. Vindvotten SFO holder sommerstengt 4 uker. På Vindvotten SFO vurderes det sommeråpent utover dette. Daglig leder skal ha dette avklart innen 15. april. 7. Samarbeid med hjemmet Alle SFO skal ha et foreldreråd som består av alle foreldrene til barn i SFO. Daglig leder/ rektor innkaller til det første møte i foreldrerådet i SFO i august hvert år, og fungerer som sekretær for utvalget. På oppvekstsentrene er skolens rådsorganer også SFO sine rådsorgan. Vindvotten SFO: Foreldrerådet oppnevner et Samarbeidsutvalg med representanter fra alle klassetrinn som er representert i SFO. Daglig leder har møte- og talerett i samarbeidsutvalg for SFO. 8. Foreldrebetaling 8.1 Generelt Kommunestyret fastsetter sats for foreldrebetaling og kostpenger i SFO under den årlige budsjettbehandlingen. Vanligvis gjøres nye betalingssatser gjeldende f.o.m med mindre kommunestyret bestemmer noe annet. Satsene for foreldrebetaling gjelder fra den dato plass er tildelt og for den oppholdstid som er beskrevet i tildelingsskjema (9 ganger fastsatt månedsavgift pr. skoleår). 8.2 Søskenmoderasjon Det gis 30 % søskenmoderasjon for 2.barn og 50% for 3.barn eller flere barn for opphold, ikke søskenmoderasjon for kost. Der søsken har forskjellig oppholdstid i SFO, gis søskenmoderasjon på laveste sum. 8.3 Barn som hentes etter stengetid I tilfelle barn hentes etter stengetid, belastes foreldre/ foresatte med vederlag pr. time fra første påbegynte time. Vederlagets størrelse fastsettes årlig av kommunestyret. 8.4 Manglede innbetaling

29 Ved manglende innbetaling av foreldrebetaling i mer enn 2 måneder vil plassen kunne bli sagt opp med øyeblikkelig virkning, med mindre særskilt innbetalingsavtale er inngått. Dersom det foreligger manglende foreldrebetaling for tidligere kommunal plass i barnehage og/eller SFO vil barna eller deres søsken ikke tildeles plass ved ny søknad før restanse kan dokumenteres innbetalt. 9. Uforutsett stengning av SFO Stenging av SFO som følge av uforutsette forhold avgjøres av daglig leder/rektor i samråd med kultur- og oppvekstleder. Driftsstans grunnet uforutsette forhold av varighet på inntil 3 dager gir ikke grunnlag for betalingsfritak. 10. Taushets- og opplysningsplikt Alle som forvalter SFO- saker er underlagt opplæringslovens regler jfr 15om taushetsplikt. Ansatte i SFO har opplysningsplikt overfor sosial- og barnevernstjenesten jmf. Opplæringslovens 15 pkt 3 og Politiattest Personer som skal arbeide i SFO må jmf. Opplæringslovens 10-9 legge fram tilfredstillende politiattest. Personer som er dømt for seksuelle overgrep mot barn er utelukket fra arbeid i SFO. 12. Miljørettet helsevern (HMS) Det vises til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager, skoler og SFO. Alle driftsenheter har utarbeidet intern-kontrollhåndbok for helse, miljø og sikkerhetsarbeid. 13. Fastsetting / endring av vedtekter Endringer i vedtektene foretas jf. delegasjonsreglement av sektorstyret for kultur og oppvekst.

30 Porsanger kommune Arkivsak: 2014/78-1 Arkiv: B06 Saksbeh: Knut Johnny Johnsen Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 9/14 Sektorstyre for oppvekst og kultur Skolerute 2014/2015 Saksutredning Opplæringslova 2-2 sier at opplæringen skal strekke seg over minst 38 skoleuker innenfor ei ramme på 45 sammenhengende uker. Skoleruta må være tilpasset avvikling av nasjonale prøver. Vurdering Skole og SFO rute for 2014/2015 er sendt ut på høring til følgende: Lakselv skole, Børselv Oppvekstsenter, Billefjord Sjøsamiske Oppvekstsenter, Vindvotten SFO, Utdanningsforbundet og Fagforbundet. Høringsuttalelser vil bli ettersendt da høringsfrist er satt til Rådmannens innstilling Fremlagte skolerute for vedtas. Måned Elevdager Fridager/start Planleggingsdager August 7 Skolestart September 22 Oktober 20 Høstferie November Desember 15 Siste skoledag 19.des Sum høst 83 5 Januar 20 Skolestart 5.januar 2. Februar 17 Vinterferie Mars 20 Påskeferien begynner 30. April 18 Påskeferie:30/3-6/4 Skolestart 7. Mai 17 Fridager: Juni 15 Siste skoledag 19. Sum vår Sum skoleåret 190 6

31 Porsanger kommune Arkivsak: 2014/79-2 Arkiv: A10 Saksbeh: Knut Johnny Johnsen Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 10/14 Sektorstyre for oppvekst og kultur Barnehagerute 2014/2015 Saksutredning Samarbeidsutvalget ved Ajanas barnehage vil innen vedta om barnehagen er sommerstengt. Barnehagen ved Billefjord Sjøsamiske oppvekstsenter vil holde sommerstengt 4 uker, barn kan gis tilbud i en av de kommunale barnehager i Lakselv. Tidspunkt for stenging styres av Samarbeidsutvalget ved oppvekstsenteret. Det legges opp til 3 felles kursdager for de kommunale barnehager i 2014/15, august, oktober og i mars. Vurdering Barnehageruta for 2014/2015 er sendt på høring til Lakselv Barnehage, Billefjord Sjøsamiske Barnehage, Ajanas barnehage, Utdanningsforbundet og Fagforbundet. Høringsuttalelser vil bli ettersendt da høringsfrist er satt til Rådmannens innstilling Det fremlagte forslag til barnehagerute for 2014/2015 vedtas. MÅNED DATO TEKST PLANLEGGINGS- DAGER 2014 August Planleggingsdag - barnehagen stengt Planleggingsdag - «13.08 Planleggingsdag - «14.08 Oppstart for barna torsdag 14. September Oktober 3.10 Planleggingsdag barnehagen stengt 1 November Desember Barnehagen stengt jule og nyttårsaften

32 2015 Januar Barnehagen åpner etter juleferie Februar Mars Planleggingsdag barnehagen stengt 1 April Barnehagen stenger kl Mai Juni Juli Barnehagen åpner etter påskeferie Barnehagen stengt (Off høytidsdag) Barnehagen stengt (Kristi Himmelfart) Barnehagen stengt (2.pinsedag)