MØTEINNKALLING. Saksliste

Transkript

1 Institutt for helse- og omsorgsfag Arkivref: 2015/728 ANA026 Dato: MØTEINNKALLING Til: Instituttstyret IHO Møtetid: kl Møtested: MH U9.123 Saksliste Saksnr Arkivref. U.off. Tittel/beskrivelse /728 Godkjenning av innkalling og referat fra forrige møte (B) /1474 Rapport fra evalueringen av desentralisert bachelorutdanning i sykepleie ved Campus Alta (O) /1907 Samarbeid mellom Samisk Høgskole og Institutt for helse- og omsorgsfag om samisk sykepleierutdanning (O) /1818 Orientering om evaluering av lederstrukturen ved IHO (O) /3937 Orientering om revidert budsjett for IHO 2015 (O) /1516 Orientering om medarbeiderundersøkelse ved videreutdanningene ABIKO (O) /2655 Orientering om intern evaluering av radiografutdanningen (O) /728 Instituttledelsen informerer om pågående saker (O) Eventuelt B: Beslutningssak, D: Diskusjonssak, O: Orienteringssak Nina Emaus Instituttleder Anders Aarbø førstekonsulent anders.aarbo@uit.no Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

2 Institutt for helse- og omsorgsfag Arkivref: 2015/728 ANA026 Dato: MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Utvalg/møte i: Møteleder/referent: Instituttstyret IHO Møtedato: Til stede: Forfall: Nina Emaus / Anders Aarbø Styret: Nina Emaus, Instituttleder; Nils Henriksen, fast vit. repr.; Bodil Hansen Blix, fast vit. repr. Anne Gretland vara vit. repr.; Arne Eek, fast adm. repr.; Kim Remi Sandvær, fast student repr. Instituttledelsen: Toril Hansen, assisterende instituttleder; Vibeke Guddingsmo, kontorsjef Ole Petter Rekvig, ekstern repr.; Ragnhild Hellesø, ekstern repr.; Gudrun Nilsen, fast vit. repr.; Øyvind Benjaminsen SAK 1-15 GODKJENNING AV INNKALLING OG REFERAT FRA FORRIGE MØTE (ref. 2014/107; 2015/728) Innstilling til vedtak: Instituttstyret godkjenner møteinnkallingen og referatet fra forrige møte. Votering: Innstillingen til vedtak ble enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: Instituttstyret godkjenner møteinnkallingen og referatet fra forrige møte. SAK 2-15 PRESENTASJON AV FORELØPIG REGNSKAPSRESULTAT FOR 2014 (ref. 2014/3937) Innstilling til vedtak: Instituttstyret tar saken om presentasjon av foreløpig regnskapsresultat for 2014 til orientering. Votering: Innstilling til vedtak ble enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: Instituttstyret tar saken om presentasjon av foreløpig regnskapsresultat for 2014 til orientering. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

3 SAK 3-15 FORSLAG TIL PRIORITERING AV FOU-TERMINER VED IHO HØST 2016-VÅR 2017 (ref. 2015/765) Instituttleder erklærte seg inhabil og forlot møte før diskusjon og votering i denne saken fordi hun har fungert som forskningsgruppeleder for 2 av søkerne. Assisterende instituttleder overtok som møteleder og voterte i instituttleders sted. Instituttleder trakk innstilling til vedtak og fremmet følgende forslag til vedtak i møtet. Nytt forslag til vedtak: Instituttstyret ved IHO anbefaler at følgende personer får innvilget FOU-termin for høst 2016 / vår 2017, i prioritert rekkefølge: 1. Førsteamanuensis Gunn Pettersen har ikke hatt forskningstermin tidligere, har tatt på seg store undervisningsforpliktelser de siste årene. Anbefales av forskningsgruppeleder og studieleder. Oppnår 2,93 publikasjonspoeng i løpet av perioden De øvrige rangeres etter publikasjonspoeng. 2. Professor Ingunn Elstad 3. Professor Torunn Hamran 4. Dosent Helen Egestad Forslag til prioritering fremmet i møtet: a) Professor Torun Hamran forslås flyttet fra 3. til 2. plass med bakgrunn i bevilgede midler fra eksterne finansieringskilder i opptjeningsperioden. b) Dosent Helen Egestad forslås flyttet fra 4. til 3. plass med bakgrunn i at forskningssvake miljøer bør prioriteres. Votering: Pkt. a: Enstemmig vedtatt. Pkt. b: Vedtatt mot én stemme. Endelig vedtak: Instituttstyret ved IHO anbefaler at følgende personer får innvilget FOU-termin for høst 2016 / vår 2017, i prioritert rekkefølge: 1. Førsteamanuensis Gunn Pettersen 2. Professor Torun Hamran 3. Dosent Helen Egestad 4. Professor Ingunn Elstad Instituttstyret vedtok i SAK IS 33-14, at «instituttstyret tar sikte på å vedta kriterier for FoUterminer på første instituttstyremøte i Instituttstyret skal samtidig oppnevne en komité/referansegruppe som skal bistå instituttledelsen i vurderingen av FoU-søknader.» I mellomtiden har universitetsstyret vedtatt nye kriterier for tildeling av FoU-terminer. I lys av dette oppfatter instituttstyret at det ikke lenger er behov for å utarbeide egne kriterier. Instituttstyret oppfatter heller ikke at det er behov for en komité som skal bistå i vurderingen av FoU-søknader. Ved fremtidige søknadsrunder vil søknadene bli vurdert av instituttledelsen og fremlagt instituttstyret for prioritering. Tildeling av FoU-termin vedtas av Dekan ved Det helsevitenskapelige fakultet på bakgrunn av anbefalinger fra instituttstyret. Instituttstyret mener på prinsipielt grunnlag at alle søkere ved IHO som oppfyller kriteriene bør anbefales innvilget. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

4 SAK 4-15 PRIORITERINGSKRITERIER FOR SØKNADER TIL FØRSTELEKTORPROGRAMMET (ref. 2015/905) Innstilling til vedtak: Instituttstyret tar saken om prioriteringskriterier for søknader til førstelektorprogrammet til orientering. Votering: Innstillingen til vedtak ble enstemmig vedtatt Endelig vedtak: Instituttstyret tar saken om prioriteringskriterier for søknader til førstelektorprogrammet til orientering. SAK 5-15 ORIENTERING OM AVVIKLING AV INNSTILLINGSUTVALGET VED IHO (ref. 2009/7467) Innstilling til vedtak: Instituttstyret tar fakultetsdirektørens orientering om sammensetningen av Tilsettingsutvalget (TU) ved Det helsevitenskapelige fakultet fra , og sak IS IHO 5-15 Orientering om avvikling av innstillingsutvalget ved IHO, til etterretning. Votering: Innstilling til vedtak ble enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: Instituttstyret tar fakultetsdirektørens orientering om sammensetningen av Tilsettingsutvalget (TU) ved Det helsevitenskapelige fakultet fra , og sak IS IHO 5-15 Orientering om avvikling av innstillingsutvalget ved IHO, til etterretning. SAK 6-15 TILRETTELEGGING FOR STUDENTENS UTVIKLING AV AKADEMISK KOMPETANSE I DEN NYE FAGPLANEN VED BACHELORSTUDIET I SYKEPLEIE (ref. 2014/3385) Innstilling til vedtak: Instituttstyret tar programstyrets redegjørelse om hvordan det akademiske nivået ved bachelorutdanningen i sykepleie skal ivaretas til orientering. Votering: Innstillingen til vedtak ble enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: Instituttstyret tar programstyrets redegjørelse om hvordan det akademiske nivået ved bachelorutdanningen i sykepleie skal ivaretas til orientering. SAK 7-15 ÅRSRAPPORTER FRA UTDANNINGENE VED IHO (ref. 2014/4551) Innstilling til vedtak: Instituttstyret tar årsrapportene fra utdanningene til orientering. Votering: Innstillingen til vedtak ble enstemmig vedtatt. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

5 Endelig vedtak: Instituttstyret tar årsrapportene fra utdanningene til orientering. SAK 8-15 GODKJENNING AV ENDRING I OPPTAKSKRAV FOR MASTER I SYKEPLEIE (ref. 2013/4648) Innstilling til vedtak: Følgende opptakskrav skal gjelde ved opptak til master i sykepleie fra og med neste opptak: Bachelorgrad i sykepleie, eller tilsvarende Gjennomsnittskarakter C eller bedre. Grunnlaget for beregning av gjennomsnittskarakter er bachelorgrad i sykepleie, samt eventuell relevant helsefaglig videreutdanning av minimum 60 studiepoengs omfang Minimum to års praksis som autorisert sykepleier Votering: Innstillingen til vedtak ble enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: Følgende opptakskrav skal gjelde ved opptak til master i sykepleie fra og med neste opptak: Bachelorgrad i sykepleie, eller tilsvarende. Gjennomsnittskarakter C eller bedre. Grunnlaget for beregning av gjennomsnittskarakter er bachelorgrad i sykepleie, samt eventuell relevant helsefaglig videreutdanning av minimum 60 studiepoengs omfang. Minimum to års praksis som autorisert sykepleier. SAK ANALYSE AV OPPTAKSTALL FOR HELSEFAK (ref. 2014/5088) Innstilling til vedtak: Instituttstyret tar saken om analyse av opptakstall for Helsefak til orientering. Votering: Innstillingen til vedtak ble enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: Instituttstyret tar saken om analyse av opptakstall for Helsefak til orientering. Instituttstyret merker seg at fakultet spesifikt oppfordrer Jordmorutdanningen til å vurdere overbooking ved opptak, for å kompensere for et prosentvis høyt frafall mellom ja-svar og registreringsfristen. Instituttstyret ber om at skal vurderes overbooking ved neste opptak til Jordmorutdanningen. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4

6 SAK ORIENTERING OM STILLINGSBETENKNINGER TATT PÅ FULLMAKT FRA JUNI 2014 TIL DESEMBER 2014 (ref. 2014/2624) Innstilling til vedtak: Instituttstyret tar saken til orientering. Votering: Innstillingen til vedtak ble enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: Instituttstyret tar saken til orientering. SAK OPPFØLGING AV ARK-MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN VED IHO (ref. 2014/5328) Innstilling til vedtak: Instituttstyret tar saken om oppfølging av ARK-medarbeiderundersøkelsen ved IHO til orientering. Forslag til vedtak fremmet i møtet: Instituttstyret tar saken om oppfølging av ARK-medarbeiderundersøkelsen ved IHO til orientering. Instituttstyret ber også om å bli holdt fortløpende orientert om hvordan arbeidsmiljøundersøkelsen i mastermiljøet følges opp. Votering: Forslaget til vedtak fremmet i møte ble enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: Instituttstyret tar saken om oppfølging av ARK-medarbeiderundersøkelsen ved IHO til orientering. Instituttstyret ber også om å bli holdt fortløpende orientert om hvordan arbeidsmiljøundersøkelsen i mastermiljøet følges opp. SAK EVALUERING AV MØTEFREKVENS (ref. 2014/107) Innstilling til vedtak: Møtefrekvensen på 3 møter pr. semester opprettholdes. Møteplan for høsten 2015 skal vedtas på møte instituttstyremøtet Forslag til vedtak fremmet i møte: Møtefrekvensen på 3 møter pr. semester opprettholdes. Instituttstyret vedtar følgende møteplan for høsten Torsdag 20. august kl Tirsdag 29. september kl Torsdag 10. desember kl Votering: Forslaget til vedtak fremmet i møte ble enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: Møtefrekvensen på 3 møter pr. semester opprettholdes. Instituttstyret vedtar følgende møteplan for høsten UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5

7 Torsdag 20. august kl Tirsdag 29. september kl Torsdag 10. desember kl SAK 9-15 EVENTUELT UTSATT IMPLEMENTERING AV NY FELLES FAGPLAN FOR BACHELOR I SYKEPLEIE Forslag til vedtak fremmet i møte av studentrepresentant Kim-Remi Sandvær: Instituttstyret anerkjenner det arbeidet som er nedlagt i utarbeidelse av ny felles fagplan for Bachelor i sykepleie. Instituttstyret registrerer at en eller flere fusjoner er et realistisk utfall i arbeidet med ny struktur i høyere utdanning. Instituttstyret anmoder derfor at implementeringen av ny felles fagplan avventes inntil eventuell(e) fusjon(er) er avklart. Votering: Forslaget ble nedstemt mot en stemme. Endelig vedtak: Forslaget ble ikke vedtatt. INFORMASJON FRA INSTITUTTLEDER Instituttleder informerte styret om arbeidet i følgende pågående saker: Senter for omsorgsforskning flere nyansettelser på gang Initiativ til samisk sykepleierutdanning i samarbeid med samisk høyskole Besøk på Campus Hammerfest Møte i programstyret for forskerutdanning Forskningsgruppeevalueringen som igangsettes ved Det helsevitenskaplige fakultet Det er opprettet arbeidsgrupper som skal utvikle forslag til fremtidens Master i helsefag og Master i sykepleie Det er opprettet en arbeidsgruppe som skal innlemme ABIKO-utdanningene i Master i sykepleie. Frist for å ferdigstille arbeidet i gruppen er september Ekstern evaluering av lederstrukturen ved IHO o Det blir snarest utlyst anbud på ekstern evaluering av lederstrukturen ved IHO med en ramme på ,- o Arbeidet skal være ferdigstilt o Instituttstyret ber om å bli holdt fortløpende orientert Møter med alle utdanninger planlegges i løpet av våren, samt medarbeidersamtaler og seniorsamtaler. Nina Emaus Instituttleder Anders Aarbø førstekonsulent anders.aarbo@uit.no UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 6

8 Institutt for helse- og omsorgsfag Arkivref: 2015/1474 ANA026 Dato: Sak SAK IS IHO Til: Instituttstyret ved IHO Møtedato: SAK IS IHO Rapport fra evalueringen av desentralisert bachelorutdanning i sykepleie ved Campus Alta Institutt for helse- og omsorgsfag campus Hammerfest ved UiT, tidligere Høgskolen i Finnmark, har tilbudt en desentralisert fulltids 3-årig bachelorutdanning i sykepleie lokalisert i Alta. Det ble tatt opp ett kull i 2011 som ble uteksaminert våren I tråd med UiTs kvalitetssikringssystem skal det gjøres studieprogramevalueringer etter hvert kull som uteksamineres fra våre utdanninger. På grunn av kompleksiteten i gjennomføringen av kullet, samt stor interesse både innenfor og utenfor institusjonen, ble det nedsatt en arbeidsgruppe som i tillegg til å gjøre en ordinær studieprogramevaluering, også ble bedt om å særskilt oppsummere fordelene og ulempene med å desentralisere deler av kullet til Alta og gi anbefalinger om hvorvidt ordningen bør gjentas. Arbeidsgruppen har fullført sitt arbeid og resultatet av evalueringen er sammenfattet i følgende punkter: Desentraliseringen av en gruppe fulltids sykepleiestudenter til Alta ga omtrent samme gjennomføringsgrad (70 %) som andre desentraliserte kull ved Høgskolen i Finnmark. Eksamensresultatene fra Altagruppen er gode. Det desentraliserte kullet som ble tatt opp i Alta i 2011 ga et godt bidrag til rekrutteringen av sykepleiere i Altaområdet. Det har vært praktiske, ressursmessige og organisatoriske utfordringer i gjennomføringen ikke minst med bruk av nødvendige lærerressurser fra Campus Hammerfest. Det har vært utfordringer knyttet til gjennomføringen av praksisdelen av studiet i Alta. Det anbefales ikke å bygge opp ett nytt fast studiested i Finnmark, men heller satse på det eksisterende fulltidsstudiet med basis på campus Hammerfest og det eksisterende nettstøttede, samlingsbaserte, desentraliserte tilbud som er tilgjengelig for studenter med fast bosted i hele fylket. Det eksisterende studietilbudet må følges nøye i forhold til evne til å rekruttere studenter, gjennomføring av studieløpene og det lokale/regionale arbeidslivets behov for sykepleiere. Det bør satses på robuste desentraliserte utdanninger som kan dra veksler på hverandre og utnytte felles ressurser. Samarbeid med desentraliserte utdanninger i Troms vurderes. En utvidelse av studietilbudet for bachelor sykepleie i Finnmark vil kreve fullfinansierte studieplasser fra KD, god rekruttering og tilstrekkelig med praksisplasser. Rapporten er vedlagt i sin helhet. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

9 Forsalg til vedtak: Instituttstyret tar rapporten fra evalueringen av desentralisert bachelorutdanning i sykepleie ved Campus Alta til orientering. Nina Emaus Instituttleder Anders Aarbø førstekonsulent anders.aarbo@uit.no Vedlegg: 1 Rapport fra evalueringen av desentralisert bachelorutdanning i sykepleie ved Campus Alta UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

10 Evaluering av opptak og gjennomføring av fulltids bachelor i sykepleie i Alta. Kull GRSA 2011Høst 1

11 1. Innledning/Bakgrunn Høgskolen i Finnmark (HiF) hadde lang tradisjon for å tilby desentralisert sykepleierutdanning lokalisert på ulike steder i fylket og utviklet også et nettstøttet studietilbud i bachelor i sykepleie. Disse tilbudene har gitt viktige bidrag til rekrutteringen av sykepleiere både lokalt og regionalt. Alta kommune sendte i juni 2010 en "Søknad om opprettelse av 3-årig sykepleierutdanning i Alta" til Høgskolen i Finnmark. I søknaden henviste man til behovet for sykepleiere i Alta kommune samt andre helseinstitusjoner i Altaområdet og at dette behovet ville være økende i forbindelse med innføringen av Samhandlingsreformen. Saken om et tilbud om bachelor i sykepleie blei behandlet i styret for Høgskolen i Finnmark i oktober I saksframlegget knyttet til studieprogramporteføljen for studieåret 2011/2012 (sak ST 49/10) framgår følgende: «Det ble ikke tilbudt desentralisert BA i helsefag i I tråd med 3-årsprogrammet foreslår dekanen at det blir gitt et desentralisert tilbud i I møte 2. september 2010 mellom dekan Helsefag, direktør, rektor og studiedirektør ble det enighet om å starte opp desentralisert deltidsorganisert BA i sykepleie i Alta i tillegg til det ordinære tilbudet i Hammerfest. Det skal i denne forbindelse arrangeres en konferanse i Alta med HiF, Alta kommune og Helse Finnmark.» I sin merknad til saken sa direktøren ved Høgskolen i Finnmark at desentralisering av BA sykepleie til Alta er det grunnlag for å tro vil gi et godt opptak. Det skulle tas opp til i alt 70 studenter høsten 2011 og søkertallene skulle avgjøre hvor mange studenter som skulle tas opp desentralisert i Alta og ved campus Hammerfest. Direktørens forslag til vedtak blei enstemmig vedtatt. I henhold til UiT sitt kvalitetssikringssystem skal det gjøres en studieprogramevaluering etter hvert kull som går ut fra våre utdanninger. Pga. kompleksiteten i gjennomføringen av kull 2011 og pga. stor interesse både innenfor og utenfor institusjonen har instituttleder ved Institutt for helse- og omsorgsfag (IHO) bedt om at det gjennomføres en særskilt vurdering av opptaket av studenter til fulltid i Alta. Evalueringen gjennomføres etter samme mal som for andre studieprogramevalueringer ved IHO, samtidig som arbeidsgruppen er bedt om særskilt å oppsummere fordelene og ulempene med å desentralisere deler av kullet til Alta og gi anbefalinger i forhold til om dette bør gjøres igjen. Daværende instituttleder, Gyrd Thrane, ledet selv arbeidsgruppen som i tillegg hadde følgende medlemmer: o Sveinung Eikeland, viserektor for regional utvikling o Gudrun Nilsen, førsteamanuensis i sykepleie o Arne Eek, seniorrådgiver 2

12 Arbeidsgruppen har hatt i alt tre møter i tidsrommet 26. november til 8. desember. Arbeidsgruppen har gjennomgått bakgrunnen for opprettelsen av gruppen i Alta, gjennomgått studentevalueringer og eksamensresultater samt intervjuet de som hadde ansvaret for gjennomføringen av undervisningen i Alta. Et utkast til sluttrapport er forelagt tidligere studiedirektør og direktør ved HiF for kommentarer. Arbeidsgruppen har også sammenliknet gjennomføringen av det desentraliserte tilbudet i Alta med andre desentraliserte kull i Troms og Finnmark der det har vært hensiktsmessig for å belyse temaet. 2. Ressurser som disponeres til kullet Det framgår av direktørens merknad at opptaket i Alta skulle utgjøre en del av det ordinære opptaket til heltids bachelor i sykepleie i Finnmark høsten 2011 på til sammen 70 studenter. Det blei ikke gitt finansiering utover dette. Studietilbudet fikk heller ikke noen form for ekstern økonomisk støtte. For å møte en utfordrende økonomisk situasjon var det en viktig forutsetning for gjennomføringen at det i så stor grad som mulig skulle unngås å dublere teoriundervisning ved å benytte videokonferanse mellom Hammerfest o g Alta. Erfaringene med bruk av videokonferanseutstyr var gode for det desentraliserte kullet i Lakselv. Med utgangspunkt i tidligere kontrakter med vertskommuner for desentralisert bachelor i sykepleie blei det høsten 2010 og våren 2011 utarbeidet forslag til samarbeidsavtale mellom HIF/HF og Alta kommune. Intensjonen var at det skulle inngås en avtale som gjaldt for hele studieforløpet på tre år. Avdelingsråd ved Avdeling for helsefag forutsatte: Studiet skulle kjøres som felles undervisning med kullet i Hammerfest. Videokonferanse skulle benyttes til all teoriundervisning for å spare ressurser. Praksisforberedende undervisning skulle foregå i Alta. Klasserom og infrastruktur ved Høgskolens avdeling i Alta skulle benyttes til studiet. Samme oppfølging fra kommunen som ved kull i Lakselv. Tidligere desentraliserte kull i bachelor i sykepleie ved Høgskolen i Finnmark ble gjennomført i tett samarbeid med vertskommunene. Desentralisering forutsetter at vertskommunene stiller med undervisningsrom og legger til rette for praksis lokalt. For eksempel bidro Lakselv kommune med 50% koordinator for praksis og studieorganisatoriske oppgaver. Arbeidet med samarbeidsavtalen tok tid og ble vanskeliggjort av Alta kommune var i en vanskelig økonomisk situasjon. På grunn av denne situasjonen blei det heller ikke inngått en avtale for hele studieforløpet som hadde vært vanlig ved tidligere desentralisering. I oktober/november 2011 blei det signert en avtale for perioden (se vedlegg). Denne avtalen er den eneste som ble formelt inngått i løpet av dette prosjektet. 3

13 3. Opptak/frafall/gjennomføring Opptaket til den delen av 2011-kullet som skulle ha Alta som studiested blei gjennomført som et lokalt opptak. Følgende kan oppsummeres: Totalt var det 187 søkere til Alta-kullet hvorav om lag en tredjedel var kvalifisert. Til sammen 52 søkere takket ja til tilbud om studieplass. Av disse trakk 15 seg i løpet av gjennomføringen av opptaket (begynte i realiteten ikke på studiet). Av de som startet opp var 33 fra Alta og 3 fra Kautokeino/Karasjok I løpet av gjennomføringen av studiet sluttet 10 studenter enten etter eget ønske eller som en følge av ikke beståtte eksamener. To studenter er i ferd med å fullføre med andre kull ved campus Hammerfest. 27 studenter fullførte i 2014 Det er ikke kjent hvor mange av studentene på dette kullet som var samisktalende. Vi har heller ingen informasjon tilgjengelig om inntakskvaliteten. Hvis en tar utgangspunkt i at 37 studenter startet opp og 27 fullførte gir det en gjennomføringsprosent på overkant av 70. Dette er bedre enn gjennomføringsprosenten på andre desentraliserte kull og på linje eller litt over frafallsprosenten fulltidskullene i Hammerfest. Gjennomføringsprosenten på andre desentraliserte kull ved HiF har vært på samme nivå eller høyere, mens den har vært på samme nivå eller lavere ved HiTø/UiT. En slik sammenlikning må blant annet sees i lys av at de andre desentraliserte tilbudene har vært gjennomført som deltidsstudium over fire år. En markert forskjell mellom Hammerfest-kullet og Alta-kullet var aldersfordelingen. Altastudentene var eldre: I Alta var over 50 % av studentene som fullførte 27 år eller eldre, mens tilsvarende tall i Hammerfest var 25 %. 4. Eksamen og vurderinger Studentene i Hammerfest og Alta var organisert som et felles kull i FS. Det er derfor ikke en enkel måte å få ut resultater. Uttrekk av eksamensresultater for studentene knyttet til de to studiestedene måtte derfor gjøres individuelt. Dette er gjort for et første års-emne - på 17 sp (SYKSAM) og bacheloroppgaven (12 sp) (AVSLUT) i tredje studieår: 4

14 SYKSAM 0 A B C D E GRS GRSA Fig. 1 Karakterfordeling i % ved eksamen i SYKSAM Sykepleiefaget, sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag og samfunnsvitenskapelige emner - kull 2011Høst i Finnmark. GRS: Hammerfest GRSA: Alta AVSLUT A B C D E GRS GRSA Fig. 2 Karakterfordeling i % ved avsluttende eksamen bachelor i sykepleie for kull 2011Høst i Finnmark. GRS: Hammerfest GRSA: Alta Figurene viser at resultatene for Alta-studentene var markert bedre enn for Hammerfeststudentene i disse to emnene. Hva som kan være årsaken til dette er det vanskelig å si noe om. Vi har ikke tilgjengelig informasjon om inntakskvaliteten, men opptaksdata tilsier at en større andel av søkerne i Hammerfest var kvalifisert enn søkerne i Alta. Som nevnt var for øvrig studentene i Alta betydelig eldre enn de i Hammerfest. Dette forklarer imidlertid ikke forskjellene i resultater, men det at det blei gitt et tilbud lokalisert i Alta kan kanskje ha mobilisert motiverte søkere. 5

15 5. Studentevalueringer Det er gjennomført jevnlige studentevalueringer både for Hammerfestkullet og Altakullet. Når det gjelder praksis gir evalueringene uttrykk for at studentene i stor grad var fornøyd med læringsutbytte, utbytte av veiledningsgruppene og samarbeidet med kontaktsykepleiere, egne lærere og medstudenter. Øvrige evalueringer som omhandler studieorganiseringen, læringsformer mm spriker så mye at det er vanskelig å sammenfatte disse. Evalueringene er i stor grad i form av egenformulerte utsagn fra studentene. Et eksempel fra samme evaluering knyttet til synspunkter på gruppearbeid viser dette: Samarbeidet i gruppen har vært fint og lærerikt Litt for mye gruppearbeid, da vi har nok å lese Fornøyd med gruppearbeid Mye gruppearbeid på slutten Lærer lite/ingenting av gruppearbeid Fint å jobbe i grupper Mye gruppearbeid, men ellers greit Gruppearbeid er lærerikt og interessant Kjempelærerikt å arbeide i grupper 6. Evaluering av programgjennomføringen I gjennomføringen av studiet opplevde lærerne flere utfordringer knyttet til samarbeidet med praksisfeltet i Alta. Praksisfeltet i regionen var ikke forberedt på det økte antallet studenter i regionen. Blant annet hadde Alta kommune problemer med å skaffe nok praksisplasser. Det var også utfordrende å finne en person som kunne inneha 30% stillingen til koordinering av studentene. Denne stillingen ble delt på flere personer noe som førte til at høgskolen måtte ta dette koordineringsansvaret selv. Generelt var det mange utfordringer knyttet til desentralisering av undervisningen. o Klasserom og andre undervisningsfasiliteter var ikke klare ved studiestart og måtte gjøres klart til undervisning av faglærere. o Nødvendig utstyr til praksisforberedende undervisning var ikke på plass, og lærerne måtte frakte all slags utstyr fra Hammerfest til Alta og legge mye ekstra arbeid for å få til undervisning av tilstrekkelig kvalitet. Videokonferanseutstyret var av så dårlig kvalitet at både studenter og lærere ble frustrerte av dårlig lyd, opp og nedkoblinger og bortkastet undervisningstid 6

16 o Også studentene i Hammerfest protesterte på at de mistet så mye undervisningstid pga tekniske problemer. o Dette resulterte i at all undervisning måtte foregå live i Alta, dvs at lærerne dro til Alta og underviste der. Høgskolen måtte dermed altså fordoble undervisningsressursen til dette kullet, noe som medførte store merkostnader i tillegg til store belastninger for fagpersonalet Høgskolestyrets beslutning om å kjøre ett kull I Alta samtidig som man skulke kjøre tre ordinære kull og ett nettstøttet studium førte til en betydelig økning i oppgavemengden for avdeling for Helsefag. Fordi det ikke lyktes å levere undervisning pr. videokonferanse ble antall undervisningstimer nærmest doblet. Det ble også betydelig mer reisevirksomhet på avdelingens ansatte fordi det måtte være lærere til stede i Alta mesteparten av tiden. Den økte ressursbruken førte dels til at man tok bort ressurser fra fulltidsstudentene i Hammerfest og dels at man reduserte på forsknings- og utviklingsaktiviteten i tillegg til at det krevde en ekstrainnsats fra de ansatte. Avdelingen opplevde økt personellslitasje pga den økte reisevirksomheten. Det desentraliserte fulltidskullet i Alta krevde mer enn samlinger I Kirkenes og Lakselv. Høgskolens fagpersonale strakk seg langt for å kompensere for manglene man opplevde. Det står respekt av deres innsats og den bidro vesentlig til at frafallet av studenter ikke ble større, og at kvaliteten ble såpass bra som den ble. 7. Samarbeid UiT skal hvert år utdanne 56 sykepleiere i Finnmark og universitetet må sammen med praksisfeltet finne gode løsninger som sikrer forsvarlig praksisundervisning til disse studentene. I forhold til Kull 2011 ble det gitt tilbakemelding om at det var utfordrende å ha så mange studenter på en gang ved praksisplassene i spesialisthelsetjenesten. Endringene i helsetjenesten har de siste årene gjort det vanskeligere å basere utdanningen av sykepleiere på at grunnleggende ferdigheter skal læres i praksis. Dette har vært spesielt tydelig i Finnmark hvor det er små fagmiljøer i mange kommuner. Høgskolen har derfor over tid satset på å heve kvaliteten på ferdighetsundervisningen på inne på skolen. Gjennom avansert simulering blir studentene bedre rustet for hverdagen som møter dem i praksisperioden og de får et bedre grunnlag for å lære sykepleie gjennom kompliserte praksissituasjoner. På bakgrunn av erfaringene med tidligere nettstøttede kull har Avdeling for helsefag sett at vesentlige deler av ferdighetsundervisningen er vanskelig å desentralisere. Kostnadene med å bygge opp ferdighetsrom er høye samtidig som transport medfører risiko for skade på utstyr. På bakgrunn av erfaringene fra kull 2011 har avdelingen sett at det kan være formålstjenlig å spre praksisbelastningen over flere perioder. For å møte den nye virkeligheten har bachelor i sykepleie ved campus Hammerfest de siste årene etablert og utviklet et tilbud med et nettstøttet studietilbud med opptak i januar. Dette gjør det mulig å benytte praksisfeltet til 7

17 andre tider i studieåret enn de ordinære fulltidskullene. Disse studentene får også tilrettelagt praksis kommunehelsetjenesten i sine hjemkommuner så langt det er mulig. 8. Forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til studiekvalitet Høgskolen i Finnmark har tradisjon FOU arbeid knyttet til de desentraliserte utdanningene. Gjennomføringen av undervisningsopplegget for det delte heltidskullet viste seg imidlertid å kreve så store ressurser at FoU-arbeidet generelt måtte nedprioriteres. 9. Andre forhold Bachelor i sykepleie ved campus Hammerfest har de siste årene valgt å ikke prioritere desentralisert utdanning med samlinger utenfor campus Hammerfest. De ønsker å prioritere en videreutvikling av studiemodellen med nettstøtta BA i sykepleie, ut fra de erfaringene som er høstet, inkludert innspill fra studenter og helsetjenesten i fylket. Det er behov for å videreutvikle den praksisforberedende undervisningen ved campus Hammerfest, både nye scenarioer i forbindelse med elektronisk simulering, utvikle samhandlingskompetanse i treningen bl.a. med medisinerstudentene som blir stasjonert på campus, og videreutvikle de øvrige fasiliteter som er nødvendig for å kunne tilby gode læresituasjoner i den praksisforberedende undervisningen. Rekrutteringen av sykepleiere til Alta kommune I følge søknaden fra Alta kommune i 2010 er antall sykepleiestillinger i overkant av 100. De to siste årene (2013 og 2014) er det utdannet 35 sykepleiere hjemmehørende i Altaområdet. Pr. i dag er det: 8 studenter fra Alta på campuskull heltid studenter fra Alta på nettkullet studenter fra Alta på campus heltid kull studenter fra Alta på nettstøtta kull studenter fra Alta på campuskull 2014 Det innebærer at i perioden vil vi få til sammen 33 nye sykepleiere med Altatilknytning tillegg til 35 fra de to siste årene. Det skulle kunne gi godt grunnlag for rekrutteringen av sykepleiere til Alta kommune. Det må imidlertid tas høyde for at behovet for sykepleiere i kan øke over tid på grunn av endringer i helsevesenet og dette må selvfølgelig tas høyde for når man dimensjonerer sykepleierutdanningen i fremtiden. Dette er et forhold som gjelder flere kommuner i Finnmark, og især Sør Varanger kommune hvor Kirkenes nye sykehus nå er under bygging. 8

18 10. Oppsummering Desentraliseringen av en gruppe studenter til Alta ga omtrent samme gjennomføringsgrad som andre desentraliserte kull ved Høgskolen i Finnmark. Eksamensresultatene fra Altagruppen er gode. Evalueringene fra studentene var sprikende. Noen studenter mente at store deler av studiet var bra mens andre påpekte problemer med gjennomføringen og utbytte av undervisningen. Det ble gjort større endringer fra den opprinnelige planen for å imøtekomme tilbakemeldingene fra studentene. Desentralisert sykepleierutdanning organisert utenfor campus, slik kullene gjennomført i Lakselv og Alta er eksempler på, er i seg selv ressurskrevende og sårbare fordi man er avhengig av at vertskommunene bidrar vesentlig. I forbindelse med gjennomføringen av Kull 2011-Alta klarte man ikke å få på plass avtale med vertskommunen for hele studieløpet. Kombinert med at det var vanskelig å få bygget opp tilstrekkelige fasiliteter for ferdighetstrening inne på høgskolen skapte dette utfordringer for gjennomføringen av studiet. I tillegg lyktes høgskolen ikke med å levere undervisningen pr. videokonferanse. Dette medførte økt ressursbruk pga dublering av undervisning og økt reiseaktivitet, noe som også gikk ut over andre aktiviteter ved høgskolens avdeling i Hammerfest. Selv om desentralisert utdanning alltid vil koste mer enn campusbasert utdanning er det viktig å planlegge utdanningen slik at man kan utnytte eksisterende fagmiljøer på en hensiktsmessig og fleksibel måte. Kull 2011-Alta rekrutterte godt fra Alta Kommune, men hadde få studenter fra andre kommuner i Finnmark. Studiet økte f.eks. ikke sannsynligheten for å utdanne studenter fra østfylket. Når det planlegges desentralisert utdanning i Finnmark må man ta hensyn til at UiT skal forsyne hele Finnmark med kvalifisert arbeidskraft. Endringer i helsevesenet de siste årene gjør at det stilles større krav til praksisforberedende undervisning ved universitetet. Dette krever fagmiljø, kompetanse og utstyr som det ikke er hensiktsmessig å bygge opp på mange steder i Nord-Norge. UiT må ta utgangspunkt i eksisterende fagmiljøer når fleksibel sykepleierutdanning skal planlegges. 11. Konklusjon Evalueringen kan sammenfattes i følgende punkter: Desentraliseringen av en gruppe fulltids sykepleiestudenter til Alta ga omtrent samme gjennomføringsgrad (70 %) som andre desentraliserte kull ved Høgskolen i Finnmark. Eksamensresultatene fra Altagruppen er gode. Det desentraliserte kullet som ble tatt opp i Alta i 2011 ga et godt bidrag til rekrutteringen av sykepleiere i Altaområdet. Det har vært praktiske, ressursmessige og organisatoriske utfordringer i gjennomføringen ikke minst med bruk av nødvendige lærerressurser fra Campus Hammerfest. Det har vært utfordringer knyttet til gjennomføringen av praksisdelen av studiet i Alta. 9

19 Det anbefales ikke å bygge opp ett nytt fast studiested i Finnmark, men heller satse på det eksisterende fulltidsstudiet med basis på campus Hammerfest og det eksisterende nettstøttede, samlingsbaserte, desentraliserte tilbud som er tilgjengelig for studenter med fast bosted i hele fylket. Det eksisterende studietilbudet må følges nøye i forhold til evne til å rekruttere studenter, gjennomføring av studieløpene og det lokale/regionale arbeidslivets behov for sykepleiere. Det bør satses på robuste desentraliserte utdanninger som kan dra veksler på hverandre og utnytte felles ressurser. Samarbeid med desentraliserte utdanninger i Troms vurderes. En utvidelse av studietilbudet for bachelor sykepleie i Finnmark vil kreve fullfinansierte studieplasser fra KD, god rekruttering og tilstrekkelig med praksisplasser. 10

20 Institutt for helse- og omsorgsfag Arkivref: 2015/1907 ANA026 Dato: Sak SAK IS IHO Til: Instituttstyret ved IHO Møtedato: SAK IS Samarbeid mellom Samisk Høgskole og Institutt for helse- og omsorgsfag om samisk sykepleierutdanning IHO har søkt helsedirektoratet om midler til å utvikle en samisk desentralisert/nettstøttet sykepleierutdanning i samarbeid med Samisk Høgskole. Instituttleder orienterer muntlig om prosjektet. Referater fra møtene med Samisk Høgskole og søknaden til helsedirektoratet med prosjektplan er vedlagt. Forslag til vedtak: Instituttstyret tar SAK IS IHO Samarbeid mellom Samisk Høgskole og Institutt for helseog omsorgsfag om samisk sykepleierutdanning til orientering. Nina Emaus Instituttleder Anders Aarbø førstekonsulent anders.aarbo@uit.no Vedlegg: 1 Referat_Møte_samisk sykepleierutdanning_ Referat_Møte_samisk sykepleierutdanning_ Søknad om Tilskudd 4 Prosjektplan_Samisk sykepleierutdanning_mars 2015 Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

21 Avdeling / Institutt / Enhet Arkivref.: Dato: NOTAT Referat fra drøftingsmøte vedrørende samisk sykepleierutdanning Til stede: Mai-Britt Utsi, June Brita Eira, Siw Blix, Grete Mehus, Mari W. Skaalvik, Toril Hansen og Nina Emaus (referent) Bakgrunn for møtet Møtet kom i stand på bakgrunn av flere ulike henvendelser vedrørende samisk sykepleierutdanning. UIT Norges arktiske universitet ved Campus Hammerfest (tidligere Høgskolen i Finnmark) gjennomførte to desentraliserte utdanninger med opptak i 1995 og 1998 for samisktalende studenter med utgangspunkt i Kautokeino. Fra Samisk Høgskole er det nå et ønske å undersøke hvor vidt dette lar seg gjennomføre med nye kull, samt hvordan samisk perspektiv og kulturforståelse gjenspeiles i dagens fagplaner. Ut frå dette ble følgende punkter diskutert: Samisk perspektiv og kulturforståelse i eksisternede fagplaner: En ny felles fagplan er under utarbeidelse og skal iverksettes ved BSc i Hammerfest og Tromsø. Den nye fagplanen vektlegger samisk perspektiv og kultur som gjennomgående tematikk i alle deler av fagplanen. Utfordringen blir hvordan dette integreres i det praktiske studieforløpet. Informasjonen tas til orientering, og man setter pris på denne vektleggingen, som helt sikkert vil bidra til å øke den kulturelle kompetansen hos kommende sykepleiere. Det tas opp samiske studenter på hvert kull, noe som bidrar til etterspurt kompetanse. Men, vil det være mulig med en samisk sykepleierutdanning? Samisk sykepleierutdanning Det foreligger nasjonale rammeplaner for lærere og førskolelærere. På sikt kan dette også være ønskelig for sykepleierutdanningen. Før dette er på plass må eksisterende systemer benyttes. Campus Hammerfest som har spesialisert seg på desentralisert utdanning er ikke fremmed for et nytt opptak med studentgruppe i Kautokeino og med eventuell oppstart i 2016, om det foreligger midler til å gjennomføre opplegget. En utfordring blir samisktalende lærerkrefter. Utvikling og nyrekruttering av samiske lærerere med nødvending akademisk kompetanse må tas med i videre planlegging. De siste årene har det vært en utstrakt forskningsaktivitet som omhandler helseforhold og helsetjenestetilbud blant samisk befolkning. Helse og omsorgssenteret ved instituttet jobber også med spesiell fokus på dette. Det er derfor et godt akademisk grunnlag som et nytt desentralisert opplegg kan bygge videre på. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

22 Videre fremdrift Det var bred enighet i møtet om at det med den nye fagplanen er det lagt et godt grunnlag for å gjennomføre en ny runde med desentralisert sykepleierutdanning for samisktalende studenter. Dette vil imidlertid kreve ekstra ressurser og utvikling av faglige ressurser på kvalifisert akademisk nivå må sikres. Møtet beslutter at vi ønsker å jobbe videre med dette og nytt fysisk møte avtales i Tromsø torsdag klokken Til dette møtet inviteres også førsteamanuensis Berit Bongo frå Campus Hammerfest og førsteamanuensis Bodil Hansen Blix fra Helse og omsorgssenteret ved IHO. Mai Britt Utsi, som er kontaktet av helsedirektoratet (HDir) vedørede samisk sykepleierutdanning, undersøker muligheten for en tilleggsfinansiering for å kunne realisere idéene og muligheten som nå er til stede. Nina Emaus Instituttleder Institutt for helse og omsorgsfag UIT Norges arktiske universitet Nina.emaus@uit.no Intern kopi: Kontorsjef Vibeke Guddingsmo UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

23 Avdeling / Institutt / Enhet Arkivref.: Dato: NOTAT Referat fra drøftingsmøte vedrørende samisk sykepleierutdanning ved Institutt for helse og omsorgsfag torsdag Til stede: Fra Samisk Høgskole: Mai-Britt Utsi og Berit Ellen Eira Fra UIT/IHO/Campus Hammerfest: Grete Mehus, Berit Andersdatter Bongo, Siw Blix (på Lync) Frå UIT/IHO/Campus Tromsø: Bodil Hansen Blix (Senter for omsorgsforskning), Vibeke Guddingsmo og Nina Emaus (referent) Meldt frafall: prodekan Mari W. Skaalvik Bakgrunn for møtet Møtet er en oppfølging av første møte som ble avholdt 5. februar Prosessen som nå er i gang begynte etter initiativ fra rektor ved UIT Anne Husebekk og rektor ved Samisk Høgskole, Jelena Porsanger. Dette resulterte i at Mai-Britt Utsi ble bedt om å ta kontakt for å undersøke mulighetene for en samisk sykepleierutdanning i samarbeid mellom Samisk Høgskole og UIT. UIT ved Campus Hammerfest (tidligere Høgskolen i Finnmark) gjennomførte to desentraliserte utdanninger med opptak i 1995 og 1998 for to kull samisktalende studenter med utgangspunkt i Kautokeino. Målet med dette møtet var å diskutere videre muligheten for å gjenoppta opplegget fra tidligere Det blir presisert at det nå har gått 14 år siden kullet som ble tatt opp i 1998 ble uteksaminert i Antallet samisktalende eldre øker som ellers i befolkningen, og det er spesielt i eldreomsorgen - et stort behov for sykepleiere som kjenner og behersker samisk språk og kultur godt. Til tross for at den nye felles fagplanen som skal gjelde for campus Tromsø og Hammerfest fra studiestart 2015 skal sikre og ivareta samisk perspektiv og kulturforståelse, er det enighet om at dette ikke er nok til å dekke det etterspurte behovet. Samisk sykepleierutdanning Det er fortsatt på sikt ønskelig å arbeide for egen nasjonal rammeplan for samisk sykepleierutdanning. Før dette er på plass, ønskes det at opplegget fra 1995 og 1998 kan opprettes på permanent basis, og ikkje bare som en «engangs-foreteelse». Campus Hammerfest som har spesialisert seg på nettbasert utdanning er ikke fremmed for et nytt opptak med studentgruppe i Kautokeino. Dette må i tilfelle bli basert på «gammel» fagplan og med eventuell oppstart i Det må da foreligge tilførte midler til å gjennomføre opplegget. Utfordringen med å finne samisktalende lærerkrefter løftes fortsatt frem, samtidig som det er klart at det er flere samisktalene sykepleiere som nå har eller er i ferd med å ta mastergrad. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

24 De siste års utstrakte forskningsaktivitet omkring helseforhold i og helsetjenestetilbud til samisk befolkning løftes også frem her. Det er derfor et godt akademisk grunnlag som et nytt desentralisert opplegg kan bygge på som er betydelig sterkere enn det som var tilfelle på 1990-tallet. Ekstern finansiering Helsedirektoratet har lyst ut midler til utvikling av helse og sosialtjenester til den samiske befolkningen, med søknadsfrist Siden statlige bedrifter kan søke, er det enighet om at vi retter en søknad til denne utlysningen. Det søkes om midler til slik at en eller to personer kan jobbe med planlegging av prosjektet «Samisk sykepleierutdanning i samarbeid mellom Samisk Høgskole og UIT Campus Hammerfest og Tromsø med mulig oppstart i 2016». Det søkes også om midler til etablering og møtevirksomhet for en planleggings- og referansegruppe, i tillegg til et 3- måneders stipend for å skrive protokoll for en stipendiat som kan gjøre følgeforskning i prosjektet. Gruppen som er til stede i dag utgjør skrivegruppen. Nina og Berit Ellen utarbeider utkast som resten av gruppen legger inn kommentarer på. Referansegruppe opprettes, der prodekan utdanning Mari Skaalvik og Risten Turi Aleksandersen blant annet forespørres om deltakelse. Videre fremdrift Det var igjen bred enighet i møtet om å gå videre i arbeidet med desentralisert sykepleierutdanning for samisktalende studenter. Det søkes om eksterne midler frå HOD s utlysning til Nytt møte avtales ikke nå, men gruppen holder tett kontakt på mail til søkanden er levert, og så legges videre planer etter det. Det er enighet om at rektor ved UIT Anne Husebekk og rektor ved Samisk Høgskole, Jelena Porsanger bes om et bekreftelsesbrev som kan følge søknaden. Nina Emaus Instituttleder Institutt for helse og omsorgsfag UIT Norges arktiske universitet Nina.emaus@uit.no Intern kopi: Kontorsjef Vibeke Guddingsmo UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

25 Søknad om tilskudd Skjema er utfylt av Fornavn NINA ALICE Etternavn EMAUS Fødselsdato Informasjon om søker - En søknad må alltid ha én søker som har ansvaret, selv om flere samarbeider om prosjektet. - Tilskudd som Helsedirektoratet innvilger, utbetales alltid til den virksomheten som har ansvaret. - Dersom flere virksomheter eller organisasjoner samarbeider skal dere forklare hvem dere samarbeider med og hva samarbeidet består av. - Med prosjektet menes i skjemaet både prosjekter, tiltak eller aktiviteter som det søkes om tilskudd til. - Forhåndsutfylt informasjon er hentet fra Enhetsregisteret og kan ikke endres. Arkivert: :40:38 AR Arkivert: :40:38 AR Organisasjonsnummer Må være basert på en juridisk enhet. Organisasjonsnavn UNIVERSITETET I TROMSØ NORGES Adresse Postboks 6050 Langnes Postnr./-sted 9037 TROMSØ Organisasjonsform ORGL Kommunenummer Kun for kommuner. E-postadresse nina.emaus@uit.no Postmottak/offisiell e-postadresse til søker. Webadresse Kontonummer Merknad på utbetaling av tilskudd Oppgi hvilken merknad dere ønsker på innbetalingen dersom dere får innvilget tilskudd. Samisk sykepleierutdanning Kopiadresse Vi sender alltid brev til hovedadressen som er hentet fra Enhetsregisteret. Dersom dere ønsker, sender vi kopi av alle brevene til den adressen dere oppgir her. Vi ønsker kopi av brev til annen adresse gfedcb Organisasjonsnavn Samisk Høgskole Adresse Hánnoluohkká 45 Postnr./-sted 9529 Kautokeino Land Kontaktperson NORGE Oppgi minst én person Helsedirektoratet kan kontakte dersom vi har spørsmål om søknaden. 1

26 Fornavn Nina Etternavn Emaus Telefonnummer Landkode og telefonnummer. E-postadresse nina.emaus@uit.no Fornavn Vibeke Etternavn Guddingsmo Arkivert: :40:38 AR Telefonnummer Landkode og telefonnummer. E-postadresse vibeke.guddingsmo@uit.no Fornavn Mai-Britt Etternavn Utsi Telefonnummer Landkode og telefonnummer. E-postadresse Mai-Britt.Utsi@samiskhs.no Organisasjonsstruktur Moder-, søster- eller datterorganisasjoner nmlkj nmlkj nmlkji Vi har ingen moder-, søster- eller datterorganisasjoner Vi har moder-, søster- eller datterorganisasjon(er) - Legg ved fullstendig organisasjonsoversikt Vi er statlig, fylkeskommunalt eller kommunalt forvaltningsorgan - Organisasjonsoversikt behøver ikke legges ved Samarbeidspartnere i prosjektet gfedcb Prosjektet skal utføres i samarbeid med andre virksomheter Skriv inn informasjon om alle andre virksomheter eller organisasjoner dere samarbeider med om prosjektet/tiltaket. Arkivert: :40:38 AR Organisasjonsnavn Samisk Høgskole Hva består samarbeidet av? Kommunenummer (kun for kommuner). Prosjektet er et initiativ fra Samisk Høgskole. I nært samarbeid skal fagmiljøene i prosjektperiodenutvikle fagplan ut fra det nasjonale kvalitetsrammeverket og gjeldene rammeplan for sykepleierutdanning på BSc nivå fra modell for desentralisert, nettstøttet sykepleierutdanning som er utviklet ved Campus Hammerfest, Institutt for helse og omsorgsfag (IHO), UIT Norges arktiske universitet. IHO skal stå ansvarlig for det faglige opplegget som skal gjennomføres ved Samisk Høgskole fra oppstart i

27 Arkivert: :40:38 AR Arkivert: :40:38 AR

28 Søknad om tilskudd Tilskuddsordning - Kunngjøringene under Tilskudd på inneholder nødvendig informasjon for å kunne søke om tilskudd. - Søknaden kan dere utdype i et eller flere vedlegg, dersom det er nødvendig. Tema for tilskuddsordningen Påvirker tilgjengelige valg i listen med tilskuddsordninger under. Helse- og omsorgstjenester Tilskuddsordning Helse- og sosialtjenester samisk befolkning Arkivert: :40:38 AR År dere søker om å motta tilskudd 2015 nmlkji nmlkj Nytt prosjekt Videreføring av prosjekt som har fått tilskudd av Helsedirektoratet Helsedirektoratets referanse Saksnummer merket "vår referanse" i siste brev dere mottok under ordningen. Er det søkt om finansiering til prosjektet fra andre tilskuddsordninger i Helsedirektoratet? Navn på tilskuddsordningene Nei Nei Har virksomheten mottatt annet tilskudd/offentlig støtte de tre siste årene? Er det søkt om annet tilskudd/offentlig støtte som dere venter på svar om innvilgelse? Oppgi hvilket år, beløp, til hvilket formål og fra hvem dere har mottatt tilskudd/støtten fra de siste tre årene. Dersom noe er gitt som bagatellmessig støtte skal det opplyses om det. Oppgi samme informasjon for søknader dere venter på svar om innvilgelse. Arkivert: :40:38 AR

29 Søknad om tilskudd Prosjektbeskrivelse - Beskriv prosjektet, tiltaket eller aktiviteten dere søker om tilskudd til, og målene med dette. - Helsedirektoratet legger særlig vekt på måloppnåelse i prosjektene ved vurdering av søknadene. Tittel for prosjektet Skriv inn en tittel som er beskrivende for prosjektet - maks 100 tegn. Samisk sykepleierutdanning i samarbeid mellom Samisk Høgskole og UIT Norges arktiske universitet Arkivert: :40:38 AR Kort oppsummering Skriv en kort oppsummering av prosjektet/tiltaket og hva tilskuddet skal brukes til. Mangler i helse og sosialtjenester til den samiske befolkningen er dokumentert og behovet for samisktalende sykepleiere er stort. Det søkes om midler til planlegging av prosjektet "Samisk sykepleierutdanning i samarbeid mellom Samisk Høgskole og UIT Norges arktiske universitet" med oppstart i Arkivert: :40:38 AR Bakgrunn for prosjektet Beskriv hvorfor prosjektet er nødvendig og beskriv prosjektets eventuelle historikk i korte trekk. I Regjeringens handlingsplan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkningen i Norge , Mangfold og likeverd, presiseres viktigheten av et likeverdig resultat i bruk av helse- og sosialtjenester den samiske befolkningen sammenliknet med den øvrige norske befolkningen. For å sikre dette, er det behov på for å se på hvilke tilbud som foreligger og hvordan de er organisert. I møtet med den samisktalende pasienten spiller også den språklige og kulturelle dimensjonen en viktig rolle. Sykepleieren er en sentral profesjonsutøver i helse- og omsorgstjenestene våre. Det utdannes i dag samisktalende sykepleiere ved de fleste av landets sykepleierutdanningsinstitusjoner og hvert år utdannes det flere ved sykepleierutdanningen ved Campus Hammerfest og Campus Tromsø ved UIT. Disse sykepleierne utdannes imidlertid innenfor en norsktalende kontekst. UIT ved Campus Hammerfest (tidligere Høgskolen i Finnmark) gjennomførte desentraliserte utdanninger med opptak i 1995 og 1998 for to kull samisktalende studenter med utgangspunkt i Kautokeino. Rapporten «Samisk perspektiv i sykepleierutdanningen» løfter frem hvordan dette bidro til at unge samisktalende studenter tok utdanningen på hjemstedet og fortsatte arbeidet i samisktalende områder. Det er nå 15 år siden dette opplegget ble gjennomført. I mellomtiden har antallet samisk eldre personer økt, og behovet er ikke blitt mindre. En voksende antall forskningsrapporter beskriver behovet som foreligger, ikke minst innen demensomsorgen. Her beskrives pårørendes smertefulle erfaringer med at det lærte språket (norsk) glemmes, og bare morsmål gjenstår (samisk), uten at pleiepersonellet kan forstå det som uttrykket. Å øke antall samisktalende sykepleiere er derfor et viktig bidrag til å bedre helsetjenesten for den samiske befolkningen. Målene for året dere søker om tilskudd Hva vil dere oppnå dersom dere får innvilget tilskudd? Mål 1 Det skal foreligge en studieplan for bachelor i sykepleie på samisk som kan godkjennes av fakultetsstyret ved det helsevitenskapelige fakultet i desember