Tillatelse til mottak og kompostering og lagring av organisk avfall for Vestnes Renovasjon AS i Vestnes kommune

Transkript

1 Tillatelse til mottak og kompostering og lagring av organisk avfall for Vestnes Renovasjon AS i Vestnes kommune Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, 11 jf. 16 og 29. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad av samt opplysninger fremkommet under behandlingen av søknaden. Vilkårene framgår på de etterfølgende sidene. Tillatelsen gjelder fra Og erstatter tillatelse gitt etter forurensingsloven til Vestnes Renovasjon AS for mottak og behandling av avfall på Øveråslia avfallsdeponi i Vestnes kommune. Bedriften må på forhånd avklare skriftlig med Fylkesmannen i Møre og Romsdal endringer den ønsker å foreta i forhold til opplysninger gitt i søknaden eller under saksbehandlingen som kan ha miljømessig betydning. Dersom hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen 4 år etter at tillatelsen er trådt i kraft, skal bedriften sende Fylkesmannen en redegjørelse for virksomhetens omfang slik at vi kan vurdere eventuelle endringer i tillatelsen. Bedriftsdata Bedrift Vestnes Renovasjon AS Beliggenhet/gateadresse Øveråsvegen 176 Postadresse Øveråsvegen 176 Kommune og fylke Vestnes kommune i Møre og Romsdal Org. nummer (bedrift) Gårds- og bruksnummer NACE-kode og bransje NOSE-kode(r) 109 Behandling og disponering av avfall Fylkesmannens referanser Tillatelsesnummer Anleggsnummer Risikoklasse T Tillatelse gitt: Endringsnummer: Sist endret: Anne Melbø (e.f.) Gunnhild Liva Austvoll fagansvarlig senioringeniør Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. 1 Miljømyndighetenes system for beregning av hyppighet av frekvensbasert tilsyn, der risikoklasse 1 er høyest og 4 er lavest.

2 1. Rammer for tillatelsen 1.1 Mengder og type avfall som kan mottas, behandles og lagres Tillatelsen gjelder forurensning fra mottak, lagring og behandling av organiskavfall som er egnet for kompostering, dette inkluderer hage- og parkavfall. Tillatelsen er basert på et årlig mottak av inntil tonn/år. Ved økning av behandlet eller lagret mengde avfall utover rammene i tillatelsen skal virksomheten søke om endring av tillatelse, selv om utslippet ligger innenfor de fastsatte grensene. Liste over avfallsfraksjoner og aktiviteter som er omfattet av tillatelsen går fram av tabell 1. Tabell 1. Type avfall Aktivitet Maksimal årlig mottaksmengde i Tonn Organisk avfall som er egnet til kompostering (Hage- og parkavfall, rent trevirke) med unntak av avløpsslam* Avløpsslam* Tang Fiskeslam Behandling og lagring Forbehandling, kompostering og lagring Behandling og lagring Behandling og lagring Maksimal lagringstid 12 måneder uker før behandling** måneder måneder Ferdig kompost Lagring 12 måneder *Tillatelsen omfatter ikke kompostering av organiskavfall som er klassifisert som farlig avfall. Mengde omfatter ikke struktur materiale. **Inntil nytt anlegg står ferdig sommeren 2018 er maksimal lagringstid 6 mnd. Mottatt avfall til kompostering skal uten unødig lagring og behandles så snart passende volum er oppnådd. Mengde avfall som virksomheten lagrer skal til enhver tid være avgrenset til det som kan lagres på en forsvarlig måte, etter krav i tillatelsen. Krav til lagring er nærmere omtalt under punkt 2 i tillatelsen. Vedlegg 2 til tillatelsen viser en liste over definisjoner brukt i tillatelsen. Virksomheter som driver med biologisk behandling av organisk avfall må innhente nødvendig godkjenning fra Mattilsynet, jf. ABP-regelverket 2 / Gjødselvareforskriften 3. 2 Forskrift om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum (animaliebiproduktforskriften) 3 Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav

3 1.2 Utforming av anlegget Håndtering av avfallet skal skje på område som er utilgjengelig for uvedkommende. Området skal ha asfaltert flate med avrenning til sluk. Virksomheten skal best mulig skjerme for skjemmende innsyn. Det skal ved behov etableres avskjærende overvannsgrøfter eller tilsvarende for å hindre at overvann kommer inn på området. Tak og vegger Forbehandling/avvanning skal som et minimum foregå under tak og skjermet for vær og vind. Behandling og håndtering skal foregå under tak og skjermet for vær og vind. Virksomheten kan velge annet vern eller utføre andre tiltak for å hindre fare for forurensning hvis miljørisikovurderingen viser at dette gir lav risiko og ellers er innenfor kravene i tillatelsen. Tett dekke Mottak av organisk avfall til kompostering skal foregå på tett dekke. Annen lagringsmåte kan benyttes hvis virksomheten kan dokumenter at den valgte lagringsmåten gir minst like lav risiko og like godt miljøvern. Fast dekke Behandling og håndtering, inkludert lagring, skal foregå på fast dekke. Dersom risikovurderingen viser at der er nødvendig, skal behandling og håndtering, inkludert lagring likevel skal skje på tett dekke. Vedlikehold av dekke Virksomheten må gjennomføre regelmessig inspeksjon og vedlikehold av dekke. Anlegget skal være sikret mot adgang fra uvedkommende. Utstyr for brannslokking skal være tilgjengelig. 2. Generelle vilkår 2.1 Utslippsavgrensinger De utslippskomponentene fra virksomheten som er forventet å ha størst miljømessig virkning, er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår i denne tillatelsen. Utslipp som ikke er uttrykkeligregulert på denne måten, er omfattet av tillatelsen så langt opplysninger om slike utslipp var framlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må regnes å være kjent på annen måte når vedtaket ble gjort. Dette gjelder likevel ikke utslipp av prioriterte miljøgifter oppført i vedlegg 1. Utslipp av slike komponenter er bare omfattet av tillatelsen dersom dette går fram av vilkårene til tillatelsen eller at de er så små at de må regnes for å være uten miljømessig betydning. 2.2 Plikt til å holde grenseverdier Alle grenseverdier skal holdes innenfor de fastsatte midlingstidene. Variasjoner i utslipp innenfor de fastsatte midlingstidene skal ikke avvike fra det som følger av normal drift i en slik grad at de kan med føre til økte skader eller ulempe for miljø.

4 2.3 Plikt til å redusere forurensing så langt som mulig All forurensing fra virksomheten, under dette utslipp til luft, vann, støy og avfall, er isolert sett uønsket. Selv om utslippene blir holdt innenfor fastsatte utslippsgrenser, plikter virksomheten å redusere sine utslipp, under dette lukt og støy, så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Plikten omfatter også utslipp av komponenter som det ikke er satt uttrykkelige grenser for gjennom vilkår i tillatelsen. 2.4 Plikt til forebyggende vedlikehold For å holde de ordinære utslippene på et lavest mulig nivå og for å unngå utilsiktede utslipp skal virksomheten sørge for forebyggende vedlikehold av utstyr som kan ha påvirkning på miljøet. System og rutiner for vedlikehold av slikt utstyr skal være dokumentert, jf. Internkontrollforskriften 5 punkt Tiltaksplikt ved økt forurensningsfare Dersom det som følge av unormale driftsforhold eller av andre grunner oppstår fare for økt forurensing, plikter virksomheten å sette i verk tiltak som er nødvendige for å eliminere eller redusere den økte forurensningsfaren, under dette om nødvendig, å redusere eller innstille driften. 2.6 Internkontroll Virksomheten plikter å etablere internkontroll for virksomheten sin i samsvar med gjeldende forskrift 4. Internkontrollen skal blant annet sikre og dokumentere at virksomheten holder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse loven. Virksomheten plikter å holde internkontrollen oppdatert. Virksomheten skal alltid ha oversikt over alt som kan føre til forurensning, og skal kunne gjøre greie for risikoen for forurensning. Plikt til å gjennomføre risikoanalyse med tanke på akutt forurensning følger av punkt Driftsinstruks og driftslogg Virksomheten skal ha en oppdatert driftsinstruks og føre daglig driftslogg for de deler av anlegget der dette er nødvendig for å sikre drift i samsvar med vilkårene. 2.8 Krav til kompetanse Virksomheten har ansvar for at anlegg og installasjoner blir drevet av personer med nødvendig opplæring og kompetanse. Dette skal dokumenteres. 4 Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften)

5 Virksomheten skal ha tilstrekkelig kompetanse til å vurdere miljørisiko ved aktivitetene på anlegget. På anlegget skal en ha kompetanse på lukt, faktorer som påvirker luktforhold ved anlegget/produksjonen og tiltak for å redusere lukt. 3 Krav til behandling og håndtering, inkludert lagring av avfall 3.1 Mottak og journalføring Virksomheten skal føre daglig journal over hva slags avfall, kvalitet og mengder som blir mottatt og passerer anlegget for kompostering. Registrering av avfallet skal skje på vekt. Mengder og leveringssteder for avfall ut fra anlegget skal journalføres. Journalene skal være lett tilgjengelig ved kontroll og skal oppbevares i minst 3 år. På bakgrunn av journalen skal virksomheten sikre at de har oversikt over avfallsmengder inn til og ut av anlegget, samt avfall til behandling og på lager. Ved komposteringsanlegg er det særskilt krav til journalføring av følgende: Ved mottak: opphav, om avfallet er egnet for kompostering, særskilte krav til lagring eller drift, behov for luktreduserende tiltak. Driftsforhold som kan føre til lukt. 3.2 Mottakskontroll Virksomheten skal ha rutiner for mottakskontroll for å sikre at avfallet som kommer inn til anlegget, ikke er i strid med tillatelsene. Rutinene skal også hindre innblanding av avfall som ikke skal komposteres og at avfall som det ikke er tillatelse til blir sortert ut og levert til anlegg som kom ta imot slikt avfall Avfall som virksomheten ikke har tillatelse til å behandle skal registreres som avvik. Mottakskontrollen skal ha system og rutiner som hindrer gjentak av avfall som det ikke er lov å ta imot. Virksomheten skal være spesielt oppmerksom på følgende i mottakskontrollen: Avfallstype: vurdere om avfallet er egnet til kompostering Lukt: vurdere om strakstiltak skal settes i verk Svartelista og fremmede arter: rutiner for å avdekke og hindre spredning 3.3 Informasjon til kunder Virksomheten skal informere alle kunder om hvilke avfallstyper og fraksjoner som er tillatt levert til anlegget.

6 Virksomheten skal gi kundene forsvarlig informasjon om håndtering av hageavfall med plantesykdommer, svartelistede arter og fremmede arter. Relevant informasjon om hvordan slikt hageavfall skal håndteres ved levering må være oppslått på mottaket 3.4 Biologisk behandling av organisk avfall Komposteringsprosessen skal foregå under optimale forhold av luft, vann og temperatur Bruk av struktur materiale Virksomheten kan bruke rent hageavfall og rent trevirke som strukturmaterial i komposten. Hvis virksomheten ønsker å bruke annet strukturmateriale må dette avklares med Fylkesmannen. Greiner som ikke er ferdig kompostert, kan tas tilbake i ny kompost Spredning av fremmede- og svartelista arter Virksomheten skal gjennomføre nødvendige tiltak for å hindre spredning av planter som er svartelistet fra komposteringsanlegget og via kompostprodukter. Dette arbeidet skal dokumenteres. Virksomheten skal så langt mulig drive komposteringsprosessen slik at plantesykdommer, frø og andre uønskede organismer blir uskadeliggjort. Ferdig kompost skal oppbevares slik at uønskede organismer hindres i å etablere og spre seg. Avfall fra komposteringen og eventuell kompost som ikke kan leveres som produkt skal leveres til godkjent anlegg med tillatelse til mottak av disse typer avfall Lagring Komposten skal lagres på en slik måte at en til enhver tid har oversikt over lagringstid og mengde på lager. 3.5 Bruk av kompost Bruk av kompost inkludert som toppdekke på avfallsdeponi er regulert av Mattilsynet gjennom gjødselvareforskrifta og ABP- regelverket. Bruk og deponering på deponiet er også regulert gjennom tillatelse til deponiet og krav til avslutningsplan. 4 Utslipp til vann 4.1 Utslipp av avløpsvann, inkludert forurenset overvann Alt vann som har vært i kontakt med avfall fra komposteringsprosessen og eventuelt spyleog vaskevann skal regnes som forurenset avløpsvann. Dette gjelder også for slokkevann. Alt forurenset avløpsvann skal samles opp og føres til utslippsledning, som fører til sjø. Det skal være en kontroll kum som kun mottar vann fra komposteringsområdet, dette for å gjøre det mulig med mengdemåling og uttak av prøver.

7 4.2 Utslippssted for avløpsvann. Forurenset vann fra komposteringsområdet skal ledes ut i sjø. Utslippspunktet skal legges slik at innblanding i vannmassene er best mulig. Eventuelt avløpsvann fra områder hvor det er oljeholdig vann skal ledes til oljeutskiller og renses tilfredsstillende i denne. Oljeutskilleren skal være dimensjonert for de vannmengder som blir tilført. Kravet på innhold av olje i utslippet er maksimalt 50 mg/l Rent overvann Overvann som ikke har vært i kontakt med avfall/kompost eller maskiner og utstyr regnes som reint. Dette skal på best mulig måte ledes utenom komposteringsområdet og infiltreres i grunnen Oversikt Virksomheten må ha dokumentert oversikt over ledningsnett, kummer, tanker og oljeutskiller og eventuelt andre renseinnretninger, utslipp- og prøvetakningspunkt og liknende Sanitært avløpsvann Sanitært avløpsvann skal håndteres etter krav fra kommunen. 5. Utslipp til luft 5.1. Krav til lukt Frekvensen av plagsom lukt som er mulig å kjenne igjen ved bolig, pleieinstitusjoner, fritidsbolig, barnehager mv. som ligger rundt virksomheten skal ikke overstige 1 % av timene i en måned (frekvens/hyppighet). Det skal lages planer for å forebygge og redusere utslipp til luft i form av lukt. Planene skal baseres på luktrisikovurdering og viser hvordan virksomheten hindrer/forebygger lukt og hva som skal gjøres når lukt oppstår, jf. punkt 12.1 Hvis det forekommer klage på lukt fra lagring eller komposteringsprosessen skal det gjennomføres luktrisikovurdering i tråd med anbefalingene gitt i Miljødirektoratets veiledning om regulering av luktutslipp i tillatelser etter forurensingsloven (TA 3019/2013) Støv Virksomheten skal gjennomføre effektive tiltak for å redusere støvutslipp fra all støvende aktivitet slik som kverning, sikting og vending o.l. For å unngå støvproblemer i nærmiljøet, skal veier og plasser rengjøres ved behov. Om nødvendig skal støvreduserende tiltak iverksettes. Virksomheten skal drive slik at støv ikke fører til nevneverdig skade eller ulempe for naboer og miljø.

8 6 Støy Bedriftens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner og barnehager skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade: Hverdager Lørdager Søn- og Kveld (kl ), Natt (kl ), Natt (kl ), helligdager hverdager alle døgn alle døgn 50 Lden 50 Lden 45 Lden 45 Levening 40 Lnight 60 LAFmax Lden er A-veiet ekvivalent støynivå for dag/kveld/natt med 10 db/5 db tillegg på natt/kveld. Levening er A-veiet ekvivalent støynivå for kveldsperioden Lnight er A-veiet ekvivalent støynivå for nattperioden LAFmax er A-veiet maksimalnivå for de 5-10 mest støyende hendelsene innenfor perioden, målt/beregnet med tidskonstant Fast på 125 ms. Støygrensene gjelder all støy fra bedriftens ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og lossing/lasting av råvarer og produkter. Støy fra bygg- og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetens ansatte er likevel ikke omfattet av grensene. 7. Hensyn til nærmiljø Avfallet skal behandles, håndteres og lagres slik at det ikke er skjemmende eller fører til fare for samling av fugl, flygeavfall, skadedyr eller annen forurensing eller andre ulemper for omgivelsene. Om nødvendig må tiltak settes i verk. Krav til mottak, behandling, lagring, overvann, lukt, støv og støy er omtalt under punkt 2, 3, 4, 5 og 6 8. Grunnforurensing Virksomheten skal være slik innrettet at det ikke skjer utslipp til grunnen som kan føre til nevneverdige skader eller ulemper for miljøet. Virksomheten plikter å holde kontinuerlig oversikt over eventuell eksisterende forurenset grunn på virksomhetens område. Det samme gjelder faren for spredning, og om det er nødvendighet for undersøkelser og evt. tiltak. Dersom det er nødvendig å sette i verk undersøkelser eller andre tiltak skal Fylkesmannen varsles om dette. Graving eller andre tiltak som kan påvirke forurenset grunn må ha tillatelse etter forurensingsloven, tillatelse gis av kommunen.

9 9. Kjemikalier Med kjemikalier mener vi her kjemiske stoff og stoffblandinger som blir brukt i virksomheten, både som råstoff i prosess og som hjelpekjemikalie, f.eks. vaskemiddel, hydraulikkvæsker og middel for å hindre brann. For kjemikalier som blir brukt på en slik måte at det kan føre til fare for forurensing, skal virksomheten dokumentere at de har utført en vurdering av helse- og miljøegenskaper til kjemikaliene på bakgrunn av testing eller annen relevant dokumentasjon jf. punkt 2.6 om internkontroll. Virksomheten plikter å etablere et dokumentert system for substitusjon av kjemikalier. Virksomheten skal gjøre en årlig vurdering av faren for skadelige effekter på helse og miljø forårsaket av de kjemikaliene som blir brukt, og om annet alternativ finnes. Skadelige effekter knyttet til produksjon, bruk og endelig disponering av produktet skal vurderes. Der det finnes et bedre alternativ, plikter virksomheten å bruke disse så langt dette kan skje uten urimelige kostnader eller ulempe, jf. Produktkontrolloven 3a. Stoff alene, i stoffblanding og/eller i produkt, skal ikke framstilles og selges, eller bli brukt uten at det er i samsvar med kravene i REACH-regelverket og andre regelverk som gjelder for kjemikalier. 10. Energiledelse Virksomheten skal ha et system for energiledelse i virksomheten for kontinuerlig, systematisk og målrettet vurdering av tiltak som kan settes i verk for å oppnå en mest mulig energieffektiv produksjon og drift. System for energiledelse skal inngå i virksomhetens internkontroll jf. punkt Avfall fra drift av anlegget Virksomheten plikter så langt det er mulig uten urimelige kostnader eller ulemper å unngå at det blir dannet avfall som følge av virksomheten. Særlig skal virksomheten prøve å avgrense innholdet av skadelige stoff i avfallet mest mulig. Virksomheten plikter å sørge for at all håndtering av avfall, under dette farligavfall skjer i samsvar med gjeldende regler for dette fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven, under dette avfallsforskriften. Søl fra olje eller kjemikalier skal fjernes med absorberende middel og behandles som farlig avfall. Avfall som oppstår i virksomheten, skal virksomheten prøve å bruke på nytt i produksjonen sin eller i andre sin produksjon, eller for brennbart avfall prøve å utnytte det til energiproduksjon. Slik utnytting må være i samsvar med gjeldende regler.

10 12. Tiltak for forebygging og beredskap mot akutt forurensning Miljørisikoanalyse Virksomheten skal gjennomføre en miljørisikoanalyse av aktiviteten som er knyttet til slambehandling. Resultatene skal vurderes med tanke på akseptabel miljørisiko. Potensielle kilder til forurensning av vann, grunn og luft skal kartlegges. Miljørisikoanalysen skal dokumenteres og skal omfatte alle forhold ved virksomheten som er knyttet til denne aktiviteten og kan føre til forurensings med fare for helse- og /eller miljøskader inne på området til virksomheten eller utenfor. Ved modifikasjoner og endra produksjonsforhold skal miljørisikoanalysen oppdateres. Virksomheten skal ha oversikt over miljøressurser som kan bli rammet av forurensning og de helse- og miljømessige konsekvensene slik forurensning kan føre til. På dette anlegget er det særskilt krav til innhold i risikovurderingen. All behandling og håndtering, inkludert lagring, av avfall skal være basert på risikovurdering Alt materiell som inngår i kompostering /sluttprodukt skal risikovurderes, med tanke på forurensing ved mottak, håndtering og kompostering av avfallet. Virksomheten bør gjennomføre en luktrisikovurdering i samsvar med rettlederen TA 3019/2013, vedlegg 3. Ved endret drift eller utforming skal luktrisikovurderingen oppdateres Risikoen for spredning av fremmede arter og svartelista arter skal inngå i miljørisikovurderingen jf. listen i «Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste 2012». Lista finnes på Utfordringer /forurensing ved bruk av slukkevann skal tas med i risikovurderingen Forebyggende tiltak På basis av miljørisikovurderingen skal virksomheten sette i verk risikoreduserende tiltak. Både sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende tiltak skal vurderes. Virksomheten skal ha en oppdatert oversikt over de forebyggende tiltakene Etablering av beredskap Virksomheten skal på bakgrunn av miljørisikoanalysen og de risikoreduserende tiltakene som er satt i verk, om nødvendig, etablere og vedlikeholde en beredskap mot akutt forurensing. Beredskapen skal være tilpasset den miljørisikoen som håndteringen av slam til enhver tid representerer Varsling av akutt forurensing Akutt forurensing eller fare for akutt forurensning skal varsles i samsvar med gjeldende forskrift, forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning, Virksomheten skal også så snart som mulig varsle Fylkesmannen gjennom fmmrpostmottak@fylkesmannen.no i slike tilfeller. Dette skal være beskrevet i virksomhetens internkontrollsystem.

11 13. Utslippskontroll, overvåkning og rapportering Utslippskontroll Virksomheten skal ha en oversikt over alle utslipp fra anlegget og skal gjennomføre relevante målinger og vurderinger av utslipp til luft, vann og støy til omgivelsene. Fylkesmannen i Møre og Romsdal kan senere kreve at det gjennomføres nødvendige undersøkelser for å kartlegge utslipp til ytre miljø. Utgifter til slike undersøkelser skal dekkes av eieren Overvåkning av resipient Virksomheten plikter å delta på kartlegging av resipienten dersom Fylkesmannen finner dette nødvendig. Formålet er å kartlegge virksomheten sin forurensningseffekt på resipienten, jf. forurensingsloven 51. Virksomheten kan også bli pålagt å betale en forholdsmessig del av kostnadene ved en felles resipientundersøkelse sammen med andre virksomheter med utslipp i området Rapportering Virksomheten skal innen 1. mars hvert år rapportere i Altinn. 14. Utskifting av utstyr Hvis virksomheten skal skifte utstyr som gjør det teknisk mulig å forhindre forurensning på en vesentlig bedre måte enn da tillatelsen ble gitt, skal Fylkesmannen på forhånd få melding om dette. Ved all utskiftning av utstyr skal virksomheten bruke de best tilgjengelige teknikker for å motvirke forurensning. 15. Eierskifte Hvis virksomheten blir overdratt til ny eier skal virksomheten sende melding til Fylkesmannen så snart som mulig og senest en måned etter eierskifte. 16. Nedleggelse eller stans i virksomheten Fylkesmannen skal ha beskjed så snart som mulig dersom komposteringsanlegget skifter eier, blir nedlagt eller det er stans i driften. Hvis anlegget blir nedlagt eller stanser, skal eieren eller brukeren gjøre det som til enhver tid er nødvendig for å motvirke fare for forurensninger. Ved nedleggelse av en virksomhet skal den ansvarlige sørge for at driftsstedet settes i miljømessig tilfredsstillende stand igjen. Dersom virksomheten ønskes startet på nytt, skal det gis melding til Fylkesmannen i Møre og Romsdal i god tid før start er planlagt.

12 17. Tilsyn Virksomheten plikter å la representanter for forurensningsmyndigheten, eller de disse bemyndiger, inspisere anleggene til enhver tid.

13 VEDLEGG 1 Liste over prioriterte miljøgifter Utslipp av disse komponenter er bare omfattet av tillatelsen dersom dette framgår uttrykkelig av vilkårene i tillatelsen eller de er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning Metaller og metallforbindelser: Arsen og arsenforbindelser Bly og blyforbindelser Kadmium og kadmiumforbindelser Krom og kromforbindelser Kvikksølv og kvikksølvforbindelser Forkortelser As og As-forbindelser Pb og Pb-forbindelser Cd og Cd-forbindelser Cr og Cr-forbindelser Hg og Hg-forbindelser Organiske forbindelser: Bromerte flammehemmere: Vanlige forkortelser Penta-bromdifenyleter (difenyleter, pentabromderivat) Penta-BDE Okta-bromdifenyleter (defenyleter, oktabromderivat) Okta-BDE, octa-bde Deka-bromdifenyleter (bis(pentabromfenyl)eter) Deka-BDE, deca-bde Heksabromcyclododekan HBCDD Tetrabrombisfenol A (2.2`,6,6`-tetrabromo-4,4`isopropyliden difenol) TBBPA Klorerte organiske forbindelser 1,2-Dikloretan Klorerte dioksiner og furaner Heksaklorbenzen Kortkjedete klorparafiner C 10 - C 13 (kloralkaner C 10 - C 13) Mellomkjedete klorparafiner C 14 - C 17 (kloralkaner C 14 - C 17) Klorerte alkylbenzener Pentaklorfenol Polyklorerte bifenyler Triklorbenzen Tetrakloreten Trikloreten Triklosan (2,4,4'-Triklor-2'-hydroksydifenyleter) Tris(2-kloretyl)fosfat Enkelte tensider: Ditalg-dimetylammoniumklorid Dimetyldioktadekylammoniumklorid Di(hydrogenert talg)dimetylammoniumklorid EDC Dioksiner, PCDD/PCDF HCB SCCP MCCP KAB PCF, PCP PCB TCB PER TRI TCS TCEP DTDMAC DSDMAC DHTMAC Alkylfenoler og alkylfenoletoksylater: Nonylfenol og nonylfenoletoksilater NF, NP, NFE, NPE Oktylfenol og oktylfenoletoksilater OF, OP, OFE, OPE Dodecylfenol m. isomerer DDP 2,4,6 tri-tert-butylfenol TTB-fenol

14 Per- og polyfluorerte alkylforbindelser (PFAS) Perfluoroktansulfonat (PFOS) og forbindelser som inneholder PFOS Perfluorheksansulfonsyre (PFHxS) og forbindelser som inneholder PFHxS Langkjedete perfluorerte karboksylsyrer Perfluoroktansyre C9-PFCA C14-PFCA Tinnorganiske forbindelser: Tributyltinnforbindelser Trifenyltinnforbindelser Dibutyltinnforbindelser Dioktyltinnforbindelser Polysykliske aromatiske hydrokarboner Dietylheksylftalat (bis(2-etylheksyl)ftalat) Bisfenol A Siloksaner Dekametylsyklopentasiloksan Oktametylsyklotetrasiloksan Benzotriazolbaserte UV-filtre 2-Benzotriazol-2-yl-4,6-di-tert-butylfenol 2,4-di-tert-butyl-6-(5-chlorobenzotriazol-2-yl)fenol 2-(2H-benzotriazol-2-yl)-4,6-ditertpentylphenol 2-(2H-Benzotriazol-2-yl)-4-(tert-butyl)-6-(sec-butyl)fenol PFOS, PFOS-relaterte forbindelser PFHxS, PFHxS-relaterte forbindelser PFOA PFNA, PFDA, PFUnDA, PFDoDA, PFTrDA, PFTeDA TBT TFT, TPT DBT DOT PAH DEHP BPA D5 D4 UV-320 UV-327 UV-328 UV-350

15 Vedlegg 2 Definisjoner I utgangspunktet gjelder alle definisjoner slik de er nedfalt i det norske regelverket. I tillegg til regelverket er også definisjoner nedfelt i Norsk Standard lagt til grunn. I de tilfeller der det i denne tillatelsen er bruk nevning eller uttrykk som ikke er mer dekt av annet norsk lovverk/standard gjelder følgende definisjoner: Avløpsslam: alle typer avløpsslam/slam som oppstår i forbindelse med avløpsrenseanlegg, septiktanker/slamavskillere, mindre innretninger og samlekummer for avlamming av sanitært avløpsvann og overvann, samt andre oppsamlingstanker med ubehandlet sanitært avløpsvann. Avløpsvann: sanitært og industrielt avløpsvann og overvann Behandling: prosesser, under dette sortering, som endrer egenskapene til avfallet med formål å redusere volum, fare, gjøre det lettere å håndtere eller enklere å gjenvinne. Fast dekke: dekke som har ei hard overflate, for eksempel asfalt. Ikke grus eller liknende. Håndtering: fellesbenevnelse for mottak og gjenvinning under dette forberedelse til og lagring i påvente av gjenvinning eller sluttbehandling. Kjørefast dekke: dekke som har en hard overflate, for eksempel grus. Lagring: all oppbevaring av avfall før videre håndtering eller videretransport til annet godkjent mottak. Omlasting: all overføring/fysisk flytting av sortert avfall fra en oppbevaringsenhet til mer tjenlig oppbevaringsenhet, ofte fra en mindre enhet til en større. Omlasting av avfall endrer ikke sammensetningen til avfallet eller egenskaper. Organisk avfall: matavfall, hageavfall og annet nedbrytbart avfall fra husholdning og næring, inkludert avfall fra industri, landbruk, akvakultur og avløpsslam. Overvann: overflateavrenning som følge av nedbør eller smeltevann. Sortert avfall: avfall der innholdet til alle fraksjonene er kjent. Sortert avfall blir også kjennetegnet ved at sammensetningen er utpreget homogen, det vil si er sammensatt av like materialer/materialtyper. Rent trevirke: Trevirke som ikke er behandlet eller påført noen form for overflatebehandling, for eksempel maling, lim og lakk. Tett dekke: fast ugjennomtrengelig og tilstrekkelig slitesterkt dekke med oppsamlingsmulighet for alle de materialene/avfallstypene som skal håndteres på eller i samme område som det tette dekket er (vann, væske, fastestoff og liknende). I dag regner vi normalt betong som tett dekke. Usortert avfall: avfall der innholdet til alt eller deler av avfallet er ukjent og der avfallet ikke har gjennomgått en avsluttende behandling.