Bergvesenet Postboks3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet

Transkript

1 Bergvesenet Postboks302, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapportnr InternJournalnr Interntarkivnr Rapportlokalisering Gradering BV363 Oslo Kommerfra..arkiv Eksternrapportnr Oversendt fra Fortroligpga Fortrollgfradato: fastlandske NGU 650/6D -nttel Elsjøfeltets geologi, tektonikk og innhold av sporelementer i kambro-ordov. skifer, Nannestad, Nittedal, Akershus. Forlatter Dato Bedrift CIAnA Sat: v- teig2, USB Kommune Fylke Bergefistrikt : karlblad : kartblad Nannestad Akershus Østlandske Fagområde Dokument type Forekomster Geologi Elsjøfeltet Råstotftypet Emneord Malm/metall Sammendrag

2 Undersøkelse av statens bergrettigheter 982 NGU-rapport nr. 650/6D Elsjøfeltets geoloi, tektonikk og innhold av sporelementer i kambro-ordoviciske skifre. Nannestad/Nittedal, Akershus

3 Norges geologiske undersøkelse Leiv Eiriksons vei 39 Postboks 3006Postgironr Tlf. (075) TrondheimBankgironr Rapport nr. Tittel: 650/6D Apen4FMOD)(48)( Elsjefeltets geologi, tektonikk og innhold av sporlementer kambro-ordoviciske skifre Oppdragsgiver: Industridepartementet/USB Forekomstens navn og koordinater: Elsjøfeltet Fylke: Akershus Uffød: Prosjektnummer og -navn: Forfatter: Svein Olerud Kommune: Nannestad og Nittedal Kartbladnr. og -navn (: 50000): Nannestad, 95 III Sidetall: 49 Tekstbilag: 8 Kartbilag: Undersøkelse av statens bergrettigheter Prosjektleder: In var Lindahl Sammendrag: Undersøkelsene hadde utgangspunkt i en mulig totalutnyttelse av kontaktmetamorf alunskifer med Zn-mineraliserte skarnlinser for å utvinne U-, Mo-, V- og Zn-innholdet. Det er påvist store tykkelser av oppdomet aktiv alunskifer i den vestlige delen av Elsjøfeltet; f.eks. 56 m mektighet med 40 ppm U, 9 ppm Mo og 895 ppm V. Sinkmineraliseringene opptrer for spredt til å utgjøre noe økonomisk tilskudd til malmverdien. Sporelementinnholdet er for lavt til at en drift med utluting av bergartene kan være økonomisk idag. Det er utført 404 m kjerneboring, en omfattende prøvetaking, radiometriske målinger, radonmålinger, jordprøvetaking og geologisk kartlegging. Nokkelord S orelementer i alunskifre Zn-mineraliserin er Oslofeltet on a ore oms er Ved referanse til rapporten oppgis forfatter, tittel og rapportnr.

4 3 - INNHOLD Side: INNLEDNING 5 GEOLOGISK OVERSIKT MED SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER 6 BERGARTSBESKRIVELSER 9 PERMISKE BERGARTER 9 Rombeporfyr 9 Diabas 9 Ekeritt 0 Nordmarkitt 0 Granittporfyr Biotittgranitt Syenitt Syenittporfyr 2 KAMBRISKE OG ORDOVICISKE BERGARTER 3 Granat-grafittbergart (gravhåla) 3 Skarnbergarter 4 Ordoviciske hornfelser over etg. 3c 4 Underordoviciske hornfelser etg. 3a - 3c 5 Alunskifer hornfels 5 Svartskifer hornfels (mellomkambrium, etg ) 6 Kalkspatmarmor 7 Basalsekvensen 8 TEKTONIKK 22 Marmor/skarn-linsenes form og plassering 23 KJERNEBORING 25 Borhull 25 Borhull 2 26 Borhull 3 28 SPORELEMENTER I KAMBRO-ORDOVICISKE SKIFRE 3 Prøvetaking - resultater 3 Prøvetaking i dagen - analyseresultater 35 Knepphaugfeltet 37 Prøvetaking i Rørosstollen og Kongens gruve - analyseresultater 39 RADIOMETRISKE MÅLINGER 4 RADONMÅLING OG JORDPRØVETAKING 43 Resultater og vurdering 44 LITTERATUR 47

5 -4- APPENDIX SIDE SEDIMENTASJONSFORHOLDI KAMBRIUM OG ORDOVICIUM I OMRADET OSLO - HADELAND Underkambrium Mellomkamrium Overkambrium 2 Underordovicium 3 Mellomordovicium 3 TEKSTBILAG Bilag Bilag Bilag Borlog Analyser av fastfjellsprøverfra Rørosstollenog Kongens gruve Analyser av fastfjellsprøverfra dagen Bilag Analyser av borkjernemateriale Bilag Analyser av 0 kalksteinsprøver Bilag Borhull 2, korreleringav U-Mo, U-C, U-V og U-S Bilag Borhull 2, korreleringav Mo-S, V-C, Mo-V og Mo-C Bilag Borhull 2, korreleringav S-C og V-S TEGNINGER 650/6D-0 Geologisk oversiktskart,: Geologisk kart. Elsjøfeltet,: Borhullslogm/analyseresultater 04 Radiometriskemålinger, : Radonmålingerog U i jordprøver,: Mo og V i jordprøver,: Zn i jordprøver,: Prøvenummerog skjerp, : U, Mo og V i sjakta Røros/Kongensgruve :00 0 Geologisk kart, prøvenummer, Knepphaughfeltet,:5000

6 5 INNLEDNING Mineralisering i Elsjefeltet er kjent fra begynnelsen av dette århundret da det var drift på sink. Bergmessige arbeider ble utført i Elsjøfeltet i perioden En drev da prøvedrift på sink-forekomster i skarnbergarter. Forekomstene er beskrevet av Goldschmidt (9) og er nevnt i bergverksstatistikker og mindre rapporter fra driftstiden. I nyere tid ble undersøkelsene tatt opp igjen av USBprosjektet i 976 med geologisk kartlegging og geofysiske målinger (Mathiesen et al., 976). Undersøkelsene fortsatte i 978 med gruvekartlegging (Ihlen, 978 og 980), kartlegging i dagen, radon-målinger og jordprøvetaking. Regionale arbeider på Romeriksåsen ble utført i perioden (Scott, 979 og Olerud, 980). I tillegg til de nevnte artikkelforfatterne har L. Furuhaug og J.S. Sandstad deltatt i de geologiske undersøkelsene. Utgangspunktet for de nye undersøkelsene var en mulig totalutnyttelse av de aktive lag av alunskiferen der en kunne benytte både U-, Mo- og V-innholdet i skifrene pluss Znmineraliseringene i skarnlinser i de aktive lagene. Denne rapporten omhandler resultatene fra kjerneboring, prøvetaking i gruvene, overflateprøvetaking av fastfjells- og jordprøver og radonmålinger samt en mer detaljert geologisk kartlegging og beskrivelse av feltet. Analyseresultatene i rapporten er presentert med henvisning til analysemetode, som f.eks. 2 ppm U(g) som betyr: 2 g pr. tonn uran analysert med gammaspektrometer. På tilsvarende måte brukes (r) for røntgenspektrografi, (f) for fluorometri og (a) for atomabsorpsjon. Dette er nødvendig ved presentasjon da de fleste prøver er analysert på flere metoder som kan gi noe forskjellige resultater.

7 6 GEOLOGISK OVERSIKT MED SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER Elsjefeltet består av kambro-ordovisiske hornfelser og ligger som en inneslutning i norddelen av Oslofeltets intrusiver. Feltet ligger i østkanten av det ringformede komplekset som er kalt Stryken ringkompleks (Scott, 979) (tegning ). Syenitt porfyr eller Fjellsjøhøgda porfyr (Sæther, 962) er en overflatenær intrusiv bergart som tilhører dette ringsystemet og på kartet framstår som en ringgang. Den østligste delen av denne bergarten berører Elsjøfeltets vestlige område. I nord ligger en delvis ringformet struktur i form av en rund ekeritt-intrusjon omgitt av porfyriske og ikke porfyriske syenitter. Dette kan være restene av et ringkompleks som delvis er ødelagt av den yngre ekeritt-intrusjonen (Scott, 979). Elsjøfeltet ligger ved sørgrensa for denne strukturen, se tegning og 2, og ligger således i skjæringspunktet mellom to tektoniske hovedstrukturer i området. Sør for feltet ligger qyungengranitten. Kambro-silurfeltene i kontakt med denne, Elsjø- og Kirkebyfeltet er rike på sink og delvis på jern og molybdenmineraliseringer (Olerud, 980). I detalj grenser kambro-silurbergartene til 5 forskjellige permiske intrusiver, se tegning 2. Dette har ført til at de sedimentære bergartene er kraftig kontaktmetamorfosert og framstår idag som hornfelser og delvis som skarnbergarter. Stratigrafisk er kambro-silurbergartene representert med en kontinental (?) siltsteinssekvens i bunnen, videre av marine mellomkambriske svartskifre og bituminøse alunskifre (overkambrium til underordovisium) med tynne kalkstelnshorlsonter. Videre oppover opptrer ordovisiske slamsteiner med enkelte kalksteinshorisonter (ceratopyge og orthocer kalkstein) eller som slamsteiner med kalkboller. De sedimentære bergartene er antatt representert opp til og med mellom ordovicium.

8 7 Kambro-silurbergartene er først og fremst undersøkt med henblikk på uran-, molybden- og vanadiuminnholdet. Resultatet er at gjennomsnittlig gehalter for de rikeste partier alunskifer er: Ved sammenfengt drift av ei bergartspakke med mektighet 56,05 m (BH2) får en gehaltene 40 ppm U(g), 9 ppm Mo(r) og 895 ppm V(r). Ved mer selektiv drift av et lag på,60 m påvist i BH2 får en 60 ppm U(g), 204 ppm Mo(r) og 933 ppm V(r). Ressursene i Elsjøfeltet med tilsvarende eller litt lavere gehalter er meget store. De mest aktive alunskifre er plassert i toppen av alunskifersekvensen og rundt en horisont (Rørosstoll-nivå) der de tidligere kalksteiner hyppig er sinkmineralisert. Undersøkelsene i gruva og boringer viser imidlertid at tilskuddet av sink blir minimalt selv ved selektiv drift på den aktive lagpakka over og under. Dette skyldes at kalksteinshorisonten i form av diskosformede linser opptrer ujevnt, samt at for liten andel av kalklinsene er omvandlet til Zn-førende skarn. Gehalten i de sinkførende linsene varierer i området -2% (bilag 2) med et antatt gjennomsnitt på 4-6% Zn. Sinkmineraliseringer opptrer også i andre nivåer i lagpakka, men er ikke påvist i økonomisk interessante mengder og gehalter. Tektoniske forhold har ført til store "mektigheter" av alunskifer (>50 m). Dette antas å skyldes en oppdoming av alunskifer i silur i den vestlige delen av Elsjøfeltet. Oppdomingen skyldes trolig overtippede folder med akse pgi-vsy som gir repetering av lagene i området. Hele lagpakka ligger trolig på et prekambrisk basement og er igjen tippet ned mot SV, trolig på grunn av at hele feltet lå og flet i viskøse intrusiver i perm. Et sett av større N-S-gående forkastninger deler feltet i to hoveddeler. Alunskifer som kilde for uran og andre sporelementer er nylig vurdert i en rapport fra IUREP (Wilson et al, 98), og disse vurderer forekomster med gehalter i det påviste størrelsesområdet til idag å være uten økonomisk interesse.

9 8 Elsjefeltet har store forekomster med lavgehaltig uran-, molybden- og vanadiumholdig kontaktmetamorf alunskifer. Sinkmineraliseringene opptrer såpass spredt og uregelmessig at de antas ikke å kunne få noen økonomisk betydning. Alunskiferen er ikke undersøkt for å finne ut hvilke mineralfaser de aktuelle elementer er bundet til. Heller ikke er bergarten forsøkt lutet for å finne ut om det er mulig ved syrebehandling å utvinne salgbare produkter. Det anbefales at kun mindre feltarbeider med tektoniske studier I dagen samt litt gruvekartlegging gjøres ferdig for å få en bedre geologisk forståelse av feltet. En bør vurdere om mineralogiske studer og luteforsøk skal gjøres. Forfatteren mener at forekomsten har små sjanser til å kunne bli økonomisk drivverdig uten betydelige endringer i de aktuelle metallers priser.

10 9 BERGARTSBESKRIVELSER Kapitlet tar for seg hver enkelt av de kartlagte enheter på tegning 2. Endel av stoffet er tidligere rapportert av Gaut (975 og 98), Goldschmidt (9), Ihlen (980), Olerud (980) og Scott (979), men er her sammenstilt og tatt med for oversiktens skyld. Bergartene er beskrevet I aldersrekkefølge fra de yngste permiske til den eldste kambriske basalsekvensen. De permiske intrusivenes relative alder er tidligere diskutert av Scott (979) og Olerud (980). Rombeporfyrens og diabasens relative alder er usikker og nevnes derfor først. PERMISKE BERGARTER Rombeporfyr Rombeporfyr fins som en blotning i øyungengranitten vest for Dalstjernet. Feltindikasjonene er ikke klare nok til å avgjøre om det er en inneslutning eller en gangbergart som er observert. Diabas Diabas fins som en mørk middels-finkornig gang på grensa mellom ordoviciske hornfelser og syenitt i den vestligste delen av Elsjøfeltet.

11 - 0 - Ekeritt Ekerittintrusjonen nord for Elsjøfeltet synes å være yngste bergart i området (Scott, 979) og den opptrer som senterintrusjon i ringstrukturen i nord. Ekeritt er en rødlig frisk granitt, middels til grovkornig, den har hovedsakelig pertittisk mikroklin og opptil ca. 30% kvarts. Plagioklas som fri korn forekommer kun i mindre mengder. Aksessorisk opptrer alkalipyroksener og amfiboler, noe biotitt, erts, titanitt, zirkon og epidot. Typisk for bergarten er hulrom med pent utviklede krystaller av fibrig amfibol, kvarts o.l. Biotitt er stedvis mer vanlig enn alkaline amfiboler og pyroksener. Dette gjør at bergarten da faller utenom Oftedahls (948) definisjonsområde for ekeritt. Dietrich et al. (965) viser imidlertid at en må akseptere noe biotitt i ekeritt. Den beskrevne bergarten er typisk for området Nannestad, Hurdal, Skrukkelia og opp til Vstre Toten og forfatteren foreslår at en beholder det tradisjonsrike ekerittnavnet for denne alkaligranitten. Nordmarkitt Nordmarkitt opptrer i deler av ekerittmassivet nord for Elsjøfeltet. Bergarten er lys rødlig, middels til grovkornig og består av alkalifeltspat og små mengder grønn amfibol og/eller ægerin, men er uten biotitt (Scott, 979). Det er bare mangelen på kvarts som skiller den fra ekeritten, og grensen mot ekeritt er gradvis og markeres bare av en forandring i kvartsinnholdet. Forskjellen fra syenitt av Grefsen type er vesentlig fravær av biotitt i nordmarkitten.

12 Granitt orfyr Bergarten opptrer som større massiver i de sentrale deler av øyungengranitten og som en randgang i nord mot Elsjefeltet. Granittporfyren er en finkornet rød bergart med varierende mengde av kvarts fenokrystaller. Grunnmassen består hovedsakelig av alkalifeltspat, kvarts og mindre mengder plagioklas. Kornstørrelse i grunnmassen er 0,-0,4 mm. Kvartsfenokrystallene har ofte en kuleform med størrelse på opptil 5 mm. Den genetiske sammenheng mellom den granittiske porfyren og biotittgranitten er noe uklar da den opptrer både som glidende overgangsbergarter og som skarpt avgrensede ganger. Det er sannsynlig at bergarten er dannet både som senere intrusjoner av ganger og ved trykkavlasting og dermed hurtig krystallisering av granittmagmaet som beskrevet av Neff & Khalil (977). Biotitt ranitt Sør for Elsjøfeltet ligger en større intrusiv av biotittgranitt-typen (øyungengranitten). Intrusivet benevnes biotittgranitt av Brøgger og Schetelig (97), den er utførig beskrevet av Gaut (975 og 98) og Olerud (980). Biotittgranitten er en jevnkornet, middels til grovkornig rødlig bergart. Modalanalyse av 8 prøver utført av Gaut (975) viser 32% kvarts, 44% alkalifeltspat, 22% plagioklas, % biotitt/kloritt og % aksessorier. Granitten er homogen med små mineralogiske variasjoner. Syenitt Bergarten er ekvivalenten til Oftedahls (948) Grefsen syenitt. Den er middels til grovkornig og orange tll grå I farge. Foruten den dominerende pertittiske alkalifeltspat opptrer. noe plagioklas og kvarts. Mørke mineraler er biotitt og hornblende.

13 -2- Porfyriskevarianter av bergartenopptrer i grensegangensør for Elsjøfeltetog lenger nordover mot Råsjøen. Bergarten har da mørke grå feltspat fenokrystallerpå opptil 2 cm i ei orange til grålig grunnmasse. Syenittporfyr Bergarten er ekvivalententil Byvatn og Fjellsjøhøgda syenittporfyr(sæther, 962). Porfyren former ringgangeni Stryken ringkompleksi de vestlige deler av strukturen,mens i øst har intrusivenstørre utbredelseog et mer uklart forløp. Grunnmassen i syenittporfyrener alltid grå av farge i de finkornigevarianter mens feltspat fenokrystalleneer mørke grå ved friskt brudd, men synes rødlige på forvitret overflate. Mørke mineraler er biotitt, hornblendeog pyroksen (Scott, 979). Deler av denne bergartener grovkornig og kan da være vanskelig å skille fra porfyrisk syenitt av Grefsen-typen.

14 -3- KAMBRISKE OG ORDOVICISKEBERGARTER Kapitlet behandler de 4 kartleggbareenhetene ordoviciske hornfelserover etg 3c, underordoviciskehornfelser, alunskiferhornfelserog svartskiferhornfelser.i tillegg er en basalsekvenssom bare er observert i borhull beskrevetog kalkspatmarmorsom opptrer på mange nivåer i lagpakka. Granat-grafittbergartog skarn som er permiske metasomatiske omvandlingsprodukterav kalkrike lag er beskrevet først. Granat-grafittbergart(gravhåla) Denne bergarten fikk navnet gravhåla av gruvearbeidernei driftsperioden(goldschmidt,9). Gravhålabergartener en svart, knudrete bergart som består av granatkrystaller(euhedrale)i et matriks av grafitt og silikater.granatene er ca. mm store, mens grunnmassener meget finkornig. Dette gir bergartendet karakteristiskeknudrete utseende. I slip viser bergartenmm store euhedrale-subhedralegranatkrystalleri ei grunnmasseav mikrokrystallingrafitt, silikater og erts. Granatene er ifølge Goldschmidt (9) en nesten ren grossular,den har inneslutningerav grafitt, magnetkis, kopperkisog sinkblende (Ihlen,980). Grafitten i grunnmassenopptrer som flakformedekorn mindre enn 0.05 mm. Silkatmineraleneer vanskelig å identifiserepå grunn av kornstørrelsen.i flere slip er observert mm-tykke apatittlag, særlig nær grensen mot kalkspatmarmor(ihlen, 980). Granat-grafitt-bergartopptrer bare i alunskiferhornfels og svartskiferhornfels og fins nesten alltid som ei randsone rundt linsene av kalkspatmarmorog skarn (Ihlen, 980), eller som egne linser/lagi bergarten.bergarten antas derfor i utgangspunktetå ha vært et kalkrikt, bituminøst leirig sedi-

15 - 4 - ment (kalkrik alunskifer) som i permisk tid ble metasomatisk omvandlet til granat-grafitt-bergart ved tilførsel av løsninger. Bergarten opptrer som en randsone rundt sprekker/ glideplan i alunskifer hornfelsene, noe som poengterer den hydrotermale dannelsen. Skarnber arter Ihlen (980) har beskrevet og kartlagt ut 3 hovedtyper skarn, det er granatskarn, mineralisert eller svakt sulfidmineralisert hedenbergitt å granatskarn og sinkblendeførende hedenbergittskarn. Skarnbergartene er kalkstein omvandlet av hydrotermale løsninger fra permiske intrusiver. Ordoviciske hornfelser over et. 3c Bergartene har sitt utgående I nesten hele den østlige og sørvestlige delen av feltet. Opprinnelig er bergartene kalkholdige siltsteiner og knollekalker av mellom- til overordovicisk alder som under den permiske kontaktmetamorfose er omvandlet til båndede hornfelser. Hornfelsene er meget harde og finkornige og har et flintaktig brudd. Fargenyanser i grå og grønnlige toner gir bergartene det båndede utseende med varierende båndbredde, 2-20 cm. Ved borkjerneloggingen (bilag og tegning 3) er bergarten kalt lys hornfels da denne betegnelsen i tillegg til ordoviciske hornfelser også inkluderer noen få lag lys hornfels på stratigrafisk lavere nivåer. Bergarten varierer mye i kornstørrelse og mineralinnhold da det sedimentære utgangspunktet er forskjellig. Vanligvis har den en klar båndet tekstur i slip med varierende kornstørrelse i de forskjellige bånd. Kvarts og feltspat er som oftest mikrokrystallin, mens sekundær krystallvekst gir større aggregater av biotitt, muskovitt, leirmineraler, kloritt, klinopyroksener m.m.

16 -5- Underordoviciskehornfelser, etg. 3a - 3c Bergartsenhetenomfatter lagene fra ceratopygekalksteinenog opp til og med orthocer kalksteinen.den består vesentlig av mørke hornfelsersom i utgangspunktetvar kalkholdige leirskifre. BH2 (tegning 2) viser at bergartssekvensenstotale mektighet er ca. 20 m. Ved borkjrneloggingen(bilag og tegning 3) er betegnelen mørk hornfels brukt for disse lagene i tillegg til at den er brukt for tilsvarendebergart når den opptrer på stratigrafisk lavere nivåer som tynne lag i alunskiferhornfels.. Hornfelseneer mørke, meget harde og finkornigeog har et flintaktigbrudd. De to kalksteinshorisonten er nesten alltid omvandlet til skarnbergarterog er ikke observert i blotninger som kalkstein. Alunskiferhornfels Bergarten har utgående i store områder i den vestlige delen av feltet (tegning 2) og har vært gjenstand for grundige undersøkelserav sporelementinnhold,se side Bergartssekvensen tilsvareroverkambrisktil underordoviciskalunskifer. Grensa oppad settes her under ceratopygekalksteinen, mens grensa nedad er diffus da den i området settes på overgangenmellom høy og lav radioaktivitet. Bergarten er en kontaktmetamorfalunskifer.den er svart og fet av karboninnholdet(se bilag 4) og sverter som oftest fingrene.den er som oftest massiv uten at lagningenkan sees, spalteretningerer ofte tilfeldigesom i en hornfels, slik at bergartens strøk/fallkan være vanskelig å observere. Stedvis sees lagningen som veksling i svarte fargenyanser eller som sulfidårereller sulfidrikelag i bergarten.

17 - 6 - Mikroskopiske studier av bergarten viser rytmiske mørke og lysere bånd i bergarten med 3-4 mm mellomrom. Fargevariasjonene er forandringer i innholdet av opak grafitt og erts. Bergarten er mikrokrystallin og bare noen få mineraler kan identifiseres. Bladige grafittkorn (ca. 0.0 mm), kvarts og plagioklas, antagelig alkalifeltspat (?), flusspat. Større korn av sekundær biotitt og diopsid (-2 mm) opptrer som spetter i alunskiferen. Erts opptrer i form av pyritt og delvis magnetkis og kobberkis spredt i bergarten som korn med størrelse mm. På årer i bergarten opptrer skarnmineraler som klinopyroksen, kvarts, magnetkis, pyritt, kalkspat, kloritt, granat m.m. Goldschmidt (9) beskriver bergarten som hornfelser av klasse og 2, dvs. andalusitcordierit-hornfels og plagioklas-andalusit-cordierithornfels. Andalusit og cordierit er i dette tilfellet hovedsakelig omvandlet til biotitt. Svartskifer hornfels (mellomkambrium, etg. ) I borhull fins en tykk sekvens av lavaktive svartskifer hornfelser under den aktive alunskifer hornfelsen. Tykkelsen på sekvensen er vanskelig å anslå da sedimentene er kraftig sammenfoldet i en antiklinalstruktur i området Elsjøkongen- Tripperudhøgda (tegning 2). Bergartene har sitt utgående området rundt Tripperudhøgda og vises som en litt bleket svartskifer hornfels med mindre grafittinnhold enn den egentlige alunskifer hornfelsen. Sporelementinnholdet av U, Mo og V er også jevnt lavere og scintillometermåling skiller bergarten klart fra alunskifer hornfels (tegning 3). Bergarten tolkes som mellomkambrisk skifer da strålingsnivået og stratigrafisk plassering kan sammenlignes med undersøkelsene til Skjeseth (957) lengre sør i Oslofeltet. Bergarten er skilt ut som egen enhet på kartet, tegning 2 utfra vurdering av målt stråling (tegning 4) og analyserte U-, Mo- og V- verdier i borhull i og I overflata (tegning 8, bilag 3).

18 - 7 - Grensa mellom alunskifer hornfels og svartskifer hornfels kan være unøyaktig på kartet på grunn av mye overdekke i området og muligens en noe diffus overgang (se BH, tegning 3) mellom enhetene. Kalks atmarmor Det er ikke observert kalkspatmarmor utenfor gruvene og skjerpene. Dette skyldes overdekke, og delvis at bergarten er omvandlet til skarn. Kalksteinshorisontene i ordovicium er nesten alltid skarnomvandlet og er derfor ikke nærmere undersøkt. Kalksteinene i kamabrium er derimot hyppig observert ved gruvekartlegging i Rørosstollen. Den opprinnelige kambriske kalkstein besto hovedsakelig av trilobittskjell, men vises nå som en krystallin kalkspatmarmor med kornstørrelse mm. Marmoren viser ofte en rytmisk lagning av mørke og lysere bånd både i håndstykke og slip, og denne båndingen skyldes forskjellig innhold av opake mineraler (vesentlig grafitt). Mindre mengder av grafitt, klinopyroksen, muskovitt, pyritt og apatitt forekommer alltid i kalksteinen. I kontakt mellom alunskifer og kalkspatmarmorlinsene opptrer nesten alltid ei rand granat-grafitt-bergart (Ihlen, 980). Bergarten forekommer også som bånd i marmoren. Opprinnelig antas den å ha vært en uren kalkstein eller en kalkrik bituminøs leirskifer. Kantede fragmenter av granat-grafitt-bergart er vanlig inne kalkspatmarmoren, noe som antas å skyldes at kalksteinen er fragmentert under foldning og at en har hatt glidebevegelse langs kalkhorisontene. Analyseresultater av 0 prøver tatt fra 2 kalkspatmarmorlinser i Rørosstollen og i Kongens gruve av Ihlen (980) er presentert i bilag 5. Resultatene viser at marmoren raskt

19 -8- skifter karakter fra en ren kalkspatmarmormed over 90% kalkspat til en uren silikatrikmarmor med over 20% Si02. Silisiuminnholdetantas i hovedsak å reflekterekalksilikatinnholdet.fosforinnholdeter uvanlig høyt, opp til 2,2% P205 for en prøve. Dette skyldes apatittinnholdeti bergarten. Basalsekvensen Den laveste bergartssekvenseni borhull 2 består av kalkholdige siltbergartermed varierende utseende. Fra 30 til 9,5 m dyp opptrer rødlige til grønnlig-grå, flintaktigeog finkornige (xx <0,05 mm) siltsteiner.disse avbrytes stedvis av lag med skarnbergarterog over disse (9,50-9,95) opptrer alunskifer,før en igjen får en lignende siltstein og på toppen en lys, nesten hvit siltstein.over denne følger så mørke hornfelserog alunskifer (se bilag og tegning 3). A. Siedleckahar bistått loggingenav den laveste sekvensen av borhull 2, og hennes foreløpigetolkning av bergartsserien under alunskiferener at den kan representereen transgressivsekvens med skifte fra kontinentaletil marine avsetninger. Bergartene nederst kan representerekontinentale,fluviale siltsteinerog konglomerater(?) som oppover veksler mellom marint, reduserendemiljø (mørke hornfelser)og skarn som kan tolkes som tidligere karbonatrikelag. øverst i sekvensen under alunskiferenligger så den lyse siltsteinensom trolig representererkystnært marint miljø som gradvis glir over mot mer euksinittiskog C-holdig miljø som var felles for store deler av Skandinavia fra mellomkambriumtil underordovicium. Undersøkelseneav denne laveste sedimentserieni borhull 2 må betraktes som foreløpige,men resultateneer såpass opp-

20 - 9 - siktsvekkende at den vil bli grundigere undersøkt senere, da en lignende bergartsserie i denne posisjon ikke tidligere er kjent fra Oslofeltet. Mikroskopering, røntgendiffraktometer og silikatanalyse av siltbergartene viser bergarter med kornstørrelse mindre enn 0,05 mm som i hovedsak består av autigene feltspater. Alle bergartene er sterkt påvirket av permisk metamorfose i form av stikk med kalksilikater, pyritt, kloritt samt sekundær krystallvekst av diopsid, amfiboler, kalkspat og granat. Dette gjør at de opprinnelige teksturer er vanskelig å tolke. Det antas imidlertid at sedimentære strukturer som lagning og muligens bioturbulens kan sees. Endel av de laveste siltsteinene kan være breksiert og/eller ha en konglomeratisk struktur. Røntgendiffraktometeropptak av 3 prøver ( tabell ) viser at bergartene i hovedsak består av K-feltspat, plagioklas og kvarts samt endel diopsid, muskovitt, epidot, kalkspat, pyritt kloritt. Full silikatanalyse (XRF) av bergarten gir følgende resultat:

21 Tabell Prøvedyp(m) Prøvenr. 7, ,4028, , , Si02(%) A203(%) Fe203(%) Ti02(%) Mg0(%) Ca0(%) Na20(%) K20(%) Mn0(%) P205(%) Gl.ta(%) Sum(%) Prøve550: lysgrå, finlaminertsiltstein " 5502: grå-rødlig, flintaktig siltstein med spetter av tremolitt, endel svovelkis 5503: grå-rødlig, flintaktig siltstein, spetter av tremolitt, noe svovelkis 5504: lagdelt, rødlige og mørke grå bånd veksling, siltstein. Noe sekundær svovelkis og kalksilikater 5505: Rødlig, flintaktig siltstein med breksiert tekstur Silikatanalysene viser at to av prøvene har ekstremt høye K20-verdier. Forutsatt at all kalium inngår kallfeltspat, tilsvarer det et kalifeltspatinnhold for prøve 550 og 5502 på 50-60% (regnet ut fra CIPW-norm analyse). For prøve 5505 med 9.2% Na20 tilsvarer det ca. 70% albitt prøven (ved tilsvarende forutsetninger). Alle fem analyser gir bergarter som består av 50-90% total feltspat og bare små mengder kvarts regnet ut ifra CIPW-norm beregning. [Denne normberegningen er gal å bruke på disse bergarter, men gir et brukbart anslag for kalifeltspat og albitt når en utfra

22 - 2 - mikroskopering kan si at hoveddelen av (20 og Na20 inngår feltspater. Fordelingen av Ca0 i karbonater og silikater er usikker]. Siltstein med så stor andel klastisk feltspat er ukjent for forfatteren og ansees nærmest som en umulighet. Forklaringen må vel heller være at det kan være et diagenetisk fenomen med nydannelse av feltspater. Dette er bl.a. beskrevet av Bjørlykke (974) for kambro-silur sedimenter i Oslofeltet som inneholder fra 0 til 45% feltspat, der han antar at mesteparten er diagenetisk dannet i kambriske og ordovisiske svartskifre, mens de noe grovere sedimentene i over ordovisium og silur i tillegg også har klastisk feltspat. Dette antyder en mulig dannelsesmåte for disse siltsedimentene, men feltspatinnholdet er så ekstremt høyt at andre opprinnelser eller kombinasjoner av prosesser også er mulig. [Forslag: ) permisk K-metasomatose 2) et korttransportert siltig feltspatsediment, derivert fra en kvartsfri prekambrisk bergart 3) Innslag av vulkansk materiale 7]

23 TEKTONIKK Den kaledonske foldning har gitt bergartene et ØNØ-VSV til Ø-V strøk i feltet, som også er foldningsaksenes retning. Dette er samme foldningsakse (ØNØ-VSV med fall på mot V) som Ihlen (980) får ved å horisontalprojisere de kartlagte malmlinsene i Kongens gruve. Foldestilen er illustrert i et tverrsnitt på tegning 2. Med nesten flattliggende rolige sinusfolder av de kambriske lag og en tiltagende foldningsintensitet oppover i lagene. De ordovisiske lag har tette, nesten vertikale folder. I området Esjøkongen-Tripperudhøgda har den kaledonske foldning domet opp området. Dette førte til en kraftig fortykning av de kambriske lagene (I borhull er lagpakka mer enn 50 m, i borhull 2 er tilsvarende ca. 80 m, se tegning 2 og 3). Stratigrafisk lavere alunskifer ligger her topografisk høyere enn ordovisiske skifre N og S for domen. Fra kartbildet (tegning 2) går det fram at hele lagpakka mellom Store Elsjø og Tripperudhøgda er tippet mot SV. Regnet ut fra topografiske høydeforskjeller og ei aktiv alunskiferpakke på ca. 80 m gir dette en tipping av lagene på I den østlige delen av feltet er forholdene kompliserte på grunn av blokk- og hengselforkastninger. Nedtipping av lagene mot SV synes ikke å ha funnet sted som i Elsjøhøgda- Tripperudhøgda-området. I Gruvelia-området i den østlige delen av feltet er alunskiferen blottet i antiklinaler og det geologiske kartet kan tolkes som de N-S gående blokkforkastningene er hengselforkastninger der østkanten av hver blokk er vippet opp (tegning 2). Forkastningene i feltet har fra NNØ til NNV retning og har spilt en viktig rolle i dannelsen av det nåværende geologiske

24 bildet. I Kongens og Røros gruver opptrer et nett av forkastninger, men sprangene er små og overstiger sjelden 2-3 meter (Ihlen, 980). Hengselforkastningene i Gruvelia har spranghøyder på et titalls meter. Et sett av forkastninger gjennom Engelstadtjernet og videre nordover deler Elsjøfeltet i en hovedsakelig kambrisk og en hovedsakelig ordovicisk del. Total spranghøyde er ut fra stratigrafien anslått til m. Spranghøyden på flere av forkastningene er ulike i lateral retning. Dette kompliserte forkastningsmensteret skyldes trolig oppbrekning av sedimentene på grunn av at underlaget var plastisk da permintruslvene ennå var viskøse. Marmor/skarn-linsenes form o lasserin En omfattende kartlegging i gruvegangene i Rerosstollen, Kongens, Reros og Sulitjelma gruver viser kalkspatmarmor og skarn-bergartenes form og opptreden (Ihlen, 980). Linsenes størrelse varierer fra små knoller til store kropper pi 2x40x50 m. Linsenes mektighet er stort sett i området -2 m. Det framgår av de kartlagte profiler (Ihlen, 980) at linsene er sterkt uregelmessige i form. Kontakten mot sideberget er uregelmessig og utløpere ut fra hovedkroppen er vanlig. Utfingring langs strøket forekommer ofte. Linsenes form antas av Ihlen (980) i hovedsak å være dannet av sedimentære prosesser, men breksiering og deformasjon på grunn av glidning i lagene under foldningen kan også ha spilt en rolle. Linsene er uvanlig store i Elsjøfeltet da de ellers overkambrium forekommer som konkresjoner med linse- eller sfærisk form med største utstrekning mindre enn en meter (Henningsmoen, 960). De tre borhullene viser stor forskjell i andel av kalkstensmarmor/skarn: BH har en helt ubetydelig andel mens 8H3 har ca. en fjerdedel. Dette antyder at linsene opptrer uregelmessig fordelt i lagpakkene.

25 Fastfjellsgeokjemi bekrefter antagelsen om at skarn/marmorlinsene i Kongens, Røros og Sulitjelma gruver ligger stratigrafisk i samme nivå, nær toppen av alunskiferpakken. De store linsene er typisk for dette nivået og de er hyppig mineralisert med sink. De store linsene og den uregelmessige fordelingen i alunskiferen er ulik tidligere beskrevne kambriske sedimenter. Dette sammen med den relative anrikning sporelementene U, Mo og V antyder spesielle sedimentasjonsforhold. Ihlen (980) antar at slike linser er avsatt på grunnere vann enn den vanligvis karbonatfattige alunskiferen. Det vil si i kystnære områder eller rundt øyer alunskiferbassenget. En slik ujevn topografi i avsetningsbassenget er tidligere antydet av Spjeldnæs (955) og Bjørlykke (974).

26 KJERNEBORING Sommeren 979 ble det boret 404,4 m fordelt på 3 hull for i undersøke mektighetene på alunskiferen og for å få materiale som kan gi sikre anslag av gehaltene av sporelementer, samt for å sjekke hyppigheten av skarnmineraliseringer. Detaljresultatene er presentert i borloggen, bilag og tegning 3. Borhull Borhull er plassert ved 2335N-8450 (tegning 2) som er like ved det høyeste punktet av Elsjøkongen. Hullet var loddhull og er 50,70 m langt og er detaljert beskrevet i bilag. Hullet var ment plassert i toppen av den aktive alunskiferpakka da en antok at en liten skarnhorisont som er sparsommelig blottet i det høyeste punktet, var omvandlet ceratopygekalk. Det viste seg å være feil og skarnhorisonten representerer Rørosstoll-nlvået i alunskiferen. Resultatet er at en ikke traff fortsettelsen av det mineraliserte nivået i Kongens gruve da borhullet stratigrafisk begynner rett under det nivået. På forhånd antok en at alunskiferen var på sitt tykkeste I dette området på grunn av oppfoldning. Dette stemte da boringen hele veien vesentlig gikk gjennom alunskifer. Bergartene I borprofilet utgjøres av 84% alunskifer hornfels og 5% gravhåla, mindre parti med lys silikatrik hornfels og et 5 cm tykt lag med skarn. Kalkspatmarmor eller synlige Znmineraliseringer opptrer ikke i hullet. Fallet pl bergartene i hullet er målt der det er mulig å se lagningen i skifrene (bilag ). Det varierer stort sett i området 30-45, men blde vertikale og horisontale lag er observert. Dette antyder at lagpakken er kraftig foldet og således forskjellig fra BH2 og 3. Alunskifer hornfelsen er svart og oftest uten strukturelle trekk. Den har endel bånd og stikk av magnetkis som enten er

27 bånd parallelt lagningen, eller er mobilisert som cm store anrikninger eller forekommer som stikk på tvers av lagdelingen. Stedvis har alunskifer hornfelsen et båndet utseende med < mm tykke bånd av kalkspat og/eller lyse silikater, dette er vanligst i de lavaktive delene av skiferen fra ca. 00 m og nedover. Kalkspatinnholdet i bergarten synes å være høyest i disse delene. Enkelte kalkspatslepper på -5 cm opptrer. Kalkspaten er grovkrystallin, og disse sleppene er sannsynligvis mindre glideplan/forkastninger. Stedvis sees forkastninger med forflytting på en centimeter eller mindre i kjernene. Alunskifer hornfelsen har ofte en glidende overgang mot gravhåla med en vekselslagring av noen cm tykke bånd av gravhåla og alunskifer hornfels. Ofte er gravhålabergarten bare delvis utviklet med kun en liten andel granater i et matriks av finkornig alunskifer hornfels. Den aktive delen av lagpakken (0-69 m) er her 20 m tykkere enn tilsvarende pakke i BH2 (4-90 m). Den aktive alunskiferen viser maksimalt 76 ppm U(g) over 3 m kjerne, tilsvarende maksimalverdier for Mo(r) er 252 ppm og for V(r) 00 ppm. Veiet gjennomsnitt for 48,5 m kjerne som er analysert mellom 0 og 69 m gir 25 ppm U(g), 76 ppm Mo(r) og 828 ppm V(r). Dersom en estimerer uraninnholdet ut fra scintillometermålingene for de 6 metre som ikke er analysert til 9 m med 60 ppm (27-36,00 m) og 7 m med 80 ppm U (50-57,00 m), får en velet gjennomsnitt for 64,5 m mektighet ppm U(g). Mo- og V-verdiene vil trolig også synke noe utfra at korrelasjonen U-V og U-Mo er meget god i den aktuelle lagpakken.

28 Borhull 2 Hullet er plassert ved 940N-0250, det er 70 m SV for Rørosstollen og i et nivå ca. 25 m over stollsålen. BH2 er loddhull og ble boret 30,0 m (se tegning 2). De første 4,6 metrene er skarn der amfibol, granat eller klinopyroksen vekselvis dominerer. Denne horisonten antas å være tilsvarende orthocerkalkstein. Deretter følger mørke og lyse hornfelser ned til 9,80 m. 9,80-22,25 er skarn som antas opprinnelig å være ceratopygekalkstein. Fra denne skarn-horisonten og ned til ca. 32 m opptrer mørke, men karbonfattige og lavaktive hornfelser. Fra 32 m starter alunskifer hornfelser. Fra 36,98 til 4,40 opptrer vekslende gravhola og kalkstein samt en 40 cm mektig sinkmineralisering i granat-klinopyroksenskarn. Dette nivået antas å representere de samme lag som er fulgt med Rørosstollen og som blant annet er kartlagt i profil 24 av Ihlen (980) der en har kalkstein, gravhåla og skarn i veksling i ei lagpakke som ligner den i borhullet. Geometrisk plassering av skarnbenkene tilsier at lagpakka faller ca. 0. mot SV mellom stollen og borprofilet. Ned til 90 m fortsetter karbonholdig alunskifer hornfels med enkelte lag av gravhåla, kalkstein og mørk grå hornfels. Et veiet gjennomsnitt mellom 32,0 og 90,0 m for 56,05 m analysert kjerne gir 40 ppm U(g), 9 ppm Mo(r) og 895 ppm V(r). Det rikeste partiet fra 43,80-55,40 gir 60 ppm U(g), 204 ppm Mo(r) og 933 ppm V(r) over,60 m kjerne. Fra 90 m og nedover mot basal-lagene (7,47 m) blir alunskifer hornfelsen noe lysere og fattigere på karbon, samtidig som veksling med lyse hornfelslag blir vanligere. Aktiviteten og urangehalten er noe lavere i dette partiet. Analyseresultatet for 90,00-7,47 m gir 08 ppm U(g), 80 ppm Mo(r) og 808 ppm V(r) over 27,47 m. Borhull 2 har stort sett flattliggende sedimenter (fall 0-5) og kan således representere den sedimentære tykkelsen

29 -28- av bergartene,men mer sannsynliger det at bergartslagene også her er repeterte på grunn av foldning. Fra 7,47 m følger en,48 m tykk lys, nesten hvit siltstein, videre 0,55 m rødlig siltstein- 0,45 m alunskifer, -,45 m rødlig siltstein- 0,4 m skarn - 0,28 m rødlig siltstein-0,2 m skarn - 4,39 m grålig siltstein- 0,8 m skarn og,40 m grålig siltstein.endel av siltsteinenhar en breksje og/eller konglomeratisk(?) struktur. Dette er en noe usikker iakttagelse. En lys rødlig til grønnlig-grå,ekstremt finkornigbergart utgjør mesteparten av kjernen i de 0 nederste metrene av hullet. Mikroskopiskeundersøkelserav bergarten er vanskelig på grunn av kornstørrelsen(<0,05mm), men lyse silikater i siltkornstørrelsedominerer.også her domineres innholdetav autigen feltspat.bergarten bærer ellers tydelig preg av kontaktmetamorfosemed sen krystallvekstav diopsid og tremolitt som grønne spetter og et høyt innhold av pyritt, flusspat, kalksilikateretc, på stikk. Denne basalsekvensener nærmere beskrevet side 8-2. Borhull 3 Borhull 3 er påsatt ved 745N-350ca. 50 m SV for stollmunningen ved Røros gruve. Hullet er påsatt her for å kunne korrelere data med gruvekartenefra Røros gruve og for å få et snitt gjennom hele alunskiferpakka(se tegning 2 og 3). Hullet starter i skarn som antas å kunne'korreleresmed ceratopygekalksteinen.videre følger lavaktive lyse og mørke hornfelserned til 0 m. Fra 0 m og helt ned følger aktive alunskifer hornfels avbrutt av lag av kalkstein, gravhåla og skarn med og uten mineralisering. Kalkstein-og gravhåla-lageneved 7,90-23,0m antas å kunne korreleresmed horisonten som er mineralisert i Røros

30 gruve og stollen. Det vil si at gjennomsnittlig fall er 200 mot SV fra Reros gruve til borhullet. Den aktive alunskifer hornfelsen går fra 0,0 m til bunnen av hullet ved 23,70 m og opptrer som nær flattliggende (fall 0-5 ) lag. Den er analysert ved at 73,68 m kjerne er tatt ut. Dette er i all hovedsak alunskifer hornfels og gravhåla. Det er ikke analysert på kalkstein med eller uten lag av gravhåla (6,5 m), mineralisert og umineralisert skarn (0,3 m) og ca 3 m med hovedsakelig alunskifer. Analyseresultatene gir 37 ppm U(g), 266 ppm Mo(r) og 765 ppm V(r) i veiet gjennomsnitt for de 73,68 m kjerne. Ved å kombinere scintillometermålingene (tegning 3) og analyseresultatene (tabell 4) kan en anslå gehaltene for hele lengden. En har boret 97,55 m gjennom aktiv alunskifer og 6,5 m gjennom kalkstein/ gravhåla. Gehaltene for hele alunskiferen blir da temmelig nær de analyserte verdiene. Det rikeste partiet i 8H3 er mellom 48,5 og 68,8 m. Her er analysert 8,75 m alunskifer hornfels og gravhåla (resten er,55 m kalkspatmarmor) med en gjennomsnittlig gehalt på 67 ppm U(g), 240 ppm Mo(r) og 84 ppm V(r). Dersom kalkspatmarmoren regnes å gi 0 ppm i de 3 elementene, synker verdiene for mektigheten til 54 ppm U(g), 222 ppm Mo(r) og 752 ppm V(r). Den store tykkelsen på alunskiferen antas ikke å være primær, men å skyldes foldning av lagene. En noe usikker antagelse går ut på at lagene I BH3 ligger i en overtippet fold slik at deler av lagrekkene representeres 3 ganger og gir den store mektigheten i hullet. I bunnen av hullet antas det at en er i det laveste nivå av den aktive delen av alunskiferen, på overgangen mot lavere aktive og lysere svartskifre. Fra 04,8-7,7 m opptrer en rekke tynne sinkblendemineraliseringer impregnert i klinopyroksen skarn. Området veksler meget raskt mellom skarn med sinkblende, gravhåla og

31 alunskifer hornfels. Sinkmineraliseringene opptrer i 7 tynne bånd som skarn-horisonter på fra 4 cm til 7 cm tykke, fordelt over en lengde på 2,36 m. Rikeste analyserte parti er 7,9% Zn over 39 cm, mens gjennomsnittet for hele lengden (2,36 m) gir 0,62% Zn.

32 -3- SPORELEMENTERI KAMBRO-ORDOVISISKESKIFRE Prøvetaking resultater Den kambriskedelen er prøvetatt i tre etapper. I 979 ble enkelte områder og profiler i dagen prøvetattmed knakkprøver. Prøvepunkteneer avmerket på tegning 8 og resultatene gitt i bilag 3. I alt 29 prøver er analysertog resultatene er behandlet side Samme år ble gruvegangeneprøvetatt av P.M. Ihlen og J.S. Sandstad (Ihlen, 980). Resultateneer gitt i bilag 2, som viser til prøvepunkteravmerket i Ihlens rapport. I alt 267 prøver ble innsamletog analysert. Kjerneprøvenefra boringene i 980 (3 hull på tilsammen 404 meter) er analysert og resultatenepresenterti tegning 3 og bilag 4. Tilsammen 09 prøver er analysert. Generelt kan sies at knakkprøvenei dagen er vaskelig å korrelere med bestemte nivåer i de svarte skifrene da gehaltene varierer sterkt innenfor lagpakka (se f.eks. tegning 9 med knakkprøveprofilfra den vertikale sjakta). Samt at lagene er såpass kraftig sammenfoldetat en flytter seg meget raskt i stratigrafiennår en beveger seg mellom blotningerpå overflata.metoden er brukbar til å fastslå gehaltene i områder med noenlunde stabilt radioaktivtnivå (tegning4). Det beste prøvematerialeter selvfølgeligborkjerneneog delvis knakkprøveprofilentatt av Ihlen (980).Knakkprøveprofilene gir større lokale variasjonerenn borkjerneneder vanligvis 3 m kjerne er slått sammen til en prøve. Ut fra prøvematerialetsom er beskrevet denne rapporten, kan en anslå sporelementgehaltenei de forskjelligestratigrafiskenivåer:

33 De ordovisiske hornfelser basert pi 3 tilfeldige prøver (tegning 8 og bilag 3) gir gjennomsnittlig 25 ppm U(g), 42 ppm Mo(r), 246 ppm V(r), 6 ppm Cu og ppm Ag. De underordoviciske hornfelsene mellom orthocer og ceratofyge kalksteinene (her som skarn-horisonter) er analysert som 3 m kjerne i 8H2 i prøve 7530, bilag 4 og viser 33 ppm U(g), 46 ppm Mo(r), 65 ppm V(r),. % S og 2.06 % C. Noen av prøvene fra dagen (tegning 8) tilhører denne sekvensen, men den stratigrafiske plasseringen av hvert punkt er noe usikker slik at de ikke tas med her. Under den antatte ceratopygekalksteinen følger mørke hornfelser eller svartskifre som går over til mer grafittholdige alunskifer hornfelser. I BH2 er prøve 753 og 7532 representativ for denne sekvensen. Det samme antas prøvene i Rørosstollen å være (tegning 39, Ihlen, 980). De 2 borkjerneprøvene representerer 6,03 m borkjerne og gir gjennomsnittlig 85 ppm U(g), 6 ppm Mo(r), 650 ppm V(r),.3 % S og 5.9 % C. Knakkprøvene i Rørosstollen gir 56 ppm U(g), 95 ppm Mo(r) og 263 ppm V(r). Det høye vanadiuminnholdet og det midlere innhold av U og Mo er karakteristisk for denne delen av lagpakka (max 3200 ppm V(r)) som stratigrafisk antas å kunne korreleres med ceratopyge skifer som nedover går over i den mer C-holdige dictyonema skifer (Bjørlykke, 974). Den aktive delen av svartskifrene er i denne rapporten behandlet som en enhet (alunskifer hornfels). Den består av underordovicisk dictyonema skifer og over kambrisk alunskifer (etg. 2a-2e). Borhullene -3 skjærer forskjellige mektigheter av alunskifer hornfels på grunn av komplisert tektonikk. BH gir 25 ppm U(g), 76 ppm Mo(r) og 895 ppm (r) over m analysert kjerne. BH3 gir 37 ppm U(g), 202 pm Mo(r) og 765 ppm V(r) for m kjerne. Forutsetninger for utregningen av disse veide gjennomsnittsverdier er behandlet side XX-YY. BH har trolig innfoldet endel materiale fra lavere lag og antas derfor ikke å være representativ for alunskiferen. Ut

34 -33- fra foreliggendedata fra BH2 og 3 kan en da vente en aktiv alunskiferpakkepå fra 58 m (BH2) til 3 m (8H3, som er en minimumsverdi),der 0-5% av lagene utgjøres av kalspatmarmor og/eller skarn som ikke er tatt med i gehaltberegningen. Ventet gehalt for alunskiferhornfelsen i denne lagpakken er ca. 40 ppm U(g), 95 ppm Mo(r) og 830 ppm V(r). Ved mer selektiv brytning av lagene kan f.eks. i BH2 ( m) få 60 ppm U(g), 204 ppm Mo(r) og 933 ppm V(r) over.6 meters mektighet eller i 33( m) ved å bryte 20.3 m få 54 ppm U(g), 222 ppm Mo(r) og 752 ppm V(r) (forutsetningeneer gitt på side 27-30). Ved knakkprøvetakingfår en naturlig høyere gehalter enn ved sammenslåttekjerneprøver.høyeste U-verdier funnet i enkeltstufferer prøve 5249 fra Knepphaugfeltetsom viser 72 ppm U(g) i en lys hornfelslignendebergart som trolig har remobiliserturan. Dette er trolig også tilfelle for en 6 cm lang bit fra BH3, prøve 7584, som har 504 ppm ti(g), 500 ppm Mo(r) og 500 ppm V(r). Dette er de eneste prøver som har anrikningerutover det som betraktes som det maksimale nivået i alunskiferhornfelsene;239 ppm u(g) (preive 63, bilag 2). Høyeste vanadiumverdierfinnes i lagene helt i toppen av alunskiferen,i antatt dictyonema skifer. Knakkprøverfra Kongens gruve (Ihlen, 980) viser maksimalt 3400 ppm V(r). Dette opptrer imidlertidsjeldent og et vanlig maksimum i knakkprøverfra alunskiferhornfelsener ca. 400 ppm V(r). Høyeste Mo(r) verdi i alunskiferhornfels er 492 ppm og er funnet i dagen ved prøve 509. Høyere verdier (max 500 ppm) er registrerti en stuff fra borkjerneneog i knakkprøverfra Knepphaugfeltet,men dette antas å være små sekundæreanrikninger. I BH2 er alle prøver analysertpå svovel og karbon (bilag 4). 30 av 37 prøver som dekker hele hullengdener tatt ut og behandlet statistiskda disse prøvene i det alt vesentlige inneholderalunskifer.analysene viser 8.0% C og 3.% S i gjennomsnittfor de 30 prøvene, med et variasjonsområdepå.3-2.2% C og.3-4.9% S (bilag 4). Analyseverdienefor

35 -34- U(g), Mo(r), V(r), S og C er plottet mot hverandre i punktdiagrammer (bilag 6-8), samtidig som gjennomsnitt,standard avvik og korrelasjonskoeffisienter(r) for datasetteter regnet ut (bilag 6-8). Uran viser korrelasjonmed molybden (R= 0,67) og vanadium (R= 0,43), men dårlig eller ingen korrelasjonmed svovel (R= -0,9) og karbon (R= 0,25). Ellers viser Mo-V korrelasjon (R= 0,6), mens S-C viser en negativ korrelasjon (R= -0,52). De andre elementkombinasjonen er vist i bilag 6-8 og viser dårlig korrelasjon. Edling (973) viser en meget god korrelasjon (R= 0,99) mellom U og C i alunskiferog "kolm" (et tynt lag med 40-70% C og 0,7% U) i Randstad, Billingen i Sverige. Ser en bort ifra "kolm"-lagethar en imidlertidogså her en dårlig korrelasjonu-c i alunskifer.sammenligneren alunskiferen med andre skifre, finner en god proposjonaliteti kambrosilur mellom U og C (Bjørlykke,974), men i selve den karbonrike alunskiferhornfelsen i Elsjøfelteter det ingen påvisbar proposjonalitet. Svartskiferhornfels fra antatt mellomkambriumer prøvetatt som område V i bilag 3 og tegning 8. Deler av BH tilhører sannsynligvissamme frekvens. I område V, bilag 3 gir 7 prøver resultatet53 ppm U(g), 9 ppm Mo(a) og 55 ppm V(a). Siltsteinenei basalsekvensener analysert på en rekke sporelementersom borkjerneprøver i bilag 4. I tillegg er sekvensen analysert på hovedelementer,side 20. Gjennomsnittfor de 3 prøvene viser: 9 ppm U(g), 77 ppm Mo(r), 677 ppm V(r), 2,2% S og,7% C. Gjennomsnittfor to prøver 7566 og 7567 viser 234 ppm Cu, 275 ppm Pb og 246 ppm Zn.

36 Prøvetaking i dagen - analyseresultater Til støtte for kartleggingen i området og for å undersøke gehaltene på U, Mo og V i dagen ble enkelte områder tett prøvetatt, se tegning 8. Resultatene er presentert i tabells form i bilag 3. Prøvene er ordnet og behandlet etter områder fra I til IX. For områder med mange prøver er det regnet ut gjennomsnittsverdier for alunskifer og gravhåla (skarnprøver er ikke tatt med). Tabellen (bilag 3) og plottepunktene for prøvene (tegning 8) gir alene en god oversikt over resultatene og her er bare tatt med noen kommentarer om stratigrafisk plassering av prøveseriene. OmrådeI Området ligger nær toppen av svartskifrene (tegning 2), og analysene (bilag 3) viser at de fleste alunskifer hornfelsprøvene tilhører den mest aktive delen (>00 ppm U(g)). En del tilhører imidlertid lagserien med noe lysere svartskifre som ligger umiddelbart over alunskiferen og har et høyt V- innhold (>000 ppm V(r)) og et midlere U(g)-innhold (70-00 ppm) (eks. prøve 52, 55 og 56, bilag 3). OmrådeII Tilsvarende område I ligger disse prøvene i den aktive del av alunskiferen med blant annet flere Zn-skjerp. OmrådeIII Området ligger i øvre del av alunskiferen. Enkeltprøver ligger trolig i V-rike lavaktive svartskifer rett over alunskiferen. Flere skjerp på skarnlinser fins i området.

37 OmrådeIV Representerer 5 punkter pluss knakkprøve-profil i et skjerp som trolig kalles Sulitjelma gruve (275N-9650) (tegning 8). Prøve Sl, 52 og 53 representerer.0 m gravhåla over skarnlinsa i skjerpet, S2 representerer.0 m med mineralisert skarn (3.0% Zn) og m med alunskifer hornfels under skarnlinsa. I fortsettelsen av den mineraliserte linsa er prøvetatt et profil i samme lag, men der skarnbenken nå er erstattet av gravhåla. Prøve 56, S5 og 54 repesenterer de øvre 0.5 m gravhåla,.0 m gravhåla og den nederste.0 m alunskifer hornfels. OmrådeV Prøvene er tatt i ei bratt li med relativt flattliggende C- fattige svartskifer hornfelser og de representerer tilsammen en mektighet på ca. 30 m. Svartskifrene er Iavaktive (30-62 ppm U(g)) og har også et lavt innhold av Mo (0-50 ppm Mo(a)) og V (327-4 ppm V(r)). Området kan dermed best korreleres med de lavaktive svartskifer hornfelser i bunnen av BH. OmrådeVI Prøvene er tatt i skjerpet ved 200N-9250 (tegning 8) (Sulitjelma gruve) og er tatt som slisseprøver der Al er gjennomsnitt for m alunskifer hornfels, A2 for m gravhåla, A3 for.2 m sink-mineralisert skarn og A4 for 2.0 m alunskifer hornfels.

38 OmrådeVII Området representerer et prøveprofil fra aktiv alunskifer hornfels (prøve ), opp i mørke hornfelser (etg. 3a-c) (prøve ) og tilbake til alunskifernivået, (prøve 5246) (tegning 8). Se geologisk kart, tegning 2. OmrådeVIII Området repesenterer bergartene både i øvre deler av alunskifer hornfelsene og de mørke hornfelsene i etg. 3 (se tegning 2). En har derfor store variasjoner i U- og V- innhold. Se tegning 8 og bilag 3. OmrådeIX De båndede hornfelser fra antatt under - mellomordovicium er her prøvetatt for i gi bakgrunnen i dette området. Se tegning 8 og bilag 3. Knepphaugfeltet I lia nord for Elsjefeltet ned mot Bjertnessjøen ligger en uavhengig kambro-silurisk inneslutning i intrusivene (tegning 2 og 0). Feltet er dårlig blottet på grunn av tykk morene I området, og de geologiske grensene er usikre. Den vestlige delen består av alunskifer hornfels med en rekke skjerp, den østlige delen består av antatte ordoviciske hornfelser (et skjerp er registrert her). Scintillometermålinger og analyser på alunskifer hornfelsene rundt skjerpene tyder på at Zn-mineraliseringene ligger stratigrafisk tilsvarende Rørosstoll-nivået i Elsjøfeltet. Prøver

39 tatt i skjerpene (bilag 3) viser at skjerpene E, F, G, H og I (tegning 0) alle ligger i den mest aktive alunskiferen med et uran(g)-innhold på opptil 92 ppm. Analyse av bergarten på det mest aktive stedet funnet under Elsjøundersøkelsene vlser 72 ppm U(g), 750 ppm Mo(a) og 500 ppm V(r) og er funnet skjerp H, tegning 0 og bilag 3. Den høye aktiviteten var knyttet til ei 5 cm tykk linse av lys hornfels i alunskifer hornfelsen. Dette er en av få plasser det er funnet anrikning av U og Mo i alunskiferen. Ellers viser skjerpene i Knepphaugfeltet samme type uregelmessige skarnlinser med sinkmineralisering som er beskrevet fra Elsjøfeltet (Ihlen, 980). Spesielt er det imidlertid at en i flere av skjerpene kan se krystallin molybdenglans (XX ca. mm) i gravhåla og/eller skarn. Analysetallene for Mo (bllag 3) viser en svak anrikning av Mo i en prøve med alunskifer, en med hornfels og en med skarn.

40 Prøvetaking Rørosstollen og Kon ens gruve - anal seresultater Ihlen (980) prøvetok Røros og Kongens gruver systematisk med knakkprøver med hovedvekt på alunskifer-hornfels og gravhåla. De fleste prøvene er fra nærheten av skarnlinsene da gruvegangene for en stor del er drevet etter disse. Det vil si at mye av prøvetakingen Rørosstollen dekker samme stratigrafiske nivå. Prøvetakingen av sjakta mellom Røros og Kongens gruver representerer imidlertid et 32 m langt profil på tvers av lagene (prøve nr tabell 2 og bilag 2). Alle analyseresultatene er listet opp i bilag 2 med prøvenummer som refererer til Ihlen (980). For oversiktens skyld er resultatene gruppert og regnet ut gjennomsnitt for, og satt opp i tabell 2. Da lagene er nesten flattliggende (max 30 fall), er profiler i lengderetning bare representativt for relativt tynne lag av alunskiferen. Profiler i høyderetning representerer omtrentlig den stratigrafiske tykkelse. Resultatene viser at gjennomsnitt for alle prøvene med alunskifer-hornfels er 36 ppm U(g), 76 ppm Mo(r) og 893 ppm V(r). Resultatene for alle grupperte områder er gitt i tabellen og alternative analysemetoder er også angitt. Dersom en setter cut off på 00 ppm U(g) for prøveseriene, dvs. ser bort fra prøvene og som er henholdsvis under og over den aktive delen av alunskiferen, får en gjennomsnittlig 59 ppm U(g), 858 ppm V(r) og 76 ppm Mo(r) for den aktive lagpakken i Røros og Kongens gruver. Etter profilet gjennom sjakta (tegning 9) representerer prøvene anslagsvis 20 m mektighet. I tegning 9 er analyseresultatene fra knakkprøveprofilet gjennom sjakta mellom Røros og Kongens gruver presentert. U, Mo og V viser her en meget god korrelasjon. Høyeste analyserte verdi er prøve 63 med 239 ppm U(g). Denne prøven representerer ca. 0,6 m i et vertikalprofil (tegning 39, Ihlen, 980). De andre prøvene over 200 ppm repesenterer også kun tynne horisonter på /2- m mektighet.

41 - 39a - Tabell2 Kjemiske analyser av alunskifer hornfels prøver fra Kongens gruve og Rørosstoleni Esjøfetet. Prøvene er tatt av P.M. Ihlen og J.S. Sandstad i 978 og prøvenummerog referanse til tegning nr. viser til rapportentil Ihlen (980). Prøvene er sammenslåttog det er regnet ut gjennomsnittsverdier for hvert enkelt profil med angitt lengde/høyde. Analysemetodene er angitt: (g) - gammaspektrometer,(f) - fluorometri,(r) - røntgenspektrometriog(a)- atomabsorpsjon Profil PrøveReferanselengde/ nummerte n.nr.hø deu(.(f) u(r) 4c(o. Antall c(r) (a) V(r) prøver Untattrøve -239,30,2=4,8m , ,30=37,5m ,30,32=24,5m ,33,40h=,0m , , ,40h= 9,5m ,40h=9,3m ,26h= 0,5m ,26=25,0m ,23, , ,2=42,5m it h=,5m h=,6m h= 4,9m , , h= 3,8m h=,2m h=,5m h=,2m h=,6m h=,6m h=,8m ,4h= 4,5m ,4h= 4,5m h=,4m G'ennomanittalleprøver Antallrøver

42 Høyeste V(r)-prøve er nr. 237 med 3200 ppm. Denne ligger i den lavaktive del (tegning 39, Ihlen, 980) statigrafisk over de mest aktive alunskifer hornfelsene. Høyeste Mo(r)-analyse er prøve 96 med 473 ppm (bilag 2) som er I den aktive delen av lagpakken.

43 - 4 - RADIOMETRISKE MÅLINGER Stikningsnettet ble lagt over den vestlige delen av Elsjøfeltet (tegning 4) der en har et større område med utgående av kambriske hornfelser (tegning 2). Stikningsnettet har 25 m mellom stikkene og 50 m mellom hvert profil. Som basis ble midterste tråd på høyspentledningene gjennom feltet brukt. I hele området i stikningsnettet ble blotningene systematisk målt med scintillometer og målepunktet avmerket på kartet (tegning 4). Målingene ble bare gjort på blotninger av hornfels. I enkelte tilfeller der blotningen bare besto av gravhåla er denne målingen registrert, mens linser av skarn, gangbergarter eller intrusiver ikke er registrert. Måleresultatene er således sammenlignbare da kun rene sedimentære skifre (hornfelser) er målt. Til arbeidet ble det brukt et Saphymo STEL. scintillometer som måler aktiviteten i impulser pr. sekund. Instrumentet er referanseinstrument for uranprosjektet ved NGU og angir resultatet i standard enheter: imp/sek. Målingene ble gjort ved å sette det på blotningen og lese av. Der det var flere blotninger i et lite område, ble gjennomsnittet for blotningene avmerket på kartet, likeens dersom aktiviteten varierte mye på en blotning, ble en middelverdi avmerket. Resultatkartet, tegning 4 viser hornfelsenes aktivitetsnivå i stikningsnettet og er samtidig et blotningskart for området. Sammenlignet med geologiske observasjoner er de forskjellige aktivitetsnivåene for bergartene følgende:

44 vanlig nivå min-max i/s i/s Ord.hornfelser over etg.3c Underord.hornfelser,etg.3a -3c Alunskiferhornfelser,etg.2-3a Svartskiferhornfelser(mmelomkambr.) Borkjernene er målt radiometrisk for å kunne plukke ut prøver til analysering på en god måte. Kjernene ble målt med et Saphymo SRAT. scintillometer som tilsvarer instrumentet som ble brukt i felt. Kjernestrengen er målt I kjernekassene ved å måle en og en meter eller mindre, mens en dekker til de tilliggende kjernemetre med 3 mm tykke blyplater. Gjennomsnittsverdien for den målte lengden ble notert og tegnet inn i tegning 3. Blyplatene fjerner endel av strålingen fra de nærmeste kjernene, men ikke all, slik at metrene som ligger ytterst i kjernekassene, f.eks. 0-, 9-0, 0-, 9-20 osv. ligger forholdsvis for lavt i målt stråling sammenlignet med metrene midt I kjernekassene. Denne målefeilen kan sees av borloggen, tegning 3. Den kan imidlertid unngåsved å legge kjernekassene I rekke ved siden av hverandre med strengen på tvers av rekkens lengderetning, eller også ved å ta strengen ut av kassene. Det målte resultatet ble imidlertid godt nok til formålet da analyserte uranverdier viser en meget god korrelasjon med målingen, se tegning 3. De radiometriske målingene av blotninger og borkjerner har vært til stor hjelp i tolkningen av statigrafien der en bare kan se svarte strukturløse alunskifer hornfelser.

45 RADONMALING OG JORDPRØVETAKING Et område på m2 øst i den kambriske delen av Elsjøfeltet ble valgt ut som forsøksområde for radonmålinger. Metoden er tidligere testet over uranforekomsten i Laksådal med noenlunde bra resultat (Lindahl og Furuhaug, 979). Området som ble målt, ble valgt ut fordi det er overdekt og grensen mellom aktiv alunskifer hornfels og lavaktive svartskifer hornfelser er svært usikker i dette området. Det ble målt i stikningsnettet med måleavstand 25 m I profilene og 50 m mellom hvert profil (tegning 5). I hvert målepunkt ble det tatt en jordprøve i samme hull som målingen ble gjort. Jordprøven ble tatt med spiralbor i bunnen av hullet, det vil si på vel en halv meters dybde i mineraljord, under bleikjordslaget. Radonmålemetoden er tidligere beskrevet av Lindahl og Furuhaug (979): "Instrumentet som ble brukt var av type EDA, Model RD 200. Det er et bærbart utstyr for måling av radon i jord og vann. For måling av radongass i vann trengs et tilleggsutstyr for å få radon fra vannet som vi ikke hadde mens målingene ble gjort. Nødvendig utstyr for målingene veier bare 2-3 kg utenom spett for laging av hull. Instrumentet består forenklet av en enhet som Inneholder et målekammer for måling av 'alpha-stråling fra radongassen og elektronikk som registrerer dette. Avlesningen gjøres digetalt i antall counts i et valgt tidsintervall. Det er flere faste innstillinger for måletid på instrumentet og tiden kan også bestemmes manuelt. I tillegg til dette består instrumentet av slanger med ventiler og pumpeutstyr slik at den luften som det skal måles radon i kan pumpes inn i målekammeret.

46 Selve prinsippet bak radonmålingene er at radongassen som dannes I uranets spaltningsserie gir alpha-stråling. Registreringen av alpha-strålingen skjer i målekopper som inni har et ZnS-belegg. Med denne koppen i målekammeret kan antall treff av alpha-stråler registreres ved hjelp av elektronikkenheten. Målekoppene med ZnS-belegg kan lett skiftes ut. Målekopper med standard-utslag brukes for å kontrollere instrumentet. Gjennomføringen av målingene ble gjort ved å bruke spett for å lage hull for målingen. Hullet ble laget ca. /2 m dypt. Når hullet er laget, dekkes det umiddelbart til med en plate med et lite hull hvor gjennom et 45 cm langt og ca. 3 mm tykt stålrør kan stikkes. Gjennom dette pumpes jordluften inn I målekammeret. Det pumpes gjennom bomull i en fortykkelse av slangen for å unngå at støv og fuktighet kommer inn i målekoppen og målekammeret. Ved de utførte målingene ble det tatt 6-7 drag med pumpen for å få jordluften inn i målekammeret. Det ble brukt 2 min. måletid, men de oppgitte resultatene på tegn. 5 er gitt i counts/min. Mellom hver måling telles bakgrunnen etter at frisk luft er pumpet gjennom systemet. Ved høye utslag på radon et målepunkt kan det ta en viss tid før akseptabel bakgrunn nås, men da kan en enten bytte målekopp eller vente noen minutter." Resultater o vurderin Resultatene fra radonmålingene og jordprøvene er sammenstilt tegning 5,6 og 7. Elementene er framstilt sammen hvor korrelasjon skulle forventes: U-Rn, Mo-V og Zn for seg selv. Analysene av jordprøvene er utført med fluorimetrisk metode for U og atomabsorpsjon for Zn, Mo og V.

47 Korrelasjonen mellom U og Rn er meget dårlig. Nesten ingen av Rn-anomaliene har tilsvarende U-anomali og omvendt. Ved måling I felt slo det en umiddelbart at det var en sammenheng mellom type jordsmonn og Rn-nivå. I de fleste høye punktene var jordsmonnet grus, sand eller løs og grov morene, mens de laveste målingene ble registrert i myr eller områder med tykt humuslag. Jordsmonnet synes å spille en større rolle for radon-nivået enn de underliggende bergarter. Jordsmonnets porøsitet synes å være avgjørende for hvor mye radon-gass som kan transporteres og dermed blir målt i hullene. Metoden synes derfor ikke å være egnet til å kartlegge uraninnholdet i de underliggende bergarter i dette tilfellet. Uran i jordprøver, tegning 5, gir en mindre god korrelasjon med de fastfjellsblotningene som er observert i feltet. Ved ø og 200N-00ø er det observert nesten flattliggende aktiv alunskifer. Bare en av disse sikre blotningene gir utslag i jordprøver. Flere blotninger i området 2200N er sikre lav-aktive alunskifre, stratigrafisk fra under den aktive delen. Jordprøvene fra dette området gir imidlertid anomalt utslag for uran. Det geokjemiske bildet synes derfor å være noe tilfeldig, og har ikke vært til hjelp i geologisk kartlegging av området. Grensene på det geologiske kartet, tegning 2, baserer seg på observasjoner og scintillometermålinger av noen få blotninger i området. U-Mo i jordprøver viser en god korrelasjon (tegning 5 og 6). V-Mo og U-V viser en noe svakere korrelasjon. Dette tyder på at det analyserte materlalet for en stor del er bergartsfragmenter av alunskifer, da en har nøyaktig samme korrelasjonstendens som I fastfjellsprøver. Nivået på de analyserte elementer er imidlertid lavere i jordprøver enn i fast fjell, noe som tyder på innblanding av annet morenemateriale. Sink I jordprøver, tegning 7, gir utslag for Zn nær kjente skjerp eller dreneringsfeltet nedenfor mineraliseringene. De kjente skjerp gir stort sett utslag i jordprøvene. I tillegg

48 framkommeren rekke anomalier som kan skyldes ukjente sinkmineraliseringerunder morenedekketved: 2250N-2500, 2250N-000ø, ,250N-25ø,250N-300ø, 2050N-2250,2000N-75øog Anomalieneligger alle i overdekketterreng og det er ikke gjort forsøk på å finne årsaken til oppslagene. Norges geologiskeundersøkelse, itjt Svein Olerud

49 I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I LITTERATUR -47- Armands, G. 972: Geochemicalstudies of uranium, molybdenum and vanadium in a Swedish alun shale. Stockh. Contr. Geol. vol XXVIII: Bjørlykke,K. 974: DepositionalHistory and Geochemical Compositionof Lower Palaezoic EpicontinentalSediments from the Oslo Region. Norges geol.unders.305, 8 s. Brøgger, W.C. og Schetelig,J. 97: Geologisk kart : Nannestad.NGU. Dietrich, R.V., Heier, K.S. & Taylor, S.R. 965: Studies on the Igneous Rock Complex of the Oslo Region, XX, Petrology and geochemistryof ekerite. Skr. Norske Vidensk. Akad. i Oslo. I, Mat-Naturv.Kl. Ny serie No 9, 3 s. Edling, B. 974: Uranfördelingi bverkambriskalunskifer från Ranstad, BillingenVästergötland.Doktoravhandling uppsala universitet,8 s. Gaut, A. 975: Oslofeltetsbiotittgranitter.Petrografiog posisjon i den magmatiskehistorie. Upubl. hovedfagsoppg.univ. i Oslo, 88 s. + bilag. Gaut, A. 98: Field relationsand petrographyof the biotite granites of the Oslo Region. Norges geol.unders. 367, Goldschmidt,V.M. 9: Die Kontaktmetamorphosein Kristianiagebiete. Kg. Norske Vid. Selsk. Skrifter, I, Mat-Naturv.Kl. No, 483s. Henningsmoen,G. 960: Cambro-Siluriandeposits of the Oslo Region. Norges geol.unders.208,

50 -48- Holland, H.D. 979: Metals in Black Shales - A reassessment. Econ.geol.v 74, No 7, Ihlen, P.M. 978: Malmgeologiskundersøkelseog kartlegging av Kongen, Sulitjelma,Røros, øvre og Nedre Grubelien og Dalstjerngruver Elsjøfeltet,Nannestad,Akershus. NGU-rapportnr. 575/6B,8 s + bilag. Ihlen, P.M. 980: Geologisk kartleggingav Kongens og Røros gruve i Elsjøfeltet,Nannestad,Nittedal, Akershus. NGUrapport nr. 650/6C,8 s + bilag. Lindahl, I. og Furuhaug, L, 979: Jordprøvetakingog radonmåling i Laksådal, Gildeskål,Nordland.NGU-rapportnr. 575/20D,8 s + bilag. Mathiesen,C.O., Olerud, S. og Eidsvig, P. 976: Geologiske og geofysiske undersøkelseri Elsjøfeltet,Nannestad/ Nittedal, Akershus. NGU-rapportnr. 430/6A, 39 s + bilag. Neff, T.R. and Khalil, S.O. 977: Petrogenesisof the Holterkollen plutonic complex, Norway. In Neumann, E.-R. and Ramberg, I.B. (eds.) Petrologyand geochemistry of ContinentalRifts. Vol., Oftedahl, C. 948: The Igneous Rock Complex of the Oslo Region IX. The Feldspars.Skr. Norske Vidensk. Akad. i Oslo. I. Mat-Naturv.(.948,No 3, 7 s. Olerud, S. 977: En malmgeologiskundersøkelseav Zn-Pb-Feforekomstenei Gruaområdetpå Hadeland. Upubl. hovedoppg. NTH, 96 s + bilag. Olerud, S. 980: Oppfølgingav bekkesedimentanomalierpå Romeriksåsen.Geologisk kartleggingav øyungengranitten. Nannestad,Nittedal, Lunner, Akershus og Oppland. NGUrapport nr. 650/49C, 25 s + bilag.

51 Sandstad, J.S. 979: Geologisk kartlegging av tre skjerp Elsjøfeltet, Nannestad og Nittedal, Akershus. NGUrapport nr. 750/55E, 9 s + bilag. Scott, P.W. 979: Geologisk kartlegging på Romeriksåsen Oslofeltet. Nannestad/Nittedal/Lunner, Akershus og Oppland fylker. NGU-rapport nr. 750/49G, 3 s + bilag. Skjeseth, S. 957: Uran i kambrisk alunskifer i Oslofeltet og tilgrensede områder. Norges geol.unders. 203, 00-. Spjeldnæs, N. 953: Middle Cambrian stratigraphy in the Røyken area, Oslo Region. Norsk geol. Tidsskr. 34, Strand, T. 929: The Cambrian beds of Mjøsa district in Norway. Norsk geol.tidsskr. 0, Strand, T. 948: On the Middle Cambrian of Hadeland. Norsk geol. Tidsskr. 27, 89. Sæther, E. 962: The igneous rock complex of the Oslo region. XVII. General investigation of the igneous rock in the area north of Oslo. Skr. Det Nor.Vid.Akad. Oslo. I. Mat-Naturv. Kl. Ny serie No, 82 s. Volden, T. 978: Cd, Mo, Pb og Zn i bekkesedimenter Oslofeltet, Oppland og Akershus fylke. NGU-rapport nr. 430/49A, 4 s + bilag. Volden, T. 979: Cu, Co, Ni, V, Mn og Fe i bekkesedimenter, Romeriksåsen, Oslofeltet. Oppland og Akershus fylke. NGU-rapport nr. 650/496, 5 s. + bilag. Wilson, M.R., Cuney, M. & Taylor, D.M. 98: IUREP orientation phase report. Norway. Rapport fra International uranium resources evaluation project. 02 s.

52 APPENDIX SEDIMENTASJONSFORHOLD I KAMBRIUM OG ORDOVICIUM I OMRÅDET OSLO-HADELAND Underkambrium (Holmia-serien) Underkambriske sedimenter er bare kjent fra Mjøs-distriktet nord for det egentlige Oslofeltet i form av karbonater, skifre og sandsteiner (Strand, 929). Mellomkambrium (Paradoxides-serien) Sedimentasjonen i mellomkambrium startet med en regresjon (etg. lc ). Denne laveste sekvensen (Paradoxides oelandicus) er bare funnet helt i nord og nord for Hadeland (Strand, 948). Den er godt bevart i Mjøsa-området. Den påfølgende serie Paradoxides paradoxissimus og Paradoxides forchhammeri fins i hele Oslofeltet og kan henføres til en transgresjon (Henningsmoen, 960). Basallagene i Oslo-Aker-området er en kalkstein fra etg. lc (SpJeldnæs, 955). På Ringerike er basallaget fra samme tid, mens lengst nord på Hadeland og på 8stre Toten er påvist basalkonglomerat fra etg. lb (Strand, 929). En kan forvente at basallagene i Elsjefeltet ligger i samme tidsområde (lb eller lc?) Paradoxides paradoxissimus og forchhammeri er preget av gruntvannsavsetninger i et høyenergi-miljø med flere brudd sedimentasjon og erosjon. Dette kan skyldes forkastninger

53 2 det som senere ble Oslo Graben (SpJeldnæs, 955) eller en uregelmessig topografi i det prekambriske basement før den mellomkambriske transgresjonen (Bjørlykke, 974). Bergartene i mellomkambrium inkluderes vanligvis i alunskiferen, men har betydelig lavere innhold av karbon, svovel og uran enn den over kambriske alunskifer (Skjeseth, 957, Bjørlykke, 974). I Elsjefeltet er derfor den antatt mellom kambriske svartskifer skilt ut som egen enhet. Overkambrium (Olenid-serien) Hele Oslofeltet og videre nordover i Mjøsa-området domineres av en monoton overkambrisk litologi: svart alunskifer med konkresjoner eller lag av bituminøs kalkstein ("stinkkalk"). Konkresjonene har linse- eller sfærisk form, vanligvis med største utstrekning mindre enn en meter (Henningsmoen, 960). Alunskiferen er avsatt i et grunt hav som dekket store deler av Skandinavia. Resedimentasjon eller bølge/strøm-erosjon av sedimentene er ikke påvist, og fravær av klastiske korn i kalksteinen antyder at øyene som fantes i mellomkambrium nå er begravd i havet (Bjørlykke, 974). Alunskiferen er en svart bitumines skifer med opptil 0-2% karbon og svovel.

54 3 Underordovicium Underordovisium deles vanligvis i seriene Ceratopyge (2e-3a) og Asaphus (3b-c) som opptrer relativt uniformt I hele Oslofeltet. Ceratopygeserien består av dictyonema-skifer som er en direkte fortsettelse av svartskifer facies fra overkambrium. Bergarten har høyt karboninnhold, 8-9%, men har lavere svovelinnhold enn den egentlige alunskiferen (Bjørlykke, 974). Over dictyonemaskiferen følger ceratopyge-skifer som er en mørk grå skifer med isolerte kalksteinsboller. Skiferen er dannet ved raskere sedimentasjon og mer oksygenrikt miljø enn svartskifrene. Ceratopyge-skifer overlagres av Ceratopyge kalkstein som er en tynn ( m) horlsont som gjenfinnes i hele Oslofeltet (Henningsmoen, 960). Aspahus-serien består av mørke og grå skifre (Didymograptusskifer) og orthocer kalkstein (ca. 0 m) som er sammensatt av to kalksteiner med en kalkrik skifer i midten. Mellomordovicium Mellomordovicium består av Ogygiocaris og Chasmops serien som hovedsakelig er grå skifre med innslag av kalkarenitter og tynne horisonter av knollekalk.

55 BILAG. BORLOGG ELSJØPELTET BH -. Forkortelserbrukt i borra ortsk'emaene amf. - amfibol b.a. - bergart cc - kalkspat cp - kobberkis cpx - klinopyroksen fink.- finkornig gr. - granat min - mineraler po - magnetkis py - svovelkis pyr - pyroksen sl - sinkblende xx - krystaller Zn - sink

56 regagorsd'6"54e GEOLOGISK' BORRAPPORTSKJEMA INE EIN 0 BORHULL NR. Elsjø B LITt4i ,3.,,.70 Fall : vertikalt x : 2350 N Retn. : y : OPPDRAG: USB STED: Elsjø Len de : 5 0,7 0 Dato:i so Si rtso Amt" P4... )" Kjern Bergartsbeskrivetse Pröve Anatyseresultater tap Betegnelse Karakteristikk Pr.nr. 0,95-2,00 AlunskiferNbe kis,noen 0, mm slepperm/skårne min. 75 2,0-3,0 '.. 750' ,0-4,0':.. Kis (po?)sam årer 90 V nr. is/ 4,0-4,95, 5,00-5,25 n 90 fl Magnetkisanrikning i alunsk f50Lfl 5,5076 6,0-7,0, 7,0-8,0» 9,0-0,0 0,00:!,072gL 2, ,0-4,0 4,0-5,0 8 9,0-.9:;70V-.9;7020A.-.? s ' Gravhåla S Alunskifer e bånd.visersmåfoldpr f tnin er Enkeltelvsesilikatbåndfallca 45 litekis noe kis småfoldetog småforkastet,noe ki enkelte strikksmåf ' ork Fall variererraskt stikkog lag av po og lysesilikater stikkmipo og grønnekalksilikater fl Enkeltenu. t kke lwessianr av i cm.storekl II På Fc. Rik på po, i lag og stikk al c 4 Gravhåla nkornigtypeigranatxx < mm

57 reipeatwaselstumriasettispe0. 0. Nie Nel GEOLOGISK BORRAPIsORTSKJEMA OPPORAG: 20,0-20;5! 20,5-20,50: 20,50-20, ,60-2i«. 2,0-22,0',. 22,0-23;0'. 24,0-24,60, H 26,0728,40'. 26,40-28;5G 28, ,0-32;( 32,0-433,0-. 33,0-34-i0-34,0-35,0't ORWL,. "fift4s Fall Retn. STED: Esj0 Len de: Ddt0:98 5 res Kjern Bergartsbeskrivelse PrOve Analyseresultater tap Bete nelse Karakteristikk nr. Gravhåla finkornigtype,smågranatxx 80 / grwkornig,imrstoregranatxx,klinopyr. lse 80 somklyseri gravhålaen 7507 finkornigtype Alunskifer Småforkastet, stikkm/woog lysesilikater II te Ill 5 II ee II It to / / Gråvhåla Knudretgrovk.typewe grafitt Igshornfe Eink.hornfeIshargranater,kisklyser Alunskifer Gravhåla Alunskifer Gravhåla unskifersleppermed skarnmin.+pyog sleppem/kalkspet.3mmstorekorn unskifer Endel po scal ran tykke lag cg på skjærende stikk 35,0-6,0 _ ao J prøve /

58 i inegeauticalsanws6~e enel GEOLOGISKBORRAPPORTSKJEMA or". 9! ffi'm95,m Fall Retn.: Y: OPPDRAG : STED: Elsjø Len de : Dato:980 SI n.:s ii: Kjern BergartsbeskrivelsePröve Analyseresultater Dybde,:: Antm tap Betegnelse Karakterisfficknr. ils 36,0-37,0:I- Alunskifer 95 37,0-38,0; it Ehdeluregelmessigestikkog klyserav po,' II 38/0-39)0. også py finssannenmed kvartspå stikk.00 39)0-40.,0.:i.. 40,0-40,5«, Gravhåla II Homogenalunskifer85 I ,6042;70... Alunskifer skiferm/po på stikk.95 42,7043;05.'', 0 Innslagav lyse silikaterpå ene sida av po 0 fylt forkastningsspalte 43,05-43., 40 - II Småfoldet00 43,40-43.:50H:* Gravhåla Grovkornidvs.opptil3 mm granater ,50-44,0r''', Alunskifer Gravhåla 44,545, AlunskiferEndelstikk00.. 0IIII00 45,0-46,0.. 6,0, II 2 mindreslepperm kvartsog kalkspat-3 nm tykke05 47,0-48,0 48,9-49,0 fl 49:0-6.0: S I. Stikkm/po Endelki 00 IIfl py 0 50,50-6,90':' vhåla 0 50,90-2,50 unskifer'slepperm/kalkspat,po-stikk

59 03~08ISKINSNWNWE 0 00I= GEOLOGISK BORRAPPORTSKJEMA OPPORAG : Kjern Bergartsbeskrivelse Clybdp::Ant.m tap Bete nelse Karakteristikk AlunskiferEndelsilikatrike(lyse)partier u".." II 55,0-56,0 56,0-57A: ,60-57'6'' Stikkmed po inneholder ogsåqp! 58,0-58.,95 be, endelkl II 58, Gravh&la Diffusovergan;myt alunskifer 59,40-60,6. -- AlunskiferStedvi samgravhola,glidendeoverganger 60,0-62,0 Gravhåla 62,0-63,0,-!---- Diffusavhola, stedvi svaktutviklet 63, ,0-65;50 65,50-,66,9*: Alunskifer Harpo og py stikkstedvis littco i stikkene 68,0-70,0. 67,0stikkmkaikspat 70,0-7,0 Csavhåla Ujevntutviklet, glirstedvtsover alunsk. 7,0-72,0y 72,0-73,0; 73,0-74,0 74,0-74,50Y.55Yr 74,50-74,55.,- <alkts_patlecce Ditc_alunsk. fra ORfit gr t4, Fall Retn. : Y: STED: Elsjø Len de : Dato: 980 SI n5 Prbve Analyseresultater nr. /s Pr.nr u crøve 55 75d

60 ICDPtEOIISKINtSE 000. GEOLOGISK BORRAPPORTSKJEMA Fall : Retn. OPPORAG: 74,55-76.,() 76,05-77,0: 77,0-78,-0 78, ,0-80d :.m Mern tap Betnelse STED: ElsjØ len de : Bergartsbeskrivelse Karakteristikk Pröve nr. i/ s Alunskifer Glidendeovergangmat Gravhåla 70 Gravhåla Glir stedvisover i alunskifer. 65 Har po og py stikkog scm lag i bergarten 65 ti 70 Rfft.! lem lempsii X : Y : Analyseresultater Pr.nr Dato:980 SI n.: ,0-84;0. 84., ,0-85,40i 85,40-87,0 87,0-80,0 88,7088,05 88, ,0-92,0 ; 92,093;0-4 93,0-94 /3-94,0t95.,0 -,0-:96;0.r. 96,0-97,0 ti li. 65 li 65 Alunskifer 60 Skarn Meårkskarnmineralisering med po, py il PO S 75 ti 70 ti 70 ti 70 II. Fall ca prøve

61 ineosisksiipnwitlie OIN IINE 000 EIN ffim,t4 GEOLOGISK BORRAItORTSKJEMA Fall OPPORAG: STED: Elsjø Retn. : Y : Len de : Dato:980 si n0 '4,3' Kjern Bergartsbeskrivelse Analyseresultater Dybdp,t''.'.,'.rn - tap Bet nelse Karakteristikk ids.nr ,0 :.: 98 0-,99,0 : 99,0-00,00 el 00, C:i 0 /0, ' 02,0502,06 02,06.03,0 Altmskifer " 04,005,0. 05,006,0:* 06,0-07, ,0-09,0 09,00.,0,0-2.,0 2,0-2,70 2,70r22,,80.. 3;05-3,07 3,07;3,95 3,95-3;96 3,96-5, Alunskifer II II II Kalkspats 60 Alunskifer 60 ts Alunskifer 65 Kalkspatsle '

62 GEOLOGISK. BORRAPPORTSKJEMA OPPORAG:STED : Elsjø KjernBergartsbeskrivelse j Dybdoj. rn tapbetegnelsekarakteristrkk men e Fall R!L P,Fma- RetrtY : Lengde :Dato: 98 SI n.:s I.Analyse resul tater,..ilslir.nr. 5,0-5,96 Alunskifer Bånd avmagnetkisparallelltlagningen 65. 5,965,97 Magnetkis fallca 45. Tykkelse0,5-,5cm.CC-holdig 70 ' 5,97-7,0-, Alunskifer Kisriktparti,CC-holdig 5 7,0-8;B CC-holdig 75 70' »:»20;0 20;0-20, Kalksatsle Gravhåla 70 Alunskifer 7u ' Fallca 65 24,92;9Y. Kalkstsl 24,99-25,5..Alunskifer 60 25,5-25,45 Kalkstsle Knus ' ,45:26;0'.- unskifer glidendeovergangmotgravhola 65 26;027,75' CC-holdig 60 27,75-27,90 lkspats med fragmenter av alunskifer ,90r29,0. unskifer Vanli med innkket årer 60 II.epperpå 4-5mm cc-holdig 65

63 El! offio goi sta. GEOLOGISK BORRAPPORTSKJEMA Fall X : Retn. : Y: OPPORAG :.;/- Dybde...5)cr.m KlerBergartsbeskrivelse tapbetnelsekarakteristikk STED:ElsjØ Len de: Prove nr. i/s 30 0:i05S. Alunskifer 55 30,50-30,53 RalkspatsBreksiering fyltmed kalkspat 30,53=3,30.. Alunskifer 5s 3,30-3,3?, Kalkspatsle 3, AlunskiferCC-holdig 60 32,90-32 :92- Lhorfels 60 Aunskifer se båndstikk avtsilika KaikspatsBritasiert alunskiferm LC-fylt5ng 33,75,-34;45 / AlunskiferSkiferen er småforkasteti.en cm skala 60 Analyseresultater r.nr. 34,45-i34,47 - Magnetkisåre ,4736,P\. Alunskiferfall ca 45 36,0-37'0 II Partierer CC-holdige 60 37,0-38;å:. te 55 38,0-385H hi3b;Or'.. Gravhåla-sdelvis omv hergartmed nye po 50 prøve CC-hpldig(ikkesl.) 38,60-39,20 Aunskifer 50 39,20-39,..35 Gravhåla-s, blandin bergartlc-holdi '3I. unskifer 6 39,6039,65 Gravhala-s 60 39,65-40,0y Alunskifer 60 40,04.,0 typetmye silikatrikemm tykkebaad _Q- It, 40-T42.0' endelkis og CC-sprekker 75 Dato: 980 SI n.:s0

64 SE-.E00SKISNWPSE 0.0Ellille ffilloim00ffil ORMIL W i..lifflit4 fffil ",. GEOLOGISKBORRAPIsORTSKJEMA Fall X : Retn. : Y : OPPORAG: STED: Elsi Len de: Dato:980SI n.:so BybdpAntm Kjern Bergartsbeskrivelse Pröve Analyseresultater tap Belegnelse Karakterislikk nr. its Pr.nr. 42,0-443,d Alunskifer tmed sillkattånd,< mmt kke 80 43,0-44,5 " ncc-holdi ,5-44"30 lys horfelsi foldekne 8u Falletsnurrundtbergarten 44,30-46,0' Alunskifer lys tcc-holdig ,074,0' 95 ' 90 48,07490,. te..le ,0-49,0 Sleppe fyltmed lyse silikater+ endelpy 49,0750,0- Alunskifer lys type CC-holdig 80 ti 7 0 Hul er s t i sl

65 6,80-8,0 - magefffincelsanerassiirspe 0Ell cdpwliin!milibtp,57 deologisk 09~3 USB tflide ,80-5,5: ' 5-4' ,0g 7,05-7;59:. 7,80-8,30 8,30-70-' 8,70-9, ,02,0 2,0-.3, ,0-5,0 5,0-6, ,80-20,-30 20,30-2,30 2,30-22,25 22,25-23,& BORRAPPORTSKJEMA KJernBergartsbeskrivelse STED: Els'ø tapbetegnelsekarakteristikk.skarnørkt grønnamfibolskarn 7,5-7, anatesentlig granatskarnhar også cpx epidot tc. -skarnesentlig lys grøntskarn..skarn -skarnvesentliinnsla avidot s hornfel anat khornfel Finkornig,flintaktighornfels,mørk is nesten svartfarge. EnkeltestikkaV py og kaikspat. ys hornfelsall ca. 30,mørk gråligfarge,finkornig Of linthardbergart.båndeti gråligefargenya x-skarn anat skarngr.± cpx skarn,lys grønnfarge x-skarnwrk grønnfarge,førerogså amfibol' ørk-hornfe..._.. - Fall Retn.: Len de: Pröve nr.u/s ' Y: rn Dato:SI n.: Analyseresultater Pr.nr

66 00 OFFsi. GEOLOGISK BORRAPIbORTSKJEMA Fall X : Retn. : Y : )PPDRAG: 23,0724,0 24,0725,0 25,0-26,0 26,0-27,0. 27,0-28',-0 28,0-,29,0 29,0,-30, m STED: Len de : Dato: SI n.: KJern Bergartsbeskrivelse Pröve Analyseresultater tap Betegnelse Karakteristikk nr. us Pr.nr. k hornfel 55 I. Nestensvartfinkornigflintaktig 60 hornfes,har endelstikk 5 av ny, mdndremengdersom 65 II opptrerpå stikkene 60 EnkelteCC-åreropptrer 60 II 753 I. 32,0-.33,0- unalci.fer 85 33,0-34,0 II ,0-35, ,03-35,5 35,5-35,90 35,90.-36;20 - le Knustskifermed av og se silikater unskifer 20 avhåla 0 ' er 0 36,98-37,70- avhåla 00 37,70-38,50 Ikstein Vhola Ca. halvpartenav kaiksteinen:er 0 amvandlet til gravhåla i uregelmessige emer 38,50-38;90 -mineralising i granati cpx-skarn i38/90-40,9..:- --ravhåla ' 5-0%avbergartengjenstårsom kalkstein

67 WilliGEbelgolloStasøffilIFE Ne eim offie Nee mee emo GEOLOGISK* BORRAPPORTSKJEMA OPPDRAG: Dybd. Ant.m Mern tap Betegnelse 40,0-4i5, lkstein 4,5-4,4 4,40;-42,0i unskifer 42,0 743,35. STED: Bergartsbeskrivelse Karakteristikk Plindrepartieromv. til gravhåla kalicrik ndndreuregelmessi delerscm avhåla Ehdelstikk/klyserned po, fall 0-5- ORMII fl 99tAP Fall: Retn.: len de : Pröve nr. i/s X : Y : Clato: Analyseresultater Pralr avhå 43,86-45,9:" unskifer 45,0-46;0 46,0-47,0 47,0.-48,0. 48,0-494 " 49,0-49,79. ", a 49,77-5,b: unskifer 5,0 52;3\ ti 52,3052/33. ts hcmcgenbergart,nestenflattlignende endelstikkmed po, CC lyse silikater ,33-54,0 unskifer 54,0-55,40 Nestenflattli e 55,40-55;75- avhåla overgangmot skarn ,0-58,0 58,0-59,30' ' 59, c leppe il Lunskifer med kalkspatog brungrønnegranater 0 0

68 GESECINOIStiNSISeit IIII IIIMI IBM orflt '9mis SEOLOGISK BORRAPPORTSKJEMA Fall X : Retn. WPDRAG: STED: Len de : Dat0:980 SI reso Klern Bergartsbeskrivelse Pröve Analyseresultater pybdht Ant.m tap Bete nelse Karakteristikk nr. /S pralr. 60,0.,-60,7 Alunskifer ,74-60,80 Kaik tsle 60,80-6,0- Alunskifer ' ,80-63,0 unskifer N s tli 63,0-64,40 fl stikk 64,40-64,,45 Kalkstein krystallinmarmormed bånd av 64,45-64;60. avhåla po, båndeneer oppbrukket. 64,60-64,80' Ikstein Krystallin,ut mot kantenemed fragmenterav gravhåla 64,80L65,5'.' avhole 65,5-65,70 unskifer sterktknust med en iekke, 65,7066;-85: unskifer årerav CC og kis 66,85-67,52 avhola korni rik CC. 67,52-68,70.urekifer , ,20-0;0-00 avhåla ,0/-7;0:. IT 80 7-,0-72, ,4_7A:nr unskifer 0 >.

69 tigspeaeeidljjjl SK NWPWS E ge GEOLOGISK BORRAPPORTSKJEMA OPPORAG : STED: pybd*..m Kjern Bergartsbeskrivelse tap Bet nelse Karakteristikk 74,0.-75,0i ; ,90-77; ,6-79'.8 79,6-79,60 79,60-79,63 79,63-80f0,' 80,0-8;0''- 8, ,99-83,0 (Y': 83,0r83/. 83,4083,43. 83,43-gq,20 84,20-84.;70:. 84,7084, ,05-85,40: 85,40-86;63 86,63-66i6 c- unskifer Noe kisstikkog nm-tykkeskarn TI II delerer ommandl l ;#a k hornfes ER betrakteliglysereenn al;nskifer har mm tykkeskanunineralårer, silikatr' tsle s llincc unskifer har flerecc-årer,fall 0-50 lkspatsle KrystallinCenedpyidruseransutvikling unskifer py fyllercc krystaller unskifer I. Nestenflattli ende fragnenteraü alunskiferog po. lkspatlag Har mmrtynnåre av po med sik-sak unakifer avhåla k hornfe unakifer Czavhåla unskifer Nesten IkspatsleP form,liggergj.sn.paralleltlagningen RWL /, 8. P$IMMI ".. Fail X : Retn. : Y : Len de : Dat0:980 SI. Prbve Analyseresultater nr. i/s ' 7552

70 lunskifer _ ElOOKOMISKeNtettliE 0Iffil 00- RSL kiiffill '"." GEOLOGISK BORRAPPORTSKJEMA Fall : X : eb 4 Retn. : Y : OPPDRAG : it Pybdp " Kjern.m tap Betnelse STED : Bergartsbeskrivetse Karakteristikk 86,6887,85 i Alunskifer :87,83-88,34 Mørk harnfe Har stildckl ser avuk'ent ser unskif mineral.evarts?po årer.skjarerstikket 88,68-89;5' k hornfes Har seier silikatrb.a. 89,5-90,0 unskifer stikkav po, kl ser etc. 9,0.92;0'. " 92,0.-93-;0- n 93,0.,93;2-- Lys hornfel n j 93,2-9.-r.'... Endelstikkav lyse silikaterog akarn 94,0-95,0. n 95,0-96;0 n. 97,0-97;9g n 97,98-98;99 ys hornfe Er troli sterktskarnarmandlet, rik ,995'' 95, tla Endel f 0,90h 35. Gravhåla påkalksilikater,granateretc.mye po paralleltkalklaget unakifer fallca. 20 Len de : Dato: SI n.: Prove Analyseresultater nr. u/s ' ' ' Pr.nr. 755 prøve 7

71 Nee ann INE les Ofl eln ORGES GEOLOGISKE UNDERSCIKELSE 3EOLOGISK' BORRAPPORTSKJEMA PPDRAG : -STED : KiernBergartsbeskrivelse RyAnt.rn bde,.' l tap Bete nelsekarakteristikk 0-4' 02,4-0: ,30-02,38 02,38-02, ,70-02,85 02,85-03,09 03,99-05,50 03,50-03,64 03,64-05,0' 05,0;05,80 / 05,80-d5,86.. Alunskifer Gravhåla Alunskifer Gravhåla Alunskifer Gravhola Alunskifer exavhåla Aunskifer Sprekksone Her se -3mm staretter av Uk'entmåneral,haveds CC 93M kl s SonemedIiwsorekkerog lysesilikater grønnekalksilikater,flusspatog po. BORHULL NR. Fall: Retn. Len de : PrOve nr. i/s UTAls X : Y : Dato: 980 Analyseresultater Pr.nr Si rt:so 07,0-08,0 08,0-09,30 09,30-09, in lif ire n Mye stikkav skarnmineralertpo etc L s hornfe,40-2,0 - Alunskifer Endelsilikat stikk 2,0-3,0 n 3,0-4,0 n 4,0-4, "

72 EOLOGISK' BORRAPPORnegMr; PPIDRAC, : KJrn kr...4`t. sra r " "u" tap Blet nelse I,y: 6,00-74p4 7,20-;47 7, ' 8'.95 2,5044,45-' 9,95-:24å90:.. 20,90-2;40.. 2,40-2,54 2-,542. 2i82r.i2Mt:.: 22., 0.'2Y,97 2i97:...!'' le STED: Bargartsbeskrivelse Karakteristl kk AlunskiferBreksiert' m/kalksilikatstikk "spettet" I. Mørkhorfeøkende SiO innhold Lys siltsteilys,nestenhvitfinlaminert bergart megetfinkornig, rikpå CC Rødligsilts'n Lysrødligtil lysgrønnligfinkorni bergart,flbrrtaktig unskifer"spettet",harglidendeovergangmotover og underliggende bergart,lagdelingsom over/under: nestenflattliende er sterkt amvandletmye silikat,flusspatog p5spå ås i lts å tilsvaktrødlig,finkornig. stikk.omrørtsediment? 'gsilts'rødlifelsk(? båndet karngrønn skarnbergart m/flusspat li siltsin Skarn å siltstepy, flusspat,kalkspatog kalksilikater stikk Breksjeil cm kantedefragmenter i kalkspht se Fcro : Retn. : Len de : Pr6ve nr. i/s MO. X rffi. Y : Dato: 980 Analyseresultater.nr SI n.:so

73 "iiii--siimimii"..ilei'fliien:iiiii"ow ffir FaiåLL eili. eme T.l'åålIl iir off EOLOGISK BORRAPPORTSKJEMA Fall : X : Retn. : Y : PPORAG: STED : len de : Dato: 980 SI n.:so.,..i...: iti c Kiern m tap BetnelseKarakteristikk Bergartsbeskrivelse Grå siltstebåndet finkornimad og mørkebånd.er delvisbreksiertellere det fragrenteri et konglomerat?. PrOve nr.vs 28, , Skarngrght båndetskarn 0 28, Grå siltstebar spetterpå -2nm av trenolitt 80 Analyseresultater ();00, Grå siltsten (s'ekketrønt) Båndetflintakti grå-grårødfarge

74 SGEflWl5Ywoo Nee re. imem GEOLOGISK BORRAPPORTSKJEMA OPPORAG: USB Qybdo. 0-2,0-2,0-2,40. m Kjen tapbetnelse offie ORL 3 a M00 5 Fall vertikalt x : 745N Retn. Y : 40 STED: Els393 Len de : 23,70m Nuo: 980 SI n.:s BergartsbeskrivelsePtbveAnalyseresultater Karakterislikknr. I'sPr.nr Lys grøntskarn- cpx og enidotrik 45 2,40-5,40i' L s harnfel å-rifinkorniflintakti.hornfels ,40-7,0. Mgrk hernfe Mgrk filitaktigmassivbornfels 60 7,0-8,60 Bar-endelskarnamvandlede partier ,60-8,95:: skarn Mørk harnfelssam er delvisskarnomvandlet 55 s,950 : Mgck hornf. sleppe,knustbergart.60 0,0,0 Aluns 'f 05 ti,0-2;50t'-' enaeltixk, stedvisttet 25 2,50-,44 gravhåla svaktutvikletsam Iag i skiferen , Alunskifer 5 II ;Y sieppe,knustbergart s 5,0-6,0H 6,0-7,9HH 7,0-7,96 li li Stedvis,gravhåla ag noen cm tykkelseskarnlinser 7,90-8,5 Kalkstein 00 - gravhåla u kalkstein 3,27r.8,50. avhåla 0 9 8,50-49,70-' Kalkstein Brekse medil 5 cm fragnenterav alunsklferi krystaliinxalksteinsmarnor Kakstein' Er breksiert,men har ikkealunsktferfragme ter, ren k farg

75 siregiempisve utivnikseele ffil ime GEOLOGISK BORRAPPORTSKJEMA OPPDRAG: Retn. Oulllt.L ONØ.300 Fall : X : STED: has395 len de: Dcdo: 980 SI so N bd..». m ern Bergartsbeskrivelse Prtive Analyseresultater Dy. tap Betegnelse Karakterislikk nr. i/s 2,0-2,55 Kalkstein Alunskifer 2,82-22,06- Gravhåla 22,3-22:20, Kalks tsle 22,20-2.2,85 - Gravhåla Kalkstein 70 22,8523,0 Kalkstein uren,inøckgrå farge Varierendefin og grovicornig, kalkrik ,9-23,23 Gravhåla , Alnuskifer 24,0-24,40 Gravhåla 00 24,40-26,d ' Alunskifer Opptilcm tykkestikkmed po stikkenekan '0:- 27,0727,80*. ha bådepo og py og skarnmineraler. Po-pystikk,forkastningerpå'l cm 27,8027,8 Sle ned kvartspy, (cp)?og flusspatkalkspat AlUnskifer endellysesilikatbandfallca : ,0-30, ,0-3,W; rik på py og Fo stikk0 fall 3,0-32, Gravhåla 32,82-32,97" tein Endelhceksiertned fra ter av å kalkstein 32,97-33,78,!- avhåla

76 ( GEOLOGISK BORRAPPORTSKJEMA OPPORAG: Dybdp 33,78-44,35 34,39-34, ;L360 36,0-37,0.I 3,0-38,0 38,0-39,0 39,0-39,92 39,92-40:,35 40,45-46,90 40,90-4Ai' 42,02-42$5( 4,35-43,70. 43,70-44),PH': 44,0-44,52 44,52-44,90 44,90-45,.0": 4,08-42;02Y- 45,0-45,20:- 45,20-45, ,52-45,82" 45;82.47b0.m Kiern tap 00 0 ION 0. STED Elsjø Bergartsbeskrivelse Bet nelse Karakteristikk Kalkstein Maxmporned -2nrnstore oc Gravhåla Alunskifer delvisspettetav lyse "flanokrimt".< mn ORL fill!3 ffil ^ Fall: Retn. : Len de : Pröve nr. s II fall fall u- Kalkstein 6s "breksiert" Gravhåla 70 Kalkstein Knuskalks Gravhåla Kalkstein fragmenterav.gravhåla kaikstein 80 Gravhåla 00 Kalkstein 8s ava 0 Kalkstein GravhAla 0 Kalkstein Gravhåla Kalkstein vhåla tnskiter Fau b u X : Y : Dato: Analyseresul tater 7579 n.:so

77 MaireabSE 00 0ININ 0 orffiell0ip. 30 GEOLOGISK BORRAPIsORTSKJEMA OPPDRAO: pyhichiar*:rn Kjern tap Bete nelse 48,0-49;UL Al ' r 49,0-50,0 5,0-5, ,29 52;29-52,75-,. 53,25-53-,57 53,57-53,7 Endelstikx infiltrason av e sill-.52,75-53;25-54,055442r ,46-55,80 55,80-55,86' 55,86-56,90 56-,90-57;35.' 57,35-58:3. 58,3-58,30, 58,30r60,0. Fall : X : Retn. : Y : 5ED: Elsjø Len de : Chitoi SI nl.: Bergartsbeskrivelse Prave Analyseresultciter Karakteristilck nr. i s Pr.nr. 0 katerog py 00 II 05 Gravhåla Kalkstain b80 Gravhåla ' Alunskifer Gravhåla Kalkstein 5 Gravhåla Kalks tsle Gravhåla Granatskarnutvikieti kalk ten AUnskiter Delvis"spettet"og gravhålasvaxtutviklet S Gtavhåla 220 i584 unskiter Gravhåla enkeltelagmed alunskifer Kalkstein homogeniettndndre2 an gravhåla-iag 20 Gravhåla unskifer tall 0-0osmåtorkastet(noenan?) el lysesilikatrikelag.endelpo stikk ,0-6A c- unakiter

78 allre Fall GEOLOGISK BORRAPPORTSKJEMA 099)RAC, :.. ' Ckybdie,..; ONON00IffieOND0~.. IMIO. Retn. SrEECI: Elsjø Len de : KjernBergartsbeskrivelsePröve.m tapbete nelsekarakterislikknr. i s.0 X : Y: Analyseresultater 6,062 0 L Alunskifer 25 62,0-63,0!. n Endel"spettet".Po-stikk 35,, 63,0,64,0i Nestenflattliggende 35 u 64,0-65.,0 2 nm tykkepo årer gatcw 980 SI res0 65,0.-65,7d 35 65,70-r65,82 40 Gravhåla 0 65: Kalkstein.66,28-66,32 Gravhåla 20 6Q,32-66,39 Kalkstein 20 66, Gravhåla 20 66, Kalkstein 20 66,56-67.;0'.. Gravhåla 40 67,0-68,0.H Alunskifer ,0-68,50,% 30 68,50-68.,74. Gravhåla 30 68,74-68,98 Kalkstein Fragmenterav gravhålafall ca ,66W Gravhåla til nestenflattliggende.kalkenefoldest Kalkstein 95 69,80: Gravhåla 05 69,90-70,3.? Kalkstein 95 70,3-76;,23 Gravhåla 05 70,23-70,48e'" Alunskifer* 05

79 ISPEIi3EWISISUNKIIISe åriseimi 0. INO INEO orliffla.!.30ffil titime Fall GEOLOGISK BORRAPPORTSKJEMA OPPDRAG : Clybde, Retn. : Y : STED: Elsjø Len de : Dato:980 SI rlso rn Kiern Bergartsbeskrivelse Pröve Analyseresultater tap Bete nelse Karakteristfkk nr. i/s r.nr. 70,48-70,6f5 ' avhål Glidendeove ravh ,65-70,89 Kalkstein 80 70,8977,04. gravhåla 95 7, Kalkstein 90 7,20-7,30 gravhåla 00 7,3077,36:. Kalkstein 7, gravhåla 7,4-7.,49- Kalkstein -00 j.7,49-766h: gravhåla Overgangalunskifer-gravhåla 05 7, Kalkstein Hamogen,båndetkalkspatmarmor 00 72, ' gravhåla 05 72,30.-73',0h Alunskifer fall0-5 endelpo-stikk 5 73,0-74, , 5 75,0-76,0* 76,90-77,0 gravhåla 0 5 il is ,0-77-,5 Kalkstein ,577,35' gravhåla ,35:78,50' unskifer 05 78,50-78,87 avhåla 78,87.780,0 unskifer fall

80 imoono obs EOLOGISKBORRAPI5ORTSKJEMA: PPDRAO STED : Elsjø. Kjern Bergart sbeskrivel se Qyb4...!Ant in tapbetnelse Karakteristikk 8,0-82idAlunskifer 82,0-83,0 83,0-8j'. 78' 83,78-84,43.,Gravhåla 84,43-84,8b.unskifer II Kaisningssone ca 8,50-8,80, gravhåla fall 0-0 Fall: Retn.: Len de P'rOve nr. s X : Y : Dato: 980 Anatyseresultater Pr.nr SI.:90 84,80848i.:'avhåla 84,85-86,05. 'unskifer 86,0586,22...avhåla V-... avhåla unskifer lkstein Breksje med fragnenter av,gravhåla fragmenter cpptil 0 cm størrelse avhåla karn Are av granat-cpx skarn skjærer lagningen gnvhåla 30 88,07-88,-46: ;Gravhåla 88,46-88,70KaBcstein 88,70-88,82*.tGravhåla 88.;82H83",83.hr',.: Kalkstein Gravhåla Alunskifer - 08r.Gravhåla med fra flattliggendelag

81 4^4. fl 4aa 3 InMS.T.Wgiffl UCULLJUI>NC UNIJC.NDONCI.JC 00.= lowe EOLOGISK' BORRAPPORTSKJEMA Fall : x: Retn. PPDRAG STED: sisjø Len de: Dato:980 SI n.:so..,4, Bergart beskrivelse Analyseresultater Ant.m tap Bet nelse KarakteristIkk nr. 90,85.;23A Alunskifer - 9,23-9,43 Gravhåla Alunskifer 39 s 9, Gravhåla 00 9,76-924: Alunskifer Gravhåla 0 92,993?.37H- Alunskifer 5 Gravhåla 93,46:94:kUv-,r. unskifer 5 94,o-9s;o.P fall 0-0 endelpo stikk," tet" 95,0.,9;'46;tk.' delvis"spettet" ,0-98.,0;,:... Endellysesilikatstikk 20 99,0-00f0.s.: Delvisspettet : 0- ' avhåla båndetfall0- e3, : ALunskifer Gravhåla 5 mindrepartiercmdannettil gravhåla , 5 Zn-mineraliert x-skarnmed tånd avgrayhåla_intd 5

82 ,..mut ). UCULIJUIbMC tirwrmaimalal OMMOimmeimme mml mem ormil. elle ommomile immo OFiiiiitS dil iffie T.litiei iier offie EOLOGISK' BORRAPPORTSKJEMAFall : : x: PPDRAG: oybde.,5,7,..ant m Kjern tap 05,0405:2: ,20 05,20,053,.»...: Betnebe Zn-min. Gravhåla Zn-min.. Retn. : Y : STED: Elsigs Len de : BergartsbeskrivelsePrOve.Karakteristikknr.vs skarnned sl innei skarnet skarnimpreg.av sl.liteannenerts.bånd fragmenter av gravhålautgjør ca 30 % av Analyseresultater ' '* -: 05,63-4e,06 06,06-.06;g5- * gravhåla Zn-min. karnmed sl.rikmlneraliser 06, :-. gravhåla 25. Alunskifer ;/2-08';3',. ' all0-0 grava 08:0;08-;0-; 25 loa,loi's 4.7Lr: skarn 90 trolix skarn' 0877 Gravhåla delvismed skarrimineraler 20 08,89-0,0' AlunskiferEn rekkestikkav lysesilikater 05 09,94"40*::'. 90 Breksje fyltmed kvartsfrater av alunskifer 0,05.-.fM5:: gravhåla ,35-4,39.. Zn-min. cpx-skarnmed svaksl.. 0,0,39-,2 gravhåla )2-i;28. skarn mineralisert,28747f.:.: avhåla 5.,47-: 752H: ' Zn-min. 5 Riks gravhåla 60,52.;)ik 2.,02.-.2»6.; Zn-min. Sl innpregi cpxskarn 0..nr. Chlto:9805 it so

83 uut ULUWtilbItt UNIJCIXMCI.DC ffileall= EOLOGISK BORRAPPORTSKJEMA PPDRAO Chtbdillge. Klern Arit.rn tap Betnelse STED: Esjø Bergartsbeskrivelse Karakteristikk Fall: Retn. : Len de : Prbve nr. i/s.2,06; :2L.0 gravhåla 0 :2,0-,2 Zn-min. skarnmed sl.inn 0 2,223 avhåla 0 2,3-32,8 -min. 0 :2,8-%38. avhåla 5.. -min. 238sill8 x skarnmed sl. 05 2,4842:,75 ' gravhåla 0 2,75t5',27. AlunskiferStikk5 mm bredtmed'sog cpx '0,2 grav 0 Zn-min. Båndav cpxskarnmed sl.skarnetmed sl er mobilisertut på små forkastninger/ sprekkeri b.a.rundt 370-t gravhåla fall0-0 0 h. 00 X : Y : Dato: Analyseresultater.nr. Aunskifer ,23-5:42:. gravhåla 00 5,325,43.: Zn-min. cpx skarnsl ' 00 5,43-5,50 gravhåla 00 5,50-5.r.54 Zn-min. 'kmineraliser' gravhåla båndavskarn,kunsvakt ,75:5t 5,8-S:49 avhåla 00 n M'acan+l'irt ryrn gin

84 filugj %/LWallanG.... EOLOGISK' BORRAPPORTSKJEMA, PPDRAG: STED : Elsjø Gybdi Antm Ki.rn tapbetnelse Zn-min. 7,7-755 avhåla 7" OFSILL Bergartsbeskrivelse PrOve Karakteristikknr. us cpx-skarn( )Svakt mineralisert med enkelte sl-korn '8,03-8)43.. avhåla 20 Fall : X : Retn. : Y : Len de Dato: n.: 85 TI Analyseresultater Pr.nr ,43-?,90 Alunskifer ,90-.20;!3& *. gravhåla 20,3872.;:0 unskifer 2 b,022.,3; fall 0-0Endel lyse silikat stikk 85 23, Cfr. fali 30 Skiferen er lys og silikatrik Hullet toppet i svakhetssone

85 Bilag 2 Side BILAG 2 Analyser av fastfjesprøverfra Rørosstollenog Kongens gruve Tabellen viser resultateneav prøvetaking i gruvegangeneutført i 979 av P.M. Ihlen og J.S. Sandstad (Ihlen, 980). Prøvenumrene refererer til Ihlens rapport. Følgende forkortelserer brukt i rapporten: - alunskiferhornfels a-g - alunskiferhornfels og granat-grafittbergart - granat-grafittbergart g-s - granat-grafittbergart og skarn - kalkspatmarmor - skarn scu - skarn med kobberkis szn - skarn med sinkblende U(g) - Urangehalt analysert med gammaspektrometer U(r) - rentgenspektrograf U(f) - n n " fluorometri Mo(r) - Molybdengehaltanalysert med røntgenspektrograf Mo(a) - atomabsorpsjon V(a) - Vanadiumgehaltanalysert med atomabsorpsjon V(r) - n n " røntgenspektrograf Cu - Kobbergehaltanalysert med atomabsorpsjon Ag - Sølvgehalt " n n Zn - Sinkgehalt n II Pb - Blygehalt n n n Ni - Nikkel analysert med atomabsorpsjon Cr - Krom n n n Co - Kobolt n n n Cd - Kadmium " n n S - Svovel analysert med forbrenning P - Fosfor analysertmed røntgenspektrograf Ba - Barium n n n Alle resultaterer angitt i ppm (milliontedeler)hvis ikke annet er opplyst.

86 IMIM-0000= røvenr. (Ihlen, Ana yse- 980) nr. U() U(r) U(f) Mo(r) Mo(a) V(a) V(r) Cu A Zn Pb Ni Cr Co Cd S Bilag 2,side 2 PBaart a ,74% 300 s a a a a a a ,9% a a a a a Berg-

87 MINIIMOINIMIMMEOMM Prøvenr. (Ihlen, 980) Analyse- nr. U() U(r) U(f) Mo(r) Mo(a) V(a) V(r)CuAZnPbNiCrCoCdS Bilag 2,side 3 PBaart Berg a a a a a a a a a a a a a a

88 M Bilag 2,side 4 _ nr. (Ihlen, Ana yse- Berg- 980) nr. U() U(r) U(f) Mo(r) Mo(a) V(a) V(r) Cu A Zn Pb Ni Cr Co Cd S P Ba art a a a a ,87% ,25% szn a a % 00 k ,27% 00 k ,58% 300 k % 00 k % 00 k

89 MENEMIMIMOMIENI Bilag 2,side 5 Prøvenr. (Iblen, na yse- erg- 980) nr. (() U(r) U(f) Mo(r) Mo(a) V(a) V(r) Cu A Zn Pb N Cr Co CdS P Ba art ,4% 00 k a a I I 55 I I 54 I I 250 I5 I I % I I szn I ,37% s ,45% szn % s % 200 -s s ii -s a % a % a % a

90 Bilag 2,side 6 røvenr. (IIIIen, Ana yse- Berg- 980) nr. U() U(r) U(f) Mo(r) Mo(a) V(a) Y(r) Cu A Zn PbNi Cr Co Cd S P Ba art ,26% a ,98% a ,75% a ,63% a I ,72% a ,82% a % a a ,70% a % a ,62% a I ,4% a I ,0% a ,88% a % a

91 0MN INMINNIMONIMIEMIIIINIIIMOINI00 røvenr. ( Ihlen, 980) Ana yse- nr U() U(r) U(f)Mo(r) Mo(a) V(a) V(r) Cu A Zn PbNi Cr Co Cd S 3 80% 4 85% 2 6% 3,56% 4,04% 2 02% 3 40% 3 99% 4 05% 4% 2 67% 3 2% 3 99% 2 86% 3 53% Bilag 2,side 7 Berg- PBaart a a a a a a a a a- a a a a a a

92 IMMIMOM MMOIM Bilag 2, side 8 Prøvenr. (Ihlen, Ana yse- erg- 980) nr. U() U(r) U(f) Mo(r) Mo(a) V(a) V(r) Cu A Zn Pb Ni Cr Co Cd S P Ba art ,9% a % a 93 -I I I I I I I ,6 % % szn % % szn % % szn % % szn ,5% ,6 % szn ,0% ,87% szn I ,40% ,6 % szn % 200 -s a

93 røvenr. (Ihlen, 980) Analyse- nr U() I U(r) I U(f) B I Mo(r) I 246 I Mo(a) I V(a) I V(r) I Cu i I A Zn 55% 70% 93% Pb I Ni I I CrCo I I Cd $ 3 % 49% 68% Bilag 2,side 9 Berg- PBaart a a a a a a- a a Ilal a IIsZnI szn szn

94 røvenr. (Ihlen, 980) Ana yse- nr. U(g) U(r) U(f) Mo(r) Mo(a)V(a) I V(r)CuAZnPbNi ICrCo ICdS Bilag 2, side 0 Berg- PIBa I arti 2 554I I I 500 I300 I 432 I a a I a a a a a a a I a a a

95 MIIIIOMOIMOMMOM røvenr. (Ihlen, 980) Analyse- nr. (fl) U(r).(f) Mo(r) Mo(a) V(a) V(r) CuA Zn PbNiCrCoCdS Bilag 2,side PBaart Berg a a a s s a s a a a

96 IMENO-00flMIIMMOSIMIONEM røvenr. ( Ihl en, 980) Analyse- nr. U() U(r) U(f) Mo(r) Mo(a) V(a) V(r) Cu A Zn Pb Ni Cr Co Cd S Bilag 2, side 2 PBaart Berg I I a a a a a a a a a I I a a a I 239 I 228 I a s ,95% % szn

97 WIN=0MIMM'IMMOINI Prøvenr. Bilag 2,side 3 (Ihlen, na yse- erg- 980) nr. U() U(r) U(f) Mo(r) Mo(a) V(a) V(r) Cu A Zn Pb Ni Cri Col Cd S P Ba art % % szn ,45% % szn ,05% ,3 % szn % , % szn % ,8 % I szn a a szn % szn % 2 5 5% % szn % 0 86% 200 szn % % ,75% % szn

98 NOIMMONINIMMMO nr. (Ihlen, Anayse- 980) nr U() U(r) U(f) Mo(r) Mo(a) 45 V(a) V(r) Cu 340 A 2 Zn 6 30% Pb 05 Ni Cr Co Cd S 3 %I Bilag 2, side 4 Berg- PBaart szn a a I I II I I I I I I I la I I 5 a s I I I 5 I 53I I I. Isi o % % scu % 6 0,2% % scu I I I I 70 I 0 20% % I scul % s % 2 05 s % 0 23%05 s % s s

99 MMMENEMM0MIM Bilag 2, side 5 Prøvenr. (Ihlen, Ana yse- Berg- 980) nr. Ul) U(r) U(f) Mo(r) Mo(a) V(a) V(r) Cu A Zn Pb Ni Cr Co Cd S P Ba art a a I III a a a a a % % szn III I 60 II00 2 I 5 30% 35 I II53 I % IsZn ,97% ,90% szn ,20% % szn % % I IsZn % % szn % % szn 20I 572III % I % szni

100 MIIMINIMINOMMOM røvenr. (Ihlen, 980) Analyse- nr. U() U(r) U(f) Mo(r) Mo(a) V(a) V(r) Cu A Zn Pb Ni Cr Co Cd S Bilag 2, side 6 PBaart Berg a a a a % % szn a a a I I I a a a a % 00 k % 00 k

101 INNIMMIIM0000MMOM røvenr. (Ihlen, 980) Analysenr U() U(r) U(f) Mo(r) Mo(a) V(a) V( r)cua Zn Pb Ni Cr Co Ccl S Bilag 2,side 7 Berg- PBaart 0 95%00k 0,37% 00 k a a a a a a a a a a a a

102 MIMOMMIONNIMW0 Prøvenr. (Ihlen, Ana yse- 980) nr. U() U(r) U(f) Mo(r) Mo(a) V(a) V(r) Cu A Zn Pb Ni Cr Co Cd S P Bilag 2, side 8 Berg- Baart a a I I I I lal a a I I lial a a IIIIII I a I I ai, a a IlaI

103 0MIMIMOMONNIMEM Bilag 2, side 9 Prøvenr. (Ihlen, Ana yse- Berg- 980) nr. U() U(r) U(f) Mo(r) Mo(a) V(a) V(r) Cu A Zn Pb Ni Cr Co Cd S P Ba art a a a a a a a a a a I I ai a % % szn

104 Bilag 3 Side BILAG 3 Analyser av fastfjellsprøver fra dagen Følgende forkortelser er brukt i rapporten: a - alunskifer hornfels, karbonholdig ah - alunskifer hornfels, karbonfattig a-g - alunskifer og granat-grafitt bergart bh - båndet hornfels g - granat-grafitt bergart (gravhåla) gs - granat-grafitt bergart og skarn h - svartskifer (lysere enn ah) karbonfattig s - skarn, umineralisert szn - skarn, Zn-mineralisert U(g) - Urangehalt analysert med gammaspektrometer ll(r) - u u u rentgenspektrograf U(f) - II II " fluorometrimetoden Mo(r) - Molybdengehalt analysert med røntgenspektrograf Mo(a) - atomabsorpsjon V(a) - Vanadiumgehalt analysert med atomabsorpsjon V(r) - u u " røntgenspektrograf Cu - Kobber analysert med atomabsorpsjon Ag - Sølv u o u Zn - Sink u u u Pb - Bly u u u Ni - Nikkel u is u Cr - Krom u u u Co - Kobolt u u S - Svovel analysert med forbrenning Alle resultater er angitt i ppm (milliontedeler) hvis annet ikke er opplyst.

105 Bilag 3,side 2 Pr.nr.KoordinatU()U(r) U(f)Mo(r)Mo(a)V(a)V(r) Cu A ZnPbNi CrCo Berg- Sart OMRÅDEI ah ah ah ah ah

106 Bilag 3,side 3 Pr.nr. KoordinatU() U(r) U(f) Mo(r) Mo(a) V(a) V(r) Cu A Zn Pb Ni I Cr Co IBerg-I Sart I 32I I 0I I %I a I % % % szn I I % a I I 5 80,27% 75 szn % 60 szn jennomsnitt ant. røver

107 0IMMONO IMI000MOIMMIONINOIN Pr.nr. KoordinatU() OMRÅDE II U(r) U(f) Mo(r) Mo(a) V(a) V(r) Cu A Zn PbNi Cr Co Bilag 3, side 4 IBerg- Sart I I a I ' % % a I 22I I 00I % a

108 -=000 = = Bilag 3,side 5 Pr.nr. Koordinat U() I U(r) U(f) I Mo(r)I Mo(a) I V(a) I V(r) I CuI A Zn PbIMi Cr ICo I Berg- SI arti % % a % szn % szn jennomsnitt ant. røver

109 = Bilag 3,side 6 Pr.nr. Koordinat U( ) U(r) U(f) Mo(r) Mo(a) V(a) V(r) Cu AZnPbNiCr CoSart Berg- OMRADE III ah ah i ah ah

110 0000M Bilag3,side 7 Pr.nr.Koordinat U( ) U(r) U(f) No(r) No(a) V(a) V(r) Cu A Zn Pb Ni Cr CoSart IBerg a a a I a ' ,46% ah ,8% a I % % a i % I % ah ,7% a % a jennomsnitt % ant.røver

111 0000E Bilag3, side8 Pr.nr. Koordinat U(g) U(r) U(f) Mo(r) Itio(a) V(a) V(r) CuA Zn Pb Ni Cr Col Sart Berg- OMRÅDEIV v o a a a a a VI S "" a 565 HO S "" ,0% ,6% szn 5242 "" % a 5243 ""S % 5265 ilu % 230 szn jennomsnitt ant.røver 8 8 8

112 Bilag 3,side 9 Pr.nr. Koordinat OMRÅDE V U( ) U(r) U(f) Mo(r) Mo(a) V(a) V(r) Cu A Zn Pb Ni Cr Co IBerg- Sart ah h h h ,0 % h I 30 I I I I 5 I 8 0,8 I ah I % h jennomsnitt I ant.røver

113 0 ~0 0=00 Bilag 3, side 0 Pr.nr. Koordinat U( )U(r) U(f) Mo(r) Mo(a) V(a) V(r) Cu A Zn Pb Ni Cr Co Berg- Sart OMRÅDE VI Al a 567 H"A a 5244 H"A ,4% 5266 H"A ,8% 000 szn OMRÅDE VII % h

114 Bilag 3,side Pr.nr. KoordinatU() OMRÅDE VIII U(r) U(f) Mo(r) Mo(a) V(a) V(r) Cu A Zn Pb Ni Cr Co Berg- $art a ,28% a gjennomsnitt I I I I II I I ant. røver 0

115 80 elle ell øø Me MM aø Me Wel gø Me 0. IIIIM 0 WM 9. nle Wø øe %40sZn 5268F I 4,7% 25 I I I szn I il Bilag 3, side 2 IBerg-I Pr.nr. Koordinat U( ) U(r) U(f) Mo(r) Mo(a) V(a) V(r) Cu A I Zn I Pb Ni I Cr Co S art OMRÅDE IX bh 569ieu bh 570un2356, bh jennomsnitt OMRÅDE: KNEPPHAUGFELTET 588El a 589E Ia 590Fl a 59F a 592H I IIa I. 593H a 5247E % %a 5248G75I I %hI 5249H %s III I

116 Bilag 4 Side BILAG 4 Analyser av borkjernemateriale Prøvenumrene viser til nummer i borhullsloggen, bilag, som forteller hva slags bergart, hvor prøven er tatt og hvor lang borstreng som er analysert. Stort sett er 3 m splittet borstreng slått sammen til en prøve, men prøvelengden kan variere. Følgende forkortelser er brukt i rapporten: - alunskifer hornfels, karbonholdig ah - alunskifer hornfels, karbonfattig 9 - granat-grafitt bergart (gravhåla) - lys hornfels - kalkspatmarmor - skarn szn - sinkblendemineralisert skarn BH - borhullnummer U(g) - Urangehalt analysert med gammaspektrometer U(r) - " rentgenspektrograf Mo(a) - Molybdengehalt analysert med atomabsorpsjon Mo(r) - " røntgenspektrograf V(r) - Vanadiumgehalt analysert med røntgenspektrograf Cu - Kobber analysert med atomabsorpsjon Pb - Bly Zn - Sink - Svovelgehalt analysert ved forbrenning - Karbon målt som differanse mellom totalt C-innhold målt ved forbrenning og C i CO2'målt ved syrebehandling Alle resultater er angitt i ppm (milliontedeer) hvis annet ikke er opplyst.

117 Bilag 4, side 2 BHAnalse nr. U( ) U(r) Mo(a) Mo(r) V(r) Cu Pb Zn BH %S%Cart Berg ah

118 Bilag 4,side 3 BH Analse nr.u( ) U(r) Mo(a) Mo(r) V(r) Cu Pb Zn %S I Berg- %Cart BH ah BH h h a a k a ,4 a a a a a a a a a a h a ah a a a I 7553I I 963 I ha ,3 8 9 a I a I a

119 Il i7559 Anals 7557 nr.u U(r) Mo( 9 II I st 2 i BH2 I7568 I I7570 I II I7573 I7575 I I I7580 I I I a I I i BH I 7709 BH3 Bilag 4,side 4B

120 Bilag 4,side 5 BH I BH3 Analse nr. U() U(r) Mo(a) Mo(r) V(r) Cu Pb Zn %S%Cart Berg a a a a a a k a a k a a a k a % szn % szn a a % szn % szn % % szn % a % szn % szn

121 000-00=00000 Analyseresultater av kalkstein fra Kongens og Røros gruve i Elsjefeltet røvenr. Ihlen Analysenr % 0.4 % 8.24 % 9.49 % %.92 % %.87 % 8.92 % 4.42 % A203.9 % 2.07 % 4.4 % 4.33 % 6.89 %.42 % 5.47 %.44 % 4.2 %.96 % Fe %.73 % 2.77 % 5.23 % 5.53 %.20 % 4.82 %.32 % 5.06 % 2.37 % T02.04 %.7 %.2 %.24 %.39 %.02 %.27 %.02 %.20 %.05 % M 0.0 %.5 %.7 % 5.0 %.9 %.5 %.9 %.4 % 2. %.5 % Ca % 48.4 % 4.0 % 38.2 % 34.6 % 54.7 % 4.4 % 54.6 % 40.6 % 5.2 % Na20.5 % <0. % <0. %.2 %. % <0. %.2 % <.0 % <.0 %. % (20.7 % <0.0 %.04 %.68 %.05 % <0.0 %.9 %.03 % <0.0 %.09 % Mn0.4 %. %.6 %.30 %.37 %.06 %. %.0 %. %.06 % P %.52 %.4 %.58 %.50 %.6 %.37 %.27 % 0.95 %.70 % Ba 0.0 % <0.0 % <0.0 % 0.03 % 0.0 % <0.0 % 0.0 % <0.0 % <0.0 % <0.0 % Analysert med XRF ved Kjemisk avdeling, NGU. Na20-verdiene er noe usikre. Alt jern inngår i Fe203. Prøvenumrene refererer til Ihlens (980) rapport.

122 MOMO M000M000fl BORHULL 2 ELSJO ) R ( MOLYBOEN 50. o0 o0 o oo 2. ID IS ; 0* e n. o N 50 =.67 k = 26. Sic= 2. 0 BORHULL 2 ELSJO = 05. su o N 9 2,.25 Nst= 26. nr 8.0 = 2.9 PPM 0: * PPM URAN ( G ) CO. PPM URAN ( G ) 8 CC E 000 BORHULL 2 ELSJO o o < +0 oa 0. (I o oo 0 % o N R V. = = nr 9y s. BORHULL ELSJO æ N = M= Sx ni I. 0 CO 2. G o PPM URAN ( G ) PPM URAN (G) cr,

123 INEMMffill-MMOMM s. SVOVEL 4. t s. BORHULL 2 ELSJO N 30 R =.5 = ss. o ti= 3. sy.8 2. KARBON t BORHULL 2 ELSJO oo N = 30 =.3 Pbc= 525. Svc= 30. = 8.0 a 2.9 cp 2. s. I w. $ PPM MOLYBDEN (R) I. PPM VANADIUM (R) BORHULL 2 ELSJO BORHULL 2 ELSJO R ) N = 30 ( UM I o 0 VANAD o. rb 0 :0 o R..8 k = 93. = Sij = 30..e o ( 0: N 30 R.02 MN= 83. = 35. = 8.0 9# 2.9 PPM SW 250 w w. ow. 50. C PPM MOLYBDEN (R) PPM MOLYBDEN (R)

124 BORHULL 2 ELSJO 0 KARBON 2 7..o 0 0 o ao D. s SVOVEL SVOVEL i BORHULL 2 ELSJO ocp Sx= 30. o N= L 8 %o o % 00 = M R= == ML S 0 0 I. 0. no. S. wo. ww. PPM VANADIUM (R)

125 LEGENDE PERMIAN BIOTITE GRANITE PERMIAN STENITES, `72'.A ALKALI GRANITES AND MONZONITES PERMIAN SUBVOLCANICPORPHYRIES TOTEN PERMIANEXTRUSIVES CAMBRO-SILURIAN SEDIMENTARY ROCKS..S FAULTS PRECAMBRIANROCKS ; I & SKR r., '..:, i,. -r, _ i 2 0 V) i CD i ''''' + - ' m o 2:, -,.;SikUI(ICE m o `. e \:\ '!.../.?<:,-;' lit ' 4A - ;... l':' i%il..., ) Ċ " ' HADELAND 'e, Y-';, :, IDSVOLL I - * ;./- -_- : ELS.0-FELTET ;#,- -53,=lba :, /., 4:7.A...C.; "%r:," I KIRKEBY+FELTET ki YRIFJORDEN "..2 Forenklet og revidert etter Ramberg & Larsen (978) KM NIT TEDAL USB 978 GEOLOGISKKART OSLO-FELTETNORD NORGES GEOLOGISKEUNDERSØKELSE TRONDHEIM MILESTOK K OBS ' 976 : TEGN. TRAC. L. F. 960 KFR. TEGNING NR. KARTBLAD NR. 6S0/63-0

126 \\ ) 4 * Bhi 297s \ 9 4 w 'P2/ \pri,ndhnudn / \ N\:4- Bh ,. /, \ 30. / / \ \ \ \ ".<3\ 4. i ( \. 6 Nk \/ /2* L.;/ c, 9 " l'i 4 \ \,K J._,/ \ 0 i 0 I 0 / 3 I I 9 \ \ V e.s.`,%,3fl I 60 : moh 500 -" rt/ asalsek._\5\o koreg'n Bkk\ 300 -'- Gneiser" 6 I //- \ ens a ` /rn / / \ \ ' / I / / \ / I / / I / \-/ I / \ / / I / \ / I \ -)/?/ c \ 6 4 PROFIL A -B 3 j&ckt Wrk3 ' I 6 2 4! ' / hol 2 E.P9e 4 9tCgn koics\c" St. 6 Mg, (. TEGNFORKLARING: Permiske dyp- og gangber arter 2 Rombeporfyr Diabas, gang 0 Ekeritt (alkaligranitt) 9 Nordmarkitt, peralkalin syenitt 8 Grani ttporfyr 7 Biotittgr anitt 6 Syenitt, grovkornig og porf yrisk 5 'Syenittporfyr Kontaktmetamorfe kambro -silur ber arter 4 Ordoviciske hornfelser over etg. 3c. 3 Underordoviciske hornfelser etg. 3 a5-3c 2 Alunskifer hornfels (overka mbr.- underord. etg -3 a ae) Svartskifer hornfels ( mellomkambc etg? ) 30 Strök /fall Vertikale lag Horisontale lag Sinkmineralisering i skarn/skjerp Forkastning /knusningssone Geologisk grense / geologisk grense med gradvis overgang Intrusiv kontakt. Piten peker fra intruderende bergart Geologiske grenser i perm bergarter nord for Elsjbfeltet etter Scott (979 ) z ki 7, ' 7 U B 978 Geologisk kart ELSJÖ - FELTET NANNESTAD /NITTEDAL, AKERSHUS MÅLESTOKK :0000 OBS. S. 0 TEGN TRAC L. KFR 978 A PR. 979 N7B 7 7 NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TRONDHEIM TEGN I N G NR. KARTBLAO ANIS / 650/6D III

127 BH BH 2 5:5:7-;Voinge,r0 SRAT-malinger ppm Uppm I8-spek0(röntgen)(r6ngen) 0m Orn 20no 2Orn 30m BH Vppm sooppre Mo 20m U 8 -spek.) :..,oinotg5lo IP, Pd%;/.. ) en} TEGNFORKLARING: OVERDEKKE 40m 40m 40m ALUNSKIFER HORNFELS 50m m m 60m MORK HORNFELS 504 6Orn LYS HORNFELS 500 «ALKSPATMARMOR 70m 70m 7Orn GRANAT GRAFITT BERGART 80m 80m 90m 90m 80m LYS SILTSTEIN SILTSTEIN 90m E:3 00m 0Orn 00m SKARN KJERNE TAP 0m 0m 0m 20m 20m 20m 30m 3Orn 40m 50m U S B 979 NIÅLESTONK ELSJO FELTET NANNESTAD/NITTEDAL, GEOLOGISKE TRONDHEIM 5. 0.,79 L., FEB. 8 TEGN. DIAMANTBORING NORGES OBS. TRAC. KER. AKERSHUS UNDERSØKELSE TEGNNG NR KARTEILALI NR. 95 III

128 - 0 5C:B 4: C:a 56,3 4. 5e2, tlikft: - " 4 "aie ". 5 k 4,5. 4 2$7-- 3 t-, 2,5 rre 3 3,5 _x K epphaugi,:9 V H, 4 *M \ 3. T,5 7 e r tr-cf h I 2,5 4 a ' 3, kt 2,5, ` /0/ r! a.- I. N-, 3 f 2, I, r * r M A ,5 :3 * ,5 2,5 2,5 4 3 I x 95 3,5 ' 0 2, E\s\ø ,5 2,5 3 2,5 4 * M CIS 3 Store -4-v ,.5 x 3,5 3,5 7 2N CD 2 nrctr $ rb-3.pc X 7 ` Isjøkongen 3 6, r 7 2 -r- 8 \ * L,'\ /.. 7 /, 'r/p. 0. * L.5 I. r 4 2,5 8 N 4 3 "; 8 r -, trz4 6 \., 3,, F. \.- t , rra- --:":- \ -;rar-p 7 2 3, 2, \ , *,,,, - -0 a 7 : ti.-\ cs 57)..,., tik I ' 4' i ', ' 7., 0 8,7 _. Liver/r;r:r -3'k.j9 ' / I. ' \ \ /2.c) t! min * 4, 6-4 ala~ 44, 6 5 ass 6 4, , é 8 6j - t-4 9' 2 2,5, 4 M " 4.2 «2 ti J 4-75,, TEGNFORKLARING: Radiornetriske 2 8 Hovedsaklig 3, ae. tilfeller L/ 550 co,r),4.0.ffiaa, blotninger. hornfelser er målt, er granat-grafitt Saphymo Tallene eks. bergart og gangbergarter STEL. angir scintillometer impulser/sekund i enkelte målt. er er ikke målt. brukt. x 00, 5= 500 i/s t ernet på Skarn- intrusiv- r cnge\stark,.i. målinger.m an.. USB 978 Radiometriske * 4LESTOKK OBS :2000 TRAC. L.F I / I NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TRONDHEIM JAN KFR NANNESTAD/NITTEDAL,AKERSHUS / JULI -78 TEGN. målinger ELSJd-FELTET L.F TEGNING NR. 650/60-04 KARTBLAD 95III NR.

129 0 C )( 565 -stat *M Hi ik epphaugireizt g a " 4 55 ' i br4i vl 4' *M 4+ b.9,4 S\ore Q5 npar v- \ _zer -4 X L C) r).5 Elsjektngen / It*M; - r u v Pr i - 44, t'....". % %LY % \,, _. V4 %.+ & C:. 525.).,.` t \ \... % t \ t,...._ / o. * ainea lat aaa taa ' Itaa aaaa \ N N. I 4 4 se < ' Paa. TEGNFORKLARING: s-rt <50 count/min 'ffial Sble radon C3 0-5,0 ppm U " " >50 " 4 A aaa. sci ana r.) e, ae , \ 6r ar I Enge\Istad,bcA.5,50 t\ernek ana _.a aeb Radonmålinger OBS S.OLL.F. SA8LESTOKK U S B 978 og U i jordprover JULI -78 TEGN. :2000 TRAC. ELS.6 - FELTET L. JAN.-79 KFR. NANNESTAD/NITTEDAL r å ' AKERSHUS NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TRONDHEIM TEGNING NR. 650/6 D-05 KARTBLAD 95III NR.

130 s "Ir -*NI ' 4 *M 502,5 ~IF..erde -4, V H K epphaug'vitn ' ).< *L * b. M r e-* - ' h ø N \ I i- 55 rt., frff-_,* ss Store b ( Elsjøkongen X, y--, 5 57! x e, 2po x ; NS9 >Nrrl -*3B0 N. uruyenr)p Nikis \: _ -4- s eiffilm "" SI.7.ame * la ear 0, eir rib so res leam. awa, wea 4 7. Ieee wee TEGNFORKLARING: 0-0 r fr-s ppm Mo ( )" ele - 40 ppm ela V r)e, ale le 4-80 " 8-20 " " i! e fl r h., \. Enge\stad, Gie t\ernet rar7 \ 4.7,5 I USB 978 JU I - TEGN. Mo og V i jordpröver, OBS. S.OILF. MRLESTOKK :2000 TRAC. ELSJO -FELTET L.F. JAN.-79 _ KF R NANNESTAD/NITTEDAL, (*\ AKERSHUS NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TRONDHEIM TEGNING NR. 6506D-06! K AR TBLAO 95III NR.

131 *M 502,c) r.. 'I- -/ x *L * v. L r e r u'rd h ø g Ns V H K epphaugt:n Å + _ ir 5f-).... t, -4 r M r S\ore E \ S 5.t 498 ) - ( Elsjøkongen * Nistok : t/ye;iii.»p v..., * :), ø , 4. * / Sw *.ffimm 4 se - '' TEGNFORKLARING: r ppm r ' IIID Zn 0. INNIM,.. >00,r, " ipm , tift r renge\stad" t\ernek,6(4. ale. "-ari7 4LESTOKK U S B 978 OBS. :2000 TRAC ELSJO - FELTET / -78 TEGN Zn i jordpröver NANNESTAD/NITTEDAL, S.0./L.F. JULI L.F JAN. -79 KFR. AKERSHUS NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TRONDHEIM TEGNING NR. 650/6 D-07 KARTEILAD 95 III NR.

132 C o E-_ es 50J,5 NI 502, --r,, k.4 t- I. s " ".. a 44. x559 f Store E\s\ø,.52, \ 52.5fb I x N> \ I gen I t /A --) L,--L, ,, 5230 x %, 6,.,0./r.5».5 i r u v Pr?"--),CI ; , xx5f i: / 4.. t /4,...-. / 5233./.543./. X 7 L, 4 _ / - - /.583 \ )4 \ 4 \ \ \ -- x ±,..., *,, \.. ).a VI I t- '55/ C: - - / 52, /. _-4 _\ r- l_.4v e,.. -;fdr - " i x577;5_.4 0/ vi --x 66367,5244, VIII - t k;2457#3 7 95,94, 4.,5+.566,slez.,fr A \.5364(x5: ,,....44, ,564,565,5,5242,5243 xxx..3;54\ ri- I,/ "9 xg?...". i 403 /, / 55 ', t : \ v \/\, _... in 34 x x537 ' *,,,. r / I. 30 I / -. ; 6I>NX -, ' \ I X5ift,52 ()C. \ i. x* 5,.527 I ,63 II, C) BH.525,526 x498 *529 r F04 r\ b c SS-C I..506 mr508./.52$3,5264 n x,. *5 6.52,3 4TEGNFORK LARING - xs?.kv7 : H ,o BH2 3D/.533 PRØVEPUNKT FOR FASTFJELLSPRØVE, ANALYSER VUI-TOEG OIMF.24,DESR,EBNEHANDLET HVERFOR IX 20 I BILAG 3 STRØK /FALL + FLATTLIGGENDE LAG,4 le * SKJERP/GRUVEÅPNINGER MED Zn- MINERALISERING 44 `., \ 4J c-t 4 a 9 - _ 68,569,570, e 4.2 r 4WEir X 50 I 20. 0BH 3 k ffi 5C 3".;)4 - M 44..E0. I Enge\istad- arlho. 550 t\ernek Cffin. 475 USB 978 MRLESTOKK PRØVENUMMER OG SKJERP : OBS. TEGN TRAC ELSJCI-FELTET NANNESTAD- NITTEDAL, L.F KFR. AKERS HUS NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TRONDHEIM TEGNING 650/6D NR KARTBLAD NR. 95III

133 0E c Fastfjeltspraver i knakkproveprove-profil c as cn cn gjennom sjakta mellom Rbros og Kongens gruve. 4- tn c i:0 L.")o > n o. o. o \ I. \ t t t ti t t I t I t, S ,, o I\ r\, ti t. i \ 'its It t \ 't..., i 0 '"ck I?,0.. / \ / \ ,'.,. 9 : i3/4. \V-.;/ i ; i 3/4..,. \.,,, i.,, \ t' \ ` ; i i t, \ It \ r. / : / i I t I i I ) \ Rt \- l' ' t.\-- "L. - ' i,a I i i I Pi.,i cr- \ / 'cf I, i../ \\ : I / E ei l r. \\ " / /...be. \ \ ,b2,< 'e.,' i t (?' ii. \ il /.! ' ) et / \ et t II. I \ i t t. fli / k. / IIII t. \ /C/ v \ / 'W /.. i , / '. i! i Uran _ci o o---- \ \e' r \ \ 2! i y r t t.,...-" I t t t r 9I Pröve nr Meter over salen i Rbrosstollen USB 979 U,Mo,V i sjakta Paros/Kongens gruve ELSJØ-FELTET NITTEDAL,AKERSHUS NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TRONDHEIM MÅLESTOKK.OBS S0 979 TEGN :00 : TRAC. LE IFFE.-82 KFR. TEGNINk NR. KARTBLAD NR. 650/ III

134 \ I / I..,s% / Ita; Iti TEGNFORKLARING: 4 ORD.HORNFELSEROVERETG. 3c UNDERORD. HORNFELSERETG. 3cia- 3c ALUNSKIFERHORNFELS STOLLMUNNING Zn-SKJERP E- PRØVEPUNKTER USB 978 Geologisk kurt/prövepunkter KNEPPHAUGFELTET NANNESTAD, AKERSHUS MALESTOKK : 5000 OBS TEGN. TRAC. L.F.FEIL -ø KFR. NORGES GEOLOGISKEUNDERSØKELSE TRONDHEIM TEGNING NR. KARTBLAO NR. 650/ III