Hans-Tore Hansen (prof. UiB): Brukertilfredshet med NAV. Camilla Grung (MA student sosiologi): Case studie av et NAV kontor

Transkript

1 Modul 6 b: Hans-Tore Hansen (prof. UiB): Brukertilfredshet med NAV Camilla Grung (MA student sosiologi): Case studie av et NAV kontor Iren Johnsen (MA student sosiologi): Case studie av et NAV kontor Kjetil Lundberg (PhD stipendiat): t) En kvalitativ ti casestudie brukere [Liv Syltevik (1. amanuensis UiB): Sosialhjelpsmottakere]

2 Ansatte ved et lokalt NAV kontors opplevelse og erfaring med NAV reformen. Masteroppgave i sosiologi (planlegges l ferdig høst 2008) Camilla Grung

3 Metode Case-studie av et NAV-kontor i Hordaland Kvalitative intervjuer med NAV ansatte: 3 fra tidligere Aetat 3 fra tidligere Trygdeetaten 3 fra sosialtjenesten

4 ORGANISERING AV NAV - KONTORET Statlig leder Kommunal leder Kontoroppgaver og lettere saksbehandling Merkantilt team Markedsteam Oppfølgingsteam 1 Oppfølgingsteam 1 (f.dato 1-16) Oppfølgingsteam 2 (f.dato 17-31) Oppfølgings- team 2 RUS team F R O N T Statlig BAK FRONT Kommunal Frontmottak (felles for de 3 tjenestene)

5 Opplevelsen av arbeidsorganiseringen Det er blitt gitt liten opplæring både på fag og datasystemer Ansatte i frontmottaket føler et større behov for ny kompetanse enn de som arbeider i de forskjellige teamene Mangel på kompetanse har ført til stor frustrasjon og opplevelsen av å ikke mestre arbeidsoppgavene Vi sitter jo der ute som klovner egentlig og latterliggjør oss selv. (Informant 2, tidligere Aetat)

6 De som arbeider i teamene føler ikke behov for ny kompetanse, de utfører i stor grad samme type arbeidsoppgaver som før sammenslåingen De som er fra tidligere arbeid de jobber med det som er arbeid og de som er fra tidligere trygd de jobber med det som er trygd. Der må det jo skje en forandring på sikt i alle fall. Vi skal jo jobbe med det samme, alle sammen. Men det er enda ikke helt på plass. Det er sånn som det var, og det er jo ikke det som er NAV tanken. (Informant 9, tidligere Trygd)

7 Samarbeid og kulturforskjeller Samarbeidet mellom de tre etatene/tjenesten var varierende før reformen. Foregikk stort sett via telefon og e-post Etter sammenslåingen er samarbeidet bedre. Det er enklere å spørre kollegaer om hjelp Informantene ser seg selv og de fra sin etat som de som er de flinkeste, de som er vant til å arbeide hardest og de som kan mest

8 Det er kanskje kj farlig å si det men jeg tror vi har et annet forhold til det å jobbe. Det er i alle fall noe jeg synes å se at kanskje noen fra en av de tidligere etatene har en litt mer avslappet forhold til det. Vi har vært kjempe opptatt av at alle skal få det de har krav på til rett tid. Mens kanskje andre er mer sånn at det jeg ikke rekker det rekker jeg ikke, altså da går jeg hjem og så driter jeg i det mer eller mindre. (Informant 1, tidligere Trygdeetaten)

9 De fra Trygdeetaten t ser på seg selv som de som arbeider hardest, dette støttes av informanter fra Aetat De fra Aetat ser på seg selv som mer omstillingsdyktige, g de har erfaring fra tidligere omstillingsprosesser Informantene fra Aetat ligger mange hestehoder foran de andre når det gjelder datasystemet Sosialtjenesten ser de to statsetatene som mer regelstyrt, de benytter større grad av skjønn i sitt arbeid

10 Det er ett statlig og ett kommunalt bord på lunsjrommet (Informant 3, tidligere Aetat) Kulturforskjeller i sosiale sammenhenger - Kommunal side: Markeringer og feiring på dagtid i arbeidstiden - Statlig side: Markeringer og feiring på kveldstid

11 Er det mulig å nå målene med NAVreformen? Hadde du spurt meg for et år siden så hadde jeg sagt ubetinget ja. Nå sier jeg at jeg håper det, men man må se nøye på hvordan man håndterer prosessen i fortsettelsen. For folk flykter jo fra etaten, det er en del som søker seg vekk. Og visst man ikke klarer å beholde ønsket kompetanse så tror jeg at man må slite enda mer, altså på alle mulige måter. Men jeg håper og tror at vi skal nå målene med NAV, det må vi klare, men jeg tror det kan ta en stund. Det er ganske mye som må på plass før vi kan si at nå er vi der. (Informant 1, tidligere Trygdeetaten)

12 Organisasjonsendring og omstilling. NAV-reformens betydning for endring av organisasjonskultur og arbeidsmiljø Masteroppgave i sosiologi (planlegges l ferdig høst 2008) Iren Johnsen

13 Metode Case-studie av et NAV-kontor i Rogaland Intervju med 11 ansatte Tre fra hver av de tidligere etatene To ledere

14 Organisering av kontoret NAV Front Fagland Mottak Bakland Tverrfaglige Tverrfaglige Tverrfaglige Tverrfaglige team team team team

15 Organisering av kontoret Hvilken løsning har de valgt? Åpent kontorlandskap Todelt ledermodell Forholdet mellom Front og Fagland Hvordan skjer overføringen av brukere? Samarbeid og arbeidsmiljø

16 Forholdet mellom stat og kommune Flere informanter kommenterer at Sosialtjenesten har andre stillingsbetegnelser, formelle arbeidsbetingelser, budsjetter og lignende, og at de tjener dårligere. Både statlig og kommunalt ansatte sier de føler dette som urettferdig. Forholdet til brukerne Statsansatte: Brukerne til Sosialtjenesten er mest krevende. Sosialtjenesten: Ønsker mer forståelse fra de andre etatene når det gjelder det at deres brukere krever mer. Sosialt så kommenterer også flere informanter at Sosialtjenesten holder seg noe for seg selv.

17 Kulturforskjeller Før de flyttet sammen hadde de ansatte oppfatninger om kulturen og væremåten til de ansatte fra de andre etatene Sosialtjenesten: Trygd er gammeldags og regelstyrte. Aetat er kun opptatt av å få folk ut i jobb og har lite rom for individuelle tolkninger. Aetat: Trygd er regelstyrte. Sosialtjenesten er veldig opptatt av sitt fag og sin profesjon. Trygd: Sosialtjenesten er veldig opptatt av sin profesjon, og har krevende brukergrupper. Aetat t har veldig sosialt arbeidsmiljø. iljø Informantene kommenterer at dette ikke har kommet særlig frem etter sammenslåinger. Når det gjelder forskjeller så oppfatter de dette mer som personlige ulikheter. For å si det sånn, jeg syns vi har smeltet sammen til en fin gjeng og vi har de samme synene på ting dette med å sette brukeren i fokus, og hjelpe på best mulig måte og dette at vi er der for hverandre i forhold til manglende kompetanse, at vi bistår der vi kan (Informant 10, Trygdeetaten).

18 Oppbygging g av felles kultur Hva har bidratt til oppbygging av en felles kultur? Tiltak i forkant av sammenslåingen, både sosiale sammenkomster og formell kulturbygging, har bidratt til at de ansatte blir bedre kjent Organiseringen av arbeidet, i tverrfaglige team og i åpent kontorlandskap, bidrar til bedre samarbeid. I tillegg fører dette til raskere kompetanseoverføring.

19 Oppbygging g av felles kultur Utfordringer for oppbygging g av en felles kultur De gamle skillene mellom etatene (Arbeidsmetoder og tidligere organisasjonskultur) har til en viss grad blitt erstattet av nye skiller. For NAV-kontoret der eg gjorde mine undersøkelser gjaldt dette skille mellom stat og kommune, samt at det var i ferd med å bli et skille mellom Front og Fagland når det gjaldt samarbeid og sosialt arbeidsmiljø. Det at tiden etter sammenslåingen har vært svært hektisk for de ansatte i forhold til manglende opplæring og kompetanseoverføring har ført til at de ansatte stort sett gjør de samme arbeidsoppgavene som de gjorde tidligere.

20 Brukererfaring i NAV En kvalitativ casestudie PhD prosjekt i sosiologi (Påbegynt høst 2008) Kjetil Lundberg

21 Brukergrupper Langtidssykemeldte (fra trygd) Langtidsledig (fra Aetat) Sosialklienter dekkes i andre studier Attføring/Arb. Avklaringspenger?

22 Utvalgsstrategi Kontorutvalg Brukerorganisasjoner? Attføringsbedrifter? Snøballmetode? Rekrutteres i Bergensområdet informanter

23 Hvorfor en studie om brukererfaringer? Sentralt bidrag til å forstå hvordan en sosial reform virker Både intenderte og uintenderte konsekvenser Få grundige g brukerundersøkelser

24 Metode Semi-strukturerte dybdeintervjuer temabasert; ikke detaljstyrt Narrativ tilnærming Tekstanalyse: leserinnlegg, avisartikler, blogger

25 Sentrale spørsmål Hvilke erfaringer har brukerne? Er reformens mål forenlige med brukernes behov og ønsker? Hvilke former får brukermedvirkningen? Mer lydhør etat med en helhetlig forankring? Ny brukerrolle?

26 Hva er dette en case om? Brukererfaringer ift; Ulike brukerkategorier (langtidssykemeldte, langtidsledige) l di Kjønn Kontor Nye og erfarne brukere? Livsløp (alder/ levekår/etnisitet?) i

27 Teoretisk innfallsvinkel Sosialfilosofi; Hannah Arendt (Vita activa) og Axel Honneth (anerkjennelse) Symbolsk interaksjonisme (Mead/ Goffman relasjonelt perspektiv) DorothySmith: Institusjonell etnografi Ezzy: Narrating Unemployment (livsløp narrativt perspektiv) Groundedtilnærming?