SIS-FINNMÁRKKU DIGGEGODDI - INDRE FINNMARK TINGRETT

Transkript

1 SIS-FINNMÁRKKU DIGGEGODDI - INDRE FINNMARK TINGRETT -----DOM Avsagt: 3. mars 2008 Saksnr: MED-INFI Dommer: Dommerfullmektig med alminnelig fullmakt Liv Heidi Bjerkmo Meddommere: Nils Nils Nilsen Eira Asfrid Karlsen Den offentlige påtalemyndighet Politiadvokat Inger-Lise Berge mot NN Advokat Trond Pedersen Biti for overtredelse av Dyrevernloven 31, jf 9 Ikke begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse

2 Etter forutgående rådslagning og stemmegivning for lukkede dører ble det for åpne dører avsagt slik D O M : NN født 1949 og bor i Kautokeino. Ved forelegg utferdiget av Vestfinnmark Politidistrikt, den 18. desember 2007, er han satt under tiltale ved Sis-Finnmárkku diggegoddi - Indre Finnmark tingrett for overtredelse av Dyrevernloven 31, jf 9 for å ha avlivet dyr på en slik måte at det kom i fare for å lide unødvendig Grunnlag: Onsdag 21.september 2005 på formiddagen på Hatter i Kvalsund avlivet han et reinsdyr ved å stikke en rett kniv gjennom brystet og inn i hjertet på dyret. Reinsdyret var dermed ikke bevisstløs før kniven ble benyttet, og ble ved dette utsatt for unødig lidelse. Hovedforhandling ble holdt den 21. februar Tiltalte møtte og erkjente seg skyldig etter tiltalebeslutningen. ikke Retten mottok forklaring fra to vitner, og det ble foretatt slik dokumentasjon som framgår av rettsboken. Aktor nedla påstand om at tiltalte dømmes i samsvar med tiltalebeslutningen til bot på kroner, subsidiært fengsel i 12 dager. Videre nedla aktor påstand om at tiltalte idømmes sakskostnader etter rettens skjønn. Forsvarer nedla påstand om at tiltalte frifinne. Rettens bemerkninger: I straffesaker er det påtalemyndigheten som har bevisbyrden for at tiltalte har begått de i tiltalen beskrevne handlinger. Bevisbyrden gjelder også i forhold til tilstrekkelig utvist skyld. All rimelig og fornuftig tvil skal i rettens bevisvurdering komme tiltalte til gode. Bakgrunnen for utferdigelsen av forelegget er en anmeldelse fra Mattilsynet på bakgrunn av en henvendelse fra en dyrevernorganisasjon som hadde filmet tiltalte mens han avlivet rein. Tiltalte har erkjent de faktiske forhold, men erkjenner ikke straffeskyld. På bakgrunn av bevis framført i retten, herunder DVD-film som viser avlivningen, sammenholdt med tiltaltes egen forklaring, legger retten til grunn at tiltalte etter å ha lagt MED-INFI

3 reinsdyret i bakken på rygg, vred dens hode og nakke til siden, satte den ene foten bak reinens horn, slik at dyret ble holdt fast. Ved til sammen fire slag med hånden på en kniv ble denne slått inn i brystet på dyret. Kniven var en type som kalles same-kniv. Tiltalte dro ut kniven av dyrets bryst etter ca. 25 sekunder. Ca. 30 sekunder etter dette stikker en annen person en kniv inn i nakken på dyret. Kniven er en mindre type kniv som ofte blir omtalt som Mora-kniv. Etter ca. 1 minutt og 30 sekunder blir dyret på nytt stukket med kniv i nakken, denne gang av tiltalte. Tiltalte benyttet en same-kniv. Etter nye 47 sekunder stikker tiltalte kniven inn i halsregionen på dyret og spretter opp halsen på dyret. Tiltalte har forklart at han gjorde dette for å knytte igjen spiserøret på reinen. Begge knivene som ble benyttet hadde rett knivblad. Tiltalte har forklart at dette er en avlivningsmetode som benyttes når reineiere slakter niste-rein, dvs. rein til eget bruk. På samisk kalles slaktemåten for giettadit. Tiltalte lærte fra sin far at niste-rein skulle slaktes på denne måten. Han var 5-6 år da han lærte metoden, og han har utført slaktingen på denne måten siden den gang. Metoden er ifølge tiltalte en vanlig metode i siidaen i distriktet han tilhører. Dette har han sett med egne øyne. Tiltalte har forklart at man normalt ikke stikker kniven i nakken på reinen ved slakting av niste-rein, men at dette ble gjort ved avlivningen av reinen som vises på DVD-filmen fordi tiltalte holdt på å lære opp en dreng. Når rein slaktes for salg brukes vanligvis krum-kniv-metoden. Reinen stikkes da i nakken med krumkniven før den blodlates. Dersom noen etterspør slakting uten bruk av krumkniv, gjennomføres giettadit slaktingen. Tiltalte har forklart at slaktemetoden er en gammel og vanlig samisk slaktemetode. Før filmen ble tatt opp hadde tiltalte aldri tenkt på at det skulle være ulovlig å avlive rein på denne måten. Tiltalte er av den oppfatning at dyret dør i løpet av tre - fire sekunder når kniven er ren. Dyret lider ikke, og kjenner etter tiltaltes syn ikke smerte. Grunnen til at dyret sparker med bena er at den later blodet. Metoden brukes fordi kjøttet blir bedre og man kan bedre nyttiggjøre seg blodet. Når kniven treffer hjertet vil blodet renne ut i buken og ikke i kjøttet. Dersom dyret blir bedøvet med krumkniv, eller slaktet på annen måte, vil ikke kjøttet bli like godt og blodet vil ikke bli samlet på samme måte. Det er etter tiltaltes oppfatning stor forskjell på blodmengden man får og kan nyttiggjøre seg ved de to avlivningsmetodene. Brukes krumkniv til å stikke i nakken først vil blodet bli pumpet ut i kjøttet og kvaliteten vil bli dårligere. Blodet vil også koagulere før det begynner å renne. Tiltalte forklarer at selve avlivningen går lettere når man bruker krumkniv, men kjøttet blir dårligere. Begge metodene er vanlige metoder ved avlivning av rein. Ved giettâdit blir dyret ikke bedøvet før stikkingen, men tiltalte mener at det blir bevisstløs. Tiltalte forklarer at ordet bedøve og bevisstløs har to forskjellige betydninger på samisk. Tiltalte mener at dyret blir bevisstløs når kniven for eksempel treffer sidebein. Når dyret stikkes i nakken blir dyret også bevisstløs MED-INFI

4 Tiltalte har forklart at han før han slår kniven inn i dyrets bryst gjennomfører et rituale. Ritualet foregår i hans tanker og består i at han velsigner dyret. Velsignelsen medfører etter tiltaltes oppfatning også at dyret ikke lider. Han opplever ikke at dyret lider og han mener at reinsdyret sovner pent inn. I henhold til dyrevernloven 9 skal avliving av dyr gjøres på en slik måte at dyret ikke kommer i fare for å lide i utrengsmål. Ved avliving av bl.a. tamrein skal dyret bedøves før blodet blir tappet. Det kreves ikke at avlivningsmetoden påfører dyret unødvendig lidelse, det er tilstrekkelig at det oppstår fare for at slik lidelse kan inntreffe, jf. Rt side 957. Vitnet seniorrådgiver i Mattilsynet og veterinær Hugo Kalstad har forklart at han regner med at kniven, etter at den er stukket inn, treffer dyrets hjerte. Når hodet blir bøyd bakover på reinen slik det framkommer av filmen, er dyret godt fengslet og vil ikke være i stand til å sprelle med beina. Å bli stukket på denne måten er svært smertefullt for dyret og dyret ville, om det ikke var fengslet, ha sprellet med beina. Vitnet forklarer at reinsdyr er svært utviklede pattedyr som helt klart vil ha en stor lidelse ved en slik metode. Vitnet antyder at et reinsdyr har samme smertefølelse som et menneske. Normalt vil en slik avlivningsmetode tatt 4 7 minutter fra stikket til dyret dør. Fordi dyret til slutt blir stukket med kniv i nakken tok det i dette tilfellet ca. 2 minutter og 10 sekunder før man kan si at dyret er død. Vitnet avviser at det er mulig at reien kan dø i løpet av tre til fire sekunder slik tiltalte har forklart. Vitnet avviser også at det er mulig å bedøve et dyr ved at kniven treffer brystbeinet før den treffer hjertet. Han er også veldig sikker på at dyret ikke får et slikt smertesjokk at det vil medføre at smerten reduseres eller at dyret ved dette blir bedøvd eller bevisstløs. Vitnet forklarer at et vanlig tegn på om et dyr er bevisst er bl.a. om øyet er stivnet, dvs. at det ikke er øyerefleks. Dyret på DVD-en viser også på annen måte at det lider. DVD-filmen viser etter vitnes syn at dyret er bevisst. Øyespillet varte fram til tiltalte stakk dyret i nakken. Etter dette er dyret bedøvd. Vitnet som har vokst opp i en reindriftsfamilie i Nordland, gått på reindriftsskole og både privat og i jobbsammenheng har vært mye i reingjerder blant reindriftsutøvere i Finnmark, forklarer at han betviler at avlivningsmetoden er vanlig blant reindriftsutøvere. Han tror ikke at avblødningen vil bli dårligere om reinen stikkes med krumkniv først før den blodlates. De dyrevelferdsmessige konsekvensene av avlivning uten bedøvelse har vært vurdert i forbindelse med blant annet diskusjoner knyttet til religiøse slaktemetoder, f.eks Halalslakting som er en slaktemetode hvor dyret blodlates før det dør. På grunn av de lidelser dyrene utsettes for ved blodlating før det er død, uten å være bedøvd på forhånd, kreves det også ved halal - slakting i norske slakteri at dyret bedøves før blodet lates. Vitne AA har arbeidet med reindrift i mange år. Han lærte å slakte rein i 9-års alderen. Han har forklart at niste-rein ble avlivet på den måten tiltalte har forklart. Metoden er etter hans forklaring vanlig i flere områder. Han tror ikke at noen reineiere tenker på at reinen lider ved denne avlivningsmetoden. I følge vitnet tenker ikke en samisk reineier på MED-INFI

5 samme måte som en norsk person ville gjort i samme situasjon. Vitnet har hørt at metoden ikke er akseptert. Forsvarer har anført at avlivningsmetoden i alle tilfeller er en urfolkssedvane som faller inn under ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 8 - hensyntagen til urfolks sedvaner, og at handlingen etter dette uansett skal være straffri. Tiltalte er reindriftsutøver som i mange år har drevet med rein. Han har overført driftsenheten til sine barn, men opplyser at han selv fortsatt driver med rein. Retten legger til grunn at tiltalte har benyttet en avlivningsmetode som er vanlig ved slakting av niste-rein i enkelte lokale områder, og at avlivningsmetoden er en slik urfolkssedvane som ILO-konvensjonen artikkel 8 omhandler. Rettens flertall, meddommer Nils Nils Nilsen Eira og meddommer Asfrid Karlsen finner at det er sannsynlighetsovervekt for at avlivningsmetoden medfører at dyret blir bevisstløs eller bedøvd som følge av at kniven blir stukket via brystbein til hjertet. Flertallet utelukker heller ikke at det samme skjer ved velsignelsen som tiltalte utfører. Flertallet finner ikke at det er en fare for at dyr som blir avlivet ved metoden kan komme til å lide i utrengsmål, sett i forhold til den alternative metode; avlivning ved krumkniv. Flertallet finner ikke at tiltalte har overtrådt dyrevernloven. Vilkårene for domfellelse er ikke tilstede og tiltalte blir å frifinne. For flertallet er det derfor ikke nødvendig å vurdere urfolks sedvane i forhold til ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 8. Rettens mindretall, dommerfullmektig Liv Heidi Bjerkmo finner, etter en konkret vurdering basert på bevisførselen, at avlivningsmetoden som tiltalte benytter ved nisterein -slakting ved å slå/stikke en rett kniv gjennom/via brystbeinet på dyret til hjertet, hevet over enhver tvil medfører en fare for at dyrene vil bli påført store lidelser. Avveid mot alternative avlivningsmetoder, også avlivning ved først å bedøve dyret ved å stikke en krumkniv i nakken på dyret slik at dyret blir bedøvd før blodlatingen, medfører metoden en meget stor fare for at dyr som avlives på denne måten vil lide i utrengsmål. Mindretallet finner også at dyret som vist i DVD-en faktisk blir påført lidelse ved avlivningsmetoden. Mindretallet finner heller ikke at det er unnskyldelig at tiltalte ikke kjente til at det ikke var en tillatt avlivningsmetode. Diskusjonen om avlivningsmetoder innenfor reindriftsnæringen har pågått over lang tid og tiltalte har som reindriftsutøver plikt til å kjenne reglene som regulerer sentrale arbeidsoppgaver i yrket. Mindretallet finner at tiltalte har handlet uaktsomt i dyrevernloven 31's forstand. Både de objektive og subjektive vilkår for domfellelse er etter mindretallets syn oppfylt. Straffelovgivningen skal anvendes med de begrensninger som følger av overenskomst med fremmed stat eller folkeretten for øvrig, jf. straffeloven 1 annet ledd. ILO-konvensjon nr. 169 av 7.juni 1989 artikkel 8 (1) bestemmer at det skal tas tilbørlig hensyn til urfolks MED-INFI

6 sedvaner i nasjonal rettsanvendelse og artikkel 8 (2) bestemmer at urfolk skal ha rett til å beholde sine skikker og institusjoner der disse ikke strider mot grunnleggende rettigheter fastlagt i nasjonal rettsorden med mer. Mindretallet legger til grunn at artikkel 8 (2) ikke kan gi grunnlag for å sette dyrevernlovens bestemmelse til side. Høyesterett har i dom, jf. Rt side 1116, uttalt at innholdet i konvensjonsbestemmelsen artikkel 8 (2) ikke er klart, men at det er en del som taler for å forstå bestemmelsen slik at den bare omhandler skikker som gjelder internt blant urfolk, ikke urfolks forhold til det større samfunn. Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 8 (1) sammen med avlivningssedvanen hjemler straffrihet, har mindretallet etter en konkret vurdering funnet at sedvanen knyttet til avlivningsmåten må vike for overordnede dyrevernhensyn. Sedvanen er i sitt innhold og i sin begrunnelse etter mindretallets syn ikke av en slik kvalitet og vekt som må kreves for at den skal få gjennomslag i kollisjon med dyrevernloven 9. Midretallet har i avveiningen mellom de to rettskildene lagt vekt på ordlyden i dyrevernloven 9 og 2 om at man skal behandle dyr på en måte som forhindrer at de kommer i fare for å lide. Dette er hensyn som etter mindretallets syn må være forenelig med reindriftsutøveres syn på dyrevern. Videre har mindretallet lagt vekt på at det finnes alternativ sedvanlig metode for slakting av tamrein som i større grad ivaretar dyrevernhensynet. Avlivningsmetoden hvor det brukes krumkniv til å bedøve reinen før den blodtappes, er også en gammel samisk metode som medfører at dyret blir bedøvd før blodtappingen. Etter vitneutsagn fra veterinær Hugo Kalstad gir mindre fare for at dyret skal lide unødvendig. Mindretallet kan heller ikke se at kjøttkvaliteten blir så pass forringet ved bruk av krum-kniv metoden at sedvanen skal høres på bekostning av dyrevernhensynet. Domsavsigelsen: Dommen er avsagt under dissens MED-INFI

7 D o m s s l u t n i n g : NN, frifinnes. **** Retten hevet Liv Heidi Bjerkmo Nils Nils Nilsen Eira Asfrid Karlsen MED-INFI