Fredete kulturmiljøer

Transkript

1 Fredete kulturmiljøer Innholdsfortegnelse 1) Birkelunden kulturmiljø 1.1) Kulturhistorie 1.2) Bystruktur 1.3) Bebyggelsen 2) Bygdøy kulturmiljø 3) Havrå kulturmiljø 4) Kongsberg Sølvverk 4.1) Gruver og anlegg 4.2) Kulturhistorie 5) Ny Hellesund kulturmiljø 6) Skoltebyen Neiden kulturmiljø 7) Sogndalstrand kulturmiljø 7.1) Bygningsmiljøet 7.2) Kulturhistorie 7.3) Kulturlandskapet 8) Sør Gjæslingan kulturmiljø 9) Tinfos kulturmiljø 10) Utstein kulturmiljø 10.1) Bygningene ) Utstein kloster 10.2) Kulturhistorie Fredete kulturmiljøer Publisert av Riksantikvaren Et kulturmiljø fredes først og fremst for å ta vare på sammenhengen og helheten i miljøet. En kulturmiljøfredning omfatter bare utearealene og det utvendige av bygningene, ikke det innvendige. Side 1 / 48

2 9) Tinfos kulturmiljø 10) Utstein kulturmiljø 10.1) Bygningene ) Utstein kloster 10.2) Kulturhistorie Fredete kulturmiljøer Publisert av Riksantikvaren Et kulturmiljø fredes først og fremst for å ta vare på sammenhengen og helheten i miljøet. En kulturmiljøfredning omfatter bare utearealene og det utvendige av bygningene, ikke det innvendige. Bygningene med sjøhus og bolighus er fordelt på flere øyer helt ytterst mot havet i Nord Trøndelag. Det kunne være opptil 1200 fiskefartøy mellom øyene i fiskeværets glansdager. Foto: Kjell Andresen, Riksantikvaren TILSTAND Ti kulturmiljøer er fredet En kulturmiljøfredning etter 20 i kulturminneloven er en omfattende prosedyre, og endelig vedtak fattes av Kongen i statsråd. Ti kulturmiljøer har hittil gått gjennom den omfattende fredningsprosedyren, og er fredet gjennom vedtak i statsråd. Det gjelder: Havrå i Hordaland Utstein i Rogaland Neiden i Finnmark Kongsberg Sølvverk i Buskerud Sogndalstrand i Rogaland Birkelunden i Oslo Sør Gjæslingan i Nord Trøndelag Bygdøy i Oslo Tinfos i Telemark Ny-Hellesund i Vest-Agder Side 2 / 48

3 Ti kulturmiljøer er fredet En kulturmiljøfredning etter 20 i kulturminneloven er en omfattende prosedyre, og endelig vedtak fattes av Kongen i statsråd. Ti kulturmiljøer har hittil gått gjennom den omfattende fredningsprosedyren, og er fredet gjennom vedtak i statsråd. Det gjelder: Havrå i Hordaland Utstein i Rogaland Neiden i Finnmark Kongsberg Sølvverk i Buskerud Sogndalstrand i Rogaland Birkelunden i Oslo Sør Gjæslingan i Nord Trøndelag Bygdøy i Oslo Tinfos i Telemark Ny-Hellesund i Vest-Agder PÅVIRKNING Endringer og inngrep påvirker kulturmiljøet Et kulturmiljø påvirkes enten ved endringer som berører den enkelte del, eller ved inngrep som berører hele miljøet. Ferdsel og spesielle typer næringsvirksomhet kan i noen tilfeller føre med seg endringer som skader miljøet. Dessuten kan ombygginger eller endringer av bygningseksteriør kan forandre kulturmiljøets preg. Ny bruk av bygninger, arealer og kulturlandskap fører også til at kulturmiljøet forandrer seg. Fravær av tradisjonelle aktiviteter som har formet kulturmiljøet fører også i noen tilfeller til at kulturmiljøet taper sitt opprinnelige preg. Dessuten fører manglende virksomhet i et kulturmiljø gjerne til mangelfullt vedlikehold av bygninger og kulturlandskap, slik at kulturminneverdiene forringes. TILTAK Beskyttelse, skjøtsel, forvaltning og informasjon Fredning legger restriksjoner på inngrep som virksomhet og ferdsel, som kan motvirke formålet med fredningen. I tillegg regulerer fredningen hvordan skjøtsel av kulturlandskapet og vedlikehold av bygninger skal utføres. Som regel må det søkes om tillatelse til alle utvendige bygningsarbeider og skjøtsel som ikke regnes som vanlig vedlikehold. Prinsippene er at mest mulig av opprinnelige elementer skal beholdes, og vedlikehold skal så langt som mulig skje i samsvar med opprinnelig eller tradisjonell teknikk, utførelse og materialbruk. I en kulturmiljøfredning er det ofte nødvendig å lage en samlet plan for området som er fredet, slik at det holdes i hevd som et sammenhengende kulturmiljø. Ved siden av gjennomføringen av selve fredningssaken, lages det derfor gjerne egne planer for skjøtsel og forvaltning av kulturmiljøet. Samarbeid mellom kulturminneforvaltningen og eiere, kommunale myndigheter, næringsliv, organisasjoner og andre instanser er nødvendig for å lykkes med å ta vare på et kulturmiljø for etterslekten. 1. Birkelunden kulturmiljø Det fredete området i Birkelunden utgjør en sentral del av bydelen Grünerløkka i Oslo. Fredningen av Birkelunden skal sikre helheten og sammenhengen i et bymiljø av nasjonal verdi. Side 3 / 48

4 sammenhengende kulturmiljø. Ved siden av gjennomføringen av selve fredningssaken, lages det derfor gjerne egne planer for skjøtsel og forvaltning av kulturmiljøet. Samarbeid mellom kulturminneforvaltningen og eiere, kommunale myndigheter, næringsliv, organisasjoner og andre instanser er nødvendig for å lykkes med å ta vare på et kulturmiljø for etterslekten. 1. Birkelunden kulturmiljø Det fredete området i Birkelunden utgjør en sentral del av bydelen Grünerløkka i Oslo. Fredningen av Birkelunden skal sikre helheten og sammenhengen i et bymiljø av nasjonal verdi. I dag finner vi kafeer og restauranter på alle sider av parken i murgårdene og i bakgårdene. Foto: Lene Buskoven, Riksantikvaren I 2006 ble parken og området rundt med bygårder fredet. Foto: Anders Amlo, Riksantikvaren Side 4 / 48

5 I dag finner vi kafeer og restauranter på alle sider av parken i murgårdene og i bakgårdene. Foto: Lene Buskoven, Riksantikvaren I 2006 ble parken og området rundt med bygårder fredet. Foto: Anders Amlo, Riksantikvaren Kommune: Oslo Fylke: Oslo Fredning vedtatt i statsråd (se forskrift) Karakteristisk bystruktur Det nåværende Grünerløkka var opprinnelig jordbruksareal for Nedre Foss gård. Fram til slutten av 1850 årene var disse arealene mellom Akerselva og Torshovbekken nærmest ubebygd, men allerede rundt 1850 var det mange bedrifter langs Akerselva. Området er utbygd i forbindelse med industrialiseringa og den sterke byveksten i annen halvdel av 1800 tallet. Eiendomsforholdene gjorde det mulig å planlegge området under ett, og planen for området er uvanlig helhetlig. Det fredete området utgjør en sentral del av bydelen Grünerløkka i Oslo, og består av 15 kvartaler med 139 bygårder, Paulus kirke, Grünerløkka skole og parken Birkelunden. Kartet viser det fredete kulturmiljøet Birkelunden på Grünerløkka i Oslo. Du kan zoome i kartet for å utforske nærmere. Bymiljø av nasjonal verdi Fredningen av Birkelunden skal sikre helheten og sammenhengen i et bymiljø av nasjonal verdi. Både bebygde og åpne arealer ivaretas. I de offentlige uteområdene skal fredningen sikre inndeling i park og grøntområder. Gateløpene skal også sikres. Levedyktig bo område Birkelunden er i dag en attraktiv og levende del av Oslo indre by. Det skal legges til rette for at miljøet blir opprettholdt og videreført som et levedyktig bo område i den tette murbyen, med handel og annen mindre næringsvirksomhet Kulturhistorie 5 / 48 Da Hans Grüner i 1856 overtok eiendommen Nedre Foss fra sin far, var det lagt planer for å utparsellereside femti

6 1.1. Kulturhistorie Da Hans Grüner i 1856 overtok eiendommen Nedre Foss fra sin far, var det lagt planer for å utparsellere femti mål av eiendommen. Utbyggingen av området mellom Akerselva og Markveien på nedsiden av Nordre gate skjedde i et voldsomt tempo, og fikk derfor navnet Ny York. Grünerløkka ble utbygget i siste halvdel av 1800 tallet. Parken i Birkelunden var en del av reguleringsplanene fra G. A. Bull i Foto: Ingimundur Eyolfson Murtvang Hastverket med utbyggingen av Grünerløkka hang sammen med loven om Kristianias byutvidelse. Denne loven bestemte at nye bydeler skulle legges inn under byens bygningsregler fra 1. januar Den avgjørende bestemmelsen i loven var kravet om at alle hus skulle oppføres i mur. Thorvald Meyer Grünerløkkas æra begynte i 1862, tre år etter innlemmelsen i byen. Da kjøpte Thorvald Meyer sammen med senere amtmann C. F. Michelet det aller meste av løkka av oberst Grüner, og lot opparbeide en gate fra Trondheimsveien til Nordregate, den seinere Thv. Meyers gate. Reguleringen for Grünerløkka ble vedtatt i "Beste østkant" I et forsøk på å gjøre området mer attraktivt ble området regulert med smale kvartaler slik at det ikke skulle være plass til bakgårdsvirksomhet. Strøket skulle være "fint". Til tross for de vakkert formete fasadene inneholder de fleste gårdene mange små leiligheter. Boligstandarden var bedre enn i det dårligste området lenger nede i byen. Likevel ble strøket ble aldri et bosted for middelklassen, Side 6 / 48 men snarere et bedre arbeiderstrøk. I de små leilighetene bodde det svært mange mennesker. For arbeiderklassen var kjøkken og et rom på m2 standard for en familie, og den kunne være stor. Ikke sjelden losjerte også en slektning eller en helt fremmed i

7 Michelet det aller meste av løkka av oberst Grüner, og lot opparbeide en gate fra Trondheimsveien til Nordregate, den seinere Thv. Meyers gate. Reguleringen for Grünerløkka ble vedtatt i "Beste østkant" I et forsøk på å gjøre området mer attraktivt ble området regulert med smale kvartaler slik at det ikke skulle være plass til bakgårdsvirksomhet. Strøket skulle være "fint". Til tross for de vakkert formete fasadene inneholder de fleste gårdene mange små leiligheter. Boligstandarden var bedre enn i det dårligste området lenger nede i byen. Likevel ble strøket ble aldri et bosted for middelklassen, men snarere et bedre arbeiderstrøk. I de små leilighetene bodde det svært mange mennesker. For arbeiderklassen var kjøkken og et rom på m2 standard for en familie, og den kunne være stor. Ikke sjelden losjerte også en slektning eller en helt fremmed i leiligheten Bystruktur Grünerløkka ble utbygd med rettvinklete kvartaler og likeverdige gater i et rutenett. Bebyggelsen virker svært enhetlig, både på grunn av struktur, målestokk og utseende. I bakgårdene var det mange småbedrifter og verksteder. Foto: Lene Buskoven, Riksantikvaren Byplan Grünerløkka har en interessant byplan, bevisst og helhetlig. Den ble utarbeidet av arkitekt Georg Bull, som gjennom sitt virke som stadskonduktør og arkitekt betydde svært mye for utviklingen av Christiania i annen halvdel av forrige århundre. Planen gir et klart bilde av samtidens ideer om hvordan en by skulle se ut. Bulls gate og tomteregulering for Grünerløkka ( ) består av rettvinklete boligkvartaler avbrutt av parker og tomter for Side 7 / 48 offentlig bebyggelse som alle følger kvartalsmønsteret. Kvadraturen følger terrengets form, med den aksiale plasseringen av

8 Byplan Grünerløkka har en interessant byplan, bevisst og helhetlig. Den ble utarbeidet av arkitekt Georg Bull, som gjennom sitt virke som stadskonduktør og arkitekt betydde svært mye for utviklingen av Christiania i annen halvdel av forrige århundre. Planen gir et klart bilde av samtidens ideer om hvordan en by skulle se ut. Bulls gate og tomteregulering for Grünerløkka ( ) består av rettvinklete boligkvartaler avbrutt av parker og tomter for offentlig bebyggelse som alle følger kvartalsmønsteret. Kvadraturen følger terrengets form, med den aksiale plasseringen av Grünerløkka skole og Paulus kirke på hver sin side av Birkelunden som et høydepunkt. Rundt Birkelunden Området rundt Birkelunden ble hovedsaklig bebygd i 1890 årene. Parken med bjørketrærne rammes inn av fine, enhetlige husrekker, og er et stramt og fint formet uterom som bidrar til å samle kvartalene. Parken bringer lys og luft inn i den tette bygningsmassen, og gir den nødvendige avstanden for opplevelsen av monumentalbygningene kirken og skolen Bebyggelsen I 2006 ble parken og området rundt med bygårder fredet. Foto: Anders Amlo, Riksantikvaren Historismen Historismen betegner en internasjonal stilretning som har sin bakgrunn i 1800-tallets nyvakte historiske nysgjerrighet. Side 8 / 48 I ettertid blir perioden kritisk kalt stilforvirringens tid, men kunne godt kalles stilfrihetens tid. Områder utbygd i denne perioden synes likevel overraskende ensartete og harmoniske. Hvert bygg ble utformet som en selvstendig bygning med nøye avveid

9 Historismen Historismen betegner en internasjonal stilretning som har sin bakgrunn i 1800-tallets nyvakte historiske nysgjerrighet. I ettertid blir perioden kritisk kalt stilforvirringens tid, men kunne godt kalles stilfrihetens tid. Områder utbygd i denne perioden synes likevel overraskende ensartete og harmoniske. Hvert bygg ble utformet som en selvstendig bygning med nøye avveid oppbygning og proporsjoner. Satt sammen blir fasaderekkene gjentakelser av nesten like elementer. Planløsning Murgårdsbebyggelsens planløsninger ble utformet etter bestemte idealer som har forbindelse tilbake til herregårdene og de franske overklasseboligene. Ifølge dette skjemaet skulle de representative rommene legges ut mot gata, og underordnete rom som kjøkken, gang og mindre soverom mot gårdsrommet. Boligene Leilighetsstørrelsen varierer fra gård til gård og etter utbyggingstidspunkt. Bygningene fra slutten av 1870 årene og begynnelsen av 1880 årene har større leiligheter enn de som er bygd ut i 1890 årene. Særlig mot slutten av 1890 årene ble det bygd mange svært små leiligheter. Det var en stor overvekt av 1 og 2 roms leiligheter i området. Bygningene med fasade mot Paulus plass og Birkelunden har noen større leiligheter. 2. Bygdøy kulturmiljø Kulturmiljøet på Bygdøy i Oslo har stor variasjon av natur og landskapstyper med rikholdige og godt bevarte kulturspor. Kulturmiljøet ble fredet i For å tilrettelegge for friluftsliv på Bygdøy ble sjøbadet anlagt i Foto: Arve Kjersheim, Riksantikvaren Side 9 / 48

10 Birkelunden har noen større leiligheter. 2. Bygdøy kulturmiljø Kulturmiljøet på Bygdøy i Oslo har stor variasjon av natur og landskapstyper med rikholdige og godt bevarte kulturspor. Kulturmiljøet ble fredet i For å tilrettelegge for friluftsliv på Bygdøy ble sjøbadet anlagt i Foto: Arve Kjersheim, Riksantikvaren Side 10 / 48 Sæterhytten på Dronningberget, oppført 1862, og musikkpaviljongen fra 1866, fungerte som serveringssted fra Foto: Arve Kjersheim,

11 For å tilrettelegge for friluftsliv på Bygdøy ble sjøbadet anlagt i Foto: Arve Kjersheim, Riksantikvaren Sæterhytten på Dronningberget, oppført 1862, og musikkpaviljongen fra 1866, fungerte som serveringssted fra Foto: Arve Kjersheim, Riksantikvaren Restauranten var et annet trekkplaster, dette er i Foto: Nasjonalbiblioteket/Mittet Kommune: Oslo Fylke: Oslo Fredning vedtatt i statsråd (se forskrift) Det mangfoldige landskapet og de enkelte kulturminnene i den gamle folkeparken fra kong Karl Johans tid danner det fredete kulturmiljøet på Bygdøy. Omtrent 1/3 av dette arealet er dyrket mark hvor det drives et moderne, økologisk landbruk. Gårdsbruket er tilgjengelig for Side 11 / 48 publikum som åpen gård, samt ved større og mindre arrangementer.

12 Kommune: Oslo Fylke: Oslo Fredning vedtatt i statsråd (se forskrift) Det mangfoldige landskapet og de enkelte kulturminnene i den gamle folkeparken fra kong Karl Johans tid danner det fredete kulturmiljøet på Bygdøy. Omtrent 1/3 av dette arealet er dyrket mark hvor det drives et moderne, økologisk landbruk. Gårdsbruket er tilgjengelig for publikum som åpen gård, samt ved større og mindre arrangementer. Naturreservatene Dronningberget og Hengsåsen som inngår i området til den gamle folkeparken, har et stort biologisk mangfold med flere sjeldne arter. Disse to naturreservatene er, sammen med eiendommer som er disponert av H. M. Kongen, ikke en del av kulturmiljøfredningen. Kartet viser det fredete kulturmiljøet Bygdøy. Du kan zoome i kartet for å utforske nærmere. Historien til Bygdøy Det har vært bosetning i området på Bygdøy siden steinalderen. I middelalderen vekslet eierskapet til øya mellom klosteret på Hovedøya og kongen. Ved reformasjonen ble Bygdøy krongods underlagt Akershus slott som ladegård. I 1837 kjøpte kong Karl Johan et større område på Bygdøy. Han ønsket å lage en folkepark for allmuen, slik han også gjorde i Djurgården i Stockholm. Hensikten var å legge til rette for friluftsliv, opplysning og underholdning i et vakkert landskap for befolkningen i den raskt voksende hovedstaden. Folkeparken på Bygdøy hadde severdigheter som lysthus, utsiktsplasser, bevertningssteder, badeanlegg og monumenter. I tillegg til disse severdighetene ble skog og park skjøttet for å ta seg best mulig ut. Kongsgården ble et blikkfang i den landlige idyllen, med sine mange buktende stier gjennom landskapet. I 1898 flyttet Norsk Folkemuseum til Bygdøy. Framtidig istandsetting av kulturminnene I løpet av de siste hundre årene har folkeparken og severdighetene forfalt, og deler av park og hageanleggene er i dag i stor grad gjengrodd. Noen kulturminner er blitt restaurert, blant annet Sæterhytten, og flere kulturminner på Bygdøy vil bli istandsatt i årene som kommer. 3. Havrå kulturmiljø Havrå er eit vestnorsk klyngetun med særs spesiell kulturhistorie og arkitektur. Dette eineståande fjordgardsanlegget som ligg i Hordaland var det fyrste området i landet som vart freda som kulturmiljø etter kulturminnelovens 20. Side 12 / 48

13 I løpet av de siste hundre årene har folkeparken og severdighetene forfalt, og deler av park og hageanleggene er i dag i stor grad gjengrodd. Noen kulturminner er blitt restaurert, blant annet Sæterhytten, og flere kulturminner på Bygdøy vil bli istandsatt i årene som kommer. 3. Havrå kulturmiljø Havrå er eit vestnorsk klyngetun med særs spesiell kulturhistorie og arkitektur. Dette eineståande fjordgardsanlegget som ligg i Hordaland var det fyrste området i landet som vart freda som kulturmiljø etter kulturminnelovens 20. På Havrå ligger flere tun i en klynge i midten av jordbruksteigene og utgjør to parallelle rekker. Hver gård med sine teiger fordelt rettferdig etter årelang delingsprosess. Foto: Anke Loska, Riksantikvaren Side 13 / 48

14 På Havrå ligger flere tun i en klynge i midten av jordbruksteigene og utgjør to parallelle rekker. Hver gård med sine teiger fordelt rettferdig etter årelang delingsprosess. Foto: Anke Loska, Riksantikvaren Havråtunet kan spores tilbake til 1300 tallet i skriftlige kilder. Klyngetunene på Vestlandet er det nærmeste vi kommer landsbystruktur i Norge. Foto: Anne-Mari Olsen Nærheten til sjøen var viktig, både for tilgangen til fisk og for transport til byen. Foto: Anke Loska, Riksantikvaren Side 14 / 48

15 Nærheten til sjøen var viktig, både for tilgangen til fisk og for transport til byen. Foto: Anke Loska, Riksantikvaren Brakekledning ga bygningene en god utluftning for korn og høy. Foto: Ukjent, Riksantikvaren Kommune: Osterøy Fylke: Hordaland Fredning vedteke i statsråd (sjå forskrift) I dag er det åtte bruk på Havrå. Gardsdrifta vart gradvis avvikla frå 1950 åra og utover. Dei driftsmetodane som fann stad på garden i 1950 åra er ein viktig historisk referanse, og dette ligg til grunn for fredninga. Området som er freda, dekkjer eit areal på ca dekar. I tillegg er fire av bygningane freda med heimel i kulturminneloven 15. Kartet viser det freda kulturmiljøet Havrå. Du kan zoome i kartet. Kulturmiljøet Havrå er ein av dei særs få gardane som er står att i dag som ikkje har gjennomført jordskifte. Utskifting av jord på gardane i denne delen av Noreg begynte på slutten av 1800 talet. På Havrå er teigdelinga i innmarka intakt, og dette er med på å gje landskapet særpreg. Garden er delt opp i fem driftsområde. Bøen som er teigdelt innmark, Berget, Slåttane, Utgjerdet og Marka. Desse områda har ulik karakter og ulike vegetasjonstypar, og er difor blitt utnytta ulikt. Sjølv om gjengroing er eit problem, er det fortsatt mogleg å finne spor etter aktiv drift på Havråtunet. Det skuldast dokumentasjon og gode registreringar som er utførd dei siste åra. Karakteristisk byggjeskikk Husa på Havrå er typiske for byggjeskikken på Osterøy frå starten av 1800 talet og til langt inn på 1900 talet. Samtlege våningshus og dei største driftsbygningane fungerar som eit dobbelt rekketun. Det finst òg godt bevarte kvernhus på området. Nokre av løene på Havråtunet er falt i ruinar, andre står fortsatt, og andre er nyleg sett i stand. Karakteristisk for driftsbygningane er bruken av brake, eller einer, som ytterkledning utanpå grindverkskonstruksjonen. Dette er ein gamal byggjetradisjon som i dag berre finst i eit avgrensa område i Nord og Midthordaland, med Osterøy som kjerneområde. På området er det òg ein bygning frå mellomalderen som er automatisk freda. Denne heiter Gulliksbua, og har stått på same tuft Side sidan 1200 talet. Både interiør og eksteriør er freda i Gulliksbua. Det er kun eksteriøret som er freda på dei andre bygningane på 15 / 48 Havrå.

16 Husa på Havrå er typiske for byggjeskikken på Osterøy frå starten av 1800 talet og til langt inn på 1900 talet. Samtlege våningshus og dei største driftsbygningane fungerar som eit dobbelt rekketun. Det finst òg godt bevarte kvernhus på området. Nokre av løene på Havråtunet er falt i ruinar, andre står fortsatt, og andre er nyleg sett i stand. Karakteristisk for driftsbygningane er bruken av brake, eller einer, som ytterkledning utanpå grindverkskonstruksjonen. Dette er ein gamal byggjetradisjon som i dag berre finst i eit avgrensa område i Nord og Midthordaland, med Osterøy som kjerneområde. På området er det òg ein bygning frå mellomalderen som er automatisk freda. Denne heiter Gulliksbua, og har stått på same tuft sidan 1200 talet. Både interiør og eksteriør er freda i Gulliksbua. Det er kun eksteriøret som er freda på dei andre bygningane på Havrå. Les meir om fredningssaken 4. Kongsberg Sølvverk Kongsberg Sølvverk er, med sin 300 år gamle gruvedrift, et kulturhistorisk miljø med stor verdi både nasjonalt og internasjonalt. Kulturmiljøet ble fredet i Det er mange minner etter gruvedriften i området med gruveåpninger, tipphauger og andre rester etter gruvedrift. Foto: Birger Lindstad, Riksantikvaren Side 16 / 48

17 sidan 1200 talet. Både interiør og eksteriør er freda i Gulliksbua. Det er kun eksteriøret som er freda på dei andre bygningane på Havrå. Les meir om fredningssaken 4. Kongsberg Sølvverk Kongsberg Sølvverk er, med sin 300 år gamle gruvedrift, et kulturhistorisk miljø med stor verdi både nasjonalt og internasjonalt. Kulturmiljøet ble fredet i Det er mange minner etter gruvedriften i området med gruveåpninger, tipphauger og andre rester etter gruvedrift. Foto: Birger Lindstad, Riksantikvaren Side 17 / 48

18 Det er mange minner etter gruvedriften i området med gruveåpninger, tipphauger og andre rester etter gruvedrift. Foto: Birger Lindstad, Riksantikvaren Gruveåsen brukes i dag mye til friluftsliv. Haus Sachsen var blant annet bolig for gruvesjefen. Navnet stammet fra kurfyrstedømmet Sachsen der mange av arbeiderne kom fra. Foto: Ukjent, Riksantikvaren Kongsberg ble en av Norges største byer på grunn av sølvverket. Foto: Knud Knudsen Kommune: Kongsberg Fylke: Buskerud Fredning vedtatt i statsråd (se forskrift) Området som er fredet er på 30,6 kvadratkilometer og inneholder spor etter over 300 år med gruvedrift etter sølv bygninger, gruver og et stort frilufts og rekreasjonsområde. Formålet med å frede dette området, er å bevare det kulturhistoriske miljøet, som Side 18 / 48 har stor verdi både nasjonalt og internasjonalt. Kartet viser det fredete kulturmiljøet Kongsberg Sølvverk. Du kan zoome i kartet for å utforske det nærmere.

19 Kongsberg ble en av Norges største byer på grunn av sølvverket. Foto: Knud Knudsen Kommune: Kongsberg Fylke: Buskerud Fredning vedtatt i statsråd (se forskrift) Området som er fredet er på 30,6 kvadratkilometer og inneholder spor etter over 300 år med gruvedrift etter sølv bygninger, gruver og et stort frilufts og rekreasjonsområde. Formålet med å frede dette området, er å bevare det kulturhistoriske miljøet, som har stor verdi både nasjonalt og internasjonalt. Kartet viser det fredete kulturmiljøet Kongsberg Sølvverk. Du kan zoome i kartet for å utforske det nærmere. Norges første bergverk i varig drift Kongsberg Sølvverk ( ) var Norges første bergverk i varig drift. Verket var i eldre tid Norges viktigste bergverk og et av de største sølvverkene i Europa. Til sammen ble det produsert 1350 tonn sølv, i tillegg til en del kobber som, sammen med hoveddelen av sølvet, for det meste gikk til produksjon av mynter. Da aktiviteten var på topp i 1770 arbeidet det 4000 mann ved Kongsberg Sølvverk. I tillegg var rundt 2000 bønder sysselsatt med skogsarbeid og hestekjøring i tilknytning til gruvedriften. Kongsberg var på denne tiden Norges nest største by etter Bergen. Det fredete området er preget av flere hundre års gruvedrift, og utgjør i dag et særegent landskap. Et hovedtrekk ved Kongsberg Sølvverk er det store gruvefeltet, med de uttallige skjerp, gruveåpninger og tipphauger på overflaten, og det store underjordiske gruvesystemet. Foruten gruvene har også området et mangfold av kulturminner. Med dam og rennesystemet, de mange verdifulle bygningene og de tekniske installasjonene, er Kongsberg Sølvverk et svært mangfoldig og spennende kulturmiljø. Området i dag Kongsberg Sølvverk er også en del av et stort frilufts og rekreasjonsområde. Området rundt gruven har både slalåmløyper og lysløyper, og Norsk bergverksmuseum driver publikumsformidling av historien om gruvedriften og livet i gruvene. Statskog eier grunnen og museet eier de fleste bygningene Gruver og anlegg Kongsberg Sølvverk ble drevet gjennom 335 år. Sølvverket er et spesielt og variert kulturmiljø, hvor gruvene utgjør den største delen. Side 19 / 48

20 Kongsberg Sølvverk ble drevet gjennom 335 år. Sølvverket er et spesielt og variert kulturmiljø, hvor gruvene utgjør den største delen. Det er mange minner etter gruvedriften i området med gruveåpninger, tipphauger og andre rester etter gruvedrift. Foto: Birger Lindstad, Riksantikvaren Gruvene består av alt fra enkle sjakter til store gruve komplekser med sammenhengende underjordiske system. Antall gruver er anslått til rundt 300, men dersom man også regner med mindre skjerp og åpninger, kommer tallet opp i over Kraftverk i særklasse Kulturmiljøet omfatter også mange ulike bygninger og installasjoner, som for eksempel kraftverk. De fleste installasjonene ligger i Kongens gruve på 342 meters dyp. Disse har internasjonal interesse, da knapt noe tilsvarende anlegg ellers i Europa er bevart. I landskapet finnes gruveåpninger, som kan sees som små groper, eller små og store hull i bakken. De viktige gruvene finnes i to nord sørgående felt som kalles fahlbånd. Der disse krysser øst vestgående kalkspatganger kan det finnes sølv. Tidlig kraftutbygging På 1600 og 1700 tallet investerte sølvverket også i rundt 50 dammer (vannmagasiner) og 50 kilometer med vannrenner. Dette var en tidlig form for kraftutbygging: Via kjempestore vannhjul drev vannet heiser, pumper og knuseverk til de over 300 gruvene. Dette systemet er også en del av det som nå er fredet Kulturhistorie Driften ved Kongsberg Sølvverk startet i 1623 det året det første sølvfunnet ble gjort. Sølvverket var landets første bergverk i varig drift, og den gang Norges viktigste bergverk. En tid var det også et av de største sølvverkene i Europa. Side 20 / 48

21 4.2. Kulturhistorie Driften ved Kongsberg Sølvverk startet i 1623 det året det første sølvfunnet ble gjort. Sølvverket var landets første bergverk i varig drift, og den gang Norges viktigste bergverk. En tid var det også et av de største sølvverkene i Europa. Kongsberg ble en av Norges største byer på grunn av sølvverket. Foto: Knud Knudsen Sølvverket ble nedlagt i 1805, men deler av produksjonen forsatte likevel uavbrutt fram til det ble gjenåpnet i Deretter ble verket drevet kontinuerlig fram til 1950 årene. I 1955 vedtok Stortinget at verket skulle legges ned, og avviklingsperioden strakk seg litt utover i 1960 årene. Den siste sølvsmeltingen foregikk i Gruvesamfunn med spesiell status På det meste (rundt 1770) jobbet over 4000 mennesker i gruvene. I tillegg var rundt 2000 bønder sysselsatt med skogsarbeid og hestekjøring i tilknytting til gruvedriften. Gruvesamfunnet hadde en spesiell status i middelalderens og renessansens Europa: Bergmennene utgjorde en egen stand, og bergmannssamfunnene, eller bergstedene, hadde sine egne privilegier og friheter. På grunn av gruvedriften, vokste Kongsberg raskt. I 1769 hadde byen over 8000 innbyggere og var landets nest største etter Bergen. Sølvverkets lønnsomhet varierte sterkt, blant annet på grunn av at sølvforekomstene var uregelmessige og at gruvedriften var teknisk svært krevende. Likevel var verkets økonomiske betydning for sysselsettingen og for forbruket av varer og tjenester stor. Men det var denne vekslende lønnsomheten og tider med store underskudd, som førte til at verket delvis ble nedlagt i Ny Hellesund kulturmiljø Publisert av Riksantikvaren Side 21 / 48

22 Men det var denne vekslende lønnsomheten og tider med store underskudd, som førte til at verket delvis ble nedlagt i Ny Hellesund kulturmiljø Publisert av Riksantikvaren Kulturmiljøet i Ny Hellesund, sør for Kristiansand, er typisk for uthavnene langs sørlandskysten mellom 1650 og Det kongelige gjestgiveriet Olavsheia på Kapelløya, Ny Hellesund Foto: Vibeke Garman Johnsen, Riksantikvaren Kommune: Søgne Fylke: Vest-Agder Fredning vedtatt i statsråd Ny Hellesund kulturmiljø ble fredet i oktober 2016, og er et kulturmiljø som forteller om hvor viktig uthavnene var for skipsfarten før man tok i bruk motoriserte fartøy. Uthavnene langs Sørlandskysten er blant de viktigste kulturminnene fra Norges sjøfartshistorie og er også unike i internasjonal sammenheng. Ny Hellesund var en viktig forsyningshavn, stoppested og nødhavn for den nasjonale og internasjonale seilskipsflåten i handelsfart mellom Nord og Østersjøområdene på 1600, 1700 og 1800 tallet. Fredningen skal også ivareta verdiene som knytter seg til uthavnsamfunnets overgang til primærnæringer som jordbruk og fiske ved seilskipsperiodens utløp og fritidsbebyggelse fra 1920 og 1930 tallet og i etterkrigstiden. Det opprinnelige bygningsmiljøet er svært godt bevart. Kulturmiljøet i Ny Hellesund er representativ for en uthavn langs sørlandskysten fra cirka 1650 til Kulturmiljøene regnes som kulturminneforvaltningens nasjonalparker. Les mer på Riksantikvarens nettsider Les mer hos Kulturminnesøk Klima og miljødepartementet : Feirer kulturminnefredning Side 22 / 48

23 Fredningen skal også ivareta verdiene som knytter seg til uthavnsamfunnets overgang til primærnæringer som jordbruk og fiske ved seilskipsperiodens utløp og fritidsbebyggelse fra 1920 og 1930 tallet og i etterkrigstiden. Det opprinnelige bygningsmiljøet er svært godt bevart. Kulturmiljøet i Ny Hellesund er representativ for en uthavn langs sørlandskysten fra cirka 1650 til Kulturmiljøene regnes som kulturminneforvaltningens nasjonalparker. Les mer på Riksantikvarens nettsider Les mer hos Kulturminnesøk Klima og miljødepartementet : Feirer kulturminnefredning 6. Skoltebyen Neiden kulturmiljø Skoltebyen er Neidensamenes gamle sommerboplass og senere faste boplass. Den skoltesamiske/østsamiske kulturhistorien er en særegen del av Nordkalotten og Skandinavias historie. I Neiden har hovedboplassen til den vestligste av de østsamiske siidaene fått ligge relativt urørt, slik at sporene etter tidligere tiders bruk er intakte. Skoltebyen ligger ved Neidenelva og har vært østsamenes boplass. Foto. Arve Kjersheim, Riksantikvaren Side 23 / 48

24 Les mer på Riksantikvarens nettsider Les mer hos Kulturminnesøk Klima og miljødepartementet : Feirer kulturminnefredning 6. Skoltebyen Neiden kulturmiljø Skoltebyen er Neidensamenes gamle sommerboplass og senere faste boplass. Den skoltesamiske/østsamiske kulturhistorien er en særegen del av Nordkalotten og Skandinavias historie. I Neiden har hovedboplassen til den vestligste av de østsamiske siidaene fått ligge relativt urørt, slik at sporene etter tidligere tiders bruk er intakte. Skoltebyen ligger ved Neidenelva og har vært østsamenes boplass. Foto. Arve Kjersheim, Riksantikvaren Det er funnet over 100 skjelett i området som har vært en ortodoks gravplass. Foto: Arve Kjersheim, Riksantikvaren Side 24 / 48

25 Skoltebyen ligger ved Neidenelva og har vært østsamenes boplass. Foto. Arve Kjersheim, Riksantikvaren Det er funnet over 100 skjelett i området som har vært en ortodoks gravplass. Foto: Arve Kjersheim, Riksantikvaren Østsamene er knyttet til russisk ortodoks tro, St. Georgs kapell fra 1565 er en del av fredningen. Foto: Asgeir Svestad/Line Bårdseng, Riksantikvaren Kommune: Sør Varanger Fylke: Finnmark Fredning vedtatt i statsråd september 2000 (se forskrift) Areal: Ca m2 Neidensamene, eller østsamene/skoltene, er en minoritet i den samiske folkegruppen, og skiller seg fra andre samer på en rekke områder. Språket er blant annet svært forskjellig, og russisk kultur har hatt sterk innflytelse. Østsamene har siden 1500 tallet Side 25 / 48 bekjent seg til den russisk-ortodokse tro.

26 Kommune: Sør Varanger Fylke: Finnmark Fredning vedtatt i statsråd september 2000 (se forskrift) Areal: Ca m2 Neidensamene, eller østsamene/skoltene, er en minoritet i den samiske folkegruppen, og skiller seg fra andre samer på en rekke områder. Språket er blant annet svært forskjellig, og russisk kultur har hatt sterk innflytelse. Østsamene har siden 1500 tallet bekjent seg til den russisk-ortodokse tro. I fredningsområdet inngår en rekke kulturminner, hvorav flere er automatisk fredet. Blant disse er en ortodoks gravplass, ruiner etter en røykbadstu, 16 gammetufter og det ortodokse St.Georgskapellet som er 13 kvadratmeter stort. I tillegg finnes også en rekke naturlige terrengtrekk med tilhørighet til ortodoks religionsutøvelse, blant annet dåp. Kartet viser det fredete kulturmiljøet Skoltebyen Neiden. Du kan zoome i kartet for å utforske nærmere. Formålet med fredningen av Skoltebyen er å bevare områdets kulturhistoriske, religiøse og landskapsmessige verdier. Skoltebyen kan karakteriseres som det viktigste kulturminneområde for den østsamiske historien og for den gjenlevende østsamiske kulturen i Norge. Fredningen skal forhindre en bruk av området som forringer disse verdiene, og samtidig legge til rette for en bruk som kan bidra til formidling, vedlikehold og utvikling av østsamisk kultur. Fredningen vil ikke påvirke laksefisket i Neidenelven eller annen næringsvirksomhet i området. 7. Sogndalstrand kulturmiljø Tettstaden Sogndalstrand ligg ved kysten i Rogaland og har røter attende til slutten av 1700 talet som ladestad. Heilt sidan 1970 talet har store delar av kulturlandskapet rundt Sogndalstrand vore under press frå hus og hytteutbygging. Dette er bakgrunnen for fredinga av kulturmiljøet. Steinhvelvbrua over elva Sokna i midten av bildet, ble bygget i På den ene siden ligger de gamle sjøhusene og gårdene, på den andre ligger jordbruksteigene. Foto: Kjell Andresen, Riksantikvaren Side 26 / 48

27 Fredningen skal forhindre en bruk av området som forringer disse verdiene, og samtidig legge til rette for en bruk som kan bidra til formidling, vedlikehold og utvikling av østsamisk kultur. Fredningen vil ikke påvirke laksefisket i Neidenelven eller annen næringsvirksomhet i området. 7. Sogndalstrand kulturmiljø Tettstaden Sogndalstrand ligg ved kysten i Rogaland og har røter attende til slutten av 1700 talet som ladestad. Heilt sidan 1970 talet har store delar av kulturlandskapet rundt Sogndalstrand vore under press frå hus og hytteutbygging. Dette er bakgrunnen for fredinga av kulturmiljøet. Steinhvelvbrua over elva Sokna i midten av bildet, ble bygget i På den ene siden ligger de gamle sjøhusene og gårdene, på den andre ligger jordbruksteigene. Foto: Kjell Andresen, Riksantikvaren Kommune: Sokndal Fylke: Rogaland Freding vedteke i statsråd (sjå forskrift) Sogndalstrand fekk formell status som ladestad i 1798, og hadde si storheitstid omkring Dei neste hundre åra var det lite endringar og utvikling på staden. Difor gjev Sogndalstrand ein sjeldan og viktig dokumentasjon på ein norsk kyststad frå den førindustrielle tida. Mykje av kulturlandskapet er teke godt vare på, og gjev oss innblikk i eit såkalla byjordbruk. Kartet viser det freda kulturmiljøet Sogndalstrand. Du kan zoome i kartet for å utforske nærare. Trehus og klyngetun Utløpet av elva Sokna deler miljøet i to. På vestsida ligg det trehus langs hovudvegen med sjøhus ut mot havna. Dei fleste eigedommane har ein smal jordbruksteig frå husa som ligg mot sjøen i vest. På austsida ligg Åros som opprinneleg var eit klyngetun med teigdelt innmark og felles utmark. Dette var vanleg skikk på Side 27 / 48 Vestlandet. Delar av innmarka har i dag nyare hus, men dei viktigaste enkeltelementa og store delar av heilskapen er intakt.

28 Kartet viser det freda kulturmiljøet Sogndalstrand. Du kan zoome i kartet for å utforske nærare. Trehus og klyngetun Utløpet av elva Sokna deler miljøet i to. På vestsida ligg det trehus langs hovudvegen med sjøhus ut mot havna. Dei fleste eigedommane har ein smal jordbruksteig frå husa som ligg mot sjøen i vest. På austsida ligg Åros som opprinneleg var eit klyngetun med teigdelt innmark og felles utmark. Dette var vanleg skikk på Vestlandet. Delar av innmarka har i dag nyare hus, men dei viktigaste enkeltelementa og store delar av heilskapen er intakt. Kulturhotell Etter hundre år med stagnasjon er det kome nytt liv i den gamle ladestaden, og dei fleste husa er pussa opp. Sogndalstrand kulturhotell er kome på plass og fleire småbutikkar held ope om sommaren. Det er omlag 140 fastbuande på Sogndalstrand, i tillegg er nesten halvparten av husa feriehus Bygningsmiljøet Dei fleste av dei eldre bygningane i Sogndalstrand skriv seg frå vekstperioda på midten og slutten av 1800 talet. Dei er prega av den vestnorske sein empiren. Det gamle bygningsmiljøet er usedvanleg komplett berre eitt hus som var ein viktig del av miljøet, er fjerna. Strandgata i Sogndalstrand. Foto: Kjell Andresen, Riksantikvaren Vestnorsk byggjeskikk Husa er på 1,5 2 etasjar og bygd i lafteverk med utvendig kledning. Dei større bygningane som har gavlen mot gata, har som regel ei usymmetrisk fasade. Mindre handels og bolighus som har langsida mot gata, har som regel ein tilnærma symmetrisk fasade med inngang på midten og ei stove på kvar side av inngangen. Sjøhusa er utforma etter vanleg vestnorsk byggjeskikk med eit vinneskur øvst i gavlen som lagar ein portopning under vinneskuret i kvar etasje. Alle sjøhusa er bygd i bindingsverk. Tidlegare dreiv dei fleste innbyggjarane her hushaldningsjordbruk med kyr, sauer og litt åkerbruk. Husdyra og vinterforet var samla Side 28 / 48 i enkle uthus som låg i nærleiken til, eller samanbygd med våningshuset. I innmarka finn vi òg enkelte mindre uthus, jordkjellarar, rydningsrøyser og liknande.

29 Kulturhotell Etter hundre år med stagnasjon er det kome nytt liv i den gamle ladestaden, og dei fleste husa er pussa opp. Sogndalstrand kulturhotell er kome på plass og fleire småbutikkar held ope om sommaren. Det er omlag 140 fastbuande på Sogndalstrand, i tillegg er nesten halvparten av husa feriehus Bygningsmiljøet Dei fleste av dei eldre bygningane i Sogndalstrand skriv seg frå vekstperioda på midten og slutten av 1800 talet. Dei er prega av den vestnorske sein empiren. Det gamle bygningsmiljøet er usedvanleg komplett berre eitt hus som var ein viktig del av miljøet, er fjerna. Strandgata i Sogndalstrand. Foto: Kjell Andresen, Riksantikvaren Vestnorsk byggjeskikk Husa er på 1,5 2 etasjar og bygd i lafteverk med utvendig kledning. Dei større bygningane som har gavlen mot gata, har som regel ei usymmetrisk fasade. Mindre handels og bolighus som har langsida mot gata, har som regel ein tilnærma symmetrisk fasade med inngang på midten og ei stove på kvar side av inngangen. Sjøhusa er utforma etter vanleg vestnorsk byggjeskikk med eit vinneskur øvst i gavlen som lagar ein portopning under vinneskuret i kvar etasje. Alle sjøhusa er bygd i bindingsverk. Tidlegare dreiv dei fleste innbyggjarane her hushaldningsjordbruk med kyr, sauer og litt åkerbruk. Husdyra og vinterforet var samla i enkle uthus som låg i nærleiken til, eller samanbygd med våningshuset. I innmarka finn vi òg enkelte mindre uthus, jordkjellarar, rydningsrøyser og liknande Kulturhistorie Det har vore handelverksemd i Sogndalstrand heilt frå starten av 1500 talet. Grunnlaget for den fyrste Side 29 / 48

30 7.2. Kulturhistorie Det har vore handelverksemd i Sogndalstrand heilt frå starten av 1500 talet. Grunnlaget for den fyrste handelen var jordbrukssamfunna i den delen av Dalane regionen som ligg lengst sør. Seinare hadde skipsreiarar i Sogndalstrand mykje av handelen som foregjekk mellom Bergen og Agder/Austlandet. Sjøhus og båter på begynnelsen av 1900 tallet da Sogndalstrand var et handelssenter for omliggende områder. Foto: Anders Beer Wilse Ladestad Ladestaden var delt i to geografisk fråskilde område. Det meste av busetnaden og senteret for handelsverksemda voks fram i Sogndalstrand. Den andre delen av ladestaden låg i Rekefjord, eit par kilometer lenger vest. Her var det ei god hamn for vinteropplag og reparasjon av skuter. Der låg tollstaden frå 1641, og seinare vart det også damskipkai. Konkurranse førte til eksport Både handelsverksemda og fisket var sterkt konjunkturavhengig talet var hovudsakleg ein vekstperiode, medan tida rundt århundreskiftet var prega av stagnasjon i handel og fiske. Rundt 1810 kom det nye sildeinnsig som førte til vekst både i fiske, handel og sjøfart. Etter kvart overtok konkurrerande ladestader og byar stadig meir av kysthandelen. Sogndalstrand starta då opp med eksport av fersk fisk, særleg makrell og laks. Dette ga god inntekt og fortsatt vekst for staden. Stagnasjon i hundre år Etter at dampskipa overtok, vart Sogndalstrand liggjande utanfor den ferdselsåra som var mest vanleg. Frå 1870 talet og dei neste hundre åra stagnerte samfunnet. Sett i ein kulturhistorisk samanheng har dette redda staden og kulturlandskapet som ligg rundt frå Side 30 / 48 omfattande nybygging og nedbygging.

31 Etter kvart overtok konkurrerande ladestader og byar stadig meir av kysthandelen. Sogndalstrand starta då opp med eksport av fersk fisk, særleg makrell og laks. Dette ga god inntekt og fortsatt vekst for staden. Stagnasjon i hundre år Etter at dampskipa overtok, vart Sogndalstrand liggjande utanfor den ferdselsåra som var mest vanleg. Frå 1870 talet og dei neste hundre åra stagnerte samfunnet. Sett i ein kulturhistorisk samanheng har dette redda staden og kulturlandskapet som ligg rundt frå omfattande nybygging og nedbygging Kulturlandskapet Det har vore drive byjordbruk i tilknytning til husa som ligg på vestsida av elva i Sogndalstrand. Byjordbruk var vanleg i dei aller fleste norske småbyar og ladestader før, men i dag er det berre i Sogndalstrand og til dels på Røros desse kulturlandskapa er inntakte. Landskapet viser spor etter teigblandingen. Naturlige avgrensninger i terrenget ble brukt til å inndele mellom de ulike gårdsteigene. Ofte var det et steingjerde som skilte innmark fra utmark. Foto: Kjell Andresen, Riksantikvaren Landskap oppdelt i smale teigar "Bakkane" i den vestre delen av kulturmiljøet har det mest spesielle landskapet. Her er landskapet oppdelt i smale teigar ut frå husa langs Strandgata til sjøen i vest. Det meste er skrinn grasmark, men det finst også åkerlappar og nokre hagar frå tidlegare tider. I dag blir området skjøtta ved beite og slått. På Åros finst det åkerlappar, samt jordkjellarar og støttemurar frå tidlegare tider. Ved Bustølen går skillet mellom innmark og utmark, her var det sommarfjøs og mjølkeplass for kyr som var på beite. Side 31 / 48 I tillegg har Årosåsen lyngheier. Etter mange år med gjengroing, har lokale krefter starta med utegangarsau som beitar i terrenget, og det blir drive skjøtsel med lyngbrenning og ved å hogge ned vegetasjon.

32 Etter at dampskipa overtok, vart Sogndalstrand liggjande utanfor den ferdselsåra som var mest vanleg. Frå 1870 talet og dei neste hundre åra stagnerte samfunnet. Sett i ein kulturhistorisk samanheng har dette redda staden og kulturlandskapet som ligg rundt frå omfattande nybygging og nedbygging Kulturlandskapet Det har vore drive byjordbruk i tilknytning til husa som ligg på vestsida av elva i Sogndalstrand. Byjordbruk var vanleg i dei aller fleste norske småbyar og ladestader før, men i dag er det berre i Sogndalstrand og til dels på Røros desse kulturlandskapa er inntakte. Landskapet viser spor etter teigblandingen. Naturlige avgrensninger i terrenget ble brukt til å inndele mellom de ulike gårdsteigene. Ofte var det et steingjerde som skilte innmark fra utmark. Foto: Kjell Andresen, Riksantikvaren Landskap oppdelt i smale teigar "Bakkane" i den vestre delen av kulturmiljøet har det mest spesielle landskapet. Her er landskapet oppdelt i smale teigar ut frå husa langs Strandgata til sjøen i vest. Det meste er skrinn grasmark, men det finst også åkerlappar og nokre hagar frå tidlegare tider. I dag blir området skjøtta ved beite og slått. På Åros finst det åkerlappar, samt jordkjellarar og støttemurar frå tidlegare tider. Ved Bustølen går skillet mellom innmark og utmark, her var det sommarfjøs og mjølkeplass for kyr som var på beite. I tillegg har Årosåsen lyngheier. Etter mange år med gjengroing, har lokale krefter starta med utegangarsau som beitar i terrenget, og det blir drive skjøtsel med lyngbrenning og ved å hogge ned vegetasjon. Side 32 / 48

33 utmark, her var det sommarfjøs og mjølkeplass for kyr som var på beite. I tillegg har Årosåsen lyngheier. Etter mange år med gjengroing, har lokale krefter starta med utegangarsau som beitar i terrenget, og det blir drive skjøtsel med lyngbrenning og ved å hogge ned vegetasjon. 8. Sør Gjæslingan kulturmiljø Sør Gjæslingan er et fiskevær som har nasjonal verdi. Det fredete området består av over 80 små øyer og holmer. Sør Gjæslingan er et eksempel på mange hundre års fiskeværhistorie langs kysten, og har vært ett av de største og viktigste fiskeværene sør for Lofoten. For å bevare lyngheiene er skjøtsel i form av beite viktig. Foto: Synnøve Haugen, Riksantikvaren Side 33 / 48

34 og det blir drive skjøtsel med lyngbrenning og ved å hogge ned vegetasjon. 8. Sør Gjæslingan kulturmiljø Sør Gjæslingan er et fiskevær som har nasjonal verdi. Det fredete området består av over 80 små øyer og holmer. Sør Gjæslingan er et eksempel på mange hundre års fiskeværhistorie langs kysten, og har vært ett av de største og viktigste fiskeværene sør for Lofoten. For å bevare lyngheiene er skjøtsel i form av beite viktig. Foto: Synnøve Haugen, Riksantikvaren Side 34 / 48

35 For å bevare lyngheiene er skjøtsel i form av beite viktig. Foto: Synnøve Haugen, Riksantikvaren Bygningene med sjøhus og bolighus er fordelt på flere øyer helt ytterst mot havet i Nord Trøndelag. Det kunne være opptil 1200 fiskefartøy mellom øyene i fiskeværets glansdager. Foto: Kjell Andresen, Riksantikvaren Lyngheibrenning var tidligere en del av kystlandbruket. Foto: Kjell Andresen, Riksantikvaren Kommune: Vikna Fylke: Nord Trøndelag Fredning vedtatt i statsråd (se forskrift) Sør Gjæslingan var et levende fiskevær fram til Det er ingen fastboende på Sør Gjæslingan i dag. Kulturmiljøet dekker et areal på 14,22 kvadratkilometer. Fredningen omfatter både land og sjøområder. Kartet viser det fredete kulturmiljøet Sør Gjæslingan. Du kan zoome i kartet for å utforske nærmere. Side 35 / 48

36 Kommune: Vikna Fylke: Nord Trøndelag Fredning vedtatt i statsråd (se forskrift) Sør Gjæslingan var et levende fiskevær fram til Det er ingen fastboende på Sør Gjæslingan i dag. Kulturmiljøet dekker et areal på 14,22 kvadratkilometer. Fredningen omfatter både land og sjøområder. Kartet viser det fredete kulturmiljøet Sør Gjæslingan. Du kan zoome i kartet for å utforske nærmere. Verneverdier Verneverdiene er knyttet til et mangfoldig, særpreget bygningsmiljø og til spor i landskapet som viser hvordan folk har drevet jordbruk og utnyttet havets ressurser. Bygningsmiljøet på Sør Gjæslingan består av rorbuer, fiskemottak, salteri, trandamperi, forsamlingshus, skole, brygger, moloer, rekker av fiskehjell samt væreierboligen. Bolighusene brukes til fritidshus, mens Kystmuseet driver en sommerbutikk og utleie av rorbuer til turister. Flere av bygningene er istandsatt. Byggeskikken Bygningene på Sør Gjæslingan er for det meste små, enkle og nøkterne. De har gjerne bare en eller en og en halv etasje. Noen få bygninger, som for eksempel væreierboligen, er større. Dette er et område nesten uten skog, og bygningsmaterialer måtte fraktes fra indre strøk eller samles opp fra sjøen. Folk bygde derfor få og små hus og materialene ble utnyttet så langt som mulig. Kulturhistorie Det er funnet spor etter mennesker på Sør Gjæslingan som er fra yngre steinalder (ca f.kr). På den tiden sto sjøen høyere enn i dag og det var sannsynligvis de rike fiskeplassene som trakk folk hit. Første gang vi hører om fastboende er i Disse var stort sett fiskerbønder eller fiskere uten rettigheter til jord. Væreierens inntekter kom fra oppkjøp og foredling av fisk, som så ble solgt videre. I 1878 ble det satt i gang industriell trandamping på Sør Gjæslingan. I tillegg til salg av fisk drev væreieren landhandel der fiskerne fikk kjøpt det meste av det de trengte. Det fantes også manufakturhandel og urmaker, og tidvis kom det tilreisende kramkarer. Sør Gjæslingan ble formelt fredet som egg og dunvær i 1875, men allerede i 1855 fantes en avtale mellom væreier og leiliendinger om innsamling og foredling av egg og dun. Aktiviteten på Sør Gjæslingan har vært knyttet til svingningene i fisket. I dårlige perioder kom bare noen få hundre fiskere, i gode perioder opp mot Etter andre verdenskrig og fram mot 1970 var skreifisket dårlig. Væreieren gikk konkurs i Tidlig på 1970 tallet begynte fraflyttingen for alvor og etter 1975 oppløses hele samfunnet på Sør Gjæslingan. Kulturlandskapet Vegetasjonen på Sør Gjæslingan er sterkt påvirket av havet, men også av landbruksutnyttelsen gjennom flere hundre år. De fleste øyene har vært beitet, og de bebodde øyene har i tillegg vært slått og i noen grad oppdyrket. Lyngheier - en truet landskapstype Øygruppen tilhører de trebare kystlyngheiene som finnes på vestkysten av Norge, fra Lista i sør til Lofoten i nord. Lyngheiene i området er dominert av røsslyng, krekling og einer. På flere av øyene er det også områder med myrdannelse. Lyngheiene er i hovedsak skapt av mennesker. I det milde klimaet fikk dyra gå ute på beite så mye som mulig. Røsslyngen har nesten like høy fôrverdi om vinteren som om sommeren. Det blir stadig mindre lyngheier her i landet og ellers i Europa. På Sør Gjæslingan er det særlig gjengroing som gjør at lyngheiene er i ferd med å forsvinne. (Kilde: Sør Gjæslingan. Forvaltnings og skjøtselsplan). Side 36 / 48

37 Lyngheiene er i hovedsak skapt av mennesker. I det milde klimaet fikk dyra gå ute på beite så mye som mulig. Røsslyngen har nesten like høy fôrverdi om vinteren som om sommeren. Det blir stadig mindre lyngheier her i landet og ellers i Europa. På Sør Gjæslingan er det særlig gjengroing som gjør at lyngheiene er i ferd med å forsvinne. (Kilde: Sør Gjæslingan. Forvaltnings og skjøtselsplan). 9. Tinfos kulturmiljø Det industrielle kulturmiljøet på Tinnfoss i Notodden kommune ble fredet i juni Fredningen omfatter hele miljøet med kraftstasjoner, industribygninger, tekniske anlegg og boliger fra slutten av 1800 tallet og fremover. Gamle Tinfos I ble satt i drift i 1901 for å forsyne Tinfos papirfabrikk, Notodden Calsium og Carbidfrabrikk og levere strøm til Hydro. Foto: Per Berntsen Side 37 / 48

38 Det blir stadig mindre lyngheier her i landet og ellers i Europa. På Sør Gjæslingan er det særlig gjengroing som gjør at lyngheiene er i ferd med å forsvinne. (Kilde: Sør Gjæslingan. Forvaltnings og skjøtselsplan). 9. Tinfos kulturmiljø Det industrielle kulturmiljøet på Tinnfoss i Notodden kommune ble fredet i juni Fredningen omfatter hele miljøet med kraftstasjoner, industribygninger, tekniske anlegg og boliger fra slutten av 1800 tallet og fremover. Gamle Tinfos I ble satt i drift i 1901 for å forsyne Tinfos papirfabrikk, Notodden Calsium og Carbidfrabrikk og levere strøm til Hydro. Foto: Per Berntsen Side 38 / 48

39 Gamle Tinfos I ble satt i drift i 1901 for å forsyne Tinfos papirfabrikk, Notodden Calsium og Carbidfrabrikk og levere strøm til Hydro. Foto: Per Berntsen Tinfos II sto ferdig i Da var det behov for mer kraft, blant annet til det nye Tinfos Jernverk. Foto: Per Berntsen Maskinhall med utfasede aggregater i Tinfos II. Foto: Per Berntsen Kommune: Notodden Fylke: Telemark Fredning vedtatt i statsråd (se forskrift) Vannkraft og skog er naturressursene som ligger til grunn for etableringen av virksomhet ved Tinnfoss i Notodden kommune, Telemark. Kartet (her vist som flyfoto) viser Tinfos kulturmiljø på Notodden. Du kan zoome i kartet for å utforske nærmere. Den andre industrielle revolusjonen Side 39 / 48 En forsiktig utnyttelse av ressursene startet på slutten av 1700 tallet, men det er først mot slutten av 1800 tallet og tidlig på 1900

40 Vannkraft og skog er naturressursene som ligger til grunn for etableringen av virksomhet ved Tinnfoss i Notodden kommune, Telemark. Kartet (her vist som flyfoto) viser Tinfos kulturmiljø på Notodden. Du kan zoome i kartet for å utforske nærmere. Den andre industrielle revolusjonen En forsiktig utnyttelse av ressursene startet på slutten av 1700 tallet, men det er først mot slutten av 1800 tallet og tidlig på 1900 tallet at industrimiljøet ble etablert med kraftstasjoner, tresliperi, papirfabrikk, administrasjonsbygninger og boliger. På denne tiden var det vanskelig å føre kraften over lange avstander. Industrien etablerte seg derfor der kraften fantes, og dette ble bakgrunnen for fremveksten av kraftkrevende kjemisk industri og treforedling i Norge. Dette kalles ofte den andre industrielle revolusjonen der Norge fikk en viktig rolle i internasjonal sammenheng på grunn av den rike tilgangen på vannkraft. Helhetlig kulturmiljø Tinfos kulturmiljø er et helhetlig kulturmiljø. Terrenget er bratt og trangt, og bebyggelse og tekniske anlegg er presset sammen på de tilgjengelige arealene rundt fossen og Sagafossdammen. Det har vært lite utbyggingspress i dette området i de senere årene, og kulturmiljøet er derfor godt bevart. Tre generasjoner kraftverk innenfor et lite område viser den teknologiske utviklingen i de siste 100 års vannkraftproduksjon. Den lagdelte samfunnsstrukturen er lett lesbar og er fysiske minner som viser hvordan folk levde og hvordan samfunnet fungerte. I tillegg viser bygninger og anlegg hvordan eierne og investorer på den tiden tok ansvar både for den sosiale boligbyggingen og infra strukturen ellers i de samfunnene som ble bygd opp rundt industrien. Formålet med fredningen er å sikre helheten, men innenfor det fredete området ligger også enkeltobjekter av meget høy verdi. Nominasjon til UNESCOS verdensarvliste Til sammen utgjør helheten Tinfos kulturmiljø et miljø av stor nasjonal verdi. Tinfos har også spilt en viktig rolle for etableringen av Norsk Hydro på Notodden. Den første prøveproduksjonen av kunstgjødsel i industriell målestokk ble gjennomført med kraft fra den eldste kraftstasjonen på Tinnfoss. Tinfos kulturmiljø inngår nå i den norske nominasjonen av Rjukan Notodden Industrial Heritage Site til UNESCOs verdensarvliste. 10. Utstein kulturmiljø Kulturmiljøet rundt Utstein kloster i Rennesøy kommune, Rogaland, ble fredet i Midtpunktet i det fredete området er Utstein kloster, det best bevarte klosteranlegget i Norge fra middelalderen. Gjennom tidene har det vært høvdingsete, kongsgård, kloster og herregård på Utstein. Området inneholder kulturspor etter bosetning og jordbruksaktivitet fra steinalderen fram til i dag. Side 40 / 48

41 Norsk Hydro på Notodden. Den første prøveproduksjonen av kunstgjødsel i industriell målestokk ble gjennomført med kraft fra den eldste kraftstasjonen på Tinnfoss. Tinfos kulturmiljø inngår nå i den norske nominasjonen av Rjukan Notodden Industrial Heritage Site til UNESCOs verdensarvliste. 10. Utstein kulturmiljø Kulturmiljøet rundt Utstein kloster i Rennesøy kommune, Rogaland, ble fredet i Midtpunktet i det fredete området er Utstein kloster, det best bevarte klosteranlegget i Norge fra middelalderen. Gjennom tidene har det vært høvdingsete, kongsgård, kloster og herregård på Utstein. Området inneholder kulturspor etter bosetning og jordbruksaktivitet fra steinalderen fram til i dag. Utstein kloster på Mosterøy i Rogaland ble opprettet på midten av 1200 tallet og er det best bevarte i Norge, landskapet rundt har beholdt sitt åpne særpreg. Foto: Kjell Andresen, Riksantikvaren Side 41 / 48

42 Utstein kloster på Mosterøy i Rogaland ble opprettet på midten av 1200 tallet og er det best bevarte i Norge, landskapet rundt har beholdt sitt åpne særpreg. Foto: Kjell Andresen, Riksantikvaren Klosteret på begynnelsen av 1900 tallet, før restaurering. Foto: Ukjent, Riksantikvaren Klosterkirken er viet St. Laurentius. Kirken er den eneste i Norge som har tårnet plassert på midten mellom skip og kor. Foto: Iselin Brevik, Riksantikvaren Side 42 / 48

43 Klosterkirken er viet St. Laurentius. Kirken er den eneste i Norge som har tårnet plassert på midten mellom skip og kor. Foto: Iselin Brevik, Riksantikvaren Munkene som bodde her tilhørte augustinerordenen. Det har vært et betydelig anlegg med hager og store jordeiendommer. I området rundt finnes spor som tyder på at det har stått flere bygninger i tilknytning til klosteret. Foto: Kjell Andresen, Riksantikvaren Kommune: Rennesøy Fylke: Rogaland Fredning vedtatt i statsråd (se forskrift) Det særpregede kulturlandskapet som er formet av jordbruket slik det har vært drevet i generasjoner, er en viktig grunn til fredningen. Det fredete området omfatter eiendommer som er i drift som gårdsbruk også i dag. Det dekker et areal på om lag dekar på Klosterøy og Fjøløy. Fredningen omfatter også sjøområdene Klostervågen og Fjøløysundet, samt en sone i sjøen. Kartet viser det fredete kulturmiljøet Utstein Kloster. Du kan zoome i kartet for å utforske nærmere. Det er helheten i området, det åpne landskapet med de lange historiske linjene og samspillet med det restaurerte klosteret omgitt av store løvtrær, som gjør at området står fram som et nasjonalt unikt og særpreget kulturmiljø. Les mer om fredningssaken Bygningene Kirken på Utstein kloster er svært uvanlig i norsk sammenheng: Den rektangulære kirken er delt i to av et tårn som er plassert på midten. Skip og kor har dermed omtrent samme lengde og bredde. Dette minner om utformingen av Inchcolm Abbey i Skottland. Side 43 / 48

44 som er plassert på midten. Skip og kor har dermed omtrent samme lengde og bredde. Dette minner om utformingen av Inchcolm Abbey i Skottland. Foto: Kjell Andresen, Riksantikvaren Østfløyen Østfløyen av klosteret, som ligger inntil kirkekoret, er trolig opprinnelig fra kongsgårdtiden, men er senere bygd om for å tjene formål ved klosteret. Rommene er tolket til å være trapperom, konventsal, passasje og bibliotek. Under østfløyen er det kjellere. Et privatbygg (utedo) er bevart og må ha stått i forbindelse med sovesalen (dormitoriet) i øverste etasje. Sørfløyen Sørfløyen har også kjellere. Over disse er den store matsalen (refektoriet) med kjøkken. Sannsynligvis lå det på andre siden av kjøkkenet en matsal for legbrødrene som var knyttet til klosteret. Vestfløyen Den opprinnelige vestfløyen er revet, og på grunnmuren er det reist et lavere og moderne bygg som lukker anlegget. Spor i veggene og påviste murer forteller at det har vært bueganger rundt hele klostergården. I dag er det korsganger langs nord og sørsiden av klostergården. Området rundt klosteret Utenfor klosteret er kirkegården avgrenset med murer ved kirken og øst for bygningene. Vest for vestfløyen ligger ruiner etter et rektangulært bygg som må ha hatt funksjoner tilknyttet klosteranlegget. Trolig har flere bygninger vært plassert her, som smie og lokaliteter for overnattingsgjester. Ikke bevart bygningsrester fra og 1600-tallet Etter reformasjonen var tilstanden på klosteret heller dårlig, men bygningene må ha vært såpass i stand at det var mulig å bo der. Til tross for dette er det i dag ikke bevart bygningsrester fra 1500 og 1600 tallet. Mens kjellerne og første etasje delvis skriver seg fra kongsgårdstiden, dels fra klostertiden, er andre etasje i hovedsak fra herregårdstiden. Futen Christopher Garinan lot østfløyen få en andre etasje i stein. Innredningen i både sør og østfløyen fikk en utpreget senbarokk karakter fra tiden omkring Restaurering Side 44 / 48

45 Etter reformasjonen var tilstanden på klosteret heller dårlig, men bygningene må ha vært såpass i stand at det var mulig å bo der. Til tross for dette er det i dag ikke bevart bygningsrester fra 1500 og 1600 tallet. Mens kjellerne og første etasje delvis skriver seg fra kongsgårdstiden, dels fra klostertiden, er andre etasje i hovedsak fra herregårdstiden. Futen Christopher Garinan lot østfløyen få en andre etasje i stein. Innredningen i både sør og østfløyen fikk en utpreget senbarokk karakter fra tiden omkring Restaurering Arkitekt Chr. Christie stod for det første oppmålingsarbeidet i I årene ble kirken noe restaurert. I 1934 ble det gjennomført bygningsarkeologiske undersøkelser, og istandsetting og innredning av klosteret ble planlagt og gjennomført. Et stort restaureringsarbeid under ledelse av arkitekt Gerhard Fischer startet i Under restaureringen prøvde man å gjenskape middelalderpreget ved å få fram mest mulig av middelaldermurene, og ved å innrede første etasje i stil med dette. Over søndre korsgang er dessuten taket gjenreist med den opprinnelige takskråningen. Også innredningen av biblioteket fikk denne karakteren. For å unngå å bryte med preget fra herregårdstiden, har man brukt de barokkprofilene man fant på Utstein også i loftsetasjen og i de andre rommene som er innredet på nytt Utstein kloster Klosteret på Utstein er først nevnt i en skriftlig kilde i Det kan ha vært omtrent 30 munker og en abbed ved klosteret, i tillegg til legbrødre. Klosterkirken er viet St. Laurentius. Kirken er den eneste i Norge som har tårnet plassert på midten mellom skip og kor. Foto: Iselin Brevik, Riksantikvaren Utstein kloster var et rikt kloster, med mye jordegods under seg. I tillegg til flere gårder i Hordaland, Ryfylke og Stavanger, lå omtrent 50 hele gårder nord for Håelva på Jæren under Utstein kloster. I tillegg tilfalt laksefisket i Figgjoelva klosteret. Så sent som i 1660 var det hele 159 bruk som var knyttet til Utstein kloster. Abbeden på Utstein lå ved flere anledninger i strid med biskopen i Stavanger, som omringet klosteret og inntok det med våpenmakt. Sidedet 45 / 48 Ved reformasjonen falt klosteret med jordegods under kongen. Trolig lå klosteret øde noen år den første tiden. Senere fungerte som et senter for forvaltningen av det nye krongodset.

46 middelalderpreget ved å få fram mest mulig av middelaldermurene, og ved å innrede første etasje i stil med dette. Over søndre korsgang er dessuten taket gjenreist med den opprinnelige takskråningen. Også innredningen av biblioteket fikk denne karakteren. For å unngå å bryte med preget fra herregårdstiden, har man brukt de barokkprofilene man fant på Utstein også i loftsetasjen og i de andre rommene som er innredet på nytt Utstein kloster Klosteret på Utstein er først nevnt i en skriftlig kilde i Det kan ha vært omtrent 30 munker og en abbed ved klosteret, i tillegg til legbrødre. Klosterkirken er viet St. Laurentius. Kirken er den eneste i Norge som har tårnet plassert på midten mellom skip og kor. Foto: Iselin Brevik, Riksantikvaren Utstein kloster var et rikt kloster, med mye jordegods under seg. I tillegg til flere gårder i Hordaland, Ryfylke og Stavanger, lå omtrent 50 hele gårder nord for Håelva på Jæren under Utstein kloster. I tillegg tilfalt laksefisket i Figgjoelva klosteret. Så sent som i 1660 var det hele 159 bruk som var knyttet til Utstein kloster. Abbeden på Utstein lå ved flere anledninger i strid med biskopen i Stavanger, som omringet klosteret og inntok det med våpenmakt. Ved reformasjonen falt klosteret med jordegods under kongen. Trolig lå klosteret øde noen år den første tiden. Senere fungerte det som et senter for forvaltningen av det nye krongodset. I 1665 kjøpte danske adelsmenn Utstein kloster av kongen, og i 1700 overtok forvalter Johan Friman som eier. Hans dattersønn. Christopher Garinan, som en periode var fut i Ryfylke, flyttet til Utstein omkring Dette innledet den såkalte Herregårdstiden. Gården er fremdeles eid og drevet av den samme slekten. Side 46 / 48

47 Gården er fremdeles eid og drevet av den samme slekten Kulturhistorie Publisert av Riksantikvaren Landskapet på Klosterøy og nordre deler av Fjøløy er rikt på kulturminner fra middelalderen og tidligere som er automatisk fredet etter kulturminneloven. Deler av Utstein kloster er automatisk fredet, mens andre deler er vedtaksfredet. Kulturminnene rundt klosteret gjør det mulig å følge bosettingshistorien nesten ubrutt fra forhistorisk tid. De eldste funnene skriver seg fra eldre steinalder. Tidligere høvdingsete og kongsgård I vikingtiden og tidlig middelalder var Utstein høvdingsete og kongsgård. Utstein nevnes første gang i skriftlige kilder i Torbjørn Homkloves kvad etter slaget i Hafrsfjord omkring år 900. Her blir det nevnt at kong Harald bodde på Utstein. Snorre forteller også at Utstein var et av de stedene der kong Harald bodde da han ble gammel. Det er grunn til å tro at Utstein var kongsgård fram til Magnus Lagabøter startet byggearbeider før han i 1264 flyttet til Bergen. Like etter 1264 må Utstein ha blitt gitt til Augustinerordenen, som i årene etter bygde anlegget ferdig som kloster. Under utgravninger ved klosteret er det funnet steinmurer og helleganger som er eldre enn klosteret, og som trolig stammer fra kongsgården. Les mer om Utstein kloster Etter reformasjonen ble anlegget delvis ombygd. På ulike tidspunkt er anlegget i varierende grad restaurert. Slik klosteret står i dag, ble det åpnet 10. august 1965 av H. M. kong Olav V. Årstallet ble regnet som 700 årsjubileet for klosteret. Klosteret ble oppmålt og skildret så tidlig som i 1859 av arkitekt Chr. Christie. Senere var arkitekt Gerhard Fischer engasjert for å gjennomføre restaureringen av klosteret. Landskapet og landskapskvaliteter Side 47 / 48 Klosterøya skiller seg ut fra kyst og øylandskapet ellers i Ryfylke med en stort sett avrundet og myk terrengform, i skarp kontrast

48 Etter reformasjonen ble anlegget delvis ombygd. På ulike tidspunkt er anlegget i varierende grad restaurert. Slik klosteret står i dag, ble det åpnet 10. august 1965 av H. M. kong Olav V. Årstallet ble regnet som 700 årsjubileet for klosteret. Klosteret ble oppmålt og skildret så tidlig som i 1859 av arkitekt Chr. Christie. Senere var arkitekt Gerhard Fischer engasjert for å gjennomføre restaureringen av klosteret. Landskapet og landskapskvaliteter Klosterøya skiller seg ut fra kyst og øylandskapet ellers i Ryfylke med en stort sett avrundet og myk terrengform, i skarp kontrast til det harde og opprevne kystlandskapet ellers. Det aktuelle området framstår i dag med spor etter menneskelig bosetning og aktivtet over et langt tidsrom. Delvis er det et moderne jordbrukslandskap med store fulldyrkede areal, dels er det et karakteristisk åpent og storlinjet landskap med lav vegetasjon og mange bevarte kulturminner over et langt tidsrom. Mangfoldet rommer fulldyrkede flater nord og sør for Klostervågen og lengst nordøst, kulturskapte lyngheier i nordvest og beitepåvirkede fjellskråninger. Bare i hagen rundt klosteret og på et felt på nordsiden av Klosterøy er det plantet trær som har vokst seg høye. De lave og knausete partiene lengst vest og søraust på Klosterøy inneholder gravminner, rydningsrøyser og hustufter. Mange og lange steingarder, som er godt vedlikeholdt, deler landskapet i ulike teiger, og bidrar til å trekke opp linjer og prege det åpne landskapet. En nennsom jordbruksdrift de siste generasjonene har bidratt til å bevare og prege dette særpregede kulturlandskapet. Klostervågen I eldre tid har det vært mulig å seile i sundene inn til Klostervågen. Derfor er Klostervågen et sted med stort potensiale for å finne kulturspor. Med tidligere bosetning og aktivitet, hyppige besøk av små og større fartøy til til høvdingsetet, kongsgården, klosteret og herregårdens brygge innerst i vågen, må det ha samlet seg mye avfall og annet materiale der. For at det skal være mulig å undersøke dette materialet nærmere, er det viktig at Klostervågen blir vernet mot inngrep som kan ødelegge rekkefølgen på lagene og kultursporene. Side 48 / 48