Havøysund Settefisk sus Postboks 52, 9691 Havøysund

Transkript

1 Havøysund Settefisk sus Postboks 52, 9691 Havøysund 1 NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Søknad om konsesjon for regulering/uttak vann til Havøysund Settefisk sitt planlagte settefiskanlegg Havøysund Settefisk ønsker å utnytte vannet i Hestevannvassdraget i Havøysund kommune i Finnmark fylke, og søker herved om følgende tillatelse: Etter vannressursloven, jf. 8, om tillatelse til: - uttak av vann til Havyøsund Settefisk sitt planlagte settefiskanlegg - å regulere Hestevatn mellom LRV på kote 44,75 og HRV på kote 45 m Nødvendig opplysninger om tiltaket fremgår av vedlagte utredning. Med vennlig hilsen Robin Mikkelsen E-post: robinmikkelsen@hotmail.com Mobiltelefon:

2 Akvaplan-niva AS Rapport: 4501 Havøysund Settefisk Konsesjonssøknad - beskrivelse, virkninger og avbøtende tiltak

3 This page is intentionally left blank

4 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Polarmiljøsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Havøysund Settefisk Konsesjonssøknad - beskrivelse, virkninger og avbøtende tiltak Forfatter(e) / Author(s) Lars Olav Sparboe Akvaplan-niva rapport nr / report no 4501 Dato / Date Antall sider / No. of pages 34 + Distribusjon / Distribution Offentlig Oppdragsgiver / Client Havøysund Settefisk sus Oppdragsg. referanse / Client s reference Robin Mikkelsen Sammendrag / Summary Havøysund Settefisk planlegger å etablere et landbasert anlegg for produksjon av smolt i Eiterfjorden i Måsøy kommune, basert på vannbesparende resirkuleringsteknologi. Det søkes om konsesjon til et begrenset vannuttak fra Hestevannet, som har utløp til Myrfjorden langs en 550 m lang elvestrekning. Uttak av vann fra Hestevannet planlegges å skje med etablering av en pumpestasjon ved vannet, som pumper vannet over et høydedrag og ned til Eiterfjorden, der smoltanlegget planlegges etablert. Vannuttaket vil variere mellom 0,003 og 0,007 m 3 /s, og det søkes om et uttak på inntil 0,01 m 3 /s. Laveste registrerte vannføring for Hestevannet er 0,02 m 3 /s i månedene mars, april og mai. Kommunen har etablert en nødvannsforsyning, og med denne i full bruk vil samlet vannuttak til denne og smoltanlegg kunne bli 0,051 m 3 /s. Det vil i ekstreme tilfeller med varig laveste tilsig, maks. uttak til nødvann, og restvannføring på 0,01 m 3 /s, være behov for å tappe Hestevannet ned med maksimalt 25 cm. Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Lars Olav Sparboe Ståle Skog 2008 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

5

6 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD INNLEDNING Om søkeren Begrunnelse for tiltaket Geografisk plassering av tiltaket Dagens situasjon og eksisterende inngrep Dagens situasjon Beskrivelse av eksisterende inngrep BESKRIVELSE AV TILTAKET Hoveddata Teknisk plan for det søkte alternativ Hydrologi og tilsig Inntak og rørtrasé Smoltanlegget Veibygging Tilknytning kraft Massetak og deponi Drift av settefiskanlegget Fiskesperre eller UV-anlegg Vannbesparende tiltak Framdriftsplan Fordeler og ulemper ved tiltaket Arealbruk og eiendomsforhold Arealbruk Eiendomsforhold Verneplaner, kommuneplaner og andre offentlige planer Nasjonale laksevassdrag Evt. andre planer for beskyttede områder Inngrepsfrie naturområder Alternativ utbygging VIRKNINGER FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN Hydrologi Restvannføring og magasinvannstand Vanntemperatur, isforhold og lokalklima Grunnvann, flom og erosjon Biologisk mangfold, verneinteresser, flora og fauna Fisk og ferskvannsbiologi Landskap Kulturminner Landbruk Vannkvalitet, vannforsynings- og resipientinteresser Brukerinteresser Samiske interesser og reindrift Samfunnsmessige virkninger Havøysund Settefisk Akvaplan-niva AS Rapport

7 Forholdet mellom kommunens behov for nødvannsforsyning og uttak av vann til smoltanlegg Konsekvenser av brudd på trykkrør Konsekvenser av evt. alternative utbyggingsløsninger AVBØTENDE TILTAK Slipping av minstevannføring og regulering av Hestevannet Redusert vannuttak REFERANSER OG GRUNNLAGSDATA VEDLEGG Utdrag fra Tromura nr. 28 s Uttalelse fra Måsøy kommune vedr. bruk av Hestevannet som vannkilde for settefiskanlegg Arealplan Måsøykommune Rapport om tiltakets virkninger på biologisk mangfold fra Bio Bjørn Uttalelse fra reindriftsforvaltningen i Øst-Finnmark Strategisk næringsplan Måsøy kommune Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2

8 Forord Akvaplan-niva AS har på oppdrag fra Havøysund Settefisk SUS bistått med faglige vurderinger i forbindelse med utarbeidelse av søknad om konsesjoner etter vannressursloven og akvakulturloven for etablering av smoltproduksjon i Eiterfjorden, Måsøy kommune. Sweco AS har bidratt i arbeidet med ingeniørfaglige vurderinger. Vi takker for godt samarbeid, til tross for at arbeidet har dratt noe ut i tid. Tromsø 8. mars 2011 Lars Olav Sparboe Havøysund Settefisk Akvaplan-niva AS Rapport

9 1 Innledning 1.1 Om søkeren Søker: Adresse: Postboks 52 Kontaktpersoner: Eierforhold: Virksomhetens art: Havøysund Settefisk sus 9691 Havøysund Robin Mikkelsen. 1.2 Begrunnelse for tiltaket Tlf: Havøysund Settefisk er et selskap under stiftelse i Måsøy kommune med lokale krefter som pådrivere. Selskapet skal produsere laksesmolt til norsk laksenæring, med kundegruppe hovedsakelig i Finnmark fylke. Bakgrunnen for anleggsetableringen er å utnytte naturressursene i området til landbasert smoltproduksjon. I en stadig voksende lakseindustri behøves mer settefisk, spesielt øker behovet for regional produksjon av settefisk. Lakseindustrien i Finnmark fylke har et underskudd på smolt, noe som innebærer avhengighet til produsenter lengre sør i landet. Dette innebærer tidvis konkurranseulemper når det gjelder tilgjengelighet, leveringstid og smoltkvalitet. 1.3 Geografisk plassering av tiltaket Tiltaket er planlagt plassert i bunnen av Eiterfjorden, Måsøy kommune, Finnmark fylke. Hestevann (Heastajávri, vassdragsnr ) er tenkt benyttet som vannkilde for anlegget (Figur 1 og Figur 2). Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4

10 Figur 1. Anleggets plassering nord for Hestevannet (Heastajávri), innerst i Eiterfjorden, Måsøy kommune. Figur 2. Tiltakets plassering med nedbørsfelt. Kilde: Kleivane, Havøysund Settefisk Akvaplan-niva AS Rapport

11 1.4 Dagens situasjon og eksisterende inngrep Dagens situasjon Hestevannet ligger på kote 45 og har en elvestrekning til Myrfjorden på 550 m. Hestevannet har et areal på 0,6 km 2 og et nedbørsfelt på 9,45 km 2, med høydeforskjell moh. Effektiv sjøprosent er 6,3 % snaufjellandelen i nedbørsfeltet er 90 %. 200 meter nedstrøms på elvestrekningen fra Hestevannet til Myrfjorden kommer det inn en sidebekk med et nedslagsfelt på 0,95 km 2. Hestevannet er reservevannskilde for Havøysund vannverk, med tilhørende pumpestasjon og rørgate. Vannet har en bestand av i hovedsak småvokst røye og ørret. Det er bygget to gapahuker ved vannet som benyttes ved friluftsliv og sportsfiske. Det er i følge fylkesmannen i Finnmark ved fiskeforvalter ikke egne stammer med laks, sjørøye eller sjøørret i elva eller vannet i dag. Forholdene i overgangen mellom sjø og elv er også lite gunstig mht. muligheten for oppgang, men det kan teoretisk vandre opp laks/sjøørret på gunstige vannføringer Beskrivelse av eksisterende inngrep Vassdraget og tilhørende nedbørsfelt har allerede flere inngrep: Riksvei 889 til Havøysund. Går langs med hele vannets østside. Det pågår veiarbeider i 2010 i forbindelse med økning av veistandarden. Kraftlinjen til Havøysund. Går i hovedsak langs vannets østside. Kommunalt vannuttak i nordøstenden av Hestevannet. Et lite pumpehus ligger mellom vannkant og riksveien. Nedgravd rørledning krysser riksveien på samme sted og er lagt over høydedragets laveste punkt ned til Eiterfjorden, hvor den ligger i sjø frem til Havøysund. Beregnet som nødvannsforsyning. Turistanlegg i Myrfjordbotn. Adkomstvei fra riksvei 889 til turistanlegg i Myrfjorden krysser elvestrekningen mellom Hestevannet til sjøen. Elven er lagt i kulvert gjennom veien. Grus- og steinbrudd ved krysset hvor adkomstvei til Myrfjordbotn tar av fra riksveien. Disse inngrepene er vist med bilder i rapport fra Bio Bjørn, vedlagt søknaden. Ved produksjonsanleggets tiltenkte plassering i bunnen av Eiterfjorden er det i dag anlagt en kommunal adkomstveg fra riksveien til regulert tomt for industriformål. Se Figur 1. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6

12 2 Beskrivelse av tiltaket 2.1 Hoveddata Hoveddata for det planlagte smoltanlegget er presentert i Tabell 1. Det kan bli noen endringer i de tekniske løsningene basert på tilbud fra leverandører og på grunnlag av evt. supplerende vannføringsmålinger i regionen. Vannføringsverdiene i tabellen gjelder inklusive slipping av minstevannføring, og er estimater utarbeidet til dette formål av NVE (Kleivane, 2008). Tabell 1. Hoveddata for smoltanlegget. Havøysund Settefisk, hoveddata TILSIG Hovedalternativ Nedbørfelt km 2 9,45 Årlig tilsig til inntaket* mill.m 3 11 Spesifikk avrenning** l/s/km 2 37 Middelvannføring normalår m 3 /s 0,35 Middelvannføring tørrår m 3 /s 0,24 Alminnelig lavvannføring m 3 /s 0,047 5-persentil sommer (1/5-30/9) m 3 /s 0,076 5-persentil vinter (1/10-30/4) m 3 /s 0,043 Settefiskanlegget Inntak moh. 40 Avløp moh. 0 Lengde på berørt elvestrekning m 550 Vannledning m 750 Vannledning, diameter mm 250 Maksimalt antall smolt stk MAGASIN Magasinvolum mill. m 3 0,585 HRV moh. 45 LRV moh. 44,75 *Midlere årsavløp ** Spesifikt normalavløp Havøysund Settefisk Akvaplan-niva AS Rapport

13 2.2 Teknisk plan for det søkte alternativ Avsnitt under er basert i sin helhet på rapport utarbeidet av NVE til bruk for planlegging av vannuttak i Hestevannet (Kleivane, 2008) Hydrologi og tilsig Feltareal til Hestevannet er ca. 9,45 km² (areal beregnet fra kart i målestokk 1:50 000), se Figur 2. Normalavløp og årsavløp: NVEs digitale avrenningskart for perioden gir spesifikt normalavløp (definisjon vedlegg 3 i NVE-rapport) i Hestevannet på 37 l/s km², som tilsvarer estimert årlig middelavløp på 37 l/s km² 9,45 km² = 350 l/s = 0,35 m 3 /s. Dette tilsvarer et midlere årsavløp på 11,0 mill. m 3 /år. Avrenningskartet har en usikkerhet på opp mot ± 20 %, som i Hestevannet tilsvarer et intervall på ca. 280 l/s til 420 l/s. Hydrologisk regime: Vassdraget har dominerende vårflom. Lavvannføringer inntreffer som oftest om vinteren. Høydeforskjell i feltet: moh. Effektiv sjøprosent: 6,3 %. Snaufjellandel: 90 % Datagrunnlag for hydrologiske beregninger Grunnlaget for alle hydrologiske beregninger er tidsserier av vannføring over en lang årrekke. Det eksisterer i dag ingen måling av vannføring i det aktuelle vassdraget, så videre analyser må baseres på en sammenligning og skalering med tidsserier for avløp fra målestasjoner i nedbørfelt med lignende avløpsforhold. Det er to aktuelle målestasjoner i området. Nedbørfeltene til sammenligningsstasjonene er inntegnet på kart i Figur 3 sammen med Hestevannets nedbørfelt. Feltkarakteristika er vist i Tabell 2. Tabell 2. Feltkarakteristika. Stasjon Måleperiode Feltareal (km 2 ) Snaufj (%) Eff. sjø (%) Q N (l/s km 2 ) Q m (l/s km 2 ) Høydeint. (moh.) Leirbotnvatn 1961-dd , , Hamnevatn ,4 85 1, , Hestevannet - 9, , Q N betegner årsmiddelavrenningen i perioden beregnet fra NVEs avrenningskart. Q m betegner middelavrenningen beregnet for observasjonsperioden til målestasjonen Vurdering av avrenningskartet Middelavløpet ved målestasjonene er beregnet fra observerte data og sammenlignet med avrenningskartet. Observert normalavløp ved stasjonene stemmer noenlunde overens med avrenningskartet, men observert avrenning er en del høyere enn estimert avrenning ved Hamnevatn. For denne stasjonen er imidlertid middelavløpet beregnet for en annen periode enn avrenningskartets normalperiode fra er ikke estimatene direkte Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8

14 sammenlignbare. Det er grunn til å anta at avrenningskartet gir et forholdsvis godt estimat for Hestevannets nedbørfelt Beskrivelse av aktuelle målestasjoner Målestasjon Leirbotnvatn ligger omtrent 100 km sør for Hestevannet. Feltarealet er ca 14 ganger større enn for Hestevannet. Avrenningen, effektiv innsjøprosent og andel snaufjell er noe lavere sammenlignet med Hestevannet. Nedbørfeltet til Leirbotnvatn er mer høyereliggende sammenlignet med Hestevannet. Datakvaliteten regnes som tilfredsstillende, men vannføringskurven er dårlig på lavvannføringer. Målestasjon Hamnevatn ligger ca. 15 km sørøst for Hestevannet. Feltarealer ca. 5,5 ganger større enn for Hestevannet. Avrenning i perioden er en god del høyere enn hva avrenningskartet gir for Hestevannet. Normalavrenninga fra kartet er omtrent tilsvarende for de to nedbørfelta. Andel snaufjell og høydeforhold stemmer godt overens sammenlignet med Hestevannet. Effektiv innsjøprosent er høyere for Hestevannet enn for Hamnevatn. Datakvaliteten er uviss og det er ikke registrert vannføringsmålinger innenfor kurveperioden. Data fra er ikke brukbare. Havøysund Settefisk Akvaplan-niva AS Rapport

15 Figur 3. Oversikt over nedbørfeltene til sammenligningsfeltene og Hestevannet Valg av representativ målestasjon og beregning av skaleringsfaktor På bakgrunn av de ulike stasjonenes feltegenskaper og ikke minst datakvalitet er det antatt at Leirbotnvatn vil være mest representativ for forholdene i Hestevannet. Denne stasjonen er derfor benyttet videre i analysen. Data som er presentert er tilpasset Hestevannet sitt nedbørfelt på 9,45 km 2 ved skalering med hensyn på feltareal og spesifikt normalavløp. Skaleringsfaktoren som er benyttet er: (37 l/s km²/26,9 l/s km²) (9,45 km 2 /136 km 2 ) = 0,097 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 10

16 Variasjon i middelavløp fra år til år Variasjonene i middelavløpet fra år til år er relevant i forhold til årlige produksjonsvariasjoner. Middelavløpet i enkeltår kan i stor grad avvike fra normalavløpet. Med bakgrunn i skalert vannføringsserie for Leirbotnvatn i perioden er variasjonene i middelavløpet fra år til år ved Hestevannet presentert i Figur 4. Dataene i figuren foreligger i tabellform i vedlagte NVE-rapports vedlegg 1. Det må påregnes en variasjon fra år til år rundt ± 33 % i forhold til normalavløpet. Det er funnet at årsavløpet i Hestevannet har variert mellom omtrent 0,24 og 0,48 m 3 /s. I perioden er 1980 det tørreste året og 1964 det mest vannrike året basert på årsvolumet. Det presiseres at disse dataene har utgangspunkt i et annet nedbørfelt der data er omregnet for å representere Hestevannet, og at de reelle årsvariasjonene i Hestevannet kan avvike i større eller mindre grad fra dette. Figur 4. Variasjon i avrenningen fra år til år i Hestevannet. Havøysund Settefisk Akvaplan-niva AS Rapport

17 Avløpets fordeling over året Avløpets sesongvariasjon i Hestevannet antas å stemme noenlunde overens med sesongvariasjonene ved Leirbotnvatn. Leirbotnvatn ligger imidlertid høyere enn Hestevatn slik at noe avvik i forbindelse med snølegging og -smelting vil forekomme. Figur 5 viser middelvannføringen (flerårsmiddel), medianvannføringen (flerårsmedian) og minimumsvannføringen (flerårsminimum) i Hestevannet over året utarbeidet på grunnlag av observert vannføring ved Leirbotnvatn i perioden 1961-dd. Data fra Leirbotnvatn er skalert som tidligere beskrevet. Både flerårsmiddel og flerårsmedian gir et bilde av midlere avløpsforhold. Ved bygging av vannuttak antas det at mediankurven, som i de fleste tilfeller ligger lavere enn middelkurven, er best egnet til å gi et bilde av midlere avløpsforhold. Dette skyldes at vannuttak ikke kan utnytte flomvannføringer. I middelkurven inngår flomvannføringene ved beregning av middelkurven, mens mediankurven ikke vektlegger flomvannføringer. Den nederste kurven viser de laveste vannføringene som har forekommet i årrekka. Lavvannføringene inntreffer om vinteren, men sensommeren og høsten er også utsatt. Figur 6 viser hvordan maksimale flommer er fordelt over året. Vårflommen er dominerende. Figuren viser døgnmiddelvannføringer. Kulminasjonsvannføringer er noe større. Figur 5. Kurven viser sesongvariasjonen i vannføringen i m 3 /s i Hestevannet basert på flerårs døgnverdier. Flerårsmiddel, flerårsmedian og flerårsminimum er presentert. Sesongvariasjonene er antatt å samsvare noenlunde med nedbørfeltet til målestasjon Leirbotnvatn. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12

18 Figur 6. Maksimale flommer som døgnmiddel i m 3 /s i Hestevannet Varighetskurve Med bakgrunn i den skalerte dataserien fra Leirbotnvatn er det for Hestevannet utarbeidet varighetskurver samt andre kurver til hjelp for å dimensjonere vannuttaket. Varighetskurver for Hestevannet er vist i vedlegg 2 i vedlagte NVE-rapport. Disse er beregnet på bakgrunn av observerte data for Leirbotnvatn i perioden og skalert som tidligere beskrevet. Havøysund Settefisk Akvaplan-niva AS Rapport

19 Sesongkurvene viser vannføringen i % av middelavløp for sesongen. Ved bruk av kurvene trengs dermed sesongverdier for middelavløpet i Hestevannet. Disse er beregnet på bakgrunn av observerte data for Leirbotnvatn i perioden og skalert som tidligere beskrevet. Middelavløpet for året er 0,35 m 3 /s. For sommer- og vintersesongen er middelavløpet på henholdsvis 0,70 og 0,10 m 3 /s. Den benyttede målestasjonen (Leirbotnvatn) antas å ha høy selvreguleringsevne sammenlignet med Hestevannet som følge av større areal. Selv om Hestvannets nedbørfelt har høy effektiv innsjøprosent, og dermed trolig har god selvreguleringsevne på tross av lite areal, vil ikke det være nok til å veie opp for Leibotnvatns store areal. Det betyr at varighetskurven og slukeevne ved Leirbotnvatn litt positivt bilde av utnyttbar vannmengde sett i forhold til Hestevannets nedbørfelt. Dette gjenspeiles også i kurvene for slukeevne og sum lavere. Sammenligningsfeltet ligger i et annet vassdrag, og større eller mindre avvik må forventes Alminnelig lavvannføring Det er etter vannressursloven krav til minstevannføring tilsvarende alminnelig lavvannføring for tiltak som ikke krever konsesjon. Alminnelig lavvannføring for Hestevannet er beregnet på objektivt grunnlag ved hjelp av regresjon mot feltegenskaper og resultatet er sammenlignet med alminnelig lavvannføring beregnet på bakgrunn av observerte data ved Leirbotnvatn i NVE-rapportens vedlegg 1. Alminnelig lavvannføring for Hestevannet, beregnet på bakgrunn av feltparametere med programmet LAVVANN, er 5,9 l/s km 2. I programmet har Hestevannet tilhørighet til region 6, og har følgende feltparametere: feltareal 9,5 km 2, feltakse 4,4 km, feltbredde (9,5 km 2 /4,4 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 14

20 km) 2,2 km, maksimal høydeforskjell 445 m, effektiv sjøprosent 6,3 %, andel snaufjell 90 % og spesifikt avløp 37 l/s km 2. Estimert alminnelig lavvannføring ved målestasjonen Leirbotnvatn er 2,3 l/s km 2. Alminnelig lavvannføring øker normalt med bl.a. økende feltstørrelse, innsjøprosent og økende spesifikk avrenning. Alminnelig lavvannføring Hestevannet er med bakgrunn i dette, og etter beregning hos Hydrologisk avdeling i NVE, antatt å være i størrelsesorden 5,0 l/s km 2 som tilsvarer rundt 47 l/s. Fem-prosentpersentiler sommer og vinter er beregnet til: 5-p(s): 8,0 l/s/km2 eller 76 l/s 5-p(v): 4,5 l/s/km2 eller 43 l/s Beregningen er basert på Lavvannskartet og målestasjonene 213.2, og Det må understrekes at datagrunnlaget er litt tynt i området og at usikkerheten er stor i resultatene Laveste vannføring dimensjonerende for settefiskanlegg Analyser utført av Kleivane (2008) viser at de tørreste periodene er januar til april (0,025-0,036 m 3 /s), og juli til oktober (0,084-0,17 m 3 /s). Laveste vannføring som døgnregistrerte verdier har vært registrert i månedene januar til april (0,020-0,025 m 3 /s), samt i desember 0,025. Se Tabell 3. Tabell 3. Karakteristiske lavvannføringer for tilsig til Hestevann. Kleivane (2008). Måned Månedsmiddelvannføring Vannføringsstatistikk for Hestevannet Tørreste sekvens Tørreste sekvens av av sammenhengende sammenhengende måneds-midler måneds-midler Laveste måneds middel Midlere minste vannføring Laveste vannføring jan.-april juli-okt. (døgn) (døgn) Jan 0,061 0,025 0,025 0,050 0,025 Feb 0,052 0,028 0,030 0,043 0,025 Mar 0,042 0,022 0,036 0,038 0,020 Apr 0,051 0,020 0,032 0,037 0,020 Mai 0,661 0,047 0,090 0,020 Jun 1,769 0,682 0,599 0,075 Jul 0,617 0,170 0,170 0,251 0,083 Aug 0,242 0,067 0,067 0,129 0,046 Sep 0,242 0,084 0,084 0,143 0,056 Okt 0,271 0,084 0,084 0,148 0,067 Nov 0,155 0,042 0,096 0,028 Des 0,083 0,026 0,065 0,025 År Minste 0,042 0,020 0,025 0,067 0,037 0,020 Middel 0,354 0,108 0,031 0,101 0,141 0, Inntak og rørtrasé Inntaket i Hestevannet legges dykket med overkant hull ca. på 5 m dyp i vannet (kote 40) som antydet i Figur 7. Dette dypet er nødvendig for å redusere påvirkning fra flom og vind og Havøysund Settefisk Akvaplan-niva AS Rapport

21 sikre en jevnest mulig vannkvalitet. Det lages et arrangement som gjør at rørledningen ved inntakspunkt er 1 m over bunn. Det monteres grovsil for å hindre fisk og andre større fremmedlegemer å komme inn i inntaket. Rørledningen er i 250 mm PEH, loddes moderat og i strandkanten graves ledningen ned i bunnen fra ca. 1,5 m dyp, for å hindre skade fra isgang. Ledningen legges i grøft til sump i pumpestasjon på land. Fra pumpestasjonen legges ledningen i gjennom veien, og videre over høydedragets laveste punkt til Eiterfjorden. Traséen vil naturlig følge samme trasé som den kommunale nødvannsforsyningen. Havøysund Settefisk vil innlede samtaler om bruk eller overtakelse av kommunens nødvannsanlegg, da dette allerede har etablert inntak, pumpestasjon og rørtrasé fra Hestevannet. Dette anlegget er dimensjonert for å levere inntil 50 l/s frem til Havøysunds drikkevann. Rørledning har dimensjon 250 mm. Nødvannsanlegget er ikke i bruk, og behovet for det har blitt redusert etter at det meste av vannkrevende reke- og fiskeindustri i Havøysund er lagt ned. Det er ikke nødvendig med oppdemming av Hestevannet. Figur 7. Kartskisse som viser inntakspunkt og rørledning fra Hestevannet. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 16

22 Figur 8. Illustrasjon på hvor pumpestasjon, rørledning og inntakspunkt vil ligge i Hestevannet. Sett fra nord mot sør. Figur 9. Illustrasjon som viser smoltanleggets plassering og rørtrasé fra Hestevannet til smoltanlegget. Havøysund Settefisk Akvaplan-niva AS Rapport

23 2.2.3 Smoltanlegget Smoltanlegget bygges med fire bygninger; to produksjonshaller, teknisk bygg med personalfasiliteter og pumpestasjon for inntak av sjøvann. Det anlegges i bunnen av Eiterfjorden, på regulert kommunal industritomt. Planlagt utforming er vist i Figur 10. Figur 10. Illustrasjon av smoltanlegget Veibygging Det behøves ingen ny veibygging i forbindelse med inngrepene, da alle områder ligger lett tilgjengelig fra riksvei 889 og kommunal vei til industriområdet Tilknytning kraft Smoltanlegget vil tilknyttes eksisterende kraftlinje som går like forbi industritomten hvor settefiskanlegget planlegges bygget. Tilknytningen kan legges som jordkabel ned til anlegget Massetak og deponi Det ser foreløpig ikke ut til å bli behov for å åpne massetak i forbindelse med omsøkte inngrep. Rørledning vil graves ned i grunn, og tomten kan sannsynligvis bygges ut med balansert uttak og utjevning av stedlige løsmasser Drift av settefiskanlegget Smoltanlegget planlegges for produksjon av 2,5 mill. smolt, 50/50-andel ettåringer (stor settefisk 120 gram) og 0-åringer (70 gram). Levering hhv. april og utover, samt august/september. Smoltanlegget vil bygges med resirkuleringsteknologi, dvs. at driftsvannet behandles og benyttes på nytt, med kun 2-5 % tilførsel av nytt vann. Ved siden av å spare investeringer og redusere naturinngrep til vanndistribusjon, medfører en slik strategi at man får større kontroll over produksjonen. Temperaturkontroll gjør at man kan utvide produksjonssyklusene, dvs. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 18

24 oppnå jevnere utnyttelse av anlegg og arbeidsstokk. Det medfører også at man i større grad kan treffe de beste leveringstidspunkter og de størrelser som forespørres. Kjøremønsteret for smoltanlegget forventes å bli relativt jevnt over året, men med maks. forbruk mars/april og august/september. Behovet for nytt ferskvann vil ligge i intervallet 0,004 og 0,007 m 3 /s. Kostnadsoverslag for anlegget er vist i Tabell 4. Tabell 4. Kostnadsoverslag for smoltanlegget (hver post inkluderer rigg og drift). Havøysund Settefisk Inntak, pumpestasjon og rørledning ferskvannsinntak Pumpestasjon og inntaksledning, sjøvann Avløpsledning Smoltanlegg, bygninger Smoltanlegg, resirkuleringsanlegg Smoltanlegg, kar og utstyr Landskapspleie og tomt Mill. NOK 1,0 mill. kr 1,5 mill. kr 2,5 mill. kr 10 mill. kr 14 mill. kr 6,2 mill. kr 0,5 mill. kr Uforutsigbart 10 % 3,57 Planlegging, administrasjon 10% 3,57 Sum utbyggingskostnader 42, Fiskesperre eller UV-anlegg Da det ikke går anadrom fisk opp i Hestevannet grunnet at den naturlig ikke forefinnes, samt at kulvert under veien til Myrfjordbotn er slik utformet at fisken ikke kan gå forbi, anses det ikke å være behov for fiskesperre i elva. Ved behov vil det imidlertid med enkelhet kunne installeres en fiskesperre ved kulverten, ettersom elva er lita og kulverten er liten Vannbesparende tiltak Som det er redegjort for, skal anlegget bygges med resirkuleringsteknologi, hvor behovet for utskiftning av vann vil ligge på 2-5 %. I tørre perioder vil et slikt resirkuleringsanlegget kan drives i inntil en uke uten tilførsel av nytt vann, før nitratkonsentrasjonene blir så høye at de blir dødelige for fisken. Ved behov for høyere resirkuleringsgrad enn det som er tiltenkt (for eksempel dersom det viser seg at det er mindre vann i vassdraget enn beregnet), kan installering av et nitratfjerningstrinn gjennomføres. Et slikt ekstra rensetrinn vil koste 4-5 % av anleggets totalinvestering. Det vil imidlertid tilrettelegges slik i prosjekteringen at et slikt rensetrinn kan etterinstalleres. 2.3 Framdriftsplan Oppstart av prosjektet er planlagt så snart konsesjoner for vannuttak og settefiskproduksjon foreligger, og planlagt byggetid er 1 år. Havøysund Settefisk Akvaplan-niva AS Rapport

25 2.4 Fordeler og ulemper ved tiltaket Fordelen med prosjektet er at ubygging av smoltanlegg i Finnmark er viktig for å bedre leveranser av smolt, som er den viktigste innsatsfaktoren i lakseoppdrett. Ny produksjon i Finmark vil gjøre produsentene i fylket og landsdelen mindre avhengig av produsenter i andre landsdeler. Avhengighet av smoltprodusenter lengre sør gir konkurranseulemper, da senere utsett av smolt i nord og spesielt i Finnmark, pluss lang transport, øker risikoen for smoltleveranser av lavere kvalitet. Etablering av smoltproduksjon vil i første omgang gi Måsøy kommune 4-6 tiltrengte arbeidsplasser. Tiltaket medfører små inngrep i vassdraget og naturen, og smoltanlegget vil bygges på allerede regulert industritomt. En kan ikke se ulemper ved tiltaket, da det ikke vil påvirke eksisterende brukerinteresser i området, og at undersøkelsene så langt viser at virkninger på biologisk mangfold er liten. I anleggsfasen vil det kunne være støy fra anleggsområdet ved Eiterfjorden, og evt. legging av ny inntakseledning vil medføre maskinaktivitet en kortere periode. Det vil også være synlig arr etter rørtraséen før vegetasjonen regenereres igjen. 2.5 Arealbruk og eiendomsforhold Arealbruk Området for inntak og pumpestasjon vil legge beslag på et areal ved Hestevannet på 5-10 m 2. Foruten pumpestasjon vil tiltakene ikke være synlig, da rørledningen graves ned. Det vil ikke være behov for midlertidig anleggsvei. Bredden på rørgaten vil båndlegge et areal på 1-1,5 meter i bredden. Det er lagt kraftlinje til eksisterende kommunal pumpestasjon, og jordkabel vil legges uten synlige inngrep frem til ny pumpestasjon herfra Eiendomsforhold Nødvendige fallretter, areal og reguleringsretter er kommunale, og reguleres i avtale mellom Måsøy kommune og Havøysund Settefisk Verneplaner, kommuneplaner og andre offentlige planer Prosjektet er ikke omfattet av verneplan for vassdrag. Utsnitt av Måsøy kommunes sist vedtatte arealplan for området er vist i Figur 11. Hele arealplanen med tegnforklaringer er vedlagt i vedlegg 6.3. Landarealene i bunnen av Eiterfjorden (lyserød farge) er regulert til næringsformål, mens indre deler av fjorden er regulert som akvakulturområde (A8). Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 20

26 Figur 11. Utsnitt av kommunens arealplan for sist vedtatt i kommunestyret Rød skravering markerer rasfarlig område. Rød hel linje og rød stiplet linje markerer mulige nye veitraséer hhv. over og under bakkenivå Nasjonale laksevassdrag Vassdraget har ikke status som vernet Nasjonalt laksevassdrag Evt. andre planer for beskyttede områder Vassdraget er ikke omfattet av andre planer for beskyttede områder Inngrepsfrie naturområder Det eksisterer ikke inngrepsfrie naturområder i nærheten. 2.6 Alternativ utbygging Det er mulig å legge vannledning med selvfall fra Hestevannet til smoltanlegget ved å legge rørtraséen ned langs elv fra Hestevannet ned til det lille vannet på nedsiden. Herfra kan det bores i fjell gjennom høydedraget en tunnel på ca. 450 m til kote 35 ovenfor smoltanleggets plassering, hvorfra det legges i rør frem til anlegget. Denne utbyggingen vil gi rimeligere drift, og alltid garantert vannforsyning, samt nok vann i en nødssituasjon hvor resirkuleringsanlegget skulle komme ut av drift. Investeringsmessig og naturinngrepsmessig vil likevel dette være en ugunstigere løsning enn den skisserte. Det anses således ikke å foreligge reelle alternativer, sett i forhold til prosjektets lønnsomhetskrav. Havøysund Settefisk Akvaplan-niva AS Rapport

27 3 Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn 3.1 Hydrologi Utbygging av smoltanlegg i Eiterfjorden vil påvirke de hydrologiske forhold i vassdraget. Foruten at en del av vannføringen fra Hestevannet, som i dag renner ut i Myrfjorden, vil ledes over til Eiterfjorden, ønsker en å benytte Hestevannet som magasin i ekstremt tørre år, i situasjoner hvor tilsiget er mindre enn smoltanleggets vannbehov. NVE (Kleivane, 2008) har utarbeidet en analyse av restvannføring og vannstandvariasjoner i Hestevannet. Vurderingene i avsnitt er hentet fra nevnte rapport Restvannføring og magasinvannstand For å bestemme restvannføring og vannstandsvariasjonene i Hestevannet, er det laget en modell hvor observert daglig skalert vannføring for målestasjon Leirbotnvatn i perioden er utgangspunktet. Hestevannet benyttes som nødvannskilde til kommunen. Kommunens uttak har en begrensning på 55 l/s. Tidligere fiskeindustri krevde denne mengden når produksjonen gikk for fullt og 18 timers produksjon pr. døgn ikke var uvanlig. Behovet for vannuttak til kommunen er derfor estimert til 41 l/s i gjennomsnitt, mens settefiskanlegget krever 10 l/s. Dette tilsvarer et uttak på 51 l/s eller m 3 /døgn, noe som antas å være et worst case over en lengre periode. For å oppfylle kravet til vannuttak er det nødvendig at Hestevannet benyttes som et magasin. I modellen er det lagt inn følgende forutsetninger: Vannuttaket er på 0,051 m 3 /s. Magasin: 1 m regulering av Hestevannet med tenkt høyeste regulerte vannstand (HRV) på kote 45,00 moh. Vannets areal er på 0,585 km 2 og magasinvolumet er grovt beregnet til ca m 3. Minstevannføring: Ingen slipp av minstevannføring. Behovet for tapping fra magasinet er funnet ved å trekke vannuttaket fra den estimerte vannføringen ved inntaket. Når tilsiget er større enn vannuttaket og magasinet er fullt, vil alt overskytende vann gå som restvannføring. Når tilsiget er mindre enn vannuttaket, benyttes magasinet til å kompensere for forskjellen. Tilsig fra restfeltet nedstrøms vannuttaket, vil bidra til å øke restvannføringen. Restfeltet er vist i figur 6. Størrelsen på restfeltet mellom inntaket og utløpet i sjøen ca. 0,95 km 2 og har et middelavløp på rundt 35 l/s. Det er en sidebekk ca 200 m nedstrøms inntaket som utgjør størsteparten av tilsiget fra restfeltet. I lavvannsperiodene vil bidraget være lite. Estimert restvannføring og naturlig vannføring for et tørt (1980), middels (1999) og vått (1964) år er illustrert i figurene 7, 8 og 9, mens vannstanden i Hestevannet er vist i figur 10. Modellen er en forenkling av virkeligheten, og en må regne med at de reelle vannstandvariasjonene vil avvike noe. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 22

28 Restfelt Figur 12. Restfelt nedstrøms Hestevannet. Havøysund Settefisk Akvaplan-niva AS Rapport

29 Tørt år (1980) Naturlig vannføring Restvannføring 5.00 Vannføring (m 3 /s) jan. feb. mar. apr. mai. jun. jul. aug. sep. okt. nov. des. Tørt år (1980) Naturlig vannføring Restvannføring 0.8 Vannføring (m 3 /s) jan. feb. mar. apr. mai. jun. jul. aug. sep. okt. nov. des. Figur 13. Restvannføringen fra Hestevannet i et tørt år (1980) med en årsavrenning på 0,24 m3/s. I 98 dager av året er naturlig vannføring mindre enn nødvendig vannuttak (0,051 m3/s). I 267 dager er vannføringen større enn vannuttaket. Nederste figur er den samme som øverste figur, bare med en annen skala på y-aksen slik at restvannføringen ved små vannføringer kommer bedre frem. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 24

30 Middels år (1999) Naturlig vannføring Restvannføring 5.00 Vannføring (m 3 /s) jan. feb. mar. apr. mai. jun. jul. aug. sep. okt. nov. des. Middels år (1999) Naturlig vannføring Restvannføring 0.8 Vannføring (m 3 /s) jan. feb. mar. apr. mai. jun. jul. aug. sep. okt. nov. des. Figur 14. Restvannføringen fra Hestevannet i et middels år (1999) med en årsavrenning på 0,35 m3/s. I 85 dager av året er naturlig vannføring mindre enn nødvendig vannuttak (0,051 m3/s). I 278 dager er vannføringen større enn vannuttaket. Nederste figur er den samme som øverste figur, bare med en annen skala på y-aksen slik at restvannføringen ved små vannføringer kommer bedre frem. Havøysund Settefisk Akvaplan-niva AS Rapport

31 Vått år (1964) Naturlig vannføring Restvannføring 5.00 Vannføring (m 3 /s) jan. feb. mar. apr. mai. jun. jul. aug. sep. okt. nov. des. Vått år (1964) Naturlig vannføring Restvannføring 0.8 Vannføring (m 3 /s) jan. feb. mar. apr. mai. jun. jul. aug. sep. okt. nov. des. Figur 15. Restvannføringen fra Hestevannet i et vått år (1964) med en årsavrenning på 0,48 m3/s. I 63 dager av året er naturlig vannføring mindre enn nødvendig vannuttak (0,051 m3/s). I 302 dager er vannføringen større enn vannuttaket. Nederste figur er den samme som øverste figur, bare med en annen skala på y-aksen slik at restvannføringen ved små vannføringer kommer bedre frem. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 26

32 Tørt år (1980) Vannstand 46.0 Vannstand (moh.) jan. feb. mar. apr. mai. jun. jul. aug. sep. okt. nov. des. Middels år (1999) Vannstand 46.0 Vannstand (moh.) jan. feb. mar. apr. mai. jun. jul. aug. sep. okt. nov. des. Vått år (1964) Vannstand 46.0 Vannstand (moh.) jan. feb. mar. apr. mai. jun. jul. aug. sep. okt. nov. des. Figur 16. Vannstandvariasjonene i Hestevannet i et tørt (1980), middels (1999) og vått år (1964). Når vannstanden er høyere enn HRV (45,00 moh.) vil overskytende tilsig gå som restvannføring. Når vannstanden er lavere enn HRV, vil elva være tørrlagt rett nedstrøms inntaket. Havøysund Settefisk Akvaplan-niva AS Rapport

33 3.2 Vanntemperatur, isforhold og lokalklima Uttak av vann fra Hestevannet ventes ikke å medføre endringer i vanntemperatur av noen betydning. Avløpsvannet vil føres langt ut i fjorden og vil ikke påvirke verken temperatur eller isforhold. Lokalklima vil ikke påvirkes av inngrepet. 3.3 Grunnvann, flom og erosjon Tiltaket vil ikke påvirke grunnvann, flom eller erosjon. 3.4 Biologisk mangfold, verneinteresser, flora og fauna Det er gjennomført en kartlegging og vurderinger av mulige konsekvenser på fauna og vegetasjon i forbindelse med planleggingen av smoltanlegget i Eiterfjorden. Undersøkelsen ble gjennomført av Bio Bjørn fra Hammerfest. Se vedlegg 6.4. Vanntilførselen vil komme fra Hestevann som har en elvestrekning på ca. 300 meter som munner ut i Myrfjorden like vest for Eiterfjorden. Terrenget i planområdet og influensområde har en fattig vegetasjon bestående i stor grad av lav røsslyngmark, gress, noe bjørkekjerr og bart fjell, samt noen fattige myrområder. Vegetasjon i området er også preget av beiting av rein. Gjennom planområder går riksvei 889 til Havøysund. Det er vei ned til begge fjordene, eksisterende kraftlinjer og andre større inngrep i terrenget, bla. grustak og et turistfiskeanlegg i Myrfjorden. En etablering av et smoltanlegg og driften av dette vil ikke komme i direkte konflikt med verneplaner eller fredningsvedtak, og vil ikke endre status mht. til inngrepsfri natur. Generelt kan fuglefaunaen i området karakteriseres som fattig. Arter i dette området er også forekommende i nærliggende områder og tilsvarende områder i kommunen. Området har ingen spesielt viktige viltområder eller habitater. Planområdets verdi med hensyn til sjeldenhet og sårbarhet er vurdert som liten. Av arter som ble registrert eller er registrert i eller i nærheten av planområdet har 7 arter rødlistestatus. Disse er: bergirisk, tyvjo, fjellvåk, steinskvett, teist, krykkje og oter. Vannføringen i elva ned til Myrfjorden vil trolig i perioder være redusert som følge av vannforbruket på anlegget. Det er ikke anadrome fiskearter i vassdraget og ingen sårbare arter eller biotoper er registrert i tilknytning til elva. Hestevann har en bestand av småfallen røye og ørret. Vannet fungerer som vaskeplass for gråmåke og svartbak. Elva fungerer bl.a. som vaskeplass for oteren, som også oppholder seg i fjorden. Konsekvensene av en etablering av et smoltanlegg i dette området vil i første rekke være forstyrrelser fra anleggsvirksomhet og større trafikk og aktiviteter ved drift. En utbygging vil ikke redusere kvaliteten på området og trolig ikke prege arters bruk av dette området. Områdets verdi for fauna og vegetasjon vurderes som liten. For fugl og annet dyreliv vurderes omfang og konsekvensene i dette området å bli ubetydelig til små negative. (0,-) Konsekvensene i driftfasen vurderes også til å bli ubetydelige. Avbøtende tiltak er å så til inngrep i terrenget med frøblandinger tilpasset lokal flora og vegetasjon, samt unngå inngrep i fjæresonebeltet og vegetasjon like innenfor. En bør også forsøke å regulere vannbehovet slik at ikke elva ned til Myrfjorden blir helt tørrlagt. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 28

34 3.5 Fisk og ferskvannsbiologi Fiskeforvalteren hos Fylkesmannen i Finnmark har uttalt seg om evt. anadrom fisk i Hestevannet og i elva som renner ut i Myrfjorden. Hans kommentar (se e-post i vedlegg 6.4) er her gjengitt: Det er ikke egne stammer med laks, sjørøye eller sjøørret i elva eller vannet i dag. Det kan ha vært, men lite trolig, anadrom fisk i Hestevannet i historisk tid eller i gunstige perioder mens landhevingen har foregått, men neppe noe etter at veien over elva ble bygd. Jeg er ganske sikker på at elva tidligere har huset egne stammer enten av laks, sjørøye eller sjøørret enten alene eller sammen. Laks, sjørøye og/eller sjøørret vandrer helt sikkert opp i elva på gunstige vannføringer nå også, men som sagt neppe egne stammer av laks, sjørøye og sjøørret. Selvsagt kan alt dette være feil, fordi det kommer også an på hvordan forholdene er i overgangen mellom sjø og elv. Dersom det er kuppelstein her kan dette utelukke fisken fra elva. Jeg har ikke selv vært på stedet så jeg vet ikke. Ellers mener jeg at nedslagsfeltet er så lite at derav liten vannmengden i elven kanskje utelukker anadrom fisk fra elva. Kulverten under veien ned til Myrfjorden vil hindre oppgang av fisk, slik den er utformet i dag. Forholdene i overgangen mellom sjø og elv er også lite gunstig mht. muligheten for oppgang. Utløpet er svært grunt og renner spredt ut i kuppelstein i fjorbotn som også har en svært grunn terskel like utenfor elveosen, se bilder av disse to forholdene. Figur 17. Kulverten under veien ned til Myrfjorden. Havøysund Settefisk Akvaplan-niva AS Rapport

35 Figur 18. Utløpet av elva i Myrfjordbotn Nedslagsfeltet er lite og vannmengden i elva er utelukker noen særlig verdi for fisken og fisket i vannet. I perioder med tørke og lite nedbør er vannføringen også liten. I området ovenfor kulverten og strekningen opp til vatnet kan imidlertid bekken ha betydning som gyteområde for ørret. I følge Stein Kristiansen, som er leder av Måsøy Jeger og fiskeforening, er det ikke anadrome fiskeslag i vassdraget. Det foregår et begrenset fritidsfiske etter småfallen røye og ørret i Hestevannet. 3.6 Landskap Rørledningen vil graves ned og dette vil medføre en kortere tids synlighet fra aktivitet til anleggsmaskiner. Inngrepene vil på sikt ikke være synlig, samt at grøften vil være smal grunnet rørledningens dimensjon (250 mm). Rørledningen med tilhørende pumpestasjon vil legges på samme punkt og parallelt eller i samme rørtrasé som eksisterende kommunal nødvannledning. 3.7 Kulturminner I følge Fylkesmannen i Finnmark er nærmeste registrerte kulturminne til Eiterfjorden i Myrfjorden, hvor elva fra Hestevannet renner ut. Kulturminner og rester av bygninger her er representative for den spredte bosetningen som var vanlig i fjordstrøkene frem til Beskrivelse av kulturminnene er vedlagt i et utdrag fra Tromsø Museums kulturhistoriske rapportserie Tromura nr. 28, se vedlegg 6.1. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 30

36 Myrfjordbotn er i naturbasen registrert som kulturlandskap med stor verdi i kulturhistorisk sammenheng (iid KF , Myrfjord). Lokaliteten er representativ for de mange avsides småsamfunn og enkeltgårder som har eksistert langs vestkysten av Finnmark. Imidlertid er området i forfall og delvis igjengrodd. Lokaliteten strekker seg fra fjordbunnen og opp til Nedre deler av Hestevann. Området er i botanisk-økologisk sammenheng vurdert som mindre interessant. Kulturhistorisk er området imidlertid vurdert som svært interessant og er samlet vurdert som et område med stor verdi. Av kulturminner er det i området murer etter hus og gamme/gammetufter. Totalarealet er 183 daa. Disse kulturminnene vil ikke berøres av tiltakene i foreliggende søknad. 3.8 Landbruk Det er ingen landbruksaktivitet i området. 3.9 Vannkvalitet, vannforsynings- og resipientinteresser Utslippet fra anlegget vil føres i rørledning til utenfor terskel, 3 km ut i Eiterfjordens munning. Det vil således ikke påvirke resipienten i området Brukerinteresser Det er ikke registrert noen brukerinteresser i området Samiske interesser og reindrift Det er ikke registrert samiske interesser Reindriftsforvaltningen i Øst-Finnmark har fått oversendt fra Havøysund kommune planene for etablering av smoltanlegg i Eiterfjorden. Reindriftsforvaltningen har kontaktet Marlbolon siida v/anders Nils N. Utsi i reinbeitedistrikt 16, som er gjeldende distrikt for den aktuelle tomta for smoltanlegget. Verken reindriftsagronomen eller Marlbolon siida hadde merknader til etablering av smoltanlegg i Eiterfjord med tilhørende bruk av Hestevannet (se vedlegg 6.5) Samfunnsmessige virkninger En etablering av smoltanlegg vil styrke det lokale næringsgrunnlaget og bidra til å sikre bosetningen i Måsøy kommune. I tillegg vil det kunne gi en marginal økning i skatteinntektene til kommunen, samt noe lokal sysselsetting i anleggsperioden. Måsøy kommune ved teknisk etat har behandlet uttak av vann fra Hestevannet. Politikerne er godt kjent med prosjektet og har bifalt det gjennom pkt. 2.2 i Strategisk næringsplan for som ble vedtatt i møte , sak 61/07 (se vedlegg 6.6). Prosjektet er også støttet økonomisk av Næringsfondsstyret i møte , sak 10/08. I næringsfondsstyret sitter formannskapets 5 medlemmer inkl ordfører og 2 representanter oppnevnt av næringslivet. I en større sammenheng vil økt produksjon av smolt i Finnmark fylke styrke laksenæringen og dermed bedre de samfunnsmessige virkninger. Havøysund Settefisk Akvaplan-niva AS Rapport

37 Forholdet mellom kommunens behov for nødvannsforsyning og uttak av vann til smoltanlegg Måsøy kommune har behandlet i kommunestyret (Sak 08/198) uttak av vann fra Hestevannet som vannkilde for uttak av inntil 0,01 m 3 /s. De har konkludert med at det er lite i veien for at Hestevannet også benyttes som vannkilde til smoltanlegget, og at Hestevannet sannsynligvis kan tappes ned 0,5 til 1 m uten at det påvirker deres pumpestasjon. Se vedlegg 6.2. I følge Kleivanes (2008) resonnement i avsnitt 3.1.1, vil nedtapping av Hestevannet ikke skje med mer enn 0,25 m selv i et worst case scenario med tørreste tilsig og høyest uttak fra kommunen, totalt 0,051 m 3 /s. Dette forutsatt ingen restvannføring Konsekvenser av brudd på trykkrør Det er beskjedne vannmengder som skal ledes i rør, trykket er lavt, og det er ingen boliger, bygninger eller annen menneskelig aktivitet i området som kan påvirkes av brudd på tilførselsrør. Ved brudd i rørledning på strekningen ovenfor riksveien, vil vannmengdene være så små at eksisterende stikkrenner og drenering vil ha kapasitet til å ta disse unna Konsekvenser av evt. alternative utbyggingsløsninger Alternative utbyggingsløsninger vil medføre noe mer inngrep under nedgraving av rørledning langs med elv ned til nederste kulp. Boring gjennom fjell vil til gjengjeld medføre mindre inngrep i anleggsperioden enn å grave ned rørledning i hovedalternativet. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 32

38 4 Avbøtende tiltak 4.1 Slipping av minstevannføring og regulering av Hestevannet Hestevannet søkes tillatt nedtappet inntil 0,25 meter. For å sikre en minimumsvannføring i vassdraget nedstrøms Hestevannet er det foreslått slipping av en minstevannføring på 10 l/s hele året. Normalt etableres tekniske løsninger for slipping av minstevannføring ved ledning gjennom dam ved utløpet av vannet som reguleres eller ved legging av ledning gjennom terskelen ved utløpet av vannet. Alle disse løsningene forutsetter en minimum høydedifferanse på noen meter mellom vannet og utløpspunktet for å etablere kontroll med vannmengden som slippes. Utløpsmengden kontrolleres med en innsnevring i utløpsenden som gir en utløpsmengde på 10 l/s når vannstanden er på laveste tillatte nivå. Terskelen som styrer vannivået i Hestevannet ligger om lag 300 meter fra der vassdraget går over i rent elveløp. Den nederste delen av vannene ligger noe lavere enn Hestevannet, men uten tilstrekkelig høydedifferanse til å etablere et enkelt system for slipping av vann. Det er om lag 150 meter mellom de 2 vannivåene. System for slipping av vann foreslås etablert ved bygging av en pumpestasjon ved terskelen til det høyeste vannivået i Hestevannet. Det legges inntaksledning ut i vannet og ledning forbi terskelen. Det installeres pumpe med kapasitet 10 l/s som starter når vannivået kommer ned mot terskelnivået. Vannmengden som slippes kan overvåkes gjennom dokumentasjon av vannivå Hestevannet, og at pumpen er i drift. Det vil også være mulig å sette ut en vannivåmåler i elven som går videre ned mot sjøen. Vannivåmåleren plasseres her i et definert elvesnitt hvor vannføringen dokumenteres ved ulike vannivåer slik at sluppet vannmengde kan dokumenteres. Kostnaden med skisserte tiltak vil i forhold til investeringen i selve anlegget vil være liten. Det er også kort vei til strømuttak ved kraftlinje/eksisterende pumpestasjon. Øvrig avbøtende tiltak er å så til inngrep i terrenget med frøblandinger tilpasset lokal flora og vegetasjon, samt unngå inngrep i fjæresonebeltet og vegetasjon like innenfor. Det anses ikke å være behov for ytterligere avbøtende tiltak, da inngrepet ikke vil medføre endringer av betydning. Vassdraget ikke har oppgang av anadrom fisk, og fiskebestanden har lav verdi for sportsfiske. 4.2 Redusert vannuttak Anlegget kan gå uten tilførsel av vann i inntil en uke, noe som anses å gi god sikkerhet for at man ikke skal bryte konsesjonsgrensen i kritiske perioder med lite nedbør, høy biomasse og varmt vann. Det er også noe å gå på når det gjelder økt bruk av oksygen, reduksjon av temperatur og økt bruk av sjøvann. Havøysund Settefisk Akvaplan-niva AS Rapport

39 5 Referanser og grunnlagsdata Kleivane, I. (2008) Hydrologiske data til bruk for planlegging av vannuttak i Hestevannet (220.2), Måsøy kommune i Finnmark. NVE s. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 34

40 6 Vedlegg 6.1 Utdrag fra Tromura nr. 28 s Havøysund Settefisk Akvaplan-niva AS Rapport

41 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 36

42 6.2 Uttalelse fra Måsøy kommune vedr. bruk av Hestevannet som vannkilde for settefiskanlegg Havøysund Settefisk Akvaplan-niva AS Rapport

43 6.3 Arealplan Måsøykommune Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 38

44 6.4 Rapport om tiltakets virkninger på biologisk mangfold fra Bio Bjørn 6.5 Uttalelse fra reindriftsforvaltningen i Øst-Finnmark 6.6 Strategisk næringsplan Måsøy kommune Havøysund Settefisk Akvaplan-niva AS Rapport

45 Vedlegg 6.4 KARTLEGGING OG BESKRIVELSE AV BIOLOGISK MANGFOLD VED EITERFJORDEN OG MYRFJORDEN I MÅSØY KOMMUNE. Vurderinger av konsekvenser ved etablering av et Smoltanlegg i Eiterfjorden. Hestevann mot nord BlO - BJØRN UTREDNING Av Tor Harry Bjørn

46 Sammendrag Det er gjennomført en kartlegging og vurderinger mulige konsekvenser på fauna og vegetasjon i forbindelse med planleggingen av et smoltanlegg i Eiterfjorden i Måsøy kommune, Finnmark. Vanntilførselen vil komme fra Hestevann som har en elvestrekning på ca 300 meter som munner ut i Myrfjorden like vest for Eiterfjorden. Terrenget i planområdet og influensområde har en fattig vegetasjon bestående i stor grad av lav røsslyngmark, gress, noe bjørkekjerr og bart fjell, samt noen fattige myrområder. Vegetasjon i området er også preget av beiting av rein. Gjennom planområder går riksvei 889 til Havøysund. Det er vei ned til begge fjordene, eksisterende kraftlinjer og andre større inngrep i terrenget, bla. grustak og et turistfiskeanlegg i Myrfjorden. En etablering av et smoltanlegg og driften av dette vil ikke komme i direkte konflikt med verneplaner eller fredningsvedtak, og vil ikke endre status mht. til inngrepsfri natur. Generelt kan fuglefaunaen i området karakteriseres som fattig. Arter i dette området er også forekommende i nærliggende områder og tilsvarende områder i kommunen. Området har ingen spesielt viktige viltområder eller habitater. Planområdets verdi med hensyn til sjeldenhet og sårbarhet er vurdert som liten. Av arter som ble registrert eller er registrert i eller i nærheten av planområdet har 7 arter rødlistestatus. Disse er: bergirisk, tyvjo, fjellvåk, steinskvett, teist, krykkje og oter. Vannføringen i elva ned til Myrfjorden vil trolig i perioder være redusert som følge av vannforbruket på anlegget. Det er ikke anadrome fiskearter i vassdraget og ingen sårbare arter eller biotoper er registrert i tilknytning til elva. Hestevann har en bestand av småfallen røye og ørret. Vannet fungerer som vaskeplass for gråmåke og svartbak. Elva fungerer bl.a. som vaskeplass for oteren, som også oppholder seg i fjorden. Konsekvensene av en etablering av et smoltanlegg i dette området vil i første rekke være forstyrrelser fra anleggsvirksomhet og større trafikk og aktiviteter ved drift. En utbygging vil ikke redusere kvaliteten på området og trolig ikke prege arters bruk av dette området. Områdets verdi for fauna og vegetasjon vurderes som liten. For fugl og annet dyreliv vurderes omfang og konsekvensene i dette området å bli ubetydelig til små negative. (0,-) Konsekvensene i driftfasen vurderes også til å bli ubetydelige. Avbøtende tiltak er å så til inngrep i terrenget med frøblandinger tilpasset lokal flora og vegetasjon, samt unngå inngrep i fjæresonebeltet og vegetasjon like innenfor. En bør også forsøke å regulere vannbehovet slik at ikke elva ned til Myrfjorden blir helt tørrlagt.

47 Innledning Havøysund Settefisk sus planlegger å få etablert et smoltanlegg i Eiterfjorden med bruk av Hestevannet som vannkilde. Området ligger ved RV 889 ca. 6 km fra Havøysund som er kommunesenteret i Måsøy (se kartutsnitt). En etablering av et smoltanlegg i Eiterfjorden vil legge beslag på arealer i fjordbotn, føre til større aktivitet i området samt at det trolig i perioder kunne føre til redusert vannføring i elva ned til Myrfjorden. Det er planlagt å bruke kommunens reservevannsledning som går fra Hestevannet og ned til Eiterfjordbotn hvor anlegget planlegges etablert. Dette for å unngå å legge ny ledning som vil kreve en del gravearbeider. Som en del av prosessen rundt etableringen kreves det registreringer av biologisk mangfold i planområdet i Eiterfjorden, rundt Hestevannet og nedløpselva ned til Myrfjord. Eventuelt potensiale for hensynskrevende og sårbare arter og naturtyper i tiltaksområdet er beskrevet og vurdert mht. konsekvensene av tiltaket. Kartutsnitt planområde. Anleggets lokalisering markert Beskrivelse av området I hele plan og omkringliggende området inkl. Eiterfjorden og Myrfjorden har det vært drevet og drives næringsvirksomhet. Det er bl.a. grustak i området, kraftledningstraseer, bebyggelse og kaianlegg i begge fjordene samt at det er nedgravd en kommunal vannledning ned og ut Eiterfjorden. Området er også preget av forsøpling fra bl.a. oppdrettsnæringen, spesielt i Eiterfjorden. Det drives for tiden også omfattende veiarbeid og rassikring langs hele vestsiden av Eiterfjorden. Vegetasjon er også preget av sterk nedbeiting av reinsdyr som oppholder seg i området i sommersesongen. Se fotografier fra området som vedlegg bak i rapporten.

48 Myrfjordbotn er i naturbasen registrert som kulturlandskap med stor verdi i kulturhistorisk sammenheng (iid KF , Myrfjord). Lokaliteten er representativ for de mange avsides småsamfunn og enkeltgårder som har eksistert langs vestkysten av Finnmark. Imidlertid er området i forfall og delvis igjengrodd. Lokaliteten strekker seg fra fjordbunnen og opp til Nedre deler av Hestevann. Området er i botanisk-økologisk sammenheng vurdert som mindre interessant. Kulturhistorisk er området imidlertid vurdert som svært interessant og er samlet vurdert som et område med stor verdi. Av kulturminner er det i området murer etter hus og gamme/gammetufter. Totalarealet er 183 daa. Like ved utløpet til elva nede i Myrfjorden er det etablert et fisketurismeanlegg, samt at det er et oppforingsanlegg for torsk ute i Myrfjorden. På 80-tallet ble det i tillegg drevet både med lakseoppdrett i hele fjorden samt pelsdyroppdrett i fjordbotn, ikke langt fra utløpet til elva fra Hestevatnet. Fotografier fra området er vedlagt bak i rapporten, Vedlegg 2. Om Hestevatnet Hestevannet er reservevannskilde for Havøysund vannverk, og det er etablert pumpestasjon i vannkanten nær RV 889. Derfra går det en rørgate ned til Eiterfjordbotn og videre utover langs land i selve fjorden. Utløpselva fra Hestevannet går til Myrfjorden. Her er det gjort inngrep i elva ved at den er lagt i rør under veien ned til Myrfjord. Vannet har en bestand av i hovedsak småvokst røye og ørret. Det er bygget to gapahuker ved vannet som benyttes ved friluftsliv og sportsfiske. Det er i følge fylkesmannen i Finnmark ved fiskeforvalter ikke egne stammer med laks, sjørøye eller sjøørret i elva eller vannet i dag. Laks, sjørøye og/eller sjøørret kan teoretisk vandre opp i elva på gunstige vannføringer nå også, men kulverten under veien ned til fjorden vil hindre oppgang av fisk, slik den er utformet i dag. Forholdene i overgangen mellom sjø og elv er også lite gunstig mht. muligheten for oppgang. Utløpet er svært grunt og renner spredt ut i kuppelstein i fjorbotn som også har en svært grunn tersket like utenfor elveosen. Nedslagsfeltet er lite og vannmengden i elva er utelukker noen særlig verdi for fisken og fisket i vannet. I perioder med tørke og lite nedbør er vannføringen også liten. I området ovenfor kulverten og strekningen opp til vatnet kan imidlertid bekken ha betydning som gyteområde for ørret. Metode og datagrunnlag Som bakgrunn for rapporten er det brukt flere håndbøker med standardiserte metoder for verdisetting for de ulike deltema (Statens vegvesen 1995, Direktoratet for naturforvaltning, 1996, 2007). Generelt er verdiene vurdert på en skala liten middels - stor (lokal, regional, eller nasjonal verdi). Omfang og konsekvens er vurdert enten som ubetydelig (0), lite (+), middels(++), stort (+++) eller meget sort positiv (++++), eller lite (-), middels (--), stort (---) eller meget stort negativt (----). I denne rapporten er også begrepet omfang brukt for vurderingene av konsekvenser. Vurderinger er også gjort med bakgrunn av innholdet i naturmangfoldsloven ( lov av 19. juni 2009).

49 Undersøkelser og vurderinger av fauna bør ideelt omfatte feltstudier i både hekke/ynglesesongen, under vår og høsttrekket, samt i mørketiden. Planområdet ble befart i løpet av i år. Under feltbefaringen ble mulige biotoper, reirlokaliteter, sportegn etc. forsøkt registrert/kartlagt. Eksisterende data annen relevant litteratur, er også lagt til grunn for beskrivelse og vurderinger av faunaen langs traseen og nærområdene rundt. Samtaler med lokalkjente er gjennomført og vektlagt. De generelle forhold i området også vektlagt når det gjelder vurderingen av området. Følgende databaser er brukt med hensyn til kartleggingen: og Registreringer innenfor planområdet Vegetasjon har fattige vegetasjonstyper og dette reflekteres også i faunaen i planområdet. Området er svært påvirket av inngrep og det er også stor menneskelig aktivitet i og langs hele planområdet. Fugle- og dyreliv Fuglearter med klar tilknytning til marint miljø er utelatt i denne undersøkelsen, unntatt arter som trekker inn til Hestevann. Noen arter som ble registrert i fjordbunnene er allikevel tatt med. Artenes status i Norsk rødliste er i parantes bak artsnavn. Se forklaring i vedlegget bak i rapporten. Under befaringen ble det ikke registrert noe fugleliv av særlig betydning. Dette var imidlertid også forventet i forhold til områdets karakterer og beliggenhet. I slike områder er det imidlertid kun et fåtall av vilt og fuglearter som forekommer regelmessig. Unntatt er fjordbotnene i Eiterfjorden og Myrfjorden hvor teist, storskarv, rødnebbterne, laksand, tjeld, svartbak og gråmåke ble registrert. Spurvefugler som snøspurv og steinskvett, samt heipiplerke opptrer også i området, samt bergirisk som tidligere er registrert i området. Heilo og boltit vil også kunne forekomme i dette landskapet. Havørn opptrer også regelmessig i og langs fjordene i området, men ingen hekkelokaliteter finner i eller i nærheten av planområdet. Fjellvåk (NT) er tidligere registrert i området (naturbasen). Li og fjellrype oppholder seg også i perioder innenfor området. I strandsonen kan også vadefugler som fjæreplytt og sandlo trolig forekomme. I og langs fjæresonen i begge fjordene er det imidlertid leveområder for oter (NT). Sportegn etter oter ble registrert i Eiterfjordbotn, samt en hilokalitet like utenfor fjordbotn. Oteren er imidlertid vanlig i hele regionen (Bjørn T.H., 2000). I Hestevannet kan det i perioder trolig forekomme arter som smålom og andefugler som bl.a. stokkand og havelle, samt fiskemåke. Det ble ikke og er ikke registrert andre hekkende arter i

50 tilknytning til vannet i planområdet. Enkelte andre arter vil kunne forkomme streifende gjennom området, og eller opptre sporadisk ved for eksempel trekk og jakt. Disse er utelatt i rapporten, da dette området sannsynlig ikke har noen spesiell betydning for disse. Av pattedyr er rødreven vanlig. Smågnagere kan enkelte år forekomme i større antall i området. Andre arter som ble registrert under feltarbeidet, eller er registrert i naturbasen er snøspurv, gråspurv, bergirisk (NT), steinskvett (NT), heilo, tyvjo (NT), gjøk, ravn og kråke. Det ble ikke registret vadefugler eller andre arter langs elvestrekningen ned til Myrfjord. I selve Hestevannet ble det under feltarbeidet registrert 3 par med Laksender, samt ca 70 gråmåke og rundt 20 svartbak. Vannet fungerer som vaskeplass for disse artene og trekk inn og ut av både Eiterfjord og Myrfjord ble registrert. Vegetasjon Terrenget i planområdet og langs veitraseen har en vegetasjon bestående i stor grad av lav røsslyng, gress, noe bjørkekjerr og bart fjell i de høyereliggende partier samt noen fattige myrområder. Vegetasjonen i dette området har liten verdi med tanke på sjeldenhet og sårbarhet. Fjordbotnene er karakterisert i naturdatabasen som et smalt belte med fragmentarisk strandeng. Følgende arter er registrert i Eiterfjordbotn og er registrert i artsdatabasen (rødlistestatus i parantes): Fjæresøte (LC), strandkjeks, taresaltgras (LC), gressløk, russekjeks (NT), strandbalderbrå, myrfrytle (LC) og kildeurt. Se vedlegg om rødlistekategorier. Verdisetting av fugl og annet dyreliv. Verdien av planområdet i og langs traseen vurderes som liten for både fugl og pattedyr. Ingen rødlistearter ble registrert eller er rapportert hekkende i området mellom Myr og Eiterfjorden samt i tilknytning til Hestevannet. Det er lite sannsynlig at sjeldne eller truede arter bruker dette området aktivt, eller at det har noen særlig verdi for disse. Myrene i området er fattige og uten spesielle biotoper som kan ha verdi for vadefugler. Eventuelt mindre tilsig av vann pga. redusert vannføring i Hestevannselva vil trolig ikke ha særlig innvirkning på fuglers bruk av området som beiteplass. En redusert vannføring i elva ned til Myrfjorden vil trolig heller ikke ha betydning for fuglelivet i og rundt elva. Vegetasjon i området er fattig og ved eventuelt redusert grunnvannsnivå vil ikke dette ha noen særlig betydning. Det er imidlertid usikkert om redusert vannføring i elva vil påvirke grunnvannsnivået i Myrfjordbotn.

51 Konklusjoner og oppsummering Området har karrige habitater for fugle- og dyreliv. Området er også fattig mht. vegetasjonstyper og er uten noen større botanisk interesse. En vurdering av områdets betydning og konsekvenser for fuglefaunaen i både utbyggings og driftsfasen er oppsummert i tabell 1. Tabell 2 viser en oversikt over arter som er registrert under feltarbeidet og ellers som kan forventes å oppholde seg i eller i nærheten av plan og influensområde. Arealet som en planlagt utbygd er forholdsvis lite og bidrar ikke til verdiforringelse av betydning da det allerede er store inngrep i området. Utbyggingstiltaket er vurdert til å ikke ha noen særlig effekt/negative konsekvenser for verken fugl, pattedyr eller fauna i området. Verdien av faunaen vurderes som liten da det trolig ikke oppholder seg truede eller sårbare arter i området. Det er heller ikke registrert viktige biotoper i området. Ingen hekkeplasser/lokaliteter for rødlistede arter er registrert i eller umiddelbar nærhet av plan og influensområdet. Konsekvensene for fugl og pattedyr vurderes under de rådende naturforhold og den gode tilgangen på alternative områder til å være ubetydelige. Det finnes også mange alternative områder og lokaliteter i kommunen med større verdi og betydning for fugle- og dyrelivet.

52 Tabell 1. Konsekvensskjema for fauna. Oppsummering av konsekvensvurdering i anleggs og utbyggingsfasen. Skala for konsekvens er supplert med angivelse av pluss og minustegn Meget stor positiv konsekvens, +++ Stor positiv konsekvens, ++ Middels positiv konsekvens + Liten positiv konsekvens, 0 Ubetydelig konsekvens, - Liten negativ konsekvens -- Middels negativ konsekvens, --- Stor negativ konsekvens, ---- Meget stor negativ konsekvens Generell beskrivelse Selve planområdet er åpent med tørre røsslyng rabber, gressmark med noen fattigmyrer. Hestevann som er regulert som vannverk. Området er sterkt preget av inngrep og aktiviteter. Planområdet vurderes til å ha liten verdi mht. fugle- og dyreliv. Arter i dette området har arter som en kan forvente i tilsvarende områder. Sporadiske registreringer av rødlistede arter bidrar til dette. Området har ingen spesielle biotoper av betydning og framstår som fattig rent botanisk. Det er ingen verneområder som berøres, men Myrfjordbotn har verdi i kulturhistorisk sammenheng. Hestevatn har bestander av småfallen ørret og røye, men ingen anadrome bestander. Vurdering av verdi Liten Middels Stor I I I Beskrivelse av konsekvens og omfang Samlet vurdering Anleggsfase Driftsfase Aktivitet vil sannsynligvis ha liten innvirkning utover den som allerede er i området. Omfang Stor neg. Mid. Neg Lite/intet Mid.pos. Stor pos. I I I I I I driftsfasen vil forstyrrelsene være under eventuelt vedlikehold. Økt ferdsel kan bidra til forstyrrelser, men trolig ikke utover det som allerede er i området.. Omfang Stor neg. Mid. Neg Lite/intet Mid.pos. Stor pos. I I I I I Vil ikke berøre noen leveområder eller hekkelokaliteter av betydning. Forstyrrelsene vil trolig være små ved anleggsarbeidet Lite/ingen konsekvens (- 0) Forstyrrelsene vil reduseres, noe mer trafikk ned til fjorden. Ingen konsekvens (0) Avbøtende tiltak Tildekke graveområder og så til med lokale arter. Unngå inngrep i selve fjæresonen, tangbeltet og vegetasjonsbeltet innenfor. I driftsfasen er det vanskelig å gjennomføre noen tiltak med noen særlig effekt, unntatt å drive anlegget forsvarlig og med bakgrunn i naturmangfoldsloven.

53 Referanser Bjørn, T.H. Oteren i Finnmark. En kartlegging av oterbestanden i Finnmark ved hjelp av sportegnmetoden. Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen Rapp. Nr Direktoratet for Naturforvaltning. Nasjonal rødliste for truede arter i Norge Direktoratet for Naturforvaltning, Viltkartlegging. DN-håndbok 11. Fylkesmannen i Finnmark. Viltområdekartverket. Kartlegging av naturtyper- verdisetting av biologisk mangfold. DN håndbok 13, Statens vegvesen Konsekvensanalyser. Statens vegvesen Håndbok- 140, Del I og II a Alm, T., Alsos, I. G., Bråthen, K. A., Karlsen, S. R., Nilsen, L., Sommersel, G.-A., og Øiesvold, S Botaniske undersøkelser av kulturlandskap i Finnmark. 2. Lokalitetsbeskrivelser for Vest-Finnmark. Universitetet i Tromsø, Institutt for museumsvirksomhet. TROMURA naturvitenskap nr. 76.

54 Tabell 2. Oversikt over fauna som er observert eller forventes å kunne oppholde seg i eller i nærheten av planområdet. Rødlistestatus og arter med forvaltningsansvar i henhold til Bern(B)og Bonn (b)konvensjonen er markert. Art Latinsk navn Bern/Bonn konvensjon Status Rødliste Tyvjo Sterocorarius parasiticus NT Bergirisk Carduelis flavirostris NT Teist Cepphus grylle NT Krykkje Rissa tridactyla VU Fjellvåk Buteo lagopus B NT Havørn Haliaeetus albicilla B Smålom Gavia stellata B Laksand Mergus merganser Stokkand Anas platyrhynchos B Krikand Anas crecca B Brunnakke Anas penelope B Havelle Clangula hyemalis B DM Tjeld Rødnebbterne Fjellrype Haematopus ostralegus Sterna paradisaea Lagopus mutus Lirype Lagopus lagopus B Heilo Pluvialis apricaria B Rødstilk Tringa totanus b Fiskemåse Larus canus b Heipiplerke Anthus pratensis b Linerle Motacilla alba alba b

55 Skjære Kråke Pica pica Corvus corone carnix Ravn Corvus corax b Rødvingetrost Turdus iliacus b Gråtrost Turdus pilaris b Steinskvett Oenante oenante b NT Snøspurv Plectrophenax nivalis Stær Sturnus vulgaris B NT Tyvjo Sterokorarius parasiticus NT Oter* Lutra lutra B VU Lemen* Rødrev Lemmus lemmus Vulpes vulpes *Sportegn og ekskrementer registrert

56 Vedlegg 1. Truethetskategorier for rødlistede arter Rødlistekategorier EX Utdødd Extinct En art er Utdødd når det er svært liten tvil om At arten er globalt utdødd. EW Utdødd i vill tilstand Arter som ikke lenger finnes frittlevende, men der det fortsatt finnes individ i dyrehager, botaniske hager og lignende. RE Regionalt utdødd En art er Regionalt utdødd når det er svært liten tvil om at arten er utdødd fra aktuell region (her Norge). For at arten skal inkluderes må den ha vært etablert reproduserende i Norge etter år CR Kritisk truet En art er Kritisk truet når best tilgjengelig informasjon indikerer at ett av kriteriene A-E for Kritisk truet er oppfylt. Arten har da ekstremt høy risiko for utdøing (50 % sannsynlighet for utdøing innen 3 generasjoner, minimum 10 år). EN Sterkt truet En art er Sterkt truet når best tilgjengelig informasjon indikerer at ett av kriteriene A-E for Sterkt truet er oppfylt. Arten har da svært høy risiko for utdøing (20 % sannsynlighet for utdøing innen 5 generasjoner, minimum 20 år). VU Sårbar En art er Sårbar når best tilgjengelig informasjon indikerer at ett av kriteriene A-E for Sårbar er oppfylt. Arten har da høy risiko for utdøing (10 % sannsynlighet for utdøing innen 100 år). NT Nær truet En art er Nær truet når den ikke tilfredsstiller noen av kriteriene for CR, EN eller VU, men er nære ved å tilfredsstille noen av disse kriteriene nå eller i nær framtid. DD Datamangel En art settes til kategori Datamangel når ingen gradert vurdering av risiko for utdøing kan gjøres, men det vurderes som meget sannsynlighet at arten ville blitt med på Rødlista dersom det fantes tilstrekkelig med informasjon.

57 Vedlegg 2: Fotografier fra Myrfjord, Hestevann og Eiterfjorden Hestevann, riksveien mot nordvest Kulverten i veien ned til Myrfjorden.

58 Utløpet av elva i Myrfjordbotn Myrfjordbotn

59 Fisketurisme og oppdrett i Myrfjordbotn Eiterfjord mot nord, veiarbeid riksvei

60 Eiterfjordbotn mot sør. Planområdet innenfor fjordbotn. Steinbrudd ved krysset ned til Myrfjorden

61 Vedlegg 6.5

62

63 MÅSØY KOMMUNE Vedlegg 6.6 STRATEGISK NÆRINGSPLAN MÅSØY KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret i møte sak 61/07.