D. Mengde og Prosesskodefortegnelse

Transkript

1 Prosjekt: Andebu kommune Side I-1 INNHOLDSFORTEGNELSE A1 Generelle kostnader... A1-1 Veg, VA, belysning og landskap B2 VA Nesveien B2-1 B3 Skråningssikring Nesveien B3-1 K1 Sukke g/s-bru... K1-1 C11 Landkar akse 1 inkl byggegrop... K1-1 C12 Landkar akse 2 inkl byggegrop... K1-24 D1 Bruoverbygning... K1-47 E0 Fuktisolering/slitelag... K1-71 G1 Rekkverk... K1-82 G2 Brulager... K1-86 K2 Tørrmur Nesveien K2-1 K3 Tørrmur Nesveien K3-1

2 Side D.1 D Beskrivende del D1 Beskrivelse Beskrivelse Beskrivelsen består av en standard beskrivelse og en spesiell beskrivelse. Som standard beskrivelse gjelder Statens vegvesens håndbøker nr. 025 "Prosesskode 1 Standard beskrivelsestekster for vegkontrakter" og nr. 026 "Prosesskode 2 Standard beskrivelsestekster for bruer og kaier". Det er prosesskodene fra november 2007 som benyttes. Bestemmelsene i den spesielle beskrivelsen kommer generelt i tillegg til standard beskrivelse. Ved uoverensstemmelse gjelder spesiell beskrivelse foran bestemmelsene i standard beskrivelse. Stedsinndeling av prosjektet Det er valgt å benytte stedsinndelt beskrivelse for prosjektet. A1 Generelle kostnader Veg, VA, belysning og landskap B2 VA Nesveien 501 B3 Skråningssikring Nesveien 521 K1 Sukke g/s-bru K2 Tørrmur Nesveien 601 K3 Tørrmur Nesveien Stedet "A1 Generelle kostnader" gjelder prosessene 11-14, disse gjelder altså for hele prosjektet uavhengig av sted. - Vedr. sted "B3 Skråningssikring Nesveien 521": Omfang/utbredelse av tiltaket må avklares nærmere i samråd med byggherre i byggefasen/på stedet. Det er gjort fjellsonderinger for indikasjoner på løsmassemektighet (vedlegg D2_2 Geoteknisk notat2), det vises også til vedlegg D2_2 Geoteknisk vurderingsrapport og tegn J004/J005. Omfang vil bl.a. være knyttet til hvor langt bakover man bør grave/renske for å finne en estetisk god/praktisk fyllingsfotlinje/fortanningshylle/evt betonghylle for plastringen. Det kan bli behov for innmålinger av rensket fjelloverflate som grunnlag for å prosjektere opp fylling/fyllingsfotline/betonghyller. I den forbindelse vil byggherre trenge 14 dager til prosjektering. I denne perioden må entreprenør legge opp til arbeider annet sted. Disse 14 dagene inkluderer ikke uke 29/30 (eksempelvis: får byggherre innmålinger fra entreprenør levert to dager før uke 29, vil det være 12 prosjekteringsdager igjen etter uke 30). Mellomlagring Dersom annet ikke er angitt i spesiell beskrivelse, skal all eventuell mellomlagring av masser og materialer være inkludert i enhetspris..

3 Side DA1-1 A1 1 A1 11 A A1 Generelle kostnader FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER ARBEIDSSTIKNING, TEKNISK KONTROLL Utsetting og arbeidsstikning Omfatter utsetting/utmåling fra foreliggende fastmerker/polygonpunkter av høyder, koordinater og senterlinjer eller tilsvarende referanselinjer for alle angitte arbeider. Videre all stikning og måling under arbeidets gang for å sikre en utførelse i overensstemmelse med de høyde- og plasseringsangivelser, mål og toleranser som er angitt i beskrivelsen og på tegninger. Ekstra beregninger som må foretas ut over foreliggende fastmerker og utsettingsdata bekostes av entreprenøren. Dersom noen av de eksisterende punkter som ligger utenfor området for den endelige konstruksjonen ødelegges under arbeidets gang, skal entreprenøren bekoste innmåling og sikring av nye punkter og beregne nye data. Entreprenøren skal holde byggherren orientert om forandringer av fastmerker og stikningsdata og skal ved anleggets avslutning levere komplett oppstilling over nyopprettede punkter med koordinater og/eller høyder. Kostnad angis som rund sum. Omfatter også: Det er tidligere foretatt oppmålinger i marken som grunnlag for prosjekteringen. Entreprenør skal benytte samme fastmerker som oppmålingsfirmaet benyttet. Det påhviler entreprenøren å sikre og kontrollere fastmerkene mot hverandre og eventuelt komplettere ved behov. Inklusive i prosessen er også å erstatte/ reetablere polygonpunkter som blir ødelagt under anleggsdriften. Fastpunktene skal dokumenteres iht de generelle krav som gjelder. I prosessen inngår også utsetting av anleggsområdets begrensning der det ikke er dyrka mark (stikk på dyrka mark er satt ut). Det skal settes stikk for hver ca 10. meter pluss nødvendige stikk for å forstå begrensningslinja ved vinkelendringer. Det vil bli utlevert en egen KOF-fil for linja. Stikningsdata fra VIPS og linjeberegninger vil bli overlevert entreprenøren på digital form ved byggestart. Eventuelle stikningsdata for enkeltpunkter som kummer etc vil være angitt i planene. Utover de utleverte data må entreprenøren selv beregne nødvendige stikningsdata for planering, grøfter, skråninger osv ut fra vegprofildata og normalprofil m.v. Det må påregnes tilpasninger på stedet ved overganger i VIPSprosjekter og der VIPS har begrensninger i modelleringsnøyaktighet. Akkumulert Sted A1 :

4 Side DA1-2 Utsetting av traséer for kabler og ledninger utenfor vegområdet skal foretas fra tegninger i målestokk 1:500. Trasé skal godkjennes av respektive etater før graving A A1 All stikning og flising under arbeidets gang skal utføres på et slikt tidspunkt og på en slik måte at det til enhver tid lettvint og uten hinder for anleggsdriften kan utføres kontroll. Stikk skal være påført linjenr., profilnr. og avstand til stikningslinje. Oppmåling Prosessen omfatter alle arbeider med oppmåling og beregning av mengder for de arbeider som angis med enhetspriser. Kostnad angis som rund sum. Oppmåling 1 Omfatter også: Alle innmålinger som inngår som grunnlag for byggherrens utarbeidelse av "som utført" tegninger, samt for entreprenørens sluttdokumentasjon, kfr. prosess Alle terreng- og eventuelle fjelloverflater skal profileres før inngrep starter. Der det er fjell skal det også profileres etter at fjellet er avdekket. Tverrprofiler for gravearbeider utføres for hver 10. meter og opptegnes i målestokk 1:100 og legges inn på U-tegn. Alle profiler skal forelegges byggherren mens de ennå er kontrollerbare. Byggherren skal ha mulighet til å delta ved alle profileringsog oppmålingsarbeider. Byggherren skal varsles senest to dager før oppmåling utføres. Entreprenøren skal utarbeide målebrev uten ugrunnet opphold etter at grunnlaget for de enkelte elementer er klart. For alle målebrev skal det vedlegges beregninger og tegninger som lett kan kontrolleres av byggherren Omregningsfaktorer mellom faste, løse og anbrakte masser: Fjell Fast til løs på bil 1,6 Fast til komprimert i fylling 1,4 Jord Fast til løs på bil 1,2 Fast til komprimert i fylling 1,0 Omregningsfaktorene benyttes ikke i kontraktens prosessoppgjør dersom dette ikke er utrykkelig nevnt i prosessteksten. RS RS Akkumulert Sted A1 :

5 Side DA A1 Oppmåling 2 Prosessen omfatter innmåling av ferdig rensket fjelloverflate i forbindelse med skråningssikring i Nesveien 521, samt laging/levering av triangulert overflate for bruk i digital terrengmodell (TMOD). Prosessen kommer til anvendelse etter nærmere avtale med byggherre (det vises bl.a. til informasjon under innledende del til kap D, prosess 00.1) A1 Triangulert fjelloverflate for bruk i TMOD leveres som KOF og dwg. d) Nøyaktighetsnivå skal være godt nok til at byggherre kan prosjektere for bygging en sammenhengende fyllings-/plastringsfotlinje for fortanningshylle/berghylle inkl. evt støpt fundamenthylle på fjell, samt front for selve fyllingen/plastringen. Teknisk kontroll Omfatter alle kostnader forbundet med kontroll og dokumentasjon av at de angitte krav til materialer og utførelse overholdes, eksempelvis prøvetaking, materialprøving, fotografering, oppsyn og utførelseskontroll. Prosessen omfatter også miljøkontroll av utslipp til luft, vann og jord. Entreprenøren er ansvarlig for at kontroll av materialer og utførelse gjennomføres i det omfanget som er angitt i gjeldende norske standarder, kontraktsbestemmelser, beskrivelse og arbeidstegninger, digitale vegmodeller etc. Entreprenøren deltar ved besiktigelse og registrering f.eks. ved fotografering av bygninger, anlegg m.v. i anleggets nærhet før og etter arbeidets utførelse, med henblikk på eventuelle skader. Der besiktigelse er utført får entreprenøren overlevert registreringene før oppstart. Nødvendige rystelsesmålinger utføres og bekostes av byggherren og meddeles entreprenøren fortløpende. Kontroll av asfaltarbeider skal utføres i henhold til Retningslinjer for utførelse av bituminøse vegdekker og bærelag. Byggherren forbeholder seg rett til å supplere og endre kontrollprosedyrene i byggetiden dersom dette skulle vise seg nødvendig. Nødvendig materialkontroll kan enten utføres ved godkjent prøvningsanstalt eller ved entreprenørens byggeplasslaboratorium. Dette skal være utstyrt og godkjent for de aktuelle prøvninger. Prøvningene skal utføres av tilstrekkelig kvalifisert og øvet personell. Byggherren skal ha fri adgang til entreprenørens laboratorium og prøveresultater. Betonglaboratorium skal være godkjent av Kontrollrådet. Prøveuttak og analysemetoder skal være som angitt i Norsk Standard, Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser og Håndbok 015 Feltundersøkelser. Det føres journal over uttatte prøver og analyser. Både byggherren og entreprenøren skal ha gjenpart av denne og av prøveresultater fortløpende. Kostnad angis som rund sum. Entreprenøren plikter å varsle byggherrens representant i rimelig tid (minimum to arbeidsdager) når et arbeid er klart for kontroll. Eventuell byggherrekontroll fritar ikke entreprenøren for hans fulle ansvar for at kontraktens krav blir oppfylt. I tillegg gjelder at "Retningslinjer for utførelse av RS Akkumulert Sted A1 :

6 Side DA1-4 bituminøse vegdekker og bærelag" erstattes med Rapport Nr fra Statens vegvesen, Teknologiavdelingen, ( ). RS 11.6 A1 Arbeidstegninger utført av entreprenøren Omfatter arbeidstegninger og digitale vegmodeller for prosjektet, dvs utarbeidelse og ajourhold av tegninger, modeller og beskrivelser nødvendige for utførelsen, utover det materialet som er utlevert som konkurransegrunnlag. Tegninger og digitale vegmodeller utføres i overensstemmelse med Håndbok 139 Tegningsgrunnlag. Kostnad angis som rund sum A A1 I tillegg til de tegninger entreprenør selv må utarbeide (bl.a. tegninger relatert til faseplaner/trafikkavvikling og detaljer for kopling mellom eksisterende brus rørrekkverk og nytt vegrekkverk), omhandler denne prosessen også entreprenørens kostnader til håndtering av tegninger, datagrunnlag med mer. Byggherrens tegninger med tilhørende revisjoner vil bli gjort tilgjengelig som pdf-filer. Entreprenøren må selv skrive ut det han trenger for sine arbeider. Sluttdokumentasjon Omfatter utarbeidelse og overlevering av sluttdokumentasjon, blant annet dokumentasjon for Forvaltning Drift Vedlikehold (FDV) som krevd i prosjektdokumentene og overlevering til byggherren av måledata som grunnlag for utarbeidelse av ferdigvegtegninger og digitale vegmodeller. Dersom entreprenøren har ansvar for arbeidstegninger, omfattes også overlevering av som utført -tegninger, -modeller og -dokumentasjon for disse arbeider, med form som angitt i kontraktsdokumentene. Tegninger og digitale vegmodeller utføres i overensstemmelse med Håndbok 139 Tegningsgrunnlag. Kostnad angis som rund sum. Sluttdokumentasjon anlegg Omfatter også utarbeidelse, sammensetting og levering av all dokumentasjon som skal inngå i byggherrens sluttdokumentasjon for prosjektet. Dokumentasjonen kategoriseres og deles opp i følgende hovedgrupper: - Til Statens vegvesen: Leveranse av digitale ferdigvegsdata til oppdatering av FKB (Felles KartDatabase). - Til Andebu kommune: Leveranse av digital sluttdokumentasjon for komplett VA/OV-anlegg. RS Akkumulert Sted A1 :

7 Side DA1-5 For Statens vegvesen: Geometri leveres på digital form i SOSI 4.0-format med objekttyper i henhold til objektlisten i kap D2-5. SOSI-filen skal gi opplysninger om kvalitet (målemetode og stedfestingsnøyaktighet) og produsent. Alle data leveres i Euref 89 og NN1954 om annet ikke er avtalt. For Andebu kommune: Sluttdokumentasjon for komplett VA/OV-anlegg leveres på digital form i SOSI 4.0-format i henhold til Norsk Vanns "Norsk VA-norm" - "Krav til sluttdokumentasjon", se kap D2-6. SOSI-filen skal gi opplysninger om kvalitet (målemetode og stedfestingsnøyaktighet) og produsent. Alle data leveres i Euref 89 og NN1954 om annet ikke er avtalt. d) For Statens vegvesen: Det stilles ikke krav til målemetode, men stedsfestingsnøyaktigheten skal generelt være bedre enn 20cm i grunnriss og høyde. For klart definerte objekter som veg, bru og lignende skal nøyaktigheten være bedre enn 10cm. Lednings-/kumdata angis med den nøyaktigheten som kreves ved utsetting av det aktuelle objektet. For Andebu kommune: Det stilles ikke krav til målemetode. Lednings-/kumdata etc angis med den nøyaktigheten som kreves ved utsetting av det aktuelle objektet. e) For begge: Der plandata benyttes, skal kontroll ha vist at ovennevnte nøyaktigheter tilfredsstilles A1 Prosessen vil ikke bli utbetalt før komplett dokumentasjon er overlevert byggherre og funnet i orden. Drifts- og vedlikeholdsdokumentasjon elektro Omfatter også utarbeidelse og levering av underlag til driftsog vedlikeholdsinstruks for de elektrotekniske anleggene. For alle produkter skal det leveres standard produktblad, med angivelse av alle relevante data (som fabrikat, type, leverandør, dimensjon, farge etc.) All dokumentasjon skal også leveres elektronisk på CD- ROM eller USB-pin, og på følgende formater: Tekst i Word Regneark i Excel Tegninger i Autocad og PDF Datablad og produktblad i pdf-format FDV-dokumentasjonen skal minimum bestå av: RS Akkumulert Sted A1 :

8 Side DA1-6 Generell beskrivelse av anlegget Teknisk beskrivelse med fortegnelse over fabrikater, leverandører og typer med tilhørende adresse-/telefonliste Tegninger, lister og skjemaer utarbeidet av entreprenøren og hans underleverandører. Samsvarserklæring FEBDOK-beregninger som utført Dokumentasjon iht. dokumentasjonsnivå C, jf. NEK:401 I tillegg skal DV-instruks for belysningsanlegget utarbeides. Alle jordselektroder og jordingsanlegg skal dokumenteres ved kotinuites- og overgansmotstandsmåling, samt å koordinatfeste alle spyd. All dokumentasjon skal være godkjent av byggherre før overtakelse av anlegget aksepteres. Det skal i tilbudet også tas høyde for at alle relevante data samt drifts- og vedlikeholdsinstrukser skal legges inn i Statens vegvesens FDV-program Plania. Dette kan evt. gjøres i excel regneark som er tilpasset import til Plania. Hovedinstruks Det utarbeides en hovedinstruks med henblikk på å forenkle og effektivisere driften og vedlikeholdet av de tekniske installasjonene i anlegget. Instruksen skal gi en overordnet orientering og veiledning til øvrige hoveddeler, samt gi utfyllende drift og vedlikeholdsveiledning. Hovedinstruksen skal bestå av to hoveddeler: 1. ANLEGGSDELENE 2. ALARMER/FEILSITUASJONER 1. ANLEGGSDELENE skal ha 3 kapitler for hver av anleggsdelene: 1.1 Dokumentasjon Gir referanser til elektroentreprenørs og elektrokonsulents tegninger, manualer og teknisk dokumentasjon fra leverandører etc. Det refereres også til hvor i kontraktene anleggsdelen er beskrevet. Alle dokumenter det refereres til inngår i den samlede drifts- og vedlikeholdsinstruks Beskrivelse Gir kortfattet fremstilling av anleggsdelens plassering, funksjon og virkemåte Drift, tilsyn og vedlikehold Akkumulert Sted A1 :

9 Side DA1-7 Gir beskrivelse av drift, periodisk ettersyn og kontroll av anleggsdelene. 2. ALARMER/ FEILSITUASJONER skal ha 4 kapitler for hver av anleggsdelene: 2.1. Feiltyper Beskriver de feil som kan oppstå i anleggsdelen Symptomer Beskriver hvilke funksjoner som rammes i anlegget Konsekvenser Beskriver hvilke konsekvenser feilen vil få for driften av anlegget. 12 A A Tiltak Beskriver nødvendige tiltak når feil på anleggsdelen oppstår. RIGG, BYGNINGER OG GENERELLE DRIFTSOMKOSTNINGER Rigg og midlertidige bygninger Omfatter alle kostnader for tiltransport, opprigging og klargjøring, drift og administrasjon, nedrigging og fjerning av provisorier, bygninger og brakker med inventar og utstyr, anlegg for materialfremstilling, maskiner og utstyr etc. som entreprenøren og eventuelle underentreprenører trenger for å utføre de beskrevne arbeider, i den utstrekning slike kostnader ikke er inkludert i egne prosesser eller i enhetsprisene. Prosessen inkluderer planering og opparbeidelse av tomt m/adkomst utover det som inngår i de permanente arbeider, nødvendig fremføring og installasjon av vann, kloakk, evt. renseanlegg, telefon og elektrisitetsforsyning, parkeringsplasser, gjerder, skjermer, skilter etc. samt nødvendige fundamenteringsarbeider og øvrig klargjøring av byggeplassen og leirområdet. Leie eller ervervelse samt nødvendige offentlige tillatelser til bruk av riggområder angitt i plan, besørges av byggherren. Dersom entreprenøren benytter arealer som ikke er angitt, må han selv avtale dette med grunneier, besørge nødvendige offentlige tillatelser og bekoste eventuell grunnleie. Rigging og drift av rigg skal være slik at regler og påbud fra det offentlige overholdes. Det skal påsees at de utførte arbeider og omgivelsene ikke forurenses, f.eks. av olje. I byggetiden skal alle overflødige materialer og alt overflødig utstyr fjernes så snart som mulig. Etter fullført arbeid skal byggeplassen ryddes snarest mulig. Rigg- og anleggsområdet utenom den permanente konstruksjonen skal såvidt mulig settes i den stand de var i før byggearbeidene startet. Provisoriske fundamenter og andre provisorier skal fjernes og ikke fylles ned, om ikke annet blir avtalt. Kostnad angis som rund sum. Omfatter også: Byggherren har ikke avsatt eget område til rigg. Entreprenør må derfor selv skaffe seg slikt område og sørge for alle nødvendige byggemeldinger og godkjennelser i forbindelse med etablering av rigganleggene. RS Det er utarbeidet YM-plan vedlagt tilbudsgrunnlaget. Det vises også til risikovurdering i vedlagt SHA-plan. Akkumulert Sted A1 :

10 Side DA1-8 Brakkerigger skal bestå av enheter med et enhetlig og velholdt utseende. Anleggs- og riggområdene skal skjermes i nødvendig grad. Sjenerende lysforurensning mot bebyggelse og trafikkert veg skal unngås. Lysbruk skal begrenses til absolutt minimum utenom arbeidstiden. Avfall fra riggen kildesorteres og knyttes til kommunal renovasjon. Avløpsvann fra riggområdene skal tilknyttes offentlig nett eller samles opp i tette tanker og tømmes regelmessig for levering til godkjent mottak. All anleggsvirksomhet skal foregå med aktsomhet for ytre miljø. Det skal treffes tiltak for å hindre søl og utslipp av drivstoff, smøreoljer og kjemikalier. Overordnede miljøkrav til utslipp i luft, vann og grunn fastsatt i Forurensningsloven med tilhørende forskrifter (FOR nr 931) skal følges. Midlertidige verksteder, smøremidler og kjemikalier, samt øvrig riggområde skal sikres for å hindre utslipp til grunnen og til vassdrag. Brenning er ikke tillatt. Alt avfall og trevirke skal behandles etter avfallsplanen A A A1 Tilrigging Omfatter alle kostnader for tiltransport, opprigging og klargjøring av det utstyr etc. som entreprenøren trenger for å utføre de beskrevne arbeider. Prosessen omfatter alle midlertidige bygninger og brakker med inventar og utstyr (bolig-, spise- og hvilebrakker, kontorbrakker, verksted, lagerbygg, sprengstoff lager, kompressorhus, boder etc.) og alle provisorier og hjelpemidler (operasjonsbaser med anlegg for varemottak/ transporter, heiser, kraner, kranbaner, bøyebenker, kompressoranlegg, ventilasjonsanlegg m.v.) for entreprenørens eget bruk. Kostnad angis som rund sum. RS Drift av rigg og midlertidige bygninger Omfatter alle kostnader til byggeplassadministrasjon, transporter, drift av rigg og driftsbygninger med utstyr som angitt i prosess 12.11, i den grad disse kostnadene ikke inngår i egne prosesser eller i enhetsprisene. Prosessen inkluderer alle utgifter til leie, vedlikehold, renhold, renovasjon, rekvisita, hjelpematerialer, telefonutgifter, brensel, elektrisk strøm, kokkelønn, lønn til administrasjonspersonell etc. Kostnad angis som rund sum. RS Nedrigging Omfatter nedrigging og fjerning av anleggene nevnt i prosess Prosessen inkluderer sluttrydding av hele anleggsområdet inkludert riggområder, opplasting, transport, mellomlagring eller forskriftsmessig håndtering av avfall og/eller godkjent tildekking av gjenværende materialer og avfall etter at anleggsarbeidene er utført. Kostnad angis som rund sum. RS Akkumulert Sted A1 :

11 Side DA A1 Rigg for byggherren Omfatter kontorer for byggherren som angitt. Lokalene skal ikke være tilrigget senere enn entreprenørens rigg. Kontor for byggherrens personale skal være låsbart og vinterisolert, og ha innlagt lys, varme, vann/avløp og telefon. I tilknytning til kontoret skal det være toalett med varmt og kaldt vann. Plasseringen av kontor på byggeplassen skal avtales med byggherren. Kontor skal ha et golvareal som angitt i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum A A A1 Omfatter også: Entreprenør skal på sin anleggsrigg stille møblert kontorrom med nettilgang til disposisjon for byggherren. Byggherren skal også ha tilgang til spiserom, toaletter og garderober. I tillegg skal entreprenørriggen ha stort nok møterom til at byggemøter og andre møter kan avholdes der. Forsikringer, renter, provisjoner etc. Omfatter entreprenørens kostnader til forsikringer/dekning av risiko, renter, sikkerhetsstillelse, provisjoner og øvrige kapitalkostnader som entreprenøren er pålagt å utføre i henhold til kontrakten, og som ikke inngår i egne prosesser eller i de respektive enhetsprisene. Det vises til kontraktsdokumentene. Kostnad angis som rund sum. RS Vinterkostnader anlegg Omfatter tiltak som oppvarming, tildekking, innkledning, isolering etc. for å beskytte materialer, konstruksjoner, gravegroper, maskiner og utstyr midlertidig mot frost og snø, samt snøbrøyting og strøing. Tiltakene skal tilfredsstille de krav som er stilt i de respektive prosesser. Kostnad angis som rund sum. RS Miljøtiltak i byggefasen Omfatter spesielle miljøtiltak som angitt. Ordinære miljøtiltak er inkludert i prosesser for utførelse. Kostnad angis som rund sum. RS Omfatter alle miljøtiltak hva enten disse er gjort gjeldende i YM-plan, i kontraktens ulike kapitler, i beskrivelsen, i lover og forskrifter eller i teksten nedenunder. Prosessen gjelder i den grad disse kostnadene ikke er tatt med i andre prosesser. Entreprenør skal levere relevant informasjon om sin virksomhet til byggherren slik at byggherren kan ajourholde sin YM-plan. RS Akkumulert Sted A1 :

12 Side DA A A A1 SHA-tiltak Omfatter alle SHA-tiltak hva enten disse er gjort gjeldende i SHA-plan, i kontraktens ulike kapitler, i beskrivelsen, i lover og forskrifter eller i teksten nedenunder. Prosessen gjelder i den grad disse kostnadene ikke er tatt med i andre prosesser. Entreprenør skal levere relevant informasjon om sin virksomhet til byggherren slik at byggherren kan ajourholde sin SHA-plan. Øvrige tiltak Byggeplassgjerde Omfatter levering, oppsetting, vedlikehold, riving, eventuell flytting og senere fjerning av byggeplassgjerder rundt byggegroper, grøfter eller andre steder hvor det er viktig at uvedkommende ikke har adgang. Prosessen inkluderer også nødvendige antall porter. Oppsetting og flytting skal gjøres etter avtale med byggherre. Eventuell inngjerding av entreprenørens rigg skal være inkludert i riggprosessene. b) Gjerdet skal være i stål, min 1,8 m høyt, med sveiset gitter, trådtykkelse min 3 mm og maskevidde maks 100 x 250 mm. Gjerdet skal være montert i stålramme min 20 mm rør eller ramme med tilsvarende stivhet. Gjerdet skal settes opp slik at det til enhver tid gjerder inn byggegropen/anleggsområdet og hindrer fotgjengere og publikum fra å komme inn. Gjerdet lukkes igjen og låses hver kveld ved arbeidsdagens slutt. Gjerdet skal til enhver tid stå i lodd, være godt forankret og avstivet. Eventuell skade på gjerdet pga. påkjørsel, hærverk, mv. skal umiddelbart utbedres av entreprenøren for dennes regning. Mengden måles som lengde oppsatt gjerde inkludert porter og avslutninger. Enhet: m RS Akkumulert Sted A1 :

13 Side DA A1 Byggeplassgjerde - levering, oppsetting, vedlikehold og nedtaking Omfatter levering, oppsetting, vedlikehold og senere nedtaging. Sideveis/lokal flytting som ikke krever transport på bil regnes inkludert i enhetsprisen. m A A1 Byggeplassgjerde - flytting Omfatter flytting innenfor anlegget av gjerder satt opp under prosess Gjelder der gjerdet må taes ned og settes opp igjen annet sted. Nødvendig sideveis flytting regnes inkludert i m 200 Midlertidige sikringsgjerder (alpingjerde) Omfatter levering, montering, vedlikehold, eventuell flytting og senere fjerning av plastgjerde for å lede myke trafikanter, sikre hogstgrenser, markere anleggsområde etc. Kommer til anvendelse etter avtale med byggherre. b) Gjerdet skal være minimum 1 meter høyt. Minimum 200 gr/m2 - maskevidde maks 100 mm. Uv-bestandig plast, orange som tåler kulde uten å bli sprøtt. Toppen av gjerdet skal festes i et 23*98 mm bord. Stolper av tre eller stål. Trestolper i jord skal normalt gå 0,4 m under terrenget, stålstolper 0,5 m. Hjørnestolper skal gå dobbelt så dypt. Der hullet utføres på forhånd, skal stolpene kiles fast øverst i hullet med kult. Stolper i berg skal gå 0,2 m ned i berget og kiles fast. Ved alle hjørnestolper skal plasseres skråstivere til hver side med samme tverrsnitt som stolpene. Stolpeavstand i snitt 2,5 m, maks enkeltavstand 3,0 m. Det skal undergjerdes slik at det ingen steder er mer enn 250 mm åpning under gjerdet. Øvre feste utføres på trestolper ca mm fra toppen. Gjerdet skal til enhver tid stå i lodd og være helt og tett. Mengden måles som lengde oppsatt gjerde inkludert avslutninger. Enhet: m m Akkumulert Sted A1 :

14 Side DA A1 Vannulemper Omfatter levering av utstyr og materiell og alle arbeider med lensing av vann fra trau, alle grøfter og groper for kummer på anlegget. Prosessen omfatter også rigg og drift av pumper, pumpeledninger og eventuelt pumpevakt i helger og ferie, samt ulemper som følge av vann i grunnen, store nedbørsmengder osv. Kostnad angis som rund sum. RS 13 A A1 ANLEGGSVEGER Omfatter alle arbeider med bygging, vedlikehold og etterfølgende fjerning av provisoriske anleggsveger for adkomst til anlegget og for trafikk innen anlegget, og for andre veger og tiltak entreprenøren har behov for, for å utføre arbeidene. Prosessen omfatter videre ekstra vedlikehold av offentlige veger, bruer og kaier (som for eksempel at det foretas tilstrekkelig renhold der anleggstrafikk kommer inn på offentlig veg), samt vedlikehold og nødvendig forsterkning av private veger, bruer og kaier i den tiden de benyttes for anlegget. Offentlige og private veger, bruer og kaier skal istandsettes etter bruk til minst samme standard som før de ble tatt i bruk. Prosessen omfatter videre de forholdsregler som må tas for å hindre forurensing av planum og overbygning med telefarlige materialer ved trafikk inn på disse områder. Kostnad angis som rund sum. Provisoriske anleggsveger b) Omfatter bygging og vedlikehold av provisoriske veger for adkomst til anlegget, og for trafikk innen anlegget, og for andre veger og tiltak entreprenøren har behov for, for å utføre arbeidene. Snøbrøyting og strøing inngår i prosess Dersom materialet i linjen ikke tillates brukt til bygging av anleggsveger, angis dette i den spesielle beskrivelsen. Vegene må anlegges slik at de ikke representerer noen stabilitetsmessig fare for anlegget eller omgivelsene, verken under arbeidet eller senere. Vegene skal bygges med en slik standard og vedlikeholdes på en slik måte at de til enhver tid er kjørbare for personbiler uten at kjøretøyet skades. Vegene skal utplaneres etter bruk og eventuelt tilsåes. Blivende skråninger skal være stabile både i skjæring og fylling. Eventuelle tilknytninger til permanent vegbane skal fjernes. Kostnad angis som rund sum eller som angitt i den spesielle beskrivelsen. Omfatter også levering og fjerning av alle materialer. Dersom entreprenøren ønsker å bygge anleggsveg utenfor regulert område, må han selv innhente nødvendige tillatelser og sørge for grunneieravtaler. Kopi av eventuelle tillatelser og avtaler overleveres byggherren før arbeidene starter. Adkomster til anlegget skal anlegges slik at naboer og berørte parter har uhindret adkomst til sine eiendommer og parkeringsarealer. Hvis slike adkomster brytes midlertidig Akkumulert Sted A1 :

15 Side DA1-13 som følge av arbeidene skal alle kostnader til nødvendige tiltak for å opprettholde adkomstene være inkludert. Prosessen skal inkludere nødvendige adkomstveger til anleggsområder. Generelt skal det benyttes fiberduk der anleggsvei/anleggstiltak i anleggsbeltet etableres. Tilbakesetting av arealer som entreprenør benytter/berører i anleggsbeltet skal inkluderes i prosessen A1 Avsatt anleggsbelte er vist på C-/O-tegninger. Eksisterende veger Omfatter vedlikehold og nødvendig forsterkning av private veger i den tiden de benyttes for anlegget, samt istandsetting av disse etter bruk til minst samme standard som før de ble tatt i bruk. Prosessen omfatter videre ekstra vedlikehold og nødvendig istandsetting av offentlige veger pga. bruk til anleggstransport. Det ordinære vedlikeholdet forutsettes uforandret. For eventuelle særlige restriksjoner i forbindelse med offentlige veger vises til den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Omfatter også tiltak for å hindre tilgrising av offentlige og private veger med tilhørende sidearealer, samt tiltak som forhindrer sjenerende støv med spyling og bruk av støvbindende middel. Øvrige aktuelle tiltak er bruk av tette lasteplan, tildekking av plan, støvbinding, vasking av biler, feiing av veger og/eller vask av veger. Vaskeplasser og spesielle støvbindende tiltak er dekket i prosess Vaske/feiebil skal ha løsninger som hindrer spredning av støv under og etter bruk. Prosessen omfatter også supplerende snøbrøyting i den grad provisorisk omlegging medfører ulemper for generell snøbrøyting i offentlig/ privat regi. Skader på veger som skyldes entreprenørens anleggstrafikk skal utbedres omgående av entreprenøren. Ved eventuell manglende rengjøring og vedlikehold forbeholder byggherren seg retten til å utføre nødvendig arbeid for entreprenørens regning. RS RS Akkumulert Sted A1 :

16 Side DA A1 Midlertidig beskyttelse og etterfølgende rengjøring av planum og overbygning Omfatter de forholdsregler som må tas for å hindre forurensning av planum og overbygning med telefarlige materialer ved trafikk inn på disse områder utenfra eller fra områder i linjen med telefarlige jordarter. Kostnad angis som rund sum. Omfatter også: Trafikk på traubunn på jord tillates ikke. RS 14 A1 MIDLERTIDIG TRAFIKKAVVIKLING Omfatter alle kostnader forbundet med ulemper, tiltak og provisorier for avvikling av trafikken på eksisterende trafikkleder, inklusiv kollektivtrafikk, gang- og sykkeltrafikk og provisoriske omlegginger av eksisterende veger og jernbaner. I den spesielle beskrivelsen er angitt eventuell bruk av fysisk skille mellom myke og harde trafikanter. Prosessen omfatter videre alle kostnader med sikringstiltak for eiendommer, bekker, elver og vann, landtrafikk, sjøtrafikk og lufttrafikk etc. mot skader fra anlegg under utførelse. Dersom eksisterende veg skal tilknyttes nye konstruksjoner, eller er utgravd for å gi plass for permanente konstruksjoner, regnes oppfylling og istandsetting under hovedprosessene 2-8. Varsling av vegarbeid på eller ved veg åpen for almen ferdsel skal utføres i henhold til Håndbok 051 Retningslinjer for varsling av vegarbeid på eller ved veg åpen for almen ferdsel. Ved arbeid på og langs veg som er åpen for trafikk, skal entreprenøren etablere rutiner for vedlikehold basert på Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold av riksveger. Det skal legges vekt på kontroll og reparasjon av vegdekke, skilt og oppmerking. Kostnad angis som rund sum. Plan og godkjenning av arbeidsvarslingen for veg skal følge Hb A1 Trafikkulemper Omfatter alle kostnader og ulemper påført av trafikk utenom anleggets egen trafikk, herunder ekstra kostnader for å holde trafikken igang på eksisterende veger, omdirigering eller midlertidig stopp av trafikken, ekstra laste/losse- og transportkostnader ved trafikkert veg, vakthold ved kryssing av trafikkert veg mv. Omlegging eller avstengning må skje i samråd med de offentlige instanser. Alle trafikantgrupper må gis en sikker og forsvarlig trafikkavvikling. Kostnad angis som rund sum. Prosessen omfatter også eventuelt ekstra vegvedlikehold som følge av at ordinært vedlikehold må suppleres på grunn av anleggsdrift. Kostnader til eventuell bruk av politi dekkes av byggherren. Dette forutsatt at bruken er avtalt med byggherren på forhånd. Bruk av sperremateriell, ledegjerder, midlertidige rekkverk og annen sikring, skal framgå av entreprenørens gjennomføringsplaner. RS Akkumulert Sted A1 :

17 Side DA A1 Tiltak for kollektivtrafikk Omfatter alle kostnader med tiltak og heft for å sikre og prioritere fremkommelighet for kollektivtrafikk. Utførelse angis i den spesielle beskrivelsen Kostnad angis som rund sum Omfatter også: Tiltak for midlertidige busstoppesteder inkluderes i prosess A1 Oppmerking og signaler Omfatter all oppmerking og alle signaler for varsling eller dirigering av trafikken på eksisterende veger, og oppmerking av avsperrede områder ved eller i trafikkerte veger (f.eks. grøfter eller skjæringskant). Kostnad angis som rund sum A1 Bygging av g/s-vegen må delvis skje med bruk av tung sikring og trafikkavvikling på ett kjørefelt. Det må da benyttes trafikklys. Maks lengdeavsnitt settes til 250 meter og maks to regulerte avsnitt samtidig. Det skal også være minimum 250 meter mellom hver lysregulerte sone. Alle kostnader til denne form for trafikkavvikling skal inkluderes i prosessen. Vegmerking skal være tilfredstillende til enhver tid. For alle linjer forlanges det 1,5 mm tykk maskinmerking. Inkluderer også flytting av 2 stk skilt for busstoppested. Dersom trafikkmyndighetene forlanger endringer i utførelsen av fasene, skal entreprenøren umiddelbart endre sine planer og sin utførelse i henhold til dette. Dersom entreprenøren ønsker å endre på fasene skal dette avklares med byggherren i god tid før arbeidsvarsling sendes inn. Provisorisk omlegging av eksisterende veger Omfatter nødvendige provisoriske omlegginger av eksisterende veger for å holde disse åpne for trafikk, herunder istandsetting av den opprinnelige vegen til samme standard som tidligere når denne tas i bruk. Krav til standard for omleggingen angis i den spesielle beskrivelsen. Etter bruk skal provisoriene utplaneres og om mulig bringes tilbake til opprinnelig stand. Mengden måles som angitt i den spesielle beskrivelsen. Prosessen omfatter også levering av og arbeider med materialer som kjørelemmer og fotgjengerlemmer, midlertidige stikkrenner, ekstra adkomster, tilslutninger og andre mindre provisoriske tiltak som ikke er omfattet av andre prosesser i kontrakten. RS Akkumulert Sted A1 :

18 Side DA1-16 Omfatter også oppbygging og fjerning av provisoriske veger. Ysteriveien må blant annet bygges om provisorisk på en ca 60 meter lang strekning, kfr tegning Y001. Videre må det bygges provisorisk vei over ny GS-trase/grøft i forbindelse med at fylkesvei 306 skal graves over for legging av VA-ledninger ved pr. ca Minimum overbygning for Ysteriveien og omkjøring ved VA-kryssing (provisorium): - Slitelag Fk 0/16, 80 mm - Bære/forsterkningslag Kult 22/120, 500 mm (inkl. avretting med 4/63) Alle provisoriske veger vedlikeholdes av entreprenøren i anleggsperioden. Skader, hull etc. må utbedres umiddelbart. Driftsentreprenør skal fortsatt ha driftsansvar på de veger som han har før anleggsarbeidene starter. Kostnad angis som rund sum. RS 14.6 A A1 Sikringstiltak Rekkverk og avgrensninger Omfatter levering, montering, vedlikehold og senere fjerning av godkjent sikringsmateriell. Bruken av all sikring skal skje etter samråd med byggherren og være angitt i entreprenørens gjennomføringsplaner Strekningsvis skal arbeidsområdet skilles fra trafikkområdet med sikringsmateriell. Gjelder f.eks i forbindelse med sprengning av høy fjellskjæring, der det skal settes kantstein mm. Prosessen gjelder også eventuell flytting av sikringsmateriellet. Sideveis/ lokal flytting som ikke krever transport på bil, regnes inkludert i enhetspris for levering og oppsetting. Demontering og flytting som krever transport på bil, regnes inn i prosess for flytting. Det skal gis pris på både tung og lett sikring. b) Sikringsmateriell skal tilfredsstille kravene i Statens vegvesen håndbok 062 "Trafikksikkerhetsutstyr, funksjonsog materialkrav" og håndbok 231 "Rekkverk". Sikringsmateriellet skal utstyres med refleks på toppen (øvre skinne). Akkumulert Sted A1 :

19 Side DA1-17 Rekkverk skal være godkjent i styrkeklasse T2. Endene avsluttes og beskyttes mot påkjørsel i henhold til reglene i håndbok 231 "Rekkverk". Sikringsmateriellet skal til enhver tid holdes i orden A1 Lett sikring Omfatter bruk av lett sikring. b) Miniguard fra Euroskilt eller mobilt rekkverk med tilsvarende dokumenterte egenskaper. Endene skal føres ut til siden eller beskyttes mot påkjørsel på annen måte i henhold til håndbok 231 Rekkverk. Mengden måles som utført lengde inkl avslutninger. Enhet m A A A1 Lett sikring - levering og oppsetting Omfatter levering, oppsetting, vedlikehold og senere nedtaging og fjerning. m 400 Lett sikring - flytting Omfatter demontering, flytting og ny oppsetting/reetablering etter avtale med byggherre. m 200 Tung sikring Omfatter bruk av tung sikring. b) Rekkverket skal være av typen VarioGuard, betongelementer eller rekkverk med tilsvarende dokumenterte egenskaper. Mengden måles som utført lengde inkl avslutninger. Enhet m A1 Tung sikring - levering og oppsetting Omfatter levering, oppsetting, vedlikehold og senere nedtaging og fjerning. m 600 Akkumulert Sted A1 :

20 Side DA A A1 Tung sikring - flytting Omfatter demontering, flytting og ny oppsetting/reetablering etter avtale med byggherre. m 400 Støtputer Omfatter levering, oppsetting og senere fjerning av støtputer. Prosessen kommer til utførelse etter avtale med byggherren. b) Støtpute sikkerhetsklasse S80/1. Mengden måles som antall støtputer. Enhet: stk stk 4 Sum Sted A1, Overføres til punkt G3 Tilbudsskjema :

21 Side D Veg, VA, belysning og landskap RIVING OG FJERNING b) Omfatter alle arbeider med miljøsanering, riving og fjerning av anlegg nødvendiggjort av vegens fremføring, så som hus, grunnmur, støttemurer, bruer, kummer, kulverter, rørledninger, faste vegdekker, kantstein, rekkverk, gjerder etc. Med fjerning menes transport til godkjent mottak, fortrinnsvis gjenbruksanlegg, eventuelt mellomlagring på anlegget for senere bruk. Nødvendige miljøkartlegginger, undersøkelser og offentlige tillatelser besørges av byggherren der ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Leverings- og behandlingsgebyrer medtas i prosess Materialene skal så langt mulig gjenbrukes på prosjektet, ved for eksempel knusing. Entreprenøren skal i sin avfallsplan angi hvordan materialene anbringes. Kostnad angis som rund sum. Riving og fjerning av hus, grunnmurer, støttemurer etc. Omfatter riving og fjerning av hus, grunnmurer, støttemurer o.l., i nødvendig utstrekning av hensyn til de øvrige arbeider, som angitt. Dersom noen av de angitte byggverk ikke kan rives ved arbeidet start, f. eks. på grunn av utsatt fraflytting, angis dette i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum eller som angitt i den spesielle beskrivelsen Nesveien 501 Gjelder riving og fjerning av ringmur og støpt plate med isolasjon (ca 6x6m). Inklusive i prosessen er også gebyrer for innlevering av materialer. Arbeidene kan ikke påbegynnes før 1. juni Nesveien 521 Gjelder: - Riving og fjerning av tre-/betongskur inkl. grunnmur/fundament ved profil Ca 30m2. - Riving og fjerning av garasje (hovedsaklig av tre) oppe på tomta, ca 80m2. Inkluderer grunnmur/fundament (betong). Frakopling av strømtilførsel skal inkluderes. Inklusive i prosessen er også gebyrer for innlevering av materialer. Arbeidene kan ikke påbegynnes før 16. juni RS RS Akkumulert Sted :

22 Side D Riving og fjerning av kummer, stikkrenner/kulverter og rørledninger Øvrig Omfatter riving og fjerning av kummer, stikkrenner, kulverter og rørledninger i nødvendig utstrekning av hensyn til de øvrige arbeider, som nærmere angitt. Prosessen kommer kun til anvendelse når de fjernede anlegg ikke erstattes med tilsvarende. Vannkum Kostnad angis som rund sum. Prosessen omfatter fjerning og bortkjøring til godkjent mottak av komplett kum inklusiv eksisterende armatur, ledninger og eventuelt stiger i vannkummer. Evt. deponiavgift inngår i enhetspris. Se tegning GH003 for stedsangivelse. Byggherren avgjør hvilke materialer som eventuelt skal tas vare på og lagres for gjenbruk. Materialer for gjenbruk skal tas opp og håndteres slik at de ikke skades. Ubrukbare materialer transporteres til godkjent mottak. Eksisterende vannledning kuttes på hver side av kummen. Arbeid og materiell for dette er inkludert. Eksisterende drenering av kummen terses. Arbeid og materiell for dette er også inkludert. Mengden måles som antall kummer. Enhet: stk stk Spillvannskummer, overvannskummer, sandfang og hjelpesluk Prosessen omfatter fjerning og bortkjøring til godkjent mottak av komplett kum inklusiv eksisterende ledninger og eventuelt stiger i eksisterende kummer. Evt. deponiavgift inngår i enhetspris. Mengden måles som antall kummer. Enhet: stk stk Eksisterende VA- ledninger og kabeltrekkerør Prosessen omfatter fjerning og bortkjøring til godkjent mottak av eksisterende ledninger og trekkerør av betong, støpejern, plast og lignende som ligger innenfor utgravingsprofilet for nye anlegg. Evt. deponiavgift inngår i Akkumulert Sted :

23 Side D-3 enhetspris Prosessen måles som antall meter fjernet ledning eller trekkerør målt innenfor teoretisk graveprofil. Enhet: m Komplett utkobling av eksisterende septiktank a- Prosessen gjelder tømming av tank, oppfylling med pukk til ca senter rør, støping av bunn, levering og montering av stakerør og nødvendige bend samt tilkobling til inn- og utløp. Riving og fjerning av faste vegdekker, kantstein, rekkverk m. v. Omfatter alle arbeider med skjæring og riving/fjerning av faste vegdekker, opptaking og evt. lagring på angitt sted av kantstein, rekkverk m.v. Kostnad angis som rund sum. Skjæring av faste vegdekker Omfatter skjæring av asfalt og andre faste vegdekker på steder og i tykkelser som angitt. Mengden måles som utført lengde skåret dekke. Enhet: m. m 12 RS Asfalttykkelse < 200 mm. m Riving og fjerning av faste vegdekker Omfatter oppriving og fjerning av faste vegdekker av utførelse, på steder og i tykkelser som angitt. Skjæring, fylling og vegfundament som skal fjernes dypere enn til underkant vegdekke, medregnes i hovedprosess 2. Mengden måles som utført areal. Enhet: m². Omfatter også: All revet asfalt overtas av enterprenør. Asfalttykkelse < 200 mm. m Opptaking og lagring av kantstein Omfatter opptaking og lagring på angitt sted av gammel kantstein. Mengden måles som utført lengde fjernet kantstein. Enhet: m. Gjelder all type kantstein. Materialet overtas av entreprenør. m 30 Akkumulert Sted :

24 Side D Riving og fjerning av rekkverk Omfatter riving og fjerning, eventuelt lagring på angitt sted av gammelt rekkverk. Mengden måles som utført lengde. Enhet: m. Omfatter alle typer rekkverk og uansett stolpeavstand. Materialet overtas av entreprenør. m Øvrig flytting, riving og fjerning Riving av trafikkskilt Materialet overtas av entreprenør. Kostnad angis som rund sum Visningsskilt pr 220 Gjelder visningsskilt pr 220, kfr tegning L002. RS Skilt pr 1540 Gjelder tre småskilt på en stolpe pr 1540, kfr tegning L002. RS Flytting av postkassestativ Omfatter alle arbeider med nedtaking, mellomlagring, fundamentering og oppsetting igjen av postkassestativ. Nedtaking og mellomlagring av stativene må foregå skånsomt så de ikke skades. Eventuelle skader under flyttingen må utbedres av enterprenør. Kostnad angis som rund sum Stativ ved pr 370 Omfatter også: Ny plassering avtales med grunneier. RS Akkumulert Sted :

25 Side D Stativ ved nytt gangfelt langs fv 312 Omfatter også: Ny plassering avtales med byggherre. RS Stativ ved profil 850 Omfatter også: Ny plassering avtales med grunneier. RS Bilsperrer Gjelder riving og fjerning av to stk bilsperrer ca pr 95 i Ysteriveien. Matetrialet overtas av entreprenør. Kostnad angis som rund sum RS 15.5 Riving og fjerning av gjerder Omfatter riving og fjerning av eksisterende gjerder som angitt. Mengden måles som utført lengde. Enhet: m. Gjelder kjettinggjerde i trafikkøy ved fv Materialet overtas av entreprenør. m FLYTTING OG OMLEGGING Omfatter alle flytte- og omleggingsarbeider nødvendiggjort av vegens fremføring, så som flytting av hus, flytting og omlegging av private vannog avløpsledninger, brønner samt flytting og omlegging av gjerder, midlertidig flytting og omlegging av bekkeløp, etc. Nødvendige offentlige tillatelser besørges av byggherren, der ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Flytting av hus Omfatter flytting av hus med tomte- og grunnmursarbeider som angitt. Kostnad angis som rund sum. Gjelder flytting, mellomlagring og tilbakeflytting av lekestue i Nesveien 601, pr ca 510. Inklusive alle tiltak for å hindre skade på lekestua i forbindelse med arbeidene. Entreprenør avtaler egnet sted for mellomlagring på tomta med grunneier. Akkumulert Sted :

26 Side D-6 Mhp fundamentering vises det til tegning O002. RS Flytting og omlegging av private vann- og avløpsledninger, brønner Omfatter flytting og omlegging av private vann- og avløpsledninger som angitt, herunder grøftearbeider, fjerning eller utkobling av opprinnelige ledninger og kummer, levering av materiell til og legging av ledning til erstatning for ledning som fjernes/utkobles. Hvis eksisterende hovedvannledninger forutsettes brutt, må entreprenøren i samråd med byggherren legge opp en plan for å opprettholde vannforsyningen. Videre inngår arbeider i forbindelse med brønner som angitt. Kostnad angis som rund sum. Flytting av privat vannledning (antatt Ø40 eller Ø50) Gjelder privat vannledning til Nesveien 501, som ligger i trase for ny overvannsledning. Eksisterende vannledning legges på fundament sammen med ny overvannsledning. Dersom ledningen blir for kort, må den kappes og skjøtes. Legging av innskjøtet ledning er inkludert her. Kapping og skjøting prises i prosess og Mengden måles som utført lengde. Enhet: m m Fjerning/flytting av kabler og utstyr Omfatter alle flytte- og omleggingsarbeider nødvendiggjort av vegens fremføring, så som flytting av kabler, master/stolper, kiosker/skap, fjerning av kabler som ikke er i bruk, etc. Nødvendige offentlige tillatelser besørges av byggherren, der ikke annet er angitt. Kostnad angis som rund sum. Fjerning/flytting av kabler Omfatter oppgraving/nedtaking, rengjøring og transport av kablene. Kablene skal graves opp uten å beskadiges og transporteres på tromler til sted angitt i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum Prosess gjelder fjerning og borttransport av eksist. armatur (på trestolpe i trafikkøy v fv 312) til godkjent mottak. Inkluderer også alle arbeider med skjøting av kabel til nytt armatur. Levering/oppsetting av armatur avregnes i prosess Fjerning/flytting av master/stolper Omfatter nedtaking av stolper/master, oppgraving av fundamenter, rengjøring og transport av materialene. Stolper/master og fundamenter tas ned/graves opp og transporteres uten å beskadiges til sted angitt i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. RS Akkumulert Sted :

27 Side D Tremaster Prosessen gjelder fjerning og borttransport av stolpe (ved pr. 850) til godkjent mottak. RS Sikring av eksisterende stolpe Prosessen gjelder sikring av eksisterende strømstolpe ved pr 1315 (pga kryssing av FV med VA-ledninger). Med lastestropper. RS Fjerning/flytting av kiosker/skap Omfatter fjerning/flytting av kiosker/skap inklusive transport. Kiosker/skap demonteres og transporteres uten å beskadiges til angitt sted. Kostnad angis som rund sum. Gjelder frigraving av skap og kabler samt koordinering med kabeletater i forbindelse med flytting av kabelskap. Inkl. etablering av nytt fundament for skapet, i hht kabeletatens krav. Mengden angis antall skap. Enhet: stk stk Tillegg for arbeid under høyspentlinje Prosessen omfatter merkostnader for å arbeide innenfor sikkerhetssonen til høyspentlinjen etter regler for kryssing av Skageraks kraftlinjer. Koordinering med kabeleier/vaktmann er også inkludert. Kostnad til eventuell vaktmann fra Skagerak er ikke inkludert. Dette bekostes av Andebu kommune. Prosessen omfatter også eventuelle merkostnader for ulemper med å arbeide under andre luftledninger (lavspent). Flytting og omlegging av gjerder RS Akkumulert Sted :

28 Side D-8 Gjelder nedtaking, mellomlagring og gjenoppsetting av veirekkverk der VA-ledninger skal krysse fylkesveien ved pr Mengden regnes som lengde rekkverk. Enhet: m m SPRENGNING OG MASSEFLYTTING VEGETASJON, MATJORD, BERGRENSK Sikring av eksisterende vegetasjon, bekker, elver og vann Omfatter alle kostnader forbundet med ulemper, tiltak og provisorier for å sikre eksisterende vegetasjon, bekker, elver og vann mot skader fra anleggsdriften. Oppdages skader eller forhold som kan ha betydning for senere vurdering av tilstand, skal dette rapporteres til byggherren. Entreprenøren er ansvarlig for å vedlikeholde sikringstiltakene slik at de fungerer under hele anleggsperioden. Prosessen omfatter også utarbeidelse av en detaljert plan som viser når og hvordan arbeidsoperasjoner som skal foregå i nærheten av sikret vegetasjon, bekker, elver og vann, skal utføres. Planen skal forelegges byggherren i god tid før arbeidsoperasjonene starter. Kostnad angis som rund sum. Sikring av enkelttrær b) Omfatter sikring av enkelttrær, dvs. trekrone, stamme og rotsystem. Sikringstiltaket beskrives spesielt. Mengden måles som antall trær. Enhet: stk. Omfatter også levering og oppsetting av frittstående beskyttelsesgjerde, minimum 2 meter høyt Alle sikringsarbeider skal utføres med sertifisert arborist tilstede. Det skal ikke lagres elementer eller kjøres innenfor byggeplassgjerdet. Røtter skal ikke graves over med gravemaskin men kuttes med sag eller saks. Vegetasjonsrydding Omfatter alle arbeider med vegetasjonsrydding, så som felling av trær til tømmer eller ved, fremkjøring til tilgjengelig sted og lagring som angitt i den spesielle beskrivelsen, rydding og fjerning av buskas og hogstavfall, riving og fjerning av stubber og røtter inkludert samtidig fjerning av vegetasjonsdekke etc. Dersom vegetasjonsdekket skal benyttes til naturlig vegetasjonsinnvandring, skal vegetasjonsryddingen gjøres på en slik måte at mest mulig vegetasjonsdekke blir tatt vare på uten at det blir skadet. Areal måles som horisontalprojeksjon. Enhet: m² Omfatter også alle steder/elementer i beskrivelsen stk 5 Akkumulert Sted :

29 Side D-9 Ved kappes i 3 meters lengde og legges på de respektive eiendommer etter avtale med grunneier. Minste tverrmål for ved settes til 8 cm. Buskas, hogstavfall, stubber og røtter skal kvernes opp og overtas av entreprenør. Brenning tillates ikke Felling av trær til ved Omfatter felling, kvisting, kapping samt behandling av større og mindre trær til ved, fremkjøring til tilgjengelig sted, kapping i 0,6 m lengde og lagring. I den spesielle beskrivelsen er angitt om veden skal kløyves, kappes i andre lengder, krav til stabling eller pakking, videre transport. Mengden måles som volum trevirke. Enhet: m³. Mengden måles som volum trevirke målt i haug. Enhet: m3 m Rydding og fjerning av buskas og hogstavfall Omfatter rydding og fjerning av buskas samt hogstavfall fra felling og kapping av trær; også hogstavfall fra tidligere hogst. Avfallet skal samles og eventuelt fjernes der ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengde måles som utført areal. Enhet: m² Omfatter også: Omfang vurderes ut fra tegninger og befaringer og omfatter terreng under permanente veger, anleggsbelter og arealer hvor grøfter utenfor vegarealet skal føres fram. Kostnad angis som rund sum. RS Riving og fjerning av stubber og røtter Omfatter riving, fjerning og tipping av stubber og røtter. Stubber og røtter skilles fra resten av vegetasjonsdekket og deponeres i deponi / ved fyllingsfot på egnet sted. Mengden måles som prosjektert areal som skal ryddes. Enhet: m² Omfatter også: Omfang vurderes ut fra tegninger og befaring og omfatter terreng under permanente veger, anleggsbelter og arealer hvor grøfter utenfor vegarealet skal føres fram. Akkumulert Sted :

30 Side D-10 Stubbene og røttene rives opp og jord ristes av. Kostnad angis som rund sum. RS Behandling av buskas, hogstavfall, stubber og røtter Omfatter fliskutting/fresing av buskas, hogstavfall, stubber og røtter. Angi om massene skal gjenbrukes på området eller leveres annet sted. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Omfatter også oppkverning og overtakelse av alt buskas, hogstavfall, stubber og røtter. Omfang summen av prosessene og Kostnad angis som rund sum. RS 21.3 Avtaking av vegetasjonsdekke og matjord Omfatter fjerning av vegetasjonsdekke og matjord, inklusiv graving, opplasting, transport og tipping, overalt hvor de finnes innen vegområdet, og på arealer som skal benyttes for tilrigging, anleggsveger, sidetak, materialtak og tipp. Unntatt er eventuelle arealer angitt i den spesielle beskrivelsen. Denne prosessen gjelder for alle områder hvor det skal utføres skjæring og under fylling med fyllingshøyde lavere enn 3 m fra ferdig vegbane, og når terrenget skråner mer enn 1:6 i vegens tverretning eller i henhold til plan. Avdekking av større arealer med løsmasser og der det er fare for avrenning som kan føre til forurensning av bekker, elver og vann, skal skje på et tidspunkt med liten fare for avrenning. Vegetasjonsdekke og matjord skal ikke blandes med øvrige materialer eller underliggende masser, og skal behandles slik at den ikke forringes. Jorda må ikke kjøres i eller behandles slik at jordstrukturen komprimeres eller forringes på annen måte. Vegetasjonsdekket eller matjorden må lagres på en slik måte at massen dreneres for vann. Jordstrukturen skal etter lagring være slik at den er drenerende for vann og smuldrer lett etter opptørking om våren. Dersom vegetasjonsdekke eller matjord antas å bli liggende lenger enn 2 måneder i vekstsesongen, skal de legges i løse hauger eller ranker med maksimalt 1,5 meters høyde. Hvis større lagringshøyde er nødvendig av plasshensyn, er nærmere regler for bearbeiding før utlegging angitt. Ved fjerning av vegetasjonsdekke skal man tilstrebe lokal gjenbruk på skråninger så langt dette er mulig. Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser mindre enn 0,2 m regnes som 0,2 m. Enhet: m³. Omfatter terreng under permanente veger, anleggsbelter og arealer hvor grøfter utenfor vegarealet skal føres fram. Med i prosessene er også arbeider på tipp Avtaking av vegetasjonsdekke b) Vegetasjonsdekke omfatter det øvre jordsjiktet av naturbunn som inneholder torv, frø, planter og rotdeler. Vegetasjonsdekke skal brukes der det er planlagt naturlig innvandring av vegetasjon. Hvor tykt vegetasjonsdekket er, vil variere, men det beregnes en gjennomsnittlig dybde på 200 mm. Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser < 0,2 m regnes som 0,2 m. Enhet: m³. Akkumulert Sted :

31 Side D-11 Omfatter også: Vegetasjonsdekket overtas av enterprenør. Vegetasjonsdekket fjernes uten å blande inn undergrunnsmasser. m Avtaking av matjord b) Som matjord menes det øvre jordlaget på dyrket mark som skiller seg fra dypere lag ved å inneholde mold. Matjord skal ikke legges tilbake på vegskråninger i skogsområder. Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser < 0,2 m regnes som 0,2 m. Enhet: m³. Matjord skal i utgangspunktet legges på fyllingskråninger og i grøfter, eventuelt overskudd transporteres til grunneier, transportavstand inntil 3 km Sideflytning av matjord og lagring i ranke Omfatter sideflytning av matjord og lagring i ranke Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser < 0,2 m regnes som 0,2 m. Enhet: m³. Omfatter også: Matjorda lagres på egnede steder langs linja før den legges ut igjen på skråninger, grøfter eller eventuelt andre avtalte steder. Pålegging av matjord på skråninger og grøfter avregnes under prosess m Opplasting og transport av matjord til depot Omfatter graving, opplasting, transport til angitt depot og arbeid på tipp, og gjelder all matjord som ikke kan eller skal lagres i ranke etter prosess Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser < 0,2 m regnes som 0,2 m. Enhet: m³. Omfatter også: Omfatter eventuelt overskudd av matjord som skal til grunneiere. m Ugressbekjempelse av matjord b) Omfatter leveranser og arbeid i forbindelse med ugressbekjempelse av matjord lagt i ranke eller depot. Ved sprøyting skal benyttes godkjent sprøytemiddel. Matjorden skal holdes fri for ugress fra den er lagt i depot og frem til den er utlagt. Valg av metode og tidspunkt for ugressbekjempelse skal forelegges byggherren. Bruk av kjemiske plantevernmidler krever autorisasjon og føring av sprøyteprotokoll. Mengden måles som horisontalt grunnareal som depotet dekker. Enhet: m² m Akkumulert Sted :

32 Side D Rensk av bergoverflate Omfatter rensk og rengjøring av bergoverflaten etter at berget er avdekket. Opplasting og transport av renskede masser inkluderes i prosess 25. Bergoverflaten skal normalt renskes til 2,0 m utenfor prosjektert skjæringstopp for bergskjæringen. Mengden måles som horisontalprojeksjon av prosjektert rensket areal. Enhet: m². Omfatter også: Ved rensk av tidligere sprengte fjelloverflater for videre sprengning må det påregnes forekomster av gamle borhull, eventuelt med rester av sprengstoff Rensk, nøyaktighetsklasse 1 Berget renskes fullstendig. Dette kan gjøres ved manuell rensk og vanneller luftspyling. Mengden måles som horisontalprojeksjon av prosjektert rensket areal. Enhet: m². Omfatter også: Omfatter partier hvor det er mulighet for å påtreffe sprengstoff med tennere fra tidligere utførte arbeider på stedet, se også prosess og Prosessen skal utføres etter nærmere avtale med byggherren. m Rensk, nøyaktighetsklasse 2 Berget renskes slik at det i gjennomsnitt ligger igjen maksimalt 0,05 m³ løsmasser pr. m² bergoverflate. Mengden måles som horisontalprojeksjon av prosjektert rensket areal. Enhet: m². Spesielle tiltak ved risiko for gjenstående sprengstoff med tennere Omfatter også: Prosessen gjøres gjeldende for områder der det er mulighet for å påtreffe sprengstoff med tennere fra tidligere utførte arbeider på stedet. Prosessen omfatter ekstrakostnader utover det som framgår av prosess for å ivareta sikkerhet. Personell med kompetanse fra tilsvarende arbeider er en forutsetning for gjennomføring av arbeidet. Ansvarlig skytebas skal være tilstede under hele arbeidsprosessen. Ved utførelse av arbeidet skal det benyttes gravemaskin med splintsikkert glass foran frontvindu. Rensk skjer med gravemaskin med pusseskuff eller graveskuff med kniv. Det må renskes på begrensede områder underveis. Spyle og blåseutstyr inkl håndredskap til rensk av fjelloverflaten skal benyttes i tillegg. m Akkumulert Sted :

33 Side D-13 Timelister overleveres byggherre påfølgende dag. Mengden måles som medgått tid for samlet enhet bestående av mannskap og maskin inkl maskinfører og nødvendig utstyr. Enhet: timer time SPRENGNING I DAGEN Omfatter alle arbeider med sprengning i linjen og i sidetak, uten og med spesielle restriksjoner, inklusiv forsvarlig dekning, varsling og andre tiltak som er nødvendige for å unngå skader, kontursprengning, sprengning av blokker, forsvarlig driftsrensk, nødvendig underboring, samt eventuell vannlensing og vannulemper og eventuell utvidelse av profilet. Sprengningsprofilet skal være som angitt i planer. Sprengningsarbeidet skal legges opp slik at skjæringsveggene blir minst mulig opprevet. Vanligvis benyttes hullavstand 0,7 m (prosess 22.11). Ved godt berg kan hullavstand 1,0 m benyttes (prosess 22.12). Ved dårlig berg eller spesielt strenge krav til kontur (inn til bygninger, master et benyttes prosess 22.3 for tilpasning av kontur for å oppnå best mulig resultat. d) I tilfeller med en markert gjennomgående slepperetning med fall mot vegen, må konturen sprenges parallelt med slepperetningen etter nærmere avtale. I overgang mellom bergskjæring og jordskjæring bør helningsvinkelen på skråningen forandres gradvis for å gi en mykere overgang. I kombinert jord- og bergskjæring gis bergskjæringen samme helning som jordskjæringen, når bergskjæringen er kortere enn 20 m. Mindre bergrygger i tilknytning til vegen skal normalt fjernes. Steder hvor slike utførelser kommer til anvendelse, vil gå frem av tegninger. Sprut av sprengt stein utenfor vegområdet, skal fjernes. Ved dypsprengning skal berget sprenges til et nivå som ligger under endelig utlastingsnivå. Det skal sikres at minste avstand fra ferdig vegbane til fast berg er større enn 0,75 m. Dypsprengningen bør utføres slik at den blir dypest der hoveddreneringen er plassert. Enkelte bergnabber kan stikke inntil 0,5 m innenfor prosjektert profil. For skjæringer innenfor sikkerhetssonen som ikke er skjermet med rekkverk el.l, er største tillatte utspring i mulig(e) påkjøringsretning(er) 0,3 m for følgende arealer: - Nederste 0,8 m av synlig bergskjæring, dersom grøfteskråningen stiger oppover mot bergskjæringen (bred og grunn veggrøft). - Forøvrig nederste 4 m av synlig bergskjæring (smal og dyp veggrøft). For planum vises til prosess Mengden måles som prosjektert fast volum, og det gis ikke tillegg for overberg eller ettersprengning. Berghøyde under 1,0 m regnes som 1,0 m. Enhet: m³. Det er på strekningen bergsprengning i området pr ca og pr ca I tillegg til disse to områdene er det en eksisterende fjellskjæring nedenfor det siste området hvor det av sikkerhetsmessige årsaker også må gjennomføres tiltak. Det er her et overheng i området pr ca Deler av dette, ned til ei sleppe som markerer overhenget i underkant, skal fjernes ved hjelp av pigging og/eller sprengning. I tillegg til dette skal det her utføres forbolting og sømboring. Det vises for øvrig også til geologisk notat vedlagt tilbudsgrunnlaget. Inklusive i relevante enhetspriser for sprengning- og/eller sikring er også alle kostnader knyttet til adkomst for Akkumulert Sted :

34 Side D-14 anleggsutstyr. Det bemerkes spesielt at adkomst i den høye bergskjæringa kan være utfordrende. Det er ikke anledning til adkomst via oversiden over oppfylte tomter langs skrenten uten tillatelse fra grunneier. Senest 2 uker før sprengningsarbeidene starter skal en foreløpig sprengningsplan overleveres byggherren. Byggherren skal ha kontrollert planene før sprengning starter. Byggherrens kontroll fritar ikke entreprenøren for ansvaret for sprengningen. Entreprenøren kan benytte meisling/ pigging med hydraulisk slaghammer ved utdriving av berg hvor sprengning er beskrevet, dersom dette av miljø-/støyhensyn er akseptabelt. Meisling/pigging godtgjøres da etter de samme regler som for sprengning. Der sprengningsarbeid skal utføres i nærheten av bygninger som kan bli påført skade fra sprengningsarbeidene i form av vibrasjoner, sprut og/eller luftsjokk, skal dette utføres med spesiell forsiktighet. Fastsetting av grenseverdier for vibrasjoner for bygninger er basert på NS 8141:2001 "Vibrasjoner og støt. Måling av svingehastighet og beregning av veiledende grenseverdi for å unngå skade på byggverk." Følgende grenser (toppverdier svingehastighet) gjelder for sprengningsarbeider ved anlegget, dersom ikke annet spesifiseres av byggherren i løpet av byggeperioden: Konstruksjon Normal bebyggelse fundamentert på løsmasser, samt tekniske anlegg og spesielle konstruksjonsdetaljer (avhengig av avstand mellom sprengningssted og bygning) Normal bebyggelse fundamentert på fast berg Svingehastiget 25 mm/s 40 mm/s Grenseverdier kan bli justert basert på informasjon som vil innhentes ved bygningsbesiktigelser. Entreprenøren skal ikke foreta sprengning før han har forvisset seg om at vibrasjonsmålere er operative. Resultater fra vibrasjonsmåling meddeles entreprenøren fortløpende. Resultatene skal føres inn i entreprenørens sprengningsprotokoll og blant annet benyttes til justering av salveplanene. Entreprenøren er ikke ansvarlig for vibrasjonsskader dersom Akkumulert Sted :

35 Side D-15 det kan dokumenteres at vibrasjonene har vært under gjeldende grenseverdi. Sprengning skal utføres nær trafikkert veg. Entreprenøren må ta spesielt hensyn til dette ved planlegging og gjennomføring av sprengningsarbeidene Sprengning i linjen Omfatter alle arbeider med sprengning i linjen, så som boring, lading, kontursprengning, forsvarlig dekning, varsling og andre tiltak som er nødvendige for å unngå skader, sprengning, forsvarlig driftsrensk, nødvendig underboring, eventuell vannlensing / vannulemper og rydding av utfall etter sprengning etc. Eventuelle restriksjoner i tillegg til eller i stedet for prosess 22, er gitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert fast volum og det gis ikke tillegg for overberg eller ettersprengning. Berghøyde under 1,0 m regnes som 1,0 m. Enhet: m³. Sprengning med konturhullavstand 0,7 m Omfatter sprengning av skjæringer med konturhullavstand 0,7 m. Konturhull skal ha maks. avstand 0,7 m. Nærmeste rad skal ha maks. avstand 1,0 m fra veggen (konturen) og skal bores parallelt med veggplanet. Innbyrdes hullavstand i nærmeste rad skal ikke være mer enn dobbelt så stor som i konturen. Begge rader skal ansettes med nøyaktighet på 100 mm og retningsavvik ved ansett skal være mindre enn 2 %. Ladning i konturhull skal ikke overstige 300 g/m relativ vektstyrke Dynamit. Nærmeste rad skal maksimalt lades med 700 g/m. Det skal benyttes slettsprengning hvis ikke annet er angitt. Forøvrig som angitt i prosess 22. Mengden måles som prosjektert fast volum og det gis ikke tillegg for overberg eller ettersprengning. Berghøyde under 1,0 m regnes som 1,0 m. Enhet: m³. Omfatter også bortsprengning av gjenstående mindre fjellpartier som av estetiske årsaker ønskes fjernet. Slik sprengning skal skje etter avtale med byggherren. Konturhullene skal bores med helning 10:1. m Sprengning med spesielle krav til kontur Omfatter tiltak for å oppnå en jevnere skjæringsvegg, slik som tettere avstand mellom konturhull eller sømboring Mengden måles som prosjektert fast volum og det gis ikke tillegg for overberg eller ettersprengning. Berghøyde under 1,0 m regnes som 1,0 m. Enhet: m³ Kontursprengning b) d) Omfatter boring og sprengning av ladede hull i konturen, både presplitting og slett-sprengning, inkludert nødvendig reduksjon av ladning og hullavstand i raden nærmest konturen. Prosessen kan benyttes for å justere konturhullavstand i andre prosesser. Det skal benyttes høyst 22 mm rørladning eller sprengstoff som gir tilsvarende redusert effekt. I konturen og normalt også i hullraden nærmest konturen benyttes redusert ladning tilpasset hullavstand og bergets beskaffenhet. Tillatt avvik for ansett av enkelthull er 100 mm radius rundt prosjektert Akkumulert Sted :

36 Side D-16 ansett. Tillatt retningsavvik ved ansett er 2 % i forhold til prosjektert kontur målt vinkelrett på skjæringsplanet og i skjæringsplanet. Kravene gjelder for hver pallhøyde. Mengden måles som prosjektert borehullslengde i konturen ned til prosjektert sprengningsnivå. Gjelder hull utover det som inngår i normal sprengningsplan. Enhet: m. Omfatter også: Prosessen kommer kun til utførelse etter avtale med byggherren. Lengden på ekstrahullene bestemmes i samråd med byggherren. m Sømboring d) Omfatter boring av hull i konturen som ikke lades. Tillatt avvik for ansett av enkelthull er 100 mm radius rundt prosjektert ansett. Tillatt retningsavvik ved ansett er 2 % i forhold til prosjektert kontur målt vinkelrett på skjæringsplanet og i skjæringsplanet. Mengden måles som prosjektert borehullslengde i konturen ned til prosjektert sprengningsnivå. Enhet: m. Omfatter også: Gjelder sømboring i området pr og eventuelt andre steder. Prosessen kommer kun til utførelse etter avtale med byggherren. Lengden og hullavstand på ekstrahullene bestemmes i samråd med byggherren. m Øvrig Håndtering av gjenstående sprengstoff med tennere Omfatter områder der det er en mulighet for å påtreffe sprengstoff med tennere fra tidligere utførte arbeider på stedet. Ved funn av gamle borehull med gjenstående sprengstoff/ tennere bores det med en mindre bordimensjon et kvadratisk mønster rundt det udetonerte hullet. Videre dekkes salvene med subbus, absorberende masser og dekkes deretter med tunge skytematter hvoretter dette detoneres. Utskutt masse kontrolleres for evt. sprengstoffrester. Retningslinjer for boring i nærheten av ladede hull skal følges. For å hindre at en riving bakover i massen fra bakkant salve skal dra med seg evt. bakenforliggende hull, opprettes det en sikkerhetssone på maks gammel hulldybde minus 50 % slik at kontrollert område bakover også er sikret. Mengden måles som sikkerhetstiltak pr hull med mistanke Akkumulert Sted :

37 Side D-17 om gjenværende udetonert sprengstoff. Enhet: stk stk Pigging/sprengning av overheng Omfatter fjerning av overheng pr ca , kfr også prosess 22. Det skal kun benyttes patronert sprengstoff for å hindre overladning ved eventuelt åpne slepper og hulrom i berget, kfr også geologisk notat. Arbeidet skal skje i nær dialog med byggherren. m Uavhengig gjennomgang av planlagte sprengningsarbeider Omfatter alle kostnader til uavhengig gruppe for gjennomgang av entreprenørens planer for sprengningsarbeidene. Inkluderer også reisetid og alle kostnader i forbindelse med reise til og fra anlegget. Omfang og eventuell utvidelse av omfanget skal avklares løpende med byggherren. Gruppen skal bestå av 2 personer, en sprengningsekspert og en geolog. Gruppen skal være etablert før sprengning i de ulike områder kan starte og delta aktivt til evaluerigen viser at en har et opplegg for sikker gjennomføring som fungerer etter forutsetningene. Kontrollskjema eller annen dokumentasjon fra gruppen skal løpende leveres til byggherren. Mengden måles som utført timeverk pr person i henhold til timelister. Enhet: Timer time RENSK OG SIKRING I DAGEN Omfatter rensk og sikring i skjæringer, inklusiv sluttrensk, utover forsvarlig driftsrensk. Omfang av rensk og sikring, utover driftsrensk, er byggherrens ansvar. Metode(r) fastlegges av entreprenøren og byggherren i samråd. Opplasting og transport av nedrenskede masser er inkludert i de prosjekterte massene for opplasting og transport av selve sprengningsarbeidet. Omfatter også at entreprenøren skal stille utstyr og mannskap når byggherren skal utføre påvisning eller kontroll av stabilitetssikring. Gjelder for alle relevante 23- prosesser. All sikring skal skje i nært samarbeid med byggherren. Rensk og sikring skal kunne utføres i alle aktuelle høyder, Akkumulert Sted :

38 Side D-18 men skal fortrinnsvis utføres sukssesivt etterhvert som skjæringene palles ned Rensk av skjæringer i berg Omfatter alle arbeider med rensk av bergskjæringer utover forsvarlig driftsrensk, som er medtatt i prosess 22. Vanligvis renskes først slik at løse blokker, som lett fås ned med spett og håndmakt, fjernes. I den utstrekning det er forsvarlig bør en unngå å renske ned låsblokker. Låsblokker og det som ikke lar seg fjerne med spett, bør sikres ved bolting. Mengden måles som prosjektert areal synlig bergoverflate. Enhet: m². Omfatter også eksisterende bergskjæring pr ca hvor det ikke skal sprenges for GS-veiens fremføring. All skjæringsrensk skal utføres etter avtale med byggherren Maskinrensk Omfatter fjerning av løst berg ved bruk av maskin med pigghammer Det tilstrebes en rensk tilsvarende spettrensk. Hvis maskinrensken skal utføres med full effekt, må det klarlegges at dette kan skje uten økt rasfare og behov for sikring. Avregnes etter medgått tid for maskinfører og utstyr. Enhet: time Omfatter også pigging for nedtak av avløste bergblokker/ bergpartier. Utførelse bestemmes av byggherren i samråd med entreprenør. time Spettrensk Bolter b) Prosessen omfatter rensk av bergskjæringssider med spett og håndmakt, samt bruk av hjullaster, mobilkran e.l.. Løst berg skal fjernes. Avregnes etter medgått tid for renskemannskap og utstyr. Enhet: time (per enhet) Omfatter levering og arbeider med sikringsbolter i dagen, inkludert boring av hull, underlagsplate, halvkule, mutter, forankring eller innstøping av bolter og eventuell etterstramming, samt prøving og rapportering. Kun innstøpte eller polyesterforankrede bolter er godkjent til permanent sikring. Forbolting rundt tunnelpåhugg er tatt med i prosess Det benyttes 20 mm bolter med stålkvalitet B500NC i henhold til kravene i NS Boltene skal varmforsinkes minst 65 µm i henhold til NS-EN ISO 1461 og pulverlakkeres med epoxy i henhold til pren For innstøpte kamstålbolter skal det benyttes mørtel som støpemateriale. Mørtelen skal minst være av fasthetsklasse B20. Mørtelen skal inneholde ekspanderende tilsetning. Boltene skal være gjenget, og forsynt med mutter, halvkule og underlagsplate som gir stabilt anlegg mot bergoverflaten. Underlagsplater, halvkuler og muttere skal være korrosjonsbeskyttet på samme måte som bolten. Underlagsplatene skal ha diameter min. 150 mm og tykkelse min. 5 mm. Alle bolter trekkes godt til, eventuelt til angitt forspenningskraft. Sand som brukes i mørtel skal være jevnt gradert fra 0-2 mm. Der det er vannlekkasjer i borehullene, bør det nyttes hurtigbindende sement. time 50 Akkumulert Sted :

39 Side D-19 e) Boltingen utføres som spredt eller systematisk bolting. Er forspenningskraften angitt, skal forspenningen utføres med redskap som gjør det mulig å måle forspenningskraftens størrelse. Borehullets dimensjon skal være tilpasset boltetypen. For innstøpte bolter skal differensen mellom boltens nominelle diameter og minste hulldiameter være tilpasset boltelengden, men minst 10 mm. Bolten skal være fullstendig omhyllet av innstøpingsmasse. Bolter skal prøves i følgende omfang separat for hver boltetype som nyttes på anlegget: Det skal foretas prøving av minst 50 % av de første 100 boltene. Dersom mer enn 5 % av de prøvde boltene underkjennes, prøves 50 % av de neste 100 boltene. Slik skal det fortsettes inntil underkjennelsesprosenten er mindre enn 5 %. - Videre prøves 25 bolter per 1000 innsatte med samme akseptkriteriet som over. - Ved overskridelse av akseptkriteriet skal en gå tilbake og prøve 50 % av hver 100 bolter inntil kriteriet igjen er oppnådd. Ved prøvetrekking trekkes det til 10 % over brukslast / dimensjonerende last. Mengden måles som utført antall bolter av hver type. Enhet: stk. b) Bolter med lengde 4 og 5 meter skal ha diameter 25 mm. Vertikale forbolter skal ha diameter 32 mm. I tillegg gjelder at bolter skal kunne settes i alle retninger. Boltehull spyles omhyggelig etter boring. Mørtel fylles med slange fra bunnen av hullene. Fullt innstøpte bolter skal også trekkes til med minimum 5 kn, maksimum 10 kn, etter at mørtelen er herdet. e) I tillegg skal 10 av de første 100 kombinasjonsbolter og fullt innstøpte bolter prøvetrekkes med en kraft tilsvarende 50% av boltens dimensjonerende kapasitet. Dersom mer enn 5 % av de prøvde boltene underkjennes, gjentas prosessen Fullt innstøpte bolter Bolter, fullt innstøpt, lengde 2,40 m Bolter, fullt innstøpt, lengde 3,00 m Bolter, fullt innstøpt, lengde 4,00 m Bolter, fullt innstøpt, lengde 5,00 m stk 75 stk 75 stk 35 stk 35 Akkumulert Sted :

40 Side D Vertikale forbolter, fullt innstøpt, lengde 5,00 m b) Det benyttes boltediameter 32 mm. Boltene monteres uten underlagsplate, halvkule og mutter, og skal plasseres etter anvisning fra byggherren. stk Sikring med bånd og nett b) Omfatter bånd og nett samt eventuelle ekstra festebolter. Sikringsbolter er satt inn som prosess Bånd, nett og bolter skal være varmforsinket i henhold til NS-EN ISO Det skal benyttes 1,5-3,0 m lange stigebånd eller perforerte stålbånd. Båndene skal ha en minste bruddstyrke på 120 kn i minste tverrsnitt. - Det skal benyttes steinsprangnett 80 mm x 100 mm x 3,0 mm eller flettverksnett 50 mm x 50 mm x 2,7 mm. - Boltene skal ha minste diameter 16 mm og være minst 0,6 m lange. Sikringsnett Omfatter sikringsnett i dagen inkludert bolter og vaier for festing i toppen. Nettet skal festes i toppen ved bruk av egnede bolter og vaier. Nettet skal syes sammen med egnet ståltråd eller monteres med minst to ruters overlapp og festes til bolter langs sidene, skjøtene og i flaten med c/c ca 2 m. Nettet festes med tidligere innsatte sikringsbolter eller kortere festebolter. Mengden måles som brutto nettareal. Enhet: m² Aktuelt både i eksisterende og ny bergskjæring. b) Sikringsnett med tilbehør skal i tillegg til varmforsinking være plastbelagt. Bolter skal i tillegg være pulverlakkert med epoxy i henhold til NS-EN Nettet avsluttes så langt ned i skjæringen som mulig og avsluttes med en bolt. m GRUNNFORSTERKNING Stabilisering under fylling Armeringsduk/fiberduk og armeringsnett b) Omfatter forsterkning med armeringsduk eller armeringsnett. Fiberduk brukes i tillegg for å separere fyllingsmassene fra undergrunnen dersom det er tatt med i den spesielle beskrivelsen. Armeringsduk eller armeringsnett skal tilfredsstille kravene i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som utført areal. Enhet: m². Omfatter geonett type Tensar Triax TX190L eller tilsvarende. Bruk av geonett skal fortløpende vurderes av Akkumulert Sted :

41 Side D-21 enterprenør og byggherre i samråd, men på strekningen pr er det sannsynlig at geonett skal brukes. Under geonettet skal det legges fiberduk. Fiberduken avregnes under prosess m Fylling med lette masser Omfatter levering, utlegging og komprimering av lettklinker, skumglassgranulat eller ekspandert polystyren. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³. Fylling med skumglassgranulat b) Prosessen omfatter levering, utlegging og komprimering av skumglassgranulat som lett fylling på steder som angitt i den spesielle beskrivelsen og/eller planene. Filterlag medtas under prosess Skumglassgranulat skal ha ukomprimert nominell tørr densitet mindre enn 180 evt. 225 kg/m³ kvalitet (Lett evt. Standard) med gradering 10/50 mm. Skumglassgranulat skal legges ut lagvis med maksimalt 1,0 m lagtykkelse. Skråningshelningen skal være 1:1 eller slakere. Fyllingen skal legges ut og komprimeres med et beltetrykk mindre enn 50 kn/m² for å unngå nedknusing. Fyllingen skal ha en støttefylling av stabile masser med tykkelse minst 0,5 m. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³. Gjelder fylling med skumglassgranulat pr ca Fiberduk rundt skumglassfyllinga avregnes under hp5. Inklusive i enhetspris er også avretting av toppflate og sidekanter. m MASSEFLYTTING AV JORD Omfatter uttak, opplasting, transport, tipping, utlegging og eventuell komprimering av jordmasser. Etablering av planum inngår i prosess 51 og tilsåing i prosess 74. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Mengden er eksklusiv volumet av vegetasjonsdekke/matjord. Enhet: m³. Gjelder løsmasser under vegetasjonsdekket/ matjordlaget. Med i 25- prosessene er også gammel veggrunn Jordmasser til depot b) Omfatter uttak, opplasting, transport, tipping og utlegging av jordmasser fra skjæring i linjen til angitt depot. For masser som skal benyttes i linjen gjelder krav angitt i prosess Toppen avplaneres med fall ut mot sidene eller mot avløp. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m³ Omfatter også: Massene overtas av entreprenør og transporteres til godkjent massedeponi. m Akkumulert Sted :

42 Side D Jordmasser til støyvoll, ledevoll, steinfyllingsskråninger, med mer Omfatter også: Skråninger og grøfter skal kles med grunnjord som tetning, og matjord eller vegetasjonsdekke som toppdekke, kfr F-tegninger. Pålegging av matjord og vegetasjonsdekke avregnes under hp 7. Prosessen omfatter også strekningen der fylling består av skumglassgranulat samt i rabatter der det skal være armert gress. Tykkelse på jordlaget er variabelt, men generelt minimum 200 mm. Dmaks for stein er 100 mm. Med i prosessen er også alle arbeider med utplukking og bortkjøring inkl overtakelse av stein med størrelse over 100 mm Jordmasser på steinfyllingsskråninger Omfatter uttak, opplasting, transport, tipping og utlegging av jordmasser fra skjæring i linja eller fra depot til jordlag på steinfyllingsskråninger. Når jordmassene skal være underlag for vegetasjonsdekke for naturlig vegetasjonsinnvandring, skal jordmassene legges ut løst med ujevn overflate og massene skal ikke komprimeres. d) For skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil +/- 0,15 m hvis den ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ m Jordmasser til tetningslag i veggrøfter, midtdeler og sideskråning b) Omfatter uttak, opplasting, transport, tipping og utlegging av jordmasser fra skjæring i linja eller fra depot til tetningslag i veggrøfter, midtdeler og sideskråning. Krav til materialer som angitt i den spesielle beskrivelsen. Laget skal i gjennomsnitt holde oppgitt tykkelse, men kan ved enkeltmålinger ha et avvik på 20 %. d) Overflaten skal være jevn og uten skjemmende svanker og kuler, ha god tilpasning til tilstøtende flater og gi vannavrenning uten at det skapes dammer dypere enn 50 mm. Laget skal i gjennomsnitt holde den oppgitte tykkelsen, men kan ved enkeltmålinger ha et avvik på 20 %. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ m MASSEFLYTTING AV SPRENGT STEIN Omfatter opplasting, transport, tipping/utlegging og eventuelt komprimering av steinmasser. Etablering av planum inngår i prosess 51. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m³. Mengden reguleres for eventuell økning av volum forårsaket av overberg/ utfall (geologisk betinget utfall) som skyldes forhold utenfor Akkumulert Sted :

43 Side D-23 entreprenørens kontroll, etter følgende regler (se skisse i Håndbok 025 Prosesskode 1, kap 7.5): - Det medregnes ikke overberg/utfall som ligger innenfor 0,5 m fra prosjektert kontur. - Overberg/utfall som ligger utenfor 0,5 m fra prosjektert kontur profileres og regnes i massene for masseflytting. - Overberg/utfall som skyldes feilboring eller uforsiktig sprengning, regnes ikke med. Ved opplasting av dypsprengt masse skal prosjektert fast volum økes med v = 0,4 V / 1,4, hvor V er fast dypsprengt volum Sprengt stein fra skjæring til fylling i linjen b) Omfatter opplasting, transport, tipping, utlegging og komprimering av steinmasser fra skjæring (inkl. masser fra rensk av skjæringssider og eventuelle forskjæringer) ned til planumsnivå i linjen til fylling i linjen, inkludert eventuell mellomlagring og ny opplasting. Kravene varierer etter den vegstandard som forlanges. Fyllingsskråningene skal være som angitt på normalprofilet og/eller tverrprofilene. For steinfyllinger kan det brukes steinstørrelser som bygger inntil 2/3 av lagtykkelsen ved utlegging. I øvre 1,0 m av steinfyllingen må det nyttes godt drenerende masser. Teleklumper, snø eller is må ikke forekomme i slike mengder at det dannes snø/is-lag eller store teleklumper. Er steinmaterialets samlede innhold av kalk og glimmer mindre enn 12 % og er Los Angeles-verdien 35 eller lavere, kan det benyttes i øvre forsterkningslag. Er Los Angeles-verdien 40 eller lavere, kan det benyttes i nedre forsterkningslag (for atkomstveger, parkeringsplasser og gang-/ sykkelveger også i øvre forsterkningslag). Dersom det samlede innhold av kalk og glimmer er større enn 12 %, skal materialets egnethet vurderes spesielt. For forsterkninglag skal finstoffinnholdet være mindre enn 8 % av materialet under 20 mm. Forøvrig gjelder de krav til materialer som er angitt under prosess d) e) Steinfyllinger skal legges opp med sideskråninger i helning 1:1,5 når ikke annet er spesifisert. For sprengsteinsfyllinger med egnet bergartsmateriale og steinform kan skåningshelninger inntil 1:1,25 benyttes. Steinmassene legges ut fra endetipp til et nivå 1 m under planum for fyllingen og komprimeres med minimum 10 tonns vibrerende slepevals som gjør 10 overfarter. For lagtykkelse inntil 2 m kan det benyttes minimum 5 tonns vibrerende slepevals med minimum 5 overfarter. Toppen av steinfyllinger i 0,75-1,0 m's tykkelse legges ut som eget lag etter forutgående komprimering av utplaneringsnivået. Steinmassene tippes inn på det lag som er under utlegging og skyves ut med planeringsutstyr. I tverrskrånende terreng med helning brattere enn 1:3 og fyllinger hvor det stilles strenge krav til setninger (f.eks. fyllinger under fundament og fyllinger inntil bruer), legges steinfyllinger ut lagvis og komprimeres. Dersom steinfyllinger legges ut på frossen mark må det ventes setninger når jorden tiner. På slike fyllinger må ikke overbygningen legges ut før jorden under fyllingen er tint opp og setningene avsluttet. Forøvrig gjelder krav til komprimering av fyllinger, som angitt i fig Steinfyllinger for veg med grusdekke, kan utføres som endetipp fra nivå med planum. I skråninger er tillatt avvik fra teoretisk profil +/- 0,15 m, hvis den ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. For planum (også breddetoleranse) se prosess 51. Prøving, kontroll: Kontroll av at foreskrevne minimumskrav til kvalitet er oppfylt, utføres ved inspeksjon, måling, feltforsøk og analyse av uttatte prøver. I figur 25.2 er det satt opp en oversikt over det minimum av kontrollarbeid som utføres ved stabil drift etter at arbeidet er kommet godt i gang. Under oppstarting, for mindre arbeider, under vanskelige forhold, ved større variasjoner i materialkvalitet og der kvalitetskravene ikke er oppfylt, økes omfanget av kontrollen. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Masseflytting av overberg/utfall og dypsprengning gjøres opp som angitt i Akkumulert Sted :

44 Side D-24 prosess 26. Enhet: m³ Gjelder fylling av sprengt stein opp til underkant forsterkningslag. b) Dmax = 300m Mengden måles som prosjektert volum målt i fylling. Ved eventuell omregning fra fast volum målt i bergskjæring til prosjektert volum målt i fylling, benyttes faktoren 1,4. m Sprengt stein til depot b) Omfatter opplasting, transport, tipping og utlegging av sprengt stein fra skjæring i linjen til angitt depot eller lager for knusing. For masser som skal benyttes i linjen gjelder krav angitt i prosess Det stilles ingen krav til maksimal steinstørrelse dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Der ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, legges massene ut fra endetipp. Toppen avplaneres med fall ut mot sidene eller mot avløp. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Masseflytting av overberg/utfall og dypsprengning gjøres opp som angitt i prosess 26. Enhet: m³. Omfatter også: Massene overtas av entreprenør og transporteres til godkjent massedeponi. m MASSEFLYTTING AV BLANDEDE MASSER OG BEARBEIDING AV MASSER Leverings- og behandlingsgebyr for masser Omfatter gebyr for levering av rene og forurensede masser samt utsortert avfall til mottak eller behandlingsanlegg. Dette gjelder masser fra markrydding og graving. Mengden måles som levert masse i henhold til veieseddel. Enhet: tonn Leverings- og behandlingsgebyr for rene masser Omfatter gebyr for levering av rene masser Mengden måles som levert masse. Enhet: tonn Buskas, hogstavfall, stubber og røtter Gjelder oppkvernet masse fra prosess tonn 150 Rene jordmasser Gjelder jordmasser fra prosess tonn Akkumulert Sted :

45 Side D Leverings- og behandlingsgebyr for utsorterte masser Asfalt Omfatter gebyr for levering av utsortert avfall. Mengden måles som levert masse. Enhet: tonn Gjelder revet og frest asfalt fra prosess 15.42, og tonn 100 GRØFTER, KUMMER OG RØR Prosessen omfatter alle arbeider med drens-/overvannssystem og permanent og provisoriske vannog avløpsanlegg, samt kabelanlegg. For hovedledninger og kummer på hovedledningsnettet henvises til Norsk VA-norm. Håndbok 018 fra Vegvesenet skal følges for overvannssystem- og drensledninger. Entreprenøren er ansvarlig for påvisning av eksisterende kabler og ledninger før gravearbeid igangsettes. Det er ikke foretatt detaljerte grunnundersøkelser eller geoteknisk prosjektering i ledningstraséene. Sikringstiltak angitt i planene er ment som veiledende, entreprenør og byggeleder og evt. geotekniker må fortløpende vurdere behov for sikringstiltak utover det som er beskrevet. Bestemmelser for stikkledninger: Det henvises til NKF: Normalreglement for sanitæranlegg. Stikkledninger skal anmeldes av godkjent rørlegger. Entreprenøren skal tilfredsstille plan- og bygningslovens kvalifikasjonskrav for VA-anlegg m.v., godkjenningsområde UTF for anlegg, konstruksjoner og installasjoner, tiltaksklasse 2, ved sentral godkjenning eller lokal godkjenning for dette anlegget. Entreprenøren vil ha ansvar som ansvarlig utførende i forhold til plan- og bygningsloven. Arbeidsleder i grøft skal ha ADK-1 sertifikat eller dokumentasjon på tilsvarende kompetanse. All avstengning og omkopling av VA-ledninger skal utføres av/etter avtale med Andebu kommunes VA-ansvarlige. All avstengning av vannledninger skal utføres av Andebu kommune. Det tillates kun kortvarig avstengning for omkoplinger. Provisorisk vannforsyning/avløp skal etableres før avstengning av ledninger. Behov for avstengning varsles med min. 2 døgns varsel. Akkumulert Sted :

46 Side D-26 Andebu kommunes VA-kontrollør skal ha løpende tilgang til kontrollplaner og utfyllte sjekklister. VA-kontrolløren har rett til når som helst å foreta de kontroller av utførelsen han finner nødvendig ÅPNE GRØFTER d) e) Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider, eventuell rensk, opplasting, transport og utlegging til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen. Krav til dokumentert kontrollomfang er: 1 kontroll pr. 20 meter ved fall <= 10 promille 1 kontroll pr. 50 meter ved fall > 10 promille Grave- og sprengeprofilet skal ikke avvike fra prosjektert høyde med mer enn +50/-200 mm. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Åpne grøfter i løsmasse Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Avsjakting av eksisterende forsterkningslag Prosessen omfatter også avsjakting, opplasting, mellomlagring og tilbakefylling av eksisterende veioverbygning ved pr. 1315, der VA-ledninger og trekkerør skal krysse fylkesveien. Inkl avrettning og eventuelt tilføring av masser dersom det skulle bli underskudd på masser. b) Avrettning med 4/63. Det benyttes også 4/63 ved eventuelt underskudd på masser. Utføres iht tegning GH101. Grøft avregnes som prosjektert fast volum etter teoretisk grøftesnitt. Enhet: m3 m LUKKEDE RØRGRØFTER b) Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider, eventuell rensk, nødvendig stempling og avstivning, eventuell opplasting og transport inkludert utlegging, til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen, levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/sider, levering, utlegging og komprimering av fundament og omfyllingsmasser og gjenfylling og komprimering av masser over ledningssonen. I de tilfeller hvor det innen anleggsområdet ikke finnes stedlige masser (inklusiv behandlede rivemasser) som tilfredsstiller kravene til gjenfylling, omfatter også prosessen transport og levering av massene. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert. Levering og legging av rør er medtatt i prosess 43. Masser til fundament, sidefylling og beskyttelseslag opp til 0,25 m over topp rør skal være tilpasset rørtypen som skal benyttes. Følgende massetyper er egnet: Fundamentmasse, velgradert: maks. 32 mm for betongrør < 400 mm maks. 53 mm for betongrør >= 400 mm Akkumulert Sted :

47 Side D-27 maks. 16 mm for plastrør <= 300 mm maks. 22 mm for plastrør > 300 mm maks. 32 mm for stålrør Fundamentmasse, ensgradert: maks. 22 mm for betongrør < 400 mm maks. 32 mm for betongrør >= 400 mm maks. 16 mm for plastrør <= 300 mm maks. 22 mm for plastrør > 300 mm maks. 22 mm for stålrør Sidefylling/beskyttelsesslag: maks. 63 mm for betongrør < 400 mm maks. 120 mm for betongrør >= 400 mm maks. 16 mm for plastrør < 300 mm maks. 22 mm for plastrør >= 300 mm og < 600 mm maks. 32 mm for plastrør >= 600 mm maks. 32 mm for stålrør Ved legging av flere rørtyper i samme grøft skal det velges en massetype som egner seg for samtlige rør. Materiale til sidefylling og beskyttelseslag for drensrør skal tilfredsstille vanlige filterkriterier mot rørenes drensåpninger (spalter) og mot jordmaterialene omkring grøfta. Filtermaterialene bør ikke være vannømfintlige, og maksimal kornstørrelse skal ikke være større enn for omfyllingsmaterialer forøvrig. Til gjenfylling i drensgrøfter skal det brukes drenerende materialer. Til gjenfylling av drensgrøfter med drensmatter (komposittdren med stort innløpsareal) kan det brukes stedlige materialer. Til øvrige grøfter skal gjenfylling over ledningssonen, hvis ikke annet er angitt, bestå av komprimerbare stedlige materialer med maksimal kornstørrelse 300 mm, og maksimalt 2/3 av lagtykkelsen. Stein større enn 100 mm skal være jevnt fordelt i massen. Til overvannsgrøfter kan man også bruke gjenbruksbetong til fundament, sidefylling og beskyttelseslag, i samme sortering som vanlig steinmateriale. Som fiberduk benyttes bruksklasse 3. Dersom ikke ekstra sikringstiltak er foreskrevet skal Arbeidstilsynets forskrifter følges, uavhengig av antatt teoretisk grøfteprofil. Det teoretiske profil danner grunnlaget for masseberegningene uavhengig av virkelig utgravd sidehelning. Graving og sprengning skal utføres med forsiktighet. Ferdiggravet grøftebunn skal ha fasthet tilsvarende naturlig lagring av de omkringliggende masser. Dersom grøftebunn ligger i bløt leire eller organiske jordarter, må utgravingen utføres slik at bunnen ikke omrøres. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av ledningsfundament. Fundamenttykkelse varierer med grunnforhold og rørdimensjon, se Håndbok 018 Vegbygging, pkt 423. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. I tillegg bør ledningsfundament rakes og løsgjøres i en dybde på 5 cm og en bredde på 0,3 D der ledningsstammen skal ha anlegg på fundamentet. d) Masser til sidefylling og beskyttelseslag skal transporteres forsiktig ned i grøfta og fordeles lagvis på begge sider av ledningen og opp til 25 cm over topp rør. Det skal påses at massene slutter godt an mot ledningen under og på begge sider. Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 0,5 m for betongog stålrør, og 3 ganger rørdiameter (min 0,5 m og maks 1,2 m) for plastrør. Dersom ikke annet er angitt, legges massene ut med maksimal lagtykkelse på 200 mm. For betongrør >= 400 mm tillattes 300 mm lagtykkelse. Komprimering av sidefylling, beskyttelseslag og gjenfyllingsmasser skal utføres slik at ledningene ikke forskyves eller skades. Tillatt vertikalt avvik for topp fundament (og topp rør) er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall ved ledningsstrekk > 5 meter er +/- 2 promille ved fall < 10 Akkumulert Sted :

48 Side D-28 promille og +/- 3 promille ved fall >= 10 promille. Ved ledningstrekk < 5 meter er tillatt avvik i fall 10 mm. Krav til komprimering for fundament og sidefyllingsmasser der det benyttes velgradert grus eller sand er minimum 95 % Standard Proctor for betongrør, og for stålrør og plastrør 95 % Standard Proctor for fundament og 97 % Standard Proctor for sidefylling. Kravet gjelder enkeltverdier. Hvor ensgraderte pukkmaterialer benyttes forutsettes det at komprimeringen skjer ved minst 1 passering med vibrostamper, vibroplate, lett stålvalse eller lignende. Komprimeringen skal utføres slik at det ikke oppstår uakseptable deformasjoner på ledningene. Maks. tillatt deformasjon for plastrør er gitt i prosess 43 pkt. d. e) Over ledningssonen er krav til komprimeringsgrad minst 95 % Standard Proctor eller minst som foreskrevet for samme nivå i vegen forøvrig for grøfter innenfor vegkroppen. For grøfter utenfor vegkroppen stilles det ingen krav til komprimeringsgrad over ledningssonen. Grave- og sprengeprofilet skal visuelt kontrolleres før utlegging av fundamentet. Det påses at bergknatter o.l. ikke stikker inn i grøfteprofilet. Kontroll dokumenteres. Utlagt fundament skal ha riktig teoretisk lagtykkelse og topp fundament skal følge teoretisk høyde og fall. Måling av høyde og fall foretas på topp fundament eller på topp av rør. Dokumentert kontroll foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Dokumentert komprimerings- og materialkontroll for å fastlegge nødvendig komprimeringsarbeid avhengig av massetype, foretas ved oppstart og/eller dersom det skiftes massetype eller leverandør. Ved bruk av sand eller grus skal det foretas en dokumentert kontroll av komprimeringsgrad for hver 50. meter. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde grøft, inklusive kummer. Grøftedybder regnes fra bunn grøft til planum innen vegkroppen (unntatt i fyllinger). I fyllinger regnes grøftedybden fra bunn grøft til 70 cm over topp rør. Utenfor vegkroppen regnes grøftedybden fra bunn grøft til terreng. Ved sprengning og graving regnes høyden fra bunn grøft til avdekket bergoverflate eller planum. Bergdybder mindre enn 1,0 m regnes som 1,0 m. Utvidelsesfaktorer er angitt i håndbok 025 Prosesskode 1, Innledning, kap. 7.4 Veiledende omregningsfaktorer. I løsmasse skal grøftesidene ha en teoretisk helning lik 2:1. I berggrøfter er teoretisk helning 5:1. I kombinerte grøfter benyttes helningen 5:1 for den delen som er berg og 2:1 for resten. Enhet: m Lagring av gravemasser langs grøfter tillates bare hvor massene skal anvendes til gjenfylling av grøft og hvor stabilitet av grøftesider ikke påvirkes. Forøvrig skal masser lastes opp og fjernes direkte ved utgraving. Nedre del av grøfter og utjevning av grøftebunn i leire utføres med forsiktighet slik at massene ikke omrøres. Utføres med skuff med plant skjær. Om nødvendig legges plank for å hindre omrøring fra opptråkking. Omrørte masser og beskyttelsesplank fjernes før fundament legges ut. For komprimering av omfylling og gjenfyllingsmasser henvises til NS3420-H:1990 tillegg A. e) I tillegg gjelder: Avviket fra prosjektert grøftebunn skal ikke overstige + 20 mm og -200 mm Akkumulert Sted :

49 Side D Rørgrøft i løsmasse Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m Prosessen omfatter også rørgrøft i sprengt stein. b) Materialer som skal benyttes til fundament og omfylling i ledningssonen og gjenfylling er vist på tegn. GH101. Grøft avregnes som prosjektert fast volum etter teoretisk grøftesnitt. Enhet: m3 Graving Mengden måles som prosjektert fast volum, målt gjennomgående. Enhet: m³. Fiberduk Omfatter fiberduk mellom grøftebunn/sider og gjenfyllingsmaterialet. Mengden måles som prosjektert areal fiberduk. Overlapp regnes ikke med. Enhet: m². b) Det skal benyttes fiberduk iht. NS Fiberduk legges med min. 0,5 m omlegg m Fiberduk for grøfter b) Det skal benyttes fiberduk kl II. m Fiberduk for drensgrøfter b) Det skal benyttes fiberduk kl I. m Fundament og omfylling for rør Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³. b) Pukk 8-16 mm m Gjenfylling med stedlige masser Omfatter gjenfylling over ledningssonen. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³. m Akkumulert Sted :

50 Side D Gjenfylling med tilførte masser Omfatter gjenfylling over ledningssonen. Prosessen kommer bare til anvendelse dersom det ikke finnes tilfredsstillende masser innen anlegget. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³. m 3 20 Fjerning av overskuddsmasser Mengden måles som prosjektert fast volum. Enhet: m³. Prosessen gjelder også prosess og inkluderer bortkjøring til godkjent mottak og eventuell deponiavgift. m Øvrig Prøvegraving a- Prosessen omfatter alle arbeider og materialleveranser med prøvegraving for å avdekke, forsiktig blottlegge og innmåle eksisterende ledningsanlegg. Prosessen inkluderer også innmåling. Graving må utføres forsiktig for å ikke ødelegge eksisterende anlegg som er i drift og skal avklares med byggeleder før utførelse. Mengden måles som antall utførte prøvegravinger. Enhet: stk stk Transport av masser innenfor anleggsområdet Prosess omfatter transport av masser, inkl sprengstein fra grøftene, som ikke kan lagres på grøftekant innenfor anleggsområdet til og fra mellomlager inkl. tipping og opplasting. Entreprenør skaffer areal til mellomlager. Avregnes som prosjektert fast volum. Enhet: m3 m Rørgrøft i løsmasse a- Prosessen gjelder komplett stikkledningsgrøft i løsmasser. Materialer som skal benyttes til fundament og omfylling i ledningssonen og gjenfylling er vist på tegn. GH101. Gjenfylling til terreng. m 10 Akkumulert Sted :

51 Side D Rørgrøft i kombinert løsmasse/berg (løsmassetykkelse >= 0,3 m) Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m a- Prosessen omfatter også rørgrøft i berg. Materialer som skal benyttes til fundament og omfylling i ledningssonen og gjenfylling er vist på tegn. GH101. Sikringstiltak som i prosess 22 og nødvendig dokumentasjon og rystelsesmålinger inkluderes i enhetspris for sprengning. Grøft avregnes som prosjektert fast volum etter teoretisk grøftesnitt. Enhet: m3 Graving Mengden måles som prosjektert fast volum, målt gjennomgående. Enhet: m³. Sprengning og oppgraving Mengden måles som prosjektert fast volum. Enhet: m³. Prosess inkluderer også prosess Avdekking. Normal sprengning kan utføres inntil 2 m fra eksisterende konstruksjoner, kabler, ledninger og spuntvegger. Ved avstander mellom 1 og 2 m er entreprenøren ansvarlig for at sprengning foretas på en forsvarlig måte, men det godtgjøres ikk spesielt for dette. Alternativt kan fjellet brytes uten sprengstoff eller pigges. Ved avstander mindre enn 1 m skal fjellet fjernes ved pigging eller brytes uten sprengstoff. For at rystelser fra sprengningen ikke skal påføre bebyggelsen/konstruksjoner i området skader er det satt følgende øvre grense for rystelser: - Normal bebyggelse: Se krav under prosess Eksisterende vannledninger etc.: 25 mm/sek Alle tiltak (korte salvelengder, oppdelt salve etc.) som er nødvendig for å oppfylle rystelseskravet skal være inkludert i enhetsprisen for sprengningen. m Eventuelle deponiavgifter skal inkluderes i enhetsprisen. m Akkumulert Sted :

52 Side D Fundament og omfylling for rør Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³. b) Pukk 8-16 mm m Gjenfylling med stedlige masser Omfatter gjenfylling over ledningssonen. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³. m Øvrig Pigging Prosessen omfatter alle arbeider og utstyr med pigging, oppgraving og opplasting av utpigget masse. Mengden måles som utført volum pigget fjell. Enhet: m3 m Tillegg for pigging/bryting av fjell nærmere eksisterende kontruksjon enn 1,0 m Prosessen omfatter tillegg for pigging/bryting av fjell uten sprengstoff ved avstander til eksisterende konstruksjon/kabler/ledninger under 1,0 m. Prosessen kommer til utføresle etter nærmere avtale med byggherren. Mengden måles som utført volum pigget fjell. Enhet: m3 m Rørgrøft i kombinert løsmasse/berg (løsmassetykkelse >= 0,3 m) a- Prosessen gjelder komplett stikkledningsgrøft i berg/kombinert løsmasser/berg. Materialer som skal benyttes til fundament og omfylling i ledningssonen og gjenfylling er vist på tegn. GH101. Gjenfylling til terreng. Sikringstiltak som i prosess 22 og nødvendig dokumentasjon og rystelsesmålinger inkluderes i enhetspris for sprengning. m 12 Akkumulert Sted :

53 Side D Avstivede grøfter Sikring Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m Omfatter levering av materialer og alle arbeider i forbindelse med sikring av byggegrop. Kostnad angis rund sum. Enhet: RS Grøftekasse Prosess omfatter alle ekstra kostnader, både materiell og arbeid, for graving og sikring av grøfter og kumgroper med grøftekasse. Prosessene for graving, fiberduk, fundament og omfylling, gjenfylling, fjerning av overskuddsmasser, utkiling av grøftebunn, kryssing/nærgraving av kabler / ledninger og blottlegging av eksisterende anlegg er medtatt under 42.1 prosessene Mengden måles som lengde benyttet grøftekasse. Enhet: m Grøftekasse dybde inntil 2,5 m Grøftekasse dybde 2,5-3,5 m Ekstra utvidelse for kummer Omfatter alle ekstra arbeider inkl. levering av materialer og gjenfylling i forbindelse med utvidelse av grøfteprofil ved kummer. Mengden måles som antall kummer. Enhet: stk Kumgrupper med avstand inntil 1,0 meter mellom kumringene er regnet som en kum. m 50 m Utvidelse for kummer i løsmasse Utvidelse for kummer i berg (løsmassetykkelse < 0,3 m) stk 27 Prosessen omfatter også kummer i kombinert løsmasse/fjell. Som alternativ til sprengning kan fjellgrøft tas ut ved pigging, og avregnes som sprengning. stk 22 Akkumulert Sted :

54 Side D Øvrig Hensyn til eksisterende kabler og ledninger i grunnen Prosessen omfatter tillegg for kryssing under og graving langs eksisterende kabeltraseer, ledninger, trekkerør og kabelkanaler i grunnen. Prosessen omfatter også nødvendig sikring i anleggsfasen av eks. kabler, rør og ledninger, tilbakefylling rundt eks. kabler, rør og ledninger samt eventuelle reetableringer av skillestein og dekkheller. Kabeletatene må kontaktes for påvisning og eventuell beskyttelse og tilsidelegging av eksisterende kabler før gravearbeidene starter. Graving langs kabel, trekkerør, ledning eller kanal Prosessen omfatter alle ekstra arbeider og leveranser herunder ulemper, blottlegging ved forsiktig graving, opphengning/avstempling samt reetablering av fundament og omfylling med harpet sand 2-4 mm ved langsgående eksisterende rørledning innenfor nytt teoretisk grøftetverrsnitt. Som langsgående regnes en vinkel på inntil 30 grader mellom eksisterende og nytt anlegg. Mengden måles som utført lengde langsgående kabel-/lednings-/rør-ledning innenfor teoretisk grøfteprofil. Enhet: m. m Kryssing av kabel, rør, ledning eller kanal Prosessen omfatter alle ekstra arbeider og leveranser herunder ulemper, blottlegging ved forsiktig graving, opphengning/avstempling samt reetablering av fundament og omfylling med harpet sand 2-4 mm ved kryssing av eksisterende rørledning med ny grøft. Som kryssing regnes en vinkel på 30 grader eller mer mellom eksisterende og nytt anlegg. Mengden måles som utført antall kryssinger av eks. kabel-/lednings-/rør-ledning. Kabler/rør/ledninger innenfor 1,0 m bredde avregnes som en stk. Akkumulert Sted :

55 Side D-35 Enhet: stk. stk Utkiling Prosess gjelder utkiling i grøftebunn ved overgang mellom mellom løsmasser og fjell eller ved overgang mellom faste og mindre faste masser, og inkluderer alle arbeider og materialleveranser med dette. b) Utførelse som vist på tegn. GH101. Mengden måles som utført antall utkilinger. Enhet: stk. stk RØRLEDNINGER b) Omfatter levering av rør, rørdeler og legging av rør til drensledninger, overvannsledninger, spillvannsledninger (avløp) og vannledninger. Alle arbeider og leveranser i forbindelse med graving, fundament, eventuelle filtermasser, omfylling og gjenfylling er medtatt under prosess 42. Levering og utførelse av kummer er medtatt i prosess 46. Alle leveranser og arbeider i forbindelse med stikkrenner/kulverter er medtatt i prosess 45. Krav til styrke (godstykkelse, armering etc.) for rørmateriell avhenger av belastningsforhold inkl. fyllingshøyder m.v. Dette skal være angitt i plan eller den spesielle beskrivelsen. Materiell med skader som ikke kan utbedres slik at det blir likeverdig med nytt, skal ikke brukes. Det skal brukes korrosjonsbestandige materialer. Materiell til skjøter skal ha mål, toleranser og materialegenskaper som sikrer at tetthetskravene kan oppfylles. Når annet ikke er angitt, skal tetningsringer leveres av rørleverandøren sammen med rørene. DRENSLEDNINGER OG LEDNINGER UTEN SPESIELLE TETTHETSKRAV: Til drensledninger eller kombinerte drens- og overvannsledninger av betong skal det benyttes rør som tilfredsstiller NS Til drensledninger eller kombinerte drens- og overvannsledninger av plast kan det benyttes rør ifølge oversikt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt Ved bruk av drensmatter (komposittdren) som kun skal ha drenerende funksjon skal type, størrelse etc. gis i den spesielle beskrivelsen. OVERVANNSLEDNINGER, SPILLVANNSLEDNINGER OG VANNLEDNINGER MED TETTHETSKRAV: Til overvannsledninger, spillvannsledninger og vannledninger av betong der det stilles tetthetskrav skal det benyttes T-merkede rør som tilfredsstiller NS3121. Til T-merkede rør benyttes godkjente gummipakninger som leveres sammen med rørene. Til overvannsledninger, spillvannsledninger og vannledninger av plast der det stilles tetthetskrav skal det benyttes rør ifølge oversikt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt Før rørleggingen påbegynnes, skal det dokumenteres at grøftebunnen er avrettet til angitt høyde og helning og er fri for tele, snø og is. Alt rørmateriale skal rengjøres i skjøt (muffe og spissende) og innvendig før legging og kontrolleres for skader. Innvendige og utvendige skader forårsaket av transport eller lagring, skal utbedres før montering. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. Utgravingen utføres i tilstrekkelig lengde til at røret kan monteres uten avvinkling. Det må ikke graves ut mer enn strengt nødvendig. Rør med muffe og spissende legges med spissenden i grøftens fallretning. Eventuell vinkelendring foretas etter at røret er skjøvet på plass. Akkumulert Sted :

56 Side D-36 d) e) Tetningsringer og pakninger monteres etter leverandørens anvisninger. Kumgjennomføringen utføres slik at tetthetskravene oppfylles. Ledningen utføres med muffe i flukt med kumveggen og en ny skjøt i en avstand av 6-8 ganger diameteren fra kummen. Dersom det er fare for store setningsdifferanser mellom kum og ledning, skal det benyttes avlastningsplate. Tillatt vertikalt avvik for topp rør er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall ved ledningsstrekk > 5 meter er +/- 2 promille ved fall < 10 promille og +/- 3 promille ved fall >= 10 promille. Ved ledningsstrekk < 5 meter er tillatt avvik i fall 10 mm. For plassering i horisontalplanet er tillatt avvik maks. 80 mm for grøft med 1 ledning og maks. 50 mm for grøft med flere ledninger. Tillatt avvik for avvinkling i skjøter (i forhold til angitt avvinkling) er maks. 17 mm/m. I tillegg må det påses at tillatt avvinkling ifølge produsentens anbefaling ikke overskrides. Maks. tillatt rørdeformasjon for plastrør er gitt i Håndbok 018 Vegbygging, figur Det foretas dokumentert kontroll av plassering, rørdeformasjon, tetthet og plassering av pakninger. Aktuelle metoder for kontroll av deformasjon kan være tolking og TV-inspeksjon. TV-inspeksjon foretas for rør med diameter > 200 mm. Kontroll av tetthet utføres ved trykkprøving. Kontroll av rørdeformasjon og tetthet skal utføres for alle rørstrekninger etter at rørgrøften er oppfylt til minst 0,7 meter over topp rør. Dokumentert kontroll av rørplassering foretas minst 1 gang pr. skift og/ eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Kontroll av tetthet utføres som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt 434. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør med angitt innvendig diameter, målt gjennom kummer. Enhet: m Omfatter også: Det gjøres oppmerksom på at det i dette tilbudsgrunnlaget er beskrevet ytre diameter i spesiell tekst under rørdimensjon for en del rør der prosesskoden nå benytter indre diameter. Det er standard for de fleste plastrør å benytte ytre diametere som nominell diameter. Det er nominell diameter som benyttes for angivelse av rørdimensjon på tegning. Prosessene skal inkludere, hvor annet ikke er angitt, levering og montering av rør, rørdeler, bend og spissvendere på ledningene, tilknytning av ledninger i grøft til stikkrenner, sandfang, kummer og nødvendig kapping av rør. Videre skal enhetsprisene omfatte alt nødvendig rørmateriell (bolter, pakninger, mansjetter), ev. sveising og elektrisk strøm for håndverktøy. Avstenginger av hovedledninger utføres av ledningseier. Behov for provisorier vurderes i samråd med byggherren og ledningseier. b) Overvannsledninger og spillvannsledninger skal ha gummitetningsring av EPDM-kvalitet ihht. NS-EN Rørene skal tåle overdekning og laster de kan bli utsatt for. Ved utførelse av kommunale ledningsanlegg henvises det til ledningseiers VA-norm. Akkumulert Sted :

57 Side D-37 Det skal benyttes dobbeltveggede drensrør i rette rørlengder, med unntak for landbruksdrenering hvor det tillates brukt rør på kveil. Alle betongrør leveres som armerte rør. Eventuell avvinkling i muffer tillates med inntil halvparten av tillatt avvinkling i hht. produsentens anvisninger. Det tillates ikke kjøring over rørene eller tett inntil ledningstraseen før overdekningen er minimum 0,7m. All sveising av PE-rør og dokumentasjon av sveisingen skal skje av personell med gyldig sertifikat/autorisasjon og i henhold til gjeldende VA-Miljøblad nr. 11. d) Rørene, med pakning, kontrolleres av utførende for sprekker, sår eller andre skader på anlegget før rørene legges. Ikke godkjente varer merkes og fjernes fra anlegget. Utførende er ansvarlig for lagring. I utgangspunktet tillates ikke benyttet skadede rør. Ev. reperasjon skal i hvert enkelt tilfelle godkjennes av byggherren på forhånd. e) Administrasjon av mottak med mottakskontroll og lagring av rør samt koordinering av leveranse mellom leverandør og entreprenør skal inkluderes. Byggherren krever dokumentasjon av mottakskontrollen. Jf. HB018 kap Drensledning b) Det skal benyttes rette, dobbeltveggede rør av PE eller PP i samsvar med NS3065. Rørene skal ha tett bunn, slisser i øvre halvsirkel Innvendig diameter > 120 mm Diameter 150 mm Overvannsledning Omfatter også: Nødvendige tilkoblinger til stikkrenner, ledninger, kummer og sandfang. b) Hvor ikke annet er angitt skal det benyttes plastrør i hht. NS-EN1401 med min. ringstivhet SN8 og med sort farge. Alle plastrør skal være merket med kronemerke (sertifiseringsmerke/ns-merke) og snøkrystallmerke. Rørdeler av PVC skal være i samsvar med NS til -3, m 525 Akkumulert Sted :

58 Side D-38 SDR34 eller PP i samsvar med NS-EN1852-1, S16, deler > 200mm type CT. e) Tetthetskrav: overvannsledninger skal tetthetsprøves etter NS-EN1610 kravnivå LC, for store dimensjoner kan det avtales kravnivå LA evt. LB Innvendig diameter 200 mm Diameter 200 mm b) PVC, SDR 34, utvendig diameter 200 mm. Minimum ringstivhet SN8 m 524 Innvendig diameter 250 mm Diameter 250 mm b) PVC, SDR 34, utvendig diameter 250 mm. Minimum ringstivhet SN8. m 76 Diameter 250 mm (stikkrenne) Gjelder stikkrenner. b) PE100 SDR11, utvendig diameter 250 mm. m Innvendig diameter 300 mm Diameter 315 mm b) PVC, SDR 34, utvendig diameter 315 mm. Minimum ringstivhet SN8 m 513 Innvendig diameter 400 mm Diameter 400 mm b) PVC, SDR 34, utvendig diameter 400 mm. Minimum ringstivhet SN8 m 63 Akkumulert Sted :

59 Side D Innvendig diameter >600 mm Prosess gjelder betongrør for forlengning av eksisterende kulverter under fylkesveien. b) Det skal benyttes armerte betongrør, produsert ihht. NS Diameter 1000 mm b) Betong falsrør type ig. m 12 Spillvannsledning (avløp) b) Hvor ikke annet er angitt skal det benyttes plastrør i hht. NS-EN1401 med min. ringstivhet SN8 og med rødbrun farge. Alle plastrør skal være merket med kronemerke (sertifiseringsmerke/ns-merke) og snøkrystallmerke. Rørdeler av PVC skal være i samsvar med NS til -3, SDR34 eller PP i samsvar med NS-EN1852-1, S16, deler > 200mm type CT. e) Tetthetskrav: spillvannsledninger skal tetthetsprøves etter NS-EN1610 kravnivå LC, for store dimensjoner kan det avtales kravnivå LA evt. LB Innvendig diameter 150 mm Diameter 160 mm b) PVC, SDR 34, utvendig diameter 160 mm. Minimum ringstivhet SN8 m 526 Diameter 110 mm Omfatter også: Tilknytning til ledning lagt ut av hovedgrøft samt til eksisterende stikkledning. m 22 Vannledning b) Der ikke annet er angitt skal det benyttes PVC-rør og rørdeler i samsvar med NS-EN1452. Rørene skal ha min. ringstivhet SDR 21, brukskodeområde "vann" og være merket med blå stripe. Alle plastrør skal være merket med Akkumulert Sted :

60 Side D-40 Nordic Poly Mark. Ledninger og rørdeler med dimensjon mindre enn Ø100 (stikkledninger), skal være produsert i PE100 i samsvar med NS-EN Rørene skal ha min. ringstivhet SDR 11, brukskodeområde "vann". Alle plastrør skal være merket med Nordic Poly Mark Innvendig diameter < 64 mm b) Det skal benyttes rør av PE100 SDR11 i samsvar med NS- EN Sort rør med blå stripe. Diameter 32 mm Omfatter også: Tilknytning til ledning lagt ut av hovedgrøft. m Diameter 50 mm Innvendig diameter mm Diameter 160 mm Isolasjon a- Omfatter levering og legging av plater av KFK-fri XPS med tykkelse 50 mm på strekninger med mindre overdekning enn 1,6 m. Plater skal ha trykkfasthet min. 200kPa. m 40 m 530 Mengden måles som utført areal. Enhet: m2 m Forankring av ledning Mengden måles som prosjektert antall forankringer. Enhet: stk b) Alle forankringsklosser i betong skal utføres i bestandighetsklasse MF40 og fasthetsklasse B35. Utførelse som vist på tegn. GH104. Akkumulert Sted :

61 Side D Forankring i løsmasser Forankring i fjell Rørdeler/armatur Dobbeltmuffe med gjenget avstikk Prosessen omfatter levering og montering av dobbeltmuffe med gjenget avstikk og inkluderer 2 albuebend på stikkledning og evt. andre nødvendige deler for tilkobling av stikkledning. stk 2 stk 2 b) Rørdel med muffer for PVC-rør i duktilt støpejern PN10 NS-EN545 og overflatebehandlet med epoxy min. 250 my. Tetningsring i muffer av gummi. stk Stoppekran Prosessen gjelder stoppekran med spindelforlenger. stk 2 Tilkopling av stikkledning Prosessen gjelder tilkopling av ny stikkledning til eks. stikkledninger Ø32-Ø50. Gjelder også for eventuell forlengning av privat vannledning til Nesveien 501, som skal legges i felles grøft med overvannsledningen på strekning av ca 140 m. Med elektromuffe. Prosessen avregnes som antall tilkoplinger Enhet: stk stk Skjøtemuffe Prosess gjelder tilkopling av ny vannledning Ø160 PVC til eks. Ø160 PVC vannledning utenfor kum V1 (2 stk) og på hver side av vannkum som skal fjernes (se tegning GH003). Alle arbeider og leveranser er inkludert. stk 4 Akkumulert Sted :

62 Side D Øvrig Prosessen gjelder alle arbeider og materialleveranser. TV-inspeksjon av selvfallsledning Prosessen omfatter TV-inspeksjon og rapportering, samt nødvendig klargjøring og spyling før inspeksjonen. Mengden måles som antall meter inspiserte rør. Enhet: m m Kloring/desinfeksjon, deklorering og trykkprøving av vannledning a- Posten omfatter også spyling og klargjøring av vannledninger før kloring/dekloring og trykkprøving. Utførelse ihht. Norvar Veileder 39. Prosessen inkluderer også vannprøvetaking, levering og analyse av prøvene, samt dokumentasjon på kloring, dekloring og trykkprøving. Til desinfeksjon benyttes natriumhypokloritt, utførelse iht. Folkehelseinstituttets veileder. Mengden regnes som antall prosjekterte ledningsstrekk. Enhet: stk stk Provisorisk vannforsyning Prosessen gjelder alle arbeider og materialleveranser med provisorisk vannforsyning til berørte abonnenter i anleggsperioden. Kostnad angis som rund sum. RS Provisorisk avløpshåndtering Prosessen gjelder alle arbeider og materialleveranser med avløpshåndtering til berørte abonnenter i anleggsperioden. Kostnad angis som rund sum. RS Akkumulert Sted :

63 Side D Varerør Omfatter levering og legging av varerør for ledninger som skal legges under fylkesveien ved pr b) Det skal benyttes DV-rør av PE eller PP i samsvar med NS- EN Rørene skal ha min. ringstivhet SN8. Alle plastrør skal være merket med kronemerke (sertifiseringsmerke/ns-merke) og snøkrystallmerke. Mengden regnes som lengde varerør. Enhet: m Dimensjon 200 mm Dimensjon 250 mm Trekking av rør Ø160-Ø200 a- Prosessen omfatter inntrekking av spillvannsledning Ø160, vannledning Ø160 og overvannsledning Ø200 gjennom varerør og inkluderer alle arbeider og materialleveranser med dette. Prosess inkluderer levering og montering av skolinger/glidesko i korrosjonsfritt materiale på medierør evt innblåsing av løs leca. Avstand mellom skolingene/glideskoene skal være max. 2,0 m. m 30 m 15 Mengden måles som lengde prosjektert trekking av rør. Enhet: m m Tetthetsprøving av spillvannsledning Plan for utførelse skal godkjennes av kommunens VAansvarlig. Byggherren skal ha melding 3 dager før utførelse. Utførelse ihht. VA miljøblad. Mengden regnes som antall prosjekterte ledningsstrekk (fra kum til kum). Enhet: stk stk 8 44 KABLER OG LEDNINGER Omfatter alle arbeider med anlegg av kabler. Utførelse og kontroll av arbeidene skal være som angitt i planene eller i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Akkumulert Sted :

64 Side D-44 Prosessen gjelder arbeider med nye anlegg, samt arbeid langs eksisterende anlegg. All graving skal utføres med største forsiktighet for å unngå skader på eksisterende kabler/rør. Entreprenøren har det fulle ansvar for at kabler i grunnen og luften ikke skades som følge av arbeidene. Skader som måtte oppstå, skal repareres av anleggets eier på entreprenørens bekostning. Entreprenøren er også ansvarlig for indirekte skader i anleggsperioden og følgekostnader som følge av brudd på eksisterende kabler. Entreprenøren skal ha forsikring som dekker eventuelle KILE-krav (kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke levert energi). Det er el- og telekabler langs traséen både i luftstrekk og i jord. Eksisterende anlegg i grunnen så langt de kjennes og antatte tiltak framgår av IN-tegninger. Antall kabler og geografisk plassering er antatt og gitt utfra kabeletaters karter. Det ligger dermed en usikkerhet knyttet til eksisterende kabler. Eiendommene langs strekningen skal ha tilknytning til tele og strøm i hele anleggsperioden. Deler av arbeidene vil foregå under høyspentledning i luft (pr ). Det er planer om at ledningen skal fjernes, men den vil være i drift i alle fall i deler av anleggsperioden, så det må tas spesielt hensyn til denne. Entreprenør har ansvar for å bestille og å få utført kabelpåvisning fra kabeleierne med tilhørende innmåling. Påvisningsarbeidene skal utføres så tidlig at beslutning og utførelse på evt. flyttinger/omlegginger ikke påvirker entreprenørens fremdrift. Entreprenøren må legge opp sine arbeider slik at andre arbeider kan utføres i den tiden det tar å frembringe en avgjørelse fra anleggenes eier. Entreprenøren har ansvar for koordinering av alle aktiviteter knyttet til kabeletatene, inkludert arbeider som må utføres av kabeletatene selv eller deres godkjente spesialentreprenør. Kabeletatene leverer alle kabler bortsett fra veilyskabe. Godkjent el-/tele-entreprenør skal legge og trekke kabler samt utfører skjøte-, og til-/frakoplingsarbeider. Før kabler evt. flyttes/sideforskyves må entreprenør samarbeide med kabeleier for å forsikre seg om at kabler er lange nok eller skjøtt på. Alt el- og tele-nett må være intakt i hele anleggsperioden. Nødvendige omkoplinger og eventuelle provisorier som er Akkumulert Sted :

65 Side D-45 nødvendige for gjennomføringen av anlegget avtales med kabelselskapenes representant i god tid. Kabeleiere: Skagerak Energi Kontaktperson: Tor Kleiva, mobilnr: Varslingstid: Foreløpig ukjent Telenor (v/ Sønnico AS) Kontaktperson: Vidar Hvitstein, mobilnr: Varslingstid: 5 virkedager Andebu kommune Kontaktperson: Jan-Agnar Stålerød, mobilnr: Høyjord antennelag (v/ Sem Elektro AS) Kontaktperson: Stian Pettersen, mobilnr: Varslingstid: 14 dager Beskrivelsen under gjelder generelt for alle kabelføringsanlegg. b) Kravene i gjeldende versjon av REN-publikasjon, "Kabelforlegging - til og med 145kV" skal tilfredsstilles. Veiledningen fra Den norske Plastrørgruppen, DnP, "Legging av plastrør for kabel. Innstøping av plastrør for kabel, Legging av dekkplater." Legges til grunn for utførelsen av arbeidene. Generelle krav: Entreprenøren har det fulle ansvar for at ledninger og kabler i grunnen og i luften ikke skades under arbeidet. Alle el-kabler skal behandles som om de er strømførende, og alle telekabler som om de er i drift. Instruks for graving av kabeltrase Kabelanlegg skal normalt ha min. 60 cm overdekning til ferdig terreng med mindre annet er vist på tegning. Dersom dette avvikes må dette forhold tas opp med byggherren. d) Geometrisk innmåling og kontroll av kabelanlegg gjøres i henhold til Sosi standard, siste versjon. Det skal foretas geometrisk innmåling for min. hver 10. meter samt alle knekkpunkt i horisontal- og vertikalplanet. Det vises for øvrig til krav i prosess Akkumulert Sted :

66 Side D Kabelgrøfter b) Omfatter graving og eventuell sprengning av grøfter for kabler, trekkerør, rørkryss, kabelkanaler, inklusiv fundament, sidefylling, beskyttelseslag, komprimering og gjenfylling. Videre omfatter prosessen borttransport, tipping og utlegging av overskuddsmasser. For trekkerør gjelder: Til fundament benyttes masser med kornstørrelse inntil 16 mm, med lagtykkelse min 150 mm og normal komprimering. Til sidefylling og beskyttelseslag benyttes masser med kornstørrelse inntil 16 mm for velgraderte materialer og maks 8 mm for ensgraderte materialer, til minimum 150 mm over topp rør, normal komprimering. Til gjenfylling over ledningssonen benyttes friksjonsmasser. Massene skal ikke inneholde stein som er større enn 1/3 av avstanden fra toppen av røret, eller 2/3 av lagtykkelsen, maksimalt 200 mm. Dersom leverandør av rør har andre krav til materialer, gjelder disse. For kabler gjelder: Det benyttes 10 cm sand under, ved siden av og over kabler. De øverste 50 mm av fundamentet bør løsgjøres før legging av rør. For sidefylling og beskyttelseslag benyttes normal komprimering. Største masse for komprimeringsutstyr bør være 60 kg. Kabler for lavspenningsanlegg skal ha minimum overdekning 0,5 m fra topp ferdig rør til ferdig veg eller terreng. Høyspenningskabler legges i overensstemmelse med Forskrift for elektriske anlegg - forsyningsanlegg (FEA-F) (min 0,5 m dyp grøft). For rør som krysser veg, bør overdekning være minst 1,0 m. Mengden måles om prosjektert lengde grøft målt gjennomgående. Enhet: m Grøfter Mengden måles som prosjektert fast volum. Grøftesidene regnes som vertikale, og omkostninger forbundet med eventuelle overmasser innkalkuleres i enhetsprisen. Enhet: m³. Grøfter i jord Prosess gjelder også (grøfter i sprengt stein). Prosessen omfatter graving av grøfter for kabler og kabelføringsanlegg, samt fundament og omfylling av kabler og kabelkanaler og trekkerørstraseer, inklusive dekkbord, varselbånd, skilleplate etc. Prisen skal også inkludere ulempene med flere nivåer på grøftebunn. Utvidelse for kummer, separasjonslag av fiberduk og fjerning av overskuddsmasser inkluderes i enhetsprisen. Evt. fyllplassavgift inkluderes i enhetspriser. b) Rundt kabelrør og kabler benyttes harpet sand 2-4 mm. Typiske grøftesnitt er vist på tegn. IN100. Grøfter som ligger i vegfylling som skal etableres, avregnes fra 0,5 m over topp kanal. Grøfter i vegareal avregnes opp til traubunn. Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m. Akkumulert Sted :

67 Side D Grøftebredde 0,6 m Grøftebredde 0,8 m Grøfter i berg Prosess gjelder også prosess Prosessen omfatter sprengning, evt. pigging og graving av grøfter for kabler og kabelføringsanlegg, samt fundament og omfylling av kabler og kabelkanaler og trekkerørstraseer, inklusive dekkbord, varselbånd, skilleplate, evt. avstandsholdere etc. Prisen skal også inkludere ulempene med flere nivåer på grøftebunn. Utvidelse for kummer, separasjonslag av fiberduk og fjerning av overskuddsmasser inkluderes i enhetsprisen. Evt. fyllplassavgift inkluderes i enhetspriser. b) Rundt kabelrør og kabler benyttes harpet sand 2-4 mm. Typiske grøftesnitt er vist på tegn. IN100. Grøfter som ligger i vegfylling som skal etableres, avregnes fra 0,5 m over topp kanal. Grøfter i vegareal avregnes opp til traubunn. Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m. Grøftebredde 0,6 m Grøftebredde 0,8 m Øvrig Blottlegging av kabel, 1 kabel Prosessen gjelder blottlegging av eksisterende kabler og trekkerør med forsiktig graving og håndgraving. Arbeidet omfatter også fjerning av dekkbord og omfyllingsmasse ned til kablene, samt midlertidig dekking og reetablering til samme stand. Blottlegging utføres iht. kabeleiers retningslinjer for blottlegging. Prosessen omfatter også forskriftsmessig merking av alle kabler. Antatt kabeldybde inntil 1,0 m. m 800 m 400 m 400 m 110 Akkumulert Sted :

68 Side D-48 Mengden måles som løpemeter blottlagt kabeltrase. Med kabeltrase menes trase med 1 kabel eller rør. Enhet: m. m Blottlegging av kabelgruppe, 2-5 kabler Prosessen gjelder blottlegging av eksisterende kabler og trekkerør med forsiktig graving og håndgraving. Arbeidet omfatter fjerning av dekkbord og omfyllingsmasse ned til kablene, samt midlertidig dekking og reetablering til samme stand. Blottlegging utføres iht. kabeleiers retningslinjer for blottlegging. Prosessen omfatter også forskriftsmessig merking av kabel. Antatt kabeldybde inntil 1,0 m. Mengden måles som løpemeter blottlagt kabeltrase. Med kabeltrase menes trase med 2-5 kabler og rør innenfor en bredde på inntil 2,0 m. Enhet: m. m Tillegg for å grave langs eksisterende kabler Prosessen omfatter tillegg for graving langs eksisterende kabler/kabelgrupper ved parallellføring med ny grøft. Eventuell blottlegging av eksisterende kabelgrøft skal avregnes etter prosess , for at nye kabler kan legges med lik avstand til eksisterende i hele grøftens lengde. På rette strekk vil punktvis blottlegging være tilstrekkelig. Evt. fundamentering, omfylling og gjenfylling rundt eks. trase inkluderes. Evt. sikring av eks. kabeltrase skal inngå i enhetspris. Posten kommer til anvendelse der det kommer til graving innenfor 1m fra påvist kabel. Mengden måles som utført lengde. Enhet: m. m Tillegg for å krysse eksisterende kabel, 1 kabel Prosessen omfatter tillegg for kryssing av eksisterende kabler/kabelgrupper med inntil 3 kabler/rør med ny grøft, og inkluderer sikring, opphenging og/eller avstiving av eksisterende kabler/rør. Eksisterende kabelgrøft skal blottlegges, dette avregnes etter prosess Alle arbeider og materialleveranser til dette skal inkluderes, også fjerning og demontering av nødvendig sikring og Akkumulert Sted :

69 Side D-49 fundamentering, omfylling og gjenfylling rundt eks. trase. Posten kommer til anvendelse der det kommer til graving innenfor 1 m fra påvist kabel. Mengden måles som antall utførte kryssinger. Enhet: stk stk Tillegg for å krysse eksisterende kabelgruppe, 2-5 kabler Prosessen omfatter tillegg for kryssing av eksisterende kabler/kabelgrupper med 2-5 kabler/rør med ny grøft, og inkluderer sikring, opphenging og/eller avstiving av eksisterende kabler/rør. Eksisterende kabelgrøft skal blottlegges, dette avregnes etter prosess Alle arbeider og materialleveranser til dette skal inkluderes, også fjerning og demontering av nødvendig sikring og fundamentering, omfylling og gjenfylling rundt eks. trase. Prosessen kommer til anvendelse der det kommer til graving innenfor 1m fra påvist kabel. Mengden måles som antall utførte kryssinger. Enhet: stk stk Midlertidig sikring av blottlagte kabler a- Prosess gjelder midlertidig tildekking av blottlagte kabler og inkluderer alle arbeider og materialleveranser med dette. Det skal benyttes vintermatter. Mengden regnes som lengde sikret grøft. Enhet: m m Kabler b) Omfatter levering og legging av kabler inklusive, dekkheller, skillestein, jordledning og merkebånd. Omfylling medtas i prosess Kablene legges på en 100 mm sandpute og dekkes med 100 mm sand og kabeldekkheller. Hellene dekkes med 100 mm sand. Kabler skal tilfredsstille krav i Forskrift for elektriske anlegg - forsyningsanlegg (FEA-F). Alle kabler merkes for hver meter, jf nevnte forskrift. Papirisolerte kabler må ikke legges ut/flyttes ved lavere temperatur enn -5 C uten godkjennelse av energiverket. Ved temperaturer mellom 0 og -5 C må nye kabler forvarmes før utlegging. Forvarming skal skje ved at kablene (tromlene) plasseres i oppvarmede rom til hele trommelen er gjennomvarm. Plastisolerte kabler har god kuldebestandighet og kan utlegges ved temperatur på ned til -20 C dersom de blir behandlet med forsiktighet og ikke blir utsatt for støt eller slag. Kablene må ikke utsettes for bøyning utover den forskriftsmessig tillatte bøyeradius. Ved skjøting legges kabelen med 1 m omfar. All kapping, skjøting og eventuell midlertidig isolering av kabelender for høyspentkabler utføres av Akkumulert Sted :

70 Side D-50 godkjent entreprenør. Det skal legges jordledning i alle kabelgrøfter. Der det legges bare veglys- og signalkabler, legges jordledning med tverrsnitt 25 mm². I lavspent- og høyspentgrøfter legges jordledning med tverrsnitt 50 mm². Det skal legges skillestein, sementstein mellom: - alle høyspente kabler - høyspente og andre kabler - energiverkets kabler og andre kabler - televerkets kabler og andre kabler Underlags- og omfyllingsmasser i grøfter innenfor vegkroppen komprimeres om mulig som overbygnings-/underbygningsmassene i vegen for øvrig, uten å skade kablene. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Omfatter også trekking av kabel i rør, festing av kabel til underlag, kabelmerking og evt. kapp og kabelsvinn. Kostnader for kabelpåvisning skal være inkludert. Nødvendig hulltak inngår også. Tilkobling skal være inkludert i prosesser for utstyrs- eller skap-/fordeling. Koblingsklemmer-og bolter tiltrekkes med fabrikantens anbefaling. For bygging skal standarder utarbeidet av Statens vegvesen og REN standarder benyttes. Videre skal FEL og NEK 400 legges til grunn. e) Entreprenøren skal foreta alle anmeldelser og er ansvarlig for at dette blir gjort i rett tid. Han skal besørge all kontrollmåling eller få det utført av ansvarlig institusjon og er ansvarlig for utprøving av alle elektriske komponenter i anlegget. Høyspentkabler Prosess gjelder legging av høyspentkabel. Kabel leveres av Skagerak. Inkl. koordinering med kabeleier. Lavspentkabler a- Omfatter kabler fra inntak og ut til lysmaster. Nødvendig merking og hulltak inngår. m 361 Akkumulert Sted :

71 Side D PFSP 4x25qmm Al Kabel for veilys. Kabel legges uten trekkerør i grøft og inn i fundament. Over fundament avsettes nødvendig kabel for kobling til koblingsstykke i mast. m 650 PFSP 4x50qmm Al Kabel for veilys. Kabel legges uten trekkerør i grøft og inn i fundament. Over fundament avsettes nødvendig kabel for kobling til koblingsstykke i mast. m PFXP 3G2,5 mm² Omfatter også kabel internt i mast til lysarmatur. Legges med dryppnese under sikringsboks. Festes med strekkavlaster i lysarmaturen. m Krympeskritt Gjelder levrering og montering av krympeskritt på innkomende kabler i hver mast. Det skal benyttes krympeskritt på alle kabler inn i veilysmaster for å forhindre at det trekker fuktighet ned i kabelen. Krympeskrittet monteres under luker i veilysmaster slik at det ikke kommer i konflikt med klemmer for skjøting og boks for sikring, det skal være et hull for hver leder, jording føres tilbake langs kabel slik at den vil peke nedover. stk Kabelbeskyttelse Gjelder levering og montering av kabelbeskyttelse "kabelsmukk" i byggeperioden. All kabel skal sikres mot inntrenging av fuktighet etter at den er lagt og før mast blir montert. Akkumulert Sted :

72 Side D-52 Dette gjøres med at det blir satt på krympesmukk,vulktape, eller tettet med egnet limmasse eller lignende i byggeperioden. stk Jordledning Jordleder KHF Omfatter også langsgående sammenhengende jordleder 1x25 mm² lagt i bunn av kabelgrøft. Tilkoples jordskinne i kummer hvor dette er vist. Føres ubrutt gjennom kabelkummer. Ved skjøting legges jordlederen med omfar og påsettes 2 stk termittsveis, 100 mm fra hverandre. m Jordleder KHF Omfatter også langsgående sammenhengende jordleder 1x50 mm² lagt i bunn av kabelgrøft hvor det er klargjort for Høyspent. Ved skjøting legges jordlederen med omfar og påsettes 2 stk termittsveis, 100 mm fra hverandre. Føres ubrutt gjennom kabelkummer m Jordleder PN 25 mm² g/g Omfatter også ledning for avgrening fra langsgående jordleder i grøft eller kum. b) Avgrenes med 1 stk termittsveis. Det medregnes 3 m jordleder pr avgrening og tilkobles alle lysmaster, fordelinger, målekummer, og andre ledenende anleggsdeler i traseen. Mengde måles som antall avgreninger. Enhet: stk stk Jordelektrode med 3 spyd Omfatter også jordelektrode for veglysfordelinger, satt i stedlige masser. b) Bestående av 3 spyd a Ø 5/8", L 3m. Bygd opp med nikkelbelagt stålkjerne, med elektrolytisk Akkumulert Sted :

73 Side D-53 pålagt kobber med tykkelse > 0,254 mm, for sikker og stabil ledning til jord.enkelvise spydlengder sammenkobles med termitsveis. Jordledning mellom jordspyd, og sammenkobling med termitsveis inngår. Jordledning legges til jordskinne i fordeling. Sammenkobles ved termittsveising. Monteres ved fordeling. Min avstand mellom spyd er, 1,5 X spydlengden. Der hvor fordeling monteres ved trafo må jordelektroden monteres minst 20 m fra jordelektrode for trafoen, eller at den koples sammen med trafoens jordelektrode. Mengde måles som antall jordelektroder. Enhet: stk stk Øvrig Flytting av 1 kabel Prosessen omfatter flytting av blottlagt kabel/rør over til ny kabelgrøft uten skjøting. Arbeidene utføres i nært samarbeid med kabeleier. Arbeidene utføres iht. temperaturrestriksjoner for el-kabler og telekabler. Prosessen inkluderer nødvendig midlertidig tildekking av kabler med vintermatter. Kablene må behandles forsiktig. Mengden måles som lengde av kabel/kabler flyttet. Enhet: m m Flytting av kabelgruppe 2-5 kabler Prosessen omfatter flytting av blottlagte kabler/rør over til ny kabelgrøft uten skjøting. Arbeidene utføres i nært samarbeid med kabeleier. Arbeidene utføres iht. temperaturrestriksjoner for el-kabler og telekabler. Prosessen inkluderer nødvendig midlertidig tildekking av kabler med vintermatter. Kablene må behandles forsiktig. Mengden måles som lengde flyttet kabelgruppe innenfor en grøftebredde på 2 m. Enhet: m m 100 Akkumulert Sted :

74 Side D Trekkerør b) Omfatter levering og legging av trekkerør for kabler med nødvendige muffer, skjøter, bend, og festemateriell, også trekkerør som innstøpes. Alle kummene i sideareal/skulder skal leveres med fast ramme, dempe-/ slitering og kjøresterkt lokk av seigjern. Fundament, sidefylling og beskyttelseslag er medtatt i prosess 44.1 For støpte rørkryss se prosess I tunnelrommet og bak ikke brannsikret kledning, skal det brukes halogenfrie trekkerør. Trekkerør med glatt rørvegg skal tilfredsstille krav i NS Trekkerør med konstruert rørvegg skal tilfredsstille krav i NS Trekkerør skal legges etter fastsatt fargekode. Ved utlegging skal enden av rørene tettes ved avbrudd. Ved gjennomføringer av vann- og frostsikring i tunnel skal det benyttes løsninger som sikrer en tett konstruksjon. Trekkerør som avsluttes inne i tunnelrommet skal kappes maks 50 mm fra ferdig overflate. Trekkerør skal fortrinnsvis legges gjennomgående gjennom kummer. Trekkerør skal ha trekketråd hvor kabler skal trekkes, men kan unnlates i subrør hvor kabler skal blåses/fløtes. Rørene skal omfylles med min. 100 mm på alle sider. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m. Prisen omfatter også levering og montering av eventuelt nødvendige avstandsholdere. b) Det benyttes 160 mm og 110 mm, glattveggede plastrør med styrke minimum SN8, prns2967 der ikke annet er angitt. Det leveres og legges røde rør for el-kabler, gule rør for telekabler og grønne rør for TV-kabler. For rør med mindre eller lik 40 mm, DL rør og subrør skal leveransen omfatte fargekoding slik at det går an å skille det enkelte rør i hver gruppe (f.eks.i 3x40) fra hverandre i kummer og endepunkter. Farge eller fargekoding skal også inkluderes i enhetsprisen for disse prosessene. DL rør må ved kapping klippes og ikke skjæres. Prosessen inkluderer også levering og innblåsing av nylontau, D = 6 mm gjennom alle rør. Etter blåsing av trekketråd skal det gjøres et lite snitt/hakk i tersen som igjen monteres i trekkerøret. 40mm rør skal ikke ha trekketråd. Tolking skal inkluderes i enhetspris. Trekkerør skal tolkes med tolk med Ø=0,92 x d(innerdiameter til trekkerøret) Trekkerør Ø 40 mm Akkumulert Sted :

75 Side D-55 Omfatter også levering og legging av 40 mm rør for Andebu kommune til trykkreduksjonskum V1B. b) Gult rør. m Trekkerør Ø 110 mm Omfatter også levering og legging av 110 mm trekkerør (oransje) for Statens vegvesen (reserve for belysningskabel). m Trekkerør Ø 160 mm Omfatter også legging av 160 mm trekkerør (røde) for høyspentkabel. Røret leveres av Skagerak. m 200 Subrør, 3x40 Omfatter også levering og legging av 3x40 mm rør for Andebu kommune. b) Oransje rør. m Splittrør rundt eksisterende kabler Prosessen omfatter levering og montering av splittrør rundt eksisterende kabler med splittrør ø110. Splittrør Ø110 mm Øvrig Kapping av eksisterende trekkerør Prosessen omfatter alle arbeider og leveranser ved kapping av ett Ø40-rør i eksisterende 3x40 mm subrør. m 200 Mengde angis som antall kappinger. stk Skjøting av eksisterende trekkerør Prosessen omfatter alle arbeider og leveranser ved tilknytning av nytt Ø40-rør til ett rør i eksisterende 3x40 mm subrør. Gjelder også tilknytning til Ø40-rør innstøpt i kumvegg i kum V1B. Akkumulert Sted :

76 Side D-56 Med Ø40 skjøtemuffe. Mengde angis som antall tilknytninger stk Kabelkanaler, innstøpte trekkerør og trekkekummer b) Omfatter levering og utførelse av kabelkanaler med lokk, innstøpte trekkerør og trekkekummer, plasstøpte eller prefabrikerte, og inkluderer alle materialer til støping av armert såle og legging av prefabrikerte elementer. Trekkerør se prosess Betongkvalitet minimum B20. Betongsåle for prefabrikerte elementer skal ha en tykkelse på minimum 100 mm og skal ha en langsgående armering minst tilsvarende 6 kg/m². I bunn og topp av kabelkanal / rørkryss legges langsgående 12 mm kamstål c/c 200 mm med 10 mm bøyler c/c 500 mm. Trekkerørene holdes i posisjon under støpingen, f.eks. ved hjelp av avstandsholdere. Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående gjennom trekkekummene. Enhet: m. Rørkryss, prefabrikerte Mengden måles som prosjektert lengde og størrelse, målt gjennomgående gjennom trekkekummene. Enhet: m a- Prosess gjelder komplette kanaler for montering i veikryssing. Kanalene skal være i PEH, ha vanntette skjøter og kunne koples sammen med trekkerør i endene i tilpassede overgangsstykker. Levering og utlegging av fundament og omfylling av rørkryss ihht. leverandørs anvisninger inkluderes. Kanalene må tåle tung trafikklast med en overdekning på 0,8 m. Mengden måles som utført lengde kanal. Enhet: meter. 4-løp Ø110 Trekkekummer, prefabrikerte Mengden måles som prosjektert antall og størrelse. Enhet: stk. Prosess inkl. all graving og gjenfylling, levering, montering/heising av brønn på plass i grøft, evt. kjegle og lokk med ramme. Under brønnen skal det være et drenerende lag pukk for lokal drenering av brønn. Det skal være trompetmuffer inn i kummene som avslutning på trekkerørene som føres inn i kummen. Bortkjøring av overskuddsmasser skal inkluderes. m 10 Akkumulert Sted :

77 Side D-57 Utførelse som vist på tegn. IN101. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Trekkekummer, prefabrikerte type 1 TK3-TK6 stk 4 Trekkekummer, prefabrikerte type 2 TK1 og TK2. stk 2 Pressing av rør Omfatter ferdig presset rør. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Gjelder styrt boring for varerør for høyspentkabel under fylkesveien ved pr Rigging Omfatter alle kostnader i forbindelse med tilrigging og nedrigging av utstyr. Kostnad angis som rund sum Prosessen omfatter også transport av maskin og utstyr tur/retur, til- og nedrigging samt oppstilling og innstilling av maskin i forbindelse med styrt boring samt kjøring og evt. bomavgifter. Pressing/boring Omfatter levering av foringsrør og alle arbeider i forbindelse med pressing/ boring. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Prosessen gjelder styrt boring av varerør for høyspentkabel. Omfatter også pilot/sonderboring, kobling og demontering av krone og rør samt boring og inntrekking av varerør. Eventuelle skader på vegen er entreprenørens ansvar. Entreprenøren må fylle ut og sende inn skjema "Entreprenørens egenkontroll" til Statens Vegvesen senest 14 dager etter utført arbeid. Byggherren har skjema for utfylling. b) Det benyttes Ø200 PE SDR17 varerør. RS Akkumulert Sted :

78 Side D-58 Opprømmerkrone skal tilpasses varerørets diameter slik at risikoen for setninger i veien minimeres. Gjennomboringen skal utføres minst 1,4 m under vegbanen. m KUMMER (LEVERING, MONTERING) b) Omfatter levering og utførelse av kummer med utrustning. Krav til materialer for kummer, kumlokk, rister mv gitt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt 462. Før sandfang/kummer bygges, skal grøftebunnen være fri for tele, snø og is. Grøftebunnen avrettes. Eventuell oppfylling over grøftebunnen for at kumbunnen skal komme i riktig høyde, utføres med de samme masser som benyttes i ledningsfundamentet. d) e) Hvis det benyttes kum med plasstøpt bunnseksjon må kumrennen utformes slik at løpene får en glatt overflate. Rennene skal ha rørformet bunn og skal ha større fall enn ledningene. Renner for ledninger med diameter d >= 600 mm skal dekkes med rister. Sandfang og kummer settes på et komprimert fundament av 150 mm stabil sand/grus eventuell pukk dersom fundamenteringsforholdene tilsier det. Kummene skal være rengjort og inspisert før avlevering. Toleranser for vertikal plassering av kummer er +/- 20 mm og for horisontal plassering +/- 50 mm. Det skal benyttes justeringsringer på topp av kum. Samlet høyde av justeringsringene skal være mm. Toleranse for rister og lokk er +0/-10 mm i nivå med fast dekke og +0/- 100 mm på grøntanlegg og i grøfter. Kontroll av tetthet utføres som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, punkt 434. Dokumentert kontroll av plassering og tetthet utføres for alle kummer. Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk Prosessen omfatter komplette kummer med utrustning som vist på type- og detaljtegninger. b) Vannkummer og spillvannskummer skal ha betongdeler med innstøpt pakning; ig-kumdeler. Kumgjennomføringspakning monteres rundt alle rør i kumvegg. Utførelse iht. typetegninger og kumdetaljtegninger. Høyder iht. lengdeprofiler Sandfangskummer Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk Prosessen omfatter komplett sandfangskum av prefab. betongringer m/utrustning som vist på tegn. GH102. Antall inn-/utløp varierer og sandfang skal leveres med prefabrikerte hull i henhold til planene. Før sandfang settes ned, skal tilkoplingspunktet til overvannsledning kontrolleres. Entreprenøren er ansvarlig for utførelsen slik at utløp fra sandfang legges med min. 10 promille fall. Akkumulert Sted :

79 Side D Kum Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk Ø650 sandfang med kuppelrist H=2,0-2,5 m SF9, SF10, SF17, SF19, SF20, SF21, SF22, SF23 stk 8 Ø1000 sandfang med gatesluk H=2,0-2,5 m SF5, SF8, SF11, SF18 stk 4 Ø1000 sandfang med kuppelrist H=2,0-2,5 m SF1, SF2, SF3, SF4, SF6, SF7, SF12, SF13, SF14, SF15, SF16, SF24, SF25, SF26, SF27, SF28, SF29, SF30, SF31, SF32 stk 20 Hjelpesluk Mengden måles som prosjektert antall hjelpesluk. Enhet: stk Prosessen omfatter komplett hjelpesluk av prefab. betongringer m/utrustning som vist på tegn. GH102. stk Inspeksjonskummer Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk Utførelse ihht. typetegning GH Kum Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk Stake-/spylekum Ø Rettløpskum Akkumulert Sted :

80 Side D Rørdimensjon 200 mm Ny kum O1, O3, O5, O17. Mengden regnes som utført antall uansett kumhøyde. Enhet: stk. stk Rørdimensjon 315 mm Ny kum O9, O11, O13. Mengden regnes som utført antall uansett kumhøyde. Enhet: stk. stk Rørdimensjon 400 mm Ny kum O7. Mengdenregnes som utført antall uansett kumhøyde. Enhet: stk. stk Kum med dobbeltløp Rørdimensjon 200 mm Ny kum O2. Mengdenregnes som utført antall uansett kumhøyde. Enhet: stk. stk Rørdimensjon 315 mm Ny kum O4 og O15. Sideløp 200 mm (2 stk). Mengden regnes som utført antall uansett kumhøyde. Enhet: stk. stk Prefabrikert bunnseksjon med Ø1200 oppbygning Akkumulert Sted :

81 Side D Kumdiameter Ø1000 (bunnseksjon) Prosessen omfatter komplette kummer av prefabrikert Ø1000 mm bunnseksjon med plast rennebunn, og Ø1200 kumringer med innstøpt pakning. Utførelse i htt. tegning GH103. Mengdenregnes som utført antall uansett kumhøyde. Enhet: stk Rettløp. Rørdimensjon Ø315. Ny kum O8, O10, O12, O14. stk 4 Rettløp. Rørdimensjon Ø250. Ny kum O16. stk 1 Rettløp. Rørdimensjon Ø200. Ny kum O18. stk 1 Prefabrikert bunnseksjon. Hovedløp Ø1000. Ny kum O6. Sideløp 400 mm. stk 1 Spillvannskummer Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk Utførelse ihht. typetegning GH Kum Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk Stake-/spylekum ø400 Akkumulert Sted :

82 Side D-62 Mengdenregnes som utført antall uansett kumhøyde. Enhet: stk Rettløpskum Ny kum S3, S5 og S7. Rørdimensjon 160 mm. Mengden regnes som utført antall uansett kumhøyde. Enhet: stk. stk Kum med dobbeltløp Ø160 Ny kum S9. Rørdimensjon 160 mm. Mengden regnes som utført antall uansett kumhøyde. Enhet: stk. stk Ø200 Ny kum S1. Rørdimensjon 200 mm. Mengden regnes som utført antall uansett kumhøyde. Enhet: stk. stk Prefabrikert bunnseksjon med Ø1200 oppbygning Prosessen omfatter komplette kummer av prefabrikert Ø1000 mm bunnseksjon med plast rennebunn, og Ø1200 kumringer med innstøpt pakning. Utførelse i htt. tegning GH103. Mengden regnes som utført antall uansett kumhøyde. Enhet: stk Rettløp. Hovedløp Ø160. Ny kum S2, S4, S6, S8. stk 4 Akkumulert Sted :

83 Side D "Kråkefot". Rørdimensjon Ø160. Ny kum S10. stk 1 Vannkummer Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk Prosessen omfatter kummer av prefabrikerte kumdeler i betong, prefabrikert spesialstøpt bunnseksjon, betongkumdeler, montering av rørdeler og armatur med fundament og avstempling med nødvendig klammer innvendig og utvendig mot kumvegg, og drensledning. b- Det henvises til stykkliste for den enkelte kum. Rørdeler skal være i av duktilt støpejern PN10 NS-EN545 og overflatebehandlet med pulverepoxy my. Muffedeler skal være Heinco Flex eller tilsvarende. Alle deler skal være komplett med varmforzinkede bolter, muttere og skiver samt tettningsring i muffer og armerte koniske lensepakninger av gummi. Ventiler skal være glattløps sluseventil, venstrelukkende med nøkkeltopp og byggelengde i hht DIN3202F4 og overflatebehandlet med pulverepoxy my. Ventilkryss/ventil-T skal ha serviceuttak, glattløps sluse høyrelukkende med nøkkeltopp og byggelengder DN150: 580mm, DN200: 620mm, DN300: 1050mm og være overflatebehandlet med pulverepoxy my. Brannventiler skal dekkes med brannventilsikring og hette. Stoppekran for stikkledninger m.v. skal være i rustfri eller avsinket messing PN16 og merkes med gnr/bnr. Bunnseksjon og konsoll for armatur i kum dimensjoneres og bygges for trykk på 16 bar Kum V1A Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk Utførelse ihht. typetegn. GH103 og tegning GH106. Kumhøyde omlag 2,1 m. Kostnad angis som rund sum. RS Akkumulert Sted :

84 Side D V2 Utførelse ihht. typetegn. GH103 og tegning GH107. Kumhøyde omlag 3,3 m. Kostnad angis som rund sum. RS V3 Utførelse ihht. typetegn. GH107 og tegning GH107. Kumhøyde omlag 2,1 m. Kostnad angis som rund sum. RS V1B Prosessen omfatter prosjektering og levering av komplett trykkreduksjonskum V1B (se tegn GH106), produsert på betongvarefabrikk Innvendige mål på rektangulær del/bunnseksjon: B=1,50 m L=3,22 m H=1,4 m. Ovenpå bunnseksjonen settes Ø650 kumring, H=500 mm, flytende støpejernsramme og kjøresterkt støpejernslokk. Utførelse ihht. typetegn. GH103 og tegning GH106. Veiledende armeringsmengde er 150 kg/m3. Senter vannledning inn og ut av kummen skal være 0,4 m over innvendig bunn. Kostnad angis som rund sum. Spesialkummer Prefabrikert spesialkum Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk RS Prosessen gjelder komplett vingemur for Ø1000 betongrør. Inkl. avtagbar, galvanisert rist. stk Øvrig Akkumulert Sted :

85 Side D Høydejustering av kumlokk Prosessen omfatter alle arbeider og materialleveranser for å justere høyde på lokk på eksisterende kummer. Høyden på topp lokk justeres med inntil 0,3 m ved justering av ramme eller innsetting av nye topp-/justeringsringer. Det skal benyttes justeringsring i gummi Ø650, H=100 øverst under ramme/lokk. Krav til maks. høyde på kumhals iht. Skedsmo kommunes normer må overholdes. Mengden måles som antall utførte kumjusteringer. Enhet: stk stk Høydejustering av kum Prosessen omfatter høydejustering ved å tilføre eller fjerne kumringer under kjegle eller topplate. Enhetsprisen skal inkludere høydejustering i intervall på 0,5 m uansett kumdiameter. Mengden måles som utført antall. Enhet: stk. stk Høydejustering av sandfang Prosessen omfatter alle arbeider og materialleveranser for å justere høyde på rist/lokk på eksisterende sandfang. Høyden på topp rist og ramme justeres med inntil 0,5 m ved innsetting av nye topp/justeringsringer. Alternative justeringsmuligheter er: - Justere høyde på flytende ramme i asfalt - sette inn nye toppringer - sette inn nye kumringer under kjegle Mengden måles som antall utførte kumjusteringer. Enhet: stk stk Tilkopling til selvfallsledning Prosess gjelder tilkopling av ny PVC selvfallsledning til eks. selvfallsledning og inkluderer alle arbeider og materialleveranser med dette. Det skal benyttes skjøtemuffer eller dimensjons-/materialoverganger i passende størrelse. Det Akkumulert Sted :

86 Side D-66 må sørges for tett og hydraulisk "glatt" kobling. Mengden måles som antall tilkoplinger. Enhet: stk stk Tilkobling av nye sluk til eksisterende overvannsledning a- Prosess gjelder tilkopling av ledning fra nye sluk til eksisterende 250 mm betong overvannsledning og inkluderer alle arbeider og materialleveranser med dette. Det skal benyttes grenrør i passende størrelse. Det må sørges for tett og hydraulisk "glatt" kobling. Mengden måles som antall tilkoplinger. Enhet: stk stk Tilknytning til eksisterende Ø900 stikkrenne Prosess gjelder forlengelse av eksisterende Ø900 betong stikkrenner med nytt Ø1000 betongrør og inkluderer alle arbeider og materialleveranser med dette. Prosessen inkluderer også understøping av skjøten med fundament av magerbetong for å unngå setningsforskjeller mellom gammelt og nytt rør. Eksisterende rør kappes og nytt rør legges inntil. Skjøten omstøpes med 20 cm støp. Det må sørges for tett og hydraulisk "glatt" kobling. Mengden måles som antall tilknytninger. Enhet: stk stk Kjerneboring a- Prosessen omfatter kjerneboring utover det som er vist i planene for ekstra rørgjennomføring og levering og montering av pakning. Det skal benyttes bor som gir nøyaktig hulldiameter angitt på tegning eller i henhold til spesifikasjon fra pakningsleverandør. Mengden måles som antall utførte kjerneboringer uansett dimensjon og gjennomboringslengde. Akkumulert Sted :

87 Side D-67 Enhet: stk. stk FORSTERKNING AV GRØFTER OG ELVE- OG BEKKEREGULERINGER Omfatter forsterkning av grøfter medtatt i prosess 42 og 45, utbedring og/ eller omlegging av elver og bekker utover arbeider medtatt i prosessene 42 og 45, samt erosjonsforebyggende tiltak, terskler og sedimentasjonsbasseng. Kostnad angis som rund sum. Erosjonsforebyggende tiltak, terskler og sedimentasjonsbasseng Steinplastring b) Omfatter plastring av åpne grøfter, utløp av overvannsledninger, inn- og utløp av kulverter, samt plastring som erosjonsforebyggende tiltak forøvrig. Der masser til plastring tas fra skjæring i linjen eller angitt sidetak, er uttak og tilkjøring av plastringsmaterialer medtatt i andre prosesser, f.eks.prosess 26 eller tilsvarende. Materialer til plastring kan være grov grus eller stein med maksimal kornstørrelse 600 mm, dog maksimalt 2/3 av lagtykkelsen, eller materialer som angitt i planene og den spesielle beskrivelsen. Krav til utførelse og kvalitet som angitt i planene og den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m². Omfatter også erosjonssikring foran forlenget Ø900 stikkrenne med vingemur. Se tegning GH001 og GH002 for stedsangivelse. Inkludert graving, opplasting, transport til deponi innenfor anleggsområdet, levering og utlegging av fiberduk klasse 4 og levering og utlegging av plastringsstein. b) Tilpasset vingemur for DN1000mm betongledning. Bredde B=2 m, L=3 m. Mengde avregnes som antall erosjonssikrede utløp. Enhet: stk m VEGFUNDAMENT PLANUM d) Omfatter levering og alle arbeider med planum (traubunn i skjæring og overkant underbygning på fylling), så som stabilisering, utskifting og forsterkning, rensk, avretting, justering og komprimering, inklusive utkilinger etc. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert planum er +/- 40 mm. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m². Akkumulert Sted :

88 Side D Avretting, justering og komprimering av planum på jord d) Omfatter all avretting, justering og komprimering av planum på jord utover det som er medtatt under prosess 25. Planum skal ha jevnt tverrfall på minst 3 % slik at vannet kan renne ut til siden overalt. Endring i tverrfallsretning skal skje gradvis over en lengde på 10 m. Tillatt vertikalt avvik fra prosjektert profil er +/- 40 mm for enkeltverdier. Tillatt horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m². Planum i jordskjæring Avretting, justering og komprimering av planum på sprengt stein i skjæring og på fylling b) d) Omfatter avretting, justering og komprimering av planum i dypsprengt skjæring og på fylling av sprengt stein, utover det som er medtatt under prosess 26. Prosessen anvendes der bærelaget legges direkte på avrettet planum. Prosessen omfatter levering, utlegging og komprimering av et justeringslag av knuste masser (eventuelt gjenbruksbetong) med gjennomsnittlig tykkelse på 100 mm. Justeringslagets sortering tilpasses underlag og aktuell lagtykkelse. Endring i tverrfallsretning skal skje parallelt med overflate ferdig veg. Det skal utføres komprimering som angitt i Håndbok 018 Vegbygging. Tillatt vertikalt avvik fra prosjektert profil er +/- 30 mm for enkeltverdier. Tillatt horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm / - 0 mm. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m². m Planum på dypsprengt stein i skjæring Som avrettingsmasse benyttes kult 22/120 og 4/63. m Utkilinger b) e) Omfatter uttak, eventuelt levering, opplasting, transport, utlegging og komprimering av materialer til utkilinger ved overgang jord/berg. Fjerning av skjæringsmasser er medregnet i hovedprosess 2. Krav til materialer som angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til utførelse som for jordfylling forøvrig med tilsvarende masser. Regler for kontroll og prøvetaking som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³. b) Utkilingsmasse, sprengstein Dmaks=300. m FILTERLAG OG SPESIELLE FROSTSIKRINGSLAG Omfatter levering, utlegging og eventuelt komprimering av filterlag og spesielle frostsikringslag av sand/grus, fiberduk, lettklinker, skumglassgranulat eller ekstrudert polystyren. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Akkumulert Sted :

89 Side D Separasjonslag/filterlag av fiberduk b) Omfatter levering og legging av fiberduk på planum eller som separasjon over lettklinker og skumglassgranulat. Fiberduken skal tilfredsstille kravene til bruksklasse som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt 521. Utlegging av overliggende lag må foregå på en slik måte at duken ikke skades. Trafikk direkte på duken må ikke forekomme. Skjøting av fiberduken kan skje ved overlapping eller som angitt i den spesielle beskrivelsen. Overlapping skal være minst 0,5 m eller som beskrevet i spesielle beskrivelse. Fiberduken skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. Mengden måles som prosjektert areal belagt med fiberduk. Enhet: m². e) Entreprenør skal i god tid før legging levere dokumentasjon på riktig kvalitet av fiberduken Fiberduk bruksklasse 4 Fiberduk på planum Det vil på strekninger også være aktuelt å legge geonett på planum. I kombinasjon med dette skal det også legges fiberduk. Denne prosessen omfatter også fiberduk i kombinasjon med geonett. m Fiberduk rundt skumglassgranulatfylling Det skal legges fiberduk rundt hele fyllinga av skumglassgranulat. Duken skal avsluttes med minimum 0,5 meter overlapping. Mengden regnes som teoretisk areal som omhylles med fiberduk. m Fiberduk, skråningssikring Nesveien 521 Benyttes mellom stedlige masser og tilførte masser ifm sprengsteinsplastring/sprengsteinsoppfylling. m FORSTERKNINGSLAG b) Omfatter levering, opplasting, transport, utlegging og komprimering av forsterkningslag. Forsterkningslaget skal bygges opp av bæredyktige, ikke telefarlige og godt drenerende materialer. Til nedre forsterkningslag skal det benyttes steinmateriale med LA <= 40 og til øvre forsterkningslag steinmateriale med LA <=35. Den maksimale steinstørrelsen skal ikke overstige 2/3 av tykkelsen for det enkelte lag. Maksimal steinstørrelse for forsterkningslag av sand/grus skal være 150 mm, og for forsterkningslag av knuste steinmaterialer 250 mm. Akkumulert Sted :

90 Side D-70 Består laget av et åpent steinskjelett med kontakt stein mot stein, er det ingen krav til maksimal andel finstoff. Dette gjelder både i skjæring og fylling. Dersom laget er mettet med subbus slik at steinene flyter, skal forsterkningslaget inneholde høyst 8 % finstoff < 0,063 mm, regnet av materiale < 20 mm. Utlegging, planering og komprimering skal foregå slik at en får et jevnt lag av homogent materiale, og slik at den ferdige overflate får jevnt fall til siden. Endring i tverrfallsretning skal skje parallelt med overflate ferdig veg. Transport og utlegging skal utføres slik at det ikke oppstår spordannelse eller andre skadelige deformasjoner i underlaget. Til komprimering skal det normalt brukes vibrerende utstyr, som ikke må slite ned materialet unødig eller skade stikkrenner, ledninger o.l. På bløt grunn skal ikke brukes utstyr med slik dybdeeffekt at bæreevnen svekkes. Følgende komprimeringsresultat tilsiktes: Materiale med øvre nominelle kornstørrelse <= 63 mm komprimeres til minimum 95 % Modifisert Proctor. Ved bruk av grovere materialer (nominell kornstørrelse >= 63 mm) i lagtykkelse fra 300 mm og tykkere skal det utarbeides et valseprogram. Programmet fastlegges etter måling av komprimeringsgraden ved nivellement over en homogen seksjon (mht. underliggende lag og tykkelser) på minimum 50 m. Nivellement skal utføres med 10 punkter i hver tverrprofil, minimum 5 profiler pr. homogen seksjon (1 profil = 1 prøve). Gjennomsnittlig setning for siste overfart av valsen skal være mindre enn 10 % av gjennomsnittlig total setning. d) e) Veiledning for valg av komprimeringsutstyr og antall overfarter er gitt i Håndbok 018 Vegbygging, figur Tillatt avvik fra prosjektert overkant av forsterkningslaget er +/- 30 mm for enkeltverdier. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Kontroll av komprimering som Håndbok 018 Vegbygging, figur 522.1, eventuelt Kontroll av høyde: 3 punkter per profil per 20 m veg. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³. Omfatter også: Avretting av topp- og sideflater også skal være inklusive i enhetspris Forsterkningslag av knuste steinmaterialer b) Omfatter eventuell levering og/eller opplasting, transport til og fra knuseverk, knusing, sortering, samt eventuell mellomlagring, utlegging og komprimering av knuste steinmaterialer. Materialene skal tilfedstille krav i Håndbok 018 Vegbygging, kapittel 522. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³. Forsterkningslag av knuste steinmaterialer tilført utenfra Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³. Forsterkningslag, t=330 mm Gjelder forsterkningslag av pukk 22/120 på fylling av skumglassgranulat. Avrettes med pukk 4/63. m Akkumulert Sted :

91 Side D Forsterkningslag av sprengt stein b) Omfatter opplasting, transport, utsortering og/eller demolering av for stor stein, utlegging og komprimering av forsterkningslag av sams sprengt stein. For å oppfylle kravene til vertikalt avvik må det i denne prosess medregnes et justeringslag med en gjennomsnittlig tykkelse på 100 mm av knuste materialer. Materialet skal tilfredsstille krav i Håndbok 018 Vegbygging, kap samt kap 255 og 256. Steinstørrelse i justeringslag skal tilpasses underlag og justeringslagets tykkelse, og skal være drenerende (maks 8 % < 0,063 mm, regnet av materiale < 20 mm), for eksempel 0/45 mm eller 0/63 mm, forutsatt at de er drenerende. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³. Gjelder forsterkningslag av sortert sprengt stein fra linja. Inklusive i prosessen er også levering og utlegging av avrettingslag av pukk 22/120 og 4/63. Det legges forsterkningslag også på steinfylling Forsterkningslag til gsv, kryssende veier og Ysteriveien, t=500mm b) Dmaks = 300mm m Forsterkningslag til fv. 306, t= 500 mm Gjelder forsterkningslag til fv. 306 på strekninger hvor det blir graving inn i denne, som for eksempel der gsv går som fortau, ved/i ny busslomme og der det skal bygges fysisk deler mellom kjøreveg og gsv. b) Dmaks = 300 mm. m Forsterkningslag til gsv, t= mm Gjelder forsterkningslag til gsv på strekninger med dårlig undergrunn, pr ca og pr ca og evt andre steder. b) Dmaks = 500 mm. m Forsterkningslag til fv. 312, t=600 mm Akkumulert Sted :

92 Side D-72 Gjelder forsterkningslag til fv. 312 hvor det blir graving inn i denne b) Dmaks = 300 mm. m BÆRELAG AV MEKANISK STABILISERTE MATERIALER d) Omfatter levering, utlegging, komprimering og evt. forkiling av bærelag av knust grus, knust berg og forkilt pukk, inklusive evt. mellomlagring. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert overflate er +/- 20 mm enkeltverdi. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Det skal måles minst 3 punkter i tverrprofilet. Krav til jevnhet målt med 3 m rettholt er 15 mm, og for bærelag av knust grus (Gk) er kravet 10 mm. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³. Bærelag av knuste steinmaterialer (Fk) b) Omfatter eventuell levering og/eller opplasting, transport til og fra knuseverk, knusing, sortering, eventuell mellomlagring, utlegging og komprimering av bærelag av knust stein fra linjen eller sidetak. Sprengning er medtatt i hovedprosess 2. Det angis i den spesielle beskrivelsen hvilken sortering som skal brukes, og eventuelt de skjæringer hvor berget regnes å ha tilfredsstillende kvalitet. Krav til materialene skal forøvrig være som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, kap Utlegging og bearbeiding må foretas slik at det oppstår minst mulig separasjon. Materialet skal holdes fuktig så tendensen til separasjon reduseres. Oppstår det lokale partier med for grovt materiale, skal materialet i laget blandes og legges ut på nytt. Dersom det ikke er for mye finstoff i materialet noe sted i det utlagte laget, tillates at slike grove, ustabile partier stabiliseres ved å strø ut et tynt lag av gradert, middels sand, som vibreres ned med høvelig utstyr. Ved komprimering må ikke brukes utstyr som sliter ned materialet unødig. Valsingen skal utføres langs vegen fra sidene og innover mot midten av vegen med full dekning av overflaten for hver omgang. Komprimeringen skal oppfylle krav som for prosess e) For veiledning til valg av komprimeringsutstyr og antall overfarter vises til Håndbok 018 Vegbygging, figur Kravene til prøvetaking og kontroll skal være som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, kap og kap Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Bærelag av knuste steinmaterialer tilført utenfra Gjelder bærelag Fk 0/32, t= 100 mm til gang/sykkelveg og kryssende veger. m BÆRELAG AV BITUMENSTABILISERTE MATERIALER Akkumulert Sted :

93 Side D-73 b- d) e) Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av bitumenstabiliserte materialer. Krav til materialer og utførelse som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert overflate er +/- 20 mm (enkeltverdi). Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensninger er mm/- 0 mm. Krav til jevnhet målt med 3 m rettholt er 10 mm, og 15 mm for Ap og Pp. Krav til prøvetaking og kontroll som angitt i b- over. Mengden måles som prosjektert anbrakt masse. Enhet: tonn Bærelag av asfaltert grus (Ag) Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av asfaltert grus. Mengden måles som prosjektert anbrakt masse. Enhet: tonn. Omfatter også: For avregning er det i mengdeoppsettet benyttet en densitet på 2,4 tonn/m2. Endelig avregning korrigeres på grunnlag av tyngdetetthet dokumentert i godkjent resept Ag16, t= 90 mm til Ysteriveien Gjelder bærelag av Ag16. Bærelaget legges i to lag. tonn Ag16, til fylkesvegene 306 og 312 Gjelder bærelag av Ag16 til fylkesvegene der det blir tiltak i disse (gjelder også i forb. med busslomme og VA-kryssing på fv306). Normal tykkelse for fv 306, t=90mm. Normal tykkelse fv 312, t=100mm. Tykkelse på Ag-laget blir variabel der denne legges inn mot kantstein. Bærelaget legges i to lag. tonn VEGDEKKE GRUSDEKKER Omfatter materialer og arbeider med nylegging og vedlikehold av grusdekker. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Akkumulert Sted :

94 Side D Oppgrusing (legging av grusdekke) b) Omfatter uttak (eventuelt levering), opplasting, transport, utlegging og komprimering av grusdekke. Grusdekket skal ha en slik korngradering at materialet blir stabilt og tett. Korngradering for knust berg og knust grus bør være som gitt i Håndbok 018 Vegbygging, figur Maksimal steinstørrelse i henhold til disse krav bør ikke overstige 22 mm. For å oppnå god slitestyrke bør grovfraksjonen i grusdekket bestå av en hard og seig bergart slik at nedknusingen blir minst mulig. Materialet skal ha en Los Angeles-verdi mindre enn eller lik 35 og flisighetsindeks mindre enn eller lik 30. Dersom det samlede innhold av kalk og glimmer er større enn 12 %, bør materialets egnethet vurderes spesielt. d) Andel knuste materialer ved bruk av knust grus bør være minst % av materialet > 8 mm for å gi god stabilitet. Materialet bør ha en LS-verdi (lineær krymp) på 2-5 % ved nedbørsmengde <= 1000 mm/år og maks. 3 % ved nedbørsmengde > 1000 mm/år. Materialet skal ikke inneholde mer enn 1 % humus av materiale mindre enn 0,5 mm, bestemt ut fra glødetapmetoden. Grusdekket skal legges ut slik at det blir homogent og får en jevn overflate etter komprimeringen. Materialet bør være fuktig ved utleggingen for å hindre separasjon. Etter at grusen er kommet på vegen bør grusdekket vannes før klorkalsium tilføres dekket. Når materialet blandes på vegen, må underlaget være fast og uten stein som rives opp av blandeutstyret. For å få en jevn tett overflate og god bæreevne, bør komprimeringen av det planerte grusdekke utføres med vals. Kravet til komprimering bør være 95 % Modifisert Proctor. Ved bruk av Håndbok 018 Vegbygging, figur 612.1, som angir antall overfarter avhengig av utstyret som brukes, kan kravet til komprimering anses som oppfylt. Største tillatte ujevnhet målt på 3 m rettholdt er 10 mm. Toleranser for korngradering og øvrige materialegenskaper skal være som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, figur Toleranser for komprimering er gitt i figur og figur 610.1, se også figur Mengden måles som utført løst volum. Enhet: m³. Gjelder eventuelle grusdekker på private avkjørsler som blir berørt av tiltaket og hvor det ikke skal legges asfalt. b) Fk 0/16 mm, tykkelse 80 mm. m RIVING, FRESING OG OPPRETTING AV FASTE DEKKER b) Omfatter arbeider og evt. materialer i forbindelse med riving, fresing og oppretting av faste dekker. Riving og fresing kan omfatte hele dekkets tykkelse eller i en angitt dybde. Krav til materialer for oppretting skal være som angitt i Håndbok 018 Vegbygging. Ved riving og fresing av faste dekker må det utvises særlig forsiktighet for å unngå skader på kummer, sluk og eventuelt andre installasjoner i vegbanen. Dersom det ved riving eller fresing er satt krav til jevnhet og overflatetekstur til det behandlede areal, er dette angitt i den spesielle beskrivelsen, evt. ved henvisning til Retningslinjer for fresing av vegdekker, Vegdirektoratet, desember For krav til utførelsen forøvrig henvises til de samme retningslinjer. Dersom det benyttes LPG-varmere til oppvarming av dekket, forutsettes det at Sikkerhetsforskrifter ved bruk av LPG-varmere ved asfaltarbeider, utgitt av Asfaltentreprenørenes forening, overholdes. Mengden måles som behandlet areal. Enhet: m². Akkumulert Sted :

95 Side D Fresing av faste dekker Omfatter fresing av faste dekker, inkludert eventuell varming av dekket, evt. rengjøring av frest dekke, og evt. opplasting og bortkjøring av masse til steder som angitt. Dekketype som skal freses, og type fresing angis i den spesielle beskrivelsen. I tillegg til pris pr m² ved angitt tykkelse, bør det bes om pris i m² pr. 10 mm økning av den bestilte fresetykkelse. Mengden måles som areal frest dekke. Enhet: m². Fresing av asfalt Omfatter også opplasting, transport, tipping og arbeider på mottak. Entreprenør overtar fresemassen Langsgående fresing Gjelder langsgående fresing der det skal legges nytt slitedekke og eventuelle fortanningsskjøter. Fresedybde inntil 50 mm. m Fresing av buttskjøt Gjelder buttskjøter hvor nytt vegdekke skal tilsluttes eksisterende dekke. Buttskjøtene freses minimum 3 m i vegens lengderetning slik at tykkelsen varierer lineært fra 0 til en tykkelse lik prosjektert lagtykkelse. Kanten mot eksisterende dekke skal være vertikal og vinkelrett på kjøreretningen. m Oppretting av faste dekker Omfatter levering, utlegging og komprimering av masse som angitt. Prosjektert areal og gjennomsnittlig forbruk i kg/m², samt materialtype, eventuell bindemiddeltype og utførelse angis. Mengden måles som anbrakt masse. Enhet: tonn. Omfatter også: Type opprettingsmasse skal avklares med byggherren i god tid før utlegging Oppretting med asfaltert grus (Ag) Akkumulert Sted :

96 Side D-76 Gjelder oppretting med Ag over eksisterende vegdekker. Prosessen kommer evt til utførelse. Tykkelse varierende Maksimum 50 mm pr. lag. tonn Oppretting med asfaltgrusbetong (Agb) Gjelder oppretting med Agb over eksisterende vegdekker. Prosessen kommer evt til utførelse. Tykkelse varierende Maksimum 50 mm pr. lag. tonn ASFALTDEKKER b) c-e) Omfatter levering, utlegging og komprimering av asfaltdekke med et forbruk angitt som prosjektert mengde pr m² eller som tykkelse i cm, inklusiv eventuell armering. Materialtype, bindemiddeltype og utførelse er angitt i den spesielle beskrivelsen. Med mindre annet er angitt, skal krav til materialer i asfaltdekket være som angitt i Håndbok 018 Vegbygging. Det vises til Håndbok 018 Vegbygging. Mengden måles som anbrakt masse. Enhet: tonn. Enhetsprisene for asfalt skal inkludere alle arbeider og materialer i forbindelse med klebing mellom nye asfaltlag. Dette gjelder for alle underprosesser. For asfaltdekke som legges over gammel/ eksisterende asfalt, avregnes klebing under prosess Asfaltdekker bindlag b) e) Omfatter levering, utlegging og komprimering av bindlag med angitt tykkelse. Materialtype og bindemiddeltype er angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til materialer som angitt i Håndbok 018 Vegbygging. Utlagt tykkelse dokumenteres per dag (etter avtale per uke) ved forholdet tilkjørt masse/(densitet x areal). Øvrig prøving og kontroll som angitt i Håndbok 018 Vegbygging. Mengden måles som areal målt midt i laget med skråning 1:1. Enhet: m². Bindlag av asfaltgrusbetong (Agb) Gjelder bindlag av Agb 11 i tykkelse 35 mm til gang/sykkelveger, kryssende veger og fv 312. m Akkumulert Sted :

97 Side D Asfaltdekker slitelag b) e) Omfatter levering, utlegging og komprimering av slitelag av asfalt. Forbruk angis som tykkelse i cm. Materialtype og bindemiddeltype er angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til materialer som angitt i Håndbok 018 Vegbygging. Utlagt tykkelse dokumenteres per dag (etter avtale per uke) ved forholdet tilkjørt masse/(densitet x areal). Øvrig prøving og kontroll som angitt i Håndbok 018 Vegbygging. Mengden måles som areal målt midt i laget med skråning 1:1. Enhet: m². Slitelag av asfaltgrusbetong (Agb) Agb 8 til gang/sykkelveg Gjelder slitelag av Agb 8 i tykkelse 30 mm til gang/sykkelveg, fortau og kryssende veger. m Agb11 til Ysteriveien Gjelder slitelag av Agb 11 tykkelse 35 mm til Ysteriveien. m Agb 11 til fylkesvegene 306 og 312 Gjelder slitelag av Agb 11, t=40mm (gjelder også i forb. med busslomme og VA-kryssing på fv 306). m Slitelag av asfaltbetong (Ab) Fartshumper Prosessen omfatter alle materialer og arbeider med etablering av fartshump i fv Det benyttes Ab11. Fresing av buttskjøter er medtatt i egen prosess. Det skal bygges såkalt "Modifisert sirkelhump" for farstgrense 40 km/t, L=7,5m. Det vises til J-tegning. Kostnad angis som rund sum. RS 65.4 Klebing av asfaltdekker Omfatter påføring av klebemiddel før legging av asfalt. Mengden avregnes som prosjektert areal. Enhet: m² Gjelder klebing på tidligere trafikkert asfalt. All annen eventuell klebing skal være inkludert i enhetsprisene. Akkumulert Sted :

98 Side D-78 b) Det benyttes hurtigbrytende asfaltemulsjon med et forbruk på 0,3 kg/m2 50 % emulsjon. Mengden måles som behandlet areal. Enhet: m2 m BELEGNINGER UTENFOR KJØREBANEN b- Omfatter levering av materialer og alle arbeider med belegninger utenfor kjørebanen, så som belegning på skuldre og fortau/gangbane, dekkefornyelse, ledelinjer i gategrunn etc. inklusive varmekabelanlegg. For krav til belegningsstein og heller, se Håndbok 018 Vegbygging, kap Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m². Belegning på skuldre Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m². Gjelder levering og utlegging av Ak 0/22 på skuldre og i rekkverksrom. Tykkelse og bredde vil variere Tykkelse 65 mm Gjelder skuldre og rekkverksrom på gang/sykkelveg og kryssende veier/sideveier. m Tykkelse 125 mm Gjelder skuldre på Ysteriveien m Tykkelse > 125 mm Gjelder skuldre på fylkesveger. m Ledelinjer i gategrunn b- Omfatter materialer og arbeider med ledelinjer i gategrunn for å etablere standardiserte følbare overflater på gangareal, inklusiv merkostnader ved tilpasninger til tilstøtende overflater/belegg. Materialer og utførelse som angitt i den spesielle beskrivelsen eller på tegning. Mengden måles som prosjektert areal ledelinje. Enhet: m² Oppmerksomhetsheller/ retningsindikatorer Omfatter oppmerksomhetsheller/ retningsindikatorer i forbindelse med busslomme. Akkumulert Sted :

99 Side D-79 b) Det skal benyttes betongheller (300 x 300 x 70 mm) med sinusmønster. Hellene settes i settesand 0/8 med tykkelse 30mm. 5mm fugebredde. Fugesand 0,5/4. Hellenes utforming skal være utført etter NS 11005:2011. Det vises ellers til tegninger. De øvre buer skal ligge i flukt med asfalt/topp kantstein. Omfatter også skjæring i asfalt slik at hellene ligger presist inn mot asfaltkanten. Prosessen inkluderer også fjerning av restasfalt. Oppmerksomhetshellene skal godkjennes av byggherre før utlegging. d) Toleranse fugebredde ± 2mm. m Varselheller Omfatter varselheller i forbindelse med fotgjengerfelt. b) Det skal benyttes betongheller (300 x 300 x 70 mm) med sinusmønster. Hellene settes i settesand 0/8 med tykkelse 30mm. 5mm fugebredde. Fugesand 0,5/4. Hellenes utforming skal være utført etter NS 11005:2011. Det vises ellers til tegninger. De øvre knotter skal ligge i flukt med asfalt/topp kantstein. Omfatter også skjæring/tilpasning av hellene ved krumning mot kantstein. Omfatter også skjæring i asfalt slik at hellene ligger presist inn mot asfaltkanten. Prosessen inkluderer også fjerning av restasfalt. Varselhellene skal godkjennes av byggherre før utlegging. d) Toleranse fugebredde ± 2mm. m VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK GRØNTAREALER OG SKRÅNINGER Omfatter levering av materialer til og alle arbeider med grøntarealer og skråninger. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Justering av jordskråninger b) d) Omfatter nødvendige arbeider for å bringe jordskråninger og områder i jord under grøntarealer innenfor toleranser gitt nedenfor, dersom det er behov for bedre jevnhet enn det som oppnås etter prosess 25. Her inngår ekstra graving, lasting, transport, utlegging og planering av masser til eller fra de nevnte områder, i den utstrekning dette ikke inngår i hovedprosess 2. Omfatter også løsing av jord. Ved tilføring av masser skal det brukes masser som blir like stabile som områdene forøvrig. Tillatt avvik fra prosjektert profil +/- 100 mm for jordskråninger, hvis de ellers er uten skjemmende svanker og kuler. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m². Akkumulert Sted :

100 Side D-80 Omfatter også justering og løsing av jordskjæringsskåninger. Ut over dette kan det være andre nødvendig berørte flater i løsmasse som etter avtale med byggherren skal avregnes under denne prosessen. m Justering av steinfyllingsskråninger d) Omfatter rydding, justering og evt. ordning av ytterflaten for å oppnå stabil steinfyllingsskråning. Her inngår ekstra graving, lasting, transport, utlegging og planering av masser til eller fra de nevnte områder, i den utstrekning dette ikke inngår i hovedprosess 2. Angitt fyllingsskråning skal holdes uten vesentlig avvik, og uten skjemmende svanker og kuler. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m². d) Tillatt avvik fra teoretisk profil er ± 100 mm Justering av steinfyllingsskråninger Gjelder kun steinfyllingsskråninger. Avretting av sidekanter på forsterkningslag skal være inkludert i forsterkningslagprosessene. m Justering av steinarealer under jordlag Gjelder justering av utsprengte arealer (under sidegrøfter og sikkerhetssone) før utlegging av pukk eller tetningslag og matjord. m Pukk i sidegrøfter Gjelder levering og utlegging av pukk 32/63, tykkelse 160 mm i sidegrøft ca pr Mengden regnes som prosjektert volum. Enhet: m3 m Utlegging og bearbeiding av jord Omfatter levering av materialer til og alle arbeider med utlegging og finplanering av jord, bearbeiding av jord, samt jordforbedring og gjødsling. Omfatter også fjerning av ugras i perioden fra utlegging av jord og fram til Akkumulert Sted :

101 Side D-81 b) såing/planting. Som matjord menes det øvre jordlaget på dyrket mark som skiller seg fra dypere lag ved å inneholde mold. Som vekstjord menes jord med en slik sammensetning av mineralsk og organisk materiale at den er godt egnet som dyrkningsmedium for planter. Som vegetasjonsdekke menes det øvre jordsjiktet av naturbunn som inneholder torv, frø, plante- og rotdeler. Ferdig justert underlag for jord skal godkjennes av byggherren før utlegging kan starte. Utlegging av jord skal bare skje når denne er så tørr at strukturen ikke skades. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Utlegging og finplanering av vegetasjonsdekke og matjord b) Omfatter opplasting, transport og utlegging av jord fra linjen (direkte eller fra ranker / mellomlager), i den utstrekning dette ikke inngår i prosess 25, eller er angitt i den spesielle beskrivelsen. Prosessen gjelder ikke for planting av større trær og planter av skogplantekvalitet. Dersom ikke annet er angitt gjelder følgende krav til tykkelse av jordlaget: d) - Arealer for naturlig vegetasjonsinnvandring mm vegetasjonsdekke - Arealer som skal tilsås som grasbakke minst 50 mm vekstjord eller vegetasjonsdekke - Arealer som skal tilsås som bruksplen minst 100 mm matjord eller vekstjord - Arealer som skal tilplantes med stauder minst 300 mm ugrasfri vekstjord - Arealer som skal beplantes med busker minst 400 mm ugrasfri vekstjord Vegetasjonsdekke for naturlig vegetasjonsinnvandring skal legges ut løst med ujevn overflate og massene skal ikke komprimeres. Ferdig overflate for gras- og planteareal skal legges i jevne flater og skråninger hvis ikke annet er angitt. Overganger mellom forskjellige flater skal legges i jevne og myke linjer. Der hvor skråning i gras- eller planteareal skal tilsluttes veg, plass eller lignende, skal det lages en minst 0,5 m bred flate med svakt fall mellom skråning og den ovenfor eller nedenfor liggende flate hvis ikke annet er beskrevet. Skråningens fot og topp skal avrundes. Jordlag m.v. skal påføres med så stor overhøyde at ferdig overflate kommer i angitt høyde etter at materialet er ferdig bearbeidet og har satt seg. Tillatt avvik fra prosjektert profil +/- 100 mm for ferdig overflate for grasog planteareal. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Utlegging og planering for grasbakke Prosessen omfatter også: Gjelder opplasting av matjord fra mellomlager, transport og alle arbeider med utlegging på fyllingskråninger, grøfter og eventuelt andre steder som skal bekles med matjord, kfr prosess Matjorda legges ut i tykkelse på 10 cm utenpå tetningslaget. m Jordforbedring, gjødsling b) Omfatter jordforbedring og gjødsling av arealer som skal beplantes eller tilsåes. Det skal angis i den spesielle beskrivelsen om prosessen også inkluderer overgjødsling fram til byggherren overtar normalt vedlikehold. Eventuell løsing av jord er tatt med i prosess Dersom ikke nærmere plan for grunngjødsling er angitt, skal det påføres 50 kg N-P-K per 1000 m². Hvis det beskrives kalking og det ikke er angitt type kalk, skal det brukes granulert kalk eller kalksteinsmel. Akkumulert Sted :

102 Side D-82 Generelt gjelder at gjødselsmengden skal blandes med jord på en slik måte at det oppnås jevn fordeling. Hvis prosessen inkluderer overgjødsling skal det angis en plan for gjødsling av vegetasjonsarealene fram til overtagelse. Generelt gjelder at gjødselmengden skal fordeles jevnt over arealet. Overgjødsling skal utføres på riktig tidspunkt for vekstene og det skal tas hensyn til behov for vanning. Mengden måles som prosjektert areal av bearbeidet overflate. Enhet: m² Gjødsling av arealer for tilsåing og beplantning Omfatter levering og utlegging av gjødsel på arealer for tilsåing og beplantning. Utføres med mengde 50 kg N-P-K per 1000 m², hvis ikke annet er angitt. Mengden måles som utført areal. Enhet: m² m Levering, utlegging og finplanering av vekstjord b) d) Omfatter levering, utlegging og finplanering av vekstjord på arealer som skal tilsås eller beplantes. Vekstjorden skal være fri for rotugras og røtter og ha en sammensetning av mineraler og organisk materiale tilpasset aktuell vegetasjon, grunnforhold og klima. Vekstjorden skal bestå av mellom vektprosent mold og 5-10 vektprosent leire hvis ikke annet er gitt i planene. Næringsinnholdet skal være som følger hvis ikke annet er gitt i planene: PH , P-AL 10-15, K-AL 10-15, Mg-AL Før levering skal det dokumenteres at vekstjorden tilfredsstiller de gitte krav. Ferdig overflate for gras- og planteareal skal legges i jevne flater og skråninger. Overganger mellom forskjellige flater skal legges i jevne og myke linjer. Der hvor skråning i gras- eller planteareal skal tilsluttes veg, plass eller lignende, skal det lages en minst 0,5 m bred flate med svakt fall mellom skråning og den ovenfor eller nedenfor liggende flate hvis ikke annet er beskrevet. Skråningens fot og topp skal avrundes. Jordlag m.v. skal påføres med så stor overhøyde at ferdig overflate kommer i angitt høyde etter at materialet er ferdig bearbeidet og har satt seg. Tillatt avvik fra prosjektert profil +/- 100 mm for ferdig overflate for grasog planteareal. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m². Prosessen omfatter vekstjord til hage på Nesveien 601, kfr også tegn. O002. m Etablering av grasdekke Omfatter levering av materialer til og alle arbeider med såing av grasareal, legging av ferdig dyrket gras og midlertidig beskyttelse av skråninger. Skjæringer og fyllinger skal tilsås så snart dette er praktisk mulig for å redusere erosjon. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Akkumulert Sted :

103 Side D Såing av grasareal b) Omfatter tilsåing av arealer for etablering av grasbakke og/eller blomstereng. Valg av grasfrøblanding avhenger blant annet av klima og jordsmonn. Hvis ikke annet er gitt, skal følgende blanding benyttes (vektprosent): Det benyttes 8-10 kg frø per 1000 m². b1) Langs kysten fra Østfold til Hordaland (0-100 m.o.h.) Rødsvingel (Festuca rubra Ssp. Rubr Leik, Frigg, Harald, Pernille 40 % Rødsvingel (Festuca rubra Ssp.commutat Wilma, Koket, Center,Olivia, Frida, Bargreen 45 % Engkvein (Agrostis cappilaris) Leikvin 10 % Kvitkløver (Trifolium repens) Snowy 5 % b2) Langs kysten fra Hordaland - Trøndelag (0-100 m.o.h.) Rødsvingel (Festuca rubra Ssp. Rubr Leik, Frigg, Harald, Pernille 80 % Engkvein (Agrostis cappilaris) Leikvin 15 % Kvitkløver (Trifolium repens) Snowy 5 % b3) I lavlandet fra Trøndelag og nordover, samt flatbygder og dalbygder i Sør-Norge (100 m.o.h. - tregrens Sauesvingel (Festuca ovina Ssp. ovin Lillian 20 % Rødsvingel (Festuca rubra Ssp. Rubr Leik / Klett / Frigg *) 65 % Engkvein (Agrostis cappilaris) Leikvin 10 % Kvitkløver (Trifolium repens) Norstar 5 % *): Leik benyttes i Sør-Norge og Klett og Frigg fra Trøndelag og nordover b4) I fjellet (dvs. over tregrens Sauesvingel (Festuca ovina Ssp. ovin Lillian 45 % Rødsvingel (Festuca rubra Ssp. Rubr Leik / Klett / Frigg *) 50 % Engkvein (Agrostis cappilaris) Leikvin 5 % *): Leik benyttes i Sør-Norge og Klett og Frigg fra Trøndelag og nordover b5) Arealer med store krav til erosjonssikring Det settes til 10 % italiensk raigras, for eksempel Macho, til blandingene over. Mengden av øvrige komponenter i blandingene reduseres proporsjonalt. b6) Plen ved rasteplasser etc og kysten fra Østfold til Trøndelag (inntil 100 m.o.h.) Engrapp (Poa pratensis Ssp. Pratensis) Limousine, Conni, Miracle eller annen utenlandsk sort på norsk sortsliste 35 % Rødsvingel (Festuca rubra Ssp. Rubr Frigg 30 % Rødsvingel (Festuca rubra Ssp.commutat Calliope, Center, Bargreen, Frida eller annen utenlandsk sort på norsk sortsliste 30 % Engkvein (Agrostis cappilaris) Nor eller Leirin 5 % b7) Plen ved rasteplasser etc for innlandsstrøk i Sør-Norge (100 m.o.h. og høyere) og i Nord-Norge Engrapp (Poa pratensis Ssp. Pratensis) Ryss 35 % Rødsvingel (Festuca rubra Ssp. Rubr Klett eller Frigg 60 % Engkvein (Agrostis cappilaris) Nor eller Leirin 5 % Ugras i vekst på såflaten skal fjernes før tilsåing utføres. Hvis tidligere finplanert overflate har endret seg eller hvis overflaten er blitt tett, skal det foretas nødvendig løsing og finplanering før tilsåing utføres. Det skal sås ut den frømengde som gir de beste utviklingsmuligheter for graset ut fra frøtype og lokale vekstvilkår, hvis frømengde ikke er angitt. Etter såing skal det utføres lett nedmolding av grasfrøet. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m². b) - For grøfter og sidearealer (prosess ) og grasarmerte soner (prosess ) benyttes følgende grasfrøblanding: 20% Rødsvingel (Festuca rubr `Herald` 20% Rødsvingel (Festuca rubr `Wilma` 20% Rødsvingel (Festuca rubr `Koket` 23% Svingel (Festuc `Lilian` Akkumulert Sted :

104 Side D-84 10% Raigras (Lolium perenne) `Taya` 2% Hvitkløver (Trifolium repens) 5% Engkvein (Agrostis cappilaris) `Leikvin` Etablering av grasbakke ved maskinell tilsåing b) Omfatter tilsåing ved sprøyting av en blanding av vann, frø, gjødsel og klebemiddel på ferdig planert areal. Hvis ikke annet er gitt, skal det i de tilfeller det ikke er fare for erosjon i vekstperioden benyttes 50 kg tørt klebemiddel og 50 kg N-P-K per 1000 m². Nedmolding av grasfrø etter tilsåing utføres ikke ved maskinell tilsåing. Det skal ikke være større stein i overflaten enn at arealene enkelt lar seg klippe. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m². m Armerte grasareal Prosessen omfatter også levering/utlegging av matjord/vekstjord fra mellomlager og levering/utlegging av grasarmeringsmatte, ref. tegn. J002, i trafikkøy/rabatt omkring pr 220 (ved "Luteriet") samt i rabatt ca pr Det skal benyttes "ACO Gressarmering" eller tilsvarende. m Såing av grasplen b) Omfatter tilsåing av arealer for grasplen, inklusiv fjerning av synlig stein i overflaten. Grasfrø og mengde avhenger av blant annet klima og jordsmonn. Der hvor ikke annet er angitt i planene skal følgende grasfrøblanding benyttes (vektprosent): 60 % finblandet rødsvingel, 20 % engkvein og 20 % engrapp. Det benyttes 15 kg frø per 1000 m². Grasarealene skal sås, rakes og valses. Etter siste valsing skal det være god kontakt mellom frø og jord. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² m 2 40 Plantearbeider b) Omfatter levering og planting av trær, busker og stauder, levering og utlegging av vekstjord med egnet kvalitet til bruk ved planting. Prosessen omfatter også vanning og gjødsling i forbindelse med planting og fram til overtakelse. Vanning og gjødsling i reklamasjonstiden medtas i prosess For planting av trær inngår etablering av plantehull inklusiv ca 1,2 m³ jordvolum (ca 1,25 x 1,25 x 0,75 m eller tilsvarende), inklusiv bortkjøring av eventuell overskuddsmasse. Entreprenøren må ved bestilling ta hensyn til det ansvar han er pålagt for skjøtsel og ut fra sin erfaring vurdere behovet for utskifting av planter. Utskifting av planter som del av skjøtsel er inkludert i prosess Terminologi er i henhold til Norsk Standard for planteskolevarer, NS Entreprenøren er ansvarlig for at bestilt plantemateriale blir behandlet faglig forsvarlig. Ved levering skal plantene ha en utvikling som er normal for art og alder. Plantene skal tilfredsstille krav til kvalitet, sortering, bunting, karstørrelse, merking m.v. i henhold til NS Alle planter skal ha en herkomst som er egnet for klimasonen. Plantenes herkomst skal forelegges byggherren før bestilling. I planene skal det angis om det skal benyttes barrotsplanter, pluggplanter, klumpplanter eller karplanter. Barrotsplanter skal plantes om våren før bladsprett eller om høsten etter avmodning hvis ikke annet er angitt. Gjennomrotede karplanter og nettpakkede planter kan plantes innenfor hele vekstsesongen. Under transport og midlertidig lagring skal plantenes Akkumulert Sted :

105 Side D-85 røtter være tildekket. Utsettes plantene for sol og vind skal hele planten dekkes til. Der hvor ikke nærmere plan for grunngjødsling er angitt, skal det påføres 50 kg N-P-K per 1000 m². Hvis tidligere planert overflate i plantearealet er endret, eller hvis overflaten er blitt tett, skal det utføres nødvendig løsing og planering før planting utføres. Det skal sørges for nødvendig jordslagning, skygging og vanning av plantene. Buntede vekster skal skilles før jordslagning. Nødvendig skjæring skal foretas. Godt løsnet jord skal fordeles til rotsystemet. Etter planting skal overflaten løses og jevnes. Etter planting skal det vannes i plantehullet samt overvannes etter fylling av jord. Det skal kontrolleres at vannet kommer plantene til gode og ikke renner unna som overflatevann. Planteavstander måles horisontalt hvis ikke annet er oppgitt. Angitte mengder er orienterende. Endelig antall av trær, busker og stauder som skal leveres, vil bli bestemt når beplantningsarealenes størrelse er endelig fastsatt. Enhetsprisene skal gjelde selv om det endelige antall varierer med +/- 25 % i forhold til oppgitt antall. (For planter som må forhåndsbestilles spesielt, kan det være aktuelt med unntak fra denne regel. Dette vurderes i hvert enkelt tilfelle.) Mengden måles som utført antall. Enhet: stk. Omfatter også: Utførelse av plantearbeider skal fremgå av entreprenørens fremdriftsplan, og entreprenør koordinerer selv uttak av planter ihht denne. Plantene blir kjørt til anlegget etter avtale med produsent. All håndtering som lossing med mer skal utføres av entreprenør. Alle planter som leveres skal tilfredsstille de krav NS NS4413 stiller. Inklusive i de enkelte enhetspriser er også vanning. Omfang av plantearbeidene (erosjonssikring) skal avklares med byggeherre før plantebestilling og utførelse Planting av masseplanter b) d) Omfatter levering og planting av masseplanter i eksisterende jordmasser, inklusiv graving av plantehull, oppfylling med vekstjord og planting av busker og trær. Masseplanter skal tilfredsstille NS 4410 Hekk- og masseplanter, eventuelt NS 4413 Barplanter. Det graves 0,3 m dype plantehull og tilføres 10 liter vekstjord per plante under og rundt røttene. Jorden under og rundt røttene skal pakkes såvidt fast at det overalt er kontakt mellom jord og røtter. Der hvor topografien tillater det utformes terrenget over rotklumpen med helling innover mot stammen for således å øke evnen til oppfanging av overflatevann. Det skal plantes i takt med utlegging av planter og med minst mulig eksponering for sol og vind. Det skal plantes i forbant hvis ikke annet er angitt. Minst 90 % av plantene, jevnt fordelt over feltet, skal være friske og i god vekst ved utløp av reklamasjonstid. Mengden måles som antall planter. Enhet: stk. b) Plantene fordeles likt mellom følgende treslag: Sorbus aucuparia, vanlig rogn Alnus incana, gråor Salix caprea, selje Akkumulert Sted :

106 Side D-86 Prunus padus, hegg Planteavstand cc 1 meter stk Vedlikehold i 3 år b- Omfatter vedlikehold og skjøtsel av plantefelt og enkeltplanter i 3 år. For disse arbeidene overføres avtalen til Vegforvaltning/Drift. Skjøtsel skal omfatte alle arbeider i forbindelse med klipping, rydding, ugrasbekjempelse, gjødsling, ettersåing, beskjæring, vanning av trær, busker og stauder samt nødvendig utskifting av planter i henhold til de gitte krav. Prosessen inkluderer også utarbeidelse av en detaljert plan for arbeidene, og skal inneholde opplysninger om gjødselmengder, ugrasbekjempelse, vanning av trær og busker, rydding, beskjæring m.v. samt tidspunkt for utførelse av de enkelte arbeidsoperasjoner. Planen skal godkjennes av byggherren. Omfatter rapportering til byggherren hver 1. juni og 1. oktober for vedlikehold / skjøtsel. Busker og trær skal til enhver tid være friske og i god vekst. Ugras skal aldri virke hemmende på kulturplantenes utvikling. Døde og svake planter skal erstattes fortløpende med planter av samme art, kultivar og herkomst som plantene de erstatter. Plantene skal ved planting ha samme størrelse og forgrening som de utgåtte plantene ville hatt ved en normal utvikling. Skjøtsel skal utføres i henhold til den godkjente plan. Ved periodens utløp skal grasarealene være nyklipte og dekke minst 80 % av overflaten jevnt fordelt på feltet. Ferdig dyrket gras skal dekke minst 95 % av overflaten jevnt fordelt på feltet. For masseplanter aksepteres 10 % utgang jevnt fordelt på feltet. For busker og trær erstattes plante for plante. Ved periodens utløp skal busker og trær være i et utviklingsstadium som er normalt for arten. Beplantningsarealene skal være fri for rotugras og holdes reine for frøugras. Kostnad angis som rund sum. Utbetales med 1/3 pr.år. Omfatter også: Ved overtagelse etter 31. juni er første garantiår neste kalenderår. Ved overtagelse før 1. juli gjelder byggeår som første garantiår. Entreprenør skal utarbeide og levere skjøtselsplan til byggherre for godkjenning innen 2mnd før planlagt overtagelse av anlegget. Entreprenøren skal innen 15. juni og 15. oktober levere skjøtselsrapport som står i forhold til skjøtselsplanen. Faktura for utført skjøtsel vil ikke bli betalt uten medfølgende skjøtselsrapport. Entreprenøren skal kunne dokumentere at alle skjøtsels- og vedlikeholdsarbeider blir ledet av en fagutdannet anleggsgartner som er på stedet når arbeidene utføres. For planter som må skiftes ut i garantitiden skal plantene erstattes med samme herkomst og størrelse som den utgåtte planten ville hatt ved normale vekstforhold. Renhold/rydding i form av søppelplukking gjelder for alle grøntarealene i anlegget. Første runde med søppelplukking skal være utført innen 12. mai hvert år og ellers i forkant av hver klipperunde. Akkumulert Sted :

107 Side D-87 Prosessen omfatter også bekjempelse av uønskede (svartlistede) plantearter i henhold til gjeldende praksis for bekjempelse av de ulike planteartene. Gjelder også overgjødsling, klipping, ugressbekjempelse og ettersåing av gressarealer. Alle skjøtsels- og vedlikeholdsarbeider skal ledes av en fagutdannet anleggsgartner som er på stedet når arbeidene utføres. Gressarealene skal overgjødsles årlig. Gressplen og gressbakke skal klippes så ofte at gresset aldri er mer enn 150 mm langt og ikke lavere enn 50 mm. Klipping av arealer tilsådde med gress og blomstrende arter skal skje slik at den ikke hindrer blomstring, frøsetting og frøspredning. Gjødsling og kalking utføres på grunnlag av jordprøver. Mengden måles som prosjektert gressareal. Utbetaling etter avtalt plan. Enhet: m Buskarealer og masseplanter Omfatter overgjødsling, ugrasbekjempelse, beskjæring, vanning og soppog skadedyrbekjempelse av busker og masseplanter. Plantene skal overgjødsles årlig. Ugraset skal fjernes før det virker hemmende på kulturplantenes utvikling og alltid før ugraset setter frø. Ugraset skal aldri dekke mer enn 10 % av den åpne jorden i plantefeltene. Plantefeltene skal vannes i tørkeperioder når det er fare for veksthemming eller død pga. vannmangel. Ved sopp- og skadedyrangrep som kan føre til nedsatt vekst eller utgang for enkelte plantearter eller for sammenhengende plantefelt, skal det settes inn mottiltak. Ved bruk av plantevernmidler skal byggherren kontaktes i forkant av behandlingen. Mengden måles som prosjektert areal fastlagt årlig. Enhet: m² Omfatter også: Utvelgelse og tynning av felt med masseplanter. Denne prosessen kommer kun til anvendelse 3. vekstsesong. Prosessen omfatter også en befaring sammen med oppdragsgiver for å avklare behovet for tynning. m KANTSTEIN, REKKVERK OG GJERDER Omfatter levering og alle arbeider med kantstein, rekkverk og gjerder. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Kantstein Omfatter levering og alle arbeider med kantstein. Mengden måles som lengde prosjektert kantstein. Enhet: m Akkumulert Sted :

108 Side D Kantstein av naturstein b) d) Omfatter levering og setting av kantstein av naturstein, inklusive tilhørende graving, betong, fuging eventuell forskaling, tilbakefylling av tilstøtende utgravd overbygningsmasse og borttransport av overskuddsmasse. Krav til steintype, dimensjon og hugningsgrad er angitt i planene. Til eventuell fuging benyttes tørr sementmørtel 1:3 eller bedre, som eventuelt underlag benyttes jordfuktig sementmørtel 1:5 eller bedre. Tillatt avvik fra teoretisk overkant stein +/- 20 mm og avstand fra teoretisk senterlinje 30 mm. Over en strekning på 5 m skal avviket fra jevn linje ikke overstige 15 mm i høyde og 10 mm i sideretning. I tillegg til disse toleranser kommer ujevnheter i steinen som ligger innenfor det forlangte krav til hugningsgrad. Mengden måles som lengde prosjektert kantstein. Enhet: m. Omfatter også nedsenkinger, eventuelle tilpasninger til sluk m.v. Prosessen inkluderer også alle materialer og arbeid med fundamentering, armeringsjern etc. Prosessen omfatter også arbeider med "på stedet" høydetilpasning av kantstein/kantsteinslinjer for angitt vis (se E-/J-tegninger) der VIPS-/høydedata ikke er laget eller modellert fullstendig (strekninger der det er mer praktisk å løse dette på stedet i forhold til eksisterende asfalthøyder, fresedybder, spleis et. Dette gjelder spesielt rundt øy ved hump, stein inntil hump, stein mot kjørevei i rabatt pr ca og stein langs kjørevei i rabatt pr ca For disse strekningene er 10-tabeller utgangspunkt. Det skal også inkluderes arbeider med "på stedet" nødvendig høydetilpasning av angitt vis/vips-data for kantstein/kantsteinslinje mot kjørevei langs nytt fortau pr ca b) Det skal benyttes råhugget lys grå granittkantstein. Det benyttes generelt stein med dimensjon 120 x 300 mm. Fas 20 x 20 mm på all stein bortsett fra kantstein/ledelinjer langs gsv i trafikkøy ved fv Steinene settes knas. Det vises til F/J-tegninger Rett kantstein av naturstein Omfatter rette kantstein satt på rettlinje eller ved krumningsradius > 20 m. Mengden måles som lengde prosjektert kantstein. Enhet: m. m Krum kantstein av naturstein Omfatter krum kantstein satt etter prosess ved teoretisk krumningsradius 20 m eller mindre. d) Avvik som følge av bruk av rett stein etter krumme linjer, kommer i tillegg til de under prosess angitte toleransekrav. Mengden måles som lengde prosjektert kantstein. Enhet: m. m 50 Akkumulert Sted :

109 Side D Rekkverk b-e) Omfatter levering og alle arbeider med rekkverk. Det vises til Håndbok 018 Vegbygging, pkt 752. Mengden måles som lengde prosjektert rekkverk, medregnet avslutninger. Enhet: m. Rekkverk av metallskinner d) Omfatter levering og oppsetting av rekkverk av metallskinner, inklusive stolper og tilhørende fundamenterings- og forankringsarbeider. Tilbakefylling etter eventuell utgraving for stolpene skal være av samme type masse som opprinnelig. Stolpeavstanden er 4 m der ikke annet er angitt i planene. Tillatt avvik fra teoretisk overkant rekkverk +/- 20 mm og avstand fra teoretisk senterlinje 30 mm. Over en strekning på 5 m skal avviket fra jevn linje ikke overstige 15 mm i høyde og 10 mm i sideretning. Avvik som følger av bruk av rette elementer etter krumme linjer kommer i tillegg til de ovennevnte toleransekrav. Mengden måles som lengde prosjektert rekkverk, medregnet avslutninger. Enhet: m. Enkelt rekkverk av stål på stålstolper GS-rekkverk Gjelder rekkverk lang gang/sykkelveg. Inklusive i prosessen er også eventuelle ekstrakostnader i forbindelse med avslutning/tilpasning av rekkverket samt nødvendig valsing mhp radier. Det vises til tegn. J002/J003 og C-tegninger. Det benyttes rørrekkverk type "Ørsta G/S-rekkverk" eller tilsvarende. Rekkverket skal være 1,2 meter høyt over bakkenivå. Rekkverket skal tilfredsstille kravene i Hb 231 kapittel 3.7. m Kjørerekkverk Gjelder rekkverk langs kjøreveg. Inklusive i prosessen er også eventuelle ekstrakostnader i forbindelse med avslutning og tilpasning av rekkverket. Det vises til tegn. J003 og C-tegninger. Rekkverket skal tilfredsstille kravene i styrkeklasse N2. Det benyttes W-føringsskinne og "Sigma" stålstolper el.tilsv. Det vises ellers til krav i vegvesenets HB 231 og HB 267. m Tilpasning til brurekkverket Omfatter alle ekstra material- og arbeidskostnader i forbindelse med kopling/innfesting/avslutning av eksisterende brus rørrekkverk mot nytt kjørerekkverk på Akkumulert Sted :

110 Side D-90 hver side av brua. Det vises til J003-tegning. Entreprenør skal framlegge forslag til teknisk løsning som skal godkjennes av byggherren. Prosjekteringen prises under prosess Mengden måles som antall tilpasninger Enhet: stk stk Gjerder b) Omfatter levering og oppsetting av gjerder. Som trestolper benyttes trykkimpregnerte stolper, eller materialer med tilsvarende holdbarhet og styrke, enten runde med min. Ø 2 topp eller annet tverrsnitt med tilsvarende minste motstandsmoment. Som stålstolper benyttes varmforsinket T-stål 50x50x6 med sinkbelegg min 65 µm. Forsinkingen skal utføres etter kapping og hulltaking. Der overligger er foreskrevet, benyttes til dette varmforsinket T-stål 50x50x6 med laskeskjøt, og med hull for feste av strekktråd for hver 0,3 m. Til stålflettverksgjerde skal det benyttes maskevidde 50 mm og tråd BWG nr. 12 med 1,0 m bredde. Som strekktråd benyttes tykt forsinket bølgetråd BWG nr. 6. Trestolper i jord skal normalt gå 0,5 m under terrenget, stålstolper 0,7 m. Hjørnestolper skal gå dobbelt så dypt. Der hullet utføres på forhånd, skal stolpene kiles fast øverste i hullet med kult. Stolper i berg skal normalt gå 0,2 m ned i berget og støpes fast. Ved alle hjørnestolper skal plasseres skråstivere til hver side med samme tverrsnitt som stolpene. Stolpeavstand ca. 2,5 m der intet annet er angitt. Nedre fester av netting til stolpene utføres ca mm over terreng. Øvre feste utføres på trestolper ca mm fra toppen. Mengde: måles som prosjektert lengde gjerde. Enhet: m. Gjelder flettverksgjerde med overligger, høyde 1,2 meter Stålflettverksgjerde på stålstolper i jord Omfatter levering og oppsetting av stålflettverksgjerde på stålstolper i jord. Mengden måles som prosjektert lengde gjerde. Enhet: m. Stålstolpene føres 1,0 meter under terreng, hullet gjenfylles med pukk 8/16. Hjørnestolpene føres 1,5 m under terreng. m Stålflettverksgjerde på stålstolper i berg Omfatter levering og oppsetting av stålflettverksgjerde på stålstolper i berg. I berg skal det bores 0,2 m dype hull for stolpene, og stolpene støpes fast. Galvaniseringen må ikke beskadiges under oppsettingen. Det skal benyttes slagpute under nedrammingen. Stolper som er beskadiget må erstattes med nye. Hvor berget ligger dypere enn 0,5 m under terreng, må stolpene kiles fast med kult. Eventuelt kapp av stolpene må skje i underkant før den støpes fast. Mengden måles som prosjektert lengde gjerde. Enhet: m. Akkumulert Sted :

111 Side D-91 I berg skal det bores 0,3m dype hull for stolpene. Ved dårlig berg kreves større dybde. m Undergjerding Omfatter gjerding under standardgjerde ved ujevnt terreng. Mengden måles som utført areal undergjerding, med høyder mindre enn 0,25 m målt som 0,25 m. Enhet: m² Omfatter også: Forutsettes utført i områder hvor det på grunn av store variasjoner i terrenghøyde er naturlig å holde jevn høyde på topp gjerde. m Bilsperre Omfatter levering og oppsetting av bilsperrer for å hindre uønsket biltrafikk i Ysteriveien. b) Type BIX bilsperre (lengde 2m, tolås, galvanisert Ø60, "holde-nøkkel-funksjon", mulighet for låsing i åpen stilling, inkl tilhørende prefab betongfundament) fra Euroskilt eller tilsvarende. Plasseres ca pr 95 (linje B63000). Sluseåpning mellom bilsperrer 1,5m i lengderetning. Leverandørs monteringsanvisning skal ellers følges. Mengden regnes som antall bilsperrer. Enhet: stk stk TRAFIKKREGULERING OG BELYSNING b- Omfatter levering av materialer til og alle arbeider med permanent trafikkregulering og belysning. Grøfter og kabler i bakken er medtatt i prosess 44. Krav til materialer og utførelse angis i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Belysningsanlegg for gater og veger Omfatter levering og installasjon av permanent belysningsanlegg. Kostnad angis som rund sum. Ifm med bygging av ny GS-vei langs Fv306 (Nesveien) fra Heimdal til Moa i Andebu kommune skal det etableres nytt ensidig veilysanlegg. Belysning av gangfelt ved kryssing av Fv312 (Høyjordveien) skal også ivaretas. Prosesser som beskriver kabel skal, hvis ikke annet er angitt, inkludere levering og legging/trekking av kabel inklusiv festeutstyr og kabelmerking og ev. kapp og kabelsvinn. Akkumulert Sted :

112 Side D-92 Tilkobling av kablene i begge ender skal medtas under de respektive prosessene for utstyrsmontering. Dokumentasjon av anlegget en medtatt i prosess b) Utstyret skal enten være av et korrosjonsbestandig materiale eller være behandlet ved varmforsinkning i hht. NS-EN ISO 1461 og med beleggstykkelse i hht. Tabell , klasse B i prosesskode 2, hovedprosess 8. Ved varmforsinking må benyttet materiale være egnet for varmforsinking. Der det er risiko for galvanisk korrosjon, skal forbindelsesmiddelet være av samme materiale som grunnmaterialet, dvs. samme elektriske potensiale. Alle skrueforbindelser skal utføres med syrefaste skruer, bolter, muttere etc. i kvalitet A4-80. Materialbevis skal kunne fremlegges ved kontroll. Alt kontrollpliktig materiell skal være godkjent av Norges Materiell kontroll (NEMKO) eller tilsvarende godkjent utenlandsk institusjon. Produkter som er pålagt CE-merking i hht. CEmerkedirektivet, men som ikke er CE-merket kan bli avvist. Belysningsanlegget skal utføres i henhold til Statens vegvesens håndbok 264. For det elektriske anlegget skal FEL "Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg", samt NEK 400. legges til grunn. Utover NEK gjelder IEC 435 av 1983: "Safety of data processing equipment". For sambandsutstyrets del skal CCITT's rekommandasjoner følges. Alt utstyr som tilkobles sambandsnettet (modem, nummersender, etc.) skal være godkjent av Post og Teletilsynet (PT). Anlegget skal tilfredsstille FEU (Forskrift om Elektrisk Utstyr). Det er et krav at nyinstallasjonen som system skal tilfredsstille EMC-direktivet d.v.s at det sammensatte system skal oppfylle direktivet og at samsvarserklæring skal overleveres byggherren ved overlevering av anlegget. Intallasjonene skal utføres i overensstemmelse med tegninger og beskrivelse av de elektriske installasjoner, samt leverandørens montasjeanvisninger. Alle armaturer skal være fasekoblet med helt lik last pr. Akkumulert Sted :

113 Side D-93 fase. Etter at anlegget er ferdig skal entreprenøren levere tilbake til byggherren, et sett kopier av alle arbeidstegninger, hvor forandringer som er foretatt i anleggstiden - er innført med blyant. Verifikasjonsattest skal overleveres byggherren ved overlevering av anlegget. Entreprenøren skal foreta alle anmeldelser og er ansvarlig for at dette blir gjort i rett tid. Han skal besørge all kontrollmåling eller få det utført av ansvarlig institusjon og er ansvarlig for utprøving av alle elektriske komponenter i anlegget. Anlegget skal isolasjonsmåles før spenning settes på. Måleresultatene skal dokumenteres og overleveres byggherren. Svakheter og/eller feil skal utbredes Stolper og master Omfatter levering, og oppsetting av stolper/master, inkl fundamenter. Mengden måles som antall prosjekterte stolper/master. Enhet: stk. Omfatter også alle gravearbeider, pukkfundament, nedsetting av fundament, omfylling, gjenfylling og komprimering rundt fundamentet Master av metall Gjelder master som angitt på tegninger. Prosessen omfatter også montering av stolpeinnsats for hver armatur på mast. b) Varmforsinket iht. NS-EN ISO For godstykkelse mellom 3-6mm skal minimum sinktykkelse 55mm. Ved andre godstykkelse benyttes kravene i angitt standard. Alle mastene skal ha koblingsluke med lokk. På innsiden av luka skal det være klargjort for montering av stolpeinnsats. Mastene skal monteres slik at de på en enkel måte kan justeres dersom de kommer ut av lodd. Akkumulert Sted :

114 Side D Fundament for 9m mast Prosess omfatter også evt. pigging og sprengning i fjell. b) Type Vik Ørsta HE fundament c/c 240mm, H=1600mm, eller tilsvarende. Materialkvalitet S235JRG2. Overflatebehandling CombiCoat. Tilbakefylling rundt fundament med pukk 8-12mm. Topp fundament skal ligge 50mm over ferdig terrengnivå. Monteringsanvisning fra produsent skal følges. stk Fundament for 6m mast b) Type Vik Ørsta fundament c/c 160mm, H=1000mm, eller tilsvarende. Materialkvalitet S235JRG2. Overflatebehandling CombiCoat. Tilbakefylling rundt fundament med pukk 8-12mm. Topp fundament skal ligge 50mm over ferdig terrengnivå. Monteringsanvisning fra produsent skal følges. stk Master, høyde 9 meter Rett konisk HE deformasjonsmast med høyde 9 meter. Inkluderer oppretting av mast. b) Type Vik Ørsta eller tilsvarende. Bolte c/c 240mm, Materialkvalitet S235JRG2. Inkludert toppstykke. Monteres på fundament C-C bolter 240 mm. stk Master av metall, høyde 9 meter med 2 meter utligger Rett konisk HE deformasjonsmast med høyde 9 meter og 2 meter utligger. Inkluderer oppretting av mast. b) Type Vik Ørsta eller tilsvarende. Bolte c/c 240mm. Materialkvalitet S235JRG2. Inkludert toppstykke. Monteres på fundament C-C bolter 240 mm. stk 1 Akkumulert Sted :

115 Side D Master, høyde 6 meter Rett mast høyde 6 meter. Inkluderer oppretting av mast. b) Type Vik Ørsta eller tilsvarende. Bolte c/c 160mm, Materialkvalitet S235JRG2. Inkludert toppstykke. Monteres på fundament C-C bolter 160 mm. stk Stolpeinnsats med koblingsstykke og automatsikring Omfatter også stolpeinnsats montert i alle veilysmaster. b) For tilkopling av 2 stk. PFSP 4x50 mm 2 Al og bestykket med 1 stk. to-polet 6 eller 10A automatsikring fra Eaton montert i egen dobbeltisolert (Lie Trading el.l) boks IP65 eller bedre, med drensnippel. Det skal være mulig å betjene automatsikring uten å bruke verktøy. Innføring i boks skal skje i underkant, med nipler og innføring i nippel som ikke forringer tetthetsgraden til boksen. Alle koblinger, inkl. internkobling mellom koblingsstykke og sikring medtas. stk Merkeskilt mast Omfatter levering og montering av masteskilt som monteres 2 meter over vei. b) Skilt m/innfesting skal ha samme farge som mast. Linje 1: SVV-logo Linje 2: V(enstre), M(idt) eller H(øyre) + Fylkesnr. + Mastenummer (Utarbeides av SVV) Eks. M Linje 3: Spenningsnivå + spenningssystem + fordeling. stk Oppretting av master Omfatter oppretting av master b) Alle mastene sjekkes og opprettes/vatres etter ett driftsår stk Nettstasjon, kiosker, skap, m.v. Omfatter levering, fundamentering og oppsetting av nettstasjon, tennskap, lavspent- og signalskap el.l. Mengden måles som prosjektert antall nettsstasjoner, tennskap, lavspentskap, signalskap, koblingsskap, kiosker, el.l. Enhet: stk. Akkumulert Sted :

116 Side D Fordelingsskap (lavspentskap) Prosessen omfatter tennskap utført som grøfteskap for terminering av gatelyskabel. Bestykkes etter N-tegning. Tennpunktskap skal leveres som et IT230V skap, men skal klargjøres for 230/400TN. Prosessen omfatter også levering, montering og bygging av tennskap. Prosessen omfatter også levering og montering av fundament på nødvendig pukkfundament. Nettsystemet tennskapet skal tilkobles til er 230V IT. Skap monteres og utstyres i henhold til Statens vegvesen håndbok 264, teknisk planlegging av veg- og gatebelysning. b) Det benyttes dobbeltvegget skap i sjøvannsbestandig aluminium, (legering 5052/5754) IP55 type Satema DVA 08, Hydal ALX 2000 eller tilsvarende. Dørene skal være låsbar i åpen stilling. Fordelinger skal utvendig være overflatebehandlet med polyester pulverlakk og levert i farge RAL Levert med låskasse tilpasset sylinderlås, inkludert sylinderlås med låssystem OLH. Nødvendige nipler medtas. Reserveplass for en hensiktsmessig utvidelse av fordelingene skal være minst 30% og gjelder innenfor hver gruppe, hvert felt, samt i ledningskanaler intern i fordelinger. Skapet leveres med høy sokkel, slik at underkant dør kommer minst 40cm over bakkenivå. Skapet leveres med snømarkør med FC 3m. Skapet leveres med varig merkeskilt med fordeling 230V, spenning, type anlegg, logo og aktuelt kompetansenivå for tilgang. Skapet leveres med skjemalomme av hard plast monter innvendig i dør. Tennskapet skal utstyres med styrings- og overvåkningsenhet Datek eller tilsvarende med følgende funksjoner: -sentralstyrt tenning og slukking av veglys -kommunikasjon til eksisterende sentral via GSM/GPRS -dør: åpen - lukket -overspenningsvern utløst Akkumulert Sted :

117 Side D-97 -jordfeilvern utløst -sikringsbrudd lyskurser -lysstyring - lyskurser inn/ut Komplett levert og idriftsatt med følgende utstyr montert: -bestykning i henhold til tegning N001 -utstyret må tilfredsstille forskriftene sine krav til utkobling med kabellengder vist på IN - tegninger. Skapet monteres ved nettstasjon (ca pr 550). Nødvendig kabling mellom trafo og tennskap medtas. Nødvendige interne koblinger, rekkeklemmer og nipler skal medtas. Avisolering, påtrekking av evt. strømpe, kabelsko, merking, tilkobling etc. skal inkluderes. Det skal medtas varig merking iht. Statens vegvesens standarder. Alle kabler skal merkes med kabel- og kursnummer i alle fordelinger. stk Armatur/lamper Omfatter levering og opphenging og tilkopling av armaturer, inklusive lyskilder. Mengden måles som prosjektert antall armaturer og spesifisert for hver effektgruppe. Enhet: stk. Armatur/lamper b) Lysarmatur for montasje på mast. Lysberegnet med Siteco SQ100 (5NA558E1PT0C236) HIT-CE-150W, Plant glass Type: Lysarmaturen skal ha metallisk armaturhus og være dobbeltisolert. Kapslingsgrad IP-65/66 Lysarmaturer skal leveres med elektronisk forkoblingsutstyr. Det er spesielt viktig at armaturer som velges, har en utforming som i størst mulig grad eliminerer faren for istappdannelse. Øvrige krav til armaturer er som følger: Armaturen skal tilfredsstille FEU. Armaturene skal også tilfredsstille kravene i NEK EN Akkumulert Sted :

118 Side D-98 Lysarmaturer - Del 1: Generelle krav og prøver og NEK EN Lysarmaturer - Del 2-3: Spesielle krav til armaturer for vegog gatebelysning. Armaturen skal tåle de ytre påvirkninger som kan forventes på installasjonsstedet og i henhold til NEK 400, tabell 51A. Merking: Armaturens energimerkingskalsse skal oppgis og armaturen skal være merket med symbol. Symbolet skal være synlig fra bakken. stk SKILT, VEGMERKING OG OPTISK LEDNING Oppsetting av skilt Omfatter levering og oppsetting av permanent skilt inkl. stolper og tilhørende fundamenteringsarbeider. Av planene skal framgå plassering av de enkelte skilter samt tilhørende fundamenterings- og stolpetyper. I de tilfelle varmeforsinking er foreskrevet skal følgende retningslinjer følges: Etter bearbeidelse må eventuell maling, lakk, rust og glødeskall fjernes med syrevask eller sandblåsing. Ethvert spor etter sveisesprut og sveiseslagg må fjernes med egnet redskap. Gjenstandene varmforsinkes etter NS 1970 og NS Sinklagets tykkelse skal være minst 65 µm. Overflaten skal være glatt og uten feil. Mengden måles som prosjektert antall skilt. Enhet: stk. Gjelder levering og montering av trafikkskilt med fast informasjon, stolper/gittermaster og fundamenter.inklusive for alle installasjoner er også levering og plassering av fundament og omfyllingsmasse for fundamentene.. Det forutsettes at alle produkter som blir levert av entreprenør skal være merket med referanse til tegningsnummer, skiltnummer (på tegningene) og profilnummer. Akkumulert Sted :

119 Side D-99 Entreprenøren skal senest 4 uker før oppsetting av skiltene framlegge målsatte produksjonstegninger, dimensjonering av fundamenter, stolper/ master for samtlige skilt. Tegningene og dimensjonene skal godkjennes av byggherren. Entreprenør skal inkludere ansvar for skader og svinn, henting av utstyr fra lagerplass, interntransport, eventuell mellomlagring og rydding og fjerning av avfall etter leveransen. Dersom utstyret leveres på paller eller lignende som skal returneres, er også retur av paller entreprenørens ansvar. b- Generelle funksjonskrav Merking: Alle trafikktekniske installasjoner skal merkes utvendig med produksjonsår og installasjonsnummer. Alle skilt, stolper/ master, fundamenter, monteringsutstyr med mer skal tilfredsstille de krav som framkommer i håndbok 062 "Materialkrav". Stolper/ master og fundamenter dimensjoneres etter antall skilt pr. stolper/ master og skiltflate for belastning 150 kg/m2. Det skal dimensjoneres for 1 ekstra skiltelement ut over det viste. Det stilles krav til at det skal benyttes godkjent refleksfilm av kvalitet DG/ type3. Alle skilt skal monteres i henhold til gjeldende regler for oppsetting av skilt. Rør og gittermaster skal gå til topp skilt. Gittermaster leveres som aluminiumsmaster og skal være godkjent iht NS-EN eller tilfredsstille kravene i denne normen. Alle rørstolper på enkle skilt i fysiske øyer skal være festet med skjøtemuffe til stolpetapp/ stolpestykke i fundamentet Faste skilter Det vises også til L- tegninger. Akkumulert Sted :

120 Side D-100 Mengden måles som antall skiltsteder. Dersom en prosess f.eks har 3 skilt på samme stolpe, regnes dette som antallet 1. Enhet: stk Pos nr 14 Skiltnummer 202. stk 1 Pos nr 1, 2, 8 og 9 Skiltnummer 109, og stk 4 Pos nr 19 Skiltnummer , 206 og stk 1 Pos nr 3 og 10. Skiltnummer stk 2 Pos nr 4, 5,6 og 7. Skiltnummer 516. stk 4 Pos nr 11, 12, 13, 15, 16, 17, 18 og 20 Skiltnummer 522. stk 8 Pos nr 21 Skiltnummer stk 1 Flytting av skilt Omfatter alle arbeider med nedtaking, mellomlagring, fundamentering og oppsetting igjen av skilt som vist på L- tegningene. Inklusive er også leveranse av pukk til fundament og omfylling. Nedtaking og mellomlagring av skiltene må foregå skånsomt så materialet ikke skades. Eventuelt materiell som skades under flyttingen må erstattes med nytt av enterprenør. Akkumulert Sted :

121 Side D Faste skilt Det vises også til L- tegninger. Mengden måles som antall skiltsteder. Dersom en prosess f.eks har 3 skilt på samme stolpe, regnes dette som antallet 1. Enhet: stk Pos nr 1 Skiltnummer , 206 og Flyttes som vist på tegning L001. stk Pos nr 2 Skiltnummer 906H. stk 1 Pos nr 3 Skiltnummer 713. stk 1 Pos nr 4 Skiltnummer , 206, og stk 1 Pos nr 5 og 6 Skiltnummer stk 2 Pos nr 7 Skiltnummer stk 1 Pos nr 8 Skiltnummer 202. stk 1 Akkumulert Sted :

122 Side D Pos nr 9 Skiltnummer 522 og stk 1 Pos nr 9 Skiltnummer 512. stk 1 Vegmerking, manuelt Omfatter alle leveranser og arbeider med håndlegging av vegmerking på vegdekket. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter også: Formerking skal også være inklusive i de enkelte prosesser Vegmerking med termoplast b) Omfatter levering og utførelse av håndlagt vegmerking med termoplast. Materialet skal tilfredsstille kravene til holdbarhetsklasse 1 og være godkjent av Vegdirektoratet. Mengden måles som utført vegmerking. Enhet: tonn b) Krav til materialer, utførelse, prøvetaking, toleranser, skal være i henhold til håndbok 062 Trafikksikkerhetsutstyr, funksjons og materialkrav. Entreprenøren skal før oppstart av arbeidene dokumentere materialenes funksjonsegenskaper. Tykkelse på utlagt masse skal være minimum 3 mm. Mengden måles som belagt areal med oppmerking. Enhet: m Vikelinje 1024 Gangfelt 1027 Fartshump m 2 3,6 m 2 33 m 2 5,5 Akkumulert Sted :

123 Side D Vegmerking, maskinelt b) Omfatter alle leveranser og arbeider med maskinell vegmerking på vegdekket. Vegmerkemalingen skal være godkjent av Vegdirektoratet. Spraymaling og termoplast skal tilfredsstille kravene til holdbarhetsklasse 1. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter også: Formerking skal også være inklusive i de enkelte prosesser Vegmerking med termoplast Omfatter levering og vegmerking på vegdekket ved bruk av ekstrudert termoplast. Mengden måles som utført vegmerking. Enhet: m b) Krav til materialer, utførelse, prøvetaking, toleranser, skal være i henhold til håndbok 062 Trafikksikkerhetsutstyr, funksjons og materialkrav. Entreprenøren skal før oppstart av arbeidene dokumentere materialenes funksjonsegenskaper. Tykkelse på utlagt masse skal være minst 3 mm. Mengden måles som utført lengde. For linjetyper med åpning måles lengde inklusive åpning. Enhet: m Heltrukken kantlinje, hvit, b=0,10 m Stiplet kantlinje, hvit, b=0,10 m m 40 m 670 Sum Sted, Overføres til punkt G3 Tilbudsskjema :

124 Side DB2-1 B2 VA Nesveien B B B2 ARBEIDSSTIKNING, TEKNISK KONTROLL Sluttdokumentasjon Omfatter utarbeidelse og overlevering av sluttdokumentasjon, blant annet dokumentasjon for Forvaltning Drift Vedlikehold (FDV) som krevd i prosjektdokumentene og overlevering til byggherren av måledata som grunnlag for utarbeidelse av ferdigvegtegninger og digitale vegmodeller. Dersom entreprenøren har ansvar for arbeidstegninger, omfattes også overlevering av som utført -tegninger, -modeller og -dokumentasjon for disse arbeider, med form som angitt i kontraktsdokumentene. Tegninger og digitale vegmodeller utføres i overensstemmelse med Håndbok 139 Tegningsgrunnlag. Kostnad angis som rund sum. Målsatt skisse Prosessen gjelder utarbeidelse av målsatt skisse som viser nye ledninger og tilknytningspunkt til kommunale ledninger inkl. entreprenørens administrasjonsgebyr. Kostnad angis som rund sum. RS 15 B B B2 RIVING OG FJERNING b) Omfatter alle arbeider med miljøsanering, riving og fjerning av anlegg nødvendiggjort av vegens fremføring, så som hus, grunnmur, støttemurer, bruer, kummer, kulverter, rørledninger, faste vegdekker, kantstein, rekkverk, gjerder etc. Med fjerning menes transport til godkjent mottak, fortrinnsvis gjenbruksanlegg, eventuelt mellomlagring på anlegget for senere bruk. Nødvendige miljøkartlegginger, undersøkelser og offentlige tillatelser besørges av byggherren der ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Leverings- og behandlingsgebyrer medtas i prosess Materialene skal så langt mulig gjenbrukes på prosjektet, ved for eksempel knusing. Entreprenøren skal i sin avfallsplan angi hvordan materialene anbringes. Kostnad angis som rund sum. Riving og fjerning av kummer, stikkrenner/kulverter og rørledninger Omfatter riving og fjerning av kummer, stikkrenner, kulverter og rørledninger i nødvendig utstrekning av hensyn til de øvrige arbeider, som nærmere angitt. Prosessen kommer kun til anvendelse når de fjernede anlegg ikke erstattes med tilsvarende. Kostnad angis som rund sum. Komplett utkobling av eksisterende septiktank Akkumulert Sted B2 :

125 Side DB2-2 4 B2 42 B2 a- Prosessen gjelder tømming av tank, oppfylling med pukk til ca senter rør, støping av bunn, levering og montering av stakerør og nødvendige bend samt tilkobling til inn- og utløp. GRØFTER, KUMMER OG RØR LUKKEDE RØRGRØFTER b) Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider, eventuell rensk, nødvendig stempling og avstivning, eventuell opplasting og transport inkludert utlegging, til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen, levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/sider, levering, utlegging og komprimering av fundament og omfyllingsmasser og gjenfylling og komprimering av masser over ledningssonen. I de tilfeller hvor det innen anleggsområdet ikke finnes stedlige masser (inklusiv behandlede rivemasser) som tilfredsstiller kravene til gjenfylling, omfatter også prosessen transport og levering av massene. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert. Levering og legging av rør er medtatt i prosess 43. Masser til fundament, sidefylling og beskyttelseslag opp til 0,25 m over topp rør skal være tilpasset rørtypen som skal benyttes. Følgende massetyper er egnet: Fundamentmasse, velgradert: maks. 32 mm for betongrør < 400 mm maks. 53 mm for betongrør >= 400 mm maks. 16 mm for plastrør <= 300 mm maks. 22 mm for plastrør > 300 mm maks. 32 mm for stålrør Fundamentmasse, ensgradert: maks. 22 mm for betongrør < 400 mm maks. 32 mm for betongrør >= 400 mm maks. 16 mm for plastrør <= 300 mm maks. 22 mm for plastrør > 300 mm maks. 22 mm for stålrør Sidefylling/beskyttelsesslag: maks. 63 mm for betongrør < 400 mm maks. 120 mm for betongrør >= 400 mm maks. 16 mm for plastrør < 300 mm maks. 22 mm for plastrør >= 300 mm og < 600 mm maks. 32 mm for plastrør >= 600 mm maks. 32 mm for stålrør Ved legging av flere rørtyper i samme grøft skal det velges en massetype som egner seg for samtlige rør. Materiale til sidefylling og beskyttelseslag for drensrør skal tilfredsstille vanlige filterkriterier mot rørenes drensåpninger (spalter) og mot jordmaterialene omkring grøfta. Filtermaterialene bør ikke være vannømfintlige, og maksimal kornstørrelse skal ikke være større enn for omfyllingsmaterialer forøvrig. Til gjenfylling i drensgrøfter skal det brukes drenerende materialer. Til gjenfylling av drensgrøfter med drensmatter (komposittdren med stort innløpsareal) kan det brukes stedlige materialer. Til øvrige grøfter skal gjenfylling over ledningssonen, hvis ikke annet er angitt, bestå av komprimerbare stedlige materialer med maksimal kornstørrelse 300 mm, og maksimalt 2/3 av lagtykkelsen. Stein større enn 100 mm skal være jevnt fordelt i massen. Til overvannsgrøfter kan man også bruke gjenbruksbetong til fundament, sidefylling og beskyttelseslag, i samme sortering som vanlig steinmateriale. Som fiberduk benyttes bruksklasse 3. RS Akkumulert Sted B2 :

126 Side DB2-3 Dersom ikke ekstra sikringstiltak er foreskrevet skal Arbeidstilsynets forskrifter følges, uavhengig av antatt teoretisk grøfteprofil. Det teoretiske profil danner grunnlaget for masseberegningene uavhengig av virkelig utgravd sidehelning. Graving og sprengning skal utføres med forsiktighet. Ferdiggravet grøftebunn skal ha fasthet tilsvarende naturlig lagring av de omkringliggende masser. Dersom grøftebunn ligger i bløt leire eller organiske jordarter, må utgravingen utføres slik at bunnen ikke omrøres. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av ledningsfundament. Fundamenttykkelse varierer med grunnforhold og rørdimensjon, se Håndbok 018 Vegbygging, pkt 423. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. I tillegg bør ledningsfundament rakes og løsgjøres i en dybde på 5 cm og en bredde på 0,3 D der ledningsstammen skal ha anlegg på fundamentet. d) Masser til sidefylling og beskyttelseslag skal transporteres forsiktig ned i grøfta og fordeles lagvis på begge sider av ledningen og opp til 25 cm over topp rør. Det skal påses at massene slutter godt an mot ledningen under og på begge sider. Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 0,5 m for betongog stålrør, og 3 ganger rørdiameter (min 0,5 m og maks 1,2 m) for plastrør. Dersom ikke annet er angitt, legges massene ut med maksimal lagtykkelse på 200 mm. For betongrør >= 400 mm tillattes 300 mm lagtykkelse. Komprimering av sidefylling, beskyttelseslag og gjenfyllingsmasser skal utføres slik at ledningene ikke forskyves eller skades. Tillatt vertikalt avvik for topp fundament (og topp rør) er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall ved ledningsstrekk > 5 meter er +/- 2 promille ved fall < 10 promille og +/- 3 promille ved fall >= 10 promille. Ved ledningstrekk < 5 meter er tillatt avvik i fall 10 mm. Krav til komprimering for fundament og sidefyllingsmasser der det benyttes velgradert grus eller sand er minimum 95 % Standard Proctor for betongrør, og for stålrør og plastrør 95 % Standard Proctor for fundament og 97 % Standard Proctor for sidefylling. Kravet gjelder enkeltverdier. Hvor ensgraderte pukkmaterialer benyttes forutsettes det at komprimeringen skjer ved minst 1 passering med vibrostamper, vibroplate, lett stålvalse eller lignende. Komprimeringen skal utføres slik at det ikke oppstår uakseptable deformasjoner på ledningene. Maks. tillatt deformasjon for plastrør er gitt i prosess 43 pkt. d. e) Over ledningssonen er krav til komprimeringsgrad minst 95 % Standard Proctor eller minst som foreskrevet for samme nivå i vegen forøvrig for grøfter innenfor vegkroppen. For grøfter utenfor vegkroppen stilles det ingen krav til komprimeringsgrad over ledningssonen. Grave- og sprengeprofilet skal visuelt kontrolleres før utlegging av fundamentet. Det påses at bergknatter o.l. ikke stikker inn i grøfteprofilet. Kontroll dokumenteres. Utlagt fundament skal ha riktig teoretisk lagtykkelse og topp fundament skal følge teoretisk høyde og fall. Måling av høyde og fall foretas på topp fundament eller på topp av rør. Dokumentert kontroll foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Dokumentert komprimerings- og materialkontroll for å fastlegge nødvendig komprimeringsarbeid avhengig av massetype, foretas ved oppstart og/eller dersom det skiftes massetype eller leverandør. Ved bruk av sand eller grus skal det foretas en dokumentert kontroll av komprimeringsgrad for hver 50. meter. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde grøft, inklusive kummer. Grøftedybder regnes fra bunn grøft til planum innen vegkroppen (unntatt i fyllinger). I fyllinger regnes grøftedybden fra bunn grøft til 70 cm over topp rør. Utenfor vegkroppen regnes grøftedybden fra bunn grøft til terreng. Ved sprengning og graving regnes høyden fra bunn grøft til avdekket bergoverflate eller planum. Bergdybder mindre enn 1,0 m regnes som 1,0 m. Akkumulert Sted B2 :

127 Side DB2-4 Utvidelsesfaktorer er angitt i håndbok 025 Prosesskode 1, Innledning, kap. 7.4 Veiledende omregningsfaktorer. I løsmasse skal grøftesidene ha en teoretisk helning lik 2:1. I berggrøfter er teoretisk helning 5:1. I kombinerte grøfter benyttes helningen 5:1 for den delen som er berg og 2:1 for resten. Enhet: m 42.1 B2 Rørgrøft i løsmasse Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m a- Prosessen gjelder komplett stikkledningsgrøft i løsmasser. Materialer som skal benyttes til fundament og omfylling i ledningssonen og gjenfylling er vist på tegn. GH101. Gjenfylling til terreng. m B2 Rørgrøft i kombinert løsmasse/berg (løsmassetykkelse >= 0,3 m) Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m a- Prosessen gjelder komplett stikkledningsgrøft i berg/kombinert løsmasser/berg. Materialer som skal benyttes til fundament og omfylling i ledningssonen og gjenfylling er vist på tegn. GH101. Gjenfylling til terreng. Sikringstiltak som i prosess 22 og nødvendig dokumentasjon og rystelsesmålinger inkluderes i enhetspris for sprengning. m B B2 Øvrig Kryssing av eksisterende kabler på privat eiendom Prosessen omfatter alle ekstra arbeider og leveranser herunder ulemper, blottlegging ved forsiktig graving, opphengning/avstempling samt reetablering av fundament og omfylling med pukk 8-16 mm ved kryssing av eksisterende kabel/kabelgruppe med ny stikkledningsgrøft. Mengden måles som utført antall kryssinger av eks. kabel/kabelgruppe. Enhet: stk. stk 2 43 B2 RØRLEDNINGER b) Omfatter levering av rør, rørdeler og legging av rør til drensledninger, overvannsledninger, spillvannsledninger (avløp) og vannledninger. Alle arbeider og leveranser i forbindelse med graving, fundament, eventuelle filtermasser, omfylling og gjenfylling er medtatt under prosess 42. Levering og utførelse av kummer er medtatt i prosess 46. Alle leveranser og arbeider i forbindelse med stikkrenner/kulverter er medtatt i prosess 45. Krav til styrke (godstykkelse, armering etc.) for rørmateriell avhenger av belastningsforhold inkl. fyllingshøyder m.v. Dette skal være angitt i plan Akkumulert Sted B2 :

128 Side DB2-5 eller den spesielle beskrivelsen. Materiell med skader som ikke kan utbedres slik at det blir likeverdig med nytt, skal ikke brukes. Det skal brukes korrosjonsbestandige materialer. Materiell til skjøter skal ha mål, toleranser og materialegenskaper som sikrer at tetthetskravene kan oppfylles. Når annet ikke er angitt, skal tetningsringer leveres av rørleverandøren sammen med rørene. DRENSLEDNINGER OG LEDNINGER UTEN SPESIELLE TETTHETSKRAV: Til drensledninger eller kombinerte drens- og overvannsledninger av betong skal det benyttes rør som tilfredsstiller NS Til drensledninger eller kombinerte drens- og overvannsledninger av plast kan det benyttes rør ifølge oversikt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt Ved bruk av drensmatter (komposittdren) som kun skal ha drenerende funksjon skal type, størrelse etc. gis i den spesielle beskrivelsen. OVERVANNSLEDNINGER, SPILLVANNSLEDNINGER OG VANNLEDNINGER MED TETTHETSKRAV: Til overvannsledninger, spillvannsledninger og vannledninger av betong der det stilles tetthetskrav skal det benyttes T-merkede rør som tilfredsstiller NS3121. Til T-merkede rør benyttes godkjente gummipakninger som leveres sammen med rørene. Til overvannsledninger, spillvannsledninger og vannledninger av plast der det stilles tetthetskrav skal det benyttes rør ifølge oversikt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt Før rørleggingen påbegynnes, skal det dokumenteres at grøftebunnen er avrettet til angitt høyde og helning og er fri for tele, snø og is. Alt rørmateriale skal rengjøres i skjøt (muffe og spissende) og innvendig før legging og kontrolleres for skader. Innvendige og utvendige skader forårsaket av transport eller lagring, skal utbedres før montering. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. Utgravingen utføres i tilstrekkelig lengde til at røret kan monteres uten avvinkling. Det må ikke graves ut mer enn strengt nødvendig. Rør med muffe og spissende legges med spissenden i grøftens fallretning. Eventuell vinkelendring foretas etter at røret er skjøvet på plass. d) e) Tetningsringer og pakninger monteres etter leverandørens anvisninger. Kumgjennomføringen utføres slik at tetthetskravene oppfylles. Ledningen utføres med muffe i flukt med kumveggen og en ny skjøt i en avstand av 6-8 ganger diameteren fra kummen. Dersom det er fare for store setningsdifferanser mellom kum og ledning, skal det benyttes avlastningsplate. Tillatt vertikalt avvik for topp rør er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall ved ledningsstrekk > 5 meter er +/- 2 promille ved fall < 10 promille og +/- 3 promille ved fall >= 10 promille. Ved ledningsstrekk < 5 meter er tillatt avvik i fall 10 mm. For plassering i horisontalplanet er tillatt avvik maks. 80 mm for grøft med 1 ledning og maks. 50 mm for grøft med flere ledninger. Tillatt avvik for avvinkling i skjøter (i forhold til angitt avvinkling) er maks. 17 mm/m. I tillegg må det påses at tillatt avvinkling ifølge produsentens anbefaling ikke overskrides. Maks. tillatt rørdeformasjon for plastrør er gitt i Håndbok 018 Vegbygging, figur Det foretas dokumentert kontroll av plassering, rørdeformasjon, tetthet og plassering av pakninger. Aktuelle metoder for kontroll av deformasjon kan være tolking og TV-inspeksjon. TV-inspeksjon foretas for rør med diameter > 200 mm. Kontroll av tetthet utføres ved trykkprøving. Kontroll av rørdeformasjon og tetthet skal utføres for alle rørstrekninger etter at rørgrøften er oppfylt til minst 0,7 meter over topp rør. Dokumentert kontroll av rørplassering foretas minst 1 gang pr. skift og/ eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Kontroll av tetthet utføres som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt 434. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør med angitt innvendig diameter, målt gjennom kummer. Enhet: m Akkumulert Sted B2 :

129 Side DB2-6 b) Overvannsledninger og spillvannsledninger skal ha gummitetningsring av EPDM-kvalitet ihht. NS-EN Eventuell avvinkling i muffer tillates med inntil halvparten av tillatt avvinkling i hht. produsentens anvisninger B2 Spillvannsledning (avløp) b) Hvor ikke annet er angitt skal det benyttes plastrør i hht. NS-EN1401 med min. ringstivhet SN8 og med rødbrun farge. Alle plastrør skal være merket med kronemerke (sertifiseringsmerke/ns-merke) og snøkrystallmerke. Rørdeler av PVC skal være i samsvar med NS til -3, SDR34 eller PP i samsvar med NS-EN1852-1, S16, deler > 200mm type CT. e) Tetthetskrav: spillvannsledninger skal tetthetsprøves etter NS-EN1610 kravnivå LC, for store dimensjoner kan det avtales kravnivå LA evt. LB B B B B B2 Diameter 110 mm Omfatter også: Tilknytning til ledning lagt ut av hovedgrøft samt til eksisterende stikkledning. m 60 Vannledning Innvendig diameter < 64 mm b) Det skal benyttes rør av PE100 SDR11 i samsvar med NS- EN Sort rør med blå stripe. Diameter 32 mm Omfatter også: Tilknytning til ledning lagt ut av hovedgrøft samt til eksisterende stikkledning. m 95 Isolasjon Akkumulert Sted B2 :

130 Side DB2-7 a- Omfatter levering og legging av plater av KFK-fri XPS med tykkelse 50mm på strekninger med mindre overdekning enn 1,6 m. Plater skal ha trykkfasthet min. 200kPa. Mengden måles som utført areal. Enhet: m2 m 2 10 Sum Sted B2, Overføres til punkt G3 Tilbudsskjema :

131 Side DB3-1 B3 Skråningssikring Nesveien B3 21 B B B3 22 B3 SPRENGNING OG MASSEFLYTTING VEGETASJON, MATJORD, BERGRENSK Rensk av bergoverflate Omfatter rensk og rengjøring av bergoverflaten etter at berget er avdekket. Opplasting og transport av renskede masser inkluderes i prosess 25. Bergoverflaten skal normalt renskes til 2,0 m utenfor prosjektert skjæringstopp for bergskjæringen. Mengden måles som horisontalprojeksjon av prosjektert rensket areal. Enhet: m². Rensk, nøyaktighetsklasse 2 Berget renskes slik at det i gjennomsnitt ligger igjen maksimalt 0,05 m³ løsmasser pr. m² bergoverflate. Mengden måles som horisontalprojeksjon av prosjektert rensket areal. Enhet: m². SPRENGNING I DAGEN Omfatter alle arbeider med sprengning i linjen og i sidetak, uten og med spesielle restriksjoner, inklusiv forsvarlig dekning, varsling og andre tiltak som er nødvendige for å unngå skader, kontursprengning, sprengning av blokker, forsvarlig driftsrensk, nødvendig underboring, samt eventuell vannlensing og vannulemper og eventuell utvidelse av profilet. Sprengningsprofilet skal være som angitt i planer. Sprengningsarbeidet skal legges opp slik at skjæringsveggene blir minst mulig opprevet. Vanligvis benyttes hullavstand 0,7 m (prosess 22.11). Ved godt berg kan hullavstand 1,0 m benyttes (prosess 22.12). Ved dårlig berg eller spesielt strenge krav til kontur (inn til bygninger, master et benyttes prosess 22.3 for tilpasning av kontur for å oppnå best mulig resultat. m² 300 d) I tilfeller med en markert gjennomgående slepperetning med fall mot vegen, må konturen sprenges parallelt med slepperetningen etter nærmere avtale. I overgang mellom bergskjæring og jordskjæring bør helningsvinkelen på skråningen forandres gradvis for å gi en mykere overgang. I kombinert jord- og bergskjæring gis bergskjæringen samme helning som jordskjæringen, når bergskjæringen er kortere enn 20 m. Mindre bergrygger i tilknytning til vegen skal normalt fjernes. Steder hvor slike utførelser kommer til anvendelse, vil gå frem av tegninger. Sprut av sprengt stein utenfor vegområdet, skal fjernes. Ved dypsprengning skal berget sprenges til et nivå som ligger under endelig utlastingsnivå. Det skal sikres at minste avstand fra ferdig vegbane til fast berg er større enn 0,75 m. Dypsprengningen bør utføres slik at den blir dypest der hoveddreneringen er plassert. Enkelte bergnabber kan stikke inntil 0,5 m innenfor prosjektert profil. For skjæringer innenfor sikkerhetssonen som ikke er skjermet med rekkverk el.l, er største tillatte utspring i mulig(e) påkjøringsretning(er) 0,3 m for følgende arealer: - Nederste 0,8 m av synlig bergskjæring, dersom grøfteskråningen stiger oppover mot bergskjæringen (bred og grunn veggrøft). - Forøvrig nederste 4 m av synlig bergskjæring (smal og dyp veggrøft). For planum vises til prosess Mengden måles som prosjektert fast volum, og det gis ikke tillegg for overberg eller ettersprengning. Berghøyde under 1,0 m regnes som 1,0 m. Enhet: m³. Akkumulert Sted B3 :

132 Side DB B3 25 B B3 Sprengning og pigging Omfatter også nødvendig sprengning og pigging for å ta ut fyllingsfot (fortanningsfot) for plastringsskråning, samt for å oppnå minimumsoverdekning for plastring over berg ("bakskråning"). Omfatter også nødvendig sprenging og pigging for evt støpt fundamentfot. Det vises til prinsipper på tegn. J004/005 samt K400. m MASSEFLYTTING AV JORD Omfatter uttak, opplasting, transport, tipping, utlegging og eventuell komprimering av jordmasser. Etablering av planum inngår i prosess 51 og tilsåing i prosess 74. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Mengden er eksklusiv volumet av vegetasjonsdekke/matjord. Enhet: m³. Jordmasser til depot b) Omfatter uttak, opplasting, transport, tipping og utlegging av jordmasser fra skjæring i linjen til angitt depot. For masser som skal benyttes i linjen gjelder krav angitt i prosess Toppen avplaneres med fall ut mot sidene eller mot avløp. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m³ Omfatter også: Massene overtas av entreprenør og transporteres til godkjent massedeponi. m B3 MASSEFLYTTING AV SPRENGT STEIN Omfatter opplasting, transport, tipping/utlegging og eventuelt komprimering av steinmasser. Etablering av planum inngår i prosess 51. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m³. Mengden reguleres for eventuell økning av volum forårsaket av overberg/ utfall (geologisk betinget utfall) som skyldes forhold utenfor entreprenørens kontroll, etter følgende regler (se skisse i Håndbok 025 Prosesskode 1, kap 7.5): - Det medregnes ikke overberg/utfall som ligger innenfor 0,5 m fra prosjektert kontur. - Overberg/utfall som ligger utenfor 0,5 m fra prosjektert kontur profileres og regnes i massene for masseflytting. - Overberg/utfall som skyldes feilboring eller uforsiktig sprengning, regnes ikke med. Ved opplasting av dypsprengt masse skal prosjektert fast volum økes med v = 0,4 V / 1,4, hvor V er fast dypsprengt volum B3 Sprengt stein til depot b) Omfatter opplasting, transport, tipping og utlegging av sprengt stein fra skjæring i linjen til angitt depot eller lager for knusing. For masser som skal benyttes i linjen gjelder krav angitt i prosess Det stilles ingen krav til maksimal steinstørrelse dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Der ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, legges massene ut fra endetipp. Toppen avplaneres med fall ut mot sidene eller mot avløp. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Masseflytting av overberg/utfall og dypsprengning gjøres opp som angitt i Akkumulert Sted B3 :

133 Side DB3-3 prosess 26. Enhet: m³. Omfatter også: Massene overtas av entreprenør og transporteres til godkjent massedeponi. m B B3 Sprengt stein fra skjæring til Nesveien 521 Ordnet sprengsteinsplastring Omfatter også ordnet, stabil plastring med sprengstein. Det vises også til Geoteknisk vurderingsrapport, Geoteknisk notat2 og J004/J005-tegn. b) Det benyttes sprengstein med gjennomsnittlig d=500mm. Nøvendig nedpigging, demolering og sortering til riktig størrelse skal inkluderes. Teoretisk tykkelse på plastringslaget, t=500mm d) Det tillates et avvik fra teoretisk profil på +/- 0,15m. m B3 5 B3 52 B B3 Sprengsteinsoppfylling Omfatter også nødvendig oppfylling med sprengstein fra graveskråning til underkant for plastringslaget. m 3 65 VEGFUNDAMENT FILTERLAG OG SPESIELLE FROSTSIKRINGSLAG Omfatter levering, utlegging og eventuelt komprimering av filterlag og spesielle frostsikringslag av sand/grus, fiberduk, lettklinker, skumglassgranulat eller ekstrudert polystyren. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Separasjonslag/filterlag av fiberduk b) Omfatter levering og legging av fiberduk på planum eller som separasjon over lettklinker og skumglassgranulat. Fiberduken skal tilfredsstille kravene til bruksklasse som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt 521. Utlegging av overliggende lag må foregå på en slik måte at duken ikke skades. Trafikk direkte på duken må ikke forekomme. Skjøting av fiberduken kan skje ved overlapping eller som angitt i den spesielle beskrivelsen. Overlapping skal være minst 0,5 m eller som beskrevet i spesielle beskrivelse. Fiberduken skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. Mengden måles som prosjektert areal belagt med fiberduk. Enhet: m². Akkumulert Sted B3 :

134 Side DB B3 8 B3 83 B3 Midlertidig tildekking av graveskråning Omfatter levering og utlegging av egnet plastduk/presenning for midlertidig tildekking av graveskråninger for å hindre erosjon ved nedbør. Omfatter også nødvendig og holdbar innfesting mot vind samt overlapp ved skjøter. Omfatter også avtaking etter bruk. Entreprenør overtar materialet etter bruk. m BRUER OG KAIER KONSTRUKSJONER I GRUNNEN (PELER, SPUNT ETC.) Omfatter leveranser og arbeider for konstruksjoner i grunnen, dvs. peler, spunt, avstivinger, forankringer/bolter, slissevegger etc. Mht. grunnforsterkninger vises det til hovedprosess 2, og for sikring av berg til hovedprosess 2 og 3. Ev. forgraving inngår i prosess 81 og ev. fjerning av bygningsrester i grunnen inngår i prosess 15. Utsetting og innmåling av peler inngår i prosess 13 når ikke annet er angitt. b) Mht. grunnforhold vises det til geoteknisk rapport. Arbeider for konstruksjoner i grunnen skal ledes av en person med nødvendige teoretiske kunnskaper og praktisk erfaring i de aktuelle arbeider. En arbeidsleder med tilsvarende kompetanse skal kontinuerlig følge arbeidene på stedet og sørge for at kvalitetssikring og dokumentasjon blir gjennomført. Dokumentasjon av kompetanse for ovennevnte nøkkelpersonell skal forelegges byggherren før arbeidene starter. Generelt skal konstruksjoner i grunnen (peler, spunt etc. med skjøter, spisser o.l.) utføres og være i samsvar med gjeldende norske standarder og Peleveiledningen 2005, utarbeidet av Norsk Geoteknisk Forening. Ev. uoverensstemmelser avklares i samråd mellom byggherre og entreprenør. Stål i konstruksjoner i grunnen skal ha stålkvalitet, leveringsstandard og materialsertifikat i samsvar med tabell 83-1, dersom ikke annet fremgår av gjeldene NS-EN standarder eller er angitt i den spesielle beskrivelsen. Akkumulert Sted B3 :

135 Side DB3-5 e) 1) Pelerør for stålrørspeler og foringsrør for stålkjernepeler er vanligvis ikke bærende element. Denne kvaliteten benyttes når det er angitt i den spesielle beskrivelsen. 2) Denne gruppen kan benyttes ved løsmasse-spisser. Når det gjelder geotekniske forutsetninger, restriksjoner og utførelsesbetingelser vises det til den spesielle beskrivelsen. Dersom forholdene viser seg å avvike vesentlig fra det angitte/forutsatte, skal byggherren varsles omgående. Før arbeider for konstruksjoner i grunnen begynner, skal entreprenøren undersøke om det er ledninger, kabler, kanaler osv. i grunnen hvor arbeidene skal gjennomføres. Andre hindringer (byggrester, flåter, blokker mv.) skal fjernes på forhånd ved forgravning dersom det ansees hensiktsmessig for en sikker gjennomføring av arbeidene. Det skal fylles tilbake med egnede materialer. Kontrollplan for arbeidene skal forelegges byggherren før arbeidene starter. Kontrollplanen skal utarbeides i henhold til geoteknisk prosjektklasse (NS 3480 eller nyere) som angitt i den spesielle beskrivelsen. Sveisekontroll for peler utføres i henhold til prosess 85. Kontrollklassene er definert i Tabell 83-2: Akkumulert Sted B3 :

136 Side DB3-6 Betongarbeider utføres og kontrolleres i samsvar med NS 3465 kontrollklasse Utvidet kontroll Dersom behovet for prøving og kontroll øker som følge av forhold som entreprenøren klart har ansvar for, skal den økede prøvingen og kontrollen bekostes av entreprenøren B3 Forankringer og bolter i berg og jord for konstruksjoner Omfatter alle arbeider og kostnader med levering og etablering av komplette og godkjente midlertidige og permanente forankringer i berg og jord, med eller uten forspenning. Omfatter også ev. bolter ved blottlagt berg. Dybler for spunt er omtalt i prosess Nødvendig tetting av jord og berg for å gjennomføre arbeidet på en betryggende måte inngår også i prosessen. Omfatter også utarbeidelse av protokoll for forankringer, samt ev. utarbeidelse av arbeidstegninger og arbeidsbeskrivelse i henhold til den spesielle beskrivelsen. b-e) Det skal gjennomføres sikker jobb analyse (SJA) for alle arbeidsoperasjoner som kan medføre skade på mennesker eller utstyr. Eksempel på slike operasjoner er boring, injeksjon og oppspenning. Alle forankringsarbeider skal utføres etter NS-EN Generelt skal alle stålarbeider utføres etter NS Prøving av injiseringsmasse og gysemasse skal utføres etter NS-EN 445. For permanente stag skal det tas ut prøver av gysemassen som kommer opp igjen av foringsrøret. Stål til permanente forankringer og bolter skal ha kontrollsertifikat 3.1 etter NS-EN Stålet skal være merket slik at det er sporbart til sertifikatene. Spennstål skal tilfredsstille kravene i ISO 6934 Injeksjon av berg og løsmasser skal tilfredsstille kravene i NS-EN Gysemasse for innstøping i forankringssonen og for korrosjonsbeskyttelse skal tilfredsstille kravene i NS-EN 447 (1996) Type forankring skal, om ikke annet er angitt, velges blant anerkjente systemer som kan dokumenteres å være anvendt til tilsvarende arbeider. Det forutsatte forankringssystemet skal angis i den spesielle beskrivelsen. Forankringen skal detaljeres ut fra retningslinjene i spesielle beskrivelse. Planer, tegninger og detaljert beskrivelse av utførelsen skal forelegges byggherren innen en nærmere avtalt tidsfrist. Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal protokoller leveres byggherren fortløpende og senest 2 dager etter at arbeidene er utført. Det skal føres separate protokoller for boring, vanntapsmåling, injisering av forankringssonen, montering og faststøping, samt oppspenning. Det skal også føres protokoll for injisering av fri stanglengde, korrosjonsbeskyttelse og tetting der dette er aktuelt. Mengden måles som antall forankringer av hver dimensjon og lengde. Enhet: stk. Akkumulert Sted B3 :

137 Side DB B B3 Spesielle forankringsarbeider Betongdrager for forankring av skråningssikring Omfatter alle arbeider med og leveranser for etablering av betongdrager som vist i prinsipp på tegning K400. Inkludert skal være betong, armering, forskaling, herdetiltak samt avretting og pussing av betongoverflate. Sprengning og pigging er beskrevet og skal prises under prosess Bergbolter er beskrevet og skal prises under prosess Prosessen kommer til utførelse bare etter nærmere avtale med byggherre. b) Betongen skal være B45 SV-40 i hht. prosess Armering skal være B500 NC i hht. prosess Forskaling på synlig side skal være med bord. All forskaling skal tilpasses mot berg. Mengden måles som prosjektert lengde av betongdrager. Enhet: m. m B B3 Innstøpte bolter i berg Innstøpte bolter i berg over vann Omfatter etablering av bolter/dybler i berg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81. pkt.. Se også prosess Prosessen inkluderer boring av hull, fullstendig rengjøring og sikring av hull, gysing av boltehull, levering og innsetting av bolter, underlagsplate, forankring eller innstøping av bolter og eventuell etterstramming, samt prøving og rapportering. Videre inkluderes ev. innmåling og oppmerking. b- Kun innstøpte bolter er godkjent som permanente bolter. Det benyttes bolter med stålkvalitet B500C i henhold til kravene i NS Boltene skal varmforsinkes minst 65 µm i henhold til NS-EN ISO 1461 og pulverlakkeres med epoksy i henhold til NS-EN For innstøpte kamstålbolter skal det benyttes mørtel som støpemateriale. Mørtelen skal minst være av fasthetsklasse B20. Mørtelen skal inneholde ekspanderende tilsetning. Sand som brukes i mørtel skal være jevnt gradert fra 0-2 mm. Der det er vannlekkasjer i borhullene, bør det nyttes hurtigbindende sement. Borhullets dimensjon skal være tilpasset boltetypen. For innstøpte bolter skal differensen mellom boltens nominelle diameter og minste hulldiameter være tilpasset boltelengden, men minst 10 mm. Bolten skal være fullstendig omhyllet av innstøpingsmasse. Mengden måles som utført antall bolter av hver dimensjon og lengde i berg. Enhet: stk. Akkumulert Sted B3 :

138 Side DB3-8 Gjelder bolter Ø20 for sikring av betongfundament for skråningssikring. Prosessen kommer til utførelse bare etter nærmere avtale med byggherre. Det vises til prinsipper på tegn. K400. b) Det skal benyttes bolter av kamstål med stålkvalitet B500NC. Boltene skal leveres varmforsinket og pulverlakkerte. Boltene skal etableres med c/c 1,5 meter langs fundamentet, forankringslengde i godt berg minimim 2,0 m med helning 45 grader fra vertikalen. Bolter utføres med én 90 graders bøy i fundament. stk 14 Sum Sted B3, Overføres til punkt G3 Tilbudsskjema :

139 Side DK1-1 K1 Sukke g/s-bru K1-C11 Landkar akse 1 inkl byggegrop 4 K1-C11 47 K1-C K1-C K1-C11 GRØFTER, KUMMER OG RØR FORSTERKNING AV GRØFTER OG ELVE- OG BEKKEREGULERINGER Omfatter forsterkning av grøfter medtatt i prosess 42 og 45, utbedring og/ eller omlegging av elver og bekker utover arbeider medtatt i prosessene 42 og 45, samt erosjonsforebyggende tiltak, terskler og sedimentasjonsbasseng. Kostnad angis som rund sum. Erosjonsforebyggende tiltak, terskler og sedimentasjonsbasseng Steinplastring b) Omfatter plastring av åpne grøfter, utløp av overvannsledninger, inn- og utløp av kulverter, samt plastring som erosjonsforebyggende tiltak forøvrig. Der masser til plastring tas fra skjæring i linjen eller angitt sidetak, er uttak og tilkjøring av plastringsmaterialer medtatt i andre prosesser, f.eks.prosess 26 eller tilsvarende. Materialer til plastring kan være grov grus eller stein med maksimal kornstørrelse 600 mm, dog maksimalt 2/3 av lagtykkelsen, eller materialer som angitt i planene og den spesielle beskrivelsen. Krav til utførelse og kvalitet som angitt i planene og den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m². Gjelder plastring med sprengstein, lagtykkelse 0,6m, som angitt på tegning K103. b) Steinstørrelse D50=0,26m, D15=0,19m, D85=0,36, Dmaks= 0,4m m K1-C11 52 K1-C K1-C11 VEGFUNDAMENT FILTERLAG OG SPESIELLE FROSTSIKRINGSLAG Omfatter levering, utlegging og eventuelt komprimering av filterlag og spesielle frostsikringslag av sand/grus, fiberduk, lettklinker, skumglassgranulat eller ekstrudert polystyren. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Separasjonslag/filterlag av fiberduk Omfatter levering og legging av fiberduk på planum eller som separasjon Akkumulert Sted K1 :

140 Side DK1-2 b) over lettklinker og skumglassgranulat. Fiberduken skal tilfredsstille kravene til bruksklasse som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt 521. Utlegging av overliggende lag må foregå på en slik måte at duken ikke skades. Trafikk direkte på duken må ikke forekomme. Skjøting av fiberduken kan skje ved overlapping eller som angitt i den spesielle beskrivelsen. Overlapping skal være minst 0,5 m eller som beskrevet i spesielle beskrivelse. Fiberduken skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. Mengden måles som prosjektert areal belagt med fiberduk. Enhet: m² K1-C K1-C K1-C11 Fiberduk bruksklasse 4 Frostsikringslag d) Omfatter levering, utlegging og komprimering av materialer for frostsikring. Varmeisoleringsmaterialer er mekanisk relativt svake og krever forsiktig behandling for at de ikke skal skades under utleggingen og senere under påføringen av overbygningsmaterialene. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert nivå er +/- 40 mm. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³. Frostsikring med plater av ekstrudert polystyren (XPS) b) d) Omfatter levering og frostsikring med ekstrudert polystyren (XPS), og tiltak for å unngå å skade platene ved utlegging av overliggende lag. Det skal benyttes plater som har korttids trykkfasthet minst 500 kn/m², og minst 700 kn/m² ved bruk av sementstabilisert grus (Cg) over platene. Platene skal ikke inneholde skadelige KFK-forbindelser og bromerte flammehemmere. Det skal om mulig benyttes plater i full isolasjonstykkelse. Dersom isolasjonslaget må bygges i flere lag, skal platene i det andre laget dekke fugene i det første laget. Platene skal legges med sprekker mindre enn 5 mm, maks 10 mm i kurver. Ved utplanering av materiale over platene må en unngå at planeringsutstyret samtidig skyver platene. Komprimering av gruslag over platene skal utføres slik at platene ikke skades. Gruslag skal ha en tykkelse på minst 0,3 m før det kan trafikkeres med hjulgående utstyr. Underlag for platene skal tilfredsstille toleransekrav gitt i prosess eller Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³. b) Platetykkelse 60 mm. m Mengden måles som prosjektert anbrakt areal. Enhet: m 2. m K1-C11 BRUER OG KAIER Akkumulert Sted K1 :

141 Side DK K1-C11 LØSMASSER Omfatter eventuell leveranse av, og alle arbeider med løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker for å etablere ferdig avplanert byggegrop, og for å legge opp fylling, skråninger, erosjonssikringer etc. i forbindelse med bruer og kaier. Arbeider regnes utført henholdsvis over eller under vann avhengig av hvor arbeidet er lokalisert i forhold til vannspeilet. Dette vannspeilet defineres som middelvannstanden (MV) i sjøen, laveste regulerte vannstand (LRV) for elver og innsjøer som er regulert, og lavvann (LV) for elver og innsjøer som ikke er regulert. Når begrepet vannspeil benyttes i hovedprosess 8 er dette et teoretisk vannspeil og ikke det fysiske vannspeil som kan forekomme når arbeidene utføres. Kostnader forbundet med avvik mellom teoretisk og fysisk vannspeil skal være innkalkulert i prosessen. Arbeider i eller under vannspeilet regnes likevel som utført over vann dersom vannspeilet er forutsatt senket kunstig under nivået der arbeidet er lokalisert (tørrlagt byggegrop). Arbeid med vegetasjon og matjord inngår i prosess 21. Masseflytting i forbindelse med konstruksjoner kan også inngå i hovedprosess 2. Filterlag, fiberduk og isolasjon mot frost inngår i prosess 52. Grøntarealer og skråninger over vann inngår i prosess 74. Graving, fylling, ev. mellomlagring av masser etc. skal utføres slik at ikke områdets stabilitet forstyrres og ras eller utglidninger utløses. I potensielt ustabile områder skal entreprenøren forelegge sin vurdering av stabilitetsforhold og sin utførelsesplan for byggherren til uttalelse før arbeidene starter. Forøvrig skal han på forespørsel legge fram sine planer for bruk av masser og utførelse av massearbeider for byggherren. Angående grunnforhold, adkomst, transportlengde, depotplass og utførelsesbetingelser forøvrig vises til den spesielle beskrivelsen/ geoteknisk rapport. Dersom forholdene viser seg å avvike vesentlig fra det angitte/forutsatte, skal byggherren varsles omgående. Dersom bunnen i gravegropa ligger i bløt leire eller organiske jordarter, må utgravinger utføres slik at bunnen ikke omrøres K1-C11 Gravearbeider over vann Omfatter graving av løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker, hvor gravearbeidet er forutsatt utført over vannspeilet (tørr eller tørrlagt byggegrop). Omfatter rigg for graving, graving m/opplasting eller deponering av gravemasser nær gravestedet, graving i byggegrop med peler, maskinrensk av avdekket bergoverflate, avretting av bunn i byggegrop, samt nødvendig avledning av vann eller vannlensing og vedlikehold av byggegropa. Stein med volum 1,0 til 10 m³ regnes som blokker. Blokker større enn 10 m³ regnes som fast berg. Graving av stein mindre enn 1,0 m³ og demolerte blokker inngår i prosessen. Demolering av blokker i løsmasser inngår i prosess Selv om det på tegning er angitt hvor kabler og ledninger ligger, skal beliggenheten på stedet være påvist av televerk, energiverk, vann- og avløpsverk eller andre som har anlegg i området hvor det skal graves, før graving påbegynnes. Arbeider som berører slike anlegg, skal utføres i samsvar med eiers retningslinjer. Dessuten skal entreprenøren underkaste seg den kontroll vedkommende eier finner nødvendig. Graving skal utføres på en slik måte at det ikke oppstår fare for grunnbrudd, slik at områdets stabilitet ikke forstyrres og slik at eventuelle omliggende konstruksjoner, pelegrupper, avstiving etc. ikke skades. Akkumulert Sted K1 :

142 Side DK1-4 d) Hvor bunn gravegrop er av løsmasser, skal maksimalt avvik fra prosjektert kotehøyde for ferdig avrettet bunn være ±100 mm. For permanente skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil ±0,15 m hvis de ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. I avstivet byggegrop regnes volumet som prosjektert flate målt innvendig i avstiving/spunt multiplisert med høyden fra prosjektert bunn av gravegrop eller fra vannspeilet til terreng. I uavstivet byggegrop regnes volumet som angitt nedenfor, om ikke annet er angitt. For byggegroper i løsmasser regnes volumet til det skråningsplan som skjærer prosjektert bunnflate 0,75 m fra utsiden av vegg/søyle. Dersom veggen/søylen har såle/fundament, regnes utgravingen til avstand utenfor såle/fundament som angitt i etterfølgende tabell, men slik at sum av såle-/ fundament-bredde og utgraving utenfor er minst 0,75 m. Sideskråninger regnes med helning 1:1 hvis ikke annet er angitt (se etterfølgende figur). Avstand fra konstruksjon til skråning må vurderes ut fra HMS-krav, skråningshøyde/-helning og grunnforhold. Hvis angitt profil viser seg ikke å være stabilt, og arbeidet er utført i samsvar med gitte retningslinjer, avregnes etter nødvendig utført fast volum. For byggegrop i berg måles mengden som prosjektert fast volum etter profil for sprengning, kfr. prosess Det regnes med vertikale sideflater med avstand fra gravelinje (sprengningslinjen) til forskalet såle/ fundament (b2) som angitt i etterfølgende tabell, dersom fundamentet ikke er forutsatt støpt sidevegs direkte mot berg. For byggegrop både i løsmasser og berg regnes løsmasseutgravingen til 0,5 m utenfor sprengningslinjen. Sideskråninger regnes ikke å ha fot lavere enn fundamenteringsdybden. (Se figur). For søyler og vegger regnes h > 1 m og b2 = 0,75 m for løsmasser og 1,0 m for berg Utgraving for eventuelt prosjektert avrettingslag under fundament medtas i gravemasser uten at sideskråningers plassering endres. b = b1 + b2 >= 0,75 m Mengden måles som prosjektert fast volum. Enhet: m³ K1-C11 Rigg for gravearbeider over vann Omfatter tiltak som er nødvendige for å bringe graveutstyret i operativ stand, f. eks. adkomst (som ikke er tatt med i hovedprosess 1), grunnforsterkning / stillas etc. samt nedrigging og fjerning av utstyr og provisorier når arbeidene er utført. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS Akkumulert Sted K1 :

143 Side DK K1-C K1-C K1-C11 Graving av løsmasser i uavstivet byggegrop over vann Omfatter graving av løsmasser og demolerte blokker med opplasting eller deponering av gravemasser nær gravestedet. Omfatter også eventuell spesiell løsgjøring, og drenering/lensing av byggegrop inntil 500 liter/ minutt, leding av vannet til godkjent avløp utenfor byggegropa, samt nødvendig vedlikehold av byggegropa. Lensing som krever større pumpekapasitet enn nevnt foran, inngår i prosess Mengden måles som prosjektert fast volum, kfr. prosess Enhet: m³ m Vannlensing av byggegrop, vannulemper Omfatter lensing av byggegrop som overstiger 500 liter/minutt (pumping, tetting, avledning av vann etc.), utstyr og anordning for å lede vannet til godkjent avløp utenfor byggegropa, og alle ulemper som vann ellers måtte medføre. Dersom byggherren ber om det, skal entreprenøren legge fram dokumentasjon av vannmengde som lenses. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS Gravearbeider under vann Omfatter graving av løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker under vann. Gravearbeider regnes som utført under vann når gravestedet ligger i eller under vannspeilet og det ikke er forutsatt tørrlagt. Omfatter rigg for graving, graving (grabbing, mudring, suging, pumping etc.), med opplasting eller deponering av gravemasser nær gravestedet, maskinrensk av avdekket bergoverflate, avretting av bunn byggegrop, samt ev. nødvendig vedlikehold av byggegropa. Stein med volum 1,0 til 10 m³ regnes som blokker. Blokker større enn 10 m³ regnes som fast berg. d) Graving av stein mindre enn 1,0 m³ og demolerte blokker inngår i prosessen. Demolering av blokker i løsmasser inngår i prosess Som prosess Tillatt avvik for fundamentsåle er ±0,2 m for vanndybder inntil 8 m, og ±0,3 m for vanndybder over 8 m dersom ikke annet framgår av den spesielle beskrivelsen. M.h.t. øvrige toleranser og/eller tilførte avrettingslag, vises det til den spesielle beskrivelsen. Den oppgitte enhetsprisen skal gjelde for arbeider utført til den angitte dybde ±1 m ved dybder inntil 10 m, angitt dybde ±10 % av dybden ved dybder over 10 m. Vanndybden måles fra vannspeilet, jf prosess 81. For graving av sprengt stein gjelder enhetsprisen selv om dybden overstiger toleransene ovenfor når dybdeøkningen skyldes utførelsen av sprengningsarbeidet og entreprenøren selv har utført sprengningen. Ved større usikkerhet om dybde bør det i mengdefortegnelser angis egen skala for enhetspriser avhengig av dybde. Også ved større usikkerhet i mengde og/eller lagtykkelse bør det angis egen skala for enhetspriser avhengig av variasjoner i mengde og/eller lagtykkelse. I avstivet byggegrop regnes volumet som prosjektert flate målt innvendig i avstiving/spunt multiplisert med høyden fra prosjektert bunn av gravegrop til bunnivået eller vannspeilet. I uavstivet byggegrop regnes volumet som angitt nedenfor, om ikke annet er angitt. For byggegroper i løsmasser regnes til det skråningsplan som skjærer prosjektert bunnflate 1,0 m fra utsiden av vegg/såle/fundament. Sideskråninger regnes med helning 1:1 hvis ikke annet er angitt, se etterfølgende figur. Hvis angitt profil viser seg ikke å være stabilt, og arbeidet er utført i samsvar med gitte retningslinjer, avregnes etter nødvendig utført fast volum. For byggegrop i berg måles mengden som prosjektert fast volum etter profil for sprengning, kfr. prosess Det regnes med vertikale sideflater og med avstand fra gravelinjen (sprengningslinjen) til forskalet Akkumulert Sted K1 :

144 Side DK1-6 såle/fundament som angitt i etterfølgende tabell, dersom fundamentet ikke er forutsatt støpt direkte mot berg. For byggegrop i løsmasser og berg regnes løsmasseutgravningen til 1,0 m utenfor sprengningslinjen. Sideskråninger regnes ikke å ha fot lavere enn fundamenteringsdybden. (Se figur). For søyler og vegger uten såle/fundament regnes h>1,0 m, og b2 = 1,0 m Utgraving for eventuelt prosjektert avrettingslag under fundament medtas i gravemasser uten at sideskråningers plassering endres. Mengden måles som prosjektert fast volum. Enhet: m³ K1-C K1-C K1-C K1-C11 Rigg for gravearbeider under vann Omfatter tiltak som er nødvendig for å bringe graveutstyret i operativ stand på anlegget, f.eks. adkomst (som ikke er tatt med i hovedprosess 1), grunnforsterkning/stillas, flytende rigg etc., samt nedrigging og fjerning av utstyr og provisorier når arbeidet er utført. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Rigg for gravearbeider under vann, pr. byggegrop Som prosess Kostnad angis som rund sum pr. byggegrop. Enhet: RS RS Graving av løsmasser i uavstivet eller avstivet byggegrop under vann Omfatter graving (inklusiv grabbing, mudring, suging, pumping etc.) av løsmasser og demolerte blokker, med opplasting eller deponering av gravemasser nær gravestedet, og avretting av bunn for byggegrop. Ved graving i avstivet byggegrop inkluderes ulemper pga. avstiving, forsiktighetstiltak ved graving nær avstiving samt ev. rensk av avstiving for løsmasser etc.. Vedr. definisjon av avstivet byggegrop, se prosess Mengden måles som prosjektert fast volum, kfr. prosess Enhet: m³ m 3 20 Transport av masser Omfatter transport, tipping og utplanering av løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker, inklusiv eventuelle tippavgifter/leveringsgebyrer eller tilsvarende. Opplasting er tatt med i graveprosessene. Mengden måles som prosjektert fast volum målt i byggegropa. Enhet: m³ Akkumulert Sted K1 :

145 Side DK K1-C K1-C K1-C11 Transport på land Omfatter transport på land. Mengden måles som prosjektert fast volum målt i byggegropa. Enhet: m³ Transport til fyllplasser skaffet av entreprenøren Omfatter transport av masser angitt i den spesielle beskrivelsen til fyllplasser skaffet av entreprenøren, samt tipping. Mengden måles som prosjektert fast volum målt i byggegropa. Enhet: m³ m Utlegging av masser over vann Omfatter levering og utlegging av masser over vann, f.eks. filterlag, forsterkningslag / avrettingslag under fundamenter, fylling under fundamenter og overgangsplater, tilbakefylling inntil fundamenter, støttemurer og landkar, erosjonssikring etc. i henhold til den spesielle beskrivelsen. b) d) Arbeidet regnes utført over vann dersom hele fyllingsvolumet er over vannspeilet eller på tørrlagt arbeidssted, kfr. prosess 81. Angående krav til materialene og aktuelle alternative materialtak, sidetak eller leverandører vises det til den spesielle beskrivelsen. Ved fyllinger og tilbakefylling inntil konstruksjoner skal materialer og arbeide, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, være i samsvar med Håndbok 018 Vegbygging. Fylling og komprimeringsarbeid skal utføres med forsiktighet slik at konstruksjonsdeler ikke belastes unødvendig eller skader oppstår. For permanente skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil ±0,15 m hvis de ellers er uten skjemmende svanker og kuler. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ K1-C11 Masser inntil konstruksjoner Omfatter levering, utlegging og komprimering av masser inntil konstruksjoner. b) For eventuell fylling under konstruksjoner benyttes prosess eller Spesiell komprimering under fylling inngår i prosess 24.1, eventuelle filterlag inngår i prosess 52.1, ev. fiberduk inngår i prosess 52.2 og eventuell isolasjon mot frost i prosess Om ikke krav til massene er angitt i den spesielle beskrivelsen eller i Håndbok 018 Vegbygging, kan velgraderte masser av sand, grus eller stein benyttes. Stein med midlere sidekant over 300 mm må ikke benyttes nærmere enn 1 m fra konstruksjonen. Inntil fuktisolasjon og eventuell frostsikring tilføres masser med dmaks < 120 mm, i samme avstand fra konstruksjonen, med forsiktighet slik at punktering av isolasjonen unngås. Den delen av fyllingen som kan være utsatt for frost, skal bygges opp av ikke telefarlige materialer. Masser med humusinnhold større enn 3 % skal ikke brukes. Massene skal ha gradering som gjør fyllingen selvdrenerende, dvs. en gjennomgang på maksimalt 8 % på 0,063 mm siktet for materiale < 20 mm. Masser som ikke tilfredsstiller filterkriteriene mot bakenforliggende grunn, skal skilles fra denne med fiberduk (prosess 52.2). Ved bruk av fiberduk skal det velges type og utførelse i samsvar med den spesielle beskrivelsen. Alternativt kan fiberduken erstattes med et filterlag (egen prosess) som tilfredsstiller filterkriteriene til begge sider. Hvor fyllingen danner fundament for veg eller andre konstruksjoner, skal det legges spesiell vekt på god komprimering, slik at framtidige setninger minimeres/unngås. Komprimering av massene skal skje på en slik måte at konstruksjonen og ev. fuktisolering, isolasjon etc. ikke skades. Anbefalt lagtykkelse, minstekrav til komprimering og maksimal tyngde av Akkumulert Sted K1 :

146 Side DK1-8 komprimeringsutstyr framgår av Håndbok 018 Vegbygging. For å tilfredsstille komprimeringskravet for sand og grus, må utleggingen normalt skje med vanninnhold nær det optimale. d) Hvor fyllingen danner fundament for veg, etableres planum og ev. underlag for overgangsplate på toppen av fyllingen. Fyllingsskråningene avrettes med helning som vist i planene. Toleranse for fyllingsskråning er ±150 mm, og for planum ±40 mm. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Akkumulert Sted K1 :

147 Side EK1-9 E. Mengde og Prosesskodefortegnelse Sted K1: Sukke g/s-bru Element C11: Landkar akse 1 inkl byggegrop K1-C11 Avrettingslag b) Omfatter levering, utlegging, komprimering og avretting av avrettingslag under overgangsplater og andre konstruksjoner. Eventuelle bjelker av tre, stål eller betong for opplegg av f.eks. prefabrikkert betongkulvert inngår ikke i prosessen. Avrettingsmassene skal ha en gradering som gjør den egnet for nøye avretting, og tilfredsstille filterkriteriene mot tilstøtende masser. Massene skal være selvdrenerende og, hvor frost kan forekomme, ikke telefarlige. For elementkulverter og korrugerte stålrør skal de øverste 0,3 m under konstruksjonene være sand eller grus, hvis ikke annet er angitt. Komprimering utføres på slik måte at tilstøtende massers stabilitet og fasthet ikke forstyrres. Vanligvis skal avrettingslaget med tykkelse inntil 0,2 m komprimeres med minst 5 overfarter med vibroplate med totalvekt inntil 150 kg. Ved større tykkelse utføres komprimering som beskrevet i prosess pkt. c. Avrettingslag under prefabrikkerte konstruksjonsdeler (kulvertelementer, støttemurelementer, stål- og betongrør etc.) avrettes nøyaktig i samsvar med konstruksjonselementets form. For kulverter tas det spesielt hensyn til takfallet på kulverten samt ev. overhøyde. d) Avrettingslaget utføres minimum 0,2 m utenfor fundamentet/ konstruksjonsdelens berøringsflate. Toleranser for ok avrettingslag er: - Sammensatt byggtoleranse: +20 mm, -50 mm - Overflateavvik: 20 mm målt med 1 m rettholt. Mengden måles som prosjektert areal av avrettingslag, medregnet arealet inntil 0,2 m utenfor fundamentet/konstruksjonsdelens berøringsflate. Om ikke annet er angitt regnes avrettingslaget å ha midlere tykkelse 150 mm. Enhet: m² Avrettingslag under fundament, tykkelse 300 mm. b) Maskinkult mm. Forkilt med 2-22 mm lagtykkelse 30 mm. m 2 25 Akkumulert Sted K1 :

148 Side DK K1-C K1-C11 Fylling inntil konstruksjoner b- Fyllmateriale (sand, grus, sprengt stein) kan velges i henhold til Håndbok 018 Vegbygging. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Knuste masser inntil konstruksjoner m K1-C11 BETONG a- Omfatter alle materialer og arbeider ved utførelse av konstruksjonsdeler av betong. I den grad prosessene er dekkende, kan de også benyttes for konstruksjonsdeler av andre materialer. For arbeidene gjelder generelt Norsk Standard for betongarbeider, dvs. NS 3473, NS 3465 (NS-EN når denne har erstattet NS 3465) og NS-EN med Nasjonalt tillegg samt standarder og publikasjoner referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene. d) Arbeidet utføres i samsvar med reglene som gjelder i den kontrollklassen som er spesifisert i henhold til NS Arbeidene skal utføres innen de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets sikkerhet og bestandighet, og dessuten innenfor de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets bruksegenskaper og utseende. De tillatte avvik skal dekke tilfeldige variasjoner ved utførelsen og skal ikke utnyttes systematisk. Uavhengig av toleranser skal det legges vekt på at byggverket gir et tiltalende estetisk inntrykk. Det er således viktig at synlige deler som f.eks. overbygningen har en jevn linjeføring uten knekk og svanker, og at søyler står i lodd. Synlige betongoverflater skal være ensartede uten markerte hull, grater, knaster eller utstående spiker og de skal være uten skjemmende skjolder og fargenyanser forårsaket av f.eks. opphold i støpingen, ujevn påføring av forskalingsolje eller herdemembran, mangelfull isolasjon mot kulde etc. Misfarging fra rustvann og ujevn kalkutfelling ved eksponering for regnvær kort tid etter forskalingsriv skal søkes unngått. Gjeldende geometriske toleranser er angitt i tabell Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen gjelder i tillegg Toleranseklasse 1 angitt i NS 3465 pkt Fig. 1 og pkt Fig. 2 og Vedlegg F, Fig. F1.d og e, F.3 a, b og d, F4.b og F5. Overflatetoleransene angir tillatte lokale avvik på en overflate i forhold til en basislinje eller en basisflate. Ved måling anvendes rettholt med knaster av lik høyde i hver ende og målekile. De angitte maksimale overflateavvik er å forstå som maksimalt tillatt avvik fra referanselinjen mellom rettholtens fotpunkter. Rettholten kan legges i vilkårlig retning, men det skal tas hensyn til ev. tilsiktet krumning av overflaten ved målingen. Ved overgang mellom konstruksjonsdeler (f.eks. fra fundament til søyle) må skjøtarmeringen plasseres slik at toleransekravene for begge konstruksjonsdelene overholdes. De geometriske toleransene inkluderer ikke elastiske deformasjoner eller effekter av svinn og kryp hos den permanente konstruksjonen. Hvor det nedenfor er angitt geometriske toleranser både som absolutt og relativt krav (mm og %), gjelder det strengeste av de to kravene. Overflatekravene gjøres ikke gjeldende for grove, ikke synlige konstruksjonsdeler som f.eks. store massivfundamenter under vann eller under terreng. Mht. krav til sammensatt byggtoleranse for store fundamenter på dypt vann, vises det til den spesielle beskrivelsen. Sammensatt byggtoleranse angir de yttergrenser på byggeplassen som et punkt, en linje eller en overflate skal befinne seg innenfor. Dette Akkumulert Sted K1 :

149 Side DK1-11 innebærer at hvert enkelt avvik, f.eks. utsettingsavvik, dimensjonsavvik, monteringsavvik etc. skal holde seg innenfor det angitte tillatte avvik, og at disse ikke får addere seg slik at det sammensatte avviket blir større enn tillatt. For karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning og for overkant ferdig brudekke skal i tillegg avviket fra riktig høydeforskjell mellom to vilkårlige punkter i avstand mindre enn 20 meter, ikke overstige verdiene i tabell Hvor konstruksjonstypen krever strengere geometriske toleranser (f.eks. til sammensatt byggtoleranse for prefabrikkerte elementer), er det entreprenørens ansvar å skjerpe nøyaktigheten slik at de ulike konstruksjonsdelene passer sammen. Toleranseklasse for de enkelte konstruksjonsdeler er gitt i tabell Hvis ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal nøyaktighetsklasse B være gjeldende. Toleranser for betongslitelag er angitt i prosess , toleranser for asfaltslitelag i prosess e) Dersom overflatekravet ikke er oppfylt, skal overflaten utbedres vederlagsfritt av entreprenøren på en måte som aksepteres av byggherren. Før arbeidene starter skal entreprenøren utarbeide en mal/disposisjon for intern systematisk kontroll som han skal gjennomføre og dokumentere iht. NS Malen utfylles med konkrete kontrollplaner og sjekklister Akkumulert Sted K1 :

150 Side DK1-12 tilpasset arbeidenes art, størrelse og kontrollklasse etter hvert som de enkelte fasene i arbeidet forberedes. Malen og de detaljerte kontrollplanene skal forelegges byggherren til uttalelse. Dokumentasjon av så vel entreprenørens interne systematiske kontroll som betongleverandørens samsvarskontroll skal sammenstilles og oversendes byggherren månedlig dersom ikke annet avtales. Byggherren har rett til å foreta kontroll og prøving i tillegg for egen regning, og vil stå for den uavhengige kontrollen i kontrollklasse Utvidet Kontroll. Prøver av betongens trykkfasthet utført som en del av den uavhengige kontrollen vurderes etter reglene for identitetsprøving i NS-EN K1-C11 Forskaling Omfatter levering, oppsetting og riving av forskaling med nødvendige understøttelser, avstivinger og avstøttinger, avsteng, utsparinger, avfasninger, behandling av staghull etc. Omfatter komplett forskaling med den geometri som er vist på tegningene. Med hensyn til fordelingen av omfang mellom delprosessene under 84.2 gjelder følgende: - Delprosessene under samt omfatter det totale forskalingsarealet, med unntak av arealene som inngår i delprosessene , , , , , og Ekstra ulemper og arbeider utover selve forskalingsarealet ved de konstruksjonsdetaljene og de utførelsesdetaljene som det er angitt egne delprosesser for under og inngår i de nevnte delprosessene og Ulemper og arbeider ved alle andre detaljer vist på tegningene, men som det ikke er angitt tilleggsprosess for under eller 84.27, regnes inkludert i delprosessene samt og deres underliggende delprosesser. Stillaser, avstivinger og understøttelser som er nødvendige for å utføre forskalings-, armerings- og støpearbeidene, men som ikke er dekket av egne prosesser under 84.1 skal regnes inkludert i forskalingsprosessene. Avstiving av herdnede konstruksjonsdeler fram til sammenkobling/stabil konstruksjon inngår i prosess Dersom byggherren tillater entreprenøren å benytte støpeskjøter utover det som er beskrevet/vist i planene, skal alle kostnader ved disse regnes å være inkludert i de øvrige forskalingsprisene. b) Glideforskaling skal ikke benyttes uten at dette er forutsatt i produksjonsunderlaget eller blir akseptert av byggherren. Glidestøp skal planlegges, utføres og kontrolleres som beskrevet i Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 25. Metallforskaling og forskaling av annet godt varmeledende de materiale skal i den kalde årstiden være varmeisolert minst tilsvarende 15 mm finér. Med hensyn til restriksjoner på gjenbruk av forskalingsmaterialer henvises til den spesielle beskrivelsen. Forskalingen skal utføres med nødvendig overhøyde. Det skal tas hensyn til ujevn setning eller forskyvning som følge av støpeskjøtenes plassering og deformasjoner i stillasene, inkl. deres fundamenter. Når forskalingen til spennbetongkonstruksjoner ikke kan rives før oppspenning, skal forskalingen utføres slik at den ikke hindrer de formendringer som det forutsettes at betongen får under oppspenning. Alle utstående hjørner avfases med ca 20 mm trekantlekt, hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Ved støpeskjøter i synlige flater skal støpefugen så vidt mulig legges parallelt med skjøtene i forskalingshuden. Ved horisontale støpeskjøter Akkumulert Sted K1 :

151 Side DK1-13 skal det legges en lekt inntil forskalingen. Før ny støping begynner, tas lekten bort, slik at det som måtte bli synlig av støpeskjøten kun blir en rett strek på betongoverflaten. Ved alle støpeskjøter skal forskalingen utformes slik at sementslam og mørtel ikke siver inn på den seksjonen som allerede er støpt. Forskalingsstag plasseres nær inntil støpeskjøten og trekkes godt til slik at støpetrykket ikke fører til lekkasjer. Rengjøring Før støping skal forskaling og støpeskjøter være fri for smuss, rester av jernbindertråd og andre fremmedlegemer. I nødvendig grad skal det lages luker i lavpunkter for fjerning av forurensningene. Avstiving av forskaling Innbyrdes avstiving av forskalingsvegger foretas med stag ført gjennom gråfargede rør av plast eller betong. For synlige overflater skal stag o.l. plasseres i et regelmessig mønster. Stagene med konuser skal fjernes når forskalingen rives. Dersom ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal staghull som ligger i sprutsonen fra vegbane, i konstruksjoner i maritimt klima eller i konstruksjonsdel mindre enn 5 m fra terrengoverflaten plugges igjen med grå, sol- og værbestandige plastplugger fra utsiden. Synlige landkar- og støttemurvegger etc. plugges dessuten igjen med vanntette plugger på jordsiden. Øvrige staghull kan bli stående åpne. Det må innhentes spesiell tillatelse fra byggherren til bruk av forskalingsstag som kappes eller skrus av innenfor den ferdige overflate, og hvor hullene gjenpusses med mørtel. Båndjern tillates ikke benyttet i permanente konstruksjoner. For konstruksjonsdeler som er forutsatt å være tette mot ensidig vanntrykk (f.eks. senkekasser), skal det benyttes stag med vanntetting. Trematerialer tillates ikke brukt til innbyrdes avstiving (avstandsholdere) mellom forskalingsvegger. Trematerialer tillates ikke innstøpt i betong. Om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal alle staghull i brudekker støpes igjen. Etter fjerning av foringsrøret gjenstøpes hullet i full lengde. I overdekningssonen ok dekke benyttes epoksylim, før liming av fersk betong/mørtel til herdnet betong. Riving av forskaling Entreprenøren skal på grunnlag av trykkfasthetsprøvning, temperaturmålinger eller på annen måte forvisse seg om at betongen har oppnådd tilstrekkelig trykkfasthet og stivhet før forskalingen løsnes. De ugunstigste steder i konstruksjonen legges til grunn for vurderingen. For beskyttelse mot eksponering ved at forskalingsrivingen utsettes, vises det til prosess All forskaling skal rives dersom ikke annet er avtalt. Mengden måles som prosjektert areal berøringsflate med betong. Ved profilert eller mønstret betongoverflate regnes arealet av berøringsflatens projiserte flate. Fratrekk i flatemålet gjøres ikke for åpninger mindre enn 0,5 m². Enhet: m² K1-C11 Plan forskaling over vann Omfatter plan forskaling og forskaling sammensatt av plane elementer, samt buet forskaling med krumningsradius større eller lik 200 m. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a. Akkumulert Sted K1 :

152 Side DK K1-C K1-C11 Plan forskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) b) Type forskalingshud velges fritt. m 2 6 Plan forskaling med bord (synlige flater) b) Det skal benyttes rene, uskadde, skarpkantede og jevntykke justerte bord med ens bredde K1-C11 Som hovedregel skal samme flate forskales enten bare med brukte eller bare med nye materialer. Forskaling for gjenbruk, eksempelvis FFBforskaling og klatreforskaling for søyler/tårn, kan utføres med nye materialer, (som er "brukte" i fortsettelsen). Eventuelle avvik fra hovedregelen må avtales med byggherren. Om ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen skal bordretningen for langstrakte konstruksjonselementer (f.eks. søyler, bjelker, overbygning) være i konstruksjonselementenes hovedretning. For vegger skal bordretningen være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Bordene legges normalt med den ru siden mot betongen. Eventuelle skjøter av bord utenom støpeskjøter skal fordeles jevnt utover flaten. Ensidig veggforskaling over vann Omfatter komplett forskaling inklusiv alle tilleggsmaterialer og tilleggsarbeider som ensidig veggforskaling medfører bl.a. med hensyn til avstempling og forankring. Med ensidig forskaling menes forskaling hvor betongtrykket ikke balanseres av et tilsvarende betongtrykk på en motstående forskalingsflate, men må overføres med spesielle stag forankret i berg, herdnet betong, tørrmur etc., eller med spesielle støttekonstruksjoner. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a. m K1-C K1-C K1-C K1-C11 Ensidig veggforskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) b) Som prosess m 2 11 Tillegg for forskaling av spesielle konstruksjonsdetaljer Omfatter de tillegg som de angitte konstruksjonsdetaljene betinger, dvs. både direkte kostnader til utførelse av detaljene og indirekte kostnader ved ev. driftsforsinkelse, tilpassing av øvrig forskaling osv. Om ikke annet er angitt, regnes forskalingsarealet med i den forskalingsprosessen hvor konstruksjonsdetaljen inngår. Tillegg for vouter, ombygging av FFB-forskaling, konsoller og slisser Tillegg for punktkonsoller Mengden måles som antall konsoller. Enhet: stk. Gjelder punktkonsoller under lagre. stk K1-C11 Armering Omfatter slakkarmering og spennarmering i betongkonstruksjoner, mens forankringer i berg og jord samt bergbolter inngår i prosess Dybler av glatt stål inngår i prosess Boring og fastgysing av dybler og skjøtejern inngår i prosess Innstøpningsgods inngår i prosess Akkumulert Sted K1 :

153 Side DK1-15 b- Bestemmelsene nedenfor gjelder for prosessene Omfatter levering, kapping, bøying, montering og binding av armering, inkl. alle hjelpemidler så som monteringsstenger, avstandsholdere, bindetråd, armeringsstoler etc. til ferdig bundet armering. Inkluderer all tilpassing av armering ved gjennomføringer, rør, innstøpningsgods, berg og lignende. Generelt gjelder bestemmelsene i Veglaboratoriets Intern Rapport nr eller nyere utgaver som erstatter denne som minimumskrav, dersom ikke annet er angitt i det etterfølgende. Kamstål skal være av teknisk klasse B500NC i samsvar med NS Dokumentasjon av at stålet er av spesifisert kvalitet og at valseverket er sertifisert av et akkreditert teknisk kontrollorgan for leveranse av B500NC etter NS , skal overleveres byggherren før noen armering monteres i permanente konstruksjonsdeler. Armering skal bøyes med bruk av dor i samsvar med reglene i NS Armering som skal rettes eller ombøyes skal ikke ha lavere temperatur enn 0 C. Armering med diameter 16 mm eller større skal ikke rettes eller ombøyes. Om ikke annet er angitt, skal all skjøting utføres med omfar. d) Med unntak av prefabrikkerte armeringskurver for konstruksjonsdeler utstøpt i vann og for utstøpte stålrørspeler tillates sveising for montering og avstiving av armeringen (heftsveising) bare utført etter samtykke fra byggherren i hvert enkelt tilfelle. Risikoen for utmattingsbrudd skal være vurdert av den prosjekterende. Sveiseplassering og -utforming skal planlegges av entreprenøren, og utførelsen skal være i samsvar med kravene i NS Følgende tillatte avvik gjelder for kapping og bøying av armering: - Bøyemål, l < 1000 mm : ± 5 mm - Bøyemål, l = mm : ± 10 mm - Bøyemål, l > 2000 mm : ± 15 mm - Utjevningsmål (for fri ende) : ± 25 mm Utjevningsmålet er den frie enden av en armeringsstang som skal oppta den akkumulerte summen av de opptredende kappe- og bøyemålavvik. Den ferdig innstøpte armeringens betongoverdekning skal være som angitt på armeringstegningene, og innenfor de oppgitte toleranser. Dersom ikke annet er angitt, gjelder de tillatte avvik som er gitt i Veglaboratoriets Intern Rapport nr eller nyere utgaver som erstatter denne. Den samlede armeringens tyngdepunkt på strekk- eller trykksiden skal ikke kunne forskyves innover fra betongoverflaten med mer enn 3 % av betongens tverrsnittsmål, oppad begrenset til 10 mm. Hvor det kan påvises at armeringen ikke har den foreskrevne overdekning, kan byggherren om han finner det nødvendig, forlange flatene utbedret på entreprenørens bekostning. Som toleranse for omfaringsskjøter gjelder reglene i NS 3465 Fig. 3c. Armeringen måles som netto mengde konstruktiv armering etter bøyelister på grunnlag av nominelle vekter, uten tillegg for kapp og spill, men inklusiv nødvendige omfaringsskjøter. Monteringsstenger, armeringsstoler, avstandsholdere og andre hjelpemidler skal regnes inkludert i armeringsprisen. Det samme gjelder ekstra armeringsskjøter og -stenger som entreprenøren ønsker å anvende av praktiske grunner. Enhet: tonn Akkumulert Sted K1 :

154 Side DK K1-C K1-C K1-C K1-C11 Armering kamstål B 500 NC Omfatter ferdig bundet armering av kamstål med stålklasse B500NC i henhold til NS , og stangdiameter som angitt, ekskl. ev. lengdetillegg som inngår i prosess Som prosess Nominelle vekter etter NS Enhet: tonn Armering B500 NC, Ø16 Armering B500 NC, Ø20 Betongstøp Omfatter levering og utstøping av betong inklusiv avtrekking og tetting av frie (uforskalte) betongoverflater til samsvar med kravene til armeringsoverdekning. I prosessen inngår også beskyttelsestiltak mot skader pga. værforhold (lufttemperatur, vind, nedbør, solstråling, strålingstap mot klar himmel etc.), fra og med transport, mellomlagring, utstøping og avretting fram til forskalingen kan rives og konstruksjonen kan oppta de forutsatte laster, eller de beskrevne herdetiltakene er i funksjon. Vanlige vinterforanstaltninger for å hindre frostskader og tiltak for å sikre tilfredsstillende herding i samsvar med NS 3465 er således blant de tiltak som er inkludert, likeledes kostnader ved forskyvning av støpetidspunkt til en tid med gunstigere værforhold. Følgende inngår ikke i denne prosessen, men i prosesser under 84.5: - Ytterligere bearbeiding av betongoverflaten til samsvar med toleransekravene i prosess Tiltak for å hindre opprissing som følge av betongens svinn, herdevarme etc., og den fastholdingen mot slike volumendringer som konstruksjonsutformingen kan medføre. (Kjøling, oppvarming, isolering, seksjonering etc. for å styre temperaturutviklingen i betongens tidlige alder.) - Kjøletiltak for å unngå skadelig høye herdetemperaturer eller for å bringe betongtemperaturen raskere ned i likevekt med omgivelsene. tonn 0,5 tonn 1,8 b) Liming med epoksy i støpeskjøter inngår i prosess Betongen skal være i samsvar med NS-EN og spesifikasjonene i det etterfølgende. Betong SV-40 og SV-30 skal være i samsvar med bestandighetsklasse MF40, unntaksvis M40. MF40 tillates alltid benyttet selv om kun M40 er krevet. Betong etter disse spesifikasjonene er "egenskapsdefinert betong" i henhold til NS-EN Endring av spesifikasjonene etter metoden "Ekvivalente betongegenskaper" fra entreprenørens eller betongleverandørens side tillates ikke. Delmaterialer Sement Sement skal være i fasthetsklasse 42,5 eller 52,5 og i samsvar med reglene for Bestandighetsklasse MF40 i NS-EN Fortrinnsvis velges sement med lavt vannbehov og moderat varmeutvikling. Sementtyper Norsk Standard ikke har regler for tillates ikke benyttet uten skriftlig aksept fra byggherren. Søknad om eventuell aksept skal inneholde dokumentasjon av sementens sammensetning og egenskaper, samt hvilke konsekvenser sementen har for betongsammensetning og betongegenskaper. Tillatelse til bruk av sementtyper med tilleggsbenevnelse RR ("Rapidsement") for å oppnå større herdevarme eller høyere tidligfasthet må innhentes i hvert enkelt tilfelle, bortsett fra betong til prefabrikkerte betongelementer. Til slike anvendelser forutsettes det benyttet produksjonsmetoder som ivaretar de risiki slik sement medfører (vanskelig støpelighet, raskt støpelighetstap, rissdannende temperaturgradienter, større herdespenninger etc.) slik at elementene er uten termisk opprissing eller mindreverdig utstøping. Akkumulert Sted K1 :

155 Side DK1-17 Sulfatbestandig sement (SR-sement) skal kun benyttes der dette er spesifisert. Tilsetningsstoffer Vannreduserende/plastiserende og/eller superplastiserende tilsetningsstoff skal benyttes i all betong. Andre tilsetningsstoffer enn luftinnførende, luftdempende, plastiserende/vannreduserende, superplastiserende eller retarderende stoffer kan ikke benyttes uten at de er spesifisert av byggherren eller etter samtykke i hvert enkelt tilfelle. Tilsetningsstoff skal velges med henblikk på god støpelighet, tilstrekkelig varighet av støpeligheten og stabilitet av luftporene. Den valgte kombinasjonen av tilsetningsstoffer skal være testet sammen med den aktuelle sementen mhp. luftutvikling og nødvendig blandetid for full effekt. Kombinasjonen skal være dokumentert å gi et finfordelt luftporesystem som gir betongen god frostbestandighet, og som er stabilt under transport og utstøping fram til betongen har størknet. Doseringen av plastiserende tilsetningsstoff skal være tilstrekkelig til å dispergere alle lim- og finstoffer, men ikke så høy at betongens komprimerbarhet, varighet av støpelighet eller tendens til opprissing/plastisk svinn blir negativt influert. Doseringen av P-stoff (lignosulfonat med 40 % tørrstoff) skal ikke overstige 0,8 % av sementvekten. Om nødvendig skal reseptutviklingen inkludere fullskala prøveblandinger og prøvestøp med alternative tilsetningsstoffprodukter, kombinasjoner og doseringer, for valg av gunstigste alternativ. Tilslag Dersom ikke tilslag dannet ved en industriell prosess er spesifisert benyttet, skal tilslag være naturlig tette og mekanisk sterke bergarter. Tilslaget som benyttes skal ha jevn kvalitet. Til betong av fasthetsklasse B35 eller høyere, eller bestandighetsklasse M45 eller bedre, tillates ikke brukt gjenvunnet tilslag av resirkulert betong. Sjøgrabbet tilslag tillates ikke benyttet. I tillegg til de obligatoriske krav som stilles i NS-EN og NS-EN skal tilslaget være i samsvar med: - Flisighetsindeks for grovt tilslag: Kategori Fl 35 - Finstoffinnhold, grovt tilslag: Kategori f1,5 - Finstoffinnhold, naturlig gradert 0/8 mm tilslag: Kategori f10 - Motstand mot knusing for grovt tilslag: Kategori LA35 - Korndensitet: Krav til betongens densitet skal oppfylles - Vannabsorpsjon, tilslag < 8 mm: maks 1,5 % - Vannabsorpsjon, tilslag > 8 mm: maks. 1,2 % - Motstand mot frysing og tining for grovt tilslag: Frostbestandig - Kloridinnhold: maks 0,01 % - Syreløselig sulfat: Kategori AS0,2 - Forurensninger som påvirker størkning og herding: * maks. reduksjon av 28 dg trykkfasthet: 10 % * maks endring av størkningstid: 30 minutter - Forenklet petrografisk analyse: Forekomst av magnetkis og svovelkis i tilslaget skal undersøkes og kommenteres. Dersom det i den spesielle beskrivelsen er spesifisert krav til den herdnede betongens E-modul, skal det velges tilslag med slik stivhet at dette kravet oppfylles. Samsvar med spesifiserte krav skal dokumenteres ved prøving av betongen som er forutsatt anvendt i prosjektet. Tilslagets største nominelle kornstørrelse Dmaks skal velges ut fra armeringstetthet og andre hindringer for utstøpingen, men bør ikke være mindre enn 16 mm eller større enn 32 mm. Blandevann Resirkulert vaskevann fra betongproduksjonen kan benyttes dersom det påvises at det ikke påvirker fersk eller herdnet betongs egenskaper negativt. Sjøvann eller brakkvann tillates ikke brukt verken som blandevann eller til fuktig herding av betong. Betongsammensetning Generelt Akkumulert Sted K1 :

156 Side DK1-18 Materialsammensetningen skal være slik at spesifisert fasthetsklasse blir oppfylt og dessuten i samsvar med de kravene som gjelder for den betongspesifikasjon som er angitt. Betongkvaliteten benevnes f.eks. B45 SV-40. Betongspesifikasjon velges i henhold til Håndbok 185 "Prosjekteringsregler for bruer". Ved bruk av sement CEM II/A-V i SV-40 og SV-30 skal silikadoseringen være 3-5 % av sementmengden. Virkningsfaktoren for silikastøv settes lik 2,0 i forhold til både CEM I og CEM II for SV-40 og SV-30 betong. Densitet Tillatelse til bruk av betong med avformingsdensitet under 2300 kg/m³ eller over 2500 kg/m³, må innhentes hos byggherren av hensyn til lastforutsetningene. Betongens sammensetning (inkl. luftinnhold) og densitet skal forelegges byggherren som grunnlag for å gi tillatelse. Begrensningene med hensyn til betongdensitet innebærer at ikke alle tilslag definert som "normaltilslag" i NS-EN kan tillates benyttet i alle tilfeller. Kloridinnhold Kloridinnholdet skal ikke overstige kloridklasse Cl 0,10. Dette gjelder for sementlim, mørtel og betong uansett armeringsgrad/armeringstype. Betongegenskaper Støpelighet Delmaterialer, betongsammensetning og konsistens skal velges med henblikk på støpelighetsegenskaper som gir sikkerhet for tett og homogen utstøpning. Betong som viser skadelig separasjon skal ikke utstøpes i konstruksjonen. Med unntak av tilsiktede konsistensvariasjoner på grunn av spesielle utstøpingsforhold, eksempelvis tett armering eller sterkt hellende overflate, skal betongens konsistens ved levering holdes mest mulig konstant innenfor en og samme støp. Ved spesielt vanskelig utstøpning kan det benyttes maksimal steinstørrelse ned til 16 mm, eventuelt redusert steinmengde, eller betongen kan gjøres bløtere ved hjelp av superplastiserende tilsetningsstoff. Selvkomprimerende betong, kfr. Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 29, kan benyttes dersom dette avtales med byggherren. Ved reseptutviklingen skal det dokumenteres ved prøveblanding og egenskapskontroll at betongen er så robust proporsjonert at den kan tåle normale variasjoner i delmaterialer og oppmåling (f.eks. ved vanninnhold lik reseptens verdi ± 2,5 %) og fortsatt oppfylle fastlagte kriterier, uten å separere eller miste flyteevnen. Det må etableres tilfredsstillende mottakssystem med kompetent vurdering og kontroll av betongegenskapene på byggeplassen. Om ikke andre kriteritier er fastlagt, enten i den spesielle beskrivelsen eller ved avtale med byggherren, skal betongen oppfylle krav til både synkutbredelse og utflytingstid T500, og være uten synlig vannutskillelse eller slamlag i utflytingsfronten. Om ikke tilfredsstillende egenskaper dokumenteres på annen måte skal T500 være større enn 2 sekunder. På forlangende skal entreprenøren utføre prøvestøp med selvkomprimerende betong for å dokumentere ferdigheter, Akkumulert Sted K1 :

157 Side DK1-19 betongegenskaper og resultater. Frostbestandighet Betong til konstruksjonsdeler som utsettes for frysing/tining i fuktig tilstand skal tilsettes luftinnførende tilsetningsstoff. Likeledes alle konstruksjonsdeler som utsettes for tinesalt eller saltsprut og saltføyke. Dersom betongens frostbestandighet ikke dokumenteres på annen måte akseptert av byggherren, skal doseringen av luftinnførende tilsetningsstoff være slik at luftporevolumet målt i den ferske betongen umiddelbart før utstøping (etter eventuell pumping) er: 5,0 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser til og med B 45, 3,5 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser over B 45. Betongframstilling Blandeanlegg Blandeanlegget skal være sertifisert av et godkjent teknisk kontrollorgan i henhold til NS-EN 206-1, i den kontrollklassen som er spesifisert. Dersom bruk av blanderier med krevd sertifisering medfører uforsvarlig lang transporttid eller andre åpenbare risiki for kvaliteten, kan byggherren for mindre prosjekter gi tillatelse til bruk av blandeanlegg med sertifisering i lavere kontrollklasse. Det skal i så fall avtales tiltak for å dokumentere at alle kvalitetskrav overholdes. Kontinuerlig blander tillates ikke. Produsenten skal ha avdelt eget laboratorium som er innredet og drevet slik at prøving kan foregå i samsvar med gjeldende norske standarder og beskrevne prøvingsmetoder. For hver enkelt blanding skal innveiingen av delmaterialer styres ved blandeanleggets styresystem, slik at blandingsforhold og masseforhold er i samsvar med resepten innenfor gjeldende toleranser. Alle data for kontroll av betongens sammensetning skal kunne fremlegges ved forespørsel, enten elektronisk eller på papir. Blande- og transportkapasiteten skal være tilstrekkelig til at konstruksjonsdelene med sikkerhet kan utstøpes med forutsatt støpehastighet, og uten utilsiktede støpeskjøter eller skjemmende streker i overflaten der støpefronten har ligget i ro. Vesentlige pauser i leveransen utover de avtalte skal ikke forekomme. Forhåndsdokumentasjon Før betongarbeidene starter skal dokumentasjon av betongprodusentens innledende prøving i henhold til NS-EN være overlevert byggherren. Utarbeidelse av ny resept ved ekstrapolasjon av trykkfasthet, masseforhold eller lignende aksepteres ikke. Dersom det ikke eksisterer erfaringsdata fra de siste 6 månedene for spredning i betongkvaliteten ved de aktuelle betongproduksjonsforholdene og den aktuelle betongproporsjonering, skal det ikke antas lavere verdi for fasthetsmarginen fcm - fck enn 9 MPa (terningfasthet) ved 28 døgns betongalder når betongproduksjonen skal starte. I kontrollklasse Utvidet kontroll skal betongreseptens egnethet verifiseres ved fullskala blanding(er) med den aktuelle blandemaskinen og med den transporttid som vil være aktuell. Endringen i konsistens og luftinnhold ved transporten til byggeplassen skal dokumenteres. Byggherren skal varsles i rimelig tid for å kunne observere prøvingen. Resultatene av prøvingen, deriblant betongens egenskaper i fersk tilstand samt entreprenørens vurdering av bruksegenskapene, meddeles byggherren. Dokumentasjon av aktuelle betongresepters samsvar med spesifiserte krav skal være overlevert byggherren til uttalelse før støping av permanente konstruksjoner kan starte. Dersom det foreligger erfaringer fra de siste 6 månedene for bruk av betong framstilt med samme sammensetning, delmaterialer og blandeutstyr til tilsvarende konstruksjoner, og med tilsvarende transportlengde, kan alternativt dokumentasjon for denne betongen overleveres byggherren. Akkumulert Sted K1 :

158 Side DK1-20 Reseptendringer Byggherren skal alltid holdes orientert om hvilke delmaterialer (tilsetningsstoffer inkludert) og hvilken blanderesept som benyttes. Skifte av noe delmateriale betinger ny innledende prøving som skal forelegges byggherren før skiftet iverksettes. Mindre justeringer av tilsetningsstoffdoseringene for å holde jevn konsistens og/eller luftinnhold anses ikke som reseptendringer. Betongutførelsen skal være i samsvar med NS 3465, supplert med spesifikasjonene i det etterfølgende. Betongarbeidene skal planlegges, ledes og gjennomføres fagmessig og med hensyntagen til den aktuelle betongens egenskaper i fersk og herdnende fase, og til de aktuelle værforhold. Under utførelse av betongstøp skal alltid en ansvarlig arbeidsleder være til stede. Tilrigging og støpeplaner Både betongarbeidene generelt og hver enkelt støp skal planlegges og forberedes med så stor støpe- og komprimeringskapasitet at utstøpingen kan utføres med sikker margin. Ved bestilling av betong skal entreprenøren foruten de grunnleggende krav spesifisere de tilleggsegenskaper for den ferske betongen som er nødvendige pga. utførelsesmetoden. Støpeplaner skal inkludere reserveutstyr (ev. også reserveblanderi) eller andre planlagte tiltak dersom noe utstyr skulle svikte. Utstøping skal ikke starte før all tilrigging og alle forberedelser er fullført. Byggherren skal holdes orientert om når støp skal utføres. Utstøping Før støping starter skal formen og støpeskjøter være ren for alle fremmedlegemer (sagflis, trebiter, avklippet bindetråd, snø og is etc.). Betongen skal håndteres på en slik måte at skadelig separasjon unngås. Ved bruk av selvkomprimerende betong skal separasjonsfaren spesielt iakttas, kfr. utførelsesreglene for slik betong angitt i Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 29. All støp med selvkomprimerende betong skal planlegges spesielt ut fra de betongegenskaper og utførelsesregler som gjelder for slik betong. Videre må det påses at utstøpingen pågår kontinuerlig uten avbrudd, slik at det ikke oppstår skjemmende streker i overflaten. Ved støping fra større høyder skal det sikres at betongen kan falle fritt uten å separere ved slag mot f.eks. armering. Ved oppstart av støp fra større høyder, skal betongen føres ned gjennom strømpe, støperør, pumpeslange e.l., slik at separasjon og steinreir unngås. Ved trang eller hellende forskaling skal betongen føres ned i strømpe eller rør. I tykke plater, vegger og høye bjelker skal betongen legges ut i horisontale, jevntykke lag av tykkelse tilpasset konstruksjonens geometri og betongens komprimerbarhet. All betong (unntatt selvkomprimerende betong) skal komprimeres ved systematisk vibrering umiddelbart etter at den er plassert i formen. Det skal legges spesiell vekt på komprimeringen mot støpeskjøter og i lagskjøter. Komprimering med stavvibrator skal utføres også der overflaten avrettes med vibrobrygge. Betong utstøpt mot herdnet betong i vertikale støpeskjøter skal revibreres minimum ½ time etter utstøping. Støpeutførelsen skal være tilpasset konstruksjonens tendens til opprissing pga. f.eks. deformasjoner i forskalingen og setninger i reis, samt betongens risstendens pga. f.eks. siging og plastisk setning, slik at skader unngås. Stigehastigheten ved støping av vegger og søyler skal være så stor at kaldskjøter eller skjemmende striper i lagskjøtene unngås, men så lav at det ikke oppstår setningsriss. Eventuelt kan vegger/søyler revibreres i de øverste 1 til 2 meter etter at betongen har satt seg, for å unngå setningsriss. Ved tverrsnittsoverganger skal det tas støpepause av varighet bestemt av den utstøpte betongens konsistenstap, eller det skal revibreres for å unngå setningsriss. Endelig komprimering og overflatebehandling av frie (uforskalte) overflater skal gjøres på et så sent tidspunkt at betongen har unnagjort sin plastiske setning. Konstruksjoner som blir utsatt for tilsøling av betong eller sementvann skal være tildekket under støpearbeidet, eller de skal rengjøres umiddelbart etterpå. Støpeskjøter Akkumulert Sted K1 :

159 Side DK1-21 Herdnet betong og skjøtejern i støpeskjøter skal rengjøres for forurensninger, løst materiale og annet som kan redusere vedheften før det støpes inntil. Når det støpes, skal den flaten det støpes mot være uten fritt vann og den bør være tørr. Beskyttelse av utstøpt betong Nystøpt betong skal beskyttes mot skadelige påvirkninger som nedbør, kulde, uttørking etc. Spesielt gjøres det oppmerksom på faren for frostskader og/eller opprissing ved avkjøling av utildekket overflate av tykke dekker og fundamenter, og risikoen for opprissing pga. rask avkjøling ved tidlig forskalingsriv. Ved støp hvor det er fare for frostskader på nystøpt betong nær støpeskjøter, skal det gjennomføres isolerings-/oppvarmingstiltak for å unngå frost i fersk/ung betong, og det skal påvises ved hjelp av temperaturmålinger at betongen får den nødvendige herdetemperatur, slik at forutsatt fasthet ved avforskaling, oppspenning etc. blir oppnådd. Utstøpt betong skal ikke utsettes for rystelser (pga. sprengning, peleramming, komprimering etc.) før betongen har oppnådd tilstrekkelig fasthet til å unngå skader. Det skal treffes tiltak slik at oljesøl og andre forurensninger ikke forekommer på den herdede betongen. Etterarbeider Eventuelle støpesår/steinreir skal meisles rene inn til tett betong og utbedres fagmessig i samsvar med utarbeidete prosedyrer. Utbedringene foretas snarest, slik at reparasjon og underbetong kan herdne sammen. Hvis nødvendig settes det i verk tiltak for å gjøre seg uavhengig av værforholdene ved utførelse av herding av reparasjonen. På synlige flater skal utmeislet område være avgrenset av mest mulig rette kanter, f. eks. ved saging der dette er mulig. På synlige betongoverflater skal grater og knaster fjernes. På alle flater som ikke blir nedfylt skal utstående spiker fjernes umiddelbart etter riving av forskalingen. e) Skadelige riss som skyldes utførelsen skal utbedres kostnadsfritt for byggherren. Følgende risstyper anses normalt skadelige: - gjennomgående vannførende riss uansett rissvidde - riss inn til og på langs av armeringsjern - riss inn til armeringen med åpning over 0,35 mm i betongoverflaten Fasthetsprøver skal bestå av minst 2 prøvestykker testet ved samme alder. Vurdering av kontrollresultater Hvert enkelt kontrollresultat skal vurderes så snart det foreligger med hensyn til samsvar med spesifiserte krav, kassasjon av betongen eller korreksjon av produksjonen. Resultater fra samsvarskontrollen stilles opp separat for hver betongspesifikasjon/fasthetsklasse. SV-40 og SV-30 skal ikke inngå i noen betongfamilie, men kan samsvarsvurderes sammen med annen MF 40 betong produsert etter de samme reseptene. Ulike resepter innen samme spesifikasjon (f.eks. B45 SV-40) kan inngå i samme samsvarsvurdering. Sammenstillingen skal medfølges av en vurdering av om resultatene er tilfredsstillende eller om de betinger korreksjon av produksjonen. Samsvarskontroll Ved start av produksjon med en resept det ikke foreligger erfaringer med fra de siste 6 måneder skal samsvarskontrollen starte med 3 prøver av de første 50 m³, og deretter følge reglene for "innledende produksjon". Dersom det er påvist og dokumentert at luftinnholdet i betongen er tilnærmet uforandret fra produksjonsstedet til leveringsstedet, kan samsvarskontrollen utføres på produksjonsstedet. Dersom det ikke er dokumentert at luftinnholdet forblir tilnærmet uendret ved transporten, skal samsvarskontrollen av luftinnhold utføres på prøver tatt ut på leveringsstedet, etter transport til byggeplassen og etter eventuell justering med tilsetningsstoff. Dersom betongen pumpes, skal prøver tas etter pumping der det er mulig. Dersom luftinnholdet øker ved Akkumulert Sted K1 :

160 Side DK1-22 transporten, skal også prøver for samsvarsprøving av fasthet tas på byggeplassen. For betong med krav til luftinnhold skal, som en del av produksjonskontrollen, luftinnholdet alltid kontrolleres daglig når støpingen starter, og etter endring av L-stoff doseringen. Videre skal luftinnholdet kontrolleres på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. Identitetsprøving For spesielt påkjente konstruksjonsdeler som kragarmer for fritt frambygg bruer, søyler etc. skal fastheten bestemmes ved identitetsprøver på byggeplass med minst én prøve, normalt tre prøver, pr. støpeavsnitt. Luftinnholdet kontrolleres alltid på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. På byggeplassen skal luftinnholdet alltid kontrolleres daglig når støping starter, og videre ved fortløpende støping minst hver 3. time eller minst 1 gang pr. påbegynte 50 m³. Dersom luftinnholdet øker ved transporten til byggeplassen skal prøvingshyppigheten for luftinnhold dobles i forhold til dette. Konsistens (synkmål, utbredelsesmål etc.) måles ved behov for å kontrollere støpelighet og/eller støpelighetstap. Ved bruk av selvkomprimerende betong måles alltid synkutbredelse og utflytingstid T500 ved start av støp. I den kalde årstiden og ved spesielt varmt vær måles den ferske betongens temperatur på byggeplassen med minst samme hyppighet som luftinnhold. Masseforhold, reseptsamsvar Om ikke annet er avtalt skal det for hver påbegynte 500 m³ settes opp en oversikt over oppmålingsnøyaktighet/reseptsamsvar og oppnådd masseforhold ut fra blandeanleggets innveiingsdata og målinger av fukt i tilslag. Hver oversikt skal omfatte minst 10 sett innveiingsdata. Effektivt masseforhold beregnes på grunnlag av målte verdier for tilslagets vannabsorpsjon. Dersom materialutmålingen (er- og bør-verdier) samt andre variable for kontroll av reseptsamsvar og masseforhold er trykket på leveringssedlene av blandeanleggets styresystem, kan hyppigheten av slike oversikter reduseres til for hver påbegynte 2000 m³. For hver påbegynte 1000 m³ skal masseforholdet bestemt ut fra blandeanleggets innveiingsdata verifiseres med minst 5 stk uavhengige målinger etter en anerkjent metode. Målemetoden kan bestemme masseforholdet direkte, eller den kan bestemme betongens vanninnhold ved uttørking i mikrobølgeovn eller ved tilsvarende metode. Enkeltprøver for kontroll skal være representative prøver av forskjellige betonglass/ satser uttatt på byggeplassen. Masseforholdet bestemt ut fra innveiingsdata og ved verifiseringsmetoden skal sammenholdes. Ved vurdering skal det tas hensyn til begge metodenes grad av nøyaktighet. Dersom innveiingsdata og/eller masseforhold ikke samsvarer med resepten, skal årsaken til avviket fastlegges og korrigering gjennomføres. Mengden måles som netto prosjektert volum etter tegninger uten fratrekk for volumet av armering, kabelrør og innstøpningsgods. Hvor det skal støpes mot berg og bergets overflatenivå før sprengning ikke er som antatt, beregnes volumet iht. tegninger med korrigert nivå for underkant fundament. Det gis ikke tillegg for eventuelle større betongmasser på grunn av unøyaktig graving eller sprengning. Dersom det er prosjektert forskaling med uregelmessig overflate (f.eks. spunt, profilering etc.) inngår all betong til forskalingens berøring i prosjektert volum. Enhet: m³ Akkumulert Sted K1 :

161 Side DK K1-C11 Betongstøp over vann, normalvektsbetong Omfatter levering, utstøping og avretting av betong, herdetiltak og beskyttelse av betongen mot skadelige påvirkninger samt flikk og etterarbeider. Etterarbeider utover dette inngår i prosess og b) Betongstøp regnes utført over vann dersom arbeidet utføres over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a. Krav til fasthetsklasse og betongspesifikasjon skal angis i den spesielle beskrivelsen K1-C K1-C K1-C K1-C11 Betongavretting på løsmasser b) Betongkvalitet minst B30 M60 etter NS-EN Betongavrettingen skal utføres på hele fundamentets berøringsflate og minimum 150 mm utenfor denne. Tykkelsen skal ingen steder være mindre enn 50 mm, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Avrettingsnøyaktigheten skal være slik at kravene til overdekning for armering i fundamentet med sikkerhet oppfylles. Mengden måles som netto prosjektert areal, inklusiv arealet inntil 150 mm utenfor fundamentets berøringsflate. Enhet: m² Betong SV-40 Betong B45 SV-40 Behandling av fersk og herdnende betong Prosessen beskriver tiltak som utførelsesmessig hører sammen med prosess 84.4, og må leses i sammenheng med denne. Omfatter overflatebearbeiding av fersk betong for å oppnå en nærmere beskrevet overflatestruktur og/eller samsvar med toleransekravene angitt i prosess 84 eller den spesielle beskrivelsen. Videre omfattes herdetiltak (inklusiv bruk av herdemembran) samt tiltak for å sikre mot uheldige effekter av betongens herdevarme (f. eks. spesiell tildekking/isolering, kjøling av fersk betong, kjøling av herdnende betong med innstøpte kjølerør, oppvarming av herdnet betong med varmekabler etc.). m 2 24 m 3 16 De beskrevne tiltakene utføres på et slikt tidspunkt at de gir mest mulig gunstig resultat. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² K1-C11 Avretting og pussing av betongoverflate Omfatter endelig overflatebearbeiding ved tetting og glatting av betongoverflaten utover det som inngår i prosess e) Avretting av brudekker inngår i prosess Betongoverflaten trekkes av med rettholt e.l. og bearbeides med trebrett eller tilsvarende slik at den er fri for groper hvor vann kan bli stående. I tillegg skal overflaten stålglattes dersom dette er angitt i den spesielle beskrivelsen. Overflaten skal tilfredsstille samme toleranseklasse som konstruksjonsbetongen forøvrig, kfr. prosess 84. For sidekanter/kantbjelker må det legges vekt på å oppnå et tiltalende utseende. Disse ansees som "karakteristiske linjer i byggeverkets lengderetning" se prosess 84. Akkumulert Sted K1 :

162 Side DK1-24 Omfatter alle uforskalte flater. m K1-C K1-C11 Herdetiltak Omfatter materialer og arbeider til etterbehandling av utstøpt betong, utover de beskyttelsestiltak som inngår i prosess 84.4 Dersom værforholdene er slik at betongen er utsatt for uttørking, skal herdetiltakene utføres umiddelbart og i takt med avretting/utbedring av eventuelle overflateavvik. Herdning med herdemembran Omfatter påføring av herdemembran på fersk betongoverflate. b) Dersom betongoverflaten ikke er utsatt for uttørking, kan prosessen utgå eller tidspunktet for utførelse av den forskyves etter avtale med byggherren. Herdemembranen skal være dokumentert å fungere uten å sprekke eller løfte seg, også om den utsettes for vind. Herdemembranen påføres jevnt i slik mengde og med slikt utstyr at det oppnås full dekning (erfaringsmessig forbruk 0,4-0,5 l/m²) umiddelbart etter ferdigbehandling av overflaten K1-C11 Herdemembranen må ikke påføres støpeskjøter og armering. Herdemembranen skal ikke påføres ved sprøyting når det blåser. Herdning ved tildekking med plastfolie e.l. b) Omfatter tildekking av fersk/herdnende betongoverflate med plastfolie eller annen tett overdekning. Plastfolien må være tilstrekkelig robust til å tåle den trafikk og de påkjenninger som måtte forekomme på den. Dersom entreprenøren velger å benytte isolasjonsmatter av Ethafoam eller tilsvarende for isolering mot lave temperaturer, kan disse anses å ha tilsvarende fuktisolerende effekt som plastfolie, forutsatt at mattene er uskadde og har tette omfarskjøter og tilslutninger. På fersk betongoverflate legges plastfolien ut umiddelbart etter at betongoverflaten er avrettet, ev. pusset. Dersom prosessen er beskrevet for en forskalt overflate, skal tildekkingen påføres umiddelbart etter riving av forskalingen. Tildekkingen skal holdes på plass/bli liggende i minst en uke om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Dersom det ikke er risiko for frost skal det påses at betongoverflaten hele tiden er fuktig. Om nødvendig skal det vannes under folien. m 2 22 m 2 22 K1-C12 Landkar akse 2 inkl byggegrop 4 K1-C12 47 K1-C12 GRØFTER, KUMMER OG RØR FORSTERKNING AV GRØFTER OG ELVE- OG BEKKEREGULERINGER Omfatter forsterkning av grøfter medtatt i prosess 42 og 45, utbedring og/ eller omlegging av elver og bekker utover arbeider medtatt i prosessene 42 og 45, samt erosjonsforebyggende tiltak, terskler og sedimentasjonsbasseng. Kostnad angis som rund sum. Akkumulert Sted K1 :

163 Side DK K1-C K1-C12 Erosjonsforebyggende tiltak, terskler og sedimentasjonsbasseng Steinplastring b) Omfatter plastring av åpne grøfter, utløp av overvannsledninger, inn- og utløp av kulverter, samt plastring som erosjonsforebyggende tiltak forøvrig. Der masser til plastring tas fra skjæring i linjen eller angitt sidetak, er uttak og tilkjøring av plastringsmaterialer medtatt i andre prosesser, f.eks.prosess 26 eller tilsvarende. Materialer til plastring kan være grov grus eller stein med maksimal kornstørrelse 600 mm, dog maksimalt 2/3 av lagtykkelsen, eller materialer som angitt i planene og den spesielle beskrivelsen. Krav til utførelse og kvalitet som angitt i planene og den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m². 5 K1-C12 52 K1-C K1-C K1-C12 Gjelder plastring med sprengstein, lagtykkelse 0,6m, som angitt på tegning K103. b) Steinstørrelse D50=0,26m, D15=0,19m, D85=0,36, Dmaks= 0,4m VEGFUNDAMENT FILTERLAG OG SPESIELLE FROSTSIKRINGSLAG Omfatter levering, utlegging og eventuelt komprimering av filterlag og spesielle frostsikringslag av sand/grus, fiberduk, lettklinker, skumglassgranulat eller ekstrudert polystyren. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Separasjonslag/filterlag av fiberduk b) Omfatter levering og legging av fiberduk på planum eller som separasjon over lettklinker og skumglassgranulat. Fiberduken skal tilfredsstille kravene til bruksklasse som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt 521. Utlegging av overliggende lag må foregå på en slik måte at duken ikke skades. Trafikk direkte på duken må ikke forekomme. Skjøting av fiberduken kan skje ved overlapping eller som angitt i den spesielle beskrivelsen. Overlapping skal være minst 0,5 m eller som beskrevet i spesielle beskrivelse. Fiberduken skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. Mengden måles som prosjektert areal belagt med fiberduk. Enhet: m². Fiberduk bruksklasse 4 m 2 80 m Akkumulert Sted K1 :

164 Side DK K1-C K1-C12 Frostsikringslag d) Omfatter levering, utlegging og komprimering av materialer for frostsikring. Varmeisoleringsmaterialer er mekanisk relativt svake og krever forsiktig behandling for at de ikke skal skades under utleggingen og senere under påføringen av overbygningsmaterialene. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert nivå er +/- 40 mm. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³. Frostsikring med plater av ekstrudert polystyren (XPS) b) d) Omfatter levering og frostsikring med ekstrudert polystyren (XPS), og tiltak for å unngå å skade platene ved utlegging av overliggende lag. Det skal benyttes plater som har korttids trykkfasthet minst 500 kn/m², og minst 700 kn/m² ved bruk av sementstabilisert grus (Cg) over platene. Platene skal ikke inneholde skadelige KFK-forbindelser og bromerte flammehemmere. Det skal om mulig benyttes plater i full isolasjonstykkelse. Dersom isolasjonslaget må bygges i flere lag, skal platene i det andre laget dekke fugene i det første laget. Platene skal legges med sprekker mindre enn 5 mm, maks 10 mm i kurver. Ved utplanering av materiale over platene må en unngå at planeringsutstyret samtidig skyver platene. Komprimering av gruslag over platene skal utføres slik at platene ikke skades. Gruslag skal ha en tykkelse på minst 0,3 m før det kan trafikkeres med hjulgående utstyr. Underlag for platene skal tilfredsstille toleransekrav gitt i prosess eller Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³. b) Platetykkelse 60 mm. Mengden måles som prosjektert anbrakt areal. Enhet: m 2. m K1-C12 81 K1-C12 BRUER OG KAIER LØSMASSER Omfatter eventuell leveranse av, og alle arbeider med løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker for å etablere ferdig avplanert byggegrop, og for å legge opp fylling, skråninger, erosjonssikringer etc. i forbindelse med bruer og kaier. Arbeider regnes utført henholdsvis over eller under vann avhengig av hvor arbeidet er lokalisert i forhold til vannspeilet. Dette vannspeilet defineres som middelvannstanden (MV) i sjøen, laveste regulerte vannstand (LRV) for elver og innsjøer som er regulert, og lavvann (LV) for elver og innsjøer som ikke er regulert. Når begrepet vannspeil benyttes i hovedprosess 8 er dette et teoretisk vannspeil og ikke det fysiske vannspeil som kan forekomme når arbeidene utføres. Kostnader forbundet med avvik mellom teoretisk og fysisk vannspeil skal være innkalkulert i prosessen. Arbeider i eller under vannspeilet regnes likevel som utført over vann dersom vannspeilet er forutsatt senket kunstig under nivået der arbeidet er lokalisert (tørrlagt byggegrop). Arbeid med vegetasjon og matjord inngår i prosess 21. Masseflytting i forbindelse med konstruksjoner kan også inngå i hovedprosess 2. Akkumulert Sted K1 :

165 Side DK1-27 Filterlag, fiberduk og isolasjon mot frost inngår i prosess 52. Grøntarealer og skråninger over vann inngår i prosess 74. Graving, fylling, ev. mellomlagring av masser etc. skal utføres slik at ikke områdets stabilitet forstyrres og ras eller utglidninger utløses. I potensielt ustabile områder skal entreprenøren forelegge sin vurdering av stabilitetsforhold og sin utførelsesplan for byggherren til uttalelse før arbeidene starter. Forøvrig skal han på forespørsel legge fram sine planer for bruk av masser og utførelse av massearbeider for byggherren. Angående grunnforhold, adkomst, transportlengde, depotplass og utførelsesbetingelser forøvrig vises til den spesielle beskrivelsen/ geoteknisk rapport. Dersom forholdene viser seg å avvike vesentlig fra det angitte/forutsatte, skal byggherren varsles omgående. Dersom bunnen i gravegropa ligger i bløt leire eller organiske jordarter, må utgravinger utføres slik at bunnen ikke omrøres K1-C12 Gravearbeider over vann Omfatter graving av løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker, hvor gravearbeidet er forutsatt utført over vannspeilet (tørr eller tørrlagt byggegrop). Omfatter rigg for graving, graving m/opplasting eller deponering av gravemasser nær gravestedet, graving i byggegrop med peler, maskinrensk av avdekket bergoverflate, avretting av bunn i byggegrop, samt nødvendig avledning av vann eller vannlensing og vedlikehold av byggegropa. Stein med volum 1,0 til 10 m³ regnes som blokker. Blokker større enn 10 m³ regnes som fast berg. Graving av stein mindre enn 1,0 m³ og demolerte blokker inngår i prosessen. Demolering av blokker i løsmasser inngår i prosess Selv om det på tegning er angitt hvor kabler og ledninger ligger, skal beliggenheten på stedet være påvist av televerk, energiverk, vann- og avløpsverk eller andre som har anlegg i området hvor det skal graves, før graving påbegynnes. Arbeider som berører slike anlegg, skal utføres i samsvar med eiers retningslinjer. Dessuten skal entreprenøren underkaste seg den kontroll vedkommende eier finner nødvendig. d) Graving skal utføres på en slik måte at det ikke oppstår fare for grunnbrudd, slik at områdets stabilitet ikke forstyrres og slik at eventuelle omliggende konstruksjoner, pelegrupper, avstiving etc. ikke skades. Hvor bunn gravegrop er av løsmasser, skal maksimalt avvik fra prosjektert kotehøyde for ferdig avrettet bunn være ±100 mm. For permanente skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil ±0,15 m hvis de ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. I avstivet byggegrop regnes volumet som prosjektert flate målt innvendig i avstiving/spunt multiplisert med høyden fra prosjektert bunn av gravegrop eller fra vannspeilet til terreng. I uavstivet byggegrop regnes volumet som angitt nedenfor, om ikke annet er angitt. For byggegroper i løsmasser regnes volumet til det skråningsplan som skjærer prosjektert bunnflate 0,75 m fra utsiden av vegg/søyle. Dersom veggen/søylen har såle/fundament, regnes utgravingen til avstand utenfor såle/fundament som angitt i etterfølgende tabell, men slik at sum av såle-/ fundament-bredde og utgraving utenfor er minst 0,75 m. Sideskråninger regnes med helning 1:1 hvis ikke annet er angitt (se etterfølgende figur). Avstand fra konstruksjon til skråning må vurderes ut fra HMS-krav, skråningshøyde/-helning og grunnforhold. Hvis angitt profil viser seg ikke å være stabilt, og arbeidet er utført i samsvar med gitte retningslinjer, avregnes etter nødvendig utført fast volum. For byggegrop i berg måles mengden som prosjektert fast volum etter profil for sprengning, kfr. prosess Det regnes med vertikale Akkumulert Sted K1 :

166 Side DK1-28 sideflater med avstand fra gravelinje (sprengningslinjen) til forskalet såle/ fundament (b2) som angitt i etterfølgende tabell, dersom fundamentet ikke er forutsatt støpt sidevegs direkte mot berg. For byggegrop både i løsmasser og berg regnes løsmasseutgravingen til 0,5 m utenfor sprengningslinjen. Sideskråninger regnes ikke å ha fot lavere enn fundamenteringsdybden. (Se figur). For søyler og vegger regnes h > 1 m og b2 = 0,75 m for løsmasser og 1,0 m for berg Utgraving for eventuelt prosjektert avrettingslag under fundament medtas i gravemasser uten at sideskråningers plassering endres. b = b1 + b2 >= 0,75 m Mengden måles som prosjektert fast volum. Enhet: m³ K1-C K1-C K1-C12 Rigg for gravearbeider over vann Omfatter tiltak som er nødvendige for å bringe graveutstyret i operativ stand, f. eks. adkomst (som ikke er tatt med i hovedprosess 1), grunnforsterkning / stillas etc. samt nedrigging og fjerning av utstyr og provisorier når arbeidene er utført. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS Graving av løsmasser i uavstivet byggegrop over vann Omfatter graving av løsmasser og demolerte blokker med opplasting eller deponering av gravemasser nær gravestedet. Omfatter også eventuell spesiell løsgjøring, og drenering/lensing av byggegrop inntil 500 liter/ minutt, leding av vannet til godkjent avløp utenfor byggegropa, samt nødvendig vedlikehold av byggegropa. Lensing som krever større pumpekapasitet enn nevnt foran, inngår i prosess Mengden måles som prosjektert fast volum, kfr. prosess Enhet: m³ m Vannlensing av byggegrop, vannulemper Omfatter lensing av byggegrop som overstiger 500 liter/minutt (pumping, tetting, avledning av vann etc.), utstyr og anordning for å lede vannet til godkjent avløp utenfor byggegropa, og alle ulemper som vann ellers måtte medføre. Dersom byggherren ber om det, skal entreprenøren legge fram dokumentasjon av vannmengde som lenses. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS Akkumulert Sted K1 :

167 Side DK K1-C12 Gravearbeider under vann Omfatter graving av løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker under vann. Gravearbeider regnes som utført under vann når gravestedet ligger i eller under vannspeilet og det ikke er forutsatt tørrlagt. Omfatter rigg for graving, graving (grabbing, mudring, suging, pumping etc.), med opplasting eller deponering av gravemasser nær gravestedet, maskinrensk av avdekket bergoverflate, avretting av bunn byggegrop, samt ev. nødvendig vedlikehold av byggegropa. Stein med volum 1,0 til 10 m³ regnes som blokker. Blokker større enn 10 m³ regnes som fast berg. d) Graving av stein mindre enn 1,0 m³ og demolerte blokker inngår i prosessen. Demolering av blokker i løsmasser inngår i prosess Som prosess Tillatt avvik for fundamentsåle er ±0,2 m for vanndybder inntil 8 m, og ±0,3 m for vanndybder over 8 m dersom ikke annet framgår av den spesielle beskrivelsen. M.h.t. øvrige toleranser og/eller tilførte avrettingslag, vises det til den spesielle beskrivelsen. Den oppgitte enhetsprisen skal gjelde for arbeider utført til den angitte dybde ±1 m ved dybder inntil 10 m, angitt dybde ±10 % av dybden ved dybder over 10 m. Vanndybden måles fra vannspeilet, jf prosess 81. For graving av sprengt stein gjelder enhetsprisen selv om dybden overstiger toleransene ovenfor når dybdeøkningen skyldes utførelsen av sprengningsarbeidet og entreprenøren selv har utført sprengningen. Ved større usikkerhet om dybde bør det i mengdefortegnelser angis egen skala for enhetspriser avhengig av dybde. Også ved større usikkerhet i mengde og/eller lagtykkelse bør det angis egen skala for enhetspriser avhengig av variasjoner i mengde og/eller lagtykkelse. I avstivet byggegrop regnes volumet som prosjektert flate målt innvendig i avstiving/spunt multiplisert med høyden fra prosjektert bunn av gravegrop til bunnivået eller vannspeilet. I uavstivet byggegrop regnes volumet som angitt nedenfor, om ikke annet er angitt. For byggegroper i løsmasser regnes til det skråningsplan som skjærer prosjektert bunnflate 1,0 m fra utsiden av vegg/såle/fundament. Sideskråninger regnes med helning 1:1 hvis ikke annet er angitt, se etterfølgende figur. Hvis angitt profil viser seg ikke å være stabilt, og arbeidet er utført i samsvar med gitte retningslinjer, avregnes etter nødvendig utført fast volum. For byggegrop i berg måles mengden som prosjektert fast volum etter profil for sprengning, kfr. prosess Det regnes med vertikale sideflater og med avstand fra gravelinjen (sprengningslinjen) til forskalet såle/fundament som angitt i etterfølgende tabell, dersom fundamentet ikke er forutsatt støpt direkte mot berg. For byggegrop i løsmasser og berg regnes løsmasseutgravningen til 1,0 m utenfor sprengningslinjen. Sideskråninger regnes ikke å ha fot lavere enn fundamenteringsdybden. (Se figur). For søyler og vegger uten såle/fundament regnes h>1,0 m, og b2 = 1,0 m Utgraving for eventuelt prosjektert avrettingslag under fundament medtas Akkumulert Sted K1 :

168 Side DK1-30 i gravemasser uten at sideskråningers plassering endres. Mengden måles som prosjektert fast volum. Enhet: m³ K1-C K1-C K1-C K1-C K1-C K1-C K1-C12 Rigg for gravearbeider under vann Omfatter tiltak som er nødvendig for å bringe graveutstyret i operativ stand på anlegget, f.eks. adkomst (som ikke er tatt med i hovedprosess 1), grunnforsterkning/stillas, flytende rigg etc., samt nedrigging og fjerning av utstyr og provisorier når arbeidet er utført. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Rigg for gravearbeider under vann, pr. byggegrop Som prosess Kostnad angis som rund sum pr. byggegrop. Enhet: RS RS Graving av løsmasser i uavstivet eller avstivet byggegrop under vann Omfatter graving (inklusiv grabbing, mudring, suging, pumping etc.) av løsmasser og demolerte blokker, med opplasting eller deponering av gravemasser nær gravestedet, og avretting av bunn for byggegrop. Ved graving i avstivet byggegrop inkluderes ulemper pga. avstiving, forsiktighetstiltak ved graving nær avstiving samt ev. rensk av avstiving for løsmasser etc.. Vedr. definisjon av avstivet byggegrop, se prosess Mengden måles som prosjektert fast volum, kfr. prosess Enhet: m³ m 3 20 Transport av masser Omfatter transport, tipping og utplanering av løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker, inklusiv eventuelle tippavgifter/leveringsgebyrer eller tilsvarende. Opplasting er tatt med i graveprosessene. Mengden måles som prosjektert fast volum målt i byggegropa. Enhet: m³ Transport på land Omfatter transport på land. Mengden måles som prosjektert fast volum målt i byggegropa. Enhet: m³ Transport til fyllplasser skaffet av entreprenøren Omfatter transport av masser angitt i den spesielle beskrivelsen til fyllplasser skaffet av entreprenøren, samt tipping. Mengden måles som prosjektert fast volum målt i byggegropa. Enhet: m³ m Utlegging av masser over vann Omfatter levering og utlegging av masser over vann, f.eks. filterlag, forsterkningslag / avrettingslag under fundamenter, fylling under fundamenter og overgangsplater, tilbakefylling inntil fundamenter, støttemurer og landkar, erosjonssikring etc. i henhold til den spesielle beskrivelsen. Arbeidet regnes utført over vann dersom hele fyllingsvolumet er over Akkumulert Sted K1 :

169 Side DK1-31 b) d) vannspeilet eller på tørrlagt arbeidssted, kfr. prosess 81. Angående krav til materialene og aktuelle alternative materialtak, sidetak eller leverandører vises det til den spesielle beskrivelsen. Ved fyllinger og tilbakefylling inntil konstruksjoner skal materialer og arbeide, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, være i samsvar med Håndbok 018 Vegbygging. Fylling og komprimeringsarbeid skal utføres med forsiktighet slik at konstruksjonsdeler ikke belastes unødvendig eller skader oppstår. For permanente skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil ±0,15 m hvis de ellers er uten skjemmende svanker og kuler. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ K1-C12 Masser inntil konstruksjoner Omfatter levering, utlegging og komprimering av masser inntil konstruksjoner. b) For eventuell fylling under konstruksjoner benyttes prosess eller Spesiell komprimering under fylling inngår i prosess 24.1, eventuelle filterlag inngår i prosess 52.1, ev. fiberduk inngår i prosess 52.2 og eventuell isolasjon mot frost i prosess Om ikke krav til massene er angitt i den spesielle beskrivelsen eller i Håndbok 018 Vegbygging, kan velgraderte masser av sand, grus eller stein benyttes. Stein med midlere sidekant over 300 mm må ikke benyttes nærmere enn 1 m fra konstruksjonen. Inntil fuktisolasjon og eventuell frostsikring tilføres masser med dmaks < 120 mm, i samme avstand fra konstruksjonen, med forsiktighet slik at punktering av isolasjonen unngås. Den delen av fyllingen som kan være utsatt for frost, skal bygges opp av ikke telefarlige materialer. Masser med humusinnhold større enn 3 % skal ikke brukes. Massene skal ha gradering som gjør fyllingen selvdrenerende, dvs. en gjennomgang på maksimalt 8 % på 0,063 mm siktet for materiale < 20 mm. Masser som ikke tilfredsstiller filterkriteriene mot bakenforliggende grunn, skal skilles fra denne med fiberduk (prosess 52.2). Ved bruk av fiberduk skal det velges type og utførelse i samsvar med den spesielle beskrivelsen. Alternativt kan fiberduken erstattes med et filterlag (egen prosess) som tilfredsstiller filterkriteriene til begge sider. Hvor fyllingen danner fundament for veg eller andre konstruksjoner, skal det legges spesiell vekt på god komprimering, slik at framtidige setninger minimeres/unngås. Komprimering av massene skal skje på en slik måte at konstruksjonen og ev. fuktisolering, isolasjon etc. ikke skades. Anbefalt lagtykkelse, minstekrav til komprimering og maksimal tyngde av komprimeringsutstyr framgår av Håndbok 018 Vegbygging. For å tilfredsstille komprimeringskravet for sand og grus, må utleggingen normalt skje med vanninnhold nær det optimale. d) Hvor fyllingen danner fundament for veg, etableres planum og ev. underlag for overgangsplate på toppen av fyllingen. Fyllingsskråningene avrettes med helning som vist i planene. Toleranse for fyllingsskråning er ±150 mm, og for planum ±40 mm. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ K1-C12 Avrettingslag b) Omfatter levering, utlegging, komprimering og avretting av avrettingslag under overgangsplater og andre konstruksjoner. Eventuelle bjelker av tre, stål eller betong for opplegg av f.eks. prefabrikkert betongkulvert inngår ikke i prosessen. Avrettingsmassene skal ha en gradering som gjør den egnet for nøye avretting, og tilfredsstille filterkriteriene mot tilstøtende masser. Massene skal være selvdrenerende og, hvor frost kan forekomme, ikke telefarlige. Akkumulert Sted K1 :

170 Side DK1-32 For elementkulverter og korrugerte stålrør skal de øverste 0,3 m under konstruksjonene være sand eller grus, hvis ikke annet er angitt. Komprimering utføres på slik måte at tilstøtende massers stabilitet og fasthet ikke forstyrres. Vanligvis skal avrettingslaget med tykkelse inntil 0,2 m komprimeres med minst 5 overfarter med vibroplate med totalvekt inntil 150 kg. Ved større tykkelse utføres komprimering som beskrevet i prosess pkt. c. Avrettingslag under prefabrikkerte konstruksjonsdeler (kulvertelementer, støttemurelementer, stål- og betongrør etc.) avrettes nøyaktig i samsvar med konstruksjonselementets form. For kulverter tas det spesielt hensyn til takfallet på kulverten samt ev. overhøyde. d) Avrettingslaget utføres minimum 0,2 m utenfor fundamentet/ konstruksjonsdelens berøringsflate. Toleranser for ok avrettingslag er: - Sammensatt byggtoleranse: +20 mm, -50 mm - Overflateavvik: 20 mm målt med 1 m rettholt. Mengden måles som prosjektert areal av avrettingslag, medregnet arealet inntil 0,2 m utenfor fundamentet/konstruksjonsdelens berøringsflate. Om ikke annet er angitt regnes avrettingslaget å ha midlere tykkelse 150 mm. Enhet: m² Avrettingslag under fundament, tykkelse 300 mm. b) Maskinkult mm. Forkilt med 2-22 mm lagtykkelse 30 mm. m K1-C K1-C12 Fylling inntil konstruksjoner b- Fyllmateriale (sand, grus, sprengt stein) kan velges i henhold til Håndbok 018 Vegbygging. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Knuste masser inntil konstruksjoner m K1-C12 BETONG a- Omfatter alle materialer og arbeider ved utførelse av konstruksjonsdeler av betong. I den grad prosessene er dekkende, kan de også benyttes for konstruksjonsdeler av andre materialer. For arbeidene gjelder generelt Norsk Standard for betongarbeider, dvs. NS 3473, NS 3465 (NS-EN når denne har erstattet NS 3465) og NS-EN med Nasjonalt tillegg samt standarder og publikasjoner referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene. d) Arbeidet utføres i samsvar med reglene som gjelder i den kontrollklassen som er spesifisert i henhold til NS Arbeidene skal utføres innen de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets sikkerhet og bestandighet, og dessuten innenfor de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets bruksegenskaper og utseende. De tillatte avvik skal dekke tilfeldige variasjoner ved utførelsen og skal ikke utnyttes systematisk. Uavhengig av toleranser skal det legges vekt på at byggverket gir et tiltalende estetisk inntrykk. Det er således viktig at synlige deler som f.eks. overbygningen har en jevn linjeføring uten knekk og svanker, og at søyler står i lodd. Synlige Akkumulert Sted K1 :

171 Side DK1-33 betongoverflater skal være ensartede uten markerte hull, grater, knaster eller utstående spiker og de skal være uten skjemmende skjolder og fargenyanser forårsaket av f.eks. opphold i støpingen, ujevn påføring av forskalingsolje eller herdemembran, mangelfull isolasjon mot kulde etc. Misfarging fra rustvann og ujevn kalkutfelling ved eksponering for regnvær kort tid etter forskalingsriv skal søkes unngått. Gjeldende geometriske toleranser er angitt i tabell Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen gjelder i tillegg Toleranseklasse 1 angitt i NS 3465 pkt Fig. 1 og pkt Fig. 2 og Vedlegg F, Fig. F1.d og e, F.3 a, b og d, F4.b og F5. Overflatetoleransene angir tillatte lokale avvik på en overflate i forhold til en basislinje eller en basisflate. Ved måling anvendes rettholt med knaster av lik høyde i hver ende og målekile. De angitte maksimale overflateavvik er å forstå som maksimalt tillatt avvik fra referanselinjen mellom rettholtens fotpunkter. Rettholten kan legges i vilkårlig retning, men det skal tas hensyn til ev. tilsiktet krumning av overflaten ved målingen. Ved overgang mellom konstruksjonsdeler (f.eks. fra fundament til søyle) må skjøtarmeringen plasseres slik at toleransekravene for begge konstruksjonsdelene overholdes. De geometriske toleransene inkluderer ikke elastiske deformasjoner eller effekter av svinn og kryp hos den permanente konstruksjonen. Hvor det nedenfor er angitt geometriske toleranser både som absolutt og relativt krav (mm og %), gjelder det strengeste av de to kravene. Overflatekravene gjøres ikke gjeldende for grove, ikke synlige konstruksjonsdeler som f.eks. store massivfundamenter under vann eller under terreng. Mht. krav til sammensatt byggtoleranse for store fundamenter på dypt vann, vises det til den spesielle beskrivelsen. Sammensatt byggtoleranse angir de yttergrenser på byggeplassen som et punkt, en linje eller en overflate skal befinne seg innenfor. Dette innebærer at hvert enkelt avvik, f.eks. utsettingsavvik, dimensjonsavvik, monteringsavvik etc. skal holde seg innenfor det angitte tillatte avvik, og at disse ikke får addere seg slik at det sammensatte avviket blir større enn tillatt. For karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning og for overkant ferdig brudekke skal i tillegg avviket fra riktig høydeforskjell mellom to vilkårlige punkter i avstand mindre enn 20 meter, ikke overstige verdiene i tabell Hvor konstruksjonstypen krever strengere geometriske toleranser (f.eks. til sammensatt byggtoleranse for prefabrikkerte elementer), er det entreprenørens ansvar å skjerpe nøyaktigheten slik at de ulike konstruksjonsdelene passer sammen. Toleranseklasse for de enkelte konstruksjonsdeler er gitt i tabell Hvis ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal nøyaktighetsklasse B være gjeldende. Akkumulert Sted K1 :

172 Side DK1-34 Toleranser for betongslitelag er angitt i prosess , toleranser for asfaltslitelag i prosess e) Dersom overflatekravet ikke er oppfylt, skal overflaten utbedres vederlagsfritt av entreprenøren på en måte som aksepteres av byggherren. Før arbeidene starter skal entreprenøren utarbeide en mal/disposisjon for intern systematisk kontroll som han skal gjennomføre og dokumentere iht. NS Malen utfylles med konkrete kontrollplaner og sjekklister tilpasset arbeidenes art, størrelse og kontrollklasse etter hvert som de enkelte fasene i arbeidet forberedes. Malen og de detaljerte kontrollplanene skal forelegges byggherren til uttalelse. Dokumentasjon av så vel entreprenørens interne systematiske kontroll som betongleverandørens samsvarskontroll skal sammenstilles og oversendes byggherren månedlig dersom ikke annet avtales. Byggherren har rett til å foreta kontroll og prøving i tillegg for egen regning, og vil stå for den uavhengige kontrollen i kontrollklasse Utvidet Kontroll. Prøver av betongens trykkfasthet utført som en del av den uavhengige kontrollen vurderes etter reglene for identitetsprøving i NS-EN Akkumulert Sted K1 :

173 Side DK K1-C12 Forskaling Omfatter levering, oppsetting og riving av forskaling med nødvendige understøttelser, avstivinger og avstøttinger, avsteng, utsparinger, avfasninger, behandling av staghull etc. Omfatter komplett forskaling med den geometri som er vist på tegningene. Med hensyn til fordelingen av omfang mellom delprosessene under 84.2 gjelder følgende: - Delprosessene under samt omfatter det totale forskalingsarealet, med unntak av arealene som inngår i delprosessene , , , , , og Ekstra ulemper og arbeider utover selve forskalingsarealet ved de konstruksjonsdetaljene og de utførelsesdetaljene som det er angitt egne delprosesser for under og inngår i de nevnte delprosessene og Ulemper og arbeider ved alle andre detaljer vist på tegningene, men som det ikke er angitt tilleggsprosess for under eller 84.27, regnes inkludert i delprosessene samt og deres underliggende delprosesser. Stillaser, avstivinger og understøttelser som er nødvendige for å utføre forskalings-, armerings- og støpearbeidene, men som ikke er dekket av egne prosesser under 84.1 skal regnes inkludert i forskalingsprosessene. Avstiving av herdnede konstruksjonsdeler fram til sammenkobling/stabil konstruksjon inngår i prosess Dersom byggherren tillater entreprenøren å benytte støpeskjøter utover det som er beskrevet/vist i planene, skal alle kostnader ved disse regnes å være inkludert i de øvrige forskalingsprisene. b) Glideforskaling skal ikke benyttes uten at dette er forutsatt i produksjonsunderlaget eller blir akseptert av byggherren. Glidestøp skal planlegges, utføres og kontrolleres som beskrevet i Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 25. Metallforskaling og forskaling av annet godt varmeledende de materiale skal i den kalde årstiden være varmeisolert minst tilsvarende 15 mm finér. Med hensyn til restriksjoner på gjenbruk av forskalingsmaterialer henvises til den spesielle beskrivelsen. Forskalingen skal utføres med nødvendig overhøyde. Det skal tas hensyn til ujevn setning eller forskyvning som følge av støpeskjøtenes plassering og deformasjoner i stillasene, inkl. deres fundamenter. Når forskalingen til spennbetongkonstruksjoner ikke kan rives før oppspenning, skal forskalingen utføres slik at den ikke hindrer de formendringer som det forutsettes at betongen får under oppspenning. Alle utstående hjørner avfases med ca 20 mm trekantlekt, hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Ved støpeskjøter i synlige flater skal støpefugen så vidt mulig legges parallelt med skjøtene i forskalingshuden. Ved horisontale støpeskjøter skal det legges en lekt inntil forskalingen. Før ny støping begynner, tas lekten bort, slik at det som måtte bli synlig av støpeskjøten kun blir en rett strek på betongoverflaten. Ved alle støpeskjøter skal forskalingen utformes slik at sementslam og mørtel ikke siver inn på den seksjonen som allerede er støpt. Forskalingsstag plasseres nær inntil støpeskjøten og trekkes godt til slik at støpetrykket ikke fører til lekkasjer. Rengjøring Før støping skal forskaling og støpeskjøter være fri for smuss, rester av jernbindertråd og andre fremmedlegemer. I nødvendig grad skal det lages luker i lavpunkter for fjerning av forurensningene. Akkumulert Sted K1 :

174 Side DK1-36 Avstiving av forskaling Innbyrdes avstiving av forskalingsvegger foretas med stag ført gjennom gråfargede rør av plast eller betong. For synlige overflater skal stag o.l. plasseres i et regelmessig mønster. Stagene med konuser skal fjernes når forskalingen rives. Dersom ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal staghull som ligger i sprutsonen fra vegbane, i konstruksjoner i maritimt klima eller i konstruksjonsdel mindre enn 5 m fra terrengoverflaten plugges igjen med grå, sol- og værbestandige plastplugger fra utsiden. Synlige landkar- og støttemurvegger etc. plugges dessuten igjen med vanntette plugger på jordsiden. Øvrige staghull kan bli stående åpne. Det må innhentes spesiell tillatelse fra byggherren til bruk av forskalingsstag som kappes eller skrus av innenfor den ferdige overflate, og hvor hullene gjenpusses med mørtel. Båndjern tillates ikke benyttet i permanente konstruksjoner. For konstruksjonsdeler som er forutsatt å være tette mot ensidig vanntrykk (f.eks. senkekasser), skal det benyttes stag med vanntetting. Trematerialer tillates ikke brukt til innbyrdes avstiving (avstandsholdere) mellom forskalingsvegger. Trematerialer tillates ikke innstøpt i betong. Om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal alle staghull i brudekker støpes igjen. Etter fjerning av foringsrøret gjenstøpes hullet i full lengde. I overdekningssonen ok dekke benyttes epoksylim, før liming av fersk betong/mørtel til herdnet betong. Riving av forskaling Entreprenøren skal på grunnlag av trykkfasthetsprøvning, temperaturmålinger eller på annen måte forvisse seg om at betongen har oppnådd tilstrekkelig trykkfasthet og stivhet før forskalingen løsnes. De ugunstigste steder i konstruksjonen legges til grunn for vurderingen. For beskyttelse mot eksponering ved at forskalingsrivingen utsettes, vises det til prosess All forskaling skal rives dersom ikke annet er avtalt. Mengden måles som prosjektert areal berøringsflate med betong. Ved profilert eller mønstret betongoverflate regnes arealet av berøringsflatens projiserte flate. Fratrekk i flatemålet gjøres ikke for åpninger mindre enn 0,5 m². Enhet: m² K1-C12 Plan forskaling over vann Omfatter plan forskaling og forskaling sammensatt av plane elementer, samt buet forskaling med krumningsradius større eller lik 200 m. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a K1-C K1-C12 Plan forskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) b) Type forskalingshud velges fritt. m 2 6 Plan forskaling med bord (synlige flater) b) Det skal benyttes rene, uskadde, skarpkantede og jevntykke justerte bord med ens bredde. Akkumulert Sted K1 :

175 Side DK K1-C12 Som hovedregel skal samme flate forskales enten bare med brukte eller bare med nye materialer. Forskaling for gjenbruk, eksempelvis FFBforskaling og klatreforskaling for søyler/tårn, kan utføres med nye materialer, (som er "brukte" i fortsettelsen). Eventuelle avvik fra hovedregelen må avtales med byggherren. Om ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen skal bordretningen for langstrakte konstruksjonselementer (f.eks. søyler, bjelker, overbygning) være i konstruksjonselementenes hovedretning. For vegger skal bordretningen være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Bordene legges normalt med den ru siden mot betongen. Eventuelle skjøter av bord utenom støpeskjøter skal fordeles jevnt utover flaten. Ensidig veggforskaling over vann Omfatter komplett forskaling inklusiv alle tilleggsmaterialer og tilleggsarbeider som ensidig veggforskaling medfører bl.a. med hensyn til avstempling og forankring. Med ensidig forskaling menes forskaling hvor betongtrykket ikke balanseres av et tilsvarende betongtrykk på en motstående forskalingsflate, men må overføres med spesielle stag forankret i berg, herdnet betong, tørrmur etc., eller med spesielle støttekonstruksjoner. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a. m K1-C K1-C K1-C K1-C12 Ensidig veggforskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) b) Som prosess m 2 11 Tillegg for forskaling av spesielle konstruksjonsdetaljer Omfatter de tillegg som de angitte konstruksjonsdetaljene betinger, dvs. både direkte kostnader til utførelse av detaljene og indirekte kostnader ved ev. driftsforsinkelse, tilpassing av øvrig forskaling osv. Om ikke annet er angitt, regnes forskalingsarealet med i den forskalingsprosessen hvor konstruksjonsdetaljen inngår. Tillegg for vouter, ombygging av FFB-forskaling, konsoller og slisser Tillegg for punktkonsoller Mengden måles som antall konsoller. Enhet: stk. Gjelder punktkonsoller under lagre. stk K1-C12 Armering Omfatter slakkarmering og spennarmering i betongkonstruksjoner, mens forankringer i berg og jord samt bergbolter inngår i prosess Dybler av glatt stål inngår i prosess Boring og fastgysing av dybler og skjøtejern inngår i prosess Innstøpningsgods inngår i prosess b- Bestemmelsene nedenfor gjelder for prosessene Omfatter levering, kapping, bøying, montering og binding av armering, inkl. alle hjelpemidler så som monteringsstenger, avstandsholdere, bindetråd, armeringsstoler etc. til ferdig bundet armering. Inkluderer all tilpassing av armering ved gjennomføringer, rør, innstøpningsgods, berg og lignende. Generelt gjelder bestemmelsene i Veglaboratoriets Intern Rapport nr eller nyere utgaver som erstatter denne som minimumskrav, dersom Akkumulert Sted K1 :

176 Side DK1-38 ikke annet er angitt i det etterfølgende. Kamstål skal være av teknisk klasse B500NC i samsvar med NS Dokumentasjon av at stålet er av spesifisert kvalitet og at valseverket er sertifisert av et akkreditert teknisk kontrollorgan for leveranse av B500NC etter NS , skal overleveres byggherren før noen armering monteres i permanente konstruksjonsdeler. Armering skal bøyes med bruk av dor i samsvar med reglene i NS Armering som skal rettes eller ombøyes skal ikke ha lavere temperatur enn 0 C. Armering med diameter 16 mm eller større skal ikke rettes eller ombøyes. Om ikke annet er angitt, skal all skjøting utføres med omfar. d) Med unntak av prefabrikkerte armeringskurver for konstruksjonsdeler utstøpt i vann og for utstøpte stålrørspeler tillates sveising for montering og avstiving av armeringen (heftsveising) bare utført etter samtykke fra byggherren i hvert enkelt tilfelle. Risikoen for utmattingsbrudd skal være vurdert av den prosjekterende. Sveiseplassering og -utforming skal planlegges av entreprenøren, og utførelsen skal være i samsvar med kravene i NS Følgende tillatte avvik gjelder for kapping og bøying av armering: - Bøyemål, l < 1000 mm : ± 5 mm - Bøyemål, l = mm : ± 10 mm - Bøyemål, l > 2000 mm : ± 15 mm - Utjevningsmål (for fri ende) : ± 25 mm Utjevningsmålet er den frie enden av en armeringsstang som skal oppta den akkumulerte summen av de opptredende kappe- og bøyemålavvik. Den ferdig innstøpte armeringens betongoverdekning skal være som angitt på armeringstegningene, og innenfor de oppgitte toleranser. Dersom ikke annet er angitt, gjelder de tillatte avvik som er gitt i Veglaboratoriets Intern Rapport nr eller nyere utgaver som erstatter denne. Den samlede armeringens tyngdepunkt på strekk- eller trykksiden skal ikke kunne forskyves innover fra betongoverflaten med mer enn 3 % av betongens tverrsnittsmål, oppad begrenset til 10 mm. Hvor det kan påvises at armeringen ikke har den foreskrevne overdekning, kan byggherren om han finner det nødvendig, forlange flatene utbedret på entreprenørens bekostning. Som toleranse for omfaringsskjøter gjelder reglene i NS 3465 Fig. 3c. Armeringen måles som netto mengde konstruktiv armering etter bøyelister på grunnlag av nominelle vekter, uten tillegg for kapp og spill, men inklusiv nødvendige omfaringsskjøter. Monteringsstenger, armeringsstoler, avstandsholdere og andre hjelpemidler skal regnes inkludert i armeringsprisen. Det samme gjelder ekstra armeringsskjøter og -stenger som entreprenøren ønsker å anvende av praktiske grunner. Enhet: tonn K1-C12 Armering kamstål B 500 NC Omfatter ferdig bundet armering av kamstål med stålklasse B500NC i henhold til NS , og stangdiameter som angitt, ekskl. ev. lengdetillegg som inngår i prosess Som prosess Nominelle vekter etter NS Enhet: tonn Akkumulert Sted K1 :

177 Side DK K1-C K1-C K1-C12 Armering B500 NC, Ø16 Armering B500 NC, Ø20 Betongstøp Omfatter levering og utstøping av betong inklusiv avtrekking og tetting av frie (uforskalte) betongoverflater til samsvar med kravene til armeringsoverdekning. I prosessen inngår også beskyttelsestiltak mot skader pga. værforhold (lufttemperatur, vind, nedbør, solstråling, strålingstap mot klar himmel etc.), fra og med transport, mellomlagring, utstøping og avretting fram til forskalingen kan rives og konstruksjonen kan oppta de forutsatte laster, eller de beskrevne herdetiltakene er i funksjon. Vanlige vinterforanstaltninger for å hindre frostskader og tiltak for å sikre tilfredsstillende herding i samsvar med NS 3465 er således blant de tiltak som er inkludert, likeledes kostnader ved forskyvning av støpetidspunkt til en tid med gunstigere værforhold. Følgende inngår ikke i denne prosessen, men i prosesser under 84.5: - Ytterligere bearbeiding av betongoverflaten til samsvar med toleransekravene i prosess Tiltak for å hindre opprissing som følge av betongens svinn, herdevarme etc., og den fastholdingen mot slike volumendringer som konstruksjonsutformingen kan medføre. (Kjøling, oppvarming, isolering, seksjonering etc. for å styre temperaturutviklingen i betongens tidlige alder.) - Kjøletiltak for å unngå skadelig høye herdetemperaturer eller for å bringe betongtemperaturen raskere ned i likevekt med omgivelsene. tonn 0,5 tonn 1,8 b) Liming med epoksy i støpeskjøter inngår i prosess Betongen skal være i samsvar med NS-EN og spesifikasjonene i det etterfølgende. Betong SV-40 og SV-30 skal være i samsvar med bestandighetsklasse MF40, unntaksvis M40. MF40 tillates alltid benyttet selv om kun M40 er krevet. Betong etter disse spesifikasjonene er "egenskapsdefinert betong" i henhold til NS-EN Endring av spesifikasjonene etter metoden "Ekvivalente betongegenskaper" fra entreprenørens eller betongleverandørens side tillates ikke. Delmaterialer Sement Sement skal være i fasthetsklasse 42,5 eller 52,5 og i samsvar med reglene for Bestandighetsklasse MF40 i NS-EN Fortrinnsvis velges sement med lavt vannbehov og moderat varmeutvikling. Sementtyper Norsk Standard ikke har regler for tillates ikke benyttet uten skriftlig aksept fra byggherren. Søknad om eventuell aksept skal inneholde dokumentasjon av sementens sammensetning og egenskaper, samt hvilke konsekvenser sementen har for betongsammensetning og betongegenskaper. Tillatelse til bruk av sementtyper med tilleggsbenevnelse RR ("Rapidsement") for å oppnå større herdevarme eller høyere tidligfasthet må innhentes i hvert enkelt tilfelle, bortsett fra betong til prefabrikkerte betongelementer. Til slike anvendelser forutsettes det benyttet produksjonsmetoder som ivaretar de risiki slik sement medfører (vanskelig støpelighet, raskt støpelighetstap, rissdannende temperaturgradienter, større herdespenninger etc.) slik at elementene er uten termisk opprissing eller mindreverdig utstøping. Sulfatbestandig sement (SR-sement) skal kun benyttes der dette er spesifisert. Tilsetningsstoffer Vannreduserende/plastiserende og/eller superplastiserende tilsetningsstoff skal benyttes i all betong. Andre tilsetningsstoffer enn luftinnførende, luftdempende, plastiserende/vannreduserende, Akkumulert Sted K1 :

178 Side DK1-40 superplastiserende eller retarderende stoffer kan ikke benyttes uten at de er spesifisert av byggherren eller etter samtykke i hvert enkelt tilfelle. Tilsetningsstoff skal velges med henblikk på god støpelighet, tilstrekkelig varighet av støpeligheten og stabilitet av luftporene. Den valgte kombinasjonen av tilsetningsstoffer skal være testet sammen med den aktuelle sementen mhp. luftutvikling og nødvendig blandetid for full effekt. Kombinasjonen skal være dokumentert å gi et finfordelt luftporesystem som gir betongen god frostbestandighet, og som er stabilt under transport og utstøping fram til betongen har størknet. Doseringen av plastiserende tilsetningsstoff skal være tilstrekkelig til å dispergere alle lim- og finstoffer, men ikke så høy at betongens komprimerbarhet, varighet av støpelighet eller tendens til opprissing/plastisk svinn blir negativt influert. Doseringen av P-stoff (lignosulfonat med 40 % tørrstoff) skal ikke overstige 0,8 % av sementvekten. Om nødvendig skal reseptutviklingen inkludere fullskala prøveblandinger og prøvestøp med alternative tilsetningsstoffprodukter, kombinasjoner og doseringer, for valg av gunstigste alternativ. Tilslag Dersom ikke tilslag dannet ved en industriell prosess er spesifisert benyttet, skal tilslag være naturlig tette og mekanisk sterke bergarter. Tilslaget som benyttes skal ha jevn kvalitet. Til betong av fasthetsklasse B35 eller høyere, eller bestandighetsklasse M45 eller bedre, tillates ikke brukt gjenvunnet tilslag av resirkulert betong. Sjøgrabbet tilslag tillates ikke benyttet. I tillegg til de obligatoriske krav som stilles i NS-EN og NS-EN skal tilslaget være i samsvar med: - Flisighetsindeks for grovt tilslag: Kategori Fl 35 - Finstoffinnhold, grovt tilslag: Kategori f1,5 - Finstoffinnhold, naturlig gradert 0/8 mm tilslag: Kategori f10 - Motstand mot knusing for grovt tilslag: Kategori LA35 - Korndensitet: Krav til betongens densitet skal oppfylles - Vannabsorpsjon, tilslag < 8 mm: maks 1,5 % - Vannabsorpsjon, tilslag > 8 mm: maks. 1,2 % - Motstand mot frysing og tining for grovt tilslag: Frostbestandig - Kloridinnhold: maks 0,01 % - Syreløselig sulfat: Kategori AS0,2 - Forurensninger som påvirker størkning og herding: * maks. reduksjon av 28 dg trykkfasthet: 10 % * maks endring av størkningstid: 30 minutter - Forenklet petrografisk analyse: Forekomst av magnetkis og svovelkis i tilslaget skal undersøkes og kommenteres. Dersom det i den spesielle beskrivelsen er spesifisert krav til den herdnede betongens E-modul, skal det velges tilslag med slik stivhet at dette kravet oppfylles. Samsvar med spesifiserte krav skal dokumenteres ved prøving av betongen som er forutsatt anvendt i prosjektet. Tilslagets største nominelle kornstørrelse Dmaks skal velges ut fra armeringstetthet og andre hindringer for utstøpingen, men bør ikke være mindre enn 16 mm eller større enn 32 mm. Blandevann Resirkulert vaskevann fra betongproduksjonen kan benyttes dersom det påvises at det ikke påvirker fersk eller herdnet betongs egenskaper negativt. Sjøvann eller brakkvann tillates ikke brukt verken som blandevann eller til fuktig herding av betong. Betongsammensetning Generelt Materialsammensetningen skal være slik at spesifisert fasthetsklasse blir oppfylt og dessuten i samsvar med de kravene som gjelder for den betongspesifikasjon som er angitt. Betongkvaliteten benevnes f.eks. B45 SV-40. Betongspesifikasjon velges i henhold til Håndbok 185 "Prosjekteringsregler for bruer". Akkumulert Sted K1 :

179 Side DK1-41 Ved bruk av sement CEM II/A-V i SV-40 og SV-30 skal silikadoseringen være 3-5 % av sementmengden. Virkningsfaktoren for silikastøv settes lik 2,0 i forhold til både CEM I og CEM II for SV-40 og SV-30 betong. Densitet Tillatelse til bruk av betong med avformingsdensitet under 2300 kg/m³ eller over 2500 kg/m³, må innhentes hos byggherren av hensyn til lastforutsetningene. Betongens sammensetning (inkl. luftinnhold) og densitet skal forelegges byggherren som grunnlag for å gi tillatelse. Begrensningene med hensyn til betongdensitet innebærer at ikke alle tilslag definert som "normaltilslag" i NS-EN kan tillates benyttet i alle tilfeller. Kloridinnhold Kloridinnholdet skal ikke overstige kloridklasse Cl 0,10. Dette gjelder for sementlim, mørtel og betong uansett armeringsgrad/armeringstype. Betongegenskaper Støpelighet Delmaterialer, betongsammensetning og konsistens skal velges med henblikk på støpelighetsegenskaper som gir sikkerhet for tett og homogen utstøpning. Betong som viser skadelig separasjon skal ikke utstøpes i konstruksjonen. Med unntak av tilsiktede konsistensvariasjoner på grunn av spesielle utstøpingsforhold, eksempelvis tett armering eller sterkt hellende overflate, skal betongens konsistens ved levering holdes mest mulig konstant innenfor en og samme støp. Ved spesielt vanskelig utstøpning kan det benyttes maksimal steinstørrelse ned til 16 mm, eventuelt redusert steinmengde, eller betongen kan gjøres bløtere ved hjelp av superplastiserende tilsetningsstoff. Selvkomprimerende betong, kfr. Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 29, kan benyttes dersom dette avtales med byggherren. Ved reseptutviklingen skal det dokumenteres ved prøveblanding og egenskapskontroll at betongen er så robust proporsjonert at den kan tåle normale variasjoner i delmaterialer og oppmåling (f.eks. ved vanninnhold lik reseptens verdi ± 2,5 %) og fortsatt oppfylle fastlagte kriterier, uten å separere eller miste flyteevnen. Det må etableres tilfredsstillende mottakssystem med kompetent vurdering og kontroll av betongegenskapene på byggeplassen. Om ikke andre kriteritier er fastlagt, enten i den spesielle beskrivelsen eller ved avtale med byggherren, skal betongen oppfylle krav til både synkutbredelse og utflytingstid T500, og være uten synlig vannutskillelse eller slamlag i utflytingsfronten. Om ikke tilfredsstillende egenskaper dokumenteres på annen måte skal T500 være større enn 2 sekunder. På forlangende skal entreprenøren utføre prøvestøp med selvkomprimerende betong for å dokumentere ferdigheter, betongegenskaper og resultater. Frostbestandighet Betong til konstruksjonsdeler som utsettes for frysing/tining i fuktig tilstand Akkumulert Sted K1 :

180 Side DK1-42 skal tilsettes luftinnførende tilsetningsstoff. Likeledes alle konstruksjonsdeler som utsettes for tinesalt eller saltsprut og saltføyke. Dersom betongens frostbestandighet ikke dokumenteres på annen måte akseptert av byggherren, skal doseringen av luftinnførende tilsetningsstoff være slik at luftporevolumet målt i den ferske betongen umiddelbart før utstøping (etter eventuell pumping) er: 5,0 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser til og med B 45, 3,5 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser over B 45. Betongframstilling Blandeanlegg Blandeanlegget skal være sertifisert av et godkjent teknisk kontrollorgan i henhold til NS-EN 206-1, i den kontrollklassen som er spesifisert. Dersom bruk av blanderier med krevd sertifisering medfører uforsvarlig lang transporttid eller andre åpenbare risiki for kvaliteten, kan byggherren for mindre prosjekter gi tillatelse til bruk av blandeanlegg med sertifisering i lavere kontrollklasse. Det skal i så fall avtales tiltak for å dokumentere at alle kvalitetskrav overholdes. Kontinuerlig blander tillates ikke. Produsenten skal ha avdelt eget laboratorium som er innredet og drevet slik at prøving kan foregå i samsvar med gjeldende norske standarder og beskrevne prøvingsmetoder. For hver enkelt blanding skal innveiingen av delmaterialer styres ved blandeanleggets styresystem, slik at blandingsforhold og masseforhold er i samsvar med resepten innenfor gjeldende toleranser. Alle data for kontroll av betongens sammensetning skal kunne fremlegges ved forespørsel, enten elektronisk eller på papir. Blande- og transportkapasiteten skal være tilstrekkelig til at konstruksjonsdelene med sikkerhet kan utstøpes med forutsatt støpehastighet, og uten utilsiktede støpeskjøter eller skjemmende streker i overflaten der støpefronten har ligget i ro. Vesentlige pauser i leveransen utover de avtalte skal ikke forekomme. Forhåndsdokumentasjon Før betongarbeidene starter skal dokumentasjon av betongprodusentens innledende prøving i henhold til NS-EN være overlevert byggherren. Utarbeidelse av ny resept ved ekstrapolasjon av trykkfasthet, masseforhold eller lignende aksepteres ikke. Dersom det ikke eksisterer erfaringsdata fra de siste 6 månedene for spredning i betongkvaliteten ved de aktuelle betongproduksjonsforholdene og den aktuelle betongproporsjonering, skal det ikke antas lavere verdi for fasthetsmarginen fcm - fck enn 9 MPa (terningfasthet) ved 28 døgns betongalder når betongproduksjonen skal starte. I kontrollklasse Utvidet kontroll skal betongreseptens egnethet verifiseres ved fullskala blanding(er) med den aktuelle blandemaskinen og med den transporttid som vil være aktuell. Endringen i konsistens og luftinnhold ved transporten til byggeplassen skal dokumenteres. Byggherren skal varsles i rimelig tid for å kunne observere prøvingen. Resultatene av prøvingen, deriblant betongens egenskaper i fersk tilstand samt entreprenørens vurdering av bruksegenskapene, meddeles byggherren. Dokumentasjon av aktuelle betongresepters samsvar med spesifiserte krav skal være overlevert byggherren til uttalelse før støping av permanente konstruksjoner kan starte. Dersom det foreligger erfaringer fra de siste 6 månedene for bruk av betong framstilt med samme sammensetning, delmaterialer og blandeutstyr til tilsvarende konstruksjoner, og med tilsvarende transportlengde, kan alternativt dokumentasjon for denne betongen overleveres byggherren. Reseptendringer Byggherren skal alltid holdes orientert om hvilke delmaterialer (tilsetningsstoffer inkludert) og hvilken blanderesept som benyttes. Skifte av noe delmateriale betinger ny innledende prøving som skal forelegges Akkumulert Sted K1 :

181 Side DK1-43 byggherren før skiftet iverksettes. Mindre justeringer av tilsetningsstoffdoseringene for å holde jevn konsistens og/eller luftinnhold anses ikke som reseptendringer. Betongutførelsen skal være i samsvar med NS 3465, supplert med spesifikasjonene i det etterfølgende. Betongarbeidene skal planlegges, ledes og gjennomføres fagmessig og med hensyntagen til den aktuelle betongens egenskaper i fersk og herdnende fase, og til de aktuelle værforhold. Under utførelse av betongstøp skal alltid en ansvarlig arbeidsleder være til stede. Tilrigging og støpeplaner Både betongarbeidene generelt og hver enkelt støp skal planlegges og forberedes med så stor støpe- og komprimeringskapasitet at utstøpingen kan utføres med sikker margin. Ved bestilling av betong skal entreprenøren foruten de grunnleggende krav spesifisere de tilleggsegenskaper for den ferske betongen som er nødvendige pga. utførelsesmetoden. Støpeplaner skal inkludere reserveutstyr (ev. også reserveblanderi) eller andre planlagte tiltak dersom noe utstyr skulle svikte. Utstøping skal ikke starte før all tilrigging og alle forberedelser er fullført. Byggherren skal holdes orientert om når støp skal utføres. Utstøping Før støping starter skal formen og støpeskjøter være ren for alle fremmedlegemer (sagflis, trebiter, avklippet bindetråd, snø og is etc.). Betongen skal håndteres på en slik måte at skadelig separasjon unngås. Ved bruk av selvkomprimerende betong skal separasjonsfaren spesielt iakttas, kfr. utførelsesreglene for slik betong angitt i Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 29. All støp med selvkomprimerende betong skal planlegges spesielt ut fra de betongegenskaper og utførelsesregler som gjelder for slik betong. Videre må det påses at utstøpingen pågår kontinuerlig uten avbrudd, slik at det ikke oppstår skjemmende streker i overflaten. Ved støping fra større høyder skal det sikres at betongen kan falle fritt uten å separere ved slag mot f.eks. armering. Ved oppstart av støp fra større høyder, skal betongen føres ned gjennom strømpe, støperør, pumpeslange e.l., slik at separasjon og steinreir unngås. Ved trang eller hellende forskaling skal betongen føres ned i strømpe eller rør. I tykke plater, vegger og høye bjelker skal betongen legges ut i horisontale, jevntykke lag av tykkelse tilpasset konstruksjonens geometri og betongens komprimerbarhet. All betong (unntatt selvkomprimerende betong) skal komprimeres ved systematisk vibrering umiddelbart etter at den er plassert i formen. Det skal legges spesiell vekt på komprimeringen mot støpeskjøter og i lagskjøter. Komprimering med stavvibrator skal utføres også der overflaten avrettes med vibrobrygge. Betong utstøpt mot herdnet betong i vertikale støpeskjøter skal revibreres minimum ½ time etter utstøping. Støpeutførelsen skal være tilpasset konstruksjonens tendens til opprissing pga. f.eks. deformasjoner i forskalingen og setninger i reis, samt betongens risstendens pga. f.eks. siging og plastisk setning, slik at skader unngås. Stigehastigheten ved støping av vegger og søyler skal være så stor at kaldskjøter eller skjemmende striper i lagskjøtene unngås, men så lav at det ikke oppstår setningsriss. Eventuelt kan vegger/søyler revibreres i de øverste 1 til 2 meter etter at betongen har satt seg, for å unngå setningsriss. Ved tverrsnittsoverganger skal det tas støpepause av varighet bestemt av den utstøpte betongens konsistenstap, eller det skal revibreres for å unngå setningsriss. Endelig komprimering og overflatebehandling av frie (uforskalte) overflater skal gjøres på et så sent tidspunkt at betongen har unnagjort sin plastiske setning. Konstruksjoner som blir utsatt for tilsøling av betong eller sementvann skal være tildekket under støpearbeidet, eller de skal rengjøres umiddelbart etterpå. Støpeskjøter Herdnet betong og skjøtejern i støpeskjøter skal rengjøres for forurensninger, løst materiale og annet som kan redusere vedheften før det støpes inntil. Når det støpes, skal den flaten det støpes mot være uten fritt vann og den bør være tørr. Akkumulert Sted K1 :

182 Side DK1-44 Beskyttelse av utstøpt betong Nystøpt betong skal beskyttes mot skadelige påvirkninger som nedbør, kulde, uttørking etc. Spesielt gjøres det oppmerksom på faren for frostskader og/eller opprissing ved avkjøling av utildekket overflate av tykke dekker og fundamenter, og risikoen for opprissing pga. rask avkjøling ved tidlig forskalingsriv. Ved støp hvor det er fare for frostskader på nystøpt betong nær støpeskjøter, skal det gjennomføres isolerings-/oppvarmingstiltak for å unngå frost i fersk/ung betong, og det skal påvises ved hjelp av temperaturmålinger at betongen får den nødvendige herdetemperatur, slik at forutsatt fasthet ved avforskaling, oppspenning etc. blir oppnådd. Utstøpt betong skal ikke utsettes for rystelser (pga. sprengning, peleramming, komprimering etc.) før betongen har oppnådd tilstrekkelig fasthet til å unngå skader. Det skal treffes tiltak slik at oljesøl og andre forurensninger ikke forekommer på den herdede betongen. Etterarbeider Eventuelle støpesår/steinreir skal meisles rene inn til tett betong og utbedres fagmessig i samsvar med utarbeidete prosedyrer. Utbedringene foretas snarest, slik at reparasjon og underbetong kan herdne sammen. Hvis nødvendig settes det i verk tiltak for å gjøre seg uavhengig av værforholdene ved utførelse av herding av reparasjonen. På synlige flater skal utmeislet område være avgrenset av mest mulig rette kanter, f. eks. ved saging der dette er mulig. På synlige betongoverflater skal grater og knaster fjernes. På alle flater som ikke blir nedfylt skal utstående spiker fjernes umiddelbart etter riving av forskalingen. e) Skadelige riss som skyldes utførelsen skal utbedres kostnadsfritt for byggherren. Følgende risstyper anses normalt skadelige: - gjennomgående vannførende riss uansett rissvidde - riss inn til og på langs av armeringsjern - riss inn til armeringen med åpning over 0,35 mm i betongoverflaten Fasthetsprøver skal bestå av minst 2 prøvestykker testet ved samme alder. Vurdering av kontrollresultater Hvert enkelt kontrollresultat skal vurderes så snart det foreligger med hensyn til samsvar med spesifiserte krav, kassasjon av betongen eller korreksjon av produksjonen. Resultater fra samsvarskontrollen stilles opp separat for hver betongspesifikasjon/fasthetsklasse. SV-40 og SV-30 skal ikke inngå i noen betongfamilie, men kan samsvarsvurderes sammen med annen MF 40 betong produsert etter de samme reseptene. Ulike resepter innen samme spesifikasjon (f.eks. B45 SV-40) kan inngå i samme samsvarsvurdering. Sammenstillingen skal medfølges av en vurdering av om resultatene er tilfredsstillende eller om de betinger korreksjon av produksjonen. Samsvarskontroll Ved start av produksjon med en resept det ikke foreligger erfaringer med fra de siste 6 måneder skal samsvarskontrollen starte med 3 prøver av de første 50 m³, og deretter følge reglene for "innledende produksjon". Dersom det er påvist og dokumentert at luftinnholdet i betongen er tilnærmet uforandret fra produksjonsstedet til leveringsstedet, kan samsvarskontrollen utføres på produksjonsstedet. Dersom det ikke er dokumentert at luftinnholdet forblir tilnærmet uendret ved transporten, skal samsvarskontrollen av luftinnhold utføres på prøver tatt ut på leveringsstedet, etter transport til byggeplassen og etter eventuell justering med tilsetningsstoff. Dersom betongen pumpes, skal prøver tas etter pumping der det er mulig. Dersom luftinnholdet øker ved transporten, skal også prøver for samsvarsprøving av fasthet tas på byggeplassen. For betong med krav til luftinnhold skal, som en del av Akkumulert Sted K1 :

183 Side DK1-45 produksjonskontrollen, luftinnholdet alltid kontrolleres daglig når støpingen starter, og etter endring av L-stoff doseringen. Videre skal luftinnholdet kontrolleres på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. Identitetsprøving For spesielt påkjente konstruksjonsdeler som kragarmer for fritt frambygg bruer, søyler etc. skal fastheten bestemmes ved identitetsprøver på byggeplass med minst én prøve, normalt tre prøver, pr. støpeavsnitt. Luftinnholdet kontrolleres alltid på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. På byggeplassen skal luftinnholdet alltid kontrolleres daglig når støping starter, og videre ved fortløpende støping minst hver 3. time eller minst 1 gang pr. påbegynte 50 m³. Dersom luftinnholdet øker ved transporten til byggeplassen skal prøvingshyppigheten for luftinnhold dobles i forhold til dette. Konsistens (synkmål, utbredelsesmål etc.) måles ved behov for å kontrollere støpelighet og/eller støpelighetstap. Ved bruk av selvkomprimerende betong måles alltid synkutbredelse og utflytingstid T500 ved start av støp. I den kalde årstiden og ved spesielt varmt vær måles den ferske betongens temperatur på byggeplassen med minst samme hyppighet som luftinnhold. Masseforhold, reseptsamsvar Om ikke annet er avtalt skal det for hver påbegynte 500 m³ settes opp en oversikt over oppmålingsnøyaktighet/reseptsamsvar og oppnådd masseforhold ut fra blandeanleggets innveiingsdata og målinger av fukt i tilslag. Hver oversikt skal omfatte minst 10 sett innveiingsdata. Effektivt masseforhold beregnes på grunnlag av målte verdier for tilslagets vannabsorpsjon. Dersom materialutmålingen (er- og bør-verdier) samt andre variable for kontroll av reseptsamsvar og masseforhold er trykket på leveringssedlene av blandeanleggets styresystem, kan hyppigheten av slike oversikter reduseres til for hver påbegynte 2000 m³. For hver påbegynte 1000 m³ skal masseforholdet bestemt ut fra blandeanleggets innveiingsdata verifiseres med minst 5 stk uavhengige målinger etter en anerkjent metode. Målemetoden kan bestemme masseforholdet direkte, eller den kan bestemme betongens vanninnhold ved uttørking i mikrobølgeovn eller ved tilsvarende metode. Enkeltprøver for kontroll skal være representative prøver av forskjellige betonglass/ satser uttatt på byggeplassen. Masseforholdet bestemt ut fra innveiingsdata og ved verifiseringsmetoden skal sammenholdes. Ved vurdering skal det tas hensyn til begge metodenes grad av nøyaktighet. Dersom innveiingsdata og/eller masseforhold ikke samsvarer med resepten, skal årsaken til avviket fastlegges og korrigering gjennomføres. Mengden måles som netto prosjektert volum etter tegninger uten fratrekk for volumet av armering, kabelrør og innstøpningsgods. Hvor det skal støpes mot berg og bergets overflatenivå før sprengning ikke er som antatt, beregnes volumet iht. tegninger med korrigert nivå for underkant fundament. Det gis ikke tillegg for eventuelle større betongmasser på grunn av unøyaktig graving eller sprengning. Dersom det er prosjektert forskaling med uregelmessig overflate (f.eks. spunt, profilering etc.) inngår all betong til forskalingens berøring i prosjektert volum. Enhet: m³ K1-C12 Betongstøp over vann, normalvektsbetong Omfatter levering, utstøping og avretting av betong, herdetiltak og beskyttelse av betongen mot skadelige påvirkninger samt flikk og etterarbeider. Etterarbeider utover dette inngår i prosess og b) Betongstøp regnes utført over vann dersom arbeidet utføres over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a. Krav til fasthetsklasse og betongspesifikasjon skal angis i den spesielle beskrivelsen. Akkumulert Sted K1 :

184 Side DK K1-C K1-C K1-C K1-C12 Betongavretting på løsmasser b) Betongkvalitet minst B30 M60 etter NS-EN Betongavrettingen skal utføres på hele fundamentets berøringsflate og minimum 150 mm utenfor denne. Tykkelsen skal ingen steder være mindre enn 50 mm, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Avrettingsnøyaktigheten skal være slik at kravene til overdekning for armering i fundamentet med sikkerhet oppfylles. Mengden måles som netto prosjektert areal, inklusiv arealet inntil 150 mm utenfor fundamentets berøringsflate. Enhet: m² Betong SV-40 Betong B45 SV-40 Behandling av fersk og herdnende betong Prosessen beskriver tiltak som utførelsesmessig hører sammen med prosess 84.4, og må leses i sammenheng med denne. Omfatter overflatebearbeiding av fersk betong for å oppnå en nærmere beskrevet overflatestruktur og/eller samsvar med toleransekravene angitt i prosess 84 eller den spesielle beskrivelsen. Videre omfattes herdetiltak (inklusiv bruk av herdemembran) samt tiltak for å sikre mot uheldige effekter av betongens herdevarme (f. eks. spesiell tildekking/isolering, kjøling av fersk betong, kjøling av herdnende betong med innstøpte kjølerør, oppvarming av herdnet betong med varmekabler etc.). m 2 24 m 3 16 De beskrevne tiltakene utføres på et slikt tidspunkt at de gir mest mulig gunstig resultat. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² K1-C12 Avretting og pussing av betongoverflate Omfatter endelig overflatebearbeiding ved tetting og glatting av betongoverflaten utover det som inngår i prosess e) Avretting av brudekker inngår i prosess Betongoverflaten trekkes av med rettholt e.l. og bearbeides med trebrett eller tilsvarende slik at den er fri for groper hvor vann kan bli stående. I tillegg skal overflaten stålglattes dersom dette er angitt i den spesielle beskrivelsen. Overflaten skal tilfredsstille samme toleranseklasse som konstruksjonsbetongen forøvrig, kfr. prosess 84. For sidekanter/kantbjelker må det legges vekt på å oppnå et tiltalende utseende. Disse ansees som "karakteristiske linjer i byggeverkets lengderetning" se prosess 84. Omfatter alle uforskalte flater. m K1-C12 Herdetiltak Omfatter materialer og arbeider til etterbehandling av utstøpt betong, utover de beskyttelsestiltak som inngår i prosess 84.4 Dersom værforholdene er slik at betongen er utsatt for uttørking, skal herdetiltakene utføres umiddelbart og i takt med avretting/utbedring av eventuelle overflateavvik. Akkumulert Sted K1 :

185 Side DK K1-C12 Herdning med herdemembran Omfatter påføring av herdemembran på fersk betongoverflate. b) Dersom betongoverflaten ikke er utsatt for uttørking, kan prosessen utgå eller tidspunktet for utførelse av den forskyves etter avtale med byggherren. Herdemembranen skal være dokumentert å fungere uten å sprekke eller løfte seg, også om den utsettes for vind. Herdemembranen påføres jevnt i slik mengde og med slikt utstyr at det oppnås full dekning (erfaringsmessig forbruk 0,4-0,5 l/m²) umiddelbart etter ferdigbehandling av overflaten K1-C12 Herdemembranen må ikke påføres støpeskjøter og armering. Herdemembranen skal ikke påføres ved sprøyting når det blåser. Herdning ved tildekking med plastfolie e.l. b) Omfatter tildekking av fersk/herdnende betongoverflate med plastfolie eller annen tett overdekning. Plastfolien må være tilstrekkelig robust til å tåle den trafikk og de påkjenninger som måtte forekomme på den. Dersom entreprenøren velger å benytte isolasjonsmatter av Ethafoam eller tilsvarende for isolering mot lave temperaturer, kan disse anses å ha tilsvarende fuktisolerende effekt som plastfolie, forutsatt at mattene er uskadde og har tette omfarskjøter og tilslutninger. På fersk betongoverflate legges plastfolien ut umiddelbart etter at betongoverflaten er avrettet, ev. pusset. Dersom prosessen er beskrevet for en forskalt overflate, skal tildekkingen påføres umiddelbart etter riving av forskalingen. Tildekkingen skal holdes på plass/bli liggende i minst en uke om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Dersom det ikke er risiko for frost skal det påses at betongoverflaten hele tiden er fuktig. Om nødvendig skal det vannes under folien. m 2 22 m 2 22 K1-D1 Bruoverbygning 8 K1-D1 84 K1-D1 BRUER OG KAIER BETONG a- Omfatter alle materialer og arbeider ved utførelse av konstruksjonsdeler av betong. I den grad prosessene er dekkende, kan de også benyttes for konstruksjonsdeler av andre materialer. For arbeidene gjelder generelt Norsk Standard for betongarbeider, dvs. NS 3473, NS 3465 (NS-EN når denne har erstattet NS 3465) og NS-EN med Nasjonalt tillegg samt standarder og publikasjoner referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene. d) Arbeidet utføres i samsvar med reglene som gjelder i den kontrollklassen som er spesifisert i henhold til NS Arbeidene skal utføres innen de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets sikkerhet og bestandighet, og dessuten innenfor de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets bruksegenskaper og utseende. De tillatte avvik skal dekke tilfeldige variasjoner ved utførelsen og skal ikke utnyttes systematisk. Uavhengig av toleranser skal det legges vekt på at byggverket gir et tiltalende estetisk inntrykk. Det er således viktig at synlige deler som f.eks. overbygningen har en jevn linjeføring uten knekk og svanker, og at søyler står i lodd. Synlige betongoverflater skal være ensartede uten markerte hull, grater, knaster eller utstående spiker og de skal være uten skjemmende skjolder og fargenyanser forårsaket av f.eks. opphold i støpingen, ujevn påføring av forskalingsolje eller herdemembran, mangelfull isolasjon mot kulde etc. Misfarging fra rustvann og ujevn kalkutfelling ved eksponering for regnvær kort tid etter forskalingsriv skal søkes unngått. Akkumulert Sted K1 :

186 Side DK1-48 Gjeldende geometriske toleranser er angitt i tabell Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen gjelder i tillegg Toleranseklasse 1 angitt i NS 3465 pkt Fig. 1 og pkt Fig. 2 og Vedlegg F, Fig. F1.d og e, F.3 a, b og d, F4.b og F5. Overflatetoleransene angir tillatte lokale avvik på en overflate i forhold til en basislinje eller en basisflate. Ved måling anvendes rettholt med knaster av lik høyde i hver ende og målekile. De angitte maksimale overflateavvik er å forstå som maksimalt tillatt avvik fra referanselinjen mellom rettholtens fotpunkter. Rettholten kan legges i vilkårlig retning, men det skal tas hensyn til ev. tilsiktet krumning av overflaten ved målingen. Ved overgang mellom konstruksjonsdeler (f.eks. fra fundament til søyle) må skjøtarmeringen plasseres slik at toleransekravene for begge konstruksjonsdelene overholdes. De geometriske toleransene inkluderer ikke elastiske deformasjoner eller effekter av svinn og kryp hos den permanente konstruksjonen. Hvor det nedenfor er angitt geometriske toleranser både som absolutt og relativt krav (mm og %), gjelder det strengeste av de to kravene. Overflatekravene gjøres ikke gjeldende for grove, ikke synlige konstruksjonsdeler som f.eks. store massivfundamenter under vann eller under terreng. Mht. krav til sammensatt byggtoleranse for store fundamenter på dypt vann, vises det til den spesielle beskrivelsen. Sammensatt byggtoleranse angir de yttergrenser på byggeplassen som et punkt, en linje eller en overflate skal befinne seg innenfor. Dette innebærer at hvert enkelt avvik, f.eks. utsettingsavvik, dimensjonsavvik, monteringsavvik etc. skal holde seg innenfor det angitte tillatte avvik, og at disse ikke får addere seg slik at det sammensatte avviket blir større enn tillatt. For karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning og for overkant ferdig brudekke skal i tillegg avviket fra riktig høydeforskjell mellom to vilkårlige punkter i avstand mindre enn 20 meter, ikke overstige verdiene i tabell Hvor konstruksjonstypen krever strengere geometriske toleranser (f.eks. til sammensatt byggtoleranse for prefabrikkerte elementer), er det entreprenørens ansvar å skjerpe nøyaktigheten slik at de ulike konstruksjonsdelene passer sammen. Toleranseklasse for de enkelte konstruksjonsdeler er gitt i tabell Hvis ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal nøyaktighetsklasse B være gjeldende. Akkumulert Sted K1 :

187 Side DK1-49 Toleranser for betongslitelag er angitt i prosess , toleranser for asfaltslitelag i prosess e) Dersom overflatekravet ikke er oppfylt, skal overflaten utbedres vederlagsfritt av entreprenøren på en måte som aksepteres av byggherren. Før arbeidene starter skal entreprenøren utarbeide en mal/disposisjon for intern systematisk kontroll som han skal gjennomføre og dokumentere iht. NS Malen utfylles med konkrete kontrollplaner og sjekklister tilpasset arbeidenes art, størrelse og kontrollklasse etter hvert som de enkelte fasene i arbeidet forberedes. Malen og de detaljerte kontrollplanene skal forelegges byggherren til uttalelse. Dokumentasjon av så vel entreprenørens interne systematiske kontroll som betongleverandørens samsvarskontroll skal sammenstilles og oversendes byggherren månedlig dersom ikke annet avtales. Byggherren har rett til å foreta kontroll og prøving i tillegg for egen regning, og vil stå for den uavhengige kontrollen i kontrollklasse Utvidet Kontroll. Prøver av betongens trykkfasthet utført som en del av den uavhengige kontrollen vurderes etter reglene for identitetsprøving i NS-EN K1-D1 Stillas, provisoriske avstivinger og overbygg Omfatter alle materialer og arbeider forbundet med oppsetting, ev. vedlikehold og fjerning av spesielle stillas og avstivinger som har bærende eller støttende virkning for vertikal- og/eller horisontallast på byggverket eller deler av byggverket i byggetida, inklusive deres fundamenter. Omfatter også de drifts- og flyttekostnader som ikke er med i forskalingsprosessene samt provisoriske overbygg. Med unntak av gangbane på begge sider av brudekket, kfr. prosess og , inngår nødvendige arbeids- og adkomststillas ikke i denne prosessen. Disse skal være inkludert i prisen for vedkommende arbeid, eventuelt i riggprosessene. Provisoriske veger og bruer dekkes av hovedprosess 1. Entreprenøren har ansvaret for prosjektering av stillas/avstivinger og deres fundamenter. Laster som forutsettes påført de permanente konstruksjonsdelene skal beregnes, og tillates påført bare i den grad konstruksjonsdelene har den nødvendige kapasitet. Planene skal forelegges byggherren til uttalelse i god tid før utførelse. Dersom byggemetoden fører til ekstra belastninger eller behov for avstiving, tilleggsarmering eller dimensjonsøkning, skal byggherrens samtykke innhentes i god tid og alle ekstra kostnader som følge av byggemetoden regnes inkludert i denne prosessen. Akkumulert Sted K1 :

188 Side DK1-50 Stillas og avstivinger skal bli stående og oppta krefter og hindre deformasjoner inntil konstruksjonen/konstruksjonsdelen selv kan oppta disse belastningene uten å få skader. Vedr. stabilitet for konstruksjonen og spesielle konstruksjonsdeler i byggetilstanden vises det til den spesielle beskrivelsen og/eller kontraktsbestemmelsene. Stillas og avstivinger skal prosjekteres og utføres i samsvar med gjeldende Norsk Standard for de materialer som benyttes, samt etter regler fra Statens Arbeidstilsyn. Stillas og avstivinger skal planlegges for de laster de blir utsatt for (egenlast, nyttelast, naturlast, korttidslast, betongtrykk osv.), og med så stor stivhet i alle retninger at de angitte geometriske toleransene for ferdig konstruksjon oppfylles. Stillas skal kunne justeres. Stillas og konstruksjon for høydejustering skal være slik konstruert at den statiske virkemåten klart fremgår, og slik at deformasjonene kan beregnes. Stillas og avstivinger skal kunne frigjøres fra konstruksjonen langsomt, uten støt eller slag. d) Deformasjoner i reis/understøttelse og setninger for stillasfundamenter ved belastning skal måles og sammenlignes med beregnede/forutsatte verdier. Resultater med vurdering meddeles byggherren. Det skal tas hensyn til setninger, nedbøyninger osv., slik at toleransekravene for ferdig betongkonstruksjon, kfr. prosess 84, overholdes. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS K1-D K1-D K1-D1 Fundamentering av stillas Omfatter alle materialer og arbeider forbundet med fundamentering av stillas. Omfatter også fjerning av fundamenteringen, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Benyttes i tilknytning til prosess , men ikke til prosess Fundamenteringen skal dimensjoneres og utføres ut fra forutsatte laster og virkelige grunnforhold, og i samsvar med eventuelle retningslinjer/ opplysninger gitt i den spesielle beskrivelsen. Det vises spesielt til faren for setninger pga. mangelfull komprimering, utvasking av materialer under stillasfundament, telehiv og tining av frosne løsmasser og gjennomlokking av rør eller andre konstruksjoner i grunnen. Stillasfundamentet skal inspiseres og kontrolleres før det belastes. Frittbærende stillas Frittbærende stillas for bruoverbygning Omfatter faste og flyttbare frittbærende stillas ekskl. forskaling for bruoverbygning. Stillas med mellomstøtte regnes som frittbærende når de respektive spenn overstiger 6,0 m. Stillaset skal ha så stor bredde at det kan anordnes gangbane som det kan arbeides fra på begge sider av brudekket. Gangbanen skal regnes inkludert i prosessen. RS Frittbærende stillas skal være dimensjonert for vekten av hele tverrsnittet i overbygningen, dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Med hensyn til krav til fri høyde og bredde samt eventuelle krav til tillatt deformasjon under belastning henvises det til den spesielle beskrivelsen. Krav til fri høyde skal tilfredsstilles også ved full belastning. Byggherrens samtykke til bruk av mellomstøtter må innhentes i god tid. Mengden måles som flate som stillaset skal bære, beregnet som bt x L, hvor bt = overbygningens totale bredde L = overbygningens totale lengde, målt som lengde av bruplate for ferdig bru langs bruas senterlinje. Enhet: m² m 2 65 Akkumulert Sted K1 :

189 Side DK K1-D1 Frittbærende stillas for dragere, rigler, utkragere ol. Omfatter faste og flyttbare frittbærende stillas ekskl. forskaling for dragere, rigler, utkragere og lignende. Gjelder utkragede vinger i begge bruender. RS 84.2 K1-D1 Forskaling Omfatter levering, oppsetting og riving av forskaling med nødvendige understøttelser, avstivinger og avstøttinger, avsteng, utsparinger, avfasninger, behandling av staghull etc. Omfatter komplett forskaling med den geometri som er vist på tegningene. Med hensyn til fordelingen av omfang mellom delprosessene under 84.2 gjelder følgende: - Delprosessene under samt omfatter det totale forskalingsarealet, med unntak av arealene som inngår i delprosessene , , , , , og Ekstra ulemper og arbeider utover selve forskalingsarealet ved de konstruksjonsdetaljene og de utførelsesdetaljene som det er angitt egne delprosesser for under og inngår i de nevnte delprosessene og Ulemper og arbeider ved alle andre detaljer vist på tegningene, men som det ikke er angitt tilleggsprosess for under eller 84.27, regnes inkludert i delprosessene samt og deres underliggende delprosesser. Stillaser, avstivinger og understøttelser som er nødvendige for å utføre forskalings-, armerings- og støpearbeidene, men som ikke er dekket av egne prosesser under 84.1 skal regnes inkludert i forskalingsprosessene. Avstiving av herdnede konstruksjonsdeler fram til sammenkobling/stabil konstruksjon inngår i prosess Dersom byggherren tillater entreprenøren å benytte støpeskjøter utover det som er beskrevet/vist i planene, skal alle kostnader ved disse regnes å være inkludert i de øvrige forskalingsprisene. b) Glideforskaling skal ikke benyttes uten at dette er forutsatt i produksjonsunderlaget eller blir akseptert av byggherren. Glidestøp skal planlegges, utføres og kontrolleres som beskrevet i Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 25. Metallforskaling og forskaling av annet godt varmeledende de materiale skal i den kalde årstiden være varmeisolert minst tilsvarende 15 mm finér. Med hensyn til restriksjoner på gjenbruk av forskalingsmaterialer henvises til den spesielle beskrivelsen. Forskalingen skal utføres med nødvendig overhøyde. Det skal tas hensyn til ujevn setning eller forskyvning som følge av støpeskjøtenes plassering og deformasjoner i stillasene, inkl. deres fundamenter. Når forskalingen til spennbetongkonstruksjoner ikke kan rives før oppspenning, skal forskalingen utføres slik at den ikke hindrer de formendringer som det forutsettes at betongen får under oppspenning. Alle utstående hjørner avfases med ca 20 mm trekantlekt, hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Ved støpeskjøter i synlige flater skal støpefugen så vidt mulig legges parallelt med skjøtene i forskalingshuden. Ved horisontale støpeskjøter skal det legges en lekt inntil forskalingen. Før ny støping begynner, tas lekten bort, slik at det som måtte bli synlig av støpeskjøten kun blir en rett strek på betongoverflaten. Akkumulert Sted K1 :

190 Side DK1-52 Ved alle støpeskjøter skal forskalingen utformes slik at sementslam og mørtel ikke siver inn på den seksjonen som allerede er støpt. Forskalingsstag plasseres nær inntil støpeskjøten og trekkes godt til slik at støpetrykket ikke fører til lekkasjer. Rengjøring Før støping skal forskaling og støpeskjøter være fri for smuss, rester av jernbindertråd og andre fremmedlegemer. I nødvendig grad skal det lages luker i lavpunkter for fjerning av forurensningene. Avstiving av forskaling Innbyrdes avstiving av forskalingsvegger foretas med stag ført gjennom gråfargede rør av plast eller betong. For synlige overflater skal stag o.l. plasseres i et regelmessig mønster. Stagene med konuser skal fjernes når forskalingen rives. Dersom ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal staghull som ligger i sprutsonen fra vegbane, i konstruksjoner i maritimt klima eller i konstruksjonsdel mindre enn 5 m fra terrengoverflaten plugges igjen med grå, sol- og værbestandige plastplugger fra utsiden. Synlige landkar- og støttemurvegger etc. plugges dessuten igjen med vanntette plugger på jordsiden. Øvrige staghull kan bli stående åpne. Det må innhentes spesiell tillatelse fra byggherren til bruk av forskalingsstag som kappes eller skrus av innenfor den ferdige overflate, og hvor hullene gjenpusses med mørtel. Båndjern tillates ikke benyttet i permanente konstruksjoner. For konstruksjonsdeler som er forutsatt å være tette mot ensidig vanntrykk (f.eks. senkekasser), skal det benyttes stag med vanntetting. Trematerialer tillates ikke brukt til innbyrdes avstiving (avstandsholdere) mellom forskalingsvegger. Trematerialer tillates ikke innstøpt i betong. Om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal alle staghull i brudekker støpes igjen. Etter fjerning av foringsrøret gjenstøpes hullet i full lengde. I overdekningssonen ok dekke benyttes epoksylim, før liming av fersk betong/mørtel til herdnet betong. Riving av forskaling Entreprenøren skal på grunnlag av trykkfasthetsprøvning, temperaturmålinger eller på annen måte forvisse seg om at betongen har oppnådd tilstrekkelig trykkfasthet og stivhet før forskalingen løsnes. De ugunstigste steder i konstruksjonen legges til grunn for vurderingen. For beskyttelse mot eksponering ved at forskalingsrivingen utsettes, vises det til prosess All forskaling skal rives dersom ikke annet er avtalt. Mengden måles som prosjektert areal berøringsflate med betong. Ved profilert eller mønstret betongoverflate regnes arealet av berøringsflatens projiserte flate. Fratrekk i flatemålet gjøres ikke for åpninger mindre enn 0,5 m². Enhet: m² K1-D1 Plan forskaling over vann Omfatter plan forskaling og forskaling sammensatt av plane elementer, samt buet forskaling med krumningsradius større eller lik 200 m. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a. Akkumulert Sted K1 :

191 Side DK K1-D K1-D1 Plan forskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) b) Type forskalingshud velges fritt. m 2 18 Plan forskaling med bord (synlige flater) b) Det skal benyttes rene, uskadde, skarpkantede og jevntykke justerte bord med ens bredde K1-D1 Som hovedregel skal samme flate forskales enten bare med brukte eller bare med nye materialer. Forskaling for gjenbruk, eksempelvis FFBforskaling og klatreforskaling for søyler/tårn, kan utføres med nye materialer, (som er "brukte" i fortsettelsen). Eventuelle avvik fra hovedregelen må avtales med byggherren. Om ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen skal bordretningen for langstrakte konstruksjonselementer (f.eks. søyler, bjelker, overbygning) være i konstruksjonselementenes hovedretning. For vegger skal bordretningen være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Bordene legges normalt med den ru siden mot betongen. Eventuelle skjøter av bord utenom støpeskjøter skal fordeles jevnt utover flaten. Ensidig veggforskaling over vann Omfatter komplett forskaling inklusiv alle tilleggsmaterialer og tilleggsarbeider som ensidig veggforskaling medfører bl.a. med hensyn til avstempling og forankring. Med ensidig forskaling menes forskaling hvor betongtrykket ikke balanseres av et tilsvarende betongtrykk på en motstående forskalingsflate, men må overføres med spesielle stag forankret i berg, herdnet betong, tørrmur etc., eller med spesielle støttekonstruksjoner. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a. m K1-D K1-D K1-D1 Ensidig veggforskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) b) Som prosess m 2 15 Spesialforskaling a-e) Det vises til den spesielle beskrivelsen. Forskaling av spalter (fugeåpninger) b) d) Omfatter alle materialer og arbeider til forskaling av spalter med spaltebredde som angitt i den spesielle beskrivelsen. Omfatter også fjerning av forskalingsmaterialet, om ikke annet er angitt. Detaljer i forbindelse med fuger i betong inngår i prosess Spalten skal forskales med materiale som har tilstrekkelig styrke og stivhet til å tåle støpetrykket og trykket fra armeringsstoler. For spalter med åpning større eller lik 50 mm tillates ikke ekspandert polystyren som forskalingshud. Det må påsees at armeringen får riktig overdekning til spaltematerialet, og at armeringstoler, armeringsjern etc. ikke trykkes inn i spaltematerialet. Materialet i spalten skal fjernes på en slik måte og med slike midler at ingen konstruksjonsdeler skades i kvalitet eller utseende. Spaltebredden skal ikke avvike med mer enn 10 % fra prosjektert spaltebredde, maksimalt tillatt avvik er 10 mm. Mengden måles som prosjektert areal av spalten, målt i spaltens plan. Enhet: m² Akkumulert Sted K1 :

192 Side DK K1-D K1-D K1-D K1-D K1-D K1-D K1-D1 Forskaling av spalter (fugeåpninger) Gjelder 70 mm spalte mellom endeskjørt og landkarvegg, og mellom vinger og landkarvegg. Forskalingsmaterialet skal fjernes etter utstøping. m 2 9 Forskaling av spalter (fugeåpninger) Gjelder 100 mm spalter mellom overgangsplate og vinger. m 2 2 Forskaling av spalter (fugeåpninger) Gjelder horisontal spalte mellom konsoll og overgangsplate. Forskalingsmaterialet skal ikke fjernes. m 2 0,6 Forskaling av spalter (fugeåpninger) Gjelder 70 mm spalte mellom ende av overgangsplate og eksisterende betongkum ved akse 2. Forskalingsmaterialet skal fjernes etter utstøping. Prosessen kommer til utførelse bare dersom det viser seg å være konflikt mellom objektene. m 2 0,3 Tillegg for forskaling av spesielle konstruksjonsdetaljer Omfatter de tillegg som de angitte konstruksjonsdetaljene betinger, dvs. både direkte kostnader til utførelse av detaljene og indirekte kostnader ved ev. driftsforsinkelse, tilpassing av øvrig forskaling osv. Om ikke annet er angitt, regnes forskalingsarealet med i den forskalingsprosessen hvor konstruksjonsdetaljen inngår. Tillegg for vouter, ombygging av FFB-forskaling, konsoller og slisser Tillegg for kontinuerlige konsoller Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Gjelder tillegg for oppleggskonsoll for overgangsplate ved akse 1 og 2. m K1-D1 Tillegg for bjelker, tverrbærere, pilastre etc. Akkumulert Sted K1 :

193 Side DK K1-D1 Tillegg for bjelker Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Gjelder tillegg for endeskjørt og endetverrbjelke i begge bruender. m K1-D K1-D K1-D K1-D1 Tillegg for sidekant, fortauskant og lignende Omfatter tillegg for forskaling av langsgående kanter som nærmere spesifisert. Kanten skal forskales og støpes etter at bærekonstruksjonen er herdnet og stillaset er revet. Forskalingen skal følge bruas prosjekterte kurvatur og utjevne ev. unøyaktigheter fra utførelsen av brubanen. d) Kanter skal tilfredsstille toleransekravene angitt i prosess 84 for den nøyaktighetsklassen som gjelder for byggverket. Kanter er å betrakte som "karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning". Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m m 42 Tillegg for dryppneser Omfatter tillegg for dryppneser i henhold til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m m 30 Utførelsesdetaljer Omfatter alle kostnader som nærmere angitte utførelsesdetaljer betinger. Forskalte støpeskjøter med gjennomgående armering Omfatter alle materialer og arbeider i forbindelse med forskaling av prosjekterte støpeskjøter med gjennomgående armering, inkl. ev. avstiving av utstikkende armering, riving av forskaling, rengjøring av støpeskjøten for trefliser, sementslam, rester av herdemembran etc K1-D1 d) Ev. påføring av epoksylim i støpeskjøten inngår i prosess 84.81, skjøtearmeringskassetter inngår i prosess Armeringens plassering i og retning fra støpeskjøten skal sikres, slik at armeringsoverdekningen blir som beskrevet. Mengden måles som prosjektert areal forskalt støpeskjøt med gjennomgående armering. Enhet: m² Armering Omfatter slakkarmering og spennarmering i betongkonstruksjoner, mens forankringer i berg og jord samt bergbolter inngår i prosess Dybler av glatt stål inngår i prosess Boring og fastgysing av dybler og skjøtejern inngår i prosess Innstøpningsgods inngår i prosess m 2 15 b- Bestemmelsene nedenfor gjelder for prosessene Omfatter levering, kapping, bøying, montering og binding av armering, inkl. alle hjelpemidler så som monteringsstenger, avstandsholdere, bindetråd, armeringsstoler etc. til ferdig bundet armering. Inkluderer all tilpassing av armering ved gjennomføringer, rør, innstøpningsgods, berg og lignende. Generelt gjelder bestemmelsene i Veglaboratoriets Intern Rapport nr eller nyere utgaver som erstatter denne som minimumskrav, dersom ikke annet er angitt i det etterfølgende. Kamstål skal være av teknisk klasse B500NC i samsvar med NS Dokumentasjon av at stålet er av spesifisert kvalitet og at valseverket er sertifisert av et akkreditert teknisk kontrollorgan for leveranse av B500NC etter NS , skal overleveres byggherren før noen armering monteres Akkumulert Sted K1 :

194 Side DK1-56 i permanente konstruksjonsdeler. Armering skal bøyes med bruk av dor i samsvar med reglene i NS Armering som skal rettes eller ombøyes skal ikke ha lavere temperatur enn 0 C. Armering med diameter 16 mm eller større skal ikke rettes eller ombøyes. Om ikke annet er angitt, skal all skjøting utføres med omfar. d) Med unntak av prefabrikkerte armeringskurver for konstruksjonsdeler utstøpt i vann og for utstøpte stålrørspeler tillates sveising for montering og avstiving av armeringen (heftsveising) bare utført etter samtykke fra byggherren i hvert enkelt tilfelle. Risikoen for utmattingsbrudd skal være vurdert av den prosjekterende. Sveiseplassering og -utforming skal planlegges av entreprenøren, og utførelsen skal være i samsvar med kravene i NS Følgende tillatte avvik gjelder for kapping og bøying av armering: - Bøyemål, l < 1000 mm : ± 5 mm - Bøyemål, l = mm : ± 10 mm - Bøyemål, l > 2000 mm : ± 15 mm - Utjevningsmål (for fri ende) : ± 25 mm Utjevningsmålet er den frie enden av en armeringsstang som skal oppta den akkumulerte summen av de opptredende kappe- og bøyemålavvik. Den ferdig innstøpte armeringens betongoverdekning skal være som angitt på armeringstegningene, og innenfor de oppgitte toleranser. Dersom ikke annet er angitt, gjelder de tillatte avvik som er gitt i Veglaboratoriets Intern Rapport nr eller nyere utgaver som erstatter denne. Den samlede armeringens tyngdepunkt på strekk- eller trykksiden skal ikke kunne forskyves innover fra betongoverflaten med mer enn 3 % av betongens tverrsnittsmål, oppad begrenset til 10 mm. Hvor det kan påvises at armeringen ikke har den foreskrevne overdekning, kan byggherren om han finner det nødvendig, forlange flatene utbedret på entreprenørens bekostning. Som toleranse for omfaringsskjøter gjelder reglene i NS 3465 Fig. 3c. Armeringen måles som netto mengde konstruktiv armering etter bøyelister på grunnlag av nominelle vekter, uten tillegg for kapp og spill, men inklusiv nødvendige omfaringsskjøter. Monteringsstenger, armeringsstoler, avstandsholdere og andre hjelpemidler skal regnes inkludert i armeringsprisen. Det samme gjelder ekstra armeringsskjøter og -stenger som entreprenøren ønsker å anvende av praktiske grunner. Enhet: tonn K1-D K1-D K1-D1 Armering kamstål B 500 NC Omfatter ferdig bundet armering av kamstål med stålklasse B500NC i henhold til NS , og stangdiameter som angitt, ekskl. ev. lengdetillegg som inngår i prosess Som prosess Nominelle vekter etter NS Enhet: tonn Armering B500 NC, Ø12 Armering B500 NC, Ø16 tonn 1,4 tonn 4,7 Akkumulert Sted K1 :

195 Side DK K1-D K1-D K1-D K1-D1 Armering B500 NC, Ø20 Armering B500 NC, Ø25 Slakkarmering, spesialkvaliteter Armering av rustfritt kamstål b- Omfatter ferdig bundet armering av rustfritt kamstål, og med stangdiameter som angitt, ekskl. ev. lengdetillegg som inngår i prosess Det vises til den spesielle beskrivelsen tonn 1,3 tonn 2, K1-D K1-D1 Rustfri armering Ø16 Omfatter armering for innfesting av overgangsplate, ø16c300. tonn 0,06 Betongstøp Omfatter levering og utstøping av betong inklusiv avtrekking og tetting av frie (uforskalte) betongoverflater til samsvar med kravene til armeringsoverdekning. I prosessen inngår også beskyttelsestiltak mot skader pga. værforhold (lufttemperatur, vind, nedbør, solstråling, strålingstap mot klar himmel etc.), fra og med transport, mellomlagring, utstøping og avretting fram til forskalingen kan rives og konstruksjonen kan oppta de forutsatte laster, eller de beskrevne herdetiltakene er i funksjon. Vanlige vinterforanstaltninger for å hindre frostskader og tiltak for å sikre tilfredsstillende herding i samsvar med NS 3465 er således blant de tiltak som er inkludert, likeledes kostnader ved forskyvning av støpetidspunkt til en tid med gunstigere værforhold. Følgende inngår ikke i denne prosessen, men i prosesser under 84.5: - Ytterligere bearbeiding av betongoverflaten til samsvar med toleransekravene i prosess Tiltak for å hindre opprissing som følge av betongens svinn, herdevarme etc., og den fastholdingen mot slike volumendringer som konstruksjonsutformingen kan medføre. (Kjøling, oppvarming, isolering, seksjonering etc. for å styre temperaturutviklingen i betongens tidlige alder.) - Kjøletiltak for å unngå skadelig høye herdetemperaturer eller for å bringe betongtemperaturen raskere ned i likevekt med omgivelsene. b) Liming med epoksy i støpeskjøter inngår i prosess Betongen skal være i samsvar med NS-EN og spesifikasjonene i det etterfølgende. Betong SV-40 og SV-30 skal være i samsvar med bestandighetsklasse MF40, unntaksvis M40. MF40 tillates alltid benyttet selv om kun M40 er krevet. Betong etter disse spesifikasjonene er "egenskapsdefinert betong" i henhold til NS-EN Endring av spesifikasjonene etter metoden "Ekvivalente betongegenskaper" fra entreprenørens eller betongleverandørens side tillates ikke. Delmaterialer Sement Sement skal være i fasthetsklasse 42,5 eller 52,5 og i samsvar med reglene for Bestandighetsklasse MF40 i NS-EN Fortrinnsvis velges sement med lavt vannbehov og moderat varmeutvikling. Sementtyper Akkumulert Sted K1 :

196 Side DK1-58 Norsk Standard ikke har regler for tillates ikke benyttet uten skriftlig aksept fra byggherren. Søknad om eventuell aksept skal inneholde dokumentasjon av sementens sammensetning og egenskaper, samt hvilke konsekvenser sementen har for betongsammensetning og betongegenskaper. Tillatelse til bruk av sementtyper med tilleggsbenevnelse RR ("Rapidsement") for å oppnå større herdevarme eller høyere tidligfasthet må innhentes i hvert enkelt tilfelle, bortsett fra betong til prefabrikkerte betongelementer. Til slike anvendelser forutsettes det benyttet produksjonsmetoder som ivaretar de risiki slik sement medfører (vanskelig støpelighet, raskt støpelighetstap, rissdannende temperaturgradienter, større herdespenninger etc.) slik at elementene er uten termisk opprissing eller mindreverdig utstøping. Sulfatbestandig sement (SR-sement) skal kun benyttes der dette er spesifisert. Tilsetningsstoffer Vannreduserende/plastiserende og/eller superplastiserende tilsetningsstoff skal benyttes i all betong. Andre tilsetningsstoffer enn luftinnførende, luftdempende, plastiserende/vannreduserende, superplastiserende eller retarderende stoffer kan ikke benyttes uten at de er spesifisert av byggherren eller etter samtykke i hvert enkelt tilfelle. Tilsetningsstoff skal velges med henblikk på god støpelighet, tilstrekkelig varighet av støpeligheten og stabilitet av luftporene. Den valgte kombinasjonen av tilsetningsstoffer skal være testet sammen med den aktuelle sementen mhp. luftutvikling og nødvendig blandetid for full effekt. Kombinasjonen skal være dokumentert å gi et finfordelt luftporesystem som gir betongen god frostbestandighet, og som er stabilt under transport og utstøping fram til betongen har størknet. Doseringen av plastiserende tilsetningsstoff skal være tilstrekkelig til å dispergere alle lim- og finstoffer, men ikke så høy at betongens komprimerbarhet, varighet av støpelighet eller tendens til opprissing/plastisk svinn blir negativt influert. Doseringen av P-stoff (lignosulfonat med 40 % tørrstoff) skal ikke overstige 0,8 % av sementvekten. Om nødvendig skal reseptutviklingen inkludere fullskala prøveblandinger og prøvestøp med alternative tilsetningsstoffprodukter, kombinasjoner og doseringer, for valg av gunstigste alternativ. Tilslag Dersom ikke tilslag dannet ved en industriell prosess er spesifisert benyttet, skal tilslag være naturlig tette og mekanisk sterke bergarter. Tilslaget som benyttes skal ha jevn kvalitet. Til betong av fasthetsklasse B35 eller høyere, eller bestandighetsklasse M45 eller bedre, tillates ikke brukt gjenvunnet tilslag av resirkulert betong. Sjøgrabbet tilslag tillates ikke benyttet. I tillegg til de obligatoriske krav som stilles i NS-EN og NS-EN skal tilslaget være i samsvar med: - Flisighetsindeks for grovt tilslag: Kategori Fl 35 - Finstoffinnhold, grovt tilslag: Kategori f1,5 - Finstoffinnhold, naturlig gradert 0/8 mm tilslag: Kategori f10 - Motstand mot knusing for grovt tilslag: Kategori LA35 - Korndensitet: Krav til betongens densitet skal oppfylles - Vannabsorpsjon, tilslag < 8 mm: maks 1,5 % - Vannabsorpsjon, tilslag > 8 mm: maks. 1,2 % - Motstand mot frysing og tining for grovt tilslag: Frostbestandig - Kloridinnhold: maks 0,01 % - Syreløselig sulfat: Kategori AS0,2 - Forurensninger som påvirker størkning og herding: * maks. reduksjon av 28 dg trykkfasthet: 10 % * maks endring av størkningstid: 30 minutter - Forenklet petrografisk analyse: Forekomst av magnetkis og svovelkis i tilslaget skal undersøkes og kommenteres. Dersom det i den spesielle beskrivelsen er spesifisert krav til den herdnede betongens E-modul, skal det velges tilslag med slik stivhet at dette kravet oppfylles. Samsvar med spesifiserte krav skal dokumenteres ved prøving av betongen som er forutsatt anvendt i prosjektet. Tilslagets største nominelle kornstørrelse Dmaks skal velges ut fra Akkumulert Sted K1 :

197 Side DK1-59 armeringstetthet og andre hindringer for utstøpingen, men bør ikke være mindre enn 16 mm eller større enn 32 mm. Blandevann Resirkulert vaskevann fra betongproduksjonen kan benyttes dersom det påvises at det ikke påvirker fersk eller herdnet betongs egenskaper negativt. Sjøvann eller brakkvann tillates ikke brukt verken som blandevann eller til fuktig herding av betong. Betongsammensetning Generelt Materialsammensetningen skal være slik at spesifisert fasthetsklasse blir oppfylt og dessuten i samsvar med de kravene som gjelder for den betongspesifikasjon som er angitt. Betongkvaliteten benevnes f.eks. B45 SV-40. Betongspesifikasjon velges i henhold til Håndbok 185 "Prosjekteringsregler for bruer". Ved bruk av sement CEM II/A-V i SV-40 og SV-30 skal silikadoseringen være 3-5 % av sementmengden. Virkningsfaktoren for silikastøv settes lik 2,0 i forhold til både CEM I og CEM II for SV-40 og SV-30 betong. Densitet Tillatelse til bruk av betong med avformingsdensitet under 2300 kg/m³ eller over 2500 kg/m³, må innhentes hos byggherren av hensyn til lastforutsetningene. Betongens sammensetning (inkl. luftinnhold) og densitet skal forelegges byggherren som grunnlag for å gi tillatelse. Begrensningene med hensyn til betongdensitet innebærer at ikke alle tilslag definert som "normaltilslag" i NS-EN kan tillates benyttet i alle tilfeller. Kloridinnhold Kloridinnholdet skal ikke overstige kloridklasse Cl 0,10. Dette gjelder for sementlim, mørtel og betong uansett armeringsgrad/armeringstype. Betongegenskaper Støpelighet Delmaterialer, betongsammensetning og konsistens skal velges med henblikk på støpelighetsegenskaper som gir sikkerhet for tett og homogen utstøpning. Betong som viser skadelig separasjon skal ikke utstøpes i konstruksjonen. Med unntak av tilsiktede konsistensvariasjoner på grunn av spesielle utstøpingsforhold, eksempelvis tett armering eller sterkt hellende overflate, skal betongens konsistens ved levering holdes mest mulig konstant innenfor en og samme støp. Ved spesielt vanskelig utstøpning kan det benyttes maksimal steinstørrelse ned til 16 mm, eventuelt redusert steinmengde, eller betongen kan gjøres bløtere ved hjelp av superplastiserende tilsetningsstoff. Selvkomprimerende betong, kfr. Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 29, kan benyttes dersom dette avtales med byggherren. Ved reseptutviklingen skal det dokumenteres ved prøveblanding og egenskapskontroll at betongen er så robust proporsjonert at den kan tåle normale variasjoner i delmaterialer og oppmåling (f.eks. ved vanninnhold Akkumulert Sted K1 :

198 Side DK1-60 lik reseptens verdi ± 2,5 %) og fortsatt oppfylle fastlagte kriterier, uten å separere eller miste flyteevnen. Det må etableres tilfredsstillende mottakssystem med kompetent vurdering og kontroll av betongegenskapene på byggeplassen. Om ikke andre kriteritier er fastlagt, enten i den spesielle beskrivelsen eller ved avtale med byggherren, skal betongen oppfylle krav til både synkutbredelse og utflytingstid T500, og være uten synlig vannutskillelse eller slamlag i utflytingsfronten. Om ikke tilfredsstillende egenskaper dokumenteres på annen måte skal T500 være større enn 2 sekunder. På forlangende skal entreprenøren utføre prøvestøp med selvkomprimerende betong for å dokumentere ferdigheter, betongegenskaper og resultater. Frostbestandighet Betong til konstruksjonsdeler som utsettes for frysing/tining i fuktig tilstand skal tilsettes luftinnførende tilsetningsstoff. Likeledes alle konstruksjonsdeler som utsettes for tinesalt eller saltsprut og saltføyke. Dersom betongens frostbestandighet ikke dokumenteres på annen måte akseptert av byggherren, skal doseringen av luftinnførende tilsetningsstoff være slik at luftporevolumet målt i den ferske betongen umiddelbart før utstøping (etter eventuell pumping) er: 5,0 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser til og med B 45, 3,5 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser over B 45. Betongframstilling Blandeanlegg Blandeanlegget skal være sertifisert av et godkjent teknisk kontrollorgan i henhold til NS-EN 206-1, i den kontrollklassen som er spesifisert. Dersom bruk av blanderier med krevd sertifisering medfører uforsvarlig lang transporttid eller andre åpenbare risiki for kvaliteten, kan byggherren for mindre prosjekter gi tillatelse til bruk av blandeanlegg med sertifisering i lavere kontrollklasse. Det skal i så fall avtales tiltak for å dokumentere at alle kvalitetskrav overholdes. Kontinuerlig blander tillates ikke. Produsenten skal ha avdelt eget laboratorium som er innredet og drevet slik at prøving kan foregå i samsvar med gjeldende norske standarder og beskrevne prøvingsmetoder. For hver enkelt blanding skal innveiingen av delmaterialer styres ved blandeanleggets styresystem, slik at blandingsforhold og masseforhold er i samsvar med resepten innenfor gjeldende toleranser. Alle data for kontroll av betongens sammensetning skal kunne fremlegges ved forespørsel, enten elektronisk eller på papir. Blande- og transportkapasiteten skal være tilstrekkelig til at konstruksjonsdelene med sikkerhet kan utstøpes med forutsatt støpehastighet, og uten utilsiktede støpeskjøter eller skjemmende streker i overflaten der støpefronten har ligget i ro. Vesentlige pauser i leveransen utover de avtalte skal ikke forekomme. Forhåndsdokumentasjon Før betongarbeidene starter skal dokumentasjon av betongprodusentens innledende prøving i henhold til NS-EN være overlevert byggherren. Utarbeidelse av ny resept ved ekstrapolasjon av trykkfasthet, masseforhold eller lignende aksepteres ikke. Dersom det ikke eksisterer erfaringsdata fra de siste 6 månedene for spredning i betongkvaliteten ved de aktuelle betongproduksjonsforholdene og den aktuelle betongproporsjonering, skal det ikke antas lavere verdi for fasthetsmarginen fcm - fck enn 9 MPa (terningfasthet) ved 28 døgns betongalder når betongproduksjonen skal starte. I kontrollklasse Utvidet kontroll skal betongreseptens egnethet verifiseres ved fullskala blanding(er) med den aktuelle blandemaskinen og med den transporttid som vil være aktuell. Endringen i konsistens og luftinnhold ved transporten til byggeplassen skal dokumenteres. Byggherren skal varsles i rimelig tid for å kunne observere prøvingen. Resultatene av Akkumulert Sted K1 :

199 Side DK1-61 prøvingen, deriblant betongens egenskaper i fersk tilstand samt entreprenørens vurdering av bruksegenskapene, meddeles byggherren. Dokumentasjon av aktuelle betongresepters samsvar med spesifiserte krav skal være overlevert byggherren til uttalelse før støping av permanente konstruksjoner kan starte. Dersom det foreligger erfaringer fra de siste 6 månedene for bruk av betong framstilt med samme sammensetning, delmaterialer og blandeutstyr til tilsvarende konstruksjoner, og med tilsvarende transportlengde, kan alternativt dokumentasjon for denne betongen overleveres byggherren. Reseptendringer Byggherren skal alltid holdes orientert om hvilke delmaterialer (tilsetningsstoffer inkludert) og hvilken blanderesept som benyttes. Skifte av noe delmateriale betinger ny innledende prøving som skal forelegges byggherren før skiftet iverksettes. Mindre justeringer av tilsetningsstoffdoseringene for å holde jevn konsistens og/eller luftinnhold anses ikke som reseptendringer. Betongutførelsen skal være i samsvar med NS 3465, supplert med spesifikasjonene i det etterfølgende. Betongarbeidene skal planlegges, ledes og gjennomføres fagmessig og med hensyntagen til den aktuelle betongens egenskaper i fersk og herdnende fase, og til de aktuelle værforhold. Under utførelse av betongstøp skal alltid en ansvarlig arbeidsleder være til stede. Tilrigging og støpeplaner Både betongarbeidene generelt og hver enkelt støp skal planlegges og forberedes med så stor støpe- og komprimeringskapasitet at utstøpingen kan utføres med sikker margin. Ved bestilling av betong skal entreprenøren foruten de grunnleggende krav spesifisere de tilleggsegenskaper for den ferske betongen som er nødvendige pga. utførelsesmetoden. Støpeplaner skal inkludere reserveutstyr (ev. også reserveblanderi) eller andre planlagte tiltak dersom noe utstyr skulle svikte. Utstøping skal ikke starte før all tilrigging og alle forberedelser er fullført. Byggherren skal holdes orientert om når støp skal utføres. Utstøping Før støping starter skal formen og støpeskjøter være ren for alle fremmedlegemer (sagflis, trebiter, avklippet bindetråd, snø og is etc.). Betongen skal håndteres på en slik måte at skadelig separasjon unngås. Ved bruk av selvkomprimerende betong skal separasjonsfaren spesielt iakttas, kfr. utførelsesreglene for slik betong angitt i Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 29. All støp med selvkomprimerende betong skal planlegges spesielt ut fra de betongegenskaper og utførelsesregler som gjelder for slik betong. Videre må det påses at utstøpingen pågår kontinuerlig uten avbrudd, slik at det ikke oppstår skjemmende streker i overflaten. Ved støping fra større høyder skal det sikres at betongen kan falle fritt uten å separere ved slag mot f.eks. armering. Ved oppstart av støp fra større høyder, skal betongen føres ned gjennom strømpe, støperør, pumpeslange e.l., slik at separasjon og steinreir unngås. Ved trang eller hellende forskaling skal betongen føres ned i strømpe eller rør. I tykke plater, vegger og høye bjelker skal betongen legges ut i horisontale, jevntykke lag av tykkelse tilpasset konstruksjonens geometri og betongens komprimerbarhet. All betong (unntatt selvkomprimerende betong) skal komprimeres ved systematisk vibrering umiddelbart etter at den er plassert i formen. Det skal legges spesiell vekt på komprimeringen mot støpeskjøter og i lagskjøter. Komprimering med stavvibrator skal utføres også der overflaten avrettes med vibrobrygge. Betong utstøpt mot herdnet betong i vertikale støpeskjøter skal revibreres minimum ½ time etter utstøping. Støpeutførelsen skal være tilpasset konstruksjonens tendens til opprissing pga. f.eks. deformasjoner i forskalingen og setninger i reis, samt betongens risstendens pga. f.eks. siging og plastisk setning, slik at skader unngås. Stigehastigheten ved støping av vegger og søyler skal være så stor at kaldskjøter eller skjemmende striper i lagskjøtene unngås, men så lav at det ikke oppstår setningsriss. Eventuelt kan vegger/søyler Akkumulert Sted K1 :

200 Side DK1-62 revibreres i de øverste 1 til 2 meter etter at betongen har satt seg, for å unngå setningsriss. Ved tverrsnittsoverganger skal det tas støpepause av varighet bestemt av den utstøpte betongens konsistenstap, eller det skal revibreres for å unngå setningsriss. Endelig komprimering og overflatebehandling av frie (uforskalte) overflater skal gjøres på et så sent tidspunkt at betongen har unnagjort sin plastiske setning. Konstruksjoner som blir utsatt for tilsøling av betong eller sementvann skal være tildekket under støpearbeidet, eller de skal rengjøres umiddelbart etterpå. Støpeskjøter Herdnet betong og skjøtejern i støpeskjøter skal rengjøres for forurensninger, løst materiale og annet som kan redusere vedheften før det støpes inntil. Når det støpes, skal den flaten det støpes mot være uten fritt vann og den bør være tørr. Beskyttelse av utstøpt betong Nystøpt betong skal beskyttes mot skadelige påvirkninger som nedbør, kulde, uttørking etc. Spesielt gjøres det oppmerksom på faren for frostskader og/eller opprissing ved avkjøling av utildekket overflate av tykke dekker og fundamenter, og risikoen for opprissing pga. rask avkjøling ved tidlig forskalingsriv. Ved støp hvor det er fare for frostskader på nystøpt betong nær støpeskjøter, skal det gjennomføres isolerings-/oppvarmingstiltak for å unngå frost i fersk/ung betong, og det skal påvises ved hjelp av temperaturmålinger at betongen får den nødvendige herdetemperatur, slik at forutsatt fasthet ved avforskaling, oppspenning etc. blir oppnådd. Utstøpt betong skal ikke utsettes for rystelser (pga. sprengning, peleramming, komprimering etc.) før betongen har oppnådd tilstrekkelig fasthet til å unngå skader. Det skal treffes tiltak slik at oljesøl og andre forurensninger ikke forekommer på den herdede betongen. Etterarbeider Eventuelle støpesår/steinreir skal meisles rene inn til tett betong og utbedres fagmessig i samsvar med utarbeidete prosedyrer. Utbedringene foretas snarest, slik at reparasjon og underbetong kan herdne sammen. Hvis nødvendig settes det i verk tiltak for å gjøre seg uavhengig av værforholdene ved utførelse av herding av reparasjonen. På synlige flater skal utmeislet område være avgrenset av mest mulig rette kanter, f. eks. ved saging der dette er mulig. På synlige betongoverflater skal grater og knaster fjernes. På alle flater som ikke blir nedfylt skal utstående spiker fjernes umiddelbart etter riving av forskalingen. e) Skadelige riss som skyldes utførelsen skal utbedres kostnadsfritt for byggherren. Følgende risstyper anses normalt skadelige: - gjennomgående vannførende riss uansett rissvidde - riss inn til og på langs av armeringsjern - riss inn til armeringen med åpning over 0,35 mm i betongoverflaten Fasthetsprøver skal bestå av minst 2 prøvestykker testet ved samme alder. Vurdering av kontrollresultater Hvert enkelt kontrollresultat skal vurderes så snart det foreligger med hensyn til samsvar med spesifiserte krav, kassasjon av betongen eller korreksjon av produksjonen. Resultater fra samsvarskontrollen stilles opp separat for hver betongspesifikasjon/fasthetsklasse. SV-40 og SV-30 skal ikke inngå i noen betongfamilie, men kan samsvarsvurderes sammen med annen MF 40 betong produsert etter de samme reseptene. Ulike resepter innen samme spesifikasjon (f.eks. B45 SV-40) kan inngå i samme samsvarsvurdering. Sammenstillingen skal medfølges av en vurdering av om resultatene er tilfredsstillende eller om de betinger korreksjon av produksjonen. Samsvarskontroll Akkumulert Sted K1 :

201 Side DK1-63 Ved start av produksjon med en resept det ikke foreligger erfaringer med fra de siste 6 måneder skal samsvarskontrollen starte med 3 prøver av de første 50 m³, og deretter følge reglene for "innledende produksjon". Dersom det er påvist og dokumentert at luftinnholdet i betongen er tilnærmet uforandret fra produksjonsstedet til leveringsstedet, kan samsvarskontrollen utføres på produksjonsstedet. Dersom det ikke er dokumentert at luftinnholdet forblir tilnærmet uendret ved transporten, skal samsvarskontrollen av luftinnhold utføres på prøver tatt ut på leveringsstedet, etter transport til byggeplassen og etter eventuell justering med tilsetningsstoff. Dersom betongen pumpes, skal prøver tas etter pumping der det er mulig. Dersom luftinnholdet øker ved transporten, skal også prøver for samsvarsprøving av fasthet tas på byggeplassen. For betong med krav til luftinnhold skal, som en del av produksjonskontrollen, luftinnholdet alltid kontrolleres daglig når støpingen starter, og etter endring av L-stoff doseringen. Videre skal luftinnholdet kontrolleres på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. Identitetsprøving For spesielt påkjente konstruksjonsdeler som kragarmer for fritt frambygg bruer, søyler etc. skal fastheten bestemmes ved identitetsprøver på byggeplass med minst én prøve, normalt tre prøver, pr. støpeavsnitt. Luftinnholdet kontrolleres alltid på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. På byggeplassen skal luftinnholdet alltid kontrolleres daglig når støping starter, og videre ved fortløpende støping minst hver 3. time eller minst 1 gang pr. påbegynte 50 m³. Dersom luftinnholdet øker ved transporten til byggeplassen skal prøvingshyppigheten for luftinnhold dobles i forhold til dette. Konsistens (synkmål, utbredelsesmål etc.) måles ved behov for å kontrollere støpelighet og/eller støpelighetstap. Ved bruk av selvkomprimerende betong måles alltid synkutbredelse og utflytingstid T500 ved start av støp. I den kalde årstiden og ved spesielt varmt vær måles den ferske betongens temperatur på byggeplassen med minst samme hyppighet som luftinnhold. Masseforhold, reseptsamsvar Om ikke annet er avtalt skal det for hver påbegynte 500 m³ settes opp en oversikt over oppmålingsnøyaktighet/reseptsamsvar og oppnådd masseforhold ut fra blandeanleggets innveiingsdata og målinger av fukt i tilslag. Hver oversikt skal omfatte minst 10 sett innveiingsdata. Effektivt masseforhold beregnes på grunnlag av målte verdier for tilslagets vannabsorpsjon. Dersom materialutmålingen (er- og bør-verdier) samt andre variable for kontroll av reseptsamsvar og masseforhold er trykket på leveringssedlene av blandeanleggets styresystem, kan hyppigheten av slike oversikter reduseres til for hver påbegynte 2000 m³. For hver påbegynte 1000 m³ skal masseforholdet bestemt ut fra blandeanleggets innveiingsdata verifiseres med minst 5 stk uavhengige målinger etter en anerkjent metode. Målemetoden kan bestemme masseforholdet direkte, eller den kan bestemme betongens vanninnhold ved uttørking i mikrobølgeovn eller ved tilsvarende metode. Enkeltprøver for kontroll skal være representative prøver av forskjellige betonglass/ satser uttatt på byggeplassen. Masseforholdet bestemt ut fra innveiingsdata og ved verifiseringsmetoden skal sammenholdes. Ved vurdering skal det tas hensyn til begge metodenes grad av nøyaktighet. Dersom innveiingsdata og/eller masseforhold ikke samsvarer med resepten, skal årsaken til avviket fastlegges og korrigering gjennomføres. Mengden måles som netto prosjektert volum etter tegninger uten fratrekk for volumet av armering, kabelrør og innstøpningsgods. Hvor det skal støpes mot berg og bergets overflatenivå før sprengning ikke er som antatt, beregnes volumet iht. tegninger med korrigert nivå for underkant fundament. Det gis ikke tillegg for eventuelle større betongmasser på grunn av unøyaktig graving eller sprengning. Dersom det er prosjektert Akkumulert Sted K1 :

202 Side DK1-64 forskaling med uregelmessig overflate (f.eks. spunt, profilering etc.) inngår all betong til forskalingens berøring i prosjektert volum. Enhet: m³ K1-D1 Betongstøp over vann, normalvektsbetong Omfatter levering, utstøping og avretting av betong, herdetiltak og beskyttelse av betongen mot skadelige påvirkninger samt flikk og etterarbeider. Etterarbeider utover dette inngår i prosess og b) Betongstøp regnes utført over vann dersom arbeidet utføres over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a. Krav til fasthetsklasse og betongspesifikasjon skal angis i den spesielle beskrivelsen K1-D K1-D K1-D K1-D1 Betongavretting på løsmasser b) Betongkvalitet minst B30 M60 etter NS-EN Betongavrettingen skal utføres på hele fundamentets berøringsflate og minimum 150 mm utenfor denne. Tykkelsen skal ingen steder være mindre enn 50 mm, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Avrettingsnøyaktigheten skal være slik at kravene til overdekning for armering i fundamentet med sikkerhet oppfylles. Mengden måles som netto prosjektert areal, inklusiv arealet inntil 150 mm utenfor fundamentets berøringsflate. Enhet: m² Betong SV-40 Betong B45 SV-40 Behandling av fersk og herdnende betong Prosessen beskriver tiltak som utførelsesmessig hører sammen med prosess 84.4, og må leses i sammenheng med denne. Omfatter overflatebearbeiding av fersk betong for å oppnå en nærmere beskrevet overflatestruktur og/eller samsvar med toleransekravene angitt i prosess 84 eller den spesielle beskrivelsen. Videre omfattes herdetiltak (inklusiv bruk av herdemembran) samt tiltak for å sikre mot uheldige effekter av betongens herdevarme (f. eks. spesiell tildekking/isolering, kjøling av fersk betong, kjøling av herdnende betong med innstøpte kjølerør, oppvarming av herdnet betong med varmekabler etc.). m 2 20 m 3 57 De beskrevne tiltakene utføres på et slikt tidspunkt at de gir mest mulig gunstig resultat. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² K1-D1 Avretting og pussing av betongoverflate Omfatter endelig overflatebearbeiding ved tetting og glatting av betongoverflaten utover det som inngår i prosess e) Avretting av brudekker inngår i prosess Betongoverflaten trekkes av med rettholt e.l. og bearbeides med trebrett eller tilsvarende slik at den er fri for groper hvor vann kan bli stående. I tillegg skal overflaten stålglattes dersom dette er angitt i den spesielle beskrivelsen. Overflaten skal tilfredsstille samme toleranseklasse som konstruksjonsbetongen forøvrig, kfr. prosess 84. For sidekanter/kantbjelker må det legges vekt på å oppnå et tiltalende utseende. Disse ansees som "karakteristiske linjer i byggeverkets lengderetning" se prosess 84. Akkumulert Sted K1 :

203 Side DK K1-D K1-D K1-D1 Avretting og pussing av betongoverflate Gjelder føringskanter. m 2 15 Avretting og pussing av betongoverflate Gjelder overgangsplate. m 2 17 Avretting og bearbeiding av brudekke b) Omfatter den nødvendige avretting og overflatebearbeiding for å oppfylle de gitte krav. Utbedring av overflate som ikke oppfyller de gitte krav skal utføres med materialer og metoder akseptert av byggherren. Dekkestøpen skal planlegges og utføres med sikte på en overflate som er best mulig egnet som underlag for slitelaget. Spesielle egenskaper som skal vektlegges, er rissfrihet, jevnhet og overflatestruktur. Om ikke annen metode aksepteres, ev. kreves av byggherren i den spesielle beskrivelsen, skal betongen i overflaten komprimeres og trekkes av med vibrobjelke/vibrobrygge opplagt på fastholdte, solid understøttede lirer/skinner som har underkant over ferdig betongdekke (luftlirer). Lirene skal ha stivhet tilpasset toleransekravene, belastninger fra avrettingsutstyret og avstanden mellom understøttelsene. Vibratorens styrke og vibreringstiden må tilpasses slik at toppsjiktet blir fullstendig komprimert, uten at unødig sementslam trekkes opp i overflaten. For tykke dekker skal lirehøydene kontrolleres og eventuelt justeres før avtrekking, men etter at det vesentligste av betongen er støpt ut. Overflatejevnheten skal kontrolleres med rettholt straks etter avretting, slik at eventuelle feil kan rettes umiddelbart. Alle spor og ujevnheter glattes ut. Ved utførelse vinterstid samt vår og høst, beskyttes betongoverflaten mot mulige frostskader. Ved tykke bruplater og værforhold som gir risiko for rissdannende temperaturgradienter, skal også betongoverflaten beskyttes med egnet tildekking, varmeisolasjon e.l. Beskyttelsen skal bli liggende inntil risikoen for temperaturopprissing er over. Dersom overflatekravene ikke er tilfredsstilt, plikter entreprenøren for egen regning å utføre utbedringsarbeider på en måte som aksepteres av byggherren. Sårskader i betongen og avvik i armeringsoverdekning skal utbedres. Mindre støpefeil og svanker kan utbedres med sementbasert mørtel limt til underlaget med epoksylim eller med epoksymørtel som avstrøs med tørr, støvfri sand. Tykkelsen av epoksymørtelen skal ikke overstige ca. 20 mm. Det benyttes samme type epoksylim for priming og mørtel. Sandkvalitet, mengde og kornfordeling for tilslag i mørtel og til avstrøing skal være iht. epoksyleverandørens spesifikasjon. Større støpefeil eller defekter meisles ut og gjenstøpes med sementbasert mørtel eller betong som limes til underlaget med epoksylim. Flikk med sementbasert materiale må gis tilstrekkelig herdebetingelser og beskyttes mot rask uttørking. Frilagt armering skal rengjøres ved blåserensing. Alt løst materiale skal fjernes med vann- og oljefri trykkluft. Deretter påføres epoksyprimer og armeringen beskyttes med epoksysparkel i omlag 5 mm tykkelse. Armering med undermåls overdekning tilleggsbeskyttes med epoksysparkel eller epoksyimpregnering av betongen. Epoksybehandlet flate skal avstrøs med tørr, støvfri sand. Etter oppherdning skal alt løst materiale fjernes for å sikre heft for den videre oppbygning av belegningen. Sprekker og riss i brudekker skal utbedres med lettflytende Akkumulert Sted K1 :

204 Side DK1-66 e) epoksy selv om det skal legges egen fuktisolering. Før start av støp skal vibratorutstyret påmontert lekt tilsvarende minimumstykkelsen av overdekning pluss ev. slitelag trekkes over lirene for å kontrollere at minimumstykkelsen oppnås. Det kontrolleres også at armeringen er fast bundet og at det ikke finnes oppstikkende enkeltstenger. For å dokumentere samsvar med de geometriske toleransene skal entreprenøren utføre geometrikontroll av ferdig avrettet brudekke, én gang før riving av stillas/understøttelse og én gang før belegningsarbeidene starter. Ved en av kontrollene skal målepunktavstanden velges så tett at alle rygger/svanker klart fremkommer. Ved den andre kontrollen måles kun i karakteristiske snitt, f. eks. midt i felt, over støtte og ved støpeskjøter. For kjørebruer tegnes for hvert kjørefelt, 2 lengdeprofiler symmetrisk om kjørefeltets senterlinje i innbyrdes avstand 2 m. Lengdeprofilet tegnes i illustrerende målestokk, f. eks. 1:2 vertikalt og 1:100 i lengderetningen. Teoretisk linje samt data fra målinger av deformasjoner i reis/setninger for stillasfundamenter (kfr. prosess 84.1) tegnes inn slik at eventuelle avvik og årsak til disse klart fremkommer. Opptegnede profiler oversendes byggherren. I tillegg kontrolleres overflatejevnhet med 1 m og 3 m rettholt. Kontrollresultatene legges til grunn ved vurdering av behov for eventuelt opprettingslag i belegningen, og ved eventuell justering av veglinjens profil. Utbedring av riss og sprekker skal på forlangende kontrolleres med kjerneprøver K1-D K1-D K1-D1 Avretting og bearbeiding av brudekke som skal asfalteres e) Ved avvik ut over toleransene gitt i prosess 84 pkt. d kan entreprenøren bli pålagt å frese/slipe brubanen inntil den er i samsvar med de tillatte avvik, eller å bekoste et avrettingslag av bituminøse materialer. Betongdekke som skal ha fuktisolering skal dessuten være mest mulig fritt for grater, sprang og topper. Alle slike defekter med høyde over 3 mm skal fjernes, eksempelvis ved sliping. Herdetiltak Omfatter materialer og arbeider til etterbehandling av utstøpt betong, utover de beskyttelsestiltak som inngår i prosess 84.4 Dersom værforholdene er slik at betongen er utsatt for uttørking, skal herdetiltakene utføres umiddelbart og i takt med avretting/utbedring av eventuelle overflateavvik. Herdetiltak for brudekker Omfatter alle materialer og arbeider til systematisk gjennomførte herdetiltak for brudekker og ev. andre konstruksjonsdeler, det vil si herdemembran, plastfolie eller ethafoam varmeisolasjon samt presenning. m 2 51 b) I prosessen inngår flere av de herdetiltak som er beskrevet som separate prosesser foran. Herdemembran skal oppfylle kravene i prosess Plastfolie/ ethafoam-matte skal oppfylle kravene i prosess , og ha ca. 2 meters bredde. Presenninger skal være tette og uskadde. Arbeidene med plastfolie og presenning forutsettes i hovedsak utført fra gangbaner på hver side av brudekket, kfr. prosess og Herdemembran påføres umiddelbart etter avtrekking og ev. utbedring av overflateavvik. Herdemembransprøyte skal ha tilstrekkelig kapasitet og rekkevidde til å påføre sammenhengende membran over hele dekket. Så snart nye 2 meter dekkelengde er avtrukket og påført herdemembran, forsegles overflaten ytterligere med plastfolie, som legges med overlapp. I den kalde årstiden, og ved forhold hvor det er risiko for termisk opprissing (eksempelvis stor betongtykkelse eller stor variasjon i betongtykkelse), Akkumulert Sted K1 :

205 Side DK1-67 benyttes ethafoam-matter i stedet for plastfolie. Så snart en dekkelengde tilsvarende presenningens bredde er belagt med plastfolie/ethafoam legges presenning over. Presenningen strammes over dekket og festes godt slik at den ikke kan blåse av. Hele tildekningen skal ligge på plass i minimum 7 døgn. Omfatter for alle eksponerte flater. m K1-D K1-D K1-D1 Liming, overflatebehandling og hjelpeprodukter b- Omfatter materialer og arbeider ved liming, tetting av sprekker/riss, overflatebehandling samt hjelpeprodukter og spesielle arbeider. Produktet som benyttes skal være dokumentert egnet til formålet, og utførelsen skal være i samsvar med leverandørens anvisninger. Overflatebehandling av betong b- Omfatter alle materialer og arbeider til overflatebehandling av betong, inklusiv nødvendige forarbeider og etterarbeider. Dersom det kreves rengjøring av betongoverflaten med mekaniske metoder før påføring av overflatebehandlingen, inngår denne i prosess Hvilke flater som skal behandles framgår av den spesielle beskrivelsen. Med hensyn til krav til hvilke aggressiver behandlingen skal beskytte mot og hvilke egenskaper som skal være dokumentert, vises det til den spesielle beskrivelsen. Utførelsen skal være i samsvar med materialleverandørens anvisninger. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m² Antigrafitti behandling Omfatter alle materialer og arbeider til antigrafitti behandling av betongoverflater. Gjelder synlige deler av vinger og tilhørende føringskant. b) Wallgard Graffiti Barrier el.tilsv. m K1-D1 Fuger i betong Omfatter alle materialer og arbeider ved fuger i betong, inkl. nødvendig tilpasning av forskaling og andre arbeider. Forskaling av spalter (fugeåpninger) inngår i prosess For fuger som utsettes for trafikk, dvs. brufuger, vises det til prosess Mengden måles som prosjektert lengde fuge. Enhet: m K1-D1 Hefthindrende middel i fuger b- Omfatter levering og påføring av middel for å hindre heft mellom betongdeler i fuger. Det vises til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Omfatter 2 lag med asfaltpapp vertikalt i overgang mellom bruende og overgangsplate. m 2 2 Akkumulert Sted K1 :

206 Side DK K1-D1 Innstøpningsgods, gjengehylser, bolter etc. b) Omfatter levering, montering og innstøping av nærmere angitt innstøpningsgods, gjengehylser, bolter etc., som angitt i planene og i den spesielle beskrivelsen, og som ikke er inkludert i andre prosesser som f. eks Rekkverk og 87.3 Brulagre. Inngysing av dybler og armering i hull boret i eksisterende betong inngår i prosess Materialer skal tilfredsstille krav angitt i den spesielle beskrivelsen. For innstøpningsgods av varmforsinket jern og stål kreves gjennomført forholdsregler for å unngå kjemisk reaksjon og gassutvikling ved kontakt med sementlim/sementvann med dekromatisert sement. Forholdsregler skal være dokumentert effektive og kan være: - isolering av sinken fra sementlimet med tett epoksybelegg avstrødd med tørr, støvfri sand, eller - kromholdig sinkbelegg som resultat av en særskilt etterbehandlingsprosess etter varmforsinkingen. d) Eventuelle spiker for feste av innstøpningsgods som blir stående i overdekningssjiktet skal være av rustfritt stål. Innstøpningsenhetene skal monteres solid i formen og skal sikres mot forskyving under betongstøpingen. Ev. benyttes mal for nøyaktig plassering og fastholding av innstøpingsgodset. Om ikke annet er angitt gjelder toleransene i NS 3465 Vedlegg F figur F. 1d og e, toleranseklasse 1. Mengden måles som antall innstøpingsenheter. Enhet: stk. Omfatter forankringsbolter og forankringsplate for innfesting av rekkverk. b) Innstøpte syrefaste gjengestenger og forankringsplater, S355JO. Muttere, skiver og kontramuttere, varmforsinket, inngår i rekkverksleveransen. Forankringsplate og gjengestenger skal være tilpasset valgt type gangbrurekkverk. Mengden avregnes pr boltegruppe. Enhet: stk stk K1-D K1-D1 BRUBELEGNING, UTSTYR OG SPESIALARBEIDER Elektroarbeider Omfatter detaljprosjektering, levering, montering og tilkobling av komplette elektriske installasjoner på bruer og ferjeleier. b-e) Levering og montering av kabler, kabelbruer, trekkerør osv. for føring av kabler i bru inngår også i prosessen. Alt elektrisk utstyr skal være nytt og CE-merket med samsvarserklæring i henhold til gjeldende regelverk. Rustfritt stål skal være i syrefast kvalitet iht. NS-EN 10088, nr , eller tilsvarende. Festemidler (skrueforbindelser, klamre etc.) skal være i rustfritt stål (syrefast kvalitet) iht. NS-EN ISO 3506, kvalitet A4-80 eller tilsvarende. For å forenkle eventuell senere utskifting, skal rustfrie muttere påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Delvis innstøpt stål skal være i rustfritt stål (syrefast kvalitet). Kabelbruer, festemidler etc. skal være i ikke korrosivt materiale i det Akkumulert Sted K1 :

207 Side DK1-69 aktuelle miljø. Innvendig i bruer og i tekniske rom kan varmforsinket stål i henhold til prosess eller tilsvarende benyttes. Eksponert utvendig skal det benyttes UV-bestandig plast, rustfritt stål i syrefast kvalitet, sjøvannsbestandig aluminium eller tilsvarende. Del av varmforsinket stål som blir eksponert mot fersk mørtel, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Innstøpingsmørtel i utsparinger: Som prosess Mørtel for understøp: Som prosess Forbehandling, rengjøring og forvanning av betongunderlag utføres som angitt i prosess Understøp utføres iht. prosess Montasjearbeider skal utføres slik at det ikke oppstår korrosjon i forbindelsespunkter som følge av bruk av ulike typer materialer og korrosjonsbeskyttelse. Kapslingsgrad i henhold til NEK 400 (Norsk elektrisk norm: Elektriske lavspenningsinstallasjoner) skal minst skal være: Innvendig i avlukkede rom: IP 54 Utvendig i tørt atmosfærisk miljø: IP 66 Ned mot vann og i fuktig miljø: IP 68 Entreprenøren skal forvisse seg om og kontrollere at alt elektrisk materiell, komponenter og innretninger er egnet til formålet i henhold til ytre påkjenningskode som skal fremgå av den spesielle beskrivelsen i konkurransegrunnlaget og er innbyrdes kompatibelt i de kombinasjoner som benyttes. Prosjektering og utførelse av anlegg for katodisk beskyttelse utføres som angitt i NS-EN og med standarden og konkurransegrunnlaget som prosjekteringsgrunnlag. Eventuelt grensesjikt mot leveranser av elektrisk og maskinelt utstyr skal beskrives av entreprenøren eller fremgå av den spesielle beskrivelsen. Detaljprosjekteringen skal ta utgangspunkt i KAR-analyse (Kompleksitet, Arbeidsomfang, Risiko) og ev. risikoanalyse for det elektriske anlegget. Ved detaljprosjekteringen skal det legges spesiell vekt på at føringsveier og installasjoner blir mest mulig skjult for innsyn og ikke virker skjemmende på konstruksjonen og samtidig ikke er til hinder for fremtidig inspeksjon og vedlikehold. Detaljprosjektering skal i god tid før materialbestilling og montasjearbeider forelegges byggherren til gjennomsyn for kommentarer. All montasje skal gjøres etter FEL (Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg) eller FEF 2006 (Forskrift om Elektrisk Forsyningsanlegg med veiledning). Det presiseres spesielt at trekkerør som skal innstøpes skal monteres av autorisert personell, jfr FKE (Forskrift om kvalifikasjon for elektrofagfolk.) Elkraftkabler skal legges avskilt fra teletekniske kabler og signalkabler og på en slik måte at forstyrrelser fra elkraftkabler ikke forekommer. Når installasjonsarbeidene er avsluttet, skal entreprenøren utarbeide sluttdokumentasjon og samsvarserklæring i henhold til FEL, NEK 400 (Norsk Elektroteknisk Norm) og FEF Sluttdokumentasjon skal for øvrig utarbeides som angitt i Håndbok 185 Prosjekteringsregler for bruer. For øvrig vises det til den spesielle beskrivelsen. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS Akkumulert Sted K1 :

208 Side DK K1-D1 Elektroinstallasjoner Omfatter alle materialer, arbeider og utstyr for komplett elektrisk installasjon for elektrisk og maskinelt utstyr på bru/ferjeleie. På bruer omfatter prosessen levering og montering av trekkerør for kabelgjennomføringer i brudekker før støpearbeider, varmekabler på vannavløp osv. For ferjeleier omfatter prosessen komplett elektroinstallasjon som beskrevet i Håndbok 141 Ferjeleier-2, Håndbok 175 Standard ferjekaibruer, Håndbok 181 Standard ferjekaier. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS K1-D K1-D K1-D1 Gjelder langsgående innstøpte trekkerør 2 stk Øi=160 og 2 stk Øi=110 i hele overbygningens lengde. Rørene avsluttes med skjøtemuffer i begge ender. b) Det skal benyttes samme type trekkerør som utenfor brua. Dersom bend er nødvendig skal det benyttes langbend. Rørene skal tolkes etter støp og utstyres med trekketråd. Trekkerør Ø110 Trekkerør Ø160 Annet utstyr b-e) Omfatter detaljprosjektering, levering og montering av annet utstyr. For ferjekaibruer vises det til Håndbok 141 Ferjeleier-2, Håndbok 175 Standard ferjekaibruer og Håndbok 181 Standard ferjekaier. Detaljprosjektering skal i god tid før materialbestilling og montasjearbeider forelegges byggherren til gjennomsyn for kommentarer. Sluttdokumentasjon skal utarbeides som angitt i Håndbok 185 Prosjekteringsregler for bruer. For stålarbeider henvises det til prosess 85 med underliggende prosesser. Rustfritt stål skal være i syrefast kvalitet iht. NS-EN 10088, nr , eller tilsvarende. Festemidler (skrueforbindelser, klamre etc.) skal være i rustfritt stål (syrefast kvalitet) iht. NS-EN ISO 3506, kvalitet A4-80 eller tilsvarende. For å forenkle eventuell senere utskifting, skal rustfrie muttere påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Delvis innstøpt stål skal være rustfritt stål i syrefast kvalitet. Festemateriell skal være i ikke korrosivt materiale i det aktuelle miljø. Innvendig i bruer og i tekniske rom kan varmforsinket stål i henhold til prosess eller tilsvarende benyttes. Eksponert utvendig skal det benyttes UV-bestandig plast, rustfritt stål (syrefast kvalitet), sjøvannsbestandig aluminium eller tilsvarende. Del av varmforsinket stål som blir eksponert mot fersk mørtel, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Innstøpingsmørtel i utsparinger: Som prosess Mørtel for understøp: Som prosess Forbehandling, rengjøring og forvanning av betongunderlag utføres som RS RS Akkumulert Sted K1 :

209 Side DK1-71 angitt i prosess Understøp utføres iht. prosess Montasjearbeider skal utføres slik at det ikke oppstår korrosjon i forbindelsespunkter som følge av bruk av ulike typer materialer og korrosjonsbeskyttelse. Dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen, korrosjonsbeskyttes alt øvrig stål med varmforsinking i henhold til prosess Ståldeler som er for store til å dyppes, korrosjonsbeskyttes med System nr. 1 i henhold til prosess All innfesting til brukonstruksjonen skal planlegges før bygging og forberedes i byggeprosessen. På betongkonstruksjoner skal innfesting utføres i innstøpte boltegrupper eller med klebeankere. På stålkonstruksjoner skal hull bores i verksted før korrosjonsbeskyttelse. Ved montasjearbeider skal ikke korrosjonsbeskyttelse skades. Det vises for øvrig til gjeldende regelverk og den spesielle beskrivelsen. Kostnadene angis som rund sum. Enhet: RS K1-D1 Fastpunkter b) Omfatter levering og montering/faststøping av bolter for måling av fugebevegelser, nivellering og posisjonsbestemmelse (innmåling av koordinater). Omfatter nøyaktig innmåling av fastpunkt umiddelbart etter etablering og rapportering. Innstøping av bolter skal utføres med bestandige innstøpingsmaterialer, og boltene skal være av rustfritt stål i syrefast kvalitet. Fastmerker for nivellering og posisjonsbestemmelse (innmåling av koordinater) skal relateres til etablerte fastmerker utenfor brua. Alle monterte bolter skal merkes med unikt referansenummer som benyttes ved rapportering. Mengden måles som antall målepunkter. Enhet: stk K1-D1 Bolter for nivellering Omfatter bolter for nivellering. Mengden måles som antall målepunkter. Enhet: stk. Omfatter permanente nivelleringsbolter. Boltene monteres på kantdrager på begge sider i hver akse og brumidt. stk 6 K1-E0 8 K1-E0 87 K1-E K1-E0 Fuktisolering/slitelag BRUER OG KAIER BRUBELEGNING, UTSTYR OG SPESIALARBEIDER Fuktisolering, slitelag, fugeterskler og asfaltfuger Omfatter fuktisolering og asfaltering av brudekker og konstruksjoner i fylling inklusive spesielle arbeider for avslutninger i sidekant brudekke og i bruavslutninger, tilslutninger til føringskanter, kantdragere eller betongrekkverk, rekkverksstolper, vannavløp og asfaltdekke på tilstøtende vei samt legging i rekkverksrom. Rissanvisende fuger, asfaltfuger og fugeterskler inngår i prosessen. Akkumulert Sted K1 :

210 Side DK1-72 Dersom det fremgår av den spesielle beskrivelsen inngår telting med tørking ev. oppvarming, samt beskyttelse av benyttede materialer mot skadelige påvirkninger i herdetiden og inntil beskyttende lag blir lagt for utførelse under kontrollerte forhold for eksempel vinterstid. I prosessen inngår kontroll av underlag før utførelse og nødvendig rengjøring av forbehandlet flate for å sikre at krav er tilfredsstilt når belegningsarbeider starter. Dersom forbehandling ikke er tilfredsstillende skal byggherren varsles og korrigerende tiltak avtales. - Grunnarbeider ved konstruksjoner i fylling inngår i prosess 81 - Betongslitelag inngår i prosess Forbehandling av betong før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av stål før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av tre før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av aluminium før påføring/utlegging inngår i prosess Slitelag av tre inngår i prosess og Løsmassearbeider og spesielle tiltak for å beskytte fuktisolering/membran mot penetrering og/eller nedrivning inngår i prosess 81. Armert påstøp med samme formål inngår i prosess 84. b- Det vises til Håndbok 018 Vegbygging, Håndbok 163 Vann og frostsikring i tunneler og den spesielle beskrivelsen. Samtlige krav til materialer og utførelse som fremgår av denne eller underordnede prosesser er minimumskrav. Dersom leverandørens anvisning avviker fra disse i skjerpende retning gjelder leverandørens beskrivelse. Materialer og produkter skal transporteres, oppbevares og benyttes i henhold til leverandørens anvisning. Type underlag som skal belegges, fuktisolering, eventuelt avrettingslag, asfaltslitelag og total tykkelse skal fremgå av den spesielle beskrivelsen. Entreprenøren skal utarbeide en belegningsplan hvor alle arbeidsoperasjoner beskrives og rekkefølge på de ulike typer arbeider fremkommer. Belegningsplanen skal sikre at arbeidene utføres under tilfredsstillende forhold og på en måte som gir god kvalitet på sluttresultatet. Belegningsplan oversendes byggherren til gjennomsyn og kommentarer i god tid før utførelse. Ferdig rengjort underlag skal ikke trafikkeres og brudekket skal ikke brukes for lagring av materialer og utstyr før arbeidene er ferdig utført. Arbeider på eller nær flater som skal belegges og som kan forurense underlaget skal ikke utføres før belegning er ferdig. Massetransport og bruk av utstyr for utførelse av belegningsarbeidene skal planlegges og utføres slik at forbehandlet underlag ikke forurenses og korrosjonsbeskyttelse ikke skades. Videre skal utlagt fuktisolering ikke forurenses eller skades ved at omfang av ferdsel, transport og bruk av utstyr som belaster utlagt fuktisolering minimaliseres og foregår på en mest mulig skånsom måte. Belastning må ikke forekomme før materialer har oppnådd tilstrekkelig styrke. Ved legging av asfaltdekker skal massetransport til utlegger om mulig foregå på allerede utlagt, avrettet og komprimert asfalt. Arbeidsoperasjoner som innebærer at tyngre utstyr og kjøretøy belaster utlagt fuktisolering eller asfaltdekke skal planlegges og utføres slik at tiden hvor belastning opptrer blir kortest mulig og flyttes umiddelbart etter utførelse. Videre skal alt arbeid planlegges og utføres på en slik måte at øvrige deler av brua ikke påføres skader. Dersom dette likevel skjer, skal det utbedres med materialer og utførelse som gir like god kvalitet og visuelt inntrykk som før skader inntraff, kostnadsfritt for byggherren. d) Jevnhetsklasse på overkant slitelag skal være som for tilstøtende veg og i henhold til Håndbok 018 Vegbygging dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen. Akkumulert Sted K1 :

211 Side DK1-73 Dersom jevnhetsklasse på tilstøtende veg ikke er angitt, skal den fremgå av den spesielle beskrivelsen. Utkiling av sprang i lengdeprofilet gjøres med følgende maksimale relative fall (Ima i forhold til teoretisk veglinje: Jevnhetsklasse 1: Imax = 2 Jevnhetsklasse 2 og 3: Imax = 4 Jevnhetsklasse 4: Imax = 8 e) Kontrollen skal utføres iht. kontrollplan utarbeidet av entreprenøren. Alle forhold på produksjonsstedet/byggeplassen som påvirker kvaliteten på fuktisoleringen, slik som vær og vind, temperatur, luftfuktighet, duggpunkt, temperatur i underlaget etc. skal registreres minst to ganger pr. skift og alltid når forholdene endres vesentlig. Registreringer skal oppbevares og oversendes byggherren på forlangende. For kontrollen skal entreprenøren ha følgende håndbøker, standarder og utstyr tilgjengelig: - Håndbok 015 Feltundersøkelser - Hygrometer/Psykrometer - Lufttermometer - Overflatetermometer - Duggpunktskalkulator - Skarp tynn kniv - Adhesjonstester (NS-EN 1542 for betongdekker og NS-EN ISO 4624 for ståldekker) Før arbeidene starter skal entreprenøren kontrollere forbehandlet flate visuelt og måle fuktinnhold og heft til underlaget. Alle skader og mangler i underlaget skal være utbedret og nødvendig bearbeiding for å gi tilfredsstillende heft skal være utført. Overflaten skal være ren og tørr, fri for løse partikler, skitt, begroing, fett og olje. Betongdekker skal være forbehandlet iht. prosess eller og rengjort for sementslam, mørtelsøl, membranherdner osv. Ståldekker skal være forbehandlet iht. prosess Tredekker skal være forbehandlet iht. prosess og fri for overflødig kreosot og det skal ikke være tegn til ny utsiving. Når belegningsarbeidene skal utføres i egen entreprise skal entreprenøren gi byggherren en skriftlig bekreftelse på at underlaget er kontrollert og forbehandling er tilfredsstillende. Dersom dette ikke er tilfelle, skal byggherren skriftlig meddeles mangler slik at byggherren kan iverksette korrigerende tiltak. Dette gjentas helt til bekreftelse kan gis. På ferdig lagt og herdet epoksy på betong skal heften kontrolleres med avtrekksprøver i henhold til Håndbok 015 Feltundersøkelser, metode (NS-EN 1542). Det skal tas 1 prøve bestående av 3 enkeltavtrekk for hver påbegynt 50 m². Dersom de 5 siste prøvene tilfredsstiller kravet, kan prøvningsfrekvensen reduseres til 1 prøve for hver 500 m². Kravet til heftfasthet er minimum 1,5 MPa for hver prøve, ingen enkeltavtrekk under 1,3 MPa. Fuktinnhold i betongunderlaget kontrolleres dersom det har betydning for heft for kleber eller fuktisolering. Fuktinnhold skal ligge under øvre grense gitt av produktleverandør. Kontroll av fuktinnhold i betongunderlag utføres i henhold til Håndbok 015 Feltundersøkelser, metode , dersom produktleverandør ikke angir annen metode. Kontroll i forbindelse med legging av asfaltdekker utføres i henhold til gjeldende kontraktsgrunnlag for asfalteringsjobber for Statens vegvesen. Kontroll av kornkurve, bindemiddelinnhold og hardhet for isoleringsstøpeasfalt og Topeka 4S (Top 4S) levert i koker: Akkumulert Sted K1 :

212 Side DK1-74 Ved hver prøvetaking tas det ut en prøve til byggherren og en til entreprenøren. Entreprenøren kan om ønskelig benytte sin prøve i driftskontrollen. Under arbeidets gang skal det tas ut minst en prøve av polymermodifisert bitumenemulsjon PmBE60 (C60BP3) og en prøve av Topeka 4S pr. bru. Ved større bruer skal det tas en prøve pr koker hvorav en prøve pr 1000 m² brudekke analyseres for bestemmelse av sammensetningen (kornkurve og bindemiddelinnhold) og hardhet ved stempelinntrykk i henhold til Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser, metode (NS-EN ). Masseprøver tas fra halvfull koker i henhold til Håndbok 015 Feltundersøkelser, metode Forbruk av materialer registreres og rapporteres. Mengden måles som prosjektert vekt fuktisolering og slitelag. Enhet: tonn K1-E0 Full fuktisolering - A3 Omfatter full fuktisolering type A3-1 med epoksy og støpeasfalt, type A3-2 med prefabrikkert membran, type A3-3 med polyuretan eller type A3-4 med PmB-baserte materialer. Gjelder videre fuktisolering av brudekker og konstruksjoner i fylling over og under grunnvannstanden. Eventuell beskyttelse av fuktisolering på konstruksjoner i fylling inngår i prosess 81, 84 og b) Dersom prosess med underliggende prosesser ikke er benyttet i mengdefortegnelsen, inngår også alle tilslutninger. Finsand for sandavstrøing skal være rent steinmateriale av god forvitringsbestandig bergart. Finsand skal ha kornstørrelse 0,5-1,5 mm og være støvfri, tørr og fri for belegg. Epoksy for fuktisolering type A3-1 skal tilfredsstille følgende materialkrav: Epoksy skal være løsemiddelfri fra leverandør og brukes ufortynnet. Første lag skal være lettflytende epoksy for best mulig inntrengning og impregnering av betongunderlaget. Andre lag skal virke som en forsegling. Lettflytende epoksy og epoksy til forsegling skal tilfresstille krav i tabell Akkumulert Sted K1 :

213 Side DK1-75 1) Tabellen bygger på egenskaper og prøvingsmetoder definert i NS-EN ) Lettflytende epoksy skal være vannbestandig og løsemiddelfri 3) Tillatt avvik fra produsentens oppgitte verdi 4) Temperatur og skjærhastighet oppgis 5) Testbetingelser oppgis. Brukstiden skal være tilstrekkelig for jobben. Isoleringsstøpeasfalt for fuktisolering type A3-1 skal tilfredsstille krav i Håndbok 018 Vegbygging. Prefabrikkert membran for fuktisolering type A3-2 og beskyttelseslag skal tilfredsstille krav i tabell ) Tabellen bygger på egenskaper og prøvingsmetoder definert i pren ) L = på langs av banen, T = på tvers av banen 3) Type 1 er heft mellom membran og betong Polyuretan for fuktisolering type A3-3 skal tilfredsstille følgende krav: Det kreves dokumentasjon/garanti for at produktet kan benyttes ved de aktuelle klimatiske forholdene og at det fungerer sammen med de andre materialene som er tenkt benyttet i konstruksjonen. Polymermodifisert bitumen som benyttes til Top 4S skal tilfredsstille følgende krav: Bindemiddelet skal benevnes og dokumenteres etter metoder gitt i NS-EN Det skal ha en elastisk tilbakegang ved 10 C på minimum 75 % og et mykningspunkt på minimum 80 C. Etter TFOT/RTFOT/Roterende kolbe skal bruddpunkt etter Fraass være maksimum -20 C. For å klare kravene må bindemiddelet normalt ha minimum 5 % SBS-tilsetning. Polymermodifisert bitumenemulsjon PmBE60 (C60BP3) for fuktisolering type A3-4 skal tilfredsstille følgende materialkrav: Basisbindemidlet skal ha et mykningspunkt på minimum 60 C og en elastisk tilbakegang ved 10 C på minimum 75 %. Emulsjonen skal Akkumulert Sted K1 :

214 Side DK1-76 benevnes og dokumenteres etter metoder gitt i NS-EN og NS-EN Emulsjonen skal ha en viskositet (4 mm, 40 C) på 5-10 sekunder og et bindemiddelinnhold på 61 ± 1 %. PmBE60 vil fra og med 2008 benevnes C60BP3 og skal dokumenteres etter metoder gitt i NS-EN og NS-EN Topeka 4S for fuktisolering type A3-4 skal tilfredsstille materialkrav angitt for massetypen i Håndbok 018 Vegbygging. Membraner på konstruksjoner i fylling over og under grunnvannstanden skal tilfredsstille krav i Håndbok 163 Vann og frostsikring i tunneler (2006). Fuktisolering type A3-4 kan brukes på horisontale flater på konstruksjoner i fylling. Fuktisoleringen må da gis en egnet beskyttelse mot penetrering fra overliggende masser som for eksempel et lag asfalt eller nettarmert påstøp i betong. Festemidler skal tilfredsstille krav angitt i prosess Lufttemperatur skal være over +10 C. Relativ fuktighet skal være lavere enn 80 % for fuktisolering type A3-1, A3-2 og A3-4 og lavere enn 70 % for fuktisolering type A3-3. Underlagets temperatur skal ligge minst 3 C over duggpunktet ved påføring. Sterk sol og store temperatursvingninger må ikke forekomme. Arbeidene utføres ved fallende temperatur. Materialleverandørs anvisning for legging eller montering skal legges til grunn. Tilslutninger utføres som beskrevet i prosess og aktuelle underprosesser. Full fuktisolering type A3-1 med epoksy og isoleringsstøpeasfalt Epoksy påføres i to lag ved hjelp av rulle, kost, gumminal eller lignende. Spesialsprøyte kan også benyttes men da skal første lag kostes grundig for å redusere omfang av småhull (pinholes) gjennom neste lag. Arbeidstrykk i spesialsprøyten skal dannes av væskepumper slik at drivgass ikke kommer i kontakt med epoksymateriale før det forlater dyse i munnstykke. Epoksymateriale skal fordeles jevnt over hele overflaten. I tilslutninger mot tidligere påført epoksy skal det være overlapp på minst 10 cm og det skal anordnes sone for nytt overlapp med epoksy mot neste påføringsetappe. Materialforbruk skal være ca 0,5 kg/m² i første lag og ca 1,0 kg/m² i andre lag som påføres vått i vått med første lag. Andre lag avstrøs med finsand i mengde 1-2 kg/m². Ved risiko for glidning mellom epoksy og isoleringsstøpeasfalt på grunn av stigningsforhold eller spesielle trafikkforhold kan det brukes økt kornstørrelse 2-4 mm, men med maksimal kornstørrelse 4 mm. Dersom vær eller andre forhold gir risiko for at første lag vil være utherdet før andre lag påføres, skal begge lag avstrøs. Avstrøing skal utføres slik at ferdig overflate ligner et steinfattig grovt sandpapir med oppstikkende steinkorn. Steinkorn skal ikke være gjennomgående i begge lag. Gjennomgående hull i epoksybelegget utbedres med lokal påføring av epoksy som sandavstrøs. Påføring av isoleringsstøpeasfalt skal ikke starte før epoksylagene har oppnådd tilfredsstillende herding. Isoleringsstøpeasfalt håndlegges eller legges ut med utlegger i 15 mm tykkelse. Massene legges direkte inn mot føringskanter eller kantdragere. Utlegging starter fra høyeste punkt på brudekke for å unngå oppdemming av vann mot leggekant som skal danne skjøt mot neste etappe. Akkumulert Sted K1 :

215 Side DK1-77 Ved skjøting skal kant på allerede utlagt masse oppvarmes med skjøtevarmer og skjøtene skal pusses omhyggelig til for hånd. Ved sår i skjøten skal det, dersom skjøteparti har tilstrekkelig høy temperatur, tilføres ny, varm masse som tilpusses til full homogenitet i skjøt. Dersom temperatur er for lav varmes skjøten forsiktig opp med propanflamme, ny varm masse tilføres og skjøten pusses til full homogenitet. På grunn av stor risiko for blæredannelse på det ubeskyttede isoleringslaget skal slitelag legges så snart som mulig og senest 3 dager etter at isoleringsstøpeasfalten er lagt ut. Full fuktisolering type A3-2 med prefabrikkert membran. Betongunderlaget skal være fritt for knaster og grader som vil hindre full kontakt mot membran. Klebing utføres i henhold til spesifikasjon fra leverandør. Det skal være god dekning uten helligdager, men dammer med kleber må heller ikke forekomme. Klebet flate skal være fullstendig tørr før membran rulles ut. Membran legges ut på langs av brudekke fra laveste mot høyeste punkt i tverr- og lengderetning for at overlapp i skjøter ikke skal forhindre vannavrenning. Omlegging på langs av banen skal være minst 10 cm og i skjøter på tvers av banen minst 15 cm. Omlegging skal klebes eller sveises omhyggelig og ha samme egenskaper som membranen for øvrig. I alle tilslutninger mot føringskanter eller kantdragere og mot fugekonstruksjoner skal membranen klebes omhyggelig for å hindre vanninntrengning. Ved tolags membran klebes/sveises andre lag til underliggende lag på tilsvarende måte som det første ble klebet/sveiset såfremt leggeanvisning fra leverandør ikke sier noe annet. Lagene skal forskyves i forhold til hverandre slik at omlegg faller minst 20 cm fra hverandre. Membran skal så snart som mulig dekkes med beskyttelseslag. Utlegging av membran med klebeasfalt Klebeasfalt skal varmes opp i termostatstyrte smeltekjeler. Ved bruk av oksidert bitumen som kleber skal temperatur ikke overstige 220 C. Ved bruk av polymermodifisert bitumen legges leverandørens temperaturbegrensninger til grunn. På klebet, tørt og rent betongdekke rulles membran ut i en bølge av varm, lettflytende klebeasfalt. Klebeasfalten må presses fram foran rullen i full bredde for at det skal oppnås tilfredsstillende heft til underlaget uten innkapsling av luftlommer. Normalt skal forbruket være 1,5-2,0 kg/m². Ved stive membraner eller i kaldt vær kan det være nødvendig å stryke ut oppvarmet bindemiddel først i jevn tykkelse. Deretter sveises fuktisolering til underlaget med propanbrenner. Utlegging av helsveiset membran Den polymerbaserte asfaltmembranen skal ha sveiseunderside, og asfaltmembranen skal helsveises til underlaget med gassbrenner montert på leggevogn. Overoppheting av bitumen må ikke forekomme. For øvrig vises det til anvisning fra leverandør. Utlegging av selvklebende membran Membranen plasseres i riktig stilling og beskyttelsespapiret på kontaktflaten fjernes under utlegging. Etter tilpassing og utrulling presses klebeflaten godt mot underlaget. For å sikre tilfredsstillende klebing spesielt i skjøtene skal det gåes over med en lett håndvals til slutt. Dersom det ligger vann på membranen som må fjernes før videre belegning skal dette tørres opp naturlig og uten bruk av oppvarming. Bruk av propanbrenner må ikke forekomme. For øvrig vises det til anvisning fra leverandør. Akkumulert Sted K1 :

216 Side DK1-78 Beskyttelseslag Som beskyttelseslag kan en tettgradert asfaltbetong Ab 4 i henhold til Håndbok 018 Vegbygging benyttes. Eventuell klebing mellom membranen og beskyttelseslag utføres etter leverandørens anvisning. Beskyttelseslaget utlegges i tykkelse mm ferdig komprimert. Massetemperatur skal ikke overstige 140 C. Masser legges ut for hånd eller med utlegger som ikke skader fuktisoleringen. Ved bruk av utlegger skal det legges på litt asfalt som beskyttelse av fuktisolering i endeavslutning slik at denne ikke forskyves under igangsetting av utlegger. Massene legges direkte inn mot føringskanter eller kantdragere. Komprimering med valsing skal utføres med forsiktighet. Ved de første overkjøringer skal det brukes lett vals slik at membranen ikke skades, men beskyttelseslaget skal valses så det blir mest mulig tett. Full fuktisolering type A3-3 med polyuretan. Primer påføres med rull eller kost eller lignende i en mengde av 0,2 kg/m² og i henhold til spesifikasjon fra leverandør. Fuktisoleringen skal påføres umiddelbart etter avdunsting av løsemiddel fra primet flate. Materialet påføres med tokomponent sprøyte i en tykkelse på ca 2 mm. Brudekke og til utvendig hjørne på kantdragere og ca 10 cm opp på rekkverksstolper behandles i en operasjon. Etter at polyuretanmaterialet er gjennomherdet legges et lag Topeka 4S eller støpeasfalt (Sta 2/Sta 4), i 10 ± 5 mm tykkelse som et heftlag mot overliggende asfaltlag. Full fuktisolering type A3-4 med polymermodifisert bitumen (PmB)- baserte materialer På betongdekke: På rengjort og tørr flate samt 10 cm opp på føringskanter/kantdragere påføres PmBE60 (C60BP3) kleber med sprøyte eller kost i en mengde av 0,3-0,5 kg/m² tilpasset dekkets overflatestruktur og sugeevne. Det skal ikke forekomme dammer eller helligdager. Overflate avstrøs umiddelbart med finsand i en mengde på 1,0-2,0 kg/m². Når overflaten er tørr, normalt etter 3-24 timer, fjernes overskudd av sand med trykkluft. På ståldekke: Mengde PmBE60 (C60BP3) kleber reduseres til 0,1-0,15 kg/m². For øvrig som for betongdekke. På ferdig brutt klebing samt på tørt og rengjort underlag, legges Topeka 4S i en tykkelse på 12 mm. Massen er selvkomprimerende og legges helt inntil vertikale flater. Den hånd- eller maskinlegges med en massetemperatur som ikke må overstige 190 C. Isoleringslaget skal ikke trafikkeres av andre kjøretøy enn de som er nødvendig for de videre belegningsarbeidene. Annen anleggstrafikk skal unngås. Bindlag og/eller slitelag skal legges maksimal 3 døgn etter at fuktisoleringen er utført. d) For å redusere klebrighet i overflaten på varme dager kan Topeka 4S avstrøs med tørr, støvfri finsand i kornstørrelse 0,5-1,5 mm i en mengde på 1-2,0 kg/m² før legging av slitelag. Mengde sand må ikke bli så stor at heft mellom Topeka 4S og slitelag reduseres. Isoleringsstøpeasfalt for full fuktisolering type A3-1 legges med tykkelse 15 ± 5 mm. Topeka 4S for full fuktisolering type A3-4 legges med tykkelse 12 ±3 mm. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Akkumulert Sted K1 :

217 Side DK K1-E K1-E0 Fuktisolering type A3-4 Omfatter fuktisolering type A3-4 med PmBE60 (C60BP3) og Topeka 4S på betong-, stål- og tredekker. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² m 2 51 Avrettingslag, bindlag og slitelag av asfalt b) Omfatter avrettingslag, bindlag og slitelag av asfalt på kleber eller fuktisolering. Som Håndbok 018 Vegbygging. Dersom behov eller hvis det fremkommer av den spesielle beskrivelsen legges avrettingslag før slitelag. Avrettingslag legges mellom fuktisolering og asfaltslitelag. Det benyttes asfaltbetong (Ab) eller asfaltgrusbetong (Agb) med øvre nominell steinstørrelse fra 8 til 16 mm tilpasset tykkelse på avrettingslag. Bindlag og slitelag velges etter samme kriterier som på tilstøtende vei. Hulrom i slitelag skal ligge nær den laveste tillatte grenseverdien for den aktuelle slitelagstypen. Ved oppstart dekkelegging og når etapper avsluttes legges hvis nødvendig kile for å ta opp sprang mellom overkant brudekke/fuktisolering og asfaltdekke slik at kant eller fuktisolering ikke påføres skader i forbindelse med videre arbeider. Kile legges mot heftbrytende lag for enkel fjerning før permanent asfaltdekke legges. Ved tykkelse større enn 80 mm legges asfaltdekke ut i to omganger. d-e) For øvrig som Håndbok 018 Vegbygging. Som Håndbok 018 Vegbygging og det gjeldende kontraktsgrunnlaget for asfalteringsjobber for Statens vegvesen. Mengden måles som prosjektert masse. Enhet: tonn K1-E K1-E0 Bindlag/slitelag av asfalt b) Omfatter asfalt som støpeasfalt (St, topeka (Top), skjelettasfalt (Sk, asfaltbetong (Ab) eller asfaltgrusbetong (Agb) i bindlag/slitelag lagt på kleber, fuktisolering eller avrettingslag. Dersom det ikke fremgår av den spesielle beskrivelsen, benyttes asfaltbetong (Ab) i bindlag. Mengden måles som prosjektert masse. Enhet: tonn Asfaltgrusbetong (Agb) Omfatter levering og utlegging av asfaltgrusbetong i bindlag dersom det fremgår av den spesielle beskrivelsen, og i slitelag lagt på kleber, fuktisolering, avrettingslag eller bindlag. Mengden måles som prosjektert masse. Enhet: tonn Gjelder Agb8 i ett lag á 30 mm som slitelag over bru. tonn K1-E0 Tilslutninger b-e) Omfatter spesielle arbeider med fuktisolering og slitelag ved avslutninger i sidekant brudekke og i bruender, tilslutninger til føringskanter, kantdragere eller betongrekkverk, rekkverksstolper, vannavløp og til asfaltdekke på tilstøtende vei samt legging i rekkverksrom når dette ikke er inkludert i øvrige prosesser. Endeavslutninger som medfører redusert armeringsoverdekning Akkumulert Sted K1 :

218 Side DK1-80 (innslissing) eller bruk av ubestandige materialer som for eksempel treverk tillates ikke. Beslag og innfestinger skal være i bestandige materialer og godt beskyttet mot korrosjon samt ikke komme i konflikt med fremtidig drift og vedlikehold. Klemlister og forbindelsesmidler for innfesting eller avslutning av drenerende knotteplate, prefabrikkert membran etc., leveres i rustfritt stål (syrefast kvalitet) eller i stål som er varmforsinket i henhold til prosess Rustfritt stål (syrefast kvalitet) leveres iht. NS-EN 10088, nummer , eller tilsvarende med festemidler (skrueforbindelser, klamre etc.) i rustfritt stål (syrefast kvalitet) leveres iht. NS-EN ISO 3506, kvalitet A4-80 eller tilsvarende. Innfesting av drenerende knotteplater og prefabrikkerte membraner med klebing eller fugemasser uten klemlister etc., tillates ikke. For øvrig som prosess 87.12, prosess 87.13, prosess 87.14, prosess og den spesielle beskrivelsen. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS K1-E0 Tilslutning mot kantdrager/føringskant Omfatter tilslutning mellom fuktisolering/slitelag og føringskanter eller kantdragere. Belegningsklasse A1 Asfaltslitelag og A2 Forenklet fuktisolering Umiddelbart etter legging av slitelag forsegles overkant slitelag i en bredde på 40 cm ut fra føringskant eller kantdrager med gjentatte påføringer med PmBE60 (C60BP3) til metning. Så avstrøs overflaten med tørr, støvfri finsand i kornstørrelse 0,5-1,5 mm til overskudd av sand på overflaten (løs sand) for å påskynde brytning og hindre uønsket klebing når brua trafikkeres. Belegningsklasse A3 Full fuktisolering Det forskales med egnet stålprofil eller lignende som lett lar seg fjerne etter utlegging av slitelag. Forskaling skal bygge 20 mm ut fra vertikal flate på føringskant/kantdrager og ligge an i overkant fuktisolering/ beskyttelseslag. Umiddelbart etter legging av slitelaget fjernes forskaling, hvis nødvendig varmes den opp med propanbrenner for at den skal slippe fra underlaget. Fugen fylles umiddelbart opp med Topeka 4S eller tilsvarende og formes med hulkil i overkant med fall ut fra føringskant/ kantdrager mot slitelaget slik at vann ledes bort K1-E0 Fuge skal være ren og tørr ved oppfylling. Dersom det benyttes prefabrikkert membran kan alternativ løsning for tilslutning mot føringskant/kantdrager fra leverandør benyttes. Denne skal legges frem for byggherren for kommentarer før arbeidene utføres. Løsninger som inkluderer innslissing og/eller bruk av beslag for etablering av tilslutning tillates ikke. Ved bruk av belegningsklasse A3 Full fuktisolering type A3-3, er spesiell tilslutning til kantdrager ikke nødvendig, men det skal komprimeres godt inn mot denne. Mengden måles som lengde tilslutning. Enhet: m m 34 Avslutning i bruender og tilslutning mot fuger b-e) Omfatter avslutning av belegning i bruender, tilslutning mellom belegning og fuger, fugeterskler, buttskjøt og utkiling mot belegning på tilstøtende vei. Bruender (landkarfri løsning) Fuktisolering skal føres helt ned til underkant av bruende eller overkant avlastningsplate. Fuktisolering skal være i samme klasse som på brudekke, men dersom det ikke er mulig å legge full løsning på vertikale Akkumulert Sted K1 :

219 Side DK1-81 flater, benyttes annen egnet type som for eksempel prefabrikkert fuktisolering. Rissanvisende fuger Eksakt lokalisering av rissanvisende fuge merkes opp. Isoleringslag og asfalt legges kontinuerlig over fugen og komprimeres. Asfaltfuger Betongflater som skal ligge an mot stålplate over fugespalt ved oppbygging av asfaltfuge avrettes hvis nødvendig med egnet sementbasert materiale for å gi godt anlegg. Stålplate prøvemonteres for å kontrollere at den ligger an mot underlaget og at utforming er tilpasset geometri i overkant brudekke og eventuelt oppføring i føringskant eller kantdrager. Epoksy, PmBE60 (C60BP3) eller polyuretan føres helt frem til fugespalt og så langt ned i spalten det lar seg gjøre. Prefabrikkert fuktisolering føres kun frem til fugespalt. Fugespalt tettes med bunnfyllingsmateriale i skumplast, hampetau, eller lignende og dekkes med egnet midlertidig forskaling slik at masser ikke trenger ned i fugespalten. Eksakt lokalisering av fugespalt merkes opp. Det legges et heftbrytende sjikt mot underlaget i hele asfaltfugens bredde. Sjikt kan for eksempel bestå av tynn stålplate på et sandsjikt mot fuktisoleringen og hensikten er å legge til rette for at slitelag kan fjernes etter saging uten at fuktisolering skades. Lokalisering av sagsnitt i overgang mellom asfaltfuge og slitelag merkes opp. (Bredde på asfaltfuge skal fremgå av den spesielle beskrivelsen i prosess ) Isoleringslag og asfalt legges kontinuerlig over fugen og komprimeres. Fugeterskler ved fugekonstruksjoner Fuktisolering og eventuell beskyttelseslag føres i sin helhet frem til utsparing (fugeseng) for faststøping av fugekonstruksjon. Det legges et heftbrytende sjikt mot underlaget i bakkant av utsparing for fugeseng i hele fugeterskelens bredde. Sjikt kan for eksempel bestå av tynn stålplate på et sandsjikt mot fuktisoleringen og hensikten er å legge til rette for at slitelag kan fjernes etter saging uten at fuktisolering skades. Lokalisering av sagsnitt i overgang mellom fugeterskel og slitelag merkes opp. (Bredde på fugeterskel er 60 cm eller fremgår av den spesielle beskrivelsen i prosess ) Fugeseng dekkes til midlertidig slik at utleggerutstyr kan passere og avhengig av størrelse på fugeseng asfalteres det kontinuerlig over eller noe inn på flate som senere skal belegges med fugeterskel. Utkiling Til utkiling benyttes Topeka 4S, Ab 8 eller tilsvarende materiale. Kvalitet på masse og steinmateriale skal tilpasses aktuell ÅDT. Top 4S skal avstrøs med asfaltert finpukk 4/8 eller 8/11 mm. Ved utkiling skal underlaget rengjøres og tørkes for å oppnå god heft. Kleber skal benyttes. For at overflate ikke skal være klebrig, avstrøs denne med finpukk 8/11 mm etter ferdig legging. Alt løst materiale fjernes. Dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen utformes utkiling slik at toleranseklasse 3 tilfredsstilles med et fall ned i hjulsporet på 2 mm/m utkiling. Buttskjøt Belegning fra bru må føres godt inn på tilstøtende veg før buttskjøt etableres. Buttskjøt etableres ved at det freses en leggekant mot tilstøtende dekke i vegens tverretning. Fresedybde ca 50 mm som trappes ned til 0 over 5-6 m. Flatene rengjøres og det klebes mot frest flate og belegning fra bru legges mot saget flate og bearbeides slik at overflaten blir helt plan uten høydesprang eller vinkelavvik. Akkumulert Sted K1 :

220 Side DK1-82 Dersom belegningsarbeider gjøres ferdig på brua først, etableres buttskjøt på tilsvarende måte, men med saging av belegning på brusiden. Ved saging skal det kontrolleres fortløpende at dybde på sagsnitt ikke fører til skade på konstruksjonsbetong og bærende armering. Mengden måles som lengde avslutning/tilslutning. Enhet: m K1-E0 Avslutning i bruender Omfatter avslutning av belegning i bruender ved landkarfri løsning. Mengden måles som prosjektert vertikalt areal i bruende. Enhet: m² m 2 11 K1-G1 Rekkverk 8 K1-G1 87 K1-G K1-G1 BRUER OG KAIER BRUBELEGNING, UTSTYR OG SPESIALARBEIDER Rekkverk Omfatter følgende: - levering og montering av alle typer rekkverk på bruer og støttekonstruksjoner - beskyttelsesskjermer over elektrifisert bane - støyskjermer - overganger til vegrekkverk, rekkverksavslutninger og støtputer - jording og merking av beskyttelsesskjerm og brurekkverk over elektrifisert bane - skjermer og sikringsgjerder for å forhindre allmenn ferdsel, klatring, leking osv. når det er risiko for fall og andre uønskede hendelser i forbindelse med bruer og støttekonstruksjoner - inngjerding av områder som skal stenges for allmennheten av hensyn til brukonstruksjonens sikkerhet - oppmåling og detaljprosjektering - utbedring av skader på korrosjonsbeskyttelse på eksisterende rekkverk ved montering av overgang mot nytt brurekkverk - betongarbeider ved understøp av fotplater og utstøping av rekkverksutsparinger - rekkverksutsparinger for brurekkverk som innfestes i konstruksjonen ved utstøping av utsparinger b) Stålarbeider for forankringsplate på ståldekker inngår i prosess 85. Det vises til Håndbok 231 Rekkverk, Håndbok 267 Standard vegrekkverk og Håndbok 268 Standard brurekkverk. Generelt Brurekkverk med overganger, endeavslutninger og støtputer skal være typegodkjent eller, i spesielle tilfeller, gitt egen godkjenning for aktuelt prosjekt av Vegdirektoratet. Rekkverk av prefabrikkerte betongelementer skal være typegodkjent mens plasstøpte betongrekkverk eller rekkverk som er en integrert del av brukonstruksjonen, godkjennes som konstruksjon hvis typegodkjenning på forhånd ikke er gitt for aktuelt prosjekt. Brurekkverk og/eller innfesting som avviker fra typegodkjent løsning skal godkjennes i Vegdirektoratet. Brurekkverk med overganger, endeavslutninger og støtputer skal leveres og monteres med materialkvaliteter, sammensetning og utforming og som samsvarer med typegodkjent eller godkjent løsning. Brurekkverk og beskyttelsesskjermer på bruer over jernbane skal i tillegg godkjennes av Jernbaneverket i hvert enkelt tilfelle. Betong Det vises til prosess Akkumulert Sted K1 :

221 Side DK1-83 Betong skal fremstilles i fasthetsklasse B45 med betongspesifikasjon SV- 40. SV30 Benyttes dersom det fremgår av den spesielle beskrivelsen. Betongens frostmotstand skal dokumenteres ved forprøving før støpearbeider begynner og videre under utførelsen. Dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen tas det en prøve pr. påbegynt 1000 meter rekkverk. Frostmotstand skal minst være en av følgende: SS , Utgåva 3 fra 1995 (Boråsmetoden): Maksimal avskalling 1,0 kg/m² og m56/m²8 mindre enn 2,0. NS-EN Bestemmelse av luftporestruktur i herdnet betong: Avstandsfaktor mindre enn 0,25 mm og spesifikk overflate større enn 25 mm²/mm³. Mørtel/betong for innstøping av stolper: Som prosess Mørtel/betong for understøp av fotplater: Som prosess Stål Det vises til prosess Alt stål og alle forbindelsesmidler med unntak av forbindelsesmidler for innfesting til konstruksjonen, skal være varmforsinket i henhold til prosess Dersom det i tillegg skal benyttes pulverlakkering skal dette fremgå av den spesielle beskrivelsen. Det samme gjelder fargekode på pulverlakkering. Pulverlakkering utføres i henhold til prosess Del av varmforsinkede massive rekkverksstolper som skal innstøpes i rekkverksutsparinger og del av varmforsinket fotplate som blir eksponert mot fersk mørtel i understøp, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Skruer og gjengestenger for innfesting til konstruksjonen skal være i rustfritt stål (syrefast kvalitet) A4-80 i henhold til NS-EN ISO Underlagsskiver og muttere i innfesting skal være i samme syrefaste kvalitet eller varmforsinket i henhold til prosess Dersom det ikke fremgår av den spesielle beskrivelsen benyttes syrefaste underlagsskiver og muttere. For å forenkle eventuell senere utskifting av stolper, skal rustfrie muttere påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Modifikasjon (kutting, hulltaking og lignende) på eksisterende stålrekkverk på tilstøtende vei og konstruksjoner korrosjonsbeskyttes med Vedlikeholdssystem 3 i henhold til prosess Tre Det vises til prosess Trestolper skal trykkimpregneres til nordisk impregneringsklasse A. Aluminium Det vises til prosess Plast Plaststolper, plasthylser og lignende skal være godkjent av Statens vegvesen i forbindelse med godkjenning av rekkverkssystemet. Det vises for øvrig til den spesielle beskrivelsen. Det vises til Håndbok 231 Rekkverk, Håndbok 267 Standard vegrekkverk og Håndbok 268 Standard brurekkverk. Detaljprosjektering Detaljprosjektering utføres i henhold til Håndbok 185 Prosjekteringsregler for bruer, Håndbok 231 Rekkverk, Håndbok 267 Standard vegrekkverk, Håndbok 268 Standard brurekkverk og på grunnlag av oppmålinger og tegningsgrunnlag. Arbeids- og verkstedtegninger av rekkverk som ikke er typegodkjent skal Akkumulert Sted K1 :

222 Side DK1-84 sendes inn til Vegdirektoratet for godkjenning og skal være godkjent før tilvirking starter. Arbeidstegninger og verkstedtegninger av alle rekkverk skal forelegges byggherren for kommentarer før tilvirkning i verksted starter. Arbeidstegninger skal tilfredsstille krav til tegninger i Håndbok 185 Prosjekteringsregler for bruer og som bygd tegninger oversendes byggherren etter utført arbeid. Styrkeklasse for rekkverk og spesielle funksjonskrav som for eksempel krav til brøytetett utførelse skal fremgå av den spesielle beskrivelsen. Ved oppmåling og utarbeidelse av arbeids- eller verkstedtegninger skal det legges spesiell vekt på å innarbeide nødvendig fleksibilitet slik at brudekkets tverrfall og mulige toleranseavvik fra originaltegninger ikke får konsekvenser. Det skal videre tas hensyn til dilatasjonsfuger ved at rekkverksstolper plasseres med fuge/fugekonstruksjon tilnærmet midt mellom stolpene og at nødvendig kapasitet til å ta opp bruas bevegelse innarbeides. Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal stolper stå i lodd. Betongarbeider Forskaling Det vises til prosess Det benyttes stålforskaling eller finerplater belagt med plast på flater inn mot kjørebanen hvor det er fare for at hjul får feste i ujevnheter og klatrer. Bordforskaling tillates ikke på slike flater. Prefabrikkerte betongelementer utføres uten støpeskjøter. Alle hjørner avfases med mm trekantlist. Armering Som prosess Betongstøp Som prosess Betong skal ikke avformes før fasthet er tilstrekkelig til at skader og uønskede deformasjoner unngås. Nystøpt rekkverk skal umiddelbart etter avforming beskyttes mot uttørking ved tildekking med plastfolie i minimum 24 timer. Stålarbeider Som prosess 85.2, 85.3 og 85.4 med underordnede prosesser. Trearbeider Som prosess 86.1 med underordnede prosesser. Trematerialer skal ikke være så mettet med impregnering at dette siver ut av trevirket og gir tilgrising av omgivelser og brukere. Aluminiumsarbeider Som prosess 86.3 Innfesting Rekkverksstolper i grunnen Stolper i grunnen skal ha rammedybde som ved fullskalatest. Standardrekkverk skal ha rammedybde minimum lik 1200 mm. For å sikre at krav til rammedybde tilfredsstilles skal stolpene tydelig merkes 1200 mm fra spiss. Rekkverksstolper innfestet i bru Oppstikk over mutter for gjengestag skal ikke være mindre enn 5 mm eller større enn boltediameteren. Innfesting av rekkverksstolper med innstøpt boltegruppe Akkumulert Sted K1 :

223 Side DK1-85 Kiler eller lignende for justering av stolpene tillates ikke. Forskaling av understøp må utformes slik at utlufting oppnås ved utstøping. Forbehandling, rengjøring og forvanning av betongunderlag utføres som angitt i prosess Understøp utføres iht. prosess Innfesting av rekkverksstolper i utstøpte utsparinger Det er kun rekkverksstolper med rundt eller rektangulært massivt ståltverrsnitt som tillates innfestet i utstøpte utsparinger. Utsparing skal minimum være 250 mm dyp med minste avstand mellom ytterkontur til fri kant på 150 mm. Hjørner i utsparing avrundes med radius minimum lik 50 mm. Lysåpning mellom rekkverksstolpe og betong skal være minst 15 mm. Bunn av utsparing skal gis kjegleform med drenering til brudekkets underside fra laveste punkt i bunn av utsparing. Dreneringsrør skråskjæres og anordnes med systematisk utstikk i underkant brudekke. Forskalingsmaterialer for etablering av utsparing skal være overflatefast slik at materialrester ikke blir sittende igjen i betongoverflaten. For øvrig som prosess Innstøping i rekkverksutsparing utføres iht. prosess Overkant av utstøping gis fall på 1:5 ut fra stolperoten. Utstøpingen påføres forsegling med egnet elastisk sementbasert slemmemasse eller epoksy med minst 3 cm overlapp inn på tilstøtende betong og 10 cm opp på rekkverksstolpe. Innfesting av rekkverksstolper i ståldekke d) Det skal benyttes rekkverksstolper med påsveiset fotplate. Korrosjonsbeskyttelse utføres etter at fotplate er sveiset til stolpen. Stolpe festes til påsveiset forankringsplate i brudekke med bolter i gjengede hull. Ferdig montert rekkverk skal i høyde og sideveis ikke ha skjemmende avvik fra teoretisk riktig plassering målt i høyde med øverste element i rekkverket. På rett linje skal avvik i høyde og side være maksimalt +/- 5 mm over 5 meters lengde. Krumme rekkverk skal ikke ha skjemmende avvik ved siktprøving langs rekkverket. Rekkverksstolpene skal ikke ha større avvik fra teoretisk riktig plassering enn +/- 3 mm. Dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen, gjelder toleransekravene også for beskyttelsesskjermer og støyskjermer. e) For betongarbeider vises det til prosess 84. Prefabrikerte betongelementer skal ha en jevn overflate uten grader, riss og overflateporer. For øvrig skal krav til toleranseklasse 1 i prosess 84 d) tilfredsstilles. Typegodkjenning og/eller annen spesiell godkjenning skal leveres byggherren. Dokumentasjon på oppnådd sinktykkelse skal leveres byggherren. Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk pr. rekkverkstype, inklusiv tillegg for vertikal- og horisontalkurvatur, dilatasjonsskjøter, avslutningsdetaljer, overganger, nedføringer og tilpasninger. Enhet: m K1-G1 Detaljprosjektering Omfatter detaljprosjektering av komplett rekkverk på bru med skjermer, sikringsgjerder, overgang til vegrekkverk og/eller endeavslutninger. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter utarbeidelse av produksjonstegninger for rekkverk. RS Akkumulert Sted K1 :

224 Side DK K1-G1 Gang-/sykkelvegrekkverk i stål Omfatter levering og montering av gang-/sykkelvegrekkverk i stål. Som prosess Enhet: m Omfatter levering og montering av komplett standard gangbru sprosserekkverk i stål type Vikafjell fra Vik Ørstad eller tilsvarende, som vist på tegning. m K1-G K1-G1 Rekkverksdetaljer Omfatter levering og montering av spesielle rekkverksdetaljer som endeavslutninger, støtputer og overgang til vegrekkverk. Videre inngår tillegg for dilatasjonsfuger i rekkverk og skjermer. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Levering og montering av overgang til vegrekkverk Omfatter levering og montering av overgang mellom bru- og vegrekkverk. Mengden måles som antall overganger. Enhet: stk Gjelder overgang mellom rekkverk langs gangveg og rekkverk på gangbru. stk 4 K1-G2 Brulager 8 K1-G2 87 K1-G K1-G2 BRUER OG KAIER BRUBELEGNING, UTSTYR OG SPESIALARBEIDER Brulagre b) Omfatter levering og montering av komplette lagre inkludert lagerutsparinger, demontering av transportsikringer, forhåndsinnstilling, understøping og faststøping. Lagre skal generelt prosjekteres, produseres og leveres i henhold til NS- EN Type og størrelse av lagrene skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Lagre som ikke prosjekteres, produseres og leveres i henhold til denne standard skal godkjennes spesielt av Vegdirektoratet i hvert enkelt tilfelle. Eventuelle forankringer skal være utformet slik at lageret enkelt kan skiftes. Alt stål i lagre skal være korrosjonsbeskyttet med System nr. 1 som angitt i prosess 85.3 eller varmforsinket som angitt i prosess Stål som ikke kan beskyttes med System nr. 1 eller varmforsinkes, skal være i rustfritt stål og syrefast kvalitet iht. NS-EN 10088, nr , eller tilsvarende. Festemidler (skrueforbindelser, klamre et skal være i rustfritt stål og syrefast kvalitet iht. NS-EN ISO 3506, kvalitet A4-80 eller tilsvarende. For å forenkle eventuell senere utskifting, skal rustfrie muttere påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Del av varmforsinket stål som blir eksponert mot fersk mørtel, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Akkumulert Sted K1 :

225 Side DK1-87 Innstøpingsmørtel i utsparinger: Som prosess Mørtel for understøp: Som prosess For øvrig vises det til den spesielle beskrivelsen. Lagrene skal transporteres, lagres og monteres på byggeplassen i henhold til NS-EN slik at ikke skader oppstår. Forbehandling, rengjøring og forvanning av betongunderlag utføres som angitt i prosess Understøp utføres iht. prosess d) Lagrene skal monteres i korrekt posisjon og med korrekt forhåndsinnstilling. Etter faststøping/skruing skal montasje/ transportsikringer fjernes. For øvrig vises det til den spesielle beskrivelsen. Monteringstoleransene for lagrene skal være tilpasset den prosjekterte utnyttelsesgraden av lagrenes deformasjons- og lastkapasitet. Det vises til den spesielle beskrivelsen og leverandørens spesifikasjoner. Mengden måles som antall lagre pr. lagerstørrelse og type. Enhet: stk K1-G2 Fastlagre Omfatter levering og montering av fastlagre. Mengden måles som antall lagre pr. lagerstørrelse og type. Enhet: stk. a- Det vises til tegning K105. stk K1-G2 Glidelagre, allsidig bevegelig Omfatter levering og montering av glidelagre. Mengden måles som antall lagre pr. lagerstørrelse og type. Enhet: stk K1-G2 a- Det vises til tegning K105. Glidelagre med sidestyring Omfatter levering og montering av glidelagre med sidestyring. Mengden måles som antall lagre pr. lagerstørrelse og type. Enhet: stk. stk 2 a- Det vises til tegning K105. stk 1 Sum Sted K1, Overføres til punkt G3 Tilbudsskjema :

226 Side DK2-1 K2 Tørrmur Nesveien K2 52 K K K2 7 K2 71 K K2 VEGFUNDAMENT FILTERLAG OG SPESIELLE FROSTSIKRINGSLAG Omfatter levering, utlegging og eventuelt komprimering av filterlag og spesielle frostsikringslag av sand/grus, fiberduk, lettklinker, skumglassgranulat eller ekstrudert polystyren. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Separasjonslag/filterlag av fiberduk b) Omfatter levering og legging av fiberduk på planum eller som separasjon over lettklinker og skumglassgranulat. Fiberduken skal tilfredsstille kravene til bruksklasse som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt 521. Utlegging av overliggende lag må foregå på en slik måte at duken ikke skades. Trafikk direkte på duken må ikke forekomme. Skjøting av fiberduken kan skje ved overlapping eller som angitt i den spesielle beskrivelsen. Overlapping skal være minst 0,5 m eller som beskrevet i spesielle beskrivelse. Fiberduken skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. Mengden måles som prosjektert areal belagt med fiberduk. Enhet: m². Fiberduk bruksklasse 4 VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK MURER Omfatter levering av materialer til og alle arbeider med bygging av murer av naturstein, plasstøpt betong, betongelementer, metall, steinkurver m. v., inklusive evt. forblending og mønsterforskaling. Mengden måles som prosjektert flate regnet fra underkant såle til topp murkrone. Enhet: m². Murer av betongelementer b) Omfatter mur av betongelementer fundamentert under ferdig veg inkl. nødvendig graving utover vegens prosjekterte profil samt evt. avstempling eller spunt, eventuell sprengning av fot, opplasting, transport og utlegging av overskuddsmasser, eventuell såle, eventuell oppfylling under muren, levering og oppsetting av betongelementer angitt i planene, og bakfyll. Krav til materialer i betongelementene som angitt. Bakfyll skal bestå av ikke telefarlige materialer til en avstand fra murfronten som vist på tegningene. Muren utføres som angitt. For bakfyll i skjæringssider foreskrives eventuell komprimering i den spesielle beskrivelsen. For bakfyll i fylling er kravene til komprimering som for fyllingen forøvrig, utført med utstyr som ikke skader konstruksjonen. Mengden måles som prosjektert flate, regnet fra underkant såle til overkant element. Enhet: m². m Akkumulert Sted K2 :

227 Side DK K K K2 Sprengning Graving Omfatter sprengning og rensk av murfot, samt sprengning utover vegens prosjekterte profil for å gi plass for muren, inkludert opplasting, transport og utlegging av overskuddsmasser. Mengden måles som prosjektert fast volum, til en linje 0,5 m bak murfot/ såle med en skråningshelning på 10:1. Bergdybder mindre enn 1,0 m regnes som 1,0 m. Enhet: m³. Omfatter graving i nødvendig utstrekning for å gi plass til mur og ikke telefarlig bakfyll, samt eventuell avstempling eller spunt og eventuell oppfylling under muren, inkludert opplasting, transport og utlegging av overskuddsmasser. Mengden måles som prosjektert fast volum, målt til en linje 0,5 m bak murfot/såle, eller minst telesikker avstand, og med en skråningshelning som angitt i planene. Enhet: m³. Frostsikring av mur b) Omfatter levering og legging av ekstrudert polystyren (XPS) eller annet egnet materiale som frostsikring. Hvis ikke annet er angitt skal det brukes ekstrudert polystyren (XPS) med min. tykkelse 45 mm for murer med h < 2,5 m og min 75 mm for h> 2,5 m. Mengden måles som prosjektert areal av foreskrevet frostsikring. Enhet: m². m 3 10 m b) Platetykkelse 60 mm. Krav til materiale og trykkfasthet skal være som angitt i prosess m K2 Levering og oppsetting Omfatter levering og oppsetting av betongelementer inkludert eventuelle fugearbeider. Mengden måles som prosjektert flate regnet fra underkant til overkant av element. Enhet: m². Gjelder mur av betongblokker type ReCon Serie 50 eller tilsvarende inkludert også nødvendig omfang av bunnblokker, endeblokker, toppblokker, tilpasningsblokker og kjerneborede vertikale hull i toppen av muren for fastgysing av gjerdestolper. Murhelning i front skal være 3,6 grader. Blokkene skal legges i forband. m K2 Drenering Omfatter utførelse av drenering av mur. Mengden måles som lengde av prosjektert drenering. Enhet: m. Omfatter også tilknytning av drensledning til sandfangskum. b) Det skal benyttes rette, dobbeltveggede rør, Ø100 mm, av PE eller PP i samsvar med NS3065. Rørene skal ha tett Akkumulert Sted K2 :

228 Side DK K K K2 bunn, slisser i øvre halvsirkel. KANTSTEIN, REKKVERK OG GJERDER Gjerder b) Omfatter levering og alle arbeider med kantstein, rekkverk og gjerder. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Omfatter levering og oppsetting av gjerder. Som trestolper benyttes trykkimpregnerte stolper, eller materialer med tilsvarende holdbarhet og styrke, enten runde med min. Ø 2 topp eller annet tverrsnitt med tilsvarende minste motstandsmoment. Som stålstolper benyttes varmforsinket T-stål 50x50x6 med sinkbelegg min 65 µm. Forsinkingen skal utføres etter kapping og hulltaking. Der overligger er foreskrevet, benyttes til dette varmforsinket T-stål 50x50x6 med laskeskjøt, og med hull for feste av strekktråd for hver 0,3 m. Til stålflettverksgjerde skal det benyttes maskevidde 50 mm og tråd BWG nr. 12 med 1,0 m bredde. Som strekktråd benyttes tykt forsinket bølgetråd BWG nr. 6. Trestolper i jord skal normalt gå 0,5 m under terrenget, stålstolper 0,7 m. Hjørnestolper skal gå dobbelt så dypt. Der hullet utføres på forhånd, skal stolpene kiles fast øverste i hullet med kult. Stolper i berg skal normalt gå 0,2 m ned i berget og støpes fast. Ved alle hjørnestolper skal plasseres skråstivere til hver side med samme tverrsnitt som stolpene. Stolpeavstand ca. 2,5 m der intet annet er angitt. Nedre fester av netting til stolpene utføres ca mm over terreng. Øvre feste utføres på trestolper ca mm fra toppen. Mengde: måles som prosjektert lengde gjerde. Enhet: m. Gjelder flettverksgjerde med overligger, høyde 1,2 meter. Stålflettverksgjerde på stålstolper i tørrmur Gjelder levering og oppsetting av stålflettverksgjerde på stålstolper i tørrmur. Stolpene støpes fast med ekspanderende mørtel i forborede hull, med dybde 300mm, i betongblokkene. Eventuell kapp av stolpene må skje i underkant før de støpes fast. Gjerde skal tilpasses trapping av murhøyde og murens retningsendringer. m 50 Mengden måles som prosjektert lengde gjerde. Enhet: m. m 70 8 K2 BRUER OG KAIER Akkumulert Sted K2 :

229 Side DK K2 LØSMASSER Omfatter eventuell leveranse av, og alle arbeider med løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker for å etablere ferdig avplanert byggegrop, og for å legge opp fylling, skråninger, erosjonssikringer etc. i forbindelse med bruer og kaier. Arbeider regnes utført henholdsvis over eller under vann avhengig av hvor arbeidet er lokalisert i forhold til vannspeilet. Dette vannspeilet defineres som middelvannstanden (MV) i sjøen, laveste regulerte vannstand (LRV) for elver og innsjøer som er regulert, og lavvann (LV) for elver og innsjøer som ikke er regulert. Når begrepet vannspeil benyttes i hovedprosess 8 er dette et teoretisk vannspeil og ikke det fysiske vannspeil som kan forekomme når arbeidene utføres. Kostnader forbundet med avvik mellom teoretisk og fysisk vannspeil skal være innkalkulert i prosessen. Arbeider i eller under vannspeilet regnes likevel som utført over vann dersom vannspeilet er forutsatt senket kunstig under nivået der arbeidet er lokalisert (tørrlagt byggegrop). Arbeid med vegetasjon og matjord inngår i prosess 21. Masseflytting i forbindelse med konstruksjoner kan også inngå i hovedprosess 2. Filterlag, fiberduk og isolasjon mot frost inngår i prosess 52. Grøntarealer og skråninger over vann inngår i prosess 74. Graving, fylling, ev. mellomlagring av masser etc. skal utføres slik at ikke områdets stabilitet forstyrres og ras eller utglidninger utløses. I potensielt ustabile områder skal entreprenøren forelegge sin vurdering av stabilitetsforhold og sin utførelsesplan for byggherren til uttalelse før arbeidene starter. Forøvrig skal han på forespørsel legge fram sine planer for bruk av masser og utførelse av massearbeider for byggherren. Angående grunnforhold, adkomst, transportlengde, depotplass og utførelsesbetingelser forøvrig vises til den spesielle beskrivelsen/ geoteknisk rapport. Dersom forholdene viser seg å avvike vesentlig fra det angitte/forutsatte, skal byggherren varsles omgående. Dersom bunnen i gravegropa ligger i bløt leire eller organiske jordarter, må utgravinger utføres slik at bunnen ikke omrøres K2 Utlegging av masser over vann Omfatter levering og utlegging av masser over vann, f.eks. filterlag, forsterkningslag / avrettingslag under fundamenter, fylling under fundamenter og overgangsplater, tilbakefylling inntil fundamenter, støttemurer og landkar, erosjonssikring etc. i henhold til den spesielle beskrivelsen. b) d) Arbeidet regnes utført over vann dersom hele fyllingsvolumet er over vannspeilet eller på tørrlagt arbeidssted, kfr. prosess 81. Angående krav til materialene og aktuelle alternative materialtak, sidetak eller leverandører vises det til den spesielle beskrivelsen. Ved fyllinger og tilbakefylling inntil konstruksjoner skal materialer og arbeide, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, være i samsvar med Håndbok 018 Vegbygging. Fylling og komprimeringsarbeid skal utføres med forsiktighet slik at konstruksjonsdeler ikke belastes unødvendig eller skader oppstår. For permanente skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil ±0,15 m hvis de ellers er uten skjemmende svanker og kuler. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Akkumulert Sted K2 :

230 Side DK K2 Masser inntil konstruksjoner Omfatter levering, utlegging og komprimering av masser inntil konstruksjoner. b) For eventuell fylling under konstruksjoner benyttes prosess eller Spesiell komprimering under fylling inngår i prosess 24.1, eventuelle filterlag inngår i prosess 52.1, ev. fiberduk inngår i prosess 52.2 og eventuell isolasjon mot frost i prosess Om ikke krav til massene er angitt i den spesielle beskrivelsen eller i Håndbok 018 Vegbygging, kan velgraderte masser av sand, grus eller stein benyttes. Stein med midlere sidekant over 300 mm må ikke benyttes nærmere enn 1 m fra konstruksjonen. Inntil fuktisolasjon og eventuell frostsikring tilføres masser med dmaks < 120 mm, i samme avstand fra konstruksjonen, med forsiktighet slik at punktering av isolasjonen unngås. Den delen av fyllingen som kan være utsatt for frost, skal bygges opp av ikke telefarlige materialer. Masser med humusinnhold større enn 3 % skal ikke brukes. Massene skal ha gradering som gjør fyllingen selvdrenerende, dvs. en gjennomgang på maksimalt 8 % på 0,063 mm siktet for materiale < 20 mm. Masser som ikke tilfredsstiller filterkriteriene mot bakenforliggende grunn, skal skilles fra denne med fiberduk (prosess 52.2). Ved bruk av fiberduk skal det velges type og utførelse i samsvar med den spesielle beskrivelsen. Alternativt kan fiberduken erstattes med et filterlag (egen prosess) som tilfredsstiller filterkriteriene til begge sider. Hvor fyllingen danner fundament for veg eller andre konstruksjoner, skal det legges spesiell vekt på god komprimering, slik at framtidige setninger minimeres/unngås. Komprimering av massene skal skje på en slik måte at konstruksjonen og ev. fuktisolering, isolasjon etc. ikke skades. Anbefalt lagtykkelse, minstekrav til komprimering og maksimal tyngde av komprimeringsutstyr framgår av Håndbok 018 Vegbygging. For å tilfredsstille komprimeringskravet for sand og grus, må utleggingen normalt skje med vanninnhold nær det optimale. d) Hvor fyllingen danner fundament for veg, etableres planum og ev. underlag for overgangsplate på toppen av fyllingen. Fyllingsskråningene avrettes med helning som vist i planene. Toleranse for fyllingsskråning er ±150 mm, og for planum ±40 mm. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Akkumulert Sted K2 :

231 Side EK2-6 E. Mengde og Prosesskodefortegnelse Sted K2: Tørrmur Nesveien 601 Element : K2 Avrettingslag b) Omfatter levering, utlegging, komprimering og avretting av avrettingslag under overgangsplater og andre konstruksjoner. Eventuelle bjelker av tre, stål eller betong for opplegg av f.eks. prefabrikkert betongkulvert inngår ikke i prosessen. Avrettingsmassene skal ha en gradering som gjør den egnet for nøye avretting, og tilfredsstille filterkriteriene mot tilstøtende masser. Massene skal være selvdrenerende og, hvor frost kan forekomme, ikke telefarlige. For elementkulverter og korrugerte stålrør skal de øverste 0,3 m under konstruksjonene være sand eller grus, hvis ikke annet er angitt. Komprimering utføres på slik måte at tilstøtende massers stabilitet og fasthet ikke forstyrres. Vanligvis skal avrettingslaget med tykkelse inntil 0,2 m komprimeres med minst 5 overfarter med vibroplate med totalvekt inntil 150 kg. Ved større tykkelse utføres komprimering som beskrevet i prosess pkt. c. Avrettingslag under prefabrikkerte konstruksjonsdeler (kulvertelementer, støttemurelementer, stål- og betongrør etc.) avrettes nøyaktig i samsvar med konstruksjonselementets form. For kulverter tas det spesielt hensyn til takfallet på kulverten samt ev. overhøyde. d) Avrettingslaget utføres minimum 0,2 m utenfor fundamentet/ konstruksjonsdelens berøringsflate. Toleranser for ok avrettingslag er: - Sammensatt byggtoleranse: +20 mm, -50 mm - Overflateavvik: 20 mm målt med 1 m rettholt. Mengden måles som prosjektert areal av avrettingslag, medregnet arealet inntil 0,2 m utenfor fundamentet/konstruksjonsdelens berøringsflate. Om ikke annet er angitt regnes avrettingslaget å ha midlere tykkelse 150 mm. Enhet: m² Avrettingslag under og over frostisolasjon under mur, tykkelse 100 mm under frostisolasjon og 200 mm over frostisolasjon. b) Pukk mm. Mengden måles som prosjektert areal med samlet tykkelse 100mm+200mm=300mm. m Akkumulert Sted K2 :

232 Side DK K K2 83 K2 Fylling inntil konstruksjoner b- Fyllmateriale (sand, grus, sprengt stein) kan velges i henhold til Håndbok 018 Vegbygging. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Knuste masser inntil konstruksjoner Omfatter også fylling i tomrom mellom betongblokker og nærmest inntil med pukk Kfr. tegninger for tørrmur. m KONSTRUKSJONER I GRUNNEN (PELER, SPUNT ETC.) Omfatter leveranser og arbeider for konstruksjoner i grunnen, dvs. peler, spunt, avstivinger, forankringer/bolter, slissevegger etc. Mht. grunnforsterkninger vises det til hovedprosess 2, og for sikring av berg til hovedprosess 2 og 3. Ev. forgraving inngår i prosess 81 og ev. fjerning av bygningsrester i grunnen inngår i prosess 15. Utsetting og innmåling av peler inngår i prosess 13 når ikke annet er angitt. b) Mht. grunnforhold vises det til geoteknisk rapport. Arbeider for konstruksjoner i grunnen skal ledes av en person med nødvendige teoretiske kunnskaper og praktisk erfaring i de aktuelle arbeider. En arbeidsleder med tilsvarende kompetanse skal kontinuerlig følge arbeidene på stedet og sørge for at kvalitetssikring og dokumentasjon blir gjennomført. Dokumentasjon av kompetanse for ovennevnte nøkkelpersonell skal forelegges byggherren før arbeidene starter. Generelt skal konstruksjoner i grunnen (peler, spunt etc. med skjøter, spisser o.l.) utføres og være i samsvar med gjeldende norske standarder og Peleveiledningen 2005, utarbeidet av Norsk Geoteknisk Forening. Ev. uoverensstemmelser avklares i samråd mellom byggherre og entreprenør. Stål i konstruksjoner i grunnen skal ha stålkvalitet, leveringsstandard og materialsertifikat i samsvar med tabell 83-1, dersom ikke annet fremgår av gjeldene NS-EN standarder eller er angitt i den spesielle beskrivelsen. Akkumulert Sted K2 :

233 Side DK2-8 e) 1) Pelerør for stålrørspeler og foringsrør for stålkjernepeler er vanligvis ikke bærende element. Denne kvaliteten benyttes når det er angitt i den spesielle beskrivelsen. 2) Denne gruppen kan benyttes ved løsmasse-spisser. Når det gjelder geotekniske forutsetninger, restriksjoner og utførelsesbetingelser vises det til den spesielle beskrivelsen. Dersom forholdene viser seg å avvike vesentlig fra det angitte/forutsatte, skal byggherren varsles omgående. Før arbeider for konstruksjoner i grunnen begynner, skal entreprenøren undersøke om det er ledninger, kabler, kanaler osv. i grunnen hvor arbeidene skal gjennomføres. Andre hindringer (byggrester, flåter, blokker mv.) skal fjernes på forhånd ved forgravning dersom det ansees hensiktsmessig for en sikker gjennomføring av arbeidene. Det skal fylles tilbake med egnede materialer. Kontrollplan for arbeidene skal forelegges byggherren før arbeidene starter. Kontrollplanen skal utarbeides i henhold til geoteknisk prosjektklasse (NS 3480 eller nyere) som angitt i den spesielle beskrivelsen. Sveisekontroll for peler utføres i henhold til prosess 85. Kontrollklassene er definert i Tabell 83-2: Akkumulert Sted K2 :

234 Side DK2-9 Betongarbeider utføres og kontrolleres i samsvar med NS 3465 kontrollklasse Utvidet kontroll Dersom behovet for prøving og kontroll øker som følge av forhold som entreprenøren klart har ansvar for, skal den økede prøvingen og kontrollen bekostes av entreprenøren K2 Spunt- og avstivningssystemer b-e) Omfatter spunt- og avstivningssystemer i løsmasser. Avstivning av grøfter inngår i Hovedprosess 4. Forankring av spunt inngår i prosess Alle spuntarbeider skal utføres etter NS-EN Generelt skal alle stålarbeider utføres etter NS 3464 og alle betongarbeider etter NS Stålspunt med avstivninger, puter, forbolter etc. skal være i samsvar med kravene i tabell Annen stålkvalitet kan benyttes dersom det er angitt i den spesielle beskrivelsen, eller etter avtale med byggherren. Stålet skal være merket slik at det er sporbart til sertifikatene. Trevirke til spunt eller avstivning skal minst oppfylle kravene til klasse C24 etter NS-EN 338. Prøving av betong og mørtel skal utføres etter NS-EN Det skal gjennomføres sikker jobb analyse (SJA) for alle arbeidsoperasjoner som kan medføre skade på mennesker eller utstyr. Alle myndighetskrav i forbindelse med HMS i prosjektet skal tilfredsstilles. Mengden måles som utført areal spuntvegg. Høyden regnes fra berg eller angitt dybdebegrensning til prosjektert kote ok spunt. Lengden måles langs prosjektert senterlinje av spuntvegg. Enhet: m² K2 Andre typer støttevegger Omfatter andre typer støttevegger som ikke inngår i prosess 83.61, 83.62, eller Det vises til den spesielle beskrivelsen. Innvendig avstempling og avstiving av støttevegger tas med under prosess og puter for støttevegger tas med under prosess Som prosess Enhet: m² Gjelder rørspunt og sprøytebetong som vist i Geoteknisk vurderingsrapport fra Løvlien Georåd og på tegning K200. b) Materialkvalitet HE160B: Fy=355 MPa Kvalitet gysemørtel: B30 Sprøytebetong: Hurtigherdende i kvalitet B35 M45 med fiber E700 Maksimal tillatt samlet utgravingsdybde er 2 m fra dagens terreng. Maksimal utgravingsdybde før påføring av sprøytebetong er 1 m. Akkumulert Sted K2 :