Slekten Langeland i Gran

Transkript

1 Side 1 Slekten Langeland i Gran Denne oversikten tar utgangspunkt i en av mine aner som het Hans Langeland og som bodde i Gran på Hadeland på midten av 1600-tallet. Videre følges hans etterslekt framover i 200 år. Det er lagt størst vekt på mine aner, jeg har tatt med alle kilder jeg har klart å finne om dem. Sidegrener i 2-3 generasjoner er mer kortfattet beskrevet. I Vestoppland Slektshistorielags tidsskrift nr. 2/1994 hadde jeg min første artikkel om slekten Langeland i Gran. Siden den gang har jeg forsket mer om denne slekten og har gjort flere nye oppdagelser. Det resulterte i en oppfølging i en ny artikkel i Vestoppland Slektshistorielags tidsskrift nr. 3/ og nr Siden det er begrenset hva som kan tas med i en tidsskriftartikkel har jeg her laget en fullstendig versjon av det jeg har utforsket om slekten Langeland. Innhold: Side Hans Langeland...2 Hans Hansen Langeland Røysum...33 Ole Hansen Røysum...55 Christen Olsen Alm...89 Henrich Christensen Alm Peder Henrichsen Almseie Kari Pedersdtr. Hvattumseie Peder Hansen Langeland Ole Arild Vesthagen Hadelending i Oslo, arkivar og hobbyslektsforsker

2 Side 2 Hans Langeland Hans Langeland bodde i Mjønval i Gran i I skattelister for kontribusjonskatt i 1648, 1649 og 1650 er han oppført som snekker under listen over handverkere. Han døde før Hans var gift to ganger, første gang med Gubiør Olsdtr. som var fosterdatter av Oluf Taraldsen Dvergsten i Gran. De hadde antakelig ingen barn. NN: Det er ikke kjent hvem Hans var gift med andre gang. Barn som er kjent: 1. Hans Hansen Langeland Røysum, født ca. 1637, død 1713 (se eget kapittel). 2. Jørgen Hansen Langeland, født ca. 1637, død 1704 (se eget avsnitt nedenfor). 3. Peder Hansen Langeland, født ca (se eget kapittel). 4. Gubiør Hansdtr. Skjervum, født ca. 1643, død 1707 (se eget avsnitt nedenfor) NN ble gift andre gang med Peder. Det har ikke vært mulig å finne ut hvem hennes andre ektemann var og hvor han bodde. Barn som er kjent: 5. Hans Pedersen Råstad (se eget avnitt nedenfor). 6. Christopher Pedersen Langeland, født ca. 1666, død 1745 (se eget avnitt nedenfor). Ingen kilde oppgir dette familieforholdet direkte. Men det lar seg utrede indirekte ut fra følgende forhold: I en rettsak oppgir Peder Hansen Langeland at hans far avdøde Hans Langeland var gift første gang med Gubiør Olsdtr. Formuleringen viser at Gubiør ikke var mor til Peder. I en rettsak oppgis det at Hans Hansen Langeland Røysum og Hans Pedersen Råstad var halvbrødre. I skiftet etter Hans Pedersen Råstad oppgis det at oberstløytnant Christopher Pedersen Langeland var hans bror. I skiftet etter Hans Pedersen Råstad ble Dag Skjervum oppnevnt som formynder for barna. Dag var gift med Gubiør Hansdtr. Hans Hansen Langeland bodde i Mjønval i Gran før han flyttet til Røysum. Det kan ikke være tvil om at han var sønn av Hans Langeland som også bodde i Mjønval. Gubiør Hansdtr. Skjervum hadde to sønner som tok navnet Langeland. Gubiør Hansdtr. Skjervum ser ut til å ha vært oppkalt etter sin fars første kone, slik det var tradisjon for. Hans Pedersen Råstad ser ut til å ha vært oppkalt etter sin mors første mann, slik det var tradisjon for. Christopher Pedersen brukte navnet Langeland. Dette var etternavnet til hans mors første mann. (Det finnes andre eksempler på slik navnebruk blant militære og embetsmenn som brukte et slektsnavn som egentlig ikke var deres eget, men deres mors første ektemanns navn). Jørgen Hansen Langeland må antas å være fra samme famile på grunn av etternavn, patronymikon og passende alder. Han var også tilknyttet det militære slik mange andre i slekten var. Generelt er det bruken av etternavnet Langeland som knytter denne familien sammen. Dette ble brukt som et rent slektsnavn, og det var langt fra vanlig blant vanlige gardbrukerslekter på den tid. Det vanlige var å benytte navnet på garden der man for tiden bodde.

3 Hans Langeland er oppført i følgende skattelister: Kontribusjon 1648, handverksfolk: Hans Langeland Snedker j dlr 1 Kontribusjon 1649, handverksfolk: Hans Langedall Snedker ij Rdr 2 Kontribusjon 1650, handverksfolk: Hans Langeland Snæcker ij Rdl 3 Slekten Langeland i Gran Side hadde Søren Hansen på vegne av sin svigermor Magdalene Gjefsen innstevnet Hans Langland for tinget i Gran angående en stue i Mjønval: 4 Søffren hansenn paa geffsenn, paa sinn Wærmoders Magdelenne geffsens weigne, efter hiembsteffne tiltaller Hans Langeland, boende i Miønneuoldenn, paa Hadeland, for en Stue der sammestetz hans sig vill tilholde for Ejendomb, huilcken Stue forbeme te Magdelene gieffsen schall haffue kiøft aff Sl: Jacob Eggertsen. Indsteffnte Hans langeland møtte i Retten och Suarede, at haffde hun kiøft dend, da kunde hun och beholde den der med vaare de forligte hadde Peder Hansen Langeland innstevnet Ole Dvergsten for tinget i Gran for 5 kuer som Ole var skyldig til hans avdøde fars første kvinne Gulbiør Olsdtr. 5 Peder Hansen Langeland Corporall vnder Major Jacob decardi, haffde ved Lensmand steffning vdj Rette fordret Olle duersten paa be te : hadeland boende for femb kiør Ermelte Olle duersten schulle verre schyldig hans Sl: faders førige quinde Gubiør Ollsdater Olle duersten førige Mands fosterdater 6 som Peder Langeland fordre at same 5 kiør schal verre udtaget aff Olle duerstens Boe, hans fader till gaffn och goede effter hans Sl: quinde Golluf duersten huor och Peder Hans fordre thuende Prouff udj Rette Naffnlig Olle Østensen Bilden och Gulbr: Recken I be te : att schulle gestendig verre huis denn: I denne Sag vaar vitterligt. Her till Suaret Prouene Olle Østen bilden och Gulbr: Recken att dj vill iche Suarre udj denne Sag, føren dj bliffuer Steffnet med Rigens samt Byttings Menderne som paa schifte vaar som videre Om des sagh schall kunde verre vitterlig mens dj bekiendte at hans fader Hans Langel: den tid schifte vaar paa duersten Omtalte om Same kiør mens om dj bleff vdlaugt veste dj Intte. Bleff forre funet Samt Erbyd sig Peder hansen Langelan her udj En Rigens Steff till Sagens videre opliusning at ud tage, till prosses. 1 Riksarkivet. Rentekammeret, lensregnskaper Akershus len, legg Riksarkivet. Rentekammeret, lensregnskaper Akershus len, legg Riksarkivet. Rentekammeret, lensregnskaper Akershus len, legg Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 2, folio 31a. 5 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 7, folio 79b. 6 Dette må vel forstås slik at Gulbiør Olsdtr. var fosterdatter av Ole Dvergstens kones første mann. Ole Jacobsen Dversten var gift med Goloug Østensdtr., som var gift første gang med Oluf Taraldsen Dvergsten.

4 Jørgen Hansen Langeland Slekten Langeland i Gran Side 4 Jørgen Hansen Langeland ble født ca Jørgen bodde på garden Hvalby i Land. Han flyttet senere til Toten og døde der, antakelig på Sandaker der sønnen bodde. Jørgen ble begravet , oppgitt å være 66 år 10 måneder. Det er ikke kjent hvem Jørgen var gift med. Barn som er kjent: 1. Else Jørgensdtr. Langeland, født ca. 1665, død 1729 (se nedenfor). 2. Fredrich Jørgensen Langeland, født ca. 1670, død 1714 (se nedenfor). Jørgen ble utnevnt som premierløytnant ved det Opplandske nasjonale infanteriregiments Modum og Sigdalske kompani Han var med ved Marstrands erobring i juli Forflyttet til Valderske kompani fra Han ble dimittert fra sin militære tjenste Det var antakelig han som senere nøt korporals traktement inntil da han avgikk hadde løytnant Langeland som bodde på Hvalby i Land innstevnet Gunder Røberg for tinget i Land for ulovlig bråtehugst i utrastene til hans assignerte gard Hvalby. Det viste seg at leilendingen på Hvalby, Laurits Hvalby hadde gitt ham tillatelse til dette. Løytnant Langeland krevde derfor godtgjørelse for skaden fra Laurits Hvalby. 8 På samme tingmøte hadde løytnant Langeland innstevnet leielendingen på Hvalby Laurits Hvalby fordi han tross pålegg ved besiktigelse av garden ikke hadde utbedret de store mangler og forfall som fantes. Lars Hvalby derimot innleverte en suplikk til "høyeldebårne generalløytnant feltmarskalk" over løytnant Jørgen Langeland fordi løytnanten hadde bemektiget seg 18 lispund tunge gods i garden Hvalby mens Laurits etter avtale bare hadde avstått 9 lispund. Løytnanten nektet å ettergi noe av bygselavgiften før manglene på garden var utbedret. Saken ble utsatt til neste ting hadde løytnant Langeland innstevnet Lars Mogensen Hvalby for tinget i Land fordi han uten bevis hadde angitt for generalfeltmarskalk Wedel at han hadde unnsagt [truet] ham på livet. I tillegg ble han søkt han for det han stod til rest med for løytnantens frigards rettigheter. Saken ble avvist fordi ingen kunne bevitne at stevningen var forkynt for Lars Hvalby, heller ikke var stevningen påskrevet av ham hadde løytnant Jørgen Langeland innstevnet Lars Mogensen Hvalby og Siver Hvalby for tinget i Land for det de stod til rest med for hans assigneret frigards rettighet. I tillegg ble Lars Hvalby saksøkt for hans usannferdige klage over ham til generalfeltmarskalk Wedel, samt for åbotsfall 11 på garden. Lars Hvalbys suplikk 12 med klage over løytnanten datert ble lagt fram for retten. Løytnant Langeland ble av retten spurt om hans 7 "Militærbiografier" (1948) av Olai Ovenstad, side Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 21, folio 28a. 9 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 21, folio 58b. 10 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 25, folio 32b. 11 Åbot = 1. den plikt en leilending hadde til å vedlikeholde husene på en gard. 2. selve vedlikeholdet. 3. erstatning til jordeieren for forsømt vedlikehold. Det siste også kalt åbotsfall (Norsk historisk leksikon). 12 Suplikk = bønneskrift, klageskrift, normalt stilet til kongen (Norsk historisk leksikon).

5 Side 5 ordre angående servise 13 rettighet. Han svarte at hans oberst hadde den, og han var reist til Danmark. Lars Hvalby innleverte sin kontrastevning i saken og innkalte Erich Guttormsen som hadde tilhold på Hvalby som vitne. Michel skomaker på Toten var ikke tilstede, men fogdens tjener Hans Knudsen svarte på hans vegne at når han ble stevnet for sitt verneting 14 så vil han møte og vitne. Henrich Jürgensøn Bøgeschouff var også innkalt som vitne. Erich Guttormsen møtte og fortalte at han en dag for snart to år siden var han på Hvalby hjemme hos løytanten som hadde spent på seg sin korde og sa han ville stikke ham gjennom armen eller låret. Han sa ikke noe navn og vitnet viste ikke hvem han mente. Flere vitner møtte ikke. Løytnanten la fram for retten sorenskriver Bendt Pedersens besiktelse på Hvalby datert Lars Hvalby la fram for retten en regning på det han og Siver Hvalby hadde betalt til løytnanten som til sammen var 109 riksdaler 1 mark 20 skilling. Løytnanten la fram en billett han hadde fått av fogden datert , og korporal Michel Polstrups attest datert der det sto at Lars Hvalby hadde oppladt 18 lispund i Hvalby for løytnanten. Lars Hvalby sa han hadde oppladt 9 lispund i Hvalby for løytnanten, ikke 18. Retten bestemte saken skulle utsettes siden løynanten påberopte seg en skriftlig ordre som han ikke fikk tak i fra sin oberst, og siden Lars Hvalbys påberopte vitner ikke møtte. 15 Saken ble tatt opp igjen Løytnant Langeland møtte for retten. Siver Hvalby møtte og sa at hans bror Lars Hvalby ikke kunne møte fordi han var syk. Løytnanten la fram for retten sin suplikk til stattholderen om servise og hans frigards rettighet, datert Lensmannen Hans Tomle la fram besiktelsen av husene på Hvalby, datert Rettens kjennelse ble at løytnant Langeland ble frikjent for Lars Hvalbys beskyldninger, siden Lars ikke kunne føre bevis for dette. Videre ble Lars Hvalby dømt til å betale de resterende 25 riksdaler på gardens åbot. Hvis han ikke var i stand til å betale dette, skulle han fravike de 18 lispund gods i Hvalby som tilhørte kongen, og løytnanten deretter bruke dette. Angående manglende servise til løytnanten kunne ikke rette avsi noen kjennelse, siden løytnanten ikke har lagt fram sin obersts ordre om dette. Lars Hvalby ble dømt til å betale sakens omkostninger, og han sammen med Siver Hvalby å betale det de sto til rest med på de ordinære rettigheter til løytnanten lot Laurits Madsen Gram tinglyse sin bygselseddel datert fra løytnant Jørgen Langeland på hans assignerte gard Hvalby i Land. Garden hadde en landskyld på 18 lispund tilhørende kongen. Under garden hørte Hvalbyseter på 1 skinn var Guro Pedersdtr. innstevnet for tinget i Land for leiermål med tambur Fredrich Jørgensen. Hun møtte ikke, men løytnant Jørgen Langeland møtte for retten og kausjonerte for de 6 riksdaler hun var ilagt i bot hadde korporal Fredrich Jørgensen Langeland innstevnet Ole Michelsen nordre Øksne for tinget i Land for en hest han hadde til låns og som var død av vanrøkt. Fredrichs svoger Lars Gram hadde bedt ham om å føre saken for tinget. Ole Michelsen møtte og vedstod at hesten var død, men fordi den var syk og ikke på grunn av svelteforing. Han ville føre vitner på at hesten var ilde brudt før han fikk den. Saken ble utsatt til neste ting Servise = ytelser i naturalia eller penger til underhold av innkvarterte soldater, også om ytelser og tjenester en offiser kunne kreve hvor han var innkvartert (Norsk historisk leksikon). 14 Det vil si for tinget i sin hjembygd. 15 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 25, folio 47a. 16 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 25, folio 74b. 17 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 30, folio 10b. 18 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 31, folio 37a. 19 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 34, folio 41a.

6 Side hadde løytnant Jørgen Hansen Langeland innstevnet Ole Michelsen nordre Øksne for tinget i Land for en hest han hadde til foring og "på foraktelig vis har latt henstyrte". Partene ble enige om at Ole Michelsen skulle betale to riksdaler til Jørgen Hansen innen tre uker omtales løytnant Langeland i en rettsak i Land som forrige oppsitter på garden Hvalby. 21 Else Jørgensdtr. Langeland ble født ca Hun var gift med Lars Madsen Gram. Han ble født ca. 1673, sønn Mads Nielsen Gram, kapellan i Land, og Kirsten Knudsdr. Lars bygslet garden Hvalby fra sin svigerfar i De flyttet senere til Stensrud i Land, de bodde der i I 1714 ble Lars nevnt som lensmann i Land. Else ble begravet , oppgitt å være 64 år (Lars Grams Qvinde). Lars døde , oppgitt å være 61 år. Barn som er kjent: 1. Kiersti Larsdtr. Gram. Gift med Ole Christophersen Rustad fra Toten som overtok som gardbruker på Stensrud. De hadde barna Christen, Jørgen og Anne. _ : Skjøte fra Laurits Madsen Gram boende på Hvalby i Land med samtykke fra sin kone Else Jørgensdtr. og sine søsken til sognepresten i Land Christopher Hansen Tanche på hans odelsgods i garden Klemoen i Torpa i Land lot Laurits Madsen Gram tinglyse sin bygselseddel datert fra løytnant Jørgen Langeland på hans assignerte gard Hvalby i Land. Garden hadde en landskyld på 18 lispund tilhørende kongen. Under garden hørte Hvalbyseter på 1 skinn : Skjøte fra Peder Pedersen Sørum i Aurdal i Valdres på egne og myndlingers vegne, Knud Pedersen Røen i Slidre i Valdres, Tyge Hansen Aarhuus i Land på vegne av sin kone Anne Christensdtr., Lauge Pedersen Bø i Aurdal i Valdres på egne og myndlingers vegne, Trond Joensen Kattevoll i Vang i Valdres, Lauridtz Olsen Nerby i Vardal på vegne av sin avdøde kone Johanne Pedersdtr. og deres datters vegne, Hans Hansen Aarhuus i Christiania på vegne av sin avdøde kone Kiersten Pedersdtr., Anders Syversen Sørhus i Aurdal i Valdres på vegne av sin kone Anne Pedersdtr., Erich Tuesen Bø i Vang i Valdres på vegne av sin kone Anne Nielsdtr. Gram og Mads Joensen Høverstad i Vang på vegne av sin kone Kiersten Niesdtr. Gram til Lars Madsen Gram og hans kone Else Jørgensdtr. Langeland på halve garden Stensrud i Land som brukes av Endre Olsen. Dette var en del av Bottemgodset : Overdragelse fra Peder Pedersen Sørum i Aurdal i Valdres, Lauge Pedersen Bø i Aurdal i Valdres på vegne av sine myndliger og sin svoger Tyge Hansen, Anders Syversen Sørhus i Aurdal i Valdres på vegne av sin kone Anne Pedersdtr. og Knud Pedersen Røen, Hans Hansen Aarhuus i Christiania på vegne av sin avdøde kone Kiersten Pedersdtr., Trond Joensen Kattevoll i Vang i Valdres på vegne av sin kone Dorte Pedersdtr., Lauridz Olsen 20 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 35, folio 38a. 21 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 39, folio 51a. 22 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 1, folio 65a. 23 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 30, folio 10b. 24 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 3, folio 294a, tinglyst

7 Side 7 Nerby i Vardal på vegne av sin avdøde kone Johanne Pedersdtr. og deres datters vegne til Lars Madsen Gram og hans kone Else Jørgensdtr. Langeland på halve garden Klemoen i Torpa i Land : Kontrakt mellom Lars Madsen Gram og Niels Pedersen Stensrud om bruken av garden Stensrud i Land : Skjøte fra Lars Madsen Gram boende på Stensrud i Land til artillerikusk Ole Christensen på garden Klemoen i Torpa i Land : Pantebrev fra Lars Madsen Gram, bygdelensmann i Land og boende på Stensrud, til Bernt Ancher, visepastor i Land for 94 riksdaler 2 mark mot pant i garden Stensrud : Transport fra Oluf Pedersen Gram boende på Eigner i Sørum prestegjeld på Nedre Romerike til sin farbror Lars Madsen Gram bygdelensmann i Aurdal prestegjeld i Valdres på sitt odelsgods i garden Stensrud i Land som brukes og beboes av Lars Gram : Transport fra Laurits Madsen Gram, bygdelensmann i Aurdal og boende på Stensrud i Land til Hans Pedersen Åmot på odels- og åseteretten til garden Klemoen i Torpa i Land ble det holdt skifte på Stensrud i Land etter avdøde Ole Christophersen. Hans etterlatte kone var Kierstine Larsdtr. Gram. De hadde barna Christopher Olsen, Jørgen Olsen som var død for mer enn to år siden og i ekteskap med Catarina Magrete Schønberg hadde en datter Karen 3 ½ år, og Anne Olsdtr. 22 år ugift. Garden Stensrud var innpantet av enkens far Lars Gram i Fredrich Jørgensen Langeland ble født ca Han var gift med Anne Dorethea Gram. De ble gift før 1696, antakelig i Land. De bodde på Sandaker på Toten i 1700 og fram til Fra 1709 bodde de på Fuglerud i Land. I 1709 fortalte Fredrich at han hadde tjent i det militære som trommeslager og korporal i 10 år. Fredrich Fulglerud ble begravet ved Hov kirke i Land festo ascensionis , oppgitt å være 44 år. Barn som er kjent: 1. Catrine Fredrichsdtr. Fuglerud. Gift festo omnium sanctorum i Land med Michel Jonsen. Han kom fra Askim i Vardal og overtok som gardbruker på Fuglerud. Michel døde i Catrine ble gift 2. gang festum epiphania med Axel Haraldsen fra Toten. Axel overtok som gardbruker på Fuglerud. 25 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 3, folio 339b, tinglyst Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 4, folio 186a, tinglyst Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 4, folio 249a, tinglyst Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 4, folio 311b, tinglyst Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 5, folio 253b, tinglyst Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 5, folio 489a, tinglyst Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, skifteprotokoll nr. 6, side mai november januar 1734.

8 Side 8 2. Jørgen Fredrichsen Granum, døpt Han var tambur 35 da han giftet seg. Trolovet og gift med enken Ragnild Lychsdtr. Granum. Jørgen døde på Granum i Land , oppgitt å være 61 år. 3. Dorte, døpt Antakelig død før Lisbet, døpt quadragesima Maria, døpt Marthe, døpt 10. søndag etter trinitatis Dorthea, døpt 3. søndag i advent Jørgen, Dorte, Lisbet og Maria ble født på Sandaker og døpt på Toten. Marthe og Dorthea ble født på Fulglerud og døpt i Land. Faddere ved barnas dåp: 2. Leut: Jørgen Langeland, Hans Mons., Otter Vangen, Anne-Dorthe I Presteg:, Anne Berg 3. Jens Aschimb, Lars Kolbenrud, Christopher Kolbenrud, Birte Lie, Mari Aschimb, Eli Nøchleberg 4. Jens Askim, Haagen Askim, Gunder La, Birte La, Kari Nøchleberg, Eli Nøchleberg 5. Michel Nøchleberg, Jon Blichset, Hans Elensen Sogsta, Sitzel Nøchleberg, Gunil Skatum. 6. Hans klocher, Niels StensRud, Anders Berg, fruen paa Hage, Kirstine SteensRud 7. Lieutn: Tobias og Qd, Peder GudmundsRud, Tord Kleven, Marit AmsRud _ var Guro Pedersdtr. innstevnet for tinget i Land for leiermål med tambur Fredrich Jørgensen. Hun møtte ikke, men løytnant Jørgen Langeland møtte for retten og kausjonerte for de 6 riksdaler hun var ilagt i bot hadde korporal Fredrich Jørgensen Langeland innstevnet Ole Michelsen nordre Øksne for tinget i Land for en hest han hadde til låns og som var død av vanrøkt. Fredrichs svoger Lars Gram hadde bedt ham om å føre saken for tinget. Ole Michelsen møtte og vedstod at hesten var død, men fordi den var syk og ikke på grunn av svelteforing. Han ville føre vitner på at hesten var ilde brudt før han fikk den. Saken ble utsatt til neste ting ble det videreført en sak på tinget i Land som var utsatt fra der løytnant Peder Gram hadde innstevnet sine brødre Knud og Lars Gram og deres svogre Niels Pedersen Stensrud og Fredrich Jørgensen Langeland. De ble nå enige om å avstå sitt gods i garden Bottem i Lesja til den eldste broren Peder Gram : Skjøte fra Sophie Stochflet på Bragernes, enke etter Hans Nielsen, til Fredrich Jørgensen Langland boende på Sandaker på Toten på 3 skinn gods med bygsel i garden Fuglerud i Land som hennes avdøde far hadde arvet etter avdøde assistenråd og lagmann Jørgen Philipsen : Overdragelse fra Tore Olsen Ske til Fridrich Jørgensen Langeland og hans kone Anne Dorethea Gram på en part odelsgods 6 kalvskinn i garden Fuglerud som var hans kone Birgitte Olsdtr.s odel for et brukelig pant for 3 åremål mot 40 riksdaler. Brevet ble også 35 Tambur = opprinnelig tromme, men etter hvert vanligere i betydningen trommeslager (i det militære). 36 Første søndag i faste, august desember Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 31, folio 37a. 40 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 34, folio 41a. 41 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 27, folio 77b. 42 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 4, folio 177b, tinglyst

9 Side 9 underskrevet av hans barn Lars Toresen Skute, Peder Toresen Ske, Ole Toresen Ske, Helge Hasvoll og Kaare Mo ble det tinglyst en bygselseddel datert fra Løch Michelsen Askvik til Fredrich Jørgensen Langeland på ½ hud odelsgods i garden Fuglerud i Sørbygda i Land. Fredrich og en del av allmuen fortalte at han hadde tjent kongen som trommeslager og korporal i 10 år hadde Jens Haraldsen Flikkeshaug fra Toten innstevnet Fredrich Jørgensen Langeland for tinget i Land for en ubetalt gjeld på 27 riksdaler. Fredrich møtte og vedsto kravet og sa han ville betale. Han ble av retten dømt til å betale innen 15 dager hadde Johan Kleboe innstevnet flere personer for tinget i Land for ubetalt gjeld. Blant disse var avdøde Fredrich Jørgensen Langelands enke Dorethea Gram for 10 riksdaler 2 mark hadde Johan Kleboe innstvenet flere personer for tinget i Land for ubetalt gjeld. Blant disse var avdøde Fredrich Langelands enke Dorethea Gram for 16 riksdaler 4 skilling : Skjøte fra Hans Pedersen Ske til Halvor Askvik på en part i garden Fuglerud som hans farmors mann hadde pantsatt til nå avdøde Fredrich Langeland. 48 Gubiør Hansdtr. Skjervum Dag Poulsen Skjervum Gubiør Hansdtr. Skjervum ble født ca Hun døde på garden Skjervum i Gran og ble begravet , oppgitt å være 64 år ringe 6 uker og 2 dager. Gubiør var gift med Dag Poulsen Skjervum. Han ble født på Morstad i Gran. Ved manntallet i 1664 er han oppført på Morstad hjemme hos faren, 16 år, og i 1665, 17 år. Dag ble senere gardbruker på Skjervum i Gran. Han døde på Skjervum og ble begravet , oppgitt å være 84 år. Gubiør og Dag hadde følgende barn: 1. Poul Dagsen Mjørlundstuen, født ca. 1676, død 1742 (se nedenfor). 2. Biørn Dagsen Skjervum, født ca. 1678, død 1725 (se nedenfor). 3. Gulbrand Dagsen Bjella, født ca. 1680, død 1727 (se nedenfor). 4. Tosten Dagsen Langeland, født ca. 1683, død (se nedenfor). 5. Hans Dagsen Langeland, født ca. 1688, død 1753 (se nedenfor). 6. Ingeborg Dagsdtr. Kammerud, født ca. 1689, død 1773 (se nedenfor). 43 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 4, folio 185b, tinglyst Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 42, folio 120b. 45 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 43, folio 78a. 46 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 50, folio 95a. 47 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 50, folio 191a. 48 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 5, folio 751a, tinglyst

10 Side ble det holdt besiktelse av ryttergarden Morstad i Gran. Gardens oppsittere var Dag Poulsen og Ole Olsen. Det ble oppgitt at Dag hadde sønnene Poul 13 år, Biørn 11 år, Gulbrand 9 år, Torsten 6 år, og Hans på det 2. år hadde sognepresten i Jevnaker Peder Madsen Lyche og enken Anna Torchildstr. stevnet Ole Olsen Morstad og Dag Poulsen Morstad for tinget i Gran for resterende betaling av landskyld for 1 sold korn gods i garden Morstad. Ole og Dag Morstad møtte og sa at de ikke visste hvor dette godset ligger i garden Morstad. Dag Morstad sa han hadde brukt garden i 9 år. Han innrømmet at landskyldet var blitt krevet noen ganger, men hadde svart at han ville ikke betale før det kunne bevises hvor dette godset var beliggende. Han og Ole brukte hver sin halvdel av garden. Torchild Andersen som møtte på vegne av citantene la fram en jordebok over Jevnaker prestebols gods datert der det var innført bl.a. 1 sold i garden vestre Morstad. Dag bekjente at for vel 20 år siden lerverte han på vegne av sin avdøde far landskyld for 5 år til avdøde sogneprest Anders Paust. Lars Læren som var bror av Dag Morstad, ved 60 års alder, møtte og vitnet at han i mange år på vegne av sin avdøde far leverte landskyld for vestre Morstad til prestene i Jevnaker. Saken ble utsatt til neste ting. 50 Saken ble tatt opp igjen Dag Morstad erkjente at han var skyldig landskyld for 8 år til presteenken Anna Torchildsdtr. og for 1 år til sognepresten. Han sa han ville betale straks hvis det kunne bevises hvor dette godset var beliggende. Siden retten fant det bevist med en riktig jordebok at prestebolet eide 1 sold korn gods i vestre Morstad, ble Dag Morstad dømt til å betale de resterende 9 års landskyld : Makeskiftebrev mellom Taral Andersen Oren i Jevnaker og Dag Poulsen Morstad og hans kone Gubiør Hansdtr. i Gran. Taral avstod ½ skippund odelsgods i garden Morstad. Til gjengjeld avstod Dag ½ skippund odelsgods som han hadde arvet etter sin foreldre i garden Gårder på Toten som ble brukt av Peder Knudsen : Skjøte fra Ole Gulbrandsen Skjervum med samtykke fra sin hustru Karen Gulbrandsdtr. til Dag Povelsen Morstad og hustru Gubiør Hansdtr. på ½ skippund jordegods, derav 1 fjerding i garden Søndre Skjervum i Gran og 1 fjerding i øvre Skøyenmarken i Jevnaker : Skjøte fra Dag Povelsen Morstad, rytter under rittmester Treublers kompani, med samtykke fra sin kone Gubiør Hansdtr. til Ole Gulbrandsen Skjervum og hustru Karen Gulbrandsdtr. på ½ skippund i garden Morstad i Gran : bygselseddel til Dag Povelsen på en part i garden Skjervum fra stiftsbefalingsmann Christ. Stochfleth, tinglyst : Skjøte fra Niels Pettersen, borger i Christiania, på 1 sold korn i garden Skjervum til Dag Povelsen Skjervum Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 28, folio 30b. 50 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 30, folio 16a. 51 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 30, folio 37b. 52 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 1, folio 92b. 53 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 2, folio 22b. 54 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 2, folio 23a. 55 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 36, folio 12b. 56 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 3, folio 223a.

11 Side ble det holdt skifte på dragonkvateret garden Skjervum i Gran etter Gubiør Hansdtr. som var død for omtrent tre uker siden. 57 Hennes etterlatte mann var Dag Povelsen. De hadde barna: - Povel Dagsen, fullmyndig og gift, dragon og bor på garden Rekken - Jørgen Dagsen 58, 26 år, dragon og rir for garden Skjervum - Gulbrand Dagsen, 24 år - Tosten Dagsen, 20 år, korporal under kaptein Johan Caspers kompani av Gudbrandsdalen - Hans Dagsen, 18 år, tjener hos generalmajor Trisler - Ingebor Dagsdtr., 16 år. Sønnene Tosten og Hans var ikke tilstede. De tilstedeværende sønnene ble enige med faren om at søsteren skulle arve like mye som sine brødre. Boet eide 4 hester (derav 1 dragonhest), 1 føll, 10 kuer, 4 kvier, 1 okse, 6 kalver, 10 voksne sauer, 5 ungsauer, 10 lam, 10 voksne geiter, 11 geitunger, 3 voksne svin, 4 ungsvin og 4 griser. Deretter listes opp alle gjenstandene i boet (vanlige gjenstander på en gard). Ellers fantes noen istykkerrevne salmebøker som faren delte mellom barna. Enkemannen eide 1 sold korn uten bygsel i garden som han hadde kjøpt fra Niels Pettersen, borger i Christiania, skjøte datert Videre eide han ½ skippund tunge i garden samt 1 fjerding i øvre Skøyenmarken i Jevnaker i henholdt til skjøte fra Ole Gulbrandsen datert Det øvrige i garden eide Isabelle Margrette, enke etter stiftsamtmann Stochflet. Dag Povelsen hadde vært formynder for sin brordatter Marthe Larsdtr. Læren. Som formynder for Hans ble oppnevnt faren, og for Ingebor ble oppnevnt hennes farbror Ole Povelsen hadde Søren Løgstør på vegne av arvingene etter avdøde assistentråd Hans Must innstevnet en rekke personer for tinget i Gran for ubetalt gjeld. Dag Skjervum ble krevd for 6 riksdaler 3 mark. Han møtte ikke, og ble pålagt å møte til neste ting. 59 Saken ble tatt opp igjen Dag Skjervum møtte og forklarte at han hadde betalt gjelden til avdøde assessor Anders Simensen, men at kvitteringen han hadde fått sammen med andre papirer var oppspist av mus. Han var villig til å avlegge ed på dette var sannhet. Han ble kalt fram for retten, avla et på at han ikke var skyldig noe. 60 Saken ble tatt opp igjen Dag Skjervum som hadde avlagt ed på han ikke var skydig noe ble frikjent for kravet. 61 Poul Dagsen Mjørlundstuen ble født ca Han ble oppgitt å være 13 år i Han bodde på Rekken i Gran i 1713, Dælen i Gran i 1714 og på Mjørlundeie på Toten i Det er ikke kjent hvem Poul var gift med, vielsen er ikke å finne i kirkeboka for Gran eller for Toten og morens navn er ikke oppgitt da barna ble døpt. Poul døde på Mjørlundstuen på Toten og ble begravet , oppgitt å være 78 år. I skiftet etter Pouls bror Tosten oppgis det at Poul hadde 8 barn i live. Det er ikke kjent hvor de 3 eldste ble født. Tosten og Ingebor ble døpt i Gran. Christopher, Dag og Lars ble døpt på Toten 57 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, skifteprotokoll nr. 4, folio 326a. 58 Her er det skrevet feil navn. Det framgår av skiftet etter ham i 1726 og andre kilder at han het Biørn Dagsen. 59 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 42, folio 42b. 60 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 42, folio 90b. 61 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 42, folio 96a.

12 Side Poul Poulsen. Trolovet og gift på Toten med Kari Torgersdtr. Røyse. 2. Gubiør Poulsdtr. Tandseter, født ca Hun var på Heggenrud på Toten da hun giftet seg. Trolovet og gift på Toten med Jørgen Gulbrandsen Tandseter. Han ble født i 1699 og døde i Gubiør døde på Tandseter og ble begravet , oppgitt å være 35 år. Gubiør og Jørgen hadde følgende barn: Jens Jørgensen Tandseter, døpt 25. søndag etter trinitatis 1730, begravet Gift med Marte Hansdtr. Dyste. Barn: Jørgen , Jørgen Kari, døpt 7. søndag etter trefoldighet Død 13 uker 5 dager, begravet Marthe, født Død 1 ½ år, begravet Marthe, døpt 7. søndag etter trinitatis Kari Jørgensdtr. Torgundrudeie, døpt 4. søndag i advent Gift med Torkild Amundsen Ensrudstuen. De var husmannsfolk på Torgunrud i 1801 med datteren Johanne, 21 år. Ved skifte etter Gubiørs onkel var hun død, barna Jens (16 år), Marthe og Kari bodde da på Toten. Det ble holdt skifte etter Jøgen Gulbrandsen Tandseter Med sin første kone Gubiør Poulsdtr. hadde han barna Jens 23 år, Marte 16 år og Kari 14 år. Han hadde ingen barn med sin andre kone Berthe Olsdtr Marthe Poulsdtr. Langeland. Ved skiftet ble det oppgitt at hun "en tid lang" hadde vært husholderske hos sin onkel Tosten Dagsen Langeland på garden Høye i Lesja. 4. Tosten Poulsen Langeland, døpt 3. juledag Sersjant Tosten Poulsen Langeland er nevnt som fadder i kirkeboka for Gran Ved skiftet etter onkelen var han le Corps de Granadier ved kaptein Dithals infanteriregiment i København. 5. Ingebor Poulsdtr., døpt 12. søndag etter trinitatis Ved skiftet etter hennes onkel bodde hun på Toten. 6. Christopher Poulsen Bjørnstadødegård, døpt 16. søndag etter trinitatis Begravet , 76 år. Gift med med Ingeborg Jensdtr. Bjørnstad. Barn: Poul, døpt , begravet Jens, døpt Gift med Maria Olsdtr. Rustad David, døpt , begravet Marte, døpt Anne, døpt , begravet Dag Poulsen Langeland, døpt 5. søndag i faste Ved skiftet etter onkelen var han le Corps de Granadier ved kaptein Dithals infanteriregiment i København. 62 Det mangler noen sider i kirkeboka som dekker januar-mai 1734, hennes dåp er derfor ikke å finne. 63 Statsarkivet Hamar. Registerkort for skifter Toten, Vardal og Biri sorenskriverembete august september mars 1720.

13 Side Lars Poulsen Langeland, døpt 18. søndag etter trinitatis Den fikk han forpaktningsbrev fra Henrich Meyer, "kongelig majestets betaltede Musichus Instrumentalis" i Christiania og Akershus stift, med fullmakt til å betjene spill ved brylluper, barsler og andre samkvem der spill måtte behøves i prestegjeldene Gran og Jevnaker. 68 Den ble det gitt nytt forpaktningsbrev til Niels Erichsen fordi Lars Povelsen Langland i flere år hadde uteblitt med sin betaling : Odels- og pengemangel-lysning fra Lars Povelsen Langeland på ødegarden Skøyenmarken i Jevnaker som han var odelsberettiget til etter sin far. Dokumentet var skrevet på Framstad i Gran. 70 Faddere ved barnas dåp: 4. Østen Dælen, Joen Dælen, Joen Østens. Dælen, Martha Dælen, Marj Dælen, Sirj Dælen 5. Joen Østensen Dælen, Jens Dælen, Ane Dælen, Marj Dælen, Ingeborre Dagstr. Gran 6. Mons Tollefsrud, Hans Miørlund, Anders Heggerud, Ingebor Tollefsrud, Anne Miørlund, Anne Heggerud 7. Hans Miørlund, Peder Bokkebech, Jørgen Ols: Faarlund, Ane Miørlund, Helvig Bokkebech, Inge Miørlund 8. Mons Tollefsrud, Hans Miørlund, And: Heggenruds., Ingebor Tollefsrud, Ane Miørlund, Mari Heggenruds. _ hadde madame Berte Tommesdtr., enke etter avdøde Coldevin, innstevnet Ole Guttormsen Rekken, Ole Nielsen Rekken og Poul Dagsen Rekken for tinget i Gran for resterende landskyld for garden Rekken lot etatasråd og stiftsbefalingsmann Tønsberg på vegne av sin moster tilby garden Dælens oppsittere Torgut Østensen og Poul Dagsen om de ville kjøpe garden. Hvis ikke ville den bli solgt til hvem som helst som var interessert i kjøp hadde Christian Nielsen Jorstad på vegne av velbårne frue Isabelle Margrete, enke etter Stochflet, innstevnet hennes leilending Poul Dagsen Dælen for 4 års resterende landskyld, årlig 4 riksdaler, av 1 pund i garden Dælen som tilhører henne. Poul Dagsen møtte ikke, heller ingen på hans vegne. Han ble pålagt å møte til neste ting. 73 Saken ble tatt opp igjen Poul Dagsen møtte og kunne ikke nekte for at han var skyldig 4 års landskyld. Han sa at godset var så svakt og dårlig at det ikke kunne utredes noe landskyld av det. Dessuten var han en fattig mann som intet eide. Han ble av retten dømt til å betale den resterende landskyld innen 15 dager : Skjøte fra Tosten og Hans Langeland, begge løytnanter ved det Østre Opplandske Nasjonale infanteriregiment, Povel Dagsen Mjørlundeie på Toten, Gulbrand Dagsen Bjella i Gran og Gudmund Tostensen Kammerud på sin kone Ingeborg Dagsdtr.s vegne til Gulbrand Olsen Sau, soldat ved major Langelands kompani på halvdelen i Skjervum, som arvelig tilfalt dem ved skifte etter deres bror Biørn Dagsen Skjervum september Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 6, side 733, tinglyst Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 7, side 645, tinglyst Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 7, side 201, tinglyst Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 44, folio 31a. 72 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 45, folio 1b. 73 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 45, folio 107a. 74 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 45, folio 156b. 75 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 5, folio 308b, tinglyst

14 Side 14 Biørn Dagsen Skjervum ble født ca Han ble oppgitt å være 11 år i Ved skiftet etter moren i 1707 var han dragon for garden Skjervum (feilaktig kalt Jørgen). Han ble trolovet og gift med Gubiør Amundsdtr. Bleken. Biørn døde på Skjervum og ble begravet 2. pinsedag 1725, oppgitt å være 48 år. Gubiør ble begravet , oppgitt å være 73 år. Biørn og Gubiør hadde ingen barn. Gubiør Amundsdtr. Bleken var gift første gang med Erich Stephensen Bleken. De hadde datteren Kiersti som var gift med Lars Bertelsen Lysen. _ hadde inspektøren ved jernverket i Hakadal innstevnet en del av allmuen i Gran for tinget fordi de var motvillige til å utføre de tjenester de var pålagt, så som kjøring av malm, setteved og kull. Blant de innstevnte var Biørn Skierven lot tre av arvingene etter Poul Morstad tinglyse sin odelsrett til flere garder i Lunner: 77 Endelig loed og afgangne Povel Mordstadz arfvinger Poul Toestensen Lunder, Biørn Dagsen Skierven, og Gulbrand Olsen Souf, Skrifftligen Lyse deres OdelsRet og Penge Mangel til de gaarders indløesning, saa som vestre Lunder, Kalfskiøe, Aaslund, Hytten og Lingstad, som de agter forderligst at indsøge, dat: Grannevoldens Tinstue d: 27 de Novembr: hadde sognepresten Anders Hammer innstevnet et rekke bønder i Gran for indestaaende Regift: 78 Dag og Biørn Skjervum ble fordret for 10 års redegift, til sammen 10 riksdaler. Biørn møtte og sa han hadde betalt samme år. Noen år sto til rest, men han husket ikke hvilke år det var. Han var ikke villig til lå betale og ba om å få slippe slik som de andre bøndene , og ble det holdt skifte på dragonkvarteret garden søndre Skjervum i Gran etter avdøde Biørn Dagsen og hans avdøde kone Gubiør Amundsdtr. 80 De hadde ingen barn og Biørns arvinger var hans fullsøsken: - Poul Dagsen, fullmyndig - Gulbrand Dagsen Bjella, fullmyndig - løytnant Torsten Dagsen - løytnant Hans Dagsen - Ingebor Dagsdtr., gift med Gudmund Torstensen Kammerud. Brødrene var enige om at søsteren Ingeborg skulle arve like mye som dem. Gubiørs eneste arvinger var hennes datter Kirsti Erichsdtr., gift med Lars Bertelsen Lysen. Det ble opplyst at Biørns far var tidligere avdøde Dag Povelsen Skjervum og at det var holdt skifte etter hans mor avdøde Gubiør Hansdtr Gulbrand Dagsen Bjella ble født ca Han ble oppgitt å være 9 år i Han var dragon da han giftet seg. Han døde på Bjella og ble begravet 4. søndag etter trinitatis 1727, oppgitt å være 44 år. 76 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 47, folio 83b. 77 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 48, folio 145b. 78 Redegift: årlig ytelse til presten i en del kirkesogn som ikke ga prestetiende (Norsk historisk leksikon). 79 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 49, folio 21a. 80 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, skifteprotokoll nr. 5, folio 719b.

15 Side 15 Gulbrand ble trolovet og gift med Ragnild Helgesdtr. Bjella. Hun hadde tidligere vært gift med Halvor Iversen Bjella. 81 Gulbrand og Ragnild hadde ett barn: 1. Gubiør Gulbrandsdtr. Hvinden, døpt 10. søndag etter trinitatis år ved skiftet etter faren i Gift med Gulbrand Hvinden. _ hadde Gulbrand Dagsen innstenvnet sine stebarns formyndere Torgrim Rønnerud, Gudmund Roen, Anders Rekstad og Christen Grinæker fordi de ikke vil motta pengene som deres myndlinger har arvet i kjøpegodset Bjella. Bare Anders Rekstad møtte. Han ville ikke svare i saken før de andre møtte og saken ble utsatt. 82 Saken ble tatt opp igjen Formynderne møtte og sa de ville at myndlingenes arv skulle stå i garden Bjella inntil de var myndige og ville ikke motta pengene som Gulbrand tilbød dem. Rettens konklusjon var at siden det ikke dreide seg om odelsgods hadde Gulbrand rett til å innløse godset og formynderne ble forpliktet til å ta i mot løsepengene : Skjøte fra Tosten og Hans Langeland, begge løytnanter ved det Østre Opplandske Nasjonale infanteriregiment, Povel Dagsen Miørlundeie på Toten, Gulbrand Dagsen Bjella i Gran og Gudmund Tostensen Kammerud på sin kone Ingeborg Dagsdtr.s vegne til Gulbrand Olsen Sau, soldat ved major Langelands kompani på halvdelen i Skjervum, som arvelig tilfalt dem ved skifte etter deres bror Biørn Dagsen Skjervum ble det holdt skifte på Bjella i Gran etter Gulbrand Dagsen som døde Hans etterlatte kone var Ragnild Helgesdtr. De hadde en datter Gubiør Gulbrandsdtr. som var 14 år. Den avdødes bror løytnant Hans Langeland og svoger Gudmund Tostensen Kammerud var tilstede. Det ble oppgitt at enken Ragnild tidligere hadde vært gift med Halvor Iversen Bjella og hadde med ham barna Iver, Anders, Anne, Ole, Ragnild og Marthe. Som formyndere for Gubiør ble oppnevnt Povel Olsen Sau og Povel Luckasen Molden som var søskenbarn av den avdøde. 85 [Kommentar: Povel Lucasen Molden var ikke Gubiørs søskenbarn, men gift med hennes søskenbarn Kari Olsdtr., søster av Povel Olsen Sau] ble det tinglyst på tinget i Gran en transport datert fra Povel Olsen Sau og Povel Luchasen Molden som formyndere for Gubiør Gulbrandsdtr. Bjella til hennes halvbror Ole Halvorsen på hennes arv i garden Bjella ble det holdt skifte på Bjella i Gran etter ønske fra enken Ragnild Helgesdtr. Hun hadde vært gift første gang med avdøde Halvor Iversen og andre gang med avdøde Gulbrand Dagsen. Med Halvor hadde hun barna Ole Halvorsen, Ragnild Halvorsdtr. gift med Povel Hansen Egge, Marte Halvorsdtr. gift med Peder Pedersen Lynne og Anne Halvorsdtr. gift med Hans Hansen Hole. Med Gulbrand hadde hun datteren Gubiør Gulbrandsdtr. gift med Gulbrand Hvinden. Det var blitt holdt skifte etter hennes første mann og hennes andre mann Det ble holdt skifte etter Halvor Halvor og Ragnild hadde barna: Ole, Ragnild, Marte og Anne. 82 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 45, folio 255a. 83 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 46, folio 29a. 84 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 5, folio 308b, tinglyst Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, skifteprotokoll nr. 5, folio 890b. 86 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 51, folio 213a. 87 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, skifteprotokoll nr. 6, side 140.

16 Side 16 Tosten Dagsen Langeland ble født ca i Gran. I 1689 var han hos foreldrene på Morstad i Gran, oppgitt å være 6 år. Han døde i Lesja I kirkeboka for Lesja er følgende innført: d: 6 Maÿ begravet Capitaine Tosten Dagsøn Langeland, gl: 74 aar, døde natten til d: 30te Apr: kl: imellem 12 og 1 slet. Han ble gift 1709 med Anna Margrethe Christensdtr. Helm. Hun døde i Lesja, i kirkeboka er følgende innført: Den 11 te Augusti i Lesøe... Begravet Anna Margrethe Helm hr. Capit. Tosten Langelands frue som døde d: 31te Juli kl. 4 formiddag. Tosten og Anna Margrethe hadde ingen barn. Tosten kom i militær tjeneste ca Han ble sekondløytnant ved Opplandske nasjonale infanteriregiments nordre Hedmarkske kompani Ved den nye hærordningen fra ble det oppsatt to Opplandsregimenter og Tosten ble da plassert ved 1. Opplandske nasjonale infanteriregiments nordre Hedmarkske kompani. Han ble premierløytnant ved dette regiments Østerdalske kompani Kapteinløytnant ved regimentets midtre Hedmarkske livkompani Kaptein og sjef for Nord- Gudbrandsdalske kompani Han ble innvilget avskjed , da han solgte sitt kompani til premierløytnant H. W. Dopp for 1200 riksdaler. Tosten eide garden Møystad i Elverum. Han bodde senere på garden Hauge (Høye) på Dovre til sin død. Død i Lesja, 74 år. Oppgitt å være "den mest bemidlede av alle kompanisjefene i regimentet". 88 Ved skjøte tinglyst kjøpte Tosten Dagsen Langeland garden Møystad i Elverum fra løytnant Jens Christian Stud. Tosten flyttet til garden i 1724 for selv å drive den. Han solgte garden Møystad igjen til Hans Iver Dop for 950 riksdaler, skjøte datert : Skjøte fra Tosten og Hans Langeland, begge løytnanter ved det Østre Opplandske Nasjonale infanteriregiment, Povel Dagsen Miørlundeie på Toten, Gulbrand Dagsen Bjella i Gran og Gudmund Tostensen Kammerud på sin kone Ingeborg Dagsdtr.s vegne til Gulbrand Olsen Sau, soldat ved major Langelands kompani på halvdelen i Skjervum, som arvelig tilfalt dem ved skifte etter deres bror Biørn Dagsen Skjervum ble det på tinget i Gran tinglyst veledle herr løytnant Tosten Langelands skriftlige odels- og pengemangelslysning for sin søsterdatter Marte Gudmundsdtr. på garden Grymyr som hennes farfar hadde eid, datert Møystad i Elverum : Testamente fra Tosten Langeland. På sin sykeseng har han testamentert til sin brordatter Marthe Poulsdtr. 200 riksdaler samt en del andre møbler i henhold til hans tidligere revers. Videre til sin bror løytnant Hans Langeland som er nødtrengende og en svak mann ofrer han 200 riksdaler samt hans gamle mundering. Testatmentet var skrevet på Høye ble det holdt skifte på garden Høye i Lesja prestegjeld etter avdøde kaptein Tosten Dagsen Langeland. 93 Han hadde sittet i uskiftet bo etter at hans frue Anna Helm døde i følge deres opprettede testamente. De hadde ingen barn og livsarvinger. Kaptein Langelands arvinger var: A. hans bror Hans Dagsen Langeland, dimittert løytnant som en tid lang har hatt tilhold hos sin bror her på garden. B. broren Poul Dagsen som er død og har etterlatt seg 8 i live værende barn: 1. Tosten Poulsen Langeland 88 "Militærbiografier" (1948) av Olai Ovenstad, "Elverum, en bygdebeskrivelse" av S. H. Finne-Grønn (1909), bind I, side 516 osv. 90 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 5, folio 308b, tinglyst Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 50, folio 4b. 92 Riksarkivet. Dankse kanselli, norske innlegg, pakke nr. 154 (jan.-mars 1750). 93 Statsarkivet Hamar. Nordre Gudbrandsdal sorenskriverembete, skifteprotokoll nr. 5, folio 826b.

17 Side Dag Poulsen Langeland som begge var le Corps de Grenadier ved kaptein Dithals infanteriregiment i København 3. Poul Poulsen 4. Christopher Poulsen 5. Lars Poulsen Disse tre brødre skal oppholde seg på Hedemarken og dels på Toten. 6. Gubiør Poulsdtr. som skal være død, har etterlatt seg 3 barn: Jens Jørgensen 16 år, Marthe Jørgensdtr. og Kari Jørgensdtr. 7. Engebor Poulsdtr. alle disse skal befinne seg på Toten 8. Marthe Poulsdtr. som en tid lang skal ha forestått huset og er nærværende her på garden C. Den tredje bror Gulbrand Dagsen, død og har etterlatt seg en datter Gubiør Gulbrandsdtr. som skal oppholde seg på Hadeland. D. Hans søster Ingebor Dagsdtr. som likeledes befinner seg på Hadeland, har vært gift 2 ganger men nå enke og bor på garden Kammerud på Hadeland. Den avdøde frue Anne Helms arvinger var: A. broren Adolph Carhl Helm, oberst for det andre Akershuske regiment B. Petter Christian Helm, oberst for det første Trondheimske nasjonale infanteriregiment C. avdøde kaptein Bastian Helms barn og barnebarn: 1. Lorentia Sophia Helm som er hos oberst Helm i Trondheim 2. Christen Helm, premierløytnant ved forc qvarsen [?]. 3. Jørge Christiana Helm, var gift med major Helt av generalmajor Ulrich Dahls regiment, 3 sønner og 1 datter: 1. Freds Helt, ved sjøkadettene 2. Adolph Helt, hos faren i Fredrikstad 3. Carl Ludvig Helt, hos oberst Helm i Trondheim 4. datteren Helm som er hos faren D. søsteren Petternille Helm, død, har etterlatt seg 7 barn: 1. Knud Bøy, løytnant ved det første Opplandske nasjonale infanteriregiment, bor nå på Vaarden Fort i Frons prestegjeld 2. Ole Erichsen, holder til i Solør 3. Peder Erichsen 4. Hans Erichsen 5. Morten Erichsen Disse tre holder til på Hadeland 6. Else Erichsdtr. 7. Kari Erichsdtr. begge gift og bor i Jevnaker på Hadeland E. avdøde Margrethe Helm som var gift med kaptein Hals, 3 barn: 1. Bastian Hals, kapteinløytnant ved det Akershuske oberst Helms regiment 2. Caspar Hals, løytnant ved det vestre Opplandske oberst Schesteds regiment 3. Knud Hals, løytnant ved samme regiment F. avdøde Karen Helms barn: Bastian Hafnor, fenrik ved det Trondheimske oberst Helms regiment og Christen Hafnor, underoffiser ved det Akershuske oberst Helms regiment G. Sophia Helm, oppholder seg i Solør, har vært gift og har 5 barn: 1. Herman Bay, løytnant ved det Trondheimske oberst Helms regiment 2. Jens Bay som har karakter av fenrik, bor på garden Magnor i Solør 3. Christen Bay på Løverud i Elverum 4. Inger Bay, på Nes i Solør 5. Else Maria Bay, på Tungen i Elverum

18 Side 18 H. Maren Helm, bor på Hadeland, har vært gift og har 3 barn: 1. Christen Goedager, sersjant ved det Akershuske oberst Helms regiment 2. Johan Casper Goedager og 3. Johanna Goedager, begge hjemme hos moren på Hadeland I. avdøde Hellebor Helm, har etterlatt seg en sønn ved navn Christen Strøm, oppholder seg i Fron prestegjeld. Kaptein Langeland døde 5. april sistleden. Av arvingene var tilstede løytnant Hans Langeland og Marthe Poulsdtr., samt løytnant Bay. Boets netto formue var på hele 1395 riksdaler. Blant boets eiendeler kan nevnes ei riflebørse, 3 hagler, en båt og ei kvern. Videre var det hele 22 bøker: "Brockmanns huspostil", "Den norske Lov", en gammel stor bibel, "Den gyldne klenodi", ei salmebok med stor stil udi, "Fattigmanns husbok", "Det bibelske sangekor", ei gammel salmebok, "Den bedende kjede", "Udvelgelsens visshed", "Underretning om troen og gode gjerninger", "De svenskes krigsartikler", "De hellige sukk", "Tåre perse", "Den himmelsek betraktning", "Mikkel Nilsens Regnebok", "Den gjørlige kristendoms mulighed", "2 de tyske prekener", "De ubekjente synder for verden", ei gammel tysk bønnebok, ei gammel salmebok og "Olger Danskes krønike". Hans Dagsen Langeland ble født ca I 1689 ble han oppgitt å være "på det annet år". I skiftet etter moren på Skjervum i Gran ble han oppgitt å være 18 år. I skiftet etter broren Tosten i 1749 ble det oppgitt at han "en tid lang" hadde bodd hos ham på garden Høye i Lesja. Hans døde i Ringsaker og ble begravet , oppgitt å være 71 år. Hans var gift med Elen Margrethe Aamodt. Hun ble født ca og ble begravet , oppgitt å være 57 år. De følgende var antakelig barn av Hans og Elen Margrethe: 1. Hans Hansen Langeland. Konfirmert i Lesja Johan Caspar Hansen Langeland. Begravet i Lesja, 8 år 18 uker. Hans ble utnevnt som sekondløytnant ved 1. Opplandske nasjonale infanteriregiments yttre Gudbrandsdalske kompani. Redusert Utnevnt som premierløytnant ved samme regiments østre Hedmarkske kompani. Han ble innvilget avskjed _ : Skjøte fra Tosten og Hans Langeland, begge løytnanter ved det Østre Opplandske Nasjonale infanteriregiment, Povel Dagsen Mjørlundeie på Toten, Gulbrand Dagsen Bjella i Gran og Gudmund Tostensen Kammerud på sin kone Ingeborg Dagsdtr.s vegne til Gulbrand Olsen Sau, soldat ved major Langelands kompani på halvdelen i Skjervum, som arvelig tilfalt dem ved skifte etter deres bror Biørn Dagsen Skjervum : Testamente fra Tosten Langeland. På sin sykeseng har han testamentert til sin brordatter Marthe Poulsdtr. 200 riksdaler samt en del andre møbler i henhold til hans tidligere revers. Videre til sin bror løytnant Hans Langeland som er nødtrengende og en svak mann ofrer han 200 riksdaler samt hans gamle mundering. Testatmentet var skrevet på Høye "Militærbiografier" (1948) av Olai Ovenstad, side Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 5, folio 308b, tinglyst Riksarkivet. Danske kanselli, norske innlegg, pakke nr. 154 (jan.-mars 1750).

19 Side : Søknad til kongen fra Hans Langeland. Hans avdøde bror kaptein Tosten Langeland hadde kort før sin død donert til ham i hans nød 200 riksdaler og sin gamle mundering. Skifteretten vil ikke godta gavebrevet datert Høye før det var bekreftet av kongen. Hans søker derfor om kongens bekreftelse på testamentet. Han har tjent kongens farfar og far fra sin ungdom som løyntant ved hr. oberst Reichows regiment inntil han for få år siden måtte søke avskjed på grunn av svakthet og alderdom, han var da over 60 år. Han har vært sengeliggende i mange år og hans hustru plages av epilepsi. Han søker derfor om pensjon fra den Nordsche Qvesthuus Casse. Søknaden var skrevet i Lesja : Følgebrev og anbefaling til Hans Langelands søknad. Avdøde kaptein Langeland som var søkerens bror hadde ikke barn i ekteskapet med sin hustru som døde noen år før. De opprettet et testamente seg i mellom i Gavebrevet som er underskrevet av sognepresten og klokkeren i Lesja, bevitner at kapteinen som døde kort tid etter har med sin fulle forstand skjenket broren søkeren Hans Langeland 200 riksdaler og sin gamle mundering. Anbefaler at søknaden innvilges. Christiania 14. februar 1750, O. von Rappe. 98 Ingeborg Dagsdtr. Skjervum ble født ca.1689 på Skjervum i Gran. Ved skiftet etter broren Tosten i 1749 ble det oppgitt at Ingeborg var enke og bodde på Kammerud på Hadeland. Hun døde på Nordby i Jevnaker og ble begravet , oppgitt å være 84 år. Ingeborg ble trolovet og gift med Gudmund Torstensen Kammerud. Han ble født ca på Kammerud i Gran. Han overtok garden etter sin far. Gudmund døde på Kammerud og ble begravet Ingeborg og Gudmund hadde følgende barn: 1. Marthe Gudmundsdtr. Kammerud, døpt 1. søndag etter hellige tre kongers dag 1716, begravet (se nedenfor). 2. Gubiør Gudmundsdtr. Nordby, døpt Maria bebudelsesdag 1718, begravet (se nedenfor). 3. Anne Gudmundsdtr. Kammerud, døpt midtfastesøndag Død 18 år 2 måneder, begravet Torsten, døpt 2. søndag i faste Død 1 år 8 uker 6 dager, begravet Dødfødt barn, begravet 12. søndag etter trinitatis Rangdi Gudmundsdtr. Kammerud, døpt 24. søndag etter trinitatis Død 16 år 4 måneder, begravet Torsten, døpt 3. søndag i advent Ingeborg ble gift 2. gang med Jens Riis, trolovet , gift De hadde ingen barn. Jens var kornett. 99 Han døde på Kammerud og ble begravet , 65 år 10 dager. Faddere ved barnas dåp: 1. Biørn Skierfuen, Ole Onsager, Tarald Engnæs, Guro Grymyr, Karj Halvorsbølle, Martha Kamerud 2. Tomas Giøviig, Joen Halvorsbølle, Tosten Torgiersøn Grymyr, Karj Halvorsbøll, Ane Engnæs, Martha Giøviig 3. Joen Halvorsbøll, Anders Grymyr, Guro Grymyr, Ane Engnæs, Ingeborre Grymyr 4. Lars Onsager, Lars Engenæs, Torgier Giøviig, Ane Engnæs, Ane Hilden, Eli Giøviig 97 Riksarkivet. Danske kanselli, norske innlegg, pakke nr. 154 (jan.-mars 1750). 98 Riksarkivet. Danske kanselli, norske innlegg, pakke nr. 154 (jan.-mars 1750). 99 Kornett = betegnelse på den yngste offiseren ved rytterkompaniet, eskadronen, som skulle bære fanen (Norsk historisk leksikon).

20 Side Gulbrand Dagsen Biella, Joen Olsøn Halvorsbølle, Torsten Torgersøn Grymyr, Anne Monsdatter Engnæs, Ingebor Tomesdatter Skaarud, Ragnil Halvorsdatter Biella 7. Lars Engnæs, Joen Halvorsbøle, Anders Torgersøn Grymyr, Anne Monsdatter Engnæs, Marthe Tomesdatter Onsager, Goro Joensdatter Halvorsbølle ble det holdt åstedsrettsak på garden Klæstad i Gran. Harald Andersen Klæstad hadde stevnet sin nabo Michel Olsen Klæstad og hans landherre Gudmund Torstensen Kammerud formedelst hand iche med den: kand Nyde saa Mange Huse, som hand kand være fornøyet med, imoed de huser sin Naboe nu tileigner sig. Harald ønsket å få en tomt til å sette opp en ny dagligstue. Videre ønsket han også å få bruke et jorde kalt AbildJordet siden hans nabo hadde bedre jorder enn ham. Partene ble etter hvert enige og Gudmund Kammerud tillot Harald Klæstad å bygge opp et nytt stuehus, videre ble de enige om bruken av de øvrige hus på garden samt bruken av jordene på garden hadde Gudmund Torstensen Kammerud stevnet enken Aase Nes for en dyne og et hofdelaug som hun har i pant fra hans søster Mari Torstendtr. for en tønne bygg. Han krevde disse klærne tilbake mot å gi igjen en tønne korn. Enken møtte ikke og saken ble utsatt til neste ting. 101 Saken ble tatt opp igjen Hover Andersen Nes møtte på vegne av sin mor. Han hevdet at moren hadde kjøpt denne dynen og hodeputen fra Hans Andersen Toverud, som var gift med Gudmunds søster. Hans Andersen møtte og sa at han hadde solgt dette mot en tønne korn og en setting frøkorn og var fornøyd med betalingen. Gudmund Kammerud ba om dom i saken til Dynen og hofde laugets løesning saa som hand kiender sig Odel til dynen. Rettens kjennelse var at siden Hans Andersen erkjente å ha solgt dynen og hodeputen, måtte det forbli slik og Gudmund Kammeruds krav ble avvist : Skjøte til Torger Andersen Grymyr og hans kone Guro Torstensdtr. fra hennes søsken på deres arveparter i garden Grymyr i Gran (skjøtet er gjengitt i sin helhet ovenfor) ble det holdt åstedsrettsak på Kammerud i Gran. Gudmund Torstensen Kammerud hadde stevnet Anders Mjør fordi han uten tillatelse hadde hugget tømmer ovenfor garden Kammerud på vestsiden av Randsfjorden. Anders Mjør møtte og sa han hadde stevnet kontra i saken. Begge parter hadde innkalt flere vitner som ble avhørt. Blant disse vitnene var Torger Grymyr, 59 år, som var gift med Gudmund Kammeruds søster. Partene ble til slutt enige om at Anders Mjør skulle beholde halvparten av det tømmer han hadde hugget og at Gudmund Kammerud skulle få den andre halvparten. Anders Mjør skulle betale sakens omkostninger og lovet for framtiden ikke å hugge på Kammeruds eiendom ble det holdt odelsrettsak på garden Klæstad i Gran, reist av Trond Helgesen Framstad mot Gudmund og Anders Kammerud : Skjøte fra Tosten og Hans Langeland, begge løytnanter ved det Østre Opplandske Nasjonale infanteriregiment, Povel Dagsen Mjørlundeie på Toten, Gulbrand Dagsen Bjella i Gran og Gudmund Tostensen Kammerud på sin kone Ingeborg Dagsdtr.s vegne til Gulbrand 100 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 43, folio 42b. 101 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 43, folio 94a. 102 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 44, folio 1b. 103 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 47, folio 36b.

21 Side 21 Olsen Sau, soldat ved major Langelands kompani på halvdelen i Skjervum, som arvelig tilfalt dem ved skifte etter deres bror Biørn Dagsen Skjervum ble det holdt skifte Kammerud i Gran etter avdøde Gudmund Torstensen. Med sin etterlatte hustru Ingeborg Dagsdtr. hadde han følgende barn: Marte gift med Ole Sørensen Velsand, Gubiør 18 år, Anne 16 år,og Rangdi 10 år. Den avdøde hadde vært eier av garden Kammerud som han dels hadde arvet etter sin avdøde far Torsten Gudmundsen og resten hadde han innløst fra sine søsken. Som formynder for Gubiør ble oppnevnt hennes søsters mann Ole Velsand, for Anne ble oppnevnt Trond Stadum og for Rangdi ble oppnevnt Gulbrand Hilden ble det holdt skifte på garden Kammerud i Gran etter de to umyndige søstre Anne og Rangdi Gudmundsdtr. som døde kort tid etter hverandre omtrent en måneds tid før deres stefar kornett Riis døde sist vår. Deres arvinger var moren Ingebor Dagsdtr. og deres søsken Marthe Gudmundsdtr. gift med Ole Sørensen Velsand og Gubiør Gudmundsdtr. som var 24 år og ugift. Tilstede var også samtlige barn av avdøde kornett Riis. Det ble opplyst at det var holdt skifte etter søstrenes far Som formynder for Gubiør ble oppnevnt hennes søsters mann Ole Sørensen Velsand hadde vaktmester Fyhn på vegne av enken Ingeborg Dagsdtr. innstevnet Ole Sørensen Velsands etterlatte enke Marte Amundsdtr. for tinget i Gran for å ryddiggjøre garden Kammerud som tilhører henne til førstkommende faredag i 1748 mot de 100 riksdaler som hun har lånt. Marte møtte ikke og saken ble utsatt til neste ting. 107 Saken ble tatt opp igjen Ingeborg Dagsdtr.s fullmektig prokurator Elken som hadde dokumentene som skulle føres som bevis i denne saken var ikke tilstede, og saken ble igjen utsatt. 108 Saken ble tatt opp igjen Prokurator Nachschov møtte på vegne av Marte Amundsdtr. og hennes nåværende ektemann Hans Olsen Kammerud. Det ble opplyst at garden Kammerud hadde vært Ingeborg Dagsdtr.s avdøde mann Gudmund Torstensens odel og eiendom. Det ble lagt fram for retten et skiftebrev etter Gudmund Torstensen datert Videre ble det lagt fra et skiftebrev etter Ingeborgs andre mann kornett Jens Riis datert Saken ble igjen utsatt. 109 Saken ble tatt opp igjen Flere vitner ble avhørt. Et av vitnene var Ole Pedersen Melås, 33 år, som var gift med Gubiør Gudmundsdtr., datter av Ingeborg Dagsdtr. Hun ble oppgitt å være 30 år. Det ble opplyst at Gubiør Gudmundsdtr. tidligere hadde vært gift med avdøde Ole Sørensen Kammerud. Saken ble igjen utsatt. 110 Saken ble tatt opp igjen Flere vitner ble avhørt. Saken ble igjen utsatt. 111 Saken ble tatt opp igjen og på nytt utsatt siden Hans Kammerud var syk og ikke kunne møte. 112 Saken ble tatt opp igjen og behandlet. Det ble gitt utsettelse til da dom skulle avsies. 113 Saken ble tatt opp igjen og dom avsagt Ingeborg Dagsdtr.s svigersønn Ole Sørensen Velsand eller Kammerud, som var gift andre gang med Marte Amundsdtr., hadde hatt til hensikt på kjøpe garden Kammerud. Det kunne ikke føres vitner på at kjøp var avtalt 104 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 5, folio 308b, tinglyst Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, skifteprotokoll nr. 5, folio 1292b. 106 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, skifteprotokoll nr. 6, side Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 56, folio 337b. 108 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 57, folio 10a. 109 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 57, folio 45a. 110 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 57, folio 139a. 111 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 57, folio 217b. 112 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 57, folio 227b. 113 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 57, folio 259a.

22 Side 22 mellom ham og svigermoren Ingeborg Dagsdtr., men vitner fortalte at Ingeborg ikke hadde ønsket å selge garden før hun hadde holdt skifte og fått inngått avtale om livøre. Marte Amundsdtr. og hennes nåværende mann Hans Olsen ble dømt til å ryddiggjøre og fraflytte garden til neste faredag hadde kaptein Riis innstevnet sin stemor Ingeborg Dagsdtr. Velsand, Hans Kammerud på vegne av sin kone Marte Amundsdtr. og avdøde Ole Sørensens barns formyndere for tinget i Gran for å høre vitner om hans og hans søster Margrete Jensdtr.s resterende arv etter faren Jens Riis i henhold til skifte datert Ingen av de innstevnte møtte. De ble pålagt å møte ved neste ting. 115 Saken ble tatt opp igjen Ingeborg Dagsdtr. møtte ikke. Saken ble igjen utsatt. 116 Dom ble avsagt Avdøde Ole Sørensen Velsand eller Kammerud hadde hatt i forvaring det løsøre som nå avøde kaptein Riise og hans søster Margrete Jensdtr. fikk i arv etter deres avdøde far kornett Jens Riis ved skifte Innstevnte Hans Olsen Kammerud og hans kone Marte Amundsdtr. og Ole Sørensens barn ble dømt til å betale for disse arvemidler til Margrete Jensdtr. og arvingene etter kaptein Riis. Ingeborg Dagsdtr. ble frikjent for kravet mot henne ble det tinglyst et skiftebrev foretatt på Kammerud i Gran Enken Ingeborg Dagsdtr. hadde skiftet i live med sine arvinger. Arvingene var dattersønnene Tosten og Gudmund Olsønner, datterdøtrene Berthe og Anne Olsdtr. samt datteren Gubiør Gudmundsdtr. 118 Marthe Gudmundsdtr. Velsand ble født på Kammerud og døpt 1. søndag etter hellige tre kongers dag Hun døde på Velsand og ble begravet , 27 år gammel. Marthe Gudmundsdtr. Kammerud og Ole Sørensen Velsand ble trolovet og gift Marthe og Ole hadde følgende barn: 1. Torsten Olsen Kammerud, døpt , død Gift med Gubiør Andersdtr. Askim. Hun ble født i Barn: - Ole Torstensen Kammerud, født 1736, død Gift med Karen Sørensdtr. Gamkinn. - Anders Torstensen Helmen, født 1766, død Gift med Goro Iversdtr. Falang. 2. Gudmund Olsen Velsand, døpt , død Gift med Kari Larsdtr. Dal. Hun ble født ca og døde Barn: Marthe, Ole, Mari. 3. Berte Olsdtr. Skiaker, døpt , død Gift med Hans Evensen Skiaker. Han ble født i 1729 og døde i Barn: Marthe, Ingeborg, Even. 4. Anne, døpt ble det holdt skifte på Velsand i Gran etter avøde Marthe Gudmundsdtr. Med sin gjenlevende mann Ole Sørensen hadde hun barna Torsten 7 år, Gudmund 4 år, Berte 2 år og 114 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 57, folio 273a. 115 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 57, folio 120a. 116 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 57, folio 355a. 117 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 58a, folio 58b. 118 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 60, folio 243b.

23 Side 23 Anne ½ år. Barnas mosters mann Ole Dal var tilstede. Enkemannen oppga at hans kone hadde arvet sine søstre Anne og Rangdi Gudmunsdtr. ved skifte Enkemannen var eier av garden Velsand som han hadde kjøpt av avdøde geheimeråd og generalløytnant Caspar Herman Housman i henhold til skjøte av Ellers hadde den avdøde Marthe Gudmunsdtr. arvet en part i garden Kammerud etter sin avøde far Gudmund Torstensen Kammerud ved skifte Faren var selv formynder for sine barn ble det holdt skifte på garden Kammerud i Gran etter avdøde Ole Sørensen. Han hadde vært gift to ganger, første gang med før avdøde Marthe Gudmundsdtr. og andre gang med gjenlevende Marthe Amundsdtr. I første ekteskap hadde han følgende barn: Torsten 11 år, Gudmund 8 år, Berte 6 år og Anne 4 ½ år. I andre ekteskap hadde han en datter Marte som var ½ år. Det ble opplyst at det var holdt skifte etter Marthe Gudmunsdtr Som formynder for Torsten ble oppnevnt hans mosters mann Ole Pedersen Velsand, for Gudmund ble oppnevnt Lars Larsen Onsaker, for Berte ble oppnevnt Alf Krogsrud, for Anne ble oppnevnt Jon Hansen Framstad og for datteren i andre ekteskap Marte ble oppnevnt hennes morfar Amund Hauger : Skjøte fra Ole Pedersen Nordby med hustru Marte Gudmunsdtr., Gudmund Olsen Velsand, Alf Krogsrud som formynder for Berte Olsdtr. og Christen Heier som formynder for Anne Olsdtr. til Torsten Olsen på deres arveparter i garden Kammerud i Gran. 121 Gubiør Gudmundsdtr. Nordby ble født på Kammerud og døpt Maria bebudelsesdag Hun døde på Nordby i Jevnaker og ble begravet Gubiør ble gift med Ole Pedersen Dal. De bodde først på Dal i Gran, senere Velsand og Kammerud før de kom til Nordby i Jevnaker i De hadde en datter: 1. Ingeborg Olsdtr. Nordby, født ca Gift med Peder Hansen Stadum som overtok som gardbruker på Nordby. Hans Pedersen Råstad Helge Olsdtr. Råstad Hans Pedersen Råstad var gardbruker på Råstad i Gran. Han kjøpte garden av Cornelius Hvid i Hans var også børsesmed. Han døde i Helge Olsdtr. Råstad ble født ca på Ringelien i Søndre Land. Hennes foreldre var Ole Evensen og Berte Svendsdtr. Ringelien. Helge døde på Råstad, begravet , oppgitt å være 86 år. 119 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, skifteprotokoll nr. 6, side Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, skifteprotokoll nr. 7, folio 113a. 121 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 8, folio 92b, tinglyst

24 Side 24 Helge var gift andre gang med Niels Nielsen Råstad. Han var født på Askim og ble gardbruker på Råstad. Hans og Helge hadde følgende barn: 1. Anne Hansdtr. Sørum, født ca. 1694, død 1734 (se nedenfor). 2. Peder Hansen Råstad, født ca Død på Råstad, begravet , 42 år. 3. Berit Hansdtr., født ca Trolovet 3. juledag 1727 og gift med soldat Tarald Jonsen. I 1730 bodde de i Christiania. Tarald ble da kalt Jorstad. 4. Hans, født måned ved skiftet etter faren Ole, født 1703, tvilling med Hans. 1 måned ved skiftet etter faren : skjøte fra Cornelius Huid, fogd over Hadeland, Toten og Valdres fogderie, til Hans Pedersen og hans kone Helge Olsdtr. på garden Råstad i Nordre Ål i Gran : Skjøte til Hans Pedersen Råstad på det de følgendende hadde arvet i garden Lynne etter avdøde Tord Svendsen Lynne: - Ole Svendsen Nærløs i Land (bror). - Ole Evensen Ringelien i Land på vegne av sin kone Berte Svendsdtr. (søster). - Mads Lomsdalen i Land på vegne av sin kone Rønnau Svendsdtr. (søster). - Ole Knudsen Sørum i Gran, Bottel Bjørke i Land på vegne av sin kone Helge Knudsdtr. og Kari Knudsdtr. i Land (barn av søsteren Kari Svendsdtr. By i Land). - Sigri Narvesdtr. Homb ble det holdt ekstraordinært ting i Gran for innkreving av utestående gjeld til avdøde Anders Simensen. Blant de mange som var innstevnet var Hans Råstad for 2 riksdaler 1 mark 12 skilling. Hans møtte og sa han ville betale : Gavebrev fra Berit Svendsdtr. Ringelien, enke etter Ole Evensen Ringelien i Land til hennes datter Helge Olsdtr. og hennes mann Hans Pedersen Råstad i Gran på hennes arv etter broren Tord Svendsen Lynne i garden Lynne i Gran : Skjøte fra Hans Pedersen Råstad på det gods som hans kone Helge Olsdtr. arvet i garden Ringelien i Land etter sin far Ole Evensen Ringelien, til hans svoger Alf Svendsen Ringelien og kone Berte Olsdtr : Skjøte fra Hans Pedersen Råstad i Gran til Poul Torstensen Lynne og hans kone Rangdi Larsdtr. på 1 skippund jordegods i hans påboende gard Lynne i Gran for 120 riksdaler. Hans skjøte på dette godset datert ble overlevert kjøperen : Skjøte fra Hans Pedersen Råstad med samtykke fra hans kone Helge Olsdtr. til Peder Pedersen Hov på garden Råstad i Nordre Ål i Gran. Samtidig overleveres et skjøte av Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 1, folio 121b, tinglyst Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 2, folio 62a, tinglyst Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 35, folio 80b. 125 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 3, folio 126b, tinglyst Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 3, folio 241b, tinglyst Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 3, folio 398a, tinglyst

25 Side ble det holdt skifte på Råstad i Gran etter avdøde Hans Pedersen: 128 A o 1703 dend 7 September Blev holden Registeering og Skifte paa Raadstad i grands Præstegield paa Hadel: Hos Helge Olsdaatter, efter hendis salig Mand Hans Pedersen Raadstad Som haver efterladt sig 5 Børn Nafnl: Peder Hansen 6 aar gamel Hans Hansen i Maaned gamel, Ole Hansen 1 Maaned gl: Anne Hansdaatter 9 aars alder og Berit Hansdaatter 3 aar gamel. LaugRettismender Betiente skifte Christen Undeli og Ole Povelsen Søv. Dend salig Mands Broder Capit: Lieutn: Christopher Pedersen Langeland Nerverende. Deretter opplistes boets gjenstander som for det meste er helt vanlige gjenstander på en gard. Av mer spesielle ting fantes det noen bøker: Niels Michelsens Postell, Aandel: 1 Julle Bet:, 1 Bog af nafn Konge Kristel:, 1 bog Jule Bet:, 1 Formolar bog under Necolaji helvarderus nafn. Boet eide 1 hest, 6 kuer, 4 kalver, 4 voksne sauer, 5 ungsauer, 8 voksne geiter, 1 unggeit, 3 geitunger. Videre listes opp en god del børseredskap og annen smiredskap. Enken svarte på spørsmål fra lensmannen Lars Madsen at hun ikke hadde noe skjøte på garden Råstad. Lensmannen spurte om garden tilhørte henne. Til det svarte hun ja. Peder Pedersen, dragon under rittmester Trybelers kompani møtte og la fram et skjøte på garden Råstad utstedt av Cornelius Hvid til avdøde Hans Råstad, datert Dette hadde han fått etter at han hadde kjøpt garden av avdøde Hans Pedersen. Skiftet ble utsatt og tatt opp igjen Etter opplysning fra enken føres det opp en lang liste over personer både i Gran, Lunner og Jevnaker som hadde gjeld til boet (for det meste små beløp). En av disse var disse var Hans Langeland som skyldte 13 riksdaler. Boet hadde også en del gjeld, bl.a. til avdøde Anders Dyruds barn, Kari Knudsdtr. i Land, Hans Horgen, Ole Iversen Horgen, Gulbrand Skjervum, Ole Haug, Elsebet Gran, Anne Forten, Ragnild Huser, Ole Morstad, Povel Huser og Lars Grua. Dragon Peder Pedersen møtte og la fram et skjøte til ham fra avdøde Hans Pedersen Råstad på slet papir 129 datert Dette var nå overført til stemplet papir. Etter forhandling ble enken Helge Olsdtr. enig med Peder Pedersen at hun skulle betale ham tilbake beløpet som han hadde betalt for garden, 122 riksdaler 2 ort. Peder skulle deretter gi henne skjøte på garden. Som formynder for de umyndige barna ble oppnevnt Dag Skjervum : Etter avtale mellom mig [navnet er ikke oppgitt!] og Helge Olsdtr. Råstad inngått ved skifte har Helge betalt 120 riksdaler og 2 ort og garden Råstad i Gran skal heretter tilhøre henne og hennes arvinger. Tidligere skjøter på garden overleveres Helge : Skjøte fra Helge Olsdtr. Råstad til Petter Christensen og hans kone Lisbet Pedersdtr. Langeland på garden Råstad i Gran hadde Helge Olsdtr., enke etter Hans Pedersen Råstad innstevnet Cornelius Huid og hans hustru for en gjeld på 6 riksdaler 3 mark 12 skilling i henhold til skiftet etter hennes mann av Cornelius Huid møtte og sa han hadde lånt 6 riksdaler av Hans Pedersen og at han hadde betalt en del av dette med korn slik at gjelden kun var på 1 ½ riksdaler. Han ble dømt til å betale dette innen en halv måned Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, skifteprotokoll nr. 4, folio 444b. 129 Slett papir: dvs. vanlig skrivepapir uten betalt stempelavgift. 130 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 3, folio 418a, tinglyst Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 3, folio 429b, tinglyst Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 39, folio 118b.

26 Side ble Hans Langeland innstevnet for tinget i Gran av Helge Råstad for gjeld til hennes avøde mann Hans Pedersen Råstad: 133 Helge Raadstad Enche lod ved Lensmand: Lars Madsen endeel gieldener som efter hendes sal: Mand afg: Hans Pedersen Raadstad skal være skyldig, neml: den sal: Mands h: 134 broder Hans Langeland Røsum for 13 Rixdr, efter derom fremviste af Reigningssæddel under begge deres Hænder af dato 21 Martii Hans Langeland møder for Retten og vedstaar at endeel af denne skyldighed bestaar udi en koe, som sal: Hans Raadstad givet til Grinagers Kirche, samme koe siger Hans Langeland endnu at have hos sig fra 3 de aar siden, og udi samme tider Resterer leye til Kirchen. Noch siger Hans Langeland, at have haft en anden koe af verdie 4 Rixdr fra sal: Hans Raadstad, som paa baasen er styrtet og fomeener at hand for detz u-lychelige hendelse bør være frie, undtagen Huuden at betale. Da disse 2 de Kiør efter Hans Langelandz sigelse anslaaes for 8 te Rixdr verdie, befindes hand endnu at restere paa dette kraf 5 rixdr. Hvorpaa hand erbød at aflægge Sin Corporlig æed, at de bem te 5 rixdr er betalt med en gienregning, som hand udi Retten fremlagde og derpaa aflagde hand Sin Corporlige æed, for det øvrige Protest: Lars Madsen at Hans Langeland bør tilchiendes at svare til Enchen den den tilstoed kirche koe, enten i Natura eller detz værd 4 Rixdr, med de 3 de aars forfaldne Rente à 1 m 8 s, dend anden koe som hand iche beviser saaledes at være forchommen som hand udi Rette foregifver, paastaaes iligemaade hand og bør betale til Enchen med 4 Rixdr. Om den blev de saaledes foreendt for Retten, at Hans Langeland betaler dend halfve værd med 2 Rixdr og det inden nest anstundende Martini, den anden koe tilfindes h: at levere til Enchen med de 3 de aars leje inden nest anstundende Michaeli, og hvis det iche godvillig skeer, da udsøges under lov: adfærd : Skjøte fra Petter Christensen Jorstadeie i Gran med samtykke fra sin kone og fra enken Helge Olsdtr. Råstad til Alf Svendsen Ringlien i Land og hans kone Berte Olsdtr. på garden Råstad i Gran hadde Søren Løgstør på vegne av arvingene etter avdøde assistentråd Hans Must innstevnet en rekke personer for tinget i Gran for ubetalt gjeld. Hans Pedersen Råstad ble krevd for 7 riksdaler 3 mark 15 skilling. Det ble opplyst at han var død, men enken Helge Olsdtr. møtte og nektet for gjelden som hun ikke visste noe om. 136 Saken ble tatt opp igjen Helge Olsdtr. møtte og som før nektet for gjelden. Løgstør forklarte at denne gjelden opprinnelig var til avdøde assessor Anders Simensen og det utestående var fordelt til hans arvinger. 137 Saken ble tatt opp igjen Hans Pedersen Råstads enke Helge Olsdtr. som aldeles hadde nektet for gjelden ble frikjent for kravet hadde Tarald Jorstad fra Christiania innstevnet sin kones formynder Ole Knudsen Sørum fordi han ikke ville utbetale hennes arvemidler. Ole Knudsen møtte og sa at han hadde ikke tatt til seg noe av Tarald Jorstads kones arv, men at dette var hos hennes mor Helge Olsdtr. Råstad. Tarald Jorstad la fra for retten et skifte av etter avdøde Hans Pedersen Råstad som var far til hans kone Birgite Hansdtr. Skiftet viste at hun var pålodnet 6 riksdaler 10 9/8 skilling i løsøre og at Ole Sørum var oppnevnt som formynder. Ole Sørum tilstod at han for lenge siden hadde tilbudt ham å hente arven, men det hadde han ikke gjordt. Tarald Jorstad sa at han på vegne av sin kone hadde mottatt en liten kobberkjel verdt Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 39, folio 140a. 134 Denne bokstaven er svært utydelig, men det er vel helst en "h" som betyr halvbror. 135 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 4, folio 22b, tinglyst Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 42, folio 42b. 137 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 42, folio 90a. 138 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 42, folio 96a.

27 Side 27 riksdaler 12 skilling fra sin svigermor som en del av arven. Ole Sørum lovte at han ville betale det resterende samt sakens omkostninger innen en måned ble det holdt skifte på Råstad etter forlangende av Helge Olsdtr. 140 Hun hadde vært gift første gang med Hans Pedersen og andre gang med Niels Nielsen, begge var døde tidligere. Med Hans Pedersen hadde hun barna: - Peder Hansen - Anne Hansdtr. Sørum, som var død, hadde vært gift med Arne Sørum - En datter gift med Tarald Jonsen Råstad, bodde i Christiania Med Niels Nielsen hadde hun barna: - Niels Nielsen - Hans Nielsen, soldat Det ble oppgitt at det var holdt skifte etter Helges andre mann Niels Nielsen (dette er ikke å finne i skifteprotokollen). Anne Hansdtr. Sørum ble født ca Trolovet og gift med dragon Arne Halvorsen. Det oppgis ikke hvor de bodde da deres første barn ble døpt. De var på Dvergsteneie i 1728, Rosendal i 1730 og på Sørum i Gran i 1732 og senere. Anne døde på Sørum og ble begravet skjærtorsdag 1734, oppgitt å være 41 år 8 måneder. Anne og Arne hadde følgende barna: 1. Ingebor, døpt søndag septuagesma Hans, døpt søndag septuagesma Anne, døpt 1. søndag etter trinitatis Død 10 månder 12 dager, begravet 4. søndag etter påske Halvor, døpt 16. søndag etter trinitatis Elli, døpt Faddere ved barnas dåp: 1. Ole Houg, Biørn Schierfuen, Ane Houg, Dorthe Griinecher, Martha Halvorsdaatter 2. Toesten Østensen Dversten, Peder Pedersøn Møllevolden, Peder Hansøn Raastad, Kiersti Hansdatter Møllevolden, Kari Pedersdatter Møllevolden, Berthe Hansdatter Raastad 3. Lars Larsen Birche, Joen Knudsen Rosendal, Peder Hansen Raastad, Ingeborg Pedersdatter Birche, Magdalene Andesdatter Rosendal 4. Jens Helgager, Throen Stadum, Lars Torgersen Bersrud, Siri Pedersdatter Helgager, Elli Thoresdatter Bersrud, Anne Hansdatter Birtnæs 5. Erich Ellingsen Igelsrud, Elling Erichsen Igelsrud, Embret Hansen Dal, Gorroe Grina, Kari Stadom, Giørand Hendrichsdatter _ ble det holdt skifte etter avdøde Arne Sørum. To av barna er nevnt: Hans Arnesen og Ingebor Arnesdtr ble det tinglyst et skjøte fra enken Anne Hansdtr. Sørum til Ole Pedersen Kammerud på garden Sørum, datert Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 50, folio 292b. 140 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, skifteprotokoll nr. 6, side Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 56, folio 235b. 142 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 58a, folio 114a.

28 Side 28 Christopher Pedersen Langeland Christopher Pedersen Langeland ble født ca og døde i juli 1745, begravet i Ringsaker, oppgitt å være 79 år. Han ble gift i 1696 med Boel Christina Field. Hun ble født ca og ble begravet i Ringsaker. De bodde i Gausdal i Senere bodde de på garden Oppsal i Veldre i Ringsaker som han eide. Han kjøpte garden fra kaptein Bielche, skjøte datert Christopher og Boel Christina hadde følgende barn: 1. Martha Langeland 144, døpt , død 1744 (se nedenfor). 2. Anna Magdalena Langeland, døpt , død 1734 (se nedenfor). 3. Sophia Langeland, døpt dom. reminiscere , død 1729 (se nedenfor). 4. Johanne Catrine Langeland, død (se nedenfor). Faddere ved barnas dåp: 2. Lieutn. Johan Frideric Brochenhus, Lieutn. Johan Caspar, Maren hr. Skr... [?], Anne Hammer, Anne Ring 3. Bispen D: Hans Munch, her Otte Munthe, Berte sl: her Kruds, Madame Leutnant Munches, Gesche Munthe Christopher var musketer fra Han ble utnevnt som sersjant 1693 ved Opplandske nasjonale infanteriregiment. Fenrik ved samme regiments Sør-Gudbrandsdalske (Fåbergske) kompani. Premierløytnant ved regimentets reserve Forflyttet til regimentets faste del som premierløytnant ved Sør-Gudbrandsdalske kompani Kapteinløytnant ved Sør-Hedmarkske livkompani. Kapteins karakter Virkelig kaptein og sjef for Hadelandske kompani Ved den nye hærordningen fra ble det oppsatt to Opplandske regimenter, og han ble da plassert ved det 2. Opplandske nasjonale infanteriregiment som sjef for Land og Granske kompani. Sekondmajor Premiermajor Oberstløytnant og sjef for Totenske kompani Innvilget avskjed med obersts karakter hadde veledle herr kaptein Langeland innstevnet Michel Kjørven for tinget i Jevnaker fordi han i nærvær av hans sersjant Frans Pettersen skal ha brukt uforskammet munn om kapteinen. Gulbrand Olsen, Gulbrand Pedersen og Jens Olsen Grua var innkalt som vitner. Michel Kjørven møtte ikke. Christopher Lunner sa at han var syk, og at han hadde sagt at han ikke kunne huske å ha sagt noe om kapteinen. Vitnene fortalte at da det for 5-6 uker siden var bryllup på Lieker var Michel Kjørven tilstede. Sersjant Frans Pettersen hadde kommet for å gi 143 Veldre bygdebok, bind 1 (1974), side 210). 144 Olai Ovenstad oppgir navnet Cathrine Hedvig. Hun kalles Martha i kirkeboka for Nes i Hallingdal da Christopher Jørgen ble døpt mars "Militærbiografier" (1948) av Olai Ovenstad, bind 2, side 95.

29 Side 29 en beskjed til Gulbrand Stumne. Sersjanten ble bedt til bords og han hadde begynt å fortelle om sin reise og patrulering mot fienden. Michel Kjørven som var drukken hadde sagt at da vi stod mot fienden på Harestuskogen, da sprang dere bak buskene. Sersjanten ba han holde opp og å snakke om noe annet. Michel sa at takket være Gud gikk det oss bra da vi stod mot fienden på Harestuskogen, for både du og kapteinen din sprang bak buskene, måtte djevelen besette dere. Saken ble utsatt til neste ting da Michel Kjørven ble pålagt å møte. 147 Saken ble tatt opp igjen Kaptein Langeland møtte ikke siden han var ute i tjeneste. Michel Kjørven møtte og påstod at han ikke kunne huske å ha sagt slikt om kapteinen og hans sersjant. Da han var i bryllupet på Lieker var han "ganske og overmådig drukken". Om han hadde sagt noe slikt, ville han be kapteinen om forladelse. Rettens konklusjon var at selv om det med vitner var bevist at Michel Kjørven hadde skjelt ut kapteinen og sersjanten, var dette skjedd i "fylleri og drukkenskap" og han kunne ikke dømmes for annet enn at han innen tinget måtte be om forlatelse og betale sakens omkostninger. 148 Christopher Langeland bidro betydelig til oppførelsen av Veldre nye kirke i Ringsaker i I kirkeregnskapet er følgende innført: 14. October 1728 lovede Almuen at fornøie Major Langeland for sin umage og omkostning med Kierche-wieltzen tillige med annet meere til Almuens bedste, 40 Rigsdaler : Pantebrev fra Arne Andersen Kinn i Land til frue oberstinne Langeland på 500 riksdaler mot pant i garden Kinn. 150 Avlyst : Pantebrev fra Johanes Christophersen Garder i Land til Boel Christina Field, enke etter oberst Langeland i Ringsaker på 700 riksdaler mot pant i garden Garder. 151 Avlyst Det ble dårlig med økonomien for Christopher Langeland på slutten. Han måtte kausjonere for en dattersønn i 1745, og etter hans død pantsatte fru oberstinne Langeland "alle sine løsøre midler til velbårne Hr. Schandbuch på Eidswold for 500 rd. ved obligasjon av 16. febr. 1746". Senere ser vi at kaptein Christopher Jørgen Schultz "accorderer sin mormor oberstinne Langelands våninger og annet mere på gården Opsal" etter kontrakt av Den 19. okt. samme år ble Opsal pantsatt av Schultz til sorenskriver Jens Ziegler for 1800 rd. Oberstinne Langeland hadde noen dager tidligere gitt sin dattersønn, Schultz, skjøte for det nevnte beløp. Men i 1758 solgte kaptein Schultz garden til Joseph Larsson fra Saug for 2800 rd. 152 Martha Langeland ble født i Gausdal, døpt Hun ble gift ca med Andreas Jensen Heide. Han ble født i 1683 og døde i Biri. Andreas ble utnevnt som premierløytnant , kapteinløytnant og kaptein og sjef for Land og Biriske kompani Han ble innvilget avskjed De bodde på garden Paradis i Biri som var assignert det Opplandske regiment som hjelpekvarter. Kaptein Heide fikk skjøte bruket i 1734 fra Fredrik Paradis og solgte det 20 år senere til oberstløytnant Zeppelin. 154 Martha døde i 1744 i Biri, i kirkeboka for Biri er følgende innført: 19 de Martij 1744 gravsæt 147 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 46, folio 156b. 148 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 46, folio 186b. 149 Veldre bygdebok, bind 1 (1974), side Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 7, side 546, tinglyst på sommertinget Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 7, side 574, tinglyst på høsttinget i Veldre bygdebok, bind 1 (1974), side 210). 153 "Militærbiografier" (1948) av Olai Ovenstad, bind 1, side Bygdebok for Biri.

30 Side 30 Capitain Hejdes frue fra Paradiis. Det ble holdt skifte etter Martha Andreas ble gift 2. gang med Maglin Gudbrandsdtr. Martha og Andreas følgende barn: Christopher Jørgen Heide, døpt i Nes i Hallingdal. 2. Anne Catarina, bisatt og begravet 5. søndag etter trinitatis 1734 i Biri. 3. Bolette Christine Heide, født i Fredrikshald (Halden) og døde i Kristiansand. Hun ble gift i Fredrikshald med kaptein Patroclus von Hirsch. Han ble født i 1729 i Holstein i Tyskland og døpt i Fredrikstad. Utnevnt som fenrik , sekondløytnant , premierløytnant Avskediget fra militær tjeneste på grunn av slagsmål. Vervet 1759 i preusisk tjeneste som menig og sener underoffiser. Igjen utnevnt som premierløytnant og innvilget avskjed Fratatt retten til å bære uniform på grunn av "lidderlighet", i 1780 anklaget for "spidsbuberi", arrestert og sendt til Munhkolmen. Han døde i København i Danmark og ble begravet ved Garnisonskirken i København. Bolette Christine og Patroclus hadde følgende barn: Ingeborg Christine Hirsch, døpt 3. søndag etter trinitatis 1756 i Grue. Død i København. Gift med Joachim Christian de Vibe, født ca. 1750, død Patroclus von Hirsch, født , døpt i Fredrikstad. Død på Tuff i Gran. Han var major. Gift 1. gang i København med Kirsten Müller. Hun ble født i 1765 på Jægersborg slott i København og døde i barselseng med sitt 14. barn i Christiania. Barn: Christine, Christian Leuthäuser, Bolette Christine (død 2 år), Jacobine Nicoline, Bolette Christine, Benedicte Marie, Lovise Augusta og Siegfried Andreas. De hadde også 5 dødfødte barn. Patroclus ble gift 2. gang i Christiania med Magna Tollefsen, født , død i Gran. De hadde ingen barn. Marthe Ulrikke Hirsch, født 1764 i Fredrikshald, død ung. 4. Maria Sophie Heide, døpt i Biri. 5. Jens Christian Heide, døpt i Biri, død i Lardal. Han var kaptein. Gift første gang med Elisabeth Aalborg og andre gang med Anne Kristine Benjaminsdtr. Berg. Hun ble født 1761 og døde Barn i 2. ekteskap: Andreas Benjamin Heide, Anne Catarina Heide, døpt s. søndag i advent 1735 i Biri, begravet 1788 på Østre Toten. Gift med Anthon Friderich Leffelmann. Han ble født 1714 og døde Barn: Marte Maria Leffelmann, døpt Marte Maria ble gift 1. gang med Hans Andersen Skramstad og 2. gang med Christen Andersen Trosterud. 7. Petter Johan, døpt i Biri, begravet i Biri. 8. Marte Malena Heide, døpt i Biri. Gift på Toten med Jens Olsen Gjerdrum. Han ble født 1729 og døde Barn: - Lovisa Augusta Gjerdrum, født ca Charlotte Fridrike Gjerdrum, født ca Lene Maria Heide, døpt 14. søndag etter trinitatis 1741 i Biri. 10. Inger Margrete Heide, døpt i Biri. Anna Magdalena Langeland født i Gausdal og døpt Hun døde i Gausdal i november 1733, 32 1/3 år og 15 dager. Hun var gift med kaptein Andreas Bendix Heide. Han 155 "Militærbiografier" (1948) av Olai Ovenstad, bind 1, side Norsk Biografisk leksikon bind VI (1934) side Opplysninger mottatt fra Brynjulf Langballe i Bærum. Artikkel av Liv Marit Haakenstad i Vestoppland Slektshistorielags tidsskrift nr. 1/1997 side Andreas Benjamin Heide hadde 4 barn med sin første kone Karen Andrine Ulriksen og 7 barn med sin andre kone Olea Olsdtr. Brøter. I siste ekteskap hadde han bl.a. datteren Alette Hedvig Heide, Hun hadde sønnen Johan Albert Heide, Han hadde 11 barn, blant dem Signe Heide, , skuespillerinne, gift med operasanger Harald Steen, De hadde 4 barn, blant dem Harald Steen, , gift med Gerd Paulsen. De hadde sønnen Harald Heide-Steen Jr., født 1939, skuespiller.

31 Side 31 ble født i Vinger, døpt Han ble utnevnt som sekondløytnant , premierløytnant , kaptein og sjef for Gausdalske kompani , sjef for Trondheims garnisonskompani , majors karakter , obersts karakter , avgikk Han døde på garden Sørem i Leinstrand i Sør-Trøndelag. Han var gift 2. gang med Gjertrud Christiane Tangen. 157 Anna Magdalena og Andreas Bendix hadde 5 barn. En av dem var sønnen Johan Arnoldus Heide som var gift med Tychona Catharina Castberg. _ : Skjøte fra Andreas Heyde, kaptein over det Gausdalske kompani i det vestre Opplandske regiment med samtykke fra sin kone Anne Magdalena Langeland til Elling Siversen og Ole Christensen på garden nedre Skjak med underliggende Bøsumseter i Østsinni i Land. Skjøtet var skrevet på Gjevle i Land. 158 Sophia Langeland ble født i Gausdal og døpt dom. rem Hun døde i 1729 i Ullensaker. Hun var gift med regimentskvartermester Rasmus Hansen Rafn. Han ble født ca i Trondenes i Troms og døde på garden Oppen i Ullensaker. Rasmus var gift første gang med Maren Augustinusdtr. Røg og tredje gang med Hellehus Søfrensdtr. Sophia og Rasmus hadde hadde tre barn: 1. Christopher Rafn, født ca Hans Rafn, født ca Bolette Christine, født ca _ ble det holdt skifte på garden Oppen etter avdøde Sophia Langeland. 159 Skiftet ble foretatt av Christopher Langeland Bestalter Premier Major ved H r Obriste Pentses anfortroede Westre Oplandske Infanterie Regimente og Johan Arnholt Schultz Capitain Lieutenant ved H r Obriste Motzfelts Dragon Regiment sammeteds. Rasmus Rafn Regiments Qvarteermester under Obriste Johan Friderich Brochenhuus Dragon Regiment hadde mottatt bevilgning datert København slott til å avholde samfrende skifte etter sin avdøde kone Sophia Langeland mellom deres 3 barn Christopher Rafn 4 ½ år, Hans Rafn 2 ½ år og Bolette Christine 1 ½ år. Den avdøde var Christopher Langelands datter og Johan Arnholt Schultz kones søster. Hun hadde bodd på garden Oppen i Ullensaker sogn på øvre Romerike. Det er oppført et skjøte på garden av Boets samlede sum var på 1200 riksdaler. Regimentskvartermester Rafn var selv verge for sine barn. Johanne Catrine Langeland døde Hun var gift med oberst Johan Arnoldt Schultz. Han ble født ca i Tyskland og døde i Han ble gift 2. gang med Dorothea Emahus. Johanne Catrine og Johan Arnoldt hadde 4 sønner og 4 døtre. Tre av sønnene ble offiserer: Christopher Jørgen Schultz, født ca. 1724, død Major. Gift med Joahnne Lorentz Eeg. 157 "Militærbiografier" (1948) av Olai Ovenstad, bind 1, side Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 5, folio 465b, tinglyst Riksarkivet. Generalauditoratet, skifteprotokoll for 1. Søndenfjeldske Dragonregiment , side "Militærbiografier" (1948) av Olai Ovenstad, bind 2, side

32 Side Andreas Caspar Schultz. Premierløytnant. Gift i Skogn med Petronella Paulina Juul. Andreas Caspar døde Carl Henrich Schultz, født Oberst. Død på garden Lyng i Værdal. Gift 1. gang i Værdal med Sophie Catharina Meyer. Hun ble født og døde De hadde 6 barn. Gift 2. gang med Ellen Sophia Coldevin Bay. Hun ble født og døde De hadde 6 barn.

33 Side 33 Hans Hansen Langeland Røysum Siri Gulbrandsdtr. Røysum Hans Hansen Langeland Røysum ble født ca. 1637, antakelig i Gran. I 1673 bodde han ved Prestkvern i Gran. I 1685 bodde han i Mjønval i Gran, men dette kan ha vært plassen Prestkvern. I 1687 bygslet han en part i garden Alm sammen med Hans Clausen. Han ble senere gardbruker på Røysum i Gran, han bygslet garden fra Hans ble begravet , oppgitt å være 76 år 3 måneder, bonde paa Røsum. Siri Gulbrandsdtr. Røysum ble født ca. 1640, antakelig i Gran. I en rettsak i 1714 ble hun oppgitt å være 74 år. Hun døde på Røysum og ble begravet , oppgitt å være 89 år. Hans og Siri hadde følgende barn: 1. Iver Hansen Røysum, født ca. 1675, død 1760 (se eget avsnitt nedenfor). 2. Berte Hansdtr. Mjønval, født ca. 1684, død 1721 (se eget avsnitt nedenfor). 3. Ole Hansen Røysum, født ca. 1688, død 1748 (se eget kapittel) hadde Hans Hansen Langeland som bodde ved Prestkvern innstevnet Alf Gulbrandsen Eid for tinget i Gran for ærerørige beskyldninger: 161 Hans Hansen Langeland boende ved Prestens querne efter bøygdelensmanden steffning I Rette fordre Allff Gulbrandsen Æd for Nogle ær Rørige hand schulle haffue talt I moed Hans Lange Land, derfor bleff I Rette kraffuet efterschr ne Proff: Olle Torgersen schreder boende paa Suendsbache och hans quinde gunbiør Johansdat. Proufer for Retten at om en Søndag efter Predigen som ehr vaar en Maanne her for, fulte Allff Krogsru Æd den: hiem efter Predichen bleff Saa at Siden hos den: och drach en 5 eller 6 hallff kander och saa hand bleff vaar meget drochen, saa kom hans Hans: Langeland gaaende till Suendsbache som hand kom da Ind Spurte Allff Æd hans Langeland till om edt tømmer seiell och edt par tømmerdrej [?] huor det vaar Affbleffuen. Sauge Jeg laugde det neder paa Røchen som Peder Jensen bad mig, du haffr lagt det nede och liger der och Raadner Jeg da Saugde Allff til hans Saaledes om Jeg Maatte saa sige du haffuer giort Imoed mig Som en hun Suot [?] och som schiellm, der I mod Suaret hans Langeland ehr Jeg en hun suot [?] saa schall ieg gaa hiem efter kongens ghever och giffue dig edt huus Suodsche [?] støche dermed gich hans hem efter sin kaarre, och kom saa Igjen med kaaren \ehr Sabel/ och gich I stuen da Saugde Allff kommer du till med den Nej Jeg ber kong ghehuer: [gevær] Saugde hans du kalte [?] mig for en huns Suot och schiell: Suarte Allff som tillforne det Elstu med der hos till stoed och Prouet det Allff Æd waar meget druchen och beschenchen Mens hans Lange Land Inte drochen Denne Sagh optages till neste ting gaaes derom huis Rette ehr [Tingboka har en fæl skrift som er nesten uleselig, mange ord er vanskelig å tyde] Det er ikke noe mer å finne om denne saken senere. 161 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr.17, folio 21a.

34 Side hadde Povel Jensen som fullmektig for assistentråd Vilhelm Mechellborg innstevnet en rekke personer i Gran for tinget for ubetalt gjeld. Blant disse var: hans Langeland 6 ½ Rdr hadde "hans velvishet ærlig høyaktbare og velfornemme mann herr" Jørgen Philipsen innstevnet en rekke personer i Gran for tinget for ubetalt gjeld. Blant disse var: hans Langeland 5 dr 2 m 2 s hadde Hans Langeland innstevnet en del vitner for tinget i Gran om at Dorte Tingelstad hadde beskylt ham for en tyv og en skjelm: 164 Hans Langeland haffde steffnet en dell Proff det hand schall verre schieldet for en tiuff och schielm aff Dorte Tingelstad forleden som en Løffuerdaug effter forrige ting. Huor for Retten Hans Langeland bleff forreloug det hand vdi Sagen bør tage en Riggens Citation effter som det andgaar paa ehrre och Reedlighed om hand sit Naffn vill for suarre ble Hans Langeland innstevnet for tinget i Gran for gjeld til Karen Egge: 165 Efter en Rigens Steffning till hold och som efter forige opsetelse fra den 24 Aprilli vde Rette fordret hans Langeland for Nogen vitterlig gield nemlig 6 Rdr till Karen Ege at verre schyldig som der till betrode fullmechtig Jesper Nielsen vdi Rette producerit same Citation ehr aff datto Aggershus d: 29 marti 82 efter som denne Sag behøffues Proff och vidnes byrd vdi en dag Jørgen Pedersen och Olle Jørgensen Egge och Peder Andersen Egge Seer and at verre vdj Suoger schab: saa och den Mans gield som fordris till viden nemlig hans søn Olle Jørgensøn och dater Manden Jørgen Pedersen da wdi denne Sag for Rette kient med all Rette bør beusise hans Langeland offuer: siden gaaes der om med om kaastning och Steffne Maall huis Ret kand verre ble Kari Jensdtr. framstilt på tinget av lensmannen mistenkt for å ha tatt livet av sitt nyfødte barn. Barnet var funnet gjemt under gulvet i et forhus i Mjønvald av Christopher smed. Blant de vitner som var innkalt var Hans Langeland. Saken ble utsatt. 166 Saken ble tatt opp igjen Hans Langeland møtte igjen som vitne: Hans Langeland paa Egen och Hustruis Veigne, møtte i Rette och bekiender saaledis, at den tid och aar 80 hun kom til Christopher Miønuolden, da gich i Røgte i alle mands mund at hun var med Barn, och kom fra Ringere, endten det var sandt heller ej. Viste hand indtet bekiender her hos, at hans var i hendis Moders huus och vilde hafue lejet dene Kari til 162 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 17, folio 26b. 163 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 18, folio 4a. 164 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 21, folio 49a. 165 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr.22, folio 22b. 166 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 22, folio 46a. 167 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 22, folio 57a.

35 Side 35 tieniste, da sagde Kari, hun viste iche huad hun kunde suare. Imidlertid ej vidre med hende den gang talte, der etter sette sig tieniste hos Christopher Smed, och sagde Hans Langel: til sin Hustru Sigri Gulbrandsdaatter: ieg undres paa gier, i iche vilde leje dene Pige, suarede hans quinde huorledis schal vi leje hende der siges hun schulde være med Barn. Videre for sig Self, ej hafde at bekiende. Ydermeere paa sin Hustrues veigne gestendiger, at dete quindfolch vaaren der efter 81 kom hiem til hende, da siger hans Hustru til hende, at der siges du schal vere med Barn Kari, da suarede hun hende, de siger saa altig om mig, der findes vel enda En til i vaar gaard; der siges at Christopher Smeds daatter Dorette oc er med Barn, da sagde Hans Langelands quinde til hende, ti stil med saadant, och bad Gud bevare dig. Herom ej videre paa sin Egen oc quindes veigne udi denne sag at vere beuist hadde kaptein Rommelhoff ved Hadelands kompani innstevnet Bent Siversen for tinget i Gran på grunn av usømmelig snakk om kapteinen. Bent var født i Viken og hadde oppholdt seg på Hadeland en tid. Flere vitner var innkalt. Blant disse var Hans Langeland: Hans Langeland for Retten begierede at denne indstefnte Bendt Sifuersen maatte udi faste Arest forblifue, efter som hand foregifuer, at same knecht, paa Morsti med En børse hafuer lagt efter han: som hand med Prof anlaugt Vidner, til neste ting, vil beuisliggiøre. Saavuel En anden Soldat udi H r. Capt: Commando, for it aar schee er, som den inciterede ej fra gaa kunde, och det formedelst Et quindfolch schyld ble det holdt rettsak i Mjønval hos Hans Langeland: 168 Dend 30 Septt: bleff Redten betient udi Miønvolden hos Hans Langeland med laugredtismend Niels Askim, Peder Hoff, Morten Hoff, Iffuer Kløffstad, Anders Alm och Torsten Forten, bygdelensmand tilstede. Same Redtens forhandling schede effer Hans Gulbrandsøn Tingelstad & consortes citation dat: d: 28 Aug: senisaffviegt, huormed Christopher Smed 169, Amund Christophers: Serg: Peder Andersøn, Hans Langeland med flere er indstefnt, til at bevise deris hiemel och adkomst til deris huuse och tomter med viedre effter stefnings formelding etc: Paa Madame Tollers och Hr. Jacob Didrichsøns effterlefuers veigne svarer och møder Hans Lauridsøn. Søren Bartram Regimendtsschrifueren tilstede. Aff indstefnte møder och svarer Christopher Smed, hand hafuer det med minde at bygge och bruge aff dem och deris formend som hafuer stefnt, saa och aff Røsum brugende. Sergiant Peder Anders: siger och at hafue det med bevilling aff Røsum och Tingelstads mendene. Hans Langeland for hannem, svarer bygdelensmand Anders Tue at hand er hans hiemmelsmand, och naar hand vorder lovlig stefnt vil hand svare til løcher og huustombter. Hr. Bendt Nielsøns Enke mødte udi Redte och siger iche at vere lovlig stefnt. Ole Svendsbache, dertil svarer Anders Tue paa fogdens veigne, att hans brugende gaard er fogdens och naar hand lovl: vorder stefn vil hand svare. Concl: Efftersom dedte stefnemaal protesteris aff fogden S. Cornel: Huid, Hr. Bendt Nielsøns effterlefuersche, och Anders Oluffsøn Tue, som Erkiender sig Jorddrott til en deel aff de indstefnte och iche hertil effter loven lovlig varslet, da remitteris sagen til nye lovlig stefnemaal. 168 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 24, folio 68a. 169 Christopher Amundsen Mjønval, se slektsledd 1092.

36 Side 36 Saken ble tatt opp igjen : 170 Dend 14 Novbr: var anordnet Redtens forhandling udj Miønvolden paa Hadeland hos Hans Hansøn Langeland, med laugredtismend Gulbrand Scherfuen, Peder och Torger Lunder, Lars Huser, Lars Leren, Niels Lienstad, Helge Frambstad, Tore Lunder, Aarsteen Framstad, Iffuer Horgen, Gudmund Hilden och Ole Helager. Samme Redtens forhandling schede efter VelEdle Madame Tollers, Sl: Jacob Diderichsøn Raadmand fordum udj Christiania och Regimentschrifuer Søren Bartrums Citation dat: d: 29 octob: 85, huormed indciteris en andeel Huusmend udj Miønvolden, som Ulovligen bruger Jord udj Røsumb, Tingelstad och Molstads gaarders Mark, huorfor de efter loven søges at sette til Rette efter stefnings vietløftig formeelding; paa madame Tønsbergs och Mari Sl: Jacob Diedrichsøns veigne som Citant mødte ingen udj Redten, endog Redten paa eftermiddag derfor blef opholden, och paa Mr. Bartrums veigne mødte udj Redten hans tiener Jacob Jacobsøn som lefuert Citationen, sagde hans hosbund er upaslig och hafde hannem frembsendt at begiere profuene efter stefnings tilhold at feste Æd, hafuer ellers iche noget til Sagen at svare. Indstefnte møder sambtl: och Kongl: Maytt s foged her paa steden fremblagde en vidimert copie aff hans Exll: H r. vice Stadtholder Just Høgs befaling, att ingen befaling gyldig erachtes med stefnemaal som angaar Geistligheden, Communitetet, Hospitalerne eller andet benaadet gods, med mindre det bevieses med Stefnings paaschrift, at hand som Ambtmand dertil lovligen er stefnt etc: sub dato d: 24 8br: 85 Concl: Efterdi Citanternis stefnemaal ey alleniste efter Recessen er feldig, fordi de iche nogen lovligen frembsendt til at procedere Sagen, mens och efter Hans Exll: H r Stattholders order, hand som Ambtmand iche dertil lovligen er varslet, saa remitteris Sagen til nye lovlig stefnemaal aff de paaskadende ble en løsgjenger ved navn Peder Larsen Indvarff framstilt for tinget i Gran anklaget for tyveri. Sist vinter hadde han reist fra sin far og kommet til Bjellum på Hadeland der ha var i 14 dager. Deretter gikk han til Hønefoss der han var i 8 dager "og slenget omkring". Så hadde han gått til Ådalen og vært hos Truls Semmen i ti uker. Stakk deretter av fra ham og til Toten på Bjørnrud og var der i 8 dager før han gikk til Hadeland og var hos Lars Skattum i 8 dager. Så hadde han gått til sin bror som var husmann i Mjønval på Hadeland og var der en natt før han gikk til Hans Langeland og var der i dager før han ble pågrepet. Hans Langeland bekiender at hand hafuer opholdet hannem saa lenge at hand schulle vere tryg och øffrigheden det kunde gifues tilkiende. Och som bygdelensmands dreng Anders Larsøn hentet hannem, och hand sad for hannem paa hesten, sprang han fra hesten, løb til Schoufen och sagde du schal iche tage mig uden fengsel, huilchet denne Peder Larsøn bekiender sandt at vere. Bemelte Hans Langeland siger och at denne Peder Larsøn och hans broder Joen, hafuer for lenge verit berøchtet for Tyfuerie. Etter lange forhør tilstod Peder Larsen en rekke tyverier. Saken ble utsatt Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 24, folio 83b. 171 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 25, folio 86b.

37 Side ble det tinglyst en bygselseddel fra assessor Anders Simensen til Hans Clausen og Hans Langeland på en part i garden Alm i Gran: 172 Hans Clausøn och Hans Langeland loed publicere deris bøxelseddel, som dennem er gifuen aff H r. Ass: Anders Simensøn, paa hans anpart udi dend Gaard Alm i Gran sogn beliggend, som dennem bevilget uden bøxelpenge, med Wilkaar de same gaard med bygninger och Rødning forbedrer, svarer alle kongl: Rettigheder sambt efter 2de aars forløb fra dato, betaler landschylden mens de 2 aar bevilges frie for landschyld, dat: d: 27 Jan: A o ble Amund Hansen Egge innstevnet for tinget i Gran av Hans Langeland fordi han hadde tatt fra ham ei hoppe: 173 Hans Langeland hafuer ved bygdelensmands varsel ladet instefne Amund Hansøn Egge for Idt schiud 174 hand tog fra hannem uden domb nu seniste Vaar; Indstefnte Amund Hansøn mødte for Redten och vedstaar at hand hafuer taget fra Hans Langeland en Øg, som hand hafuer bekommet hos hannem for 3 aar siden och iche erlanget derfor betaling och samme Øg tog hand for Vaaronden nu senist vor. Hans Langeland sieger det hand hafuer bekommen en Øg hos Amund Hansøn Egge for 3 aar sieden paa Halfuer Tolluffsøns veigne boende paa Brgenes, begierer derpaa domb. Amund Hansøn sieger hand hafuer taget hans eget och Hans Langeland hannem derforuden er En Rixdr: schyldig som Hans Langeland vedstaar at vere saaledis. Concl: Efftersom Hans Maytt: allernaadigste lov iche tilseder, at tage fra huer anden uden lov och domb, Saa tilkiendis Amund Hansen Egge at bøde til Hans Maytt: Trey mark sølff, fordj hand hafuer forsset sig imod landzloven, och siden søge hans formeenede Redt hand hafuer hos Hans Langeland, som hannem da schal vederfares huad Redten hannem tilfalder hadde Hans Langeland innstevnet Hans Skiaker for tinget i Gran fordi han hadde ødelagt en kvern: 175 Hans Langeland hafuer ved bygdelensmandsvarsel ladet indstefne Hans Schiager fordi hand hafuer drefuen dend quern i sønder som hand malet paa nu senist vaar, och Hans Langeland bekiender at hand samme querns Understeen hafuer ladet sammendrifue och derpaa sieden er maalet. Hans Langeland hafuer ingen lovlig bevies til hans søgning, och Hans Schiager tilbød Hans Langeland iche fordi at hand ved sig schyldig udi denne søgning, men for venschab schyld at gifue hannem verdie til en mark 8 s, huropaa de handrechtis for Redten och dermed denne tuistighed imellem dennem ophefuet. 172 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 26, folio 16b. 173 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 27, folio 26a. 174 Skjut = hoppe. 175 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 27, folio 46b.

38 Side fikk Hans Langeland og Hans Christophersen bygselseddel på garden Røsyum i Gran, tinglyst : 176 Hans Langeland och Hans Christophersøn loed Tingliuse dend bøxelseddel som hannem er gifuen af H r. laugmand Hannibal Stochfledt paa Røsumb gaarden efter dets indhold dat: d: 4 de Decemb: hadde Ole Pedersen Tingelstad innstevnet Hans Langeland for tinget i Gran fordi han hadde beskyldt ham for en tyv: 177 Ole Pedersøn tilholdende paa Tingelstad, hafuer stefnt Hans Langeland, fordi hand hafuer skeldet hannem for en tyff. Hans Langeland møder for Redten och vedstaar at hand hafuer schieldet hannem for en strye tyff, och beraaber hand sig herpaa til vidne Sirie Mortens daater i Miønvolden, Marthe Truels daater och Gulbrand Schreders quinde, och som hand iche er lovlig varslet, begierer hand opsedtelse til neste Ting sine vidne at fremschaffe, huorhen Sagen forflødtes. Saken ble tatt opp igjen : 178 Dend fra seniste 15 Julÿ opsadte Sag med Ole Pedersen paa Tingelstad och Hans Langeland, blef paaraabt, och ingen af parterne mødte for Retten hadde Lars Madsen Bilden på vegne av Peder Jensen i Christiania innstevnet en del personer for tinget i Gran for ubetalt gjeld: Hans Langeland møder for Redten hos hannem fordres 2 Rixdr 1 m, hand vedstaar iche mere at vere schyldig end 2 m ble Hans Langeland stevnet for tinget av Ole Pedersen Stadstad fordi Hans hadde beskyldt ham for tyveri av noe strie: 180 Ole Pedersen Stadstad hafuer ved mundtlig varsel stefnt Hans Langeland och fremeschet stefne vidne Anders Olufsøn Tue och Peder Larsøn Stastad, huilche effter aflagde Corporlig Æd bekiendte at det er mere end 14 dage siden vare de stefne vidne, som Ole Pedersøn Stastad loed stefne Hans Langeland til dedte Ting, fordi hand hafuer tillagt hannem tyfuere at hand hafuer staalen strye fra hannem. Ole Pedersøn Staastad fremkaldet vidne til at beviese at Hans Langeland hafuer sichtet hannem for Tyfuerie, nemlig Østen Tingelstad och Torsten Olsøn Tingelstad, huilche effter aflagde Corporlig Æd bekiendte, at de vare hos, som Ole Pederøn Staastad tilspurte Hans Langeland, om hand vilde staae ved de ord at hand hafde sichtet hannem for Tyfuerie, udi nestafuigte aar? suarte da Hans Langeland din koene och din steffdaater holder ieg frie, mens du est strye Tyfuen, sagde hand til Ole Pedesøn Staastad, och beraabte sig til dem derom til vidne. Indstefnte Hans Langeland mødte for Redten, hørte paa Profuene och hafde derom ingen modsiegelse. Hans Langeland beraabte 176 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 28, folio 16b. 177 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 28, folio 55b. 178 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 28, folio 80a. 179 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 28, folio 82b. 180 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 29, folio 13b.

39 Side 39 sig til widne nemlig Ole Pedersøn Stadstadz søster Dorthe Tingelstad och hans Søster mand Tolluff Almb, huilche fremkom for Redten och sagde de wiste iche derom at widne, och lowen befrier dem udi denne Sag at widne. Dernest fremkaldet hand widne Hans Gulbrandsøn Berg och Ener Swendsøn Ellefsrud, huiche effter aflagde Corporlig Æd bekiendte saaledis, at de udi denne Sag iche anderledis kand widne, end Dorthe Tingelstad sagde, at dend strÿe som Hans Langeland sieger at were staalen fra hannem, sagde hun at were sin strÿe, och sagde dend hafde ingen anden tagen fra hende end hendis broder Ole Pedersen, mens hun sagde iche at hand hafde den staalen. Hans Langeland beraaber sig til flere vidne, nemlig Lucie Erichsdaater och Ole Andersøn Molstad, Hans Amundsøn Molstad, Joen Halfuorsøn tienendis paa duersteen och Halfuor Erichsøn tienendis paa Molstad sambt Martha Peders daater tilholdendis paa Hoele huilche hand til neste Ting vil indstefne, huortil gifues hannem dilation. Saken ble tatt opp igjen : 181 Den fra senist Ting opsadte Sag med Ole Pedersøn Staastad med Hans Langeland som hannem Ære Sag tillagt blef igien foretagen. Ole Pedersøn Staastad mødte for Redten mens Hans Langeland møder iche eller nogen paa hans veigne ey heller hans paaberaabende prouf, endog Hans Langeland var hiem paa Røsum och blef sendt 2de af laugredtismend fra Redten til hannem nemlig Steffen Blechen och Torsten Blechen, at tilsige at møde for Redten, at beviese sin sichtelse ofuer Ole Pedersøn Staastad eller och at afbede sin forseelse med tilbørlig erklering, suarte hand at huis Sagen iche kunde opsedtis til neste Ting, at hand kunds stefne sine prouf, saa kunde dømmes hvad som løster. Ole Pedersøn erbiuder sig endnu for Redten at vil bedage Hans Langeland til neste Ting, och da enten at erklere hannem eller och at beviese sin sichtelse. Saa sees iche dette hannem bør nechtis. Saken ble tatt opp igjen enda en gang : 182 Dend opsadte Sag med Ole Pedersøn Staastad imod Hans Langeland blef igien foretagen. Parterne mødte begge for Redten. Hans Langeland afbad sin forseelse for Redten imod Ole Pedersøn Staastad, huortil hand aff andris sladder er blefuen forledet, och erkleret hand Ole Pedersøn Stadstad for Redten at hand iche andet hannem hafuer at beschylde och paasige end det som Erligt er och belofuet hand at gifue Ole Pedersøn udi omkostning halfanden Rixdlr, inden 14 dags forløb at betale med Ware mens huis det iche scheer, da det hos hannem ved lovens execution at søges, med derpaa følgende omkostning hadde Anders Lydersen Røysum innstevnet Hans Langeland for bygselseddelen på garden Røysum samt for en bortkommen hest: 183 Anders Lydersøn Røsum hafuer ved mundlig varsel stefnt Hans Langeland, fordi hand forholder hannem bøxelseddelen paa Røsum gaarden. Ilgemaade hafuer hand stefnt Hans Langeland for It schiud 184, som hand hafuer for hannem forkommen. Indstefnte Hans Langeland møder for Redten, sieger hand hafuer ichun haft Odte dags varsel, mens vil alliegevel stefnemaalet gyldig achte och suare hannem til dend søgning som hand hafuer imod hannem. Anders Lydersøn sieger, at Hans Langeland hafuer samtøch hannem at bruge halfdelen med sig udi Røsum gaarden, och gifuen hannem af Anders Lydersøn bemelte 2 ½ Rixdlr, mens hand hafuer lefuerit hannem dem igien, huilchet Anders Lydersøn iche benechter. Hans Langeland beredter at det er med Landherrens samtøche, det hand Anders Lydersøn modte lade bruge med sig i gaarden Røsum. Anlangende det schiud som Hans 181 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 29, folio 45b. 182 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 29, folio 72b. 183 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 30, folio 17a. 184 Skjut = hoppe.

40 Side 40 Langeland for Anders Lydersen schal hafue forkomen, bekiender Hans Langeland det hand senist sommer, laant af Anders Lydersøns quinde It schiud til Sedter, och begierte hun det hand vilde lade blifue dend udi Sedteren, huilchet hand vil beviese med Ragnild Gulbrandsdaater och Anne Johansdaater til neste Ting. Huortil Sagen beroer. Saken ble tatt opp igjen : 185 Dend fra senist Ting opsadte Sag med Hans Langeland og Anders Lydersøn blef igien foretagen, parterne mødte begge for Redten och blef de om deris tuistighed imellem dennem med handerband for Redten forenit, at Hans Langeland belofuet Anders Lydersen at betale for hans søgning hos hannem, baade for fæhuset bem te Anders hafuer bygt paa Røsum, for gierde och møg udkiørsel tilsamen halffemte Rixdlr, som hand førstkommendis Martini vil fornøye hadde Lars Madsen Bilden innstevnet Hans Langeland for tinget i Gran for ubetalt gjeld: 186 Lauritz Madzøn Bilden hafuer ved mundlig varsel stefnt Hans Langeland for Odte Rixdlr som hand hannem er schyldig. Indstefnte møder for Redten, vedstaar lovlig stefnemaal og bekiender Hans Langeland, at vere Lars Madzøn schyldig de fordrende 8 Rixdlr, vil betale med tiiden. Lars Madzøn tilspurde Hans Langeland om hand vil straxen Redte for sig? Suarer hand kand iche betale førend til høsten. Citant escher domb, og saafremt hans formue iche kand tilstreche, da Hans Langeland derfor effter loven at undgielde tillige emd Tou Rixdlr omkostning. Concl: Efftersom Hans Langeland kiender sig schyldig til Lauritz Madzøn Odte Rixdlr, og dem iche udi mindelighed hafuer fornøyet, tilkiendis hand dem at betale ved lovens execution, tillige med en Rixdlr omkostning, huis ellers iche scheer Fornøyelse og saafremt Hans Langeland iche er vederhefftig til betalting, da derfor at undgielde effter loven 5 te bogs 13 Cap: 52 Art: hadde Lars Madsen Bilden innstevnet lensmann Anders Olsen Tuv for tinget i Gran for 23 riksdaler som han hadde kausjonert for for Hans Langeland: 187 Lars Madzøn Bilden haver effter Peder Eliasøn boendis paa Bragenes hans begiering ved mundlig varsel og stevnevidne, Ole Jørgesøn Egge, Christopher Joensøn og Niels Ellingsen Egge, til itzige Ting bygdelensmand Anders Olesen Tue, ladet indkalde, for huis søgning som hand haver til hannem. Bemelte Christopher og Niels Egge, bekiendte effter aflagde Corporlig Æd, at nu senistafuigte fredag var det 14 dage siden blev de anmodet til stefne vidne, som Ole Jørgensøn Egge paa Peder Eliasøns veigne, stefnt Anders Olesøn Tue for 23 Rixdlr, som hand for Hans Langeland til hannem caverit. Indstefnte Anders Olesøn Tue møder for Redten og bekiender at hand paa Hans Langelands veigne, haver sagt goed for 23 dlr til Peder Eliesøn og derfor er lefuerit 19 tylter gran Saugtømer, som hand vil beviese til neste ting og begierer dertil opsedtelse, huilchet Lars Madzøn og consenterer, huortil Sagen beroer og Anders Olesøn nafngiver til vidne, Juer Andersøn Ogedahl og Hans Langeland med flere vidne. 185 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 30, folio 38a. 186 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 31, folio 42b. 187 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 31, folio 74a.

41 Side 41 Saken ble tatt opp igjen : 188 Dend fra senistafuigte 14 Novemb: opsadte Sag med Peder Eliasøn imod Anders Olesøn Tue, blev igien foretagen, paa Citantens veigne eschet Lauridz Madzøn Sagen i Redte. Anders Tue møder for Redten, fremkaldet effter senist paaskud til vidne Juer Andersøn Ogedahl, som effter aflagde Corporlig Æd bekiender saaledis, effter hans minde er det ved 4 aar siden, førte hand en flode Saugtømer som Hans Langeland flodet, fra Røchen viegen og førte det til Vasbonden huor Hans Langeland var og tog fra det tømer som hand havde iblant floden, mens huor meget det var veed hand iche, thi hand telte det iche og Hans Langeland sagde at Peder Eliasøn schulle det have, hvar herudi iche mere at vidne. Anders Tue leverte og fremuiste en seddel paa løs papier som iche udi Redten kand annames, detz indhold at Anders Børgersøn Berger haver af Hans Langeland annamet 19 tylter Grantømer paa Peder Eliasens veigne. Bemelte Anders Berger møder for Retten og siger at Hans Langeland begierte paa Peder Eliasens veigne at anname 19 tylter Gran Saugtømer, som hand schulle have, og hand annamed bemelte 19 tylter tømer og lagde dem ved Berger landet. Peder Eliasøn vilde iche have tømert fordi det er Udøchtig og tømert er endnu ved Bergerlandet beliggende. Lauridz Madzøn fremuiste Anders Tues schrifttlig caution til Peder Eliasøn for Hans Langeland, som er copiert paa stemplet papier som Anders Tue iche kunde fragaae og siger tømeret leverit. Dernest fremlagde Peder Eliasøns indleg som blev oplest og udi acten indføres. Anders Olesøn paastaar at hans caution er ophevet, effterdi tømmer er leverit effter hans løffte. Lauridz Madzøn begierer dom over Anders Tue effter hans caution tillige med omkostning. Concl: Efftersom Anders Olesøn Tue sig forplichtet og vedstaalig for Redten bekreffet, det hand til S r. Peder Eliasøn schal betale paa Hans Langelandz veigne Tiuge og trey Rixdr med rede penge eller tømer, og hand iche verit omhyglig, at effterkomme det som hand er borgen for, mens uden hans creditors order eller varsel, ladet levere tømer til Anders Børgersøn berger. Saa er hand plichtig effter loven at gielde som hand er vorden borgen for, derfor tilkiendis Anders Olesøn at betale til Peder Eliasøn de schyldige 23 dlr enten med penge eller døgtig Saugtømer under lovens execution, tillige med fire Rixdlr omkostning, og have sin regres igien hos Hans Langeland og Anders Børgersøn berger ved loulig adgang hadde Anders Olsen Tuv innstevnet Hans Langeland og krevde regress for den kausjon han hadde betalt til Peder Eliasen: 189 Anders Olesøn Tue haver ved mundlig varsel og stevne vidne Ole Erichsøn og Joen Iversøn Helgager indstevnt til Tinge Hans Langeland, at betale og suare hannem for den Caution som hand haver giort for hannem til Peder Eliasøn paa Bragernes og hand er tildømbt at betale effter Caution og have sin regres igien hos hannem. Instevnte Hans Langeland møder for Redten, vedstaar lovlig stevnemaal, og siger hand haver leverit tømmer til Anders Berger effter Anders Tues begiering, som hand vil beviese med loulig vidne nemlig Ole Jensøn Falang og Jacob Valentinsøn Rydter paa Eger, som hand til neste Ting vil beviese, hvor hen Sagen beroer. Saken ble tatt opp igjen : 190 Dend fra senist ting opsadte Sag med Anders Tue imod Hans Langeland om dend for hannem giorte caution til S r. Peder Eliasøn blev igien foretagen, parterne mødte begge for Redten. Hans Langeland hafde iche de seniste paaberobende vidner og ellers ingen bevies fra Peder Eliasøn, at hand haver fornøyet hannem de 23 dlr som Anders Tue for caverit. Citant begierte domb. 188 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 32, folio 13b. 189 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 32, folio 39b. 190 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 32, folio 72a.

42 Side 42 Concl: Som Anders Olesøn Tue haver caverit for Hans Langeland til S r. Peder Eliasøn for 23 dlr, og hand som en Debitor er søgt og dømbt til at betale effter sin caution. Saa tilkendis Hans Langeland igien at fornøye til Anders Olesøn bemelte Tiuge og trey Rixdlr under loven execut: inden femten dage effter dommens forkyndelse om iche ellers scheer fornøyelse hadde Lars Madsen Bilden på vegne av avdøde Halvor Tollufsen og hans sønn Hans Halvorsen innstevnet en rekke personer for tinget i Gran for ubetalt gjeld. Blant disse var Hans Langeland: 191 Hans Langeland bliver schyldig effter afreigning for Redten og hans bekiendelse 16 Rixdlr. Hos Amund Horgens arvinger fordris for forstragte penge til Schadternis betaling 16 Rixdlr, hans Søn Hans Amundsen møder for Redten og bekiender, at Hans Langeland paa hans faders veigne uden begiering betalt bemelte 16 dlr, men hand haver derfor igien betaling bekommen, huilchet Hans Langeland og for Redten vedstaar, mens hand haver igien betalt dem til Halvor Tollufsøn udi dereis imellom verende afreigning. Lauritz Madzøn paastaar at det bevieses med forige Foged Cornelius Huids reigning, det Amund Horgen de prætenderende 16 dlr udi hans Schadter er bleven betalt og Hans Langeland iche bevieser med afreigning at Halvor Tollufsøn derfor betaling bekomen, formener fordi at Amund Horgens arvinger bør de 16 dlr igien betale. Amund Horgens søn Hans paastaar, at hans fader eller nogen af hans iche haver hafft handling med Halvor Tollufsøn og Hans Langeland for Redten vedgaar, det hand paa Halvor Tollufsøns veigne faaet fornøyelse for de 16 dlr, som uden begierning udlagt Concl: Saauit de søgende for Redten vestaaet, at vere schyldig til Sl. Halvor Tollufsøns arvinger effter forindført forklaring ved huers nafn, tilkiendis de At betale tillige med 6 s omkostning for huer dlr de ere schyldig under lovens execution huis iche ellers scheer forøyelse. Mens de Sexten Rixdlr som hos Sl. Amund Horgens arvinger søges og Hans Langeland forklarer at de Sl. Halvor Tullufsøn er kommen til betaling udi dereis imellom verende Reignschab, da som derom ingen rigtighed effter loven haves, friekiendis de begge for sammes 16 dlrs betaling ble det holdt åstedsrettsak på Røysum og Hvamstadmarken i Gran. Torgrim Hvamstad var tiltalt for ulovlig hugst inne på Røysums eiendom: Torgrim Vamstad bekiender at hand haver røddet bemelte braater og den ved Elven haver Hans Langeland bedet hannem at hugge. Hans Langeland benechter at have forlovet Torgrim ved Elven at rødde, mens sagde til Torgrim at efferdi hand hugget tilforn over skielne, og der stoed It støche schov, sagde hand til hannem, om hand turde hugge det ogsaa neder fordi hand havde tilforn røddet ulovligt ble det holdt ekstraordinært ting i Gran for innkreving av utestående gjeld til avdøde Anders Simensen. Blant de mange som var innstevnet var Hans Langeland: 193 Hans Langeland paa Røsum, søgis f: 16 rdr 1 m og 12 s møder for Retten, vedgaar gielden, lofver at vil betale. 191 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 33, folio 38a. 192 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 33, folio 41b. 193 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 35, folio 80b.

43 Slekten Langeland i Gran Side hadde Iver Kløvstad innstevnet en del personer for tinget i Gran for ubetalt gjeld: 194 Ifver Kløfstad haver ved mundlig stæfnemaal ladet indstefne efterschrevne for gield, neml:... Hans Langeland fordres for toe Soel laant korn, er 2 Rdr.... Saa fremt de udj acten indføres og selv for Retten og godvillig bechiendt at være schyldig de penger som hos en hvers nafn findes teignet, til Den Dannemand Ifver Kløfstad, iche i mindelighed betaler, da søges det hos Dennem 15 dage efter denne doms forelæsning under lovens udfærd, med process omchostning 10 s: af hver Rixdr, de mindere schyldig, dog derefter at Regnis hadde Lars Madsen på vegne av Hans Halvorsen på Bragernes innstevnet Hans Langeland for ubetalt gjeld: 195 Lars Madzen paa Hans Halvorsens vegne, fra Bragernæs, i rette fordrede Hans Langeland boende paa Røsum, for 16 Rixdr hand til Citantens fader Halvor Tollefsen schyldig er, efter forrige Sorenschriver sal: Michael von Schiønbergs dom af datum 13 Julii A o 94, indstefnte Hans Langeland møder for Retten, og tilstaaer loflig stæfning. Lars Madsen i rette producerede sal: Skiønberg Dom hvorudi findes indført, at Hans Langeland bliver skyldig efter afreigning for Retten og Hans bechiendelse 16 Rixdr. Hans Langeland svarer, at vel 2 aar, førend denne Dom er bleven afsagt, da haver hand for dette kraf betalt med tømerførsel for Halvor Tollefsen udi hand levende lifve. Lars Mads: herimod svarede, at dend i rette lagde Dom er passeret efter Halvor Tollefsens Død, som sees af acten, hvor da Hans Langeland i ingen maade beraabte sig paa gien-regning, eller nogen afchortning, mens ved afreigning for Retten bleven bem te. 16 Rixdr schyldig til sal: Halvor Tollefsens Søn og arving, thi paastaar Dom til bet: erholdelse, med process: omch: 3 Rixdr. Efter dend i rette lagde Sorenschriver sal: Michael von Schiønbergs afsagde Dom, befindes Hans Langeland at være schyldig 16 Rixdr, og samme Dom befindes i alle maader u-svæchet. Hvorfore Hans Langeland tilchiendes at betale til Hans Halvorsen p: Bragernæs de udi bem te Dom indførte og tilchiendte 16 Rixdr, med tillige process: omchostning 2 Rixdr, som under Lovens adfærd søges ½ Maanetz dag efter denne Doms forelæsning, om iche i mindelighed betales ble det holdt skifte på Råstad i Gran etter avdøde Hans Pedersen. Etter opplysning fra enken Helge Olsdtr. føres det opp en lang liste over personer som hadde gjeld til boet En av disse var disse var Hans Langeland som skyldte 13 riksdaler hadde Lars Elken innstevnet en rekke personer for tinget i Gran for ubetalt gjeld. Blant disse var...hans Langeland fordres for Reede Penge 5 Rixdr 20 s, saa og 3 q tr korn og en t de Roug, møder iche Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 36, folio 80a. 195 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 38, folio 82a. 196 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, skifteprotokoll nr. 4, folio 444b. 197 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 39, folio 105a.

44 Slekten Langeland i Gran Side ble Hans Langeland innstevnet for tinget i Gran av Helge Råstad for gjeld til hennes avøde mann Hans Pedersen Råstad: 198 Helge Raadstad Enche lod ved Lensmand: Lars Madsen endeel gieldener som efter hendes sal: Mand afg: Hans Pedersen Raadstad skal være skyldig, neml: den sal: Mands h: broder Hans Langeland Røsum for 13 Rixdr, efter derom fremviste af Reigningssæddel under begge deres Hænder af dato 21 Martii Hans Langeland møder for Retten og vedstaar at endeel af denne skyldighed bestaar udi en koe, som sal: Hans Raadstad givet til Grinagers Kirche, samme koe siger Hans Langeland endnu at have hos sig fra 3 de aar siden, og udi samme tider Resterer leye til Kirchen. Noch siger Hans Langeland, at have haft en anden koe af verdie 4 Rixdr fra sal: Hans Raadstad, som paa baasen er styrtet og fomeener at hand for detz u-lychelige hendelse bør være frie, undtagen Huuden at betale. Da disse 2 de Kiør efter Hans Langelandz sigelse anslaaes for 8 te Rixdr verdie, befindes hand endnu at restere paa dette kraf 5 rixdr. Hvorpaa hand erbød at aflægge Sin Corporlig æed, at de bem te 5 rixdr er betalt med en gienregning, som hand udi Retten fremlagde og derpaa aflagde hand Sin Corporlige æed, for det øvrige Protest: Lars Madsen at Hans Langeland bør tilchiendes at svare til Enchen den den tilstoed kirche koe, enten i Natura eller detz værd 4 Rixdr, med de 3 de aars forfaldne Rente à 1 m 8 s, dend anden koe som hand iche beviser saaledes at være forchommen som hand udi Rette foregifver, paastaaes iligemaade hand og bør betale til Enchen med 4 Rixdr. Om den blev de saaledes foreendt for Retten, at Hans Langeland betaler dend halfve værd med 2 Rixdr og det inden nest anstundende Martini, den anden koe tilfindes h: at levere til Enchen med de 3 de aars leje inden nest anstundende Michaeli, og hvis det iche godvillig skeer, da udsøges under lov: adfærd hadde Abraham Richartsen innstevnet en rekke personer for tinget i Gran for ubetalt gjeld. Blant disse var:... Hans Langeland 2 rdr: 1 m 17 s: hadde Cornelius Hvid innstevnet Hans Langeland med hans barn Ole og Berte med flere fordi de hadde forårsaktet at hans seterhus brant ned: 200 S r : Cornelius Hvid, hafuer ved Mundtlig kald og varsel indstefndt Hans Langeland Røesum med Hans tieniste Folck og Børn Nanfnlig Olle Hansen, Bergite Hansdaatter, og Pigen Ragnil, Item Erich Røsum med Hans Børn og Tieniste Folch, Nemblig Johannes Erichsen og Kiersten Erichsdaatter, formedelst nu forleden Løfuerdag 3 Uger Siden schal hafue vaaret op I Almindings Skoug og brøt Riis, da de samme tid schal hafue optent en varme, og opbrent Citantens Sæter Huse, Hvilche Citantens formeener de instefndte schal fralegge den Med derres Æd, til sadan Saegens beskaffenhed.- De indstefndte møtte iche, ej heller nogen paa derres veigne.- Stefnevidnerne Torgrim Røsum og Olle Gudmundsen Stasta møtte og for retten sagdte at de stefnte alle de udi denne Sag indstefndte for Ildebrands Skade, paa Cornelius Hvides veigne, som var i Morgen fiorten dage Sicen, hvor paa den: blef Svaret at maae nyde 14 ten dages kald og varsel Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 39, folio 140a. 199 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 40, folio 17a. 200 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 40, folio 85a.

45 Side 45 Eragtet, Som retten befinder af desse indførte Stefne vidner at udi denne Saeg iche er Skied louglig kald og varsel efter lougen, alt saa Henvises Cornelius Hvid til nyt Stefnemaal, Her udinden lougligen at varsle hadde sersjant Lars Elken innstevnet en rekke personer for tinget i Gran for ubetalt gjeld. Blant disse var Hans Langeland: 201 Hans Langeland fordres for 4 rdr: 20 s: blef paaberaabt, som møtte og sagde hand kand iche negte Kraufuet, berettede at verre forligt med Laurs Elchen til sommer Nestkommende at betalle sin gield ble saken tatt opp igjen og dom avsagt: 202 Afsagt - De af Sergianten Laurs Elchen indstefndte og fordrende Debitorer Nemblig... Hans Langeland efter Citantens egen forregifuende I Retten 3 m... Hviche ingen af dennem her for Retten Negter kraufuet, mens de ved løfter belofuer at betalle hvis de er Skyldig forderligst, og der for begierer daug og delation,... som Citanten til ingen ophold vil den: tilstede, mens ere dom paa hvad som de Skyldig er til Skadeløes betalling begierende,... altsaa tilkiendes alle som forbemelt at betalle til Sergianten Laurs Elchen en deel hvis de sielfuer goedvillig har vedstaaet, en deel ej møeder, efter hvis forheen Specificeret er de Skydige Penger inden 15ten dage under adferd efter loven, som maae udredes udi derres boe og midler hvor det findes, saa frembt de det ej I mindelighed betaller med 8 s af hver daler udi Omkoestning hadde Christen Erichsen Undeli innstevnet en rekke personer for tinget i Gran for ubetalt gjeld. Blant disse var Hans Langeland: Hans Langeland paa Røsum for 13 Rixdr:... Indstefnte Hans Langeland møtte efter Stefnemaallet, og sagdte indted at verre Skyldig Christen Undeli noget, og derfor af han: æskede beviis.- Christen Undeli fremlagdte En Laugtings dom passerit d: 10 de Janvarÿ 1695, hvor med hand vil bevise med samme u-svechede Dom at Hans Værmoder Ragne afgangne Amund Horgen har maat betalt 22 Rixdr: til Hans Halvorsen, som desen Qvitering udvider, og derfor igien gifue Regress hoes indstefndte Hans Langeland, som for under Retten tilforn haver betalt, og beraabt sig derpaa, hvorom laugtings Acten udviser, som dessen afsigt for Retten lest blef. Hvorpaa Christen Undeli siger for Retten at Hans Langeland paa samme fordrende 22 Rixdr: efter Dommens indhold, har betalt der paa siden 9 Rixdr: ved Laurs Elchen, og Resten Ham saa paa sin værmoder Ragne Horgens veigne 13 Rixdr: som er dend Endelig Sum hand fordrer. Hans Langeland her til svahrede at hand iche kand fragaae at hand hafuer oppebaaret de udi laugtings Acten indførte 16 Rixdr: paa Halvor Tollefsens veigne hoes Ragne Horgiens afdøde Mand Amund Horgen, mens hand siger at hand paa dend fordring hafuer betalt siden laugmandens domb er gangen først 9 Rixdr: og siden betalt hand 4 re Rixdr: til Christen Pedersen paa Helmen paa Enchen Ragne Horgiens veigne, som hun til han: var schyldig, saa og it Røed skiud 204 paa 5 Rixdr: som hun Iligemaade hafde annammet, Item udi Tin og Handkleder 1 Rixdr: som er til sammen 19 Rixdr: som hand paa dommen hafuer betalt, hvilchet hand til Neste ting vil bevise.- Christen Undeli sagdte der til at hans værmoder kand ej negte det bekommne skiud, efter Hans Langlands udsaugn, mens hand har 201 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 41, folio 85b. 202 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 41, folio 139b. 203 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 41, folio 93b. 204 Skjut = hoppe.

46 Side 46 derfor bekommet Aparte betalling, og de 4 re Rixdr: som hand paa hendes veigne schal hafuer betalt til Lieut: Christen Pedersen, ved hun aldelis ej af, ej heller det Tin og Handkleder som dend 1 Rixdr. Mens Hand paastaaer domb til Skadesløes betalling paa de 13 Rixdr: med foraarsagede Omkoestning.- Hans Langeland belofuede til Neste ting at tale med Enchen Ragne Horgien, og saa frembt hun da vilde fragaae hvad hun af han: annammet, saa ærbyder hand sig at aflegge sin Sl: æd, at hand de 19 Rixdr: hafuer betalt hende paa kraufuet.- Hvorpaa med dend Poest beroer, til Neste ting og foreleges Hans Langland at Søege Rangne Horgiens inden Neste ting til afreigning, og da til sagen at møede og være ansvahrlig.- Saken ble tatt opp igjen : 205 Dend opsadte Sag Imellom Christen Undeli, Contra Hans Langeland, angaaende 13 Rixdr: krauf, blev nu igien paaraabt og forretaget.- Citanten Christen Undeli mødte for Retten og paastoed Domb til Skadesløes betalling.- Paa Hans Langelands veigne ingen mødte efter paa-raab.- Mens Laurs Madsen Hougaard lensmanden berettede at hand tillige med Niels Olsen hafuer indvarslet bem te : Hans Langeland til I daug at møde, og talt med han: sielfuer, som lofuede at vilde møde, og svahre til Sagen. Afsagt - Som Hans Langeland iche til strecheligen beviser at hand de fordrende 13 Rixdr: har betalt, som hand af Ragnil Horgiens afdøde Mand Amund Horgen paa afdøede Halvor Tollefsruds veigne har Oppebaret tillige med 3 Rixdr: som var 16 Rixdr:, Og dend i rette lagdte laugtingsdom tilkiender Ragnil Horgien med hendes arfuinger at betalle Hans Halvorsen tillige med 6 Rixdr: udi Omkoestning, og der for gifuen Regress igien hoes Hans Langeland at søge, som samme Penger hafuer oppebaaret, hvorom agten nermere forklarer og Erm te : Hans Langeland paa kraufuet at verre hafue betalt 9 rixdr: Rester saa 13 Rixdr: som nu ved lougmaal Søeges, Hvilche 13 Rixdr: forregifues af Hans Langeland at han derpaa har betalt med it røed Skiud for 5 Rixdr: saa og med noget Linkleder og Tin, sampt Penger til 4 re Rixdr:, dog uden schillig bevis, som ellers af Citanten negtes, ej at verre paa dette krauf betalt, mens paa anden gield den: Imellom, altsaa tilfindes Hans Langeland samme 13 Rixdr: at betalle til Citanten Christen Undeli, inden 15 Dage under adferd efter loven, om iche I mindelighed Skier, med 2 Rixdr: udi processens omkoestning hadde Maren, enken etter Giur Åvedal innstevnet en rekke personer for tinget i Gran for ubetalt gjeld. Blant disse var Hans Langeland: Hans Langeland Røsum fordres for 2 rdr 1 m, hand møeder iche, bem te Stefnevidner forklarer og afhiembler at dito Hans Røsum er louglig varslet, og forkynte de deres ærinde for Hans Sønekone, som lofuede at sige Hans Langeland Røsum det ved hans Hiemkomst, saa som hand iche var Hiemme hadde løytnant Bastian Helm, Østen Tingelstad, Hans Gulbrandsen Tingelstad, Gulbrand Gudmundsen Tingelstad, Peder Torgrimsen Røysum, Johannes Erichsen Røysum, Ole Hansen Røysum, Hans Langeland Røysum og Jon Hansen Tingelstad innstevnet Peder Anders Dvergsten fordi han hadde tillatt kaptein Poul Meing å innhegne et område ved Kolemyren og Kolebakken i den felleseiendom som tilhørte deres garder, samt oppbygget en husmannsplass nordre Kolemyren og tillatt husmennene og innhegne deler av deres sameie og utmark. Det ble ført en rekke vitner på begge sider. Saken ble utsatt Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 41, folio 132a. 206 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 42, folio 138a. 207 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 43, folio 43a.

47 Slekten Langeland i Gran Side 47 Hans Hansen Røsum er oppført som lagrettsmann på tinget i Gran hadde etatsråd og lagmann Hannibal Stochflet som eier av garden Røysum innstevnet Iver Hansen Røysum for tinget i Gran fordi han uten lov haddet tatt en del av garden i bruk: 208 Høyædle og velbr: hr: EtatzRaad og Laugmand Hannibal Stochflet hafuer ved Skriftlig kald og varsel indstefndt Ifuer Hansen Røsum formedelst hand schal have foretagit sig at beboe og bruge En deel udi Gaarden Røesum paa nogle aars tiid, uden hands Louff og Minde, der for at undgielde efter lougen paa aufl og afgrøde med videre Prouf her om er indvarslet, med videre Stefningens Skriftlig indhold, som for Retten blef oplest af dato d: 16 July Indstefndte Ifuer Hansen Røsum mødte for Retten, og til stefnemaalet svarede, at hand iche hafuer noget brug tiltaget sig i gaarden Røesum, mens alleeniste hiælpt sin gamle Moder som udi sin bøxsel er besidendes, med hvis arbeide som en Søn Sømmer sig at giøre sine Forældre til haande, og sagde saadant er paasagt han u-rettelig for landherren hr: Etatz Raad Stochflet, og saaleedis af Skarns Mennische er for fart for Landherren.- Bemelte Ifuer Hansens Moeder Siri Gulbrandsdaater Røesum af alder 74 aar, mødte for Retten og forregaf at hun sider i sin bøxsel, og har hendes Søn Ifuer Hansen iche nogit brug hoes hende, videre end som hendes Søn gaar hende til Haande paa hendes alderdom, og for hielper hende med Arbeide paa det hun iche Skulde lide nøed og Mangel.- Ifuer Hansen Røesums Broder Ole Hansen, der nest indgaf sin i hende hafuende bøxsel Seddel, udsted af hr: Etatz Raad Stochflet, som for Retten blef oplest af dato d: 18 de April Dernest forregaf Ole Hansen, at da denne bøxsel Seddel saaleedes den: blef meddelt, annammede hr: Etatz Raad Stochflet af den: derres for hen i hende hafuende bøxsel Seddel, saa de dend nu ej i retten kand producere, sagde ellers at hands Forældre har beboet gaarden Røsum udi 27 Aar, og der af svarit ald kongl: Skatter og paa budne Rettigheder til denne tiid. Item ydet aarlig Rettighed til Landherren saa megit som de efter for Ening med han: har kundet til veje bringe, hvilchet og Moderen Siri Gulbrandsdaatter tilstoed saa udi sandhed at verre.- Proufuene blef paa-raabt, og mødte iche Christen Giefsen.- Mens det vidne Engebrigt Thoresen fremstoed og efter aflagde Sl: æd, vandt og bekiendte, at hand har hørt af Christen giefsen saa sige, at Ifuer Røsum kiøbte af han: en stue, og fløedtede dend til Røsum, hvor Ifuer Hansen hafde dend opbygt, og nu der udi er beboendes, hoes sin Moder paa gaarden Røsum, og Proufuer Vidnet, at Ifuer Hansen har brugt i gaarden, mens om det var paa Egen eller Forældres veigne ved hand iche, hand kand iche heller vidne, det hand nogen tiid har seet eller fornommet, at Ifuer Hansen har afført fra gaarden Røsum nogen slags afvirche, hverchen Høe, Halm eller korn, hafde ej videre at Proufue.- Omsider fremkom Christen Giefsen, som vandt og bekiendte, Efter aflagdte Sl: æd, at hand ej kand negte det hand joe hafuer Soldte Ifuer Hansen Røesum, it lidet gammelt Huus, som var for brugt til at forvare Kaal udi om vindteren, hvilche Ifuer hansen affløtede op til Røsum og der opbygdte det, hand ved iche om Moderen Siri Guldbrandsdaater er frafløet gaarden Røsum eller iche, mens undertiden vel kan verre hoes sin Datter, hand ved iche hvem som bruger gaarden af Moderen eller Søenen Ifuer Hansen, og har hand hørt beretted af Ifuer Hansen, at Moderen har sin deel udi gaarden Røsums brug, mends hvad deel og laad vidste hand iche Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 45, folio 99a.

48 Side 48 Det 3 die Vidne Anders Pedersen Røsum, Proufuede efter aflagdte Sl: æd, vandt og bekiendte, at hand iche kand negte det hand har seet at Olle og Ifuer Hansøner i Vaar delte Aggeren Imellom sig, saaleedes at en hver kunde vide at kiøre sit, formedelst de hafde klein Hestemagt at kiøre med, udi hvilchen deeling bemelte Ole og Ifuer Hansen for hannem berettede, at derris Moeder har sin andeel med den: derudi og er Moderen endnu paa gaarden hoes sine Søener, hvor hun endnu har sit qveg og Ejendeeler, sagde og at Søenen Ifuer Hansen boer paa gaarden i dend lile Stue som hand kiøbte af Christen Giefsen, og det ved hand, at bem te : Søn Ifuer Hansen har ført megit paa gaarden med Erter Riis, og Løeff, og der opnøyted det, og har Ifuer Hansen iche afført gaarden Røsum nogit Foer, hafde ej videre at Proufue, uden det ved hand Sandferdig, at de har kiøbt korn hvert aar til derres underholdning.- Det 4 de Vidne Peder Gutormsen Røsum, vandt og bekiendte efter aflagdte Sl: æd, enstemmende som det Nest forrestaaende vidne vundet og udsagt hafde, hand ved og det at de indstefndte har kiørt ind paa gaarden end 40 læs med louff og Riis, og der opnøyted det, om aarit.- Det 5 te Vidne Erich Røsum, Proufuede efter aflagdte Sl: æd, u-foranderlig som de 2 de Nest forrestaaende Vidner, vundet og udsagt hafuer. Fleere Vidner hafde Citanten iche paa sin side, at fremføere.- Gulbrand Olsen var dernest paa sin Principal hr: Etatz Raad Stochflets veigne, en Dom i Sagen begierende efter sit Stefnemaals indhold.- De indstefndte hafde ej videre paa sin side efter tilspørsell.- Afsagt, Dend i rette lagdte Bøxsel Seddel udviser denne Gaard Røsums Store Skyld og u-døgtighed for sin Skyld, som og er bekiendt, og i saa maader kand da dend indstefndte Ifuer Hansens Moder som en gammel bedagit qvinde som udi sit Fæste bereter at side, iche drifuer eller dørche besagde gaard Røesum uden hun derom Nyder hielp og undsedtning af sine børn til sin underholdning paa sin alderdom, mens som lougen udi 3 die bog 14 de Capt: og 33 de Art: iche tilsteder lejlending at tage sin Søn ind paa sin Jord, uden hand hafde affalds Jord som her udi denne Sag er Skied efter Proufuernes udsaugn og ædtlig bekiendelse, at indstefndte Ifuer Hansen med sin Broder Ole Hansen i Vaar hafde delt sig Jordens aggere Imellom, som er stridig imoed Lougen uden Landherrens louff og minde, og dend Pløjet og saaed, Saa kiendes for Rett, at indstefndte Ifuer Hansen bør efter Lougens 3 die bog 14 de Capt: og 1 ste Art: hafue sin aufl forbrut til sin Jorddrot hr: Etatz Raad Stochflet, sambt og at betale udi Landnam efter hans vilkaar med 2 rdr: Og advares Ifuer Hansen her efter sig iche med Jorden udi gaarden Røsum at bruge, uden det Skier med Landherrens Minde saa frembt hand iche ved Rettens Middel og bistand vil afføeres gaarden, efter forberørte Lougs Capt: 1 ste Art: Omkoestningen Ophefues paa baade sider hadde madame Dorethea, enke etter avdøde Lachmand instevnet flere personer for tinget i Gran for ubetalt gjeld:... saasom Hans Langeland effter en hiemtings Dom af d: 12 te Julÿ 1700 med Omkoestning 18 rdr: 1 m 20 s. Hans Langeland er effter almuens beretning ved døden afgaaen for 9 à 10 aar siden, og aldelis ej det Ringeste effterladt sig til gieldens afbetaling, og lefuer hands effterladte Enche med vanhilsen udi Fadtigdom som hun maae lade sig opholde af sin børn, der ej det Ringeste effter deris Fader har arfvit, saasom effter ham aldelis ej var nogen Midler til deeling ble det tatt opp igjen en sak på tinget i Gran som var utsatt fra forrige ting. Christopher Halvorsen Grimsrud hadde innstevnet Jens Olsen Heggen om retten til plassen 209 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 48, folio 193a.

49 Side 49 Heggen som Christophers farfar Albret Olsen hadde ryddet av "rå rot". Flere vitner var innkalt, blant dem var Sigri Langeland af alder 70 aar. 210 Iver Hansen Røysum Iver Hansen Røysum ble født ca Han kom til Røysum da faren bygslet garden i Han overtok som gardbruker på en del av garden. Iver ble trolovet og gift med Anne Erichsdtr. Mjønval. Hun ble født ca Iver ble kalt Langeland i kirkeboka da deres første barn ble døpt. Iver døde på Røysum og ble begravet , oppgitt å være 84 år og 10 måneder. Anne døde på Røysum og ble begravet , oppgitt å være 49 år. Iver og Anne hadde barna: 1. Lars Iversen Norgardeneie, døpt 2. søndag etter hellige tre kongers dag (se nedenfor). 2. Peder Iversen Røysum, døpt 14. søndag etter trinitatis , død 1746 (se nedenfor). 3. Berte Iversdtr. Lundberg, døpt 14. søndag etter trinitatis Død på Lundberg, begravet 3. søndag etter hellige tre kongers dag Hun var på Røysum da hun var fadder i Gift med Mads Jonsen Lundberg. 4. Siri, hjemmedøpt, begravet 3. søndag i advent Jente, tvilling med Siri, ikke døpt, begravet 3. søndag i advent Gulbrand, døpt 2. søndag etter hellige tre kongers dag Død 4 år 10 måneder 8 dager, begravet 2. søndag i advent Hans Iversen Molstadeie, døpt (se nedenfor). 8. Iver Iversen Grinakereie, døpt søndag sexagesima (se nedenfor). 9. Erich Iversen Grinakereie, døpt 15. søndag etter trinitatis (se nedenfor). Faddere ved barnas dåp: 1. Erich Smed, Jens Anderssøn, Lars Stadstad, Giertrud Mønnevolden, Erich Smeds quinde, Ane Røsum 2. Ole Røsum, Engelbret Rosendahl, Anders Pedersen Røsum, Karj Røsum, Berte Rosendahl 3. Anders Røsum, Johannes Røsum, Ane Røsum, Karj Erichsd. ved Præsteqvennen 6. Ole Røsum, Anders Røsum, Tosten Haagensøn, Karj Røsum, Ane Røsum, Kari Erichsd. Rosendahl 7. Ole Røsum, Johannes Røsum, Svend Peders. Røsum, Ane Halvorsdaatter Røsum, Karj Erichsdaatter, Karj Pedersdaatter Røsum 8. Ole Hansøn Røsom, Christopher Hansøn Møllervolden, Hans Erichsøn Røsom, Kari Erichsdatter Møllervolden, Marthe Pedersdatter Røsom, Kari Johannesdatter Røsom 210 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 49, folio 11b januar august september desember januar desember februar september 1727.

50 Side Anders Røsom, Christopher Hansøn TingelstadEier, Guttorm Pedersøn Røsom, Anne Røsom, Marthe Børgersdatter Røsom ble det tinglyst en kontrakt om sameiet mellom Tingelstad, Røysum og Dvergsten: 219 Dernest blef til Tinge lest og Tinglyst Lieutenant Bastian Helm, Sambt Østen Tingelstad, Gulbrand og Joen Tingelstad, Peder, Ifuer, og Ole Røsum, Erich Røsum og Johannes Erichsens slutede Contract med Peder Dversten og Christian Nielsen Jorstad, om deres sambtliges SambEje udi Moen beliggende ofuerfor Gaarden Dversten paa Nordre og Østre side, dat: Tingelstad d: 16 July hadde etatsråd og lagmann Hannibal Stochflet som eier av garden Røysum innstevnet Iver Hansen Røysum for tinget i Gran fordi han uten lov haddet tatt en del av garden i bruk (saken er gjengitt i sin helhet ovenfor) ble det tinglyst en bygselseddel fra etasråd Hannibal Stochflet til dragon Iver Hansen på "halvfjerde" (3 ½) fjerding i garden nordre Røysum i Gran som tilhørte Christiania lagstol, datert hadde sognepresten Anders Hammer innstevnet et rekke bønder i Gran for indestaaende Regift: 221 Røsum, Ole, Iver og Johanes fordrer for 14 aar à aarit 1 rdr: er 14 rdr:, dese møeder og svarer de ej er goed for at svare denne fordring, formedelst de besider stor Skylde gaarder af 7 Punds Tynge, hr: Anders Hammer tilbøed Røsums Opsidere at hand vil effter lade den: af fordringen for 11 aar, naar de vil svare for de 3 de sidste aaringer, hvilche de iche vilde mens svarede at hvad som ofuergaar de andre, for de og taale hadde Christopher Kloth innstevnet en del personer for tinget i Gran for utbetalt gjeld. Blant disse var Iver Røysum som ble krevd for 3 mark 16 skilling. Han møtte og sa at han tidligere hadde avlagt ed på at han ikke var skyldig disse pengene. Saken ble utsatt til neste ting hadde Hans Jørgensen på Bragernes innstevnet en del personer for tinget i Gran for ubetalt gjeld til boet etter avdøde Gulbrand Elken som var utlagt til ham på skiftet. Blant de innstevnte var Iver Hansen Røysum for 5 riksdaler 3 mark 11 skilling hadde Svend Pedersen Røysum innstevnet Aasten Pedersen Rud for tinget i Gran for å høre vitner angående en sak for lagtinget mellom dem om garden Ruds innløsning. Blant de vitner som var innkalt var Iver Hansen Røysum var en rekke personer instevnet for tinget i Gran for ubetalt gjeld til avdøde Torger Dvergstens bo. Blant disse var Iver Røysum som skyldte 1 mark 16 skilling Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 45, folio 99a. 220 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 45, folio 153b. 221 Redegift: årlig ytelse til presten i en del kirkesogn som ikke ga prestetiende (Norsk historisk leksikon). 222 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 49, folio 21a. 223 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 50, folio 281b. 224 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 52, folio 176a. 225 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 53, folio 245a. 226 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 55, folio 13b.

51 Side ble det avholdt en åstedsrettsak mellom Peder Gamkinn og oppsitterne på Vien i Gran. Blant de mange vitner som var innkalt var Ole Røysum, 60 år gammel, og Iver Røysum, 66 år var Anders Kløvstad innstevnet for tinget i Gran av fogden anklaget for å holdt unna en del ting fra skiftet etter sin avdøde kone. Blant de vitner som var innkalt var Ole og Iver Røysum ble det holdt skifte på garden norde Røysum i Gran etter forlangende fra enkemannen Iver Hansen Røysum. 229 Han hadde 5 sønner og 1 datter: - Lars Iversen, 36 år - Peder Iversen, død, en datter Anne Pedersdtr. 2 år - Hans Iversen, fullmyndig - Iver Iversen, 23 år - Erich Iversen, 19 år - Berte Iversdtr., gift med Mads Jonsen Lundberg. Enkemannen Iver Hansen hadde lovet sin avdøde sønn Peder Iversen at han ville avstå bygselen av garden nordre Røysum for ham. Han ville nå følge opp dette og ville at sønnens etterlatte enke Kari Aastensdtr. og hennes nye forlovede Hans Tostensen skulle overta bygselen av garden mot å yte ham et livøre som ble spesifisert ble det holdt åstedsrettsak på nordre Røysum i Gran. Hans Tostensen Røysum hadde innstevnet Ole Hansen Røysum angåede bruken av et england kalt Lortstykket. Blant de vitner som var innkalt var Iver Hansen Røysum og sønnene Hans, Iver og Erik 230 (Saken er gjengitt i sin heltet under slektsledd 560) hadde tidligere lensmann Niels Rude innstevnet enken etter Ole Læsøe med hennes verge angående manglende betaling av utlegg for en eksjekusjonsforretning m.m. Blant de vitner som var innkalt var Iver Røysum, 79 år gammel hadde Lars Larsen Prestkvern i Gran innstevnet Peder Torgersen Tonvoll for tinget i Land for sin rett til garden Tonvoll. Blant de vitner som var innkalt var Iver Hansen Røysum fra Gran som var 79 år gammel hadde Borger Olsen Rekstad hadde innstevnt Hans Joensen Molstad til å høre vidner om at citantens far Ole Borgersen tilkjøpte sig garden Tingelstad året 1726 og tiltrådte den til bruk og beboelse Blant de vitner som var innkalt var Iver Hansen Røysum, 81 år gammel som opplyste at han var søskenbarn med Hans Molstads far. 233 Iver Røysum er oppført som lagretsmann mange ganger på tinget i Gran, første gang og siste gang Lars Iversen Norgardeneie ble født på Røysum, døpt 2. søndag etter hellige tre kongers dag Han var soldat da han giftet seg. Han ble trolovet og gift med 227 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 55, folio 302a. 228 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 56, folio 47a. 229 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, skifteprotokoll nr. 7, folio 180b. 230 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 56, folio 337b. 231 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 63, folio 94b. 232 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 69, folio 150b. 233 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 59, folio 66a.

52 Side 52 Mari Jacobsdtr. 234 De var på Dvergsteneie da deres første barn ble døpt og på Nordgardeneie i Skrukkelia da neste barn ble døpt. Lars og Mari hadde barna: 1. Hans, døpt Iver, døpt Faddere ved barnas dåp: 1. Hans Gulbrandsen Svendsbachen, Anders Olsen Møllevolden, Peder Iversen Røsom, Kari Pedersdatter Møllevolden, Anne Olsdatter Møllevolden 2. Ole Røsom, Johannes Røsom, Erich Johansen Røsom, Marie Lundberg, Berith Iversdatter Røsom. Peder Iversen Røysum ble født på Røysum, døpt 14. søndag etter trinitatis Han var på Røysum da han giftet seg. Han døde også der, begravet , oppgitt å være 34 år. Trolovet og gift med Kari Aastensdtr. Peder og Kari hadde en datter: 1. Anne, døpt Fadder ved Annes dåp: Ole Hansen Røsom, Anders Pedersen Røsom, Hans Iversen Røsom, Marthe Børgersdatter Røsom, Anne Olsdatter Røsom ble det holdt skifte på nordre Røysum i Gran etter avdøde Peder Iversen. Hans etterlatte enke var Kari Aastensdtr. De hadde en datter Anne som var 2 år gammel. Den avdødes far Iver Hansen Røysum var tilstede. Hans Tostensen Røysum ble oppnevnt som formynder for Anne. 235 Hans Iversen Molstadeie ble født på Røysum, døpt Han var dragon 236 da han giftet seg. Han ble trolovet 3. pinsedag 1752 og gift med Dorthe Engebretsdtr. Røysum. Hans døde på Molstadeie og ble begravet 3. pinsedag 1755, oppgitt å være 34 år og dragon. Hans og Dorthe hadde en datter: 1. Anne, døpt 23. søndag etter trinitatis Iver Iversen Grinakereie ble født på Røysum, døpt søndag sexagesima Han var på Grinakereie da han var fadder for broren Erichs barn i Iver Iversen Grinakereie ble begravet , oppgitt å være 46 år. En soldat som het Iver Iversen ble trolovet og gift med Marthe Jørgensdtr. Hilden. Det er uvisst om dette er samme person. Ingen barn av disse to er å finne i kirkeboka. Videre var det en soldat Iver Iversen som fikk et uekte barn med Anne Børgersdtr. Bjørge: Ingebor, døpt St. Michelsdag Dette er nok ikke den samme som han som var gift med Marthe Jørgensdtr. Men en av de to kan ha vært identisk med Iver fra Røysum 234 Feilaktig oppgitt som Mari Larsdtr. da Iver ble døpt. 235 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, skifteprotokoll nr. 7, folio 109a. 236 Dragon: ryttersoldat november 1752.

53 Side 53 Erich Iversen Grinakereie ble født på Røysum, døpt 15. søndag etter trinitatis Han var soldat da han giftet seg. Trolovet og gift med Else Elllingsdtr. Grinakereie. De var på Grinakereie da sønnen ble døpt. Erich og Else hadde en sønn: 1. Hans, døpt 7. søndag etter trinitatis Faddere ved sønnens dåp: Gulbrand Grinager, Iver Iversen Grinagersejer, Peder Olsen Grinager, Marte Tuv, Berte Andersdatter. Berte Hansdtr. Mjønval Berte Hansdtr. Mjønval ble født ca Hun var på Røysum da hun giftet seg. Hun ble trolovet og gift med Engebret Amundsen Mjønval. 239 Ved trolovelsen var han i Mjønval, ved vielsen på Rosendal. Han ble født ca og døde på Østen, begravet 1. søndag etter påske 1770, oppgitt å være 88 år. Da Berte ble begravet ble det oppgitt at han var Corporal ved Capitain Gÿnters Compagnie. Engebret ble gift 2. gang i 1722 med Malene Larsdtr. Grinner og 3. gang med Berte Toresdtr. Berte og Engebret bodde på Rosendal da de tre første barna ble døpt og i Mjønval i Berte døde da deres 5. barn ble født. Hun ble begravet 14. søndag etter trinitatis 1721, oppgitt å være 37 år 3 måneder. Berte og Engebret hadde barna: 1. Anne, døpt 2. juledag Død 16 uker 1 dag, begravet palmesøndag Amund, døpt 2. søndag etter påske Død på Østen, 12 år 4 måneder 24 dager, begravet 15. søndag etter trinitatis Jacob, døpt Anne Engebretsdtr. Østeneie, døpt St. Hansdag 1718 (se nedenfor). 5. Dødfødt gutt, begravet 14. søndag etter trinitatis 1721 (sammen med moren). Faddere ved barnas dåp: 1. Anders Tuff, Stephen Blæchen, Ole Røsum, Giertrud Tuff, Ane Røsum, Ingeborre Amundsd. 2. Peder Duersteen, Anders Offuedahl, Iffuer Røsum, Mari Rosendahl, Ane Halvorsd. Røsum, Ingeborre Rosendahl 3. Stephen Blæchen, Ifuer Røsum, Lars Andersøn MolstadEyer, Maria Andersdaatter, Birte Engelbretsdaatter 4. Peder Røsum, Ifuer Røsum, Jens Haagensøn Mønnevolden, Karj Røsum, Ane Halvorsdaatter Røsum, Karj Haagens i Mønnevolden juli Engebret var antakelig sønn av Amund Engebretsen Mjønval.

54 Side ble Malene Marcusdtr., som var født på Ringerike, oppvokst på Virstad i Jevnaker og hadde tjenestegjordt på Stadstad i Gran, stilt for retten på Granvollen av fogden anklaget for å drept sitt nyfødte barn og gjemt det under roten av et tre ved Røysumsetra. Flere vitner var innkalt, blant dem Beret Hansdtr. Røsyum som var 17 år. 240 Anne Engebretsdtr. Østeneie ble født i Mjønval, døpt St. Hansdag Hun ble trolovet og gift første gang med Hans Nielsen Råstad. Husmann Hans Nielsen ble begravet , oppgitt å være 36 år. Anne og Hans hadde en sønn: 1. Niels, døpt Anne ble trolovet 10. søndag etter trinitatis 1747 og gift 2. gang med Niels Nielsen. Han var da gevorben soldat. 241 De var på Åvedalseie i 1748 og på Østeneie i 1750 og senere. Anne og Niels hadde barna: 2. Hans, døpt 5. søndag etter hellige tre kongers dag Kirsti, døpt 17. søndag etter trinitatis Marthe, døpt 5. søndag etter trinitatis Faddere ved barnas dåp: 1. Niels Haug, Niels Raastad, Gulbrand Christensen Grinager, Malene Pedersdtr. Raastad, Birthe Thoresdtr. Østen, Kari Hansdtr. Horgen 2. Torger...,...,..., Marte Jensdtr. Delen,... [resten er helt uleselig] 3. Amund Embretsen Østen, Hans Andersen ØstenEje, Anders Embretsen Østen, Birthe Embretsdtr. Østen, Elli Andersdtr. Østen 4. Ole Joensen Stagsrud, Hans Anders. Lysen, Inger Hansdatter Skreberg, Anne Iversdatter Skreberg 240 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 37, folio 63b. 241 Gevorben soldat: vervet soldat.

55 Side 55 Ole Hansen Røysum Anne Halvorsdtr. Røysum Ole Hansen Røysum ble født ca på garden Røsum i Gran. Han overtok gardbruker på Røysum etter faren, han bygslet garden fra Ole ble titulert som serjant i 1718 og Capt. des Armes 242 under Capt. Heusners Compagnie i Ole døde på Røysum og ble begravet , oppgitt å være 60 år. Anne Halvorsdtr. Røysum ble født ca Hun kom fra Grimsrud i Gran og var datter av Halvor Albretsen Grimsrud. Hennes mors navn er ikke kjent. Anne døde på Røysum og ble begravet , oppgitt å være 56 år. 243 Ole og Anne ble trolovet og gift De fikk 7 barn: 1. Gulbrand Olsen Almseie, døpt Maria besøkelsesdag (se eget avsnitt nedenfor). 2. Christen, døpt 1. søndag etter hellige tre kongers dag Død 1 år 5 uker, begravet 4. søndag i advent Christen Olsen Alm, døpt 1. søndag etter trinitatis , død 1782 (se eget kaptittel). 4. Hans Olsen Stadum, døpt Maria bebudelsesdag , død 1792 (se eget avsnitt nedenfor). 5. Anne, døpt Død 1 år 5 uker 3 dager, begravet 10. søndag etter trinitatis Anne Olsdtr. Hilden, døpt hellige tre kongers dag , død 1794 (se eget avsnitt nedenfor). 7. Peder Olsen Røysum, døpt 1. søndag etter trinitatis (se eget avsnitt nedenfor). Ole ble trolovet og gift andre gang med Anne Iversdtr. Kjos. Hun ble begravet , oppgitt å være 28 år. Ole og Anne Iversdtr. fikk 3 barn: 8. Anders Olsen Røysum, døpt (se eget avsnitt nedenfor). 9. Iver Olsen Skimten, døpt 16. søndag etter trinitatis (se eget avsnitt nedenfor). 10. Ole, døpt Ole ble trolovet og gift tredje gang med Mari Hansdtr. De hadde ingen barn. Mari ble begravet (samme dag som Ole), oppgitt å være 52 år. Faddere ved barnas dåp: 1. Ifuer Hans. Røsum, Joen Tingelstad, Guttorm Røsum, Karj Røsum, Birte Rosendahl, Kirstj Røsum 242 Captiain des armes: øverste underoffiser i et kompani. Han skulle føre tilsyn med kompaniets våpen og beholdning (Norsk historisk leksikon). 243 Feilaktig kalt Anne Albretsdtr. i kirkeboka ved begravelsen juli januar juni mars januar juni

56 Side Ifuer Røsum, Engelbret Rosendahl, Albret Grimsrud, Karj Røsum, Birte Rosendahl, Rønnou Grimsrud 3. Anders Røsum, Johannes Røsum, Albret Grimsrud, Karj Røsum, Ane, Røsum, Kirstj Grimsrud 4. Peder Røsum, Anders Røsum, Johannes Røsum, Karj Røsum, Birte Hansd. Mønnevolden, Ane Erichsd. Røsum 5. Lensmanden Gregers Pedersen, Anders Pedersen Røsum, Peder Pedersen Wamstad, Lisbett Pedersdatter Wamstad, Anne Erichsdatter Røsum 6. Gregers Pedersøn Granevolden, Ole Nielsøn, Lars Stavstad, Rangdi Rolvsdatter Granevolden, Kari Pedersdatter Røsom, Kiersti Torgersdatter Røsom Peder Røsom, Joen Hansøn Tingelstad, Hans Erichsøn Røsom, Anne Erichsdatter Røsom, Marthe Børgersdatter Røsom, Ingebor Pedersdatter Røsom 8. Anders Pedersen Røsom, Carl Iversen Kios, Guttorm Pedersen Røsom, Malene Pedersdatter Alm, Gollof Gulbrandsdatter Alm, Birthe Hindrichsdatter Alm 9. Anders Røsom, Svend Røsom, Anders Iversen Kios, Marthe Røsom, Anne Hendrichsdatter Kiægstad, Birthe Iversdatter Røsom 10. Johannes Røsom, Guttorm Pedersen Røsom, Peder Iversen Røsom, Marthe Børgersdatter Røsom, Ingeborg Pedersdatter Røsom hadde Cornelius Hvid innstevnet Hans Langeland med hans barn Ole og Berte med flere fordi de hadde forårsaktet at hans seterhus brant ned: 252 S r : Cornelius Hvid, hafuer ved Mundtlig kald og varsel indstefndt Hans Langeland Røesum med Hans tieniste Folck og Børn Nanfnlig Olle Hansen, Bergite Hansdaatter, og Pigen Ragnil, Item Erich Røsum med Hans Børn og Tieniste Folch, Nemblig Johannes Erichsen og Kiersten Erichsdaatter, formedelst nu forleden Løfuerdag 3 Uger Siden schal hafue vaaret op I Almindings Skoug og brøt Riis, da de samme tid schal hafue optent en varme, og opbrent Citantens Sæter Huse, Hvilche Citantens formeener de instefndte schal fralegge den Med derres Æd, til sadan Saegens beskaffenhed.- De indstefndte møtte iche, ej heller nogen paa derres veigne.- Stefnevidnerne Torgrim Røsum og Olle Gudmundsen Stasta møtte og for retten sagdte at de stefnte alle de udi denne Sag indstefndte for Ildebrands Skade, paa Cornelius Hvides veigne, som var i Morgen fiorten dage Sicen, hvor paa den: blef Svaret at maae nyde 14 ten dages kald og varsel.- Eragtet, Som retten befinder af desse indførte Stefne vidner at udi denne Saeg iche er Skied louglig kald og varsel efter lougen, alt saa Henvises Cornelius Hvid til nyt Stefnemaal, Her udinden lougligen at varsle hadde løytnant Bastian Helm, Østen Tingelstad, Hans Gulbrandsen Tingelstad, Gulbrand Gudmundsen Tingelstad, Peder Torgrimsen Røysum, Johannes Erichsen Røysum, Ole Hansen Røysum, Hans Langeland Røysum og Jon Hansen Tingelstad innstevnet Peder Anders Dvergsten fordi han hadde tillatt kaptein Poul Meing å innhegne et område ved Kolemyren og Kolebakken i den felleseiendom som tilhørte deres garder, samt oppbygget en husmannsplass nordre Kolemyren og tillatt husmennene og innhegne deler av deres sameie og utmark. Det ble ført en rekke vitner på begge sider. Saken ble utsatt Skal antakelig være Kirsti Torgrimsdtr. Røsyum. 252 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 40, folio 85a. 253 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 43, folio 43a.

57 Slekten Langeland i Gran Side ble det tinglyst en kontrakt om sameiet mellom Tingelstad, Røysum og Dvergsten: 254 Dernest blef til Tinge lest og Tinglyst Lieutenant Bastian Helm, Sambt Østen Tingelstad, Gulbrand og Joen Tingelstad, Peder, Ifuer, og Ole Røsum, Erich Røsum og Johannes Erichsens slutede Contract med Peder Dversten og Christian Nielsen Jorstad, om deres sambtliges SambEje udi Moen beliggende ofuerfor Gaarden Dversten paa Nordre og Østre side, dat: Tingelstad d: 16 July hadde etatsråd og lagmann Hannibal Stochflet som eier av garden Røysum innstevnet Iver Hansen Røysum for tinget i Gran fordi han uten lov haddet tatt en del av garden i bruk. Ivers bror Ole Hansen møtte også og avga sin forklaring: 255 Høyædle og velbr: hr: EtatzRaad og Laugmand Hannibal Stochflet hafuer ved Skriftlig kald og varsel indstefndt Ifuer Hansen Røsum formedelst hand schal have foretagit sig at beboe og bruge En deel udi Gaarden Røesum paa nogle aars tiid, uden hands Louff og Minde, der for at undgielde efter lougen paa aufl og afgrøde med videre Prouf her om er indvarslet, med videre Stefningens Skriftlig indhold, som for Retten blef oplest af dato d: 16 July Indstefndte Ifuer Hansen Røsum mødte for Retten, og til stefnemaalet svarede, at hand iche hafuer noget brug tiltaget sig i gaarden Røesum, mens alleeniste hiælpt sin gamle Moder som udi sin bøxsel er besidendes, med hvis arbeide som en Søn Sømmer sig at giøre sine Forældre til haande, og sagde saadant er paasagt han u-rettelig for landherren hr: Etatz Raad Stochflet, og saaleedis af Skarns Mennische er for fart for Landherren.- Bemelte Ifuer Hansens Moeder Siri Gulbrandsdaater Røesum af alder 74 aar, mødte for Retten og forregaf at hun sider i sin bøxsel, og har hendes Søn Ifuer Hansen iche nogit brug hoes hende, videre end som hendes Søn gaar hende til Haande paa hendes alderdom, og for hielper hende med Arbeide paa det hun iche Skulde lide nøed og Mangel.- Ifuer Hansen Røesums Broder Ole Hansen, der nest indgaf sin i hende hafuende bøxsel Seddel, udsted af hr: Etatz Raad Stochflet, som for Retten blef oplest af dato d: 18 de April Dernest forregaf Ole Hansen, at da denne bøxsel Seddel saaleedes den: blef meddelt, annammede hr: Etatz Raad Stochflet af den: derres for hen i hende hafuende bøxsel Seddel, saa de dend nu ej i retten kand producere, sagde ellers at hands Forældre har beboet gaarden Røsum udi 27 Aar, og der af svarit ald kongl: Skatter og paa budne Rettigheder til denne tiid. Item ydet aarlig Rettighed til Landherren saa megit som de efter for Ening med han: har kundet til veje bringe, hvilchet og Moderen Siri Gulbrandsdaatter tilstoed saa udi sandhed at verre.- Proufuene blef paa-raabt, og mødte iche Christen Giefsen.- Mens det vidne Engebrigt Thoresen fremstoed og efter aflagde Sl: æd, vandt og bekiendte, at hand har hørt af Christen giefsen saa sige, at Ifuer Røsum kiøbte af han: en stue, og fløedtede dend til Røsum, hvor Ifuer Hansen hafde dend opbygt, og nu der udi er beboendes, hoes sin Moder paa gaarden Røsum, og Proufuer Vidnet, at Ifuer Hansen har brugt i gaarden, mens om det var paa Egen eller Forældres veigne ved hand iche, hand kand iche heller vidne, det hand nogen tiid har seet eller fornommet, at Ifuer Hansen har afført fra gaarden Røsum nogen slags afvirche, hverchen Høe, Halm eller korn, hafde ej videre at Proufue.- Omsider fremkom Christen Giefsen, som vandt og bekiendte, Efter aflagdte Sl: æd, at hand ej kand negte det hand joe hafuer Soldte Ifuer Hansen Røesum, it lidet gammelt Huus, som var 254 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 45, folio 99a. 255 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 45, folio 99a.

58 Side 58 for brugt til at forvare Kaal udi om vindteren, hvilche Ifuer hansen affløtede op til Røsum og der opbygdte det, hand ved iche om Moderen Siri Guldbrandsdaater er frafløet gaarden Røsum eller iche, mens undertiden vel kan verre hoes sin Datter, hand ved iche hvem som bruger gaarden af Moderen eller Søenen Ifuer Hansen, og har hand hørt beretted af Ifuer Hansen, at Moderen har sin deel udi gaarden Røsums brug, mends hvad deel og laad vidste hand iche.- Det 3 die Vidne Anders Pedersen Røsum, Proufuede efter aflagdte Sl: æd, vandt og bekiendte, at hand iche kand negte det hand har seet at Olle og Ifuer Hansøner i Vaar delte Aggeren Imellom sig, saaleedes at en hver kunde vide at kiøre sit, formedelst de hafde klein Hestemagt at kiøre med, udi hvilchen deeling bemelte Ole og Ifuer Hansen for hannem berettede, at derris Moeder har sin andeel med den: derudi og er Moderen endnu paa gaarden hoes sine Søener, hvor hun endnu har sit qveg og Ejendeeler, sagde og at Søenen Ifuer Hansen boer paa gaarden i dend lile Stue som hand kiøbte af Christen Giefsen, og det ved hand, at bem te : Søn Ifuer Hansen har ført megit paa gaarden med Erter Riis, og Løeff, og der opnøyted det, og har Ifuer Hansen iche afført gaarden Røsum nogit Foer, hafde ej videre at Proufue, uden det ved hand Sandferdig, at de har kiøbt korn hvert aar til derres underholdning.- Det 4 de Vidne Peder Gutormsen Røsum, vandt og bekiendte efter aflagdte Sl: æd, enstemmende som det Nest forrestaaende vidne vundet og udsagt hafde, hand ved og det at de indstefndte har kiørt ind paa gaarden end 40 læs med louff og Riis, og der opnøyted det, om aarit.- Det 5 te Vidne Erich Røsum, Proufuede efter aflagdte Sl: æd, u-foranderlig som de 2 de Nest forrestaaende Vidner, vundet og udsagt hafuer. Fleere Vidner hafde Citanten iche paa sin side, at fremføere.- Gulbrand Olsen var dernest paa sin Principal hr: Etatz Raad Stochflets veigne, en Dom i Sagen begierende efter sit Stefnemaals indhold.- De indstefndte hafde ej videre paa sin side efter tilspørsell.- Afsagt, Dend i rette lagdte Bøxsel Seddel udviser denne Gaard Røsums Store Skyld og u-døgtighed for sin Skyld, som og er bekiendt, og i saa maader kand da dend indstefndte Ifuer Hansens Moder som en gammel bedagit qvinde som udi sit Fæste bereter at side, iche drifuer eller dørche besagde gaard Røesum uden hun derom Nyder hielp og undsedtning af sine børn til sin underholdning paa sin alderdom, mens som lougen udi 3 die bog 14 de Capt: og 33 de Art: iche tilsteder lejlending at tage sin Søn ind paa sin Jord, uden hand hafde affalds Jord som her udi denne Sag er Skied efter Proufuernes udsaugn og ædtlig bekiendelse, at indstefndte Ifuer Hansen med sin Broder Ole Hansen i Vaar hafde delt sig Jordens aggere Imellom, som er stridig imoed Lougen uden Landherrens louff og minde, og dend Pløjet og saaed, Saa kiendes for Rett, at indstefndte Ifuer Hansen bør efter Lougens 3 die bog 14 de Capt: og 1 ste Art: hafue sin aufl forbrut til sin Jorddrot hr: Etatz Raad Stochflet, sambt og at betale udi Landnam efter hans vilkaar med 2 rdr: Og advares Ifuer Hansen her efter sig iche med Jorden udi gaarden Røsum at bruge, uden det Skier med Landherrens Minde saa frembt hand iche ved Rettens Middel og bistand vil afføeres gaarden, efter forberørte Lougs Capt: 1 ste Art: Omkoestningen Ophefues paa baade sider ble det tinglyst en bygselseddel til sersjant Ole Hansen på garden Røsyum i Gran: 256 Dernest blef til Tinge og for Retten Tinglyst H r : Etats Raad Hannibal Stochflects udstede bøxsel Seddel til Ole Hansen Sergiant ved H r : Capitain Smites Compagnie paa Fem og Een Fierendeel Fierding tunge udi dend gaard Røsum beliggendes i Gran sougn, dat: Christ: d: 28 Juny Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 47, folio 85a.

59 Side hadde sognepresten Anders Hammer innstevnet et rekke bønder i Gran for indestaaende Regift: 257 Røsum, Ole, Iver og Johanes fordrer for 14 aar à aarit 1 rdr: er 14 rdr:, dese møeder og svarer de ej er goed for at svare denne fordring, formedelst de besider stor Skylde gaarder af 7 Punds Tynge, hr: Anders Hammer tilbøed Røsums Opsidere at hand vil effter lade den: af fordringen for 11 aar, naar de vil svare for de 3 de sidste aaringer, hvilche de iche vilde mens svarede at hvad som ofuergaar de andre, for de og taale ble det holdt ekstraordinært ting i Gran. Lensmannen Gregers Pedersen Granvollen var innstevnet for krangel og slagsmål med dragon Rasmus Framstad. Opptakten til kranglen var at Rasmus skulle ha sagt at han "driter i lensmannen og alle lensmenn". Blant de vitner som var innkalt var Ole Røysum hadde Erich Hansen Olerud innstevnet Halvor og Mads Molstad for tinget i Gran for en gjeld på 12 riksdaler for bygselen av en plass i Mjønval. Blant de vitner som var innkalt var Ole Røysum. 260 Ole møtte også som vitne da saken ble tatt opp igjen hadde gardbrukerne på Stubstad, Røysum og Tingelstad innstevnet Knud Andersen Sandbakken for tinget i Gran fordi han ikke ville betale årlig leie av plassen Sandbakken: 262 VelEdle hr: Lieut nt : Neuman for gaarden Stubstad, Ole Røsum med flere interesenter Røsums besidere, sambt Tingelstad med flere haver ved Skriftlig kald og Varsel indstefndt Knud Andersen Sandbachen af Miønevolden formedelst hand ej udi Mindelighed vil efterlefue dend med den: slutede Contract og betale dend af ham udlove 1 rdr: aarlig af den Løche dem tilhørende som hand følger og bruger under hands qvernebrug Sandbachen beliggende Østen alfarvejen udi deres sameje Marcher oprøedet med Videre, hvor om Stefningens Skriftlig indhold ydermeere formedler, som for Redten blef oplest af dato d: 26 Sept: Knud Andersen Sandbachen blef paa-raabt møder iche, ej heller nogen paa hands veigne.- Stefnevidnerne Gregers Pedersen og Gulbrand Grannevolden afhiemlede ved deres Sahl: æd, at de louglig haver stefndt Knud Andersen Sandbachen for hands boepehl og talte med han:, for hvilchen de forkyndede det i Redte lagde Stefnemaal, som svarede at hand ej svarer dertil. Ole Røsum paa Egen og med interessenters veigne var laugdaug begierende. Eragted. Dend indstefndte Knud Andersen som iche møeder efter gifuen louglig kald og varsel, forelægges til neste almindelige Sage Ting at møde med hvis tilsvar hand her imoed denne Søgning timelig fornødiger Redegift: årlig ytelse til presten i en del kirkesogn som ikke ga prestetiende (Norsk historisk leksikon). 258 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 49, folio 21a. 259 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 50, folio 161a. 260 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 50, folio 234a. 261 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 50, folio 295b. 262 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 50, folio 297a.

60 Side 60 Saken ble tatt opp igjen : 263 Videre blef frem-æskit den fra Seeniste Opsedte Sage Ting d: 25 de Janvary forfløete Sag Imellom VelEdlr H r : Lieut nt : Neuman & Consortis Contra Knud Andersen Sandbachen, En Contragt betreffende en Løche under Sandbachen.- Ole Røsum, Ole Tingelstad, og Østen Tingelstad mødte nu adter i redte paa Egne og interessenters veigne og æskede Sagen i redte. Knud Andersen Sandbachen mødte nu for Redten, og var begierendes Sagen forfløt til Neste Ting da hand vil svare til Sagen.- Ole Røsum dernest indgaf En Contragt sluted udi Miønevolden paa Sandbachen d: 28 Aug: 1728 passerit Imellom Citanterne og Knud Andersen Sandbachen, hvis slutning for Redten blef oplest. Hvorefter Citanterne var Dom i Sagen begierende til Contragtens efterlevelse, tillige med erstatning for denne Sags Ibragte Omkoestning. Knud Andersen tilstaar at hand ej har efterlefvet Contragten siden den blef sluted, saa hand iche haver betalt den der udi omforenede 1 rixdr: for den paa-stefndte Løche.- Citanterne var uden lenger Ophold Dom i Sagen begierende efter deres Stefnings indhold, saa som der ej udi Mindelighed er at bekomme.- Afsagt: Efterdi her I Redten produceris indstefndte Knud Andersen Sandbachen med Citanterne de Stubstad, Moldstad, Tingelstad og Røsums besidere slutede forening paa aasteden Sandbachen d: 28de Aug: 1728, hvor udi hand for den af den: ved Dom af dato d: 2 den Sept: 1712 indvundene Fellits Løche har forpligted sig for desen brugelighed at betale aarlig 1 rdr: den hand ej til dato siden har vildet efterleve, hvor for det nu søges ved louglig medfart saa som det ej af ham udi Mindelighed er vorden efterkomit. Hvorfore Knud Andersen tilspligtes samme Contragt at efterleve, Og derfor tilfindes forn te : Knud Andersen at svare og betale de af ham af samme Fellits Løche udlovede 1 rdr: aarlig som hand for desen brug indesider med, og det til Citanterne de Stubstad, Moldstad, Tingelstad og Røsums besidere som ellers til hver Sancte Michels daug burde vorde betalt som er for 2 de aar forfalden 2 rdr: saa tilpligtes og Knud Andersen at svare og betale til forn te : Citanter de af dem for han: afbetalte processis Omkoestninger efter deres Stefnemaals indhold med 2 rdr: 2 m 6 s til sammen 4 rdr: 2 m 6 s alt af han: at udredes og efter kommes bør ½ Maanets daug tillige med for denne Sags Ibragte Omkostning 4 rdr: under adferd efter loven, saa frembt om det ej udi Mindeligehd efterkomems ble det tatt opp igjen en sak på tinget i Gran der fogden hadde innstevnet Niels Olsen Trintom for "klammeri" med soldat Lars Torgrimsen Hvinden. Blant de vitner som var innkalt var Ole Røysum ble det tatt opp igjen en sak på tinget i Gran der fogden hadde innstevnet Torger Tommesen Jøvik for tinget i Gran for å ha overfalt og slått Jon Trondsen Staksrud. Blant de vitner som var innkalt var Ole Røysum hadde fogden innstevnet Anders Olsen Vinger for tinget i Gran fordi han hadde overfalt og slått Halvor, Lars og Anders Olsønner på husværet Vinger ved deres fars 263 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 50, folio 297a. 264 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 50, folio 333a. 265 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 50, folio 333b.

61 begravelse. Blant de vitner som var innkalt var Ole Røysum. 266 Ole møtte også som vitne da saken ble tatt opp igjen og Slekten Langeland i Gran Side hadde fogden innstevnet en person som oppholdt seg i Gran som het Ole Kleboe for tinget fordi han hadde ladet falde utilbørlige og Strafverdige ord om den hellige Gud og Deres Kongl: May t :. Blant de vitner som var innkalt var Ole Røysum som oppga å være 48 år gammel hadde Ole Hansen Røysum innstevnet Anders Grinaker for tinget i Gran for en ubetalt gjeld: 270 Ole Hansen Røsum haver til nestafvigte Somer Ting muntl: ladet instefne Anders Grinager for skyldige gield 9 rd og Rente udi et halft aar af 40 rd, derfor at taale Dom og betale processens omkostning.- Anders Grinager møtte iche efter paaraab.- Stefnevidnerne Erich Goutvedt og Rolf Granevoldne afhiemlede med Eed at de i dene Sag lovl: Stefnede Anders Grinager at møde til nestafvigte Somer Ting. Eragted udeblivende Anders Grinager forelegges til neste Ting at møde med sit tilsvar i denne Sag.- Saken ble tatt opp igjen : 271 Ole Hansen Røsum i Rette ædskede een fra Nestleden 4 de Septebr: opsadte Sag imellem hanem og Anders Grinager Skyldige gield betreffende.- Paa Anders Grinagers veigne mødte Broderen Gulbrand Grinager og vedstod at Anders Grinager denne Sag er lovl: Stefnt, mens hand er allene Citanten Skyldig 5 rd som hand nu udi Retten tilbød sig at betale.- Citanten imodtog de anbudne 5 rd og begierede Dom for hvis af fordringen enu resterer, ligesom hand og ventede at nyde erstatning for de omkostninger som er ved denne processen paaført.- Afsagt.- Som Citanten Ole Røsum ej haver bevist at Anders Grinager er ham Skyldig de af hands fordring hos hannem enu Resterende 5 rd, saa bliver den indstefnte i den Post friefunden. Mens denne proceses omkostning bør Anders Grinager til Citanten betale med 2 rd 15 Dage efter Denne Doms lovl: forkyndelse under adferd efter loven var Sven Pedersen Røysum, Johannes Røysum og Ole Røysum innstevnet for tinget i Gran for gjeld til Anders Jensen Haugseie: 272 Den Constituerede Foged S r Petter Dorff producerede hands Skriftl: Stefning af nestleden 8 de aug: hvorved hand hafde indstefnt Svend Pedersen, Johannes og Ole Røsum til at anhøre det forbud lænsmanden Niels Rude haver giort hos Dennem paa endeel Penge De til Anders Jensen Hougsejer skl: skulle være med videre Stefningens indhold som blef oplæst. Niels Rude og Anders Røsum afhiemlede ved Eed at De lovl: haver forkynt den inkomne Stefning for alle de udi anført Personers boepæler.- Af de indstefnte mødte Ole, Johannes og Svend Røsum som tilstod at være skl: til Anders Jensen saasom Ole Røsum 9 rd foruden same 266 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 51, folio 168a. 267 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 51, folio 223b. 268 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 51, folio 270a. 269 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 51, folio 258b. 270 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 53, folio 254a. 271 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 53, folio 289a. 272 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 54, folio 296b.

62 Side 62 9 rd siger Ole Røsum at have laant af Anders Jensen 1 rd som for lengst er betalt. Johanes Røsum 10 rd hvoraf hand siger for et aar siden at have betalt til Anders Jensen 1 rd.- og Svend Røsum 39 rd hvorpaa hand siger at have betalt 3 rd til Anders Jensen, de tilstod og Samtl: at for same penge hos Dennem er skied forlig.- Dorf derefter sagde at som disse Debitorer haver tilstaaet at De af Anders Hougsejer til laans haver bekomet det paastefnte og desuden tilstaaet at derpaa hos Dennem er giort forbud saa paastod hand derfor Dom over dennem til betaling hadde Ole Hansen Røysum innstevnet Tord Lynne for tinget i Gran for å betale hans kones arv: 273 Ole Hansen Røsum hafver til dette Ting skriftl: Indstefnet Tord Lynne at betale som Formynder Citantens qvindes Arf i gaarden Østre Hilden og Framstad med dette mere som stefningen udviser der for Retten blef oplæst dat: 9 Novbr: Af de Indstefnte mødte ingen efter paaraab.- Stefnevidnerene Tosten Skierven og Erich Røsum bekreftede ved Eed at de 14 Dage nestl: Mandag siden forkyndte den produserede Stefning for alle der udi anførdte Persohner, da Rolf Bolken svarede at Sagen er ham uvedkomende og at hand dog alligevel vedtager og er fornøyed med Varselen.- Eragted. Tord, Ragndi og Povel Lynne samt Rolf Bolken gifves laugdag til neste almindel: Ting at møde paa dette stæd med tilsvar i denne Sag.- Saken ble tatt opp igjen : Ole Hansen Røsum irette ædskede Sagen Contra Tord Lynne Citantens qvindes arf udi gaarden østre Hilden og Framstad betreffende og derudi indgaf Rettens Laugdag af 28de Novbr: 1742 som blef oplæst.- Citanten begierede Sagen udsadt til neste Ting hvorved det og har sit forbifvende ble det avholdt en åstedsrettsak mellom Peder Gamkinn og oppsitterne på Vien i Gran. Blant de mange vitner som var innkalt var Ole Røysum, 60 år gammel, og Iver Røysum, 66 år : Skjøte til Carl Iversen Kjos fra hans brødre og svogere på deres arv i garden Kjos i Gran: 275 Kiendes Jeg underbekræftede nemlig jeg Anders Iversen Jønes paa egne veigne, jeg Hans Larsen Møkkenæs paa min Hustrue Ingebor Iversdatters veigne, jeg Ole Hansen Røsum udi min afgangne qvinde Anne Iversdatters Stæd og paa mine Børns veigne, og jeg Borger Andersen Engen udi min afgagne qvinde Mari Iversdatters veigne, giør hermed for alle vitterligt, at som vores afgangne Sl: Fader og værfader Iver Olsen Kios, haver sig udi aaret 1721 den 26 de Marti af fordum Provst til Tønsberg Provsten H r. Tomes Gerner, tilforhandlet gaarden Nedre Kios i Brandeboe annex og Grans Præstegield paa Hadeland beliggende, af skyld med Bøxel og Hærlighed et skippund og 1 fierding Tunge og tillige bøxel over 3 de andre fierdinger og ¼ tønde korn andre medejere udi samme gaard, for den Summa Tre Hundrede 273 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 55, folio 244a. 274 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 55, folio 302a. 275 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 6, side 555, tinglyst

63 Side 63 og halvtredsinds Tiuge Rixdr Siger 350 dr og os iche noget efter bemelte vores fader og værfader derudi er tilfalden, men vores Elste Broder og Svoger Carl Iversen og til gaarden besiddelse er nærmeste berettiget, haver paataget sig at betale ernt: kiøbe Summa, til dennem, saa samme rætmessig tilkommer, eller dertil haver giort forstækning, Saa kiendes vi os til bemelte gaard, hverchen paa vore egne eller Hustruer og Børns veigne, nogen lod eller andeel i nogen maade at have, men samme skal med alle sine tilliggende ejendomme og hærligheder følge bemelte vor broder og Svoger Carl Iversen og hans arvinger til Stædsvarende odel og ejendom u-paaanket af os i alle maader, og derfore holder vi Hannem og arvinger uden ald skadis lidelse. Til bekræftelse under vore Signetter og ombedet Jacob Steffensen Blechen og Torjer Hansen Dælen dette med os til vitterlighed at attestere. Grannevoldens Tingstæd den 28de novbr: 1744 Anders Iversen Jønes LS Signette Hans Larsen Møchenæses LS Signette Ole Hansen Røsums LS Signette Borger Andersen Til vitterlighed efter begiær Jacob Steffensen Blechens LS Signette Torger Hansen Dæhlens LS Signette hadde Hendrich Christophersen Dvergsten innstevnet Jacob og Tarald Hilden for tinget i Gran for en ubetalt gjeld. Blant de vitner som var innkalt var Ole Røysum var Anders Kløvstad innstevnet for tinget i Gran av fogden anklaget for å holdt unna en del ting fra skiftet etter sin avdøde kone. Blant de vitner som var innkalt var Ole og Iver Røysum var Halvor Vøyen innstevnet for tinget i Gran av holstførster Høy for ulovlig bråtehugst. Blant de vitner som var innkalt var Ole Røysum ble det holdt åstedsrettsak på nordre Røysum i Gran. Hans Tostensen Røysum hadde innstevnet Ole Hansen Røysum angåede bruken av et england kalt Lortstykket: 279 A o 1747 d: 14 de Aug: blev Rætten sadt paa gaarden Nordre Røsum udi Grans Præstegield paa Hadeland, med efternevnte 6 Lavrættesmænd, Nemlig Anders og Tore Askim, Erik og Jon Bilden, Niels Solberg og Jon Staxrud.- Hvor da Christopher Jons: Dversteen pa Hans Tostensen Nordre Røsums veigne som og selv var nærværende, møtte og indleverede hans over Ole Hansen Røsum Skriftl: udstæde Stevnemaal, hvorved Ole Hans: Røsum til i dag er indvarslet at møde, til at høre vidner angaaende en lovfæstelse eller Arrest, som er skeed paa endeel nedslaget græs paa Citantens 276 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 56, folio 33a. 277 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 56, folio 47a. 278 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 56, folio 307a. 279 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 56, folio 337b.

64 Side 64 bøxlede gaard-partes ejendom, og derom at lide dom med det videre Stevningen indeholder, som blev oplæst af 25 de Julii næstafvigt. Ole Hansen Røsum møtte og vedstod lovlig Stevnemaal.- Citanten begiærede sine indstevnte vidner afhørte.- Eedens forklaring blev derpaa af lovbogen oplæst, med alvorlig formaning til Sandheds udsigende, under vedhengende Timelig og ævig straf. Fremstod saa Citantens 1 ste vidne Anders Peders: Røsum 67 Aar gl:, og Jon Hans: Tingelstad, som 2 det vidne 66 Aar gl: der forklarede at næstl: 25 de Julii, vare de efter Hans Tostensens forlangende, og i følge med Lænsmanden, for et Engeland kaldet Lortstykket, hvor de arresterede endeel af Ole Hans: Røsum og hans tieneste Folk samme Morgen nedslagne græs, som de anseer at være 2 de Sommerslæs, som de Taxerede for 5 ort. Da de tillige Relaxerede Høet, saaleedes at Citanten kunde i vidners nærværelse kiøre det hiem og lægge det påaa et Stæd for sig selv indtil Sagens uddrag. Vidnerne forklarede en videre, at Ole Hansen Røsum blev tilspurt af Tosten Hansen om hand ville forlige Sig paa den maade, at Hans Tostensen skulde beholde det omprovede Høe og Engestykket ellers maatte Ole Hans: bevise sin Ræt til Engstykket, hvortil Ole Hans: svarede Ney, og at hand ville bevise, at hand havde Ræt til at Aavirke der.- Endelig sagde de, at de vil paa Aastæden udvise, hvor samme Engestykke er beligende.- Endnu forklarede det første vidne Anders Røsum, at for 30 ve Aar siden og derover, som er den Tid forrige opsider paa Hans Tostens: part her i gaarden Nemlig Iver Hansen, brugte denne Gaardepart, undtagen for 3 Aar siden, har hand hørt, at Iver Hans: skulde overladet bruget til sin i høst afdøde Søn Peder Iversen, da har det omprovede Engestykke været brugt under Citantens anparts brug. Endelig sagde vidnet paa Ole Hansens tilspørgelse, at han hørte, at Sahl: Peder Ivers:, at hand talede disse ord i fiorvaar, at hand for saa mange onde ord af sin fader Iver Hans: for haver overladt Lortstykket til sin Farbroder Ole Hansen men det skal ej skee flere Aar.- Endnu siger dette vidne, at i Fiorvaar, var forrige Lænsmand Niels Ruude tilligemed vidnet og Svend Peders: Røsum hos afg ne Peder Ivers:, og tilspurte Hannem, om hand ville bytte eller deele om igjen gaarden med ham, da Peder Ivers: dertil svarede, at hand kunde lidet giøre ved det, saasom hand ey havde bøxlet gaarden, saa sagde Iver Hans: som Peder Ivers: Fader, at naar Ole Hans: ville lade ham faae sin part, som svarer ligt imod hans gaarde-part, hvilket er 3 ½ f r tunge, saa skulde hand faae hans part igien. Til slutning sagde provet at hand udi næstleden vaar hørte at Ole Hans: i dette vidne og Svend Pedersen Røsums paahør, da de var tilkalde af Ole Hansen, som vidner, tilspurte Hans Tostens: om hand vidle maahle og deehle gaardens ejendeeler, hvortil Hans Tostens: svarede Ney, jeg vil bruge garden først et Aar paa det jeg kand see mig for, efterdi jeg er fremmed. Saa siger Ole Hans:, ja saa bruger jeg Lortstykket i Aar, dertil svarede Hans Tostens: Ney, ikke førend du vinder det med lov og dom. 3 die vidne Svend Peders: Røsum gl: 47 Aar, vandt i alt, som første vidne Anders Pedersen Røsum forklaret, undtagen hand ey var tilstæde ved lovfæstelsen, saa erindrer hand sig ey heller at hand hørte de ord af Peder Ivers: sige, at for saa mange onde ord af sin Fader Iver Hans: fordi hand haver overladet Lortstykket til sin Faderbroder Ole Hansen, men det skal ey skee fleere Aar. Videre forklarede bemelte 1 ste og 3 die vidne, at de veed Ole Røsum i forgangen Aar brugte Lortstykket, samt at de veed at Peder Ivers: fra Aaret 1744, og indtil forleeden Høst døde brugte dene gaarde-part, og at de har hørt Ole Hansen i nogle aar har anket paa, at Iver Hans: Jords-Enger er bædre og støre end hans er. Ole Hansen Røsum indgav derpaa sin Contra-Stevning i Sagen, som blev oplæst af 31 te Julii Hans Tostens: Røsum vedstod Contra Stevningens lovlige forkyndelse. Citanten fremstillede sit 4 de vidne Johanes Røsum gl: 68 Aar. Provede at i fior vaar, saa sagde Sl: Peder Ivers: til Ole Hans: og vidnet, som bruger en anden anpart i denne gaard, at dersom de finder sig misnøyet med Engelandet, saa skal de have Lortstykket i dette aar, og dersom de enda finder sig misnøyet, saa vil hand lade mere til. Paa Citantens tilspørgende svarede vidnet, at hand udi villighed overlod sin deel af Lortstykket til Contra Citanten i Fior, men i Aar skulle de vel komme tilrættes derom, og Lortstykket kand vidnet udvise.-

65 Side 65 Citanten sagde, at dette vidne for en deel selv er impliceret udi den pretention, som fornemmes af hans Provemaal, og altsaa ikke forlanger, at hand verken skal giøre udvisning, eller til Eeds aflæg antages.- 5 te vidne Lars Preste-qvern gl: 51 Aar, Provede, at hand har boedt i Præsteqvern strax herhos i 20 Aar, og i den tid veed hand at Lortstykket er brugt af Iver Hansen, undtagen udi forleeden Aar, da Ole Hansen brugte det. Vidnet hørte og i fior-sommer af Iver Hansen, at hand sagde, det Peder Ivers:, som er hans Søn havde overladet i aar Lortstykket til Ole Hansen, men det skulde aldrig skee meere.- Parterne tilstod paa begge sider, at det omprovede Høe er beliggende aparte for sig selv under laas hos Hans Tostens:, og at Anders Røsum har dertil Nøgelen.- Contra Citanten begiærede sine vidner førte. Fremstod saa 1 ste viden Jacob Jacobsen 36 Aar, provede, at i Fior i Slaataanden, som de gik ved nogle Renner og slog Høe, saa siger Peder Ivers: dette vil og hand Ole Hans: have, hvortil vidnet svarede og spurte, vil hand det og Lortstykket med, hvortil Peder Iversen svarede ja, og sagde Peder Iversen end videre, føre jeg vil trætte, før skal hand faae noget til Lortstykket, som Ole Hansen brugte i fior, hvortil Iver Hansen svarede, og sagde til Sin Søn Peder Ivers:, du giver bort alt det du haver, og raade jeg for det, saa skulde hand ikke faaet Lortstykket heller, saa ved og vidnet at Peder Ivers: brugte gaarden i de 3 de sidste Aar hand levede, hvilket hand og hørte af Sl: Peder Iversen selv at hand skulde have gaarden.- 2 det viden Iver Hansen provede i alt som første vidne Jacob Jacobs: forklaret haver, og at det er sandfærdig, at hans Sl: Søn Peder Iversen brugte gaarden i 3 de aar førend hand døde, Saasom hand havde overladet bøxelen til hannem, men havde dog ey faaet bøxel-sæddel derpaa, men Hans Tostensen, som har nu hans Enke til ægte, fik efter hand død bøxel-brev derpaa.- 3 die vidne, 4 de vidne og 5 te vidne, Hans, Iver og Erik Iver-Sønner provede enstemmig, at Peder Iversen, som deres broder brugte denne gaarde-part i 3 de Aar førend hand døde samt at deres Fader Iver Hansen havde overladt bøxelen til hannem, endskiøndt hand ey førend hand døde fik bøxelbrev derpaa, og er disse 3 de sidste prov alle provgilde, og har været til Guds bord.- Parterne begiærede Aastæden begrandsket.- Hvorefter Mand begav sig til Aastæden Lortstykket, som ligger i østen til Norden fra Parternes gaard Nordre Røsum, som befandtes at bestaa af et Steilt stykke Engeland der er 105 Skridt lang, og 40 skridt bred, liggende ved siden af et paa den Søndre siden beliggende Engelands stykke af samme Navn, og med Skielnestocher adskildt, hvorefter paa det omtvistede Engestykke Rætten igien blev, da alle Parternes føret vidner, som Efter at de havde udvist det omtvistede Engestykke af forbemelte distace afl: deres Corporlige Eed. Hvorefter Parterne gave tilkiende, at deres formeening er at denne Sag til opsættelse Tinget til doms kand procederes, og der paa kiendes. Eragtet Sagen opsættes til opsættelse Tinge paa Granevoldens Tingstue, som tager sin begyndelse d: 21 Aug: førstkommende.- Saken ble tatt opp igjen : A o 1747 d: 22 Aug: efter udsættelse fra Aastæden Lortstykket, blev Rætten igien sadt paa Granevoldens Tingstue i Grans Præstegield, udi aastæds-sagen, som d: 14 de hujus, imelem Hans Tostenstensen, og Ole Hansen Røsum blev ventileret, med de samme lavrættesmænd Som Rætten i denne Sag tilforn betiendt haver, undtagen i Anders Askims Stæd, som nu fraværende, blev antagen til Rættens betiening Hans nedre Askim. Christopher Dversteen paa Hans Tostensens veigne, som og selv var tilstæde, i Rætte ædskede Sagen, og derudi andleverede et over Aastæden Lortstykket tagne Situations Charte, Som af begge Parter der underskreven, at det er rigtig i deres overværelse forfattet d: 18 de Augustii Ole Hansen Røsum møtte og igien i Rætten og begiærede af Rætten, at denne Sag maatte blive udsadt til næstkommende Almindelige Høste Ting, paa det hand detsmindre kand anmelde Sagen for Hans Land-Herre H r. Etats Raad og Lavmand Vogt, og tillige tilkiendegive Hans Tostensens u-billige omgang imod hannem ved hans udstædde Stevnamaal og anlagde Sag,

66 Side 66 som allene hensigter til at føre ham i fortræd og omkostning, for saa lidet et Engestykke, som hand haver bekomet af forrige Opsider Sl: Peder Ivers: som da efter actens forklaring havde gaarden i brugelighed i 3 de Aar.- Hvilket Engestykke Comparenten efter vidnernes forklaring skulde have, og mener, og det fordi bemelte Peder Iversen havde meere efter sin skyld, end hand efter Sin, hvilket ikke var fremet for Hans Tostensen, og derfore, naar hand vilde tænke sig at anlægge saadan Sag, burde hand i det mindste have udsagt ham fra bruget. Christopher Dversteen formeente, at denne opsættelse, ey kunde bevilges, siden lovens 1 Bogs 4 de Capts: 24 de art: Siger at opsættelser skal skee med begge Parters Samtykke, og same Bogs 10 de Cap: Siger, at paa saadanne Sager, strax skal dømmes paa Aastædet, hvorfra denne Sag til dette dette Stæd og denne tid er opsadt. Og hvad Contra Citanten foregiver, at hand for sin Land Herre vil tilkiendegive denne Sag, da beviser Comparenten med det i Rætte lagde Stevnemaal, at Sagen ham forhen er bekiendt, og om hand, naar dom er falden, haver noget at anke, da siger det forhen alligerede Lovens 1 Bogs 16 Capit: at hand den for Lavmanden kand indstevne, og da Comparenten med 2 de vidner haver inden Rætten bevist, at det omtvistede Lortstykket over hævdelige Tider haver vaaren brugt under Citantens bøxlede deel i Gaarden Røsum, Saavelsom, med Contra Citantens egen beskikkelses vidner, godtgiort, at hand fra dens brug i dette aar skulde Sig endholde, og sig dermed ey befatte, og hvad Sig angaaer at det af afgangen Peder Iversen skulde være overdraget, da formeentes, at hand ey kunde have magt noget af gaarden-partens ejendeeler at bortgive, Siden hand ikke havde bøxlet dets brug Citanten nu paaboer, ikke heller kand Contra Citanten bevise med nogen lovlig Contract, hannem noget brug at være overdraget; Thi paasteod Christopher Dversteen dom i Sagen efter Stevnemaalet, og de førde vidner.- Ole Hansen Røsum sagde, at hand kand føre 3 de vidner Peder Lynne, Johanes og Marthe Røsum, hvormed hand kand gotgiøre, at hand ey er lovlig udsagt.- Christopher Dversteen mærkede at denne af Contra Citanten forlangte udsættelse Sigter til udfluger, allerheldst hand i Sagen er indkomet med Contra Stevnemaal, og da kunde have indstevnt saa mange vidner, som hand agtede fornøden, hvorfore hand protesterede imod videre opsættelse, og paastod u-opholdelig Dom.- Eragtet: Siden Contra Citanten har declareret, at vil tilkiendegive Sagens omstændighed for Sin Land Herre H r. Etats-Raad Vogt, og tillige beraabt Sig paa vidner, Saa beroer med denne Sag til neste almindelige Ting.- Saken ble tatt opp igjen : 280 Derefter blev dend Sag Hans Tostensøn fører Contra Ole Hansøn Røsum og fra aasteden Lortstykket til dette stæd er for fløttet, igien foretaget med same laugrette som dend 22 Augusti nestleeden her paa stædet betienede Retten.- Lænsmanden Christopher Dversten paa Hans Tostensøn Røsums veigne som og selv for Retten var nærværende ædskede igien sagen i Rette og afvartede hvad fra Contra Citantens side maatte indkome, i midlertid refererede hand sin Principals tarv og bæste.- Ole Røsum begierede af Retten efterdi hand er saa fattig og iche har raad til at holde nogen Procurator, at dommeren vilde indtage hans Indlæg af gaars dato som blev oplæst.- Christopher Dversten adspurte Contra Citanten om hand haver videre at indvende eller i Rette føre.- Ole Røsum svarede at hand intet viidere havde at fremføre, men indstillede Sagen under Rettens lovforsvarlige Dom og kiendelse.- Christopher Dversteen allegerede derefter lovens pag 491 dens art: 8 te som viiser, at een lejlending følger dend Jord og Huuser som hans formand brugte, hvor efter hand haver faaet opladelse og bøxel Rettigheder. Refererede i øfrig til sin forrige i Rettesættelse og paastoed dom i Sagen. Eragtet: Sagen optages til Dom til d: 27 Januari førstkommende Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 57, folio 11b.

67 Side 67 Saken ble tatt opp igjen og dom ble avsagt : 281 Anno 1748 d: 27 January blev Retten, i følge dend fra nestleden 16 hujus, til i dag skeede udsættelse, sadt og foretaget paa Granevoldens Tingstæd udi dend Sag som Hans Tostensen fører Contra Ole Hansøn Røsum, et omtvistet Engestøke betreffende med efterskrevne 6 Eedsorne LaugRettes Mænd Neml: Torgier Grinager, Anders Røchen, Jacob Hilden, Mads Molstad, Poul Huser, Tarald Hilden. Hvor efter Parterne tilkiendegaf, det de er fornøyede med, at det foromskrevne Laug Rettes Mænd bliver andtagen og brugt til meddoms Mænd udi denne Sag, endskiønt de ej da Sagen paa aastædet blev trakteret, betienede Retten. Vorefter blev med samtilige laugrettes Mænds overeenstemmelse saaledes Dømt og Afsagt: Vel er det med de udi denne Sag førte vidner beviist, at det omtvistede Engeland Lortstøchet kaldet, har ligget til det anparts brug udi Gaaarden Røsum som Citanten Hans Tostensøn nu bruger og beboer, men da Contra Citanten Ole Røsum med de 2 de vidner Jacob Jacobsøn og Iver Hansøn har bevist, at hand af forrige opsider Peder Iversøn har haft tilladelse at bruge fornefnte Engeland, kand der ej udfindes, at hand neml: Contra Citanten, udi nogen maade sig har forseet, i det hand det paastefnte høe haver aavirket, efter di hand som meldt med tilladelse af forrige bruger Peder Iversøn haver brugt, foromrørte Lortstøche og i fald Hans Tostensøn havde formeent at Ole hansøn til dette brug iche havde været berettiget :endskiønt de fleeste vidner har forklaret at Faderen Iver Hansøn for sin Søn Peder Bruget havde opladt, ja Faderen for nefnte Iver Hansøn, som udi dene Sag er brugt som et vidne, har selv udsagt, at raadede ieg for det, skulle det iche skeed, hvilket kommer overeens med Jacob Jacobsens vidnesbyrd: siden dend forrige bruger Peder Iversen ej gaarden havde bøxlet, burde hand paa lovlig maade Ole Hansen derfra betiimelig have udsagt, hvorfore af deslige og fleere omstendigheder, som acten nermere kand sees, det Kiendes for Rett at det omtvistede Engeland Lortstøchet bør henhøre under det anparts brug udi gaarden Røsum som Citanten Hans Tostensen paaboer efterdi Ole Hansen iche har beviist, at have faaet tilladelse stedse varende at bruge fornefnte Engestøche, men derimod bliver Contra Citanten for Hans Tostensøns Sigtelse angaaende det aavirkede og paastefnte høe som Ole Røsum til egen Disposition overleveres, friekiendes. Processens omkostninger ophæves paa begge sider.- Ole Røysum er oppført som lagrettsmann mange ganger på tinget i Gran, første gang og siste gang Han er også oppført mange ganger som stevnevitne, første gang og siste gang Ole Røysum opptrådte også flere ganger som fullmektig på tinget for andre folk i bygda , , og ble det holdt skifte etter de avdøde ektefolk Ole Hansen og Mari Hansdtr. Røysum: 282 Skifte brev Passeret paa Gaarden Røsum efter afg: Sallige ægtefolch Ole Hansen og Mari Hansdatter d: 24 de July Helle Juel Wisløff Kongelig Maystets Cancellie Raad og Sorenskriver over Hadeland, Land og Walders Sorenskriverie.- Tillige med de tvende Eedsorne Laug Rættes Mænd Torger Johannesen Grinager og Mads Bertelsen Moldstad giør vitterligt at Anno 1748 dend 24 de July Indfandt man sig paa Gaarden Røssum udi Tingelstad fieringen udi Grans Prestegield paa Hadeland beligende for sammestæds at Registere og Vurdere hvis afdøde Salige ægtefolch 281 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 57, folio 15a. 282 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, skifteprotokoll nr. 7, folio 208b.

68 Side 68 Ole Hansen Røsum og Hustrue Mari Hansdatter sig haver efterladt til et lovligt paafølgende Arveskifte og deeling imellem deres efterladte Arvinger saasom den Salige Mands arvinger med tvende huustruer avlede, først med den første Hustrue Anne Halvorsdatter avlet fem børn hvoraf er 4 Sønner og 1 Datter 1 ste Søn Gulbrand Olsen boende paa AlmsEjer i dette Præstegield, for længst myndig, tilstæde, 2 den Søn Christen Olsen Boende paa Nedre Alm myndig tilstæde, 3 die Søn Hans Olsen boende paa Grinna her i Sognet myndig Tilstæde, 4 de Sønnen Peder Olsen 23 Aar gammel Tilstæde og datteren Anne Olsdatter 25 Aar gammel tilstæde og udi Andet ægteskab med Sallige Anne Iversdater avlet 3 de Søner Neml: første Søn Anders Olsen 12 Aar gammel, 2 den Søn Iver Olsen 10 Aar gammel og 3 die Søn Ole Olsen 8 te Aar gammel og den Salige Kones Arvinger da hun ingen børn med den Salige mand avlede, Ere 2 de brødre Nemlig Tosten Hansen boende paa Sandongen udi Agers Sogn Paa hvis vegne var tilsæde hans Søn Hans Tostensen Røsum, Anden broder Anders Hansen, død og efterladt sig en Søn Hans Andersen 16 Aar gl: værende paa gaarden Tollefsrud paa Totens Præstegield. Lænsmanden af dette Præstegield velfornemme Christopher Jonsen Dversteen var tilstæde. Mand foretog Sig Registeringen over Saavidt som befantes, at være udi Stervboe gaarden og af Arvingerne blev forevidst neml: løsøre findes herefter i auctions forrætningen indtagen. Koren Befandts 2 ¾ tønde Byg hvor af blev udtaget som blev beskiønet at vedgaae til huusholdningen i tilstundende Slaat og skuur Aanden til Meehl og gryn 1 ½ tønde bliver igien Som boet til Indtægt bereignes 1 ¼ Tønde à Tønden 2 rd er 2 rd 2 m qvarter Erter befantes hvoraf det eene qvarter Erter blev leveret til huusholdningen den overblevne Taxeret for 2 rd. 1 ½ flædske laar som blev og leveret til huusholdningen for den tilstundende Aande tiid. 3 Sur oster Taxeret for 1 m. 8 te Støcher Nøde og fore kiød som og blev børnene leveveret 284 til huusholdningen. Saa og halvandet qvarter byg Meehl og endeel fladbrød.- Meere forefantes Ej som var tilstæde, hvilchet Registerede blev leveret de tvende Elste børn som hiemme er til paapasning Indtil Skiftets foretægt bliver beramet hvis Slutning ej kand Skee førend Avlingen Er indhøsted og skal vedkommende blive bekiendtgiort hvad dag dette Skiftes videre fremme kand foretages. Anno 1748 dend 8 de Septembr: var man atter forsamlet paa gaarden Nordre Røsum for at Continuere med Registeringen efter den afg: mand Ole Hansen Røsum og qvinde Marie Hansdatter hvor da Som Vurderingsmænd vare tilstæde Joen Tingelstad og Mads Molstad. Saa var og tilstæde af arvingerne Sønnerne Gulbrand, Christen og Peder Olsønner Samt Datteren Anne Olsdatter. Ligeledes mødte og Lænsmanden af dette Præstegied velfornemme Christopher Jonsen Dversten. Hvor da befantes Paa Ageren over Skiæpingen 14 stører byg Taxeret med halmen for 4 rd. Noch Paa Pløyen 6 Støerer byg Taxeret med halmen for 1 rd 1 m, 1 deel lin paa Samme Pløye Taxeret for 1 rd 12 s, paa Ageren Nedre Skiærpingen 62 Stører byg Taxeret med halmen for 8 Rixdr, paa ageren Nedre Kiendsjordsparten 36 Stører byg Taxeret med halmen for 7 Rixdr, Paa Ageren Nedre Kiendsjordetsparten 36 Støre byg Taxeret med halmen for 7 Rixdr, Paa ageren øvre Skiærpingen Parten 30 Støre 30 Støre byg Taxeret med halmen for 5 rd 2 m, Paa Ageren Gulbrandsjordet 46 Stører byg Taxeret med halmen for 6 rd, Paa Pløyen i Kiendsløden 15 Stører byg Taxeret med halmen for 2 m 12 s, høet udi Kaltværet anslaaet for 4 rd, høet udi Lovegulvet ansætes for 1 rd, Endelig blødtfor udi Lovegulvet Samt en deel Erter med Erte Riset som dette Aar paa gaarden er voxet ansættes for 2 m, meere forefantes iche hvorfore skifted blev opsat indtil auctionen over boens Ejendom ere overstaaen da Arvingerne derefter skal blive betidelig bekiendt hvad tid og Stæd dette skifte igien kand blive foretaget og Slutted.- Summa over løsøret 132 rdr 1 m 8 sk: Anno 1748 den 23 de Novembr: blev skifte Rætten atter Sadt paa gaarden Røsum for at til Ende bringe dette Skifte der var tilkaldet Som Vurderings mænd Mads Molstad og Torger Grinager og af Arvingerne mødte Gulbrand Olsen Almsejer, Christen Olsen Alm, Hans Olsen Grina, 283 Pengesummene er angitt i riksdaler, ort (mark) og skilling (1 riksdaler = 4 mark = 96 skilling). 284 Det står slik!

69 Side 69 Peder Olsen og datteren Anne Olsdatter. Saa var og tilsæde paa Tosten Hansen Sandongens Veigne hans Søn Hans Tostensen ligeledes indfandt sig og Lænsmanden af dette Præstegield velfornemme Christopher Jonsen Dversten der gav til kiende at hand dette skiftes tægte tiid til I dag og dette Stæd haver tillyst til alle vedkommendes efterrætning.- Lænsmanden Christopher Dversteen derefter Indeleverede een af ham over Sterboetz Effecter forræted auction af 11 te Septembr: 1748 Som blev oplæst og lyder Saaledes: Anno 1748 dend 11 te Septembr: blev det i følge Velædle og Velbyrdige hr: Cansellie Raad og Sorenskriver Helle Juel Wisløffs forlangende efter foregaaende Proclamation paa Vedbørlige steder holden paa gaarden Røsum offentdlig auction over den efterladenskab som Afgangene Ole Hansen Røsum og qvinde Maria Hansdaatter Sig haver efter ladt og af Skifte Rætten forhen Registeret. Overværende veed Auctionen til vidner Anders Pedersen og Johanes Erichsen Røsum. Registeret og auctioneret: 1 hvid Foele 3 aar gammel 4 rd Christen Olsen Alm 4 rd 3 m 1 Rødt Skiud aar gammel 1 rd Lars Bersrud 1 Rigsdaler 3 m og 2 s 1 voxen Sou med bielle 1 m og 29 s Lars Bersrud 2 m 10 s en Dito uden bielle 1 m 20 s Dito 2 m 8 s 1 Dito 1 m 20 s Anders Røsum 2 m 9 s 1 Dito 1 m 20 s Peder Olsen Røsum 1 m 20 s 1 Dito 1 m 20 s Ellen Egge 1 mk 18 s 1 Dito 1 m 20 s Peder Olsen Røsum 2 m 9 s 1 Dito 1 m 20 s Ellen Egge 2 m 1 Dito 1 m 20 s Dito 2 m 4 s 1 Dito 1 m 20 s Johanes Røsum 1 m 14 s 2 ung Souer à 1 m 8 ser 2 m 16 s findes iche 4 lam er 12 s - 2 m Ole Læsøe 3 m 23 s End ahl med væxne m 16 s Tosten Sandongen 2 m 1 Dito Ringere 1 m 8 s Peder Olsen Røsum 1 m 10 s 3 grev 8 s Ole Sandbachn 14 s 1 Ploug med væxne Ristel 287 og Ring 1 m 20 s Hans Grinna 2 m 2 s 2 fremlenker 1 m 8 s hr Capitein Riis 2 m 2 baglenker 1 m 4 s Dito 1 m 10 s 5 korn Skiærer 10 s Dito 4 s 1 gammel mandfolk Sadel med Skind Skaberak Samt bidsel og Grimme 2 m 16 s Ole Tollefsrud 3 m 16 s 1 qvindes Sadel med bidsel og grime 2 rd 2 m Ingebor Hvamstad 3 rd 12 s 1 kiærke Sæhle uden bogring 2 m Tosten Sandongen 2 m 1 gamel læder bag Sæhle 1 m hr Capitain Riis 1 m 11 s 1 gammel arbeids Sæhle uden tømmer og bogring 20 s Hans Tostensen 22 s 1 Dito med behørig Reedskab N o 1 1 m 8 s Niels Iversen 1 m 9 s 1 Dito uden Bogring N o 2 12 s Peder Olsen Røsum 14 s 1 Dito N o 3 10 s Dito 22 s 1 Kløf Sahdel med Meiser og Jæring 1 mk Peder Olsen Røsum 1 m 1 s 1 Dito uden boggiord 16 s Lars Præsteqvenn 22 s en Jern tinnet Harv med fem branner 1 Rixdaler 1 m Peder Olsen Røsum 1 rd 2 m 16 s 1 Jernskoed Sort Spids Slæde 1 Rixdr 1 m Joen Bilden 2 rdr 1 gammel Dito uden Jernstænger 8 s Peder Olsen Røsum 8 s 1 Jernskoed bord Slæde med drætte 3 m 12 s Gulbrand Grinager 1 rdr 1 m 4 s 1 Engelsk Slibesten med Jern aas 1 rd 2 m hr: Capitain Riis 1 rd 2 m 285 Skjut = hoppe. 286 Ard = åkerredskap bestående av en jordgående såle med jernbeslag på spissen (kalt skjær eller veksne), en ås med trekkfeste og et styre (Norsk historisk leksikon). 287 Ristil = en loddrettstående kniv under plogåsen som skar furen løs fra landsiden (Norsk historisk leksikon).

70 1 Jaae 12 s Mig Ole Larsen 12 s En Telgebille 1 m 4 s Contant 1 m 12 s 1 hug Øx N o 1 16 s hr Captitain Riis 20 s 1 Dito N o 2 8 s Mons Olsen 1 m 1 Dito N o 3 12 s Guttorm Rejersen 20 s 1 Haand Saug 12 s Lars Bersrud 22 s 1 Stør Stang 1 m Dito 1 m 18 s 1 Sønder Stalbendings Naver s Christopher Dversten 4 s En veungs Dito 6 s Lars Bersrud 2 Jer Viur 6 s hr Capitain Riis 11 s 1 kaaber Skougs kiedel 2 m Christen Alm 1 rd 12 s 1 Flaa Hollensk gryde rd 12 m Peder Iversen Grøtvig 1 rd 3 m 1 Synder høy fransk Dito 2 m Peder Røsum 2 m 2 s 1 heel Dito 1 m 12 s Peder Grøtvig 2 m 20 s 1 Teen skiæring s her Capit: Riis 16 s 1 Dito 12 s Even Jørgensen Egge 16 s 1 Dito 14 s Peder Olsen Røsum20 s 1 barn gryde 16 s Dito 1 m 1 Sønder Tacke 291 med bagstegang 1 m 16 s Contant 2 m 00 s 1 Stege Pande 8 s Peder Olsen Røsum 12 s 2 Weede Slæder meed bord drætte 1 m Peder Olsen Røsum 1 m 1 gammel væv med behrøig Reedskab 1 m 8 s Contant 1 m 8 s 2 vævskeer 8 s Ellen Egge 6 s 1 Malt karm 1 m 8 s Contant 1 m 16 s 1 bryge kar 1 m Mr Læsøe 1 m 11 s 1 brygge Stætte 20 s Lars Bersrud 1 m 3 s 1 Nye korn bølle 1 m Peder Olsen Røsum 1 m 7 s 1 gammel Dito 20 s her Capit: Riis 21 s 1 Ditto med 1 Rom 16 s Peder Olsen Røsum 21 s 1 korn kar uden laag 12 s Peder Andersen Røsum 1 m 7 s 1 bord Skive med Stoel I boen 16 s hr Capit Riis 16 s 1 mysu Saae s Frue Wisløff 20 s 1 gammel Stætte s Peder Johansen Røsum 4 s 1 Meel budt 1 Staburet 6 s Peder Olsen Røsum 9 s 1 Dito 4 s Ellen Egge 4 s 1 Nye Nøle s Findes iche 1 Melke ancher s Contant 14 s 1 Nye Sørpekolle 4 s hr Capit Riis 6 s 7 Melke troug 1 4 s Frue Wisløff 1 m 16 s 1 Stoer Nøele 6 s Peder Olsen Røsum 6 s 3 Smør Spand 12 s Lars Bersrud 12 s 1 Lidet Melke Spand 2 s Dito 6 s 1 Stort Dito 4 s Peder Olsen Røsum 4 s 1 gammel giede bytte 2 s Christen Alm 2 s Slekten Langeland i Gran Side Naver = stort bor brukt ved husbygging. 289 Flågryte = gryte som er flå, dvs. vid øverst, vid i forhold til dybden (Norsk historisk leksikon). 290 Skjerding: normalt av jern og ble brukt ved åpne ildsteder til å henge gryter på (Norsk historisk leksikon). 291 Takke: stor jernplate eller helle til å bake flatbrød på (Gyldendals konversasjons leksikon, 1934). 292 Så: stort lagget spann med to hanker, som skulle bæres av to personer (Norsk historisk leksikon). 293 Stette: lagget kar der tre (fire) av stavene er forlenget nedover og tjener som bein (Norsk historisk leksikon). 294 Nu eller no: (lang) kar, trau eller kiste, laget ved å hule ut en stokk, kunne brukes som knatrau, til oppbevaring av korn eller malt, som vanningskar for krøtter o.a. (Norsk historisk leksikon). 295 Anker: I. Mål for flytende varer, særlig drikkervarer, ca. 38 ¾ liter. II. Tønneformet trekar med rommål på 1 anker (Norsk historisk leksikon).

71 Side 71 1 Nye ferdes flaske 8 s Christopher Dversen 8 s 1 Sendings kurv 8 s Lars Jensen Bersrud 8 s 1 Smør kiørel 2 s Contant 3 s I Kaaven ved Stuen 1 Hvand saae 8 s Peder Olsen Røsum 7 s 2 vand bøtter 8 s Christopher Dversten 8 s 1 Stort Troug 4 s hr Capit Riis 8 s 3 Madfad à 2 s er 6 s Lars Jensen Bersrud 3 s 1 Tøndetreft 4 s Contant 6 s 1 Spids Øltønde 16 s Lars Jensen Bersrud 16 s 1 Enge flaske s Peder Olsen Røsum 3 s 1 Stoer Øltønde 1 m Tosten Sandongen 16 s 1 Liden Dito 16 s Christopher Dversten 1 m 3 s 1 Oste Tine 4 s Contant 2 s 10 Talleærkener 6 s Contant 6 s 1 Udskaaren Ølkande 12 s Hans Røsum 12 s 1 Dito 8 s Contant 16 s 1 Stor Sort kiste med Jern baand over laaget laasfærdig 2 rd Anders Røsum 2 rd 3 m 8 s 1 Dito med høyt laag ligeled: laasfærdig 1 rixdr 3 m Mos r Greger Pedersen 2 rixdr 4 s 1 Raae koe Huud 1 m 8 s Gulbrand Nielsen 2 m 14 s 1 kalvskind 16 s M: Ole Læsøe 1 m 13 s 1 hiul Raach 1 m 12 s Tosten Sandongen 2 m 16 s 1 Dito 12 s Anders Ellingsen Egge 12 s 1 hekle s Serg: Tosten Nedre Hilden 18 s 1 Mæssing Lyse Stage med 2 de Piber 16 s Tosten Sandongen 1 m 16 s En liden gammel Dito Enkelt 4 s Niels Iversen 4 s 2 de Tre Stoeler 8 s Mons Olsen 13 s 1 Meel kiørel 2 s Contant 2 s 1 Rød Malet Øhre kox s blev ej Solt 1 blaat og hvit kruuds med laag 16 s Christen Alm 1 m 13 s 1 Rødt og hvidt kruus med tin laag 16 s Mons Olsen 1 m 2 s 1 hvidt Sten fadt 4 s Niels Iversen 14 s 1 Rødt Dito 2 s Peder Olsen Røsum 8 s 1 Tin Flaske 8 s Peder Saugen 1 m 19 s 1 blaadt og hvidt Steenfadt 4 s Dito 16 s 1 Rødt og gult leerfadt 2 s Anders Rechen 8 s 2 buttelier 6 s Egge Ellen 9 s 1 leer tarlerken 2 s Peder Olsen Røsum 4 s 5 Marker blaajegarn 20 Christen Alm 1 m 4 bismerp hørr [?] à 3 s er 12 s Tosten Sandongen 20 s linet 1 lin lærets lagen 3 alen lang dobelt bredde 2 m Iver Stadstad 2 m 16 s 1 par Strie lagen 2 m Mari Serg: Hildens 3 m 10 s 1 Enkelt Dito 1 m Tosten Sandongen 1 6s 1 Ringvævnets dug 7 alen lang Dobbelt brede og Sprang 299 2m 16 s Hans Jørgen Fyn 1 Rixdr 7 s 1 byg korn vævnets Dito 5 ½ alen lang dobbelt bredde 1 m 8 s Helge Tronsen Klæstad 3 m 1 lærets Pudesvar med Sprang og en der tilhørende hovet Puude 1 m Tosten Sandongen 1 m 18 s 296 Flaske: lagget trekar til å sette bort melk i (Norsk historisk leksikon). 297 Hekle: redskap for behandling av lin. Ei hekle var en treplate (fjøl) som på midten var tett besatt med jernpigger. Når linet ble dratt gjennom piggene, ble det korteste og dårligste (stryet) liggende igjen, og linbuntene ble gredd fint ut (Norsk historisk leksikon). 298 Koks: steintøy- eller metallskål med hank(er) (Norsk historisk leksikon). 299 Sprang: fletteteknikk for tekstiltråd, dernest også om resultatet, det flettede stykke, sprang var gjerne anbrakt i enden(e) av duker, håndklær o.l. (Norsk historisk leksikon).

72 1 Lærets Haand klæde 12 s Lars Præstqvern 22 s 1 Dito 8 s Christopher Hougtveit 16 s 1 blaae Randet underdyne med fiærfyld 1 Rixdaller Tosten Sandongen 2 rd 14 s 1 hoved Pude med haar fyld 8 s Kiersten Molstad 12 s 1 Strie hovet laug 4 s Hans Røsum 16 s 1 gammel graae Rye 8 s Peder Olsen Røsum 20s 1 Dito 1 m 12 s Christen Alm 2 m 16 s 1 Gul Rannet Dito 2 m 16 s Tosten Schierven 3 m 6 s 1 graa og gul Rannet Dito 3 m Tosten Sandongen 1 Rixdr 1 m 6 s 1 Nye skindfæld 1 Rixdr Iver Stadstad 1 Rixdr 1 m 1 gammel Stri Dyne med fiærfyld 2 m Tosten Sandongen 2 Rixd 14 s den Salige Mands gangklæder 1 gammel blaae kiole med tin knapper 1 m Frue Wisløff 1 m 1 graae vadmels vest 2 m 12 s Peder Olsen Røsum 3 m 4 s 1 Gammel Dito 20 s hr Capit Riis 1 m 9 s 1 bruund kiærsses Dito med Messing knapper 1 m 8 s Anders Ellingsen 2 m 1 Oterskinds lue af brunt klæde 1 m 12 s Tosten Schierven 2 m den Salige konnes gangklæder et blaadt stemmets 300 Skiørt 3 m Marie Serg Hilden 1 Rixdr 2 m 1 gammel Sarses 301 Dito 1 rd Christopher Hougtveit 1 rd 2 m 8 s 1 Lys blaat værken Skiørdt 4 m Anne Olsdaatter Røsum 3 m 1 ældre Dito 1 m 8 s Christen Alm 2 m 12 s 1 hvidt vadmels Dito 2 m Torgier Grinager 3 m 1 Sort verkens Dito 1 m 16 s Guttorm Reiersen 2 m 8 s 1 Rannete Lærits kaabe med blaat Underfoer 1 m 8 s hr Capitain Riis 2 m 12 s 1 Sort kallemanches 302 Trøye 3 m Lars Joensen Bersrud 3 m 1 Grøn Bais 303 Trøye 1 m Frue Wisløff 2 m 7 s 1 Isprengt Callemaches Dito 1 m 12 s Tosten Schierven 1 m 22 s 1 bruu klædes Dito 1 rdr 12 s Peder Borgersen Lynne 1 rdr 1 m 1 blaae Stemmetes Dito 16 s Tosten Sandongen 16 s 1 hvid bundings Dito 1 m 16 s Contant 2 m 1 Graat værkens liv 16 s Torgeri Grinager 1 m 1 s 1 blaadt og hvidt lærets forklæde 1 m 16 s Maren Tingelstad 2 m 6 s 1 Overdel 1 m var tilhørende lægdekonen 1 hampe lærets Dito 6 s Hans Grina 1 m 1 lerets Neerdel 1 m Contant 1 m 1 Strie forklæde 12 s Marte Røsum 17 s 1 Særk 10 s var tilhørende lægdekonen 1 brun Poppelins 304 luue med Røde blommer 1 m Niels Løvlien 1 m 19 s 1 kniplings Hadt 8 s Christen Alm 10 s 1 Lue baand 8 s Niels Løvlien 10 s 1 kniplings hadt 4 s Engeløff Holter 6 s 1 klædes ask 8 s Contant 8 s 1 guul Rannet benke Dynne 4 s Peder Olsen Røsum 6 s 1 Par blaa høyend s Frue Wisløff 10 s Slekten Langeland i Gran Side Stemet (stamet): tykt kypervevd klede, som særlig ble produsert i Tyskland og Nederland (egentlig "fra Stamford") (Norsk historisk leksikon). 301 Sars (også skrevet sarge eller serge): lett, kypervevd stoff, oftes av ull, ble produsert i mange forskjellige kvaliteter, særlig i Frankrike og England. Forholdsvis grov sars ble mest brukt til yttertøy, finere typer til undertøy (Norsk historisk leksikon). 302 Kalemank: atlaskvevd stoff av ren ull eller ull blandet med silke eller geithår, var oftest ensfarget med blank og stripet overflate, men forekom også med flerfarget blomstermønster, stoffet ble brukt i vester (Norsk historisk leksikon). 303 Bai: tykt, grovt og løstvevd ullstoff i lerretsbinding, loddent på den ene siden og glatt på den andre (Norsk historisk leksikon). 304 Poplin: lett stoff med fine ribber, av bomull, silke eller andre fibrer (Cappelens leksikon). 305 Høyende (hynde): flat (og lang) pute til å legge på en benk eller et sete, også i kjøretøy (Norsk historisk leksikon).

73 Side 73 gammelt 1 gammelt brundt udsyt høyend 12 s Erich Lundberg 12 s 5/4 Tønde Reent byg à 2 rd 2 rd 2 m Peder Olsen Røsum 2 rdr 2 m 12 s 1 tønde Erter 2 rd Hans Horgen 2 rd 16 s 3 Suur Oster à 8 s 1 m Peder Olsen Røsum 1 m 1 blagt skiudt 1 ½ aar gammel 5 rd Dito 5 rdr 2 m 13 s 1 brund foele 1 aar gammel 1 rdr 2 m Lars Præstqvern 1 rdr 3 s 1 Hvid Rødskimlet flechet med bielle Nytaarskolle 3 rd 1 m Mr Ole Læsøe 3 rd 2 m 2 s 1 Dito Hvidskimlet flekeros 2 rd 2 m Lars Bersrud 3 rd 2 m 2 s 1 brun hvidsvanget Dito Bronfag 2 rdr 2 m M: Læsøe 3 rd 4 s 1 Rødt hviit Sallet Dito Morlich 2 rd 3 m Dito 3 rdr 2 m 23 s 1 Rødsiet Dito Sejerroes 2 Rixdr 3 m Dito 4 Rixdr 11 s 1 Rød hvid hovetd Oxe Hellebrand 1 Rixdr 3 m Dito 2 Rixdr 2 m 2 s 1 Hvid Rød kinnet qvie Morgenkolle 2 Rixdr Lars Bersrud 2 Rixdr 3 m 5 s 1 Sort fiorkalv Storej 1 Rixdr Lars Præstqværn 1 rdr 1 m 12 s 1 Dito Grinagerskolle 1 rdr Anders Ellingsen 1 rdr 2 m 8 s 1 aars kalv Røsumskolle 2 m Contant 3 m 8 s 1 voxen Gied med bielle 1 m 16 s Helge Klæstad 2 m 6 s 1 Gied uden bielle 1 m 16 s Ellen Egge 1 m 16 s 1 Dito 1 m 16 s Lars Jonsen Bersrud 1 m 16 s 1 Dito 1 m 16 s Helge Klæstad 1 m 19 s 1 Dito 1 m 16 s Dito 1 m 20 s 1 Dito 1 m 16 s Lars Jonsen Bersrud 1 m 19 s 2 Ungieder à 1 m 2 m Ellen Egge 2 m 16 s 2 Giedunger à 12 s Een mark Lars Joensen Bersrud 1 m 10 s 1 brun kaaber kiædel vegtig 1 bismerpund og 4 mkr à 5 s er 1 rd 1 m 20 s Lars Bersrud 3 Rigsdr 2 m 18 s Paa Ageren Øfre Skierpingen 19 Størrer bygg Taxceret med Halmen for 4 rdr 2 m Mons: Ole Læsøe 4 rd 3 m Nock paa Pløyen 6 Størrer bygg Taxceret med Halmen for 1 rdr 1 m Mos: Ole Læsøe 2 Rixdr 1 m Endeel Lin paa Samme Pløye Taxeret for 1 m 12 s Mons: Læsøe 1 m 23 s paa Ageren Nedre skierpingen 62 størrer byg Taxeret med halmen for 8 Rigsdr Christopher Dversten 10 Rixdr 18 s Paa ageren Nedre Kiendsjordsparten 36 størrer byg Taxeret med Hamen for 7 Rixdr Dito 9 Rixdr 1 m 10 s Paa Ageren Øfre Kiendsjordsparten 30 Størrer byg Taxeret med halmen for 5 Rixdr 2 m Mons: Ole Læsøe 6 Rixdr 11 s Paa ageren Gulbrands Jordet 46 Størrer byg Taxeret med halmen for 6 Rixdr Dito 8 Rixdaller 1 m 23 s Pløyen Kierns Lyken 15 Størrer byg Taxeret med Halmen for 2 m 12 s Mons: Læsøe 1 Rixdr 2 m 5 s Høet udi Staltrevet an Sættes for 4 Rixdaller Dito 7 Rixdr 1 m 23 s Høet udi Lovegulvet ansættes for 1 Rixdaller Christen Alm 1 Rixdaler En del blødfohr Udi lovegulvet Samt alt det Erter Riis Som dette aar paa Gaarden er voxet ansættes for 2 m Dito 2 m 14 s 1 voxen Galte 3 m Peder Olsen Røsum 1 Rixdr 18 s 1 voxen Purke 2 m Lars DverstenEjer 1 Rixdr 1 m 16 s Risbit 306 Galte 1 m 12 s Iver Stadstad 2 m 8 s 306 Rispit: 1. Ung hann-sau, ennå ikke avlsdyktig. 2. Sau av begge kjønn i alderen ½ - 1½ (1-2) år. Som regel blir kjønnet angitt ved sammensetning med -søye, -vær osv. (Norsk historisk leksikon). Uttrykket er her også brukt om svin.

74 Side 74 1 Riisbit Purke 1 m 12 s Lars Jonsen Bersrud 2 m 2 s 1 vaar Galte Gris 16 s Christen Alm 22 s Purke Dito 16 s Peder Olsen Røsum 1 m 4 s 1 Dito 16 s Tosten Schierven 1 m 2 s 1 deel Trouger i Sætteren 12 s Lars Bersrud 14 s Summa 183 rd 13 s Saaledes Rigtig at være forrettet Saa og at det for liebhaberne blev forkyndt at fohret af Auflingen Skulle paa Gaaren fortærres Saa vel Som at alle myndige arvinger var tilstæde bekrefter vi underskrevne. Actum ut Supra Christopher Jonsen Anders Røsum Johannes Røsum hvilken Auctions forretning boets Effecter har opløbet til den Summa 183 Rixdr 13 s Noch en Rød malet Øre kox Som ej paa Auctionnen blev Soldt 1 Skippund Næver for 1 Rixdr 1 m Til Sammen som er boets fulde formue og Indtægt 184 rd 1 m 15 s Etats Raad Vogtes Som Bennificeret landherre for dette Gods der er Christiania LaugStol tilhørende Hans skrivelse til skifte forvalteren og I Anledning af Forordningen af Augusty 1743 dette anparts brugs Huuser efter seet med de for inførte vurderings Mænd Til den Ende at den derpaa befindende Aaboed kunde anføres og der fore af boets massakere Udlæg hvorpaa mand først besaae Stue bygningen hvor paa Taget vil aftages og oven paa bygges eller tømmeres 2 de omhvarv hvortil behøves 8 te Stocker Tømmer hvilcket Tillige med tagets paa leggelse og en kost Spond Taget at forbedre med in allis vil koste 3 rdr. Svalen for Stuen med en hosstaaende kaave vil Nedtages og forbædres med Nogle Nye Stocker samt Nye Saug bord til Tagets forbædring hvilket alt at Anskaffes og i Stand Sætte vil koste 1 Rixdr 2 m. 3 de En boe med Loft over, derpaa er Taget ganske fordervet til vis Reparation Behøves et Skippund Næver, Samme Næver at paalegge Samt den øvrige bekostning med Jords Paaleggelse og Nye bord til vindskiernes forbedring vil koste 2 Rixdr 4 de Loven, er dette Stærvboe tilhørende deel i Loven, vil af tages og omlægges Til viis forbedring behøves ¼ kost Spond Paa den Syndre og væstre Side behøves 2 de Nye Stocker tømmer at Indhugges hvilket I Stand at Sætte med arbeis løn og videre vil koste 4 Rixdr, de øfrige paa gaarden Staaende Huuser Nemlig Stabur, Fæehuus, Stald og Smaae Creatur Huus befantes i god og forsvarlig Stand Summa paa Stervboets befundne aaboed hvor til Udlodningen skal Skee udlæg 10 Rixdr 2 m Lænsmanden derefter Indleverede Sin Skriftlige beregning over auctions bekostningerne af dags dato Som blev oplæst og lyder Saaledes Som følger Bereigning over Auctions Bekostningerne paa Auctionen Som blev holden paa Gaarden Røsum efter avgangne Ole Hansen Røsum og qvinde den 11 te Septembr: 1748 udi Salariom af de 183 Rixdr 13 s det Solte løsøre blev udbragt til a 4 Rixdr Procento 7 Rigsdr 1 m 8 s. For oven melte Summa 7 Rigsdr 1 m 8 s at ind Caccere à 2 procento 3 Rigsdr 2 m 18 s. For Auctions Placaternes Udstædelse 1 Rixdr 8 s, dets Proclamation Paa ved børlige Stæder 1 m 8 s. Stemplet Papir til Forretningen 1 Rigsdr. For forretningens beskrivelse 3 m 12 s. Beløber til 14 Rixdr 2 m 4 s. Saaledes Rigtig at være bereignet vedgaar Christopher Jonsen. Røsum d: 23 de November Efter Samme Reignings Indhold føres boet til udgift dets beløb 14 Rixdr 2 m 4 s. Lænsmanden fordrer de paa Fogden S r Petter Dorffs veigne for bekomne kongens Korn 9 rd 1 m. De tilstædeværende Arvinger Sagde at de iche kand Nægte, det den Sallige mand haver bekommet Forf Saa mange Penger af Kongens korn, men de Sigger der hos at udi Samme Skulle qvittes 2 Rixdr for Opkiørsel for 2 de Læss af Kongens korn fra Christiania. Lænsmanden Sagde at hans fordrer Saa meget Som hannem er medeelt Reigning paa af Fogden, og forinden hand for Indhentet Fogdens Svar paa hvor meget Sterboet skulle giøres Fordrene kornkiørsel kand hand iche give Sin Samtycke Enten fra eller til herom. Eragtet paa denne tvistighed ved Fogdens ankomst her til Tinget, kand af giøres bliver Skiftet udsadt til Nestkommende Onsdag, at foretages paa gaarden Nordre Hvattum. Imidlertiid bliver anført botes bort Skyldige gield Saa meget Som nu bliver angivet.

75 Side 75 Lænsmanden fordrer paa kirke Ejeren H r. Captiain Riis og Monsieur Peder Gregersens veigne for Dette aars Tiende 2 m 12 s. Sognepræsten H r. Hammer lod ligeledes fordre Sin tilkomne anparts tiende for dette Aar 2 m 12 s. Ligeledes fordrede Præsten H r. Hammer Reemaal for dette Aar 1 m 6 s. Lænsmanden for dette Aars Lænsmands Told 18 s. Ligeledes fordrede hand for Tømmer Mærking 1 m 2 s. Den Sahlige mand haver været formynder for Efternefnte hans med forige Gifter auflede Umyndige børn Nemlig 1 ste for Sønnen Peder Olsen hvis arv paa skiftet Efter hans Sahlige moeder Anne Halvorsdaatter den 11 te May er 7 Rixdr 2 s, Renter deraf til denne tiid er 4 Rixdr 3 m 16 s. Til Sammen 11 Rixdr 3 m 18 s. 2 det Daatteren Anne Olsdaatter hvis Arv efter fornefnte Skifte brevs udvisende er 3 Rixdr 2 m 1 s Rente deraf Til denne tiid er 2 Rixdr 1 m 20 s. Til Sammen 5 Rixdr 3 m 21 s. Sønnen Hans Olsen fordrede Indestaaende Renter af hans arv Efter fornefnte hans Sallige moder for 6 Aar er 2 Rixdr 18 s. End videre haver hand været Formynder for Sønnen Anders Olsen der paa skiftet Efter hans Sallige Moder Anne Iversdatter d: 17 de Marty da hand var 4 Aar Gammel bekom udi arv 3 rd 1 m 10 s. Rentter deraf fra Myntlingen blev 7 aar gammel og til denne tiid beløber til 3 m 22 s. Til sammen 4 rd 1 m 8 s. Sønnen Iver Olsen arv Efter Fornefnte Sin Moder Som hannem tilfalt fornefnte Dito da hand var 2 ½ Aar gammel, er ligeledes 3 rd 1 m 10 s. Rentte deraf fra Myndtlingen hafde opnaaet sine 7 aar Til denne Tiid er 2 mk20 s. Til Sammen 4 rd 6 s. Og Endelig Sønnen Ole Olsens Tilfaldne Møderne arv paa atter Nefnte Skiffte da hand var 25 Uger gammel, er ligeledes 3 rd 1 m 10 s. Renter der af fra hand havde opnaaet Sinne 7 aar til denne tiid er 1 6 s. Til sammen 3 rd 2 m 16 s. Ole Elchen fordrede Som den Sahlige mand paa hans veigne har Indrevet af Skole-Cassa Penge for Aar rd 1 m 12 s. Noch fordrede Ole Elchen paa Hans Jørgen Fyhns veigne Skole-Cassa Penge for aaret 1747 For den Sahlige mand og qvinde 8 s. Svend Røsum fordrede 1 m Lars Præsteqvern fordrede for et aars Malning 3 m 12 s. Ole Olsen RøsumsEjer fordrede paa sin Sahlige Fader Ole Christophersen Dæhlens sterboes veigne 2 m. Hvilket arvingerne intodum benægtede og Sagde at hand med lovlig beviis Denne Fordring bør ligitimere. Hvorfore og denne Fordring henvises til Lands Lov og Ræt. Sønnen Hans Olsen Grinna fordrede for laantte Penger og 1 ½ dags arbeide 1 m 12 s. Sønnen Christen Olsen Alm fordrede for den Enne Ligkiste Samt et Qvarter Malt 1 Rixdr 2 m. Sønnen Peder Olsen fordrede for Reede udlagde Penger 5 rd 1 m. Saa fordrede og fornefnte Peder Olsen og hans Søster Anne Olsdaatter for deris Umage med i denne Sommer at Slaae høe, skiære korn og Indhøste Auflingen hvor til med gick 9 Uger og Tillagde skifte Rætten den for Saadant deris arbeide 7 rd. Hvoraf Sønnen Peder Olsen Tilkommer 4 rd og daatteren Anne Olsdaatter 3 Rigsdr. Anders Pedersen Røsum for det lægde meniskes Underholdning Som hos hannem og den Sahlige mand var lagt i Lægd 2 m. Flere Som havde at fordre var ej efter TilSpørgende, og beroer det med Skiftes videre afhandling efter forhen skede Eragtning Til Onsdags Morgen Nestkommende opsættelses Tiiden d: 27 de November blev dette Skifte atter foretaget paa Gaarden Nordre Hvattum, og betient med de Tvende for Inførte Mænd Torgier Grinager og Mads Molstad af arvingerne var Tilstæde Christen, Hans og Peder Olsønner. Hans Jørgen Fyhn og Hans Hansen Grinager fordrede for hvis den Sahlige mand Resterer for at indkacere fattig Cassen i de aaringer 1744, 1745 og 1746 og 1747 til samme Som arvingerne tilstoed 5 rd 1 m 12 s dette Stervboe er og pligtig for Indeværende aars Landskyld af 1 skippund og 6 ½ Lispund Som den 307 Dette skiftet er ikke å finne i skifteprotokollene. 308 Dette skiftet er ikke å finne i skifteprotokollene.

76 Side 76 Sahlige mand havde brug udi Gaarden Røsum og det til Land Herren Høyædle og vælbaarne H r Etats Raad og Laugmand Vogt 3 rd Marie Olsdaatter Næs fordrede Som af arvingerne blev tilstaaet 3 m Arvingerne derefter anmelte at deres Stedmoder Marie Hansdaatter haver givet deris Tvende Halvbrødre Anders Iversen og Ole Olsønner 9 Rixdr Til at frem holdes udi skole for hvor af de Nemlig Arvingerne haver Taget 1 ½ Rixdr Til at Jorde de Sahlige folck med hvorfore de begiærede udlæg udi boet for Samme 1 rd 2 m alt Saa bereignes boet til udgift for Anders Olsen 2 m for Iver Olsen 2 m og for Ole Olsen 2 m den Sahlige mand er Skyldig for dette aars kongelige skatter og ulve Penge 3 rd 2 m 15 s. Der efter Sagde Lænsmanden Christopher Dversten paa fogden Dorfes veigne at hand iche kand godtgiøre opkiørselen for kornet af de fordrende 9 Rigsdr 1 s men hand lovede at forskaffe Samtlige arvingerne betaling derfore Naar hand faar giort Rapartition over hvor meget en hvær af dem tilkommer at betale Som kongens korn bekommet har for Opkiørsels bekostningen bør betales hvor for af Saadanne OmStændigheder ingen afkortning for de 9 Rixdr kand skee for kornets Opkiørsel. Mere Gield var ej efter til Spørgende Skifte Omkostningen Saa som Til det Stemplede papir til Dette skiftebrev 3 m. Sorenskriveren tilkommer for Skiftebrevet at forfatte Reenskrive og tl bogs at føre efter hans kongelig Majstets Allernaadigst udgange Reglement af 24 de February 1708 med den forunte ProCento 8 rd 3 m 14 s til sammen med Stemplede Papir 9 rd 1 m 14 s. Fogden Tilkommer for Mænds Udnævnelse efter forordningen af 19 de Augusty s. Sorenskriverens fuldmægtig tilkommer efter Loven 1 rd. Bøygde Lænsmanden velfornemme Christopher Dversten tilkommer for hand skiftets Tægte tiid af Hæstegaarden haver bekiendtgiordt til vedkomendes efterrettning Samt hans ved skiftet hafte umage og Reise 1 rd. De tvende vurderingsmænd Tilkommer for deris umage 1 rd til Samme Sammer boets bort Skyldige Gield og Udgift 112 Rix. 1 m 3 s Giøres da først udlæg til gielden førend noget arves kand Saa som til Aabodet paa dette stervboe Tilhørende huuse Som dets brugs Anpart er tilhørende efter den forhen Giorte forklaring Som beløber til 10 Rixdr 2 m dertil udlagt af de Reede Auctions Penger hos Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten for det Auctionerede Løsøre annammes 10 Rigsdr 2 m. Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten Tilkommer efter den af ham Indleverede Bereigning for Auctions Bekostningerne 14 Rixdr 2 m 4 s dertil udlagt Annammer hos Sig selv af de Reede Auctions Penge for det Auctionerede Løsøre 14 Rixdr 2 m 4 s. Fogden vælædle S r. Petter Dorff tilkommer for kongens korn Som den Sahlige mand i de dyre Aaringer bekomet haver 9 rdr 1 skielling Dertil Udlagt af de Reede Auctions Penger hos Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten Annammes 9 Rixdr 1 m KiørEjerne hr Capitain Riis og Monsieur Peder Gregersen tilkommer for dette Aars kierke tiende 2 m 12 s dertil Udlagt af de Reede Auctions Penge hos Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten Annammes 1 m 12 s Sogne Præsten vælærværdige hr. Hammer tilkommer for dette Aars tiende 2 m 12 s dertil udlagt af de Reede Auctions Penge hos Lænsmanden Christopher Jonsen for det ved auctionen Solte Løsøre Annammes 2 m 12 s Ligeledes tilkomer Sogne Præsten hr Hammer for dette aars Reemaal 1 m 6 s dertil udlagt af de Reede Auctions Penge hos Lænsmanden Christopher Dversten Annammes 1 m 6 s Lænsmanden tilkommer for dette Aars lænsmandstold 18 s Dertil udlagt Annammer hos Sig selv af de Reede Auctions Penge for det auctionerede Løsøre 18 s. Ligeleedes tilkommer Lænsmanden Christopher Jonsen for tømmer Mærkning 1 m 2 s dertil udlagt Annammer hos Sig selv af de Reede Auctions Penge 1 m 2 s. Sønnen Peder Olsen tilkommer for Sin Indestaaende Moders Arv med Renter 11 rd 3 m 18 s Dertil udlagt af de Reede auctions Penge hos Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten Annammes 11 rd 3 m 18 s

77 Side 77 Daatteren Anne Olsdaatter Til kommer for sin Indestaaende Moder Arv med Rente5 Rixdr 3 m 21 s dertil udlagt af de Reede Auctions Penge hos Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten Annammes 5 Rdr 3 m 21 s. Sønnen Hans Olsen Tilkommer for Indestaaende Reenter af sin Moder Arv 2 Rixdr 18 s Dertil udlagt af de Reede Auctions Peenger hos Lænsmanden Christopher Dversten Annammes 2 Rixdr 18 s Sønnen Anders Olsen Tilkommer for Sin Indestaaende Moder Arv med Reenter for det hand blev 7 aar gammel 4 rd 1 m 8 s Dertil udlagt af de Reede Auctions Penge hos Lænsmanden Christopher Dversten Annammes 4 Rixdr 1 m 8 s. Sønnen Iver Olsen tilkommer for Sin Indestaaende Moder Arv med Renter fra den tid hand blev 7 Aar gammel 4 Rixdr 6 s Dertil udlagt af de hos Lænsmanden Christopher Dversten bestaaende Reede Auctions Penge for Stervboets Auctionerede Løsøre Annammes 4 Rixdr 6 s Og Endelig tilkommer Sønnen Ole Olsen for sin Indestaaende Moder Arv med Rente fra hand blev 7 aar gammel 3 Rixdr 2 m 16 s dertil udlagt af de Reede auctions Penge hos Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten for Stervboets auctionerede Løsøre Annammes 3 Rixdr 2 m 16 s. Ole Elchen tilkommer for Skoele Cass. Penge for aar 1745 Som den Sahlige mand paa hans veigne haver af vedkommende incaseret 1 Rixdr 1 m 12 s dertil udlagt af de Reede Auctions Penge hos Lænsmanden Christopher Dversten annames 1 rd 1 m 12 s Nock skole Cass. Penge for aaret 1747 af den Sahlige mand og qvinde 8 s Dertil udlagt af de Reede auctions Penge hos Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten Annammes 8 s Svend Røsum tilkommer for Sin fordrende 1 m dertil udlagt af de Reede Auctions Penge hos Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten Annammes 1 m Lars Præsteqvern tilkommer for et Aars Mahlning 3 m 12 s Dertil udlagt af de hos Lænsmanden Christopher Dversten bestaaende Reede Auctions Penge for dette stervboets Auctionerede løsøre Annammes 3 m 12 s Sønnen Hans Olsen Grinna tilkommer 1 m 2 s dertil udlagt af de Reede Auctions Penge hos Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten Annammes 1 m 12 s. Sønnen Christen Olsen Tilkommer for en Ligkiste og et qvarter Malt 1 Rixdr der til udlagt af de Reede Auctions Penge hos Lænsmanden Christopher Joensen Dversten Anammes 1 Rixdr 2 m Sønnen Peder Olsen tilkommer for Reede Udlagde Peger 5 Rixdr 1 mk dertil udlagt af de Reede Auctions Penge hos Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten Annammes 5 Rixdr 1 m Nock tilkommer bemeldte Peder Olsen for Sommers Arbejde 4 rd Dertil udlagt af de Reede Auctions Penge hos Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten Annammes 3 Rixdr Anders Pedersen Røsum tilkommer 2 m dertil udlagt af de Reede Auctions Penge hos Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten Annammes 2 m Sognets Fattig Casse Tilkommer for det af den Sahlige mand Incasserede for aarene 1744, 1745, 1746 og Rixdr 1 m 12 s Dertil udlagt av de Reede Auctions Penge hos Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten Annammes 5 Rixdr 1 m 12 s hr Etatz Raad og Laugmand Vogt tilkommer i Landskyld 3 Rixdr dertil udlagt af de hos Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten bestaaende Reede Auctions Penge Annammes 3 rd Sønnen Anders Olsen tilkommer 2 m Dertil udlagt af de Reede Auctions Penge hos Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten Annammes 2 m Sønnen Iver Olsen tilkommer 2 m Dertil udlagt af de Reede Auctions Penge hos Lænsmanden Christopher Dversten Annammes 2 m Sønnen Ole Olsen Tilkommer 2 m Dertil udlagt af de hos Lænsmanden Christopher Dversten bestaaende Reede Auctions Penge Annammes 2 m Fogden S r Petter Dorff tilkommer for Indestaaende kongelige Skatter og Ulve Penge for dette aar 3 rd 2 m 15 s Dertil udlagt af de hos Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten bestaaende Reede Auctions Penge Annammes 3 rdr 2 m 15 s.

78 Side 78 Sorenskriveren Tilkommer for udlæg til det Stemplede Papir med Skiftebrevets forfattelse og beskrivelse og Til bogs at føre med de foruntte Pro-Cento 9 rd 1 m 14 s dertil udlagt af Reede Auctions Penge hos Lænsmanden Christopher Jonsen Dversteen Annammes 9 Rixdr 1 m 14 s. Fogden tilkommer for Mænds Udnefnelse 126 s dertil udlagt af de Reede Auctosn Penge hos Lænsmanden Christopher Jonsen Dversteen Annammes 16 s. Sorenskriverens Fuldmægtig tilkommer 1 Rixdr Dertil udlagt av de Reede Auctions Penge hos Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten Annammes 1 Rixdr Bøygde Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten Tilkommer efter den forhend Giorte forklaring 1 rd Dertil udlagt af de hos ham Selv bestaaende Reede Auctions Penge Annammes 1 Rixdr De tvende vurderingsmænd tilkommer 1 Rixdr dertil udlagt av de Reede Auctions Pege hos Lænsmanden Christopher Dversten Annammes 1 rd Naar da Saaleedes Boets bortskyldige Gield Som er 112 Rixdr 1 m 3 s fradrages formuen Som er 184 rdr 1 m 15 s bliver igiend til deling til deling Imellem de afdødes Arvinger 72 Rixdr 12 s hvor af til Falder den Sahlige Mands Arvinger Halve deelen Som er 36 Rixdr 6 s. Og den Sahlige kones Arvinger den Anden Halve deel Som er 36 Rixdr 6 s af hvilke Tredive og 6 Rigsdr og 6 s Som den Sahlige mans Arvinger paafalder Tilkommer hver Søn 4 Rixdr 3 m 5 3/5 s og Datteren 2 Rixdr 1 m 12 4/5 s og den Sahlige kones Arvinger paafalder broderen 18 Rdr 3 s og broder Sønnen Hans Andersen 18 rd 3 s. 1 ste og Elste Søn Gulbrand Olsen Tilfaldne broder lod efter Sin Sahlige Fader 4 Rigsdahler 3 m 5 3/5 s dertil udlagt af de Reede Auctions Penge hos Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten bestaaende for det auctionerede løsøre annammes 4 Rixdr 3 m 5 3/5 s. Anden Søn Christen Olsen Alms tilfaldne broderlod efter Sin Sahlige Fader 4 Rixdr 3 m 5 3/5 s Dertil udlagt af de Reede Auctions Penge hos Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten annammes 4 rd 3 m 5 3/5 s 3 die Søn Hans Olsen Grinna Tilfaldne Broder lod efter Sin Sahlige Fader 4 Rixdr 3 m 5 3/5 s dertil udlagt af de Reede Auctions Penge hos Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten annammes 4 Rixdr 3 m 5 3/5 s 4 de Søn Peder Olsen tilfaldne broderlod efter Sin Sahlige fader 4 rd 3 m 5 3/5 s dertil udlagt 1 Rød mahlet Øre kox Som ej er auctionen blev Soldt 2 s, 1 Skippund Næver 1 Rixdr 1 m og af de Reede Auctions Penge hos Lænsmanden Christopher Dversten annammes 3 Rixdr 2 m 3 3/5 s er 4 Rixdr 3 m 5 3/5 s Femte Søn Anders Olsens Tilfaldne broder lod efter Sin Sahlige Fader 4 Rixdr 3 m 5 3/5 s Dertil udlagt av de Reede Auctions Penge hos Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten annammes 4 Rixdr 3 m 5 3/5 s 6 te Søn Iver Olsens Tilfaldne broder lod Efter Sin Sahlige Fader 4 Rixdr 3 m 5 3/5 s dertil udlagt af de Reede Auctions Penge hos Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten annammes 4 rdr 3 m 5 3/5 s 7 de og yngste Søn Ole Olsens tilfaldne broder lod efter Sin Sahlige Fader 4 rdr 3 m 5 3/5 s Dertil udlagt af de hos Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten for Stervboets auctionerede Løsøre bestaaende Reede auctions Penge annammes 4 Rixdr 3 m 5 3/5 s. Daatteren Anne Olsdaatters tilfaldne Søsterlod efter Sin Sahlige Fader 2 rd 1 m 14 4/5 s Dertil udlagt af de hos Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten for Stervboets auctionerede Løsøre bestaaende Reede auctions Penge annammes 2 Rixdr 1 m 14 4/5 s. Dend Salige Qvindes broder Torsten Hansen Sanangers Tilfaldne Arvelod 18 rd 3 s dertil udlagt af de hos Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten for det auctionerede løsøre bestaaende Reede auctions Penge annammes 18 rdr 3 s. Den Sahlige Qvindes border Søn Hans Andersens tilfaldne Arvelod 18 Rixdr 3 s dertil udlagt af de hos Lænsmanden bestaaende Reede Auctions Penge annammes Den Endelige Rest 18 rd 3 s. Til Curator for for Sønnen Peder Olsen anordnes hans broder Christen Olsen Alm og til formynder for Daatteren Anne Olsdaatter anordnes den dannemand Henning Drøfdahl til

79 Side 79 formynder for Sønnen Anders Olsen Anordnes den dannemand Iver Hansen Bionne for Sønnen Iver Olsen den dannemand Jon Hansen Tingelstad og for Sønnen Ole Olsen den dannemand Carl Iversen Kios og Endelig Til formynder for afgangne Anders Hansens u-myndige Søn Hans Andersen anordnes hans Søskendebørn Hans Tostensen Røsum Hvilket Curatet og formynderskaber de lov for Svarlig haver at forestaae. Actum Anno Diebus et Loces ut Supra Helle Jul Wisløff Gulbrand Olsen Almseie Mari Helgesdtr. Almseie Gulbrand Olsen Almseie ble født på Røysum, døpt Maria besøkelsesdag Det er ikke kjent når han døde. Mari Helgesdtr. Almseie ble født ca på Solbjør i Lunner. Hun var datter av Helge Andersen og Kari Eilertsdtr. Solbjør. Hun ble oppgitt å være 24 år ved skiftet etter faren Mari døde på Almseie og ble begravet 11. søndag etter trinitatis 1778, oppgitt å være 74 år. Gulbrand og Mari ble gift i Jevnaker. 309 De bodde i Mjønval i Gran da deres første barn ble døpt, på Solbjør i Lunner , på Løvlien i Gran i 1744 og på Almseie i 1747 og senere. Gulbrand og Mari hadde følgende barn: 1. Helge, døpt 2. søndag i advent Helge Ole, døpt Ole, døpt Død 2 ½ år, begravet Ole, døpt Død 12 uker, begravet Hans, døpt Kari, døpt 3. søndag i faste Gulbrand ble trolovet på Alm og gift andre gang med Marte Hansdtr. Gulbrand var da enkemann og bodde på Almseie. De var på Almseie i Gulbrand og Marte fikk ett barn: 7. Ole, døpt 10. søndag etter trinitatis Faddere ved barnas dåp: 1. Iver Røsom, Lars Larsen Præstqvernen, Christen Olsen Røsom, Anne Jacobsdatter Præstqvernen, Marthe Børgersdatter Røsom, Malene Helgesdatter Soelberg 2. Hans Hogenstad og Marj, Tosten Christoffersen, Ane Helgesd., Elj Hofland 3. Ole Gundersen, Aniken Hansdatter, Ellert og Ane Soelberg, Mallene Soelberg 4. Anders Soelberg, Peder Ulfven, Jørgen Raasta, Eli Hofland, Anne Andersd. Soelberg 5. Gulbrand Joensen HolterEier, Johan Iversen MolstadEier, Lars Larsen Præstqvernen, Anne Jacobsdatter Præstqvernen, Anne Olsdatter Røsom 6. Amund Christensen og Olle Alm, Anne og Berthe Alm 309 Lunner var den gang et anneks under Jenvaker prestegjeld. 310 Feilaktig kalt "Kari" i kirkeboka ved begravelsen.

80 Side Hendrich Christensen Alm, Tosten Olsen Hilden, Ole Helgesen Alm, Johanne Hilden, Anne Hansdatt. Hilden : Pantobligasjon fra Gulbrand Olsen boende i Mjønval i Gran til prostinne Berte, enke etter Anders Hammer for 120 riksdaler mot pant i hans kvernbruk Sandbakken i Mjønval. Gulbrand hadde bedt sin far Ole Hansen Røysum å underskrive sammen med seg hadde Sten Eilertsen på Bragernes innstevnet barna til sin avdøde søster Kari Eilertsdtr. og hennes avdøde mann Helge Andersen Solbjør for tinget i Jevnaker. Han ønsket å innløse garden Solbjør i Lunner som han eide to tredjedeler av. Stevnevitnene fortalte at de hadde forkynt stevningen for Gulbrand Olsen og hans hustru på garden Solbjør, som hadde flyttet dit fra Mjønval. Saken ble utsatt til neste ting. 312 Saken ble tatt opp igjen Sten Eilertsen ønske å avholde takst på garden for deretter å innløse søster-parten i garden, eller at hele garden skulle selges på auksjon : Skjøte fra Steen Eilertsen Gullaug (Gullov), borger og invåner på Strømsø, til Gulbrand Olsen og Eilert Helgesen på to tredjeparter odelsgods med bygsel i garden Solbjør i Jevnaker prestegjeld som skylder 1 skippund, for 400 riksdaler. Steen Eilertsen hadde bedt sine to svigersønner Christian Friderichsen Brun og Jacob Friderichsen Brun om å underskrive sammen med seg hadde Hans Gulbrandsen Mjønval i Gran innstevnet Taasten Hansen Håkenstadengen for tinget i Jevnaker fordi han hadde overlatt hans hest til to ukjente personer. Blant de vitner som var innkalt var Gulbrand Olsen Solbjør : Skjøte fra Gulbrand Olsen Solbjør med samtykke fra sin hustru Mari Helgesdtr. til Peder Gregersen Granvollen på hans halvdel i garden Solbjør i Lunner med underliggende Kinn ødegard som skylder 2 ½ fjerding tunge med bygsel over 3 settinger korn som tilhørte Jevnaker kirke for 318 riksdaler ble det holdt besiktigelse av husene på garden Solbjør i Lunner etter forlangende av Peder Gregersen og Anders Gulbrandsen som hadde kjøpt hver sin halvdel av garden. Gulbrand Olsen Solbjør møtte på vegne av seg selv og broren Christen Olsen Alm Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 5, folio 713b, tinglyst Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 53, folio 65a. 313 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 53, folio 89a. 314 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 6, side 1, tinglyst Tingbok nr. 53, folio 182a. 315 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 53, folio 287a. 316 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 6, side 336, tinglyst Tingbok nr. 55, folio 118a. 317 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 55, folio 172a.

81 Hans Olsen Stadum Slekten Langeland i Gran Side 81 Hans Olsen Stadum ble født på Røysum, døpt Maria bebudelsesdag Han var soldat og bodde på Røysum da han giftet seg første gang. Han døde på Stadum i Gran og ble begravet , oppgitt å være 77 år. Hans ble trolovet og gift første gang i Lunner med Kirsti Hansdtr. Rundelen. Hun var da enke. Kirsti døde på Stadum og ble begravet , oppgitt å være 63 år. Hans og Kirsti var på Rundelen i Lunner i 1743 og 1745, på Bjellaeie i Gran i 1746, på Grinna i Gran i 1748 og på Stadum i 1751 og senere. Hans og Kirsti hadde følgende barn: 1. Ole Hansen Piperbekken, døpt , død 1804 (se nedenfor). 2. Hans Hansen Maurtvedt, døpt , død 1788 (se nedenfor). 3. Peder Hansen Nordby, døpt 11. søndag etter trinitatis (se nedenfor). 4. Anne, døpt 2. søndag etter trinitatis Kirsti, døpt 17. søndag etter trinitatis Hans ble trolovet og gift andre gang i Gran med Marte Torgersdtr. Sørum. De hadde ingen barn. Faddere ved barnas dåp: 1. Ole Jensen Grue, Ole Pedersen Opsahl, Hans Povels. Øgaarden, Marte Gruben, Kirsti Harestuen 2. Siur Rundelen, Jens Raasta, Gulbrand Michels., Ragnild Haagenstad, Anne Olsdatter Røjsom 3. Christopher Petersen Blecherud, Ole Gulbrandsen Kittelsrud, Torer Syversen Rudsødegaarden, Marte Hendrichsdatter Biela 4. Christen Alm, Christopher Blecherud, Marthe Biella, Siri Kittelsrud, Anne Biella 5. Hendrich Skude, Anders Bersrud, Torger Andersen Grymyhr, Marthe Grymyhr, Kirsti Hendrichsdatter Skude : Skjøte fra Eilert Helgesen Sogn til Hans Olsen Rundelen på garden Bjellaødegard eller Grinna i Gran : Skjøte fra Jens Iversen Stadum til Hans Olsen Bjellaødegard på garden Stadum i Gran på 1 skippund tunge for 520 riksdaler : Skjøte fra Hans Olsen Stadum til hoffjunker og asessor Hannibal de Stochflet på sin påboende gard Stadum i Gran for 520 riksdaler. Dette som følge av at Hannibal de Stochflet hadde reist sak i den hensikt å innløse garden som sin odel : Skjøte fra hoffjunker og asessor Hannibal de Stochflet til Hans Olsen Stadum på garden Stadum i Gran for 599 riksdaler august juni oktober Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 6, side Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 7, side 241, tinglyst Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 8, folio 94a, tinglyst Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 8, folio 94a, tinglyst

82 Side : Pantobligasjon fra Hans Olsen Stadum til Gutorm Erichsen Haug for 98 riksdaler og Iver Erichsen Haug for 200 riksdaler mot pant i garden Stadum. 325 Avlyst etter påtegning av : Skjøte fra Hans Olsen Stadum til sin sønn Ole Hansen på garden Stadum i Gran og hans kone Malene Henningsdtr. 326 Ole Hansen Piperbekken ble født på Rundelen i Lunner, døpt Han kom til Stadum i Gran med foreldrene da han var barn. Han var soldat og bodde på Stadum da han giftet seg i Ole døde på Piperbekken (Moeeie) i Jevnaker i 1804, det ble holdt skifte etter ham Ole ble trolovet og gift i Gran med Malene Henningsdtr. Drøvdal. Hun ble født på Drøvdal i Gran og døpt , datter av Henning Hansen og Marthe Mogensdtr. Drøvdal. Hun døde i 1788 på Bjørgeseter i Lunner. Ole og Malene var på Stadum i 1769, Stadumseie i 1775 og Bergsrud i 1779 og på Bjørgeseter i Lunner i 1784 og Ole og Malene hadde følgende barn: 1. Kiersti, døpt 18. søndag etter trinitatis Død 1 år 6 måneder, begravet 3. søndag i faste Kiersti, døpt 3. søndag etter hellige tre kongers dag Død 1 år 2 måneder, begravet 2. søndag i advent Hans Olsen Kjellsrud, døpt 2. søndag etter hellige tre kongers dag Trolovet med Kristine Nielsdtr. Karlsrud som ble født i Hans var da på Moeie, de kom senere til Kjellsrud i Lunner. 4. Marthe Olsdtr. Kjekshus, døpt Gift med Ole Hansen Kjekshus i Gran. 5. Ole, døpt Det kan ha vært han som ble begravet Anders, døpt Ole ble gift andre gang med Kari Aastensdtr. Hun ble født ca Ole var da på Moeie. Ved folketellingen i 1801 var de husmannsfolk under Mo i Jevnaker. De hadde en sønn: 7. Gulbrand, døpt Faddere ved barnas dåp: 1. Anders Bersrud, Torger Smidsrud, Peder Stadum, Marie Dal, Anne Stadum 2. Torger Nielsen Stadum, Peder Hansen Stadum, Thore Larsen Bersrud, Kiersti Hansdatt. Stadum, Kari Helgesdatter Klæstad 3. Anders Olsen Stadum, Hans Larsen Dal, Malene Skudeeÿer, Marte Pedersdaatter Stadum 4. Iver Olsen Biella, Gunmund Christophersen Holle, Kiersti Hansdr. Bersrud, Dorthe Hansdr. Bersrud eller Biella 5. Ingebregt Evensen Klypen, Lars Povelsen Harestuen, Niels Jørgensen Raastad, Dorthe Jørgensd. Grønbraaten, Berthe Jacobsd. Mourtvejta 6. Ellin Melaas, Anders Ols. Rundelen, Nils Gulbransen Kalsjømarken, Anne Hansd. Stryken, Malene Brynjulsd. Gromstadeje 7. Anders Olsen Moseje, Lars Ericsen Kytterud, Peder Ericsen ib., Gørgina Hansd. Moseje, Randi Haavelsd. Bergereje 325 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 8, folio 93b, tinglyst Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 8, folio 738b, tinglyst

83 Side 83 Hans Hansen Maurtvedt ble født på Rundelen i Lunner, døpt Han kom til Stadum i Gran med foreldrene da han var barn. Han var på Stadum da han giftet seg i I 1783 kjøpte han en av Maurtvedt-gardene i Lunner. Han døde der og ble begravet , oppgitt å være 45 år. Hans ble gift i Jevnaker med Lisbet Rasmusdtr. som var enke på Rundelen i Lunner. De hadde kongelig tillatelse til å gifte seg uten foregående trolovelse. Hans og Lisbet bodde på Rundelen da barna ble døpt. Lisbet døde på Rundelen og ble begravet , oppgitt å være 55 år 6 måneder 1 uke. Hans og Lisbet hadde to barn: 1. Peder, døpt Død av kopper, begravet Hans Hansen Dal, døpt Trolovet og gift i Jevnaker med Marte Olsdtr. Dal. De bodde på Dal og hadde barna: Hans 1794, Kari 1795, Ole 1797 og Hans Hans ble gift andre gang med Berte Jacobsdtr. Det er ikke kjent når og hvor de giftet seg. De hadde ingen barn. Berte ble gift andre gang med Gulbrand Olsen Bjertnes i Faddere ved barnas dåp: 1. Ole Ingebretsen Røstød, Peder Truelsen Biørgesæter, Jens Ols. Gruven, Daardi Olsdtr. HaakenstadEngen, Maria Olsdtr. Gruven 2. Jens Christensen Haga, Helge Ryen, Amund Lunder, Anne Toresdtr. Gruven, Mari Hanekne Peder Hansen Nordby ble født på Bjellaeie i Gran, døpt 11. søndag etter trinitatis Han kom til Stadum i Gran med foreldrene da han var barn. Han var på Stadum da han giftet seg. Han ble trolovet og gift i Jevnaker med Ingebor Olsdtr. Nordby. Hun ble født ca De var på Stadum fram til 1792 og på Nordby i 1793 og senere. Peder var gardbruker på Nordby i Jevnaker ved folketellingen i Peder og Ingebor hadde følgende barn: 1. Kiersti Pedersdtr. Enger, døpt 12. søndag etter trinitatis Hun var hos foreldrene på Nordby i Gift med Abraham Richardsen Enger. 2. Gubiør Pedersdtr. Bjertnes, døpt 4. søndag i advent Hun var hos foreldrene på Nordby i Gift med Engebret Jensen Bjertnes. 3. Anne, døpt trefoldighetssøndag Død 6 måneder, begravet 1. søndag i advent Ole Pedersen, født , døpt 1. søndag i advent Han var hos foreldrene på Nordby i Gift med Anne Margrethe Jacobsdtr. Nøkleby. 5. Hans, døpt 1. søndag etter påske Død 3 år, begravet Anders, døpt 12. søndag etter trinitatis Han var hos foreldrene på Nordby i Hans, døpt Han var hos foreldrene på Nordby i Petter Pedersen, døpt Han var hos foreldrene på Nordby i Gift med Anne Toresdtr. Sørum. 9. Johannes, døpt Han var hos foreldrene på Nordby i Anne Pedersdtr. Hvinden, døpt Gift med Lars Jacob Jacobsen Hvinden.

84 Side 84 Faddere for barna: 1. Christopher Tostensen SchutteEjer, Ole Hansen Bersrud, Hendrich Nies. Stadumsejer, Kiersti Hansdatter Bersrud, Marthe Pedersdatter Stadum 2. Gunmund Christensen Hoele, Marthe Pedersd. Stadum, Hendrich Nielsen Stadusmejer, Gubiør Olsd. Nordbye, Tosten Olsen ibid. 3. Anders Olsen Stadum, Ole Olsen Stadum, Tosten Olsen Nordbye, Kiersti Hansd. Bersrud, Mari Olsd. Hoele 4. Kari Larsd. Stadum, Marthe Christensd. Hoele, Christopher Gulbrands. Hoele, Ole Ols. Stadum, Torgier Bersrud 5. Christopher Olsen Stadum, Jacob Ellingsen StadumEyet, Tron Schutte, Kiersti Hansdatter Stadum, Kiersti Hansdatt. Bersrud 6. Torger Nielsen Bersrud, Christopher Olsen Stadum, Hans Hansen Biertnæs, Kiersti Joensdatt. Stadum, Berthe Jacobsdatt. Biertnæs 7. Torsten Olsen Biellum, Peder Gudmundsen Tangen, Henrich Olsen Brørby, Jørand Jørgensd. ibid., Berte Gudmundsd. ibid. 8. Ole Hansen MoeE., Henrich Olsen Brørby, Peder Gundmundsen Vang, Jøran Jørgensd. Lieker, Berte Gundmundsd. Tangen 9. Borger Olsen Berger, Henrich Olsen Brørby,... Nordby, Lispet Olsd. Nøchleby, Rangdi Jensd. Brørby 10. Jens Olsen Brørby, Henrich Olsen ibid., Jacob Ellingsen ibid., Jøran Jørgensd. Brørby, Rangdi Jensd. ibid. Anne Olsdtr. Hilden Anne Olsdtr. Hilden ble født på Røysum, døpt hellige tre kongers dag Det kan ha vært hun som var på Sørum da hun ble konfirmert søndag etter påske 1740, 16 år gammel. Hun var på Alm da hun giftet seg. Anne døde på Hilden og ble begravet , oppgitt å være 75 år. Anne ble trolovet og gift med Tosten Gulbrandsen Hilden. Han ble født ca og døde på Hilden, begravet , oppgitt å være 81 år. Tosten var gardbruker på Hilden i Gran. Anne og Tosten fikk følgende barn: 1. Ingeborg, døpt Berte, døpt Maria besøkelsesdag Faddere ved barnas dåp: 1. Anders Gulbrandsen Hilden, Christen Olsen Alm, Anders Olsen Alm, Marthe Olsdatter Hilden, Sirie Larsdatter Engnæs [?] 2. Karl Hilden, Anders Olsen Røsum, Marthe Olsdatter Rechen, Ane Tølløfsdatter Alm, Ane Christensdatter Alm

85 Side 85 Peder Olsen Røysum Peder Olsen Røysum ble født på Røysum, døpt 1. søndag etter trinitatis Han var på Røysum da han giftet seg og var gardbruker der ved folketellingen i Han ble da oppgitt å være 76 år. Peder ble trolovet og gift med Berthe Andersdtr. Røysum. Hun var datter av Anders Pedersen og Kiersti Torgrimsdtr. Røysum. Berthe ble døpt 5. søndag etter påske Hun døde på Røysum og ble begravet , oppgitt å være 78 år. Peder og Berthe hadde følgende barn: 1. Anne, døpt 25. søndag etter trinitatis Kirsti, døpt hellige tre kongers dag Ole Pedersen Røysum, døpt 3. juledag Han var på Røysum ved folketellingen i 1801, 43 år og ugift. 4. Anders, døpt Kristi himmelfartsdag Kari, døpt 13. søndag etter trinitatis Gutorm Pedersen Røysum, døpt 3. søndag etter påske Han var på Røysum ved folketellingen i 1801, 31 år og ugift. Faddere ved barnas dåp: 1. Svend Røsom, Christen Alm, Guttorm Andersen Røsom, Marie Larsdatter Røsom, Malene Larsdatter Røsom 2. Hans Tostensen Røsom, Christen Alm, Guttorm Andersen Røsom, Anders Olsen Hilden, Anne Olsdatter Hilden, Ingeborg Andersdatter Røsom 3. Gulbrand Olsen Almsejer, Gutorm Andersen Røsum, Anders Olsen Røsum, Elli Røsum, Ingeborg Andersdatter Røsum 4. Gutorm Andersen Røsom, Hans Tostensen Røsom, Olle Tingelstad, Kari Pedersdatter Røsom, Kirsti Røsom 5. Peder Bierche, Gulbrand Olsen Røsom, Ole Andersen Røsom, Kari Pedersdatter Røsom, Anne Pedersdatter Røsom 6. Hans Tostensen Røsum, Niels Hansen Røsum, Peder Svensen Røsum, Kari Pedersdatter Røsum, Kari Thoraldsdatter Røsum : Bygselseddel fra etats-, justis- og kanselliråd og lagmann Petter Vogt til Peder Olsen Røysum på 5 ¼ fjerding i garden nordre Røysum tilhørende Christiania lagstol som hans avdøde far Ole Hansen tidligere hadde brukt november januar mai september Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 7, side 13, tinglyst

86 Anders Olsen Røysum Slekten Langeland i Gran Side 86 Anders Olsen Røysum ble født på Røysum, døpt Han ble konfirmert søndag etter nyttår 1752, 16 år. Han var soldat og bodde på Stadum da han giftet seg i Han var sersjant i Anders døde på Røysum og ble begravet , oppgitt å være 52 år. Anders ble trolovet og gift første gang med Kari Pedersdtr. Falang. Hun døde på Røysum og ble begravet , oppgitt å være 47 år. Anders og Kari hadde to barn: 1. Guttorm, døpt 6. søndag etter påske Kari, døpt 1. søndag etter hellige tre kongers dag Anders ble trolovet på Moger og gift andre gang med Ollina Olsdtr. Hun døde på Røysum og ble begravet , oppgitt å være 48 år. Anders og Ollina hadde følgende barn: 3. Karen, døpt Hos moren på Røysum ved folketellingen Død på Røysum og begravet , 25 år. 4. Ole, døpt Død 2 år, begravet 1. søndag i advent Amund, døpt langfredag Død 2 år, begravet Ole, døpt 3. søndag etter påske Anders, døpt Hos moren på Røysum ved folketellingen Faddere ved barnas dåp: 1. Hans Tostensen Røsum, Peder Olsen Røsum, Peder Iversen Røsum, Eli Gunmundsd. Røsum, Ane Pedersd. Røsum 2. Hans Tostensen Røsum, Gulbrand Olsen Røsum, Gudmund Svendsen Røsum, Beret Andersdatter Røsum, Kiersti Andersdatter Røsum 3. Peder Olsen Røsum, Friderich Hansen Røsum, Anders Pedersen Bierche, Marthe Olsdatter Moger, Kari Tronsdatter Røsum 4. Peder Svendsen Røsum, Fridrich Hansen ibidem, Anders Peders. ibidem, Gubiør Johanesd. ibidem, Rangdi Pedersd. ibidem 5. Endre Olsen Schreberg, Peder Svendsen Røsum, Tosten Hansen Røsum, Marthe Olsd. Moger, Marthe Gulbransd. Røsum 6. Ole Moger, Gulbrand Røsum, Anders Pedersen Røsum, Ingebor Larsd. Røsum, Kiersti Pedersd. Røsum 7. Peder Olsen Røsum, Guttorm Pedersen ibidem, Gulbrand Gulbrandsen ibidem, Ingebor Larsdaatter Røsum, Elli Ingebretsdaatter ibidem ble det holdt skifte på garden Røysum i Gran etter avdøde Anders Olsen. Hans gjenlvende enke var Oline Olsdtr. Han hadde vært gift første gang med tidligere avdøde Kari Pedersdtr. Med Kari hadde han to barn: Guttorm Andersen 20 år og boende på garden, og Kari Anderstr. Med Oline hadde han datteren Karen Andersdtr. 5 ½ år. Enken oppga at hun var med barn. Som kurator for sønnen Guttorm ble oppnevnt hans slektning Lars Østensen Engnes. Som formynder for Kari ble oppnevnt hennes søskenbarn Peder Hansen Stadum. Som fomynder for Karen ble oppnevnt hennes morbror Even Olsen Skreberg. Anders hadde mai januar april april 1785.

87 Side 87 vært formynder for Marthe Christensdtr. i følge skiftebrev av etter Christen Olsen Alm. 336 Iver Olsen Skimten Iver Olsen Skimten ble født på Røysum, døpt 16. søndag etter trinitatis Han ble konfirmert 17. søndag etter trinitatis 1753, 17 år og på Stadum i Gran. Han var på Hovseie da han giftet seg. Ved folketellingen i 1801 var han husmann med jord på Skimten i Skrukkelia, 64 år. Han var bruker av Skimten inntil 1809 da han flyttet med sønnen Anders til Bjørtomt. Iver ble trolovet og gift i Gran med Mari Halvorsdtr. Hun ble født ca. 1734, antakelig datter av Halvor Gulbrandsen Falla i Skrukkelia. Mari var 67 år ved folketellingen i Iver og Mari var på Hovseie da de tre første barna ble døpt, på Bentehaugen fra 1766 til 1773 og på Skimten i 1775 og senere. De hadde følgende barn: 1. Ole Iversen Falla, døpt 7. søndag etter trinitatis 1760 (se nedenfor). 2. Hans, døpt 7. søndag etter trinitatis Anne, døpt langfredag Halvor, døpt 25. søndag etter trinitatis Kiersti, døpt 21. søndag etter trinitatis Iver, døpt 3. søndag etter trinitatis Død 6 måneder, begravet 1. søndag etter hellige tre kongers dag Iver Iversen Tømtebakken, døpt 1. søndag etter trinitatis 1775 (se nedenfor). 8. Anders, født ca (ikke døpt i Gran). Han var hos foreldrene ved folketellingen i 1801, 24 år og vanfør. Faddere ved barnas dåp: 1. Christopher Joensrud, Peder Ellingsen HougsEier, Olle Olsen Houg, Kari Haaf, Anne Haaf 2. Gulbrand Lars. Hov, Peder Ellingsen HaugsEjer, Peder Erichsen Hof, Kari Povelsdatter Hof, Anne Ingevoldsd. HaugsEjer 3. Ole Olsen Hovseyer, Peder Ellingsen Hofseyer, Borger Erichsen Hof, Kari Povelsd. Hof, Giertrud Olsd. Hof 4. Amund Rasmusen Skimten, Gulbrand Olsen Grinager, Niels Madsen Røsum, Ingebor Jonsd. Grinager, Ane Pedersd. Røsum 5. Peder Olsen Røsum, Borger Johansen Bentehougen, Kari Pedersdatter Røsum, Anne Pedersd. Røsum 6. Henric Christensen Alm, Hans Andersen Hilden, Ingebor Tostensdatr. Hilden, Malene Christensdat. Alm 7. Ananias Torchelsen AlmEÿer, Anders Amundsen Alm, Kari Christensd. Løvlien, Giertrud Christensdaatter Giefsen 336 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, skifteprotokoll nr. 8, folio 174a.

88 Side 88 Ole Iversen Falla ble født på Hovseie i Gran, døpt 7. søndag etter trinitatis Han vokste opp på Skimten i Skrukkelia. Han var bruker av Nord-Falla i Skrukkelia fra 1793 til Han var gift med Marte Pedersdtr. Lundberg. Ole og Marte hadde følgende barn: 1. Halvor. 2. Marie. 3. Anne. 4. Iver Olsen Falla, født Han var bruker av Nord-Falla i Skrukkelia. Gift 1829 med Anne Marie Vollenga. De hadde barna: - Else Marie. - Ole Iversen Falla, født Gift med Berte Torstensdtr. Barn: Anne Marie. - Erik. Utvandret til USA Marte. Gift med Nils Andersen. - Anne Kristine. - Martin Iversen Dølerud. - Joahnnes. - Iver. Utvandret til USA Anders. Utvandret til USA Peder Olsen Amundrudengen, født Gift 1862 med Marthe Eriksdtr. 6. Anders. 7. Johanne. 8. Ole. Iver Iversen Tømtebakken ble født på Skimten i Skrukkelia, døpt 1. søndag etter trinitatis Han var hos foreldrene på Skimten ved folketellingen i 1801, 27 år og ugift. Senere ble han bruker av Tømtebakken i Skrukkelia. Gift med Kari Larsdtr. Iver og Kari hadde følgende barn: 1. Marie. 2. Randi Iversdtr. Bålsrud. Gift 1847 med Svend Andersen Bålsrud i Feiring. 3. Anne.

89 Side 89 Christen Olsen Alm Anne Helgesdtr. Alm Christen Olsen Alm ble født på garden Røysum i Gran, døpt 1. søndag etter trinitatis Da han vitnet i en rettsak i 1732 ble det oppgitt at han var i tjeneste på prestegarden i Gran. Han var på Røysum da han giftet seg i I 1737 kjøpte Christen garden Kjekstad i Gran. Han var da soldat ved major Heyms kompani. Ved skiftet etter hans første kone i 1740 var gjelden større enn formuen, og det førte til at Christen måtte selge Kjekstad i Deretter ble han leilending på garden nedre Alm i Gran. Han døde på nedre Alm og ble begravet 8. søndag etter trinitatis , oppgitt å være 72 år. Det ble holdt skifte etter ham Anne Helgesdtr. Alm ble født ca på garden Solbjør i Lunner. Hun var datter av Helge Andersen og Kari Eilertstr. Soljbjør. Ved skiftet etter faren ble Anne oppgitt å være 19 år og ved skiftet etter moren ble hun oppgitt å være 23 år. Hun døde på nedre Alm og ble begravet , oppgitt å være 71 år. Christen ble trolovet og gift første gang med Anne Henrichsdtr. Alm. Hun ble født på Forten i Gran, døpt 3. søndag etter hellige tre kongers dag 1715, datter av Henrich Torstensen og Berte Erichsdtr. Forten, som senere flyttet til nedre Alm. Anne døde på Kjekstad og ble begravet , oppgitt å være 25 år. Christen og Anne Henrichsdtr. var på Alm i 1736 og på Kjekstad i 1737 og De fikk 3 barn: 1. Anne, døpt , død før Anders Christensen Alm, døpt (se eget avsnitt nedenfor). 3. Anne, døpt Død 16 uker, begravet Christen og Anne Helgesdtr. ble gift i 1740 eller tidlig 1741, det er ikke kjent hvor eller når. Vielsen er ikke å finne i kirkebøkene for Gran eller Jevnaker. Antakelig ble de gift i Lunner (som dengang var et anneks til Jevnaker), men at vielsen er glemt innført i kirkeboka. Christen og Anne fikk 5 barn, alle født på Alm: 4. Anne Christensdtr. Helmeid, døpt , død (se eget avsnitt nedenfor). 5. Kari Christensdtr. Hilden, døpt , død (se eget avsnitt nedenfor). 6. Henrich Christensen Alm, døpt St. Hans dag , død (se eget kapittel). 7. Berte Christensdtr. Helmenbakken, døpt 5. søndag i faste (se eget avsnitt nedenfor). 8. Malene Christensdtr. Helmeid, døpt , død (se eget avsnitt nedenfor) juni juli Dette oppgis i skiftet etter hans tredje kone Marthe i Skifteprotokollen som omfatter første del av 1783 er ikke bevart. 340 Det står feilaktig Hans i kirkeboka da han ble døpt. Men det framgår av flere andre kilder at han het Henrich. Ved dåpen er moren feilaktig kalt Anne Povelsdtr mars 1749.

90 Side 90 Christen hadde et sidesprang fra ekteskapet og fikk et barn med Siri Embretsdtr. Stadstadeie: 9. Ragnild Christensdtr. Hvalseie, døpt 2. søndag i faste 1756 (se eget avsnitt nedenfor). Christen ble trolovet og gift tredje gang med Marthe Andersdtr. Dyrud. Hun ble født ca Hun ble gift andre gang med Torsten Hansen. Hun døde på nedre Alm og ble begravet , oppgitt å være 48 år. Det ble holdt skifte etter henne Christen og Marthes trolovelse er innført i kirkeboka som følger: D. 30 Novembr. i huuset paa Nedre Alm trolovet Enkemand Christen Olsen som foreviste hans afdøde Hustruis Myndige Arvingers afkald og tilstaaelse at De havde intet at fordre men vare alle blevne for nøyede dateret af 19 Nov. 1781, med pigen Berthe [feil, skal være Marthe] Andersd., for ægteskabets lovlighed Caverede med hos Drogte Signete Peder Michels. øvre Hilden Amund Olsen Alm. Christen og Marthe fikk ett barn: 10. Marthe Christensdtr. Nordgarden, døpt 2. påskedag (se eget avsnitt nedenfor). Faddere ved barnas dåp: 1. Tosten N. Hilden, Hans Drøfdal, Joen Olsen Alm, Anne Larsdatter Hilden, Ingeborg Hansdatter Alm 2. Corporal Tosten Forten, Hans Hansen Skierstad, Hans Olsen Røsom, Anne Nedrehilden, Anne Mogensdatter, Elsebet Hendrichsdatter Alm 3. Hans Olsen Røsom, Brynil Simensen Lofsvold, Elsebet Hindrichsdatter Alm, Kari Hindrichsdatter Alm 4. Povel Olsen Korsvolden, Ole Andersen Biørge, Elsebeth Hindrichsdatter Corsvolden, Anne Olsdatter Røsom 5. Sergiant Hilden, Amund Olsen Alm, Joen Olsen Alm, Anne Tollefsdatter Alm, Anne Olsdatter Røsum 6. Anders Hansen Hilden, Corporal Christopher Hilden, Tosten Gulbrandsen Hilden, Marte Mogensdatter Drøvdal, Anne Larsdatter Hilden, Kari Andersdatter Hilden 7. Amund Olsen Alm, Ole Olsen Alm, Peder Olsen Røsom, Marie Hilden, Marie Helgesdatter AlmsEjer, Anne Olsdatter Drøfdal [står to ganger] 8. Amund Alm, Tosten Hilden, Berith Røsom, Anne Gulbrandsd. AlmsEjer 9. Gulbrand Andersen StadstadEjer, Ulrich Halvorsen Tufv, Guri Nielsdatter TufvsEjer, Mari Torgersdatter HelgagersEjer 10. Anders Monsen Hilden, Peder Iversen Helme, Erich Andersen Alm, Johane Hansd. Alm, Kari Pedersd. Alm ble det videreført en sak på tinget i Gran der fogden hadde innstevnet Anders Olsen Vinger fordi han hadde overfalt og slått Halvor, Lars og Anders Olsønner på husværet Vinger ved deres fars begravelse. Blant de vitner som var innkalt var Christen Olsen Røysum. 343 Christen møtte også som vitne da saken ble tatt opp igjen : Christen Olsen Røsum nu tienende i Prestegaarden april Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 51, folio 223b. 344 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 51, folio 269a.

91 Side : Pantebrev fra Christen Olsen Kjekstad til prostinne Bergite, enke etter Anders Hammer: 345 Christen Olsen Kiextads udstæde pantebref til Proustjnde Hammers. Kiendes ieg underskrefne og forseigler Christen Olsen Boende paa Kiexta i Grans Sougn paa Hadeland og hermed for alle vitterligt giør, det ieg af Rætt Vitterlig gield skyldig er bleven til Velædle Frue Proustinde Bergitte Sal: H r : Anders Hammers Dend Summa 280 rd Siger Toe Hundrede og Firsens tiuge Rixdr. at have laant og oppebaaret til min paaboende gaard Kiextads jndfresning 346 fra Tosten Olsen Jonsrud. Da paa det Velernt: Proustinde Bergitte Sal: H r : Anders Hamers og Sande Arfg r : kand være forsichret for sine til mig betrode Penge, Saa haver ieg med min Hustrue Anne Hendrichsdatters ja og minde Pantsadt som ieg og hermed Pantsetter min Eiende og beboende gaard kiexta udj ommelte grans Sougn beliggende skyldende aarlig 4 re skind med bøxel og herlighed, være sig af hvad Naufn Nevnes kand, saasom agger og Eng og derforuden alt hvad ieg af Løsøre : Hester, Fæe, Træe og Jern boehave, og alt andet jeg kan være eller blive Ejendes, hvilche skal følge og tilhøre ernte: Proustinde Sal: Hammers og hendes Børn og arf: til et fuldkommen Eiendoms Pant, indtil Proustinden og arfg r : af mig eller arfg r : igien bechomer sine til mig forstragte Penge 280 rd med sine Resterende Renter udj een samlet Summa vorder afbetalte og for nøyet dertil ieg og arfg r : skal være titernt: frue Proustinde og arfg r : fulde og faste til og ansvar i alle paakomende tilfelde, med den forsichring af gaarden Kiextad hverchen er eller skal blive til nogen anden Pantsadt, langt mindre mine Løsøre Midler førend Proustinden eller afg r : ere den forbem te : Summa med Renter afbetalte. Og paa det dene min udgifne Pante Obligation kand findes som billig af mig udgifven, Saa haver ieg den med Egen haand underteignet og mit brugende Signet foretrøgt, Tienstvenligst ombedet Peder Gresen Hvamstad, og Ifver Johansen Lyne dette med mig til Vitterlighed til underskrive og forseigle. Actum Kiextad d: 13 de Septembr: 1736 som er dend same Dato mig Pengene betroet og levert er. Christen C:O:S: Olsen L:S: Peder Gresen L:S: Ifver L:S: Johansen Lyne [senere tilføyet:] Aflyst d: 17 Mart: 1766 G:Gløersen I tingboka er følgende notert da pantebrevet ble tinglyst: 347 Endvidere blef publ: Christen Olsen Kiexstads udstede Pandte Forskrivelse til Proustinden Bergite Sahl: H r : Anders Hammers for Oppebaarne Penger 280 rixdr: hvorfor er Pandtsadt hands Ejende og Paaboende gaard Kiexstad af skyld Fire Skind med bøxsel og Herlighed, dat: Kiexstad d: 13 de Septbr: : Skjøte fra Tosten Olsen Jonsrud til soldat Christen Olsen på garden Kjekstad i Gran: Tosten Olsen Jonsruds udstæde Skiøde til Christen Olsen Kiextad. Underteignede og forseiglede Tosten Olsen Joensrud, kiendes og hermed for alle vitterligt giør at have solt skiødt og afhændt Saasom ieg og hermed selger skiøder og aldeeles afhænder fra mig min Hustrue vores Børn og arfg r : til den Erlige og forstandige Danemand Christen Olsen : Soldat ved bebr: H r : Major Heyms Compagnie : hans Hustrue Anne Hendrichsdatter og deris arfg r : Een min Eiene gaard kaldes Kiextad beliggende i Grans Sogn paa Hadeland skyldende aarlig 4 re sind med bøxel, hvilchen forskrefne gaard med ald dens 345 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 6, side Det står slik, men det skal vel være "indfrelsning", dvs. innløsning. 347 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 53, folio 211b, tinglyst

92 Side 92 Herlighed være sig Landskyld, Rettighed ager Eng skoug og March Rødning og Rødnings Pladser til Fields og Fiære fiske Vand og Fæegang, med ald Eiendom herlighed og Rettigheder som til same gaard nu ligger og af arels tiid tilligget haver og med Rætte tilligge bør indted undtagen i nogen Maader forn te : Christen Olsen hans Hustrue og deris arfg r : til fulkomen Odel og Eiendom maa følge, nyde, bruge og beholde og sig i alle maader saa og gavnlig at nøttig giøre alt som de eller deres arfg r :best ved og kand, eftersom hand mig derfor haver fornøyet og betalt med saa mange Penger som i vores sluttede Kiøb kom, Neml: med Thoe Hundrede og firsins tiuge Rixdr: Siger 280 rd: Thj kiender ieg mig min Hustrue og vore arfg r : Efter dags aldeelig ingen Laad, deel, Rett eller Rettighed at have til eller udj forberørte gaard Kiextad i nogen maader; mens forpligtende mig og arfg r : at holde Christen Olsen og hans arfg r : herudjinden dette kiøb skadesløs i alle Optenchelige og paakomende tilfelde; Dets til vitterlighed under min haand og Signete og venlig ombedet Peder Gresen Hvamstad og Anders Pedersen Røsum dette med mig til vitterlighed at underskrive og forseigle. Actum Jonsrud den 3 die January Tosten Olsen L:S: efter begiær til vitterlighed Peder Gregersen L:S: Anders Pedersen L:S: Da skjøtet ble tinglyst er følgende notert i tingboka: 348 Dernest blef publ: Taasen Olsen Jondsruds udstede Skiødebref til Christen Olsen Soldat paa Een hands Ejende gaard kaldes Kiexstad af skyld med bøxsel aarlig Fiire Skind med bøxel, hvorfor er betalt 280 rdr: dat: Jonsrud d: 3 die Janv: ble det holdt skifte etter avdøde Anne Henrichsdtr. Kjekstad: Skiftebrev passeret paa gaarden Kiechstad udi Grans Præstegield paa Hadeland den 19 de Marty 1740 efter afgan: Sl: qvinde Anne Hendrichsdatter.- Niels Wisløff kongelig May ts : Cancellie Raad og Sorenskriver over Hadeland Land og Walders Samt Lars Hvinden og Anders Rua Eedsorne som Wurderings Mænd giør vitterligt at Anno Christi 1740 dend 19 de Marty vare vi forsamlede paa gaarden Kiechstad beliggende udi Grans Præstegield paa Hadeland der til dend Ende at forfatte et Retmessig Arfveskifte og deeling efter afgange Salig qvinde Anne Hendrichsdatter imellem hendes efterlatte Mand Christen Olsen, og deris udi ægteskab sammen auflede og i live værende 2 de Børn, hvor af er en Søn og 1 Datter, Sønnen ved Nafn Anders Christensen 2 aar gl: og datteren Anne Christensdatter 8 uger gl: Enchemanden var næværende. Saa var og overværende Stædets Bøygdelensmand Velforneme Niels Rude. Hvornest blef foretaget ald boets Formue, hvilchen rigtig blef Registeret og Wurderet saa vit som angaves og forefantes bestaaende udi efter følgende.- Registeringen over boets løsøre Midler finde herefter udi laadningen indtagen.- Da grøden som paa gaarden Kiexstad nestleden blef auflet sammen blef efter seet og befantes allerede at være optersket og for den største deel Consumeret, Saa at intet der af Boet til indtegt kand beregnes.- Jordegodset.- Arfvetomten gaarden Kiechstad hvis gandske skyld er 4 re skind med bøxel og herlighed, hafver Enchemanden Christen Olsen dend 3 die January 1737 sig af forrige Ejer Taasten Olsen Jonsrud tilforhandlet Efter et derom udi Retten producerede skiøde brefs formeld under forbemelte Dato, hvis indhold er saaledes.- I kraft af foran inførte skiøde, bliver da fornefnte Arfvetomt gaarden Kiechstad boet til integt beregnet for desens indkiøb som er 280 rd. Enchemanden paa Rettens tilspørsel gaf til giensvar at hand ei flere Midler er 348 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 53, folio 211b, tinglyst

93 Side 93 Ejende end de nu allerede som anført og Taxeret.- Summa Boets heele Formue med foranskrefne Jordegods beløber sig udi alt til 303 rd 3 m 12 s. 349 Derimod er da Boets bortskyldige gield saasom - VelEdle Frue Proustinde Hammer lod ved hendes Søn Monsieur Christopher Hammer udi skifte Retten indlevere en Pante obligation udgivet til hende af Enchemanden Christen Olsen, hvilchen for Retten blef oplæst af Dato 13 de September Efter hvilchen obligation bemelte Proustinde Hammer lod fordre udi dette Boe først Capitalen 280 rdr, Item Renter der af til Rest 22 rdr 22 s. Gregers Pedersen Granevolden lod fordre Efter Enchemandens vedstaaelse skydskaffer løn for aarene 1737 og 38 a 1 m er 2 m. Item Kirchetiende for m 10 s. Til sammen 3 m 10 s. Saa fordre og ernefn: Gregers Pedersen skydsskafferløn og Kirche Tiende for nestleden Aar m 10 s. Item Hæsteleje for en friskyds Hæst nestleden Høst 1 m til sammen som følgelig Enchemanden vedstaaelse udføres 3 m 10 s. Torgier Stadstad fordrede for et bismerpund Tørfisk som Enchemanden af hannem efter sin Salig qvindes død og til hendes begravelse haver bekomet, som og blef vedstaaet 1 m 4 s. Peder Larsen Ræchen møte og fordrede som Enchemanden vedstod 1 m 8 s. Ole Røsum møtte og fordrede efter Enchemandens vestaaelse 14 rd 2 m. Simen Stensrud møtte og fordre efter vedstaaelse 1 rd. Bøygdelensmanden Niels Rude fordrede Lønsmandstold og fangehold for nestafvigte aar 1739 som Enchemanden vedstod 22 s. Iver Iversen Røsum fordrede indestaaende tienisteaars klæder for Nestafvigte aar 1739 som og Enchemanden vedstod 1 rd 12 s. Mere gield var da iche efter skifte Rettens tilspørsel iche heller infant sig flere der noget hafde at fordre, skiønt efter skiftes nærværende tegte tid der over alt af hæstebacherne til alle og enhvers efter efterretning, vedbørligen bleven kungiort.- Skiftes Omkaastningen, Saasom til det Stemplede papir, behøves 3 m. Sorenskrifveren for skifte brefvet at forfatte Renskrifve og til at føre efter hans kongelig May ts : allernaadigste udgangne Reglement af Dato 24 de febr: 1708, med den allernaadigste forunte procento til 6 rd 2 m. For skifte brefvet til Tinge at Publicere efter kongelig allernaadigst Forordning af Dato 19 de augustj m 16 s. Til sammen med det Stemplede papir 7 rd 3 m 16 s. Fogden for Mænds udnæfnelse følge den for høyste bemelte Forordnings bydende 16 s. Sorenskrifverens Fulmægtig tilkommer efter loven 1 rd. Bøygdelensmanden for hans ved skifted hafte umage, med dets tægte tid af Hæste bacherne at proclamere, samt hans lange vei og for skifteds biværelse udi alt 2 m 16 s. De 2 de Wurderingsmænd hver 16 s er 1 m 8 s.- Summa Boets bortskyldige gield med skiftes Omkaastning, beløber udi alt til 328 rd 2 s.- Udlegges da af Boets forestaaende Midler, først til denne en som efter Loven haver første Prioritetz Ræt, Saa som til Gregers Pedersen Granevoldens fordrende skydsskaffer Told, Kierche tiende og friskyds hæst leje for afvigte aar 1739, til 3 m 10 s. Dertil udlagt 1 arbeids Sæle dend beste for 1 m 16 s, 1 framlenche 16 s, 1 Dito 12 s, 1 Hug øx den beste 12 s, 1 Rif Jern 2 s, Er 3 m 10 s.- Torgier Stadstads fordrende for giorde forstrechning til Salige qvindes begrafvelse 1 m 4 s. Der til udlagt 6 Melche troug a 4 s 1 m, 1 Liden skougs flaske 4 s Er 1 m 4 s.- Bøyedelensmanden Niels Rudes fordrende udi lensmandstold og fangehold for 1739 til 22 s.- Udi en Werketsgryde Taxeret for 3 m annammer 22 s.- Iver Iversen Røsum for hans fordrende tieniste klæder for aaret 1739 til 1 rd 12 s Der til udlagt - 1 Rød flechet oxse kalf 2 m, 1 Rødsiet qviekalf 2 m 8 s. 1 Melkiørel 4 s Er 1 rd 12 s.- Sorenskrifveren med det stemplede papir 7 rd 3 m 16 s, der til udlagt - 1 Sortsiet hornet koe Gulsie 3 rd, 1 Sort flechet hornet Dito Lychebod 3 rd, 1 Rød hvid Hofvet kollet qvie Søndagsbaan 3 rd 1 m Er 8 rd 1 m Legger fra sig 1 m 8 s.- Fogden for Mænds udnefnelse efter den forhen Høyst alligerede Forordnings bydende 16 s. Der til udlagt - Af den 1 m 8 s som Sorenskrifveren legger fra sig, der af anammes 16 s. 349 Pengesummene er angitt i riksdaler, ort (mark) og skilling (1 riksdaler = 4 mark = 96 skilling).

94 Side 94 Sorenskriverens fuldmægtig for sine efter lovens tilkomne 1 rd. Der til udlagt 2 de ungsvin a 1 m 6 s - 3 m 8 s, af den 1 mk 8 s som Sorenskrifveren legger fra sig deraf anammes 16 s. Er 1 rd. Bøygdelensmanden for hans ved skifted hafde umage med skiftets proclamation af Hæstebacherne, samt hans lange vi til og fra skiftestædet saa velsom for skiftes biværelse 2 m 16 s. Der til udlagt - Udi en Verkens gryde Taxeret for 3 m der af anammes Resten som er 2 m 2 s. 1 gl: hugøx 8 s. 1 kløfsadel træe 6 s. Er 2 m 16 s.- De tvende Wurderingsmænd hver af dem 16 s er 1 m 8 s. Dertil udlagt 1 Arbeids Sæle den ringeste 1 m 8 s. Naar da de som haver første Prioritetz Ræt, saaledes nyder fult udleg, bliver de øfrige Midler saavit de tilstræcher Fru Proustinde Hammer som hafver anden prioritetz Ræt udlagt og altsaa nyder hun for sine fordrende 302 rdr 22 s Ichuns 291 rd 1 m 4 s. Der til udlagt - Anammer Arfve tomten Kiechstad af skyld 4 skind, som ansat er efter detes indkiøb for 280 rdr, 1 ulsblach skyd aar gl: 1 rdr, 1 Bron Dito 2 de aar gl: 1 rdr, 1 ung Svin 1 m 16 s, 1 Slibesten med træ Aas og Svef 12 s, 1 Sort spidsslæde 351 med krach, skiecher 1 m 16 s, 1 gl smidebelg 3 m, 1 gl: kløffsadel 8 s, 1 Letting Slæde 6 s, 1 Veslæde 6 s, 1 But med laag 16 s, 1 glt: standkar uden laag 6 s, 1 gl: Kiste med ringe beslag 16 s, 1 liden gl: Dito 6 s, 1 Al med vexne s, 1 knanøle s, 1 Melchebonche s, 1 gl Saaloup 4 s, 1 glt: Fiske qvarter 2 s, 1 Liden gl: bryggestette 12 s, 2 de Sørp Emberer 355 a støchet 2 s er 6 s, 2 de Vasbytter a 2 s - 4 s, 2 de gamle kornskierer a støchet 4 s er 8 s, 1 Veangs naver s, 1 Sønder hand Saug 4 s, 1 Teinskiering s, 1 liden barne gryde 20 s, 1 Jernbeslagen kiste laasferdig 1 rdr 1 m, 1 udsviet Melchespand med laag 4 s, 1 Vandsaa s, 1 Melchekolle s, 1 Tierne 8 s, 1 kryshalftønde 6 s, 1 gl: sønder hiulroch for 16 s, 2 de Træfader a 2 s 4 s, 1 Half tylt trætalerkener 6 s, 9 gle: Dito 6 s, 1 stor rød lerkox s, 1 mindre Dito 4 s, 1 røt lerfad 6 s, 2 de lertalerkener for 6 s, 1 Salt Serchen s, 1 Toeskafts strie dug 3 ½ allen lang, dobbelt bredde 1 m 4 s, 1 gl: gul og sort benchedyne underforet med skind 1 m, 1 gult og sort rudede slædehøyen s, Den Salige qvindes gangklæder - 1 Sort Sarses 363 skiørt 2 rd, 1 Sort Sarges Trøye 2 m 12 s. Paa loven findes - 1 Hoel Saal 8 s, 1 mæl Saal 8 s. Er 291 rd 1 m 4 s.- Og som Frue Proustinden Salg H r : Anders Hammers der haver for sit kraf obligation og i saa maade er prioriteret, iche nyder formedelst Boets Slete tilstand fuldt udleg, Saa falder af sig Self at de øfrige Boets uprioriterede Creditorer for sine fordringer aldeles intet kan blive udlagt.- Af saadane beskaffenhed, Saasom den Bortskyldige gield opløber til 24 rd 2 m 12 s mere end Boets ganske Formue altsaa Bliver ej noget at Arfve for Enchemanden og den Salige qvindes børn, hvorfore iche heller nogen Formynder for børnene bliver anordnet Skjut: hoppe. 351 Spiss-slede: lett, en-hests stasslede for én person (Norsk historisk leksikon). 352 Ard: åkerredskap bestående av en jordgående såle med jernbeslag på spissen (kalt skjær eller veksne), en ås med trekkfeste og et styre (Norsk historisk leksikon). 353 Nu eller no: (lang) kar, trau eller kiste, laget ved å hule ut en stokk, kunne brukes som knatrau, til oppbevaring av korn eller malt, som vanningskar for krøtter o.a. (Norsk historisk leksikon). 354 Bunke: lavt trekar, oftest til å sette bort melk i (også kalt ask, kolle, ringe), var oftest lagget og rundt, men kunne også være formet som et trau (Norsk historisk leksikon). 355 Ambar: 1. lagget, mindre kar med to ørestaver og lokk med hank midt på. 2. Lagget spann med én ørestav, særlig brukt til å gi krøtter drikke i (Norsk historisk leksikon). 356 Naver: stort bor brukt ved husbygging. 357 Skjerding: normalt av jern og ble brukt ved åpne ildsteder til å henge gryter på (Norsk historisk leksikon). 358 Så: stort lagget spann med to hanker, som skulle bæres av to personer (Norsk historisk leksikon). 359 Kolle: lagget kar, uten eller med én ørestav (en stav som er lenger enn de andre, til hank eller håndtak), vesentlig brukt til å sette bort melk i (Norsk historisk leksikon). 360 Koks: steintøy- eller metallskål med hank(er) (Norsk historisk leksikon). 361 Salsirken: lite fat (skål) som ble brukt til smør, fett, duppe, eddik o.l. Ofte skrevet saltsirken og brukt som betegnelse på saltkar (Norsk historisk leksikon). 362 Høyende (hynde): flat (og lang) pute til å legge på en benk eller et sete, også i kjøretøy (Norsk historisk leksikon). 363 Sars (også skrevet sarge eller serge): lett, kypervevd stoff, oftes av ull, ble produsert i mange forskjellige kvaliteter, særlig i Frankrike og England. Forholdsvis grov sars ble mest brukt til yttertøy, finere typer til undertøy (Norsk historisk leksikon).

95 Side 95 Saaleds at være passeret som forskrefvet staar det bekræftes under min Egen haand samt mit og Wuderings Mændenes paatrøgte Signeter Actum Anno die et Loco ut Supra.- I tingboka er følgende sammendrag av skiftet innført: Skifte bref efter afg: Sahl: Qvinde Anne Hendrichsdaatter passerit paa Kiechstad d: 19 de Marty 1740, Imellom hendes efterladte Mand Christen Olsen og Begge deres sammen bragte 2 de Børn, 1 Søn og 1 datter. Boens Formue er med gaarden Kichstad Skyldende 4 re Skind udi alt 291 rdr: 4 s:, hvor i moed er Bortskyldige gield med Skiftes Omkoestninger 328 rdr: 2 m, og altsaa er 24 rdr: 2 m 12 s meere gield en Formue, hvor af Boets Formue Fru Proustinde Hammers blef udlagt efter i hende Havende Pandte Rettighed som er udi alt 302 rdr: 22 s: udi gaarden Kickstad 280 rdr: og det øfrige udi løsørit saa vit tilstreche kunde, altsaa falt ei nogit til Arfs for de efterladte Arfvinger : Bygselsddel fra rektor Nicolaas Albin og konrektor Jacob Petter Hersleb til soldat Christen Olsen på garden nedre Alm: 364 H r : Rector Nicolaas Albin, sambt Conrector Jacob Petter Herslebs udstede bøxel Seddel til Soldat Christen Olsen paa den Halveparten i gaarden Nedre Alm Skyldende Aarlig til Lectoratet 1 f: Biugmeel og Et Halft Skippund Bygmalt, dat: Christiania d: 21 April hadde Even Moe innstevnet en del personer for tinget i Gran for ubetalt gjeld, blant dem Christen Kjekstad (tekst som ikke vedrører Christen er utelatt): 365 Mr. Even Moe haver til dette Ting muntl: indstefnt eftern te : at betale med processens omkostning ved Dom hvis de er ham skyldig Neml:... Christen Olsen Kiegstad 8 rdr 3 m... Af de indstefnte mødte ingen efter paaraab.- Stefnevidnerne Ole Saga og Peder Larsen Reken afhiemlede ved Eed at de lovl: haver i denne Sag Stefnt de samtl: udeblefne eenhver i Sær for Deres boepæler.- Eragted,... Christen Kiegstad,... forelegges til neste almindel: Ting at møde med deres tilsvar i Sagen.- Saken ble tatt opp igjen : 366 Knud Borch i Rette ædskede een fra seeniste Ting udsette Sag mellom Even Moe og endeel Debitorer hvoraf ingen indfant sig.- Varsel vidnerne Ole Saga og Lars Ulsnæs afhiemlede ved Eed at de ei alleene i denne Sag har varslet de samtl: udeblefne, mens end og aparte indstefnt til doms lidelse og omkostnings tilsvar... Citantens Fulmægtig paastod Dom i Sagen.- Afsagt Eftern te : tilfindes at betale Citanten hvis De søges for Neml:... Christen Olsen Kiexstad 8 rd 3 m... det paadømte tillige med 1 p: pro persona af ovenn te : Debitorer udredes 15 Dage efter Denne Doms lovl: forkyndelse under adfærd efter loven Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 54, folio 265a, tinglyst Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 54, folio 266b. 366 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 54, folio 295b.

96 Side : Skjøte fra Christen Olsen Kjekstad til Christen Gulbrandsen på garden Kjekstad i Gran: 367 Derefter blef publiceret Christen Olsens Skiøde til Christen Gulbrandsen paa gaarden Kiexstad skyldende 4 skind hvorfor er betalt 240 rd dat: 25 de Novbr ble det holdt besiktigelse av husene på garden Solbjør i Lunner etter forlangende av Peder Gregersen og Anders Gulbrandsen som hadde kjøpt hver sin halvdel av garden. Gulbrand Olsen Solbjør møtte på vegne av seg selv og broren Christen Olsen Alm hadde Ole Læsøe innstevnet flere personer for tinget i Gran for ubetalt gjeld, blant dem Christen Olsen Alm (tekst som ikke vedrører Christen er utelatt): 369 Mr. Ole Læsøe haver til dette Ting Muntl: indstefnt efterskr: at lide dom med omkostn: for hvis De ere ham sk: Saasom... Christen Olsen Alm 8 rd 2 m 8 s... Stefne Vidnerne Peder Raae og Gulbrand Svinning bekreftede ved Eed at de lovl: i denne Sag haver Stefnt de samtl: udeblevne og oveninførte Debitorer for Deres Boepæler.- Eragted... Christen Alm... gives laugdag til neste Ting at møde med tilsvar i denne Sag.- Saken ble tatt opp igjen : 370 Ole Læsøe i Rette ædskede Sagen imod Povel Stubstad og de flere Debitorer... Christen Alm mødte og vedstoed at være skyldig 7 rd 2 m og ei videre af det paastefnte... Citanten paastoed Dom i Sagen.- Afsagt Efter den oplysning i denne Sag er indhented efter Actens nermere udvisende bør efterskr: af de indstefnte betale Citanten hvis de ham med rette ere skylidge, Neml.... Christen Olsen Alm 7 rd 2 m... Saa betaler og eenhver af dennem... 2 m 12 s til Citanten udi processens omkostning, det paadømte udredes 15 Dage efter denne Doms lovl: forkyndelse under adfærd efter loven ble oppsitterne på nedre Alm innstevnet for tinget i Gran av tidligere fogd Nernst for resterende betaling av skatt: 371 Forige Foged H r Cancellie Raad Nernst hafver til dette Ting Skriftl: Indstevnt Nedre Alms opsidere at betale et aars Skatter af gaarden Nedre Alm beregnet til 18 rd 19 s med videre som Stefningen udviiser der for Retten blef oplæst af 19 de Octobr Paa Indstefnte Ole Alms Veigne mødte Sønnen Amund Olsen og vedtog lovl: varsel, og paa indstevnte Christen Alms veigne mødte Ole Røsum og vedtog lovl: varsel mens anmelte at den udi armod og Fattigdom hendøde Hendrich Tostensen Alm brugte gaarden Alm alt til in Aprili Maaned 1740, og altsaa formente hand at de paastefnte Skatter er Christen Alm uvedkomende.- Elchen begierede Sagen udsadt til neste almindelige Ting hvorved det har sit forblivende Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 55, folio 110a, tinglyst Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 55, folio 172a. 369 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 55, folio 207b. 370 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 55, folio 244a. 371 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 55, folio 244b.

97 Side hadde Erich Berg innstevnet en rekke gardbrukere for tinget i Gran for resterende betalting av kirketiende, blant disse var Christen Alm: 372 Mr Erich Berg hafver til Nestl: høste Ting muntl: Indstefnt Gulbrand Haug og de flere for indestaaende Kierke Tiende med mere at taale Dom til betaling, samt Erstate processens omkostning, og blef derom ingifvet en Liste af 12 te Novbr som blef oplæst.- Af de indstefnte mødte ei nogen.- Engebret Røken og Engebret Ougedal bekræftede med Eed at de i denne Sag lovl: haver Stefnt alle paa den indkomne Liste anførdte Persohner undtagen Cammerud og Røsums opsidere hafver de ei Stefnt.- Eragted... Alm, Christen og Ole... gifves Laugdag til neste almindelige Ting at møde med tilsvar i denne Sag.- Saken ble tatt opp igjen : 373 Mr Erich Berg i rette ædskede Sagen Contra Endeel indstefnte Almues Mænd indestaaedne Kirke Tiende betreffende, og derudi indgaf Rettens laugdag af 21 de Janvary 1744 som blef oplæst.- Citanten indgaf dernest Een opteigning paa mange af de indstfnte der ej endnu mindel: har Retted for sig efter hvilken Reigning hand eene paastaar Dom med Omkostning, ern te : Regning blef oplæst af 12 te Novbr Stefne vidnerne Engebret Røken og Engebret Ougedal bekreftede ved Eed at de lovl: har forkyndt den producerede Laugdag for alle derudi andførdte Persohner.- Citanten paastoed Dom i Sagen.- Afsagt De af de indstefnte Personer der ei mindelig har Retted for sig og iche heller modsagt hvis de søges for bør betale Citanten Erich Berg den Debet de hos ham staar udi Nemlig... Alm, Christen og Ole 1 rd 1 m 5 s... og Enhver af de øfrige indstefnte 1 m 12 s til Citanten udi processens omkostning det paadømte udredes 15 Dage efter denne Doms lovl: forkyndelse under adfærd efter loven hadde Peder Gregersen innstevnet en rekke gardbrukere for tinget i Gran for resterende betalting av kirketiende, blant disse var Christen Alm: 374 Mr Peder Greesen hafver til Nestl: høste Ting muntl: Indstfnt Torger Stadstad og de flere for indestaaende Kierkens anpart Tiende, at taale Dom til betaling med processens omkostning, alt efter den derom nu producerede Liste som for Retten blef oplæst dat: 5 te Novbr: Af de indstfnte mødte ingen efter paaraab.- Stefnevidnerne Engebret Røken og Engebret Ougedal bekreftede ved Eed at de lovl: har Stefnt de samtl: udeblefne Persohner for deres Boepæhler 14 Dage for nestl: høste Ting.- Eragted De lovl: Stefnte... Alm, Christen og Ole... gifves alle laugdag til neste almindel: Ting at møde med tilsvar i denne Sag Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 55, folio 338a. 373 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 55, folio 355a. 374 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 55, folio 338b.

98 Side hadde Christopher Dvergsten innstevnet en rekke personer for tinget i Gran for ubetalt gjeld til avdøde Henrich Dvergstens barn, blant dem var Christen Alm: 375 Christopher Dversten haver til næstl: Vaar Ting muntl: Indstfnt paa afg: Torger Dverstens Børns veigne Christen Alm og de flere for sk: gield at taale Dom til betaling og Erstate processens omkostning og blef af ham indgivet een Skriftl: Specification ofver hvis eenhver af dennem Søges for, dat: 15 Mars 1744 som blef oplæst.- Af de indstefnte mødte følgende der vedtog lovl: varsel i denne Sag. Svarede ellers til Søgemaalet Saaledes Neml:... Christen Alm at hand er sk: de paastefnte 4 rdr.- Flere af de indstfnte mødte ej.- Saken ble utsatt til neste ting da de som ikke møtte ble pålagt å møte hadde Christopher Jonsen Dvergsten på vegne av sin svigerfar Henrich Christophersen Dvergsten innstevnet en rekke personer for tinget i Gran for ubetalt gjeld, blant disse var Christen Olsen Alm som ikke møtte: 376 Christopher Jonsøn Dversteen anmeldte paa sin Sviger Fader Hendrich Christopffersen Dverstens veigne at have til nest afvigte høste Ting indstefnt Hans Alvsøn Løvstuen med de fleere for skyldig gield for bekomne vahre alle at lide dom til gieldens afbetaling med foraarsagede Processens omkostning hvorover hand indleverede Citantens udstæde Liste af 3 Januarj 1748 som blev oplæst. Stefnevidnerne Engebret Røchen og Engebret øfre Ovedahl afhjemlede ved Eed at de alle de udi dend Producerede Liste andførte Personer 14 ten dage før nestleden høste Ting haver indstefnt.-... Christen Olsen Alm... gives alle laugdag at møde til neste Ting, for at fremkome med deres nødig Eragtende i denne Sag.- Saken ble tatt opp igjen : 377 Paa Henrich Christophersens veigne møtte Lænsmanden Christopher Jonsen Dversten og i Rette ædskede Sagen imod Hans Alvsøn Løfstuen med de fleere og derudi indleverede Rettens laugdag af 16 January nestafvigte som blev oplæst.... Christen Olsen Alm møtte og begjerede Sagen udsadt, efterdi hand inden neste Ting vil giøre af Regning med Citanten, saa vil hand og til neste Ting indstefne de stefnvidner som har forkyndet og afhjemlet stefnemaalet i denne Sag, til at indføre vidner om, at de aldrig har forkynt stefningen for hannem, men at hand har nødt lovlig laugdag varsel tilstoed hand.... Saken ble på nytt utsatt, men det er ikke mer å finne om Christen Alm hadde enken etter Ole Christophersen Dælen innstevnet flere personer for tinget i Gran for ubetalt gjeld, blant disse var Christen Alm: 378 Enken efter afg: Ole Christophersen Dæhlen paa egne og hændes børns veigne lod ved Christopher Dversten i Retten tilkiendegive ved mundtl: varsel til dette Ting at have indstefnt een del Debitorer, som til afg: Ole Christophersen vare skyldige, for same at lide Dom for det paastefnte at betale med foraarsagede Processens omkostning, Neml:... Christen Alm for 2 m Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 55, folio 361b. 376 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 57, folio 14b. 377 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 57, folio 61b. 378 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 57, folio 291b.

99 Side 99 Ingen af de instefnte møtte undtagen Christen Alm, som sagde intet at være skyldig.- Saken ble utsatt til neste ting Saken ble tatt opp igjen : 379 Lænsmanden Christopher Dversteen i Rette ædskede dend Sag som afg: Ole Christophersen Dehlens Enche og arvinger fører imod eendel Debitorer... Derefter blev Dømt og Afsagt... ved denne Dom frikiendes, Ligeledes Christen Alm, der kravet har benegtet, hvor imod Citanterne intet beviis for dets Rigtighed har fremskaffet : Kontrakt om bruken av Lisetra: 380 Underbekreftede Sergiant Anders Hansen og Carl Torgersen Hilden, Amund og Christen Nedre Alm tilstaar hermed at være for Eenet med høyvelbaarne H r. Obriste Leutenant Alberg, at forskaffe ham paa den nye Sætter-Vold pa hans gaard Undelies tilliggende Sætter, Lie Sætteren kaldet forskaffe lige gode Sætter Huus, av Størhuus og boe samt fæehuus, alt til 24 Støker fæe og efter udvisning dertil indgierde en Sætter Vold, alt fuldkommen ferdig og i stand til nestkommende aars Sætter tid at indløtte. Hvorimod vi af hannem og de øvrige paa samme Sætter liggende maa beholde vores paa fornevte vores nye Sættervold og bygte og anskaffede Sætter huuse Saa at alle Sætteren vedkommende paa same Sætter vold holder deres huuse og Sætter. I hvilchet henseende denne Contract tillige med os af opsidderen paa Hvamstad og Enchen efter Peder Joensen Framstad underskriver. Granevolden den 2 den Augusti A. Hilden Karl Hilden Amund Alm Christen Alm Jørgen Larsen Vamstad Lars Larsen Vamstad' Beret Olsdr. Enche af Peder Joensen Framstad. Kontrakten ble tinglyst samme dag: 381 Blev læst Sergiant Anders Hansen og Carl Torgersen Hilden, Amund og Christen Alm deres oprettde Contract med H r. obriste Lieutenant Alberg andgaaende at forskaffe ham paa den nye Sætervold paa hans gaard Undelies tilliggende Sæter Lie Sæteren kaldet, forsvarlige gode Sæterhuus med videre sames Indhold, dat: den 2 den Augusti var Christen Olsen Alm innstevnet for tinget i Gran av arvingene etter prostinne Hammer for en ubetalt gjeld og pant i garden Kjekstad som han tidligere eide: 382 Sogne Præsten Deres Velærværdighed hr: Hannibal Hammer og hr. General Conducteur Hamer loed ved Steenersen i Retten producere Deres Skriftlige Stevnemaal, hvorved de som arvinger efter afg: Frue Provstinde Hamer til dette Ting indstevner Christen Olsen Alm for skyldige penge 53 rd 2 m 20 s med Renter haver bemelte Frue Provstinde været skyldig, og samme paadraget sig i andleedning av Een Obl: til hende udsted paa 280 rd og at paa skiftet 379 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 57, folio 340a. 380 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 7, side 625, tinglyst Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 64, folio 149a. 382 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 59, folio 181b.

100 Side 100 efter hans forrige hustrue derfore i Pandtet Kiexstad er skeed udlæg, som hand hende u-afvidende har bortsoldt, med det meere Stevnemaalet derom giver Forklaring, af dato 25 de Octobris nestl: som oplæst blev.- Stevne Vidnerne Lars Larsen og Christen Tronsen Eedelig for Retten afhiemlede det Producerede Stevnemaals Lovlige Forkyndelse, saavel for Christen Olsen som Ole Jensen Kiexstad.- Corporal Niels Hilden møtte og sagde at hand haver været den som har Soldt gaarden Kiexstad til nu værende opsidder Ole Jensen, for hvilket kiøb hand og er hans fulde hiemelsmand, og formeener hand at siden gaarden nu haver været Soldt adskillige gange, saa vel paa auction som ellers aparto kiøb, og ej i midlertid har hørt at nogen udi gaarden haver haft noget til gode tænker hand og at hr: General Conducteur og medarvinger ikke heller derudi kand kome noget til gode.- Stenersen sagde at Citanterne holder sig til det sadte underpant saafremt den indstevnte ej kand ved sine Egne Midler betale kravet, og maa i saafald saavel Corporal Niels Hilden, som andre der dene gaard har handlet sig imellem, have sig selv at takke fordi de ikke i følge den allernaadigste udgange forordning har hos Sorenskriveren ladet fornemme om noget Pandt i saafald derpaa kunde fæste, og derpaa tage attest til deres Skiøders vedhæftelse, forlangede i det øvrige over de indstevnte lovdag til næste Ting forelagt.- Forefunden: indstevnte udeblevne Christen Olsen Alm og Ole Kiexstad gives herved lovdag til næste ting at møde.- Saken ble tatt opp igjen : 383 H r. Cancellie Raad Hammer og Sogne Præsten Deres Velærværdighed H r. Hannibal Hamer loed ved Steenersen igien i rætte kalde gields Sagen de fører mod Christen Olsen Alm og Ole Kiægstad og der udi indleverede Laugdagen af 14 de November De Indstefnte mødte og vedgik laugdagens lovlige forkyndelse men ville vente hvad fra Citanterns Side videre maatte indkomme. Steenersen for at besørge de fornødne beviiser som til Sagens oplysning udfordres forlangede Sagen udsat til næste Ting, Som retten bevilgede.- Saken ble tatt opp igjen : 384 Hvorda H r. Cancellie Raad Hamer og Sogne Præsten H r. Hanibal Hamer, lod ved Steenersen igien irætte æske Sagen de fører mod Christen Alm og Ole Kiegstad, gields fordring betræffende, og derudi sagde at som de hehøver udkrift af det efter Christen Alms qvinde passerede Skiftebrev til oplysning udi Sagen, saa var hand i saa henseende dens andstand til neste almindelige Ting begierende.- Christen Alm og Ole Kiegstad mødte ikke- Sagen stilles i beroe til neste høste Ting.- Saken ble tatt opp igjen : 385 H r. Cancellie Raad Hamer og Sogne Præsten H r. Hamer lod ved Steenersen igien i rette æske gields Sagen de fører imod Christen Alm med de fleere, og derudi til beviis indleverede for det 1 ste Christen Olsen Alms til Sl: Provstinde Hamer udstedde Pandte Obligation af 15 Septbr: 1736, som oplyser at bemelte Christen Alm mod underpandt i gaarden Kiegstad har bekomet til laans 280 rd. for det 2 det Producerede Steenersen Christen Alms paa gaarden Kiegstad den 25 Novbr: 1741, udstedde Skiøde for 240 rd, hvilke ere alle de Penge som Sl: Frue Provstinde Hamer paa bemelte Obligation til afdrag haver bekomet, bliver altsaa til endelig Rest 40 rd, og alt skiønt Citanterne som ere Arvinger vel tilkomer meere hos bemelte Christen Alm for Eendeel løsøre som paa Skiftet efter hans første Kone skal være udlagt, saa da de ikke til denne tid kand bringe same Skiftebrev til veje, Saa vil de have sig same dere fordring 383 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 59, folio 252a. 384 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 59, folio 296b. 385 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 59, folio 365a.

101 Side 101 Reserveret, naar de same kand faae oplyst og bringe til veje men nu alleene paastoed Dom, for de bemelte resterende 40 rd med Renter fra 25 Novembr: 1741 til betaling skeer, og det med den kraft som en Pandte Obligation i det satte underpandt indeholder, i fald Christen Alms andre Eyende Effecter ikke skulde tilstrekke tillige med Processens foraarsagede Omkostninger skadesløs. Den Instevnte lod møde ved Lars Larsen og sagde at hand vil beviise det paastevnte krav at være betalt og i den henseende forlangede Sagens andstand til Somer Tinget for derudi at Stevne Contra efterdi varsels tiden er for kort til andstundede vaart Ting - hvorved Sagen beroer til neste Somer Ting.- Saken ble tatt opp igjen : 386 H r. Cancellie Raad Hammer tilligemed Sogne Præsten H r. Hammer loed ved Procurator Steenersen igien i rette kalde gields Sagen de fører mod Christen Olsen Alm og derudi vilde afvente hvad fra den indstfntes Side maatte indkomme.- Indstefnte Christen Alm møte og indleverede hans Skriftlige Contra Stefning af 20de octobr: sidstleden egenhendig paategnet av hoved Citanterne dennem lovlig andvist at være hvorved de er Indstefnt at paahøre vidner og Dom derefter til frikiendelse med omkostnings erstattelse efter Stefningens nermere formeld som oplæst blev.- Christen Alm derefter begieærede saa vidner afhørte saafremt de skulle møde men i mangel deraf begiærede hand dem forelagt til neste ting.- Efter paaraabelse mødte ikke de Indstefnte Vidner Christen Steensrud og kone Anne Larsdtr., ej heller Ole Olsen Nyegaard. Thi bliver de samtlige her under falsmaal forelagde til neste Vaarting at møde for at aflegge deres Vidnesbyrd.- Saken ble tatt opp igjen : 387 [Et ark mangler på mikrofilmen av protokollen, starten på saken mangler]... findes hvilket og vidnet giorde da hand tog med sig derfra Eendeel Kiøreler, samt Foder som alt blev paalagt 3 de læs, og dermed hiemkiørte til Melbyestad hvor Prostinden boede, meere havde ikke dette vidne at sige uden alleene hand hørte Een gang at Christen Steensrud, Aaret efter det før omprovede accorderede med Provstinden om gaarden Kiegstad men just ikke om noget kiøb den tid blev sluttet.- Steenersen bad Rette tilspørge Vidnerne Christen Steensrud og Ole Nyegaard, om de ere bekiendt for hvad Summen Gaarden Kiegstad, blev Prostinde Hamer udlagt paa Skiftet efter Christen Alms Kone? Svarede de veed herom aldeeles ingen beskeed. Ellers sagde Christen Alm Selv af samme vaar hand fløttede fra Kiegstad, blev der holdt Skifte efter hans Hustrue, og da blev gaarden hende udlagt for hendes tilgodehavende Captital hvorpaa hun tog same udi Eje og brug.- Steenersen sagde at Christen Alms paaberaabte umyndighed ved Obligationens udstedelse eller gieldens oppebørsel ej i ringeste maade kand hielpe ham, ald den stund hun nemlig Salig Prostinden ved Skiftet efter Christen Alms Kone har i følge same Obligations tilhold faaet udlæg, og kravet da gaaet for gyldig, efterdi saavel den i Rette komne attest om hvad tid han er fød, som vad tid Skiftet efter hans Kone er forrettet, naar same med hinanden Confereres viiser at hand da var Fuldmyndig, af same beskaffenhed, vil det og blive med den fra Christen Alms Side paaberaabte Obligationens ælde, thi efter Comparentens paastand og formeening, kand Een Pandte Obligation aldrig blive for gamel, thi den kand ikke regnes for gields brev ald den stund der følger Pandt med, og altsaa ej være af den Classe som loven dicterer, for det andet er Obligationen og Pandt Rettigheden ved Skiftets holdelse fornyet, og derfore kand den resterende gield som nu paastevnt er, ej regnes fra længere tid, end Skiftets holdelse efter Christen Alms Kone, fra hvilket det ikke er 20 ve Aar til paastevnelsen, hvorfor Steenersen paa Citanternes vegne paastoed Dom for de paa Gaarden Kiegstad resterende og paastevnte Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 60, folio 50a. 387 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 60, folio 86b.

102 Side 102 rd, med Renter til betaling skeer, efter Stevnemaalets Indhold, tilligemed processens foraarsagede Omkostninger, og benægtede for det øvrige alt ubevisligt fremført fra Christen Alms Side, ligesom Steenersen vilde have Citanternes Rett reserveret for hvad Sl: Provstinden ved løsøre og i andre maader som i Stevnemaalet er negeret Skal være komne til kort, hvormed hand indlod Sagen under Dom.- Christen Alm havde ej videre at erindre, men paastoed Friekiendelse for Søgemaalet. Eragtet Sagen skal blive paadømt forinden Tingets slutning. Saken ble tatt opp igjen og dom ble avsagt: 388 Udi den af H r. Cancellie Raad Hamer og Sogne-Præsten H r. Hanibal Hamer, som Arvinger efter Afg: Provstinde Hamer, imod Christen Olsen Alm andlagde Gields Sag blev saaledes Avsagt: At Indstvnte Christen Olsen Alm har udsted Sin Pandte Forskrivelse af 13 de Septbr: 1736 tinglyst den 26 de Marty 1737 til Provstinde Bergitta Salig H r. Anders Hamers paa Capital 280 rd som hand af hende havde laant til hans da paaboende Gaard Kexstads Indløsning og for same Penge pandtsatte hende bem te : Gaard Kiexstad og dens Skyld 4 Skind med Bøxel, det er beviist med den derom i Retten Procuderede og af fornævnte Christen Alm behørig udstedde Pandte Obligation saa og Provstinde Hamer paa Skiftet efter den Indstvntes Hustrue har faaet Gaarden Kiexstad til Udlæg for fornævnte 280 rd som Citanterne i Deres Stevnemaal andfører det har ligeledes den Indstevnte for Retten tilstaaet. Men dette u-agtet har dog Christen Alm solgt fornævnte Pandt udi Kiexstad til Christen Gulbrandsen for en mindre Suma neml: 240 rdr, efter det derom indkomne og behørig verificerede Udtoeg Skiødes Formeld dat: den 25 de Novembr: 1741, uden at deraf kom erfahres at Proustinde Hamer i nogen maade med same Skiøde har været samtychet. Heraf sees da at paa den af Proustinde Hamer udlaante Captial Resterer 40 rd som Citanterne som Arvinger efter Velbem te Proustinde paastaar Dom for. Og som nu indtet i saa maade findes afskrevet paa den Indstvntes udgivne Obligation bør Citanterne i Afg: Proustindens Sted have magt og Rett til for disse paastevnte Resterende 40 rd at træde til deres Pandt i Gaarden Kiexstad saa velsom for Alle deraf tilavlede lovlige Renter fra den 25 de Novembr: 1741 da Christen Olsen Alm solgte Gaarden, indtil virkelig betaling skeer, alt at udreedes med 3 rd i Omkostning femten Dage efter denne Doms lovlig Forkyndelse under Nam og Indførsel i Pandtet forbemt: Gaard Kiexstad, hvorimod Itzige Eiere gives Regress til Vedkommende igien at nyde Deres Opretning efter lovlig Omgang saaledes som De best veed og kand : Skjøte fra Boel Erichsdtr. Kjekshus til Christen Olsen Alm på garden Kjekshus i Gran: 389 Boel Erichsdatters Skiøde til Christen Olsen Alm paa Kiegshuus.- Underbekræftede og forsejlede Enche Boel Erichsdatter Kiegshuus af Grans Præstegield paa Hadeland kiendes og hermed for alle vitterlig at have af fri villie og velberaad huue samt med min faders Samtyche at have solt Skiødt og afhendet ligesaa ieg hermed selger Skiøder og afhender min Ejende og paaboende Gaard Kiegshuus af Skyld 2 ½ Lpd Tunge med bøxel og herlighed til den dannemand Christen Olsen Alm som mig derfor haver efter acort og foreening haver betalt med Reede Penger den Summa 200 rd Siger 200 rd Contant, thi fraskriver ieg mig herefterdags ingen ydermere lod deel ret eller berettigelse at have til eller udi gaarden Kiegshuus men Samme at følge og tilhøre velagte Dannemand Christen Olsen Alm og hands arvinger til Odel og Eiendom giøre sig saa nøtig og gavnlig som hand best vide vil og kand efterdi ieg under dette kiøb forbliver hans fulde trygge og faste hiemmelsmand 388 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 60, folio 93b. 389 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 8, folio 57a, tinglyst

103 dets til bekærftelse under min faders haand og Signete samt venlig formaaet de 2 de Dannemænd dette med mig til vitterlighed at underskrive og forseigle Datum Kiegshuus den 3 die November 1761 Boel Erichsdatter BED Erich Hansen Goutvedt LS Til vitterlighed efter begiær Amund Haavelsen LS Hilden Tosten Gulbrandsen Hilden LS Slekten Langeland i Gran Side 103 Skjøtet ble tinglyst : 390 Blev læst Boel Erichsdatter Kiexhuus og Fader Erich Jensen Goutvedt deres Skiøde til Christen Olsen Alm paa 2 ½ lpd tunge i Gaarden Kiexhuus, for den Summa 200 rd, daterert den 3. Novbr: hadde Ole Kjekstad innstevnet Christen Olsen Alm for den pant som stod i garden Kjekstad som han hadde kjøpt fra Christen: 391 Ole Kiegstad lod ved Procurator Steenersen i Retten indlevere sit skriftlige udstedde Stævnemaal af 9 de Julii 1761 hvorved hand : i anledning af Een af H r. Cancellie Raad Hammer og Sogne Præsten H r. Hanibal Hamer, erhvervet Dom som tilfalder at hans paboende gaard Kiegstad, skal være som underpandt til betalings for 40 rd med Renter : haver indstevnt Christen Olsen Alm som bemelte gaard Kiegstads Selgere, og Obligationens udstæder, tilligemed de som derefter haver haft denne gaard i handling, saasom H r. General Major Møllerup, og qvartermæster Niels Hilden, eenhver for sin hiemel at være andsvarlig, og for same at indestaae til Citantens skadesløshed, tilligemed alle de herved paagaaende omkostningers erstatning, atl efter Stevnemaalets nærmere indhold, som oplæst blev.- Stevnevidnerne Lars Larsen og Christen Tronsen Eedelig for Retten afhiemlede Stevnemaalet lovlige forkyndelse for Christen Alm og Niels Hilden.- Steenersen begierede laugdag for denne tid alleene for Christen Alm og Niels Hilden.- Ingen af de Instevnte mødte efter paaraab.- Eragtet: Indstevnte udeblevne Christen Olsen Alm og Niels Halvorsen Hilden gives herved laugdag til neste Ting at møde med tilsvar i Sagen.- Saken ble tatt opp igjen : 392 Ole Kiægstad lod ved Procurator Steenersen igien i rette kalde Sagen hand fører mod Christen Alm med de fleere betræffende Een Ræst af Een Pandte Obligation som paa Gaarden Kiægstad er tilbagestaaende og derudi indgav Rettens laugdag af 15 de Jauanarii næstleden.- Laugdags Vidnerne Lars Larsen og Christen Tronsen Eedelig for Retten afhiemlede Lougdagens lovlige forkyndelse.- Steenersen for at indkome med dete til Sagens udfordende oplysning, begierde Sagens andstand til neste Ting.- Ingen af de Instevnte mødte.- Eragtet: Sagen efter Citantens forlangende beroer til neste Ting.- Saken ble tatt opp igjen : 393 Ole Kiexstad lod ved Procurator Steenersen igien i rette kalde gields Sagen hand fører mod 390 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 60, folio 188b. 391 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 60, folio 200b. 392 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 60, folio 247b. 393 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 60, folio 307a.

104 Side 104 Christen Alm med de fleere og derudi indleverede under N o 1. den over hannem denne fordring betræffende, af H r. Cancellie Raad Hamer og Sogne Præsten H r. Hamer den 29 de Maii 1761 erhverved Doms afsigt, som oplyser det Citanten for det første er tilpligtet at betale 40 rd med Renter fra 25 de Novbr: 1741, til virkelig betaling skeer som noget der hæftede i følge Een da indleveret Pandte Obligation, paa hans paaboende og Ejende Gaard Kiexstad samt at hand er given Regres Igien at nyde opretning efter lovlig omgang hos vedkommende, Same afsigt oplæst blev.- Dernest indleverede Steenersen under N o 2 det Citanten paa hans paaboende Gaard Kiexstad af Indstvnte qvartermæster Niels Halvorsen meddeelte Skiøde af dato 26 de April 1756, som oplyser at hand for gaarden Kiexstad skal være hans hiemelsmand, Same Skiøde oplæst blev.- Derpaa indleverede Steenersen under N o. 3 Udtag af det af Christen Olsen Kiexstad paa denne gaard udstædde Pandte Obligation, hvoraf denne Fordring har sin oprindelse af 13 Septbr: 1736 som blev oplæst.- Og Endelig under N o. 4 indleverede Steenersen Een af Citanten den 29 de Julii 1761 til afg: H r. Generalmajor Møllerups Respective Arvinger formeret og erhverbet Notarial Forretning, i henseende at høybemelte H r. Generalmajoren Eengang skal have Ejet og fra sig Solgt denne herudinden Pandtsatte Gaard Kiexstad hvoraf gielden haver sin Rejselse; Men som Citanten efter godvillig tilbud af høybemelte General Majorens Respective Arvinger har af dennem bekomet 40 rd til afsalg paa Fordringen Saa fandt Citanten ufornøden for sig mod dennem videre Søgesmaal at fuldføre, men derimod for det manglende saavelsom de ved Nortarial Forretningens tagelse skeedde bekostninger, saavel med Expresses Postpenge og det videre, der i alt beløber sig til 7 rd 22 s, samt denne Processes bekostning, alleene at paastaa Dom over Citantens hiemelsmand Niels Hilden og Christen Alm, som den der er den første gields giorere, hvormed hand indlod Sagen under Dom saaledes at de bør betale hvad som henhører, saavel til ovenmelte omkostninger som alle Renter, og de i den indleverede Dom Citanten paaførte omkostninger.- Paa Niels Halvorsen og Christen Alms vegne mødte Procurator Granberg, som maatte begiere udtag af alt hvad i Sagen passeret og indleveret er og Sagen udsadt til neste almindelige Ting, til Contra Stævnemaals udstædelse.- Steenersen protesterede imod udsættelsen og paastoed Dom.- Eragtet: Sagen paa grund af den paaberaabte Contra Stevning, udsættes til neste Ting, inden hvilken tiid det forlangte udtag, paa afhæntelse kand blive at erholde.- Saken ble tatt opp igjen : 394 Ole Kiegstad ved Steenersen igjen i rette æskede Sagen Contra Christen Alm med de fleere, Een rest af Een Obligation til Prostinde Hamer, betreffende, og derudi efter forrige giorde paastand indlod Sagen under Dom.- Qvartermæster Niels Hilden lod ved Granberg møde, som sagde at hand haver hiemlet Ole Kiegstad gaarden paa lovlig maade hvorunder vel og kand forstaaes at hand skulle betale hvad gield derpaa maatte hæfte, som er beviislig og om saa skulle befindes forbinder hand sig til same at betale og afclares efter indstevningen imod at hand tiltræder Pandtet og erholder Gaarden da hand og tillige forbinder sig til at betale Ole Kiegstad de bekostninger hand derpaa maatte have andvendt sin brugs tid, efter Rettens Taxation, som og Selve Kiøbe Summen om hvilket hand begierede Ole Kiegstads Svar og ellers declarerede at hand ikke haver modtaget nogen overpenger paa gaarden, Saa hand derfor ej kand kome til noget andsvar.- Christen Alm mødte ikke efter paaraab.- Steenersen paa Ole Kiegstads vegne og i hans nærværelse sagde at hand holder sig til den hiemel hand paa gaarden Kiegstad haver faaet i henseende til besiddelse- brugs- og Ejendoms Retten, og for det øvrige sagde at hvad Pandt eller Prioritets Rett derpaa maatte 394 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 60, folio 357b.

105 Side 105 hæfte, maae i følge loven Returnere paa hands hiemelsmand og de forrige Ejere, hvormed hand som før indlod Sagen under Dom.- Granberg derefter sagde, at Citanten aldeeles ikke verken har eller kand oplyse at Niels Hilden haver taget eller oppebaaret nogen overpenge for Gaarden Kiegstad, vedblev altsaa sin forrige paastand og forventede Frikiendelses Dom, og om saadant skulle have giænge at gield som tilforn paa Godset hæfter skulle blive hiemelsmanden til andsvar, Saa maatte mange blive Ruinerede, formedelst den første Gieldsgiører, henholdt sig derfore til sit forrige, enten een befrielse for kravet eller Gaardens tilbageleverese paa de andføret maader.- Steenersen som forhen indlod Sagen under Dom, Da i øvrigt begge Parter som nu tilstede vare declarerede sig fornøjet med Sagens paadøme til opsætelses Tinget den 29 de Januarii 1763; Til hvilken tiid den altsaa hermed til Doms afsigelse optages.- Saken ble tatt opp igjen og dom ble avsagt : 395 Hvorda udi den af Ole Jensen Kiegstad Contra H r. General Major Møllerups Arvinger og de fleere andlagde gields Sag, blev saaledes Afsagt - Efter at der først er gangen Dom den 29 de Maii 1761 at H r. Cancellie Rad Hamer og Sogne Præsten H r. Hanibal Hamer, som arvinger efter afgangne Provstinde Hamer, skulle for 40 rd, som en Rest af den af Christen Olsen Alm, til Velermeldte Provstinde Hamer den 13 Septbr: 1736, udstedde Obligation paa 280 rd, træde til deres Pandt i Gaarden Kiegstad, saavelsom for alle deraf tilavlede Renter fra 25 Nobr: 1741, da bemlete Christen Olsen Alm uden dertil at kunde beviise, at have haft Provstinde Hamer, som Pandteberettiget, hendes minde og Samtykke, Solgte same gaard og det imod at værende Ejer af Gaarden, igien gaves Regres til vedkommende efter lovlig omgang, som de best veedste og kunde, haver derpaa Citanten Ole Jensen Kiegstad som nævrærende besidder af Gaarden indstvnt afg: General Major Møllerups Arvinger : siden forbemelte H r. General Majoren tilforn har Ejet fornævnte Gaard Kiegstad, og derefter fra sig bortskiødet den : Een for alle og alle for Een, for denne hiemel at staae til andsvar, saavel som og qvartermæster Niels Hilden som den der ligeledes har Ejet Gaarden og same bortsolgt, alt som een hver af dem har taget overpenge til, og betale tilbage de paa Gaarden hæftende Pandte Penge, med Renter og Omkostninger, ligesom og ovennævnte Christen Alm tillige er indvarslet for denne Rett til at staae i subcidiell andsvar, saavel for Capitalen som Renter og omkostninger.- Hvad nu H r. General Major Møllerups Arvinger betræffer, da som Citanten inden Retten har declareret, at de til afslag haver betalt 40 rd, og derfore Saa bliver ej heller derom meere at handle, og andgaende qvartermæster Niels Hilden da efterdi intet mod hannem er fremkomet, som og lyser at hand skulle have modtaget nogen overpenge, Da hand solgte gaarden fra sig, Saa kand hand ej heller tilpligtes derfor noget at betale men Citantens videre Rett bliver hannem herom forbeholden; Men i henseende til Indstevnte Christen Olsen Alm, som Egentlig er hoved Debitor og den der har først solgt gaarden, uden at beviise at de af ham derpaa laante Penge til fyldeste var bleven betalt, da bør hand baade for Capital og Renter samt for de efter for allegerede Doms afsigt tildømte Omkostninger staae til andsvar efter at de forommeldte betalte 40 rd, ere fradragen, og eller at erlegge for denne Processes Omkostning 5 rd, der alt udreedes bør femten Dage efter denne Doms lovlige Forkyndelse under adfæred efter loven Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 60, folio 378b.

106 Side : Kontrakt mellom Christen Olsen Alm og Boel Erichsdtr. Kjekshus om livøre: 396 Christen Olsen Alm og Boel Erichsdatter Kiexhuses med hinanden indgaaede Contract.- Kjændes jeg undertegnede Christen Olsen Alm og Boel Erichsdatter Kiexhus at have indgaaet følgende Contract og forening, at have afstaaet til bem te Boel Kiexhus 1 ½ maal ager og een mæling Engeland, som skal være paa den vestre side i den østre lyche og lidt løf at nyde aarlig og hafning til et Nød og fornødne husrom til sig Self og Creature og sin afling og fornøden brendeved men iche at hugge af det som kan være til bygningstømmer eller andet skadeligen, men at nyde den som vi, hvorimod bliver da tilbage staaende af kjøbe pengene 20 rd, som skal af mig Christen Olsen Alm eller arvinger betales naar hun ved døden afgaaer, og da kaaret til gaarden henfalder men om hun inden en 3 à 4 re aars Tid vil godvillig fraflytte, da skal jeg Christen Olsen Alm eller arvinger betale 30 rd, siger Tredive Rigsdr til bem te Boel Kiexhus og dette bechræftes under vores hænder, samt venligen ombedet de 2 de Dannemænd undertegnede dette med os til vitterlighed at underskrive og forsegle Datum Kiexhus d. 12 Martius 1762 Christen Olsen Alm Til vitterligehed efter begiær Amund Olsen Alm Tosten Gulbrandsen Hilden. Livørskontrakten ble tinglyst : 397 Tinglyst Een imellem Christen Olsen Alm og Boel Erichsdatter Kiexhuus andgaaende denne sidstes livøre, alt efter Contractens videre formeld, dat: 11 te Martii hadde Carl Vien innstevnet Amund Hoversen Hilden for tinget i Gran fordi han hadde bemektiget seg en del rug som de skulle ha sammen av garden Hildens avling. Blant de vitner som var innkalt var Christen Olsen Alm som oppga at han var 49 år gammel. 398 Christen Alm møtte også som vitne da saken ble tatt opp gjen og ble det videreført en sak på tinget i Gran om deling av sameiet i Brenden mellom garden Forten, Alm, Tuv og flere. For garden nedre Alm møtte Christen Alm ble det videreført en omfattende rettsak reist av fogden mot Lars Hvinden for slagsmål med mere. Blant de mange vitner som var innkalt var Christen Olsen Alm som opplyste at han var 54 år gammel Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 8, folio 92a, tinglyst Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 60, folio 243b. 398 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 60, folio 304b. 399 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 60, folio 484a. 400 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 65, folio 187a og 213b. 401 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 65, folio 194b.

107 Side ble det på tinget i Gran avlyst et pantebrev fra Christen Olsen Kjekstad til prostinne Hammer: 402 Aflyst Christen Olsen Kiexstads Obligation til afgangne Prostinde Hammer paa 280 rd efter H r. Cancellieraad Hammer og Sogne Præsten H r. Hamers paategnende Qvittering af 29 May 1761, baade for Capital og Renters Betaling hvorfor er Pantsadt gaarden Kiexstad skyldende 1 Skind med Bøxel, dat: d: 13 Septbr: ble det holdt åstedsrettsak på Kullebakken i Gran om dele mellom eiendommene i Moen. Blant de mange vitner som var innkalt var Christen Olsen Alm. 403 Saken fortsatt og Christen Alm var igjen innkalt som vitne var Christen Olsen Alm og sønn Henrich Christensen innstevnet for tinget i Gran av Hans Hansen Hilden for ærerørige ord: 405 Hans Hansen Hilden loed ved Stub anmelde til dette ting skriftlig at have indkaldt Christen Olsen Alm og Søn Hendrich Christensen for ærerørige med videre følgelig Stævnemaalets formeld af 23 Febr: sidstleden, der oplæst blev. Stævnevidnerne Lars Jonsen og Bersvend Nielsen Eedelig for Retten afhiemlede Stævnemaalets lovlige forkyndelse. Ingen av de indstvnte mødte.- Eragtet Indstevnte udeblevne Christen Olsen Alm gives Laugdag til neste Somer Ting at møde Sagen at tilsvare. Til hvilken tid de udeblevne Vidner forelegges under falsmaal at møde, nemlig Hans Andersen øfre Hilden, Erich Olsen Dværsteen, Anne Olsdatter øfre Hilden, Hendrich Christensen Alm, Amund Knudsen Jorstad, Sergeant Michel Olsen Aschim, Landkræmer Hans Andersen Lybech og Niels Halvorsen Helmej, for at aflegge deres Vidnesbyrd.- Saken ble tatt opp igjen : 406 Hans Hansen Hilden ved Stub igien i Rette æskede Sagen med Christen Alm og derudi indgav laugdagen af 23 April sidsleden, hvis lovlige forkyndelse Lars Jonsen og Anders Larsen Eedelig for Retten afhiemlede.- Ingen af Parten eller Vidner mødte. Stub begjerede Sagens Andstand til neste Ting, Som Retten bevilgede.- Saken ble tatt opp igjen : 407 Hans Hansen Hilden ved Stub igien i Rette æskede Sagen mod Christen Olsen Alm, ærerørige Ord betræffende og declarerede same at være forligt ble det tatt opp igjen en sak på tinget i Gran reist av major Riis mot Giertrud Dølerud for "utroskap med hans tjenestefolk". Flere vitner var innkalt, men ingen møtte. Blant disse var Christen og Henrich nedre Alm Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 65, folio 255a. 403 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 61, folio 40b. 404 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 61, folio 111a og 115b. 405 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 65, folio 456b. 406 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 61, folio 53b. 407 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 61, folio 145b. 408 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 61, folio 234a.

108 Side hadde prokurator Stub innstevnet en lang rekke personer for tinget i Gran for ubetalt gjeld til avdøde Granberg. Blant disse var Christen Alm: 409 Proct: Stub irette æskede Sagen mod eftermeldte af Sal: Granbergs Debitorer, neml:... Christen Alm... for hvilke han begirede nye laugdag til neste almindelige Ting. Eragtet: Ovenmeldte Personer, som lovlig stevnte, men iche mødt, gives laugdag til neste almindelige Ting, for Sagen at tilsvare er følgende innført i tingboka, uten at noe er å finne forut i samme sak: 410 Morten Helmei ved Stub igien irette æskede Sagen med Christen Alm, og declarerede samme ophævet hadde Gulbrand Olsen Grinaker innstevnet Anders Joensen Hole for tinget i Gran for "ærerørige ord og talemåter". Blant de vitner som var innkalt var Christen Olsen Alm hadde sersjant Anders Alm innstevnet Peder Larsen Rekken for tinget i Gran fordi han ikke ville gi Anders skjøte på garden nedre Hilden. 412 Også Anders Alms far Christen Olsen Alm og hans søsken Henrich Christensen og Berthe Christensdtr. omtales i saken. Sergeant Anders Alm, som selv nærværende, lod ved Proct: Stub anmelde til dette Ting ved skriftl: Stevnemaal af 21 de octobr: sidsl: at have indstevnet Peder Larsen Rechen, fordi han iche har villet meddele ham Skiøde paa Gaarden Nedre Hilden for 900 rd, derom at paasee Beviser og Vidner samt liide Dom paa Omkostninger, efter Stevnemaalets bemeld, som blev læst.- Peder Rechen loed møde ved Proct: Riber, der tilstoed lovlig Varsel, og for det øvrige, nest at negte alt ubeviisligt, vilde afvarte hvad Citanten havde at føre.- Stub derefter producerede et af Peder Larsen udstæd Beviis af 27 de Febr: 1769 paa 127 rd, samt a parte 89 rd 2 m - 2: et dito Beviis paa 13 rd 2 m 4 s, dat: 6 te Aug: : Et dito af 7 de Novbr: 1769 paa 249 rd.- 4: Et dito af 12 te Novbr: 1769 paa 100 rd.- 5: Et dito paa 100 rd, dat 20 de Aug: Efter disse Beviiser formeente Comparenten at have betalt til contraparten 679 rd og nogle Skillinger, hvorved han tæncher at have opfyldt sine løfter at blive Eyer af Gaarden Hilden, men derpaa ey har kundet erholde noget Skiøde, endskiønt Accorden imellem Citanten og Contraparten var saaledes at han skulle meedele Contraparten een Obligation paa 500 rd, naar de 400 bleve betalte.- Vil nu Peder Rechen declarere enten han vil modtage obligation paa de resterende af Kiøbe Summen, da vil Citanten ham samme meddeele, og i Mangel deraf, er han villig at præstere Pengerne naar Skiødet leveres.- Skulle han vegre sig med samme, da han beder Comparenten, at Dommeren tilfinder ham at meddele Citanten Skiøde for Kiøbe Summen 900 rd, og ellers at erstatte for Processens Omkostninger.- Riber sagde, at han iche i alle Deeler kand antage de producerede Beviiser, 409 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 66, folio 180a. 410 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 66, folio 214b. 411 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 66, folio 237b. 412 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 66, folio 236b.

109 Side 109 siden Peder Rechen ey er tilstede. Desuden skal Sergeant Alm de i alle Deele have opfyldt Kiøbe-Contracten. Peder Rechen har heller aldrig vegret sig ved at give Citanten Skiøde; altsaa for dette med mere at faae oplyst, begierede Riber Sagens Anstand til neste Ting; imidlertid det nu passerede sig beskreven meddelt, hvortil hand indleverede 24 skl: Stub sagde, at S r. Riber vel har øyensynlig seet de producerede Beviiser, altsaa tænker Comparenten, at han iche haver nogen lovlig grund til Sagens Udsættelse, men han anseer dette, at han allermeste hensigt er til Udflugter, hvorfore Comparenten protesterede imod Udsættelse.- Eragtet: Sagen, efter Contrapartens forlangende udsættes til neste Ting.- Saken ble tatt opp igjen Sergeant Alm ved Stub igien i Rette æskede Sagen mod Peder Larsen Ræchen om et Skiøde paa gaarden Hilden, og forventede Contra Partens Svar paa det forhen andførte.- Peder Rechen ved Procurator Lars Weidemann mødte og tilkiendegav at have til dette Ting mundtlig ladet contrastevne i Sagen Sergeanten Citanten Anders Alm at anhøre Vidner og Beviisligheder, deels om de producerede Qvitteringers Mislighed hvorom Contra Citanten har ladet varsle Citanten til Eeds afhør, og dels i alle andre til Sagens henhørende Tilfælde. Ligesom Citanten er varslet til Omkostningers ansvar efter Omstændigheder. Som Vidner ere under Falsmaal indkaldet Christen Olsen Alm Henrich Christensen og Berthe Christensdr. Alm, Lars Hansen Alm, Anders Hansen nedre Hilden, Procurator S r. Stub, Hermann Cuur, Ole Heggen og Albret Pedersen Solum. Og begiærede Weidemann saaledes Stevne Vidnerne fremkaldede til afhiemling samt derefter lavdag for alle vidnerne til næste Ting, deels efterdi alle Vidnerne nu ikke ere tilstede og deels fordi Weidemann Part i Dag i andre Forretninger er occuperet, og altsaa ikke kand give Comparenten En fornøden underretning i Henseende Qvæstioner fremførelse for Vidnerne med videre.- Stevnevidnerne Lars Joensen og Jens Hansen afhiemlede ved Eed at have saaledes stevnt, som anført er. Stub for Sergeant Alm mødte og vedtoeg lovlig Varsel, men han maatte forundre sig over, at Contra Parten ikke nu haver tilstede sine Vidner for at faa denne Sag til Ende bragt, dog at Comparenten haver seet at mange af Vidnerne ere Tilstede som kunde afhøres hvormed han alleene søger udflugter til Sagens udhal.- Hvad S r. Weidemanns propositioner belangende ved Eeds aflæggelse for sin Part, det kand ingenlunde her have Sted, saasom der ligger noen antentiqve Documenter for hvad hand er skyldig og hvad han har betalt. For øfrigt paasteod han...[?] dom efter de producerede Beviiser og haaber at Dommeren ikke indvilger Contraparten Sagens andstand.- Weidemann holdt unødigt dennesinde at besvare...[?], men forlangede lavdag til neste Ting. Eragtet: Indstevnte udeblevne Vidner Christen Olsen Alm, Henrich Christensen og Berte Christensdtr. Alm, Lars Hansen Alm, Anders Hansen nedre Hilden, Proct: Stub, Hermann Cuur, Ole Heggen og Albret Pedersen Solum forelegges hermed til næste almindelige Ting under Falsmaals Straf at møde her i Sagen at vidne.- Saken ble tatt opp igjen : 414 Sergeant Alms Sag i Rette æskede Procurator Stub mod Peder Larsen Rechen og derudi paastod Dom efter de førte Beviisligheder og giorte IRettesættelse.- Peder Ræchen forlangede Sagen stillet i beroe til i Eftermiddag, efterdi hands Fuldmægtig og Vidner endnu ikke er ankommen, hvilken anstadn Retten bevilgede.- Saken ble tatt opp igjen senere samme dag: 415 Sergeant Alm ved Stub igien i Rette kaldede Sagen med Peder Larsen Ræchen som i fra 413 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 66, folio 271b. 414 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 66, folio 344b. 415 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 66, folio 347b.

110 Side 110 formiddag er bleven udsadt, og forventede comparenten hvad tilsvar Contra Parten haver at fremføre, da hand reserverede sin reservanda. Peder Ræchen indfandt sig atter med Fuldmægtig Procurator S r. Lars Weidemann som indleverede lavdagen af 18 de Martii sidstleden. Alle lavdagede Vidner mødte. Weidemann begierede Vidnerne eenhver for sig tilspurgte 1. Om de veed, hvorledes Citanten Sergeant Alm og Contra Parten Peder Ræchen bleve forligte om Gaarden Nedre Hildens Kiøb, om noget af Kiøbe Summen skulle blive staaende i Gaarden og hvormeget der ved Gaardens tiltrædelse skulle betales? 2 det Om de veed: at Sergeant Alm har faaet bemelte Gaard Nedre Hilden i brug og besiddelse, og naar? 3. Om de veed hvor meget hand til dato har betalt paa Kiøbes Summen, og om den fulde Summa som ved Gaardens tiltrædelse skulle erlægges er fuldt udbetalt eller ey? og 4 de Om de veed at Peder Ræchen af Sergeant Alm har forlanget Regnskab i henseende mellemværende, men ey samme har kundet erholde? Paa disse Qvæstioner begierede Weidemann som meldt under forbeholdenhed af fleere efter fornødenhed Vidnernes Svar, da hand som første Vidne begierede fremkaldet Procurator S r. Adolph Stub. Procurator Stub sagde: at Protocollen viiser at hands Part, haver været nødsaget at som hiemmel for hands sig tilhandlede Gaard, og hvad derpaa er betalt beviser de producerede Qviteringer, og for øvrigt hvad som maatte mangle paa Kiøbe Summen, saa tilbyder Citanten sig nu som forhen, samme at betale imod lovlig Hiemmel, endskiøndt Citanten var lovet af Contra Parten, at hand skulle imodtage Obligation imod Pant udi Gaarden for 500 rd som dog ey er opfyldt. Citanten tilbyder sig endnu som forhen imod lovlig Skiøde at udreede og betale den Resterende Summa til hvad tiid han kan bekomme fuldkommen Hiemmel for sit Kiøb. Stub kunde ikke vegre sig for at vidne udi Sagen efter de foranførte Qvæstioner.- Penge først sagde Weidemann, saa Skiøde, Peder Ræchen har aldrig nægtet Sergeant Alm lovlig Hiemmels Brev paa Gaarden Nedre Hilden NB naar Kiøbe ForEeningen fra Sergeantens side i henseende Kiøbe Summens fulde udbetaling var præsteret saa mange Penge endnu som som hand burde efter ForEeningen have Een gal Mand maatte altsaa give Skiøde, forinden hand hafde faaet sit, dog har Peder Ræchen viist all muelig Føyelighed ved at røddig giøre Gaarden for Citanten, uagtet hand ikke til rett tiid fik sit. Sergeant Alm synes Weidemann burde altsaa dermed have ladet sig nøye, og ikke bort i Væggene foruroliget Citanten med Process som skiedt, viidere ville Weidemann ikke denne sinde udlade sig, alleene hand som forhen begierede Vidnerne Examinerede, og maatte hand derhos bede: at Vidnet Procurator Stub bliver tilholdt at aflægge sin Forklaring forinden hand indtræder med viidere procedeur. Fremstoed som 1 ste Vidne Procurator S r. Adolph Stub 39 aar gammel som efter aflagt Eed svarede paa S r. Weidemanns Qvæstioner saaledes: til 1 ste derom er hand ubekiendt, efterdi hand ikke var med ved Accordten. 2 det hand veed det Citanten har faaet Gaarden Nedre Hilden i brug, men hvor længe det er siden kan hand ikke erindre. Til 3 die Efter Citantens sigende og de førte Beviisligheder, skal der paa bemelte Kiøbe Summa være betalt 679 rd:- Til 4 de derom er hand uviidende.- 2 det Vidne Ole Jensen Heggen 59 aar af alder deponerede efter aflagt Eed paa S r. Weidemanns Qvæstioner saaledes: men forinden blev i dette vidnes Stæd indsadt til laug Rettes Mand Anders Framstad. Hvorpaa Vidnet forklarede til 1 ste Qvæstion: at for 3 aar nu Høst var Vidnet tilstæde paa Gaarden Alm og Ræchen, hvor Parterne bleve foreenede om Gaarden Nedre Hilden, at Citanten til bemelte Peder Ræchen skulle betale for Gaarden 900 rd, og skulle 400 rd betales førend Gaardens tilstrædelse, men de 500 rd skulle blive staaende imod Obligation. til 2 det Vaaren efter at denne accord skeedte, fik Citanten Gaarden Nedre Hilden i brug. til 3 die derom er hand ubekiendt, ligesaa til 4 de Qvæstion ubekiendt. Efter Citantens tilspørgende tilstoed Peder Ræchen at udi Kiøbet skulle følge 2 Skipd: Næver, som ikke endnu er leveret. 3 die Vidne Albret Pedersen Solum 49 aar gammel aflagde Eed og provede i alt eenstemmig med 2 det Vidnet.

111 Side de Vidne Anders Hansen Nedre Hilden 17 aar gammel, været til Confirmation og herrens bord aflagde Eed og provede: Weidemann begierede af den fra Citanten indkomne Qvitering for betalte 100 rd af 20 de Augusti 1770 maatte oplæses og foreviises dette Vidne med tilspørgende: Om hand ikke var tilstæde, da bemelte Qvittering blev udstæd, og om hand ikke da hørte at Peder Ræchen tilbød Sergeant Alm Skiøde paa Gaarden Nedre Hilden, naar Sergeanten med ham ville giøre Regnskab, samt hvad Sergeanten svarede? Resp: Vidnet var til stæde da den nu hannem foreviiste Qvitering af Peder Ræchen blev udgivet og Pengene af Citanten blev betalt nemlig 20 de Aug 1770, men hand hørte ikke nogen tale imellem Parterne angaaende Regnskab eller Skiøde paa Gaarden Hilden. 5 te Vidne Herman Cuur 38 aar gammel, aflagde Eed. Weidemann begierede Qvæstionen til sidste Vidne, dette Vidne forelagt, med samt at alle de øvrige fra Citanten indkomne saa kaldede Qviteringer eller rettere Brev lapper og Carteqver maate Vidnet tillige foreviises og hands Svar indtages om hand har seet dem før og og i hvad tilstand som nu eller annerledes. Vidnet tilstoed at hand forhen hos Sergeant Alm har seet eendeel Qvitteringer fra Peder Ræchen paa Kiøbe Summen Garden Nedre Hilden nemlig 900 rd men hvad samme Qviteringers beløb er i et og alt er hand uviidende om, dog kan hand saa meget erindre at sidstleden Høst blev af Sergeant Alm til Sælgeren Peder Ræchen udleveret 100 rd, og kiender Vidnet at de fremlagde Qviteringer er underskrevet af Peder Ræchen saavidt hand kan skiønne. Ellers forklarede Vidnet at den tiid de 100 rd blev betalt, forlangede Sergeant Alm Skiøde, af Peder Ræchen, og sagde hand et hand ikke nægtede ham samme, og de skulle nærmere derom vedtales. 6 te Vidne Christen Olsen Alm aflagde Eed og sagde sig 58 aar gammel, forklarede: at i høst 2 aar siden var Vidnet paa Gaarden Ræchen, da hand hørte at der skeedte Aftale imellem Citanten og hands Broder Henrich om Gaarden Alms opladelse, og skulle Henrichs Sviger Fader for saadan Opladelse qvitte 100 rd i Nedre Hildens Kiøbe Summa, som den tiid blev og af Peder Rechen udgivet et Beviis af saadan Indhold som det under 12 Novb 1769 fremlagde, hvilket Vidnet synes af det navnet blev skiævt underskrevet at være det samme som da blev udgivet, dog blev den tiid neden underskrevet at saafremt bøxselen ey kunde faaes skulde den accord være om intet, men Vidnet har ikke seet nogen Penge af Citanten til Indstevnte udbetalt. Weidemann begierede derefter at Retten behagenlig ville beskrive den om moverede Qvitering af 12 Novb. 1769, om den ikke befindes saaledes: Navnet Peder Larsen Ræchen staar skreven paa skak, som Vidnet har forklaret, og under Navnet er aldeles intet viidere rom til at skrive noget, da det øyensynlig sees at Qviteringen har været paa større Papiir, men det underste saa nær afklippet, at end og eendeel af den nedgaaende streeg fra Bogstaven P til Vederpartens Navn Peder medgaaet. Retten befandt det om moverede Beviis i saadan tilstand som anført er. Endelig begierede Weidemann Vidnet Christen Alm tilspurt: Om hand veed hvad enten den omprovede Bøxling af Gaarden Alm er gaaet for sig eller ey? Resp: Svarede Ney, hand er selv Eier og bruger af den ommelte Gaard Alm, endnu siden landherren ikke ville accordere. Stub sagde: at de producerede Beviiser udtrykkeligen forklarer hvad som er betalt, bad derhos at Dommeren ville tilspørge Vidnet: Om hvad enten til paa samme Beviis af 12 te Novb 1769 skulle være skrevet om nu saa skulle være skeedt som Citantens aldeeles benægter saa burde Contra Parten have saadan Beviis selv i Hænde, men den Beskyldning som nu er skeedt kan ikke præjudicere Citanten udi hands retmæssige Sag, protesterede derfore imod alt ubeviisligt. Weidemann modsagde alle vrange Forestillinger og begierede med Vindernes afhør fortfaret. Bemelte Vidne Christen Alm forklarede at saafremt de ikke kunde faae bygselen, skulle accorden og Qviteringen være om intet. 7 de Vidne Henrich Christensen Alm, 25 aar, halvbroder til Citanten og Sviger Søn til Indstevnte forklarede efter aflagt Eed eenstemmig med hands Fader 6 te Vidne. Stub protesterede imod dette Vidnes udsagn saasom hand er den der skulle have Opladelsen af Gaarden Alm, altsaa ansees som een Part. 8 de Vidne Birthe Christensdaatter, Søster til Citanten, aflagde Eed og forklarede: at hun har hørt tale imellem Citanten og hendes Fader 6 te Vidne Christen Alm, angaaende Alms bøxling,

112 Side 112 og sagde da Citanten at han vidste at giøre Qviteringen saa stoer at hand kunde klippe af den det underste. 9 de Vidne Lars Hansen Helmey forklarede efter aflagte Eed: at hand ikke veed noget til Sagens oplysning. Peder Ræchen derefter til overflødighed anbød Eed at hand ikke har oppebaaret meere af Kiøbe Summen for Nedre Hilden end først 89 rd, Viidere 127 efter Qviteringen in feb 1769, 13 rd 14 s efter Qviteringen til hr Lieutenant Riis, 100 rd efter Qviteringen in Augusty 1770 og viidere i smaae pluk 17 rd 2 m 4 s, til sammen 356 rd 2 m 4 s og under saadan Eeds anbud samt i Relation til Stevningen indloed Peder Ræchen ved Weidemann Sagen under Dom.- Stub haabede: at Dommeren vel observerer at den Indstenvtes Beviiser udgiør den foranførte Summa som er langt høyere end S r. Weidemanns anførte. Comparenten protesterede forøvrigt mod Eeds aflæg i saa tilfæde, men udbad sig lovmedholdig Dom efter Indstevningen og giorte Irettesættelse.- Weidemann vedblev sin Paastand om Dom med benægtelse af alt ubeviisligt. Stub var fornyet med Sagen paadømme til næste Ting. Weidemann og; Thi optages Sagen under paadømme til næste Ting.- Saken ble tatt opp igjen : 416 Udi Sagen anlagt af Sergeant Alm contra Peder Larsen Ræchen agaaende et Skiødes meddeelelse paa Gaarden Nedre Hilden, ble afsagt saadan Dom Det 2 det og 3 die af de i denne Sag førte Vdiner forklarer eenstemmig at imellem Sagens Parter er indgaaet saadan ForEening: at Citanten til Indstevnte Peder Larsen Ræchen skulle betale for Gaarden Nedre Hilden 900 rd, hvoraf de 400 rd skulle erlægges førend Gaardens tiltrædelse men de øvrige 500 rd at blive betaaende i Gaarden imod behørig Pant Obligation. Paa dette Gaarde Kiøb foregiver Citanten at have betalt 679 rd 1 m 4 s hvorom hand og til Beviis fra sin Side har produceret 5 den Indstvntes til hannem udgivne Qviteringer de datis 27 de feb:, 6 Augusti, 7 de og 12 Novb: 1769 samt 20 Augusti 1770, der og indeholder forbemelte Summa 679 rd 1 m 4 s og erbyder sig enten ved Obligation eller paa anden maade at afbetale de Resterende 220 rd 2 m 20 s imod at hannem af Indstvnte Peder Ræchen bliver meddeelt Skiøde paa Gaarden. Nu har Indstevnte tilstaaet Qviteringerne af 27 feb: og 6 te Augusti 1769 samt 20 de Augusti 1770 dessen Rigtighed, men hvad Qviteringen af 12 Novb: 1769 betreffer da forklarer 6 te og 7 de Vidne: at samme skulle være udgivet paa een Handel som var imellem Citanten og hands Broder Henrich om Gaarden Alms opladelse for hvilken Afstaaelse Indstvnte Peder Larsen paa sin Sviger Søn fornæfnte Henrichs vegne, skulle qvitte i Gaarden Nedre Hildens Kiøbe Summa 100 rd ligesom og begge Vidnerne prover: at saadant et Beviis eller Qvitering som det forbemeldte af Peder Larsen til Citanten blev udgiven hvilket de kiender deraf at Navnet blev skievt underskrevet, dog var derved den Aftale som og neden under paa bemelte Qvitering belv anført, at dersom Indstvntes Sviger Søn Henrich ey blev af Beneficiarius tilbøxlet Gaarden Alm, skulle denne accord tillige med Qviteringen være om intet. Da det nu tillige af bemelte 2 de Vidners Provemaal erfares at Henrich ey fik Gaarden Alm paa bygsel eller brug hvortil komer 8 de Vidnes Forklaring at hun af Citanten har hørt siis: det hand vidste at giøre qviteringen saa stoer at han kunde klippe af den det underste. Qviteringen i sig selv og findes af den beskafenhed, at det første Bogstav af Indstevntes Navn Peder synes at af samme maae være afklippet det som Vidnerne har omprovet derpaa at være tegnet. Saa kan efter slige Omstændigheder paa denne qvitering ey noget blive at Reflectere, eller de derudi anførte 100 rd antages til nogen Betaling paa Gaarden Nedre Hildens kiøbe summa. Nu har vel Indstevnte Peder Larsen Ræchen erbudet sig Eed at paa Kiøbe Summen ey skulle være betalt meere end 356 rd 2 m 4 s, men foruden at inden saadan Eeds antagelse af Citanten er protesteret, saa er de 3 de Qviteringers Rigtighed af Paagieldende tilstaaet, og viises deraf de 2 de nemlig af 7 de feb: 1769 og 6 te Augusti samme aar at den første indeholder Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 66, folio 396b.

113 Side 113 m og den sidste 2 m 4 s meere end Peder Larsen under Eeds Tilbud siger at af Citanten paa Gaarden Nedre Hilden er betalt. Desuden Qviteringens underskrif af 7 Novb: 1769 paa 249 rd : som i alle maader ligner de øvrige : ey af Peder Larsen nægtet, eller noget i Sagen fremkommet der kan hindre sammes gyldighed. Efter saadan foranførte Sagens Beskaffenhed kiendes da for Rett: at Qviteringene af 27 feb: 6 te Augusti og 7 de Novb: 1769 samt 20 Augusti 1770 som lovlige bør ansees, og sammes indeholdende beløb 579 rd 1 m 4 s foruden 17 rd 2 m 4 s som Indstevnte har tilstaaet a parte at være betalt, til sammen 596 rd 3 m 8 s udi Gaarden Nedre Hildens Kiøbe Summa de ermelte 900 rd decourteres og imod de resterende 303 rd 16 s med lovlige Renters Betaling af Citanten til Peder Larsen Ræchen enten ved Obligation og Pant i Gaarden Nedre Hilden eller paa anden lovlig maade tilpligtes Peder Larsen Ræchen at meddeele Citanten Sergeant Alm et hiemmelagtig Skiøde paa bemelte Gaard Nedre Hilden for sammes Kiøbe Summa 900 rd der alt efterkommes 15 ten Dage efter denne Doms lovlige Forkyndelse under adfærd efter Loven. Processens Omkostninger ophæves paa begge sider var Christen Olsen Alm innstevnet for tinget i Gran av Morten Gisleberg for "usømmelige skjellsord og tale": 417 Morten Gisleberg anmeldte at have til dette Ting ved mundtlig Stevnemaal ladet indstevne Christen Alm for usømmelige Skields Ord og Tale med videre derom at anhøre Vidner Bent Erichsen og Peder Jørgensen GransEier, som under Falsmaal ere indstevnte, og derefter lide Dom til undgieldelse med Omkostninger. Stevnevidnerne Lars Joensen og Jens Hansen Eedelig bekræftede saaledes at have stevnt, som anført.- Christen Alm mødte ikke.- Citanten, som hafde sine Vidner tilstede, begiærede samme afhørte, hvorpaa fremstoed som første Vidne Bent Erichsen, 40 aar, som efter aflagt lovens Eed forklarede at afvigte aar ved Sommerting tiid her paa Granevolden hørte han at indstevnte Christen Alm sagde til Citanten saaledes: Din raadne Tyv du stiæler Penge fra Folk og sagde dit Been er af da det er ikke af, men hvoraf denne Tale reisede sig, veed vidnet ikke, og videre hafde han ikke at forklare.- Det andet Vidne Peder Jørgensen Ekern eller GransEier 46 aar efter aflagde Eed forkalrede at den af forrige Vidne omprovede Tiid hørte han at Christen Alm sagde til Citanten her paa Granevolden du Din raadne Tyv du er, havde jeg brudt dit Been af skulle det nu vært af, og du haver staalet penge fra min Broder, uden at vidnet hørte at Citanten talte noget uskikkeligt til ham men Vidnet saa at Indstevnte stødte Citanten under hagen og meere hafde vidnet ikke at forklare.- Som godvillig mødende Vidne fremstillede Citanten Lars Jensen HvattumsEier 39 aar gl:, som efter han hafde aflagt lovens Eed og forklarede i et og alt eenstemmig med næst forrige Vinde.- Citanten begiærede Lavdag for Contra Parten.- Eragted - Indstevnte udeblevne Christen Alm gives hermed lavdag til næste ting at møde med tilsvar i Sagen.- Saken ble tatt opp igjen : 418 Morten Gislebergs Skields Ords Sag mod Christen Alm æskede Proc: Wejdemann i Rette og indleverede Lavdagen af seeneste 18 de Martii.- Indstevnte Christen Alm var tilstede Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 66, folio 273a. 418 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 66, folio 327b.

114 Side 114 Wejdemann fremstillede som godvillig mødende Vidne Gulbrand Stephensen, hvilken han begierte afhørt.- Bemelte Vidne sagde sig 39 aar gl: tjenede her i Bøgden hos Klocheren og efter aflagde Eed forklarede at i Fior Somer 6 te Søndag efter Trinitatis hørte Vidnet at Indstevnte Christen Alm her paa Granevolden skieldede Citanten for at være en raaden Tyv og en Skielm uden at Citanten noget tiltalte ham.- Wejdemann paastoed Dom efter Stevningen.- Christen Alm begierede Sagen udsat til neste Ting for at stevne contra og føre Vidner fra sin Side.- Wejdemann protesterede mod Udsettelsen.- Eragtet: Sagen efter Contra-Partens forlangende stilles i Bero til neste høste-ting.- Saken ble tatt opp igjen : 419 Morten Gislebergs Skieldsord Sag mod Christen Alm æskede Procurator Weidemann igien i Rette og som før paastoed Dom. Christen Alm som selv tilstæde loed ved Procurator S r. Frisach declarere at endskiøndt Christen Alm hafde ventet at Citanten hafde frafaldet sin Sag og ikke regarderet hvad Christen Alm udi Kroe Vertskab kunde have Citanten til talt. Saa dog da Citanten ikke desmindre præciperer paa Dom over Christen Alm uagtet Christen Alm ved alle leyligheder siden Sagens anlæg, ja end ogsaa nu her for Retten har sagt at tilfredsstille Citanten med saadan offentlig declaration at hand ingen Beskyldning til Ære eller Rygtes forkleinelse har vel betænkt og i ædruelig Tilstand begegnet Citanten med, maatte Christen Alm skiøndt aldeeles imod sin Villie anmelde til dette Ting efter hands seeneste Ting giorte Forbindelse udi Sagen befordrede Contra Stevnemaal som saaledes er passeret: at Citanten er mundtlig Stevnet, kaldet og varslet til at paahøre Vidner, deels derom at Christen Alm maae have været beskienket og drukken den tiid hand skulle have talt de ord imod Citanten som hand har stevnt paa, deels ogsaa derom at Citanten kan have giort sig skyldig og deelagtig udi saadanne Ting, som de Beskyldninger, hvilke Citanten finder sig fornærmet ved gaaer ud paa, samt Christen Alm derefter for Citantens Søgemaal at blive befriet og tillagt processens Omkostninger, hvorom hand fremstillede Sergeant Anders Hansen og Lars Andersen Hilden som Eedelig bekræftede Contra Stevningens lovlige forkyndelse.- Weidemann sagde: at i hvor meget end Indstevnte har giort sig umage for at besmykke hands Forseelse, i henseende de oplyste brugte ære nærgaaende Ord mod Citanten, saa vil dog denne besmykkelse langt fra ikke kunde befrie ham fra den Straf som hand følgelig lov ved saadan kaadmundhed har paadraget sig, saa meget meere, naar tillige tages i Overveyelse at hand følgelig sin Contra Stevnings Incamination end og nu for Rett og Dom continuerer med at om mueligt vil æreklikke Citanten end meere end allereede skeedt ved at binde sig til Oplysning at som benævnt hands brugte Ære Skienden ikke har været uden Grund. Dette alt haabede Weidemann da i sin tiid af Retten at blive tagen under vedbørlig Reflektion til Contra Partens Refselse og Citantens Æres Conservation. For Resten toeg Weidemann paa sin Parts vegne alle lovlige Forbeholdenheder og ervartede hvorledes Vederparten vil oplyse sine Beskyldninger. Frisach sagde: at saavist som Christen Alms her for Retten giorte Declaration har været i een reen Hensigt til Fred og god Forstaaelses erhvervelse samt til Process og Penge Spilde at forekomme uden Sminke eller Besmykkelse paa noget som Citanten velgrundet kunde henregne sig til Æres forkrænkelse. Saa vidst vil og Declarationen komme Christen Alm til Befrielse for Citantens Søgemaal, naar alle Omstændigheder nøye bliver betragtede og Retten tillige bliver vare de nulliteter som hænger ved Citantens anlæg i henseende til lovens 1 ste Bogs 14 Cap: 1 art: confereret med næst foregaaende 13 Cap: 22 art: hvorom Frisach forbeholdt nærmere Forestilling foruden hand stillede Sagen under Dom.- For Resten maae Citanten tilskrive sig selv om hand efter Sagens udfald maatte finde sig saaledes refset for siine Gierninger som hand nu tenderer mod Christen Alm, da 419 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 66, folio 399b.

115 Side 115 Bebreidelserne staaer imidlertiid som af Christen Alm modsagde uden værdie, og fremstillede Frisach som godvillig mødende Vidne Amund Hovelsen Knudstad.- Weidemann som sagt, toeg alt til yderligere Forestilling under Forbeholdenhed og ville afhøre hvad det fremstillede Vidne, den Citanten declarerer og fornøden giøres, vil oplyse at være hands Avinds Mand, haver at sige i betragtning heraf begierede Weidemann Eedens Forklaring af lov Bogen Vidnet forelæst og betydet forinden hands tages i Eed eller under Examination, lige som Weidemann bad observeret under Vidnets Examination at intet enten mod lov eller uden for Contra Indstevningen Protocollen som Forklaring tilføres, hvorimod protesteres Frisach at Christen Alm er ikke bekiendt at det fremstillede Vidne har begaaet noget Avindsværk imod Citanten, skulle saadant desmindre nogen tiid være skeed, maae det ansees som død og magtesløs giort, efterdi Sigtelse til Tinge i saa maade, mindre Dom derpaa er passeret, hvorfore Vidnet bliver baade til Afhør antagelig og dets Forklaring at reflecteres. Frisach var ikke imod men ansaae det som een følge af lovens Bud og Rettes orden at Dommeren præparerer Vidnet til at give een sandfærdig Forklaring ved baade at læse ham fore Eedens Forklaring og giøre ham de alvorligste Formaninger til Sandheds at følge og opnaae som hand elsker Fred og Eenighed. Eeden Forklaring blev bemelte Vidne Amund Hovelsen Knudtad som sagde sig 33 aar gammel af lov Bogen forelæst med formaning at vogte sig for MeenEed. Vidnet hafde Gaarden Nøchlebye i Jevnager paa brug, veed Vidnet at Citanten hug 2 de Steen Kar og nogle Træer paa Gaarden Nøchlebyes Grund, hvorfore hand af Eierne blev tiltalt dog uden Process eller Stevning, og blev de da forligte at Citanten derfore skulle give 10 rd hvike hand dog ey betalte saasom de nærmere blev forligte at Morten Gisleberg for dennem i Gaardens Skov skulle hugge 2 Favner Spohn. Weidemann begierede Vidnet tilspurgt 1. Om hand var tilstæde og saae at Morten Gisleberg nedhug de omvunde Steen Kahr og Trøer eller om hand alleene har hørt saadant sige af andre? Resp. Ja, hand saae at saadant af Morten blev beggaet. 2 det Hvorledes disse Steenkahr ved omvundne nedhuggelse var beskafne om de vare i brugbar Stand og om nogle betiente sig deraf, eller at de alleene vare at ansee som Vrag, hvoraf ingen ville betiene sig til noget? Resp. Steen karrene vare formedelst Vinden deels beskadigede og falden paa Hæll, og blev sammes Træe Værk og det øvrige af Citanten ophugget til lægter Vedd og bortsolgt til Værket. 3 die om den omprovede Gierning skeedte Nat eller Dag og om Morten Gisleberg hemmelig søgte at bortføre eller bemægtige sig den omprovede af Steen karrene og viidere ophugen Vedd? Resp. det skeedte om Dagen og ey hemmelig og blev Vedden som blev oplagt paa Stranden ey solgt førend efter at Morten med Eierne vare forliigte.- Frisach reserverede Contra Citantens Ret til dette Vidne nærmere Examination naar samme maatte fornødiges og da de fleere Vidners belovede godvillige møde til dette Ting, mislinger ham, og disse ere boende udi et andet Tinglav, saa var hand for det første begierende Sagen udsadt til næste Vaar Ting, for til den tiid at besørge dem tilstæde i hvis mangel hand forbeholdt deres førelse paa Jevnagers Ting hvor de ere boende. Weidemann toeg i lige saavel som øvrige tilfælde og det fornødne under Reservation ligesom Citanten ved Weidemann forbeholdt i sin tiid saa vel fornøden Forklaring om anledningen til Vidnets aflagde Provemaal, det hand tildeels benægter som om den omprovede affaires virkeliges sammenhæng.- Eragtet: Efter Contra Citantens forlangende udsættes denne Sag til næste Ting.- Saken ble tatt opp igjen : 420 Morten Gislebergs Skieldsords Sag mod Christen Alm æskede Procurator Weidemann igien i Rette og som forhen udbad Dom. Christen Alm var tilstæde, tillige med Fuldmægtig S r. Frisach som til Vidnesbyrds aflæg efter Contra Stevnemaalet fremstillede Erich Larsn Berger 37 Aar gammel, der efter aflagt Eed provede eenstemmig med Vidnet Amund Hovelsen Knudstad, dog veed hand ey viidere at Steen Karret hørte til Gaarden Nøchlebye uden at hand hørt saadant af Opsidderen og har seet at det har staaet der paa Stedet forhen og veed 420 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 66, folio 427a.

116 Side 116 Vidnet at Citanten igien opbyggede et Steen Kahr der paa Stædet.- Christen Alm derefter sagde: at hand finder ufornøden viidere Oplysning i denne Sag at fremføre, hand er af Morten Gisleberg ved Stevnemaal haardelig Sigtet og angreebet. Morten Gisleberg har i anledning af sit Stevnemaal ført Vidner over Ord som skulle være falden af Christen Alms Mund. Sagen er bleven fremmet uden Grund og tvertimod den Regel som fastsættes udi de af Christen Alm seeniste Session fremsadte lovens articuler, i hvis følge Christen Alm saa meget mindre har kundet formodet sig angrebet ved process, som det var bekiendt at Morten Gisleberg hafde givet anledning til omtale ved sin ved et og andet slags brug paa Gaarden Nøchlebye forøvede adfærd, det maatte derfore ikke fortænkes Christen Alm meere end een anden, at hand i et lystigt Sælskab dertil foranlediget af Morten Gisleberg bebreidede ham de begaaede Feil, og er det forunderligt og imod lov, at Morten Gisleberg uagtet saadan Omverbeviisning og uanseet den Declaration Christen Alm har giort, præcipiterer paa sin Stevnemaals Paastand under Dom. Frisach recommenderede da Retten til Overveyelse Sigtelsens anlæg og beskaffenhed i tiid og Omstændighed. Dernæst Christen Alms giorte Declaration og sluttelig de af ham førte Vidner, hvorefter hand formodede: og i kraft at Contra Stevningen paastoed: at Sigtelsen mod Christen Alm bør mortificeres og Christen Alm for Søgemaalet friekiendes, Morten Gisleberg for sit Forhold corrigeres og tilpligtet at give Christen Alm opretning for alle aftvungne Omkostninger, saaledes Frisach indloed Sagen under Dom. Weidemann forinden fornøden Besvarelse som forbeholdes, paa ovenstaaende Christen Alms Doms Procedur begiærede det nu fremstillede Vidne fra Contra Partens side tilspurgt 1 Om hand saae at Morten Gisleberg optoeg omprovede Steen Kahr til Lagter Vedd? og 2 det hvor behørte Steen Kahr var beroende og i hvad Situation, da ophuggelsen efter Vidnes Forklaring skal være skeedt, enten paa det Stæd, hvor det var bygget eller hvor langt derfra? Vidnet svarede til 1. at hand har ikke seet det, men hørt derom Morten Gislebergs tilstaaelse Resp. paa 2 de Qvæstion at Vidnet kan just ikke egentlig forklare om ophuggelsen skeedte paa samme Stæd hvor Karret var bygget eller et lidet Støkke derfra, og var Karret gammelt og noget deraf for raadnet, og meener Vidnet at det maatte være flyttet til sit Stæd igien, førend det kunde blevet brugbar. Weidemann derefter sagde: at ligesaa rigtig som det findes: det de fra Vederpartens side førte 2 de Vidner ey i deres Provemaale ere eenstemmende og følgelig som enkelt Vidner, ey kan ansees ligesaa rigtigt vil det og blive at om endskiøndt Christen Alm fuldkommen kunde have oplyst hvad hand ved Contra Sigtelsen har hensigtet til, kunde hand dog derved ikke have uddraget sig nogen berettigelse til at ærekiende Citanten saa grovelig som skeedt thi om endskiøndt Virkeligheden af forhen omprovede Steen Kahr og viideres nedfældelse klarlig var lagt for Dagen. Saa maatte samme dog ikke kunde bleven at ansee som Tyverie, allerhelst naar considereres Vidnernes overeenstemmelse derudi, at Morten Gisleberg ingen saadan Gierning som ommeldt, hemmelig eller ved Natetiider har forøvet, at den omprovede lager Vedd, ikke fra Stædet er bleven bortført, forinden de sig omprovede anmeldte Vedkommende af Morten Gisleberg for at evitere Disputte og ueenighed imellem Naboer og de hand hafde anseet for sine gamle Bekiendte og Venner vare blevne forligte og at Morten Gisleberg i hensigt til Venskabs vedligeholdelse, strax uden mindste vegring skal have opsadt og bekostet til Vedkommendes Tienieste et nyt Steen Kahr. Dette alt bad Weidemann Dommeren behagentlig ville tage under Betragtning, ligesom og at altsaa Vederpartes brugte Sminke for at Retfærdig giøre sig, langt fra ikke kan blive ham til nogen Fordeel, men meget meere til Nakdeel, da hand herunder saavelsom i anledning sin Contra Indstevning noksom tydelig har søgt om det hafde været umueligt end meere at blamere Citanten, og saaledes for Ret og Dom vedblevet Ære Beskyldningerne. De 2 de fra Citantens side førte Vidner, have eenstemmige forklaret: at Vederparten har beskyldt Citanten for een raaden Tyv, da hand nu ikke har kundet som meldt beviise saadan sin Beskylding, saa paastoed Weidemann ham derfor følgelig lov vedbørlig revset, saa og at Ordene blive anseede som usande og følgelig Mortificerede, Christen Alm tilpligtet foruden tilstrækkelige ProcessOmkostninger til Citanten, at aflægge deprecation og under saadan Paastand indloed

117 Side 117 da Weidemann paa Morten Gislebergs vegne ligeledes Sagen under Dom, derhos benægtede alt ubeviisligt og misligt fra Contra Partens side forestillet. Frisach næst at referere sig til sit forrige sagde: at de fra Christen Alms side førte Vidner, ere i ingen Ting uovereenstemmende, og følgelig ey som enkelte, men fuldkommen overtydende Vidner at reflectere. Skulle ellers noget mangle i Oplysning af Vidnernes Forklaring, er egen tilstaaelse nok, som i forestaaende Morten Gislebergs Procedur i haabet all findes. Den Sminke der sættes paa Morten Gislebergs foretagende ved Gaarden Nøchlebye kan her ikke gielde, hvad enten det er skeedt Nat eller Dag, naar Retten behager at conciderere den Straf som loven dicterer over dem der hugger i andre Mands Skov. Hvad enten sa Morten Gisleberg antager det for Beskyldning mod sig eller for et løs Snak af Christen Alm, som her er paastevnet, saa skal det ikke differere Christen Alm, naar det befindes at Christen Alm endog unødvendig har giort Morten Gisleberg een sømmelig depræcaution og at Sagen imod alle lovlige grunde er baade anlagt og fremmet fra Citantens side mens saadant med det meere vil ufeilbar virke Christen Alms Sagesløse hiemfindelse med saadan Rigeur at Citanten bliver anseet lige efter Christen Alm forhen giorte Paastand den hand fremdeeles vedblev. Weidemann vedlbev i et og alt sit forrige med tillæg: at Christen Alm om end og nogen saadan Gierning som han foregiver af Morten Gisleberg var forøvet, som benægtes, er uberettiget til enten derom at reqvirere eller derfor at beskylde, saa længe Gierningen, baade er ham uvedkommende, saa og uoplyst, hvad enten dertil først kan være given Tilladelse og siden per Chicane fragaaet eller ei. Eragtet: Med parternes Consence optages Sagen under Paadømme til næste Ting.- Saken ble tatt opp igjen og dom ble avsagt : 421 Udi Sagen anlagt af Morten Gisleberg contra Christen Alm for Skiælds Ord, blev afsagt saadan Dom Det er med de i denne Sag førte Vidner oplyst at Indstevnte Christen Alm paa Granevolden har skieldet Citanten for een raaden Tyv, samt beskyldt hannem for at have stiaalet Penge fra Indstevntes Broder. Men naar derimod betragtes: at saadant er skiedt paa Granveolden atsaa ventelig som Indstevnte foregiver i Vertskab 422, Citanten ej heller efter lovens foreskrift til næste paafølgende Ting har giort Paastevning og Christen Alm har sagt paa alle muelige maader at tilfredsstille Citanten, ja for Rette giort Declaration at hand ingen Beskyldning til Ære eller Rygtes forkleinelse haver imod hannem, Citanten dog ikke dermed har villet lade sig nøye, har hand derved foraarsaget at Indstevnte efter foregaaende Contra Stevning har ført Vidner om: at Citanten for nogle Aar hug 2 de Steen Kahr og nogle Træer paa Gaarden Nøchlebyes Grund, hvorom hand dog med Eierne blev forligt og samme nedresterede, altsaa er Indstevnte uvedkommende, og ey kan antages eller regarderes i henseende til denne paastevnte Begivenhed, da man desuden erfarer: at det ey har været aarsag til den skeedte Beskyldning, efterdi samme indeholder at Citanten skulle have stiaalet Penge fra Indstevntes Broder som dog ey i ringeste maader er bevist eller haver noget Spor til.- Ligesom da af forestaaende sees: at Indstevnte ey har haft føye til den imod Citanten giorte Ærenærgaaende Beskyldning, saa smukt og Christeligt hafde det være, at Citanten hafde imodtaget Indstevntes mindelige Tilbud om Rettelse, da deraf tydelig erfares: at Forseelsen ikke er begaaet af Ondskab, men i overilelse og ventelig i Drukkenskab, men som Citanten ikke destomindre har paastaat Dom, Saa bliver efter Sagens i værende Omstændigheder kiendt for Rett at de af Indstevnte Christen Alm imod Citanten Morten Gisleberg brugte ærenærgaaende Beskyldninger bør ansees for døde og magtesløse og ey bør komme Citanten til ringeste præjudice paa gode ærlige Navn og Rygte, men herved gandske mortificerede, og tilpliges Christen Alm for sin herudi brugte Forseelse at bøde til Grans Sogns Fattig Cassa 2 rd 421 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 66, folio 493b. 422 Det vil si det foregikk på gjestgiveriet på Granvollen.

118 Side 118 ligesom hand og betaler til Citanten i denne Sags Omkostninger 4 rd som alt fuldbyrdes 15 ten Dage efter denne Doms lovlige Forkyndelse under adfærd efter loven ble det videreført en sak på tinget i Gran mellom Christen Sand fra Land og madame Nielsen. Blant de vitner som var innkalt var Christen Alm som ble oppgitt å være 60 år møtte et stort antall av bøndene i Gran på tinget og klaget over ekstraskatten. Blant dem var Christen Alm (de øvrige navn er her utelatt): 424 Fremstod... Christen Nedre Alm... som andmeldte at de deels ere uformuende og deels svarer store Renter af deres Gaarder samt maae kiøbe det fornødne til deres underholdning, hvorfore de var nødsaget at giøre allerunderdanigst Ansøgning om befrielse for Extra Skatten, og til den Ende var de begierende lænsmanden, Lav Rettet og den øvrige Almues tilstand, om deres Omstændigheder ikke ere saaledes beskafne som ommeldet er, saa at det er dem umuelig at svare den allernaadigst paabuden Extra Skat, særdeles nu i disse slette Penge tiider? Lænsmanden, og lav Rettet samt Allmuen svarede at det er gandske rigtig at de Mænd og Persohner som nu ere anmeldt, befinder sig i slette Omstændigheder i allmindelighed og i særdeleshed navngav de følgende som ere i yderligere Omstændigheder Nemlig... Hammer som var uvidende om dete foretagende, førend hand nu kom her paa Tinget i andre Commissioner, kunde ikke viide hvad dermed intenderes, om det udi sin tiid af Bøndernes Anfører kunde drages derhen at det var hands Fader Sogne Præsten hr. Hammer præjudiceerlig, hvorfor hand declarerede at eendeel Gardebrugende Bønder ere uformunede, men at hand har været nødsaget til udi Extra Skats Mandtallerne at anføre dem blant de contribuerendes Tall, hvilket hand og haver anført som Paategning paa et hvert Extra Skats Mandtall hand til Fogden har indleveret, og for at oplyse dette anviiste hand sit Concept Mandtall for 1 ste Januarii 1771 som er ligelydende med det Fogden haver og derhos indleverede een Copie af sin Paategning paa bemelte Mandtall som naar den var confereret med Mandtallet, hand begierede udi denne forventede Forrætning. Saadan Paategning haver hand og givet paa alle de Mandtaller som hand har udstæd siden det Høylovlige Rente Cammer Collegium til ham af 28 de Maii 1768, hvilke hand haaber at Stædets Foged haver ved et hvert Mandtalls indleverelese Refereret paa sin behørige høye Stæder for øvrigt kunde Comparentens Fader om noget mod ham maatte intenderes ey vedtage nogen Sag uden lovlig Stevning og ellers denne sinde ey viidere kunde udlade sig, uden at hand begierede Mandtallet tilbage med Paategning. Allmuen forlangede det passerede beskreven meddeelt ble Christen Alm stevnet for tinget i Gran av Torstenzon for ubetalt gjeld: 425 S r. Torstezon ved Procurator S r. Frisach loed andmelde til dette Ting Mundtlig at have instevnt Christen Alm for skyldige 32 rd 3 m 6 s derfor at paasee Beviis og liide Dom uden lavdag til Betalting med Renter og Omkostninger. Christen Alm tilstoed Varsel. Frisach til Beviis for Søgemaalet indgav 3 de den Indstvntes til Citanten udgivne Forskrivelser af 9 de Julii 1741, i hvis følge saavelsom i Relation til Stevningen Frisach paastoed dom. 423 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 66, folio 328b. 424 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 66, folio 329a. 425 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 66, folio 405b.

119 Side 119 Indstevnte gestændigede Beviisernes Rigtighed og var fornøyet med Dom. Thi blev udi Sagen afsagt saadan Dom Søgemaalet er saavel med de producerede Beviiser som Indstevntes tilstaaelse gotgiort; Thi tilpligtes Christen Alm imod Regres i de udpantede Ting og dets Eiere, at betale S r. Torstenzon de paastevnte 32 rd 3 m 6 s med Renter fra Paastevningens dato indtil Betaling skeer item 3 rd i denne Sags Omkostninger 15 ten Dage efter denne Doms foryndelse under adfærd efter loven ble Gulbrand Olsen Grinaker innstevnet for tinget i Gran av Stub for "en del varers forholdelse". Blant de vitner som var innkalt var Christen Alm ble Peder Larsen Rekken og Henrich Christensen Alm innstevnet for tinget i Gran av studiosus Horneberg på grunn av en ulv som han hadde drept med gift og de skulle ha tatt med seg [på grunn av skinnet]. Saken ble utsatt flere ganger møtte bl.a. Christen Alm som vitne i saken var Christen Olsen Alm innstevnet for tinget i Gran av Torstenzon for ubetalt gjeld: 428 Torstenzon ved S r. Frisach anmeldte mundtlig til dette Ting at have indstevnt Christen Olsen Alm for skyldige 33 rd 3 m 11 s efter haandskrift derfore at lide dom uden lavdag med Renter og Omkostninger. Stevne Vidnerne Lars Joensen og Niels Andersen afhiemlede ved Eed at have stevnt saaledes som anmeldet er. Den Indstevnte mødte ikke. Frisach producerede det i Stevnemaalet ommeldte Beviis af 3 die feb: 1773, hvorefter hand udbad Dom følgelig Indstevningen. Eraget: Sagen skal blive Paadømt inden Tingets Slutning Saken ble tatt opp igjen og dom ble avsagt neste dag: 429 Udi Sagen anlagt af S r. Torstenzon contra Christen Olsen Alm for Gield blev afsagt saadan Dom Indstevntes til Citanten udgiven Haandskrift af 3 feb 1773 oplyser Kravets Rigtighed, ligesom og Indstevnte derved har forbundet sig at lide Dom unden lavdag. Thi tilpligtes Christen Olsen Alm til Citanten S r. Torstenzon at betale de paastevnte 33 rd 3 m 11 s med Renter fra Paastevningens dato til betaling skeer og i Sagens Omkostninger 2 rd som bør skee femten Dage efter denne Doms lovlige forkyndelse under adfærd efter loven. I 1774 og 1775 ble det ført en omfattende rettsak på tinget i Gran der Amund Hovelsen Knutstad ble anklaget for drap på Hans Hansen Knutstad. Blant de mange vitner som var innkalt var Christen Olsen Alm Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 66, folio 521a. 427 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 71, folio 368a. 428 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 67, folio 73a. 429 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 67, folio 79a. 430 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 67, folio 153a og 186a.

120 Side framgår bl.a. følgende: de Vidne Christen Olsen Alm, viste ikke andet til Sagens oplysning uden at Vidnet er beslægtiget med afgangne Hans Hansen og hafde Vidnet ofte omgang med ham og Amund paa Knudstad, hvor Vidnet og undertiiden var i arbeide, men aldrig fornam nogen uvenskab imellem dem, men tvertimod at de stedse talede vel om og mod hinanden ble det videreført en sak på tinget i Gran der regimentskvartermester Berg hadde innstevnet Christen Alm for ubetalt tiende: 431 Udi Sagen anlagt af hr. Regiments Qvarteer Mester Berg contra Christen Nedre Alm for Tiende, blev afsagt saadan Dom Det foreviste Tiende mandtall oplyser at Indstevnte af sin Gaard svarer udi Kirke Tiende de paastevnte 8 1/3 Sættinger Korn, ligesom og Citantens med den anden Kirke Eier Gregers Pedersen Hvattum indgaaende Contract af 24 Maii 1774, gotgiør at Tienden skulde oppebæres som forhen, hvoraf følger det Citanten er berettiget til denne Tiendes imodtagelse og som samme ikke er beviist at være betalt, tilpligtes Christen Nedre Alm til Citanten hr Regiments Qvarter Mester Berg at betale den resterende Tienden for Aarene 1773 til 1776 aarlig 8 1/3 Sætting Korn, enten in Natura eller efter de aarlige landskylds Taxter samt i Sagens Omkostninger 4 re at fuldbyrdes femten Dage efter denne Doms lovlige forkyndelse under adfæred efter loven hadde Christen Alm innstevnet Joen Joensen Tingelstad eller Teslobakken for tinget i Gran for utbetalt gjeld: 432 Christen Alm loed anmelde mundtlig til dette Ting at have indstevt Joen Joensen Tingelstad eller Tislebachen for skyldige 5 rd, derom at paahøre Vinderne Lars Larsen Hvamstad og Peder Andersen Grindagershagen som under falsmaal er instevnte og derefter at lide Dom til Gieldens betaling med Sagens Omkostninger. Stevne Vidnerne Lars Joensen Molstad Eier og Lars Christophersen Røchen afhiemlede ved Eed at have stevnt som anmeldet er. Ingen af de Indstvnte mødte. Eragtet Til neste Ting gives Joen Joensen Tingelstad eller Tislebachen lavdag i Sagen at møde med Tilsvar. Til samme tiid forelegges under falsmaals Straf Lars Larsen Hvamstad og Peder Andersen Grindagershagen at indfinde sig til Provsmaals aflæg.- Saken ble tatt opp igjen : 433 Christen Alms Sag mod Joen Joensen Tislebaken æskede Frisak i Rette og andgav lavdagen af 9 de Juni sidstleden, hvis forkyndelse Lars Joensen og Lars Christophersen Eedelig afhiemlede. - Frisack forlangede Sagen til neste Ting udsadt der bevilges. 431 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 62, folio 7b. Den foregående tingboka er ikke bervart, saken begynnelse er derfor ikke kjent. 432 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 62, folio 85a. 433 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 62, folio 233c.

121 Side ble det tatt opp igjen en sak på tinget i Gran der Joen Joensen Hole hadde innstevnet Christen Jensen Tingelstad for ubetalt gjeld. Blant de vitner som møtte var Christen Olsen Alm. 434 Christen Alm er oppført mange ganger som lagrettsmann på tingmøtene i Gran, første gang var og siste gang var Han er også oppført som stevnevitne et par ganger: og ble det holdt skifte på garden nedre Alm i Gran etter avdøde Marte Andersdtr. 435 Hennes gjenlevende mann var Torsten Hansen. Hun hadde tidligere vært gift med Christen Olsen. I første ekteskap hadde hun datteren Marthe Christensdtr. gift med Mons Gulbrandsen Nordgarden (senere i skiftet kalt Nordengen). I andre ekteskap hadde hun barna Kari Torstensdtr. 12 år, Christina Torstensdtr. 10 år og Maren Torstensdtr. 1 ½ år. Som formyder for de tre yngste døtrene ble utnevnt deres far Torsten Hansen. Mons Gulbrandsen Nordengen anmeldte at hans kone Marthe Christensdtr. hadde til gode arv etter sin far Christen Olsen i henhold til skifte av Hennes arv hadde vært stående hos enkemannen Torsten Hansen som hadde vært hennes formynder. Torsten hadde også vært formynder for sin avdøde kones søster Kari Anderstr. Dynna. Anders Christensen Alm Anders Christensen Alm ble født på Kjekstad, døpt Han var sersjant og bodde på Alm da han giftet seg. Han ble trolovet og gift i Jevnaker med Goro Borgersdtr. Hun ble født ca på Berger i Jevnaker og var gift første gang med Johan Gundersen Gunstad som døde i Hun hadde 7 barn med ham. Anders og Goro flyttet til Hilden en gang mellom 1769 og Goro døde på Hilden og ble begravet , oppgitt å være 54 år. Anders og Goro hadde ingen barn. Det er ikke kjent når Anders døde, begravelsen er ikke å finne i kirkeboka for Gran, og han er ikke oppført i folketellingen i 1801 i Gran eller Jevnaker. Det ser ut til at Anders brukte Alm som fast etternavn, også når han bodde på Gunstad og når han bodde på Hilden : Bygselseddel fra Henrich Christian Wirring, sogneprest i Jevnaker, til Anders Christensen Alm, sersjant ved major Riis kompani, på garden Gunstad som tilhørte Jevnaker prestebol. Goro Borgersdtr., enke etter forrige bruker vaktmester Johan Gundersen, hadde overlatt bygselen av garden til Anders Christensen som hun nå var trolovet med. Fordi 434 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 62, folio 352b. 435 Statsarkivet Hamar. Hadeland og Land sorenskriverembete, skifteprotokoll nr. 1, folio 58b.

122 Side 122 Gunstad var enkesete for prestenker i Jevnaker ble garden bygslet på det vilkår at den straks måtte fraflyttes hvis prestens kone skulle bli enke. Det ble også spesifisert en del forbedringer på bygningene som Anders Christensen var forpliktet til å foreta var sersjant Anders Christensen Alm innstevnet for tinget i Jevnaker av fogden for tømmerhugst uten tillatelse i skogen til garden Gunstad som han bygsler. Ingen av de innstevnte vitnene møtte, og saken ble utsatt. 437 Saken ble tatt opp igjen Flere vitner ble avhørt. Siden ikke alle vitnene møtte, ble saken igjen utsatt ble det avholdt en ekstrasak på tinget i Jevnaker mot sersjant Anders Christensen Alm fordi han uten tillatelse hadde hugget tømmer garden Gunstads benifiserte skog. Anders var leilending på Gunstad. Holstførster Winge var også innstevnet. Ingen av de innstevnte møtte, og saken ble utsatt. 439 Saken ble tatt opp igjen Anders Alm møtte og sa at han i 3 år hadde tilbudt å betale for tømmeret. Han sa at han hadde hatt tillatelse fra holstførsten til tømmerhugsten og la fram en kvittering på at han hadde betalt ham for recogniton over det han hadde hugget. Saken ble utsatt til neste dag. 440 Saken ble tatt opp igjen og ble utsatt til neste høstting. 441 Saken ble tatt opp igjen og dom ble avsagt Anders Alm ble dømt til å betale for i alt 37 tylfter sagtømmer som utgjorde 13 riksdaler 3 mark og 12 skilling til kongens kasse hadde Anders Christensen Alm innstevnet Gunder Johansen Haldum for tinget i Jevnaker for en ubetalt gjeld på 120 riksdaler. Den innstevnte møtte ikke. 443 Saken ble tatt opp igjen Gunder Haldum møtte og tilstod kravet. Han ble pålagt å betale innen neste ting ble det holdt besiktigelse av garden Gunstad i Jevnaker etter forlangende fra madame Wirring. 445 Den forrige bruker og leilending sersjant Anders Christensen Alm var innstevnet. Sognepresten Ole Rein var til stede som beneficiarius 446 av garden Gunstad hadde sersjant Anders Alm innstevnet Peder Larsen Rekken for tinget i Gran fordi han ikke ville gi Anders skjøte på garden nedre Hilden (saken er gjengitt i sin helhet ovenfor) hadde Peder Haug innstevnet prokurator Stub og hans kone for ubetalt gjeld. Blant de vitner som var innkalt var sersjant Anders Christensen Alm ble det tinglyst på tinget i Gran et skiftebrev etter sersjant Anders Alms avdøde hustru Goro Børgersdtr., begynt og sluttet Blant de som hadde krav i boet 436 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 8, folio 359a, tinglyst , og tingbok nr. 65, folio 73a. 437 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 65, folio 275b. 438 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 65, folio 331a. 439 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 61, folio 263b. 440 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 61, folio 342a. 441 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 61, folio 349a. 442 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 66, folio 13b. 443 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 66, folio 47b. 444 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 66, folio 107a. 445 Enke etter forrige sogneprest. 446 Benefisert gods: jordeiendom som lå til et embete, og som embetsinnehaveren, beneficiarius, selv brukte eller hadde leieinntekter av (Norsk historisk leksikon). 447 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 66, folio 63b. 448 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 66, folio 482a.

123 Side 123 var Peder Larsen Rekken for rest på gardkjøp på 372 riksdaler. Den avdødes arvinger var barna Ingvold Johansen, Hans Johansen og Margrethe Johansdtr hadde sersjant Alm innstevnet Gregers Hvattum for tinget i Gran for en ubetalt gjeld på 40 riksdaler. Den innstevnte møtte ikke og saken ble utsatt til neste ting hadde sersjant Anders Alm innstevnet Joen Joensen Teslobakken for tinget i Gran for en ubetalt gjeld på 7 riksdaler. Joen møtte ikke, og saken ble utsatt til neste ting. 451 Saken ble tatt opp igjen Joen Joensen Teslobakken møtte og tilstod at han var Anders Alm skyldig 32 riksdaler som han ville betale innen neste ting. Hvis ikke det skjedde, ville han underkaste seg dom. Saken ble utsatt til neste ting. 452 Saken ble tatt opp igjen Joen Joensen Teslobakken hadde ikke betalt, og han møtte ikke. Dom ble avsagt. Selv om stevningen kun omhandlet 7 riksdaler hadde den innstevnte på forrige tingmøte innrømmet å ha vært skyldig 32 riksdaler. Den innstevnte ble dømt til å betale 32 riksdaler til sersjant Alm innen 15 dager hadde Lars Andersen Brenden innstevnet Hans Andersen Hilden for tinget i Gran fordi han i Anders Alms Huus paa Nedre Hilden hadde skjeldt ham for en skjelm med videre ble det holdt ekstrasak på tingstedet lensmannsgarden Røyken i Gran mot sersjant Anders Alm for "forøvet overlast" mot enken Marthe Andersdtr. Øvre Hilden. 455 I følge skriftlig stevning av fra fogden Olrog var dimittert sersjant Anders Alm innstevnt fordi han hadde kommet inn i Anders Hansen Øvre Hildens hus og overfalt hans datter enken Marthe Andersdtr. med hugg og slag og behandlet henne på en voldsom måte. Prokurator Mejdell møtte som forsvarerer for Anders Alm som sa at han aldeles benekter å være skyldig i de grove beskyldninger som er tillagt ham. Som 1. vitne møtte Anders Hansen Hilden. Mejdell protesterte mot at han og hans kone Mari Olsdtr. skulle vitne, fordi de var foreldre til Marthe Andersdtr. og anklagere i saken sammen med datteren. Dommeren besluttet at Anders Hansen og hustru Mari Olsdtr. ikke kunne vitne i saken. Som 1. og 2. vitne møtte Peder Michelsen Øvre Hilden og Tosten Gulbrandsen Øvre Hilden. De forklarte at de ikke hadde noe til sakens opplysning utover det skriftlige forhør som var lagt fram i retten. 3. vitne Anne Andersdtr. Hilden fortalte at den innstevnte hadde kommet inn i Marthe Andersdtr.s stue der også vitnet var. Han hadde forlangt å snakke med Marthe Andersdtr., og hun gikk for å hente henne. Da Marthe kom inn, krevde Anders Alm henne for 1 riksdaler. Marthe hadde nektet dette, og Anders hadde da tatt et rødt skjørt som hang på veggen og sa han ville beholdet det inntil hun betalte. Marthe ble da sint og begynte å dra i skjørtet. Vitnet gikk da ut av stuen. Da hun kom inn igjen så hun at innstvente og Marthe lå overende på gulvet ved skorsteinen. Et rødt rannet skjørt som Marthe hadde hatt på seg lå istykkerrevet på gulvet og var slik som det nå ble vist fram i retten. Marthe hadde klaget over at Anders Alm hadde slått henne, og vitnet så at hun var blå og opphovnet på venstre kinn og på den ene armen. 4. vitne Anders Mogensen Hilden forklarte at han hadde vært med Peder Michelsen hos Marthe Andersdtr. som var sengeliggende og sa hun var blitt slått av Anders Alm. Han så at 449 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 67, folio 252b. 450 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 67, folio 255a. 451 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 62, folio 224a. 452 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 62, folio 263a. 453 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 62, folio 342b. 454 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 62, folio 356a. 455 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 62, folio 407b.

124 Side 124 hun var blå på det ene kinnet, men så ikke at hun var blodig. Hun hadde sagt at hun hadde bitt seg i tungen. 5. vitne Anne Tostensdtr. Hilden fortalte at hun hadde vært hos Marthe Andersdtr. samtidig som det 4. vitnet. Hun var sengeliggende og hadde klaget over at Anders Alm hadde slått henne. Vitnet så at hun var blå og opphovnet på venstre kinn og venstre arm. 6. vitne Ingeborg Tostensdtr. vitnet enstemmig med 5. vitne, untatt at hun hadde ikke sett at Marthe var blå, men hun hadde sett at hun var opphovnet på venstre kinn. 7. vitne Anne Povelsdtr. Drøvdal vitnet enstemmig med 5. vitne. I tillegg sa hun at Marthe hadde sagt hun hadde bitt seg i tungen og var svart om munnen, men vitnet hadde ikke sett at hun var blodig. Vitnet Birthe Povelsdtr. Stadstadeie møtte ikke, og fogdens fullmektig Gad ba derfor om at saken måtte utsettes. Saken ble utsatt til neste høstting da det uteblevne vitne ble pålagt å møte. Saken ble tatt opp igjen Sersjant Anders Alm møtte sammen med sin forsvarer Mejdell. Mejdell sa han syntes det var underlig at den beskyldte Anders Alm søkes til å betale det som prosten Parelius med uriktige forestillinger hadde vært overtalt til å utlevere fra fattigkassen til Marthe Andersdtr., som ikke var skadet eller tilføyet noe ondt av den beskyldte. I stevnemålet framgikk det at prosten hadde fått i stand en syns- og undersøkelsesforretning, men hva slags hjemmel han hadde for det visste ikke Mejdell. Han visste heller ikke hvor kyndige de var de menn som var benyttet. Fogden sa at da prosten underettet ham om at Marthe Andersdtr. hadde fått et forskudd fra fattigkassen på 2 riksdaler til hjelp i hennes sykelige tilstand, anså han det som sin plikt å inndrive disse pengene. Som hjemmel hadde han prostens oversendte menns synsforretning. Prosten Parelius sa at den største forundring vil være for alle veltenkende mennesker, til liten ære for den innstevnte hvis det forholder seg slik som det i stevningen omtales at han har behandlet Marthe Andersdtr. på en slik "ubillig" måte. Ryktet om en slik gjerning måtte jo oppvekke enhver til medlidenhet, og hennes forfatning og fattige omstendigheter måtte være hjemmel nok til at Parelius kunne foreta undersøkelser og rekke den nødlidende hånden. Marthe Andersdtr. var tilstede og sa at hun ennå var syk etter den overlast den innstevnte hadde tilføyet henne, og fryktet at hun ikke ville bli helbredet. Deretter framstod vitnet Birthe Povelsdtr. Stadstadeie. Den søndagen som hun hadde hørt ryktes at Anders Alm hadde overfalt Mathe Andersdtr., hadde han kommet til vitnet med et rødt skjørt som han sa han hadde funnet og ba henne ta vare på det til han kom tilbake. Han hadde sagt at han skulle på veirydding. Vitnet sa at dette skjøtet før hadde tilhørt Marthe Andersdtr. Skjørtet var ennå i vitnets forvaring, men hun hadde det ikke med seg, siden det ikke sto i stevningen at hun skulle ta det med i retten. Fogden påla vitnet å møte personlig her i retten førstkommende mandag med skjørtet for at det kunne bli næmere undersøkt. Fogden spurte deretter Anders Alm: 1) om han hadde reist rett hjemmefra da han søndag 4. juni sistleden dro til arbeid på Kjøveien, eller om han tok veien om Øvre Hilden og Marthe Andersdtr.s hus? Anders Alm svarte at han gikk om Grinaker, men kunne ikke huske om han gikk om Marthe Andersdtr.s hus eller ikke. 2) om han den gang hadde vært hos Birthe Povelsdtr. på plassen Stadstadødegarden? Forsvareren sa at når den innstevnte ble tillagt sådanne beskyldninger som her hvor Marthe Andersdtr. vil klage sin død over ham, skjønt hun nå sunn og frisk er tilstede i retten, så mente han at saken med tydelige bevis bør avgjøres, og i henseende til det siste spørsmålet i forhold til Birthe Povelsdtr.s utsagn, da har den innstevnte inngitt sin generelle benektelse og fortsatt forholdt seg til det. Fogden sa at jo større misgjerningen er, jo nøyere undersøkelser utfordrer saken, han holdt det for sin plikt å sammenligne den ene omstendighet med den annen, og forbeholdt seg flere spørsmål. Han forventet at forsvareren sammen med aktor skulle sørge for at ikke noe som kunne sette saken i sitt rette lys ble holdt skjult. Forsvareren sa at det var hans plikt å påse at det under sakens 456 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 62, folio 423b.

125 Side 125 behandling ikke skulle skje noen urett mot den innstevnte. For øvrig overlot han resten til dommerens rettsindige behandling. Dommeren påla Anders Alm å svare på fogdens spørsmål. Han svarte at han kunne ikke erindre at han den dag var hos Birthe Povelsdtr., men kunne bevise at han var 3 mil derfra på Einavollen på veiarbeid. 3. spørsmål: om han ikke hadde lagt fra seg et rødt skjørt hos Birthe Povelsdtr., hvor han hadde fått dette fra, og når det skjedde? Anders Alm svarte til dette: Nei! Fogden kalte fram Anders Tuv og Peder Hansen Grinaker som vitner. De avla ed på at det som stod i den skriftlige forklaringen var riktig, og tilføyde at de ikke kunne skjønne annet enn at Marthe Andersdtr. hadde vært syk. Denne forklaringen hadde skjedd i anledning av at Marthe behøvde hjelp fra fattigkassen. Etter aktors forlangende ble saken utsatt til førstkommende mandag da Birthe Povelsdtr. ble pålagt å møte med det røde skjørtet. Mandag fortsatte saken. 457 Vitnet Birthe Povelsdtr. møtte og la fram det røde skjørtet som Anders Alm hadde levert til henne. Marthe Andersdtr. møtte og sa at dette skjørtet var hennes og at det var det som Anders Alm hadde tatt fra henne. Fogden spurte vitnet om Anders Alm hadde sagt noe om hvor han hadde funnet skjørtet? Vitnet svarte nei. Fogden ba retten ta skjørtet i forvaring inntil saken ble avsluttet. Vitne sa at da Anders Alm var hos henne, hadde han en lang brun stokk i hånden og sa at han skulle på veiarbeid. Det tidligere avhørte vitnet Anne Andersdtr. ble på nytt kalt fram og ble spurt om det røde skjørtet var det samme som hun hadde vitnet om. Hun undersøkte det og svarte at hun kjente det igjen. Videre fortalte hun at da hun hadde kommet inn i stuen igjen hadde hun sett Anders Alm hadde en lang stokk i hånden som han hadde slått Marthe Andersdtr. i ansiktet med og spurt om han ikke kunne ta og beholde det røde skjørtet. Marthe hadde svart "ta det i Guds navn". Før dette hadde hun sett at Anders Alm hadde Marthe Andersdtr. i sengen og knuede eller brukte hendene på henne. Hun fortalte også at hun hadde sett det rannete skjørtet på gulvet og at Marthe var naken unntatt at hun hadde overdel og liv på seg. Senere hadde hun hørt at Marthe var syk og sengeliggende. Tarald Gulbrandsen Stadstadeie møtte som vitne. Han visste ikke annet enn at han denne søndag ettermiddag sist sommer hadde møtt Anders Alm på engen mellom vitnets bolig der Birthe Povelsdtr.også bor, og Hilden. Han hadde sagt at han skulle på veiarbeid. Vitnet hadde sett at sersjanten hadde noe rødt tullet sammen under armen. Videre ble Christen Torchildsen Drøvdal og Torgrim Torchildsen Lysen framkalt som vitner. De fortalte at denne søndagen om ettermiddagen en times tid før solnedgang hadde de møtt Anders Alm ved husværet Foten under Dælen en halv mil fra Hilden på veien til Einavollen. Fogden anså Anders Alms klammeri med Marthe Andersdtr. som bevist og overlot saken til dom. Mejdell på vegne av den innstevnte ba om utsettelse da han påberopte seg kontrabevis. Saken ble utsatt til første tingdag på vårtinget kommende år [Tingboka for 1781 er ikke bevart og sakens avslutning er ikke kjent] hadde fogden Olrog innstevnet Anders Christensen nedre Hilden til en ekstrasak ved tinget i Gran fordi han ulovlig hadde solgt kramvarer. Sersjant Alm var tilstede sammen med sin forsvarer prokurator Mejdell. Han sa det falt ham forunderlig at han i denne sak siktes for å ha forbrutt seg mot Christiania bys privilegier ved å drive krambohandel og nektet for å være skyldig. De undersøkelser som var foretatt hos ham mente han ville vise at det ikke var funnet noen krambovarer hos ham, verken av tøy eller annet, untatt noen små saker som han meget vel trengte til sin egen husholdning. Fogden la fram for retten en undersøkelsesforretning som var foretatt 1. september sistleden. Denne ble opplest, og Haagen og Anders 457 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 62, folio 425a.

126 Side 126 Tuv som hadde vært med, bekreftet at den var riktig og at de varer som var omtalt var satt i forvaring under forsegling hos lensmannen. Fogden ba om at saken ble utsatt og at vitner da ville ble avhørt. Anders Alm spurte om han kunne få tilbake de fargesaker som var beslaglagt hos ham da det er bevist at hans kone bruker dem for å farge tøy for folk. Det mente han ikke kunne stride mot byen privilegier og at det måtte være en lovlig handling. Videre mente han at han ikke hadde drevet noen krambohandel eller noe som kunne stride mot byens privilegier. Angående de beslaglagte uekte gullkniver, så var det noe han hadde kjøpt til brudestas som hans kone brukte å leie ut i bygda. De øvrige små ting av bånd og videre var til hennes egen fornødenhet. Bøkene er ikke krambovarer. Noe ubetydelig Specerier [krydder] tilhører konens daglige husholdning og ble bruket daglig til matlagning. Knapper med det videre tilhørte ham og kjøpt til hans klesdrakt. Mest underlig syntes han at det var sognepresten hr. Parelius som stod bak angiveriet, han hadde i det minste forventet at hr. Parelius hadde advart ham først. Fogden ville ikke tillate at noe av kramvarene ble levert tilbake til Anders Alm, og det ville bero på en dom om hans unnskydninger skulle tas hensyn til. Saken ble utsatt til 13. november. Peder Olsen og hustru Margrethe Hansdtr. nedre Hilden, Anne Hansdtr. nedre Hilden, Lars Hansen, Niels Halvorsen og Peder Iversen Helmei ble pålagt å møte som vitner. [Den neste tingboka er ikke bevart, og sakens avslutning er ikke kjent]. Anne Christensdtr. Helmei Anne Christensdtr. Helmei ble født på Alm og døpt Hun ble konfirmert qvasimodo geniti , 16 år og bosatt på Alm. Hun var på nedre Hilden da hun giftet seg. Hun ble trolovet og gift med Peder Iversen Nedre Alm. De bodde på Alm i 1763 og på Helmeid i 1766 og senere. Peder døde på Helmeid og ble begravet , oppgitt å være 55 år. Anne døde på Helmeid , oppgitt å være 69 år. Anne og Peder hadde følgende barn: 1. Kari Pedersdtr. Hildeneie, døpt 3. søndag i advent Gift med Peder Ellingsen Hildeneie. 2. Iver Pedersen Helmei, døpt 15. søndag etter trinitatis (se nedenfor). 3. Ole, døpt 1. søndag i advent Død 3 år 6 måndeder, begravet Anne, døpt 10. søndag etter trinitatis I 1793 var hun i tjenste på Skirstad. 5. Ragnild, døpt fastelavenssøndag Marte, døpt 21. søndag etter trinitatis Død 2 år, begravet 1. søndag i advent april desember september november august februar oktober 1777.

127 Side Christen, døpt 3. søndag etter påske Død 1 år 6 måneder, begravet 10. søndag etter trinitatis Christen, døpt 14. søndag etter trinitatis Faddere ved barnas dåp: 1. Ole Michels. Monserud, Taral Gulbransen Almsejer, Hendrich Christensen Alm, Anne Olsd. Hilden, Kirstie Amundsd. Alm 2. Tosten Gulbransen Hilden, Ole Michelsen Hvindenejer, Iver Gulbrandsen Holter, Malene Olsdatter Helmej, Kari Christensdatter Hilden 3. Hendrich Christensen Alm, Anders Mogensen Hilden, Hans Anders. Hilden, Kari Christensdatter Hilden, Berthe Christensd. Alm 4. Embret Christensen Alm, Morten Christophersen Helmei, Lars Hansen Helmei, Malene Olsd. Helmei, Berte Pedersdatter Alm 5. Peder Michelsen Hilden, Henric Christensen Alm, Iver Gulbrandsen Holter, Kari Christensdat. Hilden, Mari Christensdatter 6. Lars Hansen Helmej, Henric Christensen Alm, Børger Christensen Helmej, Maline Christensd. Alm, Berte Christensd. Helmej 7. Hendrich Christensen Alm, Lars Hansen Blecherud, Peder Christensen Helme, Malline Christensdr. Alm, Malline Olsdr. Helme 8. Børger Christensen Helme, Peder Christens. Helme, Hans Nielsen ibid., Marthe Xstensd. ibid., Anne Xstensd. ibid ble det holdt skifte på garden Helmei i Gran etter avdøde Peder Iversen. 467 Hans etterlatte enke var Anne Christensdtr. De hadde følgende barn: - Iver Pedersen Helmei, myndig, bruker garden - Christen Pedersen, 10 år, hjemme hos moren - Kari Pedersdtr., gift med Peder Ellingsen Hildeneie - Anne Pedersdtr., tjener på Skirstad, 21 år - Rangnild Pedersdtr., 18 år, hjemme hos moren. Som formynder for Anne og Rangnild ble utnevnt farbroren Iver Gulbrandsen Holter. Som forynder for Christen ble utnevnt hans bror Iver. Garden Helmei hadde den avdøde solgt til sønnen Iver, skjøte datert Det var inngått livørskontrakt mellom sønnen Iver og foreldrene, datert Iver Pedersen Helmei ble født på Helmei i Gran, døpt 15. søndag etter trinitatis Han ble trolovet og gift med Anne Larsdtr. Grinder. Hun var datter av Lars Olsen Grinder og Berit Hansdtr. Anne døde , 49 år. Iver og Anne hadde følgende barn: 1. Peder, døpt 18. søndag etter trinitatis Lars, døpt palmesøndag Berthe Iversdtr. Holeeie, døpt 3. søndag etter trinitatis Gift med Hans Nielsen Holeeie. Barn: - Niels, født april september Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, skifteprotokoll nr. 8, folio 546a.

128 - Iver, født , død Iver, født Hans, født Berte, født Elena, født Ingebor, født Slekten Langeland i Gran Side 128 Blant fadderene for Iver og Annes barn var Ole Larsen Grinder, Kiersti Larsdtr. Blekkerud (senere Stadum), Anne Pedersdtr., Helmei, Eli Larsdtr. Grinder, Christen Pedersen Helmei, Anne Pedersdtr. Helmei. Ved folketellingen i 1801 var denne familien på Helmei: Iver Pedersen, 34 år, gardbruker Anne Larsdtr., hans kone, 40 år Peder, deres barn, 9 år Lars, deres barn, 7 år Birthe, deres barn 3 år ble det holdt skifte etter avdøde Anne Larsdtr. Helmei. 468 Hennes etterlatte mann var Iver Pedersen. De hadde følgende barn: - Peder Iversen, 19 år - Lars Iversen, 16 ½ år - Iver Iversen, 6 ½ år - Berthe Iversdtr., 12 ½ år Alle barna var hjemme hos faren. Som formynder for de tre umyndige barna ble utnevnt deres far. Som kurator for Peder ble utnevnt Christoffer Olsen Tømmerås. Kari Christensdtr. Hilden Kari Christensdtr. Hilden ble født på nedre Alm og døpt Hun ble konfirmert søndag etter nyttår 1760, 16 år og bosatt på Alm. Hun var også på Alm da hun giftet seg. Hun ble trolovet 3. pinsedag 1766 og gift med Hans Andersen Hilden. Han ble født ca Ved folketellingen i 1801 var de føderådsfolk på Hilden, Kari var 57 år og Hans var 58 år. Kari døde på Hilden , oppgitt å være 85 år. Hans døde på Hilden , føderådsmann, oppgitt å være 94 år. Kari og Hans hadde følgende barn, alle født på Hilden: 1. Maren Hansdtr. Tingelstad, døpt 13. søndag etter trinitatis Gift med Ole Mikkelsen Tingelstad. De hadde barna Marthe og Anne 2. Ole, døpt 5. søndag etter påske Han er ikke oppført i skiftet etter faren i 1832 og må være død uten arvinger før det. 468 Statsarkivet Hamar. Hadeland og Land sorenskriverembete, skifteprotokoll nr. 1, folio 546a september mai 1770.

129 Side Hans Hansen Hilden, døpt 1. søndag etter trinitatis Gift med Anne Gulbrandsdtr. Helgaker. 4. Anne, døpt 5. søndag etter påske Hun er ikke oppført i skiftet etter faren i 1832 og må være uten arvinger død før det. 5. Christen, døpt Ved folketellingen 1801 var han på Hilden hos foreldrene, 23 år og ugift. 6. Lars, døpt Død 6 måneder, begravet Faddere ved barnas dåp: 1. Anders Mogensen Hilden, Hendrich Christensen Alm, Lars Andersen Hilden, Ane Christensd. Helmej, Marte Andersd. Hilden 2. Sergiant Anders Hansen Hilden, Ole Jacobsen Hilden, Ingebor Tostensdatter Hilden, Berte Pedersdatter Rechen 3. Serg. Anders Christensen Hilden, Anders Hansen Lybech, Lars Andersen Hilden, Ingebor Tostensdatter Hilden, Marte Andersdatter Grinager 4. Peder Michelsen Hilden, Anders Hilden, Henric Christensen Alm, Ingebor Tostensdatter Hilden, Ane Andersd. Hilden 5. Peder Michelsen Hilden, Anders Mogensen Hilden, Ingebor Tostendr. Hilden, Anne Tostensdr. Hilden 6. Peder Michelsen Hilden, Anders Monsen Hilden, Jacob Anders. Hilden, Anne Tostensd. Hilden, Kari Pedersd. Helme var Henrich Christensen innstevnet for tinget i Gran av Hans Hansen Hilden for å ha kalt ham "en fehund". Blant de vitner som var innkalt var Hans Andersen Hilden og Kari Christensdtr. Hilden. Verken den innstevnte eller vitnene møtte, og saken ble utastt var Hans Andersen Øvre Hilden innstevnet for tinget i Gran av Gulbrand Grinaker for en ubetalt gjeld på 10 riksdaler 2 mark 12 skilling. Den innstevntes hustru Kari Christensdtr. møtte og tilstod kravet og lovte å betale innen neste ting ble det holdt skifte etter avdøde føderådsmann Hans Andersen Hilden i Gran. 475 Arvingene ble oppgitt å være følgende: - eldste sønn Hans Hansen Hilden, fullmyndig - yngste sønn Christen Hansen, fullmyndig - datteren Maren Hansdtr. som var død og i ekteskap med Ole Mikkelsen Tingelstad hadde barna Marthe Olsdtr. 24 år og ugift, og Anne Olsdtr. gift med Niels Christophersen Tingelstad juni mai Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 65, folio 456b. 474 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 71, folio 355a. 475 Statsarkivet Hamar. Hadeland og Land sorenskriverembete, skifteprotokoll nr. 2, folio 379a.

130 Berte Christensdtr. Helmenbakken Slekten Langeland i Gran Side 130 Berte Christensdtr. Helmenbakken ble født på nedre Alm og døpt 5. søndag i faste Hun ble konfirmert hellige tre kongers dag 1765, 16 år og bosatt på Alm. Birte ble trolovet og gift med Lars Hansen Svendsbakken. Han var da soldat. Han ble født i Mjønval i Gran og døpt Birte og Lars var på Alm i 1769, Hilden 1770, Helmei 1772 og 1778 og Blakstad i 1781, 1784 og Ved folketellingen i 1801 var de husmannsfolk under Helmen (Helmenbakken). Berte ble oppgitt å være 53 og og Lars 65 år. Lars døde på Helmenbakken og ble begravet , oppgitt å være 62 år. Lars kjøpte garden Blakstad i 1781, men måtte selge den til John Pedersen i 1793 som hadde odelsrett. Berte og Lars hadde følgende barn: 1. Hans Larsen Råstad, døpt søndag sexagesima Han var på Blakstad da han ble konfirmert og på Helmenbakken da han giftet seg. Gift med Mari Olsdtr. De var på Råstad ved folketellingen i 1801, bruger en halv deel av den lille gaard. Hans var da 32 år og Mari 21 år. 2. Kari, døpt 19. søndag etter trinitatis Peder Larsen Sanneeie, døpt søndag septuagesima Konfirmert 1787, han var da på Blakstad. Han var på Blakstad da han giftet seg. Gift med Kari Povelsdtr. Velo fra Jevnaker, født De var på Sanneeie ved folketellingen i 1801, Peder var da skredder og inderst, 30 år. 4. Lars Larsen Hofsmarken, født ca (se nedenfor). 5. Christian Larsen, døpt 3. søndag i faste Konfirmert i 1795, han var da på Helmenbakken. Han var hjemme hos foreldrene ved folketellingen i 1801, 23 år og ugift. Senere gift med Kari Tostensdtr. Alm. 6. Anders, døpt Han var hjemme hos foreldrene ved folketellingen i 1801, 20 år og ugift. 7. Ole, døpt palmesøndag Han var hjemme hos foreldrene ved folketellingen i 1801, 17 år og ugift. 8. Anne Larsdtr. Gamme, døpt dominca qvasimodo geniti Hun var hjemme hos foreldrene ved folketellingen i 1801, 14 år. Gift med Iver Halvorsen Gamme. Faddere ved barnas dåp: 1. Hans Andersen Hilden, Niels Halvors. Nedre Hilden, Henric Christensen Alm, Kari Hilden, Malene Christensd. Alm 2. Ole Amundsen Alm, Henric Christensen Alm, Berte Pedersdatter Alm, Anne Christensdatter Helmey, Ole Jacobsen Hilden 3. Niels Halvorsen Hilden, Peder Iversen Helmei, Anders Christensen Alm, Kiersti Hansdat. Hilden, Anne Tostendat. Hilden 5. Hans Hilden, Anders Madsen Hilden, Anders Christensen Hilden, Kiersti Hansdr. Helmey, Anne Christensdr. Helmey 6. Albret Bersrud, Hans Hansen Lynne, Anders Hansen LynneEjer, Mari Albretsd. Bersrud mars januar oktober februar Dåpen er ikke å finne i kirkeboka mars april april 1787.

131 Side Ole Iversen Lynne, Ole Erichsen Lynneeje, Anders Gulbrandsen Granseje, Anne Pedersd. Granseje, Ragndi Christensd. Granseje 8. Anne Gulbrandsd. KløffstadEye, Anne Nielsd. Hilden, Mari Ingebrictsd. HvindenEye, Michel Ols. KløffstadEye, Hans Nielsen Hilden hadde sersjant Anders Alm innstevnet Peder Larsen Rekken for tinget i Gran fordi han ikke ville gi Anders skjøte på garden nedre Hilden. Også Anders Alms far Christen Olsen Alm og hans søsken Henrich Christensen og Berthe Christensdtr. omtales i saken (saken er gjengitt i sin helhet ovenfor). Lars Larsen Hofsmarken ble født ca Dåpen er ikke innført i kirkeboka. Han ble konfirmert i 1791, 16 år og bosatt på Blakstad. Han var hjemme hos foreldrene ved folketellingen i 1801, 26 år. Gift med Pernille Hansdtr. Andfossen. Hun ble født i 1779 og var tjener på Molstadkvern ved folketellingen i Lars døde på Hofsmarken , føderådsmann, oppgitt å være 81 år. Pernille døde Lars og Pernille hadde følgende barn: 1. Berthe, døpt Hans Larsen Vienbråten, døpt Gift med Anne Maria Larsdtr. Lyngstad. 3. Lars Larsen Hofsmarken, født i desember 1810 (19. eller 21.), død Gift med Anne Andersdtr. 4. Anne, født Maren, født Ole, født Kari, født Etterslekten på Hofsmarken er omtalt i Vestoppland Slektshistorielags tidsskrift nr. 1/1990. Malene Christensdtr. Helmeid Malene Christensdtr. Helmeid ble født på nedre Alm og døpt Hun ble konfirmert 1. søndag etter nyttår 1769, 16 år og bosatt på Alm. Hun var også på Alm da hun giftet seg. Hun ble trolovet og gift med Peder Christensen. De bodde på Sandbakken i 1778 og på Helmeid i 1781 og senere. Ved folketellingen i 1801 ble Malene oppgitt å være 50 år og Peder 61 år. Peder Døde på Helmeid og ble begravet , oppgitt å være 70 år. Malene døde på Helmeid Begravelsen er innført i kirkeboka to ganger, ved den ene innførselen ble hun oppgitt å være 89 år og 11 måneder, ved den andre innførselen 90 år. Malene og Peder hadde følgende barn:

132 Side Christen, døpt 3. søndag i faste Hjemme hos foreldrene ved folketellingen i 1801, 24 år. 2. Marthe, døpt Hjemme hos foreldrene ved folketellingen i 1801, 19 år. 3. Ole, døpt 2. søndag i faste Hjemme hos foreldrene ved folketellingen i 1801, 16 år. 4. Anders, født , døpt 2. søndag etter hellige tre kongers dag Hjemme hos foreldrene ved folketellingen i 1801, 14 år. 5. Iver, døpt bededagen Hjemme hos foreldrene ved folketellingen i 1801, 10 år. Faddere ved barnas dåp: 1. Hendric Alm, Tollev Amundsen Alm, Børger Christensen Helmey, Berte Pedersdr. Alm, Kari Gulbrandsdr. Molstadqværn 2. Børger Christens. Helme, Peder Iversen Helme, Hendrich Christensen Alm, Berthe Pedersd. Alm, Kari Pedersd. Alm 3. Peder Iversen Helme, Iver Pedersen Helme, Børger Christensen Helme, Anne Olsd. Helme, Anne Olsd. Helme 4. Børger Helmej, Iver Peders. ibm., Hans Hans. Hilden, Malene Olsd. Helmej, Anne Christesd. ibm. 5. Børger Christensen Helme, Iver Pedersen Helme, Christen Henrichsen Alm, Kari Christensdatter Hilden, Ragnild Pedersdatter Helme var Anders Joensen Framstad innstevnet for tinget i Gran av fogden for overfall på Lars Hansen Helmeid. Blant de vitner som var innkalt var Malene Christensdtr. Alm, men hun møtte ikke ble det holdt skifte på garden Alm i Gran etter avdøde Peder Christensen Helmei. 488 Hans gjenlevende enke var Malene Christensdtr. De hadde følgende barn: - Christen Pedersen, 25 ½ år - Ole Pedersen, 19 år - Anders Pedersen, 16 ½ år - Iver Pedersen, 13 år - Marte Pedersdtr., 22 år, ugift Som kurator for Ole og formynder for Marte ble utnevnt deres beslektede Christen Gulbrandsen Rua. Som formynder for Anders og Iver ble oppnevnt Peder Jonsen Hole. Den avdøde hadde vært formynder for Christen, Ole og Iver Borgersønner i henhold til skifte etter Borger Christensen Helmei begynt og sluttet Det ble lagt fram et skjøte på garden Helmei til avdøde fra Lars Hansen Blaktad, datert mars mars Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 67, folio 273b. 488 Statsarkivet Hamar. Hadeland og Land sorenskriverembete, skifteprotokoll nr. 1, folio 84a.

133 Ragnild Christensdtr. Hvalseie Slekten Langeland i Gran Side 133 Ragnild Christensdtr. Hvalseie ble født på Stadstadeie og døpt 2. søndag i faste Hun var uekte barn av Christen Olsen Alm og Siri Embretsdtr. Stadstadeie. Siri døde på Hval og ble begravet 2. søndag etter påske Ragnild ble konfirmert qvasimodo geniti 1770, 16 år og bosatt på Hvalseie. Hun ble trolovet og gift med gevorben soldat 490 Lars Larsen Moldeneie. De var på Hvalseie da barna ble født og ved folketellingen i I 1801 ble Ragnild oppgitt å være 49 år, Lars var husmann med jord og 48 år. Ragnild og Lars hadde følgende barn: 1. Poul, døpt Død 4 uker, begravet Johan, døpt Død 14 dager, begravet 15. søndag etter trinitatis Marthe, døpt 10. søndag etter trinitatis Død 9 uker, begravet Ole, døpt 11. søndag etter trinitatis Hjemme hos foreldrene ved folketellingen i 1801, 17 år. 5. Kari, døpt bededagen Hjemme hos foreldrene ved folketellingen i 1801, 14 år. Død 21 år, begravet Anne, født ca Dåpen er ikke innført i kirkeboka. Hjemme hos foreldrene ved folketellingen i 1801, 13 år. 7. Lars, døpt 3. søndag etter hellige tre kongers dag Hjemme hos foreldrene ved folketellingen i 1801, 9 år. 8. Poul, døpt Hjemme hos foreldrene ved folketellingen i 1801, 6 år. Faddere ved barnas dåp: 1. Lars Larsen Korsvolden, Engebret Svensen Hval, Elli Knudsdr. Hval, Kiersti Christophersdr. Hval 2. Poul Poulsen Hval, Christopher Erichs. Korsvolden, Friderich Halvorsen Smedsrud, Marthe Johannesd. Korsvolden, Kiersti Christophersd. Hval 3. Tosten Joens. Gullixrudeje, Tosten Halvors. Hval, Magrethe Johanesd. Korsvolden, Marthe Pedersd. Hval 4. Erich Gulbransen Sørumseje, Christopher Erichsen Hvalseje, Hans Rolvsen Hval, Elli Knudsd. Hval, Kari Pedersd. Hval 5. Christopher Erichsen Korsvolden, Anders Christensen Sørumsejer, Ole Endresen Hvahl, Elli Knudsdr. Hvahl, Gubiør Olsdr. Hvahl 7. Poul Poulsen Hval, Tosten Joensen GullixrudEyet, Ole Erichsen Dynna, Anne Ingvoldsdatter Ensrud, Kari Pousdatter Hval 8. Ole Olsen Enserud, Gunder Olsen Enserud, Torsten Torstensen Dynna, Berthe Larsdr. Sørum, Marthe Nielsdr. Sørum mars Gevorben soldat: vervet soldat august august mai januar 1790.

134 Marthe Christensdtr. Nordengen Slekten Langeland i Gran Side 134 Marthe Christensdtr. Nordengen ble født på nedre Alm og døpt 2. påskedag Hun ble konfirmert 19. søndag etter trinitatis 1796, 17 ½ år, bosatt på Alm. Hun var hos moren og stefaren på Alm ved folketellingen i 1801, hun ble da oppgitt å være 19 år. Marthe ble gift i Hurdal med Mons Gulbrandsen Nordengen fra Skrukkelia. Han var 20 år ved folketellingen i Ingen barn er innført døpt i kirkebøkene for Gran eller Hurdal april 1782.

135 Side 135 Henrich Christensen Alm Berte Pedersdtr. Alm Henrich Christensen Alm ble født på garden nedre Alm i Gran og døpt St. Hans dag I kirkeboka er det feilaktig skrevet "Hans" ved dåpen. Henrich ble konfirmert søndag etter nyttår , han var da 15 år og bodde på Alm. Han var også på Alm da han giftet seg i Han var leilending på en fjerdedel av garden nedre Alm inntil han kjøpte dette i Henrich døde på nedre Alm , oppgitt å være 78 år. Berte Pedersdtr. Alm ble født på garden Rekken i Gran og døpt 1. søndag i advent Hun var datter av Peder Larsen og Anne Erichsdtr. Rekken. Berte ble konfirmert søndag etter nyttår 1766, hun var da 16 år og bodde på Rekken. Hun var også på Rekken da hun giftet seg. Berte døde på nedre Alm og ble begravet Henrich fikk et barn utenom ekteskap før han giftet seg. Barnets mor var Kari Olsdtr. Svinningseie: 1. Ole, døpt 2. søndag i advent Han er ikke å finne i fortegnelsen over konfirmerte i Gran. Henrich og Berte ble trolovet på Rekken og gift De hadde følgende barn: 2. Christen Henrichsen Almseie, døpt 2. søndag etter hellige tre kongers dag (se eget avsnitt nedenfor). 3. Pernille Henrichsdtr. Jorstadeie, døpt 14. søndag etter trinitatis , død (se eget avsnitt nedenfor). 4. Peder Henrichsen Almseie, døpt 5. søndag etter hellige tre kongers dag , død (se eget kapittel). 5. Eilert Henrichsen Elkeneie, døpt 7. søndag etter trinitatis (se eget avsnitt nedenfor). 6. Erich Henrichsen Tuvshagen, døpt 5. søndag etter påske , død (se eget avsnitt nedenfor). 7. Anders Henrichsen Haugseie, døpt septuagesima , død (se eget avsnitt nedenfor). 8. Johannes Henrichsen Almsengen, døpt 10. søndag etter trinitatis , død (se eget avsnitt nedenfor) juni januar novemer desember januar september februar juli april februar august 1787.

136 Side Marthe Henrichsdtr. Tuvseie, døpt 1. søndag i advent , død Gift med Ole Erichsen Tuvseie (se eget avsnitt nedenfor). Da Marthe ble døpt i 1790 er farens navn feilaktig oppgitt som Christen Henrichsen i kirkeboka. Henrich ble gift andre gang med Kari Gulbrandsdtr. Hvinden som var enke. De hadde ingen barn. Faddere ved barnas dåp: 1. Tosten Jørgensen Svinningseyer, Jens Iversen Ladderud, Lars Nielsen Nyhuus, Marte Hansd. Ladderud, Elie Nielsdatter Ladderud 2. Sergiant Anders Hilden, Sergiant Biering, Peder Pedersen Rechen, Madame Biering, Berte Christensdatter Alm 3. Hans Andersen Hilden, Peder Iversen Helmey, Erik Pedersen Rechen, Pernile Gudmundsdtr. Ræchen, Malene Christensdtr. 4. Lars Pedersen Rechen, Hans Andersen Hilden, Tøllev Amundsen Alm, Johane Nedre Hilden, Ingebor Pedersdtr. Rechen 5. Peder Michelsen Hilden, Anders Monsen Hilden, Tolløv Amundsen Alm, Mari Hansdtr. Rechen, Malene Christensdtr. Alm 6. Lars Pedersen Rechen, Peder Iversen Helme, Ole Helgesen Alm, Johane Hans. Alm, Kari Peders. Alm 7. Lars Reken, Tollov Alm, Iver Pedersen Helme, Anne Christensdtr. Helme, Anne Larsdtr. Reken 8. Malene Christensdtr. Helmej, Anne Joensdtr. øvre Alm, Peder Iversen og Iver Pedersen Helmej, Peder Larsen Grinager 9. Lars Pedersen Rechen, Amund Amundsen Alm, Iver Pedersen Helme, Johane Hansdatter Alm, Ragnild Pedersdatter Helme var Christen Olsen Alm og sønn Henrich Christensen innstevnet for tinget i Gran av Hans Hansen Hilden for ærerørige ord: 508 Hans Hansen Hilden loed ved Stub anmelde til dette ting skriftlig at have indkaldt Christen Olsen Alm og Søn Hendrich Christensen for ærerørige med videre følgelig Stævnemaalets formeld af 23 Febr: sidstleden, der oplæst blev. Stævnevidnerne Lars Jonsen og Bersvend Nielsen Eedelig for Retten afhiemlede Stævnemaalets lovlige forkyndelse. Ingen av de indstvnte mødte.- Eragtet Indstevnte udeblevne Christen Olsen Alm gives Laugdag til neste Somer Ting at møde Sagen at tilsvare. Til hvilken tid de udeblevne Vidner forelegges under falsmaal at møde, nemlig Hans Andersen øfre Hilden, Erich Olsen Dværsteen, Anne Olsdatter øfre Hilden, Hendrich Christensen Alm, Amund Knudsen Jorstad, Sergeant Michel Olsen Aschim, Landkræmer Hans Andersen Lybech og Niels Halvorsen Helmej, for at aflegge deres Vidnesbyrd november Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 65, folio 456b.

137 Side var Henrich Christensen innstevnet for tinget i Gran av Hans Hansen Hilden for å ha kalt ham "en fehund": 509 Hans Hansen Hilden ved Stub anmeldte til dette Ting ved skriftlig Stævnemaal af 23 Feb: sidstleden at have indstevnt Hendrich Christensen Alm fordi hand har beskyldt ham for een Fæehund, følgelig Stævnemaalet der oplest blev.- Stævnevidnerne Lars Jonsen og Bæsvend Nielsen Eedlig for Retten afhiemlede Stævnemaalets lovlige Forkyndelse. Ingen av de Indstævnte mødte. Eragtet Indstævnede udeblevne Hendrich Christensen Alm gives hermed laugdag til neste Somer Ting at møde Sagen at tilsvare. Til hvilken Tiid de udeblevne Vidner nemlig Hans Andersen Hilden, Lars Andersen Hilden samt Kari Christensdatter Hilden forelegges under Falsmaal at møde for at aflægge deres Vidnesbyrd.- Saken ble tatt opp igjen : 510 Hans Hansen Hilden igien ved Stub i Rette æskede Sagen med Hendrich Christensen Alm for overfald og indgav laugdag af 23 April sidsleden, hvis lovlige forkyndelse Anders Larsen og Lars Jonsen Eedlig for Retten afhiemlede. Stub forlangede Sagens Anstand til neste ting, som Retten bevilgede.- Saken ble tatt opp igjen : 511 Hans Hilden ved Stub igien i Rette æskede Sagen mod Hendrich Christensen Alm ærerørige ord betreffende og declarerede same forligt ble det tatt opp igjen en sak på tinget i Gran reist av major Riis mot Giertrud Dølerud for "utroskap med hans tjenestefolk". Flere vitner var innkalt, men ingen møtte. Blant disse var Christen og Henrich nedre Alm ble en rekke personer innstevnet for tinget i Gran av fogden for leiermål, blant dem var Henrich Christensen Alm: 513 Fogden Haurids anmeldte til dette Ting mundtlig at have indstvnt efterfølgende leyermaals begiengere, nemlig... Kari Olsdatter SvinningsEyer, Hendrich Christensen Alm... alle at lide Dom til Bøders Udredelse ble Henrich og Kari på nytt stevnet for tinget blant mange andre siden de ikke hadde betalt bøtene de ble ilagt: 514 H r. Fogden Haurids loed ved Fuldmægtig Jens Finne anmelde at hand til dette Ting mundtlig haver ladet inkalde en andeel leyermaals begængere nemlig... Kari Olsdaatter SvinningsEier 6 rd, Henrich Christensen Alm 12 rd... alle at paasee Beviiser og lide fornyelses Dom til de resteredne Bøders udreedelse til hvilken Ende hand producerede de paaberaabte Dome fremstillede Stevne Vidnerne Christian og Bersvend Rude samt i følge af saadant derefter ervartede Dom... Eragtet Alle Indstevnte og udeblevne Persohner... gives lavdag til næste høste Ting for da at møde med tilsvar Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 65, folio 456b. 510 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 61, folio 53b. 511 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 61, folio 145b. 512 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 61, folio 234a. 513 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 66, folio 42a. 514 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 66, folio 478a.

138 Side 138 Saken ble tatt opp igjen : 515 Udi Sagen anlagt af H r. Fogden Haurids imod eendeel leyermaals begiengere til de over Dennem forhen ergangne Domme fornyelse blev afsagt saadan Dom: Søgemaalets Rigtighed er med de producerede Domme oplyst, ligesom ey heller de Indstevnte efter Stevning og lavdag derimod har talt noget at indvende eller beviist Kravets afbetaling... Hvad derimod de øvrige Indstevnte angaaer da vorder de over Dennem forhen ergangne Domme herved fornyede og Stadfæstede i hvis følge de herved tilpligtes til Citanten hr. Fogden Haurids at udreede det paastevnte nemlig... Efter dom af 14 Martii Kari Olsdatter SvinningsEier 6 rd, Henrich Christensen Alm 12 rd... Saa bør og hver af fornæfnte Persohner betale i denne Processes Omkostning 1 rd 3 m nemlig til Dommeren 1 rd og til Actor samt lensmanden 3 m, som alt bør skee 15 ten Dage efter denne Doms lovlige forkyndelse under adfærd efter loven og Tugthuus Anordningen hadde sersjant Anders Alm innstevnet Peder Larsen Rekken for tinget i Gran fordi han ikke ville gi Anders skjøte på garden nedre Hilden. 516 Også Anders Alms far Christen Olsen Alm og hans søsken Henrich Christensen og Berthe Christensdtr. omtales i saken. Sergeant Anders Alm, som selv nærværende, lod ved Proct: Stub anmelde til dette Ting ved skriftl: Stevnemaal af 21 de octobr: sidsl: at have indstevnet Peder Larsen Rechen, fordi han iche har villet meddele ham Skiøde paa Gaarden Nedre Hilden for 900 rd, derom at paasee Beviser og Vidner samt liide Dom paa Omkostninger, efter Stevnemaalets bemeld, som blev læst.- Peder Rechen loed møde ved Proct: Riber, der tilstoed lovlig Varsel, og for det øvrige, nest at negte alt ubeviisligt, vilde afvarte hvad Citanten havde at føre.- Stub derefter producerede et af Peder Larsen udstæd Beviis af 27 de Febr: 1769 paa 127 rd, samt a parte 89 rd 2 m - 2: et dito Beviis paa 13 rd 2 m 4 s, dat: 6 te Aug: : Et dito af 7 de Novbr: 1769 paa 249 rd.- 4: Et dito af 12 te Novbr: 1769 paa 100 rd.- 5: Et dito paa 100 rd, dat 20 de Aug: Efter disse Beviiser formeente Comparenten at have betalt til contraparten 679 rd og nogle Skillinger, hvorved han tæncher at have opfyldt sine løfter at blive Eyer af Gaarden Hilden, men derpaa ey har kundet erholde noget Skiøde, endskiønt Accorden imellem Citanten og Contraparten var saaledes at han skulle meedele Contraparten een Obligation paa 500 rd, naar de 400 bleve betalte.- Vil nu Peder Rechen declarere enten han vil modtage obligation paa de resterende af Kiøbe Summen, da vil Citanten ham samme meddeele, og i Mangel deraf, er han villig at præstere Pengerne naar Skiødet leveres.- Skulle han vegre sig med samme, da han beder Comparenten, at Dommeren tilfinder ham at meddele Citanten Skiøde for Kiøbe Summen 900 rd, og ellers at erstatte for Processens Omkostninger.- Riber sagde, at han iche i alle Deeler kand antage de producerede Beviiser, siden Peder Rechen ey er tilstede. Desuden skal Sergeant Alm de i alle Deele have opfyldt Kiøbe-Contracten. Peder Rechen har heller aldrig vegret sig ved at give Citanten Skiøde; altsaa for dette med mere at faae oplyst, begierede Riber Sagens Anstand til neste Ting; imidlertid det nu passerede sig beskreven meddelt, hvortil hand indleverede 24 skl: Stub sagde, at S r. Riber vel har øyensynlig seet de producerede Beviiser, altsaa tænker Comparenten, at han iche haver nogen lovlig grund til Sagens Udsættelse, men han anseer dette, at han allermeste hensigt er til Udflugter, hvorfore Comparenten protesterede imod Udsættelse.- Eragtet: Sagen, efter Contrapartens forlangende udsættes til neste Ting Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 71, folio 348b. 516 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 66, folio 236b.

139 Side 139 Saken ble tatt opp igjen Sergeant Alm ved Stub igien i Rette æskede Sagen mod Peder Larsen Ræchen om et Skiøde paa gaarden Hilden, og forventede Contra Partens Svar paa det forhen andførte.- Peder Rechen ved Procurator Lars Weidemann mødte og tilkiendegav at have til dette Ting mundtlig ladet contrastevne i Sagen Sergeanten Citanten Anders Alm at anhøre Vidner og Beviisligheder, deels om de producerede Qvitteringers Mislighed hvorom Contra Citanten har ladet varsle Citanten til Eeds afhør, og dels i alle andre til Sagens henhørende Tilfælde. Ligesom Citanten er varslet til Omkostningers ansvar efter Omstændigheder. Som Vidner ere under Falsmaal indkaldet Christen Olsen Alm Henrich Christensen og Berthe Christensdr. Alm, Lars Hansen Alm, Anders Hansen nedre Hilden, Procurator S r. Stub, Hermann Cuur, Ole Heggen og Albret Pedersen Solum. Og begiærede Weidemann saaledes Stevne Vidnerne fremkaldede til afhiemling samt derefter lavdag for alle vidnerne til næste Ting, deels efterdi alle Vidnerne nu ikke ere tilstede og deels fordi Weidemann Part i Dag i andre Forretninger er occuperet, og altsaa ikke kand give Comparenten En fornøden underretning i Henseende Qvæstioner fremførelse for Vidnerne med videre.- Stevnevidnerne Lars Joensen og Jens Hansen afhiemlede ved Eed at have saaledes stevnt, som anført er. Stub for Sergeant Alm mødte og vedtoeg lovlig Varsel, men han maatte forundre sig over, at Contra Parten ikke nu haver tilstede sine Vidner for at faa denne Sag til Ende bragt, dog at Comparenten haver seet at mange af Vidnerne ere Tilstede som kunde afhøres hvormed han alleene søger udflugter til Sagens udhal.- Hvad S r. Weidemanns propositioner belangende ved Eeds aflæggelse for sin Part, det kand ingenlunde her have Sted, saasom der ligger noen antentiqve Documenter for hvad hand er skyldig og hvad han har betalt. For øfrigt paasteod han...[?] dom efter de producerede Beviiser og haaber at Dommeren ikke indvilger Contraparten Sagens andstand.- Weidemann holdt unødigt dennesinde at besvare...[?], men forlangede lavdag til neste Ting. Eragtet: Indstevnte udeblevne Vidner Christen Olsen Alm, Henrich Christensen og Berte Christensdtr. Alm, Lars Hansen Alm, Anders Hansen nedre Hilden, Proct: Stub, Hermann Cuur, Ole Heggen og Albret Pedersen Solum forelegges hermed til næste almindelige Ting under Falsmaals Straf at møde her i Sagen at vidne.- Saken ble tatt opp igjen : 518 Sergeant Alms Sag i Rette æskede Procurator Stub mod Peder Larsen Rechen og derudi paastod Dom efter de førte Beviisligheder og giorte IRettesættelse.- Peder Ræchen forlangede Sagen stillet i beroe til i Eftermiddag, efterdi hands Fuldmægtig og Vidner endnu ikke er ankommen, hvilken anstadn Retten bevilgede.- Saken ble tatt opp igjen senere samme dag: 519 Sergeant Alm ved Stub igien i Rette kaldede Sagen med Peder Larsen Ræchen som i fra formiddag er bleven udsadt, og forventede comparenten hvad tilsvar Contra Parten haver at fremføre, da hand reserverede sin reservanda. Peder Ræchen indfandt sig atter med Fuldmægtig Procurator S r. Lars Weidemann som indleverede lavdagen af 18 de Martii sidstleden. Alle lavdagede Vidner mødte. Weidemann begierede Vidnerne eenhver for sig tilspurgte 1. Om de veed, hvorledes Citanten Sergeant Alm og Contra Parten Peder Ræchen bleve forligte om Gaarden Nedre Hildens Kiøb, om noget af Kiøbe Summen skulle blive staaende i Gaarden og hvormeget der ved Gaardens tiltrædelse skulle betales? 2 det Om de veed: at Sergeant Alm har faaet bemelte Gaard Nedre Hilden i brug og besiddelse, og naar? 3. Om de veed hvor 517 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 66, folio 271b. 518 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 66, folio 344b. 519 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 66, folio 347b.

140 Side 140 meget hand til dato har betalt paa Kiøbes Summen, og om den fulde Summa som ved Gaardens tiltrædelse skulle erlægges er fuldt udbetalt eller ey? og 4 de Om de veed at Peder Ræchen af Sergeant Alm har forlanget Regnskab i henseende mellemværende, men ey samme har kundet erholde? Paa disse Qvæstioner begierede Weidemann som meldt under forbeholdenhed af fleere efter fornødenhed Vidnernes Svar, da hand som første Vidne begierede fremkaldet Procurator S r. Adolph Stub. Procurator Stub sagde: at Protocollen viiser at hands Part, haver været nødsaget at som hiemmel for hands sig tilhandlede Gaard, og hvad derpaa er betalt beviser de producerede Qviteringer, og for øvrigt hvad som maatte mangle paa Kiøbe Summen, saa tilbyder Citanten sig nu som forhen, samme at betale imod lovlig Hiemmel, endskiøndt Citanten var lovet af Contra Parten, at hand skulle imodtage Obligation imod Pant udi Gaarden for 500 rd som dog ey er opfyldt. Citanten tilbyder sig endnu som forhen imod lovlig Skiøde at udreede og betale den Resterende Summa til hvad tiid han kan bekomme fuldkommen Hiemmel for sit Kiøb. Stub kunde ikke vegre sig for at vidne udi Sagen efter de foranførte Qvæstioner.- Penge først sagde Weidemann, saa Skiøde, Peder Ræchen har aldrig nægtet Sergeant Alm lovlig Hiemmels Brev paa Gaarden Nedre Hilden NB naar Kiøbe ForEeningen fra Sergeantens side i henseende Kiøbe Summens fulde udbetaling var præsteret saa mange Penge endnu som som hand burde efter ForEeningen have Een gal Mand maatte altsaa give Skiøde, forinden hand hafde faaet sit, dog har Peder Ræchen viist all muelig Føyelighed ved at røddig giøre Gaarden for Citanten, uagtet hand ikke til rett tiid fik sit. Sergeant Alm synes Weidemann burde altsaa dermed have ladet sig nøye, og ikke bort i Væggene foruroliget Citanten med Process som skiedt, viidere ville Weidemann ikke denne sinde udlade sig, alleene hand som forhen begierede Vidnerne Examinerede, og maatte hand derhos bede: at Vidnet Procurator Stub bliver tilholdt at aflægge sin Forklaring forinden hand indtræder med viidere procedeur. Fremstoed som 1 ste Vidne Procurator S r. Adolph Stub 39 aar gammel som efter aflagt Eed svarede paa S r. Weidemanns Qvæstioner saaledes: til 1 ste derom er hand ubekiendt, efterdi hand ikke var med ved Accordten. 2 det hand veed det Citanten har faaet Gaarden Nedre Hilden i brug, men hvor længe det er siden kan hand ikke erindre. Til 3 die Efter Citantens sigende og de førte Beviisligheder, skal der paa bemelte Kiøbe Summa være betalt 679 rd:- Til 4 de derom er hand uviidende.- 2 det Vidne Ole Jensen Heggen 59 aar af alder deponerede efter aflagt Eed paa S r. Weidemanns Qvæstioner saaledes: men forinden blev i dette vidnes Stæd indsadt til laug Rettes Mand Anders Framstad. Hvorpaa Vidnet forklarede til 1 ste Qvæstion: at for 3 aar nu Høst var Vidnet tilstæde paa Gaarden Alm og Ræchen, hvor Parterne bleve foreenede om Gaarden Nedre Hilden, at Citanten til bemelte Peder Ræchen skulle betale for Gaarden 900 rd, og skulle 400 rd betales førend Gaardens tilstrædelse, men de 500 rd skulle blive staaende imod Obligation. til 2 det Vaaren efter at denne accord skeedte, fik Citanten Gaarden Nedre Hilden i brug. til 3 die derom er hand ubekiendt, ligesaa til 4 de Qvæstion ubekiendt. Efter Citantens tilspørgende tilstoed Peder Ræchen at udi Kiøbet skulle følge 2 Skipd: Næver, som ikke endnu er leveret. 3 die Vidne Albret Pedersen Solum 49 aar gammel aflagde Eed og provede i alt eenstemmig med 2 det Vidnet. 4 de Vidne Anders Hansen Nedre Hilden 17 aar gammel, været til Confirmation og herrens bord aflagde Eed og provede: Weidemann begierede af den fra Citanten indkomne Qvitering for betalte 100 rd af 20 de Augusti 1770 maatte oplæses og foreviises dette Vidne med tilspørgende: Om hand ikke var tilstæde, da bemelte Qvittering blev udstæd, og om hand ikke da hørte at Peder Ræchen tilbød Sergeant Alm Skiøde paa Gaarden Nedre Hilden, naar Sergeanten med ham ville giøre Regnskab, samt hvad Sergeanten svarede? Resp: Vidnet var til stæde da den nu hannem foreviiste Qvitering af Peder Ræchen blev udgivet og Pengene af Citanten blev betalt nemlig 20 de Aug 1770, men hand hørte ikke nogen tale imellem Parterne angaaende Regnskab eller Skiøde paa Gaarden Hilden.

141 Side te Vidne Herman Cuur 38 aar gammel, aflagde Eed. Weidemann begierede Qvæstionen til sidste Vidne, dette Vidne forelagt, med samt at alle de øvrige fra Citanten indkomne saa kaldede Qviteringer eller rettere Brev lapper og Carteqver maate Vidnet tillige foreviises og hands Svar indtages om hand har seet dem før og og i hvad tilstand som nu eller annerledes. Vidnet tilstoed at hand forhen hos Sergeant Alm har seet eendeel Qvitteringer fra Peder Ræchen paa Kiøbe Summen Garden Nedre Hilden nemlig 900 rd men hvad samme Qviteringers beløb er i et og alt er hand uviidende om, dog kan hand saa meget erindre at sidstleden Høst blev af Sergeant Alm til Sælgeren Peder Ræchen udleveret 100 rd, og kiender Vidnet at de fremlagde Qviteringer er underskrevet af Peder Ræchen saavidt hand kan skiønne. Ellers forklarede Vidnet at den tiid de 100 rd blev betalt, forlangede Sergeant Alm Skiøde, af Peder Ræchen, og sagde hand et hand ikke nægtede ham samme, og de skulle nærmere derom vedtales. 6 te Vidne Christen Olsen Alm aflagde Eed og sagde sig 58 aar gammel, forklarede: at i høst 2 aar siden var Vidnet paa Gaarden Ræchen, da hand hørte at der skeedte Aftale imellem Citanten og hands Broder Henrich om Gaarden Alms opladelse, og skulle Henrichs Sviger Fader for saadan Opladelse qvitte 100 rd i Nedre Hildens Kiøbe Summa, som den tiid blev og af Peder Rechen udgivet et Beviis af saadan Indhold som det under 12 Novb 1769 fremlagde, hvilket Vidnet synes af det navnet blev skiævt underskrevet at være det samme som da blev udgivet, dog blev den tiid neden underskrevet at saafremt bøxselen ey kunde faaes skulde den accord være om intet, men Vidnet har ikke seet nogen Penge af Citanten til Indstevnte udbetalt. Weidemann begierede derefter at Retten behagenlig ville beskrive den om moverede Qvitering af 12 Novb. 1769, om den ikke befindes saaledes: Navnet Peder Larsen Ræchen staar skreven paa skak, som Vidnet har forklaret, og under Navnet er aldeles intet viidere rom til at skrive noget, da det øyensynlig sees at Qviteringen har været paa større Papiir, men det underste saa nær afklippet, at end og eendeel af den nedgaaende streeg fra Bogstaven P til Vederpartens Navn Peder medgaaet. Retten befandt det om moverede Beviis i saadan tilstand som anført er. Endelig begierede Weidemann Vidnet Christen Alm tilspurt: Om hand veed hvad enten den omprovede Bøxling af Gaarden Alm er gaaet for sig eller ey? Resp: Svarede Ney, hand er selv Eier og bruger af den ommelte Gaard Alm, endnu siden landherren ikke ville accordere. Stub sagde: at de producerede Beviiser udtrykkeligen forklarer hvad som er betalt, bad derhos at Dommeren ville tilspørge Vidnet: Om hvad enten til paa samme Beviis af 12 te Novb 1769 skulle være skrevet om nu saa skulle være skeedt som Citantens aldeeles benægter saa burde Contra Parten have saadan Beviis selv i Hænde, men den Beskyldning som nu er skeedt kan ikke præjudicere Citanten udi hands retmæssige Sag, protesterede derfore imod alt ubeviisligt. Weidemann modsagde alle vrange Forestillinger og begierede med Vindernes afhør fortfaret. Bemelte Vidne Christen Alm forklarede at saafremt de ikke kunde faae bygselen, skulle accorden og Qviteringen være om intet. 7 de Vidne Henrich Christensen Alm, 25 aar, halvbroder til Citanten og Sviger Søn til Indstevnte forklarede efter aflagt Eed eenstemmig med hands Fader 6 te Vidne. Stub protesterede imod dette Vidnes udsagn saasom hand er den der skulle have Opladelsen af Gaarden Alm, altsaa ansees som een Part. 8 de Vidne Birthe Christensdaatter, Søster til Citanten, aflagde Eed og forklarede: at hun har hørt tale imellem Citanten og hendes Fader 6 te Vidne Christen Alm, angaaende Alms bøxling, og sagde da Citanten at han vidste at giøre Qviteringen saa stoer at hand kunde klippe af den det underste. 9 de Vidne Lars Hansen Helmey forklarede efter aflagte Eed: at hand ikke veed noget til Sagens oplysning. Peder Ræchen derefter til overflødighed anbød Eed at hand ikke har oppebaaret meere af Kiøbe Summen for Nedre Hilden end først 89 rd, Viidere 127 efter Qviteringen in feb 1769, 13 rd 14 s efter Qviteringen til hr Lieutenant Riis, 100 rd efter Qviteringen in Augusty 1770 og viidere i smaae pluk 17 rd 2 m 4 s, til sammen 356 rd 2 m 4 s og under saadan Eeds anbud samt i Relation til Stevningen indloed Peder Ræchen ved Weidemann Sagen under Dom.-

142 Side 142 Stub haabede: at Dommeren vel observerer at den Indstenvtes Beviiser udgiør den foranførte Summa som er langt høyere end S r. Weidemanns anførte. Comparenten protesterede forøvrigt mod Eeds aflæg i saa tilfæde, men udbad sig lovmedholdig Dom efter Indstevningen og giorte Irettesættelse.- Weidemann vedblev sin Paastand om Dom med benægtelse af alt ubeviisligt. Stub var fornyet med Sagen paadømme til næste Ting. Weidemann og; Thi optages Sagen under paadømme til næste Ting.- Saken ble tatt opp igjen : 520 Udi Sagen anlagt af Sergeant Alm contra Peder Larsen Ræchen agaaende et Skiødes meddeelelse paa Gaarden Nedre Hilden, ble afsagt saadan Dom Det 2 det og 3 die af de i denne Sag førte Vdiner forklarer eenstemmig at imellem Sagens Parter er indgaaet saadan ForEening: at Citanten til Indstevnte Peder Larsen Ræchen skulle betale for Gaarden Nedre Hilden 900 rd, hvoraf de 400 rd skulle erlægges førend Gaardens tiltrædelse men de øvrige 500 rd at blive betaaende i Gaarden imod behørig Pant Obligation. Paa dette Gaarde Kiøb foregiver Citanten at have betalt 679 rd 1 m 4 s hvorom hand og til Beviis fra sin Side har produceret 5 den Indstvntes til hannem udgivne Qviteringer de datis 27 de feb:, 6 Augusti, 7 de og 12 Novb: 1769 samt 20 Augusti 1770, der og indeholder forbemelte Summa 679 rd 1 m 4 s og erbyder sig enten ved Obligation eller paa anden maade at afbetale de Resterende 220 rd 2 m 20 s imod at hannem af Indstvnte Peder Ræchen bliver meddeelt Skiøde paa Gaarden. Nu har Indstevnte tilstaaet Qviteringerne af 27 feb: og 6 te Augusti 1769 samt 20 de Augusti 1770 dessen Rigtighed, men hvad Qviteringen af 12 Novb: 1769 betreffer da forklarer 6 te og 7 de Vidne: at samme skulle være udgivet paa een Handel som var imellem Citanten og hands Broder Henrich om Gaarden Alms opladelse for hvilken Afstaaelse Indstvnte Peder Larsen paa sin Sviger Søn fornæfnte Henrichs vegne, skulle qvitte i Gaarden Nedre Hildens Kiøbe Summa 100 rd ligesom og begge Vidnerne prover: at saadant et Beviis eller Qvitering som det forbemeldte af Peder Larsen til Citanten blev udgiven hvilket de kiender deraf at Navnet blev skievt underskrevet, dog var derved den Aftale som og neden under paa bemelte Qvitering belv anført, at dersom Indstvntes Sviger Søn Henrich ey blev af Beneficiarius tilbøxlet Gaarden Alm, skulle denne accord tillige med Qviteringen være om intet. Da det nu tillige af bemelte 2 de Vidners Provemaal erfares at Henrich ey fik Gaarden Alm paa bygsel eller brug hvortil komer 8 de Vidnes Forklaring at hun af Citanten har hørt siis: det hand vidste at giøre qviteringen saa stoer at han kunde klippe af den det underste. Qviteringen i sig selv og findes af den beskafenhed, at det første Bogstav af Indstevntes Navn Peder synes at af samme maae være afklippet det som Vidnerne har omprovet derpaa at være tegnet. Saa kan efter slige Omstændigheder paa denne qvitering ey noget blive at Reflectere, eller de derudi anførte 100 rd antages til nogen Betaling paa Gaarden Nedre Hildens kiøbe summa. Nu har vel Indstevnte Peder Larsen Ræchen erbudet sig Eed at paa Kiøbe Summen ey skulle være betalt meere end 356 rd 2 m 4 s, men foruden at inden saadan Eeds antagelse af Citanten er protesteret, saa er de 3 de Qviteringers Rigtighed af Paagieldende tilstaaet, og viises deraf de 2 de nemlig af 7 de feb: 1769 og 6 te Augusti samme aar at den første indeholder 2 m og den sidste 2 m 4 s meere end Peder Larsen under Eeds Tilbud siger at af Citanten paa Gaarden Nedre Hilden er betalt. Desuden Qviteringens underskrif af 7 Novb: 1769 paa 249 rd : som i alle maader ligner de øvrige : ey af Peder Larsen nægtet, eller noget i Sagen fremkommet der kan hindre sammes gyldighed. Efter saadan foranførte Sagens Beskaffenhed kiendes da for Rett: at Qviteringene af 27 feb: 6 te Augusti og 7 de Novb: 1769 samt 20 Augusti 1770 som lovlige bør ansees, og sammes indeholdende beløb 579 rd 1 m 4 s foruden 17 rd 2 m 4 s som Indstevnte har tilstaaet a parte at være betalt, til sammen 596 rd 3 m 8 s udi Gaarden Nedre Hildens Kiøbe Summa de ermelte 900 rd decourteres og imod de resterende 303 rd 16 s med lovlige Renters Betaling af 520 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 66, folio 396b.

143 Side 143 Citanten til Peder Larsen Ræchen enten ved Obligation og Pant i Gaarden Nedre Hilden eller paa anden lovlig maade tilpligtes Peder Larsen Ræchen at meddeele Citanten Sergeant Alm et hiemmelagtig Skiøde paa bemelte Gaard Nedre Hilden for sammes Kiøbe Summa 900 rd der alt efterkommes 15 ten Dage efter denne Doms lovlige Forkyndelse under adfærd efter Loven. Processens Omkostninger ophæves paa begge sider ble Peder Larsen Rekken og Henrich Christensen Alm innstevnet for tinget i Gran av studiosus Horneberg på grunn av en ulv som han hadde drept med gift og de skulle ha tatt med seg [på grunn av skinnet]: 521 Studiosus Mr. Horneberg loed ved Frisach fremlægge een skriftlig Stevning af 20de feb: sidsleden, hvorved var indstevnt Peder Larsen Ræchen betreffende nogle forgivne Ulve efter Stevningens formeld. Stevne Vidnerne Lars Joensen og Ole Joensen afhiemlede ved Eed Stevningens lovlige forkyndelse. Ingen av de Indstevnte mødte. Eragtet. Til næste Ting gives Peder Larsen Røchen og Henrich Christensen Alm lavdag i Sagen at møde med Tilsvar. Til samme tiid forelægges under faldsmaals Straf Christen Nedre Alm og Berte Pedersdaatter til Provemaals aflæg.- Saken ble tatt opp igjen : 522 Monsr. Hornebergs Sag contra Peder Larsen Ræchen og Henrich Alm angaaende nogle Ulve, blev atter i Rette æsket af Frisach som som indgav lavdagen af 25 Martii sidstleden.- Peder Larsen Ræchen loed møde ved Procurator Stub der ville ervarte hvad Citanten nu i denne Ulve Sag haver at fremføre. Frisach fremstillede som godvillig mødende Vidne Hans Olsen Strøm der efter aflagt Eed provede at i sidsleden Vinter i Januarii Maaned lagde Vidnet for Citanten een Gied med forgift i for at dræbe Ulv paa hr Major Riises Eiendomme, og een Aften stund i samme maaned saa at den Udlagde Gied med forgift var reent opædt, og anden Dagen efter gik Vidnet med Citanten og fandt Spor efter 2 de Graabeene eller Ulve til det Stæd Forgiften hafde ligget, saa saae de og adskillige løyer efter Ulve, men de fandt ingen Ulv. Under denne Søgning erfarede de Spor eller gang efter et Fruentimmer der syntest at være kommen fra Nedre Alm og gaaen paa Tingelstad Veyen. Da Vidnet derefter kom til Christen Alm og spurge om de hafde fornummet noget til Ulve som vare funden sagde hand at hands Sønne Kone hafde fundet een Ulv som hun hafde bragt til Peder Larsen Ræchen, førend Vidnet kom til Alm var hand paa Ræchen og ligeledes spurgte om de hafde fundet nogen Ulv. Peder Ræchen var ei hiemme og hands huustrue nægtede det. Nok forklarede Vidnet at han og saae at een Mands Spor hafde fulgt det omprovede Fruentimmer. Stub bad Vidnet tilspurgt 1. Om der var virkeligen lagt nogen forgift i den omprovede Gied? og 2 det Om hand udtrykkeligen kan forklare at hand haver seet nogen udyr eller Graabeene ved samme at være henstyrtet? Frisach i anledning af disse fra Peder Ræchen Vidnet forelagte Qvæstioner hvis egentlige Indhold er besvaret i Vidnets aflagde Provemaal, fremlagde een af Citanten under 20 de febr: sidstleden forfærdiget Beskikkelse, som den 27 de Martii næstefter er bleven Peder Ræchen insinueret, og hvorpaa hand da har givet sit Svar som Beskikkelses Instrumentet er bleven tilført af Beskikkelses Vidnerne Lars og Ole Joenssønner, og var Frisach begierende Peder Ræchens tilsvar om hand tilstaaer eller fragaaer saaledes at have svaret til Beskikkelsen som paateigningen indeholder. Stub tilstoed hvad paa Beskikkelsen er anført af Peder Ræchen at være svaret. Vidnet paa S r. Stubs Qvæstioner refererede sig til sit givne Svar. 521 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 71, folio 368a. 522 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 67, folio 26b.

144 Side det Vidne Peder Grindagershagen aflagde Eed og forklarede: at hand var med næstforrige Vidne for at søge efter Ulve som var blevne borte, og var de først paa Rechen, hvor Peder ei var hiemme, men hands huustrue sagde: hun vidste ey af nogen Ulv, derfra gik de til Stædet hvor Graabeenen eller Ulvene havde ligget og syntest sammesteds 2 a 3 løyer efter Ulve, som vare blodige og med Haar. Da de kom til Alm fik de Efterretning saaledes som af første Vidne er omprovet. 3 die Vidne Jacob Gudmundsen Tingelstad forklarede efter aflagt Eed: at han ey veed andet til Sagens Oplysning, uden at hand har seet det Stæd hvor den styrtede eller de styrtede Ulve har ligget og var Stædet blodig og med Haar belagt. 4 de Vidne Christen Alm, aflagde Eed og deponerede at den omprovede tiid i Januarii Maaned da Vidnet og hands Søn Henrich og liden Dreng kom paa Hilden Engen ikke langt fra Major Riises Eiendeele, blev af Henrich funden een død Ulv som var meget beskadiget, hvilken Vidnet som ikke var vandt til at flaae Ulv loed derfore henbringe til hans Sviger Fader 523 Peder Ræchen, hvor Vidnet veed Skindet endnu er. Ellers sagde Vidnet at Strøm og Peder Grindagerhagen, var een gang hos Vidnet og spurgte efter bortkomne Ulve fra Capitain Hals da hand gav dem saadan Forklaring som omprovet. 5 te Vidne Birthe Pedersdatter deponerede efter aflagt Eed at hun i Januarii Maaned saae hun paa Hilden Engen een halv opædt Ulv, og blev samme funden af hendes Mand og henbragt til hendes Fader Peder Ræchen.- Frisach begierede Sagen udsadt til næste Ting som Retten bevilgede ble saken tatt opp igjen: Monsieur Hornebergs Sag contra Peder Larsen Ræchen angaaende nogle Ulve æskede Frisach i Rette og begierede samme udsat til næste Ting. Stub paa Peder Ræchens vegne var tilstæde for at obervere sin Parters Ret, om Citanten nu haver noget at fremføre, da han reserverer sig Tilsvar Eragtet Efter Citantens forlangende udættes Sagen til næste Ting ble saken tatt opp igjen: 524 Mr. Hornebergs Sag mod Peder Ræchen betreffende nogle Ulve æskede S r. Frisach igien i Rette og sagde: at siden Citanten har med de førte Vidner og beskikkelser godtgiordt Sigtelsen saa stillede han Sagen under Dom med Stevnemaalets Paastand. Peder Ræchen ved Procurator Stub loed møde og forlange Sagens anstand til næste Ting, som Retten bevilgede ble saken tatt opp igjen: 525 Monsieur Hornebergs Sag contra Peder Larsen Ræchen angaaende een Ulv, æskede Frisach i Rette, og nu som før var derudi Dom paastaaende. Peder Ræchen loed møde ved Procurator Stub og forlangede Sagens Anstand til næste Ting for at beviise at den Indstevnte ei har taget nogen Ulv som paastevnt er, hvilken Udsættelse Retten imod protest bevilgede ble saken tatt opp igjen: 526 Lars Hornebergs Sag mod Peder Larsen Ræchen æskede Frisach igien i Rette. Peder Larsen Ræchen som selv tilstæde loed ved Procurator Stub indlevere hans Contra Stevning af 3 die Septembr: afvigte Aar, hvorefter han forventer frikiendelse og ellers at Citanten maae erstatte ham Omkostninger med meere efter Stevningens formeld som blev læst, og af Citanten egenhændig paateignet. Stub fremstillede som godvillige mødende Vidner Lars Joensen MolstadEier og Ole Joensen RøsumsEier, som begge efter aflagt Eed forklarede: at for 2 de Aar siden var de hos Indstevnte Peder Ræchen og forkyndte Citantens Stevnemaal imod ham, 523 Det skal være Henrichs svigerfar. 524 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 67, folio 132a. 525 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 67, folio 174a. 526 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 67, folio 277a.

145 Side 145 da han svarede at han vel hafde een Ulve Krop og Skind, som Peder Ræchen og for Vidnerne anviiste, og befandtes meget opædt, samt sagde om samme skulle være Citanten maatte han saadant beviise. Stub derefter anviiste i Retten et Ulveskind, at være æfædt og sønderrevet paa begge sider, som Vidnerne skiønnede at være det samme der som omprovet dem blev foreviist. Stub sagde: at efter det fra hands Partes side førte forventer han friekiendelse for Søgemaalet og Omkostninger efter Contra Stevningens formeld. Frisach sagde at Citanten behøver afhørt som Vidner Haagen Tuf og Anders Stadstad, og som de ei er tilstæde begierede han Sagen til næste Ting udsadt som Retten bevilgede.- [Det er ikke noe mer å finne om denne saken i tingbøkene]. I 1774 og 1775 ble det ført en omfattende rettsak på tinget i Gran der Amund Hovelsen Knutstad ble anklaget for drap på Hans Hansen Knutstad. Blant de mange vitner som var innkalt var Henrich Christensen Alm framgår bl.a. følgende:... Fremstoed af Arrestantens indstevnte Vidner som 1 ste Henrich Christensen Alm, der efter aflagt Eed provede: at Sommeren førend det paastevnte skeede, var Vidnet hos Amund Hovelsen og hug Vedd og samme tiid var Hans Hansen med og huggede Vedd og da Vidnet undredes derover og spurgte hvorfore han vilde paatage sig saadan umage sagde Hans Hansen at Amund Hovelsen var snild imod ham og skaffe ham Vedd naar han behøvede, og at paa Vilkaaret vel skulle staae noget til rest, men at Amund dog dertil giorde sit beste at forskaffe ham samme, samt at Amunds leilighed ikkun var slet ble det videreført en sak for tinget i Gran som Niels Halvorsen Helmei hadde reist mot Henrich Christensen Alm for skjelsord og overfall [den foregående tingboka er ikke bevart, sakens begynnelse er ikke kjent]: 528 Niels Halvorsen Helmei loed i egen nerværelse ved Frisack fremæske Sagen som han fører mod Henrich Christensen Alm og derudi indgav lavdagen af 26 Septembr: sidstleden. For den Indstvnte mødte Meidel, der sagde: at hans Part har intet har intet at udsætte paa Niels Helmei, eller hannem i nogen maade det ringeste til forkleinelse at tillægge, troer ei heller at han om hannem noget fornermeligt skulde have sagt, Skulde det være skeedt, maae det have været i et drikke lag og under et glas brændeviin og dersom noget i saa maade er forgaaet som den Indstevnte dog ei erindrer sig, vil han hermed have det tilbage kaldet og for død og magtesløs anseet. Men overfald veed han ikke nogen sinde at have forøvet, thi den Indstvnte tillige med een anden Persohn overtalede ham og toeg ham med sig til Hilden fra Tingelstads Eng Lander kaldet. Frisack sagde: at naar den art af Deprecation som Henrich Alm nu har fremlagt, hafde skeedt saa snart Stevnemaalet var udgaaet og i det seeneste da Sagen første Ting kom i Rette, kunde han ventet, kunde ogsaa nyde af Citanten den moderateste Behandling; men da nu desformedelst Citanten er bragt i Omkostninger i Sagen bleven til Tings aabenbar Indstvnte desuden vil have sig skiult under Nægtelse i henseede til det paa Citanten skedde Overfald; Saa var han nødsaget at adsprørge sin Ret igiennem lov og Dom. Til hvilke at opnaae efter Stevnemaalet de lavdagede Vidner. Hvoraf fremstoed som 1 ste Vidne Troen Joensen Knudstadmarken aflagde Eed og provede: at nu i Høst een Søndag da Vidnet og Citanten gik fra Tingelstad Kirke og var kommen ned paa Lander Engen, fandt de Indstvnte liggende over Veien og sov, og da Vidnet saadant saae, vækkede han ham og, 527 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 67, folio 205a. 528 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 62, folio 5b.

146 Side 146 efterdi Vidnet i henseende til det Venskab der alletider hafde været imellem Ham og Indstevnte syntes at vilde ikke have han skulde blive der liggende og derfore spurgte om han vilde følge ham hiem. Indstevnte stoed da op og fulgte dem og da han kom imod Hilden hørte Vidnet at Indstevnte gav adskillige usømmelige Ord og iblandt andet Hei ieg skal lære Maler Tyven, dog uden at nævne nogens Navn eller hvem han meente og da han kom til Hilden sagde Indstvnte at vilde gaae ind og faae sig noget at drikke samt bad Vidnet og Citanten at følge sig som og skeedte og da de kom ind begierede Indstvnte een Kande Øll, og Paa nye begyndte at bruge de omprovede Ord, som Citanten toeg til sig og sagde ei at vilde drikke med dem, men fik et Trøs med Øll for sig selv, og da Indstevnte bød Citanten Kanden at han deraf skulde drikke og sadant af Citanten blev nægtet, og han hafde faaet et Trøs med Øll, toeg Indstvnte i Trøset, saa at Øllet blev spildt og da Citanten leverede ham Trøset toeg Indstvnte efter ham og saae Vidnet at han med sin Haand eller Nægel kom paa Citantens Kind, saa at han derpaa fik een liden Skade og blev lidet blodig.- Paa hvad maade ellers det omprovede skedde veed han ikke, dog var det i anledning at Citanten vilde drikke for sig selv og Indstvnte sagde at han kunde drikke med andre folk. Nok forklarede Vidnet at han veed det Citanten bruger mahler professionen, og var Indstevnte den omvundne tiid beskienket.- Vidnet og Citanten gik derpaa bort og da de var kommen ud af Gaarden, saae de at Indstevnte kom een anden Vei og den som gaaer til Kræmmeren, og da Vidnet saae ham sagde Vidnet det til Citanten som svarede ja nu gaaer hand til Kræmmeren og Vi vil gaae vor rette Vei, som ligeledes var forbie Kræmmeren; Og da de kom ud ved Gaden ved Øvre Hilden, begyndte Indstevnte paa nyt med foromprovede Ord og greb efter Citanten saa at han Hatt faldt af Hovedet, men om han ellers rørte ham noget, saae Vidnet ikke; Vidnet hindrede derpaa at Indstvnte ei videre skulde befatte sig med Citnanten og toeg Instevnte og bragte ham til Øvre Hilden der hvor de hafde været inde og drukket Øll. Endnu forklarede Vidnet paa Tilspørgende: at han veed at Indstvnte fornefnte Dag var ved Kirken, hvor da Guds Tienesten holdtes. 2 det Vidne Anne Tostensdatter Hilden, af lagde Eed og forklarede, at da Parterne den af forrige Vidne omprovede tiid kom ind i Vindets Huus, passerede saavel i Ord som Gierning saaledes om bemelte Vidne har forklaret, og videre vidste hun ikke til Oplysning undtagen det hun erindre at da Citanten var gaaet bort, vilde Indstevnte gaae efter hvilket dog Vidnet med Ord søgte at forhindre, dog ikke egentlig kan erindre Maaden.- 3 die Vidne Anne Olsdatter Hilden, deponerede efter aflagt Eed: at hun deraf forrige Vidne omprovede tiid hørte at Indstvnte raabte paa Mahler Tyven, og saae at han toeg efter Citanten, men hun var i kaaven og kunde ikke see om han røret ham eller ikke. Ellers sagde: saavel dette som andet Vidne at Citanten bruger Mahler Professionen. Nok provede Vindnet, at da Citanten og 1 ste Vidne var gaaet, vilde Indstevnte efter som dog Vidnet og forrige Vidne søgte at forhindre; men Indstvnet sagde at vilde efter og pynte Maler Tyven, dog uden at nevne nogens Navn. Frisach sagde: at Citanten for endnu omstændeligere at oplyse Sagen finder fornøden at føre nogle Vidner, hvis godvillige Møde han nu havde ventet, men nu fornemmer udebliver, hvorfore han Sagen til neste Ting udsadt. Meidel forbeholdt sin Partes Ret i alle tilfælde til yderligere Demonstration og for det øvrigt benægtede alt ubeviisligt. Eragtet: Efter Citantens forlangende udsættes Sagen til neste Ting.- Saken ble tatt opp igjen : 529 Niels Halvorsen Helmei ved Frisach i Rette æskede Sagen mod Henrich Christen Alm for ærrørig Tale og derudi fremstillede som Vidne Peder Sindresen Molstad der aflagde Eed og provede: at da Vidnet een Søndag i afvigte Høst da der var Prædiken ved Tingelstad Kirke paa Hiem Veien hørte at der var allarm inde hos Peder Snedker paa Øvre Hilden gik Vidnet derind og hørte at Parterne vare i mundtrette sammen, dog uden at han kan erindre hvad Ord 529 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 62, folio 81b.

147 Side 147 som faldt dem imellem, og da konen i huuset og et andet Qvindfolk vilde skille til rette og have Indstevnte til at gaae hiem, vilde han ikke men sagde at vilde have fat paa Maler Tyven og gik ind igien og da Citanten efter omtrent een halv times forløb gik derfra, gik indstevnte strax efter, og da han kom ned ved Joen Hildens Laave efter Citanten, sagde Citanten som hafde noget Haar i Haanden det Indstvnte skulde have luget ham, men Vidnet saae ikke at saadant blev begaaet, men vel at Citantens Hat var af hans Hoved og laae paa marken. Citanten som selv tilstæde loed under forbeholdenhed at det videre fornødne stille Sagen under Dom med Stevnemaalets Paastand. Mejdell som var tilstæde paa den Indstevntes vegne, begierede Sagen til neste Ting udsadt for samme med Contra Stevning at begegne hvilken Udsættelse bevilges til neste Ting.- Saken ble tatt opp igjen : 530 Niels Halvorsens Sag mod Henrich Alm æskede Frisack i Rette og da Parterne ere paa Veie til Forliig om Sagen, begierede han i Indstvntes Fuldmægtig Mejdells overværelse Sagen udsadt til neste Ting, der indvilges.- Saken ble tatt opp igjen : 531 Niels Helmei i Rette æskede Sagen mod Henrich Alm for Beskyldninger og derudi paastoed ved Frisak Dom. For Indstevnte mødte Mejdell og begierede Sagens anstand til neste Ting som bevilges hadde sersjant Bjertnes og Henrich Alm innstevnet Anders Joensen Framstad for tinget i Gran for ubetalt gjeld: 532 Sergeant Biertnes og Henrich Alm anmelder mundtlig til dette Ting at have indstevnt Anders Joensen Framstad for Gield, derom at paasee Beviis og anhøre godvillige Vidner og efter samme taale Dom til Gieldens Betaling med Sagens Omkostninger. Stevne Vidnerne Lars Joensen og Østen Olsen afhiemlede ved Eed at have stevnt som anmeldet er. Efter Paaraab mødte ei den Indstvnte. Eragted: Til neste Ting gives Anders Joensen Framstad lavdag i Sagen at møde med Tilsvar hadde Gudmund Iversen og Bersvend Joensen Fieldstad innstevnet Peder Rekkens arvinger for tinget i Gran for ubetalt gjeld. Blant de vitner som var innkalt, men ikke møtte var Henrich Alm hadde procurator Stub innstevnet enken etter Peder Larsen Rekken med sønner og svigersønner, blant dem Henrich Alm, for ubetalt gjeld. 534 Procurator Stub fremlagde sit skriftlige Stevnemaal af 18 de Deb 1778 hvorved var indstevnt Peder Larsen Ræchens Enke med laugværge Abraham, tilligemed Sønnerne Lars og Peder samt Sviger Sønner Sergeant Biertnes, Hendrich Alm og Anders Framstad for Gield 54 rd 3 m 10 s derom at paasee Beviis anhøre Vidner og lide Dom til Gieldens betaling med Renter og 530 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 62, folio 233c. 531 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 62, folio 356a. 532 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 62, folio 6b. 533 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 62, folio 88a. 534 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 62, folio 94b.

148 Side 148 Omkostninger efter Stevnemaalets formeld som blev læst. Stevne Vidnerne Lars Joensen Molstad Eier og Lars Christophersen Røchen afhiemlede ved Eed at have forkyndt Stevnemaalet for alle derudi benævnte undtagen Abraham Borch. Efter Paaraab mødte ei nogen af de Indstevnte. Eraget. Til næste Ting gives Enken efter Peder Larsen Ræchen og hendes Sønner Lars og Peder Pedersønner, samt Sviger Sønner Sergeant Biertnes, Henrich Alm og Anders Tislebachen lavdag i Sagen at møde med Tilsvar hadde Bartholomeus Hammer innstevnet en rekker personer for tinget i Gran for manglende betaling av prestelige rettigheter: 535 S r. Bartholomeus Hammer anmeldte mundtlig til dette Ting at have indstvnet eftermeldte for præstelige Rettigheder, neml:... Enken Anne Ræchen med Børn for et Udlæg i Skiftet efter Peder Larsen Ræchen 33 rd 8 s, af Arvingerne ere stevnte Lars og Peder Pedersønner Ræchen, Sergeant Biertnæs, Henrich Alm og Anders Joensen Tislebaken, Samt Lars og Peder Ræchen for Rettigheder til sammen 17 rd 17 s.... Alle at paasee Beviis andhøre Vidner og lide dom til Betaling med Sagens Omkostninger. Stevne Vidnerne Lars Joensen og Ole Ellingsen afhiemlede ved Eed at have stevnt som andmeldt er. Ingen mødte efter paaraab. Eragtet: All forbemelte Personer gives hermed Laugdag hver i sin Sag at møde med Tilsvar reiste Henrich Christensen Alm odelsrettsak mot Gunder Jørgensen Rekken: 536 Henrik Christensen Alm har innstevnt oppsidderen på denne gård Gunder Jørgensen ang. grd. Ræchens innløsning som citantens kones odelsgods. Odelsvidnerne Lars Madsen Drøvdal og Tollef Amundsen Alm forklarte at citantens kone Berthe Pedersdtr. var datter av Peder Larsen Ræchen og kone Anne Eriksdtr. som hadde to sønner og tre døtre. Citantens kone var eldste datter. Peder Larsen Ræchen eide og brukte denne gård i ca. 40 år. Efter hans død brukte hans eldste søn Lars gården som sitt odelsgods til han solgte den til 1. vidnes søn i Citanten fremla et skjøte fra avd. lensm. Granberg av 1795, hvorved denne gård er solgt til innstevnte for 1800 rd. Efter innstevntes forlangede usattes saken til 29. juli Saken ble tatt opp igjen : Innstevnte Gunder Jørgensen lot ved Prok Frisak fremlegge kontrastevning samt følgende adkomstbrever: 1. Skjøte fra Lars Pedersen til Erik Larsen Drøvdal på halvparten av denne gård av 6. febr Skjøte fra Erik Drøvdal til lensm. Granberg på samme eiendom av 31. desb og 3. Originalen til lensm. Granbergs skjøte av1795. Dernest frestillet Frisak vidnerne Lars Madsen Drøvdal og Tarrald Gulbrandsen Brenna som sa at siden Lars Pedersen solgte gården til 1. vidnes søn Erik Larsen, har ingen annen eiet og brukt denne del av gården enn Erik Larsen, lensmann Granberg og kontracitanten Gunder Jørgensen. Lars Pedersen eller Peder Larsens slekt har altså ikke eiet gården i denne tid. Efter citantens begjæring utsattes saken til 11. septb. 535 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 62, folio 272b. 536 Hadeland folkemuseum. Sammendrag fra Hadeland og Land sorenskriverembetes åstedsprotokoll nr. 1, folio 193b, 204a, 212b og 215b.

149 Side 149 Saken ble tatt opp igjen : Vidnerne Lars Madsen Drøvdahl og Ole Engebretsen Kongelv forklarte at Peder Larsen og hans bror Hans Larsen var sønnesønner av gamle Peder Larsen og kone Anne Eriksdtr. som eide denne grd. med odel. Peder og Hans Larsønner var sønner av Peder Larsens eldste søn Lars Pederen og citantens kone er deres faster. Frisak møtte for Gunder Jørgensen og levert hans skriftlige innlegg. Saken opptas til doms 8. oktb. Saken ble tatt opp igjen og dom ble avsagt : Dom: Citanten har bevist at den påtalte del av grd. Ræchen er hevdet av hans kones far, Peder Larsen Ræchen, som overlot den til sin søn Lars Pedersen, fra hvis besiddelse den senere er utkomet, samt at den sistes to sønner har avstått sin odelsrett, så citantens kone skulde være berettiget til å innløse gården. Men kontracitanten har bevist at gården er utkommet fra odelsfamilien ved skjøte av 6. febr og siden ikke har været innløst av noen av odelsætten. Ti kjennes for rett: Innstevnte Gunder Jørgensen Ræchen blir for Henrik Alms tiltale i dennne sak frikjent og fremdelses stadfestet i sin eiendoms og besiddelsesrett til påtalte del av grd. Ræchen, I prosesomk. betaler Gunder Jørgensen 10 rd. til Henrik Alm og tilpliktes som udebilvende fra forlikelseskommissionen å bøte til justiskassen : Skjøte til Henrich Christensen på en fjerdepart i garden Nedre Alm i Gran som tidligere hadde tilhørt Christiania Latinskole: 537 Skiøde fra Kammerherre Kaas til Hendrich Christensen.- Friderich Julius Kaas kongelig Maiestets Kammerherre, Stifsamtmand over Aggershuus Stift, amtmand over Aggershuus Amt og Præses udi Aggershuus Stifts Oberrett, giør vitterligt: at ligesom hans Maiestedt Kongen ved allerhøieste Resolution af 5 te September forrige Aar har bemyndiget mig at meddeele vedkommende Kiøbere Skiøder paa det Christianiæ Latinske Skoele benificerede Jordegods i Overensstemmelse med de herom i forveien trufne Foreeninger, saa er det ieg i Kraft af denne mig allernaadigst givede Myndighed, herved selger og skiøder til forrige Leilending Hendrich Christensen hans hidtil brugende Fierdepart af Gaarden Nedre Alm, beliggende udi Grans Præstegield paa Hadeland under Mat: N o 82, skyldende 15 Lispund Tunge, som har tilhørt bemelte Skoele for den Summa 700 rd skriver Syv Hundrede Rigsdaler dansk Courant, under følgende Betingelser: 1. Kiøberen skal være pligtig af Kiøbesummen at svare aarlig lovlig Rente 4 re Procento fra 1800 Aars Begyndelse, som efter Foreening erlægges hvert Aars Vaarting.- 2. Af Kiøbesummen kand 525 rd blive staaende i Fierdeparten af Gaarden Nedre Alm mod Pant paa første Prioritet og Kiøberens Obligation, med forbeholdenhed af ¼ Aars lovlig Opsigelse paa begge Sider.- 3. Af de øvrige 175 rd har Kiøberen betalt Contant 100 rd skriver Et Hundrede Rigsdaler d: C: med Renter fra 1 ste Januari 1800 til Dato, men Resten 75 rd, som tillige indrages i Obligationen, afbetaler han med Renter paa engang Vaartinget Ved den tilskødede Fierdepart i Gaarden Nedre Alm, forstaaes netop hvad Hendrich Christensen hidtil som Leilending har brugt og besiddet, saaledes som det herved havede Bøxelbrev nærmere udviiser.- 5. Kiøberen forpligter til, at opfylde hvad Føderaades Contract, eller andre Vilkaar som maatte hefte paa Gaarden Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 9, folio 878b, tinglyst

150 Side 150 Saaledes og paa disse Vilkaar skal Fierdeparten i Gaarden Nedre Alm i Grans Præstegield af Skyld 15 Lispund Tunge med Bøxel og Herlighed af Jorder, Skov og Mark, samt Vaanings- og Udhuuse, med hvad videre dertil ligger og med rette tilligge bør, intet untagen, af hvad Navn nævnes kand, uden Paatale og Indløsning, herefter høre og blive Kiøberen Hendrich Christensen og Arvingers frie og fuldkomne Eiendom efter Loven og med samme Rett Christianiæ Latinske Skoele den hidtil eiet haver. Til Bekræftelse under min Haand og hostrygte Signete.- Christiania den 18 de Junii Kaas L:S: : Pantebrev fra Henrich Christensen Alm til Christiania Latinskoles Kasse for kjøpesummen for garden Nedre Alm: 538 Pant-Obligation fra Hendrich Alm til Christianiæ Latinske Skoele Casse.- Underskrevne Hendrich Christensen boende paa Gaarden Alm i Grans Sogn, giør vitterligt: at være skyldig til Christianiæ Latinske Skoele Casse, Capital 600 rd som er endeel af Kiøbesummen for den af bemeldte Skoele i følge kongelig allernaadigste Resolution tilkøbte benificerede fierdepart af Gaarden Nedre Alm, af hvilke Sex Hundrede Rigsdaler d:c:, ieg herved forbinder mig fra indeværende Aaars Begyndelse, at svare aarlig lovlig Rente 4 re Procento, som erlægges hvert Aars Vaarting, saavelsom at afbetale paa Capitalen 75 rd skriver Halvfiersinstyve og fem Rigsdaler med Renter som erlegges Vaartinget 1802 da de øvrige 525 rd fremdeles bliver staaende til den Latinske Skoele Casses Sikkerhed for berørte 600 rd pantsæter ieg herved med første Prioritets Rett, min i Kraft af det mig under Dags Dato meddelte Skiøde tilkiøbte og nu eiende Fierdepart i Gaarden Nedre Alm af Skyld 15 Lpd: Tunge med Bøxel og alle tilliggende Herligheder af Jordvei, Skog og Mark, paastaaende Vaanings og Udhuuse, med videre dertil ligger og med rette tilligge bør, intet undtagen, af hvad Navn nævnes kan, saaledes som ieg samme i Følge Skiødet er hiemlet og eiende, beliggende udi Grans Prestegield paa Hadeland under Mat: N o 82, hvorudi den Latinske Skoele Casse, dens høie Herrer Directeurer og Forstandere, samt alle Vedkommende, skal være første panteberettiget og forsikkret for berørte 600 rd med Renter og Omkostninger, intil samme af mig og Arvinger skadesløs ere betalte.- Saafremt Renterne og de 75 rd som skal afbetales på Captitalen, til den bestemte Termin, samt de øvrige 525 rd enten efter Opsigelse, eller i Tilfælde Renternes udeblivelse som fast skal andsees, ikke af mig, Efterkommere og Arvinger, promte bliver erlagte, skal den Latinske Skoele dens nu værende og efterkommende Herrer Forstandere, i Følge Reschriptet af 3 die November 1774 som vi underkaster os, have Magt og Rett til, uden videre Lavmaal og Dom, at træde til Pantet og samme ved offentlig Auction bortsælge til Capital, Renter og Omkostningers Betaling, uden senere Panthavere, eller andre mine Creditorer, derimod skal have noget at indvende, men i Sagemaals Tilfælde, vedtage vi at lide Dom ved Christianiæ Byetings Rett som vores competente Forum, efter fiorten Dages Varsel, uden Exeption og appel. Ligesom vi fraskriver os Indførsels Forretningens Stadfæstelse og Eiendoms Dom.- I øvrigt forbeholdes et Fierding aars foregaaende lovlig Opsigelse paa begge Sider. Til Bekræftelse under min Haand og Signete, i Overværelse af tvende Vitterligheds Vidner.- Datum Christiania den 18 de Junii Hendrich Alm L:S: Til Vitterlighed som overværende Vidner underskriver Joen Ellingsen Bilden Lars Erichsen Rachnerud 538 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 9, folio 878b, tinglyst

151 Slekten Langeland i Gran Side : Skyldsettingsforretning på nedre Alm: 539 Skyldseparationsforretning på Nedre Alm 15. juli Efter rekivsition av Hans Hansen øvre Hilden avholdtes en skyldsetningsforretning over et stykke av grd. Alms Jorde som han har kjøpt av eieren Henrik Christensen nedre Alm. Henrik Alm var tilstede og melte at han hadde solgt den nedre, vestre del av et jorde kallet Setalsjordet til Hans Hansen øvre Hilden. Stykket bestod av 9 mål aker og 3 mælinger engeland. Retten beså de 15 lispd. tunge av grd. Nedre Alm, som Henrik Alm eiet (før benef. Den Latinske skole) og fandt at det frasolgte stykke kunne legges i skatt for 1 lisped. Henrik Alms eiendom blir da for eftertiden skyldende 14 lispd. og Setalsjordet 1 lipd Skjøte fra Henrich Christensen Alm til Hans Hansen Hilden på et jordstykke i garden nedre Alm: 540 Skiøde fra Henrich Alm til Hans Hansen Hilden. Underskrevne Henrich Christensen Nedre Alm giør hermed vitterlig: at have Solgt og afhændt, ligesom ieg herved til Velagte Hans Hansen Hilden, hands Hustrue og Arvinger Skiøder og hiemler et Jorde kaldet Fetals Jordet, af min Eiende og paaboende gaard nedre Alm Mat: N o. 82, som ieg ved Skiøde af 18 de Juny sidsleden har tilkiøbt mig, og det for Kiøbe Suma 399 rd Siger trehundrede Nie og halvfemssindstyve Rixdahler. Bemelte Solgte del af gaarden nedre Alm bestaaende af 9 ml. Ager og 3 Mælinger Eng, som allerede ere indhegnet, efter de deele Puncter, som Skyldsætnings og Separations Forretningen af 15 de Juny 1801 bestemmer og ved hvilchen Forretning, det er andsadt i Skyld for 1 lpd Tunge, hvilchet der er fradraget mine tilhørende 15 lpd. Tunge af gaarden nedre Alm, efter den alligerede Skyldsætnings Forretnings udvisende, som følger dette skiøde vedhæftet.- Med dette saaledes Solgte 1 lpd: Tunge, følger ingen Eiendom eller Rettighed i gaarden nedre Alms Skog eller udmark, ej heller huuser, den bestaar kun i det fornevnte Stykke Ager og Eng. Af Kiøbe Summen har Kiøberen Hans Hansen betalt mig 259 rd Siger toe hundrede Nie og Halvtresindstyve Rixdlr. og de øvrige 140 rd skal han mig udbetale til førstkommende 1 ste April Ligesom vi hver betaler den halve deel i skiødets og Skyldsetningens, samt videre formedelst afsalget foraarsagede Omkostninger, og maa Kiøberen Hans Hansen herefter og i mit Sted være sand og Retmæssig Eier af benevnte 1 lpd: Tunge i nedre Alm, saaledes som samme nu findes nevnte, og giøre sig deraf saa nyttig og gavnlig, som han Hustrue og Arvinger vil ved og kan, af mig og mine Arvinger upaatalt, da ieg er hands Hiemmelsmand efter Loven. At ingen Skriftlig Contract om dete Kiøb tilforn er oprettet, som paa Stemplet papiir burde skrives attesteres hermed. Til bekræftelse under haand og Segl i overværesle af 2 de Vidner Grans Tingstæd den 6 te Octob: 1801 Henrich Alm Til Vitterliged Tomes Isaksen Heggen Amund Nielsen Skirstad 539 Hadeland Folkemuseum. Avskrift av Hadeland og Land sorenskriverembetes åstedsprotokoll nr. 1, folio 220b. 540 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 9, folio 884a, tinglyst

152 Side , og ble det holdt skifte på nedre Alm i Gran etter avdøde Berte Pedersdtr.: 541 Schifte Forretning efter Berte Pedersdatter Alm i Grans Sogn.- Aar 1801 den 23 Novembr: blev efter foregaaende af mig udstæde Skifte Proclama der behørig er bleven bekiendtgiort af kirke Bakkerne i Grans Prestegield, Skifte Retten sadt og administreret paa Gaarden Nedre Alm i bemelte Prestegield for sammesteds at afhandle et lovlig Skifte efter den her forhen boene men for nogen Tiid siden ved Døden afgangne kone Berte Pedersdatter, hvis Midler og Formue saameget som bliver i Behold naar den paa Boet heftende Gield er fradragen falder til Skifte og deele mellem den igiendlevende Enkemand Henrich Christensen og disse æktefolkes i sammen aflede Børn, som blev angivne at være af følgende Alder og Navne nemlig 1) Sønnen Christen Henriksen AlmsEie fuld myndig, 2) Søn Peder Henriksen fuldmyndig og tiener paa Gaarden Hoele, 3) Søn Ejlert Henriksen fuldmyndig og tjener hos Faderen 4) Søn Erich Henrichsen 21 aar gammel, 5) Sønnen Anders Henriksen 18 ½ aar gammel, 6) Søn Johannes Henriksen 14 aar gammel, 7 ælste Datter Pernille Henriksdatter gift med Borger Tostensen Alm, 8) Datteren Marte Henriksdatter 12 aar gammel. Til Curator for Sønnene Erich og Anders Henriksønner Indsettes Peder Christensen Helmej og Formynder for Johannes og Marte blev andorndet deres beslegtede Hans Hansen Hilden. 542 Skifte Forvalter indtog det udstæde Proclama med Forkyndelses Paategning. Ved Forettningen var nerværende Enkemanden og Arvingerne men ikke Formynderne eller Curatoren, thi blev Enkemanden Paalagt at...mode [?] dem om Vergmaalene. Skifte Forvalteren indtog den i Boet afholdne Registerings Forretning, hvis beløber... [uleselig p.g.a.blekkflekk] boet til Indtegt med Summa 79 rd 2 s, Mere løsøre end det som saaledes blev Registeret var boet ikke eiende, men andmelte om Jordegodset at Boet er eiende følgende Arve Tomten Gaarden Alm der under Matr: N o.82 skylder 15 lpd: Tunge med Bøxel og Herlighed, hvoraf Enkemanden anmelte at have solgt til Hans Hansen Hilden 1 lpd Tunge af denne Gaard for 400 rd. Til hiemmel herfore blev fremlagt et fra her Stiftamtmand Kaas til ham udstæde Skiøde paa 15 lpd Tunge i denne Gaard som forhen har været Christianiæ Latinskole Casse beniferet datteret 18 Juny og Tinglyst 4 Aug: Da Arvingerne nu ikke kunde komme til Eeninghed om Jordegodset begiærede de Skiftet udsat til en anden Tiid, for i samme Tiid at handle der om. Summa Indtegt denne Session 79 rd 22 s. Der imod blev fordret følgende Gield nemlig 1. andmelte Enkemanden at skylde til den latinske Skole Kasse efter obligation af 18 Juny 1801 den Summa 600 rd. 2. Andmelte Enkemanden at skylde kongl: Skatter for 3 aar 20 rd. 3. Joen Evensen ElkenEie fordrede som Enkemanden tilstoed med 10 rd. 4. andmelte Enkemanden at de 5 af hans Børn nemlig Christen, Peder, Ejlert, Erich Henriksønner og Pernille Henriksdatter, har bekommet hiemmegave 20 rd og paastoed at de andre af hans Børn skal have det samme altsaa fordrer Anders Henriksen 20 rd. 5. Johannes Henriksen ligesaa 20 rd. 6. Marte Henriksdatter ligesaa 20 rd. Videre fremlagde Christen Henriksen AlmsEie et Brev til Skifte Forvalteren hvor udi han paastaaer den halve Gaard Alm, sig til brugelighed, og løsnings Besiddelse, for den Summa same af den latinske Skole Casse er solgt for til Henrik Christensen. Mere gield viste ingen denne sinde at andgive. Thi udsettes dette Skifte til en anden Tiid da det foretages paa Schirstad.- Summa Gield denne Sesion 690 rd.- Aar 1802 den 10 April blev dette Skifte igien foretaget efter forhen udstæde Skifte Proclama, der behørig er bleven bekiendgirot af kirke Bakkerne i denne Prestegield. Skifte Retten sadt og administreret paa min paaboende Gaard Schirstad samt betient med de 2 de udnævnte Edsornen laugrettes mend Peder Olsen Staxrud og Jon Pedersen Blakstad. Ved forretningen var Enkemanden Henrcih Christensen Alm og Søn Christen Henriksen nerværende. Enkemanden derefter andmelte at Boet er skyldig til Stephen Olsen Østen konge Tiende 2 rd Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, skifteprotokoll nr. 8, folio 1098a. 542 Hans Hansen Hilden var sønn av Henrich Christensens søster Kari Christensdtr. Hilden.

153 Side 153 m. Mere gield viste Enkemanden denne sinde ikke at andgive, altsaa Summa Gield denne Ses: 2 rd 2 m. Enkemanden videre sagde at de 14 lpd Tunge som han er eiende i nedre Alm efter Skiøde af 18 Juny 1801 synes han kunde komme Boet til Indtegt for den Summa hand derpaa skylder til den latinske Skoele Kasse efter Obligation af 18 Juny 1801, nemlig Capital 600 rd.- Da Boets efter Udgift Overslag overstiger dets Formue, kunde Skifte Forvalteren ikke andtage Enkemandens Forslag at føre Jordegodset til Indtegt for 600 rd., men mote udsette Skiftet til den 21 hujus for da paa Gaarden nedre Alm paa lovlig mode at taxere... [uleselig p.g.a. blekkflekk) Mejdell.- Aar 1802 den 21 April blev SkifteRetten sadt paa Gaarden nedre Alm, for igien at afhandle dette Skifte, og at lade paa dets Jordegods paa lovlig mode taxere hvilken blev til den Ende betient med efterskrevne 4 laugrettesmend nemlig Ole Mouger, Albret Bersrud, Ole Joensen Lunder, Stephen Østen, hvilke 4 re mend traaede sammen og efter beste Skiøn og nøyeste overveiende taxerede dette Boets eiende 14 lpd Tunge for Summa 700 rd, hvilken Tax Enkemanden og de tilstædeværende declarede sig vel fornøyet. Indføres samme med 700 rd. Mere til Indtegt viste Enkemanden ikke at andgive, men andmelte følgende Gield nemlig 1. Enkemanden andmelte at skylde et aars Renter for de 600 rd han skylder til den Latinske Skoele Kasse med 24 rd. Mere gield hefter ikke Boet, ligesom han og paatoeg sig om nogen gield mod formodning skulde indfindes, da at staae til Andsvarderfor og som intet videre ved Forretningen var at erindre blev samme herved Sluttet og til lodning Optagen. For nu paa et Sted at samle dette Boet ved alle Sesionerne andteignede Indtegts Summer saaledes, Registeringen beløber til Summa 79 rd 22 s. 2. Jordegodset beløber til Summa 700 rd. Summa Boets heele Indtegt 779 rd 22 s. Ligesaa bliver at Indføre Boets Gield saaledes 1) til den Latinske Skoele Kasse i Christiania efter Obligation af 18 Juny 1801 skyldige 600 rd. 2) Kongelige Skatter 20 rd. 3) til Joen Evensen ElkenEie 10 rd. 4) Sønnen Anders Henrik: 20 rd. 5) Sønnen Johannes Henrik: 20 rd. 6) Datteren Marte Marte Henriksd: 20 rd. 7) Stephen Østen konge Tiende 2 rd 2 m. 8) til den latinske Skoele Kasse Renter 24 rd. Hertil kommer følgende Skiftes Omkostninger: 1 Stg Stemplet Papir af 1 Clg: N o. 2 til 2 m som med Portoe bliver 2 m 8 s, for dette Skifte brev paa 12 ark at Beskrive 6 rd, for 2 Proclamaer 1 m 16 s, Fogden for Mends udnævnelse 2 m, Tinglysning 1 rd 2 m. Sallarium 2 m. Til sammen som Skifteforvalteren tilkommer 9 rd 2 m. Lensmanden for Bekiendtgiørelse med Skyds 1 rd 1 m 12 s. 2 laugrettesmend ved første Ses: Niels Hilden og Peder Staxerud tilkommer 1 m 8 s. 2 de ved 2 Ses: Peder Staxerud og Joen Blagstad tilkommer 1 m 8 s. De 4 re laugrettsmend Albret Bersrud, Ole Mouger, Ole Lunder og Stephen Østen tilkommer hver for møde ved gaardens Taxation 16 s Er 2 mk 26 s. Summa Boets Gield 728 rd 2 m 20 s. Til hvilken Gield herved forfattes efterfølgende Lodsedler N o. 1 Skifte Forvaltereen for hans tilkommende Skiftes Omkostninger 9 rd 3 m, Udleg: 1 rød koe Morgen kolle 9 rd, 1 Jern Stør Stang 2 m, Er 9 rd 2 m. N o. 2 Lensmanden for hans tilkommende 1 rd 1 m 12 s, Udleg: 1 madskab i Stuen 1 rd, 1 Bagstegang med Behør 1 m 12 s, Er 1 rd 1 m 12 s. N o. 3 De forandmelte laugrettes mend ved 1 Ses: for deres tilkomende 1 m 8 s Udleg: 1 Steege pande 16 s, 1 Tin Stage 12 s, 1 Haand Sag 4 s, Er 1 mk 8 s. N o. 4 De forandmelte laugrettesmend 2 Ses: for eres tilkommende 1 mk 8 s, Udleg: Liden Skeise Slæde for 1 rd, tager 1 m 8 s. N o. 5 De forandmeldte laugrettesmend ved gaardens taxt tilkommer i alt 2 m 16 s, Udleg: udi en Skeise Slæde for 1 rd tager 2 m 16 s. N o. 6 Den Latinske Skoele Kasse tilgodehavende 600 rd saadant Udleg: af de 700 rd som Jordegodset er ført til Indtegt for tager derudi 600 rd N o. 7 For de 20 rd som Enkemanden har opgivet for kong: Skatter at skylde Udleg: 1 rødt Skiud 5 aar 16 rd, 2 kakkelovn i Stuen 4 rd, Er 20 rd. N o. 8 Joen Evensen ElkenEie for hand tilgodehavende 10 rd Udleg: 1 sort sidet koe 8 rd, 1 Bord med Stoel 3 m, 2 Træe Stoeler 1 m, 1 Huusnaver 12 s, 1 øld Trøys 12 s, 1 Bord med

154 Side 154 Stoel 12 s, 1 gl: Kløv Sadel 12 s, En deel gl: Sigder og Jaaer 1 m, 1 gl: Sæhle 12 s, 1 D o 12 s, Er 10 rd. N o. 9 Sønnen Anders Henriksen for hans tilgodehavende 20 rd, Udleg 1 rød Hest 16 rd, 1 Purke 3 m, 1 ahl med Vexne N o. 1 2 m, 1 D o N o. 2 1 m, 1 kornbøhle 1 m, 1 malm Ring 4 s, 1 Fruentimmer Sadel 2 m, 1 Jern Skod Slæde med Drette 2 m, 1 D o 2 m, 1 lidet R... [uleselig p.g.a.blekkflekk], 1 Skæring 1 m, udi et brygge Kar for 2 m tager Resten med 5 s, 1 T... [uleselig p.g.a.blekkflekk] 12 s, 1 gl: Kiste 2 s, udi en Butt for 4 s tager 1 s, Er 20 rd. N o. 10 Sønnen Johannes Henriksen for hans tilgodehavende 20 rd, Udleg 1 koe Dragroes 9 rd, 1... [uleselig p.g.a.blekkflekk] 1 rd 3 m, 1 Telge bihle 1 m, udi Jordegodset tager 9 rd, Er 20 rd. N o. 11 Datteren Marte Henriksdatter for hendes tilkommende 20 rd, Udleg: udi Jordegodset tager 20 rd. N o. 12 Stephen Østen for hans tilgodehavende konge Tiende 2 rd 2 m, Udleg: 1 gryde paa 3 Bp: 2 rd 2 m. N o. 13 Den Latinske Skoele Cas: tilgodehavende Renter 24 rd, Udleg udi Jordegodset 24 rd. Efter at nu saaledes til den paa Boet heftende Gield er givet fult Udleg, bliver dernest over Boets Indtegt og Udgift giort følgende Ligning Beregning, Boets Indtegt er 779 rd 22 s, Boets Gield er 728 rd 2 m 20 s, altsaa Behold 50 rd 2 mk 2 s, hvoraf beregnes 1/3 proc: til den Kongl: Kasse med 17 s. Af den ande halve deel tilfalder da Enkemanden paa sin Hovedlod den Summa 25 rd 16 ½ s. Det øvrige bliver mellem Arvingerne saaledes deelt: nemlig 1) Sønnen Christen Henriksen tilfader en Broder lod med 3 rd 2 m 9 6/28 s. 2) Søn Peder ligesaa 3 rd 2 m 9 6/28 s. 3) Søn Erich Hen: ligesaa 3 rd 2 m 9 6/28 s. 4) Ejlert Hen: ligesaa 3 rd 2 m 9 6/28 s. 5) Søn Anders Hen: ligesaa 3 rd 2 m 9 6/28 s. 6) Søn Johannes Hen: ligesaa 3 rd 2 m 9 6/28 s. 7) Pernille Hen.d: en Søsterlod med 1 rd 3 m 4 17/28 s. 8) Dat: Marte Hen:d: ligesaa 1 rd 3 m 4 17/28 s. Heraf udkommer igien Beholdningen de 50 rd 2 m 2 s. Til hvilke lodder hermed forfattes efterfølgende Lod Sedler: N o. 1 Stervbo Enkemanden for hand tilkommede Hovedlod 25 rd 16 ½ s, Udleges udi Jordeogdset tager 23 rd 2 m, 1 gryde 20 s, 1 blk S... [?] 6 s, 1 gl: blik Løgt 5 s, 1 Roeskab med laas 2 m, 1 kar N o. 3 8 s, 1 Dito N o s, 12 D o N o 2 12 s, 1 harv med Jern Tinder 2 m, udi et Butt for 3 s tager ½ s, Er 25 rd 16 ½ s. N o 2 Sønnen Christen Henriksen for hans tilfaldene Arv 3 rd 2 m 9 6/28 s, Udleg udi Jordegodset tager 3 rd 1 m 11 s, 1...[?] for uden Tinder 12 s, 1 liden Butt 6 s, 1 Stort Spand 4 s, udi en But for 4 s gager 6/28 s, Er 3 rd 2 m 9 6/28 s. N o. 3 Sønnen Peder Henriksen for hans tilfalden 3 rd 2 m 9 6/28 s, saadant Udleg udi Jordegodset tager 3 rd 1 m 11 s., udi en Skeise Slæde for 2 m tager 18 s, 1 kiste 4 s, udi en Butt for 4 s tager 6/28 s, Er 3 rd 2 m 9 6/28 s. N o. 4 Sønnen Ejlert Henriksen for hans tilfaldende Arv 3 rd 2 m 9 6/28 s, Udleg udi Jordegodset tager 3 rd 1 mk 11 s, 1 gl: kirke Sæle 12 s, 1 gl: kiste 8 s, 1 Butt 2 s, udi en Butt for 4 s, tager 6/28 s, Er 3 rd 2 m 9 6/28 s. N o. 5 Sønnen Erich Henriksen for hans tilfaldne 3 rd 2 m 9 6/28 s Udlagt udi Jordegodset tager 3 rd 1 m 11 s, udi en Øld Tønde for 1 mk tager 22 s, udi en But for 6 s tager 6/28 s, Er 3 rd 2 m 9 6/28 s. N o. 6 Sønnen Anders Henriksen for hans tilfaldne 3 rd 2 m 9 6/28 s, Udleg: udi Jordegodset tages 3 rd 1 m 11 s, udi en Øld Tønde for 1 mk tager 2 m, 1 kna Troug 8 s, 1 ki... [?] 4 s, udi en Skeise Slede for 2 m tage 8 s, udi en Butt for 4 s tager 6/28 s, Er 3 rd 2 m 9 6/28 s. N o. 7 Sønnen Johannes Henriksen for hans tilfaldne 3 rd 2 m 9 6/28 s, Udlagt udi Jordegodset tages 3 rd 1 m 11 s, udi en Skeise Slæde for 2 m tages 22 s, udi en Butt for 4 s tages 6/28 s, Er 3 rd 2 m 9 6/28 s. N o. 8 Datteren Pernille Henriksdatter for hendes tilfaldene 1 rd 3 m 4 17/28 s, Udleg: udi Jordegodset tager 1 rd 2 m 15 s, udi et Brygge kar for 2 m tager 13 s, udi en But for 4 s tager 17/28 s, Er 1 rd 3 m 4 17/28 s.

155 Side 155 N o. 9 Datteren Marte Henriksdatter for hendes tilfaldne 1 rd 3 m 4 17/28 s, Udleg: udi Jordegodset tager 1 rd 2 m 15 s, udi et Brygge kar for 2 m tager 3 s, udi en But for 4 s tager 17/28 s, Er 1 rd 3 m 4 17/28 s N o. 10 Den konge kasses beregnede 17 s, Udleg udi et bygge kar for 2 m tager resten med 13 s. Ballanceret med Indegts Summen de 779 rd 22 s. Saaledes Forretet bekreftes. Mejdell : Pantebrev fra Henrich Christensen Alm til Hans Olsen Jorstad: 543 Obligation fra Henrik Alm til Hans Joerstad Underskrevne Henrik Christensen boede paa Nedre Alm i Grans Sogn paa Hadeland giør hermed vitterlig: at da velagte Hans Olsen Joerstad mig har forstragt med Penge til at indfrie min til Catedrael-Skoelen under 18 de Juny 1801 udstædde Obligation hvorpaa i alt med Renter restede i følge derfor erholte qvittering, 556 rd 1 m 19 s. Og envidere har han forstragt mig med 303 rd 2 m 5 s. Er ieg hannem i alt bleven skyldig Capital 860 Skriver Otte Hundrede og Tredsenstyve Rigsdaler hvorefter forbinder mig saalenge disse Penge mig betroes, at svare og Aarlig til de fastsatte Omlags Terminer, at betale 4 ProCento Renter, samt Captitalen efter 1/3 Aars Opsigelse at tilbagebetale, dog med den Betingelse: at hvis de af Capitalen gaaende Renter ikke til bestemt Tiid bliver betalt, da er den af sig selv opsagt, til Betaling forfalden.- Til Creditors Sikkerhed for dette Pengelaan, pantsæter ieg hannem hermed paa 1 ste og eeneste Prioritet, min efter Skiøde dat: 18 de Juny og Tinglyst 4 de Augusty 1801 eiende 4Part af Gaarden Nedre Alm, under Matr: N o. 82 skyldende 15 lpd. Tunge, saavelsom bemelte Gaards Avel og afgrøde, i det Aar Pengene til Betaling forfalder, samt med videre, alle de løsøre midler af Hæste, Fæe og smaae Creature, GaardsRedskab, Møbler, Sænge og lin klæder, med videre, som ieg nu eier eller herefter eiendes vorder af hvad navn nævnes kand, uden nogen eller minste Undtagelse i nogen maade, hvilket alt bliver Creditor hans Hustrue og Arvinger, et trygt og fast Underpant, saalenge dise Penge mig betroes og intil samme af mig eller mine Arvinger er til Creditor eller Arvinger med sine paaløbne Renter og Omkostninger i Tilfælde vorder udbetalt, minste med meste.- Skulle Creditor eller hans Arvinger blive nød til, ved laavmaael at indtale disse Penge da skal han eller de have Rett til efter at Dom desandgaaende ved Under-Retten er afsagt eller Forlig ved Forligelses Commisionen indgaaet, at træde til Pantet og lade samme ved Auction bortsælge, uden Eiendoms Dom derpaa at erhværve og i de af Pantet udkomne Penge at giøre sig betalt, saa vel for Capital som Renter om Omkostninger.- Til Bekreftelse udstædes denne Obligation under min Haand og Segl i Overværelse af 2 de Vitterligheds Vidner. Christiania den 5 te May Henrich Christensen Alm L:S: Som Vitterligheds Vidner Ole Peder Tuff Friderik Endresen Linstad med iholden Pen 543 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 9, folio 974b, tinglyst

156 : Skyldsettingsforretning på en del av garden nedre Alm: 544 Slekten Langeland i Gran Side 156 Skyldseparationsforretning på en del av grd. Nedre Alm 4. novb Peder Olsen har innstvnt Henrik Christensen Alm og foged Schultz til en skyldseparationsforretning over de to jordstykker, Allemandsbakken og Qværnhusmyhren samt 3 mål av utmarken i Sølsberget som Hernik Alm har solgt til citanten. Retten fant at de solgte jordstykker ikke kunde settes til høiere skyld enn 1 lispd. tunge. Denne skyld blir å fradrage Henrik Chrsitensens eiende 14 lispd. så at Henrik Christensen herefter får en skyld av 13 lispd. og Peder Olsen 1 lispd : Skyldsettingsforretning på nedre Alm: 545 Skyldsetningsforretning på Nedre Alm 1. novb Erich Henriksen har innstevnt sin far Henrich Christensen Alm til å bivære en skyldsetningsog avtagsforretning over to jordstykker, Østre Amsengen og østre Mæhre-engen som citanten har kjøpt. Selgeren Henrich Christensen Alm var tilstede og sa at han hadde solgt sin søn et stykke av østre Mæhre-engen for 100 rd. Østre Almsengen hadde han ikke solgt til sin søn, men til Hans Olsen Jorstad for 270 rd. Erich Henrichsen forbeholt sig å bevise kjøpet. Retten ansatte pl. Alms-engen og den solgte del av Mæhre-engen til en skyld av 1 ¼ lispd. tunge som blir å fradrage Henrich Christensens del av nedre Alm som før har været 13 lispd. Denne del av nedre Alm får altså herefter en skyld av 11 ¾ lispd. og pl. Alms-engen eller Styre med Mæhr-Engen 1 ¼ lispd. tunge : Skjøte fra Henrich Christensen Alm til sønnen Johannes Henrichsen på hans part i garden nedre Alm: 546 Skiøde paa Alm Nedre i Gran. Underbekræftede Henrik Christensen Alm giør hermed vitterligt at jeg til min Søn Johannes Henrichsen, har solgt og afhændet, samt herved selger, skiøder og afhænder min igieneiende og paaboende Gaard Nedre Alm Mat: N o 82 skyldende 8 ¾ lpd. Tunge af Gaarden Alm i Grans Præstegield beliggende som jeg efter Skiøde af 18 Juli 1801 Tingl. 4 August s:a:, og tilligemed et Skov Støkke som jeg har tilbyttet mig fra øvre Hilden, og et d o. Støkke som jeg har tilbyttet mig fra Hilden, begge i Sølvsberget beliggende og jeg er eiende. Til min søn Johannes Henriksen og tilkommende Hustrue og det for den Summa 700 rd skriver 700 rd, som skal fyldestgiøres ved nærmere oprettende Document, og naar saa sker skal han, nemlig Johannes Henriksen tiltræde bemeldte Gaard med Huser, Jord og Herligheder som tilligger denne deel, og tilligget haver til fields og fiære, sæter og Sæterboelig. Allene jeg forbeholder mig en tilhørende deel i Vasliens hiemrast til min Død, men intet videre undtagen, men giøre sig samme saa nyttig som han best ved og kand, og det af mig og mine Arvinger upaatalt i alle Maader, men saafremt min Søn skulle blive i Sinde til at afhende Gaarden da skal han være forbunden til at overlade mig den igjen for den samme Summa dog skal han forbeholdes de forbædringer hand midlertid maatte have anvendt efter lovlig Taxt. Da jeg herfor er hans 544 Hadeland Folkemuseum. Avskrift av Hadeland og Land sorenskriverembetes åstedsprotokoll nr. 1, folio 329b. 545 Hadeland Folkemuseum. Avskrift av Hadeland og Land sorenskriverembetes åstedsprotokoll nr. 1, folio 353b. 546 Statsarkivet Hamar. Hadeland og Land sorenskriveremgbete, pantebok nr. 1, folio 359b, tinglyst

157 Side 157 fulde Hiemelsmand efter Loven. At ingen skrivtlig Contract mellem Os er oprettet attesteres, som ellers paa stemplet Papir skulde skrives. I øvrigt har vi formaaet disse tvende Vitterlighedsvidner med os at underskrive. Alm dend 2 Septr Henrich Christensen Alm Til Vitterlighed Lars Melbostad Gutorm Melbostad med iholden Pen.- Ved Tingl. er giort denne Anmærkning: I bemeldte Jordegods er ved Skifte efter Berthe Pedersdatter slutet 21 Oktbr givet følgende Udlæg: Johannes Henriksen 9 rd, Marthe Henriksdatter 20 rd, Enkemanden Henrik Christensen paa sin Hovedlod 23 rd, Christen, Peder, Ejlert, Erik, Anders og Johannes Henriksøner hver 3 rd 1 m 1 s, Pernille og Marthe Henriksdøtre hver 1 rd 2 m 15 s. Ligeledes har Henrik Christensen ved Obligation af 5 Mai 1803 pantsat med 1 Prioritet 15 lpd Tunge i fornemte Gaard til Hans Olsen Jorstad for 860 rd. Melbostad 29 Septbr J:G:Thaulow Endvidere anmældes at Hendrik Christensen ikke har noget Tinglyst, heller Bevis paa det i Skiødet ommeldte Skovstk. han skal være tilbyttede fra Gd: øvre og nordre Hilden - Thaulow : Skyldsettingsforretning på nedre Alm: 548 Skyldsetningsforretning på grd. Alm 11. oktb Hans Hansen Hilden møtte ved retten og foreviste av dags dato, utstedt til ham av Henrik Christensen Alm, hvorved er solgt fra grd. Alm: En aker kallet Østjordet og engelandet i det øvre jorde samt en sætervold på Lisæteren. Den solgte andel i grd. Alm ansattes til en skyld av 1 1/3 lispd. tunge. Grd. matr. nr. 82 nedre Alms skyld blir da for eftertiden 8 2/3 tunge : Skjøte fra Henrich Christensen Alm til Hans Hansen Hilden på to jordstykker i garden nedre Alm: 549 Skiøde paa et Støkke Jord i Alm Undertegnede Hendrik Christensen tilstaaer at have solgt og afhændt, ligesom jeg hermed for mig og min Arvinger sælger, skiøder og afhænder til Hans Hansen Hilden og hans Arvinger en Ager i det Jorde kaldet Østjordet paa min ejende Gaard Alm Mat. N o. 82 i Grans tinglaug samt den der værende Kaalhauge, item Engelandet i det øvre Fætals-Jordet, og en Setervold paa Liesæteren, alt for den Summa 700 rd skriver Syv hundrede Rigsdaler dc t. Bemelte Ager er beliggende paa den østre Side af Stuebygningen paa Gaarden, og Kalvehaven paa den søndre Ende af ageren. Ageren indeholder 9 a 10 Maal og kaalhaugen omtrent 3 Ruder. Engelandet i det øvre Fætals Jordet er beliggende paa den væstre kant af Fæehuuset paa Gaarden. Da den accorderede kiøbesum er betalt saa skal fornevnte Jordstrækninger samt Sætervold paa Liesæteren ved Skrukkelien herefter tilhøre kiøberen og arvinger, hvoraf de maae giøre sig saa nyttige og gavnlige, som sande Eiere best ved og kan, og hvorfor jeg bliver hiemmelsmand efter Loven. At der om denne handel ej har været oprettet nogen skrivtlig kiøbe-contract som paa stemplet Papir burde været skrevet, kan om forlanges med Eed bekræftes. 547 Det står slik, men det menes vel Hadeland Folkemuseum. Avskrift av Hadeland og Land sorenskriverembetes åstedsprotokoll nr. 1, folio 403b. 549 Statsarkivet Hamar. Hadeland og Land sorenskriveremgbete, pantebok nr. 1, folio 430a, tinglyst

158 Til Stadfæstelse under min Haand i 2 Viterlighedsvidners Overværelse. Alm den 10 de October Henrik Christensen Alm med ført Pen.- Til Vitterlighed L:A: Robsahm G: Bielke Betalt til Grans Fattig Cassen 2 rd 3 m - Lassen - Slekten Langeland i Gran Side 158 I en militær rulle over ungt mannskap for sesjonen i 1810 for det Landske kompani under det Akershusisike infanteriregiment er følgende innført under garden nedre Alm: 550 Lægdernes Inddeling og Navne: N o. 99 Alm Nedre Lægemændenes Navne: Hendrich Christensen, 1741 Om han har tjent som soldat: ej tient Ungt mandskabs Navn aar som ikke har tient Gaard eller husm. sønn Alder Høide Hvor han opholder sig Ejlert Hendrichsen gms Julj ½ 63 ½ gift i bøyden Peder Hendrichsen gms febr ½ i bøyden Enroul. Landværn N o Erich Hendrichsen gms apr ¾ 62 ½ i bøyden. Hug i venstre anchel, formedelst Skade i venstre anchel forbigaaet Johanes Hendrichsen gms aug ½ 65 i bøyden forviste Tinglyst Skiøde paa Gaarden nedre Alm men erklerede at han ikke havde den i Brug Henrich Christensen Alm er nevnt som stevnevitne på følgende tingmøter i Gran: , og Christen Henrichsen Almseie Christen Henrichsen Almseie ble født på Alm og døpt 2. søndag etter hellige tre kongers dag Han ble konfirmert Kristi himmelfartsdag 1785, han var da 15 år. Han var grenader da han giftet seg. Christen ble trolovet og gift med Ingeborg Hansdtr. Rekken. Ved folketellingen i 1801 var de husmannsfolk under nedre Alm. Christen ble oppgitt å være 33 år (feilaktig kalt Henrich Christensen) og Ingeborg 29 år. Christen og Ingeborg hadde følgende barn: 1. Hans, døpt skjærtorsdag Hjemme hos foreldrene ved folketellingen 1801, 6 år. 2. Anne, døpt 4. søndag i advent Hjemme hos foreldrene ved folketellingen 1801, 3 år. 3. Erich, døpt 17. søndag etter trinitatis Hjemme hos foreldrene ved folketellingen 1801, 1 år. Christen ble gift andre gang med Siri Pedersdtr. Skirstad. 550 Statsarkivet Hamar. Militærarkiver før Akershusiske infanteriregiment , eske januar 1770.

159 Side 159 Faddere ved barnas dåp: 1. Hans Hansen Almseie, Ole Torstensen Almseie, Borger Torstensen Almseie, Ingebor Pedersdtr. Hildeneie, Kiersti Hansdtr. ibid. 2. Ole Torstens. AlmsEyet, Peder Henrichsen Alm, Torsten Andersen Hilden, Marthe Andersdat. Alm, Pernille Hendrichsd. RaasEyet 3. Hans Larsen Hilden, Joen Andersen Forten, Erich Hendrichsen Alm, Pernille Alm, Kirsti Hansdtr. Schierstad Pernille Henrichsdtr. Jorstadeie Pernille Henrichsdtr. Jorstadeie ble født på Alm og døpt 14. søndag etter trinitatis Hun ble konfirmert 1. søndag etter trinitatis 1788, 16 år. Hun var på Alm da hun giftet seg. Hun ble trolovet og gift med Borger Torstensen Solberg. De var på Hildeneie i 1795 og 1798, på Almseie i 1801 og på Jorstadeie i 1806 og senere. De er ikke å finne i folketellingen i 1801 og er antakelig glemt registrert. Pernille døde på Jorstadeie , oppgitt å være 76 år. Borger døde på Jorstadeie , oppgitt å være 81 år. Pernille og Borger hadde følgende barn: 1. Dorthe, døpt 24. søndag etter trinitatis Anne, døpt 24. søndag etter trinitatis Peder, døpt 2. søndag etter trinitatis Torsten, døpt Berthe, døpt Faddere ved barnas dåp: 1. Christen Hendrichsen Alm, Ole Taraldsen AlmsEyet, Ejlert Helgesen AlmsEyet, Ingebor Hansd. Alm, Anne Torsdat. Alm 2. Christen Hendrichs. Alm, Ole Tolefsen AlmsEjet, Ejlert Hendrichsen Alm, Ingebor Hansdat. Alm, Anne Tostensdat. Alm 3. Hans og Anne Hilden, Joen Forthen, Marthe Alm, Xsten Hendirchssen Almsejet 4. Ingeborg Jorstadejet, Siri Jorstad, Erich Hendrichs. og Johannes og Anders Hendrichsen ner Alm 5. Kari Solberg, Inger Stubstad, Anders Solberg, Amund Alm, Povel Christophersen Jorstadejet september november november juni 1801.

160 Side 160 Eilert Henrichsen Elkeneie Eilert Henrichsen Elkeneie ble født på Alm og døpt 7. søndag etter trinitatis Han ble konfirmert 19. søndag etter trinitatis 1793, 16 ½ år. Han var på Alm da han gifet seg i Eilert fikk et uekte barn før han gifet seg. Barnets mor var Thore Hansdtr. Gamme: 1. Christen, døpt 4. søndag etter påske Eilert ble gift første gang med Mari Nielsdtr. Alm. De var på Østeneie i De er ikke å finne i folketellingen i 1801, de ble antakelig glemt registrert. Eilert og Mari fikk ett barn: 2. Ole, døpt 3. søndag i advent Konfirmert 19. søndag etter trinitatis 1815, 15 år og på Alm. Eilert ble gift andre gang med Marit Iversdtr. Askim. De var på Almseie i 1807, Grinakereie i 1810 og på Elkeneie i 1813 og senere. Eilert og Marit hadde følgende barn: 3. Hendrich, døpt Iver, født Berthe, født , død Anne, født Erich, født Faddere ved barnas dåp: 1. Iver Hansen GameEyet, Holer Hansen DynnaEyet, Ellen Ellensen LynneEyet, Marthe Hansdat. MelbostadEyet, Anne Tronsdat. Gamme 2. Ingeborg Hansdtr. Almseiet, Berte Andersdtr. Hilden, Anders Anders. Lybæk, Hendrich Alm, Erich Hendrichsen Alm 3. Hans og Jøran Tuff, Kari og Torsten og Johannes Hendrichsen Alm 4. Anders Pedersen Bildenejet, Maria Engebrechtsdtr. ibidem, Marthe Nielsdtr. Grinager, Tord Østensen og Niels Nielsen Grinager 5. Hans Larsen og Marthe Knudsdtr. Elkenejet, Anders Pedersen og Inger Maria Bildenejet, Anders Grinager 6. Ole Gulb. Elken, Hans Larsen Elkenejet, Maren Larsdtr. Rækken, Rise Nielsdtr. Rækken, Ole Ejlertsen Elken 7. Hans Elkenejet, Hans Rekken, Iver Grinager, Pernille Elkenejet, Johannes Elkenejet I en militær rulle over ungt mannskap for sesjonen i 1810 for det Landske kompani under det Akershusisike infanteriregiment er følgende innført under garden nedre Alm: 559 Ungt mandskabs Navn aar som ikke har tient Gaard eller husm. sønn Alder Høide Hvor han opholder sig Ejlert Hendrichsen gms Julj ½ 63 ½ gift i bøyden (En høyde på 63 ½ tomme tilsvarer 167 cm) juli mai desember Statsarkivet Hamar. Militærarkiver før Akershusiske infanteriregiment , eske 3.

161 Side 161 Erich Henrichsen Tuvshagen Erich Henrichsen Tuvshagen ble født på Alm og døpt 5. søndag etter påske Han ble konfirmert 19. søndag etter trinitatis 1796, 15 ½ år. Han er ikke å finne i folketellingen i 1801, men hele familien på nedre Alm ser ut til å være glemt registrert. Han var på Alm da han giftet seg. Erich ble gift med Kirsti Hansdtr. Helmei. Hun ble født ca De var på Helmei i 1806, Jorstadeie i 1807 og i Tuvshagen under Tuv i Erich døde på Tuvseie , oppgitt å være 73 år og husmann. Kirsti døde i Tuvshagen , oppgitt å være 74 år. Erich og Kirsti hadde følgende barn: 1. Hendrich, døpt Anne, døpt Hans Erichsen Tuvseie, født Konfirmert Gift med Marte Olsdtr. Morstad som ble født ca Faddere ved barnas dåp: 1. Christen og Rønnouv Helmey, Ingeborg Nielsdtr. Jorstad, Johannes Alm, Børger Jorstadeie 2. Peder Olsen Bakken, Ole Larsen Alm, Gulbrand Anders. Granshagen, Ingeborg Knudstr. Jorstad, Birthe Halvorsd. Gran 3. Jøran Tuf, Marthe Jorstad, Haagen Tuf, Anders og Johannes Almseie I en militær rulle over ungt mannskap for sesjonen i 1810 for det Landske kompani under det Akershusisike infanteriregiment er følgende innført under garden nedre Alm: 561 Ungt mandskabs Navn aar som ikke har tient Gaard eller husm. sønn Alder Høide Hvor han opholder sig Erich Hendrichsen gms apr ¾ 62 ½ i bøyden. Hug i venstre anchel, formedelst Skade i venstre anchel forbigaaet En høyde på 62 ½ tomme tilsvarer 165 cm april Statsarkivet Hamar. Militærarkiver før Akershusiske infanteriregiment , eske 3.

162 Anders Henrichsen Haugseie Slekten Langeland i Gran Side 162 Anders Henrichsen Haugseie ble født på nedre Alm og døpt septuagesima Han ble konfirmert 15. søndag etter trinitatis Han er ikke å finne i folketellingen i 1801, men hele familien på nedre Alm ser ut til å være glemt registrert. Anders ble gift i Hurdal med Kari Gulbrandsdtr. Nordenga fra Skrukkelia. Hun ble født ca. 1784, hun var 17 år ved folketellingen i Anders og Kari var på Almseie i 1808 og fram til 1817, på Skrebergeie i 1818, Hovseie i 1823 og Haugseie i 1827 og senere. Anders døde på Haugseie , husmann, oppgitt å være 60 år. I 1805 fikk pige Anne Joensdtr. Gjefseneie i Gran et uekte barn, barnefaren ble oppgitt å være Anders Henrichsen Helmen. Dette kan ha vært Anders som kom fra Alm: - Ingeborg, døpt Anders og Kari hadde følgende barn: 1. Berte, døpt i Hurdal. Død i august Dorthe, født Begravet Dødfødt jente, begravet Hendrich, født Konfirmert , Almseie. 5. Gulbrand Andersen Ellefsrudengen, født (se nedenfor). 6. Christen, født Dorthe, født Konfirmert , Haugseie. Gift 1842 med Amund Hansen. 8. Berthe, født Kari, født Død Faddere ved barnas dåp: 2. Ingeborg Jorstad, Kari Jorstad, Erich Tufsejet, Cornelius Tuf, Johannes Alm 4. Johanne Olsdtr. Alm, Dorthe Borgersdtr. Jorstadejet, Johannes Hendrichsen Alm, Erich Hendrichsen Tuffsejet, Cornelius Tuf 5. Ingeborg Jorstad, Marthe Alm, Johannes Alm, Ole Almseiet, Anders Jorstadeiet 6. Johannes Alm, Ole Plomasen, Anders ibid., Johane Olsdtr. Alm, Marthe ibid. 7. Johannes og Johanne Almsengen, Lars og Berte Schreberg, Peder Johansen ibid ejet 8. Inger og Paal [?] Hoff, Rangdi Rækken, Johannes Alm, Erich Tufsejet 9. Johannes Alm, Hans Tufsejet, Anders og Berthe Jorstadejet, Marthe Haugsejet Gulbrand Andersen Ellefsrudengen ble født på Almseie. Han ble konfirmert Han var på Dvergsteneie da han giftet seg. Gift med Pernille Anderstr. som ble født på Dvergsteneie. Gulbrand og Pernille var på Dvergsteneie da de to første barna ble født og på Melbustadeie i 1846 og 149. De hadde følgende barn: 1. Anders Gudbrandsen Ellefsrud, født på Dvergsteneie. Han var tjener på Hilden ved folketellingen i Gift 1. gang i 1863 med Berthe Poulsdatter Hvindeie. De fikk ingen barn. Han ble gift 2. gang med Eline Hansdatter Holeeie. Hun ble født Hun var også tjenestejente på Hilden i Anders og Eline hadde følgende barn: - Gudbrand Andersen Ellefsrud, født , død Gift med Anne Maria februar 1784.

163 Side 163 Olsdtr. som ble født på plassen Rævhi under garden Bjerke i Gran. 563 Barn: Anders, Peder, Olga og Eline. - Hans Andersen, født Gift med Inga Dyste. - Berte Andersdatter, født Gift med Thorvald Holter. 2. Amund, født Christen, født Brede, født Niels, født ca Gudbrand, født ca Hans, født ca Johannes Henrichsen Almsengen Johannes Henrichsen Almsengen ble født på nedre Alm og døpt 10. søndag etter trinitatis Han ble konfirmert 16. søndag etter trinitatis 1802, 15 år. Han er ikke å finne i folketellingen i 1801, men hele familien på nedre Alm ser ut til å være glemt registrert. Johannes ble gift med Johanne Olsdtr. Helmeneie. Hun ble født ca De bodde på Almsengen under garden nedre Alm. I kirkeboka står det vekselvis nedre Alm, Almseie og Almsengen da barna ble døpt. Johannes døde i Almsengen , livørsmann, 63 år, slagen i Hovedet af en Hest. Johanne døde i Almsengen , husmannskone, 51 år. Johannes og Johanne hadde følgende barn: 1. Berthe, født Konfirmert , Almseie. 2. Ranghild, født Konfirmert Anne, født Ole, født Anders Johannesen Løvlien, født Gift med Marte Pedersdtr. Tuvseie. 6. Haagen Joahnnesen, født Gift med enke Anne Jacobsdtr. Granseie som var 65 år. 7. Christen, født Johan, født Anne Marie, født Faddere ved barnas dåp: 1. Peder Madsen Hofsmarken, Erich Hendrichsen Tuffsejet, Peder Olsen Aschiem, Ingeborg Knudsdtr. Jorstad, Marthe Henrichsdtr. Alm 2. Anders Bildenejet, Peder Olsen og Jacob Olsen Helmenejet, Ingeborg og Marthe Jorstad 3. Borger Stubstad, Anders og Marthe Nedre Alm, Jacob Helmen, Ingri Bildenejet 4. Peder Hofsmarken, Ingeborg John. Helmenejet, Marthe Schiagersejet, Marthe Nedre Alm 5. Christian Alm, Karen Bakken, Marthe Jorstad, Anders Jorstadejet, Peder Hofsmarken 6. Peder Hofsmarken, Iver Helmey, Ragnild Jorstad, Marthe Jorstadejer, Peder Hovsejer 563 Anne Maria var datter av Ole Pedersen Bjerkeeie august 1787.

164 7. Anders og Kari Alm, Joen Helmen, Marthe og Anders Jorstadejet 8. Christian og Kari Alm, Joen Helmeyejet, Anders Jorstad, Anne Tuffsejet 9. Ole Alm, Berte ibid., Ole ibid., John Helmeneie, Johannes Jorstadeie Slekten Langeland i Gran Side 164 I en militær rulle over ungt mannskap for sesjonen i 1810 for det Landske kompani under det Akershusisike infanteriregiment er følgende innført under garden nedre Alm: 565 Ungt mandskabs Navn aar som ikke har tient Gaard eller husm. sønn Alder Høide Hvor han opholder sig Johanes Hendrichsen gms aug ½ 65 i bøyden forviste Tinglyst Skiøde paa Gaarden nedre Alm men erklerede at han ikke havde den i Brug En høyde på 65 tommer tilsvarer 171,5 cm : Obligasjon fra Johannes Henriksen Nedre Alm til Ole Borgersen Rekstad og Lars Borgersen Rekstad for til sammen 120 riksdaler mot pant i garden nedre Alms part i Vasslia hjemrast for 30 år : Skjøte fra Johannes Henriksen Almsengen til sønnen Ole Johannesen på Almsengen Statsarkivet Hamar. Militærarkiver før Akershusiske infanteriregiment , eske Statsarkivet Hamar. Hadeland og Land sorenskriverembete, pantebok nr. 3, folio 384b, tinglyst Statsarkivet Hamar. Hadeland og Land sorenskriverembete, pantebok nr. 4, folio 492b, tinglyst

165 Side 165 Peder Hendrichsen Almseie Thore Andersdtr. Tuvseie Peder Hendrichsen Almseie ble født på Nedre Alm i Gran og ble døpt 5. søndag etter hellige tre kongers dag Han ble konfirmert 17. søndag etter trinitatis Han var tjenestedreng på Hole, 27 år og ugift ved folketellingen i 1801 og ved skiftet etter moren samme år. Han bodde på Almseie da hans første barn ble født. Peder døde på Almseie Thore Andersdtr. bodde på Tuvseie da hennes barn ble født. Hun var antakelig tjenestejente på Tuv og ble innlosjert på en av husmannsplassene da barnet ble født. Ved folketellingen i 1801 er det bare ei med dette navn i passende alder på Hadeland og i bygdene omkring, hun var 22 år, ugift og bodde hos sine foreldre på Haug i Bjoneroa. Thore ble født på Sørum i Norderhov, døpt Hun var datter av Anders Thorsen og Rønnaug Helgesdtr. Sørum Thore ble konfirmert i Norderhov Hun kom til Haug i Gran da faren kjøpte garden i I kirkeboka for Gran finner vi bare ei med dette navnet i fortegnelsen over døde: hun døde på Horn i Brandbu og ble begravet , oppgitt å være 26 år. Peder og Thore fikk et barn utenfor ekteskap: 1. Kari Pedersdtr. Hvattumseie, døpt , død (se eget kapittel). Peder fikk også barn med ei annen jente, Siri Jensdtr. Hvindeneie. I kirkeboka opplyses det at det var Siris 3. leiermål, dvs. hun hadde to uekte barn fra før. 2. Jens, døpt , død 9 uker, begravet Peder fant seg også ei tredje jente, men denne gangen ble de gift med hverandre, de giftet seg samme dagen som det første barnet ble døpt! Gift i Aker med Randi Maria Andersdtr. (senere kalt bare Maria). De bodde da hos Fru Sundt i Aker. De bodde på Skirstadeie i Gran da 4 ble født, Gammeeie da 5 ble født, Skrebergeie da 6 ble født og på Almseie (under Nedre Alm) da 7 ble født og senere. Peder og Maria fikk disse barna: 3. Bernt Pedersen Hilden, født (se eget avsnitt nedenfor). 4. Anders Pedersen Onsakereie, født (se eget avsnitt nedenfor). 5. Henrik Pedersen Grymyreie, født (se eget avsnitt nedenfor). 6. Ole Pedersen Hildeneie, født (se eget avsnitt nedenfor). 7. Berthe, født Faddere ved barnas dåp: 1. Erich og Anders Tufseyet, Karen Albertsdtr. ibidem, Lisbet Hildeneyet 2. Johannes og Mari Hvindenejet, Peder Nielsen og Lars Giøvigejet 3. Cathrine Andersdatter, Berthe Maria Andersdatter, Johan Andersen, Christen Henriksen, Anders Pedersen

166 Side Hans Schirstad, Johannes Steen, John Schirstad, Berthe Schirstad, Marthe Schirstad 5. Kari Gamme, Engelbret Helmenejet, Pernille Jorstadejet, Johannes Almsejet, Anders Jorstadejet 6. Johannes og Johanne nedre Alm, Marthe Jorstad, Borger og Anders Plomasen 7. Johannes og Johanne Almsengen, Anders Jorstadejet, Erich og Marthe Tufsejet I en militær rulle over ungt mannskap for sesjonen i 1810 for det Landske kompani under det Akershusisike infanteriregiment er følgende innført under garden nedre Alm: 568 Lægdernes Inddeling og Navne: N o. 99 Alm Nedre Lægemændenes Navne: Hendrich Christensen, 1741 Om han har tjent som soldat: ej tient Ungt mandskabs Navn aar som ikke har tient Gaard eller husm. sønn Alder Høide Hvor han opholder sig Peder Hendrichsen gms febr ½ i bøyden Enroul. Landværn N o En høyde på 63 ½ tomme tilsvarer 167 cm. Alderen er feil oppgitt, Peder ble født i februar Bernt Pedersen Hilden Bernt Pedersen Hilden ble født i Aker, foreldrene bodde på flere husmannsplasser i Gran under oppvektsten. Konfirmert , karakter maadig, i kirkeboka er følgende innført: døbt efter attest af pastor Rierschow, Aggers prestegjeld. Han bodde på Tuvseie da han giftet seg første gang. Gift med Maria Olsdtr. Tuvseie, hun var da 46 år, far Ole Larsen Greftegreveie. Bernt ble gift 2. gang med Anne Borgersdtr. Hun ble født Bernt bodde på Hildeneie da han giftet seg i Han hadde ingen barn i noen av ekteskapene. 568 Statsarkivet Hamar. Militærarkiver før Akershusiske infanteriregiment , eske 3.

167 Anders Pedersen Onsakereie Slekten Langeland i Gran Side 167 Anders Pedersen Onsakereie ble født på Skirstadeie. Konfirmert , bodde da på Almseie, karakter godt. Han var husmann under Onsaker da han giftet seg og bodde også der da barna ble født. Gift med Mari Olsdtr. Smerud. Hun var da 22 år, far Ole Hansen. Anders og Mari hadde følgende barn: 1. Peder, født Marthe, født , død Ole, født Anders, født Maria, født Hans, født Anne, født , død Brede, født , tvilling med Anne, død Brede, født Michael, født Faddere ved barnas dåp: 1. Anne Larsdatter Onsager, Oline ibid., Torger Onsager, Amund ibid., Henrik Halvorsbølle 2. Gunnild Gulbrd. Onsager, Gubjør Onsagerejet, Torger Onsager, Christen Onsager, Torsten Kamerud 3. Anne Larsdatter Onsager, Elina Onsager, Torger Onsager, Ole ibid. 4. Kari Pedersdtr. Kammerudseiet, Olina Johannesdtr. Onsagereiet, Anders Larsen KamerudEiet, Ole Olsen Kammerud, Hendrik Pedersen GrymyrsEiet 5. Siri Olsdtr. Onsager, Anne Abrahamsdtr. ibd., Amund Larsen ibd., Peder Pedersen ibd., Torsten Pedersen ibd. 6. Siri Olsdtr. Onsager, Olina Abrahamsdtr. ibd., John Andersen ibd., Abraham Olsen ibd., Peder Petersen ibd. 7. Jørgine Hansdtr. Onsager, Siri Juulsdtr. Halvorsbøle, Tollef Larsen Onsager, Amund Larsen ibd., John Andersen ibd. 8. Siri Olsd. OnsagerE., Gunild Gulbr. Onsager, Tollef Larsen ibd., John Anders. ibd., Halvor Olsen SkaarudEiet 9. Jørgine Hansdtr. Onsager, Aase Larsdtr. ibd., Tollef Lars. ibd., Torger Hans. ibd., Anders Johns. Onsagereiet Henrik Pedersen Grymyreie Henrik Pedersen Grymyreie ble født på Gammeeie. Konfirmert , karakter godt, han bodde da på Almseie. Han bodde på Jøvikeie da han giftet seg. Gift med Marthe Andersdtr. Hvindeneie, hun var da 24 år. De bodde på Grymyreie da barna ble født.

168 Side 168 Henrik og Marthe hadde følgende barn: 1. Peder, født Anne, født Faddere ved barnas dåp: 1. Kari Eriksdtr. Grynmyr, Lise Andersdtr Stadum, Lars Larsen Grynmyr, Erik Nielsen Grynmyr, Gudbrand Larsen ibid. 2. Ingeborg Andersdtr. Grynmyr, Elina Andersdtr. Hvinden, Bernt Pedersen Hilden, Lars Pedersen Melbostad, Lars Bertelsen Holm Ole Pedersen Hildeneie Ole Pedersen Hildeneie ble født på Skrebergeie. Konfirmert , karakter godt, bodde da på Ruden. Han bodde på Hildeneie da han giftet seg og senere. Gift med Anne Maria Olsdtr. Skårudeie, hun var da 32 år, født i Ådalen, far Ole Albrechtsen. Ole og Anne Maria hadde ett barn: 1. Maria, født Faddere ved Marias dåp: Maria Peddr. Hildeneiet, Birthe Væggersdr. Skaarudeiet, Gudbr. Ols. ibd., Ingbr. Peds. Hildeneiet, Bernt Peds. ibd.

169 Side 169 John Eriksen Hvattumseie Kari Pedersdtr. Hvattumseie John Eriksen Hvattumseie ble født på Tuvseie i Gran, døpt 1. søndag etter trinitatis Han var sønn av Erik Olsen og Anne Olsdtr. Tuvseie som var husmannsfolk i Tuvshagen (se artikkelen Tuvshagen - Litt om ei slekt fra en husmannsplass i Gran. John bodde på Hvattum da han giftet seg, han var antakelig tjenestegutt der. Han døde på Hvattumseie. Kari Pedersdtr. Hvattumseie ble født på Tuvseie, døpt Det er ikke kjent hvor hun vokste opp. Kari ble født utenfor ekteskap, moren bodde på Tuvseie da hun ble født, men døde i 1805 på Horn i Gran. Kari bodde på Skiakerseie da hun ble konfirmert 1818 og på Hvattum da hun giftet seg. Ved folketellingen 1865 bodde hun i Hjørnebråten hos datteren Anne og svigesønnen Ole. Død på Skiakerseie, dvs. Hjørnebråten. John og Kari ble gift De bodde på Skiakerseie da det første barnet ble født, på Tuvseie da 2 og 3 ble født og på Hvattumseie da det yngste barnet ble født og senere. John og Kari hadde følgende barn: 1. Erik Johnsen Nordenghagen, født , død (se eget avsnitt nedenfor). 2. Anne Johnsdtr. Hjørnebråten, født , død Gift med Ole Hansen Hjørnebråten (enkemann etter hennes søster Marthe). 3. Marthe Johnsdtr. Hjørnebråten, født , død Hun var gift med Ole Hansen Hjørnebråten (se artikkelen Klokkerslekten Berger i Gran ). 4. Ingeborg, født , konfirmert , død Faddere ved barnas dåp: 1. Gunder og Mons, Siri og Marthe Hvattum, Ole Tufshagen 2. Jøran og Maren og Haagen Tuf, Peder Tufseyet, Erich Meboestad 3. Haagen og Borger Tuf, Peder Undelieeyet, Maria og Marthe Tufseyet 4. Povel, Siri, Marthe Hvattum, Peder Tufseyet, Peder Undelieeyet I den store slektshistoriske databasen (International Genealogical Index) tilhørende The Church of Jesus Christ of the Latter-day Saints (Mormonerkirken) i U.S.A. er Kari registrert døpt og med en slektning Carl Pedersen Lind. Kan dette være en etterkommer i U.S.A.?

170 Erik Johnsen Nordenghagen Slekten Langeland i Gran Side 170 Erik Johnsen Nordenghagen ble født på Skiakerseie. Konfirmert , karakter m.g., han bodde da på Hvattumseie. Gift med Karen Mikkelsdtr. Ringdalen. Hun ble født 1825, far Mikkel Andersen. Erik og Karen bodde på Hvattumseie da de to første barna ble født, på Raknerudeie da 3 ble født, Ringdalseie da 4 og 5 ble født og da 4 døde, på Nordengeie da 6 ble født og senere.ved folketellingen i 1865 bodde de på plassen Aulhaugen under Ringdalen. Ved folketellingen 1875 bodde de i Nordenghagen, Erik var husmann med jord. Hjemme hos dem var barna Kari og Christiane. Erik døde på Dynna, enkemann og fattiglem. Erik og Karen hadde følgende barn: 1. John Eriksen Nordenghagen, født Gift med Birthe Pedersdtr. Morstadeie. Hun ble født Ved folketellingen i 1875 bodde de i Hjørnebråten hos Johns tante Anne Johnsdtr. og hennes mann Ole Hansen. John og Birthe utvandret til Amerika, de fikk attest av presten Mikkel, født Kari, født Christian, født , død Iver Edvard, født , død Christiane, født Faddere ved barnas dåp: 1. Marthe Olsdtr. Hvattum, Marthe Johnsdtr. ibid., Guldbrand Paulsen Hvattum, Anders Mikkelsen Ringdalen, Ole Pedersen Tuffseiet 2. Marthe Olsdtr. Hvattum, Pernille Mikkelsdtr. Ringdalen, Torsten Mikkelsen Granseie, Gunner Monsen Hvattum, Anders Olsen ibid. 3. Kari Andersdtr. Raknerud, Anne Christophersdtr. Lyngstad, Ole Hans. SkiakersE., Anders Larsen Raknerud, Mikkel Anders. Ringdalen 4. Malene Larsd. SanneE., Anne Johnsd. Skiaker, Ole Hans. SkiakersEiet, Hans Mikkels. Ringdalen, Ole Christens. Hvalby 5. Anne Johnsdr. Skiakerseiet, Ole Hans. ibd., Ole Anders. Volden, Mikk. Thors. Ringdalen, Kristiane Thorsd. ibd. 6. Kari Paulsdr. Nordeng, Marthe Paulsdr. Ringdal, John Lars. Hvalshagen, Hans Anders. Vasenden, Hans Ols. Skotterud

171 Side 171 Peder Hansen Langeland Anne Gulsdtr. Peder Hansen Langeland ble født ca Han er oppført i en militær lønningsliste som tambur 569 i Han er oppført i manntallet 1664 på garden Framstad i Gran (korporal Peder Langeland, 26 år) og i 1665 (korporal Peder Hansen, 27 år). Peder er omtalt som korporal siste gang , og som sersjant første gang Peder bodde på Sanne i Gran i 1682 og senere. Han døde mellom og Anne Gulsdtr. ble født ca 1641 på garden Framstad i Gran. Hun var datter av Gul Gulbrandsen og Sigri Rasmusdtr. Framstad. Anne ble begravet , oppgitt å være 66 år 3 måneder (Anne Gulsdtr. Langeland). Barn som er kjent: 1. Elisabeth Maria Pedersdtr. Langeland, født ca. 1672, død 1727 (se eget avsnitt nedenfor). 2. Siri Pedersdtr. Helgaker, født ca. 1678, død Hun ble gift med Jens Sørensen Helgaker i Gran. Jens var av slekten Bartum (etterslekten til Siri og Jens samt slekten til Jens er omhandlet i min artikkel Slektene Bartum og Castberg og etterslekt på Hadeland. Første del av denne stod på trykk i Vestoppland Slektshistorielags tidsskrift nr. 3/2002). 3.? Rasmus Pedersen Grøtvik, født ca. 1700? (se eget avsnitt nedenfor). Elisabet Maria Pedersdtr. er i flere kilder oppgitt med familenavnet Langeland, det er derfor ingen tvil om at hun var datter av Peder Hansen Langeland. Ingen kilde oppgir direkte at Siri Pedersdtr. Helgaker var datter av Peder Hansen Langeland og Anne Gulsdtr. Framstad, men det følgende gir gode indisier på at det forholdt seg slik: - Siri og hennes mann Jens Sørensen Helgaker var faddere for et av barna til Anne Hansdtr. og Arne Halvorsen Sørum. Anne var datter av Hans Pedersen Råstad som var halvbror med Peder Hansen Langeland. - Sersjant Joen Mogensen var fadder for et av Siris barn. Joen var gift med Elisabeth Maria Pedersdtr. Langeland, datter av Peder Hansen Langeland. - Peder Pettersen Hole og Anne Pettersdtr. Hole var faddere for et annet av Siris barn. De var barn av Elisabeth Maria Pederstr. Langeland og hennes første mann Petter Christensen Jorstadeie. - Siri Helgaker var fadder for et av barna til Anne Pettersdtr. - Anne Gulsdtr.s mor het Siri. Siri Pedersdtr. Helgaker var utvilsom oppkalt etter sin mormor. - Da Jens Sørensen (Bartum) giftet seg med Siri bodde han på Jorstad. Han kjente utvilsom godt Petter Christensen og kona Elisabeth Maria som da bodde på Jorstadeie. Det ville jo ikke være unaturlig at han giftet seg med søstera til Elisabeth Maria. Dessuten hadde begge familiene tilknytning til det militære og tilhørte samme sosiale skikt i bygda. Derimot er det mer usikkert om Rasmus Pedersen Grøtvik var sønn av Peder Hansen Langeland og Anne Gulsdtr. Indisiene som taler for at han var deres sønn er: - Ved dåpen av hans 4 ektefødte barn var Siri Pedersdtr. Helgaker, hennes mann Jens Sørensen Helgaker og hennes sønner Peder Jensen og Søren Jensen faddere. - Navnet Rasmus var relativt skjeldent på Hadeland. Anne Gulsdtr.s morfar var Rasmus Aastensen Horgen. 569 Tambur: opprinnelig tromme, men etter hvert vanligere i betydningen trommeslager (i det militære).

172 Side Hans datter het Anne og sønnen het Peder. Hvis Rasmus var sønn av Peder og Anne, har han oppkalt sine barn etter dem i tråd med tradisjonen. Det som taler i mot at han var sønn av Peder og Anne, var hans alder. Fem ganger er hans alder oppgitt i forbindelse med at han var vitne i forskjellige rettsaker. Fire av tilfellene gir som fødselsår 1700, det femte året Peder Hansen Langeland var beviselig død før Hvis Rasmus var hans sønn, må Rasmus ha vært minst 2 ½ - 3 år eldre enn det han selv oppga for retten. Anne Gulsdtr. ble oppgitt å være over 66 år da hun døde i Hvis denne alderen er riktig, må Rasmus ha vært betydelig eldre hvis han var hennes sønn. Konklusjon: det kan ikke bevises at Rasmus var sønn av Peder Hansen og Anne Gulsdtr. Jeg har ført ham opp her under sterk tvil. I en militær lønningsliste fra for det Hadelandske kompani under det Opplandske regiment er Peder Langeland oppført som tambur: 570 En halff Maanitz Tractement paa effterschr: officerer er som følger... Tamb: Peder Langeland 2 ½ d bris 1657 Jacob de Cardi hadde Peder Hansen Langeland innstevnet Ole Dvergsten for tinget i Gran for 5 kuer som Ole var skyldig til hans avdøde fars første kvinne Gulbiør Olsdtr. 571 Peder Hansen Langeland Corporall vnder Major Jacob decardi, haffde ved Lensmand steffning vdj Rette fordret Olle duersten paa be te : hadeland boende for femb kiør Ermelte Olle duersten schulle verre schyldig hans Sl: faders førige quinde Gubiør Ollsdater Olle duersten førige Mands fosterdater 572 som Peder Langeland fordre at same 5 kiør schal verre udtaget aff Olle duerstens Boe, hans fader till gaffn och goede effter hans Sl: quinde Golluf duersten huor och Peder Hans fordre thuende Prouff udj Rette Naffnlig Olle Østensen Bilden och Gulbr: Recken I be te : att schulle gestendig verre huis denn: I denne Sag vaar vitterligt. Her till Suaret Prouene Olle Østen bilden och Gulbr: Recken att dj vill iche Suarre udj denne Sag, føren dj bliffuer Steffnet med Rigens samt Byttings Menderne som paa schifte vaar som videre Om des sagh schall kunde verre vitterlig mens dj bekiendte at hans fader Hans Langel: den tid schifte vaar paa duersten Omtalte om Same kiør mens om dj bleff vdlaugt veste dj Intte. Bleff forre funet Samt Erbyd sig Peder hansen Langelan her udj En Rigens Steff till Sagens videre opliusning at ud tage, till prosses hadde Peder Langeland innstevnet Laurits Olufsen Røysum for tinget i Gran vedrørende noen penger som han skal ha mottatt av Gulbrand Skjervum og som vedkom Ole Dvergsten: 573 Peder Langeland effter fembte Steffne udj Rette fordret Lauritz Olluffsen Røssem for nogle Penge hans schall haffue opbaaret aff Gulbrand scherffuen Aatte daller Olle Dversten ved 570 Riksarkivet. Rentekammeret, krigskommisariatsregnskaper, pakke 35, legg 11, vedlegg Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 7, folio 79b. 572 Dette må vel forstås slik at Gulbiør Olsdtr. var fosterdatter av Ole Dvergstens kones første mann. Ole Jacobsen Dversten var gift med Goloug Østensdtr., som var gift første gang med Oluf Taraldsen Dvergsten. 573 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 8, folio 24a.

173 Side 173 komend huor ved be te : lars Røssem saugde at haffue Arffuet dise penge efter Sin Moder goluff duersten huor hans vndschyldning haffde iche noget medt at beuisse bør der for Olle duersten verret Steffne med schifte breffuet och hermed forre legger lars Røssem at Steffne olle duersten med Same schifte huor aff kand fornemes om hand nogen penge bør aff fordre eller haffue nogle penge aff Gulbr scheruen och till første ting hermed at schie till Endeligh. 27. og ble det holdt rettsmøte ved en skog mellom Rud og Dal i Jevnaker angående en del ulovlig tømmerhugst. Blant de vitner som var innkalt var Peder Hansen Langeland var Peder Molden innstevnet for tinget i Gran av fogden fordi han hadde beskyldt Anders Vestern for arvesvik og kalt ham en tyv. Blant de vitner som var innkalt var Peder Hansen Langeland var Torchild Lynne innstevnet for tinget i Gran for å vitne i en sak mellom Peder Langeland og Arne Lynne angåede noen skjellsord: 576 Torchill Lunde vaar Citerit at Proue udj en Sagh Mellum Peder Langeland och Arne Lunde angaaede nogen schends ord der om behøffuer bedre bevis [mer enn dette står det ikke i tingboka] spurte Major DeCardi og fogd Jacob Madsen Lund allmuen på tinget i Lunner hva de skulle gi korporal Langeland i stedet for "service". 577 Erlig vell ædelle Maior de cardj samt kongl: May: fouget Jacob Madsen Lun Effter till spøring huad dj schulle giffue Corporallen Peder Langeland Isteden for Servis En officerer her vdj Sognet schulle Niude quarterer Effter Øffrighedens Anorning. Da bleff det saaledis aff Meenige Allmue samtøgt: at dj schulle och goed villig giffue be te : Corporall Peder Langeland saa lenge hand vorder Commenderit for be te :...[?] Vnder Compagniet at Niude aff huer fulgaard 2 Stiger Biug hallffue och Ødde gaarder Advinant 578 och hand der I moed sig Sielff at for Siune huis och her berge och iche Allumen till Nogen lefuer I Nogen Moder med dess lefuer och her paa vaar edt tings vidne Begierde hadde major DeCardi innstvnet gardbrukerne på Dælen for tinget i Gran fordi de hadde uten tillatelse hadde revet ned et hus ved Dælenbroen som majoren hadde kjøpt. Korporal Peder Hansen Langeland møtte som fullmektig for majoren Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 11, folio 28b. 575 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 11, folio 72a. 576 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 13, folio 12a. 577 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 14, folio 1b. 578 Advenant: forholdsvis, dvs. i forhold til gardenes størrelse. 579 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 14, folio 8a.

174 Slekten Langeland i Gran Side møtte korporal Peder Langeland på tinget i Gran etter fullmakt fra Hr. major DeCardi for å føre to vitner i retten som skulle bevise at Peder Røysum og Joen Røysums kreature har æt op en rugbraate på Gjefsen som tilhører major DeCardi hadde major Jacob DeCardi innstevnet Henrich Gregersen Rud for tinget i Jevnaker. Sersjant Peder Hansen Langeland møtte som fullmektig for majoren ble Christopher Torgutsen Skreberg med flere innstevnet for tinget i Gran for tyveri. Blant de vitner som var innkalt var Peder Langeland hadde sersjant Peder Hansen Langeland innstevnet Anders Mathisen for tinget i Gran for noen ærerørige ord: 583 Sergeant Peder hansen Langeland loed for Retten I Rette fordre Anders Matisen her Ibd: for nogle ær Rørige ord I Moed be te : Sergiant Peder hansen huor om den In Steffnte Anders Mattisen Erchleret sig huis ord kunde veere falden ehr paseerit vdj druchen schab Saa hand viste Ingen schiell eller Ret at talle och Erbød sig for Saa dan sin for Seelse som dj for Ret med hander bon bleff forligt och Anders Matissøn at betalle dete Steffne Maall med 2 Rixdr hadde Povel Jensen Vang innstevnet en rekke vitner for tinget i Jevnaker. Han hadde vært i krangel og slagsmål med en omreisende kremmer som het Niels Olufsen. Niels hadde reist videre til Gran og overnattet flere steder. Etter noen dager var han blitt syk og døde. Like før han døde hadde han beskyldt Povel Vang for å være hans drapsmann. Før han døde hadde Niels vært hjemme hos Peder Hansen Langeland på Sanne ved Grans kirker. Dette hadde vært den Niels hadde fått mat og drikke og hadde sett ut til å være frisk og sunn, bortsett fra at han klaget over at han hadde vondt fordi Povel Jensen hadde revet av ham noe hår. Siden Peder Langeland skulle reise til Christiania, hadde Niels bedt ham om ikke å fortelle til hans kone at han hadde vært i slåsskamp med Povel Jensen. Niels hadde overnattet på Granvollen før han reiste videre hadde Jürgen Pedersen, borger i Christiania, innstevnet en rekke personer for tinget i Gran for ubetalt gjeld. Blant disse var Peder Langeland: Peder Langeland frembvieste Jürgen Peders: bevies at hafue betalt sieden dommen 6 dlr Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 14, folio 70b. 581 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 17, folio 15b. 582 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 21, folio 9a. 583 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 21, folio 10a. 584 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr.22, folio 25a. 585 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 25, folio 44a.

175 Slekten Langeland i Gran Side hadde korporal Christen Pedersen på vegne av rytteren Peder Hvattum innstevnet Lars Amundsen Oppen for tinget i Gran fordi han hadde skjeldt ham for en morder. Blant de vitner som var innkalt var Peder Langeland hadde Engebret Amundsen Tonen fra Norderhov innstevnet en del personer for tinget i Gran for ubetalt gjeld. Blant disse var Peder Langeland: Peder Langeland møder hos hannem fordris fire Rixdr, hand bekiender saa meget at vere skyldig : Overdragelse fra Peder Hansen Langeland til hans svoger Gulbrand Gulsen Framstad på sin kone Anne Gulsdtr.s arv i garden Framstad. 588 Peder Hansen Langeland førige Sergiant under VelEdle H r : Capitein Rommelhofs Companie og nu boende paa sande i Grans sogn paa Hadeland, Giør hermed for alle kundbar og vitterlig, at saa som min kiere Suoger Gulbrand Gulsen boende paa framstad Ibmd: mig tiid efter anden i min nød og trang efter min venlig begiering i disse besuerlige tider hafver forstracht mig med rede penge og en deel nøyachtig vare beløbende i En samlet Summa penge halffierdesindz tiuge og femb Rixdr, saa hafver ieg med min kiere hustrues Anne Gulsdaatter og voris kiere børns villie ia og sambtøche, for voris kiere Suoger och hans hustrue børn og arvinger for deris giorde forstrechning, igien ofverdragen dennem efterskrefne voris Odelsgodz som min kiere hustrue arfveligen tilfalden er efter hendis sallig fader Gul framstad, og med min kiere vermoders samtøche ladet deele sine børn imellem, huis Odels godz som fantes i hendis lefvende lifve, saa tilkommer mig Peder Langeland med min hustrue, efter richtig skifte og laadseddel, udj dend gaard framstad, som min kiere Suoger beboer med bøxel Toe og en half fierding med bøxel, og udj dend slaat Ødegaard Øskouf En half tredie deel fiering med bøxe, udj LieEcher slot Ødegaard en fierde deel fierding med bøxel, beløbende til sammens saa vit mig og min kieriste tilfalder er, af hendis Sl: faders Odelsgodz 2 5/6 fierding. Desligeste hafver ieg Rangnild Guls daatter ofverdraget til min kiere broder Gulbrand Gulsen min til faldende ringe andeel udj dend slot Ødegaard Øskouf som var mig arveligen tilfalden efter min kiere Fader og befindis efter rigtig holdende arfueskifte og laadseddel at vere En tolfte deel fiering med bøxel huorfore min kiere broder mig hafver richtig fornøyet, och betalt nemlig femb Rixdr efter vor venlig foreening. Thi skal forbem te : voris kiere Suoger og broder Gulbrand Gulsen, hans kiere Hustrue Berette Ifvers daatter deris børn og arfvinger, nyde og beholde, alt dette for andskrefne Jordegodz vere sig med bøxel landskyld, Tredie tage, ager Eng fischevand og fegang, faaser og demninger skouf og March fra fieldz til fiere intet undertagende i nogen optenkelige maader, mens dennem at følge af os och alle voris arfvinger u-behinderlig sampt upaa-anchet og upaatalt til stedzvarende Evige Odel og Eyendomb, lige som det forandskrefven staar. Thi forplicter ieg Peder Hansen Langeland mig med min kiere Hustrue børn och arfvinger, desligeste ieg Rangnild Guls daatter mig med mine arfvinger føde og uføde, at dersom saa skulle hende ey er at formode noget af forindførte godz skulle blifve voris kiere broder og Svoger, hans kiere hustrue deris børn og arfvinger fravunden formedelst voris vandhiemmels brøst skyld, da vii 586 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 25, folio 122b. 587 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 29, folio 16a. 588 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 1, folio 95a, tinglyst

176 Side 176 med voris arfvinger igien at forskaffe dennem lige gaat og beleiligt goedz i steden, eller och deris til os udlagde penge i en samblet Summa uden nogen afkortelse nemlig Firsindztiuge Rixdr, Sex uggers dag efter at det os vorder tilkiende gifvet, at dette forandskrefne af os saaledis u-brødelig holdis skal, hafver ieg Peder Hansen Langeland, med Egen haand underskrefven paa min og min kiere hustrues veigne sampt mit Signete paatrøcht, sampt ieg Rangnild Guls Daatter tilholdendis hos min kiere broder paa Framstad vendligen ombedet min kiere Suoger Erlig og velforstandige Mand Helge Framstad, dette paa mine veigne at underskrifve og forseigle, og til ydermere stadfestelse hafver vii samptlig ombede Erlig og velforstandige Mend Tord Suendsen Lynne og Torgrim Wamstad dette med os til vitterlighed at forseigle og underskrifve, Actum Framstad d: 6 Augustj Anno ble det holdt ekstraordinært ting i Gran for innkreving av utestående gjeld til avdøde Anders Simensen. Blant de mange som var innstevnet var avdøde Peder Langelands enke: Afdøde Peder Langelands Enche, søgis f: 2 Rdr 16 s, møder for Retten hans naboe Chresten Schreder paa Granevolden, og siger hands efterleversche intet har at betale med, det Laugrettet med heele almue sandede, hvormed fuldmegtigen var fornøyet møtte kirkeeierne i Gran sogn Christen Erichsen Berg og Gregers Pedersen Granvollen på tinget og fortalte at inntekten til kirkene var så liten at den neppe var nok til å holde kirkene ved like. De ba om tingsvitne på hvordan forholdene hadde vært før i tiden. Et av vitnene fortalte at den søndre kirkens tårn var blitt reparert i Et annet vitne fortalte at Peder Langeland dengang hadde reist rundt i bygda og samlet inn penger til dette. 590 Elisabeth Maria Pedersdtr. Langeland Elisabeth Maria Pedersdtr. Langeland ble født ca Hun ble begravet ved Gran , oppgitt å være 55 år. Hun var gift første gang med Petter Christensen Jorstadeie. I 1713 ble han kalt Petter skomaker. Han døde i 1719: 23 de Decembr: bleff Peter Christensøn Schomager som boede paa JorstadEyer begraffuen udi Grans kirchegaard, hans alder var 52 aar og 5 maaneder. Elisabeth Maria og Petter hadde følgende barn: 1. Marie Pettersdtr. Hole, født ca Død på Hole, begravet 5. søndag etter påske 1722, oppgitt å være 30 år 4 måneder 14 dager. 589 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 35, folio 81b. 590 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 50, folio 322a.

177 Side Frans Pettersen Hov. Han var sersjant i I 1720 forpaktet han en part i garden Ske i Land av Peder Madsen Lomsdalen, han var da capitain des armes. Frans var gift med Anne Endresdtr. Granum fra Land. 592 De var på Fall i 1739 og på Hov i Land senere samme år. 3. Peder Pettersen Ulven, født ca. 1701, død 1765 (se nedenfor). 4. Christian Pettersen. 5. Hans Pettersen Vøyen, født ca. 1703, død 1753 (se nedenfor). 6. Christopher Pettersen Ensrudeie, født ca. 1701, død 1773 (se nedenfor). 7. Anne Pettersdtr. Askimeie (se nedenfor). 8. Ingebor Pettersdtr. Løvlien (se nedenfor). 9. Mats, døpt søndag septuagesima Død 13 uker, begravet Faddere da Mats ble døpt: Capt: Langeland, Lieutenant Johan Bendtzøn, Christian Jorstad, Else Jorstad, Elsebett Munchis Elisabeth Maria ble trolovet og gift andre gang i Gran med Joen Monsen Hole. Han ble født ca. 1694, antakelig på Løken i Land. I 1722 kjøpte Joen en part av garden Hole i Gran på auksjon. I 1739 fikk han skjøte fra sine stebarn på en annen part i Hole. Han døde senere samme år og ble begravet , oppgitt å være 45 år 1 måned 3 dager. Joen var sersjant : Skjøte fra Helge Olsdtr. Råstad til Petter Christensen og hans kone Lisbet Pedersdtr. Langeland på garden Råstad i Gran : Skjøte fra Petter Christensen Jorstadeie i Gran med samtykke fra sin kone og fra enken Helge Olsdtr. Råstad til Alf Svendsen Ringlien i Land og hans kone Berte Olsdtr. på garden Råstad i Gran : Skjøte fra Jul Andersen Åvedal med samtykke fra sin kone Maren Reiersdtr. til Petter Christensen skomaker og hans kone Elisebet Pedersdtr. på ½ skippund tunge jordegods i garden øvre Skiaker i Gran som brukes av Ole Hansen : Skjøte fra Petter Christensen Jorstadeie med samtykke fra sin kone Lisbet Pedersdtr. til Ole Hansen Skiaker og hans kone Anne Evensdtr. på ½ skippund tunge jordegods i garden øvre Skiaker i Gran som brukes av Ole Hansen. Dette hadde han kjøpt fra Jul Andersen Åvedal : Pantebrev fra Jul Hansen Nes med samtykke fra sin kone Inger Torgersdtr. til Petter Christensen skomaker på 80 riksdaler mot pant i garden øvre Nes i Gran Se rettsak i 1716, gjengitt i avsnittet om Christopher Pedersen Langeland. 592 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 6, side 147, skjøte fra Frans og hans kone Anne på hennes arv i garden Granum etter foreldrene Endre og Anne Granum februar Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 3, folio 429b, tinglyst Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 4, folio 22b, tinglyst Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 4, folio 134a, tinglyst Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 4, folio 134b, tinglyst Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 4, folio 195a, tinglyst

178 Side : Pantebrev fra Berte Pedersdtr. og Lars Larsen Heier til Petter Christensen skomaker på 100 riksdaler mot pant i garden Heier i Oppdalen i Jevnaker : Skjøte fra Jacob Hansen Gisleberg med samtykke fra sin kone Kari Larsdtr. til Petter Christensen og hans kone Lisebeth Pedersdtr. på ½ skippund tunge gods i garden Gisleberg hadde Jacob Hansen Gisleberg innstevnet avdøde Petter skomakers enke Lisbet Pedersdtr. for tinget i Gran til å høre vitner og bevis for hva slags befatning hennes avdøde mann hadde med et skjøte innrettet på hans påboende gard "på hans bak" og i hans fravær, i stedet for et pantebrev som skulle innrettes på de penger han hadde lånt. Lisbet Pedersdtr. møtte sammen med sin nåværende mann Joen Monsen. På Jens Gislebergs vegne møtte stesønnen Erich Halvorsen som hevdet å være rett odelsmann til garden Gisleberg og følgelig at hans skjøte fra Lisbet Pedersdtr. måtte stå ved makt. Den kontrakt som var skjedd mellom hans stefar Jens Poulsen Gisleberg og Jacob Gisleberg var skjedd mens han var umyndig og følgelig at denne var ugyldig. Joen Monsen innleverte det omstridte skjøtet av Gregers Pedersen Granvollen vitnet at Petter skomaker hadde kommet til ham med skjøte som var forseglet med Jacob Gislebergs signet og ba ham om å forseigle det til vitnesbyrd, men Jacob Gisleberg var ikke med. Han hadde spurt Petter om han og Jacob Gisleberg var enige om skjøtet, og fikk til svar at det var de. Han spurte så om Petter ville drive ham fra garden. Petter svarte nei, så lenge han holdt husene ved like og betalte landskyld skal han bruke den. Vitnet Eilert Sanne fortalte at Petter skomaker også hadde vært hos ham og bedt om forseigling av skjøtet. Tidligere hadde han hørt at Petter hadde bedt Jacob Gisleberg om skjøte på garden for de penger han hadde fått. Joen Monsen innleverte en seddel underskrevet av Jacob Hansen Gisleberg, datert Jacob sa at han ikke kunne nekte for denne, men siden han ikke kunne lese og skrive hadde han skrevet under med påholden penn med hjelp fra sorenskriverens tjener. Han sa han ikke hadde utstedt eller samtykket i noe skjøte for de 80 riksdaler, men kun var enig i å pantsette garden for pengene. Lisbet Pedersdtr. sa hun hadde tilbudt Jacob godset sist vår før hun hadde solgt det til Erich Halvorsen. Erich Halvorsen la fram et skjøte fra Lisbet Pedersdtr. datert Jacob Gislebeg innrømte at han var til stede da hans signet ble påtrykt skjøtet, men at teksten ikke ble opplest for ham. Rettens konklusjon var at skjøtet ikke var innrettet etter lovens bestemmelser og at det derfor var ugyldig. Jacob Gisleberg ble pålagt å levere tilbake de skydige 80 riksdaler til Petter skomakers arvinger. Hvis Erich Halvorsen ville hevde sin rett, måtte det tas opp som en egen sak ble det tinglyst et pantebrev datert på tinget i Jevnaker fra Lars Larsen Heier til Jens Stoltenberg for 200 riksdaler mot pant i ½ skippund jord i hans påboende gard Heier samt alt hans løsøre, hester og fe og annet bohave. Christopher Lunner på vegne av Carl Rubsam, samt Lisbet Pedersdtr. Langeland protesterte mot pantebrevet og mente han ikke kunne pantsette noe før han hadde betalt sin gjeld. Carl Rubsam fordret 40 riksdaler minus 1 skilling og Lisbet Pedersdtr. fordret 6 riksdaler i rente av 100 riksdaler som han hadde lånt av hennes avdøde mann Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 4, folio 341b, tinglyst Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 5, folio 36b, tinglyst Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 48, folio 143b. 602 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 48, folio 186b.

179 Side hadde Amund Amundsen Refstad fra Aker sogn innstevnet sersjant Jon Monsen og hans kone Lisbet Pedersdtr. fordi de hadde holdt tilbake endel midler som han hadde satt inn hos datteren nå avdøde Marie Pettersdtr. før han reiste ut i kongens tjeneste. Hverken Jon Monsen eller hans kone Lisbet Pedersdtr. møtte eller noen på deres vegne. To stevnevitner erklærte at de hadde vært på Hole og lest opp den skriftlige stevningen for Jon Monsen. Amund Amundsen hadde innkalt to vitner som fortalte at de hadde vært med ham forrige vår til Hole hos Marie Pettersdtr. da han spurte etter sine eiendeler som han hadde etterlatt i hennes forvaring. Hun hadde svart at det skulle han aldeles ikke få noe igjen av, før skulle hun bære det ut på jordet og brenne det. Marie lå da til sengs og var veldig svak. Hennes mor Lisbet Pedersdtr. hadde sagt at hun mange ganger hadde bedt sin datter levere sakene tilbake. Jon Monsen og Lisbet Pedersdtr. ble pålagt å møte for neste ting. Saken ble tatt opp igjen Amund Refstad møtte ikke eller noen på hans vegne. Jon Monsen møtte og sa han hadde ikke noe å svare i saken før motparten møtte. Retten besluttet at saken ikke skulle forfølges videre før Amund Restad fremmet saken på nytt : Skjøte fra Frans Pettersen Hov, Peder Pettersen Hilden på egne og fraværende bror Christian Pettersens vegne, Hans Pettersen Bjellaødegarden, Christopher Pettersen Knutstad, Peder Erichsen Askimseie på vegne av sin kone Anne Pettersdtr. og Michel Knudsen Hole på vegne av sin kone Ingebor Pettersdtr., alle boende i Land og Gran, til deres stefar Joen Mogensen på all deres arv etter deres avdøde mor hans kone Elisabeth Pedersdtr. i garden Hole som skylder 1 ½ skippund tunge med bygsel, i løsøre og i innkrevende gjeld. For dette har han betalt 300 riksdaler. 604 Peder Pettersen Ulven ble født ca Han var på Hole da han giftet seg. Han døde på Ulven i Lunner og ble begravet , oppgitt å være 64 år. Peder ble trolovet og gift første gang med Kari Guttormsdtr. Hun var datter av Gubiør Iversdtr. og Guttorm Erichsen Haug. Peder og Kari var på nedre Hilden i 1730 og Kari Guttormsdtr. døde på Bjellaødegard og ble begravet , 38 år. Peder og Kari hadde følgende barn: 1. Ingeborg, døpt 21. søndag etter trinitatis Aase, døpt 22. søndag etter trinitatis Peder Pettersen Bjørge og Kari Syversdtr. ble trolovet og gift De var på Bjørge og på Ulven i Lunner 1756 og senere. Peder og Kari hadde følgende barn: 3. Peter, døpt Død 2 år 6 uker, begravet palemsøndag Marie Lisbeth, døpt Død 3 uker, begravet (kalt Lisbeth Marie). 5. Lisebet, døpt 2. søndag i advent Død 1 år 11 måneder, begravet 22. søndag etter trinitatis 1748 (kalt Lisbeth Maria). 6. Peter, døpt 2. søndag etter trinitatis Død 15 uker, begravet 24. søndag etter trinitatis Peder, døpt 21. søndag etter trinitatis Død 6 år, begravet i Lunner Ingebor, døpt 1. søndag i faste Christopher, døpt Lisbet, døpt Død 2 år 6 måneder, begravet Peter, døpt Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 49, folio 177a. 604 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 6, side 172, tinglyst

180 Side 180 Faddere ved barnas dåp: 1. Hovel Helme, Tosten Torgersen Nedre Hilden, Jens Sørensen, Malene Alm, Anne Nedre Hilden 2. Hover Helmej, Ole Rechen, Ole Olsen Alm, Berthe Pedersdatter Rechen, Anne Hindrichsdatter 3. Halvor Biørge, Hans Petersen Biørge, Halvor Syversen Smedsrud, Ingeborg Biørge, Anne Joensdatter Biørge 4. Gunder Andersen Vierstad, Gulbrand Dyna, Hans Halvorsen Biørge, Marie Amundsdatter Bleecherud, Anne Joensdatter Biørge, Marie Nielsdatter Winnorum 5. Hallor Hansen Biørge, Halvor Syversen Smedsrud, Goro Olsdatter Biørge, Anne Joensdatter Biørge, Ingebor Jonsdatter Biørge. 6. Halvor Biørge, Hans Biørge, Halvor Biørge, Halvor Smedsrud, Gorro Biørge, Birthe Coller, Gorroe Larsdatter Coller 7. Gregers Pedersen Grannevolden, Halvor Hansen Biørge, Kari Jensdatter Grannevolden. 8. Oberste Lieutenant Alberg, Gregers Granvolden, Corporal Povel Coller, Madam Gregersen, Goroe Biørge 9. Johannes Opsal, Ole Syfversen Smerud, Anders Christophersen, Bergitha Elizabeth Angel og Martha Friderichsdotter Smerud 10. Christian Petersen Kruggerud, Gundmund Erichsen Mortveten, Martha Friderichsd: Smesrud, Giertrue Christensd: Mortveten og Kari Rolphsd: ibid. 11. Johannes Opsal, Anders Hansen Brostad, Per Borgersen Ulven, Giertrue Christensdotter Mortveten og Martha Friderichsdotter Smesrud Peder var på nedre Hilden i Gran i 1730 og fram til I 1734 solgte han på vegne av sin kone Karen Guttormsdtr. hennes arvepart i garden søndre Haug til svogeren Erich Guttormsen og kone Kari Gulbrandstr., skjøte datert Peder kjøpte garden nedre Hilden fra Peder Gregersen Hvamstad, skjøte datert Senere solgte han nedre Hilden til Gulbrand Nielsen Rognstad, skjøte datert I 1744 kjøpte han av Ole Hansen Bjørge hans halvdel i garden nordre Bjørge, skjøte datert I 1745 kjøpte han den øvrige delen av garden nordre Bjørge sammen med broren Hans Pettersen fra Hans Olsen Bjørge, skjøte datert Senere solgte Hans Pettersen sin part, og Peder kjøpte denne igjen fra Engebret Pedersen Bjørge, skjøte datert Dette solgte han deretter igjen til Mons Halvorsen Vøyen, skjøte datert I 1756 kjøpte Peder halve garden Ulven i Lunner fra Joen Toresen Ulven, skjøte datert (Han kalles da Peter Petersen Sogn). 612 Hans Pettersen Vøyen ble født ca Han var på Hole da han giftet seg. Han ble trolovet og gift med Guro Olsdtr. Bjørge. Hun ble født på Bjørge i Gran og døpt søndag septuagesima De var på Bjørge i 1737, Bjellaødegard i 1738 til 1741, Bjørge i 1744 til 1748 og på Vøyen i 1750 og senere. Hans døde på Vøyen og ble begravet , oppgitt å være 50 år. 605 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 5, folio 769b. 606 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 5, folio 770a. 607 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 6, side Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 6, side Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 6, side Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 7, side Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 7, side Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 8, folio 314a, tinglyst

181 Side 181 Hans og Goro hadde følgende barn: 1. Peder, døpt Marie, døpt Død 9 uker, begravet 2. søndag i faste Marie, døpt Død 1 år 17 dager, begravert 1. søndag i advent Hans, døpt Gulbrand, døpt Ole, døpt Peder, døpt midtfaste søndag Lisbeth, døpt 19. søndag etter trinitatis Eli, døpt 16. søndag etter trinitatis Hun er ikke oppført i skiftet etter faren i 1754 og døde følgelig før. Faddere ved barnas dåp: 1. Joen Hoele, Peder Petersen N. Hilden, Halvor Hansen Biørge, Ingeborg Hansdtr. Biørge, Ingeborg Gulbrandsdtr. HoeleEjer, Sebille Hansdtr. Biørge 2. Lars Bersrud, Ole Halvorsen Biella, Hans Olsen Biørge, Anne Hansdtr. Sørum, Marthe Kittelsrud, Marthe Larstr. Bersrud 3. Jens Klæstad, Ole Halvorsen Biella, Hans Olsen Biørge, Marie Klæstad, Kirsti Gulbrandsdtr. Kittelsrud 4. Christopher Pedersen Knudstad, Ole Halvorsen Biella, Iver Hoele, Anne Hansdtr. Sørum, Kirsti Gulbrandsdtr. Kittelsrud 5. Peder Petersen, Halvor Biørge, Hans Larsen Coller, Anne Joensdtr. Søndre Biørge, Gorroe Larsdtr. Coller 6. Halvor Hansen Biørge, Ole Erichsen Nedre Wøyen, Hans Halvorsen Biørge, Kari Syversdtr. Biørge, Anne Joensdtr. Biørge 7. Haldor Biørge, Ole Nedre Vøyen, Hans Koller, Kari Biørge, Goroe Hansdtr. Koller 8. Erich Erichsen Hvall, Ole Erichsen Hvall, Hans Halvorsen Biørge, Kari Syversdtr. Biørge, Anne Halvorsdtr. NordEngen 9. Niels Grime, Ole Erichsen Hvall, Kari Syversdtr. Biørge, Marthe Nielsdtr. Grinie, Erich Hansen I 1737 kjøpte Hans garden Bjellaødegard, også kalt Grinna, av Tore Nielsen Blekkerud, skjøte datert Hans kjøpte garden nordre Bjørge i Gran sammen med broren Petter fra Hans Olsen Bjørge, skjøte datert Han solgte sin havdel av nordre Bjørge til Engebret Pedersen Hval, skjøte datert Han flyttet deretter til nedre Vøyen som han fikk bygselseddel på ble det holdt skifte på nedre Vøyen i Gran etter avdøde Hans Pedersen. Hans etterlatte enke var Goro Olsdtr. De hadde barna Peder 17 år, Hans 12 år, Gulbrand 10 år, Ole 8 år, Peder 4 ½ år og Lisbet 4 år. Som formynder for barna ble oppnevt deres farbror Peder Bjørge. 617 Christopher Pettersen Ensrudeie ble født ca og døde i Han var soldat og bodde på Hole i Gran da han giftet seg i Christopher døde på Ensrudeie og ble begravet , oppgitt å være 72 år. 613 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 6, side Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 6, side Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 7, side Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 7, side Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, skifteprotokoll nr. 7, folio 573a.

182 Side 182 Christopher ble trolovet og gift første gang med Ingeborg Gulbrandsdtr. Hun ble født på Hilden i Gran og ble døpt døpt 3. søndag i advent Hun var datter av Anne Torstensdtr. Hilden og hennes mann Gulbrand Torstensen. Christopher og Ingeborg var på Hole i 1735, Holeeie i 1737, Knutstad i 1739 og De kom senere til Blekkerud. Ingeborg døde på Blekkerud og ble begravet 3. søndag etter påske 1742, oppgitt å være 28 år og 6 måneder. Christopher og Ingeborg hadde følgende barn: 1. Marie, døpt Død 8 år, begravet Anders, døpt 6. søndag etter påske Lisbeth, døpt Christopher ble trolovet og gift andre gang i Jevnaker med Mari Amundsdtr. Rud. Hun ble født i Mari døde på Blekkerud og ble begravet , oppgitt å være 33 år. Christopher og Mari bodde på Blekkerud. De hadde følgende barn: 4. Ingeborg (navn mangler i kirkeboka ved dåpen), døpt 20. søndag etter trinitatis Død 4 år 6 måneder, begravet , kalt Ingeborg ved begravelsen. 5. Amund, døpt Anne Christophersdtr. Blekkerud ble begravet 3. søndag i faste 1746, 1 år 12 uker (et av navnene må være feil). 6. Petter, døpt 4. søndag i advent år ved skiftet etter moren Ole, døpt år ved skiftet etter moren Christopher, født ca Død 3 år, begravet Ingeborg, født ca ½ år ved skiftet etter moren Christopher ble trolovet og gift tredje gang med enken Ingeborg Rasmusdtr. Ensrudeie. Hun ble født på Undeli i Gran, døpt Hun var datter av Rasmus Gulbrandsen Undelieeie. Ingeborg ble begravet , oppgitt å være 81 år. Christopher og Ingeborg var på Ensrudeie i De hadde en sønn: 10. Hans, døpt fastelavenssøndag Faddere ved barnas dåp: 1. Peder Pedersen Nedre Hilden, Hans pedersen Hoele, Peder Erichen Hoele, Kari Pedesdtr. Møllevolden, Ingeborg Pedersdatter Grinager 2. Joen Hoele, Peder Petersen Nedre Hilden, Tosten Gulbrandsen Hilden, Ingeborg Pedersdatter Grinager, Kari Pedersdatter Møllevolden, Kari Gulbrandsdatter Hilden 3. Tosten Gulbrandsen Hilden, Michel Knudsen HoeleEjer, Ingeborg Pedersdatter HoeleEjer, Kirsti Knudstad, Anne Gudmundsdatter Cammerud 4. Peder Pedersen Grannevolden, Ole Halvorsen Biella, Christopher Skattum, Marthe Andersdatter Miør, Gorroe Christophersdatter Skattum 5. Ole Halvorsen Biella, Ole Gulbrandsen Kittelsrud, Marthe Andersdatter Hejer, Kari Syversdatter Biørge, Kirsti Gulbrandsdatter Kittelsrud 6. Hans Olsen Biela, Tostensen Miør, Iver Gubransen Kittelsrud, Marte Andersdatter Heier, Kirsti Gubransdatter Kittelsrud 7. Hans Olsen Grina, Johannes Joensen KlæstadEjer, Joen Johansen KlæstadEjer, Marthe Andersdatter Hejer, Marthe Olsdatter Kittelsrud 8. [ikke funnet] 9. [ikke funnet] 10. Johanes Embretsen Undelies ejer, Ole pedersen Ensrud ejer, Peder Rasmussen Undelis ejer, Anne Joensdatter Brocherud, Anne Rasmusdatter Volden

183 Side 183 Christopher kjøpte garden Knutstad sammen med Erich Nielsen fra Hans Hansen Knustad, skjøte datert Senere solgte han Knustad med samtykke fra sin kone Ingeborg Gulbrandsdtr. til Iver Olsen Skreberg, skjøte datert Han kjøpte garden Blekkerud i Gran av sin svoger Amund Amundsen Rud i Jevnaker, skjøte datert Anne Pettersdtr. Askimeie. Trolovet og gift med Peder Erichsen Hole. De var på Hole i 1727, Jorstad i 1731, Holeeie 1735, Askimseie 1737 Anne og Peder hadde følgende barn: 1. Lisbet, døpt 24. søndag etter trinitatis Peder, døpt 25. søndag etter trinitatis Erich, døpt Anne, døpt Faddere ved barnas dåp: 1. Joen Hole, Peder Pettersøn Hole, Hans Pettersøn Hole, Sigri Helgager, Anne Erichsdatter Helgaker 2. Joen Hoele, Hans Pederen Hoele, Kari Amundsdatter Forten, Kari Guttormsdatter HoeleEjer, Ingeborg Pedersdatter Hoele 3. Joen Hoele, Peder Petersen Nedre Hilden, Hans Petersen Hoele, Ingeborg Petersdatter Grinager, Kari Guttormsdatter Nedre Hilden 4. Hans N. Askim, Michel Grinager, Morten Hansen N. Askim, Ingeborg Pedersdatter Grinager, Ingerie Hansdatter N. Askim Ingebor Pettersdtr. Løvlien. Trolovet og gift med med soldat Michel Knudsen Grinaker. Ingeborg var da på Hole. De var på Grinaker i 1735, 1737, Holeeie 1738 og 1740 og Løvlien Ingebor og Michel hadde følgende barn: 1. Amund, døpt Petter, døpt Peter, døpt Amund, døpt Lisbeth, døpt Faddere ved barnas dåp: 1. Joen Hoele, Peder Pedersen Nedre Hilden, Hans Pedersen Hoele, Marie Joensdatter Grinager, Birthe Hansdatter Rosendal 2. Joen Knudsen Rosendal, Christopher Pettersen Hoele, Marie Joensdatter Grinager, Anne Hansdatter Grinager Maren Hansdatter Grinager 3. Joen Hoele, Peder Petersen Nedre Hilden, Marie Grinager, Birthe Rosendal, Ragnil Amundsdatter Hoele 4. Joen Hoele, Christopher Knudstad, Biørn Albretsen Hoele, Berith Hoele, Anne Pedersdatter Hoele 618 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 6, side Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 6, side Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 6, side 553.

184 Side Christen Løflien, Morten Sevaldsen TingelstadEjer, Kari Nielsdatter TingestadEjer, Aase Pedersdatter Løflien I 1736 kjøpte Michel Knudsen og hans kone Ingeborg Pettersdtr. garden søndre Grinaker i Gran av Malene Andersdtr. Grinaker, enke etter Amund Toresen Grinaker, skjøte datert Dette solgte han igjen året etter til Hans Hansen, skjøte datert De bodde på Hole i Rasmus Pedersen Grøtvik Rasmus Pedersen Grøtvik ble i følge aldersangivelse i tingbøkene født ca Han kan ha vært sønn av Peder Hansen Langeland og Anne Gulsdtr., forutsatt at han var en god del eldre. Rasmus var husmann på plassen Grøtvik under garden Gjefsen i Gran. Han livnærte seg bl.a. med fiske i Jarenvannet. Rasmus døde mellom og , men begravelsen er ikke innført i kirkeboka. Rasmus fikk et barn før han giftet seg. Moren var Marte Erichsdtr. Vik som var på Knarudeie. Rasmus var da på Gjefsen. 1. Peder, døpt Død 10 uker, begravet 2. søndag etter trinitatis Rasmus stod offentlig skrifte i kirken 7. søndag etter trinitatis 1731 for leiermål med Marte Erichsdtr. Vik. Marte Erichsdtr. Vik stod offentlig skrifte i kirken 25. søndag etter trinitatis 1731 for leiermål med Rasmus Pedersen Gjefsen, det var hennes 3. leiermål. Rasmus Pedersen og Gubiør Hansdtr. ble trolovet på Gjefsen i Gran Forlovere var Peder Gregersen Hvamstad og Erich Berg. De ble viet , det oppgis da at begge bodde på Gjefsen. De var på Gjefseneie i 1732, Hvattumseie i 1735, Gjefseneie igjen i 1739 og Hvattumseie i I 1745 og 1746 kalles Rasmus for Misundeli, dette var vel en plass under Hvattum. I 1768 og senere oppgis det at Rasmus bodde på Gjefseneie eller Grøtvik. Gubiør ble begravet fastelavenssøndag Rasmus og Gubiør hadde følgende barn: 2. Anne, døpt 6. søndag etter trinitatis Død 2 år 5 måndeder, begravet 3. søndag i advent Petter Rasmusen Horgeneie, døpt 4. søndag etter hellige tre kongers dag (se nedenfor). 4. Peder Rasmusen Almseie, døpt , død 1808 (se nedenfor). 5. Jens, døpt Død 2 år 9 måneder, begravet Faddere ved barnas dåp: 621 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, pantebok nr. 6, folio juli januar 1735.

185 Side Ole Larsen KnarudsEjer, Niels Erichsen SkattumsEjer, Ingeborg Erichsdatter KnarudsEjer 2. Jens Sørensen Helgager, Niels Olsen Rude, Johan Viingaard paa Giefsen, Siri Pedersdatter Helgager 3. Peder Gulbrandsen HvatumsEjer, Jacob Joensen Giefsen, Peder Hansen Tuf, Ingeborg Hansdatter Hvattum, Siri Helgager, Kari Hansdatter Grannevolden 4. Rejer Guttormsen framstadejer, Niels Andersen Giefsen, Peder Jensen Helgager, Marie Nielsdatter HvattumsEjer, Karen Giefsen 5. Rejer Guttormsen framstadejer, Søren Jensen Helgager, Ingerie Arnesdatter framstadejer, Anne Guelsdatter Helgager hadde Rasmus Pedersen innstevnet Marte Erichsdtr. Knarudeie for tinget i Gran grove ord og trusler på livet. Flere vitner var innkalt. Verken Marte eller noen av vitnene møtte, og saken ble derfor utsatt til neste ting. 624 Saken ble tatt opp igjen Marte Erichsdtr. Knarudeie møtte ikke, heller ingen på hennes vegne. Stevnevitnene forklarte at de hadde vært på Melbustad der Marte tjener hos prostinne madame Hammer. De hadde snakket med Marte og forkynt stevningen. Vitnet Peter Wisløf forklarte at sist vår en søndag etter prekenen hadde han vært på vei hjem fra kirken til Gjefsen. Han hadde gått bak Rasmus Pedersen, Marte Erichsdtr., Jens Larsen, Lisbet Hansdtr. og Mari Jonsdtr. Da de var kommet ovenfor nordre Hvattum, hørte han at Marte Erichsdtr. snakket høyt, brukte munn og bannet. Vitnet spurte dem hva slags bråk de holdt på kirkeveien. Marte svarte: det er mig som taler, ieg taler til denne Morderen hand Rasmus. Vitnet spurte henne hvorfor hun kalte ham morder. Hun svarte: Er hand iche en Morder, Naar hand stenger mig ind i en Bastu, og hun sagde, hand skal hverchen komme Jer eller Moer Giefsen til nogen Nødte, Jeg skal selv giøre af med ham. Vitnet Jens Larsen forklarte at den søndagen de hadde gått fra kirken hadde Marte sagt til Rasmus: du er grom børg nu, gud gifue vor Herre vil slaae dig med Hofferdighed og Hofmodighed, og du er i biche fram kring alle bicher. Rasmus hadde tatt de andre til vitner på at Marte truet ham på livet. Marte sa: Nej ieg sagde iche at ieg skulde tage Livet af ham mens ieg sagde at ieg skal tage Hilsen fra han:. Vitnet Lisbet Hansdtr. forklarte seg like ens som de forrige vitnene. Hun hade sagt til Marte at hun kunne vel la ham være i fred på kirkeveien. Marte Erichsdtr. ble dømt for bevislig å ha skjeldt ut Rasmus med grove ord og truet ham på liv og helse på kirkeveien til å betale 4 riksdaler til Rasmus og 3 lodd sølv for helligbrøde, samt sakens omkostninger hadde lensmann Gregers Pedersen på vegne av sikt- og sakefallsforpakterens innstevnet en rekke personer for tinget i Gran som hadde begått leiermål med hverandre i bygdas soldatlegder. Blant disse var Rasmus Pedersen Gjefsen og Marthe Erichsdtr. Vik. De møtte ikke hadde fogden innstevnet Marte Erichsdtr. som tjener på Melbustad for tinget i Gran for hennes tre leiermål. De to første var begått med Torchild Tollefsen, som siste gang var gift, og det tredje leiermål med Rasmus Pedersen. Marte møtte ikke. Marte ble dømt for sitt "lettferdige levnet" dømt til kaggen 627 med tre ris og for hvert ris tre slag Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 51, folio 167b. 625 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 51, folio 221a. 626 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 51, folio 220b. 627 Dvs. å bindes til en påle og offentlig piskes. 628 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 51, folio 257a.

186 Side hadde fogden innstevnet Mons Lofsvoll for tinget i Gran for overfall og mishandling av Povel Helgaker. Blant de vitner som var innkalt var Rasmus Pettersen Misundelig som var 45 år gammel hadde Povel Helgaker innstevnet Iver Jensen Stadum for tinget i Gran angående en hest som var tatt i beslag. Blant de vitner som var innkalt var Rasmus Misundelie som var 46 år gammel ble det holdt åstedsrettsak på Grinæker i Gran. Striden stod om fiske i Jarenvannet. Blant de vitner som møtte var Rasmus Pedersen Gjefseneie som var 68 år gammel og hans sønn Peter Rasmussen som var 33 år gammel møtte Rasmus Pedersen Gjefseneie som vitne i en rettsak. Det ble opplyst at han var 68 år gammel møtte Rasmus Pedersen Gjefseneie som vitne i en rettsak. Det ble opplyst at han var 70 år gammel var Rasmus Fischer innkalt som vitne i en rettsak, men han møtte ikke. 633 Da saken ble tatt opp igjen ble det oppklart at Rasmus Fischer var samme mann som Rasmus Gjefsen som tidligere hadde vitnet i saken hadde Rasmus Pedersen Grøtvik innstevnet Peder Haug for tinget i Gran fordi han hadde beskyldt ham for en tyv. Peder Haug møtte. Han hadde stevnet kontra i saken og innkalt vitner om at Rasmus hadde fisket på hans eiendom. Frisak møtte på vegne av Rasmus og sa at beskyldningen var meningsløs, det å fiske på annen manns land innebærer ikke annet enn å gå på en annens grunn. Vitnet Erich Christensen Prestgardseie møtte og fortalte at han sist vår hadde hørt Peder Haug spørre Rasmus om hvem som hadde gitt ham lov til å fiske på hans land. Rasmus hadde svart at han hadde fisket i Jaren før ham, og kanskje kom til å gjøre det etter hans tid. Frisak opplyste at Rasmus var en husmann eller inderst til garden Gjefsen som ligger ved Jarenvannet. Saken ble utsatt til neste ting. 635 Saken ble tatt opp igjen Rasmus hadde innkalt vitnene Isach Joensen og Even Pedersen. De hadde sist vår hadde hørt den innstevnte hadde snakket med major Riis, og da hadde Peder Haug sagt at Rasmus var en tyv og at han kunne bevise det. Peder Haug hadde innkalt vitnet Engebret Christensen Sandstøen som sa han ikke hadde annet å vitne om enn at han hadde sett Rasmus fiske på sameiegrunnen ved Jaren. Men hvem Rausmus hadde fisket for, det visste han ikke. Peder Haug ba om utsettelse av saken til neste ting for å føre flere vitner. 636 Saken ble tatt opp igjen Peder Haug sa han ville føre flere vitner om hvordan Rasmus hadde tatt seg til rette på hans eiendom. Men disse vitnene møtte ikke, og saken ble utsatt til neste ting. 637 Saken ble tatt opp igjen Det ble opplyst at Rasmus Pedersen Grøtvik var død. Frisak ba om dom i saken. Peder Haug ba om ny utsettelse for å kunne avgjøre saken i minnelighet Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 56, folio 124a. 630 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 56, folio 237a. 631 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 66, folio 73a. 632 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 66, folio 180b. 633 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 66, folio 274a. 634 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 66, folio 233b. 635 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 66, folio 494a. 636 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 66, folio 521a. 637 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 71, folio 366b.

187 Side fremmet arvingene etter Rasmus saken på nytt i retten. Peder Haug møtte ikke. Med samtykke fra Frisak ble saken utsatt til neste ting da dom ville bli avsagt. 639 Saken ble tatt opp igjen Før retten avsa noen dom, møtte Peder Haug og sa at de beskyldninger han hadde kommet med var skedd i ubesindighet og tilbød seg til neste sommerting å betale 3 riksdaler til sognets fattigkasse samt 5 riksdaler til motparten for sakens omkostninger. Hvis så ikke skjedde, ville han godta en dom i saken. Frisak godtok tibudet på vegne av arvingene etter Rasmus og saken ble stilt i bero til neste ting. 640 Saken ble tatt opp igjen Peder Haug møtte og tilbød å betale slik som lovet og la frem pengene. Frisak godtok dette og saken ble derved opphevet. 641 Petter Rasmusen Horgeneie ble født på Gjefseneie, døpt 4. søndag etter hellige tre kongers dag Petter Rasmusen og Kari Olsdtr. Gjefseneie ble trolovet og gift De bodde på Gjefseneie i 1761, Horgeneie i 1766 og senere. Ved folketellingen i 1801 var de på Horgeneie, begge oppgtt å være 80 år. Petter og Kari hadde følgende barn: 1. Anne, døpt 14. søndag etter trinitatis Berte, døpt 2. påskedag Gubiør, døpt søndag sexagesima Ole, døpt 9. søndag etter trinitatis Faddere ved barnas dåp: 1. Povel Olsen HorgenEie, Børger Olsen GiefsenEie, Christen Olsen HorgenEie, Marte Torstensdatter Helgager, Marte Ditløfsdatter Grinæcher 2. Povel Horgen, Ole Mogensen Horgeneyer, Hans Sindresen Horgen, Elisabet grinæger og Berte Tostensd. Horgen 3. Poul Olsen Horgeneyer, Peder Rasmus. Giefseneyer, Ole Olsen Horgeneyer, Marte Sindresdatr. Grinæcherseyer og Kari Poulsdatr. Undelie 4. Peder Pedersen Rechen, Ole Jørgensen Dversten, Jon Christophersen Dversten, Mari Hansd: Rechen og Ingebor Pedersd. Rechen møtte Petter Rasmusen som vitne i en rettsak. Han fortalte at han sist vår hadde vært på Horgen med skogsarbeide vitnet Petter Rasmusen Horgeneie i en rettsak. I samme sak var Peder Rasmusen Almseie var innkalt, men møtte ikke. 643 Da saken ble tatt opp igjen møtte Peder Rasmusen som vitne. Han var 32 år gammel. Han vitnet i ett og alt slik som sin bror Petter Rasmusen møtte Petter Rasmusen Horgeneie som vitne i en rettsak Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 67, folio 32a. 639 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 67, folio 82a. 640 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 67, folio 131b. 641 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 67, folio 178a. 642 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 60, folio 133a. 643 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 61, folio 19a. 644 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 66, folio 54b.

188 Side 188 Peder Rasmusen Almseie ble født på Gjefseneie, døpt Ved folketellingen i 1801 var han husmann med jord under garden Alm, 66 år, gift 2. gang. Han døde på Almseie og ble begravet , oppgitt å være 70 år. Peder Rasmusen fikk et uekte barn med Anne Madsdtr. Vien: 1. Peder, døpt 5. søndag etter trinitatis Dragon Peder Rasmusen Gjefseneie og Kari Olsdtr. ble trolovet og gift Deres første barn ble født før de giftet seg, Peder var da dragon på Alm og Kari var på Gjefseneie. De var på Almseie fram til 1768, på Gjefseneie i 1769 og i allefall fram til Peder var igjen på Almseie ved folketellingen i Peder og Kari hadde følgende barn: 2. Hans, døpt 11. søndag etter trinitatis Jens, døpt 17. søndag etter trinitatis Kari Olsdtr. døde på Gjefseneie og ble begravet , oppgitt å være 50 år. Peder ble trolovet og gift 2. gang med Kari Hansdtr. De fikk ett barn: 4. Peder, døpt Faddere ved barnas dåp: 1. Niels Olsen VienEjer, Hans Haagensen Vienejer, Dordi Haralsdatter Vienejer, Mari Andersdatter VienEjer 2. Hans Evensen Stadstad, Hans Gulbrandsen Alm, Ragnil Gulsdatter Giefseneyer og Rønuv Ditløvsd. Alm 3. Ole Olsen Giefseneyer, Lars Larsen Alm, Gunmund Pedersen Alm, Kari Olsd. Horgeneyer og Mari Evensd. Alm 4. Gunmund Andersen GiefsenEjer, Amund Knudsen GiefsenEjer, Anders Hansen Helgaker, Anne Rasmusdatter Myhre, Ingebor Nielsdatter Giefsen hadde fogden innstevnet flere jenter for tinget i Gran som hadde begått leiermål. Blant dem var Anne Madsdtr. som hadde begått tre leiermål, det siste med Peder Rasmusen vitnet Petter Rasmusen Horgeneie i en rettsak. I samme sak var Peder Rasmusen Almseie var innkalt, men møtte ikke. 646 Da saken ble tatt opp igjen møtte Peder Rasmusen som vitne. Han var 32 år gammel. Han vitnet i ett og alt slik som sin bror Petter Rasmusen var Peder Rasmusen Almseie innkalt som vitne i en rettsak møtte Peder Rasmusen Gjefseneie som vitne i en rettsak. Det ble opplyst at han var 32 år gammel møtte Peder Rasmusen Gjefseneie som vitne i en rettsak. Det ble opplyst at han var 34 år gammel. 645 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 59, folio 122b. 646 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 61, folio 19a. 647 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 61, folio 234a. 648 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 66, folio 54b.

189 Side var Peder Rasmusen Gjefseneie innkalt som vitne i en rettsak, men han møtte ikke. 649 Saken ble tatt opp igjen og Peder Rasmusen Gjefseneie møtte som vitne Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 62, folio 233a. 650 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 62, folio 269b.