Høyskolen for Ledelse og Teologi (HLT)

Transkript

1 Studiekatalog Høyskolen for Ledelse og Teologi (HLT) Studieprogram ved Høyskolen for Ledelse og Teologi: Bachelor i teologi og ledelse - Årsstudium i Kristendom - Grunnstudium i RLE - Årsstudium i barne og ungdomsarbeid - Årsstudium i verdibasert endringsledelse V e r s j o n 1 0. d e s e m b e r

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Om å studere på HLT... 5 Innledning... 5 Litt om Studiekatalogen... 5 HLT s visjon og verdier... 5 Heltid/deltid... 7 Heltid seminarmodellen... 7 Deltid pastorpakka... 8 Fjernstudier eksamensmodellen... 9 Enkeltemner Desentraliserte enkeltemner Faglig profil Skoleåret Faglig nivå nivå og 200-nivå Undervisningsspråk Pensumsmengde Oppgaveomfang Timeantall Forskjellige former for evaluering Pedagogisk profil Problembasert Læring (PBL) Integrasjon av teori og praksis En praksisnær utdannelse Internasjonalisering Kvalifikasjonsrammeverk for utdanningen: Studieprogram Studieplan grunnstudium i kristendom Studiets hovedmålsetning Målgruppe og opptakskrav Kvalifikasjonsrammeverk for grunnstudium i kristendom Studieplanens organisering Studieplan grunnstudium i RLE (Religion, livssyn og etikk) Studiets hovedmålsetning Målgruppe og opptakskrav Kvalifikasjonsrammeverk for grunnstudium i RLE Studieplanens organisering Studieplan årsstudium i kristent ungdomsarbeid Studiets hovedmålsetning Målgruppe og opptakskrav Kvalifikasjonsrammeverk for årsstudium i kristent ungdomsarbeid Studieplanens organisering Studieplan årsstudium i kristen barne og tenåringsarbeid Studiets hovedmålsetning Målgruppe og opptakskrav Kvalifikasjonsrammeverk for årsstudium i kristen barne og tenåringsarbeid Studieplanens organisering Studieplan årsstudium i verdibasert endringsledelse Studiets hovedmålsetning Målgruppe og opptakskrav Kvalifikasjonsrammeverk for årsstudium i verdibasert endringsledelse

3 Studieplanens organisering Norske samarbeidspartnere Studieplan årsstudium i teologi Studiets hovedmålsetning Målgruppe og opptakskrav Kvalifikasjonsrammeverk for årsstudium i teologi Studieplanens organisering Studieplan halvårsstudium i misjonsforståelse Studiets hovedmålsetning Målgruppe og opptakskrav Kvalifikasjonsrammeverk for halvårsstudium i misjonsforståelse Studieplanens organisering Studieplan bachelor i teologi og ledelse Studiets hovedmålsetning Målgruppe og opptakskrav Kvalifikasjonsrammeverk for bachelor i teologi og ledelse Studieplanens organisering Emnekatalog Emnekoder INF-101 Examen philosophicum (10 stp/ects) INF-102 Examen facultatum (10 stp/ects) KBA-101 Barnearbeidets fundament (10 stp/ects) KBA-102 Barn og kommunikasjon (10 stp/ects) KRIS-101 Bibel og fortolkning I (10 stp/ects) KRIS GT innledning og fortolkning (5 stp/ects) KRIS NT teologi (5 stp/ects) KRIS-102 Bibel og fortolkning II (10 stp/ects) KRIS-103 Kristendomshistorie og konfesjonskunnskap (10 stp/ects) KRIS Allmenn kirkehistorie og konfesjonskunnskap med frikirkehistorie (5 stp/ects) KRIS Norsk kirkehistorie (2,5 stp/ects) KRIS Pinsebevegelsen og den karismatiske bevegelse (2,5 stp/ects) KRIS Baptismens historie (2,5 stp/ects) KRIS Russisk ortodoksi og evangelikal tradisjon (2,5 stp/ects) KRIS Fordypning i eget kirkesamfunns historie og teologi (2,5 stp/ects) KRIS-104 Troslære og spiritualitet (10 stp/ects) KRIS Troslære (5 stp/ects) KRIS Spiritualitet (5 stp/ects) KRIS-201 Tverrfaglige problembaserte emner I (10 stp/ects) KRIS-202 Tverrfaglige problembaserte emner II (10 stp/ects) KRIS-203 Terminoppgave (10 stp/ects) KRIS-204 NT fortolkning fordypning i Lukas og Paulus (10 stp/ects) KRIS-205 Misjon i globalt og pentekostalt perspektiv (10 stp/ects) PAL-101 Praktisk teologisk innføring (10 stp/ects) PAL Sjelesorg (5 stp/ects) PAL Lederrollen (5 stp/ects) PAL-102 Kommunikasjon og prekenlære (10 stp/ects) PAL-103 Konflikthåndtering (10 stp/ects) PAL-104 Frivillig ledelse og menighetsadministrasjon I (10 stp/ects) PAL Frivillig ledelse som menighetsledelse? PAL Misjon og kirke (5 stp/ects) PAL-105 Frivillig ledelse og menighetsadministrasjon II (10 stp/ects) PAL Menighetsadministrasjon(2,5 stp/ects)

4 PAL Ritual og liturgi (2,5 stp/ects) PAL Introduksjon til coaching og veiledning (5 stp/ects) PAL-106 Kultur og endring (10 stp/ects) PAL Kulturbevissthet og endringsprosesser (5 stp) PAL Prosjektledelse og visjon (5 stp/ects) PAL-201 Kirkens helbredende tjeneste (10 stp/ects) PRA-101 Praksis I (10 stp/ects) PRA-102 Praksis II (10 stp/ects) PRA-103 Praksis III (10 stp/ects) RLE-101 Religionskunnskap og religionspedagogikk (10 stp/ects) RLE Religionskunnskap (5 stp/ects) RLE Religionspedagogikk (5 stp/ects) RLE-102 Etikk og samfunnsanalyse (10 stp/ects) RLE Kultur og samfunnsanalyse (5 stp/ects) RLE Etikk (5 stp/ects) RLE-103 Religionsdialog og livssynsdialog (10 stp/ects) TEOL-101 Nytestamentlig gresk grammatikk (10 stp/ects) TEOL-102 Nytestamentlig gresk tekstlesning (10 stp/ects) TEOL-103 Apologetikk og religionsfilosofi (10 stp/ects) TEOL Introduksjon til apologetikk (5 stp/ects) TEOL Fordypning i apologetikk og religionsfilosofi (5 stp/ects) TEOL-201 Bibel og fortolkning III (10 stp/ects) TEOL-202 Nytestamentlig teologi (Lukiansk, Paulinsk og Johanneisk teologi) (10 stp/ects) TEOL-203 Det gamle testamentets teologi; var det eksilets teologi? (10 stp/ects) TEOL-204 Kristen initiasjon (tro, dåp og ånsdåp) (10 stp/ects)feil! Bokmerke er ikke definert. UNG -101 Ungdomsarbeidets teologiske fundament (10 stp/ects) UNG-102 Etablering og utvikling av ungdomsarbeid i en postmoderne kontekst (10 stp/ects) UNG-103 Fra posisjon til funksjon om ledelse i ungdomsarbeidet (10 stp/ects) UNG-104 Noen ganger tror jeg på Gud, men om unge, tro og gudstjeneste (10 stp/ects) UNG-105 Ungdomsarbeid med diakoni og misjon i fokus (10 stp/ects) VEL-101 Verdibasert endringsledelse i organisasjoner (10 stp/ects) VEL-102 Ledelse og utvikling av menneskelige ressurser (10 stp/ects) VEL-103 Relasjonsledelse og teamarbeid (10 stp/ects) VEL-104 Kreativ organisasjonslæring og prosjektledelse (10 stp/ects) VEL-105 Coaching og veiledning (10 stp/ects) VEL-106 Coaching og mentoring (10 stp/ects) Reglement og forskrifter Reglement for graden bachelor i teologi og ledelse ved Høyskolen for Ledelse og Teologi Generelle regler og praktisk informasjon Eksamensreglement Reglement for opptak og studiegjennomføring Fraværsreglement Aktuelle lover og forskrifter:

5 Om å studere på HLT Innledning Litt om Studiekatalogen Du har nå studiekatalogen til HLT i dine hender. Studiekatalogen inneholder informasjon om alle studieprogrammene ved skolen. Katalogen er detaljert utformet som en informasjonsbank om studiet. For deg som student er det særlig kapitlene om Studieprogram og Emnekatalog som er viktig. Men la oss ta en kort titt katalogens 5 ulike deler: I kapitlet Om å studere på HLT finner du i tillegg til en beskrivelse av innholdet i katalogen, også en beskrivelse av HLT s visjoner og verdier, og en beskrivelse av de ulike måtene man kan være student på ved skolen fordelt på ulike heltids- og deltidsløsninger. I kapitlet Faglig profil finner du generell informasjon om studiet. Dette dreier seg om arbeidskravene ved utdanningen, pensumskrav, ulike former for evaluering, pedagogisk profil, studiets internasjonale forbindelser og kvalifikasjonsrammeverk for utdanning (hvilket læringsutbytte utdanningen skal ha). I kapitlet Studieprogram finner du en beskrivelse av alle studieprogram ved HLT. Et studieprogram er et tilrettelagt studium som leder fram til en grad, del av en grad eller en anbefalt emnegruppe/modul, og som har en egen og samlet studieplan. Under hvert studieprogram finner du hovedmålsetning, målgruppe og opptakskrav, kvalifikasjonsrammeverk og organisering (hvilke emner som inngår i studieprogrammet). Deretter inneholder studiekatalogen en emnekatalog som detaljert beskriver de enkelt emnene som de ulike studieprogrammene består av. Tilslutt har vi inkludert noen av de viktigste reglementene og forskriftene for deg som er student her ved HLT. Dette er reglement for bachelorgraden, opptaksreglement og eksamensreglement. HLT s visjon og verdier HLT ønsker å være en praksisnær skole hvor kunnskap og åndskraft kombineres. I Apg 1: 8 heter det: Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ender. Dette var Jesus siste ord til sine disipler før han ble tatt opp til himmelen. Ordene uttrykker to viktige aspekter ved HLT. For det første handler det om utrustning. For det andre handler det om tjeneste eller arbeid. Utdannelse handler ikke bare om å få kunnskap om noe, men om utrustning til å gjøre det. Derfor skal en utdannelse fra HLT være fokusert på arbeidslivet, og utrustningen som gis skal ikke bare være kunnskapsfokusert, men være praksisrelatert og gi studenten kraft til tjeneste. For å kunne skape et miljø som er båret av disse verdiene som Apg 1: 8 gir oss har vi formulert følgende visjon: Vi ser et innovativt læringssenter som kombinerer akademisk kunnskap med erfart åndskraft og kreativ praksis og som former ledere og teologer som bidrar til å skape en helt ny verden. 5

6 Vi ønsker med denne visjonen å legge grunnlaget for en lærende organisasjon som lever i stadig fornyelse basert på den kontinuerlige erfaringen vi gjør oss. Samtidig så ønsker vi å skape et variert læringsmiljø som kombinerer ulike aspekter i vår tradisjon 1. Studiene ved HLT skal være forskningsbaserte, holde høy faglig og pedagogisk kvalitet og forberede studenter for arbeid og tjeneste innen menighet og misjon, skole og samfunn. Samtidig ønsker vi å skape et kreativt miljø hvor både faglig, personlig og spirituell dannelse er i fokus. Dette går igjen i utformingen av våre enkeltemner, hvor vi både setter fokus på kunnskap, ferdigheter og holdninger. Vi ser oss selv også som en samfunnsaktør som påvirkes av, og som selv påvirker, praksisfeltet vi utdanner for. Dette avspeiles også i våre vedtekters formålsparagraf. Her heter det at HLT skal: Gi høyere utdanning innenfor teologi og ledelse for pastortjeneste og annen tjeneste innenfor kirke, skole og samfunn. Utføre forskning og faglig utviklingsarbeid på høyt nivå. Stimulere menigheter og menighetsliv gjennom kunnskapsformidling og veiledning. Stimulere til verdibasert innovasjons- og transformasjonsledelse innenfor kirke, skole og samfunn. Sørge for nær og personlig oppfølging av den enkelte student med sikte på å vekke, bevare og utdype sant kristelig liv hos studenten. Vi har utformet 8 verdier som gir vår visjon retning og hjelper oss å fokusere på de riktige tingene. Disse 8 verdiene symboliserer Apg 1: 8; 1 skole 8 verdier: det er disse verdiene vi ønsker å være med å gi deg som student ved HLT: 1. Vi ser en misjonal skole som er grensesprengende i sitt bidrag til fullførelsen av misjonsbefalingen. 2. Vi ser en skole preget av pentekostal spiritualitet. 3. Vi ser en skole med akademisk integritet og praktisk relevans. 4. Vi ser en bibeltro skole som proklamerer bibelen som fundament for liv og lære. 5. Vi ser en skole som utdanner ledere som forplikter seg på misjonsbefalingen og utøver tjenende lederskap i samfunns- og menighetsliv. 6. Vi ser en transformerende skole som gir studenten et helt forhold til Gud, seg selv og andre. 7. Vi ser en skole med profetisk relevans som både er virkelighetsnær og nyskapende. 8. Vi ser en skole preget av Kristi kjærlighet og drømmen om Guds folks enhet. 1 HLT er et samarbeidsprosjekt mellom Pinsebevegelsen i Norge og Det Norske Baptistsamfunn. Således er det et eksempel på sann økumenikk. Baptismens røtter går tilbake til anabaptistene i Mellom-Europa på 1500 tallet og Separatistene i England på begynnelsen av 1600 tallet. I den baptistiske tradisjon har menneskets frie vilje til selv å velge sin tro, misjon og menneskeretter vært viktig. Samtidig er baptismen båret av en evangelikal grunntanke hvor bibelen har og har hatt en stor plass, og hvor den individuelle omvendelse er viktig. Dette gjør at baptismen har vært en verdensomspennende vekkelsesbevegelse og er i dag en av verdens største protestantiske kirkesamfunn. Pinsebevegelsen fikk sin begynnelse ved starten av 1900-tallet og har siden den gang vokst til en verdensvid bevegelse. Med den karismatiske bevegelse fra midten av 1900-tallet åpnet også mange som tilhørte de eldre (protestantiske) kirkesamfunn seg for pinsevekkelsens anliggende, nemlig: betoningen av Den Hellige Ånds virke i dag gjennom sine overnaturlige gaver, som for eksempel tungetale, profeti og helbredelse. Noe senere har vi også fått en lignende karismatisk bevegelse blant katolikkene. Disse pinseretningene eller karismatiske bevegelsene, som til sammen anslås å inkludere millioner mennesker, kalles ofte pentekostale, eller de samles under betegnelsen pentecostalism. Med dette uttrykket menes det både pinsemenigheter og pinse-kirkesamfunn av eldre og nyere dato, og den karismatiske strømning som går på tvers av de ulike kirkesamfunn. Pentecostalism er blitt beskrevet som kristenhetens "tredje kraft", ved siden av katolisismen og protestantismen. Pentecostalism blir også omtalt som en fjerde hovedgren, ved siden av de protestantiske, katolske og ortodokse kirker. 6

7 Verdiene er formulert ved hjelp av vi ser setninger for å understreke det visjonære aspektet. Verdiene skal strekke organisasjonen videre i den kontinuerlige læringsprosessen. Det er ingen studenter som tvinges inn i et mønster på HLT, men vi ønsker at du som student i hvert fall skal møte disse verdiene under studietiden. For å oppnå dette må vi være en institusjon som satser på høy kvalitet på alle områder som kan bidra til å skape et fruktbart og godt læringsmiljø som leder til engasjement i menighet, misjon, skole og samfunn. Vi har laget vårt eget kvalitetssikringssystem som skal garantere at studietiden ved HLT anvendes til å nå målene for studiet studentene har valgt, og slik at studenten mestrer kravene som blir stilt til eksamen. Kvalitetssikringssystemet, som er utførlig beskrevet på våre hjemmesider inneholder alt du trenger i forhold til regler og retningslinjer. Her blir også alle evalueringene av studietilbudet beskrevet. Her har vi lyst til kort å nevne vårt læringslaboratorium som arrangeres i juni måned hvert år. Her får alle studenter anledning til å si sin mening om studiet og skolen. På den måten blir vi alle med og lærer for bedre å oppfylle vår visjon om et innovativt læringssenter som kombinerer akademisk kunnskap med erfart åndskraft og kreativ praksis og som former ledere og teologer som bidrar til å skape en helt ny verden! Heltid/deltid Heltid seminarmodellen Når man studerer heltid ved HLT blir man med på en reise som har som sitt mål at du skal være et aktivt samfunnsmedlem som bidrar positivt på din arbeidsplass. Dette er en reise hvor læring står i fokus. Denne læringen skjer på flere plan. Det dreier seg om kunnskapsbasert læring, innlæring av ferdigheter og oppøvelse av holdninger. Studiet er bygget opp slik at det skal stimulere til læring på alle disse plan: Vi anvender en variert pedagogikk som spenner fra forelesning til gruppearbeid. Sentralt hos oss er PBL (Problembasert læring) og case metodikk. Begge disse pedagogiske metodene oppfyller en sentral verdi hos oss. Vi tror at læring skjer best nedenfra. Det vil si at hvis læringen tar utgangspunkt i et behov, så blir den interessant, og den sitter bedre. Vi tenker at evalueringsordningen er en del av læringen. Det vil si at når du tar en eksamen eller skriver en oppgave, så gjør du ikke det bare for å bevise at du har lært noe. Du gjør det for å lære. Derfor anvender vi mange oppgaver i studiet. Oppgaver gir deg muligheten til å modne stoffet rundt konkrete problemstillinger. Det hjelper deg til å forstå teorien i forhold til konkrete case. Vi tror at et godt arbeidsliv er preget av fellesskap. Når man klarer å håndtere problemer sammen, håndterer man dem på en bedre måte. Ulike former for gruppearbeid er derfor en viktig del av heltidsstudiet ved HLT. Lærer man å jobbe med andre på skolen, gjør man det lettere på arbeidsplassen. Vi tror at læringen bør knyttes til konkrete arbeidsoppgaver. En viktig verdi for skolen er derfor praksisnærhet. Vi ønsker at studenten skal være i praksis gjennom hele studiet. På den måten sikres det at læringen på skolen skjer i forhold til erfaring fra praksis. Da blir læring og fremtidig arbeid knyttet opp mot hverandre. Vi tror at læring ikke bare handler om å fylle opp med fakta kunnskap. Personlig utvikling og forming er like viktig. Skal man arbeide i en menighet blir man bærer av menighetens verdier og spiritualitet. Skal man arbeide i en hjelpeorganisasjon bør man være bærer av dens ethos. Skal man jobbe i en privat bedrift eller innenfor det offentlige så er verdibevissthet og gjennomføringskraft påkrevd. For å oppnå en slik læring kreves det at man har tid til å gå gjennom faglige så vel som personlige prosesser i løpet av studiet. Det er derfor vi har utformet seminarmodellen. Seminarmodellen er basert på forholdsvis mye undervisning lagt til undervisningsblokker hvor vi også har andre 7

8 sosiale og åndelige møtepunkt i sosialkvelder, feiring av nattverd og chapell. Evalueringsformene er i hovedsak oppgaver, men vi bruker også eksamener på noen emner. Du knyttes til praksis og deltar i praksisgrupper. Studentpastor og studieveileder er tilgjengelig for samtale. Det er dette som er vår hovedmodell og vi anbefaler denne modellen for alle våre studenter. Men, vi innser at alle ikke har anledning til å delta i en så fokusert læringsprosess. Vi har derfor utformet de følgende alternative måtene å studere på ved HLT: Deltid pastorpakka HLT tilbyr en deltidsløsning som er ideell for pastorer og andre som allerede er i jobb. Denne løsningen gir deg noe undervisning samtidig som du kan fortsette i jobb og ikke skifte bosted. Grunnstudium i kristendom/rle kan tas som et deltidsstudium over 2 år. Undervisningen konsentreres over to undervisningsbolker i semesteret (4 undervisningsbolker i året). Hvert semester undervises det i emner som til sammen utgjør 15 studiepoeng, fordelt på 36 undervisningstimer. De ulike emnene rullerer på en slik måte at etter 2 år har studenten fullført Grunnstudium i kristendom (60 stp). I det følgende eksemplet er dette vist: År Semester Emne/Kurs Stp 2011 Høst KRIS-102: Bibel og fortolkning II (10 stp /ECTS) 15 stp /ECTS KRIS NT Teologi (5 stp/ects) 2012 Vår RLE Religionskunnskap og livssyn (5 stp/ects) 15 stp /ECTS 2012 Høst 2013 Vår RLE Religionspedagogikk (5 stp/ects) RLE_ Kultur og samfunnsanalyse (5 stp/ects) KRIS-103 Kristendomshistorie og konfesjonskunnskap (10 stp/ects) KRIS GT innledning og fortolkning (5 stp/ects) RLE Etikk (5 stp/ects) KRIS Troslære (5 stp/ects) KRIS Spiritualitet (5 stp/ects) 15 stp /ECTS 15 stp /ECTS Fortløpende Sum 60 stp /ECTS Hvert semester avsluttes med en sekstimers skriftlig skoleeksamen hvor det gis én oppgave fra hvert emne/kurs det er undervist i vektet etter emnet/kursets størrelse (totalt 15 stp/ects). Praksismodulen tas lokalt i menighet eller annet praksissted. Kontakt med studieveileder kan skje i tilknytning til oppmøte til eksamen, lokalt på praksissted, eller via internettbaserte medier som Fronter (chat og lignende) og skype. Når det gjelder de resterende 90 poeng av bachelor programmet gis undervisning i tilknytning til årsenhetene menighetsledelse, barne- og ungdomsarbeid og verdibasert endringsledelse i form av moduler. Hvert 10 poengs emne gis over 1 til 4 moduler fordelt på 2-4 dager: Emner fra emnegruppen PAL som inngår i årsstudium i menighetsledelse gis over 4 sammenhengende dager. I tillegg gis det oppgaver via Fronter. Emner fra emnegruppen VEL som inngår i årsstudium i verdibasert endringsledelse gis i to bolker à 2 dager med etterfølgende 6 timers eksamen pr 10 poengsemne. 8

9 Emner fra emnegruppen UNG og KBA gis i 2 bolker à 3 dager. I tillegg er det 8 timer gruppeveiledning hvor man også kan delta via Skype. Fordypningen i teologi og ledelse (30 stp) kan tas dels gjennom innlevering av oppgaver på Fronter (KRIS-201 og KRIS-202) og dels gjennom KRIS-203 Terminoppgave som i stor grad er et selvstendig arbeid med noe veiledning. Fjernstudier eksamensmodellen Det er mulig å studere bachelor i teologi og ledelse etter en 90/60/30 modell hvor 90 poeng/ects gis etter den såkalte eksamensmodellen på engelsk. Dette gjelder modulene grunnstudium og fordypning (emner hentet fra emnegruppene KRIS og RLE, samt utvalgte emner fra TEOL). I eksamensmodellen har man mulighet til å følge HLT s undervisning i emnet, men man har ikke plikt til å følge den. Man har ikke rett på veiledning eller oppgaveinnlevering. Man har også tilgang til undervisningsmateriale som til enhver tid er lagt ut på Fronter. Dette kan innebære en stor grad av selvstudium. Derfor anbefaler vi ikke denne løsningen for andre enn dem som har tidligere studieerfaring. I tilknytning til hver 10 poengsmodul gis det en 6 timers klausureksamen. Dette gjelder ikke emnene KRIS-201/202/203. Her er det gruppeoppgaver (via fronter) og individuelle oppgaver. Praksismodulen tas lokalt i menighet eller annet praksissted. Kontakt med studieveileder kan skje i tilknytning til oppmøte til eksamen, lokalt på praksissted, eller via internettbaserte medier som Fronter (chat og lignende) og Skype. Når det gjelder de resterende 60 poeng av bachelor programmet kreves det fremmøte. Men, undervisning i tilknytning til årsenhetene menighetsledelse, barne- og ungdomsarbeid og verdibasert endringsledelse gis i 1 til 4 moduler fordelt på 2-4 dager pr 10 poeng: Emner fra emnegruppen PAL som inngår i årsstudium i menighetsledelse gis over 4 sammenhengende dager. I tillegg gis det oppgaver via Fronter. Emner fra emnegruppen VEL som inngår i årsstudium i verdibasert endringsledelse gis i to bolker à 2 dager med etterfølgende 6 timers eksamen pr 10 poengsemne. Emner fra emnegruppen UNG og KBA gis i 2 bolker à 3 dager hvert semester. I tillegg er det 8 timer gruppeveiledning hvor man også kan delta via Skype. Dette gir følgende studieplan eksemplifisert med påbygging i menighetsledelse: Evalueringsform 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester 5. semester 6. semester 6 timers klausureksamen KRIS-101 Bibel og fortolkning I KRIS-102 Bibel og fortolkning II KRIS-103 Kristendomshistorie og konfesjons kunnskap KRIS-104 Troslære og spiritualitet RLE-101 Religionskunnskap og religionspedagogikk RLE-102 Samfunnsanalyse og etikk Ulike former for hjemmeoppgaver PAL-101 Praktisk teologisk innføring PAL-102 Kommunikasjon og prekenlære PAL-103 Konflikthåndtering PAL-104 Frivillig ledelse og menighetsadministrasjon I PAL-105 Frivillig ledelse og menighetsadministrasjon II PAL-106 Kultur og endring Oppgaver KRIS-201 Tverrfaglige problembaserte emner I KRIS-202 Tverrfaglige problembaserte emner II KRIS-203 Terminoppgave Studieveileder godkjenner studentens gjennomføring i henhold til læringsmål i praksismanual PRA-101 Praksis I PRA-102 Praksis II PRA-103 Praksis III 9

10 Fjernstudier etter denne modellen kan gjennomføres på heltid eller deltid fra 3-6 år ved at emnene fordeles over lengre tid. Se emnekatalogen for en nærmere beskrivelse av enkeltemnene. Se studieprogram for engelsk bachelor i teologi og ledelse for en nærmere beskrivelse av opptakskrav, samt mål og alternativ organisering av studieprogrammet. Enkeltemner Det er fullt mulig å ta enkeltstående emner på 100 nivå på HLT. Emner på 200 nivå kan tas så sant de relevante emner på 100 nivå er bestått. Alle våre emner har et omfang på 10 poeng. Se emnekatalogen for en nærmere beskrivelse av de ulike emnene. For mange kan dette være starten på en bachelor grad på lang sikt. Andre ønsker kun å fordype seg litt innen et tema. Hvis du ønsker å innpasse enkeltemner fra HLT i en annen utdanning må du ta kontakt med det andre studiestedet for en forhåndsuttalelse om innpassing. Desentraliserte enkeltemner HLT kan ved behov tilby enkelte av emnene og kursene på studieplanen desentralisert i samarbeid med lokale menigheter nasjonalt eller internasjonalt. Dette gjelder emner som har et praktisk sikte eller som berører kirkesamfunns identitet, som fungerer selvstendig og som kan fungere som videreutdanning for pastorer og andre menighetsarbeidere. Studenter som deltar på et desentralisert emne eller kurs forholder seg til HLT s reglement på samme måte som fulltidsstudenter. Studenter som deltar på et desentralisert emne eller kurs har samme rettigheter som andre studenter med henblikk på bruk av bibliotek. Studenten kan søke på bibliotekets internettbaserte søkemotor og få tilsendt bestilte bøker. Studentene får også tilgang til Fronter. Gjennom fronter arrangeres veiledning, prøving og gruppearbeid. Det legges også ut diverse undervisningsressurser som forelesninger, artikler og læringsstier på Fronter. Følgende emner kan tilbys desentralisert etter denne ordningen: KRIS-101 Bibel og fortolkning I (10 stp/ects) KRIS GT innledning og fortolkning (5 stp/ects) KRIS NT teologi (5 stp/ects) KRIS-102 Bibel og fortolkning II (10 stp/ects) KRIS-104 Troslære og spiritualitet (10 stp/ects) KRIS Troslære (5 stp/ects) KRIS Spiritualitet (5 stp/ects) RLE-102 Etikk og samfunnsanalyse (10 stp/ects) RLE Kultur og samfunnsanalyse (5 stp/ects) RLE Etikk (5 stp/ects) KRIS Pinsebevegelsen og den karismatiske bevegelse (2,5 stp/ects) KRIS Baptismens historie (2,5 stp/ects) KRIS Spiritualitet (5 stp/ects) PAL Sjelesorg (5 stp/ects) PAL Lederrollen (5 stp/ects) PAL-102 Kommunikasjon og prekenlære (10 stp/ects) PAL-103 Konflikthåndtering (10 stp/ects) PAL Frivillig ledelse som menighetsledelse? (5 stp/ects) PAL Misjon og kirke (5 stp/ects) PAL Menighetsadministrasjon(2,5 stp/ects) PAL Ritual og liturgi (2,5 stp/ects) 10

11 PAL Introduksjon til coaching og veiledning (5 stp/ects) PAL Kulturbevissthet og endringsprosesser (5 stp) PAL Prosjektledelse og visjon (5 stp/ects) UNG-102 Etablering og utvikling av ungdomsarbeid i en postmoderne kontekst (10 stp/ects) UNG-103 Fra posisjon til funksjon om ledelse i ungdomsarbeidet (10 stp/ects) UNG-104 Noen ganger tror jeg på Gud, men om unge, tro og gudstjeneste (10 stp/ects) UNG-105 Ungdomsarbeid med diakoni og misjon i fokus (10 stp/ects) VEL-101 Verdibasert endringsledelse i organisasjoner (10 studiepoeng) VEL-102 Ledelse og utvikling av menneskelige ressurser (10 stp/ects) VEL-103 Relasjonsledelse og teamarbeid (10 stp/ects) VEL-104 Kreativ organisasjonslæring og prosjektledelse (10 stp/ects) VEL-105 Coaching og veiledning (10 stp/ects) VEL-106 Coaching og mentoring (10 stp/ects) Det stilles store krav til lokale undervisningsfasiliteter. Disse skal ikke ha dårligere kvalitet enn HLT s egne fasiliteter. Se HLT s egne retningslinjer for eksterne lokaler for mer informasjon. 11

12 Faglig profil Skoleåret Skoleåret er på 40 uker (10 måneder) fordelt på 2 semestre. Hvert semester er delt inn i to terminer. Hver termin er på 10 uker. 4 uker settes av til eksamensavvikling. Innenfor dette tidsrommet gis undervisningen gjerne som bolker på 2-3 dager med selvstudium og oppgaveskrivning mellom bolkene. Faglig nivå 100-nivå og 200-nivå 100-nivå står for innførings kurs innenfor fagfeltet. 200-nivå er videregående nivå. Minst 20 poeng av Bachelorstudiet skal være på 200-nivå. Emnene på 200-nivå fordeles på følgende vis: Undervisningsspråk Undervisningen i studiet kan tilbys både på engelsk og norsk. Studiestedet velger selv undervisningsspråk. Det forutsettes at søkere har demonstrert tilstrekkelig språklig kompetanse i henhold til det til enhver tid gjeldende opptaksreglement for å få opptak til studiet. Pensumsmengde Pensumsmengden varierer alt etter studiets karakter og vurderingsform. Naturlig pensumsmengde vil ligge fra 750 til 900 sider pensum per 10 poeng. Oppgaveomfang Oppgavers lengde angis etter antall ord, hvor 400 ord utgjør ca 1 side. Man regner et akseptabelt avvik på 10 % opp og ned der ikke annet er angitt. Skriftlige arbeidskrav skal ikke overstige ord pr 10 poengs emne og ord pr 20 poengsemne. Arbeidskravet utgjør grunnlaget for evaluering i emnene. Antall ord kan kompenseres med ulike skriftlige eksamener eller annen beskrevet aktivitet Terminoppgaven tillegges flere ord enn normen fordi det ikke forventes deltakelse i undervisningsaktivitet. Timeantall I hvert emne er det angitt antall timer som det skal undervises i. Dette er å betrakte som et maksimum tall. Dette tilsvarer i de fleste tilfeller 24 timer per 5 studiepoeng. Skolen stiller krav om obligatorisk fremmøte regulert i fraværsreglementet. Unntaksvis kan undervisningen gis som veiledning. I slike tilfeller har studenten krav og plikt til å gjennomføre inntil 5 veiledningstimer med en veileder oppnevnt av høgskolen. Forskjellige former for evaluering I hvert emne skal studentenes kunnskaper og ferdigheter prøves. Dette kan skje i form av avsluttende prøve (eksamen), vurderinger underveis, eller på annen måte i henhold til studieplanen. Skolen bruker bokstavkarakterer. Evalueringen består ofte i en kombinasjon av flere evalueringsformer, gjerne gjennom en såkalt mappevurdering. Det brukes ellers: Klausureksamener Muntlig eksaminasjon Skriftlige oppgaver Gruppeoppgaver Terminoppgave 12

13 Praktiske oppgaver Det kan unntaksvis fastsettes at enkeltemner ikke skal ha slik vurdering. Det skal da kreves at studenten har deltatt i undervisningen, etter nærmere bestemmelse i studieplanen. Studenten kan få bestått/ikke bestått i emnene. Det gis bare en karakter i hvert enkelt emne. En får ikke bestått i et emne før alle kurs innen emnet er bestått. Unntaksvis kan et enkeltkurs defineres som eget valgemne. Slike valgemner er anført i emnekatalogen. Det henvises for øvrig til eksamensreglementet for HLT. Pedagogisk profil Problembasert Læring (PBL) Studiet ved HLT skal være preget av PBL som pedagogisk læringsplattform. Dette for å skape en størst mulig nærhet mellom lære- og arbeidssituasjon. Den pedagogiske filosofien kommer til uttrykk på følgende vis: o o o Det er naturlig at alle innføringsemner inkorporerer elementer av PBL i undervisningen, særlig etter at en basiskunnskap er innlært. På den måten kan man foreta PBL basert oppgaveløsning på grunnlag av den innlærte kunnskapen. Flere av våre årsstudier legger til rette for PBL. De tverrfaglige problembaserte emnestudiene (KRIS-201) i Fordypning i Kristendom er et tyngdepunkt og sammenbindende element i studiet. Her skal det som læres i andre emner og kurs implanteres i konkret problemløsning ved hjelp av problembasert pedagogikk. Dette kan ytterlige støttes ved å legge arbeidet nært opp til menighetspraksis. Integrasjon av teori og praksis HLT tilbyr en treårig profesjonsrettet Bachelor som har til hensikt å trene studenter til lederskap i menigheter (og aktiviteter knyttet til menigheter) og organisasjoner. Tradisjonelt har profesjons utdannelser i alt for høy grad vært preget av en oppdeling mellom teoretisk kunnskap og praktisk erfaring ut fra en pedagogisk modell som tenker at studenten først skal lære profesjonen i teorien for deretter å praktisere den teoretiske kunnskapen. Pedagogisk forskning viser at kunnskap lettere læres når teori og praksis integreres tett. HLT prøver å bryte med den tradisjonelle oppdelningen mellom teori og praksis og har valgt å arbeide med pedagogiske modeller som speiler en integrert forståelse mellom teori og praksis. En praksisnær utdannelse Profesjonsutdannelsen har til sikte å utdanne det vi kaller en reflektert praktiker. Med det mener vi en som makter å bruke sin kunnskap både kritisk og kreativt i møte med den arbeidssituasjonen vedkommende havner i. HLT mener at studenter i løpet av studietiden må trene denne evnen til å integrere kunnskap og refleksjon. Dette skjer ved at hver student under studietiden normalt sett er knyttet til en ekstern organisasjon (lokal menighet, frivillig organisasjon eller en annen relevant organisasjon). Der kan han/hun høste erfaring som danner bakgrunn for refleksjon i faglig sammenheng, trene praktiske ferdigheter og kritisk vurdere den organisasjonen man er en del av i relasjon til studiets innhold. Dette arbeidet struktureres på følgende måte: o o o Hver student har en kvalifisert mentor som veileder på utdannelsesstedet. Mentorene får grunnleggende mentorsutdannelse fra HLT. Mentorsamtalene dokumenteres vha spesielle refleksjonsnotat. En lærer ved skolen har ansvar for den kontinuerlige kontakten mellom skole og praksisplassene / mentorene. Utdannelseserfaringene planlegges og dokumenteres ved hjelp av en mappe som inneholder en konkret avtale for hvert halvår (halvårskontrakt), kontrakt for spesielle 13

14 praksisoppgaver, halvårsevalueringer (halvårsrefleksjon) og ett endelig utdannelsesdokument som dokumenterer studentens lederutdannelse. Praksis tilsvarer 30 av utdannelsens 180 poeng (tilsvarer ca. 6-7 timers arbeid per uke). For ytterligere presentasjon av praksis i utdannelsen, se emnebeskrivelsene for PRA Internasjonalisering HLT er fra høsten 2003 en del av ett skandinavisk nettverk for profesjonsutdannelser for arbeid i eller i tilslutning til menigheter. Nettverket har utdannelses institusjoner i København, Malmö, Örebro, Stockholm og Oslo. Gjennom dette nettverk forsterkes arbeidet i HLT på flere viktige områder: o o o o SALT-Skandinavia er et nav for felles utvikling av teologisk profesjonsutdannelse når det gjelder pedagogikk og teologi. Gjennom nettverket skjer det en utveksling av informasjon, kursutvikling, felles kurs for lærere, lærerbytte og studentsamlinger på tvers av Skandinavia. En viktig part i nettverket er Örebro Teologiska Högskola som har lærere på doktornivå på teologiens ulike disipliner. Dette gjør det mulig å utvikle kurs i relasjon til personer som har god forankring i den teologiske forskning i Skandinavia. Örebro Teologiska Högskola gir den svenske Teol.Kand. eksamen. Dette garanterer SALT nettverket disputerte emnesansvarlige innenfor alle teologiske emnegrupper. Gjennom lærer- og studentutveksling gis større muligheter til profilering og fordypning i studiet. Kvalifikasjonsrammeverk for utdanningen: I dagens norske høyskoleutdanning er spørsmålet om hva utdannelsen leder til, m.a.o. hvilket læringsutbytte utdannelsen gir, svært viktig. Det er læringsutbyttet som skal bestemme mål, struktur og innhold ved studiet. Dette kaller vi for et kvalifikasjonsrammeverk. Kunnskapsdepartementet kom i brev av 20. mars 2009 med endelig kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning i Norge. Her gjengir vi kvalifikasjonsrammeverket for 1. Syklus, det vil si for utdanninger på bachelornivå: En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskaper Bachelor (1. syklus) Kandidaten... har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier og problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innenfor fagområdet kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet har kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet Ferdigheter Bachelor (1. syklus) Kandidaten - kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg. - kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning - kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at de belyser en problemstilling. - kan beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer Generell kompetanse Bachelor (1. syklus) Kandidaten - har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger - kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer - kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer - kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis - kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser 14

15 Høyskolen for Ledelse og Teologi har brukt det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket, slik det angis for 1. syklus som utgangspunkt for kvalifikasjonsrammeverk for hvert studieprogram ved skolen. I tillegg finner man igjen ideen om læringsutbytte strukturert etter kunnskap, ferdighet og generell kompetanse igjen på emnenivå i emnekatalogen nedenfor. Studieprogrammet bachelor i teologi og ledelse ved HLT er bygget opp med en stor valgmulighet til å fokusere utdannelse med ulike årsstudium innenfor ulike fagområder. Vi har i dag 5 ulike årsstudier man kan velge mellom: Teologi Kristent ungdomsarbeid Kristent barne- og tenåringsarbeid Menighetsledelse Verdibasert endringsledelse Til hver av disse årsstudiene er det satt opp egne mål for læringsutbytte som gjengis i tilknytning i beskrivelse av hvert studieprogram nedenfor (under beskrivelsen av Bachelor i teologi og ledelse når det gjelder årstudiet i menighetsledelse som ikke tilbys som et selvstendig årsstudium). HLT tilbyr også en innføring kristen teologi, spiritualitet og tro (Grunnstudium i kristendom, alternativt grunnstudium i RLE som kvalifiserer til å undervise i skoleverket). Til denne enheten er det også et sett av egne kvalifikasjoner som ønskes oppfylt ved endt studium. Disse kompetansene (læringsutbytte) er samlet i egne tabeller nedenfor. Til slutt gir studieprogrammet bachelor i teologi og ledelse ulike kompetanser (læringsutbytte) avhengig av hvilke emnegrupper studenten har valgt. Som helhet skal studieprogrammet også gi kompetanse på felt som ikke er direkte berørt i Grunnstudium i RLE og i emnegruppene, blant annet fordi studieprogrammet også inneholder en modul med praksis. Kompetanse (læringsutbytte) på dette nivået bygger på kompetansen (læringsutbytte) oppnådd i Grunnstudium i RLE og emnegruppene og angis i egen tabell som bygger på de to foranliggende tabeller. Det er viktig å understreke at kompetansen som er oppnådd etter endt studieprogram (bachelor i teologi og ledelse) dermed er ulik alt etter hvilken emnegruppe som er valgt. 15

16 Studieprogram Studieplan grunnstudium i kristendom HLT tilbyr Grunnstudium i kristendom. Studieprogrammet er på 60 studiepoeng og kan tas som et selvstendig studium. Årsstudiet inngår også i studieprogrammet Bachelor i teologi og ledelse ved HLT. Det er i tillegg mulig å ta enkeltemner fra emnekatalogen. I tillegg tilbys studiet som en deltidsutdannelse som går over to år. Studiet består av 30 poeng obligatoriske emner og 30 poeng valgfrie emner Studiets hovedmålsetning Studiets hovedmålsetning er å gi en innføring i kristendommens teologi, historie og praksis. Studiet er basis for videre studier i teologi og menighetsledelse. Målgruppe og opptakskrav Primærmålgruppen for studiet er studenter som ønsker en innføring i kristen tro, historie og praksis. Studiet er tjenlig for studenter som ønsker å arbeide i menighet, eller med religiøs problematikk i samfunnet generelt. Krav til opptak er generell studiekompetanse. Andre med erfaring som frivillig i menighet eller annen relevant yrkeserfaring kan tas opp etter individuell vurdering (realkompetansevurdering). Se forøvrig skolens opptaksreglement. Kvalifikasjonsrammeverk for grunnstudium i kristendom En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskaper Ferdigheter Generell kompetanse 16

17 Kandidaten Kandidaten Kandidaten har kunnskap om Bibelen som helhet og god kunnskap om utvalgte sentrale deler har kunnskap om sentrale klassiske teologiske tema innen spiritualitet, etikk og dogmatikk har kunnskap om sentrale tema i, og aspekter ved, de store verdensreligionene, inklusive deres historie og virkningshistorie i forhold til sentrale tema i senmoderne religiøsitet har kunnskap om humanisme som filosofi og livssyn har kunnskap om kristendommens historie og god kunnskap om utvalgte deler av denne historie har kjennskap til erfaringsdimensjonene i pentekostal eller baptistisk spiritualitet har kjennskap til religionsvitenskapelig metode og bibelvitenskapelig hermeneutikk har kjennskap til ulike modeller for møter mellom religioner har kjenneskap til relevante yrkesetiske problemstillinger i lærerfaget, knyttet til religion og etnisk tilhørighet har evne til å anvende hermeneutiske verktøy innen bibelfag har evne til å anvende modeller for teologisk og etisk refleksjon har evne til å anvende historiske eller samfunnsvitenskapelige metoder i studiet av religion, kirke eller spirituelle erfaringer har evne til å reflektere over forholdet mellom tro og vitenskap har evne til å møte mennesker med andre religiøse eller teologiske oppfatninger med respekt har evne til å fremstille andres perspektiv med utgangspunkt i den andres referanseramme har evne til å reflektere kritisk over ens eget og den andres ståsted kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver i et team eller en arbeidsgruppe har evne til å reflektere over verden fra et teologisk perspektiv og til å forstå andre relevante religiøse perspektiv er kompetent til å undervise RLE i skoleverket har evne til å gjennomføre ulike former for religiøs eller etisk dialog kan bidra til utvikling av god praksis innenfor fagområdet gjennom utveksling av synspunkter og erfaringer Læringsutbytte er konkretisert i forbindelse med hvert enkeltemne beskrevet i emnekatalogen. Læringsutbytte på hvert enkeltemne skal til sammen oppfylle læringsutbyttet for studiet totalt sett. Studieplanens organisering Studieplanen for grunnstudium i kristendom er satt sammen av følgende obligatoriske og valgfrie emner. Emnebeskrivelse for de enkelte emner gis i emnekatalogen. Obligatoriske emner har fargekode: Valgemner har fargekode: KRIS-101 Bibel og fortolkning I (10 stp/ects) 1. semester KRIS GT innledning og fortolkning (5 stp/ects) KRIS NT teologi (5 stp/ects) KRIS-102 Bibel og fortolkning II (10 stp/ects) KRIS-103 Kristendomshistorie og konfesjonskunnskap (10 stp/ects) KRIS Allmenn kirkehistorie (5 stp/ects) KRIS Norsk kirkehistorie (2,5 stp/ects) KRIS Pinsebevegelsen og den karismatiske bevegelse (2,5 stp/ects) KRIS Baptismens historie (2,5 stp/ects) 17

18 KRIS Øst-Europeisk kirkehistorie (2,5 stp/ects) 2. semester Valgemne 1 Valgemne 2 Valgemne 3 Valgbare emner: KRIS-104 Troslære og spiritualitet (10 stp/ects) KRIS Troslære (5 stp/ects) KRIS Spiritualitet (5 stp/ects) RLE-101 Religionskunnskap og religionspedagogikk (10 stp/ects) RLE Religionskunnskap (5 stp/ects) RLE Religionspedagogikk (5 stp/ects) RLE-102 Samfunnsanalyse og etikk (10 stp/ects) RLE Kultur og samfunnsanalyse (5 stp/ects) RLE Etikk (5 stp/ects) RLE-103 Livssynsdialog (10 stp/ects) TEOL-204 Kristen initiasjon (tro, dåp og ånsdåp) (10 stp/ects) PAL-201 Kirkens helbredende tjeneste (10 stp/ects) TEOL-202 Nytestamentlig teologi (Lukiansk, Paulinsk og Johanneisk teologi) (10 stp/ects) 18

19 Studieplan grunnstudium i RLE (Religion, livssyn og etikk) HLT tilbyr Grunnstudium i RLE. Studieprogrammet er på 60 studiepoeng og kan tas som et selvstendig studium. Årsstudiet inngår også i studieprogrammet Bachelor i teologi og ledelse ved HLT. Det er i tillegg mulig å ta enkeltemner fra emnekatalogen. I tillegg tilbys studiet som en deltidsutdannelse som går over to år. Studiet består av 30 poeng obligatoriske emner og 30 poeng valgfrie emner Studiets hovedmålsetning Studiets hovedmålsetning er å gi en innføring i de fire store religionenes (Islam, Hinduisme, Buddhisme og Kristendom) teologi, historie og praksis. Studiet har en hovedvekt på Kristendommen. Studiet gir også en innføring i sekulære livssyn og sen-moderne religiøsitet, samt problemstillinger knyttet til religion og etnisitet i RLE-undervisningen i skolen i dag. Studiet er basis for videre studier i teologi og menighetsledelse Målgruppe og opptakskrav Primærmålgruppen for studiet er studenter som ønsker å arbeide innenfor RLE-faget i skoleverket. Sekundært er årsenheten for studenter med en bred interesse for religiøse spørsmål. Studiet er dermed egnet for studenter som ønsker å arbeide i menighet, eller med religiøs problematikk i samfunnet generelt. Krav til opptak er generell studiekompetanse. Andre med erfaring som frivillig i menighet eller annen relevant yrkeserfaring kan tas opp etter individuell vurdering (realkompetansevurdering). Se forøvrig skolens opptaksreglement. Kvalifikasjonsrammeverk for grunnstudium i RLE En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskaper Ferdigheter Generell kompetanse Kandidaten Kandidaten Kandidaten har kunnskap om Bibelen som helhet og god kunnskap om utvalgte sentrale deler har kunnskap om sentrale klassiske teologiske tema innen spiritualitet, etikk og dogmatikk har kunnskap om sentrale tema i, og aspekter ved, de store verdensreligionene, inklusive deres historie og virkningshistorie i forhold til sentrale tema i senmoderne religiøsitet har kunnskap om humanisme som filosofi og livssyn har kunnskap om kristendommens historie og god kunnskap om utvalgte deler av denne historie har kjennskap til erfaringsdimensjonene i pentekostal eller baptistisk spiritualitet har evne til å anvende hermeneutiske verktøy innen bibelfag har evne til å anvende modeller for teologisk og etisk refleksjon har evne til å anvende historiske eller samfunnsvitenskapelige metoder i studiet av religion, kirke eller spirituelle erfaringer har evne til å reflektere over forholdet mellom tro og vitenskap har evne til å møte mennesker med andre religiøse eller teologiske oppfatninger med respekt har evne til å fremstille andres perspektiv med utgangspunkt i den andres referanseramme har evne til å reflektere kritisk over ens eget og den andres ståsted kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver i et team eller en arbeidsgruppe har evne til å reflekter over verden fra et teologisk perspektiv og til å forstå andre relevant religiøse perspektiv er kompetent til å undervise RLE i skoleverket har evne til evne til å gjennomføre ulike former for religiøs eller etisk dialog kan bidra til utvikling av god praksis innenfor fagområdet gjennom utveksling av synspunkter og erfaringer 19

20 har kjennskap til religionsvitenskapelig metode og bibelvitenskapelig hermeneutikk har kjennskap til ulike modeller for møter mellom religioner har kjenneskap til relevante yrkesetiske roblemstillinger i lærerfaget, knyttet til religion og etnisk tilhørighet Læringsutbytte er konkretisert i forbindelse med hvert enkeltemne beskrevet i emnekatalogen. Læringsutbytte på hvert enkeltemne skal til sammen oppfylle læringsutbyttet for studiet totalt sett. Studieplanens organisering Studieplanen for grunnstudium i RLE er satt sammen av følgende obligatoriske og valgfrie emner. Emnebeskrivelse for de enkelte emner gis i emnekatalogen. Obligatoriske emner har fargekode: Valgemner har fargekode: 1. semester KRIS-101 Bibel og fortolkning I (10 stp/ects) KRIS GT innledning og fortolkning (5 stp/ects) KRIS NT teologi (5 stp/ects) KRIS-102 Bibel og fortolkning II (10 stp/ects) KRIS-103 Kristendomshistorie og konfesjonskunnskap (10 stp/ects) KRIS Allmenn kirkehistorie (5 stp/ects) KRIS Norsk kirkehistorie (2,5 stp/ects) KRIS Pinsebevegelsen og den karismatiske bevegelse (2,5 stp/ects) KRIS Baptismens historie (2,5 stp/ects) KRIS Øst-Europeisk kirkehistorie (2,5 stp/ects) 2. semester Valgemne 1 Valgemne 2 Valgemne 3 Valgbare emner: KRIS-104 Troslære og spiritualitet (10 stp/ects) KRIS Troslære (5 stp/ects) KRIS Spiritualitet (5 stp/ects) RLE-101 Religionskunnskap og religionspedagogikk (10 stp/ects) RLE Religionskunnskap (5 stp/ects) RLE Religionspedagogikk (5 stp/ects) 20

21 RLE-102 Samfunnsanalyse og etikk (10 stp/ects) RLE Kultur og samfunnsanalyse (5 stp/ects) RLE Etikk (5 stp/ects) RLE-103 Livssynsdialog (10 stp/ects) 21

22 Studieplan årsstudium i kristent ungdomsarbeid HLT tilbyr Årsstudium i kristent ungdomsarbeid. Studieprogrammet er på 60 studiepoeng og kan tas som et selvstendig studium. Årsstudiet inngår også i studieprogrammet Bachelor i teologi og ledelse ved HLT. Det er i tillegg mulig å ta enkeltemner fra emnekatalogen. I tillegg tilbys studiet som en deltidsutdannelse som går over to år. Maksimalt 20 poeng (tilsvarer 1/3) av et årsstudium kan byttes ut med kurs/emner fra andre emnegrupper. Dette betyr likevel at studenten får tilgodesett en spesiell emnegruppe eller godkjent utdannelsen som eget årsstudium. Studiets hovedmålsetning Studiets primære hensikt er å gi grunnkompetanse i ungdomsarbeid i kirker og frivillige organisasjoner med kristent verdigrunnlag. Målgruppe og opptakskrav Primærmålgruppen for studiet er frivillige eller ansatte i menigheter og frivillige organisasjoner som jobber med, eller ønsker å jobbe med, ungdom. Sekundært er kurset for personer fra andre sektorer i samfunnet som ønsker å studere og utvikle kompetanse innen arbeid blant unge. Krav til opptak er generell studiekompetanse. Andre med erfaring som frivillig i menighet eller annen relevant yrkeserfaring kan tas opp etter individuell vurdering (realkompetansevurdering). Se forøvrig skolens opptaksreglement. Kvalifikasjonsrammeverk for årsstudium i kristent ungdomsarbeid En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskaper Ferdigheter Generell kompetanse Kandidaten Kandidaten Kandidaten har kjennskap til teologiske modeller for tjenende og transformativ ledelse i kirker og andre organisasjoner har god kunnskap om grunnleggende teorier, metoder og begreper innenfor ledelse av unge. har kunnskap om kulturbegrepet og forstå hvordan mennesker agerer i grupper og som subkulturer har kunnskap om de samfunnsmessige strømningene som utgjør rammen for unge i dag. har kjennskap til relevant psykologisk teori, pedagogisk teori, sosiologisk teori organisasjonsteori og konfliktløsningsteori har kunnskap om hvordan slike teorier henger sammen med menneskesyn, spiritualitet og etikk kan reflektere over praksis i egen organisasjon og ved hjelp av de teoretiske modellene som blir presentert kan analysere slik teori kritisk i lys av egne verdier og eget teologisk ståsted, eventuelt egen spiritualitet kan anvende teori konstruktivt og etisk i eget liv og i samarbeid med andre, i ulike typer av organisasjoner kan bruke relevante faglige verktøy i tilknytning til oppfølging av ungdom samt medarbeidere ungdomsarbeidet. i kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver i et team eller en arbeidsgruppe kan bidra til utvikling av god transformativ praksis gjennom utveksling av synspunkter og erfaringer, kan lede deler av en slik prosess og bidra som en aktiv deltaker i hele prosessen skal ha utviklet kreativitet og etiske grunnholdninger som mot og omsorg i møte med mennesker og med endringsprosesser 22