Oslo kommune Bydel Grorud Møteinnkalling. Bydelsutvalget

Transkript

1 Oslo kommune Bydel Grorud Møteinnkalling Bydelsutvalget

2 Oslo kommune Bydel Grorud Administrasjonen Møteinnkalling 5/12 Møte: Bydelsutvalget Møtested: Ammerudveien 20, 4. etasje Møtetid: NB! Ny møtetid: torsdag 27. september 2012 kl SAKSKART Åpen halvtime Saker til behandling Sak 62/12 Godkjenning av innkalling og dagsorden til bydelsutvalgets møte Sak 63/12 Godkjenning av protokoll fra bydelsutvalgets møte Sak 64/12 Protokoller til orientering Sak 65/12 Orienterings- og referatsaker Sak 66/12 Status for vedtak fattet av bydelsutvalget 1. halvår Sak 67/12 Tertialrapport per Sak 68/12 Levekårsstrategi - Statusrapport per september Sak 69/12 Forslag til tiltak, Groruddalssastingen, PG1,2 og 4, Sak 70/12 Sykehjemsbehovsplan - rullering Sak 71/12 Status samhandlingsreformen - en muntlig orientering...14 Sak 72/12 Høring - videreføring av sentral bestilling og dimensjonering av barnehagekapasiteten i Oslo kommune...15 Sak 73/12 Boligbehovsplan høring...17 Sak 74/12 Endring i bydelsreglementet...18 Sak 75/12 Eventuelt Bydel Grorud Jack Grimsrud (A) /s leder

3 Sak 62/12 Godkjenning av innkalling og dagsorden til bydelsutvalgets møte Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Åste Wergeland Haug Saksgang Møtedato Saknr Bydelsutvalget /12 GODKJENNING AV INNKALLING OG DAGSORDEN TIL BYDELSUTVALGETS MØTE Bydelsdirektørens forslag til vedtak Innkalling og dagsorden til bydelsutvalgets møte godkjennes. Helge Jagmann /s bydelsdirektør 1

4 Sak 63/12 Godkjenning av protokoll fra bydelsutvalgets møte Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Åste Wergeland Haug Saksgang Møtedato Saknr Bydelsutvalget /12 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA BYDELSUTVALGETS MØTE Bydelsdirektørens forslag til vedtak Protokoll fra bydelsutvalgets møte godkjennes. Helge Jagmann /s bydelsdirektør 2

5 Sak 64/12 Protokoller til orientering Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Åste Wergeland Haug Saksgang Møtedato Saknr Bydelsutvalget /12 PROTOKOLLER TIL ORIENTERING

6 Sak 65/12 Orienterings- og referatsaker Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Åste Wergeland Haug Saksgang Møtedato Saknr Bydelsutvalget /12 ORIENTERINGS- OG REFERATSAKER

7 Sak 66/12 Status for vedtak fattet av bydelsutvalget 1. halvår 2012 Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Åste Wergeland Haug Saksgang Møtedato Saknr Bydelsutvalget /12 STATUS FOR VEDTAK FATTET AV BYDELSUTVALGET 1. HALVÅR 2012 Saksframstilling: Bydelsdirektøren ønsker med denne sak å gi en status på vedtakene fatte av bydelsutvalget 1. halvår Det er i oppsettet kun tatt med de sakene som krevde videre oppfølging av administrasjonen. Det betyr at godkjenning av protokoller, møteinnkallinger mv. er utelatt. Vedlagt saken følger en statusrapport. Rapporten viser hvor sakene står i dag eller hvilke oppfølging de har fått. Bydelsdirektørens forslag til vedtak Bydelsutvalget tar sak om status for vedtak fattet av bydelsutvalget 1. halvår 2012 til orientering. Helge Jagmann /s bydelsdirektør 5

8 Sak 67/12 Tertialrapport per Arkivsak: Arkivkode: 101 Saksbehandler: Odd Arne Fagerheim Saksgang Møtedato Saknr Ungdomsrådet Grorud Eldrerådet Helse- og sosialkomiteen Byutvikling- og miljøkomiteen /12 Mangfold-, oppvekst og kulturkomiteen Bydelsutvalget /12 Rådet for funksjonshemmede /12 Tidligere vedtak i saken: Vedtak fra tidligere behandling(er) mangler. TERTIALRAPPORT PER Dokumentet er ikke ferdigbehandlet. Ettersendes/omdeles i møtet. 6

9 Sak 68/12 Levekårsstrategi - Statusrapport per september 2012 Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Henrik Christian Karlson Saksgang Møtedato Saknr Ungdomsrådet Grorud Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede /12 Helse- og sosialkomiteen Mangfold-, oppvekst og kulturkomiteen Byutvikling- og miljøkomiteen /12 Bydelsutvalget /12 Tidligere vedtak i saken: Vedtak fra tidligere behandling(er) mangler. LEVEKÅRSSTRATEGI - STATUSRAPPORT PER SEPTEMBER 2012 Saksframstilling: Levekårsstrategien ble vedtatt i Bydelsutvalget i Bydel Grorud i mars Strategien er viktig fordi den legger føringer for bydelens arbeid for å styrke levekårene i den delen av befolkningen som har spesielle utfordringer og behov. Strategien inneholder 11 strategier innen områdene arbeid, utdanning, helse og levekår i utsatte områder. Det er vedtatt at strategiene skal evalueres, og at levekårsutviklingen skal måles underveis. Vedlagt følger statusrapport for arbeidet per september Del A inneholder en kort vurdering av levekårsutviklingen i bydelen. Vurderingen tar utgangspunkt i indikatorene for måloppnåelse som er satt opp i strategien. Rapporten gir ikke grunnlag for å konkludere når det gjelder resultater og utvikling på de fire områdene. Et unntak er deltakelse i arbeidslivet (delmål 1) hvor utviklingen med nedgang i sysselsettingen ser ut til å ha stoppet, samtidig som arbeidsledigheten blant unge er på vei ned. Det bør gjøres en mer helhetlig analyse av levekårsutviklingen senere i planperioden for å få mer kunnskap om hvordan utviklingen er i forhold til målene for arbeidet. Del B oppsummerer resultatene fra en elektronisk spørreundersøkelse blant et utvalg av de ansatte i bydelen. Resultatene tyder på at ansatte generelt har for dårlig kjennskap til bydelens planer og strategier. Blant dem som svarer at de har kjennskap til Levekårsstrategien mener de fleste at den inneholder viktig kunnskap, og at det kommer tydelig frem hvordan bydelen skal arbeide med levekår. 7

10 Nær 8 av 10 av dem som svarte på undersøkelsen mener de har god kunnskap om befolkningens levekår. Samtidig mener bare 2 av 10 at de har kunnskap om hele spekteret av tiltak og virkemidler som påvirker levekårene. Del C gir en kort statusbeskrivelse for hver av de 11 strategiene. Fokus er på endringer i arbeidsmåter/organisering, og nye tiltak som er iverksatt etter a strategien ble vedtatt. I del C kommer det frem at det er mye aktivitet i ulike deler av organisasjonen knyttet til oppfølgingen av strategiene, og at det på flere områder er utviklet nye tiltak. På enkelte områder er det imidlertid lav aktivitet og få nye tiltak. Konklusjon Statusrapporten inneholder viktig informasjon om bydelens levekårsarbeid, men inkluderer ikke tiltak eller anbefalinger for det videre arbeidet. Bydelsadministrasjonen er i ferd med å vurdere behovet for tiltak, og kommer tilbake til områder som må følges opp i budsjett for Bydelsdirektørens forslag til vedtak Statusrapport per september 2012 for Strategi for levekårsforbedring tas til orientering. Bydelsadministrasjonen vurderer behovet for tiltak, og kommer tilbake til områder som må følges opp i budsjett for

11 Sak 69/12 Forslag til tiltak, Groruddalssastingen, PG1,2 og 4, 2013 Arkivsak: Arkivkode: 26 Saksbehandler: Ole Jørgen Pettersen Saksgang Møtedato Saknr Ungdomsrådet Grorud Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede /12 Helse- og sosialkomiteen Byutvikling- og miljøkomiteen /12 Mangfold-, oppvekst og kulturkomiteen Bydelsutvalget /12 Tidligere vedtak i saken: Vedtak fra tidligere behandling(er) mangler. FORSLAG TIL TILTAK, GRORUDDALSSASTINGEN, PG1,2 OG 4, 2013 Innledning: Groruddalssatsingen er et samarbeid mellom Staten og Oslo kommune for å forbedre miljø- og leveforholdene i Groruddalen. Bystyret vedtok i 1998 gjennom Byøkologisk program å prioritere miljøinnsatser i Groruddalen i form av Miljøpakke Groruddalen. Intensjonene herfra ble fulgt opp i Kommuneplan 2000, der det ble vedtatt at det skulle utarbeides en helhetlig plan for Groruddalen. For å koordinere kommunens videre innsatser og lede arbeidet med en helhetlig utviklingsplan ble Plankontoret for Groruddalen opprettet i Plankontoret lå frem til under Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune, men ble fra denne datoen lagt direkte under Byrådsavdeling for byutvikling. Byrådets forslag til helhetlig utviklingsplan for Groruddalen (HUG) ble vedtatt i bystyret i juni Saksframstilling: Groruddalssatsingen er inndelt i fire programmer : Programområde 1: Miljøvennlig transport i Groruddalen Programområde 2: Alnaelva, grønnstruktur, idrett og kulturmiljø Programområde 3: Bolig-, by og stedsutvikling Programområde 4: Oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering. I denne saken behandles bydel Groruds forslag til tiltak innefor programområdene 1, 2 og 4. for Programområde 3 behandles som egen sak i desember Oslo kommune bevilger årlig 50 mill kr til denne satsingen. Staten bevilger det samme pr år. Føringene fra politisk møte er at påbegynte tiltak skal prioriteres og fullføres før nye tiltak vurderes. Det er særlig innenfor PG1 og 2 at det er snakk om fysiske investeringer med påfølgende driftsfølgevirkninger. De fire bydelsparkene ligger inne i PG2, sammen med bygninger som Grorudveien 3 og 5, Bånkall gård, idrettsanlegg og turveier. Alle disse tiltakene binder opp store midler som gjør det vanskelig å få gjennomslag for nye tiltak i dette programområdet. Innenfor PG4 er det særlig gratis kjernetid i barnehagene og skolesatsingen som binder opp midlene. Disse tiltakene blir videreført ut hele perioden for satsingen (2017). 9

12 Bydelsadministrasjonen viser for øvrig til årsmeldingene for hver av de fire programområdene som gir en god oversikt over de ulike tiltakenes status. Programområde 1: Dette programområde har de trangeste rammevilkårene av samtlige programområder. For Bydel Grorud er det særlig ferdigstillelsen av fortau i Hukenveien, krysset Kalbakkveien Nordtvetveien og støyskjerming langs nedre Kalbakkvei som har vært de store tiltakene i dette programområde. Bydel Grorud mener fortsatt at det er ugjorte trafikksikringstiltak langs skoleveiene som må prioriteres. Bydel Grorud ber derfor Bymiljøetaten å prioritere dette inn i sine ordinære årsbudsjetter. Forslag til prioriterte tiltak 2013: 1. Prosjektering og oppgradering av Romsås T-banestasjon har i flere år vært på tiltakslisten til Kollektivtransportproduksjon AS uten å ha blitt prioritert. Dette er et viktig tiltak for å fullføre innføring av metrostandard lang T- banelinje 5. Kostnad: Ukjent Ansvar: KTP as. 2. Gjenninnføring av bussrute 59 Tveita Tonsenhagen m.fl Kostnad: Kr 2 mill. Ansvar: Ruter 3. Utrede Trafikksikringstiltak i Ammerudveien. For gående og syklende er Ammerudveien en uoversiktig kommunal vei grunnet hyppig tungtrafikk til og fra Huken pukk og asfaltverk. Bydel Grorud ber Bymiljøetaten utrede muligheter for bedring av myke trafikanters sikkerhet langs denne veistrekningen. Kostnad: Ukjent Ansvar: BYM 4. Grorud T-banestasjon og Grorud bussterminal er et trafikk-knutepunkt. For å bedre informasjonen til kollektivreisende bør det settes opp en elektronisk tavle ved bussterminalen og T-banestasjonen som gir informasjon om avganger / ankomst for buss og T-bane. Kostnad: Ukjent Ansvar: KTP as. Programområde 2: Det vil ikke være rom for å prioritere nye, kostnadskrevende tiltak innenfor dette programområde. Som tidligere vist ligger Grorudparken, idrettsanlegg mv innenfor dette programområdet. Grorudparken vil kunne stå ferdig i 2013 når vi ser bort fra etappe 4, som omhandler friområdet på Ammerud. Dette området er ikke utredet og finansiert så langt. Dette forventes å komme i siste del av satsingen Forslag til prioriterte tiltak 2013: 1. Ridehall Nordtvet gård Dette tiltaket lå inne med kr 2 mill frem til Pengene ble omdisponert til Grorudparken grunnet en uoversiktlig reguleringssituasjon. Reguleringsplanen er i mai oversendt Byrådet for politisk behandling. Reguleringsplanen innholder både ridehall og barnehage. Verken planmyndigheten eller Bydel Grorud har ingen grunn til å tro at reguleringsplanen ikke vil bli vedtatt som forutsatt. Kostnad: Kr 4.mill 10

13 Søknad GDS: Kr 2.mill Ansvar: Oslo kommunale foretak, Omsorgsbygg 2. Dr. Londons park. Det er gjennomført et mulighetsstudie for etablering av en parkløsning i Dr. Londonsvei. Mulighetsstudiet viser en etappevis gjennomføring med en totalkostnad på ca kr 7 mill. I samarbeid med BYM er det avklart at en realisering av hele bydelsparken, som skissert i mulighetsstudiet er uaktuelt. Kostnad: Kr 3,5 mill Ansvar: Bydel Grorud 3. Lillomarka arena Dette er en idrettspark i det nedlagte steinbruddet i Ammerudveien 300 beliggende rett øst for Huken pukk og asfaltverk. Bydel Grorud er tiltakshaver i reguleringsplanarbeidet og BYM er forvalter. Reguleringsplanen forventes oversendt fra planmyndigheten til politisk beslutning andre halvår Det søkes om kr ,- innenfor programområde 2 i Ca kr er avgifter som skal betales til planmyndigheten. De resterende kr går til konsulentbistand for planarbeidet. Kostnad: kr ,- Ansvar: Bydel Grorud / Bymiljøetaten (BYM) Programområde 4: Som nevnt innledningsvis vil mesteparten av midlene i dette programområdet være bundet opp i gratis kjernetid i barnehagene og i skolesatsingen. Disse tiltakene vil bli videreført. Bydel Grorud foreslår ingen nye tiltak for dette programområdet, men vil videreføre tiltakene innenfor sysselsetting i samarbeid med NAV(jobbsjansen) og tiltak innefor forebyggende helse i samarbeid med bydelsoverlegen (friskvern) Bydelsdirektørens forslag til vedtak Grorud Bydelsutvalg vedtar følgende prioriterte tiltak for programområde 1 og 2 innenfor Groruddalssatsingen 2013: Forslag til prioriterte tiltak 2013, PG1: 1. Prosjektering og oppgradering av Romsås T-banestasjon har i flere år vært på tiltakslisten til Kollektivtransportproduksjon AS uten å ha blitt prioritert. Dette er et viktig tiltak for å fullføre innføring av metrostandard lang T- banelinje 5. Kostnad: Ukjent Ansvar: KTP as. 2. Gjenninnføring av bussrute 59 Tveita Tonsenhagen m.fl Kostnad: Kr 2 mill. Ansvar: Ruter 3. Utrede Trafikksikringstiltak i Ammerudveien. For gående og syklende er Ammerudveien en uoversiktig kommunal vei grunnet hyppig tungtrafikk til og fra Huken pukk og asfaltverk. Bydel Grorud ber Bymiljøetaten utrede, i samarbeid med bydel Grorud, muligheter for bedring av myke trafikanters sikkerhet langs denne veistrekningen. Kostnad: Ukjent 11

14 Ansvar: BYM 4. Grorud T-banestasjon og Grorud bussterminal er et trafikk-knutepunkt. For å bedre informasjonen til kollektivreisende bør det settes opp en elektronisk tavle ved bussterminalen og T-banestasjonen som gir informasjon om avganger / ankomst for buss og T-bane. Kostnad: Ukjent Ansvar: KTP as. Forslag til prioriterte tiltak 2013, PG2: 1. Ridehall Nordtvet gård Dette tiltaket lå inne med kr 2 mill frem til Pengene ble omdisponert til Grorudparken grunnet en uoversiktlig reguleringssituasjon. Reguleringsplanen er i mai oversendt Byrådet for politisk behandling. Reguleringsplanen innholder både ridehall og barnehage. Verken planmyndigheten eller Bydel Grorud har ingen grunn til å tro at reguleringsplanen ikke vil bli vedtatt som forutsatt. Kostnad: Kr 4.mill Søknad GDS: Kr 2.mill Ansvar: Oslo kommunale foretak, Omsorgsbygg 2. Dr. Londons park. Det er gjennomført et mulighetsstudie for etablering av en parkløsning i Dr. Londonsvei. Mulighetsstudiet viser en etappevis gjennomføring med en totalkostnad på ca kr 7 mill. I samarbeid med BYM er det avklart at en realisering av hele bydelsparken, som skissert i mulighetsstudiet er uaktuelt. Kostnad: Kr 3,5 mill Ansvar: Bydel Grorud 2. Lillomarka arena Dette er en idrettspark i det nedlagte steinbruddet i Ammerudveien 300 beliggende rett øst for Huken pukk og asfaltverk. Bydel Grorud er tiltakshaver i reguleringsplanarbeidet og BYM er forvalter. Kostnadene så langt er så langt finansiert av Bydel Grorud. Reguleringsplanen forventes oversendt fra planmyndigheten til politisk beslutning andre halvår Det søkes om kr ,- innenfor programområde 2 i Ca kr er avgifter som skal betales til planmyndigheten. De resterende kr går til konsulentbistand for planarbeidet. Kostnad: kr ,- Ansvar: Bydel Grorud / Bymiljøetaten (BYM) Helge Jagmann bydelsdirektør Ole-Jørgen Pettersen avdelingssjef 12

15 Sak 70/12 Sykehjemsbehovsplan - rullering Arkivsak: Arkivkode: 330 Saksbehandler: Åste Wergeland Haug Saksgang Møtedato Saknr Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede /12 Helse- og sosialkomiteen Bydelsutvalget /12 Tidligere vedtak i saken: Vedtak fra tidligere behandling(er) mangler. SYKEHJEMSBEHOVSPLAN - RULLERING Saksframstilling: Bydelsdirektøren legger med dette fram Sykehjemsbehovsplan rullering for bydelsutvalget. Planen ble behandlet i Bystyret i sak 64, , og tar for seg behovet for utbygging av sykehjem og Omsorg+ i Oslo kommune. Planen er et vedlegg til Byrådets forslag til budsjett 2012 og økonomiplan Bydelsdirektørens forslag til vedtak Bydelsutvalget tar sak om sykehjemsbehovsplan rullering til orientering. Helge Jagmann bydelsdirektør 13

16 Sak 71/12 Status samhandlingsreformen - en muntlig orientering Arkivsak: Arkivkode: 332 Saksbehandler: Åste Wergeland Haug Saksgang Møtedato Saknr Bydelsutvalget /12 STATUS SAMHANDLINGSREFORMEN - EN MUNTLIG ORIENTERING Sammendrag: Saksframstilling: Bydelsdirektørens forslag til vedtak X 14

17 Sak 72/12 Høring - videreføring av sentral bestilling og dimensjonering av barnehagekapasiteten i Oslo kommune Arkivsak: Arkivkode: 323 Saksbehandler: Åste Wergeland Haug Saksgang Møtedato Saknr Mangfold-, oppvekst og kulturkomiteen Bydelsutvalget /12 Tidligere vedtak i saken: Vedtak fra tidligere behandling(er) mangler. HØRING - VIDEREFØRING AV SENTRAL BESTILLING OG DIMENSJONERING AV BARNEHAGEKAPASITETEN I OSLO KOMMUNE Sammendrag: Byrådet ønsker å legge fram en sak for bystyret der de foreslår at ansvaret for bestilling av barnehageplasser og dimensjonering av barnehagekapasiteten legges til byrådet på permanent basis. Bakgrunn for saken en byrådssak 285/10 der bystyret fattet følgende vedtak : Prøveordningen, med ansvar for bestilling av barnehageplasser og dimensjonering av barnehagekapasiteten i Oslo kommune, ligger til byrådet, videreføres for en periode på to år. Dersom byrådet finner grunn til å foreslå at denne perioden skal forlenges, eller at ordningen skal gjøres permanent, sendes forslaget ut til høring i bydelene med høringsfrist som gir tilstrekkelig tid til politisk behandling. Denne ordningen har vært gjeldende praksis de siste 4 årene. Saken er nå sendt til høring i bydelene med en høringsfrist Saksframstilling: Befolkningsveksten i Oslo er fortsatt høy, men fordeler seg ikke jevnt mellom bydelene. Behovet for nye barnehageplasser vil være til stede i flere år fremmover. Dette vil krever en helhetlig planlegging, fordi noen bydeler vil oppleve vekst, mens andre vil ha reduksjon av barneantallet. Bydelene har behov for å ha tilstrekkelig antall barnehageplasser slik at de kan møte den lovfestede retten til barnehageplass, men det vil ikke være økonomisk forsvarlig å ikke kunne besette alle barnehageplasser som er i drift. Derfor vil det være viktig å kunne tilby barnehageplasser på tvers av bydelsgrensene. Bydelsdirektøren finner det hensiktsmessig at bestilling av barnehageplasser og dimensjonering av barnehagekapasiteten er sentralisert, og har ingen innvendinger mot at dette gjøres til en permanent ordning. 15

18 Bydelsdirektørens forslag til vedtak Grorud bydelsutvalg mener det er hensiktsmessig at bestilling av barnehageplasser og dimensjonering av barnehagekapasiteten er sentralisert, og har ingen innvendinger mot at dette gjøres til en permanent ordning. Helge Jagmann bydelsdirektør Sidsel Krakeli avdelingssjef 16

19 Sak 73/12 Boligbehovsplan høring Arkivsak: Arkivkode: 370 Saksbehandler: Åste Wergeland Haug Saksgang Møtedato Saknr Bydelsutvalget /12 BOLIGBEHOVSPLAN HØRING Saksframstilling: Byrådsavdelingen for eldre og sosiale tjenester sendte ut et utkast til boligbehovsplan for perioden med høringsfrist Høringen ble besvart administrativt. I oversendelsesbrevet gjøres det spesielt oppmerksom på at dette er et administrativt høringsutkast og at boligbehovsplanen senere skal behandles politisk i bystyret etter at innspill fra høringsinstanser er innarbeidet. Bydelsdirektøren legger med dette administrasjonens høringssvar fram for bydelsutvalget. Bydelsdirektørens forslag til vedtak Grorud bydelsutvalg tar det administrative høringssvaret i Boligbehovsplan for til orientering. Helge Jagmann /s bydelsdirektør 17

20 Sak 74/12 Endring i bydelsreglementet Arkivsak: Arkivkode: 300 Saksbehandler: Åste Wergeland Haug Saksgang Møtedato Saknr Bydelsutvalget /12 ENDRING I BYDELSREGLEMENTET Sammendrag: Reglement for bydelsutvalg, komiteer, råd og utvalg i Bydel Grorud er endret i tråd med innholdet i brev av fra byrådsavdelingen for eldre og sosiale tjenester. Brevet er vedlagt saken. Saksframstilling: Brevet er svar på en henvendelse fra Bydel Østensjø der det stilles spørsmål om en ordning med å oppnevne observatører til komiteer og utvalg er i samsvar med kommunelovens bestemmelser, herunder hvorvidt eventuelle observatører kan gis tale- og forslagsrett og om det kan gis godgjøring til disse. I tråd med svaret til Bydel Østensjø er Reglement for bydelsutvalg, komiteer, råd og utvalg i Bydel Grorud fått følgende ordlyd: En representant for hver av de partiene som ikke blir innvalgt i arbeidsutvalget, kan møte som observatør. Observatørene har ikke forslags- og stemmerett (jr Ot. prp nr s 283). Taleretten er begrenset til aksept i enkeltsaker. Observatører gis ikke møtehonorar. Observatører kan være tilstede under saker som er underlagt taushetsplikt dersom observatøren er medlem av Bydelsutvalget. Dette forutsetter imidlertid at bydelsutvalget kunne motta de samme opplysningene. (Bydelsreglementet s 7 punkt 3.1 annet avsnitt) Byrådsavdelingen for eldre og sosiale tjenester vurderer om det skal fremmes en sak om dette til bystyret. Inntil dette eventuelt skjer må bydelene forhold seg til det vedlagte brevet. Bydelsdirektørens forslag til vedtak Grorud bydelsutvalg vedtar endringene i Reglement forbydelsutvalg, komiteer, råd og utvalg i Bydel Grorud som sitert i saken. Helge Jagmann /s bydelsdirektør 18

21 Sak 75/12 Eventuelt Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Åste Wergeland Haug Saksgang Møtedato Saknr Bydelsutvalget /12 EVENTUELT

22 Oslo kommune Bydel Grorud Administrasjonen Vedleggshefte Møte: Bydelsutvalget Møtested: Ammerudveien 20, 4. etasje Møtetid: torsdag 27. september 2012 kl Sekretariat: Saksnr Sakstittel- Dokumentbeskrivelse Dokumentnr Sak 63 /12 Godkjenning av protokoll fra bydelsutvalgets møte Protokoll fra møtet Sak 66 /12 Status for vedtak fattet av bydelsutvalget 1. halvår Saker vedtatt av BU 1. halvår 2012 Sak 68 /12 Levekårsstrategi - Statusrapport per september statusrapport-levekår_2012 Sak 70 /12 Sykehjemsbehovsplan - rullering Sykehjemsbehovsplan -rullering Sak 73 /12 Boligbehovsplan høring Boligbehovsplan høring - Brev boligbehovsplan Sak 74 /12 Endring i bydelsreglementet Brev til Østensjø

23 Oslo kommune Bydel Grorud Protokoll 04/12 Møte: Bydelsutvalget Møtested: Ammerudveien 20, 4. etasje Møtetid: Torsdag 14. juni 2012 kl Sekretariat: Møteleder: Tilstede: Jack Grimsrud (AP) Frode Jenssen (AP) Jorun H. Olafsen (AP) Mobashar Banaras (AP) Johnny Gran (H) Brigitte Chauvin (H) Kim Ronnie Sandnes (FrP) Sten-Arvid Fredriksen (FrP) Maren Rismyhr (Rødt) Pulendran Kanagaratnam (SV) Srisgantharajah Tharmalingam (Rødt) Marit Johanne Bjerke (AP) Glenn Korshaugen (AP) Svein-Roar Johansen (AP) Forfall: Som vara møtte: I tillegg møtte: Møtesekretær: Bydelsdirektør Helge Jagmann Avdelingssjef Ole-Jørgen Pettersen Avdelingssjef Sidsel Krakeli Avdelingssjef Erna Holten Avdelingssjef Anita I. B. Christiansen Prosjektleder Cecilie Kjølnes Skar Avdelingssjef Anita I. B. Christiansen Åpen halvtime Lars Daniel Østli, Fyrhuset, delte ut CD utgitt av ungdom som bruker Fyrhuset for å vise resultatet av ungdommens deltakelse på Fyrhuset.

24 Viseadministrerende direktør Stein Waaler, Ahus. Orienterte om sykehusets arbeid i forbindelse samhandlingsreformen. Saker behandlet under møte Sak 48 /12 Godkjenning av innkalling og dagsorden til bydelsutvalgets møte Sak 49 /12 Godkjenning av protokoll fra bydelsutvalgets møte Sak 50 /12 Protokoller til orientering Sak 51 /12 Orienterings- og referatsaker Sak 52 /12 Økonomisk status per budsjettjustering... 2 Sak 53 /12 Regnskapsrevisjonen for Sak 54 /12 Utbygging av boliger ved Nordre Ammerud gård... 3 Sak 55 /12 Revidert programplan for områdeløft Ammerud - Groruddalssatsingen... 3 Sak 56 /12 Uttalelse Byggesak - anlegg for bussparkering Østre Aker vei Sak 57 /12 Boligbehov i Bydel Grorud Sak 58 /12 Søknad om bevilling - Ceylon AS... 5 Sak 59 /12 Eventuelt Sak 60 /12 Brubakkveien 16 - søknad om dispensasjon til uttalelse... 6 Sak 61 /12 Forslag til nye politiske representanter i driftsstyret ved Rødtvet skole... 6 ii

25 Sak 48 /12 Godkjenning av innkalling og dagsorden til bydelsutvalgets møte Bydelsdirektørens forslag til vedtak Innkalling og dagsorden til bydelsutvalgets møte godkjennes. Bydelsdirektør Helge Jagmann fremmet forslag til ny sak 60/12 Brubakkveien 16 søknad om dispensasjon til uttalelse. Johnny Gran (H) fremmet forslag til ny sak 61/12 Forslag til nye politiske representanter i driftsstyret ved Rødtvet skole. Brigitte Chauvin (H) påpekte at hun ikke hadde mottatt sakspapirene som skulle ha kommet via postlevering. Vedtak Innkalling og dagsorden til bydelsutvalgets møte godkjennes med tillegg av ny sak 60/12 Brubakkveien 16 søknad om dispensasjon til uttalelse og sak 61/12 Forslag til nye politiske representanter i driftsstyret ved Rødtvet skole. Enstemmig vedtatt. Sak 49 /12 Godkjenning av protokoll fra bydelsutvalgets møte Bydelsdirektørens forslag til vedtak Protokoll fra bydelsutvalgets møte godkjennes. Vedtak Protokoll fra bydelsutvalgets møte godkjennes. Enstemmig vedtatt Sak 50 /12 Protokoller til orientering Protokoller fra følgende råd og utvalg tas til orientering: Arbeidsutvalget , Ungdomsrådet , Eldrerådet , Rådet for funksjonshemmede , Helse- og sosialkomiteen , Arbeidsmiljøutvalget , Medbestemmelsesutvalget , Mangfold-, oppvekst- og kulturkomiteen og Byutvikling- og miljøkomiteen Enstemmig vedtatt. 1

26 Sak 51 /12 Orienterings- og referatsaker BU-leder Jack Grimsrud har deltatt på: Festgudstjeneste i anledning kongen og dronningens 75 års jubileum. Nordtvet barnehages 50 års jubileum hvor han også overrakte en gave til barnehagen fra Grorud bydelsutvalg. Bydelsdirektør Helge Jagmann orienterte om: Brev fra Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester vedr. observatørordningen i arbeidsutvalget og komiteer. Blant annet er det med bakgrunn i kommuneloven påpekt at observatører i arbeidsutvalget ikke har tale- og forslagsrett. Saken vil bli oversendt bystyret. Åste Wergeland Haug vil overta som BU-sekretær fra høsten Fysioterapitjenesten i Bydel Grorud Minnet om arbeidsmøtet med BU vedr. strategisk plan den Det vil bli en rundtur i forkant av møtet. Oppmøte kl Sak 52 /12 Økonomisk status per budsjettjustering Bydelsdirektørens forslag til vedtak 10,26 årsverk som kommunalt ansatte renholdere inndras fra Renholdet kjøpes fra eksterne leverandører. Bydelens moppevaskeri legges ned. Den særskilte økonomiske ordningen i bydelen med seniorpolitiske virkemidler avgrenses til kun å gjelde ansatte i alderen år. Maren Rismyhr (Rødt) stilte følgende forslag Høsten 2012 var det stor usikkerhet om hvor stort bydelen merforbruk ville bli. Regnskapet for 2011 viste likevel et mindreforbruk på 5,6 millioner kroner. Per 31. mai viser framskrevne prognoser ett merforbruk for 2012 på 2 millioner kroner. Forslaget til saldering er privatisering av det kommunale renholdet i bydelen. Dette er et svært drastisk tiltak som bydelsutvalget ikke ønsket da budsjettet for 2012 ble behandlet. Bydelsutvalget mener saken ikke er godt nok utredet, og bydelsdirektøren bes om å komme tilbake med et eventuelt budsjettrevisjonsforslag til neste bydelsutvalgsmøte. Forslaget falt mot 2 stemmer (Rødt og SV). Endelig vedtak 10,26 årsverk som kommunalt ansatte renholdere inndras fra Renholdet kjøpes fra eksterne leverandører. Bydelens moppevaskeri legges ned. Den særskilte økonomiske ordningen i bydelen med seniorpolitiske virkemidler avgrenses til kun å gjelde ansatte i alderen år. Vedtatt mot 2 stemmer (Rødt og SV) Protokolltilførsel fra Jon Julius Sandal - Venstre Kostnadsveksten i barnevernet har økt kraftig i Venstre ønsket i sitt alternative budsjett å beholde miljøarbeideren i barnevernets ressursteam. Dette fordi vurderingen av 2

27 ressursteamets arbeid ga i følge årsberetningen gode faglige resultater og en økonomisk besparelse. Dette mener vi i Venstre fortsatt ville ha vært en fornuftig investering, faglig og økonomisk. Flertallet i bydelsutvalget ville det annerledes og valgte å kutte denne stillingen og heller beholde et lite tilfredsstillende renhold i kommunal drift. Venstre stemte i 2012-budsjettet for bydelsdirektørens forslag om å privatisere renholdet. Vi mener det fortsatt vil være fornuftig å avvikle ordningen med egne renholdere med de begrunnelser som fremgår av saksframstillingen. Sak 53 /12 Regnskapsrevisjonen for 2011 Bydelsdirektørens forslag til vedtak Bydelsutvalget tar regnskapsrevisjonen til orientering. Vedtak Bydelsutvalget tar regnskapsrevisjonen til orientering. Enstemmig vedtatt. Sak 54 /12 Utbygging av boliger ved Nordre Ammerud gård Bydelsdirektørens forslag til vedtak Grorud bydelsutvalg tar saken om bygging av Omsorgsboliger ved Nordre Ammerud gård til orientering. Vedtak Grorud bydelsutvalg tar saken om bygging av Omsorgsboliger ved Nordre Ammerud gård til orientering. Enstemmig vedtatt. Sak 55 /12 Revidert programplan for områdeløft Ammerud - Groruddalssatsingen Bydelsdirektørens forslag til vedtak: Grorud Bydelsutvalg vedtar fremlagte programplan for områdeløftet på Ammerud Enstemmig vedtatt. Jorun H. Olafsen (AP) fremmet følgende forslag: Grorud bydelsutvalg vedtar fremlagte programplan for områdeløftet på Ammerud 2012 med følgende tillegg: I pkt 6.3 Prosjekt 1.2: Ung kompetanse Grorud under Samarbeid og medvirkning skal idrettslag tas med som aktuelle samarbeidspartnere i tillegg til de andre nevnte. 3

28 I tillegg slutter Grorud bydelsutvalg seg til forslag fra Rødt og Venstre med innspill til tiltak i det videre arbeidet med områdeløftet på Ammerud og b er om at de oversendes programansvarlig/programleder. Også innspill fra Eldrerådet i saken bes oversendt programansvarlig/programleder. Dersom det er mulig legges forslagene eller deler av dem, inn i den reviderte programplanen for Alternativt legges de inn ved neste rullering av programplanen. Grorud bydelsutvalg ber om at lokalbefolkningen på Ammerud inviteres med til en idedugnad i forbindelse med det videre planarbeidet. Det bes også om at det legges fram en evaluering av Områdeløftet Romsås. Generelt bør framtidige tiltak og ressursbruk i områdeløft Ammerud rettes mot nettverk og fysiske tiltak i boligområder langs Ammerudveien og Ammerudhellinga, jfr farget område innenfor blå linje på kart i saksframlegget, dvs. side 5. Enstemmig vedtatt Endelig vedtak Grorud bydelsutvalg vedtar fremlagte programplan for områdeløftet på Ammerud 2012 med følgende tillegg: I pkt 6.3 Prosjekt 1.2: Ung kompetanse Grorud under Samarbeid og medvirkning skal idrettslag tas med som aktuelle samarbeidspartnere i tillegg til de andre nevnte. I tillegg slutter Grorud bydelsutvalg seg til forslag fra Rødt og Venstre med innspill til tiltak i det videre arbeidet med områdeløftet på Ammerud og b er om at de oversendes programansvarlig/programleder. Også innspill fra Eldrerådet i saken bes oversendt programansvarlig/programleder. Dersom det er mulig legges forslagene eller deler av dem, inn i den reviderte programplanen for Alternativt legges de inn ved neste rullering av programplanen. Grorud bydelsutvalg ber om at lokalbefolkningen på Ammerud inviteres med til en idedugnad i forbindelse med det videre planarbeidet. Det bes også om at det legges fram en evaluering av Områdeløftet Romsås. Generelt bør framtidige tiltak og ressursbruk i områdeløft Ammerud rettes mot nettverk og fysiske tiltak i boligområder langs Ammerudveien og Ammerudhellinga, jfr farget område innenfor blå linje på kart i saksframlegget, dvs. side 5. Sak 56 /12 Uttalelse Byggesak - anlegg for bussparkering Østre Aker vei 237 Bydelsdirektørens forslag til vedtak Grorud Bydelsutvalg anbefaler at det gis tillatelse til å benytte Østre Aker vei 237 som bussdepot for rute 30, 31 og 31E, som en midlertidig ordning på inntil 10 år. Grorud Bydelsutvalg forutsetter at tiltaket ikke på noen måte skal hindre en fremtidig utvikling av dalbunnen. Grorud Bydelsutvalg forutsetter at planmyndighet og vegmyndighet finner frem til gode løsninger for tiltakshavers omfattende søknad om dispensasjoner. Grorud Bydelsutvalg vil ikke at det gis dispensasjon fra maksimal takhøyder i gjeldende reguleringsplan og dispensasjon fra vegloven. 4

29 Leder av Byutvikling- og miljøkomiteen Jorun H. Olafsen (AP) fremmet på vegne av komiteen følgende forslag: Grorud Bydelsutvalg anbefaler at det gis tillatelse til å benytte Østre Aker vei 237 som bussdepot for rute 30, 31, 31E og 32 som en midlertidig ordning på inntil 10 år. Grorud Bydelsutvalg forutsetter at tiltaket ikke på noen måte skal hindre en fremtidig utvikling av dalbunnen. Grorud Bydelsutvalg forutsetter at planmyndighet og vegmyndighet finner frem til gode løsninger for tiltakshavers omfattende søknad om dispensasjoner. Bydelsdirektørens forslag falt mot 15 stemmer (8 AP, 2 FrP; 2 H, V, Rødt, SV). Forslaget fra Olafsen ble vedtatt mot 1 stemme (Rødt) Endelig vedtak Grorud Bydelsutvalg anbefaler at det gis tillatelse til å benytte Østre Aker vei 237 som bussdepot for rute 30, 31, 31E og 32 som en midlertidig ordning på inntil 10 år. Grorud Bydelsutvalg forutsetter at tiltaket ikke på noen måte skal hindre en fremtidig utvikling av dalbunnen. Grorud Bydelsutvalg forutsetter at planmyndighet og vegmyndighet finner frem til gode løsninger for tiltakshavers omfattende søknad om dispensasjoner. Sak 57 /12 Boligbehov i Bydel Grorud Bydelsdirektørens forslag til vedtak Grorud bydelsutvalg tar saken om bydelens boligbehov for perioden til orientering. Vedtak Grorud bydelsutvalg tar saken om bydelens boligbehov for perioden til orientering. Enstemmig vedtatt. Sak 58 /12 Søknad om bevilling - Ceylon AS Bydelsdirektørens forslag til vedtak Grorud bydelsutvalg anbefaler at søknaden om skjenkebevilling for Ceylon AS innvilges med åpningstid inne frem til og skjenketid inne til Vedtak Grorud bydelsutvalg anbefaler at søknaden om skjenkebevilling for Ceylon AS innvilges med åpningstid inne frem til og skjenketid inne til Enstemmig vedtatt. Sak 59 /12 Eventuelt

30 Kim Ronnie Sandnes (FrP) varslet om at representantene fra FrP vil ikke delta i nettbrettløsningen. Representantene vil benytte privat PC og vil laste ned dokumenter fra bydelens nettsider. Øvrig informasjon kan sendes per epost. Skriftlig fullmakt ble overlevert administrasjonen Marit Johanne Bjerke (AP) etterlyste utbetalingen av Kulturprisen 2011 til mottakerne av prisen. Sak 60 /12 Brubakkveien 16 - søknad om dispensasjon til uttalelse Bydelsdirektørens forslag til vedtak Grorud Bydelsutvalg vil gå imot at det etableres et bussdepot med servicebygninger i Brubakkveien 16 for Unibuss AS. Av dette følger det at det ikke kan gis dispensasjoner fra Kommunedelplanen og gjeldende bestemmelser i reguleringsplanen for området. Grorud Bydelsutvalg kan ikke akseptere at Groruddalen skal bære belastningene alene for kollektivtrafikk som betjener hele kommunen / regionen. Vedtak Grorud Bydelsutvalg vil gå imot at det etableres et bussdepot med servicebygninger i Brubakkveien 16 for Unibuss AS. Av dette følger det at det ikke kan gis dispensasjoner fra Kommunedelplanen og gjeldende bestemmelser i reguleringsplanen for området. Grorud Bydelsutvalg kan ikke akseptere at Groruddalen skal bære belastningene alene for kollektivtrafikk som betjener hele kommunen / regionen. Enstemmig vedtatt. Sak 61 /12 Forslag til nye politiske representanter i driftsstyret ved Rødtvet skole Johnny Gran (H) foreslo følgende endring i forslag til nye politiske representanter i driftsstyret ved Rødtvet skole Fast medlem Bodil Nordvik (H) Varamedlem Tove Lagerquist (H) Enstemmig vedtatt. Bydel Grorud,

31 Saker vedtatt av Bydelsutvalget 1. halvår 2012 Saker Sak 8/12 Utdanningsetaten sier opp sambrukslokaler i Gårdsveien 6 Vedtak Grorud bydelsutvalg løser UDE fra sambruksavtale for lokaler i Gårdsveien 6 fra Sak 9/12 Eierrepresentanter i barnehagenes samarbeidsutvalg Vedtak Bydel Grorud skal ikke ha politiske representanter i barnehagenes samarbeidsutvalg. Sak 10/12 Forslag til nye representanter til driftsstyrene i Oslo skolen for perioden Vedtak Ammerud skole Fast: Frode Englund (AP) Fast: Trine Olsen (Rødt) Fast Bjørn Smestad (V) Vara: Srisgantharajah Tharmalingam (AP) Vara: Ben Borgen (Rødt) Vara: Øistein Anmarkrud (V) Oppfølging Vedtaket er videreformidlet til UDE. Gjennomført Vedtaket sendt Utdanningsetaten Apalløkka skole Fast: Heidi Håland Robertson (Rødt) Fast: Arve Farstad (SV) Fast: Karianne Wiger Gammelsrud (V) Vara: Trine Olsen (Rødt) Vara: Inga Galvez (SV) Vara: Jon Julius Sandal (V) Bjøråsen skole Fast: Kjell Kristiansen (AP) Fast: Vigdis Bratli (H) Fast: Kari Brun Wisløff (SV) Vara: Zulqarnain Hussain (AP) Vara: Tove Lagerquist (H) Vara: Arne Eide Fjeldsgård (SV) Grorud skole Fast: Henning Worm (AP) Fast: Anita Olsen (FrP) Fast: Jon Frode Blichfeldt (SV) Vara: Jorun H. Olafsen (AP) Vara: Sten-Arvid Fredriksen (FrP) Vara: Arne Eide Fjeldsgård (SV) Groruddalen skole Fast: Anne Tjøtta Odden (AP)

32 Fast: Elisabeth Amundsen (SV) Fast: Brigitte Chauvin (H) Vara: Ali Shah (AP) Vara: Arne Eide Fjeldsgård (SV) Vara: Bodil Nordvik (H) Nordtvet skole Fast: Kari Bjørklund (AP) Fast: Eirik Aurbakken (SV) Fast: Bjørn Erik Schjerverud (H) Vara: Mohammad Quasim (AP) Vara: Ingrid Rødnes (SV) Vara Vigdis Bratli (H) Rødtvet skole Fast: Azieb Zego (AP) Fast: Edel Høydalsvik (FrP) Fast: Brigitte Chauvin (H) Vara: Srisgantharajah Tharmalingam (AP) Vara: Sten-Arvid Fredriksen (FrP) Vara: Peter Sollie (H) Svarttjern skole Fast: Bjørn Heidemann (AP) Fast: Peter Sollie (H) Fast: Anne Christine S. Bjørnstad (V) Vara: Kjell Kristiansen (AP) Vara: Bjørn Erik Schjerverud (H) Vara: Lars Olav Fosse (V) Tiurleiken skole Fast: Kim Ronnie Sandnes (FrP) Fast. Victoria Rweikiza (Rødt) Fast: Marta Valdes (SV) Vara: Ewa Thim (FrP) Vara: Claudio Antonio Varas Rojas (Rødt) Vara: Harald Jørgensen (SV) Ballangrud skole Fast: Christin Sund Sak 20/12 Økonomisk status per februar 2012 Vedtak Bydelsutvalget slutter seg til vurderingen av bydelens økonomiske situasjon. Dersom utviklingen ikke endrer seg, ber bydelsutvalget bydelsdirektøren om å legge frem forslag til tiltak for å hindre merforbruk. Sak 21/12 Høring - Ny lovgivning for barnehagene Endelig vedtak Grorud bydelsutvalg mener at regjeringens forslag til ny Viser til sak 36/12 og 52/12. Høringssvar oversendt KOU.

33 barnehagelov er bra, der hensynet til barnas beste går foran. Forslaget til ny lov vil åpenbart styrke kvaliteten og sikkerheten i barnehagene, det psykososiale miljøet og brukernes rett til medvirkning. Dette vil heve kvaliteten i norske barnehager og vi får et lovverk på linje med det som er kvalitetsnormen i våre nordiske naboland, Island, Danmark og Sverige. Grorud bydelsutvalg mener i likhet med utvalget at hensynet til barnas beste er et grunnleggende prinsipp som skal gå foran. Det vil alltid være individuelt hva som er barnas beste, men poenget er at barnas beste alltid skal være et bærende fokus i norske barnehager. Det er et argument at det nettopp er foreldre, ansatte, fagpersoner og eventuelt barn selv som skal kunne diskutere dette. Grorud bydelsutvalg mener at regjeringsutvalgets forslag til regulering av størrelsen på barnegrupper, bemanningsnorm og større pedagogtetthet vil utvilsomt styrke kvaliteten og sikkerheten i barnehagene. Vi mener at bydelen skal tilby gode og trygge oppvekstvilkår for våre barn. Gode oppvekstvilkår betyr blant annet barnehager av høy kvalitet. Høy kvalitet oppnås først og fremst ved at det satses på personalets kompetanse, blant annet ved å øke pedagogbemanningsnormen og andelen fagarbeidere. Dette vil utvilsomt føre til økte kostnader og rekrutteringsutfordringer for barnehageeier. Grorud bydelsutvalg mener dette likevel er en god investering i et hvert lokalsamfunn. Det er hensynet til barnas beste, foreldre og ansatte som skal telle mest. Forslaget fra regjeringens ekspertpanel til ny barnehagelov er i tråd med anbefalinger fra fagmiljøene, Utdanningsforbundet og FUB. Grorud bydelsutvalg er enige i dette og mener at hensynet til barnas beste alltid bør være et bærende prinsipp. Bydel Groruds mener det er bra med en mer presis regulering av barnehagesektoren. Dersom det blir utarbeidet et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem oppleves dette som positivt. Å kunne måle kvalitet ut fra felles nasjonale kriterier styrker barnehagesektoren. Bydel Groruds høringssvar tar utgangspunkt i lovforslaget med merknader til ny lov. Paragrafer vi ikke omtaler har vi ingen kommentarer til. 3 Barnehagens innhold Det er ikke foreslått vesentlige innholdsmessige endringer, men forslaget til ny lov tydeliggjør barnehagens innhold på en bedre måte. Gjennom en tydeliggjøring av innholdsbestemmelsen i underpunkter, gir den klare føringer som gir foresatte en bedre forståelse for hva som kan forventes. Dette mener Bydel Grorud er positivt.

34 4 Saklig virkeområde Denne bestemmelsen er ny og definer hvilke virksomheter som omfattes av denne loven og hva som kan kalles en barnehage. Det framkommer ikke i denne bestemmelsen at den omhandler tilbud til barn under opplæringspliktig alder. Bydel Grorud mener dette bør presiseres i lovteksten. Vi kan ikke se at dagens virksomheter som i dag går under betegnelsen Åpen barnehage omfattes av denne loven. Åpen barnehage er en annen driftsform som eventuelt kan omtales i en egen bestemmelse slik at den omfattes av denne loven. 13 Godkjenningsplikt Det er bra at det stilles krav om ny godkjenning dersom det foreligger vesentlig endringer ved en barnehage. Ny lov forbyr midlertidig godkjenning. Dette kan få konsekvenser for oppstartdato ved nye barnehager. Vår erfaring tilsier at barnehagebygg sjelden er 100 % ferdigstilt ved oppstart. Dette vil stille store krav til OBY s prosjektstyring. Barnehageutbygger må ansvarliggjøres til å overholde gjeldende frist. 19 Godkjenning av barnehager Bydel Grorud er positive til at barnehagemyndighet ved godkjenning av barnehager, gis adgang til å vurdere egnethet hos eier og andre personer som har vesentlig innflytelse på driften. 26 Krav til forsvarlig system for kommunen som barnehagemyndighet Bydel Grorud mener at det er positivt med et forsvarlig system for kvalitetssikring på dette området. Det vil kreve større ressurser å oppfylle loves intensjon, og vil kreve økte overføringer til kommunene. 27 Tilsyn Grorud bydelsutvalg støtter mindretallet i at det opprettes statlig tilsyn som organiseres uanhengig av de instansene som ellers har myndighets- og veiledningsansvar. Det er uheldig at kommunen driver tilsyn med seg sjøl. Erfaringer fra Oslo viser at det ikke har vært et klart skille mellom kommunens myndighetsoppgaver og rolle som drifter. Det er uklare rutiner og nye barnehager har blitt godkjent først etter at de har vært i drift i lengre tid. 32 Barnehagens grunnbemanning Bestemmelsen regulerer mye sterkere bemanningsnormen for barnehager enn gjeldende lovverk som kun regulerer pedagogisk lederressurs. At det åpnes for at 20 % av pedagogene kan ha annen pedagogisk utdanning enn førskolelærerutdanning mener vi er positivt. Vi mener videre at disse bør kunne ansettes som pedagogiske ledere. En større pedagogtetthet er med på å sikre kvaliteten i tilbudet til barn og foreldre.

35 Forslaget til grunnbemanning slik som det foreligger, får store økonomiske konsekvenser for barnehageeier. Vi har gjort et raskt overslag og funnet ut at Bydel Grorud må ha 37 flere pedagoger i våre barnehager hvorav 19 av disse er nye årsverk. Dette til tross for at vi i basebarnehagene i dag har en pedagogtetthet på 50 %. For Bydel Grorud representerer dette en merkostnad på ca. kr. 11,5 mill. I tillegg øker kommunens overføring til de private barnehagene tilsvarende. I merknadene til paragrafens andre ledd framkommer det at en ansatt maksimalt kan ha ansvaret for 3 barn under 3 år og 6 barn over 3 år. Merknaden sier at en ansatt aldri kan ha ansvar for mer enn 3 små eller 6 store barn. Hvis dette innebærer at det må være minst to tilstede både på tidlig- og senvakt, må bemanningen styrkes ytterligere. Dette anser vi som mest utfordrende i de små barnehagene, men vil få konsekvenser for de fleste barnehagene. Det er et ønske hos alle barnehageeiere og rekruttere et så kompetent personale som mulig. Imidlertid mener Bydel Grorud at det ved en ordning som lovfester andelen ansatte som er barne- og ungdomsarbeidere, vil føre til større byråkrati. Erfaringer tilsier at det ikke er lett å rekruttere medarbeidere med denne bakgrunnen. Bydel Grorud har i dag ca. 20 barne- og ungdomsarbeidere ansatt i sine barnehager. For å nå normen til ny lov, vil vi trenge ca. 50 flere innen Godkjenning av familiebarnehager Bydel Grorud mener det er viktig at kommunen i sin vurdering kan legge vekt på om barnehageeier eller andre personer som har vesentlig innflytelse på virksomheten, er egnet til å drive barnehage. 39 bemanning i familiebarnehager Bydel Grorud mener at det er bra at bemanningen i familiebarnehager reguleres mer i tråd med barnehager for øvrig. Høyere bemanningstetthet medfører ekstra kostnader eventuelt færre barn. 40 Rett til spesialpedagogisk hjelp Dette er en ny bestemmelse som overfører ansvaret for barn med behov for spesialpedagogisk hjelp fra opplæringsloven til barnehageloven. Dette er en videreføring av gjeldende rett, slik den er beskrevet i opplæringslovens 5-7. Loven presiserer at spesialpedagogisk hjelp skal omfatte et bredt spekter av tiltak, men allmennpedagogiske tiltak som språkstimulering eller motorisk trening skal ikke utløse vedtak om spesialpedagogisk hjelp. Det kan bli vanskelig å skille mellom allmennpedagogiske- og spesialpedagogiske tiltak, spesielt i forhold til språkstimulering og norskopplæring. I Bydel Grorud har vi pr barn som

36 får særskilt språkstimulering i barnehage, uten at dette defineres som spesialpedagogisk hjelp. Det er viktig at denne bestemmelsen formuleres så presist at ikke alle flerspråklige barn kan oppfattes å ha rett til spesialpedagogisk hjelp. Bydel Grorud mener det er bra at barn med rett til spesialpedagogisk hjelp får denne uten kostnad. Derimot stiller vi oss noe undrende til at også barnehageplassen skal, i de timene spesialpedagogisk hjelp gis, være gratis. 45 Pedagogisk-psykologisk tjeneste Denne bestemmelsen er ny og langt på vei er i tråd med dagens praksis. Bydel Grorud mener den pedagogisk-psykologiske tjenesten er rette innstans for sakkyndig vurdering, også når det gjelder barn under opplæringspliktig alder. Sak 23/12 Endring av Seniorsakens representanter i Eldrerådet Vedtak 1. Edel Charlotte Knapper fratrer som fast medlem av eldrerådet. 2. Rigmor Olsen fratrer som varamedlem av eldrerådet. 3. Carsten Mathisen velges som fast medlem av eldrerådet. Sak 27/12 Tilsynsplan miljørettet helsevern 2012 Vedtak Grorud bydelsutvalg tar tilsynsplan miljørettet helsevern 2012 til orientering. I tillegg foreslår Grorud bydelsutvalg å øke alder opp til 75 år for å få delta i frisklivssentral. Altså alle fra 18 og opptil 75 år kan bruke frisklivssentral som er et lav terskel tilbud innen fysisk aktivitet og kostholdsveiledning. Sak 28/12 Ruspolitisk handlingsplan for Bydel Grorud Vedtak Grorud bydelsutvalg godkjenner Ruspolitisk handlingsplan for Bydel Grorud Sak 36/12 Økonomisk status per første tertial 2012 Vedtak Bydelsutvalget slutter seg til vurderingene i rapporten. Dersom det skulle bli nødvendig, ber bydelsutvalget bydelsdirektøren om å legge frem ytterligere forslag for å hindre merforbruk. Sak 38/12 Prioriterte saker fra Ungdomskonferansen i Grorud 2012 Vedtak Sak. 1 BU støtter at Ungdomsrådet sender brev om tema kulturdager til Utdanningsetaten. BU s medlemmer sørger for at politisk representant i skolenes driftsstyrer fremmer dette forslaget for skolenes ledelse. Gjennomført Vedtak iverksatt. Fra september blir det i tilegg egen gruppe for eldre, fra 67 og oppover på frisklivssentralen, i regi av fysio/ergo. Løpende oppfølging i tråd med planen Saken fulgt opp i sak 52/2012 økonomisk status pr budsjettjustering Sak sendt utdanningsetaten og skolenes driftsstyrer. Følges opp gjenom

37 Sak. 2 BU støtter at Ungdomsrådet foreslår for Områdesatsingen Ammerud, Områdesatsingen Romsås og Aktivitetsenheten å få i gang et prosjekt for å hjelpe ungdom ut i arbeid. Sak 3 BU støtter at Ungdomsrådet sender sak om treningstilbud for ungdom under 16 år til idrettens samarbeidsutvalg i Grorud. BU ber ISU vurdere muligheten for et mer variert idrettstilbud. BU støtter også at Ungdomsrådet ber prosjektleder for UngMed-prosjektet om å kontakte de tre treningssenterene i bydelen for å undersøke muligheten for at treningssenterene kan ha treningstilbud for ungdom under 16 år. Sak 4 BU støtter at Ungdomsrådet sender brev om billige kollektivtransport for ungdom, og at månedskort for ungdom utvides til å gjelde ungdom t.o.m 20 år, til Ruter. Sak 5 BU støtter at Ungdomsrådet ber Bydel Grorud, Områdesatsing Ammerud og Områdesatsing Romsås vurdere utebelysning ved gangveiene, og ser om saken bør konkretiseres videre før den sendes til Bymiljøetaten. Ungdomsrådet vil komme med forslag på steder der det trengs bedre belysning. Sak 6 BU støtter at Ungdomsrådet sender brev om bedre lærere til Utdanningsetaten. Sak 42/12 Utvidelse av bydelsprosjektet - sak vedrørende lokal forskrift om åpningstider- skjenkebevillinger Endelig vedtak Bydel Grorud skal delta i: Utvidelse av bydelsprosjektet sak vedrørende lokal forskrift om åpningstider skjenkebevilling. Saken sendes tilbake til administrasjonen. Sak 47 /12 Skrinlegg planen om eiendomsutvikling OL-landsby på Aker sykehus Endelig vedtak Tomten Aker sykehus Inntil saken om eventuell videre sykehusdrift er avgjort, må det være sykehusdrift. Den dagen sykehusdriften opphører kan vi diskutere fremtidig bruk av arealene. Sak 52/12 Økonomisk status per budsjettjustering Endelig vedtak 10,26 årsverk som kommunalt ansatte renholdere inndras fra Renholdet kjøpes fra eksterne leverandører. Bydelens moppevaskeri legges ned. Den særskilte økonomiske ordningen i bydelen med seniorpolitiske virkemidler avgrenses til kun å gjelde ansatte i alderen år. Sak 55/12 Revidert programplan for områdeløft Ammerud Groruddalssatsingen områdeløftet Ammerud (Ung kompetanse prosjektet) URG skal sette ned en gruppe som skal jobbe med ISU. Områdeløftet Ammerud ser på muligheten for å bidra. SATS og Actic har stilt seg positive til et samarbeid. Saken sendt Ruter. URG setter opp konkret liste over utsatte steder. Områdeløftene ser på gjennomføring. Sendt Utdanningsetaten med kopi til driftstyrene. Saken behandles på nytt i AU 10.sept 2012 Politisk oppfølging Gjennomført Iverksatt. Programplanen for områdeløftet på

38 Endelig vedtak Grorud bydelsutvalg vedtar fremlagte programplan for områdeløftet på Ammerud 2012 med følgende tillegg: I pkt 6.3 Prosjekt 1.2: Ung kompetanse Grorud under Samarbeid og medvirkning skal idrettslag tas med som aktuelle samarbeidspartnere i tillegg til de andre nevnte. I tillegg slutter Grorud bydelsutvalg seg til forslag fra Rødt og Venstre med innspill til tiltak i det videre arbeidet med områdeløftet på Ammerud og b er om at de oversendes programansvarlig/programleder. Også innspill fra Eldrerådet i saken bes oversendt programansvarlig/programleder. Dersom det er mulig legges forslagene eller deler av dem, inn i den reviderte programplanen for Alternativt legges de inn ved neste rullering av programplanen. Grorud bydelsutvalg ber om at lokalbefolkningen på Ammerud inviteres med til en idedugnad i forbindelse med det videre planarbeidet. Det bes også om at det legges fram en evaluering av Områdeløftet Romsås. Generelt bør framtidige tiltak og ressursbruk i områdeløft Ammerud rettes mot nettverk og fysiske tiltak i boligområder langs Ammerudveien og Ammerudhellinga, jfr farget område innenfor blå linje på kart i saksframlegget, dvs. side 5. Sak 56/12 Uttalelse Byggesak - anlegg for bussparkering Østre Aker vei 237 Endelig vedtak Grorud Bydelsutvalg anbefaler at det gis tillatelse til å benytte Østre Aker vei 237 som bussdepot for rute 30, 31, 31E og 32 som en midlertidig ordning på inntil 10 år. Grorud Bydelsutvalg forutsetter at tiltaket ikke på noen måte skal hindre en fremtidig utvikling av dalbunnen. Grorud Bydelsutvalg forutsetter at planmyndighet og vegmyndighet finner frem til gode løsninger for tiltakshavers omfattende søknad om dispensasjoner. Sak 60 /12 Brubakkveien 16 - søknad om dispensasjon til uttalelse Vedtak Grorud Bydelsutvalg vil gå imot at det etableres et bussdepot med servicebygninger i Brubakkveien 16 for Unibuss AS. Av dette følger det at det ikke kan gis dispensasjoner fra Kommunedelplanen og gjeldende bestemmelser i reguleringsplanen for området. Grorud Bydelsutvalg kan ikke akseptere at Groruddalen skal bære belastningene alene for kollektivtrafikk som betjener hele kommunen / regionen. Ammerud gjennomføres i tråd med BU s vedtak. Innkomne forslag til tiltak tas med i vurderingen rundt utarbeidelse av handlingsprogrammet for Denne behandles av BU i desember I forbindelse med at områdeløftet på Romsås går inn i sitt siste år i 2013 vil det bli tilrettelagt for en evalueringsprosess lokalt som et viktig grunnlag for det avsluttende året. Handlingsprogrammet for 2013 behandles av BU desemebr Saken oversendt til planmyndigheten. Saken oversendt til planmyndigheten.

39 Strategier for levekårsforbedring ( ) - statusrapport per september 2012 SAMMENDRAG: Levekårsstrategien ble vedtatt i Bydelsutvalget i Bydel Grorud i mars Strategien er viktig fordi den legger føringer for bydelens arbeid for å styrke levekårene i den delen av befolkningen som har spesielle utfordringer og behov. Strategien inneholder 11 strategier innen områdene arbeid, utdanning, helse og levekår i utsatte områder. Det er vedtatt at strategiene skal evalueres, og at levekårsutviklingen skal måles underveis. Del A inneholder en kort vurdering av levekårsutviklingen i bydelen. Vurderingen tar utgangspunkt i indikatorene for måloppnåelse som er satt opp i strategien. Rapporten gir ikke grunnlag for å konkludere når det gjelder resultater og utvikling på de fire områdene. Et unntak er deltakelse i arbeidslivet (delmål 1) hvor utviklingen med nedgang i sysselsettingen ser ut til å ha stoppet, samtidig som arbeidsledigheten blant unge er på vei ned. Det bør gjøres en mer helhetlig analyse av levekårsutviklingen senere i planperioden for å få mer kunnskap om hvordan utviklingen er i forhold til målene for arbeidet. Del B oppsummerer resultatene fra en elektronisk spørreundersøkelse blant et utvalg av de ansatte i bydelen. Resultatene tyder på at ansatte generelt har for dårlig kjennskap til bydelens planer og strategier. Blant dem som svarer at de har kjennskap til Levekårsstrategien mener de fleste at den inneholder viktig kunnskap, og at det kommer tydelig frem hvordan bydelen skal arbeide med levekår. Nær 8 av 10 av dem som svarte på undersøkelsen mener de har god kunnskap om befolkningens levekår. Samtidig mener bare 2 av 10 at de har kunnskap om hele spekteret av tiltak og virkemidler som påvirker levekårene. Del C gir en kort statusbeskrivelse for hver av de 11 strategiene. Fokus er på endringer i arbeidsmåter/organisering, og nye tiltak som er iverksatt etter a strategien ble vedtatt. I del C kommer det frem at det er mye aktivitet i ulike deler av organisasjonen knyttet til oppfølgingen av strategiene, og at det på flere områder er utviklet nye tiltak. På enkelte områder er det imidlertid lav aktivitet og få nye tiltak. Konklusjon Statusrapporten inneholder viktig informasjon om bydelens levekårsarbeid, men inkluderer ikke tiltak eller anbefalinger for det videre arbeidet. Bydelen er i ferd med å vurdere behovet for tiltak, og kommer tilbake til områder som må følges opp i budsjett for

40 DEL A: Kort vurdering av levekårsutviklingen I denne delen av rapporten gjennomgås status på måleindikatorene i Levekårsstrategien. Formålet er å følge med på levekårene, og dokumentere eventuelle endringer i levekår. Fordi levekårene endres over tid er det viktig at bydelen følger med på levekårene også i tiden fremover. Det er vanskelig å påvise eventuelle sammenhenger mellom bydelens innsats, og utviklingen på de områdene vi måler. Når vi likevel følger med på levekårene er det derfor ikke primært for å måle resultatene av arbeidet, men fordi fokus på endringer i levekår er nødvendig for å kunne arbeide målrettet og kunnskapsbasert på feltet. Delmål 1: Flere skal være i arbeid Å være i arbeid er viktig blant annet for å kunne ha en god inntekt, god helse og ha et faglig og sosialt netteverk. I Bydel Grorud er andelen som står utenfor arbeidslivet høyere enn i de fleste andre bydeler/kommuner. Utfordringene knyttet til lav arbeidsdeltakelse har også forsterket seg de siste årene, blant annet som følge av et strammere arbeidsmarked etter finanskrisen. Inkludering i arbeidslivet er viktig for levekårene. Bydelens fire strategier knyttet til arbeid er 1) tydelige krav om arbeid eller aktivitet 2) rett person i rett tiltak 3) fokus på norskopplæring og 4) utvikling av partnerskapet med lokalt næringsliv. Bydelen utarbeidet seks måleindikatorer knyttet til arbeid. Vedlegg 1 inneholder data som viser utviklingen på indikatorene. Tallene viser at andelen som er i arbeid sank med 0,3 prosentpoeng i 2011, men at nedgangen var mindre enn gjennomsnittet for Oslo. Altså har andelen som er i arbeid nærmet seg nivået i Oslo samlet. I forhold til de øvrige måleindikatorene viser tallene at andelen i befolkningen som har en inntekt under fattigdomsgrensen går noe ned antallet deltakere i kvalifiseringsprogrammene (Intro og KVP) er relativt stabilt antallet unge under 18 år som er arbeidsledige og som mottar sosialhjelp går noe ned antallet som ikke tar ut de obligatoriske timene norskopplæring øker noe Samlet er det altså tegn til positiv utvikling på området. Blant annet ser arbeidsmarkedet ut til å ha stabilisert. Fremover vil den økonomiske utviklingen internasjonalt, og utvikingen på arbeidsmarkedet ha stor betydning for levekårene i bydelen. Andre viktige faktorer er effekten av bydelens kvalifiserings- og sysselsettingsarbeid, og hvordan bydelen/kommunen lykkes i arbeidet med å styrke tilbudet til innvandrere med svake norskferdigheter. Delmål 2: Utdanningsnivået skal heves I Bydel Grorud har 4 av 10 lav eller ingen utdanning, noe som er flere enn i de fleste andre bydeler og kommuner. At flere tar utdanning er viktig for levekårsutviklingen i bydelen, blant annet fordi personer med lav utdanning oftere enn andre er uten arbeid, og har dårligere helse og lavere inntekt. 2

41 Bydelens strategier på området er 1) utvikling av barnehagetilbudet 2) veiledning av voksne om utdanningsmuligheter og 3) styrking av foreldre i foreldrerollen. Bydelen har utarbeidet 3 måleindikatorer på området. Vedlegg 2 viser at andelen med lav eller ingen utdanning i Bydel Grorud har økt med cirka 0,5 prosentpoeng siden forrige måling. Videre har andelen barn som går i barnehage (1-5 år) i Bydel Grorud gått noe ned. Den siste indikatoren måler barns norskferdigheter ved skolestart. Tallene viser at flere barn enn tidligere har dårlige norskferdigheter ved skolestart når vi beregner et gjennomsnitt for skolene i bydelen. Tallene er imidlertid usikre, blant annet fordi praksis i forbindelse med kartleggingen kan variere mellom ulike lærere/skoler og over tid. Mange ulike forhold er med på å påvirke utdanningsnivået i befolkningen. Blant annet i hvilken grad unge fullfører et utdanningsløp, og hvilken utdanningsbakgrunn de som flytter til bydelen har. At skolen gir et likeverdig tilbud til elever med ulike ressurser er viktig for at barn og unge i bydelen skal ha like muligheter. Delmål 3: Sosiale ulikheter i helse skal reduseres Forventet levealder har økt i Norge de siste årene. Det gjelder også i Bydel Grorud, noe som tyder på at helsen er bedre enn tidligere for de fleste. Samtidig er det store forskjeller i helsetilstand mellom ulike befolkningsgrupper, blant annet mellom grupper med ulik utdanning, inntekt og arbeidstilknytning. Bydel Groruds strategier for redusere de store helseforskjellene mellom ulike befolkningsgrupper er 1) å forebygge diabetes, hjerte-karsykdom og kreft og 2) å redusere andelen med psykiske plager og lidelser. Vedlegg 3 viser at dødeligheten (antall døde per 1000 innbyggere) i Bydel Grorud er uendret det siste året. At det ikke er noen endring i dødeligheten er ikke uventet ettersom endringer i befolkningens helse skjer over lang tid. Andelen overvektige barn i bydelen har økt noe i Tallene på dette området er imidlertid usikre, blant annet fordi ikke alle elevene ønsket å veie seg. Ellers er Frisklivssentralen etablert på Romsås som et nytt tilbud til personer med behov for livsstilsendring. Forebyggende helsearbeid med fokus på kosthold, fysisk aktivitet og utvikling av gode sosiale møteplasser rettet mot dem som har størst utfordringer og behov er viktig for å lykkes med det forebyggende arbeidet. Folkehelsestrategien slår fast at alle tjenester har et ansvar for å vurdere hvordan egne tjenester kan støtte opp under folkehelsearbeidet. Delmål 4: Levekårene i de mest utsatte geografiske områdene skal styrkes I Bydel Grorud er personer med levekårsutfordringer overrepresentert i bestemte geografiske områder. Felles for områdene er lav yrkesdeltakelse, høy innvandrerandel, høy andel med lav eller ingen utdanning og høy tetthet av kommunale boliger. Dette er bakgrunnen at bydelen har en særskilt innsats i noen geografiske områder. Bydelens strategier er 1) å prioritere områdene med de største levekårsutfordringene, og 2) å endre feilaktige oppfatninger om bomiljøene gjennom et aktivt informasjonsarbeid. 3

42 Vedlegg 4 viser at sysselsettingen i områdene Ammerud rode og på Romås har gått noe ned, mens sysselsettingen økte i Ammerudkollen rode. Andelen med lav eller ingen/uoppgitt utdanning økte i alle de tre områdene. Samlet viser indikatorene få tegn til at levekårene i de mest utsatte områdene har bedret seg i perioden. Konklusjon Hovedmålet for bydelens levekårsarbeid er at flere i Bydel Grorud skal ha gode levekår. Denne korte statusrapporten gir ikke grunnlag for å trekke konklusjoner når det gjelder levekårsutviklingen i bydelen. Imidlertid er det enkelte tegn til positiv utvikling innen delområde 1 (arbeid). På dette området har bydelen høy aktivitet og mange tiltak. Høy tiltaksaktivitet og fortsatt positiv utvikling på arbeidsmarkedet tilsier at flere vil kunne delta i arbeidslivet fremover. Fordi endringer skjer over tid må vurderingen av levekårsutviklingen ta utgangspunkt i en bred analyse mot slutten av planperioden. 4

43 DEL B: Undersøkelse blant bydelens ansatte Om undersøkelsen Det er gjennomført en elektronisk spørreundersøkelse blant cirka 200 ansatte i bydelen. Formålet var a) å innhente informasjon om hvordan ansatte opplever og vurderer levekårsutfordringene og b) å innhente informasjon om hva bydelens ledelse kan gjøre for å legge til rette for at målene i Levekårsstrategien nås. Undersøkelsen ble sendt til samtlige ansatte i følgende avdelinger/enheter: NAV kommune Barnevernet Helsestasjonen Seksjon for psykisk helse Avdeling for samfunn og nærmiljø I tillegg ble undersøkelsen sendt til utvalgte personer i: Administrasjonsavdelingen (Servicetorget, mv) Avdelig for barn og unge (utenom Helsestasjonen) Til sammen svarte 88 personer på undersøkelsen (44 prosent) i løpet av de to ukene undersøkelsen var aktiv i juni Resultatene gir viktig informasjon om hvordan ansatte vurderer utfordringene på området, og om mulige oppfølgingsområder. Under gjengis hovedfunnene i undersøkelsen. Bydelens plan- og strategiarbeid 98 prosent av dem som svarte på undersøkelsen mener det er viktig at bydelen har gode strategier/planer på de ulike fagområdene. Selv om de fleste synes det er viktig med gode planer viser undersøkelsen at mange har dårlig kjennskap til planene/strategiene bydelen har vedtatt. Strategisk plan og Budsjett- og økonomiplanen er dokumentene flest har kjennskap til. 5 av 10 svarte at de kjenner innholdet i de to planene. Levekårsstrategien er best kjent av de øvrige 4 planene det ble spurt om i undersøkelsen. Blant dem som svarer at de har kjennskap til innholdet i Levekårstrategien mener 9 av 10 at strategien inneholder kunnskap som er viktig for deres arbeid. Et klart flertall (85 prosent) mener også at det kommer tydelig frem hvordan bydelen skal arbeide med levekår. 6 av 10 av dem som svarer at de har kjennskap til innholdet i Levekårsstrategien mener at den har innvirkning på hvordan deres enhet/avdeling arbeider. Det er altså stor enighet blant ansatte om at gode planer/strategier er viktig. Kjennskapen til bydelens plandokumenter er imidlertid lavere enn ønskelig, noe som viser at det er behov for bedre forankring av de ulike planene i organisasjonen. Ansattes vurderinger av levekårsutfordringene I undersøkelsen ble ansatte bedt om å ta stilling til påstanden Levekårsutfordringene i Bydel Grorud er i hovedsak knyttet til innvandrere. Bare 12 prosent er helt enig eller helt uenig i 5

44 påstanden (vedlegg 5, figur 1). Resultatet tyder på at bydelens ansatte møter personer med dårlige levekår med ulik etnisk bakgrunn, og at innvandrere ikke er vesentlig overrepresentert som tjenestemottakere. Over halvparten (55 prosent) av dem som svarte er helt eller delvis enige i påstanden Levekårsutfordringene er i hovedsak avgrenset til bestemte geografiske områder (vedlegg 5, figur 2). Bydelens oppfølging av brukerne Brukere av bydelens tjenester kan ha behov for flere tjenester på samme tid. Da er det nødvendig med god koordinering og godt samarbeid på tvers i organisasjonen. For å sikre at brukerne får tjenester som er godt koordinert er det bestemt at tjenestene skal ta utgangspunkt i brukernes behov, og ikke organiseringen av tjenestene (Bydel Grorud, Strategisk Plan ). I undersøkelsen ble de ansatte bedt om å ta stilling til påstanden Brukere med dårlige levekår mottar godt koordinerte tjenester fra bydelen. Respondentene skulle plassere seg på en skala fra 1 til 6 (1 er i svært liten grad og 6 er i svært stor grad ). Bare 8 prosent indikerte at de var enig i at tjenestene er godt koordinert ved å svare 5 eller 6 (vedlegg 5, figur 3). 65 prosent valgte et av de to midterste svaralternativene (3 og 4). Bedre samarbeid mellom tjenestene innad i bydelen ville ha vært bra. Til tider kan man sitte på hver sin side og diskutere/krangle om hvem som skal ta ansvaret for klientene. Kommentar fra en ansatt skrevet i fritekstfeltet i undersøkelsen Får vanskeligstilte innbyggere hjelpen de har behov for? For å undersøke dette ba vi respondentene ta stilling til påstanden Vanskeligstilte innbyggere i Bydel Grorud får som regel den hjelpen de har behov for. Bare 4 av 10 var helt eller delvis enig i påstanden, mens 24 prosent var uenig i påstanden (vedlegg 5, figur 4). Undersøkelsen tyder altså på at mange ansatte mener brukere ikke alltid får hjelpen de trenger. Kunnskap og kompetanse Nær 8 av 10 er helt eller delvis enig i påstanden Jeg har god kunnskap om levekårene i Bydel Grorud (vedlegg 5, figur 5). De fleste opplever altså at de selv har kunnskap om levekårene i bydelen. Bare 2 av 10 plasserte seg i den positive enden av skalaen (svaralternativ 4, 5 og 6) da de ble bedt om å ta stilling til påstanden Ansatte i bydelen har kunnskap om hele spekteret av levekårsforbedrende tiltak/virkemidler (vedlegg 5, figur 6). Det er altså færre som mener at ansatte i bydelen generelt har god kunnskap om hele spekteret av virkemidler på feltet, enn som mener at de selv har kunnskap om levekårene i bydelen. Undersøkelsen inneholder også spørsmål om hvilke typer virkemidler de ansatte mener at de selv har behov for mer kunnskap om. Resultatene viser at kompetansebehovet er størst om virkemidler som ligger utenfor egen avdelings primære ansvarsområde. Samlet var behovet for mer kompetanse størst på områdene tiltak rettet mot hele befolkningen i utsatte områder, 6

45 forebyggende helsearbeid og tiltak for personer med rusproblemer og/eller dårlig psykisk helse. Konklusjon De fleste som deltok i undersøkelsen mener det er viktig med gode planer/strategier på de ulike fagområdene. Samtidig er kunnskapen om bydelens planer og strategier relativt dårlig hos mange. Blant de som har god kunnskap om innholdet i Levekårsstrategien mener et klart flertall at den bidrar med viktig kunnskap, og at det kommer tydelig frem hvordan bydelen skal arbeide med levekår. Undersøkelsen viser at ansatte har god kunnskap om levekår, men at det kan være behov for grunnleggende opplæring som sikrer at alle med behov for det har basiskunnskap om tiltak og virkemidler som ikke forvaltes av egen enhet/avdeling. Det kommer ellers frem at ikke alle mener koordineringen av tjenestene fungerer godt nok, og at ikke alle brukere får den hjelpen de har behov for. 7

46 DEL C: Arbeidet med strategiene I denne delen beskrives bydelens oppfølging av hver enkelt av de 11 strategiene. Fokus er på nye tiltak, og endringer i arbeidsmåter/organisering. Formålet er å beskrive hvordan bydelen følger opp strategiene, og synliggjøre aktivitet på områdene. Det er stor tilslutning til de valgte enkeltstrategiene blant ansatte i bydelen. Alle de 11 strategiene fikk en score mellom 4,9 og 5,5 med hensyn til viktighet i undersøkelsen (1 er svært uviktig - 6 er svært viktig). Strategi 1: Tydelige krav om arbeid eller aktivitet Strategien går ut på at ansatte i bydelen, i situasjoner og sammenhenger hvor det er naturlig, skal signalisere tydelig overfor brukerne at det forventes at de er i arbeid eller annen aktivitet. Tjenestene tilbakemelder om at dette følges opp når de har kontakt med brukere. NAV melder om at de ofte stiller vilkår om arbeid eller aktivitet i forbindelse med at de fatter vedtak om tjenester eller økonomisk støtte. Også andre enheter/avdelinger formulerer krav om arbeid eller aktivitet når det er naturlig. Eksempelvis fokuserer Barnevernet på arbeid og aktivitet i dialogen med foreldre, og mener et slikt fokus er viktig for at foreldrene skal fungere godt som omsorgspersoner. Strategi 2: Rett person i rett tiltak Strategien går ut på at rett person skal være i rett tiltak, og at personer med gode forutsetninger og ferdigheter skal prioriteres for arbeidsrettede tiltak. NAV melder om tettere dialog mellom den kommunale og statlige delen av NAV enn tidligere, blant annet om hvilke type tiltak det er behov for i forbindelse med at staten kjøper tiltaksplasser. NAV har ellers styrket satsingen på formidling av deltagere i Introduksjonsprogram til arbeidsgivere, og ansetter nå en markedskoordinator som skal arbeide for å øke antallet praksisplasser i bedriftene. Et nytt tiltak er Somalia-prosjektet, som blant annet skal bidra til at bydelen får økt kunnskap om barrierer for arbeidsdeltakelse blant somaliere, og bidra til at bydelen på sikt kan tilby mer treffsikre tiltak til denne gruppen. Strategi 3: Fokus på norskopplæring Strategien går ut på å systematisere og styrke norskopplæringen for å sikre at innvandrere med manglende språkferdighet lærer norsk. Bydel Grorud har vært en pådriver for økt satsing på norskopplæring i Oslo kommune, blant annet gjennom å synliggjøre udekkede behov for norskopplæring og ved å etterlyse tiltak fra kommunen sentralt for å styrke opplæringen. Bydelen har ledet en arbeidsgruppe med deltakere fra de fire bydelene i Groruddalen som har vurdert behovet for lokale norsktilbud. Etter at rapporten ble skrevet er norskopplæringen i 8

47 bydelene tilført friske midler, slik at det i løpet av høsten kan ansettes fire norsklærere og en koordinator for å styrke den yrkesrettede norskopplæringen i Groruddalen. Norskopplæringen i Ammerudhellinga 47 fortsetter med nye målgrupper og nye prosedyrer for inntak. Prioriterte grupper er innvandrere med gode forutsetninger for å komme videre i et utdannings- eller kvalifiseringsløp eller direkte over i arbeid. Organiseringen av arbeidet med norskopplæring i bydelen er endret. Ansvaret for tiltak innen sysselsetting, integrering og språk er nå samlet i én enhet i NAV, blant annet for at norskopplæringen og ulike arbeidsrettede tiltak skal sees mer i sammenheng. Strategi 4: Utvikle partnerskapet med lokalt næringsliv Strategien går ut på at styrke samarbeidet med lokale bedrifter, blant annet om kvalifisering og rekruttering. NAV Oslo har ansatt en person i full stilling som skal styrke samarbeid med næringslivet og fremskaffe flere praksisplasser i Groruddalen. Videre er bydelen i dialog med flere bedrifter, blant annet IKEA, om et konkret samarbeid. I 2012 har bydelen mottatt tilskudd fra IMDi til et prosjekt som skal stimulere innvandrere til å etablere egen bedrift. I det første året skal prosjektet utvikles faglig og pedagogisk, og det skal etableres kontakt med relevante aktører blant annet i næringslivet. De første deltakerne begynner etter planen våren Strategi 5: Utvikling av barnehagetilbudet Strategien går ut på å rekruttere barn med språklige eller sosiale utfordringer til barnehage, og at bydelen skal ha et godt faglig tilbud og fagutdannet personale i barnehagene. En kartlegging ved skolene som ble utført i desember 2011 viste at kun 4 skolestartere ikke hadde hatt et pedagogisk tilbud før skolestart. Selv om de aller fleste 4- og 5-åringer har et pedagogisk tilbud er det fremdeles barn i barnehagealder som ikke går i barnehage, og andelen barn som går i barnehage (1 til 5 år) i bydelen går ned. Flere av tjenestene melder om at de har stort fokus på rekruttering til barnehagene. Blant annet har Barnevernet bidratt økonomisk for at barn skal kunne gå i barnehage. Også Helsestasjonen rekrutterer barn til barnehagene. Likevel er det trolig potensial for at flere barn med spesielle utfordringer og behov kan gå i barnehage dersom alle tjenester har høy bevissthet om viktigheten av at denne gruppen barn går i barnehage, og er aktive pådrivere for dette. Bydelen ønsker at personalet i barnehagene skal ha gode norskferdigheter, og at det rekrutteres fagutdannet personale til pedagogiske stillinger. Per juni 2012 var 77 prosent av hjemlene for pedagogiske ledere i de kommunale barnehagene besatt av personer med førskoleutdanning. Flere nye førskolelærere er ansatt våren 2012, og tolv ansatte har tatt eller tar arbeidsbasert førskoleutdanning. I tillegg har tolv ansatte i barnehagene mottatt norskundervisning i regi av bydelen, og det planlegges å gi tilsvarende tilbud til et tilsvarende antall ansatte. 9

48 Strategi 6: Veilede voksne med lav utdanning om utdanningsmuligheter Strategien går ut på å styrke de ansattes kunnskap om utdanningsmuligheter for voksne, og sikre at flere vokse tar i bruk utdanningsrettighetene sine. I spørreundersøkelsen som ble sendt ut ble de ansatte bedt om å vurdere hvilke typer av tiltak det er størst behov for å prioritere fremover for å styrke levekårene i bydelen. Av de syv tiltaksområdene som ble satt opp var ordinær utdanning det området færrest mente at det var viktig å prioritere (vedlegg 5, figur 7), og som færrest mente de hadde behov for mer kompetanse om. At veiledning av voksne om utdanningsmuligheter er lavt prioritert i bydelen bekreftes av flere ledere. Dette må sees i sammenheng med at bydelen ikke har ansvar for utdanningstilbudene, og at ansatte i bydelen har liten kunnskap om hvilke muligheter og rettigheter voksne har i utdanningssystemet. Strategi 7: Styrke foreldrene i foreldrerollen Strategien innebærer at bydelen skal styrke barn og unges oppvekstvilkår gjennom å ha systematisk fokus på å mobilisere foreldrenes ressurser. Et nytt tiltak i 2012 er ICDP for fedre. I gruppene for fedre legges det til rette for møter mellom fedre, for å etablere arenaer for erfaringsdeling om gleder og utfordringer i forholdet mellom barn og fedre. Familie- og læringssenteret arrangerte våren 2011 temaettermiddager for mødre med barn, og høsten 2011 ble det igangsatt et prosjekt i familielæring som er en metodisk tilnærming til foreldre og barns samhandling. Ellers har bydelen i 2011 opprettet et tverrfaglig familieteam med deltakere fra blant annet Familie- og læringssenteret, Barnevernet og Helsestasjonen. Utgangspunktet er at hver familie har ressurser til å løse sine egne utfordringer, og at disse ressursene kan mobiliseres. Utover tilbudene som er nevnt over er styrking av foreldrene en ordinær del av flere av tjenestenes arbeid. Barnvernet og Helsestasjonen har for eksempel som en hovedoppgave å sikre at barn og unge har gode oppvekstvilkår, og en god omsorgssituasjon. Arbeid rettet mot foreldrene er en viktig del av dette arbeidet. Strategi 8: Forebygge diabetes, hjerte-karsykdom og kreft Strategien innebærer blant annet at alle bydelens tjenester skal vurdere hvordan de kan tilrettelegge sine tjenester for å fremme fysisk aktivitet og sunt kosthold. Bydelen har i 2012 fått tilskudd fra Helsedirektoratet til å etablere Frisklivsentralen på Romsås. Dette er et tilbud for personer som har behov for mer fysisk aktivitet og et sunt kosthold. Bydelen har ansatt en Samhandlingskoordinator som blant annet skal utvikle modeller for god samhandling og helhetlig organisering av helsetilbudene, og etablere rutiner og arbeidsmåter 10

49 som bidrar til bedre pasientforløp og styrking av det forebyggende arbeidet. Dette arbeidet er utfordrende i mange henseender, men svært viktig i et forebyggende helseperspektiv. Flere tjenester melder om større fokus på fysisk helse enn tidligere. For eksempel har Seksjon for psykisk helse opprettet ulike aktivitetstilbud for brukere av Løkta og beboerne i boligen på Romås. Skolehelsetjenesten har etablert spesielle tilbud til overvektige. Det er likevel behov for mer forebyggende helsearbeid. NAV melder om at dårlig helse er en stor utfordring blant deres brukere, og at de har behov for mer kunnskap om hvilke tilbud som finnes innen helse i bydelen. Strategi 9: Redusere andelen med psykiske lidelser Strategien innebærer at bydelen skal drive et godt forebyggende arbeid med brede tilbud som favner vidt. Oppfølging etter 22. juli har vært viktig det siste året. Fra bydelen var det seks personer på Utøya, hvorav en ungdom omkom. De berørte og deres pårørende har fått oppfølging fra bydelen. Tre av de som ble rammet av bomben i Oslo har fått tilsvarende oppfølging. Seksjon for psykisk helse har mange tilbud til personer med psykiske plager og lidelser, blant annet Løkta og 2. etasje. Bydelens psykiske helsearbeidere gir tilbud til et økende antall brukere. Skolehelsetjenesten har stor pågang fra enkeltelever som har behov for støttesamtale. Samtidig opplever bydelen at Spesialisthelsetjenestens tilbud til barn og unge med behov for hjelp har for dårlig kapasitet. Barnevernet, Helsestasjonen og Seksjon for psykisk helse samarbeider derfor med BUP om å utvikle modeller som kan bidra til at flere barn og unge kan få hjelpen de trenger. For at flest mulig skal kunne opprettholde god psykisk helse vil bydelen fortsette satsingen på forebyggende arbeid som favner vidt hvor alle kan delta. Det er en kontinuerlig utfordring å sikre at de som har størst behov deltar. Strategi 10: Generell prioritering av områdene med størst levekårsproblemer Strategien innebærer at bydelen skal ha et geografisk perspektiv i sitt arbeid som sikrer at områdene med størst levekårsutfordringer prioriteres. Bydelen har frem til 2011 hatt spesielt fokus på Romsås gjennom områdeløftet. Fra 2011 har bydelen utvidet den områderettede innsatsen til også å inkludere Ammerud og andre utsatte bomiljø gjennom Boligsosialt Utviklingsprogram. Dette gir til sammen en betydelig styrking av innsatsen i områdene med størst utfordringer. Målet for det nye områdeløftet er at Ammerud skal være kjent som et lokalsamfunn hvor det er godt å bo for alle, med en raus, stolt, trygg og aktiv befolkning. Flere tiltak er allerede i gang. Blant annet har mer enn 1200 unge deltatt i prosjektet ungdom og medvirkning. Andre prosjekter som skal sette i gang er blant annet Lillomarka Arena, Utvikling av Ammerudhellinga 47 og Opprustning av underganger. 11

50 Utover programmene/satsingene er det et mål at alle bydelens tjenester skal målrette sitt arbeid inn mot de mest utsatte områdene. Etableringen av Frisklivssentralen på Romsås er et konkret eksempel på hvordan bydelen prioriterer områdene med de største utfordringene. Et annet eksempel er Barnevernets utvidede samarbeid med skolene på Romsås og Ammerud. Strategi 11: Endre feilaktige oppfatninger om bomiljøene gjennom et aktivt informasjonsarbeid Strategien innebærer at bydelen samarbeider med befolkningen om å informere om de mange positive sidene ved bomiljøene. I bydelens budsjett for 2012 konkluderes det med at bydelen ikke har fått arbeidet så mye med omdømmearbeid som det var skissert. At arbeidet ikke er fulgt opp i så stor grad som planlagt må sees i sammenheng med manglende ressurser til arbeidet. I rapporten Vi her på Ammerud kommer det frem at befolkningen på Ammerud møter fortellinger om Ammerud som ikke stemmer overens med virkeligheten. Rapporten konkluderer med at Ammerud har et negativt omdømme, eller i beste fall et omdømme som er lite kjent. Bydelen ansetter nå en informasjonsmedarbeider i full stilling med ansvar for de to områdeløftene og Boligsosialt Utviklingsprogram for å styrke stedsidentiteten blant beboerne og forbedre omdømme eksternt. Konklusjon I del C av statusrapporten beskrives bydelens oppfølging av hver enkelt av de 11 strategiene. Fokus er primært på nye tiltak og endringer i arbeidsmåter/organisering. Den gir således ikke et komplett bilde av bydelens arbeid på områdene. Oversikten gir eksempler på nye aktiviteter og tiltak knyttet til levekårsstrategiene. Når det gjelder strategi 6 og 11 er vurderingen at aktiviteten så langt har vært lav. 12

51 VEDLEGG VEDLEGG 1 Flere skal være i arbeid (delmål 1) Indikator Oppstart (2011) 2012 Andelen sysselsatte skal nærme seg gjennomsnittet for Oslo (Oslostatistikken) Oslo: 70,0 % (2011) Grorud: 63,1 (2011) (differanse 6,9 prosentpoeng) Oslo: 69,4 % (2012) Grorud: 62,8 (2012) (differanse 6,6 prosentpoeng) Andelen i befolkningen som bor i en 10,4 % (2008) 9,3 % (2010) husholdning hvor den samlede inntekten er under fattigdomsgrensen skal reduseres (SSB) Antallet personer som deltar i de kommunale kvalifiseringsprogrammene (lavterskeltilbudene) skal øke (Bydelsstatistikken) 146 deltakere (2010) (KVP + Intro) 141 deltakere (2011) (KVP+ Intro) Andelen av deltagerne som kommer over i arbeid eller utdanning etter å ha fullført kvalifiseringsprogrammet, introduksjonsprogrammet og andre kvalifiseringsordninger i regi av kommunen skal øke (Bydelsstatistikken) Antallet unge arbeidsledige og unge sosialhjelpsklienter (under 24 år) skal reduseres (NAV Grorud og Kostra) Intro: 46 prosent (2010) KVP: 23 prosent (2010) (Bydelsstatistikken) Antall unge sosialhjelpsmottakere: 187 (2010) Antall unge arbeidsledige: 143 (2010) Intro: 29 prosent (2011) KVP: 37 prosent (2011) Antall unge sosialhjelpsmottakere: 177 (2011) Antall unge arbeidsledige: 127 (2011) Andelen i befolkningen som ikke fullfører de obligatoriske timene i norsk i henhold til introduksjonsloven skal reduseres (NIR) 26 personer (februar 2010) Antall personer som ikke har tatt ut de 300 obligatoriske timene og som har mindre enn 6 måneder igjen til fristen utløper 39 personer (juni 2012) Antall personer som ikke har tatt ut de 300 obligatoriske timene og som har mindre enn 6 måneder igjen til fristen utløper VEDLEGG 2 Delmål 2 Utdanningsnivået skal heves Indikator Oppstart (2011) 2012 Andelen i befolkningen som har lav 42,12 prosent (2011) 42,58 prosent (2012) eller ingen utdanning skal reduseres (Oslostatistikken) Andelen barn 1-5 år som går i 73,2 (2011) 72,2 (2012) barnehage skal øke (Kostra) Andelen barn som møter til skolestart uten tilstrekklige norskferdigheter skal reduseres (test på 1. trinn) (Utdanningsetaten) Andel under/på bekymringsgrensen på delprøve 8 (2010): Ammerud: 23,1 % Tiurleiken: 0 % Nordtvet: 9,8 % Rødtvet: 8,6 % Grorud: 21,3 % Gjennomsnitt: 12,56 Andel under/på bekymringsgrensen på delprøve 8 (2011): Ammerud: 6,1 % Tiurleiken: under 5 % Nordtvet: 32,4 % Rødtvet 36,8 % Grorud: 10 % Gjennomsnitt: 18,06 13

52 VEDLEGG 3 Delmål 3 Sosiale ulikheter i helse skal reduseres Indikator Oppstart (2011) 2012 Dødelighet/forventet levealder 9,8 døde per 1000 (2010) 9,8 døde per 1000 (2011) (Kostra) Andel overvektige i 3. og 8. klasse Helsestasjonen 15,3 prosent overvekt/fedme på 3. og 8 trinn (2011) 17,5 prosent overvekt/fedme på 3. og 8. trinn (2012) Døgnopphold i psykiatrisk sykehus, alternativt antall liggedager. Helst fordelt på aldersgrupper. N/A N/A Lavterskeltilbud som fremmer fysisk aktivitet og deltagelse Frisklivssentralen ble etablert i 2011 som et lavterkseltilbud for personer og grupper med dårlig helse. VEDLEGG 4 Delmål 4 Styrke levekårene i utsatte områder Indikator Oppstart (2011) 2012 Andel sysselsatte (rode/delbydel) Ammerud rode: 61 % (2010) Ammerudkollen rode: 58 % (2010) Romsås delbydel: 62 % (2008) Andel med lav eller ingen/uoppgitt utdanning år (rode/dlbydel) Art og omfang av levekårsutfordringer og boligsosiale utfordringer i de mest utsatte områdene I hvilken grad fysiske og/eller miljørettede tiltak legger grunnlag for økt trivsel og aktivitet Ammerud rode: 44,4 % (2011) Ammerudkollen rode: 45,4 %(2011) Romsås delbydel: 40,7 % (2011) Opphopning av levekårsutfordringer på Romsås og noen områder på Ammerud, men også i enkelte andre områder i bydelen. Felles for områdene er lav yrkesdeltakelse, høy innvandrerandel, mange med lav eller ingen utdanning og mange kommunale boliger. Bydelen har mange fri- og grøntarealer både i boområdene, langs elven og i tilknytning til marka. Det er god tilgjenglighet til dette også for beboere i levekårsutsatte områder. Ammerud rode: 59,7 (2011) Ammerudkollen rode 58,6 (2011) Romsås delbydel 57,1 (2011) Ammerud rode 46 % (2012) Ammerudkollen rode 47 % (2012) Romsås delbydel 40,9 % (2012) Bydelens vurdering er at art og omfang av levekårsutfordringer i de mest levekårsutsatte områdene i liten grad er endret. Frisklivssentralen ble etablert i 2011 som et lavterkseltilbud for personer og grupper med dårlig helse. Rehabiliteringen av Grorudveien 3 ble ferdig i Reguleringen av Grorud idrettspark ble vedtatt av Bystyret i Arbeidet med Grorudparken fortsetter for å gi beboere, blant annet på Ammerud og Grorud et enda bedre nærmiljø. VEDLEGG 5 14

53 Fig 1. Levekårsutfordringene i Bydel Grorud er i stor grad knyttet til innvandrere 1 Helt enig 2 Delvis enig 3 Verken enig eller uenig 4 Delvis uenig 5 Helt uenig 6 Vet ikke Denne undersøkelsen 87 N :54 Undersøkelse om levekår i Bydel Grorud 33 Fig 2. Levekårsutfordringene i Bydel Grorud er i hovedsak avgrenset til bestemte geografiske områder 1 Helt enig 2 Delvis enig 3 Verken enig eller uenig 4 Delvis uenig 5 Helt uenig 6 Vet ikke Denne undersøkelsen 87 N :54 Undersøkelse om levekår i Bydel Grorud 34 15

54 Fig. 3 Brukere med dårlige levekår mottar godt koordinerte tjenester fra bydelen 1 1. Svært liten grad Svært stor grad 7 Vet ikke Denne undersøkelsen 87 N :54 Undersøkelse om levekår i Bydel Grorud 46 Fig. 4 Vanskeligstilte innbyggere i Bydel Grorud får som regel den hjelpen de har behov for 1 Helt enig 2 Delvis enig 3 Verken enig eller uenig 4 Delvis uenig 5 Helt uenig 6 Vet ikke Denne undersøkelsen 86 N :54 Undersøkelse om levekår i Bydel Grorud 35 16

55 Fig. 5 Jeg har god kunnskap om levekårene i Bydel Grorud 1 Helt enig 2 Delvis enig 3 Verken enig eller uenig 4 Delvis uenig 5 Helt uenig 6 Vet ikke Denne undersøkelsen 87 N :54 Undersøkelse om levekår i Bydel Grorud 32 Figur 6. Ansatte i bydelen har kunnskap om hele spekteret av levekårsforbedrende tiltak/virkemidler 1 1. Svært liten grad Svært stor grad 7 Vet ikke Denne undersøkelsen 87 N :54 Undersøkelse om levekår i Bydel Grorud 47 17

56 Fig 7 Basert på dine inntrykk og erfaringer, hvilke typer tiltak mener du det er størst behov for å prioritere fremover for å styrke levekårene i bydelen? (maks 3 valg er mulig) 1 Boligtiltak (kommunal bolig, bostøtte, booppfølging, osv) 2 Arbeidsrettet kvalifisering 3 Ordinær utdanning 4 Norskopplæring 5 Forebyggende helsearbeid 6 Tiltak for personer med rusproblemer og/eller dårlig psykisk helse 7 Tiltak rettet mot hele befolkningen i levekårsutsatte områder 8 Vet ikke Denne undersøkelsen 87 N :54 Undersøkelse om levekår i Bydel Grorud 36 18

57 Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester Sykehjemsbehovsplan - rullering Utbygging av sykehjem og Omsorg+ i Oslo kommune, behandlet i Bystyret Sak 64,

58 2 Behandlet av Bystyret 26/12 Utbygging av sykehjem og Omsorg+ i Oslo kommune Sykehjemsbehovsplan - rullering SAK 26 Behandlet av Bystyret Helse- og sosialkomiteen har behandlet saken i møtet Vedlegg til Byrådets forslag til budsjett 2012 og økonomiplan Planen er trykket opp og kan fås ved henvendelse til [email protected]. Sykehjembehovsplanen publiseres på internett og vil være tilgjengelig på Oslo kommunes hjemmeside/ Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester/ Omsorg+ Forsidebilde: Ensjøtunet Omsorg+

59 3 Innhold 0 Sammendrag Byrådets prioriteringer Innledning statusrapportering Sykehjemsbehovsplan Visjoner for eldreomsorgen i Oslo kommune Overordnede mål og føringer Samfunnsmål Effektmål Resultatmål Organisering av eldreomsorgen i Oslo kommune Statusrapporting oppsummering Kommunale føringer Standardisering sykehjem og Omsorg+ bygninger Smarthusteknologi i Omsorg+ og sykehjem Felles investeringssystem for investeringer i Oslo kommune Dimensjonering av sykehjem basert på erfaringer om effektiv drift Anskaffelsesstrategi for utbygging av sykehjem og Omsorg Driftsavtaler med ideelle organisasjoner Bruk av Offentlig Privat Samarbeid (OPS) kontrakter Finansiering Erstatningssykehjem i ombyggingsfasen Behovsanalyse brukere Demografiske utvikling for Oslo Utfordringer Behovsanalyse bygninger Eksisterende sykehjem og botilbud for eldre Behov oppdelt i fem geografiske soner Sone 1, Gamle Oslo, Grünerløkka og Bjerke Sone 2, Sagene, St. Hanshaugen og Nordre Aker Sone 3, Frogner, Ullern og Vestre Aker Sone 4, Grorud, Stovner og Alna Sone 5, Østensjø, Nordstrand og Søndre Nordstrand Oppsummering endring antall plasser i Botilbud for eldre i forhold til dekningsgrad Tiltak og prioriteringer Forslag til tiltak i planperioden Investeringsbehov Vedlegg 1 - Statusrapportering Sykehjemsbehovsplan Vedlegg 2 Sonekart Vedlegg 3 Bystyrests behandling av saken i møtet Vedlegg 4: Helse og sosialkomiteens merknader og forslag:... 53

60 4 0 Sammendrag Sykehjemsbehovsplan er en rullering av Sykehjemsbehovsplan Sykehjemsbehovsplanens struktur er tilpasset investeringsprosessens oppbygging og derfor noe endret i denne utgaven. Først beskrives overordnede mål og organisering av eldreomsorgen, deretter kommer statusrapportering, kommunale strategier og behovsanalyse. Till slutt beskrives tiltak og prioriteringer i planperioden Drøyt halvparten av Oslos sykehjem med sykehjemsplasser (54 %) tilfredsstiller ikke dagens krav til fysisk standard, blant annet for personer med behov for personlig bistand og hjelpemidler. Det er derfor behov for å heve den fysiske romstandarden. Satsingen på Omsorg+ boliger som et forebyggende og trygt botilbud for eldre videreføres. Tabell 2 Befolkningsframskrivning, , beregnet dekningsgrad 25 % for personer over 80 år Alder under Dekningsgrad 25 % av Kapasiteten av Sykehjem, Omsorg+ og andre boformer med heldøgns pleie og omsorgstjenester skal tilsvare 25 % av befolkningen som er 80 år eller eldre, Bystyremelding 1/2008 Bystyremelding om fremtidens eldreomsorg i Oslo. I 2010 tilsvarte en slik dekningsgrad ca sykehjemsplasser og bemannede botilbud. Kapasiteten i 2010 var boenheter. Det forventes en nedgang i antall eldre mot 2020, men deretter en kraftig vekst frem til En dekningsgrad på 25 prosent vil tilsvare et behov for sykehjemsplasser og heldøgns botilbud på cirka i 2020 og cirka i Usikkerhet knyttet til rehabiliteringspotensialen hos gamle sykehjemsbygg vil kunne føre til avvikling av små uhensiktsmessige enheter, slik at måltallet og planlagt kapasitetsutvidelse harmonerer. Modernisering i form av rehabilitering og fornyelse av sykehjem vil fortsette frem til Måltallet er 25 % dekningsgrad for personer over 80 år når det gjelder sykehjem og Omsorg+. Mål fram til 2015: rehabilitering og fornyelse av tre sykehjem med cirka 400 sykehjemsplasser. etablering av ytterligere 460 leiligheter i Omsorg+. Mål : rehabilitering og fornyelse av fire sykehjem med 600 sykehjemsplasser.

61 5 Mål : kvaliteten på bygningsmessig sykehjemsstandard heves for ytterligere sykehjemsplasser, slik at det til sammen er rehabilitert og fornyet sykhjemsplasser siden planlegges for stor økning av kapasiteten mot Mål : rehabilitering og fornyelse av cirka 200 sykehjemsplasser. total kapasitet økes med ca enheter i sykehjem og botilbud for eldre, herunder Omsorg+, slik at det oppnås 25 % dekning for personer 80+. Hovedutfordringene for pleie- og omsorgstjenestene er i tillegg til den økende andelen eldre i befolkningen nye brukergrupper med større mangfold av helsemessige og sosiale behov, tidligere utskriving fra sykehus og nye oppgaver som følge av samhandlingsreformen. Andelen eldre med innvandrerbakgrunn vil øke, og dette vil kreve at tjenestene tilpasses. Det er nødvendig å planlegge ut fra et langsiktig perspektiv, og utvikle tjenester som er fleksible, slik at de kan tilpasses behovene som de fremstår over tid. Samhandlingen og samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten blir viktig for å gi gode brukerløp. Utviklingen får også konsekvenser ved at flere med alvorlig sykdom skal gis akuttopphold i kommunehelsetjenesten. Statusrapportering viser at det i perioden er, se s. 15: Gjennomført konseptvalgutredning for sju sykehjem og seks Omsorg+. Gjennomført åtte kvalitetssikringer KS1, herav en intern KS1. Gjennomført ett forprosjekt for Omsorg+. Igangsatt forprosjekt for ett sykehjem og ett Omsorg+. Igangsatt konseptvalgutredning for nybygg av ett sykehjem med vurdering av OPS. Gjennomført regulering av en sykehjemstomt. Igangsatt regulering for fire sykehjem og ett Omsorg+. Gjennomført en ekstern kvalitetssikring KS2 for en Omsorg+. I 2011 er det til sammen etablert 311 leiligheter i Omsorg+. Planperioden I 2012 vil ytterligere tre private Omsorg+, Kampen, Treschows gate, Lovisenberg, ferdigstilles, slik at det ved utgangen av 2012 vil være til sammen 527 leiligheter i Omsorg+ i drift. Fem kommunale Omsorg+ prosjekter, Ljabrubakken, Øivinds vei, Regnbueveien, Trondheimsveien 387 og Utmarkveien 2 med til sammen cirka 300 leiligheter, forventes ferdig i planperioden Ullerntunet og Hovseterhjemmet sykehjem kan bli ferdig i 2014/2015. Ammerudhjemmet, som eies av Kirkens Bymisjon, kan også bli ferdig i Bygging av et sykehjem tar 1,5 2 år. På grunn av at noen sykehjemsprosjekter har blitt forsinket, vil det bli en opphoping av byggeklare sykehjemsprosjekter i Det medfører en ekstra utfordring å finne erstatningsplasser til alle. Etter denne toppen forventes situasjonen å bedre seg gjennom ferdigstillelse av nye sykehjem. Det er igangsatt en KVU for en ferdigregulert sykehjemstomt i Henrik Sørensens vei, som vil gi et helt nytt sykehjem.

62 6 Gjennomsnittlig pris pr. sykehjemsplass er satt til 3,5 mill. brutto. Sykehjem innenfor vedtatt budsjettramme Plasser Sum Til senere økonomiplan periode Tot kostn. mill. kr Ullerntunet Hovseterhjemmet Sum I øk. plan Ferdigstillelse av fire Omsorg+ ligger inne i forslag til budsjettramme Gjennomsnittlig pris pr. leilighet inkl. servicearealer i Omsorg+ er satt til 3 mill. brutto. Omsorg+ innenfor vedtatt budsjettramme Leiligheter antall Tot kostn. mill. kr Ljabrubakken Øivinds vei 1 ) Bøler Kaldbakken Sum I øk. plan Kommunen disponerte boenheter i 2010 (sykehjem og Omsorg+). Foreslåtte utbyggingsprosjekter vil øke kapasiteten til ca boenheter i Alder Botilbud

63 7 1 Byrådets prioriteringer Eldreomsorgen er et av byrådets viktigste satsingsområder. Det er fortsatt store utfordringer innen eldreomsorgen. 1. Fram til 2015 etablering av ytterligere ca 460 Omsorg+ boliger for å oppnå måltallet på enheter. bygging av 3 sykehjem med cirka 400 sykehjemsplasser i kommunal og privat regi. 2. Anskaffelse av flere erstatningsplasser for sykehjem, slik at alle sykehjemsprosjekter kan gå videre direkte til ombygging etter ferdig prosjektering. 3. Følgende sykehjem prioriteres for ferdigstillelse i 2014/2015: Ullerntunet Hovseterhjemmet Ammerudhjemmet (Kirkens Bymisjon) 4. Videre prioritering av sykehjem med ferdigstillelse i 2016/2017: Lindeberg omsorgssenter Lille Tøyen sykehjem Ryenhjemmet Furuset sykehjem 5. Følgende Omsorg+ prosjekter prioriteres ferdig i planperioden Kampen (Kirkens Bymisjon) Treschows gate Lovisenberg Ljabrubakken Øivinds vei 6. Starte forhandlinger med flere ideelle organisasjoner om ombygging/nybygg av umoderne sykehjem og inngåelse av nye leiekontrakter. 7. Utrede og vurdere om et eller flere sykehjem egner seg til OPS prosjekter. 8. Oppstart prosjektering av sykehjem Henrik Sørensens vei og Manglerudhjemmet. 9. Videre planlegging av en til fire Omsorg+ og oppstart av Omsorg+ prosjekter i de bydelene som savner Omsorg+ tilbud. 10. Klargjøring av tomter for utbygging etter 2020, deriblant Regulering av kommunale sykehjemstomter tomt på Romsås og Silurveien sykehjem. Anskaffelse av 2-4 tomter for bygging av sykehjem og Omsorg+ og regulering av disse. Det største behovet er i sone 2 og sone 5.

64 8 2 Innledning statusrapportering Sykehjemsbehovsplan I 2008 ble kommunes første byomfattende utviklingsplan for sykehjemmene siden 1988 lagt frem for bystyret i sak / Sykehjemsbehovsplan Rammeplan for sykehjem i Oslo kommune. Blant annet ble følgende vedtatt: 1. Byrådet bes komme tilbake til bystyret med en sykehjemsbehovsplan som angir konkrete handlingsplaner for hvordan man vil bygge ut sykehjemstilbudet. 2. Sykehjemsbehovsplanen rulleres hvert annet år. Planen la grunnlag for utvikling av driften på sykehjem. Byrådet igangsatte som følge av denne en prosess med å gå igjennom kommunens sykehjemsbygninger for å kartlegge bygningenes potensial for utvikling av moderne sykehjem. Det er viktig å planlegge for fremtidens behov ved modernisering av sykehjemssektoren, slik at tilbudet er på plass når brukerne er der. Nye generasjoner eldre vil stille større krav og ha andre forventninger til pleie- og omsorgstjenester enn dagens brukere. Som følge av utviklingsplanen ble det vedtatt at det skulle lages en handlingsplan for utbygging av sykehjemstilbudet. I bystyremøte mars 2010 ble Sykehjemsbehovsplan Rammeplan for heldøgns boform for omsorg og pleie vedtatt i sak 123/2010. Sykehjemsbehovsplan er en rullering av Sykehjemsbehovsplan På grunn av etablering av et nytt investeringssystem i 2010 får Sykehjemsbehovsplan en litt annerledes struktur, som er tilpasset investeringsprosessens oppbygging. Tallmateriell i Sykehjemsbehovsplan vedrørende tilbud og prosjekter er sist oppdatert Øvrige tall i 2011 er forventet resultat i planperioden.

65 9 3 Visjoner for eldreomsorgen i Oslo kommune Byrådet la i 2008 fram Bystyremelding om fremtidens eldreomsorg i Oslo. Fra bystyremeldingen siteres følgende grunnlag for fremtidens eldreomsorg: Eldreomsorgen er et av byrådets viktigste satsingsområder. Det er fortsatt store utfordringer innen eldreomsorgen. Kvaliteten på innholdet i tjenestene må bli enda bedre og tjenestene må bli enda mer differensiert for å møte den enkelte brukers behov og ønsker. Eldrepolitikk omfatter alle de tjenester og den innsatsen som legges ned med formål om å bedre eldres levekår og livskvalitet. Eldreomsorgen utgjør kun en del, men en svært viktig del av eldrepolitikken. Eldreomsorg omfatter tjenestetilbudet til eldre, deriblant pleie- og omsorgstjenesten og helsetjenestetilbudet. Byrådet vil bygge fremtidens omsorgstjenester på noen hovedprinsipper: Tilgjengelige tjenester og effektiv ressursbruk Myndiggjorte brukere og valgfrihet Fleksibilitet og individuell tilpasning i en helhet God kvalitet i tjenestetilbudene Grunnlaget for fremtidens omsorgstjenester er at vi skal legge opp til en mer moderne eldreomsorg nå. En eldreomsorg slik vi selv vil ønske å motta den. Byrådet vil ha en varm, verdig og valgfri eldreomsorg. Byrådet mener det er viktig å legge til rette for at de eldre skal kunne bo i eget hjem så lenge de ønsker. Byrådet vil derfor satse videre på tilbud som gis i egen bolig, omsorgsbolig eller i andre tilrettelagte boligtilbud. For at dette skal være mulig må hjemmetjenestene styrkes ytterligere slik at brukerne i denne type boliger også kan få mer hjelp enn det mange får i dag. Byrådet har lansert Omsorg+ som et nytt omsorgsnivå som skal være for dem som ikke ønsker eller har behov for å komme på sykehjem, men som heller ikke føler seg trygge nok i eget hjem. I Omsorg+ vil det være døgnbemanning slik at hjelpen er nær dersom en har behov for assistanse. Byrådet kommer til gradvis å bygge ut Omsorg+ tilbudet etter behovet som melder seg. Byrådet vil at utforming av fremtidige sykehjem skal gis tydelige signaler om enkelmennesket betydning. Eget rom med mulighet til å ta med seg kjære eiendeler for alle som har varig opphold i institusjon er grunnleggende for dette. Utforming av små og mer intime bofellesskap innfor institusjonene skal også vektlegges. Dette er særlig viktig med tanke på tilrettelegging for personer med demens.

66 10 4 Overordnede mål og føringer 4.1 Samfunnsmål Statlige mål Statens føringer for utforming av sykehjem og omsorgsboliger er i stor grad forankret i: Omsorgsplan 2015 Stortingsmelding 25 ( ) Mestring, muligheter og mening. Demensplan 2015 Den gode dagen, delplan til Omsorgsplan Veileder for utforming av omsorgsboliger og sykehjem. Husbanken HB 8.F.7 Rom for trygghet og omsorg. Husbanken legger gjennom sine krav for tildeling av investeringstilskudd minimumskrav for fysiske rammer i et moderne sykehjem og omsorgsboliger. Husbankens krav omfatter føringer om utforming, innhold og størrelse for hver boenhet/rom og bogruppe. I tillegg kommer aktuelle lover og forskrifter for utforming av sykehjems- og Omsorg+ bygg. I Stortingsmelding nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid av19. juni 2009, foreslår regjeringen at en større del av helseressursene skal brukes i kommunenes helse- og omsorgstjenester. Kommunene skal forebygge mer og gi tidligere hjelp enn i dag. Spesialisthelsetjenesten skal bli mer spisset. Prop. 91 L ( ) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse og omsorgstjenesteloven). I Forskrift om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien) FOR , fastslås at eldre som bor i helseinstitusjon skal tilbys enerom. I NOU rapport Innovasjon i omsorg (NOU 2011:11) beskrives behov for heldøgns omsorgsplasser. Behovet for sterk kapasitetsvekst kommer først om år. Derfor bør oppmerksomheten konsentreres om modernisering, utskifting og fornyelse av eksisterende sykehjem og omsorgsboliger. Nær halvparten av landets institusjonsplasser og boliger er snart modne for fornyelse og utskiftning. Kommunale mål I Byrådssak 4 / 2011 Byrådets oppfølging av kommuneplan 2008 og opplegg for kommuneplan 2013 er det skissert 6 langsiktige utfordringer som står sentralt: Levekår og befolkningsendring kommunale tjenester og brukerinnflytelse Nyskapende internasjonal næringsby og landets kunnskapshovedstad Kultur og livskvalitet en skapende by

67 11 Velfungerende storby og hovedstadsregion Klimakutt og miljøby Innovasjon i kommunen. Oppsummert er følgende lagt fram til nærmere vurdering: Oslo må vente sterk befolkningsvekst fremover. Fremskrivningene tyder på at folketallet vil øke med om lag personer årlig frem mot Befolkningsutviklingen er både styrt av fødselsoverskudd og betydelig flytting mellom byen og Akershus, resten av Norge og utlandet. Veksten vil tilføre bysamfunnet ny energi, men også legge press på byens arealer, infrastruktur og miljø og på kommunens tjenesteproduksjon og ressurser. Vekst i befolkning og næringsliv gir byen nye muligheter, og Oslo kommune skal legge til rette for at de kan virkeliggjøres. Befolkningen skal engasjeres i byens utvikling og fornyelse. Veksten kommer i hele regionen. Som regionalt senter og hovedstad har Oslo en særlig forpliktelse til å føre an i regionalt samarbeid for å møte felles utfordringer. I sak 52/2011 Byøkologisk Program beskrives mål og tiltak for å nå Oslos visjon: Oslo skal være en et bærekraftig bysamfunn der alle har rett til ren luft, rent vann og tilgang på gode friområder. Bygge- og rehabiliteringsprosjekter må gjennomføres på en slik måte at de bidrar til å nå kommunens miljømål på følgende områder: Delmål 3.2: Oslo skal ha en miljøeffektiv forvaltning av sine eiendommer og bygge energi- og miljøeffektivt. Underliggende strategier og tiltak beskriver krav til hvordan dette skal gjennomføres. Delmål 6.2: Oslo skal bruke miljøledelse med sertifisering for å fremme en miljøeffektiv kommunalforvaltning. Underliggende tiltak er at alle kommunale etater og virksomheter skal miljøsertifiseres innen Det må sikres at byggeog rehabiliteringsprosjektene tilrettelegger for kravene i miljøsertifiseringen. Kravene til kommunens egne bygg er også utdypet i sak 6/2010 Miljøkrav til nye og rehabiliterte skolebygg, barnehager og sykehjem - "Grønne bygg". I bystyremelding 1/2008: Bystyremelding om fremtidens eldreomsorg i Oslo, beskrives antatt behovsutvikling og retning for eldreomsorgstilbudet i Oslo kommune i årene fremover. Omsorgsmeldingen beskriver viktige utfordringer for Oslo kommune. Prognoser for demografiske utvikling, bo- og flyttemønster og levekår i Oslo, danner sammen med utvikling i folkehelse, sykdomspanorama og behandlingsmuligheter viktige underliggende premisser for sykehjemsbehovsplanen. Beslutninger innen andre sektorområder og forvaltningsnivåer vil også ha innvirkning på forventninger og krav til kommunes pleie- og omsorgstjenester. I økonomiplan for hadde Byrådet følgende mål for bo- og institusjonstilbudene i eldreomsorgen: Sykehjem og Omsorg+ i Oslo skal ha moderne bygningsmessig standard og et innhold som er tilpasset beboergruppene.

68 12 Omsorg+ skal være et trygt og godt alternativ når nettverket mangler og helsa skranter Sykehjem skal være et attraktivt alternativ når sykdom rammer og funksjonsevnen svikter Kapasiteten av Sykehjem, Omsorg+ og andre boformer med heldøgns pleie og omsorgstjenester skal tilsvare 25 % av befolkningen som er 80 år eller eldre. I økonomiplan for hadde byrådet følgende mål for bo- og institusjonstilbudene i eldreomsorgen: Øke kvaliteten på sykehjemmene Forsette rehabilitering og oppgradering av sykehjem Forsette satsningen på Omsorg+ 4.2 Effektmål Oslo kommune vil ha: tilstrekkelig kapasitet i bo- og institusjonstilbud i et 20-årsperspektiv et omfang av sykehjem og Omsorg+ etter befolkningens behov økt romstandard i sykehjemmene miljøsertifiserte sykehjem og vurdering av passivhusstandard omsorgstrappen som grunnlag ved planlegging og tildeling av bo- og institusjonsbehov tilbud om enerom til alle som får innvilget fast plass i sykehjem øke trygghet for beboere og ansatte, få effektive tjenester og lavere energiforbruk gjennom bruk av smarthusteknologi i sykehjem og Omsorg+. Dekningsgrad på 25 % for eldre over 80 år er en beregningsmodell for å kunne sammenligne ulike kommuner og bydeler. Antall eldre over 80 år brukes også for eksempel som fordelingsnøkkel ved finansiering av tiltak. Med dette menes ikke at sykehjem kun er for personer over 80 år. Sykehjem kan også være et tilbud for yngre mennesker med store funksjonsnedsetninger. Dekningsgraden er et gjennomsnitt for kommunen. Flere bydeler har dekningsgrader som er større og andre har lavere. 4.3 Resultatmål Mål fram til 2015: modernisering og utskifting av tre sykehjem med cirka 400 sykehjemsplasser. etablering av ytterligere 460 leiligheter i Omsorg+. Mål : modernisering og utskifting av fire sykehjem med cirka 600 sykehjemsplasser.

69 13 Mål : kvaliteten på bygningsmessig sykehjemsstandard heves for ytterligere sykehjemsplasser, slik at det til sammen er modernisert og skiftet ut sykhjemsplasser siden planlegges for stor økning av kapasiteten mot Mål : modernisering og utskifting av cirka 200 sykehjemsplasser. total kapasitet økes med ca enheter i sykehjem og botilbud for eldre, herunder Omsorg+, slik at det oppnås 25 % dekning for personer 80+. Figur 1 Fordeling kapasitet over tid Sykehjem Stort omb.behov Senere omb.behov Nye plasser Ikke omb.behov Sum sykehjem Aldershjem Omsorg Andre bemannede botilbud Sum Måltall 25 % Av tabellen fremgår en viss overkapasitet enkelte år. Usikkerhet knyttet til rehabiliteringspotensialen hos gamle sykehjemsbygg vil kunne føre til avvikling av små uhensiktsmessige enheter, slik at måltallet og planlagt kapasitetsutvidelse harmoniserer. Modernisering i form av rehabilitering og fornyelse av sykehjem vil fortsette frem til Kapasiteten av Sykehjem, Omsorg+ og andre boformer med heldøgns pleie og omsorgstjenester skal tilsvare 25 % av befolkningen som er 80 år eller eldre. Sykehjemskapasiteten dekker ikke dette. Omsorg+ skal dekke det resterende behovet og i tillegg gi et tilbud for personer over 67år, som har behov for omsorgsboliger med bemanning (Omsorg+).

70 14 5 Organisering av eldreomsorgen i Oslo kommune Sykehjem er den vanligste betegnelsen på institusjonstilbud i kommunehelsetjenesten, og har hovedsakelig vært benyttet som et tilbud til eldre. For å sikre et mer helhetlig tjenestetilbud og bedre ressursutnyttelse er ansvaret for drift av sykehjem fra 2007 lagt til Sykehjemsetaten. Sykehjemsetaten har også ansvar for de aldershjemsplassene som kommunen disponerer, samt dagsenterplasser ved sykehjemmene. Ansvar for forvaltning og drift av de kommunale sykehjemsbygningene har Omsorgsbygg Oslo KF. Ansvaret for å ivareta kommunehelsetjenestelovens bestemmelser om å tilby tilstrekkelige tjenester til befolkningen er bydelenes ansvar. Bydelene har et bestilleransvar for sykehjemsplasser, herunder vurdering av behov for sykehjemsplass for enkeltpersoner som har behov for helsehjelp. Hovedtyngden av finansieringen for sykehjemstjenestene er tildelt bydelene gjennom kriteriefordelte budsjetter. De fleste eldre i Oslo bor i egne boliger. De som har behov for hjemmetjenester får det etter søknad og behovsvurdering fra søknadskontor/bestillerkontor i bydelene. For personer med behov for tilrettelagt bolig, bistand og omsorg disponerer kommunen omsorgsboliger for ulike målgrupper, heriblant eldre. Omsorg+ er et nytt botilbud som skal dekke eldres boligbehov på et nivå som ligger mellom sykehjem og vanlig bolig i omsorgstrappen. Omsorg+ skal først og fremst være et tilbud til de som har behov for et trygt botilbud, hvor det aktivt tilrettelegges for samvær med andre, og hvor nærværende personell enkelt kan tilkalles. Omsorg+ tilrettelegges som boliger, ikke som institusjon. På sikt er målet med tilbudet å avlaste etterspørselen etter sykehjemsplasser. De eldre som bor i omsorgsboliger og Omsorg+ får hjemmetjenester etter behovsvurdering på lik linje med dem som bor i vanlige boliger. Det er innført fritt sykehjemsvalg ved tildeling av langtidsplass i Oslo kommune. Fritt sykehjemsvalg betyr rett til å velge sykehjem etter at det er gjort vedtak om langtidsplass. Alle vedtak om langtidsplass i sykehjem skal effektueres av bostedsbydelen innen fire uker. I de tilfeller dette ikke skjer, skal det frie sykehjemsvalg praktiseres med fritt valg mellom ledige plasser i andre bydeler, og med umiddelbar effektuering. Hvis det ikke er ledig plass ved ønsket sykehjem, kan det gis midlertidig plass ved et annet sykehjem. Søkere kan også bo hjemme mens de venter på fast plass. Det er innført rett til å søke om overflytting til et annet sykehjem. En forutsetning for å få opphold ved ønsket sykehjem, er at sykehjemmet har den type plass det er gitt vedtak om. I hjemmetjenesten har det vært brukervalg innen praktisk bistand siden Ordningen ble også innført i hjemmesykepleien fra april Brukervalgsordningen betyr rett til å velge hvem som skal utføre tjenestene det er gjort vedtak om. Det kan velges mellom bydelens kommunale utfører og de private leverandørene som har avtale om å levere tjenester i den aktuelle bydelen. Det kan når som helst og ubegrunnet velges ny utfører av tjenesten. I 2008 etablerte bydelene Stovner og Grorud i samarbeid med Akershus universitetssykehus den første intermediære enheten/spesialiserte korttidsenheten. Dette er spesiali-

71 15 serte enheter driftet av bydelene for brukere som trenger døgnopphold i overgang mellom sykehus og bydel. Intermediære enheter/spesialiserte korttidsenheter er også etablert for bydelene Østensjø, Nordstrand og Søndre Nordstrand ved Abildsø bo- og omsorgssenter og for bydelene Frogner, Ullern og Vestre Aker ved Diakonhjemmet sykehus. Intermediære enheter/spesialiserte korttidsenheter foreslås flyttet til Sykehjemsetaten fra Ved tildeling av tjenester og tiltak i Oslo kommune brukes Leon-prinsippet (Laveste Effektive Omsorgsnivå), som visualiseres i omsorgstrappen. Den viser hvordan pleieog omsorgstjenestene bør innrettes for å møte flest mulig med et riktig tjenestetilbud. Faste langtidsplasser: somatiske, og for personer med demens og med psykiske lidelser Figur 2 Omsorgstrappa Boformer med og uten bemanning, bofellesskap, bokollektiv, omsorgsboliger med og uten bemanning (der bydel eier/disponerer og bruker leier), omsorg + Tjenester i institusjon av midlertidig karakter (korttid): rehabilitering, opptrening, avlastning, trygghetsplass, nattplass, dagplass, Tjenestetilbud til hjemmeboende Fysioterapi, ergoterapi, dagsentertilbud, trygghetsalarm, hjemmesykepleie, hjemmehjelp/praktisk bistand, omsorgslønn, bydelens servicetilbud til hjemmeboende, aktivitets- og arbeidstilbud, altmuligmannstjeneste, Aktivitets- og arbeidstilbud Lavterskeltilbud: alle former for forebyggende arbeid uten at bruker må ha vedtak, som er åpne for alle. Frivillighetsarbeid. Informasjon. Helsefremmende aktiviteter (fysisk og sosialt), Eldresenter, Transport Tilrettelegging i hjemmet. Brukerne skal kunne bevege seg både opp- og nedover i tjenestekjeden. Omsorgstrappen er også et uttrykk for kostnadene knyttet til tjenestene som ytes. For hvert trinn oppover i trappen er det behov for vesentlig økt ressursinnsats. Med utgangspunkt i LEON prinsippet og omsorgstrappen videreutvikles tjenestene på tre hovedområder; forebyggende og aktivitetsskapende, tjenester i egen bolig, samt varige og tilrettelagte bo og omsorgstilbud.

72 16 6 Statusrapporting oppsummering For en mer detaljert statusrapportering, se vedlegg 1. Tabell 1 Status utbyggingsaktiviteter sykehjem og Omsorg Eiendom Sykehjem /Omsorg+ Regul. Pågår Regul. Ferdig KVU ferdig KS1 ferdig FP pågår FP ferdig Ullerntunet S X X X X Lille Tøyen S X X X Hovseter- S X X X hjemmet Furuset S X X Lindeberg S X X X Ryenhjemmet S X X X Henrik S X X KS2 ferdig Sørensens vei Romsås tomt S X Ljabrubakken O X X X X X Øivinds vei O X X X X Utmarkveien O X X Regnbueveien O X X X Hovseterveien O X X Kaldbakken O X X FP forprosjekt KVU konseptvalgutredning KS ekstern kvalitetssikring Det. Prosj Bygges I bruk I perioden er det: Gjennomført konseptvalgutredning for sju sykehjem og seks Omsorg+. Gjennomført åtte kvalitetssikringer KS1, herav en intern KS1. Gjennomført ett forprosjekt for Omsorg+. Igangsatt forprosjekt for ett sykehjem og ett Omsorg+. Igangsatt konseptvalgutredning for nybygg av ett sykehjem med vurdering av OPS. Gjennomført regulering av en sykehjemstomt. Igangsatt regulering for fire sykehjem og ett Omsorg+. Gjennomført en ekstern kvalitetssikring KS2 for Omsorg+. To sykehjemsprosjekter og fem Omsorg+ krever ikke omregulering. Det fremforhandles ny leiekontrakt med en ideell organisasjon for ett sykehjem. Det forberedes anskaffelse av 2-3 tomter for bygg av nye sykehjem og Omsorg+.

73 17 7 Kommunale føringer 7.1 Standardisering sykehjem og Omsorg+ bygninger Tekniske kravspesifikasjoner Byrådet har i Budsjett 2010 sagt at det skal utarbeides generelle kravspesifikasjoner og standardprogram for formålsbygg. Det er utarbeidet en felles dokumentserie med kravspesifikasjoner på ulike nivåer. De første dokumentene er ferdigstilt i Figur 3 oversikt kravspesifikasjonsdokumenter i Oslo kommune Funksjonelle kravspesifikasjoner EST sektoren har utarbeidet standardprogram/ funksjonelle kravspesifikasjoner for sykehjem og Omsorg+ bygg. Disse skal brukes ved bestilling av nye bygg og ved anskaffelse av leiekontrakter.

74 Smarthusteknologi i Omsorg+ og sykehjem I Bystyremelding 1/2008 om fremtidens eldreomsorg i Oslo gis det føringer om smarthusteknologi i sykehjem og Omsorg+: Byrådet vil at det i de nye Omsorg+ prosjektene og ved nye sykehjemsprosjekter skal vurderes hvorvidt, og evt. i hvilken grad bruk av smarthusteknologi kan bedre tryggheten og sikkerheten for brukerne. Investeringer i smarthusteknologi skal bidra til å gi beboerne en økt trygghet og effektive tjenester med god kvalitet. Investeringer i smarthusteknologi vil også medvirke til at Oslo kommunes målsetting om energibruk i kommunale bygg oppnås. Bruk av helhetlig standardisert kommunikasjon og felles teknisk infrastruktur for all data/signaltrafikk i bygget reduserer krav til bruk av materiell og gir en mindre energikrevende drift. Smarthusteknologi i Omsorg+ Det er nedsatt et prosjekt for anskaffelse av smarthusteknologi i Omsorg+. En tverrfaglig sammensatt gruppe med representasjon fra eiendomsforetak og bydeler har samarbeidet om å utarbeide en kravspesifikasjon for smarthusteknologi i Omsorg+ i Kravspesifikasjonen er en del av funksjonell og teknisk kravspesifikasjon for Omsorg+. For å få erfaringer fra smarthusteknologi i Omsorg+ etableres et pilotprosjekt i ett eksisterende og i ett nybygg av Omsorg+. Den første piloten foreslås i Myrer Omsorg+ i Hareveien 10 med 91 leiligheter. Det er gjennomført en markedsundersøkelse med bistand av Nasjonalt program for leveranddørutvikling (bl.a. NHO, KS og Oslo kommune inngår). Prosjektet har fått stor interesse blant leverandører og forskere. 30 foretak har gitt innspill på løsninger. I Norge finnes noen få forsøk med smarthusteknologi med et begrenset antall boliger i noen kommuner. Oslo kommunes prosjekt er det første som vurderer innføring av smarthusteknologi i stor skala. EST er i dialog med NAV for å innarbeide respektive kravspesifikasjoner ved anskaffelser av smarthusteknologi, slik at de ulike produktene kan fungere sammen. Det anslås et behov på minimum 5 mill. for anskaffelse av smarthusteknologi i Myrer Omsorg+. Dette forutsetter at Boligbygg Oslo KF (BBY) anskaffer et toppsystem, som kan motta signaler fra sensorer og varslingssignaler. Smarthusteknologi forventes å gi: større trygghet og sikkerhet for beboere og ansatte økte muligheter for kontakt mellom beboere, ansatte og pårørende bidra til egenmestring og økt livskvalitet energiøkonomisk drift større kvalitet på tjenester bedre arbeidssituasjon for de ansatte bruk av bemanning på en mer effektiv måte tilrettelegging for samhandling med sykehus og sykehjem

75 19 støtte til personer med kroniske sykdommer og behov for telemedisin EST har innledet samarbeid med Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo, for søknad om forskningsmidler for finansiering av et evalueringsprosjekt knyttet til pilotprosjekt i Hareveien 10. En evaluering av pilotprosjektet er viktig før vi anskaffer smarthusteknologi i alle Omsorg+. En følgeeffekt av prosjektet kan være at kommunen vurderer innføring av smarthusteknologi i ordinære hjem hos personer som har vedtak om hjemmetjenester. EST har sammen med Gøteborg kommune, Fredrikstad kommune, Sarpsborg kommune og Borg Innovasjon sendt en søknad til Interreg. KASK programmet for prosjekt IKT i seniorers hjem. Hensikten med prosjektet er å dele erfaringer fra IKT prosjekter i seniorers hjem i de ulike kommunene. Fra Oslos side er det erfaringene fra pilotprosjektet i Myrer Omsorg+ som skal formidles. Smarthusteknologi i sykehjem Sykehjemsetaten har siden opprettelse av etaten i 2007 systematisk og planmessig bygget opp IKT infrastruktur i alle kommunalt eide sykehjem. Det er gjennom hele prosessen lagt til grunn kommunens vedtatte løsninger og standarder for nettverkstopologi. Fra manglende kapasitet og funksjonalitet på IKT siden har nå alle sykehjemmene moderne og fremtidsrettet basisinfrastruktur, herunder trådløst datanettverk. Det er fortsatt utfordringer knyttet til utdaterte anlegg for sykesignal, telefoniløsninger, porttelefoner og integrasjoner mellom disse. I forbindelse med oppgraderingene av IKT infrastruktur er det lagt vekt på helhetlige, sikre og effektive løsninger med tilstrekkelig kapasitet for anvendelsen. Nettverkstopologi og øvrig basisinfrastruktur er tilrettelagt for ulike anvendelser på felles og standardiserte løsninger, blant annet sikker sone, intern sone og gjestesone til bruk for beboere og andre. Det er tilrettelagt for bruk av trådløse arbeidsplasser, implementering av smarthusteknologi og nye anlegg for sykesignal. Arbeidet med utskifting av utdaterte og funksjonsudyktige anlegg for sykesignal videreføres etter at Konkurranse for anskaffelse av rammeavtale for sykesignal og integrasjon er sluttført i april Parallelt skal telefoni og porttelefoner oppgraderes, samt integreres i en helhetlig kommunikasjonsløsning med sykesignal. Det er planlagt og budsjettert utskifting og oppgradering av 14 nye anlegg for sykesignal med tilhørende integrasjoner innen utgangen av Felles investeringssystem for investeringer i Oslo kommune I et prinsippdokument fra kommunaldirektørene juni 2010 ble det bestemt at alle investeringsprosjekter skal gjennomgå en sentralt fastlagt investeringsprosess. Oppdrag KS1 / Oppdrag KS2 / Bevilgning / Oppdrag Overlevering Prosjektinitiering Konseptvalgutredning Forprosjekt Detaljprosjektering Gjennomføring Drift

76 20 Figur 4 Investeringsprosessen i Oslo kommune Figur 5 Roller i investeringsprosessen I investeringsprosessen er virksomhetenes roller definert. Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester er overordnet bestiller i EST sektoren. Sykehjemsetaten er operativ bestiller av sykehjem og bydelene er operative bestillere av Omsorg+ bygg. EST sektoren har etablert rutiner i tråd med føringene i prinsippdokumentet. 7.4 Dimensjonering av sykehjem basert på erfaringer om effektiv drift Effektiv sykehjemsdrift ligger til grunn for utforming av sykehjemsbygg. Ved planlegging av nye sykehjem er det viktig å legge vekt på en bygningsstruktur som sikrer kostnadseffektiv drift av sykehjemmet. I forbindelse med utarbeidelse av funksjonell beskrivelse av sykehjem er det vurdert at en avdeling så langt det er mulig bør bestå av 3 bogrupper med 8 beboere i hver gruppe. Sykehjemmet må planlegges slik at avdelinger for personer med demens i størst mulig grad bør ha direkte tilgang til et avgrenset uteområde. En vurdering av størrelsen på sykehjemmene tilsier at nye bygg så langt det er mulig bør bestå av plasser for å sikre en kostnadseffektiv drift. Husbankens krav til areal for beboere i rom og fellesareal og reguleringsrammer/ byantikvarens føringer gir store utfordringer knyttet til optimalisering av nye bygg gitt de tomtearealer som er til disposisjon. 7.5 Anskaffelsesstrategi for utbygging av sykehjem og Omsorg+ Utbygging av nye sykehjem og Omsorg+ bygg kan gjennomføres etter tre strategier: 1. Kommunen bygger ut og eier selv bygningen. 2. Kommunen inngår leiekontrakt for utbygging, enten med ideelle organisasjoner eller med andre private eiere. 3. Kommunen inngår OPS-kontrakt med en privat eier. OPS Offentlig Privat Samarbeidskontrakt omfatter leiekontrakter og serviceavtaler for drift av

77 21 bygningen, i 30 år, med mulighet for kommunen å overta eierskapet eller forlenge leieavtalen etter kontraktens utløp. Kommunen eier 35 sykehjem og drifter 29 av disse. Sykehjemsetaten har konkurranseutsatt seks sykehjem til privat drift. I 2011/2012 planlegges konkurranseutsetting av ytterligere fire kommunale sykehjem. Kommunen har inngått avtaler med ideelle organisasjoner for leie og drift av 13 sykehjem. Kommunen har også leiekontrakt med private eiere for to sykehjem, hvor driften også er konkurranseutsatt. Kommunen eier og drifter tre Omsorg+ bygg. Det er inngått leiekontrakter og kontrakter for basistjenester for tre Omsorg+ bygg med ideelle organisasjoner og det er inngått leiekontrakt med en privat utbygger for ett Omsorg+ bygg. 7.6 Driftsavtaler med ideelle organisasjoner Sykehjemsetaten er i forhandlinger med de ikke-offentlige organisasjoner for å få på plass nye driftsavtaler for sykehjemsplasser. Sykehjemsetaten er i all hovedsak kommet til enighet om det formelle og de økonomiske rammer med de fleste av de 13 ikkeoffentlige institusjonene. Sykehjemsetaten er også i dialog med disse organisasjoner for å samkjøre modernisering av deres bygninger med modernisering av kommunens egne bygninger i tråd med kommunens fremtidige behov. Kirkens Bymisjon planlegger ombygging/nybygg av Ammerudhjemmet med ferdigstillelse i Kommunen har leiekontakt og tjeneste kontrakt for sykehjemmet. Driftskonsekvenser av et rehabilitert sykehjem vil bli lagt inn etter ny kontraktsinngåelse. Tre ideelle organisasjoner har avtale med kommunen om drift av basistjenester i Omsorg+ bygg. 7.7 Bruk av Offentlig Privat Samarbeid (OPS) kontrakter Byrådet ønsker at virksomhetene vurderer bruk av OPS- kontrakter for formålsbygg. Byrådet vil se nærmere på mulighetene for å gjennomføre et OPS-prosjekt innenfor sykehjemssektoren. For sykehjem og omsorgsboliger er det imidlertid statlige føringer som gjør dette mer komplisert. Det gis eksempelvis ikke statlig støtte gjennom Husbanktilskudd hvis private aktører står for byggingen og eierskapet. Byrådets vurdering er at det for Oslo kommune vil være store fordeler ved å ta i bruk OPS- løsninger i større investeringsprosjekter i fremtiden (Byrådssak 217/2010 Bruk av offentlig-privat samarbeid (OPS). Gjennomføring av OPS prosjekter for sykehjem forutsetter delt finansiering gjennom tilskudd fra Husbanken. Kommunen har vært hindret fra å bruke OPS-kontrakter gjennom at Kommunal- og Regionaldepartementet (KRD) og Husbanken hadde satt som vilkår for Investeringstilskudd at kommunen ikke kunne videretildele Investeringstilskudd til private prosjekter. Når kommunen i 2009 utlyste en konkurranse om leiekontrakt for Omsorg+ viste det seg at husleien til prosjektene ble altfor høy uten husbanktilskudd.

78 22 Med Proposisjon 65 S ( ) kom det endringer når det gjelder Husbankens investeringstilskudd. De nye vilkårene innebærer: Kommunene kan selv bestemme om de vil ha utbyggingsavtaler med private utbyggere. Muligheten for å videretildele investeringstilskuddet til frivillige og ideelle organisasjoner som driver på non-profit basis avvikles. Tilskuddet vil bli gitt som driftstilskudd. Kommunen må sikre seg disposisjonsrett i 30 år. Husbanken omarbeider våren 2011 Forskrift og retningslinjer om investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser fra Husbanken. Organisering av det første OPS prosjektet i sykehjemssektoren Sykehjemsetaten forbereder en OPS kontrakt for ett nytt sykehjem gjennom å igangsette en konseptvalgutredning for en ferdigregulert sykehjemstomt. Det er enklere å få tilbud på OPS kontrakt når kommunen stiller opp med tomt. I KVUn skal det utredes om OPS er egnet for sykehjem. Den første tomten for vurdering av OPS kontrakt er Henrik Sørensens vei i Ellingsrudåsen, gnr 107 bnr 258. EBY eier tomten som er regulert til offentlig formål. Byrådet ønsker å utrede og vurdere om OPS kontakt er egnet for ombygging og nybygg av flere sykehjem. 7.8 Finansiering Låneramme Det er Sykehjemsetaten og Byrådsavdelingen for eldre og sosiale tjenester som er bestiller av rehabilitering og nybygging av sykehjem. I økonomiplan for perioden er det innarbeidet 1,05 mrd til investeringer i sykehjem. Tiltakene gjennomføres etter bestilling fra Sykehjemsetaten. Når det gjelder Omsorg+ prosjekter skal disse planlegges og utvikles av bydelene etter oppdrag fra Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester. Det er tidligere avsatt 860 mill. til finansiering av Omsorg+ i investeringsrammen til Omsorg+ i økonomiplanperioden Det er avsatt 5 mill. til pukkelkostnader ved etablering av Omsorg+. I tillegg innarbeides det 241 mill. i kommunalt investeringstilskudd i økonomiplan Kommunalt investeringstilskudd tilsvarer kroner pr. omsorgsbolig. Husbanktilskudd, investeringstilskudd Husbankens investeringstilskudd til bygging og fornying av sykehjem og omsorgsboliger skal gi omsorgsplasser på landsbasis fra 2008 til I 2011 er måltallet boenheter. Tilskuddet utgjør 30 % av godkjente anleggskostnader eller

79 23 inntil kr for omsorgsboliger og 40 % eller inntil kr for sykehjemsplasser i Beløpene prisjusteres årlig. Det er kommunen som søker om og mottar tilskuddet fra Husbanken. Kommunen kan overføre tilskuddet til ideelle organisasjoner og private utbyggere som inngår leiekontrakt med kommunen. Tilskuddet skal redusere leien kommunen betaler for sykehjem og omsorgsboliger. Betingelsen for videretildeling er at kommune må sikre seg disposisjonsrett i minst 30 år i form av en politisk godkjent leieavtale. Oslo kommune stiller krav om at leiekontrakter med private skal omfatte år. Tilskuddet skal gå til bygging, kjøp og utbedring av sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Tilskuddet kan også benyttes til bygging av fellesareal, inkludert areal for dagaktiviteter i tilknytning til eksisterende omsorgsboliger, slik at det kan bli gitt tjenester på heldøgnsbasis. Ved tildeling av tilskuddet legges det vekt på miljø, universell utforming og tilrettelegging for mennesker med demens og kognitiv svikt. Målgruppen for investeringstilskuddet er personer som trenger heldøgns tjenester, uavhengig av alder, diagnose og funksjonshemming. Tilskuddet skal stimulere kommunene til å styrke sitt tilbud for blant annet korttidsplasser i sykehjem, og omsorgsboliger og sykehjemsplasser for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne som trenger heldøgnstjenester. Dette inkluderer personer med langvarige somatiske sykdommer, utviklingshemming, rusproblem, og psykiske og sosiale problemer. Kommunalt tilskudd til Omsorg+ Det kommunale tilskuddet er basert på at kommunen setter verdien av bygget etter endt leietid til 25 % av grunninvesteringen. Det kommunale tilskuddet skal dekke inntil per omsorgsbolig. I tillegg trekkes også merverdiavgift for byggekostnadene og statlig investeringstilskudd fra anleggskostnadene. Netto beløpet etter ovennevnte fradrag danner grunnlag for beregning av leie. Det er i økonomiplanperioden avsatt 215 mill. i kommunalt tilskudd. Momskompensasjon Med virkning fra 1. januar 2004 er det innført regler for en generell momskompensasjonsordning for kommunesektoren. Ordningen omfatter også fylkeskommuner samt enkelte private aktører som utfører oppgaver på vegne av kommunene. Ordningen innebærer at kommunesektoren skal gis rett til kompensasjon for merverdiavgiften ved anskaffelser av varer og tjenester. De som kan søke om kompensasjon er private eller ideelle virksomheter som produserer helsetjenester, undervisningstjenester eller sosiale tjenester, som kommunen eller fylkeskommunen er pålagt å utføre ved lov. Med lovpålagte oppgaver menes ytelser som den enkelte har et rettskrav på å motta fra kommunen eller fylkeskommunen. Bygg som anvendes til boliger er i hovedregel utenfor kompensasjonsordningen. I følge bestemmelsen i kompensasjonsloven 4 tredje ledd kan det likevel ytes kompensasjon for anskaffelse av boliger til helseformål eller sosiale formål. Dette gjelder også fellesanlegg i tilknytning til disse boligene.

80 24 I kompensasjonsforskriften 7 er det satt et krav om særskilt tilrettelegging av boligen. Dette kan for det første bestå i fysisk tilrettelegging. Videre kan tilretteleggingen bestå i at boligen er tilknyttet vakttjeneste eller at den ligger i nær tilknytning til et lovpålagt pleie- eller servicetilbud. Det er fullt ut på det rene at sykehjem og aldershjem er omfattet av kompensasjonsordningen. Dette gjelder også for blant annet omsorgsboliger, men begrensningen ligger i at boligene må være særskilt tilrettelagt for helse- eller sosialformål. Det som er avgjørende for at det ytes momskompensasjon er at boligen er særlig velegnet som en helse- eller sosialbolig, og ikke betegnelsen på boligen Erstatningssykehjem i ombyggingsfasen Ombygging av mange sykehjem samtidig gir store utfordringer i å finne passende erstatningssykehjem for midlertidig drift i ombyggingsfasen. Stovnerhjemmet og Økern sykehjem vil tilrettelegges for midlertidig sykehjemsdrift. En ombygging ev et sykehjem vil ta 1,5 2 år. På grunn av at noen sykehjemsprosjekter har blitt forsinket, vil det bli en opphoping av byggeklare sykehjemsprosjekter i Det medfører en ekstra utfordring å finne erstatningsplasser til alle. Etter denne toppen forventes situasjonen å bedre seg gjennom ferdigstillelse av nye sykehjem, blant annet i Henrik Sørensens vei, som vil avlaste behovet for erstatningssykehjem. I samhandling med Oslo Universitetssykehus drøftes om Aker sykehus kan utvikles for kommunale formål. En mulighet er at deler av sykehuset kan brukes for permanent eller midlertidig sykehjemsdrift for institusjoner som er under ombygging. 1 Innføring i generell momskompensasjon i kommunesektoren, Deloitte Advokatfirma DA på oppdrag fra KS 2004

81 Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester 8 Behovsanalyse brukere Oslo er en by i vekst. Dette vises i 2010 ved en folketilvekst på 2,1 prosent, og at antall innbyggere i hovedstaden passerte i januar Bydelsinndelte befolkningsfremskrivninger fremstilles for kortere tidsintervaller, og foreligger i dag kun for perioden frem til Rundt 2020 forventes for alvor en økning i befolkningen over 80 år. Det opereres med litt ulike anslag i ulike befolkningsfremskrivninger, noe som gjør at det vil være mindre avvik mellom bydelsspesifikke fremskrivninger og de for hele byen til Demografiske utvikling for Oslo Antall eldre over 67 år vil frem til 2030 stige med mellom 50 % og 100 %. Denne gruppen utgjør i dag omlag 10 prosent av befolkningen i Oslo og forventes fram mot 2030 å øke til drøye 11,5 prosent Befolkningsframskrivning , Oslo statistikken Figur 6 Befolkningsfremskrivning Oslo, for aldersgruppene år, år og 90 år og over. Kilde: Oslostatistikken.

82 Figur 7 Befolkningsfremskrivning på nasjonalt nivå for aldersgruppene år, år og 90 år og over. Kilde: SSB, middelalternativet. Flere lever lenger, og mange har nedsatt funksjon og sykdom. Samtidig vil flere ha høyere utdanningsnivå og høyere inntekt. Konsekvensen er både økt behov for helse- og omsorgstjenester og andre krav til standarden på tjenestene som gis. Andel eldre i Oslo i % 1 % 6 % % Figur 8 Andel eldre i Oslo 2030 Kilde: Oslostatistikken Den økte andelen eldre i vil medføre stadig færre yrkesaktive per pensjonist. Mens det i dag er 21 pensjonister per 100 yrkesaktive, vil det i 2030 være 30 pensjonister per 100 yrkesaktive og i 2060 vil det være 40 pensjonister per 100 yrkesaktive. Dette innebærer at forsørgelsesbyrden vil øke kraftig fra 2020.

83 27 1 % Andel eldre i Oslo i % 9 % % Figur 9 Andel eldre i Oslo 2030 Kilde: Oslostatistikken Veksten vil komme gradvis og først tilta for alvor etter en midlertidig reduksjon i antall eldre. Aldersgruppen år vil reduseres med ca personer fra 2010 til 2019 for så igjen å øke med personer fra 2019 til På landsbasis forventes en jevn vekst i antall eldre over 67 år i perioden Drøyt 16 prosent av landes befolkningen vil i 2030 være i aldersgruppen 67 år eller eldre. Dette tilsvarer en vekst fra i dag omlag til , hvorav vil være over 80 år. I Oslo viser tilsvarende tall at antall eldre over 67 år vil øke fra i dag til og utgjøre om lag 13 prosent av befolkningsgrunnlaget i Oslo i Tabell 2 Befolkningsframskrivning, , beregnet dekningsgrad 25 % for personer over 80 år Alder under Dekningsgrad 25 % av prosent dekning av sykehjem og Omsorg+ tilbud til personer over 80 år tilsvarte i sykehjemsplasser og botilbud. De demografiske endringene antas å medføre økt behov for både institusjons- og hjemmetjenster frem mot 2015, fram til 2014 ser vi en økning i aldersgruppen 67+ på drøyt 6 000, som vist tiltar denne veksten etter dette. En dekningsgrad på 25 prosent vil i 2020 tilsvare og i sykehjemsplasser og Omsorg+ boliger i Oslo. Fremtidens brukere av pleie- og omsorgstjenester vil stille andre krav og ha andre behov enn dagens brukere. Samtidig vil mange også ha andre ressurser til å mestre dem. Effektivisering i spesialisthelsetjenesten har medført tidligere utskrivning av pasienter fra sykehusene. For kommunehelsetjenesten innebærer denne utviklingen at det er behov for å etablere tilbud som kan ivareta økende behandlingsbehov. Samhandlingsreformen kan komme til å medføre at Sykehjemsetaten må gi tilbud til flere akutt syke, med behov for

84 28 omfattende medisinsk og pleiefaglig oppfølging i både korttids- og rehabiliteringsavdelinger. I tillegg vil antallet personer med demens neppe reduseres, med den konsekvens at kapasiteten må være slik at denne målgruppens behov kan ivaretas. De færreste personer med demenssykdom klarer seg i omsorgsboliger; de synes erfaringsmessig ute av stand til å mestre en hverdag i egen bolig selv om tilsyn gis relativt ofte. Sykehjemsetaten har i tillegg ansvaret for å tilpasse totalvolumet av sykehjemsplasser og etablere nye tilpassede tilbud hvis behovet tilsier det. Tidligere utskrivning fra sykehusene rammer spesielt eldre og andre med kroniske lidelser, og skaper et press på sykehjemstilbudet i Oslo. Pasientene har behov for medisinsk etterbehandling og pleie som i mange tilfeller vanskelig kan ivaretas i eget hjem. Grensen mellom sykehusenes og kommunens ansvar for rehabilitering av pasienter er de senere år forskjøvet. Det stilles større forventninger til kommunen. Kommunen må som følge av dette gi mer omfattende rehabiliteringstjenester enn tidligere. For pleie- og omsorgstjenestene innebærer Samhandlingsreformen økte krav til både tjenesteproduksjon, kapasitet og kompetanse. Kommune vil få ansvar for å gi tjenester til utskrivingsklare pasienter i sykehus fra første dag. Sykehjemsetaten har kapasitet til å dekke økt etterspørsel etter midlertidige opphold til denne gruppen. I tillegg må rehabiliteringstilbudet i både hjemmetjenester og institusjon styrkes. 8.2 Utfordringer Hovedutfordringene for pleie- og omsorgstjenestene fremover er i tillegg til den økende andelen eldre i befolkningen både nye brukergrupper med større mangfold av helsemessige og sosiale behov, tidligere utskriving fra sykehus og nye oppgaver som følge av samhandlingsreformen. Samtidig vil tilgang på arbeidskraft og frivillige omsorgsytere sannsynligvis ikke øke i takt med behovene. Konsekvensen av dette vil være økt behov for å styrke medisinsk behandling og oppfølging samt etablere en mer aktiviserende omsorg. I tillegg blir det viktig å etablere forebyggende tiltak for å unngå funksjonssvikt og påfølgende behandlings- og omsorgsbehov. Flere eldre vil ha behov for pleie- og omsorgstjenester. I tillegg vil mange personer under 67 år ha behov for behandling, oppfølging og rehabilitering i kommunes pleie- og omsorgstjenester. Selv om flere vil bo i egnede boliger som ivaretar den enkeltes behov og ønsker, vil det også være behov for heldøgns tilbud i institusjon i ulike livsfaser. Det vil bli flere kronisk syke med varige funksjonsnedsettelser og flere med alvorlige sykdommer som skal ivaretas av de kommunale pleie- og omsorgstjenestene. Vi vil møte nye brukergrupper, og se økning i grupper som er marginale i dag, bl.a. rusmisbrukere og flere psykisk syke. Andelen eldre med innvandrerbakgrunn vil øke, og dette vil kreve at tjenestene tilrettelegger gode tilbud. Økt globalisering kan bidra til nye sykdomsbilder og økt risiko for nye typer smitte. Tradisjonelle skiller mellom kjønnene knyttet til helse og levealder kan endres eller utjevnes og stille nye krav til medisin og oppfølging. Det blir nødvendig å planlegge ut fra et langsiktig perspektiv, og utvikle tjenester som er fleksible slik at de kan tilpasses behovene slik de fremstår over tid. Samhandlingen og

85 29 samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten blir svært viktig for å gi gode brukerløp. Utviklingen får også konsekvenser ved at flere med alvorlig sykdom skal gis akuttopphold i kommunehelsetjenesten. Kommunen står over for store utfordringer med tanke på å møte krav og behov, og samtidig utvikle tjenester i takt med behovene og for å ivareta nye kommunale oppgaver. Det er behov for nytenkning, nye boformer og boløsninger med teknologiske løsninger som settes inn som et supplement til personale, der dette er mulig. Utfordringen kommunen vil få i forbindelse med samhandlingsreformen, bla med å tilby akutt døgntilbud i kommunes helse- og omsorgstjenester fra 2016, må vurderes ved neste rullering av denne planen.

86 30 9 Behovsanalyse bygninger 9.1 Eksisterende sykehjem og botilbud for eldre Oslo kommune disponerer 51 institusjonsbygg for eldre, herav 50 sykehjem og et aldershjem. Herav eies 37 av kommunen, 12 av ideelle organisasjoner og 2 av private eiere. To sykehjem omfatter to bygninger av ulik standard, Tåsenhjemmet og Majorstutunet. To fraflyttede sykehjem, Stovnerhjemmet og hovedbygningen ved Økern sykehjem, planlegges for bruk som erstatningssykehjem. De kommunale sykehjemmene eies av Omsorgsbygg Oslo KF. Oslo kommune har kommet langt i etableringen av enerom på sykehjem. Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner var 93,2 % i 2011, 91,1 % i 2008, 90,1 % i Kommunen vil fortsette arbeidet med å gi tilbud om enerom til alle som ønsker det. Omsorgsbygg Oslo KF har gjennomført vurderinger av teknisk bygningsmessig standard, for alle de kommunale sykehjemsbygningene. Sykehjemsetaten har vurdert standard opp mot dagens krav til sykehjemsstandard og hvilke sykehjem som er hensiktsmessig i et driftsperspektiv. Bygningene er inndelt i følgende kategorier: Stort ombyggingsbehov Behov for omfattende oppgraderinger, rehabilitering eller nybygg som følge av bad i korridor, toalett i skap og dårlige tekniske løsninger og ventilasjonsanlegg. Senere ombyggingsbehov for ombygging på lengre sikt Er nødvendig å gå inn med ekstra og til dels omfattende vedlikeholdsmidler. Dårlige sanitære forhold. Ikke ombyggingsbehov Bygninger med husbankstandard. Ikke behov for ekstra innsatsmidler ut over ordinært vedlikehold. Hensiktsmessige driftsforhold. Standarden på bygningene varierer, 23 sykehjem er ombygget/ nybygget i perioden med husbanktilskudd, 4 sykehjem ble bygget om før 1998 og har behov for en oppgradering etter sykehjem har dårlig standard og er i stort behov for ombygging til dagens standard. Om lag 54 % av Oslos sykehjemsplasser tilfredsstiller ikke dagens fysiske krav ved behov for personlig bistand eller hjelpemidler. Det er derfor behov for heving av den fysiske standarden. Dette gjelder blant annet de personlige badene i flere sykehjem som ble oppført på 70-tallet etter Gjestebymodellen (utformet av Gjesteby). Beboere med stort behov for bistand får derfor benytte seg av felles bad ute på gangen. Oslo kommunes behov for heving av bygningsmessig sykehjemsstandard i de nærmeste år samsvarer med det nasjonale behovet, beskrevet i NOU rapport Innovasjon i omsorg (NOU 2011:11). Behovet for sterk kapasitetsvekst kommer først om år. Derfor bør oppmerksomheten konsentreres om modernisering, utskifting og fornyelse av eksisterende sykehjem og omsorgsboliger. Nær halvparten av landets institusjonsplasser og boliger er snart modne for fornyelse og utskiftning. I Oslo er det 14 kommunale sykehjem med plasser og ni private sykehjem med 623 plasser, til sammen 23 sykehjem med sykehjemsplasser i bygg, som oppfyller moderne krav til utforming av sykehjem, og tilhør kategorien Ikke ombyggingsbehov. 2 SSB:2009

87 31 Det er 19 kommunale sykehjem med sykehjemsplasser og fem private sykehjem med 356 sykehjemsplasser, til sammen 24 sykehjem med sykehjemsplasser i kategorien Stort ombyggingsbehov. Tabell 3 Oversikt fysisk standard på sykehjem 2011 Kommunal Plasser Privat/ideell Plasser Sum Plasser eier eier Stort ombyggingsbehov Senere ombyggingsbehov Ikke ombyggingsbehov Sum I tillegg til sykehjemsplasser disponerer kommunen 87 aldershjemsplasser og 311 Omsorg+ boliger, dvs. til sammen boenheter i Videre har bydelene 293 leiligheter i botilbud for eldre med døgnbemanning. 9.2 Behov oppdelt i fem geografiske soner Det er gjort en geografisk soneinndeling av bydelene basert på nærhet, se vedlegg 2. Inndelingen er i første hånd gjort for å kunne få et enklere overblikk over tilbudene i en del av byen. Sykehjem er et byomfattende tilbud, som ikke følger bydelsgrensene. Soneinndelingen kan gi insitament på hvor det er størst behov for å finne nye tomter eller prioritere ombygging. Sone 1: Gamle Oslo, Grünerløkka og Bjerke Sone 2: Sagene, St. Hanshaugen og Nordre Aker Sone 3: Frogner, Ullern og Vestre Aker Sone 4: Grorud, Stovner og Alna Sone 5: Østensjø, Nordstrand og Søndre Nordstrand I det følgende er det beskrevet antatt behov frem til 2022 sortert på tidligere nevnte soner, og gjort en vurdering av de institusjonene som geografisk er lokalisert i området. Dette vil gi grunnlag for en videre prioritering av hvilke prosjekter som bør realiseres når. 9.3 Sone 1, Gamle Oslo, Grünerløkka og Bjerke Fire kommunale sykehjem med 220 sykehjemsplasser er i kategorien Senere ombyggingsbehov. Tabell 4 Institusjons- og botilbud sone 1 Sykehjem Ald- Bem. Omsorg+ Institusjons- og Stort Sen. Ikke Sum Eier hjems- plasser bol eldre botilbud omb. omb. omb. plass. behov behov behov Sone * Økern sykehjem OBY omb. fløyer Økern sykehjem evak. OBY høyblokk s.hjem Villa Enerhaugen OBY Lille Tøyen sykehjem OBY 90 90

88 32 Grünerløkka sykehjem OBY Paulus sykehjem OBY Lilleborg sykehjem OBY Sofienbergsenteret Sofienberg menighet St. Halvardshjemmet SKBO Vålerenga SKBO Bjerke oms.bolig BBY Økern oms.bolig privat Årvoll oms.bolig BBY 7 7 Rodeløkka Oms+ BBY Sone Ensjøtunet Oms+ FEAS Sone Kampen O+ SKBO Øivind O+ BBY -18** Sone Endring Endring * Aldersplasser inngår i sykehjemsplasser ** Bjerke og Årvoll oms.bolig inngår i Øivind Omsorg+ I 2009 var det til sammen 769 sykehjemsplasser inkludert aldershjemsplasser og botilbud i sone 1. Sone 1 hadde kun to moderne sykehjem, Økern fløybygninger og Sofienberghjemmet, sistnevnte eies av Sofienberg menighet og driftes av Kirkens Bymisjon. Sone 1 har i 2011 seks umoderne sykehjem med 555 plasser med behov for ombygging og standardheving innen 2022 og ett sykehjem med 32 plasser med behov for ombygging senere. Det er seks aldershjemsplasser og 41 bemannede eldreboliger i sonen. Det er etablert ett Omsorg+ bygg i Helgesensgate 58 i bydel Grünerløkka, Rodeløkka Omsorg+ med 97 leiligheter. En konseptvalgutredning med ekstern kvalitetssikring for Lille Tøyen sykehjem blir ferdig i Et forprosjekt for Lille Tøyen forventes å bli igangsatt i I 2011 ble det etablert ytterligere ett Omsorg+ i sonen, Ensjøtunet Omsorg+ i Malerhaugveien 10 i Bydel Gamle Oslo med 62 leiligheter som eies av Frelsesarmeen. Kapasiteten i sone 1 har derved økt til 928 botilbud fra 2009 til Innen 2014 forventes ytterligere to Omsorg+ å være ferdig, Kampen Omsorg+ med 90 leiligheter i Brinken 37 i Bydel Gamle Oslo, som eies av Kirkens Bymisjon og Øivind Omsorg+ med 63 leiligheter i Øivinds vei 2 i regi av Bydel Bjerke. 18 eldreboliger blir oppgradert til omsorgsboliger ved ombyggingen. Ombygging/nybygg av Lille Tøyen sykehjem forventes igangsatt med ferdigstillelse i 2016/2017. Kapasiteten i sone 1 forventes å bli økt med 294 enheter til 1 081enheter fra 2009 til Hovedbygningen på Økern sykehjem vil bli brukt som erstatningssykehjem for sykehjem som er under ombygging. Sykehjemsetaten har startet forhandlinger med Kirkens Bymisjon om ombygging av Vålerenga bo- og behandlingssenter i planperioden med ferdigstillelse i 2017.

89 Sone 2, Sagene, St. Hanshaugen og Nordre Aker Tabell 5 Institusjons- og botilbud sone 2 Institusjon og botilbud Eier Sykehjem Ald- Stort omb. behov Sen. omb. behov Ikke omb. behov Bem. eldre bol hjems- plasser Omsorg+ Sum plass. Sone * Akerselva OBY Lillohjemmet OBY St Hanshaugen omsorgssenter OBY Tåsenhjemmet OBY Cathinka Guldberg Diak.huset senteret Lovisenberg Grefsenhjemmet Grefsen menighet Jødisk bo- og Jødisk alderssenter menighet Nordberghjemmet Nordberg menighet Sagenehjemmet Sagene menighet Kingos gate bo- og 54 OBY 54 rehab.senter Eugene Hansens aldershjem OBY Møllehjulet bosenter OBY Myrer O+ BBY Sum i Sum i Lovisenberg O+ Diak.huset Lovisenberg Treschows O+ Maya AS Eldres Helsehus OBY Sum i Endring Endring * Aldersplasser inngår i sykehjemsplasser 2009 Sone 2 hadde i hovedsak moderne sykehjem i 2009, inkludert aldershjemsplasser. Et av Tåsenhjemmets bygg hadde ikke moderne standard. Kapasiteten var 877 sykehjems- og aldershjemsplasser. I 2011 er sykehjemssituasjonen lik Bydel Nordre Aker har etablert Myrer Omsorg+ i Hareveien 10 i med 91 leiligheter. Kapasiteten har økt til 983 enheter. I 2014 vil det være etablert ytterligere to Omsorg+; Lovisenberg Omsorg+ med 50 leiligheter i Bydel St Hanshaugen, som eies av Diakonissehuset Lovisenberg og Treschows gate Omsorg+ med 76 leiligheter i Bydel Sagene, som eies av Maya Eiendom AS. I tillegg kommer Eldres helsehus med 30 omsorgsboliger for eldre i Pastor Fangens vei 22 i Bydel Nordre Aker, som er et samarbeidsprosjekt med Ullevål sykehus innenfor Samhandlingsreformen. Det omfatter helsestasjon, aktivitetssenter og omsorgsboliger for eldre med fast bemanning døgnet rundt. Omsorgsboligene omfatter demensboliger, avlastningsboliger for korttidsboende og vanlige omsorgsboliger for eldre.

90 34 Total kapasitet i sone 2 i 2014 vil være enheter, en økning med 262 enheter siden Ytterligere ett Omsorg+, Adamstuen Omsorg+, planlegges i sonen med ferdigstillelse etter Sone 3, Frogner, Ullern og Vestre Aker Tabell 6 Institusjons- og botilbud sone 3 Institusjon og botilbud Eier Sykehjem Ald- Stort omb. behov Sen. omb. behov Ikke omb. behov Bem. eldre bol hjems- plasser Omsorg+ Sum plass. Sone Uranienborghjemmet OBY Vinderen sykehjem OBY Kajalund sykehjem menighet Majorstutunet nyere del OBY Ullerntunet OBY Hovseterhjemmet OBY Madserud sykehjem OBY Fagerborghjemmet OBY Silurveien OBY Smestad-hjemmet OBY Frognerhjemmet Frogner menighet Gustav Jensens Minne stiftelse Pilestredet 1 BBY Hovseter oms.bol BBY O+ Skøyen terrasse BBY Sone Sone Ullerntunet OBY Hovseterhjemmet OBY Sum Endring Endring I 2009 var det åtte sykehjemsbygninger med 817 sykehjemsplasser uten moderne standard og fem sykehjemsbygg med moderne standard. I sonen var det 139 bemannede eldreboliger. Total kapasitet i sone 3 var botilbud for eldre. I 2011 er det etablert ett Omsorg+ med 61 boliger i Skøyen Terrasse 1 i Bydel Ullern. Antall sykehjemsplasser er redusert på Ullerntunet på grunn av brannpålegg og planlagt ombygging, slik at kapasiteten er redusert med 24 enheter i I 2014/2015 forventes ombygging/nybygg av Ullerntunet sykehjem med 144 sykehjemsplasser og Hovseterhjemmet med 144 sykehjemsplasser å være ferdigstilt. Total kapasitet i sone 3 i 2014 vil være enheter, en økning med 92 enheter fra Det gjenstår deretter behov for ombygging av ytterligere seks sykehjemsbygninger i sonen.

91 35 En reguleringsprosess for Silurveien sykehjem bør igangsettes i perioden Ombygging av Smestadhjemmet og eldre del av Majorstutnet bør utredes i konseptvalgutredninger i perioden Ytterligere ett Omsorg+ i Bydel Vestre Aker planlegges med forventet ferdigstillelse etter Det er behov for etablering av ytterligere ett Omsorg+ i sonen for å møte behovene til den økende eldrebefolkningen. 9.6 Sone 4, Grorud, Stovner og Alna Ikke omb. behov Bem. eldre bol Tabell 7 Institusjons- og botilbud sone 4 Institusjon og botilbud Eier Sykehjem Alders- Stort omb. Sen. omb. hjems- plasser Omsorg+ Sum plass. behov behov Sone * Solvang OBY Stovnerskogen OBY Ammerudlunden USBL Lindeberg omsorgssenter OBY Furuset sykehjem OBY Rødtvet OBY Romsås OBY Stovnerhjemmet OBY 0 Ammerudhjemmet SKBO Regnbueveien boliger Sone Sone Regnbueveien O+ OBY Kaldbakken O+ BBY Ammerudhjemmet SKBO Sone Endring Endring * Aldersplasser inngår i sykehjemsplasser I sone 4 var det bemannede botilbud i Det var tre moderne sykehjemsbygninger, herav to kommunale og ett privat. Tre kommunale sykehjemsbygninger med 504 sykehjemsplasser og ett privat sykehjem med 108 sykehjemsplasser hadde umoderne standard. Bydel Alna hadde 14 bemannede omsorgsboliger i Regnbueveien. I 2011 er det blitt reduksjon i antall dobbeltrom i sone 4, slik at kapasiteten er redusert med tre enheter. Forskjell mellom antall plasser med stort behov i 2009 og 2011 beror på at Rødtvet sykehjem har blitt revurdert til å ha ombyggingsbehov først etter I 2012 forventes ikke endringer i sone 4. Prosjektering av Furuset sykehjem og Lindeberg omsorgssenter vil imidlertid være i full gang. Romsås sykehjem, som ligger i Romsås kjøpesenter, kan ikke bygges ut der. I 2011 i gangsettes et reguleringsarbeid for sykehjem på en uregulert tomt på Romsås. En konseptvalgutredning for nybygg av sykehjem på ferdigregulert tomt i Henrik Sørensens vei i Ellingsrudåsen igangsettes i Det forberedes for å kunne legge ut prosjektet som en konkurranse om leiekontrakt OPS.

92 36 Det gamle Stovnerhjemmet forberedes for å gjennomgå akutt vedlikehold med tanke på drift som erstatningssykehjem til pågående ombyggingsprosjekter. I 2014 forventes ombygging av Furuset sykehjem og Lindeberg omsorgssenter å være igangsatt med forventet ferdigstillelse etter Avhengig av inngått leiekontrakt med Kirkens Bymisjon og mulighet for erstatningslokaler kan ombygging av Ammerudhjemmet bli ferdigstilt i I tillegg vil det bli ferdigstilt to Omsorg+; Trondheimsveien 387 med ca. 60 leiligheter i Bydel Grorud og Regnbueveien Omsorg+ i Bydel Alna med ca. 50 omsorgsboliger innen 2014, dvs. en økning med 36 boliger da 14 enheter blir bygget om. Det planlegges ytterligere to Omsorg+ i sonen (Haugenstua Omsorg+ i Bydel Stovner og Haugerud senter Omsorg+ i Bydel Alna) med ferdigstillelse etter Kapasiteten vil bli økt med 105 enheter til enheter i 2014 sammenlignet med Sone 5, Østensjø, Nordstrand og Søndre Nordstrand Tabell 8 Institusjons- og botilbud sone 5 Institusjon og botilbud Eier Sykehjem Ald- Stort omb. behov Sen. omb. behov Ikke omb. behov Bem. eldre. bol hjems- plasser Omsorg+ Sum plass. Sone * Abildsø OBY Kantarellen OBY Langerud OBY Lambertseter OBY Manglerudhjemmet OBY Rustad bokollektiv 8 8 Østensjø bo- og rehabiliteringssenter OBY Midtåsenhjemmet Bekkelagshjemmet Bekkelaget menighet Nordseterhjemmet OBY Oppsalhjemmet OBY Ryenhjemmet OBY Skøyenkroken BBY Bøler oms.bol BBY Enebakkv oms.bol OBY Marmorberget bol OBY Sone Sone Ljabrubakken O Bøler O Sone Endring Endring * Aldersplasser inngår i sykehjemsplasser Sone 5 hadde en total kapasitet på institusjons- og botilbud i 2009 inkludert aldershjemsplasser. Fire kommunale og 1 privat sykehjem hadde ikke moderne standard,

93 37 mens fire kommunale og 1 privat sykehjem hadde moderne standard. Bydel Bøler disponerte 60 og Bydel Nordstrand 10 bemannede omsorgsboliger for eldre. I 2011 er det ikke skjedd noen endringer. Bekkelagshjemmet og Lambertseter sykehjem er revurdert og flyttet fra kategorien senere behov til stort behov for ombygging. Manglerudhjemmet er til dels ombygget til husbankstandard. Men bygningen som helhet har behov for rehabilitering. Derfor er eiendommen revurdert til å ha behov for ombygging etter I 2012 vil det pågå prosjektering av to Omsorg+ med 54 leiligheter i Ljabrubakken 7 i Bydel Nordstrand og Utmarkveien (Bøler) med ca. 70 leiligheter i bydel Østensjø. Konseptvalgutredning og KS1 vil bil ferdig for Ryenhjemmet. Kapasiteten vil ikke ha økt i planperioden I 2014 vil Bøler Omsorg+ og Ljabrubakken Omsorg+ være etablert med til sammen 124 leiligheter i sone 5. Det er behov for ytterligere ett Omsorg+ tilbud i sonen. Prosjektering av Ryen sykehjem vil være i full gang. Kapasiteten i sone 5 vil være enheter i 2014, en økning med 103 enheter i forhold til 9.8 Oppsummering endring antall plasser i Tabell 9 Endring i totalt botilbud Institusjon og botilbud Sykehjem Sum sykehjem Aldershjem Bem. eldre bol Omsorg+ Sum Stort omb. behov Sen. omb. behov Ikke omb. behov Sum Oslo * * Sum Oslo % sykehjem Sum Oslo Sum Oslo % sykehjem Endring * Endring i % *Aldershjemsplasser inngår i tallene for sykehjem i Økningen i antall boenheter i 2012 forventes å bli 311 i forhold til Økningen i antall bemannede botilbud i 2014 forventes å bli 864 enheter i forhold til 2009, en økning med 17 %. Herav er økningen 824 boliger i Omsorg+ og 30 i Eldres helsehus. Antall bemannede eldreboliger vil bli redusert med 18 da boligene etter ombygging inngår i Omsorg+. 3. Andelen umoderne sykehjemsplasser i vil bli redusert fra 54 % i 2011 til 46 % i 2014/ Andelen sykehjemsplasser med moderne standard vil bli økt fra 41 % i 2011 til 49 % i 2014/2015 ved ombygging/nybygg.

94 38 Tabell 10 Endring av antall sykehjemsplasser /2015 Sykehjem Antall plasser før Antall plasser etter Endring Ferdig år Ullerntunet /15 Hovseterhjemmet /15 Ammerudhjemmet /15 Sum Tabell 11 Endring i antall Omsorg Omsorg+ Antall leiligheter Eier Ferdig år Treschows gate 2 76 Maya Eiendom AS 2012 Kampen 90 Kirkens Bymisjon 2012 Lovisenberg 50 Diakonissehuset Lovisenberg 2012 Ljabrubakken 54 OBY 2013 Øivinds vei 63 BBY 2013 Regnbueveien 50 OBY 2012 Bøler 70 BBY 2013 Kaldbakken 60 BBY 2013 Sum 513 I planperioden forventes i tillegg følgende tiltak å bli iverksatt: Utredning av OPS konkurranse for sykehjem i Henrik Sørensens vei, Regulering av Silurveien sykehjem og tomt i Romsås Nye tomter og regulering 2 i sone 2 og 2 i sone Botilbud for eldre i forhold til dekningsgrad Den planlagte utbyggingen i planperiden innebærer at botilbudet for eldre er i samsvar med fremskrevet dekningsgrad for 25 % av eldrebefolkningen over 80 år. Tabell 2 Befolkningsframskrivning, , beregnet dekningsgrad 25 % for personer over 80 år. Sammen med økning av botilbud År under Dekningsgrad 25 % av Botilbud År Botilbud Kommunen disponerte cirka boenheter i 2010 og forventes å disponere cirka boenheter i Aktuelle planer for utbygging av sykehjem og Omsorg+ viser en nettoøkning i sykehjemsplasser og bemannede botilbud i 2015 på cirka 630 enheter.

95 39 Botilbudet i sykehjem og bemannede botilbud for eldre vil i 2014/2015 fordele seg: Tabell Sykehjem Bemannede oms.boliger Omsorg+ Aldershjem Sum Ant enh % I 2020 vil behovet for bemannede botilbud for eldre bli litt redusert for siden å øke sterkt frem til Planlegging og bygging av nye botilbud må derfor intensiveres mellom 2020 og Ut fra dagens prognoser vil det i 2030 være behov for en økt kapasitet på botilbud med enheter. I kommende rulleringer må befolkningsutviklingen og etterspørsel på sykehjem og Omsorg+ følges nøye opp. Hvis disse botilbudene skal være ferdig bygget i 2030 bør regulering av tomter være ferdig senest i I den kommende planperioden bør målet være å fremskaffe 2 4 tomter.

96 40 10 Tiltak og prioriteringer Forslag til tiltak i planperioden Det er ferdigstilt konseptvalgutredninger (KVU) for fem sykehjem i 2011, Ullerntunet, Hovseterhjemmet, Lindeberg omsorgssenter, Lille Tøyen og Ryenhjemmet. I økonomiplanperioden er det avsatt investeringsmidler for to sykehjem. I ekstern kvalitetssikring KS1 av KVU for Ullerntunet anbefales at prosjektet videreføres til forprosjektfasen. For øvrige fire sykehjem gjennomføres KS1 høsten Det bør utredes og vurderes i 2012 om et eller flere sykehjem egner seg som OPS prosjekt. Ammerudhjemmet, som eies av Kirkens Bymisjon, planlegges for ferdigstillelse i Tilgang på erstatningsplasser reduserer muligheten til å bygge om flere enn tre sykehjem samtidig. Det må søkes en løsning for erstatningsplasser til Ammerudhjemmet i ombyggingsperioden. Hvis kommunen kan få avtale med for eksempel Aker sykehus om å disponere lokaler som erstatningssykehjem ville fremdriften bli bedre. Tre private Omsorg+ prosjekter, Kampen, Treschows gate, Lovisenberg og to kommunale Omsorg+ prosjekter, Ljabrubakken og Øivinds vei forventes ferdig i planperioden Det tas forbehold for foreslått fremdrift. Den er avhengig av at det ikke blir klager i byggesaker. Videre er den avhengig av at det kan løses med erstatningssykehjem og paviljonger for eksisterende leiligheter som skal bygges om. I tillegg er den avhengig av bydelenes budsjetter og risiko for kostnader knyttet til Omsorg+. Omsorg+ er et forebyggende tiltak hvor økonomiske effekter kan forventes først etter 2-3 år. Forslag til prioriteringer i planperioden (rekkefølge etter tidspunkt for ferdigstillelse og ikke i prioritert rekkefølge): Ferdigstillelse av prosjekter Ferdigstillelse av tre private Omsorg+ bygg, Kampen, Treschows gate, Lovisenberg med med 216 omsorgsboliger. Ferdigstillelse av to kommunale Omsorg+ bygg Ljabrubakken, Øivinds vei med ca. 117 omsorgsboliger. Ferdigstillelse av Ullerntunet sykehjem og Hovseterhjemmet med ca 290 sykehjemsplasser. Ammerudhjemmet med cirka 120 plasser ferdigstilles i privat regi og ny avtale inngås med Kirkens Bymisjon. Anskaffelse av private prosjekter og OPS (offentlig privat samarbeid) Starte forhandlinger med flere ideelle organisasjoner om ombygging av umoderne sykehjem og inngåelse av nye leiekontrakter.

97 41 Utrede og vurdere om sykehjem egner seg for OPS og i tilfelle hvilket sykehjem det passer for. I konseptvalgutredningen for Henrik Sørensens vei skal det eksplisitt vurderes om prosjektet er egnet som OPS prosjekt. Videre planlegging og bygging av prosjekter Hvis kommunen finner erstatningsplasser kan nybygg av Lindeberg omsorgssenter, Furuset sykehjem, og Ryenhjemmet starte i Oppstart prosjektering sykehjem Henrik Sørensens vei og Manglerudhjemmet. Fortsatt planlegging av fem Omsorg+. Oppstart av ytterligere Omsorg+ prosjekter i bydelene Søndre Nordstrand og Frogner. Regulering av tomter Regulering av kommunale sykehjemstomter tomt på Romsås og Silurveien sykehjem. Anskaffelse av tomter Anskaffelse av 2-4 tomter for bygging av sykehjem og Omsorg+ og regulering av disse. Det største behovet er i sone 2 og sone Investeringsbehov Investeringsbehov sykehjem Tiltak i Sykehjemsbehovsplan skal ligge innenfor til den til en hver tid gjeldende budsjettog økonomiplans rammer. Gjennomsnittlig pris pr. sykehjemsplass er satt til 3,5 mill. brutto. Bygging av Ullerntunet ytterligere et sykehjem ligger innenfor forslag til budsjettramme på mill. i økonomiplan Tabell 14 Investeringsbehov (3,5 mill. brutto pr. sykehjemsplass) Sykehjem innenfor vedtatt Plasser Sum budsjettramme 2015 Tot kostn. mill. kr Ullerntunet Hovseterhjemmet Sum I øk. plan

98 42 Investeringsbehov Omsorg+ Gjennomsnittlig pris pr. leilighet inklusive servicearealer i Omsorg+ er satt til 3 mill. brutto. Ferdigstillelse av cirka 290 kommunale Omsorg+ ligger i forslag til budsjettramme på 860 mill. for Tabell 15 Investeringsbehov (3 mill. brutto pr. leilighet inkl. serviceareal) Omsorg+ innenfor vedtatt budsjettramme Leiligheter antall Tot kostn. mill. kr Ljabrubakken Øivinds vei 1 ) Bøler Kaldbakken Sum I øk. plan

99 43 Vedlegg 1 - Statusrapportering Sykehjemsbehovsplan Mål i Sykehjemsbehovsplan I Sykehjemsbehovsplan ble det fastlagt et antall mål for sykehjem og Omsorg+. Følgende mål ble prioritert av Byrådet: 1. Den demografiske utviklingen tilsier at behovet for sykehjemsplasser frem til 2020 vil være relativt likt som i dag. Deretter vil behovet sannsynligvis øke betraktelig. 2. I økonomiplanperioden må fokus være på kvalitetsheving med etablering av nytt tiltak Omsorg+, satsing på korttids- og rehabiliteringsplasser og standardheving av sykehjemsplassene. 3. Planen anslår at det er behov for å modernisere sykehjemsplasser frem mot Om dagens omfang av brukere og dekningsgrad legges til grunn og, vil det i 2030 være behov for modernisering av ytterligere ca 300 plasser og nyetablering av plasser. 4. Byrådet ønsker i første rekke å prioritere følgende sykehjem for modernisering: 1. Ullerntunet bo- og servicesenter 2. Lindeberg omsorgssenter 3. Lille Tøyen sykehjem 4. Furuset sykehjem 5. Oppsalhjemmet 6. Hovseterhjemmet 7. Romsås sykehjem 5. I Sykehjemsbehovsplan skal arbeidet med å søke hensiktsmessige tomter for nybygg av sykehjem videreføres. 6. Byrådet vil prioritere videretildeling av Husbanktilskudd til private ideelle organisasjoner som eier egne bygninger og som samtidig står for drift av disse. Byrådet vil iverksette forhandlinger med den enkelte bygningseier om dette. Rapporteringen følger for hvert mål. Mål 1 Den demografiske utviklingen tilsier at behovet for sykehjemsplasser frem til 2020 vil være relativt likt som i dag. Deretter vil behovet sannsynligvis øke betraktelig. Sykehjemsbehovsplanen følges her opp med statusrapportering for perioden og planer for perioden Hovedfokus ligger på ombygging av sykehjem til bedre utformingsstandard i tråd med Husbankens og kommunens krav.

100 44 Mål 2 I økonomiplanperioden må fokus være på kvalitetsheving med etablering av nytt tiltak Omsorg+, satsing på korttids- og rehabiliteringsplasser og standardheving av sykehjemsplassene. Da punktet omfatter tre tiltak deles tiltakene inn i tre deltiltak: 2 a) etablering av nytt tiltak Omsorg+ 2 b) satsing på korttids- og rehabiliteringsplasser 2 c) standardheving av sykehjemsplassene Mål 2 a) etablering av nytt tiltak Omsorg+ Omsorg+ er et tilbud til eldre som har behov for et trygt botilbud hvor det tilrettelegges for aktiviteter og samvær og hvor det er personell døgnet rundt. Det er et tilbud til dem som har behov for et tilrettelagt botilbud, men som er for friske til å ha behov for et sykehjemstilbud. Målgruppene for dette tilbudet er eldre som alternativt vil motta hjemmetjenester i eget hjem eller som uten dette tilbudet ville ha behov for sykehjemsplass. Å innberegne beboere i Omsorg+ i brukerratene for institusjon vil derfor innebære at brukerratene fremover vil øke i forhold til 2010, i takt med tilgjengeligheten av Omsorg+ boliger. Måltall for Omsorg+ i Sykehjemsbehovsplan var , (gjennomsnitt ca 1 000) leiligheter i Omsorg+ bygg og tilbud om Omsorg+ i alle bydeler innen Bystyret vedtok tre saker tilknyttet Omsorg+ i møte : Sak 409/2010 Omsorg+ - innhold og organisering (Byrådssak 243/09) Sak 410/2010 Forskrift om tildeling av bolig i Omsorg+ i Oslo kommune Sak 411/2010 Prinsipper for utgiftsdeling og kompensasjon for Omsorg+. Det er utarbeidet rutiner for statistikkføring og kostnadsoppfølging av Omsorg+. I 2010 var det 249 leiligheter i Omsorg+. Disse ble etablert i tre eksisterende kommunale bygg med leiligheter for eldre. Fellesarealene og tjenestetilbudet ble tilrettelagt etter konsept Omsorg+. I 2011 er det ferdigstilt ytterligere 62 leiligheter i Ensjøtunet Omsorg+, som eies og driftes av Frelsesarmeen. Tabell 16 Omsorg+ prosjekter Omsorg+ Antall Eier Ferdig Ferdig 2011 leiligheter 2010 Myrer Omsorg+ 91 BBY 91 Omsorg+ Skøyen terrasse 61 BBY 61 Rodeløkka Omsorg+ 97 BBY 97 Ensjøtunet 62 Frelsesarmeen 62 Sum I 2012 vil ytterligere tre private Omsorg+ bygg være ferdig, slik at det ved utgangen av 2012 vil være til sammen 527 leiligheter i Omsorg+ i drift.

101 45 I 2012 vil fem kommunale Omsorg+ prosjekter med ca 300 leiligheter være i detaljprosjekteringsfasen med forventet ferdigstillelse i planperioden Ytterligere fire Omsorg+ prosjekter med inntil 240 leiligheter vil være i forprosjektfasen. Totalt er det planer for ca 540 leiligheter i kommunale Omsorg+. Antall enheter er fortsatt usikkert, da endelig konsept ennå ikke er valgt. Det ligger an til at måltallet med leiligheter i Omsorg+ vil bli oppnådd i Tabell 17 Samlet oversikt Omsorg+ frem til 2015 Omsorg+ Antall Eier Ferdig leiligheter 2010 Myrer Omsorg+ 91 BBY 91 Omsorg+ Skøyen terrasse 61 BBY 61 Rodeløkka Omsorg+ 97 BBY 97 Ferdig 2012 Ferdig 2014 Planlegges Ensjøtunet 42 Frelsesarmeen 62* Treschows gate 2 76 Maya AS 76 Kampen 90 Kirkens Bymisjon 90 Lovisenberg Diakonissehuset 50 Lovisenberg 50 Ljabrubakken 54 OBY 54 Øivinds vei 63 BBY 63 Regnbueveien 50 OBY 50 Bøler 70 BBY 70 Kaldbakken 60 BBY 60 Stovner 70 BBY 70 Hovseterveien OBY 50 Haugerud senter 70 BBY 70 Sum * Ble åpnet i 2011, se tabell 1 I planperioden vil det søkes oppstart for Omsorg+ prosjekter i de bydeler som pr. i dag ikke har noen planer. I forbindelse med regulering av kommunale tomter vil det vurderes alternativt formål Omsorg+/seniorboliger. I tilfelle kommunen ikke velger å bygge Omsorg+ på tomten, kan tomtene legges ut for salg som seniorboliger på det åpne markedet. Det er viktig å stimulere til at det utvikles private seniorboliger for de eldre som ikke kvalifiserer til en Omsorg+ leilighet eller ikke ønsker å bo i en kommunal leilighet.. Mål 2 b) satsing på korttids- og rehabiliteringsplasser Sykehjemsetaten har gjennom 2010 hatt særskilt fokus på styrking og videreutvikling av tilbud om korttids- og rehabiliteringsopphold. Antallet rehabiliteringsplasser øker ytterligere i I utgangen av årene 2007 til 2010 viser tallgrunnlaget følgende for disse kategorier plasser: Tabell 18 Korttids- og rehabiliteringsplasser Kategori (1.tertial) Korttidsplasser Rehabiliteringsplasser Totalt begge

102 46 Bystyrets måltall for 2011 tilsier at det skal etableres 15 % andel korttidsplasser av etatens totale antall plasser. Dette innebærer at for å oppnå måltallet må etaten ha til sammen 687 plasser til korttidsbruk. Det må etableres 239 flere plasser til formålet korttidsbruk enn etaten har pr. i dag. Byrådet er opptatt av at sykehjemstilbudene skal være av god kvalitet og tilgjengelige for byens borgere som har behov for et sykehjemstilbud. Fra og med 2010 har derfor byrådet både redusert prisene og styrket kvaliteten på sykehjemstilbudene, blant annet ved følgende øremerkede bevilgninger: - totalt 18 mill. årlig til styrking av legedekningen i sykehjem mill. årlig i generell prisreduksjon på sykehjemstilbudene - 20 mill. årlig til styrking av korttids- og rehabiliteringstilbudene i sykehjem Utviklingen knytter seg til bydelenes bestillinger av plasser, og etatens tilpasninger til disse. Som det fremkommer viser endringene satsningen på tilbudene gjennom 2010 etter nedgangen gjennom Bydelene benytter flere plasser til rehabilitering 1. tertial 2011, og antallet for begge er svakt økende totalt sett, noe som gjenspeiler oppfølging av bystyrets satsning på disse tilbudene. Mål 2 c) standardheving av sykehjemsplassene. Se videre Mål 4. Mål 3 Planen anslår at det er behov for å modernisere sykehjemsplasser frem mot Om dagens omfang av brukere og dekningsgrad legges til grunn, vil det i 2030 være behov for modernisering av ytterligere ca 300 plasser og nyetablering av plasser. Arbeidet med planlegging av nye sykehjem og utredninger av nye tomter er i full gang. Se videre Mål 4. Mål 4 Byrådet ønsker i første rekke å prioritere følgende sykehjem for modernisering: Ullerntunet bo- og servicesenter, Lindeberg omsorgssenter, Lille Tøyen sykehjem, Furuset sykehjem, Oppsalhjemmet, Hovseterhjemmet og Romsås sykehjem Regulering av sykehjemstomter For Ullerntunet, Lille Tøyen sykehjem, Furuset og Lindeberg kreves full omregulering. Reguleringsprosesser for disse sykehjemmene er iverksatt. For Hovseterhjemmet kreves ikke full omregulering. Sykehjemmet har derfor fått prioritet, da Byrådet ser mulighet for en raskere fremdrift og ferdigstillelse av Hovseterhjemmet. Romsås sykehjem ligger i Romsås senter. Ettersom det mangler mulighet til utvidelse av sykehjemmet innenfor senteret er det ikke planlagt ombygging/nybygg av sykehjemmet i Romsås senter. En annen tomt i Romsås var regulert til sykehjem. Ved nærmere vurdering viste det seg at tomten ikke var egnet. Det var planlagt en vei og registrert biologisk mangfold på tomten. Ettersom en utbygging krevde høye investeringskostnader i

103 47 etablering av ny infrastruktur, ble tomten avskrevet som aktuell for sykehjemsutbygging. Et nytt søk i nærområdet har vist en bedre egnet tomt, som er uregulert. Et reguleringsarbeid vil bli igangsatt i For å avklare reguleringsmessige forhold og utbyggingsmuligheter for flere sykehjem er det i 2010 gjennomført forstudier av regulerings- og tomteforhold for ytterligere sju sykehjem: Ryenhjemmet Nordseterhjemmet Silurveien sykehjem Smestadhjemmet Tåsenhjemmet Manglerudhjemmet Lambertseter alders- og sykehjem Forstudier av Oppsalhjemmet, Hovseterhjemmet, Ryenhjemmet, Nordseterhjemmet, Silurveien sykehjem, Smestadhjemmet, Tåsenhjemmet, Manglerudhjemmet og Lambertseter alders- og sykehjem gav et godt underlag for å utarbeide en mer detaljert fremdriftsplan for planperioden. Hovseterhjemmet og Ryenhjemmet har de beste forutsetningene for utvidelse til sykehjem på minimum 120 sykehjemsplasser. Begge tomtene er regulert til formålet. Hovseterhjemmet har stor nok tomt og utnyttelsesgrad for et sykehjem med 144 sykehjemsplasser, og Ryenhjemmet har en kommunal nabotomt som kan legges til tomten. Tåsenhjemmet, Oppsalhjemmet, Nordseterhjemmet og Smestadhjemmet har begrensede muligheter til utvidelse på grunn av små tomter og utnyttelsesgrad. Manglerudhjemmet har en situasjon lik Ullerntunet, hvor Bydel Østensjø leier store deler av bygningen. Det må derfor til et felles utbyggingsprosjekt mellom Sykehjemsetaten og bydelen. Silurveien sykehjem ligger delvis på en uregulert tomt som krever regulering. For Lambertseter alders- og sykehjem er det små muligheter for utvidelse. Utnyttelsen er allerede overskredet. Mulighetsstudier konseptvalgutredning I 2010 ble det innført et nytt investeringssystem. De igangsatte mulighetsstudiene ble da tilpasset malen for konseptvalgutredninger. Heretter brukes benevnelsen konseptvalgutredning (KVU) i stedet for mulighetsstudie. Ullerntunet sykehjem ligger på en stor tomt som krever omregulering og konsekvensutredning. Sykehjemmet omfatter tre bygninger den verneverdige hovedbygningen, en høyblokk fra 1950-tallet som ikke tilfredsstiller brannkravene og en østfløy fra 1980-tallet. I bygningene driver Sykehjemsetaten sykehjem og trygghetsplasser, Bydel Ullern leier boliger og et aktivitetssenter for psykiatrien, et legesenter samt et seniorsenter. Investeringsprosessen for ombygging/nybygg av Ullerntunet startet i Det første konseptet omfattet nybygg av et sykehjem. Etter et år meldte Bydel Ullern at de ønsket å drifte Omsorg+ og seniorsenter i bygningen. Det ble utarbeidet et nytt konsept med både

104 48 sykehjem, Omsorg+ og seniorsenter. I 2009 viste kostnadskalkyle og usikkerhetsanalyse at kostnadene ble meget høye pr. sykehjemsplass og at Omsorg+ boligene ble altfor dyre i forhold til bydelens vurdering av de eldres betalingsevne. Samtidig gav Byantikvaren signaler om at nybyggforslaget var altfor høyt i forhold til hovedbygningen, som i alle forslag er beholdt og inkludert i sykehjemsprosjektet. Byrådet bestemte derfor å redusere prosjektets omfang til å kun omfatte sykehjem, legesenter og seniorsenter. Konseptvalgutredningen for Ullerntunet er ferdig og eksternt kvalitetssikret (KS1) i juni Reguleringssaken er avgitt av Byrådet i juni 2011 og Bystyret vedtok reguleringen i august Forprosjekt startet høsten Mulighetsstudier for Lille Tøyen sykehjem, Lindeberg omsorgssenter og Furuset sykehjem ble videreført i konseptvalgutredninger med ferdigstillelse og ekstern kvalitetssikring høsten 2011, parallelt med at reguleringssakene for disse sykehjemsprosjektene fortsetter. For Furuset sykehjem utredes ytterligere et alternativ på en annen tomt før konseptvalgutredningen ferdigstilles høsten Det ble igangsatt et pilotprosjekt for en konseptvalgutredning av Hovseterhjemmet høsten 2010 i henhold til det nye investeringssystemet. Ferdig konseptvalgutredning og ekstern kvalitetssikring gjennomføres høsten Ferdig konseptvalgutredning og ekstern kvalitetssikring forventes klar høsten 2011 også for Ryenhjemmet. Mål 5 I Sykehjemsbehovsplan skal arbeidet med å søke hensiktsmessige tomter for nybygg av sykehjem videreføres. Ved ombygging til ny husbankstandard kan ikke tidligere kapasitet opprettholdes innenfor eksisterende bygninger. For opprettholdelse eller økning av kapasiteten er det behov for utbygging. For noen sykehjemsbygninger er en utvidelse ikke mulig på grunn av tomtens størrelse og at den ikke kan utvides med kjøp av nabotomter. Reguleringsplanen kan også gi begrensninger for utvidelse. En nærmere gjennomgang av sykehjemsbygningene ga et tydeligere bilde av hvor mange sykehjemsplasser som bør kompenseres gjennom bygging av nye sykehjem. I tillegg kommer behov for nybygg for å dekke det økende behovet etter Det er gjort søk på kommunale tomter over 5 mål med sentral beliggenhet. Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) har levert lister over kommunale tomter. Den viser en ferdigregulert sykehjemstomt i Henrik Sørensens vei i Ellingsrudåsen, hvor oppstart av konseptvalgutredning i vil skje i 2011 med utredning og vurdering om prosjektet er egnet for konkurranse om kontrakt for OPS (Offentlig Privat Samarbeid). Gjennomgang av behov for ombygging og nybygg av sykehjem peker på behov for flere tomter for nybygg av nye sykehjem. Kjøp av nye tomter og regulering til sykehjemsformål må starte i perioden

105 49 Mål 6 Byrådet vil prioritere videretildeling av Husbanktilskudd til private ideelle organisasjoner som eier egne bygninger og som samtidig står for drift av disse. Byrådet vil iverksette forhandlinger med den enkelte bygningseier om dette. Det pågår forhandlinger med Kirkens Bymisjon om ombygging av Ammerudhjemmet. Ammerudhjemmet kan bygges om uten krav til omregulering. Stiftelsen planlegger å sluttføre prosjekteringen i 2011 med forventet ferdigstillelse av ombyggingen i Også for private sykehjem er det behov for erstatningssykehjem. Ombygging av Ammerudhjemmet er avhengig av inngått leiekontrakt og adgang til erstatningssykehjem. Tre ideelle organisasjoner har avtale med kommunen om drift av basistjenester i Omsorg+ bygg. Oppsummering statusrapport Tabell 19 Status utbyggingsaktiviteter sykehjem og Omsorg Eiendom Sykehjem /Omsorg+ Regul. Pågår Regul. Ferdig KVU ferdig KS1 ferdig FP pågår FP ferdig KS2 ferdig Ullerntunet S X X X X Lille Tøyen S X X X Hovseterhjemmet S X X X Furuset S X X Lindeberg S X X X Ryenhjemmet S X X X Henrik Sørensens vei S X X Romsås tomt S X Ljabrubakken O X X X X X Øivinds vei O X X X X Utmarkveien O X X Regnbueveien O X X X Hovseterveien O X X Kaldbakken O X X FP forprosjekt KVU konseptvalgutredning KS ekstern kvalitetssikring Det. Prosj Bygges I bruk I perioden er det: Gjennomført konseptvalgutredning for sju sykehjem og seks Omsorg+. Gjennomført åtte kvalitetssikringer KS1, herav en intern KS1. Gjennomført ett forprosjekt for Omsorg+. Igangsatt forprosjekt for ett sykehjem og ett Omsorg+. Igangsatt konseptvalgutredning for nybygg av ett sykehjem med vurdering av OPS. Gjennomført regulering av en sykehjemstomt. Igangsatt regulering for fire sykehjem og ett Omsorg+. Gjennomført en ekstern kvalitetssikring KS2 for Omsorg+. gjennomført 1 KS2 for Omsorg+. To sykehjemsprosjekter og fem Omsorg+ krever ikke omregulering. Det fremforhandles ny leiekontrakt med en ideell organisasjon for ett sykehjem. Det forberedes anskaffelse av 2-3 tomter for bygg av nye sykehjem og Omsorg+.

106 50 Vedlegg 2 Sonekart Sone 3 Sone 2 Sone 1 Sone 4 Sone 5

107 51 Vedlegg 3 Bystyrests behandling av saken i møtet Oslo kommune Bystyret [11/ ] Sak 64 Sykehjemsbehovsplanen - Rullering Sendt til byrådet. Bystyret har behandlet saken i møtet sak 64 FORSLAG: Forslag fremsatt i komiteen: Tone Tellevik Dahl på vegne av A fremmet følgende forslag: 1. Bystyret ber byrådet starte arbeidet med å utvikle Håkon Tveters vei 65, og eventuelt andre nærliggende tomter ved Oppsalhjemmet, til omsorgsformål i tett samarbeid med bydelen. 2. Bystyret ber byrådet vurdere å endre soneinndelingen i planverktøyet til å samsvare med lokalsykehussonene. 3. Bystyret bes byrådet legge frem en sak om tomtestrategi for sykehjemsetableringer i perioden Saken må også belyse hvordan erstatningssykehjem blir tilgjengelig i tråd med rehabiliteringsplanen som vedtas. 4. Bystyret ber byrådet fremskynde planlegging av bygging av nye sykehjemsplasser. Carl I. Hagen på vegne av F fremmet følgende forslag: 1. Byrådet bes fremme en plan for etablering av 1000 nye sykehjemsplasser innen Byrådet bes å basere etablering av nye sykehjemsplasser på Offentlig-Privat samarbeid. 3. Byrådet bes fremme en plan for salg av kommunale sykehjemsbygninger. 4. Byrådet bes fremme forslag om et system hvor sykehjemsplasser kan kjøpes av private som både eier sykehjemsbygning og driver dette med hensyn til kapital- og driftsbetalingssystem. 5. Byrådet bes å vurdere å etablere et styringssystem for Oslo som sikrer at behandling av søknader om sykehjemsplass utelukkende dreier seg en medisinsk- og sosialfaglig vurdering uten hensyn til økonomi. 6. Bystyret ber byrådet vurdere om en bør utlyse ny konkurranse for kjøp av sykehjemsplasser hos utenbys sykehjem for snarest å øke kapasiteten. 7. Bystyret ber byrådet la kommersielle selskaper kjøpe kommunens sykehjem og inngå langsiktige OPS-avtaler om disponering av bygget til sykehjemsdrift med kjøperen. Tone Tellevik Dahl på vegne av A fremmet følgende alternative forslag til Fs forslag pkt 5: Byrådet bes sikre at sykehjemsplass gis alle som får henvisning fra helsefaglig ansvarlig

108 52 instans, uten at dette skal kunne overprøves av økonomiske grunner. Forslag fremsatt i bystyret: Libe Rieber-Mohn på vegne av A og Marianne Borgen på vegne av SV fremmet følgende alternative forslag til innstillingens pkt. 4 (Fs forslag nr. 1): Byrådet bes fremme en plan som gir mulighet for utbygging av 1000 nye sykehjemsplasser innen Konkrete vedtak om etablering utløses gjennom de årlige budsjettvedtak, sammenholdt med status for omsorgsboliger, situasjonen i hjemmetjenesten, samhandlingsreformen og etterspørsel etter sykehjemsplasser. I bystyret trakk A sitt alternative forslag til Fs nr. 5. Votering: Helse- og sosialkomiteens innstilling pkt. 1 og 2 ble enstemmig vedtatt. As forslag nr. 3 ble forkastet mot 27 stemmer (A, SV, R og MDG). Helse- og sosialkomiteens innstilling pkt. 3 ble vedtatt mot 28 stemmer (H, V og KrF). A og SVs alternative forslag til innstilling pkt. 4 ble vedtatt mot 28 stemmer (H, V og KrF). Fs forslag nr. 2, 3, 4, 5, 6 og 7 ble forkastet mot 4 stemmer (F). Etter dette er bystyrets vedtak: 1. Bystyret ber byrådet starte arbeidet med å utvikle Håkon Tveters vei 65, og eventuelt andre nærliggende tomter ved Oppsalhjemmet, til omsorgsformål i tett samarbeid med bydelen. 2. Bystyret ber byrådet vurdere å endre soneinndelingen i planverktøyet til å samsvare med lokalsykehussonene. 3. Bystyret ber byrådet fremskynde planlegging av bygging av nye sykehjemsplasser. 4. Byrådet bes fremme en plan som gir mulighet for utbygging av 1000 nye sykehjemsplasser innen Konkrete vedtak om etablering utløses gjennom de årlige budsjettvedtak, sammenholdt med status for omsorgsboliger, situasjonen i hjemmetjenesten, samhandlingsreformen og etterspørsel etter sykehjemsplasser. Oslo bystyres sekretariat, den 29. mars 2012 Siv Songedal Godkjent og ekspedert elektronisk

109 53 Vedlegg 4: Helse og sosialkomiteens merknader og forslag: Sak 26 Sykehjemsbehovsplanen - rullering Sendt til bystyret. Helse- og sosialkomiteen har behandlet saken i møtet sak 26 Følgende representanter deltok under behandlingen av saken: Tone Tellevik Dahl (A), Toril Berge (V), Ola Kvisgaard (H), Carl Christian Blich (H), Ida Berg-Johnsen (H), Mertefe Bartinlioglu (H), Bettina Thorvik (A), Khamshajiny Gunaratnam (A), Bashe Musse (A), Elvis Chigozie Nwosu (A), Carl Ivar Hagen (F), Bjørnar Moxnes (R), Jon Ole Whist (H) Dokumenter innkommet: fra Byråd for eldre Aud Kvalbein - Notat 212/ Sykehjemsbehovsplanen Rettelse av trykkfeil (11/ ) fra Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester - Sykehjemsbehovsplan - rullering (11/ ) fra Byråd for eldre Aud Kvalbein - Notat 216/ Bydelens innspill til Sykehjemsbehovsplanen - Anmoding om oversendelse til Helse- og sosialkomiteen (11/ ) fra Byråd for eldre Aud Kvalbein - Notat 217/ Sykehjemsbehovsplan Oversendelse helse- og sosialkomiteen (11/ ) fra Tone Tellevik Dahl - Spørsmål til byrådet fra Tone Tellevik Dahl (A) - Spørsmål vedrørende behandling av sykehjemsbehovsplanen (11/ ) fra Bydel Østensjø - Sykehjemsbehovsplan - Rullering (11/ ) fra Bydel Østensjø - Sykehjemsbehovsplan - Rullering Høring (11/ ) fra Byråd for eldre Aud Kvalbein - Notat 22/ Spørsmål fra Tone Tellevik Dahl (A) - Behandling av sykehjemsbehovsplanen (11/ ) fra Ola Kvisgaard;Toril Berge - Spørsmål til byrådet fra Ola Kvisgaard (H) og Toril Berge (V) - Rullering av sykehjemsbehovsplanen (11/ ) fra Byråd for helse og sosiale tjenester Anniken Hauglie - Notat 59/ Sykehjemsbehovsplan - Befolkningsframskrivning (11/ ) fra Byråd for eldre Aud Kvalbein - Notat 66/ Rullering av sykehjemsbehovsplanen (11/ ) MERKNADER: Generelt: Komiteen mener at Oslo på grunn av befolkningsgrunnlaget og som hovedstad bør være en foregangs kommune på smarthusteknologi og teknisk infrastruktur. Komiteen mener derfor at Oslo kommune bør søke staten om midler til utvikling og innkjøp av dette. Arbeidet bør bygge på det som kommunen allerede har iverksatt på området, som for eksempel simuleringsleiligheten ALMAs hus på samhandlingsarena Aker og deltagelse i Interregprosjektet.

110 54 Komiteen mener vi bør tilstrebe å samlokalisere flere Omsorg + -boliger med sykehjem eller legge dem i umiddelbar nærhet av hverandre. Dette har flere fordeler. For det første blir overgangen for de pleietrengende mer skånsom, siden det vil dreie seg om en forflytning innen samme bygg eller mellom tilstøtende bygg. De pleietrengende forholder seg da til de samme omgivelsene og kanskje de samme bekjente. Dette kan ha en stor trygghetsgevinst og gi Omsorg+ boliger og sykehjem mulighet for å dra nytte av hverandres kompetanse og personell. Komiteens flertall, medlemmene fra A, F og R, viser til innspill til sykehjemsbehovsplanen fra NSF Oslo der de peker på behov for økt kompetanse i hjemmesykepleien og sykehjem på grunn av utskrivning av pasienter fra sykehusene etter at samhandlingsreformen ble innført. Disse medlemmer deler NSF sin bekymring over dette og at det i stor grad kan gå utover bemanningen på sykehjem hvis en satser på hjemmesykepleien i bydelene. Disse medlemmer ber byrådet ta denne utfordringen på alvor og ha tett dialog med NSF og utdanningsinstitusjonene i Oslo som har sykepleierutdanning for å få flere sykepleier til å jobbe i Oslos eldreomsorg. Sykepleierutdanningen må i større grad fokusere på arbeidsoppgaver innen eldreomsorgen, siden behovet for kompetente sykepleiere i eldreomsorgen vil øke sterkt de neste årene. Disse medlemmer mener at planen viser at mange sykehjem trenger omfattende rehabilitering for å kunne tilby beboere gode boforhold og de ansatte funksjonelle arbeidsplasser. På tross av målet om økt bruk av korttidsplasser er bydelenes bruk av slike plasser for lavt sammenlignet med andre større byer i Norge. Oslo har også for få omsorgsboliger som kan tilbys eldre som trenger en tilrettelagt leilighet og terskelen for å få langtidsplass er for høy. Disse medlemmer mener at det må til en sterk satsing på disse områdene de neste årene for å kunne tilby en god eldreomsorg. Disse medlemmer mener derfor det må etableres minst 1000 nye sykehjemsplasser frem til Hvis den økte sykehjemskapasiteten skulle medføre at det blir for mange plasser, vil enkunne fase ut noen av de sykehjemmene som ikke har moderne standard. En vil med denne satsingen sikre at ingen skal måtte bo på dobbeltrom mot sin vilje. Komiteens mindretall, medlemmet fra F, konstaterer at antallet eldre over 80 år i Oslo vil synke frem til 2020, og deretter øke kraftig. På tross av at Oslo kommune har en høyere andel eldre på sykehjem enn landsgjennomsnittet, er terskelen for å få sykehjemsplass for høy. Offentlige reportasjer tyder på at bydelenes bestillerkontorer unnlater å bestille sykehjemsplass av økonomiske grunner når den enkelte søkers behov egentlig tilsier en innvilgelse av søknaden. Under budsjettbehandlingen bestemmer hvert enkelt bydelsutvalg et visst antall plasser som bydelen skal kunne kjøpe fra sykehjemsetaten og hvis dette er for lavt i forhold til behovet heves terskelen for innvilgelse av plass. Det er altså økonomien som styrer hvor mange som får sykehjemsplass og ikke brukernes behov. Dette skyldes det håpløse og uansvarlige system i landet som de øvrige partier på Stortinget står for ved at kommunene har ansvaret for eldreomsorgen og hvor økonomiske rammer styrer tilbudet av tjenester. Et ansvarlig system som F alene har stått for i mer enn 25 år er at Folketrygden overtar det økonomiske ansvar for eldreomsorgen slik at brukernes behov automatisk utløser betaling for tjenesten uavhengig av om tilbyderen er offentlig eller privat. I et slikt ordinært system vil det være behovet for tjenester som styrer tilbudet og

111 55 ikke omvendt. Slik er det for sykepenger, svangerskapspermisjon, arbeidsledighetstrygd og særlig uførhetstrygd som er identisk med tjenester innen eldreomsorgen. Dette medlem mener hovedutfordringen i Oslos eldreomsorg innenfor det nåværende system er at terskelen for å få sykehjemsplass er for høy og at bydelsutvalgene ikke prioriterer sykehjem og eldreomsorg høyt nok. Dette medlem konstaterer at det er bydelene og bydelsutvalgene som i Oslo nå har ansvaret for eldreomsorgstjenestene og at flere bydelsutvalg har sosialistisk flertall. Fristelsen hos noen bydeler slik kan være høy for å spare penger på eldreomsorgen for deretter å skylde på byrådet når skandalehistorier fremkommer i media. I denne sammenheng vises til Fs syn om å overføre det hele ansvar og styring for eldreomsorgen til byrådet slik at styring og ansvar kommer under samme organ. Dette vil bli gjentatt når de meldinger som byrådet ble pålagt å fremme i budsjettvedtakene kommer til behandling i bystyret. Komiteens mindretall, medlemmet fra R, viser til behandlinga av Sak nr Sykehjemsbehovsplan - Rammeplan for heldøgns boform for omsorg og pleie - Sykehjem og omsorg i Oslo kommune Komiteen vedtok bl.a. følgende merknad: Komiteen viser til at sykehjemsbehovsplanen ikke har vært på høring hos berørte instanser, slik det er vanlig å gjøre med for eksempel skolebehovsplanen. Komiteen forutsetter at neste sykehjemsbehovsplan får en prosess som tilsvarer den som følges i forbindelse med skolebehovsplanen. Dette medlem mener at rulleringa av sykehjemsbehovsplanen burde vært sendt ut på høring hos berørte instanser. Omsorg+ vs sykehjem Komiteen vil påpeke at det er en definert forskjell i behovet for pleie og omsorg til de som trenger sykehjemsplass og de som kan bo i Omsorg+. Hovedmålet for Omsorg+ er et tilbud til eldre om tilrettelagt bolig der de kan opprettholde mest mulig av egenomsorgsaktiviteter med bistand fra hjemmetjenesten. Det er derfor viktig å understreke at heldøgns pleietilbudet i Omsorg + og sykehjem har ulik karakter. Komiteen viser til Bystyremelding 1/2008 om fremtidens eldreomsorg i Oslo der man ser behovet for plasser i Omsorg+ og sykehjem under ett. I Omsorg+ får pleietrengende anledning til å bevare et eget hjem lenger med mulighet for å være mer aktive og selvhjulpne enn på sykehjem. De som bor i Omsorg+ har lett adgang til døgnvakt og hjelp og flere bydeler samlokaliserer nå sine baser for hjemmetjenesten med Omsorg+. Dessuten muliggjør samlokalisering av Omsorg+ og sykehjem en glidende overgang mellom de to øverste trinnene i Omsorgstrappa, nemlig Omsorg+ og plass i sykehjem. Komiteen støtter den store planlagte utbyggingen av Omsorg + -boliger og forutsetter at farten i utbyggingen tilsier at alle bydeler har et slikt tilbud i løpet av planperioden. Komiteen viser til at plasskapasiteten ved sykehjemmene er blitt presset etter at samhandlingsreformen trådde i kraft 1. januar Det er imidlertid for tidlig å si noe om hvordan de mer langvarige behovene for antall sykehjemsplasser blir som følge av reformen. Disse medlemmer er opptatt av at byrådet følger situasjonen nøye. Komiteens flertall, medlemmene fra A, F og R, mener byrådet må klargjøre en alternativ bemanningsplan for Omsorg + hvis behovet for sykehjemsplasser blir betydelig større i en periode hvor sykehjemsplasser ikke kan tilbys. Komiteens mindretall, medlemmene fra A og R, mener en behovsplan innen pleie og omsorg i større grad burde skille mellom institusjoner med heldøgnspleie og

112 56 omsorgsboliger med ulik tilrettelegging og omsorgstilbud. Disse medlemmer mener planen i for liten grad synliggjør forskjellen på disse to tilbudene i omsorgstrappa. Komiteens mindretall, medlemmet fra R, mener at fokuset på Omsorg+ kan gå på bekostning av vurderinga av befolkningas behov for sykehjemsplasser. De sykeste eldre er en gruppe mennesker som trenger avansert pleie og omsorg av kvalifisert personell i institusjon. Komiteens mindretall, medlemmet fra F, mener måltallet for antall sykehjemsplasser må være at det skal være 25 prosent dekningsgrad for eldre over 80 år. Flere sykehjemsplasser Komiteens flertall, medlemmene fra A, F og R, viser bl.a. til at fylkeslegen flere ganger har uttalt at listen er blitt lagt høyere for dem som bør inn på sykehjem. Samtidig sier han at hjemmeboende eldre blir stadig sykere, til dels uten at det fattes nødvendige vedtak om behov for heldøgns pleie og omsorg. I en nylig framlagt undersøkelse for Fylkesmannen i Oslo og Akershus foretatt av Senter for omsorgsforskning ved professor Tor Romøren, uttaler 38 % av saksbehandlerne i Oslos bydeler at de mener terskelen for å få sykehjemsplass er for høy. Disse medlemmer mener planen ikke tar høyde for de funn og tilbakemeldinger man får fra faghold på behovet for sykehjemsplasser. Planen gir derfor ikke godt nok grunnlag for planlagt kapasitetsvekst. Disse medlemmer mener ny informasjon og den økte bruken av sykehjemsplasser etter samhandlingsreformen trådte i kraft har endret situasjonen etter planen ble lagt frem og har gitt økt behov for flere sykehjemsplasser. Komiteens flertall, medlemmene fra H, V og F, viser for øvrig til verbalvedtak i budsjettet for 2012 H44 som lyder: Byrådet bes å igangsette et prosjekt i Sykehjemsetaten og bydelene for å forhindre at det blir gitt feilaktige avslag på søknad om sykehjemsplass. Prosjektet skal inneholde følgende konkrete tiltak: Kursing av fastleger Krav om at saksbehandlere som fatter vedtak, fysisk skal møte søker før det eventuelt fattes vedtak om avslag. Innføring av praksis det et utvalg klager på avslag gjennomgås av byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester. Befolkningsvekst Komiteen viser til at levekårsforskjeller og behov for omsorg ved ulik alder er lite kommentert i saken. Det er helseforskjeller mellom innbyggerne i Oslo og planen bør i større grad fange opp disse forskjellene. Dette gjelder for eksempel personer under 80 år som har behov for heldøgnspleie. Planen tar heller ikke opp hvordan man ønsker å bygge plasser for yngre med heldøgns pleiebehov. Komiteen mener dette i større grad må belyses ved neste rullering. For yngre med pleiebehov er målsettingen i Oslo at de ikke skal bo på sykehjem, men ha andre botilbud.

113 57 Komiteen vil også understreke at alle må sikres et tilpasset og godt tilbud uavhengig av alder og bosted. Komiteens flertall, medlemmene fra A, F og R, er av den oppfatning at et viktig grunnlag for vurdering av behov for sykehjemsplasser er befolkningsframskrivninger. Sykehjemsbehovsplanen baserer seg på samme framskrivning som ble lagt fram i byrådssak 184/09, Sykehjemsbehovsplan I mai 2011 ble det lagt fram en ny befolkningsframskrivning. Det er viktige endringer i anslaget på antall eldre over 90 år i den siste framskrivningen i forhold til framskrivningen som Sykehjemsbehovsplanen legger til grunn. Den endrede framskrivningen viser at behovet er ca 100 flere sykehjemsplasser enn behovsanslaget i planen i 2014, og 150 i Disse medlemmer mener byrådet legger frem en behovsplan som legger opp til en planlagt underdekning av sykehjemsplasser i perioden. Så lenge terskelen er for høy, og tallgrunnlaget for beregning av behov er for lavt, betyr det at byrådet planlegger for få plasser i hele perioden. Disse medlemmer viser til regjeringens tilskuddspakke for bygging og rehabilitering av sykehjemsplasser. Tiltakspakkeperioden går ut i 2015, dvs lenge før byrådet har planlagt vekst i antall sykehjemsplasser. Disse medlemmer mener det er uklokt å vente til 2022 med å bygge nye sykehjemsplasser all den tid man allerede i dag mener behovet er større enn tilbudet, samt at eldrebefolkningen øker. Komiteens mindretall, medlemmene fra H og V, viser til at sykehjemsbehovsplanen behovsvurderinger for antall plasser i Omsorg+ og sykehjem bygger på Oslostatistikkene som er framskaffet av Utviklings- og kompetanseetaten. Planen har brukt de nyeste tallene som var tilgjengelig da arbeidet med planen startet i Etter at byrådssaken ble avgitt har det kommet ny statistikk, Befolkningsfremskrivning Oslo , som det er redegjort for i byrådsnotat 59/2012. Noen av aldersgruppene viser et lavere antall enn den statistikken som sykehjemsbehovsplanen tok utgangspunkt i, mens gruppen over 90 år viser et noe høyere anslag. Totalt ser behovet ut fra de nye statistikkene til å ligge omtrent på samme nivå som da man startet arbeidet med sykehjemsbehovsplanen. Disse medlemmer er opptatt av at planleggingen av sykehjemsplasser er basert på oppdaterte befolkningsfremskrivninger og forutsetter at dette fanges opp ved jevnlig rullering av Sykehjemsbehovsplanen. Disse medlemmer viser til FAFO-undersøkelsen Praksis for tildeling av sykehjemsplasser i Oslo som forelå i juni Ut fra denne rapporten har byrådet nå laget forslag til tiltak for videre oppfølging bl.a. utarbeidet et nytt og felles søknadsskjema for søknad om pleieog omsorgstjenester. Disse medlemmer påpeker den usikkerhet som ligger i befolkningsutviklingen helt frem til Disse medlemmer forutsetter at oppdaterte befolkningsfremskrivninger må være mer styrende for utbygging av sykehjem enn tilfeldige tilskuddspakker, rentenivå og andre ytre rammebetingelser. Tomter Komiteens flertall, medlemmene fra H, V og F, vil understreke at det allerede er etablert et

114 58 prosjekt for å vurdere kommunens arealbehov og tomter til ulike formål fram mot Dette prosjektet er knyttet opp mot Kommuneplan Disse medlemmer understreker at sykehjem er et byomfattende tilbud som må sees ut fra bystyrevedtakene i forbindelse med bystyremelding 1/2008 Bystyremelding om fremtidens eldreomsorg i Oslo om at antall plasser i sykehjem skal sees i forhold til antall eldre i befolkningen over 80 år. Komiteens flertall, medlemmene fra A, F og R, viser til at man i dag krever sikring av barnehagebehov ved bygging av med enn 100 boliger. Skolekapasitet skal også belyses i slike utbyggingssaker. Disse medlemmer mener man også bør vurdere å kreve belysning av sykehjemsbehov i sonen ved slike utbyggingssaker. Komiteens mindretall, medlemmene fra A og R, viser til at byrådet ikke legger opp til sikring av egnede tomter for nye sykehjem før i Disse medlemmer mener det er alt for sent. Byen vokser kraftig og presset på arealer til ulike gode formål som boliger og sosial infrastruktur er stort. Det er avgjørende for kommunen å ha en offentlig tomtepolitikk som sikrer at man ikke bygger ned tomter som kunne egnet seg for sosial infrastruktur. Disse medlemmer mener byrådet snarest bør lage en tomtestrategi for å møte de arealbehov kommunen har i flere sektorer. Disse medlemmer mener man i den sammenheng bør inngå et nytt samarbeid med de store boligselskapene med sikte på en systematisk utbygging av tilrettelagte boliger som gir riktig bolig til riktig tid i omsorgstrappa. Korttidsplasser Komiteens flertall, medlemmene fra A, F og R, registrerer at byrådet utsetter diskusjonen rundt korttids- og rehabiliteringsplasser til Likevel står det i planen at kommunen mangler 239 plasser pt for å kunne oppnå bystyrets måltall om 15 % dekning i Disse medlemmer mener byrådet snarest mulig bør lage en plan for hvordan kommunen kan oppnå dagens måltall og hvordan korttidsplasser kan etableres i takt med endringsbehovet som følger av samhandlingsreformen. Komiteens mindretall, medlemmene fra H og V, viser til at det er bydelenes bestillerkontor som vedtar om pasientene skal ha korttids- og rehabiliteringsplass på sykehjem eller en annen type sykehjemsplass. Demente Komiteen hadde sett det ønskelig om planen inneholdt en vurdering av behovet for skjermede enheter i Oslos sykehjem, og hvilke krav dette vil stille ved bygging av nye og ombygging/ modernisering av gamle sykehjem. Komiteen mener det i forbindelse med ombygging/ modernisering av sykehjem bør opparbeides spesielle uteområder, som for eksempel sansehager, for demente pasienter. Komiteens flertall, medlemmene fra H, A, V og F, viser til at demens slår ulikt ut og at pleiebehovet må tilpasses den enkelte. Noen demente kan leve et godt liv med det tilbudet de får i Omsorg+, der de fortsatt vil ha sitt eget hjem, eller ved dagsenter for demente. Det er heller ikke slik at alle demente på et sykehjem, har behov for å være på skjermet enhet.

115 59 Skjermet avdeling er til for de demente som kan nyttiggjøre seg tilbudet der og har behov for det. Disse medlemmer påpeker at sykehjem som rehabiliteres eller bygges nye bygges på en slik måte at man kan organisere 8 mannsposter, eventuelt også som 4 mannsposter, etter behov. Dette kommer fram i Funksjonell kravspesifikasjon for sykehjem Et moderne sykehjem bygges slik at rommene kan brukes til ulike type formål tilpasset løpende behov. Komiteens flertall, medlemmene fra H, V og F, mener derfor at Sykehjemsbehovsplanen ikke trenger vurdere behovet for hvor mange skjermede enheter som trengs til enhver tid. Komiteens mindretall, medlemmene fra A og R, viser til at ca 80 % av sykehjemspasienter er demente. Det tyder på at omsorgsboliger ikke er det mest aktuelle alternativet for denne gruppen, når behovet for pleiedøgnplasser skal vurderes. Innvandrere Komiteen mener vi må forholde oss til pleietrengende basert på deres behov og ikke som en del av en gruppe. Komiteens flertall, medlemmer fra H, A og V, viser til at byens befolkningssammensetning er i stadig endring, noe av dette skyldes økt innvandrerbefolkning. Det er derfor viktig at en ved videre rulleringer av sykehjemsbehovsplanen gjør en vurdering av hvilke fleksibilitetskrav dette setter til byggene, og gjør en grundig vurdering av dimensjoneringen av de ulike eldreomsorgstilbudene. Det er ikke gitt at forbruket av sykehjemsplasser er den samme i alle befolkningsgrupper. I planen heter det: Andelen eldre med innvandrerbakgrunn vil øke, og dette vil kreve at tjenestene tilpasses. Komiteens mindretall, medlemmene fra A og R, viser til at planen ikke inneholder noen vurdering av hvorvidt et økende antall eldre innvandrere og tilpasning av tjenestene vil få konsekvenser for utforming av sykehjem eller omsorgsboliger i framtiden. Disse medlemmer mener en slik vurdering hadde vært ønskelig i en sykehjemsbehovsplan Disse medlemmer viser til at økningen i antall eldre med innvandrerbakgrunn vil forsterke eldrebølgen. Pr i dag er ikke sykehjem et naturlig valg for denne gruppen eldre, men de kan dra god nytt av kommunens Omsorg +. Disse medlemmer mener kommunen bør gå i dialog med de religiøse trossamfunn om tilpasning av deres egne tilbud, slik man gjorde i sin tid med Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon. Flere eldres hus Komiteens mindretall, medlemmene fra A og R, viser til at det i Nordre Aker er etablert et Eldres helsehus som har 30 omsorgsboliger. Huset omfatter helsestasjon, aktivitetssenter og omsorgsboliger for eldre med fast bemanning døgnet rundt. Omsorgsboligene omfatter demensboliger, avlastningsboliger for korttidsboende og vanlige omsorgsboliger for eldre. Disse medlemmer mener kommunen bør søke å etablere flere slike eldres helsehus i andre bydeler.

116 60 Håkon Tveters vei 65 Komiteen viser til tankesmien på Oppsal fra Den så både på stedsutvikling rundt tbanen og senteret, samt sykehjemmet og omkringliggende tomter. Plansmien anbefalte en videreutvikling av kommunens eiendom i Håkon Tvetersvei 65 til omsorgsformål for eldre. Komiteen ber byrådet starte arbeidet med å utvikle eiendommen til omsorgsformål i tett samarbeid med bydelen. Komiteens mindretall, medlemmene fra H og V, regner med at byrådet gjør løpende vurderinger av hensiktsmessigheten ved aktuelle tomtekjøp sett i lys av behovet og at det derfor ikke er naturlig at komiteen går inn på detaljer innen eiendomsutvikling. Soneinndeling Komiteens flertall, medlemmene fra H, V og F, viser til at soneinndelingen er laget av praktiske grunner for å få et enkelt overblikk og ber byrådet vurdere soneinndelingen ved neste rullering av planen. Disse medlemmer påpeker dessuten at det er fritt sykehjemsvalg. Komiteens mindretall, medlemmene fra A og R, viser til at byrådet har laget en soneinndeling av bydelene ut fra geografi. Flere av bydelene påpeker et ønske om at soneinndelingen bør følge inndelingen for lokalsykehus. Disse medlemmer støtter bydelenes ønske om at man kun forholder seg til en soneinndeling når man jobber med tilbudet innen pleie og omsorg og at dette følger lokalsykehus-inndelingen. Erstatningssykehjem Komiteens flertall, medlemmene fra H, V og F, ser at det har vært en diskusjon om hva Gamle Stovner Sykehjem kan brukes til. Både i 1996 og i 2006 ble det foretatt vurderinger av sykehjemmet i forbindelse med muligheten for ombygging. Begge gangene konkluderte man med at bygget var uegnet til sykehjem bl.a. i forbindelse med de krav som eksisterer til sykehjem, etasjehøyder og ventilasjonssystemer. Disse medlemmer viser for øvrig til verbalvedtak H40 i budsjettet: Byrådet bes legge frem sak om salg av Stovner sykehjem, med sikte på Offentlig-privat rehabilitering og drift av sykehjemmet) Komiteens mindretall, medlemmene fra A og R, er bekymret over at kapasiteten på erstatningssykehjem er uavklart. Byrådet innrømmer i saken at det er for dårlig kapasitet på erstatningssykehjem for å kunne klare rehabiliteringsplanen. Videre har man i budsjettvedtaket lagt opp til at et av de planlagte erstatningssykehjemmene, Stovnerhjemmet, skal selges. Disse medlemmer kan vanskelig se hvordan den omfattende og nødvendige rehabiliteringsplanen skal kunne gjennomføres uten at byrådet har en klar oppfatning av hvor man i rehabiliteringsperioden skal huse de berørte beboerne. OPS/Konkurranseutsetting Komiteens flertall, medlemmene fra H, V og F, ønsker å fremheve OPS som et hensiktsmessig verktøy for å få realisert byggeprosjekter. Disse medlemmer viser til at byrådet ønsker å se nærmere på mulighetene for å gjennomføre et OPS-prosjekt innen sykehjemssektoren. Gjennomføring av OPS-prosjekter for sykehjem forutsetter delt finansiering gjennom tilskudd fra Husbanken. Disse medlemmer understreker at det er viktig med mangfold i sykehjemstilbudet. Derfor er det positivt om andre aktører enn kommunen ønsker å bygge og drifte sykehjem.

117 61 Konkurranseutsetting handler nettopp om å skape best mulig kvalitet. Komiteens mindretall, medlemmene fra A og R, viser til at planens eneste tomt som er aktuell for Sykehjemsformål planlegges som et OPS-prosjekt. I den forbindelse viser vi til våre merknader og kommentarer til Sak 57 Bruk av offentlig-privat samarbeid (OPS) Byrådssak 217 av Komiteens mindretall, medlemmet fra F, mener en i størst mulig grad må benytte OPSavtaler for bygging av nye sykehjem. Dette medlem mener en i slike konkurranser kan stille som krav at utbyggerne stiller med egne tomter, samt at en benytter OPS på nye sykehjem på kommunens tomter. Dette medlem ønsker i langt større grad å benytte kommersielle sykehjemsdriftere for å øke sykehjemskapasiteten, og vil derfor konkurranseutsette flere kommunale sykehjem. Dette skyldes i stort sett positive erfaringer med privat drift som ofte er bedre og billigere enn de offentlige. Ledelsen og eierne av privat drift vet at dersom de ikke leverer et godt tjenestetilbud vil det medføre konsekvenser for ansatte i ledelsen og eierne vil tape penger. I den kommunale driften eksisterer ikke disse motivasjonsfaktorer for å gjøre en god jobb, selv om mye er gjort de senere år med nye ledelseskontrakter og ledelsesopplæring. En fordel med private som ikke holder mål er at kontrakten kan sies opp og nye tas inn, mens dette er et virkemiddel som ikke eksisterer overfor en kommunal drift som ikke holder mål. Dette medlem vil også påpeke at hvis det var slik at offentlig drift er best så er det rart at det aller meste av servicebedrifter innen servering, elektrikere, rørleggere, malere, tømmermestere, husbyggere, veibyggere frisører, etc. faktisk er private og i et konkurransemarked hvor det er brukerne eller kundene som styrer. I det vanlige private marked er det heller ingen køer og ventelister og det er over tid balanse mellom tilbud og etterspørsel. Dette medlem mener derfor at kommunen bør la kommersielle eiendomsselskap kjøpe kommunens sykehjemsbygg. Ved å selge kommunens sykehjemsbygg og inngå langsiktige OPS-avtaler om disponering av bygget med kjøperen hvor vedlikehold og eventuelt andre tjenester som vaktmestertjenester inngår i leieprisen, vil kommunen kunne frigjør kapital og få en profesjonell drift og vedlikehold av sykehjemsbygningene og således unngå det vedlikeholdsetterslep som er opparbeidet under det nåværende system. Dette medlem ønsker således økt bruk av OPS-avtaler (Offentlig-Privat-Samarbeid) på bygging og drift av sykehjem. Dette medlem mener det er positivt at byrådet ønsker å benytte OPS-prosjekter for nye sykehjem. Og ser frem til de varslede meldinger om dette fra byrådets side. Dette medlem ønsker større konkurranse på kvalitet og pris mellom sykehjemmene i Oslo. Dette medlem henviser i den forbindelse til enstemmig verbalforslag H45 i budsjettet for 2012: Byrådet bes fremlegge sak om at brukere med innvilget langtidsopphold i sykehjem selv kan velge et annet sykehjem enn Sykehjemsetatens tilbud med den samme betaling til slikt sykehjem fra bydelen. Dette betyr at dersom en person som er innvilget en

118 62 sykehjemsplass vil velge et privat sykehjem i eller utenfor Oslo eller et offentlig sykehjem i en annen kommune enn Oslo (for eksempel nær barn og barnebarn bosatt i annen kommune), så vil bydelen betale det samme beløp for en slik plass som den normale betalingssats hos sykehjemsetaten. Dette medlem er nå bekymret over at det er få ledige sykehjemsplasser i Oslo. Tidligere har det vært en ledig kapasitet på flere titalls plasser, mens i 2012 er antallet ledige plasser drastisk redusert var det kun fem ledige langtidsplasser, som er litt over en promille av det totale antallet sykehjemsplasser som Sykehjemsetaten har tilgjengelig. Dette skyldes nok i stor grad økt etterspørsel fra bydelene etter samhandlingsreformen trådte i kraft Dette viser at Oslo kommune trenger flere sykehjemsplasser for å dekke etterspørselen fra bydelene. For å øke kapasiteten av sykehjemsplasser snarest ønsker dette medlem å utlyse ny konkurranse for kjøp av plasser hos utenbys sykehjem. FORSLAG: Tone Tellevik Dahl på vegne av A fremmet følgende forslag: 1. Bystyret ber byrådet starte arbeidet med å utvikle Håkon Tvetersvei 65, og eventuelt andre nærliggende tomter ved Oppsalhjemmet, til omsorgsformål i tett samarbeid med bydelen. 2. Bystyret ber byrådet vurdere å endre soneinndelingen i planverktøyet til å samsvare med lokalsykehussonene. 3. Bystyret bes byrådet legge frem en sak om tomtestrategi for sykehjemsetableringer i perioden Saken må også belyse hvordan erstatningssykehjem blir tilgjengelig i tråd med rehabiliteringsplanen som vedtas. 4. Bystyret ber byrådet fremskynde planlegging av bygging av nye sykehjemsplasser. Carl I. Hagen på vegne av F fremmet følgende forslag: 1. Byrådet bes fremme en plan for etablering av 1000 nye sykehjemsplasser innen Byrådet bes å basere etablering av nye sykehjemsplasser på Offentlig-Privat- Samarbeid. 3. Byrådet bes fremme en plan for salg av kommunale sykehjemsbygninger. 4. Byrådet bes fremme forslag om et system hvor sykehjemsplasser kan kjøpes av private som både eier sykehjemsbygning og driver dette med hensyn til kapital- og driftsbetalingssystem. 5. Byrådet bes å vurdere å etablere et styringssystem for Oslo som sikrer at behandling av søknader om sykehjemsplass utelukkende dreier seg en medisinsk- og sosialfaglig vurdering uten hensyn til økonomi. 6. Bystyret ber byrådet vurdere om en bør utlyse ny konkurranse for kjøp av sykehjemsplasser hos utenbys sykehjem for snarest å øke kapasiteten. 7. Bystyret ber byrådet la kommersielle selskaper kjøpe kommunens sykehjem og inngå langsiktige OPS-avtaler om disponering av bygget til sykehjemsdrift med kjøperen.

119 63 Tone Tellevik Dahl på vegne av A fremmet følgende alternative forslag til Fs forslag pkt 5: Byrådet bes sikre at sykehjemsplass gis alle som får henvisning fra helsefaglig ansvarlig instans, uten at dette skal kunne overprøves av økonomiske grunner. Votering: As forslag nr. 1 og 2 ble enstemmig tiltrådt. As forslag nr. 3 fikk 6 stemmer (A og R). As forslag nr. 4 ble tiltrådt mot 6 stemmer (H og V). Fs forslag nr. 1 ble tiltrådt mot 6 stemmer (H og V). Fs forslag nr. 2, 3, 4, 5, 6 og 7 fikk 1 stemme (F). As alternative forslag til Fs nr. 5 fikk 6 stemmer (A og R). Etter dette er helse- og sosialkomiteens innstilling: 1. Bystyret ber byrådet starte arbeidet med å utvikle Håkon Tveters vei 65, og eventuelt andre nærliggende tomter ved Oppsalhjemmet, til omsorgsformål i tett samarbeid med bydelen. 2. Bystyret ber byrådet vurdere å endre soneinndelingen i planverktøyet til å samsvare med lokalsykehussonene. 3. Bystyret ber byrådet fremskynde planlegging av bygging av nye sykehjemsplasser. 4. Byrådet bes fremme en plan for etablering av 1000 nye sykehjemsplasser innen Oslo bystyres sekretariat, den 15. mars 2012 Hans-Olav Toft Godkjent og ekspedert elektronisk

120

121

122

123

124

125

126

127

128 Bydel Grorud Besøksadresse / postadresse: Bydel Grorud Ammerudveien Oslo Telefon: Faks: E-post: [email protected] Internettadresse: