Grooming, jf. strl. 306

Transkript

1 Grooming, jf. strl. 306 En effektiv lovbestemmelse for å forhindre seksuelle overgrep mot barn? Kandidatnummer: 655 Leveringsfrist: Antall ord:

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING Presentasjon av tema Bakgrunn Avgrensninger Rettskildebildet Fremstillingen videre FOLKERETTSLIGE FORPLIKTELSER Den europeiske menneskerettskonvensjonen Barnekonvensjonen Europarådets konvensjon om beskyttelse av barn mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk NÅR KOMMER STRAFFELOVEN 306 TIL ANVENDELSE? Objektive vilkår [A]vtalt et møte [K]ommet frem til møtestedet eller et sted hvor møtestedet kan iakttas Subjektive vilkår Skyldkravet Krav om subjektivt overskudd Krav til aktsomhet om barnets alder Straffritak ved jevnbyrdighet i alder og utvikling Medvirkning Forsøk Terskelen for det straffbare forsøk Tilbaketreden fra forsøk Straffen Forholdet til andre straffebestemmelser ETTERFORSKNING Oversikt over straffeprosessuelle virkemidler og forholdsmessighetsprinsippet Pågripelse og varetektsfengsling Skjult kameraovervåking og spaning Provokasjon og infiltrasjon Ransaking Beslag og utleveringspålegg i

3 4.7 Annen kontroll av kommunikasjonsanlegg Innhenting av trafikkdata Avlytting av samtale med samtykke Bør det åpnes for bruk av kommunikasjonsavlytting i grooming-saker? Vurderinger SAMMENLIGNING MED ENGLAND Sexual Offences Act 2003 section Faremo-rapporten om forebygging av internettrelaterte overgrep mot barn Bruk av grooming-bestemmelsen i England Bemerkninger AVSLUTTENDE REFLEKSJONER Effektiv kriminalitetsbekjempelse vs. personvern og rettssikkerhet En effektiv lovbestemmelse for å forhindre overgrep? KILDELISTE ii

4 1 INNLEDNING 1.1 Presentasjon av tema Oppgavens tema er straffeloven , som lyder: Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som har avtalt et møte med et barn under 16 år, og som med forsett om å begå en handling med barnet som nevnt i , 305 bokstav b eller 311 første ledd bokstav a, har kommet frem til møtestedet eller et sted hvor møtestedet kan iakttas. Dette omtales gjerne som grooming eller barnelokking 2, som betyr at personer kontakter mindreårige på internett med den hensikt å etablere en relasjon som forberedelse og introduksjon til et seksuelt forhold. 3 I praksis kan grooming deles inn i tre faser. Først opprettes kontakt med barnet. Dernest avtales et møte, og til slutt finner møtet og eventuelt et seksuelt overgrep sted. 4 I dag har barn og unge i stor grad tilgang til internett og benytter seg daglig av ulike medier. 5 Den teknologiske utviklingen har gjort det enklere for voksne med onde hensikter å komme i kontakt med barn på internett, og bidratt til at barn har blitt særlig sårbare for overgripere. I en undersøkelse gjennomført av Medietilsynet i 2016, ble 2888 norske barn i alderen 9-16 år blant annet spurt om temaet seksualitet på nett. Det fremgår at 21 % av barna i alderen år har opplevd å få uønskede seksuelle kommentarer på internett i løpet av det siste året. Herunder omfattes lokking av barn på internett. Videre fremgår det at totalt 5 % av disse, avtalte å møte vedkommende. 6 I en rapport fra NOVA 7 fra 2008, som baserer seg på tall fra en undersøkelse hvor år gamle avgangselever i videregående skole deltok, oppga 30 % av de spurte at de fysisk har møtt en person, som de først ble kjent med på internett (henholdsvis 35 % av guttene og 26 % av jentene). Av disse oppga 4,6 % av jentene og 1,8 % av guttene at de har blitt forsøkt overtalt til å ha sex mot sin vilje i forbindelse med et fysisk møte. 8 1 strl. 2 Betegnelsen grooming benyttes i oppgaven, siden det er denne betegnelsen som er brukt i lovforarbeidene, samt utbredt i juridisk teori. 3 Kripos (2015) s ibid. s Medietilsynet (2016a), del om mediehverdagen og tidsbruk. 6 ibid., del om seksualitet. 7 Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. 8 NOVA-rapport s. 9, 72 og 79. Det bemerkes at de aller fleste som hadde opplevd overgrep i forbindelse med møtet hadde fylt 16 år (s. 81). 3

5 Selv om undersøkelsene indikerer at grooming-bestemmelsen har stor aktualitet, er det relativt få domfellelser for dette forholdet i Norge. 9 Dette til tross for at bestemmelsen nå har vært virksom i 9 år. Dette er foranledningen til oppgavens hovedproblemstillinger som er hvordan bestemmelsen er brukt i praksis og hvorvidt bestemmelsen er effektiv for å nå formålet om å forhindre seksuelle overgrep mot barn. Problemstillingene skal besvares ved å se på det materielle innholdet i strl. 306 og på politiets adgang til å bruke ulike tvangsmidler for å avdekke grooming. Ettersom strl. 306 er inspirert av den engelske grooming-bestemmelsen, vil jeg også helt kort behandle håndhevingen av bestemmelsen i England og se på eventuelle ulikheter i lovreguleringen av grooming i norsk og engelsk rett. 1.2 Bakgrunn Professor Erling Johannes Husabø fikk i 1997 et oppdrag fra Straffelovkommisjonen om å utrede spørsmålet om kriminalisering av forberedelseshandlinger. 10 Kommisjonen var enig i Husabøs standpunkt om at det ikke bør innføres et generelt forberedelsesansvar for alvorlige straffbare handlinger, men den foreslo noen konkrete bestemmelser om slikt ansvar. 11 I juni 2006 sendte Justisdepartementet ut en høring om kriminalisering av visse forberedelseshandlinger til seksuelle overgrep mot mindreårige ( grooming ). 12 Straffeloven a om grooming ble vedtatt og trådte i kraft 13. april Strl. 306 viderefører 201a første ledd med kun en liten utvidelse av anvendelsesområdet. 15 Bakgrunnen for den norske lovbestemmelsen om grooming var straffebudet som ble vedtatt i England og Wales i Etter dette gikk Barneombudet og Redd Barna i bresjen for å få innført en tilsvarende bestemmelse i norsk rett. 17 Det spesielle med strl. 306 er at grunnhandlingene er lovlige og hverdagslige. Det er verken forbudt for en voksen å kommunisere med et barn eller å møte et barn. Strl. 306 omfatter derfor i utgangspunktet forberedelseshandlinger som ligger forut for forsøkspunktet for 9 Totalt 5 domfellelser: Rt , Rt , MED-ALTA, TNOHO og RG Husabø (1999) s og NOU 2002:4 s NOU 2002:4 s Justisdepartementets høring (2006). 13 strl Lov 13. april 2007 nr Ot.prp.nr.22 ( ) s Sexual Offences Act 2003 section 15, jf. Ot.prp.nr.18 ( ) s Ot.prp.nr.18 ( ) s. 6. 4

6 seksuelle overgrep (såkalt pre-aktiv strafferett), 18 og som ellers ville ha utgjort straffrie forberedelseshandlinger til seksuelle overgrep mot barn. På denne måten supplerer groomingbestemmelsen det alminnelige forsøksansvaret etter de seksuallovbrudd som strl. 306 rammer. 19 Ved å kriminalisere grooming, gjøres forberedelseshandlingen til en selvstendig straffbar handling. 20 De objektive handlingene er med andre ord ikke skadelige i seg selv, men blir straffverdige på grunn av forsettet om å begå seksuelle overgrep. Handlingene sanksjoneres fordi de skaper en risiko for en fremtidig skadelig handling. 21 Dette innebærer at straffansvaret knyttes til den onde viljen og at man går bort fra skadefølgeprinsippet, som er et viktig prinsipp for kriminalisering i norsk strafferett. Forberedelseshandlingen ble kriminalisert i 2007 for å forhindre overgrep mot barn. Flere sider ved nye kommunikasjonsmidler som internett og mobiltelefon har gjort barn mer utsatt for overgrep enn tidligere. 22 Det forhold at det ble lettere for voksne å komme i kontakt med barn uten kontroll fra andre voksne, aktualiserte innføringen av lovbestemmelsen. 23 Det finnes nemlig flere eksempler fra de senere årene på at dette har ført til seksuelle overgrep mot barn. 24 Derfor var det viktig at lovgivningen som skulle beskytte barn mot overgrep, var tilpasset den virkeligheten som barn og unge lever i. 25 Videre kunne det nye straffebudet gjøre straffansvaret mer effektivt, ved for eksempel å gjøre det klarere når politiet kan benytte tvangsmidler. 26 Andenæs fremhever at det har vært rettet en del kritikk mot straffebud som groomingbestemmelsen fordi den kan sies å kriminalisere den onde vilje i seg selv, og at dette mest bærer preg av symbolpolitikk fra lovgiverens side. 27 Hennum var en av dem som ga uttrykk for at en grooming-bestemmelse fort kan ende opp som en symbolbestemmelse som i liten grad beskytter mot overgrep. Hun fremhevet dessuten at en grooming-bestemmelse mest sannsynlig vil være svært vanskelig å håndheve. 28 I oppgaven skal det undersøkes nærmere hvorvidt disse synspunktene stemmer. 18 Andenæs (2008) s Prop. 68 L ( ) s Wegner s Frøberg (2016) s Ot.prp.nr.18 ( ) s ibid. 24 Matningsdal (2016c) note 2190 til strl Ot.prp.nr.18 ( ) s Innst.O.nr.42 ( ) punkt Andenæs (2008) s Hennum s

7 1.3 Avgrensninger Det er på det rene at grooming etter strl. 306 kan medføre en fare for overgrep. Det avgrenses likevel mot de seksuelle overgrepene som forsettet etter bestemmelsen må omhandle. Overgrepene sanksjoneres av egne straffebud, og faller derfor utenfor kjernen av de spørsmål som skal behandles i denne oppgaven. Ettersom oppgaven omhandler et konkret straffebud, vil hovedfokuset være på den spesielle strafferetten. Den alminnelige strafferetten omtales der det er naturlig, men jeg ville fort beveget meg utenfor rammen av en masteroppgave på denne størrelse dersom den alminnelige strafferetten ble viet mye plass. I tillegg til å gå inn på det materielle innholdet i strl. 306, skal jeg se nærmere på ulike tvangsmidler som kan benyttes i etterforskningen av grooming. Dette fordi det har nær sammenheng med avdekkingen av lovbruddet. Jeg vil således kort redegjøre for de aktuelle tvangsmidlene, men blir nødt til å avgrense mot de prosessuelle vilkår som stilles i straffeprosessloven 29, herunder ulike kompetanseregler og saksbehandlingsregler. Prosessuelle vilkår kan ha betydning for hvor effektivt et tvangsmiddel er, men anses ikke for å være en avgjørende faktor i denne sammenheng og vil derfor ikke behandles. 1.4 Rettskildebildet Det rettslige utgangspunktet for denne oppgaven er strl Utgangspunktet for fastleggelsen av straffebudets materielle innhold er en naturlig språklig forståelse av ordlyden, jf. legalitetsprinsippet i strl. 14 og Grunnloven første ledd 31. Ordlyden må imidlertid tolkes i lys av de øvrige rettskildene. 32 Lovforarbeidene til strl a 33 og strl vil være en sentral rettskilde for å klarlegge grooming-bestemmelsens innhold, fordi de inneholder presiseringer av hva lovgiver har ment å ramme med straffebudet. Domstolenes avgjørelser særlig avgjørelsene fra Høyesterett har stor betydning på strafferettens område. 35 Det foreligger forholdsvis lite rettspraksis på området. Det er totalt seks saker om forsøk på eller fullbyrdet overtredelse av grooming-bestemmelsen som er 29 strpl. 30 Grl. 31 Se også EMK artikkel 7 og SP artikkel Frøberg (2016) s Ot.prp.nr.18 ( ) kap. 1-3 og punkt 7.1 og Innst.O.nr.42 ( ). 34 Ot.prp.nr.22 ( ) punkt 7.15 og Frøberg (2016) s

8 rettskraftig avgjort av domstolene (henholdsvis fem domfellelser 36 og én frifinnelse 37 ). To av sakene er behandlet av Høyesterett (Rt og Rt ), mens de fire andre sakene er rettskraftig avgjort av tingretten. Ettersom underrettspraksis tillegges relativt liten rettskildemessig vekt, 38 vil de sistnevnte sakene kun benyttes som eksempeltilfang i oppgaven. Uttalelser i juridisk teori om innholdet i straffebestemmelser er i prinsippet ikke noe annet enn meninger om hvordan en straffebestemmelse bør tolkes, 39 og har derfor i utgangspunktet liten rettskildemessig vekt. Juridisk teori vil imidlertid kunne belyse ulike forhold rundt straffebestemmelsen og hvordan den skal forstås. Når det gjelder håndhevelsen av straffebestemmelsen etter straffeprosessloven, bemerkes at utgangspunktet etter norsk rett er at inngrep i borgernes rettssfære krever hjemmel i lov, jf. Grl De tradisjonelle etterforskningsmetodene er lovregulert og byr således ikke på noen nevneverdige metodiske utfordringer. Redegjørelsen for gjeldende rett rundt disse metodene, vil derfor hovedsakelig bygge på de ovenfornevnte rettskilder. Det er imidlertid flere av de ekstraordinære etterforskningsmetodene som er ulovfestet. Dette reiser særskilte metodiske spørsmål, hvor andre rettskilder må anvendes. I mangel av lovhjemmel vil rettspraksis og retningslinjer fra riksadvokaten utgjøre de mest sentrale rettskildene. Internasjonale menneskerettskonvensjoner er også relevante rettskilder på strafferettens og straffeprosessens område. Disse behandles kort nedenfor i kapittel 2 for å vise hvilke folkerettslige forpliktelser Norge har til å beskytte barn mot grooming, samt hvilke rettssikkerhetsgarantier som må overholdes overfor den mistenkte. Det legges dessuten opp til en sammenligning med engelsk rett. Det bemerkes at den engelske grooming-bestemmelsen ikke tillegges rettskildemessig vekt for å fastlegge det materielle innholdet i strl Sammenligningen foretas for å se hvordan grooming er regulert i England, hvordan grooming-bestemmelsen håndheves der og hvorvidt England bruker andre verktøy for å bekjempe internettrelaterte overgrep. Resultatet av sammenligningen vil gi et bedre grunnlag for å kunne vurdere effektiviteten av den norske bestemmelsen. 36 Se fotnote TNAMD (upublisert dom). 38 Eckhoff s. 162 og Boe s Eskeland (2015) s

9 1.5 Fremstillingen videre Kapittel 2 inneholder en kort redegjørelse for aktuelle bestemmelser i viktige konvensjoner på området, og hvilke forpliktelser disse medfører for Norge. I kapittel 3 behandles hovedsakelig det materielle innholdet i strl. 306, herunder en kort redegjørelse for ulike vilkår, og om straffutmåling etter bestemmelsen. I tillegg behandles straffritaksgrunnen ved jevnbyrdighet i alder og utvikling, medvirknings- og forsøksansvaret og spørsmål om konkurrens i dette kapitlet. I kapittel 4 redegjøres det for de ulike straffeprosessuelle virkemidler som politiet har adgang til å benytte i etterforskningen for å avdekke grooming. Avslutningsvis i dette kapitlet reflekterer jeg over hva gjennomgangen av etterforskningsmetodene viser, samt sier litt om ulike årsaker til at grooming-bestemmelsen er relativt lite brukt i praksis. I kapittel 5 foretas en sammenligning med England, hvor blant annet lovreguleringen og bruken av bestemmelsen i England behandles. Kapittel 6 inneholder avsluttende refleksjoner rundt hensynet til effektiv kriminalitetsbekjempelse og hensynet til personvern og rettssikkerhet for den enkelte, samt tanker om hvorvidt grooming-bestemmelsen er effektiv for å forhindre seksuelle overgrep mot barn. 8

10 2 FOLKERETTSLIGE FORPLIKTELSER 2.1 Den europeiske menneskerettskonvensjonen Menneskerettsloven 40 styrker menneskerettighetenes stilling i norsk rett. Mrl. 2 fastsetter at blant annet Den europeiske menneskerettskonvensjonen 41, FNs konvensjon om barnets rettigheter 42 og Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter 43 gjelder som norsk lov i den utstrekning de er bindende for Norge. Bestemmelsene i disse konvensjonene går foran bestemmelser i annen norsk lovgivning ved en eventuell motstrid, jf. mrl. 3. Forrangbestemmelsen innebærer at konvensjonene har en stor rettskildemessig vekt i norsk rett. Det bemerkes at rettigheter som kan utledes fra Grunnloven og de nevnte konvensjonene utfyller hverandre - i den betydning at Grunnloven ikke kan begrense EMK, BK og SP. Den bestemmelsen som gir sterkest vern kommer til anvendelse i det enkelte tilfellet. Innenfor oppgavens tema, vil EMK ha størst betydning for siktedes rettigheter. Norge er forpliktet til å sikre at strafforfølgningen skjer på en måte som tilfredsstiller grunnleggende rettssikkerhetsgarantier for siktede. 44 Den viktigste bestemmelsen i denne forbindelse er EMK artikkel 6, som omhandler retten til en rettferdig rettergang. Tilsvarende bestemmelse finnes i SP artikkel 14. Disse gir siktede visse minsterettigheter under etterforskningen og vil således ha betydning ved håndhevingen av strl. 306, samt for den etterfølgende strafforfølgningen. Videre følger det av uskyldspresumsjonen i EMK artikkel 6 nr. 2 at enhver skal antas uskyldig inntil skyld er bevist etter loven. Dette følger også av Grl. 96 andre ledd. Uskyldspresumsjonen er ett av de mest fundamentale rettsstatsprinsipper. Den utgjør kjernen i det system av prosessregler som søker å tilstrebe at ingen uskyldige blir dømt. 45 Det er fremhevet i forarbeidene at grooming-bestemmelsen ikke medfører særlige problemstillinger i forhold til EMK artikkel 6 nr. 2, ettersom de alminnelige reglene om beviskrav, bevisføringsplikt og bevisbyrde gjelder ved anvendelse av straffebudet. 46 Som i enhver straffesak, er det påtalemyndigheten som må føre bevis for at tiltalte er skyldig og domstolen som skal ta stilling til hvorvidt det er hevet over enhver rimelig tvil at tiltalte er skyldig etter 40 mrl. 41 EMK. 42 BK. 43 SP. 44 Ot.prp.nr.18 ( ) s Aall s Ot.prp.nr.18 ( ) s

11 straffebudet. 47 Dersom retten mener at det foreligger tvil om vilkårene etter bestemmelsen er oppfylt, skal vedkommende frifinnes. 2.2 Barnekonvensjonen Norge har folkerettslige forpliktelser til å beskytte barn mot seksuelle overgrep. 48 Den viktigste bestemmelsen som bør nevnes i denne sammenheng er BK artikkel 34. Etter BK artikkel 34 er partene forpliktet til å beskytte barnet mot alle former for seksuell utnytting og seksuelt misbruk. Statene pålegges å treffe alle egnede nasjonale, bilaterale og multilaterale tiltak for å hindre ulovlig seksuell aktivitet, barneprostitusjon og barnepornografi. Dette er tre områder som tiltakene særlig skal rette seg mot, men skal ikke anses uttømmende med hensyn til hvilke handlinger som regnes som utnyttelse og misbruk og som omfattes av BK artikkel Ifølge Høstmælingen, Kjørholt og Sandberg er det på det rene at statene er forpliktet til å verne barn mot enhver form for seksuell utnytting og misbruk. Videre fremhever dem at bestemmelsen rammer seksuell utnyttelse eller misbruk fra enhver person. Overgriper kan således være både en barnet kjenner eller en fremmed, noen i familien, i institusjon eller en jevnaldrende. 50 I norsk rett er retten til vern mot seksuelle overgrep ivaretatt gjennom en rekke bestemmelser i straffeloven, herunder bestemmelsen om grooming i strl Det ble i forarbeidene sagt at et nytt straffebud som rammer grooming kan sies å styrke barns rettigheter etter barnekonvensjonen. Det påpekes imidlertid at det ikke kan utledes noe krav om kriminalisering av forberedende handlinger ut ifra BKs bestemmelser. 51 Ved å kriminalisere grooming går man således lengre i å beskytte barn mot seksuelle overgrep enn det som kreves etter konvensjonen. Vernet er med andre ord videre etter norsk rett enn etter BK. 2.3 Europarådets konvensjon om beskyttelse av barn mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk 12. juli 2007 ble Europarådets konvensjon om beskyttelse av barn mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk 52 vedtatt av Europarådets ministerkomité. 53 Konvensjonen ble undertegnet 47 ibid. 48 Ot.prp.nr.18 ( ) s. 10 og Innst.O.nr.42 ( ) punkt Høstmælingen s ibid. s Ot.prp.nr.18 ( ) s Lanzarote-konvensjonen. 53 Ot.prp.nr.11 ( ) s. 19 og Ot.prp. 42 L ( ) s

12 av Norge på den europeiske justisministerkonferansen 25. oktober 2007 på Lanzarote, 54 men Norge har fortsatt ikke ratifisert konvensjonen. 55 Siden konvensjonen krever en etterfølgende ratifikasjon for at den skal bli bindende for statene, jf. artikkel 45 nr. 2, vil ikke konvensjonen være folkerettslig bindende for Norge, med mindre konvensjonens innhold allerede kan sies å følge av folkerettslig sedvanerett. Dette er ikke tilfellet i denne sammenheng. De nødvendige lovendringene for å oppfylle konvensjonens forpliktelser på den materielle strafferettens område, er nå gjennomført i strl. kapittel 26 om seksuallovbrudd. Alt ligger derfor til rette for en ratifikasjon av konvensjonen, og det er meddelt at regjeringen tar sikte på å fremme en proposisjon for Stortinget om ratifikasjon av konvensjonen så snart som mulig. 56 Ett av konvensjonens formål er å forebygge og bekjempe alle former for seksuell utnytting og seksuelt misbruk av barn, jf. artikkel 1 nr. 1 bokstav a. I konvensjonen stilles det krav til etterforskning, strafforfølgning og prosessuelle regler i saker som gjelder seksuell utnytting og seksuelt misbruk av barn. Konvensjonens artikkel 23 om bearbeiding av barn for seksuelle formål gjelder grooming, og bestemmelsen lyder slik i engelsk originalversjon: Each Party shall take the necessary legislative or other measures to criminalise the intentional proposal, through information and communication technologies, of an adult to meet a child who has not reached the age set in application of Article 18, paragraph 2, for the purpose of committing any of the offences established in accordance with Article 18, paragraph 1a or Article 20, paragraph 1a against him or her, where this proposal has been followed by material acts leading to such a meeting. Det følger av bestemmelsen at alle parter er forpliktet til å kriminalisere et forsettlig forslag om et møte fra en voksen person til et barn, dersom formålet er å begå en handling som nevnt i konvensjonens artikkel 18 nr. 1 bokstav a eller artikkel 20 nr. 1 bokstav a, og hvor dette forslaget etterfølges av konkrete handlinger som leder til et faktisk møte. 57 De nevnte bestemmelsene omhandler det å utøve seksuelle aktiviteter med barn under den seksuelle lavalder, samt å produsere barnepornografi. Bestemmelsen retter seg mot kontakt gjennom informasjons- og kommunikasjonsteknologi. 54 Ot.prp.nr.11 ( ) s Council of Europe. 56 E-post fra førstekonsulent Christoffer Kjelsberg, Justis- og beredskapsdepartementet. Se også Prop. 42 L ( ) s Ot.prp.nr.22 ( ) s

13 Det følger av konvensjonens artikkel 24 at partene dessuten er forpliktet til å straffe medvirkning til og forsøk på overtredelser av straffebestemmelsene etablert i medhold av konvensjonen. 58 Se punkt 3.4 og 3.5 nedenfor. 58 ibid. s

14 3 NÅR KOMMER STRAFFELOVEN 306 TIL ANVENDELSE? 3.1 Objektive vilkår [A]vtalt et møte Etter strl. 306 er det et vilkår at gjerningspersonen må ha avtalt et møte med barnet. Det første spørsmålet er hva som konkret ligger i å ha avtalt et møte. En naturlig språklig forståelse av ordlyden er at vilkåret innebærer en enighet mellom den voksne og barnet om å treffes. Samt at de to partene må ha blitt enige om både tidspunkt og sted for møtet. Det fremgår av forarbeidene til strl a at begrepet avtale må tolkes vidt. Videre fremgår at det ikke er et krav om at det må foreligge en eksplisitt avtale om å møtes. En omstendighet som ifølge forarbeidene vil være av avgjørende betydning, er hvorvidt vedkommende har hatt en begrunnet forventning om å treffe barnet på et bestemt sted og innenfor et bestemt tidsrom. Som eksempel nevnes at kravet om avtale i lovteksten vil være tilfredsstilt dersom barnet svarer bekreftende på spørsmål om det skal være alene hjemme en kveld og det var underforstått at den voksne ville komme på besøk. 59 Tilfeller der den voksne uanmeldt møter opp utenfor skolen, fritidsklubben eller lignende, vil imidlertid ikke omfattes av bestemmelsen. 60 Gjerningspersonen vil typisk komme i kontakt med barnet via en kommunikasjonskanal på internett, for eksempel en åpen chatteside, sosiale medier eller i den virtuelle verden via ulike spill, og deretter innlede en samtale med barnet. Når det gjelder den forutgående kontakt mellom barnet og gjerningspersonen, stilles det ikke noe krav til omfanget. 61 Det foreligger således ikke et kvantitativt krav om et bestemt antall ganger. Sett bort fra at det rent faktisk må ha blitt avtalt et møte mellom de to involverte, stilles det heller ikke et bestemt kvalitativt krav til innholdet i kontakten. 62 Selv om direkte forutgående kontakt mellom barnet og gjerningspersonen normalt vil være en forutsetning for en avtale om å møtes, fremheves det i forarbeidene at det ikke er et absolutt krav. Det påpekes at møtet også kan avtales gjennom en tredjeperson. Dette kan for eksempel være en bekjent av barnet eller en fiktiv eller reell bekjent av gjerningspersonen. 63 En fiktiv person kan skapes ved at gjerningspersonen opptrer under falsk identitet, som for eksempel Jente Ot.prp.nr.18 ( ) s Innst.O.nr.42 ( ) punkt Ot.prp.nr.18 ( ) s ibid. s ibid. s

15 Et annet spørsmål er hvem som må ha avtalt møtet. Det vil være naturlig å anta at det som oftest vil være den voksne personen som foreslår et treff. Det er imidlertid fremhevet uttrykkelig i forarbeidene at det er uten betydning om det er barnet, tiltalte eller en tredjeperson som har initiert møtet. Videre påpekes at det er den omstendighet at møtet er avtalt eller underforstått, som er det avgjørende [K]ommet frem til møtestedet eller et sted hvor møtestedet kan iakttas For straffansvar er det dessuten et objektivt vilkår om at vedkommende må ha kommet frem til møtestedet eller et sted hvor møtestedet kan iakttas. Vilkåret gir uttrykk for fullbyrdelsestidspunktet for overtredelse av strl I henhold til forarbeidene skal uttrykket møtestedet forstås som det avtalte sted på det avtalte tidspunkt. 65 Spørsmålet er hva som ligger i vilkåret. Vilkåret innebærer to alternative forhold. Gjerningspersonen må enten ha ankommet stedet hvor partene har avtalt å møtes, eller så må vedkommende befinne seg i tilstrekkelig nærhet til det avtalte møtestedet. Det presiseres i ordlyden i siste alternativ at gjerningspersonen ikke fysisk må ha gått frem eller befinne seg nøyaktig på det avtalte stedet, men at det er tilstrekkelig at tiltalte er i nærheten og har kommet frem til et sted hvor møtestedet kan iakttas. Dersom det er tilfellet, vil det ikke være noen tvil om at vedkommende har fulgt opp avtalen. Et eksempel på en slik situasjon kan være at partene har avtalt å møtes utenfor barnets skole og at tiltalte sitter i bilen på skolens parkeringsplass på det avtalte tidspunkt. Uten tillegget i siste alternativ ville et slikt tilfelle kunne bedømmes som straffri tilbaketreden fra forsøk, jf. strl. 16 andre ledd. 66 Se punkt nedenfor. Rt gir et eksempel på en sak som ville vært omfattet av strl a om grooming, dersom forholdet hadde skjedd etter at straffebudet hadde trådt i kraft. 67 Saken gjaldt en 49 år gammel mann som på internett hadde avtalt et møte med en 15 år gammel jente, som oppga å være 19 år, for å ha sex med henne. Det var også avtalt at han skulle bidra med penger til en ny mobiltelefon. Hendelsesforløpet startet med at de to involverte dro for å kjøpe mobiltelefonen til fornærmede. Deretter kjørte de til et hotell, hvor planen var å ha seksuell omgang. Etter at tiltalte hadde sjekket inn og betalt for hotellrommet, meddelte fornærmede at hun likevel ikke ville gjennomføre planen. Tiltalte aksepterte dette og kjørte jenta hjem. Høyesterett behandlet blant annet spørsmålet om den nedre grense for straffbart forsøk på overtredelse av strl første ledd (seksuell omgang med barn under 16 år) var overskredet. Ved vurderingen la Høyesterett vekt på at det var en betydelig kvalitativ og 64 ibid. s ibid. s Andenæs (2008) s Ot.prp.nr.22 ( ) s. 257 og Matningsdal (2016c) note 2193 til strl

16 psykologisk forskjell mellom det tiltalte hadde gjort og det som gjenstod. Videre ble det lagt vekt på at de to partene fortsatt befant seg i resepsjonsområdet og ikke hadde beveget seg inn i noen privat sfære. Høyesterett fant at tiltalte hadde fullbyrdelsesforsett, men kom etter en samlet vurdering til at den nedre grense for straffbart forsøk på overtredelse av strl første ledd ikke var overskredet. 68 Poenget i denne sammenheng er at saksforholdet imidlertid ville ha innebåret fullbyrdet overtredelse av strl a dersom bestemmelsen hadde vært virksom på hendelsestidspunktet. 3.2 Subjektive vilkår Skyldkravet Det følger av strl. 21 at straffelovgivningen rammer forsettlige lovbrudd, med mindre annet er bestemt. Skyldkravet etter strl. 306 er således forsett, slik at gjerningspersonen forsettlig må ha avtalt et møte med et barn. Forsett legaldefineres i strl. 22 første ledd, som lyder: Forsett foreligger når noen begår en handling som dekker gjerningsbeskrivelsen i et straffebud a) med hensikt, b) med bevissthet om at handlingen sikkert eller mest sannsynlig dekker gjerningsbeskrivelsen, eller c) holder det for mulig at handlingen dekker gjerningsbeskrivelsen, og velger å handle selv om det skulle være tilfellet. Definisjonen viser at det finnes ulike typer forsett; hensiktsforsett, visshets- og sannsynlighetsforsett og eventuelt forsett. 69 Disse forsettsformene er likestilte. Generelt sett innebærer forsett at handlingen er tilsiktet. Det sentrale i begrepet er følgelig at gjerningspersonen vet hva han gjør. 70 Forsettet må foreligge på handlingstidspunktet og dekke hele den objektive gjerningsbeskrivelsen. 71 Dette er i tråd med dekningsprinsippet som gjelder i norsk rett Krav om subjektivt overskudd Det fremgår av strl. 306 at gjerningspersonen dessuten må ha hatt forsett om å begå en handling med barnet som nevnt i , 305 bokstav b eller 311 første ledd bokstav a. Disse handlingene omfatter voldtekt av barn under 14 år, seksuell omgang med barn mellom år, seksuell handling med barn under 16 år, å tvinge eller forlede et barn under 16 år til å utvise seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd, eller produksjon av fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn. 68 Rt avs Se også ot.prp.nr.90 ( ) s Eskeland s Ot.prp.nr.90 ( ) s Eskeland s. 307 og Gröning s

17 I tillegg til forsettlig å ha avtalt et møte og kommet frem til det avtalte møtestedet eller et sted hvor møtestedet kan iakttas, må gjerningspersonen altså ha forsett om å begå seksuelt overgrep. Det er etter ordlyden et krav om at forsettet må dekke minst én av de ovenfornevnte handlingene for at straffansvar skal foreligge. Dette omtales som det subjektive overskudd eller som videregående forsett, 73 og kommer i tillegg til den subjektive skyld som må dekke den objektive gjerningsbeskrivelsen i straffebudet. 74 Det vil åpenbart være utfordrende å bevise at gjerningspersonen hadde forsett om å begå seksuelt overgrep mot barnet etter strl Som det fremgår av forarbeidene, er [t]iltaltes tanker eller overveielser [ ] ikke gjenstand for direkte observasjon eller bevisførsel. Man er derfor henvist til å trekke slutninger fra ytre observerbare trekk ved handlingen. 75 Videre fremheves momenter som kan fortelle noe om tiltaltes subjektive forhold. Det kan for eksempel være det avtalte møtestedet, relasjonen mellom partene, aldersforskjellen mellom partene, hvordan de to kom i kontakt med hverandre og hva som fremgår av innholdet i den forutgående kommunikasjonen. 76 Som eksempel kan nevnes MED-ALTA, hvor retten på bakgrunn av fremlagte bevis ikke var i tvil om at tiltalte hadde forsett om å ha seksuell omgang med fornærmede. Retten vektla at tiltalte i politiavhør forklarte at motivet for å ta kontakt med jentene mest sannsynlig var for å ha sex, samt at tiltalte flere ganger ba fornærmede om å komme på besøk og lokket henne med godteri. Videre ble det vektlagt at tiltalte aktivt hadde tatt kontakt med fornærmede på Facebook, ved å utgi seg for å være en likealdrende jente, og at møtet fant sted hjemme hos tiltalte hvor oppdagelsesrisikoen var redusert. 77 Se om den idømte straffen i punkt 3.6 nedenfor Krav til aktsomhet om barnets alder Etter strl. 306 er det barn under 16 år som gis økt beskyttelse mot grooming. Dette begrunnes med at den seksuelle lavalderen i Norge er 16 år. I henhold til strl. 307 første punktum gjelder det et krav til aktsomhet om barnets alder for blant annet strl Bestemmelsen fastslår at uvitenhet om barnets riktige alder ikke [fører] til straffrihet hvis tiltalte på noe punkt kan klandres for sin uvitenhet. Dette betyr at dersom gjerningspersonen har vært i uvitenhet om barnets riktige alder og feilaktig trodd at personen han inngikk avtalen med, var over 16 år, likevel vil kunne straffes dersom han på 73 Andenæs (2016) s. 108 og Gröning s Andenæs (2016) s Ot.prp.nr.18 ( ) s ibid MED-ALTA s. 5 (upublisert dom). 16

18 noen måte kan bebreides for sin uvitenhet. 78 Det er fastslått i rettspraksis at siktede må utvise aktivitet for å bevise at han er uskyldig ved å redegjøre for konkrete omstendigheter som kan underbygge at han har vært aktsom i relasjon til fornærmedes alder. 79 Det er ikke tilstrekkelig at tiltalte stoler på fornærmedes egne opplysninger om alder. 80 For barnets alder gjelder således et særskilt strengt aktsomhetskrav, hvor det vil være tilstrekkelig at gjerningspersonen har den letteste grad av uaktsomhet for at straffansvar skal foreligge. 81 Dette betyr at selv om skyldkravet i strl. 306 i utgangspunktet er forsett, jf. 21, trenger ikke forsettet å dekke barnets alder. 82 Det fremgår videre av forarbeidene at aktsomhetskravet skal forstås på samme måte som etter strl a andre ledd til tross for at ordlyden er annerledes formulert. 83 Dette innebærer at rettspraksis i tilknytning til den tidligere bestemmelsen gjelder tilsvarende for strl Et eksempel fra rettspraksis kan derfor nevnes. Saken gjaldt et tilfelle hvor tiltalte, som på tidspunktet var 38 år gammel, på nettstedet Gaysir hadde avtalt å møte en jente som oppga å være 16 år, men som i realiteten var 15 år gammel. Da de to møttes på det avtalte stedet, spurte tiltalte fornærmede om hennes alder og jenta gjorde ham oppmerksom på hennes riktige alder. Tiltalte forlot da stedet. Saken gikk helt til Høyesterett (se Rt ), men skyldspørsmålet om overtredelse av strl a ble rettskraftig avgjort ved tingrettens avgjørelse. 84 I tråd med flertallets syn, ble det i tingretten lagt til grunn at tiltalte var i villfarelse vedrørende fornærmedes alder da de to møttes. Tingretten fant det imidlertid bevist at tiltalte hadde vært i uaktsom villfarelse med hensyn til jentas alder, jf. 201a andre ledd, og han ble dømt for fullbyrdet overtredelse av grooming-bestemmelsen. Det ble ved vurderingen vektlagt at tiltalte ikke hadde spurt fornærmede om hennes alder i forkant av møtet for å forvisse seg om at fornærmede var over 16 år. Det ble også vektlagt at tiltalte var kjent med at det ikke var uvanlig at mindreårige opprettet profiler på nettstedet Gaysir Straffritak ved jevnbyrdighet i alder og utvikling I henhold til strl. 308 kan straff etter 306 falle bort eller settes under minstestraffen i 300 dersom de involverte er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling. Begrepet straffbortfall i bestemmelsens overskrift er misvisende, 86 i det strl. 308 omtales som 78 Wegner s Rt avs Rt avs Ot.prp.nr.22 ( ) s ibid. s ibid. s TINTR (upublisert dom). 85 ibid. s Gröning s

19 straffritaksregel i forarbeidene og rettspraksis. 87 Bestemmelsen innebærer at retten kan frita en person som har avtalt et møte med et barn for å begå seksuelt overgrep, selv om de ovenfornevnte objektive og subjektive vilkår anses oppfylt. Spørsmålet er hva som ligger i omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling. En naturlig språklig forståelse av ordlyden er at de to involverte partene må være jevnaldrende og ha kommet omtrent like langt i utvikling både mentalt og fysisk. Det følger av forarbeidene at dette er kumulative vilkår, det vil si at begge vilkår må være oppfylt for at bestemmelsen skal komme til anvendelse. De involverte må således være omtrent jevnbyrdige i både alder og utvikling. 88 Det bemerkes at det ikke foreligger eksempler på grooming-saker fra norsk rettspraksis, hvor tiltalte er frifunnet etter strl Dette henger naturlig sammen med at det som regel vil være voksne som vil forsøke å bearbeide barn for seksuelle formål. Ved en større aldersforskjell vil det aldri bli aktuelt å vurdere straffritaksgrunnen. Strl. 308 er ment å omfatte tilfeller hvor begge de involverte er ungdommer, og hvor gjerningspersonen må unnskyldes i lys av ungdommens behov for å utforske sin egen seksualitet. 89 Det er uansett på det rene at det bare gis adgang til å frifinne ved relativt små aldersforskjeller etter Avgjørelsen beror både på aldersforskjellen i seg selv, samt på hvilket alderstrinn partene befinner seg på. 91 De nærmere retningslinjer for hvor stor aldersforskjell som er tillatt, følger av omfattende rettspraksis. Det synes å være slik at en aldersforskjell mellom 0-4 år godtas, avhengig av de konkrete omstendigheter i den enkelte sak. 92 Generelt kan det sies at den aksepterte aldersforskjellen er mindre desto yngre fornærmede er. Ved vurderingen av vilkåret om jevnbyrdighet i utvikling, følger det av forarbeidene at det skal legges vekt på partenes utvikling i både fysisk og psykisk henseende. 93 Et barns utvikling vil variere, og det vil derfor være nødvendig å foreta en konkret skjønnsmessig vurdering i den enkelte sak. Avslutningsvis nevnes at strl. 308 er en kan-bestemmelse, slik at det legges til rette for utøvelse av skjønn fra rettens side. Dette innebærer at dersom retten finner at det foreligger 87 Ot.prp.nr.22 ( ) s. 446 og Rt avs Ot.prp.nr.22 ( ) s Gröning s Matningsdal (2016a) s Rt avs Se de omtalte sakene hos Andenæs (2008) s. 154 og Matningsdal (2016a) s Innstilling fra Straffelovrådet (1960) VIII s

20 jevnbyrdighet mellom de to involverte partene i alder og utvikling, kan straffen falle bort eller settes ned. Retten kan også bestemme at straffen skal idømmes i tråd med straffebudets strafferamme. 3.4 Medvirkning I norsk rett gjelder et generelt medvirkningsansvar, med mindre annet ikke er bestemt, jf. strl. 15. Ettersom det ikke er gjort uttrykkelig unntak fra bestemmelsen i 306, gjelder medvirkningsansvaret også etter dette straffebudet. Det generelle medvirkningsansvaret medfører at ikke bare den som oppfyller gjerningsbeskrivelsen i strl. 306 rammes, men også alle som på en eller annen måte har medvirket til overtredelse av straffebudet. 94 Spørsmålet er hvilke krav som stilles til medvirkningen. Andenæs påpeker at det har ingen betydning om medvirkningen er av fysisk eller psykisk art, eller om medvirkningen har skjedd før eller samtidig med hovedmannens handling. Videre fremhever han at det heller ikke kreves bevis for at hovedpersonen ville ha avstått fra å begå handlingen uten medvirkningen, det er tilstrekkelig at hovedpersonens forsett er styrket eller at rådene har hatt betydning for planleggingen eller utførelsen av handlingen. 95 I tilknytning til grooming er det naturlig å anta at det eventuelt er psykisk medvirkning som vil være mest aktuelt. Det kan for eksempel tenkes at en person oppfordrer en annen til å avtale et møte med et barn for å begå et seksuelt overgrep eller gir vedkommende råd om hvordan han burde gå frem for å lykkes. Det er imidlertid på det rene at dersom noen skal kunne straffes for psykisk medvirkning, må vedkommende positivt ha tilskyndet gjerningspersonen til å utføre handlingen. 96 Antakelig vil medvirkning til overtredelse av strl. 306 sjelden forekomme i praksis. 3.5 Forsøk Terskelen for det straffbare forsøk Etter strl. 16 første ledd straffes en person for forsøk dersom vedkommende har forsett om å fullbyrde et lovbrudd som kan medføre fengsel i 1 år eller mer, og som foretar noe som leder direkte mot utføringen, med mindre annet er bestemt. Som ved medvirkning, er det heller ikke gjort unntak for forsøksbestemmelsen i strl Ettersom strafferammen i 306 er fengsel inntil 1 år, kommer forsøksansvaret etter 16 til anvendelse. 94 Andenæs (2016) s ibid. s Matningsdal (2016b) punkt

21 Spørsmålet er så hva som skal til for at det foreligger et straffbart forsøk. Bestemmelsen består av to kumulative vilkår, som begge må være oppfylt for at straffbart forsøk skal foreligge. Det første vilkåret er at personen har fullbyrdelsesforsett. Det andre vilkåret er at vedkommende faktisk foretar noe som leder direkte mot utføringen. Når det gjelder vilkåret om fullbyrdelsesforsett, stilles de samme krav til dette forsettet som til forsettskravet ved fullbyrdede lovbrudd. 97 Vedkommende må derfor forsettlig ha avtalt et møte med et barn under 16 år, samt ha forsett om å begå en handling som dekker gjerningsbeskrivelsen i en av seksuallovbruddene som strl. 306 rammer. Se punkt 3.2 ovenfor. For å dømmes for forsøk, må vedkommende dessuten ha foretatt en handling som leder direkte mot utføringen. Det beror på en konkret og skjønnsmessig helhetsvurdering hvor i hendelsesforløpet man skal trekke den nedre grensen for straffbart forsøk. 98 Som Husabø påpeker, må grensen mellom forsøk og straffri forberedelse vurderast konkret både i relasjon til det bestemte straffebodet, det konkrete faktum og gjerningsmannen sitt forsett om den vidare gjennomføringa. 99 De nærmere grensene mellom straffri forberedelse og straffbart forsøk følger av rettspraksis og juridisk teori. Relevante skjønnsmomenter som ofte blir vektlagt, er hva som er foretatt og hva som gjenstår, nærhet i tid til fullbyrdelse, den psykologiske forskjellen mellom det som er gjort og det som gjenstår, hvor omfattende forberedelser som er gjennomført og om handlingsforløpet konsekvent viser en forbrytersk vilje. 100 Nedenfor skal det ses nærmere på hva juridisk teori sier om når det foreligger forsøk på grooming, samt på to saker som omhandler nettopp dette. Det bemerkes i denne forbindelse at strl. 16 første ledd kun avviker fra strl ved at straffansvaret avgrenses ut ifra en øvre strafferamme og ikke ut ifra skillet mellom forbrytelser og forseelser. For øvrig viderefører bestemmelsen i 16 første ledd rettstilstanden etter strl , slik at juridisk teori og rettspraksis om 49 fremdeles vil ha betydning. 101 Etter dette blir spørsmålet når man kan si at det foreligger et straffbart forsøk på overtredelse av strl I juridisk teori fremheves at forsøkspunktet rent objektivt sett i hvert fall er oppnådd da gjerningspersonen er på vei til det avtalte møtestedet og mest sannsynlig allerede 97 Ot.prp.nr.90 ( ) s Ot.prp.nr.18 ( ) s Husabø (1999) s Ot.prp.nr.18 ( ) s Ot.prp.nr.90 ( ) s

22 når avtalen om et møte er kommet i stand. 102 Da vil nemlig gjerningspersonen ha påbegynt utførelsen av gjerningsbeskrivelsen i strl Angående fullbyrdelsesforsettet påpekes at det i hvert fall må foreligge på et tidspunkt før gjerningspersonen ankommer møtestedet. 103 Jo tidligere man setter forsøkstidspunktet, desto vanskeligere vil det bli å bevise at fullbyrdelsesforsett foreligger. Rt er et eksempel på en sak hvor grensen for straffbart forsøk ikke var overskredet. Saken gjaldt en 34 år gammel mann som var siktet for forsøk på overtredelse av strl a. Mannen hadde flere ganger via meldingstjenesten Messenger forsøkt å få en 14 år gammel jente til å møte ham. Fornærmede gjorde det imidlertid klart at hun ikke var interessert. Høyesteretts ankeutvalg behandlet spørsmål om adgangen til ransaking med grunnlag i siktelsen. For å avgjøre dette spørsmålet, ble retten nødt til å ta stilling til innholdet i siktelsen. Høyesteretts ankeutvalg fant at lagmannsretten hadde bygget på en riktig lovforståelse da den kom til at den nedre grense for straffbart forsøk ikke var overtrådt. Lagmannsretten la i sin vurdering særlig vekt på at verken tid eller sted for et eventuelt møte var blitt avtalt, samt at den psykologiske forskjellen mellom det som var blitt gjort og det som gjenstod fremstod som betydelig. 104 Se mer om dommen i punkt 4.5 nedenfor. Rt gir et eksempel på et utjenlig forsøk. Saken gjaldt en 58 år gammel mann som var tiltalt for forsøk på overtredelse av strl a. Han hadde kontaktet en 15 år gammel jente på nettstedet Nettby og ønsket å møte henne. Fornærmede varslet sin mor, som i det skjulte overtok kontakten og avtalte et møte med mannen. Tiltalte var da i den tro at han hadde avtalt et møte med den 15 år gamle jenta. Høyesterett tok blant annet stilling til hva som kreves for domfellelse for forsøk på overtredelse av 201a, jf. 49. Høyesterett kom til at det forelå straffbart forsøk i det tiltalte hadde avtalt et møte og møtt opp på det avtalte stedet med forsett om å ha seksuell omgang med fornærmede. Det ble imidlertid ansett for å være et utjenlig forsøk all den tid det ikke var et barn under 16 år han hadde avtalt et møte med, men fornærmedes mor. 105 Høyesterett fant at tiltalte ikke kunne frifinnes på grunn av privat provokasjon. Selv om fornærmedes mor hadde opptrådt aktivt i sin kontakt med tiltalte, var det tiltalte selv som opprinnelig tok kontakt med fornærmede. Det var også han som først ga uttrykk for å ville møte fornærmede, og han hadde når som helst muligheten til å trekke seg fra avtalen, noe han ikke gjorde. 106 Se mer om saken i punkt 3.6 og 4.4 nedenfor. 102 Andenæs (2008) s ibid. 104 Rt avs Rt avs Rt avs. 45. Se også Andenæs (2016) s

23 Ved straff for forsøk på grooming, kan gjerningspersonen i visse tilfelle straffes for såkalt uaktsomt forsøk fordi det kun kreves liten uaktsomhet med hensyn til barnets alder. Ifølge Frøberg, har det lenge vært en gjengs oppfatning i norsk juridisk litteratur at ansvar for uaktsomt forsøk er utelukket. 107 Standpunktet er fastslått i rettspraksis, 108 og er dessuten forankret i forarbeidene til den nye straffeloven. 109 I Rt uttalte imidlertid Høyesterett at forsøksbestemmelsen også kan anvendes ved straffebud som bare krever uaktsomhet med hensyn til deler av gjerningsbeskrivelsen. 110 Frøberg anfører at det er uklart hvor langt dette standpunktet rekker de lege lata. 111 Videre påpeker han at man også de lege ferenda bør ha klart for seg at det å kreve liten uaktsomhet som grunnlag for forsøksstraff, innebærer å stille særdeles lave krav til grunnlaget for kriminalisering. 112 Frøberg mener at man må stille spørsmålet om gjerningspersonens kjennskap til den blotte muligheten for mindreårighet gir en god nok grunn til å straffe den som overhodet ikke har foranlediget noen fare for skade. 113 Jeg er enig med Frøberg i hans uttalelse om at det i visse tilfeller vil kunne føre til absurde resultater i saker om utjenlige forsøk, 114 og at det således vil kunne oppstå situasjoner hvor straffansvaret strekkes vel langt Tilbaketreden fra forsøk Det følger av strl. 16 andre ledd at den som frivillig avstår fra å fullbyrde lovbruddet eller avverger at det blir fullbyrdet likevel ikke straffes for forsøk. Dette er en bestemmelse om tilbaketreden fra forsøk, og tilsvarer i det vesentlige innholdet i strl I tilknytning til grooming er det bestemmelsens første alternativ, om at vedkommende selv velger å avstå fra å fullbyrde lovovertredelsen, som vil være aktuelt. Dette alternativet gjelder ved såkalte ufullendte forsøk. Det vil si forsøk hvor det gjenstår noe å gjøre før lovbruddet er fullbyrdet. 115 I forarbeidene til strl a fremgår det at [s]å lenge tiltalte ikke har kommet frem til møtestedet eller et sted der møtestedet kan iakttas, kan straffansvaret bortfalle dersom vedkommende av egen fri vilje bestemmer seg for å la være å møte opp, jf. straffeloven 50." 116 Det kan for eksempel skje at vedkommende kommer på bedre tanker og ikke ønsker å 107 Frøberg (2012) s Se Rt s Ot.prp.nr.90 ( ) s. 98 og Rt avs Frøberg (2012) s ibid. s ibid. s ibid. s Ot.prp.nr.90 ( ) s Ot.prp.nr.18 ( ) s

24 gjennomføre planen likevel. Da vil ikke straffverdigheten være den samme som ved fullendt forsøk, og det vil heller ikke være rimelig å straffe vedkommende for forsøk. Dersom det foreligger tilbaketreden fra forsøk, jf. strl. 16 andre ledd, vil resultatet bli at straffen faller bort. 3.6 Straffen Straffen for grooming etter strl. 306 er bot eller fengsel inntil 1 år. Den lave strafferammen kan på den ene side ses som et uttrykk for lovgivers oppfatning om at grooming er et lovbrudd med begrenset alvorlighetsgrad. 117 På den annen side er det klart at alvorligheten øker på grunn av at ofrene består av barn, som er en særlig utsatt gruppe. 118 Haugen fremhever at sentrale momenter ved straffutmåling etter grooming-bestemmelsen, vil være barnets alder, hvilken overtredelse domfelte hadde forsett om å begå, samt karakteren av den forutgående kontakten. Videre påpeker han at straffen antakelig vil ligge omkring dager ubetinget fengsel i et normaltilfelle. 119 I det følgende skal jeg se nærmere på de totalt fem sakene som har medført domfellelse etter grooming-bestemmelsen, og trekke frem hvilke momenter domstolen vektla ved straffutmålingen. I Rt ble straffen for utjenlig forsøk på overtredelse av strl a utmålt til fengsel i 30 dager. Etter strl var det slik at straffen skulle settes mildere enn ved fullbyrdet lovbrudd ved straffutmåling for forsøk. Ved straffutmålingen i Rt ble det derfor, i formildende retning, lagt vekt på at fornærmede ikke befant seg i fare samt den aktive medvirkningen til fornærmedes mor ved inngåelsen av avtalen med tiltalte. 120 Den nye straffeloven inneholder ingen tilsvarende regel hvor forsøk skal straffes mildere enn den fullbyrdete overtredelsen. 121 Siste del av strl første ledd er imidlertid videreført i strl. 80 bokstav b, slik at det er muligheter for å fastsette straffen under minstestraffen. 122 Videre følger det av strl. 78a at det ved straffutmålingen i formildende retning skal tas i betraktning at det foreligger en situasjon eller tilstand som nevnt i 80 bokstav b. Det er nå følgelig både en mulighet for å straffe forsøk like strengt som fullbyrdet lovovertredelse, og en mulighet til å sette ned straffen for forsøk dersom det foreligger formildende omstendigheter. 117 Prop. 68 L ( ) s ibid. 119 Haugen s Rt avs Matningsdal (2015) s ibid. s

25 I Rt uttalte Høyesterett at det, i motsetning til 2011-saken, ikke forelå noen spesielle formildende omstendigheter. Tiltalte hadde vært i uaktsom villfarelse om fornærmedes alder, og forlot stedet da han fikk vite at hun var under 16 år. Retten kom til at straffenivået for dette forholdet burde være fengsel i omkring 60 dager. 123 En 43 år gammel mann ble i 2010 blant annet dømt for overtredelse av strl a og forsøk på dette i Oslo tingrett. 124 Dette var den første saken med domfellelse for grooming i Norge. Angående straffutmålingen for dette forholdet uttalte tingretten at [s]terke allmennpreventive grunner gjør seg gjeldene, det er et økende samfunnsproblem at voksne mennesker tar kontakt med barn via Internett og bygger opp et tillitsforhold for senere å komme i posisjon til å utnytte barnet seksuelt. 125 Retten la blant annet vekt på dommen i Rt (omtalt i punkt ovenfor), og kom etter en samlet vurdering til at straffen kunne settes til fengsel i 90 dager, hvorav 60 dager ble gjort betinget. I tillegg til de to nevnte forhold omfattet denne straffen dessuten domfellelse for å ha utvist seksuelt krenkende eller uanstendig atferd overfor barn under 16 år. I Nordhordland tingrett ble en mann i 2010 blant annet dømt for overtredelse av strl a. 126 Mannen ble dømt til 90 dagers fengsel for trusler, jf. strl første straffalternativ, og for grooming. I likhet med ovenfornevnte sak fra Oslo tingrett, vektla retten de allmennpreventive hensyn som gjør seg gjeldende ved fare for overgrep i slike situasjoner, da straffen for overtredelse av 201a skulle utmåles. Videre la retten vekt på at tiltalte hadde utvist et fast forsett gjennom sine instruksjoner til fornærmede, samt at faren for overgrep var overhengende. 127 I Alta tingrett ble en 22 år gammel mann i 2012 dømt til overtredelse av strl a. 128 Retten viste til de to ovenfornevnte tingsrettsavgjørelsene og utmålte straffen til fengsel i 60 dager. Det ble i skjerpende retning lagt vekt på de allmennpreventive og individualpreventive hensyn som gjør seg gjeldende. Det ble dessuten vektlagt at tiltalte hadde utvist et fast forsett ved måten han gjentatte ganger hadde bedt fornærmede om å reise til hans bopel, samt at faren for overgrep var overhengende. 129 Gjennomgangen av de fem sakene viser at det idømmes relativt korte fengselsstraffer, samt at bestemmelsens strafferamme aldri har vært fullt utnyttet. 123 Rt avs RG ibid. punkt om straffutmåling. 126 TNOHO ibid. punkt om straffutmåling MED-ALTA (upublisert dom). 129 ibid. punkt om straffutmåling. 24

26 3.7 Forholdet til andre straffebestemmelser Her skal det kort ses på forholdet mellom strl. 306 og andre straffebestemmelser. Situasjonen kan nemlig være slik at én handling rammes av flere straffebud, slik at det foreligger såkalt idealkonkurrens. Spørsmålet er hvorvidt en handling som tilfredsstiller gjerningsinnholdet i flere straffebud, skal føre til domfellelse for mer enn ett straffebud eller ikke. 130 Fullbyrdet overtredelse av strl. 306 kan samtidig innebære at det foreligger forsøk på overtredelse av strl , 305 bokstav b og 311 første ledd bokstav a. Da oppstår spørsmålet om bestemmelsene skal anvendes i konkurrens (samtidig), eller eventuelt hvilken av straffebestemmelsene som skal anvendes. Forarbeidene til strl a omtaler en slik situasjon i tilknytning til de dagjeldende bestemmelsene. Der er det forutsatt at [d]ersom handlingen har kommet langt nok til at det alminnelige forsøksansvaret etter [strl , 196 og 200 annet ledd] har inntrådt, bør forholdet bedømmes etter det vanlige forsøksansvaret i stedet for [strl a]. 131 Der det er snakk om samme tilfelle, bør dermed strl. 306 ikke anvendes i konkurrens med det alminnelige forsøksansvaret etter strl , 305 bokstav b eller 311 første ledd bokstav a. 132 Grunnen til dette er at forsøksansvaret etter de nevnte bestemmelsene anses for å konsumere strl Ifølge forarbeidene får man, ved å bruke det mest alvorlige straffebudet, frem den økte straffverdigheten som foreligger ved at gjerningspersonens handling er nærmere fullbyrdet overgrep enn tilfellet er ved strl Det neste spørsmålet er om det finnes tilfeller hvor strl. 306 bør anvendes i konkurrens med forsøksansvaret etter andre straffebestemmelser. Det er forutsatt i forarbeidene at i tilfeller hvor det foreligger forsøk på kjøp av seksuelle tjenester fra mindreårige, jf. strl. 309 (tidligere strl ), taler gode grunner for at strl. 306 bør kunne anvendes samtidig med forsøksansvaret etter strl Dette begrunnes med at 309 retter seg mot andre sider av handlingen enn det 306 gjør. Forutsatt at det er tale om samme tilfelle og møtet resulterer i en fullbyrdet overtredelse av strl , 305 bokstav b eller 311 første ledd bokstav a, fremgår det av forarbeidene at strl. 306 ikke bør anvendes i konkurrens med bestemmelsene som rammer det seksuelle 130 Eskeland s Ot.prp.nr.18 ( ) s ibid. 133 ibid. 134 ibid. 25

27 overgrepet. Videre fremgår at dette er fordi straffansvaret for det seksuelle overgrepet konsumerer straffansvaret for det forutgående møtet. 135 Dersom bestemmelsene anvendes i konkurrens, vil gjerningspersonen straffes dobbelt for handlingen. Hensynet til at gjerningspersonen ikke skal dømmes mer enn én gang for ett straffbart forhold, har avgjørende vekt i slike situasjoner. 136 Dersom det er snakk om to ulike tilfeller eller forskjellige fornærmede, vil imidlertid situasjonen være en annen. Da er det klart at gjerningspersonen kan dømmes for overtredelse av både strl. 306 og det straffebudet som rammer overgrepet. 135 ibid. 136 Eskeland s

28 4 ETTERFORSKNING 4.1 Oversikt over straffeprosessuelle virkemidler og forholdsmessighetsprinsippet En av oppgavens hovedproblemstillinger er hvordan grooming-bestemmelsen er brukt i praksis. I det følgende skal jeg derfor se på politiets adgang til å benytte ulike tvangsmidler for å avdekke grooming. Underproblemstillinger som reiser seg i denne sammenheng er hvor effektive de ulike etterforskningsmetodene er, om det oppstår utfordringer for politiet i etterforskningen og om det eventuelt er behov for ytterligere verktøy i etterforskningen av grooming. Etterforskning iverksettes og utføres av politiet, jf. strpl. 225 første ledd, og foretas når det foreligger rimelig grunn til mistanke om et straffbart forhold, jf. strpl. 224 første ledd. Regler om bruk av tvangsmidler finnes i straffeprosesslovens fjerde del. Det overordnede formålet med bruk av tvangsmidler er å lette gjennomføringen av etterforskningen, samt en eventuell senere strafforfølgning. 137 For å være i stand til å beskytte barn mot å bli et offer eller fra videre misbruk, er det som Martellozzo 138 hevder, viktig for politiet å ha de riktige verktøyene for å kunne utføre sitt arbeid på en effektiv måte. Det vil si å samle og analysere etterretning om online grooming og å identifisere barn i umiddelbar nærhet som kan være i faresonen. 139 Forut for innføringen av grooming-bestemmelsen, fremhevet noen av høringsinstansene at det var behov for bruk av utradisjonelle etterforskningsmetoder i disse sakene. Departementet fastholdt imidlertid at [e]tterforskingen av disse sakene må skje innenfor gjeldende straffeprosessuelle regelverk. 140 Det er dermed hovedsakelig strafferammen i strl. 306 som har betydning for hvilke tvangsmidler politiet har adgang til å benytte. Ut ifra strafferammen på bot eller fengsel inntil 1 år i 306, har politiet i utgangspunktet følgende tvangsmidler i straffeprosessloven til rådighet: pågripelse ( 171), varetektsfengsling ( 184), ransaking ( 192 og 195), skjult kameraovervåking på eller fra offentlig sted ( 202a), beslag ( 203), utleveringspålegg ( 210), annen kommunikasjonskontroll ( 216b) og avlytting av samtale med samtykke ( 216l). I enkelte tilfeller kan det også være aktuelt å 137 Hov s Elena Martellozzo er foreleser i kriminologi ved Middlesex University i London og spesialiserer seg på seksualforbryteres bruk av internett og barns sikkerhet på internett. 139 Martellozzo s Ot.prp.nr.18 ( ) s

29 nedlegge besøksforbud etter strpl. 222a, for å forhindre at et planlagt møte skal finne sted. 141 Besøksforbud anses imidlertid som et lite anvendelig tvangsmiddel i forbindelse med grooming-saker, og vil derfor ikke omtales nærmere. Politiet kan også overvåke åpne chattesider, som en del av politiets forebyggende arbeid. 142 De har dessuten adgang til å benytte ulovfestede etterforskningsmetoder som spaning, infiltrasjon og provokasjon. Disse er i bruk med alminnelig handlefrihet som hjemmel, men det bemerkes at disse nå er foreslått lovfestet i utredningen om ny straffeprosesslov. 143 I forarbeidene uttalte departementet videre at det senere ville vurdere om det var behov for særskilte hjemler for etterforskning av grooming-sakene, dersom det viste seg at en effektiv håndheving forutsetter bruk av ytterligere metoder. 144 Se punkt 4.10 nedenfor. Hvor effektive de ulike etterforskningsmetodene er, drøftes fortløpende. Bruk av tvangsmidler innebærer på ulike måter inngrep i de enkelte borgeres frihet og deres rettigheter. 145 Av den grunn stilles det i strpl. 170a krav om at det må være tilstrekkelig grunn til å foreta inngrepet og at inngrepet ikke må være uforholdsmessig. Forholdsmessighetsprinsippet gjelder for alle bestemmelsene i straffeprosesslovens fjerde del, og kan også utledes av EMK artikkel 8 nr. 2. Det uttales i forarbeidene at forholdsmessighetsprinsippet har betydning både for spørsmålet om et tvangsmiddel kan brukes og for spørsmålet om hvor lenge et tvangsmiddel skal brukes. 146 Som en følge av forholdsmessighetsprinsippet, er alle bestemmelser om bruk av tvangsmidler såkalte kanbestemmelser. Det gis med andre ord en adgang til å benytte seg av midlene dersom vilkårene er oppfylt, men det beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering hvorvidt adgangen bør benyttes i den konkrete saken. 4.2 Pågripelse og varetektsfengsling I henhold til strpl. 171 første ledd kan en person som med skjellig grunn mistenkes for et lovbrudd, som kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder, pågripes dersom minst ett av bestemmelsens tilleggsvilkår i nr. 1-4 anses oppfylt. Det følger av strpl. 184 andre ledd at 171 har tilsvarende anvendelse for varetektsfengsling. Derfor vil pågripelse og fengsling behandles samlet i dette punktet. 141 ibid. 142 Ot.prp.nr.18 ( ) s. 23 og Prop. 68 L ( ) s NOU 2016:24 punkt Ot.prp.nr.18 ( ) s Hov s Ot.prp.nr.64 ( ) s

30 Spørsmålet er hva som ligger i skjellig grunn til mistanke. Etter en naturlig språklig forståelse av ordlyden, bør det foreligge en god eller rimelig grunn til mistanke. Det følger av rettspraksis at vilkåret skal forstås slik at det skal være mer sannsynlig at vilkårene for straffansvar er oppfylt enn at de ikke er det. 147 Dette gir uttrykk for et krav om sannsynlighetsovervekt. Det synes imidlertid å ha vært noe uenighet i juridisk teori angående spørsmålet om hvilken sannsynlighetsgrad som bør kreves for at vilkåret om skjellig grunn til mistanke skal anses oppfylt. 148 Politimetodeutvalget fremholdt at det på bakgrunn av lovforarbeider og rettspraksis ikke alltid vil være grunnlag for å hevde at skjellig grunn betyr sannsynlighetsovervekt. 149 Det er uansett klart at mistanken må være vel begrunnet. 150 Det er videre på det rene at kravet er objektivt i den forstand at mistanken må være forankret i ytre konstaterbare omstendigheter. 151 Slike omstendigheter kan for eksempel være mistenktes egen forklaring, motiv og anledning, vitneutsagn og tekniske bevis. 152 Strpl. 171 første ledd nr. 1-4 oppstiller fire ulike tilleggsvilkår for pågripelse og fengsling. Forenklet kan man si at disse omhandler fluktfare, bevisforspillelsesfare, gjentakelsesfare og mistenktes egen begjæring. I forbindelse med mistanke om grooming vil det eventuelt være vilkår nr. 2 som vil være mest aktuelt. Dette vilkåret gir adgang til pågripelse og fengsling av mistenkte når det er nærliggende fare for at han vil forspille bevis i saken. Dette vil for eksempel være tilfellet dersom det er grunn til å tro at mistenkte vil forsøke å fjerne spor fra den forutgående kontakten med fornærmede, på mobilen, datamaskinen eller fra chattlogger. For å kunne pågripe og eventuelt varetektsfengsle en person som er mistenkt for grooming, er det en forutsetning at politiet blir kjent med det avtalte møtet mellom gjerningspersonen og fornærmede. Politiet må ha blitt varslet om møtet for å kunne pågripe vedkommende forut for møtet eller på det avtalte møtestedet. I de fem sakene som har medført domfellelse for overtredelse av grooming-bestemmelsen i Norge, ble politiet i fire av disse kjent med forholdet etter at møtet hadde funnet sted. 153 I saken referert i Rt ble politiet varslet av fornærmedes mor i forkant av møtet og kunne pågripe gjerningspersonen på stedet. Politiet kunne for så vidt også pågripe tiltalte før 147 Rt s Se Andenæs (2009) s NOU 2004:6 s Andenæs (2009) s NOU 2004:6 s Hov s Rt (overtredelse av strl a ble rettskraftig avgjort i tingretten - se TINTR ), MED-ALTA, TNOHO og RG

31 et avtalt møte i saken referert i RG Dette skyldtes at fornærmedes far oppdaget at datteren hadde kontakt med en voksen mann og anmeldte ham til politiet. Jenta hadde imidlertid allerede møtt gjerningspersonen én gang tidligere. Sakene tyder på at politiet ofte blir varslet i ettertid og at de pågriper og eventuelt fengsler gjerningspersonen kort tid etter at møtet har funnet sted. Poenget i denne sammenheng er imidlertid at det da kan være for sent. Et eventuelt overgrep kan da allerede ha skjedd, og intensjonen med å innføre groomingbestemmelsen i norsk rett var nettopp å forhindre dette. 4.3 Skjult kameraovervåking og spaning Som tvangsmiddel kan politiet også iverksette skjult kameraovervåking på eller fra offentlig sted, jf. strpl. 202a første ledd. Det må også her foreligge skjellig grunn til mistanke om en eller flere straffbare handlinger, som kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder. Mistanken må imidlertid ikke være rettet mot en bestemt person. 154 Se punkt 4.2 om innholdet i skjellig grunn til mistanke. Begrepet kameraovervåking er definert i personopplysningsloven Kriteriene er at overvåkingen skal være vedvarende eller regelmessig og automatisk eller fjernbetjent. 156 Skjult kameraovervåking på eller fra offentlig sted kan iverksettes når slik overvåking vil være av vesentlig betydning for etterforskningen, jf. strpl. 202a første ledd. Spørsmålet er dermed hva som ligger i uttrykket vesentlig betydning. En naturlig forståelse av ordlyden vil være at metoden ikke trenger å være den eneste som brukes i saken, men at det kreves at overvåkingen har stor verdi for etterforskningen. Det fremgår av forarbeidene at vilkåret innebærer et krav om at kameraovervåkingen på en kvalifisert måte vil være til hjelp for å avdekke de straffbare forhold, sikre bevis osv Deretter blir spørsmålet om skjult kameraovervåking vil være av vesentlig betydning for etterforskningen av grooming-saker ved at metoden på en kvalifisert måte vil bidra til å avdekke grooming. På den ene side kan man si at dersom politiet i forkant er kjent med at det er avtalt et møte mellom et barn og en voksen og er kjent med det aktuelle møtestedet, vil politiet fysisk være til stede da det angivelige møtet skal skje for å pågripe gjerningspersonen. Da vil ikke bilder fra et overvåkingskamera ha vesentlig betydning. På den annen side kan skjult kameraovervåking være nyttig ved andre omstendigheter. For det første dersom politiet er kjent med møtestedet, men dette er et offentlig sted hvor folk normalt 154 Ot.prp.nr.56 ( ) s. 60 og Øyen s popplyl. 156 Andenæs (2009) s Ot.prp.nr.56 ( ) s

32 ikke oppholder seg på det avtalte tidspunktet, noe som vanskeliggjør politiets tilstedeværelse. For det andre kan skjult kameraovervåking være aktuelt dersom politiet mistenker det straffbare forholdet, men først får faktisk kunnskap om forholdet ved en senere anledning, for eksempel ved fornærmedes anmeldelse. I disse tilfellene kan politiet sjekke bilder fra kameraovervåking i ettertid. Bildene vil da kunne utgjøre avgjørende bevis som dokumentasjon på at gjerningspersonen har vært på det avtalte møtestedet på det avtalte tidspunktet. Dette tyder på at denne type overvåking vil kunne være av betydning, og i noen tilfeller vil den også kunne være av vesentlig betydning. Ved mistanke om grooming vil imidlertid spaning være mer praktisk. Spaning er en ulovfestet og mye brukt etterforskningsmetode. Det er på det rene at dersom det er snakk om mer kortvarig overvåking med håndholdt kamera, kan det skje uten at vilkårene i strpl. 202a er oppfylt. 158 Da er det snakk om ordinær spaning, som går ut på at politiet lar sine observasjoner styres av mistanke om forberedelse til, eller av at det er begått, en straffbar handling. 159 Spaning er ikke avhengig av at en bestemt person er mistenkt eller av at det er iverksatt etterforskning. 160 Vanligvis reserveres imidlertid spaning for mer målrettet observasjon av en mistenkt person eller et bestemt sted som det knytter seg interesse til. 161 Det fremgår av forarbeidene at de nærmere vilkår for spaning er uklare, siden metoden ikke er lovregulert. Videre fremheves at spaning vil være en metode som politiet setter inn i startfasen, og som ikke er særlig inngripende. Derfor påpekes det at det antas å være tilstrekkelig at de alminnelige vilkår for å sette i gang etterforskning er oppfylt, jf. strpl. 224 første ledd. 162 Dersom politiet får mistanke om internettrelaterte overgrep, for eksempel ved at en voksen person forsøker å oppnå kontakt med mindreårige på internett, vil det normalt gjøres undersøkelser for å få bekreftet mistanken. Da vil spaning på den mistenkte kunne være en aktuell metode. 163 Spaning kan skje ved at en etterforsker for eksempel følger med på chatten. Det kan spørres hvorvidt det at en etterforsker følger med på samtalene som pågår på en åpen chatteside - som alle kan se - er å betegne som spaning. Nicolaisen trekker frem at overvåking av kommunikasjon via tekniske hjelpemidler tradisjonelt har vært ansett som kommunikasjonskontroll, men på den annen side vil dette være en type observasjon alle kan 158 Andenæs (2009) s NOU 2004:6 s NOU 1997:15 punkt NOU 2004:6 s ibid. s Nicolaisen s

33 gjøre uten å bryte straffebud eller krenke personverninteresser. 164 Spørsmålet blir om vedkommende kan ha en berettiget forventing om privatliv på en åpen chatteside. Jeg har vanskelig for å se at det er tilfellet. 4.4 Provokasjon og infiltrasjon En annen etterforskningsmetode som politiet kan benytte for å avdekke grooming er provokasjon. 165 Politiets bruk av etterforskning med provokasjonstilsnitt er ikke lovregulert. Rammene for bruk av etterforskning med provokasjonstilsnitt følger således av rettspraksis og retningslinjer i riksadvokatens rundskriv nr. 2/ Provokasjon betegnes ofte som et ekstraordinært etterforskningsmiddel, fordi det går utover ordinær fremgangsmåte. Man snakker om provokasjon når politiet, ved infiltrasjon eller bruk av personer, påvirker straffbare handlinger som andre foretar, for å få bedre kunnskap om eller kontroll med et hendelsesforløp. 167 Infiltrasjon foreligger, dersom politiet samler informasjon ved å være til stede uten å gi seg til kjenne og hendelsesforløpet ikke påvirkes. 168 Adgangen til å infiltrere er mye videre enn politiets adgang til bruk av provokasjon, men sistnevnte vil være mest effektiv ved en konkret mistanke om grooming. Rt er et eksempel på en sak som omhandler grooming og hvor provokasjon var et tema. I dommen uttalte Høyesterett at det er et grunnvilkår for å tillate etterforskning med provokasjonstilsnitt at politiet ikke aktivt fremkaller en straffbar handling som ellers ikke ville ha blitt begått. 169 Videre uttalte Høyesterett at det i tillegg kreves at metodene som benyttes, fremstår som proporsjonale på bakgrunn av forholdets alvor og grad av mistanke, samt at etterforskningsskrittene besluttes og gjennomføres på en forsvarlig og dokumenterbar måte. 170 I Rt behandlet Høyesterett blant annet spørsmål om hvorvidt politiet hadde overskredet grensene for etterforskning med provokasjonstilsnitt. Det vises til punkt for en nærmere redegjørelse for faktum. Politiet ble kontaktet av fornærmedes mor som meldte ifra om forholdet. Gjennom samtale med fornærmedes mor og loggutskriften fra nettstedet, ble politiet kjent med møtested og tidspunkt for møtet. Politiet var derfor på plass da det angivelige møtet skulle finne sted. Tiltalte ble da pågrepet og avhørt. 164 ibid. s Ot.prp.nr.18 ( ) s RA RA avs. III punkt ibid. 169 Rt avs. 35. Se også RA avs. III punkt Rt avs

34 Høyesterett fant det bevist utover enhver rimelig tvil at fornærmedes mor hadde handlet på egen hånd uten instrukser fra politiet i sin kontakt med tiltalte. 171 Politiet hadde således ikke aktivt bidratt til å fremkalle en straffbar handling som tiltalte ellers ikke ville ha begått. Politiet hadde derfor ikke overskredet grensene for etterforskning med provokasjonstilsnitt i denne saken. Se punkt 3.6 om den utmålte straffen i saken. Sør-Trøndelag tingrett behandlet en lignende sak om privat provokasjon i mai i år. Det ble tatt ut tiltale mot en 63 år gammel mann for forsøk på grooming, jf. strl. 306, jf Grunnlaget for tiltalen var at tiltalte etter forutgående avtale møtte opp på en campingplass for å møte 14 år gamle Lisa, med forsett om å ha seksuell omgang med henne. Han lykkes ikke i sin handling fordi den han hadde avtalt møtet med var en voksen mann. Retten var ikke i tvil om at mannen ble forledet til en handling som han ellers ikke ville ha begått. Tingretten frifant derfor tiltalte med den begrunnelse at han hadde blitt utsatt for ulovlig privat provokasjon. Ifølge tingretten skilte denne saken seg fra ovenfornevnte sak, Rt , hvor det var den domfelte som var den klart mest aktive part. Angående politiets opptreden, bemerket retten at det burde ha blitt grepet inn i saken på et tidligere tidspunkt. 173 Det gjøres oppmerksom på at dommen ikke er rettskraftig, siden påtalemyndigheten har anket. Saken er berammet til behandling av Frostating lagmannsrett november Etter dette er spørsmålet hvorvidt provokasjon vil være en effektiv etterforskningsmetode for å avdekke grooming. I denne type saker, kan provokasjon fra politiet benyttes på ulike måter. For det første ved at politiet tar over kontakten, som allerede er etablert mellom barnet og den voksne personen. 175 Politiet går da inn i kontakten med gjerningspersonen og opptrer på fornærmedes vegne, uten at gjerningspersonen gjøres kjent med dette. For det andre kan provokasjon skje ved at politiet legger ut egne identiteter på chattekanalene, og opptrer på den måten som lokkeduer for potensielle barnelokkere. 176 Da vil politiet eksempelvis kunne gjemme seg bak en profil med navn Siri14 eller Martin15, og vente til noen eventuelt tar kontakt. Politiet må imidlertid trå varsomt, slik at ikke grensen for hva som kan tillates overskrides. Politiet kan ikke være for aktive og på den måten fremkalle et lovbrudd. Da kan konsekvensen bli frifinnelse. Initiativet til handlingen må tas av siktede, og politiet kan bare tre inn hvor det allerede eksisterer et marked for den straffbare handlingen Rt avs MED-STOR (ikke rettskraftig, upublisert). 173 ibid s AST-FROS (saksnummer). 175 Nicolaisen (2008) s ibid. 177 RA avs. III punkt

35 Det ovenfornevnte tyder på at provokasjon vil være en av de mest effektive etterforskningsmetodene for å avdekke grooming. Politiet må imidlertid være varsomme, slik at det ikke går så langt at de selv utløser forbrytelsen. 4.5 Ransaking Ved mistanke om grooming, har politiet adgang til å iverksette både husransaking og personransaking dersom visse vilkår er oppfylt. Både strpl. 192 og 195 krever at en person med skjellig grunn mistenkes for et lovbrudd som kan medføre frihetsstraff. Se punkt 4.2 ovenfor om innholdet i skjellig grunn til mistanke. 178 Etter strpl. 192 første ledd kan det foretas ransaking av en persons bolig, rom eller oppbevaringssted. Slik ransaking foretas i etterforskningsøyemed, det vil si enten for å sette i verk pågripelse, søke etter bevis eller finne gjenstander som kan beslaglegges eller tas heftelse i. Det første spørsmålet er hva som kreves for å kunne foreta en husransaking. Det kreves ikke at det er sannsynlig at formålet med ransakingen oppnås. 179 Det fremgår av forarbeidene at det ofte kan være grunn til ransaking hos mistenkte uavhengig av hvor stor sannsynligheten er for et positivt resultat, dersom det gjelder en forbrytelse av noen betydning. Samme sted sies at [s]pørsmålet bør være om det etter handlingens art og omstendighetene for øvrig er naturlig og rimelig å gå til et slikt etterforskningsskritt. 180 Deretter er spørsmålet hva som faller inn under bolig, rom eller oppbevaringssted. Utenom steder som åpenbart omfattes av bestemmelsen, er det klart at også for eksempel et hotellrom som den mistenkte har leid for natten, må regnes som bolig eller rom. 181 I forarbeidene nevnes også at oppbevaringssted for eksempel kan være en parkert bil eller en koffert som er innlevert til oppbevaring. 182 Det er naturlig å tro at både et hotellrom, en parkert bil og en koffert, kan være steder det er nødvendig å ransake ved mistanke om grooming. I Rt behandlet Høyesterett spørsmål om adgangen til ransaking med grunnlag i siktelse for forsøk på overtredelse av strl a. Etter siktelsen begjærte påtalemyndigheten ransaking av siktedes bopel og andre rom siktede disponerte. Påtalemyndigheten ønsket særlig å se etter datamaskin, smarttelefon og andre elektroniske lagringsmedier som kunne inneholde bevis i saken. Verken tingretten eller lagmannsretten tok 178 Se også Rt avs Andenæs (2009) s NUT 1969:3 s Andenæs (2009) s NUT 1969:3 s

36 begjæringen om ransaking til følge. Påtalemyndigheten anket derfor saken til Høyesterett og anførte at vilkårene for straffbart forsøk var oppfylt, slik at det også var grunnlag for ransaking. Høyesteretts ankeutvalg fant at lagmannsretten hadde bygget på en riktig lovforståelse. 183 Begjæring om ransaking ble således avslått i denne saken. Se mer om dommen i punkt ovenfor. Det kan også iverksettes ransaking av person, jf. strpl. 195 første ledd. Formålet med bestemmelsen er oppdagelse av bevis eller gjenstander som kan beslaglegges eller tas heftelse i. Spørsmålet er hva som kreves for å kunne foreta en personransaking. Etter strpl. 195 første ledd, må det foreligge grunn til å anta at formålet kan oppnås. Det er med andre ord ikke tilstrekkelig at formålet er å lete etter bevis eller gjenstander som kan beslaglegges, slik det er ved husransaking. 184 Det er på denne måte gitt uttrykk for at ransaking av person er et alvorligere inngrep enn husransaking hos mistenkte. 185 Videre er det slik at loven inneholder uttrykket kan føre til, i stedet for vil føre til. Dette innebærer at en rimelig mulighet som er basert på objektive og etterprøvbare holdepunkter må være tilstrekkelig. 186 Deretter er spørsmålet hva en personransaking innebærer. Det vil først og fremst være snakk om ransaking av klær, veske og lignende, samt en ytre besiktigelse av mistenktes kropp. 187 Dersom politiet ønsker å ransake den mistenktes ryggsekk, håndkoffert eller lignende, faller dette også inn under reglene om personransaking. 188 En ransaking kan resultere i interessante funn for politiet, i form av gjenstander som styrker grooming-mistanken, og som politiet ønsker å beslaglegge. Dette vil typisk være datamaskin, nettbrett og mobiltelefon. Disse gjenstandene vil ofte utgjøre viktige bevis i grooming-saker. 4.6 Beslag og utleveringspålegg Politiet har adgang til å foreta beslag i saker ved mistanke om grooming, jf. strpl Ofte vil et beslag være en følge av at politiet fant gjenstander av betydning som bevis under en ransaking. 189 Det er ikke uttrykkelig sagt i 203 at det må foreligge en skjellig grunn til mistanke om en straffbar handling, men sammenhengen mellom reglene om tvangsmidler 183 Rt avs Andenæs (2009) s NUT 1969:3 s Andenæs (2009) s Hov s NUT 1969:3 s Andenæs (2009) s

37 tilsier at kravet gjelder også for beslag. 190 Det er derimot ikke noe krav etter 203 at en bestemt person skal være mistenkt. 191 Se mer om skjellig grunn til mistanke i punkt 4.2. Det første spørsmålet som oppstår er når det kan foretas beslag. Det fremgår av strpl. 203 at ting som antas å ha betydning som bevis, eller ting som antas å kunne inndras eller kreves utlevert av fornærmede, kan beslaglegges. Det er dermed tre tilfeller hvor politiet kan foreta beslag. I tilknytning til grooming vil det være første alternativ som er aktuelt. Med bevis menes alt som kan kaste lys over spørsmålet om det er utvist et straffbart forhold, og hvem den eventuelle skyldige er. 192 Med antas menes at en rimelig mulighet er nok. 193 Det andre spørsmålet er hva som ligger i begrepet ting. En naturlig forståelse av ordlyden tilsier at det er tale om fysiske gjenstander. Ifølge juridisk teori skal uttrykket forstås som konkrete gjenstander som fast gods og løsøre, herunder også dokumenter. 194 Opplysninger lagret elektronisk regnes også som ting etter bestemmelsen. 195 Se punkt 4.8 nedenfor. Det nevnes også helt kort at påtalemyndigheten i visse tilfelle, i stedet for å foreta beslag, kan be retten om utleveringspålegg etter strpl Forutsetningen er at det dreier seg om bevis, og at besitteren har vitneplikt i saken. 196 Sistnevnte medfører at den som har status som mistenkt ikke kan ilegges et utleveringspålegg. 197 Innhenting av elektronisk lagrede data kan skje ved et utleveringspålegg. Se punkt 4.8. Ved mistanke om grooming vil politiet typisk være interessert i å beslaglegge datamaskin, mobiltelefon og andre elektroniske lagringsmedier for å få opplysninger knyttet til den forutgående kommunikasjonen som har pågått mellom gjerningspersonen og fornærmede. Ofte vil det være detaljer rundt denne som kan bevise at vedkommende hadde forsett om å begå et seksuelt overgrep. Denne type bevis vil være helt avgjørende i grooming-saker, og derfor vil særlig bruk av beslag være effektivt for å avdekke grooming. 190 Rt s. 1840, Rt s. 580, Andenæs (2009) s. 316 og Bjerke s. 713, noe annerledes i NOU 1997:15 punkt Rt s. 1840, Andenæs (2009) s , Bjerke s. 713 og Øyen s Rt s. 1840, Andenæs (2009) s. 317 og Bjerke s Rt s. 1840, Andenæs (2009) s. 318 og Bjerke s Bjerke s Rt s. 906, Rt s. 929, Andenæs (2009) s. 317 og Hov s Andenæs (2009) s Øyen s

38 4.7 Annen kontroll av kommunikasjonsanlegg Strpl. 216b første ledd bokstav b hjemler bruk av annen kontroll av kommunikasjonsanlegg ved mistanke om en handling eller forsøk på en handling som rammes av blant annet strl Bestemmelsen gir adgang til bruk av annen kontroll enn avlytting eller kontroll med innholdet. 198 Kontrollen går ut på å innstille eller avbryte elektronisk kommunikasjon, stenge et anlegg for kommunikasjon, identifisere et bestemt anlegg eller kreve opplysninger om bruk av kommunikasjonsanlegg fra nettets eier, jf. strpl. 216b andre ledd bokstav a-d. Bruk av dette tvangsmiddelet vil således ha en mest preventiv effekt. 199 Alternativet i bestemmelsens bokstav d, som gir hjemmel til å innhente trafikkdata mv., kan imidlertid få stor betydning i forbindelse med en mistanke om grooming. Dette ved at politiet kan få tilgang til data knyttet til den elektroniske kommunikasjonen vedkommende har hatt. Se punkt Innhenting av trafikkdata Selv om strl. 306 gjelder uavhengig av hvordan kontakten og avtalen er oppnådd, 200 er det som oftest slik at grooming skjer ved hjelp av ulike elektroniske kommunikasjonsmidler. Derfor vil det være av avgjørende betydning for politiet å få innhentet trafikkdata rundt den forutgående kommunikasjonen ved mistanke om grooming. Trafikkdata defineres som opplysninger om hvilke kommunikasjonsanlegg som i et bestemt tidsrom skal settes eller har vært satt i forbindelse med et bestemt kommunikasjonsanlegg, og andre data knyttet til kommunikasjon. 201 Slike opplysninger kan for eksempel være loggen over kommunikasjonen til og fra en datamaskin, og hvem som var logget inn på en datamaskin på det tidspunkt maskinene ble benyttet til kommunikasjon. 202 Opplysninger om innholdet i kommunikasjonen omfattes ikke. 203 Det følger av ekomloven 2-9 første ledd at utgangspunktet i norsk rett er at trafikk- og lokaliseringsdata er taushetsbelagte opplysninger. 204 I ekomloven 2-9 tredje og fjerde ledd åpnes det imidlertid for unntak fra taushetsplikten for abonnements- og brukerdata, samt elektronisk kommunikasjonsadresse. Det følger av rettspraksis at sistnevnte også omfatter 198 Hov s Andenæs (2009) s Ot.prp.nr.18 ( ) s NOU 2009:15 s Bjerke s NOU 2009:15 s Prop. 49 L ( ) s

39 dynamiske IP-adresser. 205 På internett benyttes IP-adresser til å identifisere datamaskinene. 206 Informasjon om IP-adresser kan være svært viktig i etterforskning av grooming-saker, fordi det kan bidra til å identifisere de involverte. Etter påbud fra Datatilsynet, er det på det rene at trafikkdata knyttet til IP-adresser ikke skal lagres lenger enn tre uker, med mindre lagring er nødvendig av hensyn til fakturering. 207 Etterforskere opplever stadig at gjeldende lagringstid på maksimalt 21 dager for IP-adresser skaper problemer i saker hvor internett for eksempel er brukt ved gjennomføringen av et lovbrudd. 208 Det gjøres oppmerksom på at lovendringer tilknyttet datalagringsdirektivet 209 fortsatt ikke har trådt i kraft. 210 Spørsmålet er således hva som er gjeldende rett om politiets hjemler for innhenting av elektronisk lagrede data. Rettstilstanden for innhenting av trafikkdata er nærmere drøftet i NOU 2009:15, Prop. 49 L ( ) og Prop. 68 L ( ). Det neste avsnittet vil derfor bygge på det som fremgår av disse lovforarbeidene. 211 Før endringslov om datalagringsdirektivet trer i kraft, har politiet flere og til dels overlappende hjemmelsgrunnlag for innhenting av historiske trafikkdata under etterforskningen. Innhenting kan for det første skje der teletilbyderne utleverer dataene frivillig, under forutsetning av at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet opphever tilbydernes taushetsplikt. For det andre kan innhenting skje gjennom reglene om beslag og utleveringspålegg, jf. strpl. 203 og 210, dersom det antas å ha betydning som bevis. Se punkt 4.6 ovenfor. For det tredje kan innhenting av datatrafikk skje ved kommunikasjonskontroll, jf. strpl. 216b andre ledd bokstav d. Se punkt 4.7 ovenfor. Sistnevnte bestemmelse gir både adgang til å pålegge utlevering av historiske data, samt til å gi pålegget virkning fremover i tid. En fjerde mulighet til å innhente trafikkdata er at påtalemyndigheten som ledd i etterforskningen gir pålegg om sikring av elektronisk lagrede data, såkalt sikringspålegg, jf. strpl. 215a. Data som sikres på denne måten, kan i utgangspunktet bare kreves utlevert innenfor rammene av strpl Politiet vil også ha rett til tilgang til trafikkdata dersom vilkårene for nødrett er oppfylt. I saker hvor lovbrudd skjer ved hjelp av internett, slik tilfellet er ved grooming, er etterforskerne helt avhengige av å kunne identifisere avsenderes IP-adresse, siden den som 205 Rt s Bjerke s NOU 2009:15 s Prop. 49 L ( ) s Endringslov om datalagringsdirektivet. 210 Prop. 68 L ( ) s NOU 2009:15 punkt 20.2, Prop. 49 L ( ) punkt 12.1 og Prop. 68 L ( ) punkt

40 står bak krenkelsen normalt opptrer anonymt. 212 Uansett hvilken av de ovenfornevnte lovhjemler politiet velger å bruke, følger det av ekomloven 2-8 at teletilbyderen har plikt til å tilrettelegge slik at politiet får tilgang til den aktuelle informasjonen Avlytting av samtale med samtykke Strpl. 216l regulerer politiets adgang ved teknisk innretning å avlytte eller gjøre opptak av samtale med den mistenkte. Det er vilkår om at politiet enten selv deltar i samtalen eller har fått samtykke fra den som mistenkte snakker med. Avlyttingen eller opptaket skjer følgelig med politiets medvirkning. Det bemerkes at bestemmelsen ikke gir hjemmel for avlytting eller opptak som omfattes av strl. 205 om krenkelse av retten til privat kommunikasjon (tidligere strl a). 214 Formålet med 216l er å gi politiet en klar hjemmel for å kunne bruke de ervervede opplysninger som bevis i en eventuell straffesak. 215 I motsetning til de ovenfornevnte tvangsmidler, er det etter strpl. 216l tilstrekkelig at gjerningspersonen med rimelig grunn mistenkes for en handling eller forsøk på handling som kan medføre frihetsstraff. Mistankekravet etter bestemmelsen var skjellig grunn i straffeloven av 1902, men ble bestemt lempet i straffeloven av Begrunnelsen for å senke terskelen var at kravet om skjellig grunn til mistanke syntes å være vel strengt, tatt i betraktning at det dreier seg om et forholdsvis lite inngripende tvangsmiddel, og en handling som privatpersoner står fritt til å utføre. 216 Det er telefonsamtale eller annen samtale som kan avlyttes eller gjøres opptak av. Det følger av forarbeidene at samtale skal forstås vidt, og at det avgjørende er om partene kommuniserer muntlig. 217 I praksis skjer avlytting/opptak ved at den ene samtaleparten for eksempel utstyres med hemmelig opptaksutstyr i et lukket møte. 218 Dette kan definitivt være en effektiv etterforskningsmetode ved mistanke om grooming. Men i realiteten vil det nok være lite sannsynlig at politiet får et slikt samtykke som kreves fra fornærmede. I grooming-saker vil det nemlig ofte være snakk om motivasjonsbygging fra gjerningspersonen overfor fornærmede over lengre tid, og dette vil være en type kommunikasjon som politiet aldri får kjennskap til. 219 Potensielle overgripere er klar over at 212 Prop. 49 L ( ) s NOU 2009:15 s Ot.prp.nr.64 ( ) s ibid. s Ot.prp.nr.60 ( ) s Ot.prp.nr.64 ( ) s ibid. 219 Opplyst i telefonsamtale med politioverbetjent Emil Kofoed, Kripos. 39

41 barn og unge ofte vil trekke seg tilbake hvis samtalen dreier mot sex for tidlig, så derfor bruker de ofte lang tid på å bygge opp relasjonen ved å tilby vennskap, fortrolighet, og ofte et slags kjæresteforhold. 220 Dette gjør at barnet ikke blir redd for å møte gjerningspersonen da vedkommende forslår det, og vil heller ikke varsle foreldre, venner eller politiet om det planlagte møtet Bør det åpnes for bruk av kommunikasjonsavlytting i grooming-saker? Strpl. 216a åpner for kommunikasjonsavlytting i visse tilfeller. Dersom politiet skal overvåke en lukket samtale mellom to personer på internett, vil det defineres som kommunikasjonsavlytting etter strpl. 216a første ledd. 221 Strafferammekravet for bruk av kommunikasjonsavlytting er på 10 års fengsel. Utgangspunktet er derfor at strafferammen for grooming etter strl. 306 er for lav til å kunne gi grunnlag for bruk av kommunikasjonsavlytting. I en proposisjon fra 11. mars i år la Justis- og beredskapsdepartementet frem forslag om lovendringer som vil gi politiet en utvidet adgang til å benytte skjulte tvangsmidler ved etterforskning, avverging og forebygging av alvorlige lovbrudd. 222 Proposisjonen følger opp deler av Metodekontrollutvalgets utredning fra De følgende avsnitt bygger på innholdet i proposisjonen. 224 I proposisjonen vurderer departementet om det bør åpnes for bruk av kommunikasjonsavlytting også i grooming-saker. Metodekontrollutvalget gikk ikke inn for et slik forslag. 225 Det fremgår av proposisjonen at noen av høringsinstansene var uenige med utvalget. For det første uttalte Kripos at handlingen som beskrives i strl. 306 må karakteriseres som et selvstendig overgrep, og var derfor uenig i at grooming i seg selv ikke anses for å være tilstrekkelig alvorlig til å begrunne kommunikasjonsavlytting. For det andre anførte Politiets Fellesforbund at kommunikasjonskontroll og andre utradisjonelle etterforskningsmetoder er nødvendig for å kunne beskytte barn mot seksuelle overgrep på en effektiv og tilfredsstillende måte. Departementet var enig med metodekontrollutvalget i at sammenhengen i straffeprosesslovens regelverk taler imot en adgang til kommunikasjonsavlytting i 220 NOVA-rapport s Nicolaisen s Prop. 68 L ( ) s ibid. Se NOU 2009: Prop. 68 L ( ) s NOU 2009:15 s

42 etterforskningen av grooming-saker. Deretter ble spørsmålet reist om det likevel var behov for å tillate kommunikasjonsavlytting på grunn av lovbruddets art. Departementet fant at det ikke var godtgjort et tilstrekkelig behov for tilgang på ytterligere verktøy i etterforskningen av grooming-saker. 226 Lovbruddet ble ikke ansett for å være tilstrekkelig alvorlig til å begrunne en så inngripende metode. 227 Det ble fremhevet at de personvernmessige konsekvenser ved bruk av metoden var for store. Departementet fant således ikke å kunne fremme forslag om å åpne for bruk av kommunikasjonsavlytting i grooming-saker Vurderinger Gjennomgangen av de tvangsmidler som politiet har adgang til å benytte for å avdekke grooming-saker, viser at noen metoder vil være mer effektive enn andre. Provokasjon, ransaking, beslag og innhenting av trafikkdata synes å være blant de mest effektive etterforskningsmetodene, mens for eksempel infiltrasjon og avlytting av samtale med samtykke synes å være mindre hensiktsmessig. Gjennomgangen viser imidlertid at det ikke ser ut til å være utilstrekkelige etterforskningsverktøy som er hovedårsaken til relativt få domfellelser etter groomingbestemmelsen i Norge. Det synes i større grad å være andre forhold som er årsak til dette. I det følgende skal jeg derfor se på ulike årsaker til at bestemmelsen er relativt lite brukt i praksis. Det synes først og fremst å være lovbruddets art som gjør etterforskningen særlig utfordrende for politiet. En utfordring knytter seg til at det skal en god del til for å kunne tiltale og dømme en person for overtredelse av strl Dette viser gjennomgangen av vilkårene i kapittel 3 ovenfor. En annen utfordring er at det ofte vil være tale om motivasjonsbygging fra gjerningspersonen overfor fornærmede over lengre tid. Gjerningspersonen blir venn med fornærmede, og fornærmede unnlater å varsle politiet om at et eventuelt møte er avtalt. Politiet får derfor ikke kjennskap til forholdet før mye senere i hendelsesforløpet, for eksempel etter at overgrepet har funnet sted. Da vil det tas ut tiltale etter et strengere straffebud. Se om idealkonkurrens i punkt 3.7 ovenfor. En viktig årsak til at det foreligger få domfellelser for overtredelse av groomingbestemmelsen i Norge, er at det er få anmeldelser av forholdet. Ifølge Kripos er det totalt registrert 87 grooming-saker per oktober 2016, henholdsvis 72 saker etter strl a og 226 Prop. 68 L ( ) s ibid. s. 9 og

43 15 saker etter strl Videre er det opplyst at Kripos ikke har operert med en egen statistikkgruppe for strl a. Dette innebærer at de 72 sakene består av anmeldte overtredelser av strl , 196 og 201 andre ledd, som er de seksuelle overgrepene som forsettet etter 201a måtte dekke. I disse overgrepssakene mener politiet at grooming har forekommet. I 2015 opplyste Kripos at antall anmeldelser av grooming konkret har økt med 83 % de siste to årene. 229 Det fremheves imidlertid at det til tross for denne økningen fortsatt er snakk om nokså lave tall, og at dette skyldes at mange tilfeller av overgrep mot barn på nett faller under andre seksuallovbrudd. 230 Se punkt 3.7. En annen årsak til at strl. 306 er lite brukt i praksis, er trolig også den vanskelige bevissituasjonen. Dette ble i sin tid fremhevet av flere av statsadvokatembetene som argument mot å innføre grooming-bestemmelsen. De pekte da særlig på at bevissituasjonen gjennomgående vil være vanskelig. 231 Det er utvilsomt slik at det vil være utfordrende å bevise at gjerningspersonen hadde forsett om å begå seksuelt overgrep mot barnet. I denne sammenheng vil opplysninger om den forutgående kommunikasjonen være helt avgjørende. Videre advarte statsadvokatembetene mot at mange saker ville føre til frifinnelse på grunn av bevissituasjonen. 232 Rettspraksis tyder ikke på at dette har vært tilfelle. Det foreligger kun én rettskraftig dom i norsk rettspraksis hvor det er tatt ut tiltale for forsøk på eller fullbyrdet overtredelse av grooming-bestemmelsen, og hvor tiltalte er frifunnet av retten grunnet bevissituasjonen. 233 Det følger av forarbeidene til strl a at [i]nstrukser og veiledning fra høyere påtalemyndighet kan brukes til å sikre at etterforskning av overtredelser av den nye straffebestemmelsen får tilstrekkelig prioritet. 234 Kripos opplyser at det ikke finnes slike instrukser eller veiledninger i tilknytning til grooming-bestemmelsen per dags dato, men at de har stort fokus på grooming-bestemmelsen. 235 På bakgrunn av det ovenfornevnte, synes det ikke å være behovet for ytterligere verktøy i etterforskningen av grooming som gjør strl. 306 forholdsvis lite brukt. Få anmeldelser fremstår imidlertid som en av hovedårsakene. Mye taler således for at man bør fokusere på forebyggende arbeid og opplæring av barn og unge om trygg bruk av internett og elektronisk 228 Statistikk mottatt i e-post fra politioverbetjent Svein Christian Grendal, Kripos. 229 Berg. 230 ibid. 231 Ot.prp.nr.18 ( ) s ibid. 233 TNAMD (upublisert dom). 234 Ot.prp.nr.18 ( ) s Opplyst i telefonsamtale med politioverbetjent Emil Kofoed, Kripos. 42

44 kommunikasjon. Samt informere om de potensielle farene ved fysiske møter med personer de har blitt kjent med på internett. Behovet for andre målrettede tiltak i tillegg til straffebudet ble påpekt av flere høringsinstanser forut for innføringen av grooming-bestemmelsen. 236 Viktigheten av opplæring av barn i sikker bruk av internett ble også fremhevet av Hennum i hennes artikkel om kriminalisering av onde hensikter. 237 Det følger dessuten av Lanzarote-konvensjonen artikkel 6. Avslutningsvis nevnes at økt bevisstgjøring blant barn og unge om risikoatferd på internett også ble fremhevet som et viktig tiltak i NOVA-rapporten fra Ot.prp.nr.18 ( ) s Hennum s NOVA-rapport s

45 5 SAMMENLIGNING MED ENGLAND 5.1 Sexual Offences Act 2003 section 15 Strl. 306 er inspirert av den engelske bestemmelsen om grooming. I dette punktet skal jeg derfor se nærmere på hvordan grooming reguleres i England og eventuelle ulikheter i lovreguleringen i norsk og engelsk rett. Sexual Offences Act section om grooming ble vedtatt i 2003 og trådte i kraft 1. mai Bestemmelsens første ledd har følgende ordlyd: 15 Meeting a child following sexual grooming etc. (1) A person aged 18 or over (A) commits an offence if - (a) having met or communicated with another person (B) on at least two earlier occasions, he - (i) intentionally meets B, or (ii) travels with the intention of meeting B in any part of the world, (b) at the time, he intends to do anything to or in respect of B, during or after the meeting and in any part of the world, which if done will involve the commission by A of a relevant offence, (c) B is under 16, and (d) A does not reasonably believe that B is 16 or over. Bestemmelsen kriminaliserer at en person over 18 år møter eller reiser for å møte et barn under 16 år som han har kommunisert med ved minst to tidligere anledninger, dersom det skjer med en intensjon om å begå seksuelt overgrep mot barnet. Det siktes i all hovedsak til seksuallovbrudd med uttrykket relevant offence i bestemmelsens bokstav b. 242 Innholdet i strl. 306 og den engelske bestemmelsen er i all hovedsak likt, men det er også flere ulikheter mellom de to bestemmelsene. En av ulikhetene er at fullbyrdelsestidspunktet etter SOA section 15 er satt til et tidligere tidspunkt i handlingsrekken. Etter sistnevnte inntrer straffansvar på det tidspunkt gjerningspersonen møter eller reiser for å møte barnet. Etter strl. 306 er det et krav om at gjerningspersonen har kommet frem til møtestedet eller et sted hvor møtestedet kan iakttas. Et eksempel på dette er at straffansvar etter SOA section 15 inntrer allerede da gjerningspersonen sitter på toget på vei for å møte barnet på togstasjonen, mens etter strl. 306 må gjeningspersonen ha gått av toget og befinne seg på perrongen, hvor vedkommende kan iaktta møtestedet, eller inne på togstasjonen. Det fremgår av forarbeidene at det under den forutgående høringen i Norge var en del uenighet mellom høringsinstansene angående spørsmålet om hvilket tidspunkt i 239 SOA. 240 Bestemmelsen gjelder for England og Wales, men for enkelthetens skyld benyttes betegnelsen England i oppgaven. 241 Ot.prp.nr.18 ( ) s ibid. 44

46 handlingsrekken et straffansvar burde inntre. Departementet foretok en samlet vurdering og falt ned på en mellomløsning mellom tidspunktet for når gjerningspersonen møter barnet og tidspunktet ved kontaktetablering mellom partene. Ved vurderingen av når straffansvar burde inntre, ble det lagt vekt på handlingens straffverdighet, herunder hvor nærliggende fare for overgrep handlingen innebar, samt bevismessige hensyn og praktiske håndhevingsmuligheter. 243 En annen forskjell mellom strl. 306 og SOA section 15, er at det etter sistnevnte stilles et kvantitativt krav til den forutgående kontakten mellom barnet og gjerningspersonen. Etter SOA section 15 kreves det som et minimum at den voksne har hatt kontakt med barnet ved to tidligere anledninger. Bakgrunnen for dette var et ønske om å avgrense mot personer som handlet på impuls eller et enkeltstående innfall. 244 Et slikt kvantitativt krav finnes ikke etter norsk rett. Se punkt ovenfor. En tredje forskjell mellom den norske og engelske grooming-bestemmelsen, knytter seg til strafferammen. I England er maksimalstraffen fengsel i 10 år, 245 mens i Norge kan det kun idømmes fengselsstraff inntil 1 år. Denne forskjellen tyder på at landene bedømmer straffverdigheten ulikt, men har også sammengeng med hvilken strafferamme som er satt for andre seksuallovbrudd i landenes lovgivning. Idømmelse av maksimalstraffen i England vil nok imidlertid være forbeholdt de mest eksepsjonelle tilfeller. 246 Det fremgår av den juridiske veiledningen fra The Crown Prosecution Service (påtalemyndigheten i England og Wales) at de viktigste faktorene for å fastlegge straff i den konkrete sak, vil være alvoret i det tiltenkte lovbruddet, fornærmedes sårbarhet og eventuell skade påført fornærmede, samt graden av planlegging. 247 Videre fremgår det av forarbeidene til strl a at den engelske bestemmelsen også kan benyttes i konkurrens med andre straffebestemmelser der møtet har resultert i seksuelle overgrep. 248 Dette skriver også professor Hennum og oppgir at opplysningene er basert på innlegg fra representanter for den britiske påtalemyndighet på Justisdepartementets seminar om grooming 10. mars Dette er motsatt av hva tilfellet er etter norsk rett. Forutsatt at det er tale om samme tilfelle og møtet resulterer i et seksuelt overgrep, følger det av norsk rett 243 ibid. s ibid. s SOA section 15 subsection 4 letter a. 246 Aas-Hansen s The Crown Prosecution Service, Legal Guidance. 248 Ot.prp.nr.18 ( ) s Hennum s

47 at strl. 306 ikke bør anvendes i konkurrens med bestemmelsene som rammer det seksuelle overgrepet. Det vises til punkt 3.7 ovenfor. Denne gjennomgangen viser at selv om essensen i den norske og den engelske groomingbestemmelsen er lik, er det også fremtredende forskjeller i hvordan grooming reguleres i norsk og engelsk rett. Dette vil trolig ha betydning for hvor mye de to bestemmelsene brukes. 5.2 Faremo-rapporten om forebygging av internettrelaterte overgrep mot barn I 2006 ble en arbeidsgruppe oppnevnt for å se nærmere på forebygging av internettrelaterte overgrep mot barn. I rapporten, som ble overlevert i 2007, foreslår arbeidsgruppen 18 ulike tiltak for å forebygge at barn utsettes for internettrelaterte overgrep. 250 Arbeidsgruppen ser i denne rapporten nærmere på erfaringer fra England, herunder blant annet Task Force on Child Protection on the Internet 251 og Child Exploitation and Online Protection center 252. Dette punktet vil bygge på innholdet i denne rapporten og deres forslag om å etablere lignende enheter i Norge. Den britiske 253 Task Force on Child Protection on the Internet ble etablert av det britiske parlamentet i Enheten består av eksperter fra internettindustrien, barnerettighetsorganisasjoner, politi og andre, og samles noen ganger årlig for å drøfte tiltak for å bekjempe krenkelser av barn på nett. Enheten er organisert i fire grupper; en kriminalrettslig, en med fokus på barneovergrep på internett, en som arbeider med informasjon og en akademisk kunnskapsgruppe. Enhetens mål er blant annet å utvikle forebygginsgsstrategier i forhold til grooming. 255 Task Force opprettet Child Exploitation and Online Protection centre i CEOP fungerer som en frittstående, samlende enhet for de ulike instanser som arbeider med seksuelle overgrep mot barn. CEOPs arbeid er organisert i tre enheter; en for forebyggende arbeid, en for etterforskning og en for etterretning. 256 I Faremo-rapporten foreslår blant annet arbeidsgruppen at det etableres en norsk utgave av den britiske Task Force, som en overordnet og strategisk gruppe. Arbeidsgruppen trekker 250 Faremo-rapporten. 251 Task Force. 252 CEOP. 253 Her brukes betegnelsen britisk i stedet for engelsk, fordi Task Force og CEOP er enheter som samarbeider over hele Storbritannia. 254 Faremo-rapporten s ibid. s ibid. s

48 frem at den britiske Task Force rapporterer om gode erfaringer med denne arbeidsformen, og at enheten er et godt eksempel på en innovativ arbeidsmåte på tvers av faggrupper. 257 Videre foreslår arbeidsgruppen at det etableres en norsk virtuell politistasjon etter inspirasjon fra den britiske CEOP-modellen, men som tilpasses den norske politistrukturen. Arbeidsgruppen mener politiet burde drive systematisk, virtuell patruljering på internett, på bakgrunn av mottatte henvendelser fra voksne og barn. De fremhever at dette vil kunne ha en nyttig preventiv effekt mot grooming og andre type lovbrudd. 258 Det ble dessuten foreslått å opprette et register over sedelighetsdømte etter modell fra blant annet England. 259 I England har nemlig politiet systematisert opplysninger om personer som er dømt for seksualforbrytelser Bruk av grooming-bestemmelsen i England Etter dette blir spørsmålet hvor mye grooming-bestemmelsen er benyttet i England. Tall fra Office for National Statistics gir en oversikt over hvor mange grooming-saker som er registrert av politiet per år fra ikrafttredelsen i 2004 til mars Tallene gjengis i det følgende med henholdsvis antall registreringer og for hvilken tidsperiode i parentes: 186 (2004/05), 237 (2005/06), 322 (2006/07), 274 (2007/08), 313 (2008/09), 393 (2009/10), 309 (2010/11), 371 (2011/12), 370 (2012/13), 459 (2013/14), 678 (2014/15) og 1073 (2015/16). 261 Oversikten viser at det har vært en jevn økning i antall registrerte grooming-saker. Oversikten viser dessuten en markant endring fra 2015 til 2016 på henholdsvis 58 %. The Ministry of Justice har også ført statistikk over antall tiltaler og domfellelser for grooming etter SOA section 15 fra 2004 til Tallene gjengis i det følgende med henholdsvis antall tiltaler først og deretter antall domfellelser samt årstall i parentes: 9/3 (2004), 28/25 (2005), 43/37 (2006), 41/52 (2007), 49/46 (2008), 39/50 (2009), 55/71 (2010), 60/54 (2011), 65/72 (2012), 77/70 (2013), 95/90 (2014) og 144/117 (2015). 262 Det er snakk om 687 domfellelser totalt. Det er opplyst i bemerkninger til statistikken at antall domfelte personer av og til overstiger antall tiltalte personer. Dette skyldes tilfeller der en person er 257 ibid. s ibid. s ibid. s Aas-Hansen s Office for National Statistics (2016a). 262 Criminal Justice Statistics (2016) og Criminal Justice Statistics (2015). 47

49 blitt tiltalt et tidligere år på grunn av domstolsbehandling i flere instanser eller har blitt tiltalt for et annet lovbrudd enn vedkommende dømmes etter. 263 Statistikken ovenfor viser at det er en god del grooming-saker som registreres av politiet årlig, men at det er stor differanse mellom antall politi-registrerte saker og antall tiltaler og domfellelser for overtredelse av grooming-bestemmelsen. Det er ikke gitt opplysninger om hva differansen skyldes, men det er naturlig å anta at en viktig årsak vil være at mange saker henlegges grunnet manglende bevis. Derfor vil det mest trolig være bevismessige årsaker til at mange av sakene ikke tas til domstolene. 5.4 Bemerkninger Sammenligningen foretatt i punkt 5.1 ovenfor viser at det er ulikheter av betydning i hvordan grooming er lovregulert i Norge og England. Det er imidlertid noe usikkert hva slags utslag disse forskjellene gir i praksis. Den største forskjellen er at SOA section 15 også kan benyttes i konkurrens med andre straffebestemmelser der møtet har resultert i seksuelle overgrep. Dette vil naturlig ha en innvirkning på hvor ofte grooming-bestemmelsen brukes, men det vil avhenge av bevisene i den enkelte sak hvorvidt gjerningspersonen også tiltales for groomingen eller bearbeidelsen. I punkt 5.2 fremgår det at England har gode erfaringer med enheter som Task Force og CEOP i arbeidet med internettrelaterte overgrep mot barn. I Norge utgjør hjelpelinjen Kors på halsen og Medietilsynet Trygg bruk til sammen Norges Safer Internet Centre (SIC Norway), som arbeider for å hjelpe barn og unge til å få en tryggere og bedre digital hverdag. 264 Senteret har et eget fagråd, som fungerer som et rådgivende organ for det faglige arbeidet. Fagrådet består av representanter fra Elevorganisasjonen, Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG), IKT-Norge, Kripos, Norsis/Slettmeg, Redd barna og Senter for IKT i utdanningen. 265 I tillegg samler Trygg bruk-nettverket mer enn 40 organisasjoner innenfor offentlige, private og frivillige virksomheter som jobber på samme felt. 266 SIC Norway inngår dessuten i EUprogrammet CEF (Connecting Europe Facilities), og samarbeider til enhver tid med andre europeiske land i Insafe-nettverket. 267 Statistikken i punkt 5.3 gir et bilde av hvor mye SOA section 15 er brukt. Ved sammenligning av hvor mye grooming-bestemmelsen er brukt i henholdsvis Norge og England, er det viktig å ha den store forskjellen i befolkning i minne. Tall fra 2015 viser at England har en befolkning 263 Criminal Justice Statistics (2016). 264 Medietilsynet (2016b) s ibid. 266 ibid. s ibid. s

50 på 54,7 millioner innbyggere 268 (og 3 millioner innbyggere i Wales 269 ), mens Norge har en vesentlig mindre befolkning på 5,2 millioner innbyggere 270. Dersom man tar dette i betraktning, er forskjellen mellom antall domfellelser for grooming i Norge og England svært liten. Dette tyder på at grooming-bestemmelsen er relativt lite brukt i begge land. Bestemmelsen synes således ikke å være håndhevet på en mer effektiv måte i England. Dermed oppstår spørsmålet om hva som er årsakene til at bestemmelsen blir brukt i så liten grad i England. Bortsett fra manglende anmeldelser fra de fornærmede, synes det å være en rekke faktorer knyttet til få straffeforfølgelser. 271 En viktig årsak til det lave antall tiltaler for grooming, er den omstendighet at politiet ofte blir kjent med forekomsten av grooming etter at barnet har blitt seksuelt misbrukt. 272 I England ser det derfor ut til at bestemmelsen ikke har lykkes i å være forebyggende, slik den var ment, men har bare gitt en ekstra tiltalepost for dem som mest sannsynlig ville ha blitt dømt for en kontakt-krenkelse uansett. 273 For å kunne tiltale en person for overtredelse av grooming-bestemmelsen, er politiet dessuten avhengig av at fornærmede samarbeider. 274 Dette er noe som kan være problematisk i tilfeller hvor groomingen eller bearbeidelsen av barnet er effektiv. CEOP påpeker at det totalt sett anses som lite sannsynlig at ofrene vil avsløre utnyttelsen frivillig, som et resultat av frykt for eller lojalitet til gjerningspersonene, en unnlatelse av å erkjenne at de har blitt utnyttet og en negativ oppfatning av eller frykt for myndighetene. 275 Å få ofrene til å gå til retten når de har en følelsesmessig tilknytning til gjerningspersonen, eller fordi de ikke oppfatter seg selv som ofre, er ofte en av de største utfordringene for rettshåndhevelse. 276 Professor Suzanne Ost har intervjuet flere engelske polititjenestemenn, og en av dem trekker frem at bestemmelsen har en tendens til å bli brukt i kun to tilfeller. For det første i tilfeller der foreldre får tilgang til datamaskinen og finner noe, og for det andre i tilfeller hvor politiet får tilgang online og innser at de kan rette seg inn mot noen med målrettet undercoverarbeid. 277 Dersom ikke fornærmede selv anmelder, synes det derfor å være disse to omstendighetene som er av avgjørende betydning for at bestemmelsen skal virke preventivt. 268 Office for National Statistics (2015b). 269 Office for National Statistics (2015c). 270 Statistisk sentralbyrå. 271 McAlinden s Ost s. 77 og McAlinden s Craven s Ost s CEOP s McAlinden s. 217 og CEOP s Ost s

51 6 AVSLUTTENDE REFLEKSJONER 6.1 Effektiv kriminalitetsbekjempelse vs. personvern og rettssikkerhet I proposisjonen om skjulte tvangsmidler fra 11. mars i år fremhever Justis- og beredskapsdepartementet at alle mennesker i utgangspunktet er frie individer som beskyttes av et sett med grunnleggende rettigheter, blant annet retten til personvern og rettssikkerhet. Videre påpekes at dersom staten skal kunne gjøre inngrep i disse rettighetene, må staten vise til et legitimt behov og påvise at dette behovet er tilstrekkelig tungtveiende til at inngrepet kan rettferdiggjøres. Behovet for kriminalitetsbekjempelse kan ifølge departementet være et slikt legitimt hensyn. 278 På denne bakgrunn må hensynet til effektiv kriminalitetsbekjempelse veies mot hensynet til personvern og rettssikkerhet. På den ene side er det på det rene at de fleste vil mene at det er straffverdig om en voksen person møter et barn som vedkommende har bestemt seg for å forgripe seg på. 279 Det er derfor ønskelig å kriminalisere forberedelseshandlingen og benytte ulike etterforskningsmetoder for å avdekke forholdet. Det er dessuten naturlig å tro at samfunnet generelt vil ha en stor interesse i at grooming-saker oppklares. Denne type kriminalitetsbekjempelse vil også kunne ha en preventiv effekt og være med på å forhindre at seksuelle overgrep begås. På den annen side vil kriminalisering av en forberedelseshandling og bruk av tvangsmidler kunne svekke den enkeltes rettssikkerhet. Rettssikkerhetsbegrepet er knyttet til krav om å beskytte enkeltindividet mot overgrep og vilkårlighet fra myndighetenes side, samt en mulighet for vedkommende til å forutberegne sin rettsstilling og forsvare sine rettslige interesser. 280 Et argument som taler for at rettssikkerheten svekkes, vil være at det kan bli vanskelig for den mistenkte å bevise at vedkommende ikke hadde onde hensikter. Total overvåking vil generelt sett være det mest effektive virkemidlet for å bekjempe kriminalitet, men det vil selvfølgelig ikke være ønskelig i et demokratisk samfunn. Bruk av ulike etterforskningsmetoder vil kunne stride mot den enkeltes personvern. Personvern er definert som ivaretakelse av personlig integritet, enkeltindividers mulighet til privatliv, selvbestemmelse og selvutfoldelse. 281 Dette gjelder særlig ved bruk av skjulte tvangsmidler. Jo mer inngripende et tvangsmiddel er, desto mer vil personvernhensyn gjøre seg gjeldende som motargument. 278 Prop. 68 L ( ) s Ot.prp.nr.18 ( ) s NOU 2009:15 s NOU 2009:1 s

52 Det er klart at ubegrunnede inngrep i den enkeltes rettigheter og private sfære må unngås. 282 Det vil derfor være viktig at det foretas en slik avveining mellom de ulike hensynene i enhver sak. Straffeprosesslovens begrensninger i politiets adgang til å bruke ulike etterforskningsmetoder, lovens prosessuelle vilkår ved bruk av de tillatte etterforskningsmetodene, legalitetsprinsippet og forholdsmessighetsprinsippet i strpl. 170a, er med på å ivareta den enkeltes rettssikkerhet og retten til respekt for privatliv og personvern, jf. Grl. 102 og EMK artikkel En effektiv lovbestemmelse for å forhindre overgrep? Et viktig argument for å kriminalisere grooming var effektivitet. Hensikten med å kriminalisere grooming var definitivt god, men det store spørsmålet er hvorvidt strl. 306 er effektiv for å nå formålet om å forhindre seksuelle overgrep mot barn. Herunder om bestemmelsen gir et reelt vern mot overgrep eller om den kun fremstår som en symbolbestemmelse. Det er kjent at mange overgrepssaker oppstår ved at voksne kommer i kontakt med barn via chattekanaler på internett. Høyesterett har behandlet flere slike saker. 283 Et eksempel er Rt , hvor fremgangsmåten den voksne bruker er beskrevet på følgende måte: [ ] domfelte innledet sitt bekjentskap med begge de fornærmede ved såkalt «chatting» på Internett. Dette er et mønster som går igjen i flere straffesaker av lignende karakter, der voksne menn er kommet i kontakt med mindreårige piker med det formål å etablere et seksuelt forhold. Den anonyme kontakten via Internett synes velegnet for den som ønsker å skape en erotisk ladet forbindelse med ukjente mennesker. Neste skritt vil gjerne - som i denne og andre saker - være en mer personlig kontakt ved SMS-meldinger og mobiltelefonsamtaler, før det inngås avtale om å treffes. Fremgangsmåten vil fra den voksnes side ofte være et ledd i en gjennomtenkt strategi. 284 På denne bakgrunn er det naturlig å tro at det vil være mulig å forhindre mange overgrep ved å ha fokus på grooming. Behandlingen av etterforskningsmetoder i kapittel 4, har imidlertid vist at det er forhold som gjør håndhevingen og bevisførselen komplisert. Det vil generelt sett ofte være bevismessige utfordringer ved pre-aktive straffebud. Som Husabø fremhever, vil det å føre bevis for en persons hensikter før skade har skjedd være langt vanskeligere enn der skade faktisk har skjedd. 285 Disse omstendighetene bidrar til at bestemmelsen blir mindre effektiv. 282 Prop. 68 L ( ) s Stridbeck s Rt avs Husabø (2006) s

53 Antall registrerte grooming-saker og domfellelser, viser at bestemmelsen gir et reelt vern. Den omstendighet at politiet ofte blir kjent med grooming-forholdet etter at møtet har funnet sted, tyder imidlertid på at bestemmelsen dessverre ikke er så effektiv som lovgiver hadde håpet. Avslutningsvis kan man spørre seg om det er slik, som Hennum ser det, at groomingbestemmelsen bunner i en svært rettsoptimistisk holdning. Ifølge Hennum vil det si en sterk tro på lovers effekt når det gjelder å endre samfunnsforhold, i dette tilfellet straffebestemmelsers evne til å forhindre seksuelle overgrep mot barn. 286 Det kan konkluderes med at strl. 306 er et viktig virkemiddel for å forhindre overgrep, men kriminalisering alene vil ikke være tilstrekkelig for å beskytte barn mot overgrep fra voksne. Det kreves flere ulike tiltak for å gi barn en bedre beskyttelse mot seksuelt misbruk. Som nevnt i punkt 4.11, vil opplæring av barn og unge for å øke deres bevisstgjøring rundt risikoatferd på internett være et av de viktigste tiltakene for å bekjempe grooming i fremtiden og dermed også seksuelt misbruk. 286 Hennum s

54 7 KILDELISTE Lover 1814 Lov 17. mai 1814 Kongeriket Norges Grunnlov (Grunnloven - Grl.) Lov 22. mai 1902 nr. 10 alminnelig borgerlig straffelov (Straffeloven strl. 1902). (Opphevet) Lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven - strpl.) Lov 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (Menneskerettsloven - mrl.) Lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger (Personopplysningsloven - popplyl.) Lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon (Ekomloven) Sexual Offences Act 2003 (SOA). [England] 2005 Lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff (Straffeloven strl.) Lov 13. april 2007 nr. 14 om endringer i straffeloven 1902 mv. (straffebud om å møte et barn med forsett om å begå seksuelt overgrep mv.) (Lov av 13. april 2007 nr. 14) Lov 15. april 2011 nr. 11 om endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. (gjennomføring av EUs datalagringsdirektiv i norsk rett) (Endringslov om datalagringsdirektivet). 53

55 Konvensjoner 1950 Den europeiske menneskerettskonvensjonen med protokoller (EMK). (European Convention for the Protection of Human Rights and Fundamental Freedoms). 4. november Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter med protokoller (SP). (International Covenant on Civil and Political rights). 16. desember FNs konvensjon om barnets rettigheter med protokoller (BK). (Convention on the Rights of the Child). 20. november Europarådets konvensjon om beskyttelse av barn mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk (Lanzarote-konvensjonen). (The Council of Europe Convention on Protection of Children against Sexual Exploitation and Sexual Abuse). 12. juli Forarbeider NOU 1997: 15 NOU 2002: 4 NOU 2004: 6 NOU 2009: 1 NOU 2009: 15 NOU 2016: 24 Etterforskingsmetoder for bekjempelse av kriminalitet. Delutredning II. Ny straffelov. Straffelovkommisjonens delutredning VII. Mellom effektivitet og personvern. Politimetoder i forebyggende øyemed. Individ og integritet. Personvern i det digitale samfunnet. Skjult informasjon - åpen kontroll. Metodekontrollutvalgets evaluering av lovgivningen om politiets bruk av skjulte tvangsmidler og behandling av informasjon i straffesaker. Ny straffeprosesslov. Ot.prp. nr. 56 ( ) Om lov om megling i konfliktråd og om endringer i straffeloven m.m. (hemmelig opptak av samtale og offentlig gjengivelse; fjernsynsovervåkning; uforsiktig omgang med skytevåpen; ulovlig innførsel, produksjon og omsetning av alkohol; falsk utrykningsmelding; skyldkravet ved heleri m.m.) 54

56 Ot.prp. nr. 64 ( ) Ot.prp. nr. 90 ( ) Ot.prp. nr. 60 ( ) Ot.prp. nr. 18 ( ) Ot.prp. nr. 11 ( ) Ot.prp. nr. 22 ( ) Prop. 49 L ( ) Prop. 68 L ( ) Om lov om endringer i straffeprosessloven og straffeloven m v (etterforskningsmetoder m v). Om lov om straff (straffeloven). Om lov om endringer i straffeprosessloven og politiloven (romavlytting og bruk av tvangsmidler for å forhindre alvorlig kriminalitet). Om lov om endringer i straffeloven 1902 mv. (straffebud om å møte et barn med forsett om å begå seksuelt overgrep mv.). Om lov om endringer i straffeprosessloven mv. (styrket stilling for fornærmede og etterlatte). Om lov om endringer i straffeloven 20. mai 2005 nr. 28 (siste delproposisjon - sluttføring av spesiell del og tilpasning av annen lovgivning). Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. (gjennomføring av EUs datalagringsdirektiv i norsk rett). Endringer i straffeprosessloven mv. (skjulte tvangsmidler). Innstilling fra Straffelovrådet (1960) Om Revisjon av straffelovens bestemmelser om forbrytelser mot sedeligeheten (avgitt 17. mars 1960). NUT 1969: 3 Innstilling om rettergangsmåten i straffesaker fra Straffeprosesslovkomiteen (Komiteen til revisjon av straffeprosessloven). Innst. O. nr. 42 ( ) Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i straffeloven 1902 mv. (straffebud om å møte et barn med forsett om å begå seksuelt overgrep mv.). 55

57 Rettspraksis Rt Rt Rt Rt Rt Rt Rt Rt Rt Rt Rt Rt Rt Rt RG TNOHO TNAMD (Upublisert dom, avsagt 16. desember 2011) TINTR (Upublisert dom, avsagt 27. juni 2012) MED-ALTA (Upublisert dom, avsagt 24. oktober 2012) MED-STOR (Upublisert dom, avsagt 24. mai. 2016) Sistnevnte dom er anket og skal behandles av Frostating lagmannsrett november 2016 (det vises til saksnummer AST-FROS). Litteratur Andenæs (2008) Andenæs (2009) Andenæs (2016) Bjerke Andenæs, Johs. og Kjell V. Andorsen, Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene, samlet utgave, Andenæs, Johs. og Tor-Geir Myhrer, Norsk straffeprosess, 4. utg., Andenæs, Johs., Alminnelig strafferett, 6. utg. ved Georg Fredrik Rieber-Mohn og Knut Erik Sæther, Bjerke, Hans Kristian, Erik Keiserud og Knut Erik Sæther, Straffeprosessloven: Kommentarutgave, bind I, 4. utg., Boe Boe, Erik Magnus, Rettskildelære under debatt, Craven Craven, Samantha, Sarah Brown og Elizabeth Gilchrist, Current responses to sexual grooming: Implication for prevention, The Howard Journal of Criminal Justice Vol. 46 (1), s , (sitert fra Onlinelibrary.wiley.com) 56

58 Eckhoff Eckhoff, Torstein, Rettskildelære, 5. utg. ved Jan E. Helgesen, Eskeland Eskeland, Ståle, Strafferett, 4. utg., Frøberg (2012) Frøberg, Thomas, Forsøksansvarets yttergrenser: Forsøk på forsøk og uaktsomt forsøk, Tidsskrift for rettsvitenskap, 01-02/2012, s (sitert fra Idunn.no) Frøberg (2016) Frøberg, Thomas, Alminnelig strafferett: I et nøtteskall, Gröning Haugen Hennum Gröning, Linda, Erling Johannes Husabø og Jørn Jacobsen, Frihet, forbrytelse og straff: En systematisk fremstilling av norsk strafferett, Haugen, Finn og Jon Sverdrup Efjestad, Strafferett: Håndbok, 4. utg., (sitert fra Rettsdata.no) Hennum, Ragnhild, Kriminalisering av onde hensikter?, Tidsskrift for strafferett, 02/2006, s (sitert fra Idunn.no) Hov Hov, Jo, Rettergang II, Husabø (1999) Høstmælingen Martellozzo Husabø, Erling Johannes, Straffansvarets periferi: Medverking, forsøk og førebuing, Høstmælingen, Njål, Elin Saga Kjørholt og Kirsten Sandberg (red.), Barnekonvensjonen: Barns rettigheter i Norge, 3. utg., Martellozzo, Elena, Online child sexual abuse: Grooming, policing and child protection in a multi-media world, Matningsdal (2015) Matningsdal, Magnus, Nytt i ny straffelov, Matningsdal (2016a) Matningsdal, Magnus, Norsk spesiell strafferett, 2. utg., Matningsdal (2016b) Matningsdal, Magnus, Straffeloven 2005, første del, Alminnelige bestemmelser: Kommentarutgave, digital utgave, a jour 1. juni (sitert fra Kommentarutgaver.no) 57

59 Matningsdal (2016c) Matningsdal, Magnus, Norsk lovkommentar, noter til strl. 306 i Rettsdata, sist hovedrevidert 1. juni (sitert fra Rettsdata.no) McAlinden McAlinden, Anne-Marie, Grooming and the sexual abuse of children: Institutional, internett, and familial dimensions, (sitert fra Oxfordscholarship.com) Ost Ost, Suzanne, Child pornography and sexual grooming: legal and societal responses, Stridbeck Stridbeck, Ulf, Norges rapport om ny lagstiftning: grooming, Rapport fra Nordisk workshop for strafferett, s , Wegner Wegner, Rolf B., Strafferett: Spesiell del, 2. utg., Øyen Øyen, Ørnulf, Straffeprosess, Aall Aall, Jørgen, Rettsstat og menneskerettigheter: En innføring i vernet om individets sivile og politiske rettigheter etter den norske forfatning og etter den europeiske menneskerettighetskonvensjon, 4. utg., Andre kilder Andre kilder omfatter hovedsakelig rundskriv, statistikk, rapporter og nettsider. Berg Berg, Marthe, Ekspertene advarer: Overgrep mot barn på nettet øker kraftig, VG, 15. oktober ( [sjekket 11. november 2016] CEOP Child Exploitation and Online Protection Centre (CEOP), Out of mind, out of sight: Breaking down the barriers to understanding child sexual exploitation, ( ment_executive_summary.pdf) [sjekket 11. november 2016] 58

60 Council of Europe ( /conventions/treaty/201/signatures?p_auth=v29bekkq) [sjekket 11. november 2016] Criminal Justice Statistics (2016) Ministry of Justice, Criminal justice statistics quarterly: December 2015, Outcomes by offence tables, number 88A Sexual grooming, ( [sjekket 11. november 2016] Criminal Justice Statistics (2015) Faremo-rapporten Faremo, Grete m.fl., Arbeidsgrupperapport: Forebygging av internettrelaterte overgrep mot barn, 1. juli ( 7/0012/ddd/pdfv/ faremo-rapport_ pdf) [sjekket 11. november 2016] Husabø (2006) Husabø, Erling Johannes, Prinsipielle problemstillingar ved ei eventuell kriminalisering av grooming i nordisk rett, innlegg på Nordisk seminar om grooming 10. mars ( [sjekket 11. november 2016] Justisdepartementets høring (2006) Ministry of Justice, Criminal justice statistics quarterly: December 2014, Outcomes by offence tables, number 88A Sexual grooming, ( [sjekket 11. november 2016] Justisdepartementet, Høring om kriminalisering av visse forberedelseshandlinger til seksuelle overgrep mot mindreårige ( grooming ), 29. juni ( [sjekket 22. november 2016] Kripos (2015) Kripos, Trendrapport 2016 organisert og annen alvorlig kriminalitet i Norge, ( 88.pdf) [sjekket 11. november 2016] 59

61 Medietilsynet (2016a) Medietilsynet, Barn og medier 2016, Barn og medierundersøkelse, ( [sjekket 11. november 2016] Medietilsynet (2016b) Medietilsynet, Safer Internet Centre Norway Final Report 15-16, ( [sjekket 18. november 2016] Nicolaisen Nicolaisen, Hanne, Nettrelaterte overgrep og rettspraksis: Overgrep som følge av kontaktetablering på internett, Redd Barna-rapport 01/08, ( A==) [sjekket 11. november 2016] NOVA-rapport Suseg, Helle, Anne Skevik Grødem, Kirsti Valset og Svein Mossige, Seksuelle krenkelser via nettet: Hvor stort er problemet?, NOVA-rapport 16/08, ( [sjekket 11. november 2016] Office for National Statistics (2016a) Crime in England and Wales: Appendix Tables, Table A4, row 101, ( djustice/datasets/crimeinenglandandwalesappendixtables) [sjekket 11. november 2016] Office for National Statistics (2016b) England population mid-year estimate, ( onandmigration/populationestimates/timeseries/enpop/pop). [sjekket 11. november 2016] Office for National Statistics (2016c) Wales population mid-year estimate, ( onandmigration/populationestimates/timeseries/wapop/pop). [sjekket 11. november 2016] 60

62 Politidirektoratet Politidirektoratet, Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 1. tertial 2016 kommenterte STRASAK-tall, 2016, ( edlegg_3749.pdf). [sjekket 11. november 2016] Riksadvokatens rundskriv nr. 2/2000 Vederlag til politiets kilder og provokasjon som etterforskningsmetode. (RA ). (sitert fra Lovdata.no) Statistisk sentralbyrå Befolkningstall fra Statistisk sentralbyrå per 1. juli ( [sjekket 11. november 2016] The Crown Prosecution Service, Legal Guidance The Crown Prosecution Service, Legal Guidance, Rape and Sexual Offences: Chapter 2: Sexual Offences Act Principal Offences, and Sexual Offences Act Most commonly charged offences. ( a_2003_and_soa_1956/#a29) [sjekket 11. november 2016] Aas-Hansen Aas-Hansen, Astri, Barn som møter overgriper på internett: Fokus på rettspraksis, Redd Barna-rapport 02/04, ( [sjekket 11. november 2016] Personlige meddelelser Kjelsberg, Christoffer, førstekonsulent, Enheten for strafferett og prosess, Lovavdelingen, Justis- og beredskapsdepartementet, e-post, 12. september Kofoed, Emil, politioverbetjent, Kripos, telefonsamtale, 15. september Grendal, Svein Christian, politioverbetjent, Kripos, e-post, 11. oktober Statistikken mottatt av Kripos er av praktiske årsaker ikke tatt med i oppgaven, men kan fås ved henvendelse. 61