Uttalelse av 2. februar 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer:
|
|
- Hanne Eggen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Sak 7/ Sakens parter: A - Søgne kommune Uttalelse av 2. februar 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Susann Funderud Skogvang (møteleder) Thorkil H. Aschehoug Gislaug Øygarden Jon Østensvig 1
2 Saken gjelder A har klaget på Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse datert 24. juli Saken gjelder spørsmål om Søgne kommune handler i strid med plikten til universell utforming av turstien fra Olavsundet til verftet på Kapelløya i Vest-Agder fylke. Sakens bakgrunn Et verft i Søgne kommune sto ferdig i Verftet består av ferieleiligheter, en restaurant, flytebrygge og uteområder med blant annet en opparbeidet tursti. Ferieleilighetene leies ut til besøkende. A er bevegelseshemmet og er avhengig av rullestol. Etter at han hadde besøkt en av ferieleilighetene ved verftet høsten 2013, klaget han til Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) blant annet på manglende universell utforming av turstien utenfor verftet, nærmere bestemt stien fra Olavsundet til verftet på Kapelløya. Stien ligger i Søgne kommune. Den aktuelle stien ligger innenfor Oksøy-Ryvingen landskapsvernområde i den sørlandske skjærgården i Vest-Agder fylke. Området representerer sørlandsk kystnatur og -kultur, og ble vernet som landskapsvernområdet i 2005 (ved kongelig resolusjon 29. april 2015 som er gitt med hjemmel i daværende naturvernlov, lov nr. 63/1970). Samlet areal er 100 km², fordelt på 86 km² sjøoverflate og 14 km² øyer, holmer og skjær. Området er vernet mot inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter. Området strekker seg gjennom hele den ytre skjærgården fra Oksøy fyr i Kristiansand kommune, gjennom Søgne kommune og vestover til Ryvingen fyr i Mandal kommune. Oksøy-Ryvingen landskapsvernområde er rikt på kulturminner, og menneskelig aktivitet kan spores om lag år tilbake i tid. Området er et viktig hekkeområde for en rekke sjøfuglarter med kystlynghei som er en typisk del av det gamle kulturlandskapet. Området er også særegent ved at sørlige og nordlige plantearter møtes der, i tillegg til at det finnes enkelte fjellarter. Formålet med landskapsvernområdet er nærmere beskrevet i 2 i forskrift om Oksøy- Ryvingen landskapsvernområde, Kristiansand, Søgne og Mandal kommuner, Vest-Agder (FOR , verneforskriften): «Formålet med Oksøy-Ryvingen landskapsvernområde er å ta vare på et sammenhengende og egenartet skjærgårdslandskap lite preget av tekniske inngrep, og som er representativt for sørlandskysten. Dette skjærgårdslandskapet karakteriseres av en sjøoverflate som brytes opp av mange lave, avslepne øyer, holmer og skjær, med tilhørende naturtyper, flora, fauna, kulturminner og kulturlandskap, herunder kystlynghei og de karakteristiske uthavnene. Allmennheten skal ha mulighet til naturopplevelser gjennom utøvelse av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging.» Den enkelte kommune kan ikke fatte vedtak etter plan- og bygningslovgivningen om tiltak i området, uten at verneområdestyret har godkjent tiltakene på forhånd. Det er verneområdestyret som tar stilling til søknader om tiltak fra kommuner, grunneiere og organisasjoner. Turstien strekker seg over et bratt og ulendt terreng, samt på broer over to juv som det 2
3 tidligere ikke lot seg gjøre å komme over. Turstien ble anlagt av Søgne kommune etter at verneområdestyret i vedtak datert 12. februar 2013 ga kommunen tillatelse til å anlegge turstien (sak 11/13). Av vedtaket fremgår det at: «Verneområdestyret gir Søgne kommune med hjemmel i verneforskriften for Oksøy-Ryvingen landskapsvernområde 3 punkt 1.3. i, tillatelse til å etablere en sti mellom Verftet og Olavsundet på Kapelløya i Søgne. Følgende elementer inngår i tillatelsen: - rydding/skjøtsel av vegstasjon i 1-2 meters bredde over ca 150 m lengde samt legging av av 2 stk 8"x2" eikeplank som legges parallelt inntil hverandre litt opp fra bakken i fuktige partier. Skjøtselen skal tilpasses kulturlandskapet i dialog med verneområdeforvalter. - to enkelte bruer over to juv med brospenn ca 5,5 m. Bærende konstruksjon skal være to stålbjelker med høyde 16 cm. Som dekke skal benyttes eikeplank. Rekkverket skal lages i smijern. Det ene rekkverket på den østre broa må forlenges ca fem meter og kombineres med ei natursteintapp. - ca 20 m smijernrekkverk øst for Loshytta langs eksisterende sti - oppsetting av informasjonsskilt etter nærmere avtale med verneområdeforvalter. Av sikkerhetsgrunner kan det tillates 15 m smijernsrekkverk i.h.t. søknad, nær sjøen i sørvest og netting på sidene av bruene for å hindre fall fra disse. Tillatelsen gis på vilkår at Søgne kommune tar ansvar for at arealene langs stien samt trær/busker sør og nord for broene skjøttes/plantes planmessig og jevnlig på kulturlandskapets og naturmangfoldets premisser og for å skjule broene sett fra sjøen i sør og nord. Styret legger vekt på at tiltaket vil fremme allment friluftsliv og legge til rette for næringsutvikling i tilknytning til verneområdet samtidig som det ikke vil påvirke landskapets art eller karakter vesentlig. Det er lagt vekt på at friluftsliv er en del av formålet med landskapsvernområdet. Det må foreligge tillatelse etter plan- og bygningsloven og tilfredsstillende avtale med grunneier før broene utplasseres.» Søgne kommune søkte ikke verneområdestyret om tillatelse til å gjøre turstien universelt utformet. Verneområdestyret tok derfor ikke stilling dette. Etter As klage på stiens utforming kontaktet Søgne kommune verneområdestyret i e-post 19. oktober Kommunen ønsket styrets vurdering av mulighetene for å tilrettelegge stien mellom Olavsundet og verftet for rullestolbrukere. I svaret fra verneområdeforvalteren til Søgne kommune 20. oktober 2015 fremgår det blant annet at: «Verneområdestyret medvirket til at framkommeligheten på Helgøya er vesentlig bedre for rullestoler enn tidligere. Det er god tilgjengelighet for rullestoler i landskapsvernområdet på Flekkerøy. Vi har i utkast til forvaltningsplan følgende formulering: 'Det er et mål at flest mulig skal ha en mulighet til å oppleve kvalitetene i Oksøy-Ryvingen landskapsvernområde. Tilrettelegging for rullestol er derfor ønskelig enkelte plasser. 3
4 Disse tiltakene vil som regel kreve noe større anlegg som kan komme i konflikt med formålet med vernet. Tiltakene må søkes om til forvaltningsmyndigheten og kommunen. Tiltakene bør legges til utvalgte områder hvor forholdene ligger godt til rette for det og hvor graden av tilrettelegging allerede er høy.' Jeg kan ikke se at det ligger naturlig til rette for sammenhengende tilrettelegging for rullestol til Loshytta, eller gjennom landskapsvernområdet på tvers av Kapelløya pga bratt terreng. Ikke minst gjelder dette det bratte og kronglete partiet opp mot Loshytta fra øst. Det er nærliggende å se for seg at i den grad terrenget gjør det mulig å tilrettelegge for rullestol, så ville det flere steder medføre omfattende tiltak som vil vært klart i strid med formålet for landskapsvernområdet, og derfor uaktuelt å tillate.» Behandlingen hos Likestillings- og diskrimineringsombudet og videre saksgang A klaget Søgne kommune inn til ombudet ved e-post 24. november I uttalelse datert 24. juli 2015 konkluderte ombudet med at: «Søgne kommune bryter ikke plikten til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 13 ved ikke å tilrettelegge turstien.» A klaget over ombudets uttalelse ved brev datert 25. august Ombudet vurderte saken på nytt, men fastholdt sin konklusjon. Saken ble oversendt Likestillings- og diskrimineringsnemnda (nemnda) ved ombudets brev datert 24. februar I brevet gjorde ombudet oppmerksom på at sen oversendelse av saken til nemnda skyltes forhold hos ombudet, ikke partene. Saken ble behandlet i nemndas møte 17. januar I behandlingen deltok nemndas medlemmer Susann Funderud Skogvang (møteleder), Thorkil H. Aschehoug, Gislaug Øygarden og Jon Østensvig. Ingen av partene ønsket å delta i møtet. Nemndas sekretariat var representert ved Ingeborg Aas, Helena Jokila og Anette Klem Funderud. Partenes syn på saken A har i hovedsak anført: Turstien som er opparbeidet i området til verftet er ikke universelt utformet. Han besøkte verftet høsten Turstien utenfor verftet var ikke universelt utformet. Han kunne derfor ikke være med på en felles opplevelsestur som ble arrangert av verftet. Søgne kommune innhentet tillatelse til å anlegge turstien hos verneområdestyret, og søknaden ble innvilget. Målene for stiens bredde holder seg godt innenfor aktuelle byggemål, og broene er brede nok til å gjøres universelt utformet. Likevel søkte ikke kommunen om å få laget en overgang slik at rullestolbrukere kommer ut på utsiden for å kunne se utover svabergene og kysten. På denne måten foretar Søgne kommune en diskriminerende saksbehandling og forhindrer at funksjonshemmede får nyte utsikten og den flotte naturen som en ser fra vest- og sørsiden. 4
5 Han stiller spørsmål ved om kommunen i det hele tatt har vurdert å tilrettelegge for rullestolbrukere da turstien ble etablert. Dette er en ny tursti, og da skal det gjøres et forsøk på å tilrettelegge. Planleggingen og etableringen av turstien har ikke skjedd i tråd med plikten til universell utforming. Stien ble anlagt etter at kravene til universell utforming trådte i kraft. I første omgang ble det ikke gitt tillatelse til rekkverk, men dette ble endret på grunn av sikkerhetshensyn. Dette viser at kommunen får igjennom tiltak dersom det er ønsket. Han stiller seg også undrende til at utbygger av verftet får tillatelse til å etablere tursti hvor deler av stien går over kommunal grunn og en annen del over privat eiendom. Alt blir godkjent av Søgne kommune, uten at spørsmålet om universell utforming reises. Det utarbeides heller ikke en helhetlig plan for å forsøke å finne løsninger. I stedet bruker kommunen den begrensede tillatelsen fra verneområdestyret som en ramme for hva som er mulig. Fremgangsmåten oppfattes som om kommunen ønsker å unngå videre universell utforming. Kommunen viser til en tursti til Prekestolen. Dette har vært en tursti i mange tiår, og den utbedres stadig. Denne saken gjelder turstien fra Olavsundet til verftet. Dette er et nytt anlegg og skal derfor forholde seg til annet lovverk. Det er liten grunn til å sammenligne med turstien opp til Prekestolen. Han har vært i kontakt med et anerkjent landskapsfirma som bekrefter at de fleste turområder kan tilrettelegges med en annerledes byggeteknikk. Dette går ut på at stier bygges opp med lødd stein (ser ut som eldre kjerreveier). Slike stier glir fint inn i miljøet og er mulig å benytte for de fleste. Det finnes en rekke eksempler på at det er mulig å lage universelt utformede stier, se publikasjonen «stier til å stole på», utarbeidet av Norges Handikap Forbund avdeling Agder. Som ingeniør er det lett å se at det er muligheter for enkle og gode tekniske løsninger på deler av turstien. Kommunen har ikke god nok kompetanse i slike saker. At det aktuelle området er et landskapsvernområde skal ikke være et grunnlag for å unnlate å gjøre noe. Innovasjon Norge har støttet mange slike prosjekter for å fremme turisme, for eksempel nasjonale turistveger ( Søgne kommune har i hovedsak anført: Stien fra Olavsundet til verftet, er anlagt i et bratt og ulendt landskap som tidligere var utilgjengelig for størstedelen av befolkningen. Stien er anlagt innenfor Oksøy-Ryvingen landskapsvernområde, og det har derfor vært en lang og kronglete vei fra planlegging, via vedtak i verneområdestyret og etter plan- og bygningsloven, til ferdigstillelse av stien. Et av vilkårene for å få anlegge en tursti i verneområdet var at stien skulle tilpasse seg naturen og ikke påvirke landskapets art eller karakter vesentlig. Det ble ikke gitt anledning til verken sprengning, oppfylling, ramper, eller andre tiltak som ville vært nødvendig for å tilrettelegge denne stien for rullestolbrukere. Turstien ligger i Oksøy-Ryvingen landskapsvernområde som er regulert av verneforskriften. I henhold til forskriften skal allmennheten ha tilgang til området i forbindelse med friluftslivsaktiviteter med liten grad av teknisk tilrettelegging. Området er vernet mot inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter. Turstien kunne bare 5
6 anlegges på de vilkår som fremgikk av verneområdestyrets vedtak datert 12. februar Kommunen kunne ikke tillatt til en turvei som A beskriver. Kommunen måtte i så fall avslå etablering av turstien med det resultat at få eller ingen kunne gå over øya. Kommunen undersøkte mulighetene for universell utforming etter at A klaget til ombudet, og kommunen ba om verneområdestyrets vurdering. Verneområdeforvalteren uttalte 20. oktober 2015 at universell utforming av turstien klart ville være i strid med formålet med landskapsvernområdet og at det av den grunn er uaktuelt å tillate. For å realisere en tursti over Kapelløya har kommunen vært avhengig av økonomisk støtte. Kommunen har fått bidrag fra spillemidler som ble tildelt av Vest-Agder Fylkeskommune i vedtak datert 28. mai I vedtaket er det presisert at utførelsen av tiltaket skal følge bestemmelsene om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet, V-0732 fra Kulturdepartementet. I V-0732 er det blant annet listet opp forskjellige tiltak som kan få tilskudd. De forskjellige tiltakene er i tillegg definert, og det er stor forskjell på definisjonen av hva en turvei og en tursti er. Det fremgår følgende om turstier: «Turstier er traseér primært for ferdsel til fots. Traseén er ryddet, merket og med en begrenset grad av opparbeiding. Turstien er som oftest knyttet til natur- og friluftsområder, og fremkommeligheten, i forhold til en vanlig sti, er forbedret ved å lede bort overvann, bygge klopper/mindre bruer og kavler. Normalt ingen belysning. Dersom turstien skal tilrettelegges for skigåing, må grunnen bearbeides.» V-0732 gir følgende definisjon på turvei: «Turveier er flerfunksjonelle traseér med høy utnyttelsesgrad for ferdsel til fots, med sykkel, med barnevogn eller rullestol.» På bakgrunn av verneområdestyrets vedtak og Kulturdepartementets definisjon av hva en tursti er, kan ikke kommunen se at det kan stilles krav om at turstien skulle vært etablert etter kravene til universell utforming. Det er mange turstier i Søgne kommune. Arealenheten har ikke oversikt over antallet, men det er både stier som går i lett tilgjengelig terreng, og stier som går over bratte fjellpartier i ulendt terreng. En av tre stier i kommunal regi tilrettelegges for funksjonshemmede. Dette er etter de opplysningene kommunen sitter med, et vanlig forholdstall for landet. Slik landets beskaffenhet er, vil det være umulig å tilrettelegge alle turstier etter kravene til universell utforming. Stien mellom Olavsundet og verftet føyer seg inn i rekken av de mange stiene i landet som ikke vil være tilgjengelige for alle. Når landskapsbildet i Norge er som det er, vil det ikke la seg gjøre å tilfredsstille kravene i alle tiltak som gjennomføres. Kommunens arealenhet hadde i 2014 sin årlige utflukt til Prekestolen, en av landets best besøkte attraksjon. En kan vel vanskelig se at denne turstien er mer tilrettelagt for universell utforming enn stien kommunen her har fått klage på. 6
7 Sakens rettslige sider Internasjonale rettskilder I 2006 ble FNs konvensjon for rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne vedtatt av FNs generalforsamling (Convention on the Rights of Persons with Disabilities CRPD). Konvensjonen er rettslig bindende for Norge. Konvensjonen skal sikre at personer med nedsatt funksjonsevne nyter likeverdig rett til anerkjente menneskerettigheter og grunnleggende friheter. Konvensjonen dekker mange områder hvor personer med nedsatt funksjonsevne opplever diskriminering, blant annet bevegelsesfrihet. Nemnda håndhever ikke CRPD, men konvensjonen er en viktig kilde ved nemndas tolking av diskriminerings- og tilretteleggingsloven, da det antas at loven er i samsvar med Norges internasjonale forpliktelser. Norsk rett Statens generelle forpliktelse til å sikre menneskerettighetene fremgår av Grunnloven 92 og 98. Den 1. januar 2014 trådte den någjeldende diskriminerings- og tilgjengelighetsloven i kraft (lov nr. 61/2013). Loven erstattet og videreførte den tidligere diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (lov nr. 42/2008). Lovforarbeidene til den tidligere loven har betydning også for forståelsen av gjeldende lov. A klaget til ombudet i november 2013, da den tidligere loven var i kraft. Saken gjelder et aktuelt forhold. I likhet med ombudet vil nemnda vurdere denne saken etter någjeldende diskriminerings- og tilgjengelighetslov. Plikten til universell utforming fremgår av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 13: «Offentlige virksomheter skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Tilsvarende gjelder for private virksomheter rettet mot allmennheten. Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, herunder informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Offentlige og private virksomhet rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten. Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, hvorvidt virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn. Det er ikke plikt til universell utforming etter denne loven dersom virksomheten oppfyller nærmere bestemmelser i lov eller forskrift om innholdet i plikten til universell utforming. Kongen kan gi forskrift om innholdet i plikten til universell utforming på områder som ikke er omfattet av krav i eller i medhold av annet lovverk.» 7
8 I lovforarbeidene til den tidligere diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, Ot.prp. nr. 44 ( ) uttales det på side 137 at: «I forhold til de fysiske forholdene må det trekkes et skille mellom menneskeskapte forhold og naturgitte forhold. Departementet vil derfor begrense bruken av begrepet universell utforming mot naturgitte forhold som ikke er gjenstand for utforming fra menneskers side. Dette innebærer ikke at alle uteområder faller utenfor regler om universell utforming. En rekke uteområder bearbeides og omformes av mennesker i svært stor grad. For eksempel vil veger, fortau, torg, plasser og parkanlegg være en del av det menneskeskapte fysiske miljøet.» I diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 13 tredje ledd er det en generell uforholdsmessighetsbegrensning når det gjelder plikten til generell tilrettelegging. Det foreligger ikke plikt til universell utforming dersom dette medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten. Det må foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Det skal blant annet særlig legges vekt på vernehensyn. Det følger av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 12 første ledd at brudd på plikten til universell utforming regnes som diskriminering. Av 12 andre ledd er det videre fastslått at diskriminering som skyldes mangelfull fysisk tilrettelegging er uttømmende regulert i 13 til 17 for de rettssubjekter og på de områder disse bestemmelsene gjelder. Bevisbyrdereglene er inntatt i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 30 første ledd: «Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis: a) det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering og b) den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted.» Nemndas vurdering Nemnda har kommet til at Søgne kommune ikke handlet i strid med plikten til universell ved utforming av turstien fra Olavsundet til verftet. Nemndas medlemmer har i imidlertid delt seg i et flertall og et mindretall for et slikt resultat (3:1). Partene er enige om at stien fra Olavsundet til verftet ikke er utformet i henhold til kravet om universell utforming. Turstien er bratt og går i ulendt terreng. Steiner og mindre broer gjør at det ikke er mulig å komme frem med rullestol. En samlet nemnd legger til grunn at turstien ikke er universelt utformet. Kjernen i plikten til universell utforming er at virksomhetene er ansvarlige for å tilrettelegge og tilpasse de fysiske omgivelsene slik at flest mulig brukerforutsetninger ivaretas uten særløsninger. Plikten til universell utforming vil et stykke på vei avhjelpe behovet for individuell tilrettelegging eller særløsninger, og samtidig bedre tilgjengeligheten på viktige fellesskapsarenaer. Universell utforming er derfor viktig for å oppnå likeverd, deltakelse og fravær av diskriminering uavhengig av funksjonsevne. Universell utforming er knyttet til virksomhetens alminnelige funksjon og plikten til universell utforming retter seg først og fremst mot det menneskeskapte fysiske miljøet. Saken gjelder en tursti innenfor et landskapsvernområde i Søgne kommune. Formålet med landskapsvernområdet er at allmennheten skal ha mulighet til naturopplevelser gjennom utøvelse av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Nemnda legger til grunn at plikten til å sikre universell utforming i utgangspunktet også gjelder når 8
9 turstier skal anlegges. Ettersom den aktuelle turstien er åpen for alle turgåere, har kommunen en plikt til å tilrettelegge stien slik at flest mulig, uavhengig av individuelle forutsetninger, vil kunne benytte seg av stien. Det er som ovenfor nevnt enighet om at turstien ikke er universelt utformet. Spørsmålet er om det vil være en uforholdsmessig byrde for kommunen å sikre universell utforming av turstien. I sin uttalelse datert 24. juli 2015 ga ombudet følgende vurdering: «Kommunen opplyser at det er en rekke hensyn som skal ivaretas når det lages turstier. En av tre stier i kommunal regi tilrettelegges for funksjonshemmede. Slik landets beskaffenhet er, med mye ulendt terreng, så vil det være umulig å tilrettelegge alt av turstier etter kravene til universell utforming. Ombudet har merket seg at området turstien ligger i er vernet etter forskrift. Området er åpent i forbindelse med friluftsaktiviteter, men forskriften åpner i liten grad for teknisk tilrettelegging og større fysiske inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter. Slik turstien er beskrevet er ombudet i tvil om det i det hele tatt er fysisk mulig å tilrettelegge denne turstien for rullestolbrukere. Gjennomføring av universell utforming av turstien i denne saken vil blant annet innebære bygging og jevnere underlag, ramper og andre installasjoner for jevne ut større høydeforskjeller og broer. Slike inngrep vil ofte være svært kostbare sett opp mot mindre kommuners økonomi. I tillegg vil gjennomføring av universell utforming innebære store inngrep i områdets opprinnelige landskap, som vil være i strid med vernereglene for området. Alternativet var ifølge kommunen å ikke ha en tursti i det hele tatt. Etter en samlet vurdering av momentene overfor mener ombudet at det på grunn av vernehensyn og kostnadshensyn vil innebære en uforholdsmessig byrde å pålegge kommunen å sikre universell utforming av den påklagede turstien.» Nemndas flertall, bestående av medlemmene Susann Funderud Skogvang, Gislaug Øygarden og Jon Østensvig, er i hovedsak enig i ombudets vurdering. Flertallet finner at det vil innebære en uforholdsmessig byrde å pålegge kommunen å sikre universell utforming av turstien. I likhet med ombudet har nemnda lagt særlig vekt på vernehensyn. Området er vernet mot inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter. I utgangspunktet er ethvert byggetiltak forbudt. Det fremgår av verneforskriften 3 punkt 1.1 at forbudet gjelder: «Oppføring og ombygging av bygninger, brygger og andre anlegg, vegbygging, bergverksdrift, graving, påfylling av masse, sprenging, bryting av stein, mineraler eller fossiler, fjerning av større steiner og blokker, drenering og annen form for tørrlegging, nydyrking, planting, bakkeplanering, fremføring av luft- og jordledninger, oppsetting av skilt, opparbeiding og merking av stier, løyper o.l. Kulturminner skal beskyttes mot skade og ødeleggelse. Opplistingen er ikke uttømmende.» 9
10 Likevel åpner verneforskriften for at verneområdestyret kan tillate mindre tiltak, blant annet «opparbeiding, og merking av nye turstier og løyper.», se verneforskriften 3 punkt 1.3 bokstav j. Kommunen fikk tillatelse av verneområdestyret til å anlegge en tursti fra Olavsundet til verftet i februar I tråd med verneforskriften stilte verneområdestyret svært strenge krav til inngrepet. Det er verneområdestyret som i tvilstilfeller avgjør om et tiltak må anses å ville endre landskapets art eller karakter vesentlig, se verneforskriften 3 punkt 1.1 siste ledd. Nemnda har ikke myndighet til å overprøve et vedtak gitt av andre forvaltningsmyndigheter. I Ot.prp. nr. 44 ( ), side 148 understreker lovgiver at ombudet og nemnda dessuten bør avstå fra å tolke det regelverket som er gitt av sektormyndighetene dersom dette for eksempel dreier seg om valg av teknisk løsning. Søgne kommune søkte opprinnelig ikke verneområdestyret om universell utforming av turstien, og verneområdestyret tok derfor ikke stilling til dette på søknadstidspunktet. Det var først etter at A klagde til ombudet at kommunen i oktober 2015 ba om verneområdestyrets vurdering av mulighetene for å tilrettelegge stien for rullestolbrukere. Etter flertallets syn burde kommunen ha undersøkt mulighetene for universell utforming av turstien med verneområdestyret allerede i 2013, men har kommet til at dette ikke kan få avgjørende betydning. Verneområdeforvalteren opplyste i sitt svar til kommunen 20. oktober 2015 at han anså universell utforming av turstien over Kapelløya som uaktuelt på grunn av terrenget. Tilrettelegging for rullestolbrukere krever så vidt omfattende tiltak at det kommer i konflikt med formålet med landskapsvernområdet. Det er etter nemndas syn svært lite sannsynlig at verneområdestyret ville ha konkludert annerledes dersom kommunen i sin søknad hadde søkt om at turstien skulle kunne utformes universelt. På denne bakgrunn legger flertallet til grunn at det ikke er mulig å gjøre turstien universelt utformet uten å komme i konflikt med verneforskriften. Flertallet har imidlertid merket seg at verneområdeforvalteren mener det er god tilrettelegging for rullestolbrukere i andre deler av landskapsvernområdet, blant annet på Helgøya og Flekkerøy. Nemndas mindretall, medlemmet Thorkil H. Aschehoug, viser til at Søgne kommune etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 13 plikter «å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten». Ved vurderingen av om tilretteleggingen innebærer en uforholdsmessig byrde gjelder det en omvendt bevisbyrde: Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted med mindre kommunen sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 30 første ledd. Det er 2 i forskrift om Oksøy-Ryvingen landskapsvernområde, Kristiansand, Søgne og Mandal kommuner, Vest-Agder (FOR , verneforskriften), som setter rammene for hva kommunen (med godkjenning fra Verneområdestyret), kan fatte vedtak om. Begrensningene i forskriften er imidlertid gitt ved skjønnsmessige ord og uttrykk som «lite preget av tekniske inngrep», «liten grad av teknisk tilrettelegging» o.l. I denne saken har kommunen fått Verneområdestyrets godkjenning til blant å igangsette/oppføre - rydding/skjøtsel av vegetasjon i 1-2 meters bredde over ca 150 meter lengde - to broer over to juv med brospenn ca 5,5 meter og med rekkverk i smijern 10
11 - det ene rekkverket på den østre broen tillates forlenget ca fem meter og kombineres med natursteintrapp - ca 20 meter smijernrekkverk øst for Loshytta langs eksisterende sti - oppsetting av informasjonsskilt etter nærmere avtale med verneområdeforvalter - av sikkerhetsgrunner tillates det 15 meter smijernsrekkverk, nær sjøen i sørvest og netting på sidene av bruene for å hindre fall fra disse. At Verneområdestyret har godkjent de her opplistede tiltakene og dermed ansett disse som «liten grad av teknisk tilrettelegging», illustrerer for mindretallet at det her er tale om et betydelig grad av skjønn. Slik mindretallet ser det kunne like gjerne styret, innenfor ordlyden i forskriften, ha kommet til motsatt resultat at anleggelse av broer, smijernsrekkverk og natursteintrapp - innebar en form for tilrettelegging som oversteg «liten grad». Det må videre være på det rene at Verneområdestyrets skjønn skjer i krysningspunktet og i en stadig avveining mellom hensynet til lanskapsvern og hensynet til fremme av «allment» friluftsliv. Mindretallet viser her til hva styret selv skriver i sitt vedtak av 12. februar 2013: «Styret legger vekt på at tiltaket vil fremme allment friluftsliv og legge til rette for næringsutvikling i tilknytning til verneområdet samtidig som det ikke vil påvirke landskapets art eller karakter vesentlig. Det er lagt vekt på at friluftsliv er en del av formålet med landskapsvernområdet.» Hensynet til universell utforming må etter mindretallets syn anses som en del av det videre hensynet til å «fremme allment friluftsliv». Slik mindretallet ser det er det naturlig å forstå dette slik at dersom hensynet til «fremme [av] allment friluftsliv» veier tilstrekkelig tungt i en konkret sak, kan det aksepteres større grad av "teknisk tilrettelegging". Den konkrete saken, med de tiltakene rådet der aksepterte (broer, smijernsrekkverk og natursteintrapp), understøtter en slik forståelse. Det er videre på det rene at verken kommunen eller Verneområdestyret hhv. vurderte eller fikk seg forelagt til vurdering, hensyn knyttet til å tilrettelegge for universell utforming. I avveiningen mellom fremme av allment friluftsliv og landskapsvern, har dermed verken kommunen eller Verneområdestyret tatt dette hensynet i betraktning. Kommunen har i ettertid vist til at Verneområdestyret ikke ville ha godtatt en slik tilrettelegging, og har til støtte for dette innhentet en uttalelse fra verneområdeforvalteren. Det er imidlertid ikke forvalteren som avgjør slike saker, men det kollegialt sammensatte Verneområdestyret med fem faste medlemmer og som fatter sine vedtak basert på avstemning. Det fremgår av Verneområdestyrets vedtak 12. februar 2013, at verneområdeforvalteren innstiller på vedtak, men at han ikke selv er blant verneområdestyrets stemmeberettigede medlemmer. Klageren har på sin side fremlagt dokumentasjon fra Norges Handikapforbunds regionskontor i Agder, med konkrete forslag og eksempler på praktiske løsninger og ideer for friluftsområder, hvor nettopp vernehensyn gjør seg gjeldende. I Agder-regionkontorets publikasjon er det til (under avsnittet «Når universell utforming møter naturen»), uttalt blant annet: «Flere kommuner har bevart den opprinnelige stien og i tillegg anlagt ekstra sløyfer eller lagt stien utenom hindringer ( ) Noen rullestolbrukere har også utstyr som klarer kraftigere stigninger enn kravet. For denne gruppen vil tiltak som utjevninger i terrenget og et 11
12 fast underlag, åpne tilgangen til nye områder og gi en betydelig økning av turtilbudet (...) For å finne de gode løsningene utfordres både kreativitet, innsikt og et systematisk arbeid gjennom synliggjøring og konkretisering i kommunens planarbeid.» Klager har også vist til at han har vært i kontakt med sivilarkitekt i byggkonsulentfirmaet i Stavanger, som skal ha uttalt at de fleste uteområder lar seg utforme universelt om man vurderer alternative byggeteknikker. Klager har også vist til at Innovasjon Norge har «støttet mange slike prosjekt for å fremme turismen» og lagt ved nettlenke om temaet. Mindretallet anser det videre som ikke tilstrekkelig avklart om det hadde vært mulig å trekke turstien på annen måte, for eksempel langs en annen trasé i landskapet, og om dette ville ha krevd mindre grad av tekniske inngrep for å imøtekomme en universell utforming. Det avgjørende for mindretallet er at slike hensyn og forhold overhodet ikke er vurdert av Verneområdestyret, og følgelig er det svært vanskelig å forskuttere hva Verneområdestyret som kollegialt og skjønnsutøvende organ, ville ha kommet til om det hadde fått seg forelagt hensynet til universell utforming og gjort en konkret vurdering av dette i den foreliggende sak. Den omvendte bevisbyrden som følger av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 30 første ledd, medfører etter mindretallets syn at den usikkerhet og tvil som her råder, må gå utover kommunen. Mindretallet kommer derfor til at kommunen ikke kan anses å ha sannsynliggjort i tilstrekkelig grad at det ville ha vært en «uforholdsmessig byrde» å tilrettelegge for universell utforming ved anleggelse av natursti i Oksøy-Ryvingen landskapsvernområde. Nemndas konklusjon er, i samsvar med flertallet vurdering, at Søgne kommune ikke handler i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 13 ved at den aktuelle turstien ikke er universelt utformet. A har dermed ikke fått medhold i sin klage på ombudets uttalelse. Uttalelsen er gitt med den dissens som fremgår av premissene. 12
13 Sak 7/ Likestillings- og diskrimineringsnemnda har gitt følgende uttalelse: Søgne kommune handler ikke i strid med plikten til universell utforming av turstien fra Olavsundet til verftet på Kapelløya i Vest-Agder fylke. Susann Funderud Skogvang møteleder Thorkil H. Aschehoug Gislaug Øygarden Jon Østensvig 13
Møteprotokoll. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Tore Askildsen Reidar Gausdal Grete Kvelland Skaara NESTL Helge Andresen
Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 12.02.2013 Tidspunkt: 10:00 Verneområdestyret for Oksøy-Ryvingen og Flekkefjord landskapsvernomr. Bryggegata 10, Mandal Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon
DetaljerUttalelse av 1. desember 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer:
Sak 40/2017-1 Sakens parter: A X frisør Uttalelse av 1. desember 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Ivar Danielsen (møteleder) Usman Ivar Shakar Astrid Merethe Svele Anne Lise
DetaljerOmbudets uttalelse i sak 11/2138
Ombudets uttalelse i sak 11/2138 Virksomhet hadde tre trinn opp fra fortausnivå til inngangsdøren. Virksomheten handlet likevel ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 og plikten til
DetaljerManglende universell utforming av inngangsparti
Manglende universell utforming av inngangsparti Restaurantens inngangsparti består av flere trappetrinn. Besøkende i rullestol kan benytte en sideinngang, og må deretter ta vareheisen og så kjøre gjennom
DetaljerIKKE UNIVERSELT UTFORMET INNGANGSPARTI TIL
NOTAT - FOR OPPFØLGING Til: Dialog- og Utviklingsavdelingen Fra: Arshad Khan Vår ref. 10/1670-5/SF-471, SF-551, SF-711, SF-845, SF-900//AKH Dato: 26.02.2011 IKKE UNIVERSELT UTFORMET INNGANGSPARTI TIL KAFÉ
DetaljerVirksomheten handler likevel ikke i strid med sin plikt til universell utforming av inngangspartiet
Vår ref.: Dato: 11/2141 13.05.2013 Virksomheten handler likevel ikke i strid med sin plikt til universell utforming av inngangspartiet Jobzone Larvik har trapp med to trinn i sitt inngangsparti. Virksomheten
DetaljerOmbudets uttalelse i sak 11/2133
Vår ref.: Dato: 11/2133 08.03.2013 Ombudets uttalelse i sak 11/2133 Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok klage på virksomheten Molteberg Elektriske AS med påstand om at virksomheten ikke oppfyller
Detaljer10/1781-04.06.2012. Saksnummer: 10/1781 Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 Dato for uttalelse: 2. mai 2012
Vår ref.: Dato: 10/1781-04.06.2012 Ombudets uttalelse Norges Blindeforbund hevder at Statens vegvesen (vegvesenet) handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 og plikt til generell
DetaljerOmbudets uttalelse i klagesak 11/2125
Ombudets uttalelse i klagesak 11/2125 Virksomhet hadde ett trappetrinn opp fra fortauet, som forhindret rullestolbrukere fra å komme inn i lokalet. Virksomheten brøt likevel ikke plikten til universell
DetaljerOmbudets uttalelse i klagesak 11/2161
Vår ref.: Dato: 11/2161 08.03.2013 Ombudets uttalelse i klagesak 11/2161 Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok en klage på at inngangspartiet til virksomheten Tic Tac sportspub i Storgata 32
DetaljerUTTALELSE SPØRSMÅL OM UNIVERSELL UTFORMING AV KLESFORRETNING Indiska
UTTALELSE SPØRSMÅL OM UNIVERSELL UTFORMING AV KLESFORRETNING Indiska Likestillings og diskrimineringsombudet viser til klage fra Norges Handikapforbund på manglende universell utforming av butikken Indiska
Detaljer11/ inngangsparti har trappetrinn som gjør at personer med rullestol ikke kommer
Vår ref.: Dato: 11/2153 01.07.2013 Ombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok klage hvor det ble hevdet at Rått og Sanselig AS ikke oppfyller kravet til universell utforming etter
Detaljer11/2162-13- 26.02.2013
Vår ref.: Dato: 11/2162-13- 26.02.2013 Ombudets uttalelse Virksomhetens inngangsparti bestod av en trapp med ett til to trappetrinn. Inngangspartiet var følgelig ikke universelt utformet, men ombudet fant
DetaljerSkatteoppkreveren i Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt
Vår ref. Deres ref. Dato: 10/1795-8-MBA 01.06.2011 Skatteoppkreveren i Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt Ombudet fant at inngangspartiet til lokalene til Skatteoppkreveren ikke
Detaljer11/
Vår ref.: Dato: 11/2144-12- 26.02.2013 Ombudets uttalelse Virksomheten hadde tre trappetrinn i inngangspartiet. Inngangspartiet var følgelig ikke universelt utformet, men ombudet fant at det ville være
DetaljerVår ref. Deres ref. Dato: 11/277-1-MBA
Vår ref. Deres ref. Dato: 11/277-1-MBA 08.02.2011 Inngangspartiet til Pizzeria er ikke universelt utformet Inngangspartiet til en pizzeria hadde tre trappetrinn, og rampen var for bratt. Eieren av Pizzeriaen
DetaljerVedtak av 30. november 2016 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer:
Sak 5/2016-1 Sakens parter: A - Likestilling- og diskrimineringsombudet Vedtak av 30. november 2016 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Susann Funderud Skogvang (møteleder) Thorkil
DetaljerOmbudets uttalelse i sak 11/2122
Vår ref.: Dato: 11/2122-9- KAB 08.03.2013 Ombudets uttalelse i sak 11/2122 Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok klage på virksomheten Elite sko AS i Kongegata 22 i Larvik fordi virksomheten
DetaljerGarn og Broderihjørnet ikke bryter plikten til universell utforming
Vår ref.: Dato: 11/2111 10.11.2012 Garn og Broderihjørnet ikke bryter plikten til universell utforming Ombudet kom til at en virksomhet ikke bryter plikten til universell utforming i diskriminerings- og
DetaljerUttalelse og sammendrag til nettsider (11 / 2112) 11/2112 10.11.2012
Vår ref.: Dato: 11/2112 10.11.2012 Uttalelse og sammendrag til nettsider (11 / 2112) Ombudet kom til at en virksomhet ikke bryter plikten til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven
Detaljer25.11.2009 09/359-AKH UTTALELSE- SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV MANGLENDE TILGJENGELIGHET PÅ RESTAURANTER
Norges Handikapforbund Trøndelag V/ Kristian Lian Kvenildmyra 4 7072 HEIMDAL Vår ref. Deres ref. Dato: 09/358-5-AKH 25.11.2009 09/359-AKH UTTALELSE- SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV MANGLENDE TILGJENGELIGHET
DetaljerKongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt
Vår ref. Deres ref. Dato: 10/1378-8-MBA 01.06.2011 Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt Ombudet fikk inn klage på inngangspartiene til flere kommunale bygninger i Kongsberg kommune.
DetaljerSak nr. 58/2015. Vedtak av 4. oktober Sakens parter. A - Likestillings- og diskrimineringsombudet
Sak nr. 58/2015 Vedtak av 4. oktober 2016 Sakens parter A - Likestillings- og diskrimineringsombudet Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning: Susann Funderud Skogvang (møteleder) Johans
Detaljer11/2143 04.03.2013. Saksnummer: 11/2143 Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 Dato for uttalelse:12.
Vår ref.: Dato: 11/2143 04.03.2013 Ombudets uttalelse Klager mener Advokatene Hellenes, Aune, Sveen & Jølberg DA ikke oppfyller kravet til universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven
DetaljerVår ref. Deres ref. Dato: 09/169-20-MBA 08.07.2011
Vår ref. Deres ref. Dato: 09/169-20-MBA 08.07.2011 Aurora kino i Tromsø skal utbedres i løpet av året Norges Handikapforbund klaget på at kinoen ikkje var universelt utformet, og mente det måtte bygges
DetaljerForeldre som sitter i rullestol og skal levere og hente barn i Olsvik barnehage er ikke i stand til å komme seg opp til barnehagens annen etasje.
Saknr: 10/1943 Lovanvendelse: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9. Hele uttalelsen datert: 07.04-2011: OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn Likestillings) og diskrimineringsombudet bygger på partenes
DetaljerOmbudets uttalelse i sak 11/2146
Vår ref.: Dato: 11/2146-08.03.2013 Ombudets uttalelse i sak 11/2146 I klagen hevdes det at virksomheten ikke oppfyller sin plikt til universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven
DetaljerOmbudets uttalelse i sak 11/2160
Ombudets uttalelse i sak 11/2160 Virksomhet hadde to trappetrinn opp fra fortauet, som forhindret rullestolbrukere fra å komme inn i lokalet. Virksomheten brøt likevel ikke plikten til universell utforming
DetaljerQuality Hotel Sogndal har tilfredsstillende planer for universell utforming.
Quality Hotel Sogndal har tilfredsstillende planer for universell utforming. Hotellet erkjenner at de eksiterende HC- rommene er for trange, og at tilgjengeligheten til uteserveringen ikke oppfyller kravet
DetaljerUforholdsmessig byrdefullt for virksomheten å utbedre sitt inngangsparti på nåværende tidspunkt.
Uforholdsmessig byrdefullt for virksomheten å utbedre sitt inngangsparti på nåværende tidspunkt. Ombudet konkluderte med at inngangspartiet til Frognerseteren Restaurant i Oslo ikke er universelt utformet.
DetaljerMinibank på 7-eleven plassert på utilgjengelig sted i butikken
Vår ref. Deres ref. Dato: 10/1959-5-MBA 28.02.2011 Minibank på 7-eleven plassert på utilgjengelig sted i butikken Ombudet begrunnet dette med at minibanken var plassert nært en vegg som gjorde det vanskelig
DetaljerNIKITA FRISØR MANGLENDE UNIVERSELL
NOTAT - FOR OPPFØLGING Til: Fra: Arshad Khan Vår ref. 10/1669-8/SF-471, SF-551, SF-711, SF-865, SF-900//AKH Dato: 26.02.2011 NIKITA FRISØR MANGLENDE UNIVERSELL UTFORMING AV INNGANGSPARTI Saken gjaldt manglende
DetaljerDISKRIMINERINGSNEMNDA
DISKRIMINERINGSNEMNDA Sak 144/2018 Sakens parter: A, representert ved Delta Region 6 øst - X kommune Uttalelse av 16. mai 2018 fra Diskrimineringsnemndas medlemmer: Susann Funderud Skogvang (møteleder)
DetaljerVår ref. Deres ref. Dato: 09/49-7-AAS UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV MANGLENDE GENERELL TILGJENGELIGHET
GAMESTOP NORWAY AS Jernbanetorget 6 0154 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 09/49-7-AAS 26.10.2009 UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV MANGLENDE GENERELL TILGJENGELIGHET Likestillings-
DetaljerVår ref. Deres ref. Dato: 09/ LOM UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV MANGLENDE GENERELL TILRETTELEGGING
Vivikes Kongensgate 11 7011 TRONDHEIM Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1378-12-LOM 08.01.10 UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV MANGLENDE GENERELL TILRETTELEGGING Likestillings- og diskrimineringsombudet
Detaljer12/1144 28.05.2013. Likestillings- og diskrimineringsombudet legger til grunn at hotellets inngang
Vår ref.: Dato: 12/1144 28.05.2013 Ombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok klage fra Stopp Diskrimineringen hvor det ble hevdet at Comfort Hotel Grand Central sin inngang fra
DetaljerOmbudets uttalelse i sak 11/2157
Vår ref.: Dato: 11/2157 08.03.2013 Ombudets uttalelse i sak 11/2157 Saksnummer: 11/2157 Lovgrunnlag: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 Dato for uttalelse: 17. desember 2012 Likestillings- og
DetaljerSak nr. 64/2014. Vedtak av 28. mai Sakens parter. A - X borettslag. Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning:
Sak nr. 64/2014 Vedtak av 28. mai 2015 Sakens parter A - X borettslag Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning: Susann Funderud Skogvang (møteleder) Johans Tveit Sandvin Thorkil H. Aschehoug
DetaljerVår ref. Deres ref. Dato: 10/2000-10-MBA 27.01.2011. Butikk på Storo senter har planer om å utbedre prøverommene
Vår ref. Deres ref. Dato: 10/2000-10-MBA 27.01.2011 Butikk på Storo senter har planer om å utbedre prøverommene Match på Storo ble klaget inn for ombudet grunnet for små og trange prøverom. Det var vanskelig
DetaljerUforholdsmessig byrdefullt for virksomheten å utbedre inngangspartiet på Storoklinikken nå
Vår ref. Deres ref. Dato: 11/401-6-MBA 15.06.2011 Uforholdsmessig byrdefullt for virksomheten å utbedre inngangspartiet på Storoklinikken nå Ombudet konkluderte med at inngangspartiet til Storoklinikken
DetaljerVår ref. Deres ref. Dato: 09/52-8-AAS 20.03.2009 UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV MANGLENDE GENERELL TILGJENGELIGHET
Ving Reisebyrå AS v/christian Fr.Grønli Karl Johans gt. 18 0159 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 09/52-8-AAS 20.03.2009 UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV MANGLENDE GENERELL TILGJENGELIGHET
DetaljerBURGER KING I TROMSØ HAR LAGT FREM
Vår ref. Deres ref. Dato: 10/1672-9-MBA 25.02.2011 BURGER KING I TROMSØ HAR LAGT FREM KONKRETE PLANER FOR UTBEDRING AV INNGANGSPARTIET Ombudet fant derfor at virksomheten ikke bryter plikten til universell
DetaljerForskrift om vern av Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke
Forskrift om vern av Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2016 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold
DetaljerNOTAT - FOR OPPFØLGING
NOTAT - FOR OPPFØLGING Til: Avdeling for lov og rettigheter Fra: Arshad Khan Vår ref. Dato: 09/1534-31/SF-471, SF-551, SF-822, SF-904//AKH 03.08.2011 Kommune bryter plikten til å sikre universell utforming
Detaljer11/ Saksnummer: 11/1580 Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 Dato for uttalelse: 23.
Vår ref.: Dato: 11/1580 22.05.2012 Sammendrag Det ble anført at Kongsberg kommunes valg av adkomstvei til Lafteråsen boligfelt ikke tilfredsstiller kravet om universell utforming. Ombudet la til grunn
DetaljerVirksomhet bryter ikke plikten til universell utforming
Vår ref.: Dato: 12/47 10.11.2012 Virksomhet bryter ikke plikten til universell utforming Ombudet kom til at en virksomhet ikke bryter plikten til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven
DetaljerOmbudets uttalelse i sak 11/2126
Ombudets uttalelse i sak 11/2126 Virksomhet hadde ett trappetrinn opp fra inngangen ved fortauet, som forhindret rullestolbrukere fra å komme inn i lokalet. I tillegg hadde virksomheten en annen inngang
DetaljerLikeverd og tilgjengelighet - fra ide til bindende lovverk
Likeverd og tilgjengelighet - fra ide til bindende lovverk Et nasjonalt og internasjonalt perspektiv på diskriminering og personer med nedsatte funksjonsevner Partnerforum 10. oktober 2008 Aslak Syse Institutt
DetaljerSpecsavers Optikk Leborg ikke handler i strid med kravet til universell utforming
Vår ref.: Dato: 11/2119 10.11.2012 Specsavers Optikk Leborg ikke handler i strid med kravet til universell utforming Ombudet kom til at en virksomhet ikke bryter plikten til universell utforming i diskriminerings-
DetaljerNOTAT - FOR OPPFØLGING
NOTAT - FOR OPPFØLGING Til: Fra: Arshad Khan Vår ref. 09/72-23/SF-471, SF-551, SF- 711//AKH Dato: 18.02.2011 Sammendrag til nettsider Manglende universell utforming av rådhus Saken gjaldt manglende tilgjengelighet
DetaljerAnonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering på grunn av generell tilgjengelighet
Til rette vedkommende Anonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering på grunn av generell tilgjengelighet Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 20. april 2009
DetaljerHøresentralen handlet i strid med kravet til universell utforming
Fra: Arshad Khan Vår ref. Dato: 10/2224-6/SF-471, SF-551, SF-711, SF-821, SF-902//AKH 16.12.2011 Høresentralen handlet i strid med kravet til universell utforming Ombudet mottok klage fra en pasient ved
DetaljerMøteinnkalling. Lyngsalpan verneområdestyre. Utvalg: Møtested: E-postmøte Dato: Tidspunkt: Side1
Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-postmøte Dato: 08.05.2015 Tidspunkt: Lyngsalpan verneområdestyre Side1 Side2 Saksliste Utvalgssaksnr ST 10/15 Innhold Lukket Arkivsaksnr Søknad om riving av Gjerdvassbu
DetaljerOMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn 11/387-7 /SF-471, SF-537, SF-801, SF- 901 /
Vår ref. 11/387-7 /SF-471, SF-537, SF-801, SF- 901 / Dato: 23.11.2011 OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn Likestillings- og diskrimineringsombudet skal arbeide for å fremme reell likestilling uavhengig
DetaljerVår ref. Deres ref. Dato: 10/682 6 CAF UTTALELSE I KLAGESAK GENERELL TILGJENGELIGHET HOS MØBELVIRKSOMHET
Sengemakeriet Gullaksen Møbler AS Fjordgaten 70 7010 TRONDHEIM Vår ref. Deres ref. Dato: 10/682 6 CAF 26.07.2010 UTTALELSE I KLAGESAK GENERELL TILGJENGELIGHET HOS MØBELVIRKSOMHET Likestillings og diskrimineringsombudet
DetaljerClarion hotell bryter plikten til universell utforming
Vår ref.: Dato: 10/1764 10.11.2012 Clarion hotell bryter plikten til universell utforming Ombudet kom til at Clarion hotell bryter plikten til universell utforming i diskrimineringsog tilgjengelighetsloven
DetaljerVår ref. Deres ref. Dato: 09/566-9-MBA
Vår ref. Deres ref. Dato: 09/566-9-MBA 18.01.2011 Joker butikk ikke universelt utformet Ombudet kom til at en Joker-butikk i Oslo ikke var universelt utformet. Det er en terskel foran inngangsdøren som
DetaljerVirksomhet i Larvik bryter ikke plikten til universell utforming av inngangsparti
Tor Odberg Hansen torodhan@online.no Vår ref.: Deres ref.: Dato: 11/2124-12- MBA 18.02.2013 Virksomhet i Larvik bryter ikke plikten til universell utforming av inngangsparti Inngangspartiet var ikke universelt
DetaljerSammmendrag av uttalelse.
Vår ref.: Dato: 12/768 22.01.2014 Sammmendrag av uttalelse. Spørsmål om universell utforming av svømmehall Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok en klage på at Råholt bad ikke var tilgjengelig
DetaljerForskrift om vern av Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke
Forskrift om vern av Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)
DetaljerVår ref. Deres ref. Dato: 09/360-5-AKH 25.11.2009 09/361-AKH
Proviantgruppen V/ AJO Tapas Bar & Fuego Munkegt. 40 7014 TRONDHEIM Vår ref. Deres ref. Dato: 09/360-5-AKH 25.11.2009 09/361-AKH UTTALELSE- SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV MANGLENDE TILGJENGELIGHET
DetaljerLikestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning:
LIKESTILLINGS- OG DISKRIMINERINGSNEMNDA Postboks 8049 Dep 0031 Oslo Tlf. 95 19 68 00/01 e-post: post@diskrimineringsnemnda.no hjemmeside: www.diskrimineringsnemnda.no Sak nr. 29/2010 Sakens parter: A.
DetaljerVoss kulturhus oppfyller kravet til universell utforming
Vår ref.: Dato: 11/2095-14 02.08.2012 Voss kulturhus oppfyller kravet til universell utforming Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) hevdet at Voss kulturhus ikke oppfyller kravet til universell utforming
DetaljerLegesenter i kommune har ikke teleslynge
Vår ref. Deres ref. Dato: 11/859-11-MBA 2011/3690-6 31.01.2012 Legesenter i kommune har ikke teleslynge Ombudet konkluderte med at kommunen bryter plikten til universell utforming når det kommunale legesenteret
DetaljerSammendrag og anonymisert versjon av uttalelse
Sammendrag og anonymisert versjon av uttalelse Det ble klaget til ombudet på manglende snørydding i Kristiansand kommune. Klager mente at kommunens snørydding ikke oppfylte kravet til universell utforming
Detaljer11/1723 18.09.2013. Ombudet kom til at Ahus ikke handlet i strid med kravet til universell utforming i dtl. 9.
Vår ref.: Dato: 11/1723 18.09.2013 Saksnummer: 11/1723 Lovgrunnlag: DTL 9 Dato for uttalelse: 25.04.2012 Sammendrag av sak 11/1723 Klageren hevdet at HC-toalettene på Akershus universitetssykehus (Ahus)
DetaljerKiss Larvik bryter ikke plikten til universell utforming av inngangsparti
Vår ref.: Deres ref.: Dato: 11/2151-14- 20.02.2013 Kiss Larvik bryter ikke plikten til universell utforming av inngangsparti Virksomheten som hadde to trappetrinn, og fleire trapper rett innenfor inngangen
DetaljerVår ref. Deres ref. Dato: 10/2007-4-MBA 01.02.2011. Prøverom på Vero Moda Storo er ikke universelt utformet
Vår ref. Deres ref. Dato: 10/2007-4-MBA 01.02.2011 Prøverom på Vero Moda Storo er ikke universelt utformet Ombudet fant at prøverommene på flere virksomheter ikke var universelt utformet. En av dem var
DetaljerVirksomhet bryter ikke plikten til universell utforming.
Vår ref.: Deres ref.: Dato: 12/979-7- 25.09.2012 Virksomhet bryter ikke plikten til universell utforming. Ombudet kom til at en virksomhet ikkje bryter plikten til universell utforming i diskrimineringsog
DetaljerMONTERING AV HEIS VIL VÆRE UFORHOLDSMESSIG
NOTAT - FOR OPPFØLGING Til: Dialog- og Utviklingsavdelingen Fra: Arshad Khan Vår ref. 10/1665-6/SF-471, SF-551, SF-711, SF-865, SF-900//AKH Dato: 26.02.2011 MONTERING AV HEIS VIL VÆRE UFORHOLDSMESSIG BYRDEFULLT
DetaljerSammendrag av sak 11/410
Vår ref.: Dato: 11/410 18.09.2013 Saksnummer: 11/410 Lovgrunnlag: DTL 9 Dato for uttalelse: 12.11.2012 Sammendrag av sak 11/410 Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok en klage fra X. Klagen gjaldt
DetaljerVår ref. Deres ref. Dato: 09/48-22-AAS 21.10.2009
NHF V/ Arne Lein Postboks 9271 Grønland 0134 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 09/48-22-AAS 21.10.2009 UTTALELSE - SAK OM MANGLENDE GENERELL TILGJENGELIGHET Likestillings- og diskrimineringsombudet viser
DetaljerDISKRIMINERINGSNEMNDA
DISKRIMINERINGSNEMNDA Sak 17/2018 A - Stopp Diskrimineringen mot B - Senterpartiet Vedtak av 18. oktober 2018 fra, sammensatt av følgende medlemmer: Ivar Danielsen (nemndleder) Gislaug Øygarden Thorkil
DetaljerManglende universell utforming av inngangsparti på treningssenter
Manglende universell utforming av inngangsparti på treningssenter Snåsa Treningssenter ble klaget inn for ombudet grunnet tung inngangsdør uten fungerende automatisk døråpner. Dette medfører at senteret
DetaljerNOTAT - FOR OPPFØLGING
NOTAT - FOR OPPFØLGING Til: Avdeling for lov og rettigheter Fra: Arshad Khan Vår ref. Dato: 10/1930-7/SF-471, SF-551, SF-711, SF-822, SF-902//AKH 12.09.2011 Elkjøp bryter plikten til universell utforming
DetaljerUTTALELSE I KLAGESAK - SPØRSMÅL OM MANGLENDE UNIVERSELL UTFORMING AV VIDEREGÅENDE SKOLER
Akershus fylkeskommune Postboks 1200 Sentrum 0107 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 10/1686-7-AKH 2009/9211-4 SEN 614/ A40 28.07.2011 UTTALELSE I KLAGESAK - SPØRSMÅL OM MANGLENDE UNIVERSELL UTFORMING AV VIDEREGÅENDE
DetaljerVår ref. Deres ref. Dato: 09/1052-10-MLD 23.10.09
Frøya kommune Familie og helse v / Beathe S. Meland Postboks 152 7261 SISTRANDA Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1052-10-MLD 23.10.09 UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV MANGLENDE GENERELL
DetaljerVår ref. Deres ref. Dato: 09/985-14-MBA 27.01.2011
Vår ref. Deres ref. Dato: 09/985-14-MBA 27.01.2011 Norwegians onlinebooking er ikke universelt utformet Ombudet fant at onlinebookingen på Norwegians internettside ikke er universelt utformet fordi det
DetaljerNOTAT - FOR OPPFØLGING
NOTAT - FOR OPPFØLGING Til: Fra: Arshad Khan Vår ref. 10/1272-7/SF-471, SF-551, SF-711, SF-822, SF-902//AKH Dato: 26.02.2011 Fjellinjen bryter ikke plikten til universell utforming av sitt inngangsparti
DetaljerSkilting til toalett på Ikea Sørlandet er ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven
Vår ref. Deres ref. Dato: 10/2058-4-HCF 04.10.2011 Skilting til toalett på Ikea Sørlandet er ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Ombudet fant at måten Ikea har skiltet til sine toaletter
DetaljerINNGANGSPARTIER TIL BUTIKKER PÅ CITY SYD
Vår ref. 10/284-10-MBA Deres ref. INNGANGSPARTIER TIL BUTIKKER PÅ CITY SYD ER IKKE UNIVERSELT UTFORMET NHF klaget inn 7 butikker på kjøpesenteret City Syd i Trondheim for manglende universell utforming.
DetaljerVedtak av 12. juni 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer:
Sak nr. 5/2017-1 Sakens parter: A - Likestillings- og diskrimineringsombudet Vedtak av 12. juni 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Jon Østensvig (møteleder) Johans Tveit Sandvin
DetaljerRETTSLIG GRUNNLAG SOM SIKRER LIKEVERD OG INKLUDERING. Advokat Anna Marion Persch 20. August 2019
RETTSLIG GRUNNLAG SOM SIKRER LIKEVERD OG INKLUDERING Advokat Anna Marion Persch 20. August 2019 RETTSLIG GRUNNLAG - LOVVERK Plan- og bygningsloven TEK 17 Tilsyn: Plan- og bygningsmyndighet Veileder fra
DetaljerMøteprotokoll. Lyngsalpan verneområdestyre. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer
Møteprotokoll Utvalg: Møtested: E-postmøte Dato: 08.05.2015 Tidspunkt: Lyngsalpan verneområdestyre Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn
DetaljerSak nr. 22/2012. Vedtak av 15. oktober Sakens parter: A - B. Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning:
Sak nr. 22/2012 Vedtak av 15. oktober 2013 Sakens parter: A - B Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning: Trude Haugli (leder) Ivar Danielsen Thom Arne Hellerslia Racha Maktabi Johans Tveit
DetaljerVår ref. Deres ref. Dato: 09/985-18-MBA LIO 16.03.2011
LDO Vår ref. Deres ref. Dato: 09/985-18-MBA LIO 16.03.2011 Norwegian kan ikke endre onlinebooking systemet nå Ombudet har tidligere konkludert med at Norwegian bryter plikten til universell utforming fordi
DetaljerMøysalen nasjonalpark muligheter som forplikter
Møysalen nasjonalpark muligheter som forplikter eller: - Hvilke muligheter gir rammeverket? Atle Andersen Vedtekter for Møysalen Nasjonalparkstyre Fastsatt av Miljødirektoratet Forvaltningsansvar for Møysalen
DetaljerArrangør av oppsetningen av Marenspillet handler ikke i strid med kravet til universell utforming.
Vår ref.: Dato: 11/223 10.05.2013 Arrangør av oppsetningen av Marenspillet handler ikke i strid med kravet til universell utforming. Saken gjaldt spørsmål om manglende tilgjengelighet til Marenspillet,
DetaljerVedtak av 6. januar 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer:
Sak nr. 9/2016 Sakens parter: A - Likestillings- og diskrimineringsombudet Vedtak av 6. januar 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Ivar Danielsen (møteleder) Usman Ivar Shakar
DetaljerUFORHOLDSMESSIG BYRDEFULLT FOR SKOLE Å SIKRE
NOTAT - FOR OPPFØLGING Til: Dialog- og Utviklingsavdelingen Fra: Arshad Khan Vår ref. 10/1947-5/SF-471, SF-520.2, SF-711, SF-900//AKH Dato: 26.02.2011 UFORHOLDSMESSIG BYRDEFULLT FOR SKOLE Å SIKRE UNIVERSELL
DetaljerVår ref. Deres ref. Dato: 10/1674-6-MBA 01.02.2011. Butikken Emmas Drømmekjøkken i Tromsø er ikke universelt utformet
Vår ref. Deres ref. Dato: 10/1674-6-MBA 01.02.2011 Butikken Emmas Drømmekjøkken i Tromsø er ikke universelt utformet Det er et trappetrinn foran hovedinngangen som gjør det vanskelig for rullestolbrukere
DetaljerVedtak av 16. mai 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer:
Sak nr. 15/2017-1 Sakens parter: A - Likestillings- og diskrimineringsombudet Vedtak av 16. mai 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Ivar Danielsen (møteleder) Anne Lise Rønneberg
DetaljerUttalelse i klagesak - spørsmål om universell utforming av legesenter
Vår ref.: Deres ref.: Dato: 12/1076-8- 25.09.2012 Legesenter har planer for utbedring. Ombudet fant at et legesenter som hadde konkrete planer for utbedring av legesenteret med automatisk døråpner ikke
DetaljerUTTALELSE I KLAGESAK - SPØRSMÅL OM INNGANGSPARTIENE TIL BUTIKKER PÅ CITY SYD ER UNIVERSELT UTFORMET
Vår ref. Deres ref. 10/281-4-MBA UTTALELSE I KLAGESAK - SPØRSMÅL OM INNGANGSPARTIENE TIL BUTIKKER PÅ CITY SYD ER UNIVERSELT UTFORMET Inngangspartier til butikker på City Syd er ikke universelt utformet
DetaljerMøteinnkalling. Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre
Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post møte Dato: 20.05.2014 Tidspunkt: Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 90930802. Vararepresentanter møter etter
Detaljer11/ Klager hevdet at musikkstreamingstjenesten Spotify ikke er tilrettelagt for
Vår ref.: Dato: 11/377 29.05.2013 Ombudets uttalelse Klager hevdet at musikkstreamingstjenesten Spotify ikke er tilrettelagt for bruk med skjermlesere med syntetisk tale eller leselist. Ombudet konkluderer
DetaljerVedtak av 9. mai 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer:
Sak 9/2017-1 Sakens parter: A - Likestillings- og diskrimineringsombudet Vedtak av 9. mai 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Ivar Danielsen (møteleder) Astrid Merethe Svele Anne
DetaljerFORSKRIFT OM VERN AV ROHKUNBORRI NASJONALPARK I BARDU KOMMUNE I TROMS FYLKE
FORSKRIFT OM VERN AV ROHKUNBORRI NASJONALPARK I BARDU KOMMUNE I TROMS FYLKE Fastsatt ved kongelig resolusjon av...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)
DetaljerSvar på søknad om å rydde stier i Randviga - Grimstad kommune- Raet nasjonalpark
Postadresse Postbosk 788 Stoa 4809 ARENDAL Besøksadresse Arendal Ragnvald Blakstadsvei 1 4638 Arendal Kontakt Sentralbord: +47 37 01 75 00 Direkte: +47 37 01 78 45 fmavpost@fylkesmannen.no Geir Andersen
DetaljerNOTAT - FOR OPPFØLGING
NOTAT - FOR OPPFØLGING Fra: Arshad Khan Vår ref. Dato: 10/496-11/SF-471, SF-520.4, SF-711, SF-814, SF-902//AKH 15.09.2011 Videregående skole har tilrettelagt for personer med nedsatt synsevne. Ombudet
Detaljer