D Beskrivende del D1 Beskrivelse D Beskrivende del D1 Beskrivelse

Transkript

1 Statens vegvesen Region vest D1-1 D1 Beskrivelse Beskrivelsen består av en standard beskrivelse og en spesiell beskrivelse. Som standard beskrivelse gjelder Statens vegvesens håndbøker nr. 025 "Prosesskode-1 Standard beskrivelsestekster for vegkontrakter" og 026 "Prosesskode-2 Standard beskrivelsestekster for bruer og kaier". Bestemmelsene i den spesielle beskrivelsen kommer generelt i tillegg til eller i stedet for standard beskrivelse. Ved uoverensstemmelse gjelder spesiell beskrivelse foran bestemmelsene i standard beskrivelse.

2 Statens vegvesen Region vest D1-2 Hovedprosess 1: FORBEREDENDE TILTK OG GENERELLE KOSTNDER FORBEREDENDE TILTK OG GENERELLE KOSTNDER RBEIDSSTIKNING, TEKNISK KONTROLL Utsetting og arbeidsstikning Omfatter utsetting/utmåling fra foreliggende fastmerker/polygonpunkter av høyder, koordinater og senterlinjer eller tilsvarende referanselinjer for alle angitte arbeider. Videre all stikning og måling under arbeidets gang for å sikre en utførelse i overensstemmelse med de høyde- og plasseringsangivelser, mål og toleranser som er angitt i beskrivelsen og på tegninger. Ekstra beregninger som må foretas ut over foreliggende fastmerker og utsettingsdata bekostes av entreprenøren. Dersom noen av de eksisterende punkter som ligger utenfor området for den endelige konstruksjonen ødelegges under arbeidets gang, skal entreprenøren bekoste innmåling og sikring av nye punkter og beregne nye data. Entreprenøren skal holde byggherren orientert om forandringer av fastmerker og stikningsdata og skal ved anleggets avslutning levere komplett oppstilling over nyopprettede punkter med koordinater og/eller høyder. Kostnad angis som rund sum. Omfattar også følgjande: Entreprenørens ansvarlige for stikkingen må delta i kontrollen, og han må også holde nødvendige hjelpearbeidere til kontrollstikkingen. Entreprenøren vil få utlevert digitale vegmodeller (VIPS) for alle profillinjer i EUREF som er vist på C-tegninger. Entreprenøren må selv beregne og ta ut nødvendige stikningsdata. Om ønskelig kan entreprenøren få utlevert tiertabell og linjepålegg som grunnlag for utarbeidelse av egne stikningsdata. Utsettingsdata utover dette må besørges av entreprenøren. Byggherren vil foreta kontroll av utsetting og arbeid under utførelse i den utstrekning han finner det nødvendig ved stikkprøver med eget personell. Byggherrens kontroll fritar ikke entreprenøren for ansvar for målingenes nøyaktighet. Feil som oppdages av byggherren, rapporteres direkte til entreprenørens ansvarlige for utsettingen. Entreprenøren avgir rapport om retting av feil på byggemøtene. ll stikning og flising skal utføres så tidlig og på en slik måte at det til enhver tid lettvint og uten hinder for kkumulert Hovedprosess 1 :

3 Statens vegvesen Region vest D1-3 Hovedprosess 1: FORBEREDENDE TILTK OG GENERELLE KOSTNDER anleggsdriften kan foretas kontroll. d) Måleresultater og beregninger for supplerende grunnlagspunkter skal forelegges byggherren for kontroll. Kravet til relativ nøyaktighet mellom punktene som benyttes ved utsetting, skal ikke være dårligere enn 1: e) Punkt som benyttes ved utsetting må ikke ha middelfeil over mm i høyde eller plan. Oppmåling RS Prosessen omfatter alle arbeider med oppmåling og beregning av mengder for de arbeider som angis med enhetspriser. Kostnad angis som rund sum Målebrev og dokumentasjon av innmålinger skal utarbeides fortløpende. Målebrevene skal godkjennes og signeres av begge parter. Teknisk kontroll RS Omfatter alle kostnader forbundet med kontroll og dokumentasjon av at de angitte krav til materialer og utførelse overholdes, eksempelvis prøvetaking, materialprøving, fotografering, oppsyn og utførelseskontroll. Prosessen omfatter også miljøkontroll av utslipp til luft, vann og jord. Entreprenøren er ansvarlig for at kontroll av materialer og utførelse gjennomføres i det omfanget som er angitt i gjeldende norske standarder, kontraktsbestemmelser, beskrivelse og arbeidstegninger, digitale vegmodeller etc. Entreprenøren deltar ved besiktigelse og registrering f.eks. ved fotografering av bygninger, anlegg m.v. i anleggets nærhet før og etter arbeidets utførelse, med henblikk på eventuelle skader. Der besiktigelse er utført får entreprenøren overlevert registreringene før oppstart. Nødvendige rystelsesmålinger utføres og bekostes av byggherren og meddeles entreprenøren fortløpende. Kontroll av asfaltarbeider skal utføres i henhold til Retningslinjer for utførelse av bituminøse vegdekker og bærelag. Byggherren forbeholder seg rett til å supplere og endre kontrollprosedyrene i byggetiden dersom dette skulle vise seg nødvendig. Nødvendig materialkontroll kan enten utføres ved godkjent prøvningsanstalt eller ved entreprenørens byggeplasslaboratorium. Dette skal være utstyrt og godkjent for de aktuelle prøvninger. Prøvningene skal utføres av tilstrekkelig kvalifisert og øvet personell. Byggherren skal ha fri adgang til entreprenørens laboratorium og prøveresultater. Betonglaboratorium skal være godkjent av Kontrollrådet. Prøveuttak og analysemetoder skal være som angitt i Norsk Standard, Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser og Håndbok 015 Feltundersøkelser. Det føres journal over uttatte prøver og analyser. Både byggherren og entreprenøren skal ha gjenpart av denne og av prøveresultater fortløpende. Kostnad angis som rund sum. kkumulert Hovedprosess 1 :

4 Statens vegvesen Region vest D1-4 Hovedprosess 1: FORBEREDENDE TILTK OG GENERELLE KOSTNDER Omfattar også følgjande for betongarbedene: Betongarbeidene skal utføres etter kontrollklasse "utvidet kontroll" iflg. NS 3420/NS Rutiner for entreprenørens materialkontroll og egenkontroll skal utarbeides av entreprenøren og godkjennes av byggherren før arbeidene startes. Kontrollrutinene skal minst omfatte: - utsetting av senterlinjer og høyder - kontroll av fundamentflater og andre kontaktflater - dimensjonskontroll på former og plassering av avrettingslirer - kontroll av avstivninger og stag - kontroll av ferdig bundet armering - kontroll av tilslagsbinger, grustak, betongproduksjon og utstøping - visuell kontroll av eventuelle sveiseforbindelser dersom ingen annen kontrollmetode er spesifisert - kontroll av betongkvaliteten ved avforskaling - materialkontroll iflg. NS 3420/NS 3473 Omfattar også nødvendige rystelsesmålinger, som skal meddeles byggherren fortløpende. Når kontrollen er foretatt, rapporteres til byggherren, og eventuelle måleresultater oversendes byggherren omgående Teknisk kontroll utført av entreprenøren Omfatter alt som er angitt i prosess _11.4 med unntak av det som følger av prosessene _11.42 og _ Betongkontroll utført av entrepenøren Omfatter alle kostnader forbundet med kontroll og dokumentasjon av at de angitte krav til materialer og utførelse overholdes. RS RS kkumulert Hovedprosess 1 :

5 Statens vegvesen Region vest D1-5 Hovedprosess 1: FORBEREDENDE TILTK OG GENERELLE KOSTNDER sfaltkontroll utført av entrepenøren Omfatter alle kostnader forbundet med kontroll og dokumentasjon av at de angitte krav til materialer og utførelse overholdes. Kontroll av asfaltarbeider skal utføres i henhold til rapport nr "Reseptorienterte asfaltkontrakter - Kontroll og dokumentasjon av utførelse" Teknisk kontroll V Omfatter også alle kostnader for : - Dokumentert komplett rengjort V-anlegg innan overlevering. Hovedvassledning skal pluggkøyrast og desinfiserast. Det skal utførast rørinspeksjon av spillvassleidningen. For V-anlegg skal utføring vere i samsvar med V-norm i Voss kommune. d) Det skal også utføres kvalitetssikring med komplette kontroll- og sjekklister for dei einskilde prosessar-/arbeidsoperasjonar. For V gjeld det mellom anna grøftegraving, røyrlegging, kummontering, skjema for utført trykk- og tettleiksprøving, desinfisering av vassleidning, rapport røyrinspeksjon Teknisk kontroll av veglys Omfatter kostnader og arbeider entreprenøren har med visuell inspeksjon, kontroll av merking, utprøving, utarbeiding av testlister/rapporter og verifikasjon av belysningsanlegg utover det som er tatt med i prosess Omfatter også Site cceptance test (ST) og funksjons- og kontrollmålinger samt kostnader med mannskap og utstyr som ikke inngår i andre prosesser. Entreprenøren skal stille kvalifisert elektromontør eller ingeniør til disposisjon for det stedlige tilsyn i den grad det RS RS kkumulert Hovedprosess 1 :

6 Statens vegvesen Region vest D1-6 Hovedprosess 1: FORBEREDENDE TILTK OG GENERELLE KOSTNDER blir behov for dette. Egenkontroll I tillegg til krav gitt i forskrifter og normer, skal følgende kontrollmåles og dokumenteres etter montering og før utførelse av ST: - Kontrollmåling og funksjonstesting av belysningsanlegget. Entreprenøren varsler byggherren fem dager før utprøving av anlegget. Byggherre deltar normalt ikke på denne kontrollen, men skal ha anledning til å stille med observatører. ST ST skal omfatte funksjonstest av alle funksjoner for vegbelysningsanlegget knyttet til fordelinger og belysningsarmaturer. ST utføres i samarbeid med byggherren. Entreprenøren skal utarbeide forslag til testlister og prosedyrer for test, basert på sin egenkontroll. For gjennomføring av ST, skal entreprenøren stille til rådighet 1 stk lift med fører for inspeksjon av belysningsanlegget, samt nødvendig mannskap for funksjonstesting. Teknisk kontroll og rapporter skal også følge krav gitt i FEL/NEK400:2010. Kontrollmålinger skal utføres etter idriftsettelse, og såvidt mulig utføres ved full belastning. Dokumentasjon lle testlister og kontrollskjema skal dateres, stemples med firmastempel og signeres av den som har utført prøven/kontrollmålingen. Godkjenning ST anses som godkjent når anlegget er montert, merket og fungerer i henhold til beskrivelse. Feil skal rettes opp før overtakelse kan finne sted. En godkjent ST fratar ikke leverandøren for ansvar i tilfelle det blir oppdaget nye feil i garantitiden. Slike feil skal rettes innen 5 døgn. RS kkumulert Hovedprosess 1 :

7 Statens vegvesen Region vest D1-7 Hovedprosess 1: FORBEREDENDE TILTK OG GENERELLE KOSTNDER 11.6 rbeidstegninger utført av entreprenøren Omfatter arbeidstegninger og digitale vegmodeller for prosjektet, dvs utarbeidelse og ajourhold av tegninger, modeller og beskrivelser nødvendige for utførelsen, utover det materialet som er utlevert som konkurransegrunnlag. Tegninger og digitale vegmodeller utføres i overensstemmelse med Håndbok 139 Tegningsgrunnlag. Kostnad angis som rund sum. RS 11.7 Sluttdokumentasjon Omfatter utarbeidelse og overlevering av sluttdokumentasjon, blant annet dokumentasjon for Forvaltning Drift Vedlikehold (FDV) som krevd i prosjektdokumentene og overlevering til byggherren av måledata som grunnlag for utarbeidelse av ferdigvegtegninger og digitale vegmodeller. Dersom entreprenøren har ansvar for arbeidstegninger, omfattes også overlevering av som utført -tegninger, -modeller og -dokumentasjon for disse arbeider, med form som angitt i kontraktsdokumentene. Tegninger og digitale vegmodeller utføres i overensstemmelse med Håndbok 139 Tegningsgrunnlag. Kostnad angis som rund sum. Omfatter også leveranse av digitale ferdigvegsdata til oppdatering av FKB (FellesKartdataBase) og NVDB (Nasjonal VegDataBank) som spesifisert i vedlegg nr. 15 i konkurransegrunnlaget. Geometri leveres på SOSI-format med objekttyper fra den til enhver tid gjeldende "Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB", og etter gjeldende SOSI-versjon. SOSI-fila skal gi opplysninger om kvalitet (målemetode og stedfestingsnøyaktighet), dato (datafangstdato) og produsent. Egenskapsdata til NVDB leveres på egnet format (f.eks. Excel) etter nærmere avtale. lle data leveres i EUREF89 og NN1954 om ikke annet er avtalt. e) For nøyaktighetskrav vises det til "HB 018 Vegbygging". Kostnad angis som rund sum Sluttdokumentasjon Gjelder veg og konstruksjoner RS kkumulert Hovedprosess 1 :

8 Statens vegvesen Region vest D1-8 Hovedprosess 1: FORBEREDENDE TILTK OG GENERELLE KOSTNDER Sluttdokumentasjon veglysanlegg Gjelder kabel- og veglysanlegg. b) Tegninger/skjemaer skal leveres i pdf-format i tillegg til orginalformat. Kildefiler/programmer skal leveres på redigertbart format. Det skal leveres: - 2 stk sett som papirkopier i 4.hulls ringperm, - 2 stk sett på CD med innholdsliste, og en oversiktlig katalogstruktur. Komplett dokumentasjon skal leveres til byggherren for kontroll og godkjenning senest to uker før overtakelse. Dokumentasjon av elektroteknisk utstyr og utførelse skal følge krav gitt i NEK400:2010, NEK401:2001. Dokumentasjonsnivået skal være D ihht NEK401. Dokumentasjonen skal være oppdatert og i samsvar med som bygget anlegg. Beskrivelse og henvisninger skal være på norsk og i samsvar med utført merking i anlegget. Tegninger og skjema skal dateres og signeres av tegner. Dokumentasjon Dokumentasjon skal organiseres strutkurert med innhold: : Generell del - Generell kort teknisk beskrivelse av anleggsdeler og funksjon. - Oversiktstegninger av anlegg med utrustning. - Leveransens omfang. - Leverandøroversikt og kontaktinformasjon til leverandør Videre dokumentasjon skal inndeles basert på NS 3456 med følgende innold. I: Drift og vedlikehold - Betjeningsinstrukser - Instruks feiltyper, symptomer, konsekvenser og tiltak. - Instruks for kontroll, ettersyn og vedlikehold - Opplysninger om vedlikehold som krever spesielle kvalifikasjoner II: Tekniske data Elektro: kkumulert Hovedprosess 1 :

9 Statens vegvesen Region vest D1-9 Hovedprosess 1: FORBEREDENDE TILTK OG GENERELLE KOSTNDER - Utstyr-/komponentliste - Kurs- og kretsskjema med referansemerking (en- og fleirlinjeskjem - Kortslutnings- og selektivitetsberegninger - Liste med innstillingsverdier for effektbrytere, øvrige vern, tidsbrytere osv. - Teknisk beskrivelse av anleggsdeler og funksjon deriblant: *Belysningsberegninger *Felles jordingssystem Styringssystem: - Utstyr-/komponent liste - Oversikt over anleggets styresystem. nnet: - Forskrift- og norm krav, med blant anna: * Samsvarserklæring fra entreprenør. * Kontrollskjema for inspeksjon, prøving og verifikasjon. - Rapport etter FT og ST. - Rapporter ettter andre kontroller og målinger som kreves. Blant anna kontroll av overharmoniske i sterkstrømskabler. - Datablader, referanser til hvor datablader finnes Master trekkekummer, trekkeanlegg skal målast inn og leveres på SOSI-fil. Disse dataene skal overførast til vegdatabanken. Sluttdokumentasjon V Gjelder for V-anlegg. Inkludert koordinatinnmålinger (x, y og z) av V-kummer, grøfter/rørstrekk med knekkpunkt og endepunkt. ll koordinatinnmåling skal leveres Vaksdal kommune i SOSI-format d) Dokumentasjon av prøvetaking og kvalitetssikring: Entreprenøren skal også i førekant av overlevering av anlegget legge fram for byggherren egen kvalitetssikringsperm inneholdene komplette kontroll- og sjekklister for dei enskilde prosesser/arbeidsoperasjonar, ref prosess RS RS kkumulert Hovedprosess 1 :

10 Statens vegvesen Region vest D1-10 Hovedprosess 1: FORBEREDENDE TILTK OG GENERELLE KOSTNDER RIGG, BYGNINGER OG GENERELLE DRIFTSOMKOSTNINGER Rigg og midlertidige bygninger Omfatter alle kostnader for tiltransport, opprigging og klargjøring, drift og administrasjon, nedrigging og fjerning av provisorier, bygninger og brakker med inventar og utstyr, anlegg for materialfremstilling, maskiner og utstyr etc. som entreprenøren og eventuelle underentreprenører trenger for å utføre de beskrevne arbeider, i den utstrekning slike kostnader ikke er inkludert i egne prosesser eller i enhetsprisene. Prosessen inkluderer planering og opparbeidelse av tomt m/adkomst utover det som inngår i de permanente arbeider, nødvendig fremføring og installasjon av vann, kloakk, evt. renseanlegg, telefon og elektrisitetsforsyning, parkeringsplasser, gjerder, skjermer, skilter etc. samt nødvendige fundamenteringsarbeider og øvrig klargjøring av byggeplassen og leirområdet. Leie eller ervervelse samt nødvendige offentlige tillatelser til bruk av riggområder angitt i plan, besørges av byggherren. Dersom entreprenøren benytter arealer som ikke er angitt, må han selv avtale dette med grunneier, besørge nødvendige offentlige tillatelser og bekoste eventuell grunnleie. Rigging og drift av rigg skal være slik at regler og påbud fra det offentlige overholdes. Det skal påsees at de utførte arbeider og omgivelsene ikke forurenses, f.eks. av olje. I byggetiden skal alle overflødige materialer og alt overflødig utstyr fjernes så snart som mulig. Etter fullført arbeid skal byggeplassen ryddes snarest mulig. Rigg- og anleggsområdet utenom den permanente konstruksjonen skal såvidt mulig settes i den stand de var i før byggearbeidene startet. Provisoriske fundamenter og andre provisorier skal fjernes og ikke fylles ned, om ikke annet blir avtalt. Kostnad angis som rund sum Omfattar også følgjande: - at entreprenøren sjølv må søkje om løyve til å nytte kommunalt areal som riggområde på kaiområdet Stanghelle. - Entreprenøren er ansvarlig for nødvendig sikring av ferdsel ved og gjennom anleggsområdet. Fjellskjæringer, bratte skråninger, byggegroper og andre farlige områder skal sikres med gjerde. - Entreprenøren kan benytte områder som ligger innafor regulert område til rigg/midlertidig deponi. Hvilke områder entreprenøren ønsker å bruke til rigg/midlertidig deponi skal framgå av riggplanen. Rigg for byggherren RS Omfatter kontorer for byggherren som angitt. Lokalene skal ikke være tilrigget senere enn entreprenørens rigg. Kontor for byggherrens personale skal være låsbart og vinterisolert, og ha innlagt lys, varme, vann/avløp og telefon. I tilknytning til kontoret skal det være toalett med varmt og kaldt vann. Plasseringen av kontor på byggeplassen skal avtales med byggherren. Kontor skal ha et golvareal kkumulert Hovedprosess 1 :

11 Statens vegvesen Region vest D1-11 Hovedprosess 1: FORBEREDENDE TILTK OG GENERELLE KOSTNDER som angitt i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum Gjeld rigg, drift og nedrigging av kontorrigg for byggherren i byggefasen som følgjer: - 1 brakke for møterom inkludert minikjøkken med kokeplate, vask, disk og over-/underskap, samt bord og polstra stolar for 10 personar - 1 brakke med 2 stk kontor innreda med skrivebord, stol og hylle. - 1 brakke med sanitær (toalett, lomp og vask) Omfattar også alle kostnader med rigg og drift av reinhald, straum til oppvarming og ljos og kommunale avgifter Forsikringer, renter, provisjoner etc. RS Omfatter entreprenørens kostnader til forsikringer/dekning av risiko, renter, sikkerhetsstillelse, provisjoner og øvrige kapitalkostnader som entreprenøren er pålagt å utføre i henhold til kontrakten, og som ikke inngår i egne prosesser eller i de respektive enhetsprisene. Det vises til kontraktsdokumentene. Kostnad angis som rund sum. RS 12.4 Vinterkostnader anlegg Omfatter tiltak som oppvarming, tildekking, innkledning, isolering etc. for å beskytte materialer, konstruksjoner, gravegroper, maskiner og utstyr midlertidig mot frost og snø, samt snøbrøyting og strøing. Tiltakene skal tilfredsstille de krav som er stilt i de respektive prosesser. Kostnad angis som rund sum. RS 13 NLEGGSER Omfatter alle arbeider med bygging, vedlikehold og etterfølgende fjerning av provisoriske anleggsveger for adkomst til anlegget og for trafikk innen anlegget, og for andre veger og tiltak entreprenøren har behov for, for å utføre arbeidene. Prosessen omfatter videre ekstra vedlikehold av offentlige veger, bruer og kaier (som for eksempel at det foretas tilstrekkelig renhold der anleggstrafikk kommer inn på offentlig veg), samt vedlikehold og nødvendig forsterkning av private veger, bruer og kaier i den tiden de benyttes for anlegget. Offentlige og private veger, bruer og kaier skal istandsettes etter bruk til minst samme standard som før de ble tatt i bruk. Prosessen omfatter videre de forholdsregler som må tas for å hindre forurensing av planum og overbygning med telefarlige materialer ved trafikk inn på disse områder. Kostnad angis som rund sum. RS kkumulert Hovedprosess 1 :

12 Statens vegvesen Region vest D1-12 Hovedprosess 1: FORBEREDENDE TILTK OG GENERELLE KOSTNDER 14 MIDLERTIDIG TRFIKKVVIKLING Omfatter alle kostnader forbundet med ulemper, tiltak og provisorier for avvikling av trafikken på eksisterende trafikkleder, inklusiv kollektivtrafikk, gang- og sykkeltrafikk og provisoriske omlegginger av eksisterende veger og jernbaner. I den spesielle beskrivelsen er angitt eventuell bruk av fysisk skille mellom myke og harde trafikanter. Prosessen omfatter videre alle kostnader med sikringstiltak for eiendommer, bekker, elver og vann, landtrafikk, sjøtrafikk og lufttrafikk etc. mot skader fra anlegg under utførelse. Dersom eksisterende veg skal tilknyttes nye konstruksjoner, eller er utgravd for å gi plass for permanente konstruksjoner, regnes oppfylling og istandsetting under hovedprosessene 2-8. Varsling av vegarbeid på eller ved veg åpen for almen ferdsel skal utføres i henhold til Håndbok 051 Retningslinjer for varsling av vegarbeid på eller ved veg åpen for almen ferdsel. Ved arbeid på og langs veg som er åpen for trafikk, skal entreprenøren etablere rutiner for vedlikehold basert på Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold av riksveger. Det skal legges vekt på kontroll og reparasjon av vegdekke, skilt og oppmerking. Kostnad angis som rund sum. 15 Omfatter også eit lag fast dekke på omlagt midlertidig veg. Omfatter også tilpasningsarbeid for midlertidig belysning for myke trafikanter. Omfattar også etablering av tung sikring som skille mellom myke og harde trafikanter. Bredde tilsvarende eksisterende veg med nødvendig breddeutvidelse for å ha to køyrefelt og bæreevne min. Bk10. Overbygning skal godkjennes av byggherren. Belysningsanlegget skal være av tilsvarende eller bedre belysningskvalitet enn det eksisterende anlegget. Synsnedsettende blending skal ikke forekomme. Det aksepteres stenging av E16 inntil 15 min. i perioder uten ruteående trafikk. Ved all stans av trafikk på E16 skal det vere manuell dirigering med godkjent utstyr RIVING OG FJERNING RS b) Omfatter alle arbeider med miljøsanering, riving og fjerning av anlegg nødvendiggjort av vegens fremføring, så som hus, grunnmur, støttemurer, bruer, kummer, kulverter, rørledninger, faste vegdekker, kantstein, rekkverk, gjerder etc. Med fjerning menes transport til godkjent mottak, fortrinnsvis gjenbruksanlegg, eventuelt mellomlagring på anlegget for senere bruk. Nødvendige miljøkartlegginger, undersøkelser og offentlige tillatelser besørges av byggherren der ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Leverings- og behandlingsgebyrer medtas i prosess Materialene skal så langt mulig gjenbrukes på prosjektet, ved for eksempel knusing. Entreprenøren skal i sin avfallsplan angi hvordan materialene anbringes. kkumulert Hovedprosess 1 :

13 Statens vegvesen Region vest D1-13 Hovedprosess 1: FORBEREDENDE TILTK OG GENERELLE KOSTNDER Kostnad angis som rund sum. Prosessen omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer Riving og fjerning av hus, grunnmurer, støttemurer etc. Omfatter riving og fjerning av hus, grunnmurer, støttemurer o.l., i nødvendig utstrekning av hensyn til de øvrige arbeider, som angitt. Dersom noen av de angitte byggverk ikke kan rives ved arbeidet start, f. eks. på grunn av utsatt fraflytting, angis dette i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum eller som angitt i den spesielle beskrivelsen Omfatter også 23 stk. skiltstolper med skilt, fjerning av eksisterende lysmaster, kabel, rør, armaturer og tennskap. Riving og fjerning av kummer, stikkrenner/kulverter og rørledninger RS Omfatter riving og fjerning av kummer, stikkrenner, kulverter og rørledninger i nødvendig utstrekning av hensyn til de øvrige arbeider, som nærmere angitt. Prosessen kommer kun til anvendelse når de fjernede anlegg ikke erstattes med tilsvarende. Kostnad angis som rund sum. Omfatter også materialer og arbeider med gjenfylling og planering som ikke er inkludert i andre prosesser for 200 m eksisterende rørledninger og 5 stk. kummar Riving og fjerning av faste vegdekker, kantstein, rekkverk m. v. RS Omfatter alle arbeider med skjæring og riving/fjerning av faste vegdekker, opptaking og evt. lagring på angitt sted av kantstein, rekkverk m.v. Kostnad angis som rund sum Skjæring av faste vegdekker Omfatter skjæring av asfalt og andre faste vegdekker på steder og i tykkelser som angitt. Mengden måles som utført lengde skåret dekke. Enhet: m. kkumulert Hovedprosess 1 :

14 Statens vegvesen Region vest D1-14 Hovedprosess 1: FORBEREDENDE TILTK OG GENERELLE KOSTNDER Gjelder alle permanente tilkoblinger til eks. veger. Skjæring omfattar hele asfaltlagets tykkelse som anslås til gjennomsnittlig 200 mm. m Riving og fjerning av faste vegdekker Omfatter oppriving og fjerning av faste vegdekker av utførelse, på steder og i tykkelser som angitt. Skjæring, fylling og vegfundament som skal fjernes dypere enn til underkant vegdekke, medregnes i hovedprosess 2. Mengden måles som utført areal. Enhet: m². Gjelder faste dekker der vegbane og gs-veg fjernes. Riving omfatter hele asfaltlagets tykkelse som anslås til gjennomsnittlig 200 mm inklusiv kantstein i betong lands fortau og trafikkøyer. Omfatter også levering av masse til anlegg for gjenbruk av asfaltmasser eller eventuelt til godkjent mottak. Levering av massene skal dokumenteres med veiesedler. m Opptaking og lagring av kantstein Omfatter opptaking og lagring på angitt sted av gammel kantstein. Mengden måles som utført lengde fjernet kantstein. Enhet: m. Gjelder plass-støypt betongkantstein og omfattar også fjerning av betongkantstein og rivemassar. m Riving og fjerning av rekkverk Omfatter riving og fjerning, eventuelt lagring på angitt sted av gammelt rekkverk. Mengden måles som utført lengde. Enhet: m. m 500 Fresing av faste dekker Omfatter fresing av faste vegdekker i omfang og tykkelse som angitt. Mengden måles som utført areal. Enhet: m². kkumulert Hovedprosess 1 :

15 Statens vegvesen Region vest D1-15 Hovedprosess 1: FORBEREDENDE TILTK OG GENERELLE KOSTNDER Gjelder alle permanente tilkoblinger til eks. asfaltdekker Fresedjupn 50 mm m Riving og fjerning av gjerder Omfatter riving og fjerning av eksisterende gjerder som angitt. Mengden måles som utført lengde. Enhet: m. m 100 Riving og fjerning V 16 Omfattar også all istandsetting av terreng etter fjerning. Omfattar også nødendig påvising frå offentlege myndigheter og private eigarar om plasseringer av det samme. Omfatter også eventuell nødvendig offentleg tillatelse/godkjenning. lt revet og fjernet materiale skal dokumenteres levert til godkjent mottak. FLYTTING OG OMLEGGING RS Omfatter alle flytte- og omleggingsarbeider nødvendiggjort av vegens fremføring, så som flytting av hus, flytting og omlegging av private vannog avløpsledninger, brønner samt flytting og omlegging av gjerder, midlertidig flytting og omlegging av bekkeløp, etc. Nødvendige offentlige tillatelser besørges av byggherren, der ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Omfattar også nødvendig offentleg tillatelse/godkjenning Flytting og omlegging av private vann- og avløpsledninger, brønner Omfatter flytting og omlegging av private vann- og avløpsledninger som angitt, herunder grøftearbeider, fjerning eller utkobling av opprinnelige ledninger og kummer, levering av materiell til og legging av ledning til erstatning for ledning som fjernes/utkobles. Hvis eksisterende hovedvannledninger forutsettes brutt, må entreprenøren i samråd med byggherren legge opp en plan for å opprettholde vannforsyningen. Videre inngår arbeider i forbindelse med brønner som angitt. Kostnad angis som rund sum. Gjeld alle flytte- og omleggingskostnader av både private og kommunale leidningsanlegg i anleggsområdet. Entreprenøren må sjølv syte for påvising av leidningstrasear kkumulert Hovedprosess 1 :

16 Statens vegvesen Region vest D1-16 Hovedprosess 1: FORBEREDENDE TILTK OG GENERELLE KOSTNDER og kummar frå kommunal mynde og private eigarar Eksisterende vann- og avløpsledninger skal holdes i drift i byggeperioden. Fjerning/flytting av kabler og utstyr RS Omfatter alle flytte- og omleggingsarbeider nødvendiggjort av vegens fremføring, så som flytting av kabler, master/stolper, kiosker/skap, fjerning av kabler som ikke er i bruk, etc. Nødvendige offentlige tillatelser besørges av byggherren, der ikke annet er angitt. Kostnad angis som rund sum Omfatter også koordinering og ulemper/heft for arbeid utført for E-verk og televerk. Omlegging og nylegging av kabler vil foregå samtidig med veganlegget Midlertidig flytting og omlegging av eksisterende bekkeløp RS Omfatter midlertidig flytting og tilbakeflytting av eksisterende bekkeløp som angitt. Forsterkning av grøfter og elve- og bekkereguleringer er medtatt i prosess 47. Mengden måles som utført lengde. Enhet: m Gjeld både opne og lukka bekkeløp for overvatn i anleggsområdet. Kostnad angis som rundsum RS 16.5 Flytting og omlegging av gjerder b) Omfatter flytting og omlegging av gjerder i og ved anleggsområder som angitt. Eksisterende gjerdematerialer benyttes ved nyoppsetting i den utstrekning disse med rimelighet lar seg flytte og benytte på ny under forutsetning av at de ikke inneholder impregneringsstoffer som er definert som farlig avfall. Hvor nye materialer må anvendes, benyttes samme type som den eksisterende, såfremt disse tillates brukt og lagerføres. rbeidet utføres med samme standard som de eksisterende gjerder. Mengden måles som utført lengde. Enhet: m kkumulert Hovedprosess 1 :

17 Statens vegvesen Region vest D1-17 Hovedprosess 1: FORBEREDENDE TILTK OG GENERELLE KOSTNDER Gjeld eksisterande rekkverk, gjerder og støyskjermar i anleggsområdet Kostnad angis som rundsum RS Sum Hovedprosess 1, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

18 Statens vegvesen Region vest D1-18 Hovedprosess 2: SPRENGNING OG MSSEFLYTTING 2 SPRENGNING OG MSSEFLYTTING 21 ETSJON, MTJORD, BERGRENSK 21.2 Vegetasjonsrydding Omfatter alle arbeider med vegetasjonsrydding, så som felling av trær til tømmer eller ved, fremkjøring til tilgjengelig sted og lagring som angitt i den spesielle beskrivelsen, rydding og fjerning av buskas og hogstavfall, riving og fjerning av stubber og røtter inkludert samtidig fjerning av vegetasjonsdekke etc. Dersom vegetasjonsdekket skal benyttes til naturlig vegetasjonsinnvandring, skal vegetasjonsryddingen gjøres på en slik måte at mest mulig vegetasjonsdekke blir tatt vare på uten at det blir skadet. real måles som horisontalprojeksjon. Enhet: m² Gjelder inntil 2 km transportavstand der grunneier ønsker dette. Omfatter også alle kostnader inkl. avgifter, leveringsog behandlingsgebyr ved transport av hogstavfall til godkjent deponi. På skjæringer skal trær og busker fjernes 5,0 m ut fra skjæringstopp. Hogstavfall kan flises på stedet. Vegetasjon skal ikke brennes på anleggsområdet. Mengden måles som rund sum; Enhet RS RS 21.3 vtaking av vegetasjonsdekke og matjord Omfatter fjerning av vegetasjonsdekke og matjord, inklusiv graving, opplasting, transport og tipping, overalt hvor de finnes innen vegområdet, og på arealer som skal benyttes for tilrigging, anleggsveger, sidetak, materialtak og tipp. Unntatt er eventuelle arealer angitt i den spesielle beskrivelsen. Denne prosessen gjelder for alle områder hvor det skal utføres skjæring og under fylling med fyllingshøyde lavere enn 3 m fra ferdig vegbane, og når terrenget skråner mer enn 1:6 i vegens tverretning eller i henhold til plan. vdekking av større arealer med løsmasser og der det er fare for avrenning som kan føre til forurensning av bekker, elver og vann, skal skje på et tidspunkt med liten fare for avrenning. Vegetasjonsdekke og matjord skal ikke blandes med øvrige materialer eller underliggende masser, og skal behandles slik at den ikke forringes. Jorda må ikke kjøres i eller behandles slik at jordstrukturen komprimeres eller forringes på annen måte. Vegetasjonsdekket eller matjorden må lagres på en slik måte at massen dreneres for vann. Jordstrukturen skal etter lagring være slik at den er drenerende for vann og smuldrer lett etter opptørking om våren. Dersom vegetasjonsdekke eller matjord antas å bli liggende lenger enn 2 måneder i vekstsesongen, skal de legges i løse hauger eller ranker med maksimalt 1,5 meters høyde. Hvis større lagringshøyde er nødvendig av plasshensyn, er nærmere regler for bearbeiding før utlegging angitt. Ved fjerning av vegetasjonsdekke skal man tilstrebe lokal gjenbruk på skråninger så langt dette er mulig. Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser mindre enn 0,2 m kkumulert Hovedprosess 2 :

19 Statens vegvesen Region vest D1-19 Hovedprosess 2: SPRENGNING OG MSSEFLYTTING regnes som 0,2 m. Enhet: m³. I fjellskjæringer skal det avdekkes 2,0 m ut fra prosjektert skjæringstopp. Midlertidig plassering av massen er entrepenøren sitt ansvar. m Rensk av bergoverflate Omfatter rensk og rengjøring av bergoverflaten etter at berget er avdekket. Opplasting og transport av renskede masser inkluderes i prosess 25. Bergoverflaten skal normalt renskes til 2,0 m utenfor prosjektert skjæringstopp for bergskjæringen. Mengden måles som horisontalprojeksjon av prosjektert rensket areal. Enhet: m² Rensk, nøyaktighetsklasse 1 Berget renskes fullstendig. Dette kan gjøres ved manuell rensk og vanneller luftspyling. Mengden måles som horisontalprojeksjon av prosjektert rensket areal. Enhet: m². Gjelder skjæringstopp der bart fjell blir liggende igjen mellom skjæringstopp og jordskråning. m² Rensk, nøyaktighetsklasse 3 Berget renskes slik at boring og lading kan utføres. Dette kan gjøres maskinelt. Mengden måles som horisontalprojeksjon av prosjektert rensket areal. Enhet: m². SPRENGNING I DGEN m² 200 Omfatter alle arbeider med sprengning i linjen og i sidetak, uten og med spesielle restriksjoner, inklusiv forsvarlig dekning, varsling og andre tiltak som er nødvendige for å unngå skader, kontursprengning, sprengning av blokker, forsvarlig driftsrensk, nødvendig underboring, samt eventuell vannlensing og vannulemper og eventuell utvidelse av profilet. Sprengningsprofilet skal være som angitt i planer. Sprengningsarbeidet skal legges opp slik at skjæringsveggene blir minst mulig opprevet. Vanligvis benyttes hullavstand 0,7 m (prosess 22.11). Ved godt berg kan hullavstand 1,0 m benyttes (prosess 22.12). Ved dårlig berg eller spesielt strenge krav til kontur (inn til bygninger, master et benyttes prosess 22.3 for tilpasning av kontur for å oppnå best mulig resultat. I tilfeller med en markert gjennomgående slepperetning med fall mot vegen, må konturen sprenges parallelt med slepperetningen etter nærmere avtale. I overgang mellom bergskjæring og jordskjæring bør helningsvinkelen på skråningen forandres gradvis for å gi en mykere kkumulert Hovedprosess 2 :

20 Statens vegvesen Region vest D1-20 Hovedprosess 2: SPRENGNING OG MSSEFLYTTING d) overgang. I kombinert jord- og bergskjæring gis bergskjæringen samme helning som jordskjæringen, når bergskjæringen er kortere enn 20 m. Mindre bergrygger i tilknytning til vegen skal normalt fjernes. Steder hvor slike utførelser kommer til anvendelse, vil gå frem av tegninger. Sprut av sprengt stein utenfor vegområdet, skal fjernes. Ved dypsprengning skal berget sprenges til et nivå som ligger under endelig utlastingsnivå. Det skal sikres at minste avstand fra ferdig vegbane til fast berg er større enn 0,75 m. Dypsprengningen bør utføres slik at den blir dypest der hoveddreneringen er plassert. Enkelte bergnabber kan stikke inntil 0,5 m innenfor prosjektert profil. For skjæringer innenfor sikkerhetssonen som ikke er skjermet med rekkverk el.l, er største tillatte utspring i mulig(e) påkjøringsretning(er) 0,3 m for følgende arealer: - Nederste 0,8 m av synlig bergskjæring, dersom grøfteskråningen stiger oppover mot bergskjæringen (bred og grunn veggrøft). - Forøvrig nederste 4 m av synlig bergskjæring (smal og dyp veggrøft). For planum vises til prosess Mengden måles som prosjektert fast volum, og det gis ikke tillegg for overberg eller ettersprengning. Berghøyde under 1,0 m regnes som 1,0 m. Enhet: m³. d) Det skal ikke finnes bergnabber innafor prosjektert profil Sprengning i linjen Omfatter alle arbeider med sprengning i linjen, så som boring, lading, kontursprengning, forsvarlig dekning, varsling og andre tiltak som er nødvendige for å unngå skader, sprengning, forsvarlig driftsrensk, nødvendig underboring, eventuell vannlensing / vannulemper og rydding av utfall etter sprengning etc. Eventuelle restriksjoner i tillegg til eller i stedet for prosess 22, er gitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert fast volum og det gis ikke tillegg for overberg eller ettersprengning. Berghøyde under 1,0 m regnes som 1,0 m. Enhet: m³. Det skal dypsprenges under ferdig veg og med helning slik som vist på F-tegningene. Dette gjelder også under brufundamenter. Det skal sprenges fyllingsfot og fortanning der dette er nødvendig for store/høge fyllingar. Gjelder også nødvendig sprenging for kulvertfundamenter. I overgangen mellom fjellskjæring og jordskjæring skal helningsvinkelen på skråningen forandres gradvis over 30 m for å gi en mykere overgang. Beregning, måling og dokumentasjon av rystelser skal utføres i samsvar med NS Byggherren har gjennomført forundersøkelser i nærliggende bygg. Undersøkelsen stilles til rådighet for entrepenøren. kkumulert Hovedprosess 2 :

21 Statens vegvesen Region vest D1-21 Hovedprosess 2: SPRENGNING OG MSSEFLYTTING For vibrasjoner og støt i byggverk skal veiledende grenseverdier for sprengningsinduserte vibrasjoner i NS 8141 legges til grunn. Øvre grense for luftstøt settes til 10 millibar, målt ved bygning. Svingehastigheten skal ikke overstige v = 30 mm/sek for bygninger fundamentert på fjell og v = 20 mm/sek for bygninger fundamentert på løsmasser. Svingehastigheter skal korrigeres med avstandsfaktor iht. NS Entreprenøren skal ta hensyn til omgivelsene ved boring og sprenging. Se punkt 6.9 i kap. D. Boring skal utføres med støvsuger. Byggherren skal til enhver tid holdes orientert om arbeidstidordninger som forutsettes godkjent, og som gjelder på anlegget. Sprenging mindre enn 200 m fra bebyggelse skal varsles på SMS til alle som ønsker dette. For hvert sprengingsområde skal entreprenøren utarbeide og vedlikeholde lister over personer som ønsker SMS-varsling. d) Entreprenøren skal beregne og måle rystelsene på utvalgte hus og legge fram dokumentasjon av svingehastigheten for hver salve. Min. 4 stk. målere pr. aktivt sprengningssted plasseres etter avtale med byggherren. Måledata skal loggførast for kontroll og dokumentasjon i ettertid. m Blokkdemolering Omfatter demolering av blokker i løsmasser ved sprengning, pigging eller lignende. Prosessen omfatter blokker på min. 1,0 m³ og maks. 10,0 m³ (større blokker enn 10,0 m³ regnes som fast berg etter prosess 22.1 eller 22.2). Volumet av blokkene er inkludert i prosjektert fast volum for graving, opplasting og transport. Mengden måles som antall blokker. Enhet: stk stk RENSK OG SIKRING I DGEN Omfatter rensk og sikring i skjæringer, inklusiv sluttrensk, utover forsvarlig driftsrensk. Omfang av rensk og sikring, utover driftsrensk, er byggherrens ansvar. Metode(r) fastlegges av entreprenøren og byggherren i samråd. Opplasting og transport av nedrenskede masser er inkludert i de prosjekterte massene for opplasting og transport av selve sprengningsarbeidet Bolter Omfatter levering og arbeider med sikringsbolter i dagen, inkludert boring av hull, underlagsplate, halvkule, mutter, forankring eller innstøping av bolter og eventuell etterstramming, samt prøving og rapportering. Kun innstøpte eller polyesterforankrede bolter er godkjent til permanent sikring. Forbolting rundt tunnelpåhugg er tatt med i prosess kkumulert Hovedprosess 2 :

22 Statens vegvesen Region vest D1-22 Hovedprosess 2: SPRENGNING OG MSSEFLYTTING b) Det benyttes 20 mm bolter med stålkvalitet B500NC i henhold til kravene i NS Boltene skal varmforsinkes minst 65 µm i henhold til NS-EN ISO 1461 og pulverlakkeres med epoxy i henhold til pren For innstøpte kamstålbolter skal det benyttes mørtel som støpemateriale. Mørtelen skal minst være av fasthetsklasse B20. Mørtelen skal inneholde ekspanderende tilsetning. Boltene skal være gjenget, og forsynt med mutter, halvkule og underlagsplate som gir stabilt anlegg mot bergoverflaten. Underlagsplater, halvkuler og muttere skal være korrosjonsbeskyttet på samme måte som bolten. Underlagsplatene skal ha diameter min. 150 mm og tykkelse min. 5 mm. lle bolter trekkes godt til, eventuelt til angitt forspenningskraft. e) Sand som brukes i mørtel skal være jevnt gradert fra 0-2 mm. Der det er vannlekkasjer i borehullene, bør det nyttes hurtigbindende sement. Boltingen utføres som spredt eller systematisk bolting. Er forspenningskraften angitt, skal forspenningen utføres med redskap som gjør det mulig å måle forspenningskraftens størrelse. Borehullets dimensjon skal være tilpasset boltetypen. For innstøpte bolter skal differensen mellom boltens nominelle diameter og minste hulldiameter være tilpasset boltelengden, men minst 10 mm. Bolten skal være fullstendig omhyllet av innstøpingsmasse. Bolter skal prøves i følgende omfang separat for hver boltetype som nyttes på anlegget: Det skal foretas prøving av minst 50 % av de første 100 boltene. Dersom mer enn 5 % av de prøvde boltene underkjennes, prøves 50 % av de neste 100 boltene. Slik skal det fortsettes inntil underkjennelses-prosenten er mindre enn 5 %. - Videre prøves 25 bolter per 1000 innsatte med samme akseptkriteriet som over. - Ved overskridelse av akseptkriteriet skal en gå tilbake og prøve 50 % av hver 100 bolter inntil kriteriet igjen er oppnådd. Ved prøvetrekking trekkes det til 10 % over brukslast / dimensjonerende last. Mengden måles som utført antall bolter av hver type. Enhet: stk. Gjelder Ø 20 mm polyesterforankra bolter à 3 meters lengde stk Sikring med bånd og nett b) Omfatter bånd og nett samt eventuelle ekstra festebolter. Sikringsbolter er satt inn som prosess Bånd, nett og bolter skal være varmforsinket i henhold til NS-EN ISO Det skal benyttes 1,5-3,0 m lange stigebånd eller perforerte stålbånd. Båndene skal ha en minste bruddstyrke på 120 kn i minste tverrsnitt. - Det skal benyttes steinsprangnett 80 mm x 100 mm x 3,0 mm eller flettverksnett 50 mm x 50 mm x 2,7 mm. - Boltene skal ha minste diameter 16 mm og være minst 0,6 m lange. Gjelder bånd Mengden måles som utført antall meter m 30 kkumulert Hovedprosess 2 :

23 Statens vegvesen Region vest D1-23 Hovedprosess 2: SPRENGNING OG MSSEFLYTTING 23.4 Sikring med sprøytebetong b-e) Omfatter utsprøytet betong på berg inkludert: - rengjøring av underlaget ved spyling samt fjerning av nedspylt masse - eventuell avfetting - levering og iblanding av fibere der dette er spesifisert samt ekstra kostnader ved sprøytingen som skyldes fiberarmeringen - påsprøyting av betong med spesialutstyr inklusiv fylling av groper bak armeringen - fjerning av prelletap - føring av sprøyteprotokoll - nødvendige herdetiltak - prøving og kontroll Som for prosess 33.4 b-e). Mengden sprøytebetong måles som utsprøytet volum uten fratrekk for prelletap hvis dette ikke overstiger 10 %. Ved prelletap over 10 % fratrekkes prelletapet i sin helhet. Enhet: m³ Omfatter også levering og alt arbeid med nettarmering. m GRUNNFORSTERKNING Stabilisering under fylling Omfatter levering og alt arbeid med stabilisering under fylling. m Fylling med lette masser Omfatter levering, utlegging og komprimering av lettklinker, skumglassgranulat eller ekspandert polystyren. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³. Gjeld fylling av lettklinker sortert (0-32 mm) i veg 11000, Profil Ref. teikning nr J020. m kkumulert Hovedprosess 2 :

24 Statens vegvesen Region vest D1-24 Hovedprosess 2: SPRENGNING OG MSSEFLYTTING 25 MSSEFLYTTING V JORD Omfatter uttak, opplasting, transport, tipping, utlegging og eventuell komprimering av jordmasser. Etablering av planum inngår i prosess 51 og tilsåing i prosess 74. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Mengden er eksklusiv volumet av vegetasjonsdekke/matjord. Enhet: m³. Omfatter også nødvendig utgraving for kulvert 25.2 Jordmasser til motfylling/bakkeplanering b) Omfatter uttak, opplasting, transport, tipping og utlegging av jordmasser fra skjæring i linjen eller angitt sidetak, til motfyllinger/bakkeplanering som angitt i planene. Fyllmassene må ikke inneholde teleklumper, snø eller is, og i alminnelighet heller ikke stubber, røtter eller annet vegetasjonsmateriale. Motfyllinger må bygges opp slik at nivåforskjellen mellom hovedfylling og motfylling aldri overstiger den endelige høydeforskjell. Forøvrig utføres motfyllingene som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengder fra linjen måles som prosjektert fast volum. Mengder fra sidetak måles i utført fast volum (målt i skjæring). Enhet: m³ 25.4 Gjelder grøfteskråninger jfr. F- og O-tegninger. Omfatter også mellomlagring og omlasting av massene i den grad entreprenøren finner dette nødvendig for å utføre arbeidet. Omfatter også alle kostnader med arealer for mellomlagring og eventuell ranking av masser. Omfatter også opprydding og planering etter at alle mellomlagre er tømt. b) Massene som legges ut innafor vegområdet, skal være stabile slik at planering kan utføres uten at massen siger. Stein med diameter > 100 mm skal fjernes før utlegging av øverste 0,5 m. Jordmasser til støyvoll, ledevoll, steinfyllingsskråninger, mm Gjelder masser til planering av skjæringer, fyllinger, ledevoll og andre arealer. Omfatter også mellomlagring og omlasting av massene i den grad entreprenøren finner dette nødvendig for å utføre m kkumulert Hovedprosess 2 :

25 Statens vegvesen Region vest D1-25 Hovedprosess 2: SPRENGNING OG MSSEFLYTTING arbeidet. Omfatter også alle kostnader med arealer for mellomlagring og eventuell ranking av masser. Omfatter også opprydding og planering etter at alle mellomlagre er tømt b) Massene som legges ut innafor vegområdet, skal være stabile slik at planering kan utføres uten at massen siger. Stein med diameter > 100 mm skal fjernes før utlegging av øverste 0,5 m. Jordmasser til fyllplass m Omfatter uttak, opplasting, transport, tipping og utlegging av jordmasser fra skjæring i linjen til angitt fyllplass. Toppen avplaneres med fall ut mot sidene eller mot avløp. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m³ Prosessen omfattar også mottaks- og deponiavgift. m Utgraving av myr og andre ubrukbare masser Omfatter graving, opplasting, transport, tipping og utlegging fra angitte steder i linjen til angitt fyllplass av myr og andre ubrukbare masser. Prosessen omfatter også tilbakefylling til opprinnelig terrengnivå utenfor vegkroppen med tilstedeværende masser. Det skal graves til fast grunn under vegkroppen ut til en bredde tilsvarende fyllingsskråning 1:1 under steinfylling og 1:1,25 under jordfylling. Der graving med sideskråning 1:1 kan medføre ukontrollerte glidninger og setninger på nærliggende terreng, må gravingen utføres umiddelbart foran fyllingstippen. Det forlanges ikke særskilt rensk under fylling dersom annet ikke er gitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert fast volum i skjæring. Prosjektert profil regnes med bunnbredde som angitt ovenfor og med sideskråning som angitt i planene. Enhet: m³ Prosessen omfattar også mottaks- og deponiavgift. m MSSEFLYTTING V SPRENGT STEIN Omfatter opplasting, transport, tipping/utlegging og eventuelt komprimering av steinmasser. Etablering av planum inngår i prosess 51. kkumulert Hovedprosess 2 :

26 Statens vegvesen Region vest D1-26 Hovedprosess 2: SPRENGNING OG MSSEFLYTTING Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m³. Mengden reguleres for eventuell økning av volum forårsaket av overberg/ utfall (geologisk betinget utfall) som skyldes forhold utenfor entreprenørens kontroll, etter følgende regler (se skisse i Håndbok 025 Prosesskode 1, kap 7.5): - Det medregnes ikke overberg/utfall som ligger innenfor 0,5 m fra prosjektert kontur. - Overberg/utfall som ligger utenfor 0,5 m fra prosjektert kontur profileres og regnes i massene for masseflytting. - Overberg/utfall som skyldes feilboring eller uforsiktig sprengning, regnes ikke med. Ved opplasting av dypsprengt masse skal prosjektert fast volum økes med v = 0,4 V / 1,4, hvor V er fast dypsprengt volum Sprengt stein fra skjæring til fylling i linjen b) Omfatter opplasting, transport, tipping, utlegging og komprimering av steinmasser fra skjæring (inkl. masser fra rensk av skjæringssider og eventuelle forskjæringer) ned til planumsnivå i linjen til fylling i linjen, inkludert eventuell mellomlagring og ny opplasting. Kravene varierer etter den vegstandard som forlanges. Fyllingsskråningene skal være som angitt på normalprofilet og/eller tverrprofilene. For steinfyllinger kan det brukes steinstørrelser som bygger inntil 2/3 av lagtykkelsen ved utlegging. I øvre 1,0 m av steinfyllingen må det nyttes godt drenerende masser. Teleklumper, snø eller is må ikke forekomme i slike mengder at det dannes snø/is-lag eller store teleklumper. Er steinmaterialets samlede innhold av kalk og glimmer mindre enn 12 % og er Los ngeles-verdien 35 eller lavere, kan det benyttes i øvre forsterkningslag. Er Los ngeles-verdien 40 eller lavere, kan det benyttes i nedre forsterkningslag (for atkomstveger, parkeringsplasser og gang-/ sykkelveger også i øvre forsterkningslag). Dersom det samlede innhold av kalk og glimmer er større enn 12 %, skal materialets egnethet vurderes spesielt. For forsterkninglag skal finstoffinnholdet være mindre enn 8 % av materialet under 20 mm. Forøvrig gjelder de krav til materialer som er angitt under prosess d) e) Steinfyllinger skal legges opp med sideskråninger i helning 1:1,5 når ikke annet er spesifisert. For sprengsteinsfyllinger med egnet bergartsmateriale og steinform kan skåningshelninger inntil 1:1,25 benyttes. Steinmassene legges ut fra endetipp til et nivå 1 m under planum for fyllingen og komprimeres med minimum 10 tonns vibrerende slepevals som gjør 10 overfarter. For lagtykkelse inntil 2 m kan det benyttes minimum 5 tonns vibrerende slepevals med minimum 5 overfarter. Toppen av steinfyllinger i 0,75-1,0 m's tykkelse legges ut som eget lag etter forutgående komprimering av utplaneringsnivået. Steinmassene tippes inn på det lag som er under utlegging og skyves ut med planeringsutstyr. I tverrskrånende terreng med helning brattere enn 1:3 og fyllinger hvor det stilles strenge krav til setninger (f.eks. fyllinger under fundament og fyllinger inntil bruer), legges steinfyllinger ut lagvis og komprimeres. Dersom steinfyllinger legges ut på frossen mark må det ventes setninger når jorden tiner. På slike fyllinger må ikke overbygningen legges ut før jorden under fyllingen er tint opp og setningene avsluttet. Forøvrig gjelder krav til komprimering av fyllinger, som angitt i fig Steinfyllinger for veg med grusdekke, kan utføres som endetipp fra nivå med planum. I skråninger er tillatt avvik fra teoretisk profil +/- 0,15 m, hvis den ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. For planum (også breddetoleranse) se prosess 51. Prøving, kontroll: Kontroll av at foreskrevne minimumskrav til kvalitet er oppfylt, utføres ved inspeksjon, måling, feltforsøk og analyse av uttatte kkumulert Hovedprosess 2 :

27 Statens vegvesen Region vest D1-27 Hovedprosess 2: SPRENGNING OG MSSEFLYTTING prøver. I figur 25.2 er det satt opp en oversikt over det minimum av kontrollarbeid som utføres ved stabil drift etter at arbeidet er kommet godt i gang. Under oppstarting, for mindre arbeider, under vanskelige forhold, ved større variasjoner i materialkvalitet og der kvalitetskravene ikke er oppfylt, økes omfanget av kontrollen. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Masseflytting av overberg/utfall og dypsprengning gjøres opp som angitt i prosess 26. Enhet: m³ Omfatter også fylling inntil konstruksjoner. Omfatter også mellomlagring og omlasting av massene i den grad entreprenøren finner dette nødvendig for å utføre arbeidet. Omfatter også alle kostnader med arealer for mellomlagring og eventuell ranking av masser. Omfatter også opprydding og planering etter at alle mellomlagre er tømt. Omfatter også utsortering, mellomlagring og transport av stein som skal brukes i prosess 47.71_ b) For fyllinger inntil konstruksjoner, se krav i hb 018, kap m 3 50 Sum Hovedprosess 2, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

28 Statens vegvesen Region vest D1-28 Hovedprosess 4: GRØFTER, KUMMER OG RØR 4 GRØFTER, KUMMER OG RØR V-anlegg leverast og utførast i samsvar med Vaksdal kommune si V-norm og Norvars Miljødatablad 41 ÅPNE GRØFTER d) e) Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider, eventuell rensk, opplasting, transport og utlegging til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen. Krav til dokumentert kontrollomfang er: 1 kontroll pr. 20 meter ved fall <= 10 promille 1 kontroll pr. 50 meter ved fall > 10 promille Grave- og sprengeprofilet skal ikke avvike fra prosjektert høyde med mer enn +50/-200 mm. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Åpne grøfter i løsmasse Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m m 250 Åpne grøfter i kombinert løsmasse/berg (løsmassetykkelse >= 0,3m) Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Mengde og plassering bestemmes av byggherren i anleggsperioden. m LUKKEDE RØRGRØFTER b) Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider, eventuell rensk, nødvendig stempling og avstivning, eventuell opplasting og transport inkludert utlegging, til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen, levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/sider, levering, utlegging og komprimering av fundament og omfyllingsmasser og gjenfylling og komprimering av masser over ledningssonen. I de tilfeller hvor det innen anleggsområdet ikke finnes stedlige masser (inklusiv behandlede rivemasser) som tilfredsstiller kravene til gjenfylling, omfatter også prosessen transport og levering av massene. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert. Levering og legging av rør er medtatt i prosess 43. Masser til fundament, sidefylling og beskyttelseslag opp til 0,25 m over topp rør skal være tilpasset rørtypen som skal benyttes. Følgende massetyper er egnet: Fundamentmasse, velgradert: maks. 32 mm for betongrør < 400 mm kkumulert Hovedprosess 4 :

29 Statens vegvesen Region vest D1-29 Hovedprosess 4: GRØFTER, KUMMER OG RØR maks. 53 mm for betongrør >= 400 mm maks. 16 mm for plastrør <= 300 mm maks. 22 mm for plastrør > 300 mm maks. 32 mm for stålrør Fundamentmasse, ensgradert: maks. 22 mm for betongrør < 400 mm maks. 32 mm for betongrør >= 400 mm maks. 16 mm for plastrør <= 300 mm maks. 22 mm for plastrør > 300 mm maks. 22 mm for stålrør Sidefylling/beskyttelsesslag: maks. 63 mm for betongrør < 400 mm maks. 120 mm for betongrør >= 400 mm maks. 16 mm for plastrør < 300 mm maks. 22 mm for plastrør >= 300 mm og < 600 mm maks. 32 mm for plastrør >= 600 mm maks. 32 mm for stålrør Ved legging av flere rørtyper i samme grøft skal det velges en massetype som egner seg for samtlige rør. Materiale til sidefylling og beskyttelseslag for drensrør skal tilfredsstille vanlige filterkriterier mot rørenes drensåpninger (spalter) og mot jordmaterialene omkring grøfta. Filtermaterialene bør ikke være vannømfintlige, og maksimal kornstørrelse skal ikke være større enn for omfyllingsmaterialer forøvrig. Til gjenfylling i drensgrøfter skal det brukes drenerende materialer. Til gjenfylling av drensgrøfter med drensmatter (komposittdren med stort innløpsareal) kan det brukes stedlige materialer. Til øvrige grøfter skal gjenfylling over ledningssonen, hvis ikke annet er angitt, bestå av komprimerbare stedlige materialer med maksimal kornstørrelse 300 mm, og maksimalt 2/3 av lagtykkelsen. Stein større enn 100 mm skal være jevnt fordelt i massen. Til overvannsgrøfter kan man også bruke gjenbruksbetong til fundament, sidefylling og beskyttelseslag, i samme sortering som vanlig steinmateriale. Som fiberduk benyttes bruksklasse 3. Dersom ikke ekstra sikringstiltak er foreskrevet skal rbeidstilsynets forskrifter følges, uavhengig av antatt teoretisk grøfteprofil. Det teoretiske profil danner grunnlaget for masseberegningene uavhengig av virkelig utgravd sidehelning. Graving og sprengning skal utføres med forsiktighet. Ferdiggravet grøftebunn skal ha fasthet tilsvarende naturlig lagring av de omkringliggende masser. Dersom grøftebunn ligger i bløt leire eller organiske jordarter, må utgravingen utføres slik at bunnen ikke omrøres. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av ledningsfundament. Fundamenttykkelse varierer med grunnforhold og rørdimensjon, se Håndbok 018 Vegbygging, pkt 423. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. I tillegg bør ledningsfundament rakes og løsgjøres i en dybde på 5 cm og en bredde på 0,3 D der ledningsstammen skal ha anlegg på fundamentet. Masser til sidefylling og beskyttelseslag skal transporteres forsiktig ned i grøfta og fordeles lagvis på begge sider av ledningen og opp til 25 cm over topp rør. Det skal påses at massene slutter godt an mot ledningen under og på begge sider. Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 0,5 m for betongog stålrør, og 3 ganger rørdiameter (min 0,5 m og maks 1,2 m) for plastrør. Dersom ikke annet er angitt, legges massene ut med maksimal lagtykkelse på 200 mm. For betongrør >= 400 mm tillattes 300 mm lagtykkelse. Komprimering av sidefylling, beskyttelseslag og gjenfyllingsmasser skal utføres slik at ledningene ikke forskyves eller skades. kkumulert Hovedprosess 4 :

30 Statens vegvesen Region vest D1-30 Hovedprosess 4: GRØFTER, KUMMER OG RØR d) Tillatt vertikalt avvik for topp fundament (og topp rør) er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall ved ledningsstrekk > 5 meter er +/- 2 promille ved fall < 10 promille og +/- 3 promille ved fall >= 10 promille. Ved ledningstrekk < 5 meter er tillatt avvik i fall 10 mm. Krav til komprimering for fundament og sidefyllingsmasser der det benyttes velgradert grus eller sand er minimum 95 % Standard Proctor for betongrør, og for stålrør og plastrør 95 % Standard Proctor for fundament og 97 % Standard Proctor for sidefylling. Kravet gjelder enkeltverdier. Hvor ensgraderte pukkmaterialer benyttes forutsettes det at komprimeringen skjer ved minst 1 passering med vibrostamper, vibroplate, lett stålvalse eller lignende. Komprimeringen skal utføres slik at det ikke oppstår uakseptable deformasjoner på ledningene. Maks. tillatt deformasjon for plastrør er gitt i prosess 43 pkt. d. e) Over ledningssonen er krav til komprimeringsgrad minst 95 % Standard Proctor eller minst som foreskrevet for samme nivå i vegen forøvrig for grøfter innenfor vegkroppen. For grøfter utenfor vegkroppen stilles det ingen krav til komprimeringsgrad over ledningssonen. Grave- og sprengeprofilet skal visuelt kontrolleres før utlegging av fundamentet. Det påses at bergknatter o.l. ikke stikker inn i grøfteprofilet. Kontroll dokumenteres. Utlagt fundament skal ha riktig teoretisk lagtykkelse og topp fundament skal følge teoretisk høyde og fall. Måling av høyde og fall foretas på topp fundament eller på topp av rør. Dokumentert kontroll foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Dokumentert komprimerings- og materialkontroll for å fastlegge nødvendig komprimeringsarbeid avhengig av massetype, foretas ved oppstart og/ eller dersom det skiftes massetype eller leverandør. Ved bruk av sand eller grus skal det foretas en dokumentert kontroll av komprimeringsgrad for hver 50. meter. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde grøft, inklusive kummer. Grøftedybder regnes fra bunn grøft til planum innen vegkroppen (unntatt i fyllinger). I fyllinger regnes grøftedybden fra bunn grøft til 70 cm over topp rør. Utenfor vegkroppen regnes grøftedybden fra bunn grøft til terreng. Ved sprengning og graving regnes høyden fra bunn grøft til avdekket bergoverflate eller planum. Bergdybder mindre enn 1,0 m regnes som 1,0 m. Utvidelsesfaktorer er angitt i håndbok 025 Prosesskode 1, Innledning, kap. 7.4 Veiledende omregningsfaktorer. I løsmasse skal grøftesidene ha en teoretisk helning lik 2:1. I berggrøfter er teoretisk helning 5:1. I kombinerte grøfter benyttes helningen 5:1 for den delen som er berg og 2:1 for resten. Enhet: m Gjelder hoved-/hjelpegrøfter for drens-/overvann, tverrgrøfter, grøfter for V-anlegg, inkludert materialer og arbeid med utviding av grøfteprofilet for kummer. b) Krav til fundament, sidefylling, beskyttelseslag og gjenfylling; se hb. 018, kap. 42. Hvis massene som benyttes til fundament og omfylling/igjenfylling ikke oppfyller vanlige filterkriterier mot materialene omkring grøfta, skal det brukes fiberduk. Utførelse; se hb. 018, kap Byggegruber for prefabrikerte kummer i løsmasse/- sprengsteinsmasse skal være minimum 0,25 m utenfor kumvegg. kkumulert Hovedprosess 4 :

31 Statens vegvesen Region vest D1-31 Hovedprosess 4: GRØFTER, KUMMER OG RØR Ved nær- og undergraving må kabler/kabelrør/kabelkanaler sikres. Reetablering av kabelgrøft må minst tilsvare opprinnelig standard m.h.t masser og komprimering. Graving utføres med forsiktighet innafor 5 m på hver side av eksisterende anlegg. Om nødvendig skal det håndgraves. Eksisterende ledninger som avskjæres, skal tilkobles nytt drens/overvannsystem. Nødvendige rør oppgjøres etter prosess Rørgrøft i løsmasse Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m Rørgrøft i løsmasse V For vannledningene K1-VK1-K4 og VK1-K3 skal der avrettes med 8-12 mm knust masse, min. 300 mm over topp røyr. m Rørgrøft i løsmasse drens-/overvannsledning < 200 mm m 160 Rørgrøft i løsmasse drens-/overvannsledning mm m 110 Rørgrøft i løsmasse drens-/overvannsledning mm m 50 Rørgrøft i løsmasse drens-/overvannsledning mm m 180 RØRLEDNINGER b) Omfatter levering av rør, rørdeler og legging av rør til drensledninger, overvannsledninger, spillvannsledninger (avløp) og vannledninger. lle arbeider og leveranser i forbindelse med graving, fundament, eventuelle filtermasser, omfylling og gjenfylling er medtatt under prosess 42. Levering og utførelse av kummer er medtatt i prosess 46. lle leveranser og arbeider i forbindelse med stikkrenner/kulverter er medtatt i prosess 45. Krav til styrke (godstykkelse, armering etc.) for rørmateriell avhenger av belastningsforhold inkl. fyllingshøyder m.v. Dette skal være angitt i plan eller den spesielle beskrivelsen. Materiell med skader som ikke kan utbedres slik at det blir likeverdig med nytt, skal ikke brukes. Det skal brukes korrosjonsbestandige materialer. kkumulert Hovedprosess 4 :

32 Statens vegvesen Region vest D1-32 Hovedprosess 4: GRØFTER, KUMMER OG RØR Materiell til skjøter skal ha mål, toleranser og materialegenskaper som sikrer at tetthetskravene kan oppfylles. Når annet ikke er angitt, skal tetningsringer leveres av rørleverandøren sammen med rørene. DRENSLEDNINGER OG LEDNINGER UTEN SPESIELLE TETTHETSKRV: Til drensledninger eller kombinerte drens- og overvannsledninger av betong skal det benyttes rør som tilfredsstiller NS Til drensledninger eller kombinerte drens- og overvannsledninger av plast kan det benyttes rør ifølge oversikt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt Ved bruk av drensmatter (komposittdren) som kun skal ha drenerende funksjon skal type, størrelse etc. gis i den spesielle beskrivelsen. OVERVNNSLEDNINGER, SPILLVNNSLEDNINGER OG VNNLEDNINGER MED TETTHETSKRV: Til overvannsledninger, spillvannsledninger og vannledninger av betong der det stilles tetthetskrav skal det benyttes T-merkede rør som tilfredsstiller NS3121. Til T-merkede rør benyttes godkjente gummipakninger som leveres sammen med rørene. Til overvannsledninger, spillvannsledninger og vannledninger av plast der det stilles tetthetskrav skal det benyttes rør ifølge oversikt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt Før rørleggingen påbegynnes, skal det dokumenteres at grøftebunnen er avrettet til angitt høyde og helning og er fri for tele, snø og is. lt rørmateriale skal rengjøres i skjøt (muffe og spissende) og innvendig før legging og kontrolleres for skader. Innvendige og utvendige skader forårsaket av transport eller lagring, skal utbedres før montering. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. Utgravingen utføres i tilstrekkelig lengde til at røret kan monteres uten avvinkling. Det må ikke graves ut mer enn strengt nødvendig. Rør med muffe og spissende legges med spissenden i grøftens fallretning. Eventuell vinkelendring foretas etter at røret er skjøvet på plass. d) e) Tetningsringer og pakninger monteres etter leverandørens anvisninger. Kumgjennomføringen utføres slik at tetthetskravene oppfylles. Ledningen utføres med muffe i flukt med kumveggen og en ny skjøt i en avstand av 6-8 ganger diameteren fra kummen. Dersom det er fare for store setningsdifferanser mellom kum og ledning, skal det benyttes avlastningsplate. Tillatt vertikalt avvik for topp rør er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall ved ledningsstrekk > 5 meter er +/- 2 promille ved fall < 10 promille og +/- 3 promille ved fall >= 10 promille. Ved ledningsstrekk < 5 meter er tillatt avvik i fall 10 mm. For plassering i horisontalplanet er tillatt avvik maks. 80 mm for grøft med 1 ledning og maks. 50 mm for grøft med flere ledninger. Tillatt avvik for avvinkling i skjøter (i forhold til angitt avvinkling) er maks. 17 mm/m. I tillegg må det påses at tillatt avvinkling ifølge produsentens anbefaling ikke overskrides. Maks. tillatt rørdeformasjon for plastrør er gitt i Håndbok 018 Vegbygging, figur Det foretas dokumentert kontroll av plassering, rørdeformasjon, tetthet og plassering av pakninger. ktuelle metoder for kontroll av deformasjon kan være tolking og TV-inspeksjon. TV-inspeksjon foretas for rør med diameter > 200 mm. Kontroll av tetthet utføres ved trykkprøving. Kontroll av rørdeformasjon og tetthet skal utføres for alle rørstrekninger etter at rørgrøften er oppfylt til minst 0,7 meter over topp rør. Dokumentert kontroll av rørplassering foretas minst 1 gang pr. skift og/ eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Kontroll av tetthet utføres som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt 434. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør med angitt innvendig diameter, målt gjennom kummer. Enhet: m kkumulert Hovedprosess 4 :

33 Statens vegvesen Region vest D1-33 Hovedprosess 4: GRØFTER, KUMMER OG RØR Omfatter også tilknytning av eksisterende ledninger i grøft. Omfattar også komplett utført trykkprøving, pluggkøyring, desinfeksjon og avkloring av vassleidningane,- samt tettleiksprøving og røyrinspeksjon av spillvassleidningane. Omfattar også all leveranse og arbeid med røyrdeler og tilkoplingar i og til nytt leidningsanlegg og eksisterande leidningsanlegg;- og elles all leveranse og arbeid i samsvar med spesifikasjonar gjeve i teikningsgrunnlaget for Vanlegget Utførelse, se hb. 018, punkt 433. Plastrør kan bøyes etter produsentens anvisninger for kaldt miljø, men det skal ikke brukes radius under 10 m for rør med diameter mm. Rør med større diameter skal legges rettlinjet. vvinkling i skjøter skal ikke være større enn 50 % av det produsenten angir som maksimum. e) For kontroll av rør se også hb. 018, kap Skjema som benyttes ved kontroll skal inn i entreprenørens kvalitetsplan. TV-inspeksjon skal utføres for alle rør i prosess _43.1 og _43.2. Byggherren har rett til å være tilstede under inspeksjonen som skal overføres direkte til videoskjerm. Rapport fra inspeksjonen skal leveres byggherren sammen med kopi av videofil Drensledning b) Det skal benyttes dobbelveggede drensrør i henhold til NS 2962 med ringstivhet minimum 8 kn/m 2 (SN 8). Produktene skal være merket med sertifiseringsmerket NS kronemerket - eller tredjepartsverifisert til samme kvalitetsnivå. kkumulert Hovedprosess 4 :

34 Statens vegvesen Region vest D1-34 Hovedprosess 4: GRØFTER, KUMMER OG RØR Innvendig diameter < 120 mm Gjelder ved konstruksjoner og bak tørrmurer b) Drensledning DV 110 D innvendig diameter m K Kulvert Innvendig diameter > 120 mm Prosessen gjelder drensrør ø150 mm langs begge sider og under kulvert. Jf. tegn nr. K m Overvannsledning Gjelder rør som vist på G-tegninger Innvendig diameter 150 mm Jfr. G-tegninger og K m Innvendig diameter 200 mm m 80 Innvendig diameter 600 mm m 76 Innvendig diameter >600 mm kkumulert Hovedprosess 4 :

35 Statens vegvesen Region vest D1-35 Hovedprosess 4: GRØFTER, KUMMER OG RØR Innvendig diameter 1000 mm m 180 Vannledning Gjelder rør som vist på H-tegninger. Omfatter også alle tilpasninger til eksisterende anlegg Innvendig diameter mm Innvendig diameter Ø110 mm, pvc m 20 Innvendig diameter Ø150 mm, støpejern m 30 Innvendig diameter Ø160 mm, pvc m 80 Isolasjon Omfatter levering og alt arbeid med nødvendig avretting og isolering av eksisterande vannledninger K1-VK1-K4 og VK1-K3 b) 50 mm xps m Forankring av ledning Mengden måles som prosjektert antall forankringer. Enhet: stk Omfatter materiell og alt arbeid med forankring av kkumulert Hovedprosess 4 :

36 Statens vegvesen Region vest D1-36 Hovedprosess 4: GRØFTER, KUMMER OG RØR hovedvassleidning. Ref. tegning H001 og H003 stk 6 44 KBLER OG LEDNINGER Omfatter alle arbeider med anlegg av kabler. Utførelse og kontroll av arbeidene skal være som angitt i planene eller i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Omfatter alle materialer og arbeid med kabelanlegg. Omfattar også arbeid og materiell for tilpasningsarbeid ved nyetablering av 15 stk stålmast samt 2 stk lysarmaturer i undergang Kabelgrøfter b) Omfatter graving og eventuell sprengning av grøfter for kabler, trekkerør, rørkryss, kabelkanaler, inklusiv fundament, sidefylling, beskyttelseslag, komprimering og gjenfylling. Videre omfatter prosessen borttransport, tipping og utlegging av overskuddsmasser. For trekkerør gjelder: Til fundament benyttes masser med kornstørrelse inntil 16 mm, med lagtykkelse min 150 mm og normal komprimering. Til sidefylling og beskyttelseslag benyttes masser med kornstørrelse inntil 16 mm for velgraderte materialer og maks 8 mm for ensgraderte materialer, til minimum 150 mm over topp rør, normal komprimering. Til gjenfylling over ledningssonen benyttes friksjonsmasser. Massene skal ikke inneholde stein som er større enn 1/3 av avstanden fra toppen av røret, eller 2/3 av lagtykkelsen, maksimalt 200 mm. Dersom leverandør av rør har andre krav til materialer, gjelder disse. For kabler gjelder: Det benyttes 10 cm sand under, ved siden av og over kabler. De øverste 50 mm av fundamentet bør løsgjøres før legging av rør. For sidefylling og beskyttelseslag benyttes normal komprimering. Største masse for komprimeringsutstyr bør være 60 kg. Kabler for lavspenningsanlegg skal ha minimum overdekning 0,5 m fra topp ferdig rør til ferdig veg eller terreng. Høyspenningskabler legges i overensstemmelse med Forskrift for elektriske anlegg - forsyningsanlegg (FE-F) (min 0,5 m dyp grøft). For rør som krysser veg, bør overdekning være minst 1,0 m. Mengden måles om prosjektert lengde grøft målt gjennomgående. Enhet: m Kabelgrøfter Gjelder kabelgrøfter som vist på tegning IN001 og IN002 Omfatter også utvidelse for trekkekummer og fundamenter for lysmaster og skiltsøyler. kkumulert Hovedprosess 4 :

37 Statens vegvesen Region vest D1-37 Hovedprosess 4: GRØFTER, KUMMER OG RØR Omfatter også levering og utlegging av fiberduk. Omfatter også bortkjøring av overskuddsmasser vedrørende nyetablering av 15 stk stålmast og kabel grøft i forbindelse med tilkobling av stålmastene. b) Det skal brukes 10 cm velgradert kabelsand 0-8 mm under, ved siden og over kablene. Ved kryssing av, eller føring i vegbanen skal det overdekning være minimum 1,0 meter. Omfylling av trekkerør skal utføres i 2 trinn for å sikre at det ikke blir side-forskyvning av trekkerørene. Trinn 1: til overkant rør. Trinn 2: til min. 150 mm over rør. Grøft utføres elles i henhold til REN-blad Bunnbredde cm for kabel, trekkerør m 850 Kabler b) Omfatter levering og legging av kabler inklusive, dekkheller, skillestein, jordledning og merkebånd. Omfylling medtas i prosess Kablene legges på en 100 mm sandpute og dekkes med 100 mm sand og kabeldekkheller. Hellene dekkes med 100 mm sand. Kabler skal tilfredsstille krav i Forskrift for elektriske anlegg - forsyningsanlegg (FE-F). lle kabler merkes for hver meter, jf nevnte forskrift. Papirisolerte kabler må ikke legges ut/flyttes ved lavere temperatur enn -5 C uten godkjennelse av energiverket. Ved temperaturer mellom 0 og -5 C må nye kabler forvarmes før utlegging. Forvarming skal skje ved at kablene (tromlene) plasseres i oppvarmede rom til hele trommelen er gjennomvarm. Plastisolerte kabler har god kuldebestandighet og kan utlegges ved temperatur på ned til -20 C dersom de blir behandlet med forsiktighet og ikke blir utsatt for støt eller slag. Kablene må ikke utsettes for bøyning utover den forskriftsmessig tillatte bøyeradius. Ved skjøting legges kabelen med 1 m omfar. ll kapping, skjøting og eventuell midlertidig isolering av kabelender for høyspentkabler utføres av godkjent entreprenør. Det skal legges jordledning i alle kabelgrøfter. Der det legges bare veglys- og signalkabler, legges jordledning med tverrsnitt 25 mm². I lavspent- og høyspentgrøfter legges jordledning med tverrsnitt kkumulert Hovedprosess 4 :

38 Statens vegvesen Region vest D1-38 Hovedprosess 4: GRØFTER, KUMMER OG RØR 50 mm². Det skal legges skillestein, sementstein mellom: - alle høyspente kabler - høyspente og andre kabler - energiverkets kabler og andre kabler - televerkets kabler og andre kabler Underlags- og omfyllingsmasser i grøfter innenfor vegkroppen komprimeres om mulig som overbygnings-/underbygningsmassene i vegen for øvrig, uten å skade kablene. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Lavspentkabler Omfatter også tilpasningsarbeid ved de involverte lysmastene. Kabeltversnitt og type til lysarmaturer skal beregnes og dokumenteres. m Dekkheller Omfatter utlegging av dekkeplater i grøfter for BKK og Telenor. Dekkeplatene blir levert av BKK. m Markeringsbånd b) Det benyttes markeringsbånd ovenfor beskyttelselaget i henhold til REN-blad 71. m Jordledning a- Kabel grøft i henhold til HB264. kkumulert Hovedprosess 4 :

39 Statens vegvesen Region vest D1-39 Hovedprosess 4: GRØFTER, KUMMER OG RØR Det legges en blank jordledning KHF 25 Cu parallelt med veglyskablen, ved mastene avgrenes det med en PN 25 gul/grønn via en C-press eller thermicsveis. I fellesgrøfter med BKK, bruker SVV BKK sin jordledning. m Trekkerør b) Omfatter levering og legging av trekkerør for kabler med nødvendige muffer, skjøter, bend, og festemateriell, også trekkerør som innstøpes. lle kummene i sideareal/skulder skal leveres med fast ramme, dempe-/ slitering og kjøresterkt lokk av seigjern. Fundament, sidefylling og beskyttelseslag er medtatt i prosess 44.1 For støpte rørkryss se prosess I tunnelrommet og bak ikke brannsikret kledning, skal det brukes halogenfrie trekkerør. Trekkerør med glatt rørvegg skal tilfredsstille krav i NS Trekkerør med konstruert rørvegg skal tilfredsstille krav i NS Trekkerør skal legges etter fastsatt fargekode. Ved utlegging skal enden av rørene tettes ved avbrudd. Ved gjennomføringer av vann- og frostsikring i tunnel skal det benyttes løsninger som sikrer en tett konstruksjon. Trekkerør som avsluttes inne i tunnelrommet skal kappes maks 50 mm fra ferdig overflate. Trekkerør skal fortrinnsvis legges gjennomgående gjennom kummer. Trekkerør skal ha trekketråd hvor kabler skal trekkes, men kan unnlates i subrør hvor kabler skal blåses/fløtes. Rørene skal omfylles med min. 100 mm på alle sider. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m. Omfatter også tilpasningsarbeid ved de involverte stålmaster som etableres. b- Det benyttes 50mm glatte rør i grøft med overgang til fleksible ved oppføring i mast. m Kabelkanaler, innstøpte trekkerør og trekkekummer b) Omfatter levering og utførelse av kabelkanaler med lokk, innstøpte trekkerør og trekkekummer, plasstøpte eller prefabrikerte, og inkluderer alle materialer til støping av armert såle og legging av prefabrikerte elementer. Trekkerør se prosess Betongkvalitet minimum B20. Betongsåle for prefabrikerte elementer skal ha en tykkelse på minimum 100 mm og skal ha en langsgående armering minst tilsvarende 6 kg/m². I bunn og topp av kabelkanal / rørkryss legges langsgående 12 mm kamstål c/c 200 mm med 10 mm bøyler c/c 500 mm. Trekkerørene holdes i posisjon under støpingen, f.eks. ved hjelp av avstandsholdere. Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående gjennom trekkekummene. Enhet: m. kkumulert Hovedprosess 4 :

40 Statens vegvesen Region vest D1-40 Hovedprosess 4: GRØFTER, KUMMER OG RØR Trekkekummer, prefabrikerte Mengden måles som prosjektert antall og størrelse. Enhet: stk. b) Kummer monter i fortau skal leveres med flytende ramme, dempe-/slitering og hengslet kjøresterkt lokk av seigjern. Kummene skal ha en utsparing i hver endevegg og to utsparing i hver sidevegg, B x H = 450 x 250 mm. Utsparingene i sidevegger skal ha innlagt utsparingsplater. Utsparinger mellom rør og kumvegg skal tettes med betong eller annen varig materiale etter at alle rør er lagt. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Trekkekum type 0, B x L x H = 800 x 800 x 700 (1 lokk) b) Skarpnes type 7251 eller tilsvarende. stk 2 45 STIKKRENNER/KULVERTER INKL. INN- OG UTLØPSKONSTRUKSJONER Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider, eventuell rensk, nødvendig stempling og avstiving, eventuell opplasting og transport inkludert utlegging, til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen. Videre omfatter prosessen levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/sider, levering, utlegging og komprimering av fundament og omfyllingsmasser, levering og legging av rør og gjenfylling og komprimering av masser over ledningssonen samt levering og utførelse av inn- og utløpskonstruksjoner. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør. Enhet: m 45.1 Graving, sprengning mm. b) Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider, eventuell rensk, nødvendig stempling og avstivning, eventuell opplasting og transport inkludert utlegging, til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen, levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/sider, levering, utlegging og komprimering av fundament og omfyllingsmasser og gjenfylling og komprimering av masser over ledningssonen. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert. Levering og legging av rør er medtatt i prosess Masser til fundament, sidefylling og beskyttelseslag opp til 0,25 m over topp rør skal være tilpasset rørtypen som skal benyttes. Følgende massetyper er egnet: kkumulert Hovedprosess 4 :

41 Statens vegvesen Region vest D1-41 Hovedprosess 4: GRØFTER, KUMMER OG RØR Fundamentmasse, velgradert: maks. 32 mm for betongrør < 400 mm maks. 53 mm for betongrør >= 400 mm maks. 16 mm for plastrør <= 300 mm maks. 22 mm for plastrør > 300 mm maks. 32 mm for stålrør Fundamentmasse, ensgradert: maks. 22 mm for betongrør < 400 mm maks. 32 mm for betongrør >= 400 mm maks. 16 mm for plastrør <= 300 mm maks. 22 mm for plastrør > 300 mm maks. 22 mm for stålrør Sidefylling/beskyttelseslag: maks. 63 mm for betongrør < 400 mm maks. 120 mm for betongrør >= 400 mm maks. 16 mm for plastrør < 300 mm maks. 22 mm for plastrør >= 300 mm og < 600 mm maks. 32 mm for plastrør >= 600 mm maks. 32 mm for stålrør Som fiberduk benyttes bruksklasse 3. Dersom ikke ekstra sikringstiltak er foreskrevet skal rbeidstilsynets forskrifter følges, uavhengig av antatt teoretisk grøfteprofil. Det teoretiske profil danner grunnlaget for masseberegningene uavhengig av virkelig utgravd sidehelning. Graving og sprengning skal utføres med forsiktighet. Ferdiggravet grøftebunn skal ha fasthet tilsvarende naturlig lagring av de omkringliggende masser. Dersom grøftebunn ligger i bløt leire eller organiske jordarter, må utgravingen utføres slik at bunnen ikke omrøres. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av ledningsfundament. Fundamenttykkelse varierer med grunnforhold og rørdimensjon, se Håndbok 018 Vegbygging, pkt 423. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. I tillegg bør ledningsfundamentet rakes og løsgjøres i en dybde på 5 cm og en bredde på 0,3 D der ledningsstammen skal ha anlegg på fundamentet. d) Masser til sidefylling og beskyttelseslag skal transporteres forsiktig ned i grøfta og fordeles lagvis på begge sider av ledningen og opp til 25 cm over topp rør. Det skal påses at massene slutter godt an mot ledningen under og på begge sider. Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 0,5 m for betongog stålrør, og 3 ganger rørdiameter (min 0,5 m og maks 1,2 m) for plastrør. Dersom ikke annet er angitt, legges massene ut med maksimal lagtykkelse på 200 mm. For betongrør >= 400 mm tillattes 300 mm lagtykkelse. Komprimering av sidefylling, beskyttelseslag og gjenfyllingsmasser skal utføres slik at ledningene ikke forskyves eller skades. Tillatt vertikalt avvik for topp fundament (og topp rør) er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall ved ledningsstrekk > 5 meter er +/- 2 promille ved fall < 10 promille og +/- 3 promille ved fall >= 10 promille. Ved ledningstrekk < 5 meter er tillatt avvik i fall 10 mm. Krav til komprimering for fundament og sidefyllingsmasser der det benyttes velgradert grus eller sand er minimum 95 % Standard Proctor for betongrør, og for stål- og plastrør 95 % Standard Proctor for fundament og 97 % Standard Proctor for sidefylling. Kravet gjelder enkeltverdier. Hvor ensgraderte pukkmaterialer benyttes forutsettes det at komprimeringen skjer ved minst 1 passering med vibrostamper, vibroplate, lett stålvalse eller lignende. Komprimeringen skal utføres slik at det ikke oppstår uakseptable deformasjoner på ledningene. Maks. tillatt deformasjon for plastrør er gitt i prosess 45.2 pkt. d. Over ledningssonen er krav til komprimeringsgrad minst 95 % Standard Proctor eller minst som foreskrevet for samme nivå i vegen forøvrig for kkumulert Hovedprosess 4 :

42 Statens vegvesen Region vest D1-42 Hovedprosess 4: GRØFTER, KUMMER OG RØR e) grøfter innenfor vegkroppen. Grave- og sprengeprofilet skal visuelt kontrolleres før utlegging av fundamentet. Det påses at bergknatter o.l. ikke stikker inn i grøfteprofilet. Kontroll dokumenteres. Utlagt fundament skal ha riktig teoretisk lagtykkelse og topp fundament skal følge teoretisk høyde og fall. Måling av høyde og fall foretas på topp fundament eller på topp av rør. Dokumentert kontroll foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Dokumentert komprimerings- og materialkontroll for å fastlegge nødvendig komprimeringsarbeid avhengig av massetype, foretas ved oppstart og/ eller dersom det skiftes massetype eller leverandør. Ved bruk av sand eller grus skal det foretas en dokumentert kontroll av komprimeringsgrad for hver stikkrenne og minimum for hver 50. meter. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde grøft. Grøftedybder regnes fra bunn grøft til planum innen vegkroppen (unntatt i fyllinger). I fyllinger regnes grøftedybden fra bunn grøft til 70 cm over topp rør. Utenfor vegkroppen regnes grøftedybden fra bunn grøft til terreng. Ved sprengning og graving regnes høyden fra bunn grøft til avdekket bergoverflate eller planum. Bergdybder mindre enn 1,0 m regnes som 1,0 m. Utvidelsesfaktorer er angitt i håndbok 025 Prosesskode -1, Innledning kap. 7.4 Veiledende omregningsfaktorer. I løsmasse skal grøftesidene ha en teoretisk helning lik 2:1. I berggrøfter er teoretisk helning 5:1. I kombinerte grøfter benyttes helningen 5:1 for den delen som er berg og 2:1 for resten. Enhet: m Plastring b) Omfatter levering og utførelse av plastring ved inn- og utløp. Der masser til plastring tas fra skjæring i linja eller angitt sidetak, er uttak og tilkjøring av plastringsmaterialet medtatt i andre prosesser. Materialet til plastring kan være grov grus eller stein med maksimal kornstørrelse 600 mm, dog maksimalt 2/3 av lagtykkelsen, eller materialer som angitt i planene. Krav til utførelse og kvalitet som angitt i planene. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m². Omfatter også fiberduk kl. 3 og bakfyll real måles som horisontalprojeksjon m Plasstøpt betongkulvert Kostnad angis som rund sum. kkumulert Hovedprosess 4 :

43 Statens vegvesen Region vest D1-43 Hovedprosess 4: GRØFTER, KUMMER OG RØR Omfatter levering og utførelse av plasstøpt kum SF113 jfr. tegning G Kummen skal ha mål 2x2m. I topp plate skal der vere utspring for Ø650 mm lokk. Inn- og utløpskonstruksjoner RS b) Omfatter levering og utførelse av inn- og utløpskonstruksjoner. Krav til materialer som angitt i planene og den spesielle beskrivelsen. Krav til utførelse og kvalitet som angitt i planene og den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Gjelder betong inntakskum/vingemur SF103 og SF11,1 inkl. sandfang og rist jfr. G-tegninger. stk 2 46 KUMMER (LEVERING, MONTERING) b) d) e) Omfatter levering og utførelse av kummer med utrustning. Krav til materialer for kummer, kumlokk, rister mv gitt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt 462. Før sandfang/kummer bygges, skal grøftebunnen være fri for tele, snø og is. Grøftebunnen avrettes. Eventuell oppfylling over grøftebunnen for at kumbunnen skal komme i riktig høyde, utføres med de samme masser som benyttes i ledningsfundamentet. Hvis det benyttes kum med plasstøpt bunnseksjon må kumrennen utformes slik at løpene får en glatt overflate. Rennene skal ha rørformet bunn og skal ha større fall enn ledningene. Renner for ledninger med diameter d >= 600 mm skal dekkes med rister. Sandfang og kummer settes på et komprimert fundament av 150 mm stabil sand/grus eventuell pukk dersom fundamenteringsforholdene tilsier det. Kummene skal være rengjort og inspisert før avlevering. Toleranser for vertikal plassering av kummer er +/- 20 mm og for horisontal plassering +/- 50 mm. Det skal benyttes justeringsringer på topp av kum. Samlet høyde av justeringsringene skal være mm. Toleranse for rister og lokk er +0/-10 mm i nivå med fast dekke og +0/-100 mm på grøntanlegg og i grøfter. Kontroll av tetthet utføres som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, punkt 434. Dokumentert kontroll av plassering og tetthet utføres for alle kummer. Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk b) Lokk og kjeftesluk på kummer som inngår i vegens drensog avløpssystem, skal ha Vegvesenets logo inngravert. Utførelse, se kap. 463 i hb Prosjekterte høyder på kumlokk og rister er veiledende. Det skal brukes en eller to justeringsringer på 5-10 cm for å få kkumulert Hovedprosess 4 :

44 Statens vegvesen Region vest D1-44 Hovedprosess 4: GRØFTER, KUMMER OG RØR riktig høyde i forhold til omliggende terreng. Kummer skal sikres mot knusing mellom stål og betong i anleggsperioden, f.eks. med tau (hamp). d) Tetthetskrav skal være det samme som for ledningssystemet kummen knytter sammen. e) Elementene skal kontrolleres for sprekker, sår eller andre skader. Skjema som benyttes skal inn i entreprenørens kvalitetsplan Sandfangskummer Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk Kum Se G-tegninger Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk Betongkummer Ø1000 mm H=1,50 m stk 5 Betongkummer Ø1000 mm H=2,28 m stk 1 Betongkummer Ø1200 mm H=2,28 m stk 2 Betongkummer Ø1400 mm H=2,28 m stk 1 Betongkummer Ø2000 mm H=2,60 m stk 1 Hjelpesluk Mengden måles som prosjektert antall hjelpesluk. Enhet: stk Betongkummer Ø1000 mm H=0,60 m stk 5 kkumulert Hovedprosess 4 :

45 Statens vegvesen Region vest D1-45 Hovedprosess 4: GRØFTER, KUMMER OG RØR 46.5 Vannkummer Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk b) Krav til materiale også i samsvar med V-norm i Vaksdal kommune og Norvars miljødatablad. Krav til utforming, utføring og innhald også i samsvar med V-norm i Vaksdal kommune og Norvars miljødatablad Kum Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk Eks. vannkum Omfatter senking av eks. kum VK1 vist på tegning H001.Omfattar også utskifting av ringer, og evt, kjegle. Omfattar også boring for kumgjennomføringar inkludert pakningar og nødvendig isolering. Sjå også tegning H005. stk Ny vannkum, VK1 Omfattar levering og montering av kum med utrustning som vist på tegning H004. stk 1 47 FORSTERKNING V GRØFTER OG ELVE- OG BEKKEREGULERINGER Omfatter forsterkning av grøfter medtatt i prosess 42 og 45, utbedring og/ eller omlegging av elver og bekker utover arbeider medtatt i prosessene 42 og 45, samt erosjonsforebyggende tiltak, terskler og sedimentasjonsbasseng. Kostnad angis som rund sum Erosjonsforebyggende tiltak, terskler og sedimentasjonsbasseng kkumulert Hovedprosess 4 :

46 Statens vegvesen Region vest D1-46 Hovedprosess 4: GRØFTER, KUMMER OG RØR Steinplastring b) Omfatter plastring av åpne grøfter, utløp av overvannsledninger, inn- og utløp av kulverter, samt plastring som erosjonsforebyggende tiltak forøvrig. Der masser til plastring tas fra skjæring i linjen eller angitt sidetak, er uttak og tilkjøring av plastringsmaterialer medtatt i andre prosesser, f.eks.prosess 26 eller tilsvarende. Materialer til plastring kan være grov grus eller stein med maksimal kornstørrelse 600 mm, dog maksimalt 2/3 av lagtykkelsen, eller materialer som angitt i planene og den spesielle beskrivelsen. Krav til utførelse og kvalitet som angitt i planene og den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m². Omfatter også levering av plastringsstein real måles som horisontalprojeksjon m 2 50 Sum Hovedprosess 4, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

47 Statens vegvesen Region vest D1-47 Hovedprosess 5: FUNDMENT 5 FUNDMENT 51 PLNUM d) Omfatter levering og alle arbeider med planum (traubunn i skjæring og overkant underbygning på fylling), så som stabilisering, utskifting og forsterkning, rensk, avretting, justering og komprimering, inklusive utkilinger etc. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert planum er +/- 40 mm. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m² vretting, justering og komprimering av planum på jord Omfatter all avretting, justering og komprimering av planum på jord utover det som er medtatt under prosess 25. Planum skal ha jevnt tverrfall på minst 3 % slik at vannet kan renne ut til siden overalt. Endring i tverrfallsretning skal skje gradvis over en lengde på 10 m. d) Tillatt vertikalt avvik fra prosjektert profil er +/- 40 mm for enkeltverdier. Tillatt horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m². m FILTERLG OG SPESIELLE FROSTSIKRINGSLG Omfatter levering, utlegging og eventuelt komprimering av filterlag og spesielle frostsikringslag av sand/grus, fiberduk, lettklinker, skumglassgranulat eller ekstrudert polystyren. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² 52.2 Separasjonslag/filterlag av fiberduk b) Omfatter levering og legging av fiberduk på planum eller som separasjon over lettklinker og skumglassgranulat. Fiberduken skal tilfredsstille kravene til bruksklasse som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt 521. Utlegging av overliggende lag må foregå på en slik måte at duken ikke skades. Trafikk direkte på duken må ikke forekomme. Skjøting av fiberduken kan skje ved overlapping eller som angitt i den spesielle beskrivelsen. Overlapping skal være minst 0,5 m eller som beskrevet i spesielle beskrivelse. Fiberduken skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. Mengden måles som prosjektert areal belagt med fiberduk. Enhet: m² Fiberduk bruksklasse 3 Byggherren avgjør om det skal brukes fiberduk. b) Bruksklasse 3 mot kult/pukk. kkumulert Hovedprosess 5 :

48 Statens vegvesen Region vest D1-48 Hovedprosess 5: FUNDMENT Overlapp ved skjøting skal være minst 1 m. m K Kulvert Gjelder mellom sprengstein og dårlige masser under bunnplate, og under tørrsteinsmur. Jf. tegn nr. K m Fiberduk bruksklasse 4 Byggherren avgjør om det skal brukes fiberduk. b) Bruksklasse 4 mot sprengt stein. Overlapp ved skjøting skal være minst 1 m. m Fiberduk bruksklasse 5 Byggherren avgjør om det skal brukes fiberduk. Overlapp ved skjøting skal være minst 1 m. m Frostsikringslag d) Omfatter levering, utlegging og komprimering av materialer for frostsikring. Varmeisoleringsmaterialer er mekanisk relativt svake og krever forsiktig behandling for at de ikke skal skades under utleggingen og senere under påføringen av overbygningsmaterialene. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert nivå er +/- 40 mm. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Frostsikring med plater av ekstrudert polystyren (XPS) b) Omfatter levering og frostsikring med ekstrudert polystyren (XPS), og tiltak for å unngå å skade platene ved utlegging av overliggende lag. Det skal benyttes plater som har korttids trykkfasthet minst 500 kn/m², og minst 700 kn/m² ved bruk av sementstabilisert grus (Cg) over platene. Platene skal ikke inneholde skadelige KFK-forbindelser og bromerte flammehemmere. Det skal om mulig benyttes plater i full isolasjonstykkelse. Dersom isolasjonslaget må bygges i flere lag, skal platene i det andre laget dekke fugene i det første laget. Platene skal legges med sprekker mindre enn 5 mm, maks 10 mm i kurver. Ved utplanering av materiale over platene må kkumulert Hovedprosess 5 :

49 Statens vegvesen Region vest D1-49 Hovedprosess 5: FUNDMENT d) en unngå at planeringsutstyret samtidig skyver platene. Komprimering av gruslag over platene skal utføres slik at platene ikke skades. Gruslag skal ha en tykkelse på minst 0,3 m før det kan trafikkeres med hjulgående utstyr. Underlag for platene skal tilfredsstille toleransekrav gitt i prosess eller Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³. a- Jfr. K- tegninger og geoteknisk rapport og Gjelder under bunnplate for kulvert. m K 53 Kulvert Gjelder under bunnplate. m 3 27 FORSTERKNINGSLG b) Omfatter levering, opplasting, transport, utlegging og komprimering av forsterkningslag. Forsterkningslaget skal bygges opp av bæredyktige, ikke telefarlige og godt drenerende materialer. Til nedre forsterkningslag skal det benyttes steinmateriale med L <= 40 og til øvre forsterkningslag steinmateriale med L <=35. Den maksimale steinstørrelsen skal ikke overstige 2/3 av tykkelsen for det enkelte lag. Maksimal steinstørrelse for forsterkningslag av sand/grus skal være 150 mm, og for forsterkningslag av knuste steinmaterialer 250 mm. Består laget av et åpent steinskjelett med kontakt stein mot stein, er det ingen krav til maksimal andel finstoff. Dette gjelder både i skjæring og fylling. Dersom laget er mettet med subbus slik at steinene flyter, skal forsterkningslaget inneholde høyst 8 % finstoff < 0,063 mm, regnet av materiale < 20 mm. Utlegging, planering og komprimering skal foregå slik at en får et jevnt lag av homogent materiale, og slik at den ferdige overflate får jevnt fall til siden. Endring i tverrfallsretning skal skje parallelt med overflate ferdig veg. Transport og utlegging skal utføres slik at det ikke oppstår spordannelse eller andre skadelige deformasjoner i underlaget. Til komprimering skal det normalt brukes vibrerende utstyr, som ikke må slite ned materialet unødig eller skade stikkrenner, ledninger o.l. På bløt grunn skal ikke brukes utstyr med slik dybdeeffekt at bæreevnen svekkes. Følgende komprimeringsresultat tilsiktes: Materiale med øvre nominelle kornstørrelse <= 63 mm komprimeres til minimum 95 % Modifisert Proctor. Ved bruk av grovere materialer (nominell kornstørrelse >= 63 mm) i lagtykkelse fra 300 mm og tykkere skal det utarbeides et valseprogram. kkumulert Hovedprosess 5 :

50 Statens vegvesen Region vest D1-50 Hovedprosess 5: FUNDMENT Programmet fastlegges etter måling av komprimeringsgraden ved nivellement over en homogen seksjon (mht. underliggende lag og tykkelser) på minimum 50 m. Nivellement skal utføres med 10 punkter i hver tverrprofil, minimum 5 profiler pr. homogen seksjon (1 profil = 1 prøve). Gjennomsnittlig setning for siste overfart av valsen skal være mindre enn 10 % av gjennomsnittlig total setning. d) e) Veiledning for valg av komprimeringsutstyr og antall overfarter er gitt i Håndbok 018 Vegbygging, figur Tillatt avvik fra prosjektert overkant av forsterkningslaget er +/- 30 mm for enkeltverdier. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Kontroll av komprimering som Håndbok 018 Vegbygging, figur 522.1, eventuelt Kontroll av høyde: 3 punkter per profil per 20 m veg. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Forsterkningslag av knuste steinmaterialer b) Omfatter eventuell levering og/eller opplasting, transport til og fra knuseverk, knusing, sortering, samt eventuell mellomlagring, utlegging og komprimering av knuste steinmaterialer. Materialene skal tilfedstille krav i Håndbok 018 Vegbygging, kapittel 522. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Forsterkningslag av knuste steinmaterialer tilført utenfra Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Forsterkningslag av knuste steinmaterialer tilført utenfra Omfatter levering, utlegging og komprimering av 25 cm forsterkningslag av knuste steinmaterialer. b) mm m Forsterknings-/frostsikringslag av sprengt stein Omfatter levering, utlegging og komprimering av forsterknings-/filterlag av sprengte steinmaterialer. m BÆRELG V MEKNISK STBILISERTE MTERILER d) Omfatter levering, utlegging, komprimering og evt. forkiling av bærelag av knust grus, knust berg og forkilt pukk, inklusive evt. mellomlagring. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert overflate er +/- 20 mm enkeltverdi. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Det skal måles minst 3 punkter i tverrprofilet. Krav til jevnhet målt med 3 m rettholt er 15 mm, og for bærelag av knust grus (Gk) er kravet 10 mm. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³. kkumulert Hovedprosess 5 :

51 Statens vegvesen Region vest D1-51 Hovedprosess 5: FUNDMENT 54.2 Bærelag av knuste steinmaterialer (Fk) b) Omfatter eventuell levering og/eller opplasting, transport til og fra knuseverk, knusing, sortering, eventuell mellomlagring, utlegging og komprimering av bærelag av knust stein fra linjen eller sidetak. Sprengning er medtatt i hovedprosess 2. Det angis i den spesielle beskrivelsen hvilken sortering som skal brukes, og eventuelt de skjæringer hvor berget regnes å ha tilfredsstillende kvalitet. Krav til materialene skal forøvrig være som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, kap Utlegging og bearbeiding må foretas slik at det oppstår minst mulig separasjon. Materialet skal holdes fuktig så tendensen til separasjon reduseres. Oppstår det lokale partier med for grovt materiale, skal materialet i laget blandes og legges ut på nytt. Dersom det ikke er for mye finstoff i materialet noe sted i det utlagte laget, tillates at slike grove, ustabile partier stabiliseres ved å strø ut et tynt lag av gradert, middels sand, som vibreres ned med høvelig utstyr. Ved komprimering må ikke brukes utstyr som sliter ned materialet unødig. Valsingen skal utføres langs vegen fra sidene og innover mot midten av vegen med full dekning av overflaten for hver omgang. Komprimeringen skal oppfylle krav som for prosess e) For veiledning til valg av komprimeringsutstyr og antall overfarter vises til Håndbok 018 Vegbygging, figur Kravene til prøvetaking og kontroll skal være som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, kap og kap Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³. Omfatter også levering Bærelag av knuste steinmaterialer tilført utenfra Fk 0-32 mm, 8 cm Gjelder nedre bærelag på hovedveg som vist på F001- tegning. b) 8 cm Fk 0-32 mm m Fk 0-32 mm, 10 cm kkumulert Hovedprosess 5 :

52 Statens vegvesen Region vest D1-52 Hovedprosess 5: FUNDMENT Gjelder nedre bærelag til samleveger, adkomstveger og gsveger som vist på F002-tegning. b) 10 cm Fk 0-32 mm m BÆRELG V BITUMENSTBILISERTE MTERILER b- d) e) Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av bitumenstabiliserte materialer. Krav til materialer og utførelse som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert overflate er +/- 20 mm (enkeltverdi). Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensninger er mm/- 0 mm. Krav til jevnhet målt med 3 m rettholt er 10 mm, og 15 mm for p og Pp. Krav til prøvetaking og kontroll som angitt i b- over. Mengden måles som prosjektert anbrakt masse. Enhet: tonn Bærelag av asfaltert grus (g) Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av asfaltert grus. Mengden måles som prosjektert anbrakt masse. Enhet: tonn. b) Gjelder 6 cm g 16 på hovedveg jfr. F001-tegning. e) Kontroll av asfaltarbeider skal utføres i henhold til rapport nr "Reseptorienterte asfaltkontrakter - Kontroll og dokumentasjon av utførelse". tonn 700 Sum Hovedprosess 5, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

53 Statens vegvesen Region vest D1-53 Hovedprosess 6: DEKKE 6 DEKKE 63 RIVING, FRESING OG OPPRETTING V FSTE DEKKER b) Omfatter arbeider og evt. materialer i forbindelse med riving, fresing og oppretting av faste dekker. Riving og fresing kan omfatte hele dekkets tykkelse eller i en angitt dybde. Krav til materialer for oppretting skal være som angitt i Håndbok 018 Vegbygging. Ved riving og fresing av faste dekker må det utvises særlig forsiktighet for å unngå skader på kummer, sluk og eventuelt andre installasjoner i vegbanen. Dersom det ved riving eller fresing er satt krav til jevnhet og overflatetekstur til det behandlede areal, er dette angitt i den spesielle beskrivelsen, evt. ved henvisning til Retningslinjer for fresing av vegdekker, Vegdirektoratet, desember For krav til utførelsen forøvrig henvises til de samme retningslinjer. Dersom det benyttes LPG-varmere til oppvarming av dekket, forutsettes det at Sikkerhetsforskrifter ved bruk av LPG-varmere ved asfaltarbeider, utgitt av sfaltentreprenørenes forening, overholdes. Mengden måles som behandlet areal. Enhet: m² Fresing av faste dekker Omfatter fresing av faste dekker, inkludert eventuell varming av dekket, evt. rengjøring av frest dekke, og evt. opplasting og bortkjøring av masse til steder som angitt. Dekketype som skal freses, og type fresing angis i den spesielle beskrivelsen. I tillegg til pris pr m² ved angitt tykkelse, bør det bes om pris i m² pr. 10 mm økning av den bestilte fresetykkelse. Mengden måles som areal frest dekke. Enhet: m². Gjelder fresing av tverrskjøter mot tverrkant med 50 mm høgde. Omfatter også levering til anlegg for gjenbruk av asfaltmasser eller eventuelt til godkjent mottak inkludert leverings- og behandlingsgebyrer. Levering av massene skal dokumenteres med veiesedler. Overflata skal ha en fin struktur med maks. 10 mm rilleavstand uten langsgående kanter. Overflata skal rengjøres med spyling/feiing og sandfangkummene skal tømmes. m kkumulert Hovedprosess 6 :

54 Statens vegvesen Region vest D1-54 Hovedprosess 6: DEKKE 65 SFLTDEKKER b) c-e) Omfatter levering, utlegging og komprimering av asfaltdekke med et forbruk angitt som prosjektert mengde pr m² eller som tykkelse i cm, inklusiv eventuell armering. Materialtype, bindemiddeltype og utførelse er angitt i den spesielle beskrivelsen. Med mindre annet er angitt, skal krav til materialer i asfaltdekket være som angitt i Håndbok 018 Vegbygging. Det vises til Håndbok 018 Vegbygging. Mengden måles som anbrakt masse. Enhet: tonn sfaltdekker bindlag b) e) Omfatter levering, utlegging og komprimering av bindlag med angitt tykkelse. Materialtype og bindemiddeltype er angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til materialer som angitt i Håndbok 018 Vegbygging. Utlagt tykkelse dokumenteres per dag (etter avtale per uke) ved forholdet tilkjørt masse/(densitet x areal). Øvrig prøving og kontroll som angitt i Håndbok 018 Vegbygging. Mengden måles som areal målt midt i laget med skråning 1:1. Enhet: m². Omfatter også tilpasning til eksisterende dekke Bindlag av asfaltgrusbetong (gb) Bindlag av asfaltgrusbetong (gb) 11 3,0 cm Gjelder dekke på GS-veger/fortau som vist på F-tegninger. b) 3,0 cm gb11 m Bindlag av asfaltgrusbetong (gb) 11 3,5 cm Gjelder dekke på hovedveg som vist på F001. b) 3,5 cm gb11 m Bindlag av asfaltgrusbetong (gb) 16 5,0 cm kkumulert Hovedprosess 6 :

55 Statens vegvesen Region vest D1-55 Hovedprosess 6: DEKKE Gjelder dekke på samleveger, p-plass som vist på F002. b) 5 cm gb16 m sfaltdekker slitelag b) e) Omfatter levering, utlegging og komprimering av slitelag av asfalt. Forbruk angis som tykkelse i cm. Materialtype og bindemiddeltype er angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til materialer som angitt i Håndbok 018 Vegbygging. Utlagt tykkelse dokumenteres per dag (etter avtale per uke) ved forholdet tilkjørt masse/(densitet x areal). Øvrig prøving og kontroll som angitt i Håndbok 018 Vegbygging. Mengden måles som areal målt midt i laget med skråning 1:1. Enhet: m². Omfatter også klebing og tilpasning til eksisterende dekke. b) Det skal brukes lyse steinmaterialer med gode egenskaper i asfalt som durasplit Hyllestad eller tilsvarende. Lyshetsverdien L for materiale større enn 4 mm og for avstrøingsmaterialer, skal være minst 20 % (lyshetsklasse 3) målt som % av MgO-hvitt. I tunnelen skal lyshetsverdien være større enn 40 % (lyshetsklasse 1) e) Kontroll av asfaltarbeider skal utføres i henhold til rapport nr "Reseptorienterte asfaltkontrakter - Kontroll og dokumentasjon av utførelse" Slitelag av asfaltgrusbetong (gb) 4,5 cm slitelag av gb 16 på hovedveg Gjelder hovedveger som vist på F001. m cm slitelag av gb 16 på samleveger, p-plass Gjelder samleveger som vist på tegning F002. m kkumulert Hovedprosess 6 :

56 Statens vegvesen Region vest D1-56 Hovedprosess 6: DEKKE cm slitelag av gb 11 på gs-veger/fortau Gjelder samleveger som vist på tegning F002. m BELEGNINGER UTENFOR KJØREBNEN b- Omfatter levering av materialer og alle arbeider med belegninger utenfor kjørebanen, så som belegning på skuldre og fortau/gangbane, dekkefornyelse, ledelinjer i gategrunn etc. inklusive varmekabelanlegg. For krav til belegningsstein og heller, se Håndbok 018 Vegbygging, kap Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Belegning på opphøyde arealer Omfatter levering av materialer og alle arbeider med belegninger på fortau, gangbaner og trafikkøyer (inkl. sentraløy i rundkjøring og skulder i tunnel). Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Steindekker på fortau/gangbane/trafikkøy Omfatter materialer og arbeider med steindekke (betongheller etc.) på fortau, gangbaner og trafikkøyer (inkl. sentraløy i rundkjøring) inklusive fiberduk og sandpute under steindekket. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Gjelder steindekke på trafikkøy. Se tegning J012. b) Smågatestein 10x10cm i granitt, lys grå type i trafikkøyer Steinen skal settes i betong, fugebredde 5 mm. Overflata skal ha svak konveks form ca. 5% helning frå senter og ut til sidene m Ledelinjer i gategrunn b- Omfatter materialer og arbeider med ledelinjer i gategrunn for å etablere standardiserte følbare overflater på gangareal, inklusiv merkostnader ved tilpasninger til tilstøtende overflater/belegg. Materialer og utførelse som angitt i den spesielle beskrivelsen eller på tegning. Mengden måles som prosjektert areal ledelinje. Enhet: m² Omfatter også fundamentering av taktile heller på bussholdeplasser og ved gangfelt. Jfr. C-tegninger og J014 og J017 kkumulert Hovedprosess 6 :

57 Statens vegvesen Region vest D1-57 Hovedprosess 6: DEKKE b) Krav til lyskontrast i dagslys: Større enn 0,5. Taktile heller i lys grå granitt, 30x30cm. m 2 15 Sum Hovedprosess 6, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

58 Statens vegvesen Region vest D1-58 Hovedprosess 7: UTSTYR OG MILJØTILTK 7 UTSTYR OG MILJØTILTK 71 MURER Omfatter levering av materialer til og alle arbeider med bygging av murer av naturstein, plasstøpt betong, betongelementer, metall, steinkurver m.v., inklusive evt. forblending og mønsterforskaling. Mengden måles som prosjektert flate regnet fra underkant såle til topp murkrone. Enhet: m² Murer av naturstein b) Omfatter nødvendig graving utover vegens prosjekterte profil, samt evt. avstempling eller spunt, eventuell sprengning/pigging av fot, opplasting, transport og utlegging av overskuddsmasser, nødvendig fundament, eventuell støpt såle, fuging og bakstøp inkl. armering, nødvendig mellomlagring, utsortering av stein og transport fra depot, oppføring av mur, samt levering og alle arbeider med tilbakefyllingsmasser, drenering og eventuelle masser til fundament under mur. Dimensjon og høyde som vist i planene. Uttak i linjen eller i sidetak av stein til mur er medtatt under hovedprosess 2, transport til depot på prosess Krav til steintype og størrelse/form som angitt. Steinen skal være av slik kvalitet at den tåler håndtering under opplasting, transport og muring. Steinen må også tåle de belastningene som vil oppstå i muren. Muren skal utføres som angitt. Hver stein skal ligge støtt i muren, med tilnærmet horisontale fuger og muren skal bygges i forband. Det skal ikke være gjennomgående vertikale fuger. Helningen skal ikke være brattere enn 3:1. Tilbakefyllingsmasser skal legges ut lagvis. Eventuelle større steiner i tilbakefyllingsmassene må anordnes slik at de ikke gir et punktvis trykk eller kiles mot steinene i muren. d) lle murer skal fundamenteres på ikke telefarlig og stabilt underlag. Fundament i telefarlige løsmasser skal være masseutskiftet og avrettet med drenerende masser. Muren skal være uten svanker og kuler. vvik fra prosjektert høyde topp mur skal ikke overstige +/- 100 mm. Mengden måles som prosjektert flate regnet fra underkant såle til topp murkrone. Enhet: m². Omfatter også puter, forankring og avstiving for spuntsystemet der dette er behov. Omfatter også levering av stein og levering og montering av fiberduk kl.2. b- Se C-, K- og J-tegninger. Ref. teiknig J019 Generelle spesifikasjonar for kkumulert Hovedprosess 7 :

59 Statens vegvesen Region vest D1-59 Hovedprosess 7: UTSTYR OG MILJØTILTK tørrsteinsmurar. m K 71.2 Kulvert Gjelder vinger mot kulvertvegger langs ytterkant veg. m Murer av plasstøpt betong b) Omfatter nødvendig graving utover vegens prosjekterte profil, samt evt. avstempling eller spunt, eventuell sprenging av fot, opplasting, transport og utlegging av overskuddsmasser, eventuell såle, eventuell oppfylling under muren, forskaling, armering, betong, drenering, evt. isolasjon og bakfyll for mur av plasstøpt betong. Materialer, utførelse og kontroll skal være i samsvar med NS Mindre konstruksjoner utføres etter kravene i klassen Normal kontroll. Det vises til den spesielle beskrivelsen. Der ikke annet er angitt, kan det benyttes forskaling av horisontalt liggende tykkelsesdimensjonerte bord eller av lemmer av bord min. 1,5 m lange, lagt i forbandt med horisontal bordretning. d) Bakfyll skal bestå av ikke telefarlige materialer i den avstand fra murfronten som vist på tegningene. Disse materialene skal tilfredsstille filterkravene mot bakenforliggende jord, eventuelt ved anvendelse av eget filterlag eller fiberduk. Forskaling, armering og betong skal være i samsvar med prsessene 84.2, 84.3 og For bakfyll i skjæringssider foreskrives eventuell komprimering i den spesielle beskrivelsen, for bakfyll i fylling er kravene til komprimering som for fyllingen for øvrig utført med utstyr som ikke skader konstruksjonen. Tillatt avvik fra prosjektert murfront er +/- 50 mm. Tillatt avvik på tykkelse er + 50 og - 20 mm, dog maksimalt 10 % av tykkelsen. Tillatt overflateavvik er 15 mm målt med 4,0 m rettholt. Mengden måles som prosjektert flate regnet fra underkant såle og til topp murkrone. Enhet: m² Murer av plasstøpt betong Omfattar alt arbeid og materiell b) Fiberarmert betong, B45 SV-40 med luftinnhold 5,0% +- 1,5%, bestandighetsklasse MF40 Jfr. tegning J020 m kkumulert Hovedprosess 7 :

60 Statens vegvesen Region vest D1-60 Hovedprosess 7: UTSTYR OG MILJØTILTK Støpt betongkant på tørrmur Prosessen omfatter materialer og arbeider med kant av betong på topp tørrmur der det er rekkverk. b) Fiberarmert betong, B35 SV-40 med luftinnhold 5,0% +- 1,5%, bestandighetsklasse MF40. Bredde kant skal være 15 cm Mengden måles som antall meter Enhet: m m Murkrune av betong på tørrmur Omfatter alt arbeid og materiell med murkrune/kantbjelke av betong på topp tørrmur der det er rekkverk jfr. tegning J015. b) Fiberarmert betong, B35 SV-40 med luftinnhold 5,0% +- 1,5%, bestandighetsklasse MF40. Mengden måles som antall meter Enhet: m m Støpt plate for tørrmur Omfatter materialer og arbeider med armert støpt plate. d) Betongplate, tykkelse 15 cm. Enkel armering Ø12mm 15x15 rutemønster. m BYGNINGSMESSIGE RBEIDER OG STØYTILTK 72.4 Leskur Omfatter bygging av leskur. Mengden måles som prosjektert antall leskur. Enhet: stk. Omfatter levering og montering av leskur med tilhørende fundament, benk med armlene/støttehåndtak, ruteholder med høyde 120cm over bakkenivå og søppelkorg som plasseres kkumulert Hovedprosess 7 :

61 Statens vegvesen Region vest D1-61 Hovedprosess 7: UTSTYR OG MILJØTILTK fortrinnsvis ved siden av benk, men ikke til hinder for ruteinformasjon. Skuret skal være merket med 2 stk skilt 512 (holdeplass), samt navneskilt, og ha fritt areal på min. 140x160cm jfr. tegning J009. Ruter skal være av ripefri polykarbonat. b) Type leskur Tremiljø eller lignende stk Øvrig Omfatter prosjektering materialer og arbeider for utføreklse av støpt trapp ved pr Omfatter også smijernsrekkverk jfr. tegning T1 og 2. d) Krav til opptrinn/inntrinn skal ikkje fråvike "trappeformelen" 2xopptrinn + 1xinntrinn= 62 +/ GRØNTRELER OG SKRÅNINGER Omfatter levering av materialer til og alle arbeider med grøntarealer og skråninger. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS 74.4 Utlegging og bearbeiding av jord b) Omfatter levering av materialer til og alle arbeider med utlegging og finplanering av jord, bearbeiding av jord, samt jordforbedring og gjødsling. Omfatter også fjerning av ugras i perioden fra utlegging av jord og fram til såing/planting. Som matjord menes det øvre jordlaget på dyrket mark som skiller seg fra dypere lag ved å inneholde mold. Som vekstjord menes jord med en slik sammensetning av mineralsk og organisk materiale at den er godt egnet som dyrkningsmedium for planter. Som vegetasjonsdekke menes det øvre jordsjiktet av naturbunn som inneholder torv, frø, plante- og rotdeler. Ferdig justert underlag for jord skal godkjennes av byggherren før utlegging kan starte. Utlegging av jord skal bare skje når denne er så tørr at strukturen ikke skades. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Utlegging og finplanering av vegetasjonsdekke og matjord b) Omfatter opplasting, transport og utlegging av jord fra linjen (direkte eller fra ranker / mellomlager), i den utstrekning dette ikke inngår i prosess 25, eller er angitt i den spesielle beskrivelsen. Prosessen gjelder ikke for planting av større trær og planter av skogplantekvalitet. Dersom ikke annet er angitt gjelder følgende krav til tykkelse av jordlaget: - realer for naturlig vegetasjonsinnvandring mm vegetasjonsdekke - realer som skal tilsås som grasbakke minst 50 mm vekstjord eller vegetasjonsdekke kkumulert Hovedprosess 7 :

62 Statens vegvesen Region vest D1-62 Hovedprosess 7: UTSTYR OG MILJØTILTK d) - realer som skal tilsås som bruksplen minst 100 mm matjord eller vekstjord - realer som skal tilplantes med stauder minst 300 mm ugrasfri vekstjord - realer som skal beplantes med busker minst 400 mm ugrasfri vekstjord Vegetasjonsdekke for naturlig vegetasjonsinnvandring skal legges ut løst med ujevn overflate og massene skal ikke komprimeres. Ferdig overflate for gras- og planteareal skal legges i jevne flater og skråninger hvis ikke annet er angitt. Overganger mellom forskjellige flater skal legges i jevne og myke linjer. Der hvor skråning i gras- eller planteareal skal tilsluttes veg, plass eller lignende, skal det lages en minst 0,5 m bred flate med svakt fall mellom skråning og den ovenfor eller nedenfor liggende flate hvis ikke annet er beskrevet. Skråningens fot og topp skal avrundes. Jordlag m.v. skal påføres med så stor overhøyde at ferdig overflate kommer i angitt høyde etter at materialet er ferdig bearbeidet og har satt seg. Tillatt avvik fra prosjektert profil +/- 100 mm for ferdig overflate for gras- og planteareal. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m². Ferdig planerte overflater skal være fri for røtter og greiner. Overflater skal være fri for steiner større enn 3cm grunnet vedlikehold Utlegging og planering for grasbakke Utlegging og planering for grasbakke Gjelder også arealer vist som busker og trær i O-tegninger. b) Krav til tykkelse på jordlag: Gressbakke: 10-20cm, gjennomsnittlig 15cm Buskareal: 40-50cm, gjennomsnittlig 45cm Plantehull trær: 150x150x150cm. Ved avvik, aldri grunnere enn 100cm dypt. m Kalking av arealer for tilsåing og beplanting m Gjødsling av arealer for tilsåing og beplanting m Etablering av grasdekke Omfatter levering av materialer til og alle arbeider med såing av grasareal, legging av ferdig dyrket gras og midlertidig beskyttelse av skråninger. Skjæringer og fyllinger skal tilsås så snart dette er praktisk mulig for å redusere erosjon. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² kkumulert Hovedprosess 7 :

63 Statens vegvesen Region vest D1-63 Hovedprosess 7: UTSTYR OG MILJØTILTK Såing av grasareal b) Omfatter tilsåing av arealer for etablering av grasbakke og/eller blomstereng. Valg av grasfrøblanding avhenger blant annet av klima og jordsmonn. Hvis ikke annet er gitt, skal følgende blanding benyttes (vektprosent): Det benyttes 8-10 kg frø per 1000 m². b1) Langs kysten fra Østfold til Hordaland (0-100 m.o.h.) Rødsvingel (Festuca rubra Ssp. Rubr Leik, Frigg, Harald, Pernille 40 % Rødsvingel (Festuca rubra Ssp.commutat Wilma, Koket, Center,Olivia, Frida, Bargreen 45 % Engkvein (grostis cappilaris) Leikvin 10 % Kvitkløver (Trifolium repens) Snowy 5 % b2) Langs kysten fra Hordaland - Trøndelag (0-100 m.o.h.) Rødsvingel (Festuca rubra Ssp. Rubr Leik, Frigg, Harald, Pernille 80 % Engkvein (grostis cappilaris) Leikvin 15 % Kvitkløver (Trifolium repens) Snowy 5 % b3) I lavlandet fra Trøndelag og nordover, samt flatbygder og dalbygder i Sør-Norge (100 m.o.h. - tregrens Sauesvingel (Festuca ovina Ssp. ovin Lillian 20 % Rødsvingel (Festuca rubra Ssp. Rubr Leik / Klett / Frigg *) 65 % Engkvein (grostis cappilaris) Leikvin 10 % Kvitkløver (Trifolium repens) Norstar 5 % *): Leik benyttes i Sør-Norge og Klett og Frigg fra Trøndelag og nordover b4) I fjellet (dvs. over tregrens Sauesvingel (Festuca ovina Ssp. ovin Lillian 45 % Rødsvingel (Festuca rubra Ssp. Rubr Leik / Klett / Frigg *) 50 % Engkvein (grostis cappilaris) Leikvin 5 % *): Leik benyttes i Sør-Norge og Klett og Frigg fra Trøndelag og nordover b5) realer med store krav til erosjonssikring Det settes til 10 % italiensk raigras, for eksempel Macho, til blandingene over. Mengden av øvrige komponenter i blandingene reduseres proporsjonalt. b6) Plen ved rasteplasser etc og kysten fra Østfold til Trøndelag (inntil 100 m.o.h.) Engrapp (Poa pratensis Ssp. Pratensis) Limousine, Conni, Miracle eller annen utenlandsk sort på norsk sortsliste 35 % Rødsvingel (Festuca rubra Ssp. Rubr Frigg 30 % Rødsvingel (Festuca rubra Ssp.commutat Calliope, Center, Bargreen, Frida eller annen utenlandsk sort på norsk sortsliste 30 % Engkvein (grostis cappilaris) Nor eller Leirin 5 % b7) Plen ved rasteplasser etc for innlandsstrøk i Sør-Norge (100 m.o.h. og høyere) og i Nord-Norge Engrapp (Poa pratensis Ssp. Pratensis) Ryss 35 % Rødsvingel (Festuca rubra Ssp. Rubr Klett eller Frigg 60 % Engkvein (grostis cappilaris) Nor eller Leirin 5 % Ugras i vekst på såflaten skal fjernes før tilsåing utføres. Hvis tidligere finplanert overflate har endret seg eller hvis overflaten er blitt tett, skal det foretas nødvendig løsing og finplanering før tilsåing utføres. Det skal sås ut den frømengde som gir de beste utviklingsmuligheter for graset ut fra frøtype og lokale vekstvilkår, hvis frømengde ikke er angitt. Etter såing skal det utføres lett nedmolding av grasfrøet. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m². m kkumulert Hovedprosess 7 :

64 Statens vegvesen Region vest D1-64 Hovedprosess 7: UTSTYR OG MILJØTILTK Legging av ferdig dyrket gras b) Omfatter levering og legging av ferdige grasremser eller grasstykker på bearbeidet overflate. Type av ferdig gras som skal benyttes, er angitt i den spesielle beskrivelsen. Ferdig dyrket gras skal ha godt utviklet rotsystem og skal i tiden før den legges holdes i god vekst. Det skal være høyst 3 døgn mellom skjæring og legging. Graset skal ha gjennomgått to vekstsesonger og være tett og fritt for rotugras. Grasremser skal ha minst 30 mm rottykkelse og minst 300 mm bredde, og skal legges tett inntil hverandre. Hvis tidligere finplanert overflate som grasmatten skal legges på, har endret seg, eller hvis overflaten er blitt tett, skal det utføres nødvendig løsing og finplanering før ferdig dyrket gras legges. Etter at grasmatten er lagt, skal eventuelle sprekker fylles med sand. Nødvendig vanning skal utføres til grasroten har festet seg. I bratte skråninger skal remsene/ stykkene plugges fast til grunnen dersom forholdene krever det. Ved midlertidig lagring og under arbeidet skal det påses at grasmattene ikke utsettes for sol og vind. Før utlegging skal underlaget av jord gjennomvannes. Grasmattene skal legges i forbant med tette fuger og i god kontakt med underlaget. Direkte etter legging skal plenen gjennomvannes og rulles over med lett plenrull. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m². m Plantearbeider b) Omfatter levering og planting av trær, busker og stauder, levering og utlegging av vekstjord med egnet kvalitet til bruk ved planting. Prosessen omfatter også vanning og gjødsling i forbindelse med planting og fram til overtakelse. Vanning og gjødsling i reklamasjonstiden medtas i prosess For planting av trær inngår etablering av plantehull inklusiv ca 1,2 m³ jordvolum (ca 1,25 x 1,25 x 0,75 m eller tilsvarende), inklusiv bortkjøring av eventuell overskuddsmasse. Entreprenøren må ved bestilling ta hensyn til det ansvar han er pålagt for skjøtsel og ut fra sin erfaring vurdere behovet for utskifting av planter. Utskifting av planter som del av skjøtsel er inkludert i prosess Terminologi er i henhold til Norsk Standard for planteskolevarer, NS Entreprenøren er ansvarlig for at bestilt plantemateriale blir behandlet faglig forsvarlig. Ved levering skal plantene ha en utvikling som er normal for art og alder. Plantene skal tilfredsstille krav til kvalitet, sortering, bunting, karstørrelse, merking m.v. i henhold til NS lle planter skal ha en herkomst som er egnet for klimasonen. Plantenes herkomst skal forelegges byggherren før bestilling. I planene skal det angis om det skal benyttes barrotsplanter, pluggplanter, klumpplanter eller karplanter. Barrotsplanter skal plantes om våren før bladsprett eller om høsten etter avmodning hvis ikke annet er angitt. Gjennomrotede karplanter og nettpakkede planter kan plantes innenfor hele vekstsesongen. Under transport og midlertidig lagring skal plantenes røtter være tildekket. Utsettes plantene for sol og vind skal hele planten dekkes til. Der hvor ikke nærmere plan for grunngjødsling er angitt, skal det påføres 50 kg N-P-K per 1000 m². Hvis tidligere planert overflate i plantearealet er endret, eller hvis overflaten er blitt tett, skal det utføres nødvendig løsing og planering før planting utføres. Det skal sørges for nødvendig jordslagning, skygging og kkumulert Hovedprosess 7 :

65 Statens vegvesen Region vest D1-65 Hovedprosess 7: UTSTYR OG MILJØTILTK vanning av plantene. Buntede vekster skal skilles før jordslagning. Nødvendig skjæring skal foretas. Godt løsnet jord skal fordeles til rotsystemet. Etter planting skal overflaten løses og jevnes. Etter planting skal det vannes i plantehullet samt overvannes etter fylling av jord. Det skal kontrolleres at vannet kommer plantene til gode og ikke renner unna som overflatevann. Planteavstander måles horisontalt hvis ikke annet er oppgitt. ngitte mengder er orienterende. Endelig antall av trær, busker og stauder som skal leveres, vil bli bestemt når beplantningsarealenes størrelse er endelig fastsatt. Enhetsprisene skal gjelde selv om det endelige antall varierer med +/- 25 % i forhold til oppgitt antall. (For planter som må forhåndsbestilles spesielt, kan det være aktuelt med unntak fra denne regel. Dette vurderes i hvert enkelt tilfelle.) Mengden måles som utført antall. Enhet: stk Planting av busker Omfatter levering og planting av busker. Busker skal plantes i samme dybde som de har stått tidligere. Forøvrig gjelder samme krav til planting av busker som for trær. Mengden måles som antall busker. Enhet: stk Planting av busker, merikakornel Omfatter Cornus stolonifera "farba" merikakornell 0,5 plante/2m 2 stk Utlegging av dekkmateriale og vanning Utlegging av dekkmateriale b) Omfatter levering og utlegging av dekkmateriale. Det benyttes bark, kompost, halm, lin eller lignende i henhold til NS Dekkmaterialet legges ut på svart jord, fri for ugras, lagtykkelse 80 mm. Utlegging skal skje på en slik måte at jordstruktur og planter ikke skades av arbeidet. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² 80 liter/m2 m Vedlikehold i 3 år Omfatter vedlikehold og skjøtsel av plantefelt og enkeltplanter i 3 år. For disse arbeidene overføres avtalen til Vegforvaltning/Drift. Skjøtsel skal omfatte alle arbeider i forbindelse med klipping, rydding, ugrasbekjempelse, gjødsling, ettersåing, beskjæring, vanning av trær, busker og stauder samt nødvendig utskifting av planter i henhold til de gitte krav. Prosessen inkluderer også utarbeidelse av en detaljert plan for arbeidene, og skal inneholde opplysninger om gjødselmengder, ugrasbekjempelse, vanning av trær og busker, rydding, beskjæring m.v. kkumulert Hovedprosess 7 :

66 Statens vegvesen Region vest D1-66 Hovedprosess 7: UTSTYR OG MILJØTILTK b- samt tidspunkt for utførelse av de enkelte arbeidsoperasjoner. Planen skal godkjennes av byggherren. Omfatter rapportering til byggherren hver 1. juni og 1. oktober for vedlikehold / skjøtsel. Busker og trær skal til enhver tid være friske og i god vekst. Ugras skal aldri virke hemmende på kulturplantenes utvikling. Døde og svake planter skal erstattes fortløpende med planter av samme art, kultivar og herkomst som plantene de erstatter. Plantene skal ved planting ha samme størrelse og forgrening som de utgåtte plantene ville hatt ved en normal utvikling. Skjøtsel skal utføres i henhold til den godkjente plan. Ved periodens utløp skal grasarealene være nyklipte og dekke minst 80 % av overflaten jevnt fordelt på feltet. Ferdig dyrket gras skal dekke minst 95 % av overflaten jevnt fordelt på feltet. For masseplanter aksepteres 10 % utgang jevnt fordelt på feltet. For busker og trær erstattes plante for plante. Ved periodens utløp skal busker og trær være i et utviklingsstadium som er normalt for arten. Beplantningsarealene skal være fri for rotugras og holdes reine for frøugras. Kostnad angis som rund sum. Utbetales med 1/3 pr.år. Buskene skal haldast under 1,5m høgd. RS 75 KNTSTEIN, REKKVERK OG GJERDER Omfatter levering og alle arbeider med kantstein, rekkverk og gjerder. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m 75.1 Kantstein Omfatter levering og alle arbeider med kantstein. Mengden måles som lengde prosjektert kantstein. Enhet: m Kantstein av naturstein b) d) Omfatter levering og setting av kantstein av naturstein, inklusive tilhørende graving, betong, fuging eventuell forskaling, tilbakefylling av tilstøtende utgravd overbygningsmasse og borttransport av overskuddsmasse. Krav til steintype, dimensjon og hugningsgrad er angitt i planene. Til eventuell fuging benyttes tørr sementmørtel 1:3 eller bedre, som eventuelt underlag benyttes jordfuktig sementmørtel 1:5 eller bedre. Tillatt avvik fra teoretisk overkant stein +/- 20 mm og avstand fra teoretisk senterlinje 30 mm. Over en strekning på 5 m skal avviket fra jevn linje ikke overstige 15 mm i høyde og 10 mm i sideretning. I tillegg til disse toleranser kommer ujevnheter i steinen som ligger innenfor det forlangte krav til hugningsgrad. Mengden måles som lengde prosjektert kantstein. Enhet: m. b) I trafikkøy: Hb. 018, kap og Bergart/forekomst/farge: Granitt/grå Lengde: Fallende lengde. Overflatestruktur: Råhogd 120 mm x 300 mm med fas 20 x 20 mm I busslommer: Veileder i universell utforming HB 278 kap. kkumulert Hovedprosess 7 :

67 Statens vegvesen Region vest D1-67 Hovedprosess 7: UTSTYR OG MILJØTILTK 8.1 Holdeplasser for buss Kasselstein Det tillates ingen avslåtte kanter på synlige flater eller øvrige skader som kan forringe steinenes kvaliteter eller bruddstyrke. Dersom steinen blir utsatt for mekaniske påkjenninger som kan ha medført svekkelse av steinen, skal denne ikke benyttes. Kantstein settes før legging av dekke. Det skal brukes minimum 80mm settelag og bakstøp.kantsteinen settes i jordfuktig mørtel C35 med 10mm fuger som spekkes med mørtel, 5mm inntrukne fuger. Kantsteinelementer i rundkjøringer skal ha 15mm fuger. Eventuelt mørtelsøl eller overflødig fugemasse fjernes fra steindekket før det stivner. Steinen skråskjæres ved nedsenking. Se ellers tegning J201, J202 og O-tegninger. Det tillates ikke kjøring før en uke etter setting. d) Tillatt avvik fra teoretisk overkant stein: +/- 10 mm Rett kantstein av naturstein Omfatter rette kantstein satt på rettlinje eller ved krumningsradius > 20 m. Mengden måles som lengde prosjektert kantstein. Enhet: m Rett kantstein av naturstein i trafikkøy, p-plass og fortau Gjelder trafikkøy, p-plass og fortau jfr. tegning J012, E002 og 003. m Rett kantstein av "kasselstein" eller tilsvarende geomteri i busslommer Gjelder busslommer jfr. tegning J014 og J017. m Krum kantstein av naturstein d) Omfatter krum kantstein satt etter prosess ved teoretisk krumningsradius 20 m eller mindre. vvik som følge av bruk av rett stein etter krumme linjer, kommer i tillegg til de under prosess angitte toleransekrav. Mengden måles som lengde prosjektert kantstein. Enhet: m. kkumulert Hovedprosess 7 :

68 Statens vegvesen Region vest D1-68 Hovedprosess 7: UTSTYR OG MILJØTILTK Krum kantstein av naturstein R=0,75m Gjelder i trafikkøyer. m Rekkverk b-e) Omfatter levering og alle arbeider med rekkverk. Det vises til Håndbok 018 Vegbygging, pkt 752. Mengden måles som lengde prosjektert rekkverk, medregnet avslutninger. Enhet: m. b-e) Det vises også til hb. 231 Rekkverk og hb. 267 Rekkverk - Veiledning til hb Rekkverk inkl. endeavslutninger og støtputer skal være godkjent av Vegdirektoratet. Se oversikt over godkjente rekkverkstyper og leverandører på Rekkverk av betong b) Omfatter levering og utførelse av rekkverk av plasstøpt betong og prefabrikerte betongelementer, inklusive tilhørende graving, betong, evt. forskaling, tilbakefylling og borttransport av masse. Videre omfatter prosessen eventuell oppspenning av rekkverk av prefabrikerte betongelementer. Betongen skal tilfredsstille fasthetsklasse B45 og spesifikasjonene for SV-40 eller SV-30 i Håndbok 026 Prosesskode-2, prosess For tørrbetong kan kravene til min. sementmengde og silikainnhold fravikes. Betongens frostmotstand skal dokumenteres ved forprøving før arbeidene i marken starter og ved prøver tatt ut under arbeidets utførelse, en prøve pr påbegynt 1000 m rekkverk om ikke annet er angitt i spesiell beskrivelse. Frostmotstand dokumenteres med -enten SS :Utgåva 3:1995 ("Boråsmetoden"), krav : kseptabel frostbestandighet, maks avskalling 1,0 kg/m2 og m56/m28 mindre enn 2,0 -eller NS-EN Bestemmelse av luftporestruktur i herdnet betong. Krav : vstandsfaktor mindre enn 0,25 mm og Spesifikk overflate større enn 25 mm2/mm3. For fabrikkproduksjon av nystøpt rekkverk skal umiddelbart etter avforming beskyttes mot uttørking ved tildekking med plastfolie, eller tilsvarende tiltak, i minimum 24 timer. For produksjon ved eller langs trafikkert veg beskrives herdetiltak etter prosess Mengden måles som lengde prosjektert rekkverk, medregnet avslutninger. Enhet: m Rekkverk av plasstøpt betong d) Omfatter levering og utførelse av rekkverk av plasstøpt betong, inklusiv tilhørende graving og tilbakefylling, eventuelt borttransport av masse. Tillatt avvik fra teoretisk overkant stein +/- 20 mm og avstand fra teoretisk senterlinje 30 mm. Over en strekning på 5 m skal avviket fra jevn linje kkumulert Hovedprosess 7 :

69 Statens vegvesen Region vest D1-69 Hovedprosess 7: UTSTYR OG MILJØTILTK ikke overstige 15 mm i høyde og 10 mm i sideretning. Mengden måles som lengde prosjektert rekkverk. Enhet: m. a- Rekkverket skal vere godkjent og vere dimensjonert slik at støyskjerm kan ettermonteres. m Rekkverk av metallskinner d) Omfatter levering og oppsetting av rekkverk av metallskinner, inklusive stolper og tilhørende fundamenterings- og forankringsarbeider. Tilbakefylling etter eventuell utgraving for stolpene skal være av samme type masse som opprinnelig. Stolpeavstanden er 4 m der ikke annet er angitt i planene. Tillatt avvik fra teoretisk overkant rekkverk +/- 20 mm og avstand fra teoretisk senterlinje 30 mm. Over en strekning på 5 m skal avviket fra jevn linje ikke overstige 15 mm i høyde og 10 mm i sideretning. vvik som følger av bruk av rette elementer etter krumme linjer kommer i tillegg til de ovennevnte toleransekrav. Mengden måles som lengde prosjektert rekkverk, medregnet avslutninger. Enhet: m. Plassering av rekkverk er vist på C-tegninger og tegning J Før rekkverket monteres, skal entreprenøren sammen med byggherre kontrollere om rekkverksbehovet er blitt endra på grunn av utførte skjæringer og fyllinger/bakkeplaneringer. b) Styrkeklasse N2 med unntak av strekninger med fartsgrense 60 km/t og mindre. På bruer og ved støttemurer/stup over 4 m eller ved fare for utforkjørig i sjø/vann, skal rekkverket ha styrkeklasse H Enkelt rekkverk av stål på stålstolper Styrkeklasse N2, arbeidsbredde W3 m 100 Styrkeklasse H2, arbeidsbredde W1 Gjelder brurekkverk ved kulvert m 90 kkumulert Hovedprosess 7 :

70 Statens vegvesen Region vest D1-70 Hovedprosess 7: UTSTYR OG MILJØTILTK Lettrekkverk på gang- og sykkelveg Plassering av rekkverk er vist på C-tegninger og J- tegninger. Før rekkverket monteres, skal entreprenøren sammen med byggherre kontrollere om rekkverksbehovet er blitt endra på grunn av utførte skjæringer og fyllinger/bakkeplaneringer. m Overganger og endeavslutninger Omfatter alt materiell og arbeider for etablering av endeavslutninger og overganger. Mengden måles som utført antall. Enhet: Stk Overgang til stivere vegrekkverk Gjelder overganger som vist i hb. 267, kap stk Overgang til betongrekkverk, murer, fjell m.m. Gjelder overganger som vist i hb. 267, kap stk Overgang til standard brurekkverk Gjelder overganger som vist i hb. 267, kap b) Styrkeklasse minimum N2, arbeidsbredde/stivhetsklasse W5, og skadeklasse. stk 2 kkumulert Hovedprosess 7 :

71 Statens vegvesen Region vest D1-71 Hovedprosess 7: UTSTYR OG MILJØTILTK Støtputer Omfatter levering og oppsetting av støtputer, inkl fundamentering og forankring. Mengden måles som antall støtputer. Enhet: stk. Gjelder godkjent støtpute, type BC-terminal eller lignende for fartsgrense 80 km/t. stk Gjerder b) Omfatter levering og oppsetting av gjerder. Som trestolper benyttes trykkimpregnerte stolper, eller materialer med tilsvarende holdbarhet og styrke, enten runde med min. Ø 2 topp eller annet tverrsnitt med tilsvarende minste motstandsmoment. Som stålstolper benyttes varmforsinket T-stål 50x50x6 med sinkbelegg min 65 µm. Forsinkingen skal utføres etter kapping og hulltaking. Der overligger er foreskrevet, benyttes til dette varmforsinket T-stål 50x50x6 med laskeskjøt, og med hull for feste av strekktråd for hver 0,3 m. Til stålflettverksgjerde skal det benyttes maskevidde 50 mm og tråd BWG nr. 12 med 1,0 m bredde. Som strekktråd benyttes tykt forsinket bølgetråd BWG nr. 6. Trestolper i jord skal normalt gå 0,5 m under terrenget, stålstolper 0,7 m. Hjørnestolper skal gå dobbelt så dypt. Der hullet utføres på forhånd, skal stolpene kiles fast øverste i hullet med kult. Stolper i berg skal normalt gå 0,2 m ned i berget og støpes fast. Ved alle hjørnestolper skal plasseres skråstivere til hver side med samme tverrsnitt som stolpene. Stolpeavstand ca. 2,5 m der intet annet er angitt. Nedre fester av netting til stolpene utføres ca mm over terreng. Øvre feste utføres på trestolper ca mm fra toppen. Mengde: måles som prosjektert lengde gjerde. Enhet: m. m TRFIKKREGULERING OG BELYSNING b- Omfatter levering av materialer til og alle arbeider med permanent trafikkregulering og belysning. Grøfter og kabler i bakken er medtatt i prosess 44. Krav til materialer og utførelse angis i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum Belysningsanlegg for gater og veger Omfatter levering og installasjon av permanent belysningsanlegg. Kostnad angis som rund sum. Omfatter oppsetting av totalt 15 stk lysmast og 2 stk lysarmaturer og idriftsetting stk 15 meter høye, veglys og gangveibelysning. - 2 stk lysarmaturer, undergangs belysning kkumulert Hovedprosess 7 :

72 Statens vegvesen Region vest D1-72 Hovedprosess 7: UTSTYR OG MILJØTILTK Omfatter også: - Kartlegging av kabler igrunn. - Utarbeide arbeidstegninger ved oppsetting av lysmaster. - Samkjøring av felles kabelgrøft med BKK og Telenor. Entreprenøren skal komme med et forslag på plassering av 15 stk stålmast, plasseres 3 m fra kantlinjen. Samt plassering av tennskap. Omfatter også nødvendig prosjektering, egenkontroll, kontrollmåling, prøving og idriftsetting i samarbeid med utstyrsleverandør og elektroentreprenør, samt utarbeiding av teknisk dokumentasjon og levering av samsvarserklæring for belysningsanlegget. b) Systemspenning TN-S 400 V 5-ledersystem med 3 ytterledere, nøytralleder og jordleder. Mastene leveres med koblingsboks for integrert innmontering av koblingsstykker og topolet automatsikring i mastefoten. Vern (automater) blir levert med allpolig brudd med vernfunksjon i fasene inkludert i N-leder. Koblingsstykket har plass for inntil 3 kabler av typen PFSP 4x40/16. Som felles jordklemme benyttes jordsskrue sveiset i mastefoten. Denne har plass til ovennevnte, samt PN 25 hovedjordledning fra grøft og jordleder i oppføringskabler i mast. Som oppføringskabel i mast skal benyttes 1 stk PFXP 2x2,5/2,5 til hver armatur. Veglysanlegget skal prosjekteres og utføres etter FEL/NEK400:2010, gjeldende REN publikasjoner/datablad, samt HB 264 "Teknisk planlegging av veg- og gatebelysning". Fundamentene skal nedsettes i drenerende masser. Stålfundamentene pakkes/komprimeres ut- og innvendig med masser opp til nivå for rørinnføring (ca. 60 cm under terreng/topp fundament). Etter rørinnføring fylles/pakkes stålfundamentene videre til topps. Ingen deler av fundamentet skal stikke mer enn 50 mm over vegprofil/terreng. Eventuelt avskjæringsledd plasseres som angitt i hb. 062, kap kkumulert Hovedprosess 7 :

73 Statens vegvesen Region vest D1-73 Hovedprosess 7: UTSTYR OG MILJØTILTK Stolper og master Omfatter levering, og oppsetting av stolper/master, inkl fundamenter. Mengden måles som antall prosjekterte stolper/master. Enhet: stk Master av metall b) rmatur sikring skal være av type med jordfeilbryter (30 m) og 2 polet automatsikring (C-kar) egnet for installasjonen, kapslingen skal være i IP44. Jfr HB Master av metall, veglysmaster. m/avskjæringsledd. b) Mast av type : VikØrsta 12m Toppstykke: VikØrsta, Fundament av typen : VikØrsta H 1250 eller tilsvarende. Det monteres avskjæringsledd som er tilpasset masten og fundamentet. Utføring av mast i henhold til tegning N Nettstasjon, kiosker, skap, m.v. Omfatter levering, fundamentering og oppsetting av nettstasjon, tennskap, lavspent- og signalskap el.l. Mengden måles som prosjektert antall nettsstasjoner, tennskap, lavspentskap, signalskap, koblingsskap, kiosker, el.l. Enhet: stk. stk Fordelingsskap (lavspentskap) a- Fordelingsskapet tilpasses denne installasjonen. Styringen av belysningsanlegget skal samkjøres med eksisterende belysningssystem på stedet. Det etableres målerabonnement. Strømmåler skal også være fjernavlest via GPRS løsning. Fordelingen skal ha overspenningsvern og jordfeilbryter for hele fordelingen, samt jordfeilbryter for belysningskursene. Fordelingen skal tilpasses omgivelsene. Det skal være installert 2 stk reserve vegbelysnings kurser med felles styring, 3-fase. kkumulert Hovedprosess 7 :

74 Statens vegvesen Region vest D1-74 Hovedprosess 7: UTSTYR OG MILJØTILTK rmatur/lamper Systemspenning IT 230 V, systemspenningen for belysningsanlegget skal være 400 V. Omfatter også etablering av en 230/400V spenningstransformator. Transformatoren skal ha et eget fordelingsskap. Tilkoblingspunktet blir i området krysset Haldorbrekka og Lagaskarvegen. Fordelingen skal bygges etter minimum formkrav 2 og i henhold til HB 264. stk 1 Omfatter levering og opphenging og tilkopling av armaturer, inklusive lyskilder. Mengden måles som prosjektert antall armaturer og spesifisert for hver effektgruppe. Enhet: stk rmatur/lamper, veglys undergang a-b) rmatur type i henhold til tegning N01, eller tilsvarende. Type: Philips BCP560 1xGRN59-2S/740 DSN. stk rmatur/lamper, veglys a-b) rmatur type i henhold til tegning N01, eller tilsvarende. Type: Philips Iridium SGS254, plant glass ST 250W stk rmatur/lamper, veglys a-b) rmatur type i henhold til tegning N01, eller tilsvarende. Type: Philips Iridium SGS253, plant glass ST 150W stk 4 77 SKILT, MERKING OG OPTISK LEDNING kkumulert Hovedprosess 7 :

75 Statens vegvesen Region vest D1-75 Hovedprosess 7: UTSTYR OG MILJØTILTK 77.1 Oppsetting av skilt Omfatter levering og oppsetting av permanent skilt inkl. stolper og tilhørende fundamenteringsarbeider. v planene skal framgå plassering av de enkelte skilter samt tilhørende fundamenterings- og stolpetyper. I de tilfelle varmeforsinking er foreskrevet skal følgende retningslinjer følges: Etter bearbeidelse må eventuell maling, lakk, rust og glødeskall fjernes med syrevask eller sandblåsing. Ethvert spor etter sveisesprut og sveiseslagg må fjernes med egnet redskap. Gjenstandene varmforsinkes etter NS 1970 og NS Sinklagets tykkelse skal være minst 65 µm. Overflaten skal være glatt og uten feil. Mengden måles som prosjektert antall skilt. Enhet: stk. På skjema E6-1 skal entreprenøren gi enhetspriser for aktuelle skilttyper og størrelser som vist på L- tegninger.disse enhetsprisene brukes ved eventuelle mengdejusteringer. Prosessen omfatter også demontering, eventuell mellomlagring og ny montering av skilt og anna materiell som kan brukes om igjen. Prosessen omfattar også levering og alt arbeid med fundament for skilt. b) Portaler, søyler og master skal dimensjoneres for vindlast og brøytelast ved ploghastighet på inntil 60 km/t, se hb. 062, kap Funksjonskrav. Ved plassering av 89 mm skiltstolper i grøntareal og skråninger, skal det brukes fundamenter med fotplate. I vegens sikkerhetssone skal det brukes ettergivende master og skiltstolper som minimum oppfyller krav til funksjonsklasse NE ved påkjøringshastighet 70 km/t og 100 km/t, se hb. 062, kap Dette kravet gjelder også master og stolper som er plassert bak vegrekkverk, men innafor rekkverkets arbeidsbredde. Skiltstolper og master for skilt med elektrisk tilkobling, skal ha føringsveg/festepunkt for kabler. Se hb. 050 Trafikkskilt og hb. 062 Trafikksikkerhetsutstyr. Skiltfundamenter skal plasseres slik at det blir minimum 1,5 m horisontal avstand mellom kjørebanekant og montert skilt eller tavle med unntak av skilt nr. 404 i trafikkøyer. Innafor vegens sikkerhetssone skal ingen deler av fundamentet stikke mer enn 50 mm over vegprofil/terreng. kkumulert Hovedprosess 7 :

76 Statens vegvesen Region vest D1-76 Hovedprosess 7: UTSTYR OG MILJØTILTK Søyle for bildepunktskilt skal leveres med minimum 6 m fri høgde over ferdig veg, og kuttes i overkant skilt etter at disse er montert. vskjæringsledd plasseres som angitt i hb. 062, kap Trafikkskilt og tavler som står ved siden av kjørebanen, skal plasseres i toppen av stolper og master. Høgda på stolper og master må tilpasses normal høgde til underkant skilt som vist i figur 3.5 i hb. 050, kap. 1-3 Plassering. For trafikkskilt over gangveg/fortau, er minste høgde 2,5 m til underkant skilt Kostnad angis som rund sum som overføres fra skjema E6. Enhet: RS Vegmerking, manuelt RS Omfatter alle leveranser og arbeider med håndlegging av vegmerking på vegdekket. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Gjelder linjer og symboler i kryss som vist på L-tegninger. Se hb. 049 Vegoppmerking og hb. 062 Trafikksikkerhetsutstyr, del 6 Vegoppmerking. Varsellinjer, sperrelinjer og kombinasjoner av disse, samt alle kantlinjer, legges som profilerte linjer. Sperreområder utføres også som profilert. d) Se hb. 062, kap Toleransekrav. vvik mellom faktisk plassering av langsgående vegoppmerking og oppmerkingsplan skal ikke være større enn +/- 3,0 cm. e) Kontroll og kvalitetsoppfølging skal utføres i samsvar med N-rundskriv nr 2006/11 m/vedlegg Formerking Omfatter levering og formerking for senere utførelse av permanent håndlagt vegmerking. Mengden måles som utført formerking. Enhet: time time 10 kkumulert Hovedprosess 7 :

77 Statens vegvesen Region vest D1-77 Hovedprosess 7: UTSTYR OG MILJØTILTK Vegmerking med termoplast b) Omfatter levering og utførelse av håndlagt vegmerking med termoplast. Materialet skal tilfredsstille kravene til holdbarhetsklasse 1 og være godkjent av Vegdirektoratet. Mengden måles som utført vegmerking. Enhet: tonn b) 3 mm ekstrudert termoplast Se hb. 062 Trafikksikkerhetsutstyr, kap. 6.4 Materialkrav. tonn Vegmerking, maskinelt b) Omfatter alle leveranser og arbeider med maskinell vegmerking på vegdekket. Vegmerkemalingen skal være godkjent av Vegdirektoratet. Spraymaling og termoplast skal tilfredsstille kravene til holdbarhetsklasse 1. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS b) Se hb. 062 Trafikksikkerhetsutstyr, kap. 6.4 Materialkrav. Se hb. 049 Vegoppmerking og hb. 062, del 6 Vegoppmerking Entreprenøren vil få utlevert 10-tabell for beregnede linjer. Varsellinjer, sperrelinjer og kombinasjoner av disse, samt alle kantlinjer, legges som profilerte linjer. Sperreområder utføres også som profilert. d) Se hb. 062, kap Toleransekrav. e) Kontroll og kvalitetsoppfølging skal utføres i samsvar med N-rundskriv nr 2006/11 m/vedlegg Formerking Omfatter levering og formerking for senere utførelse av permanent maskinell vegmerking. Mengden måles som utført formerking. Enhet: time Mengden måles som antall meter enkeltlinje m kkumulert Hovedprosess 7 :

78 Statens vegvesen Region vest D1-78 Hovedprosess 7: UTSTYR OG MILJØTILTK Vegmerking med termoplast Omfatter levering og vegmerking på vegdekket ved bruk av ekstrudert termoplast. Mengden måles som utført vegmerking. Enhet: m Vegmerking med termoplast 3 mm Gjelder langsgående oppmerking som vist på L-tegninger. Linjebredde 15 cm, ekstrudert termoplast 3 mm. m Sum Hovedprosess 7, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

79 Statens vegvesen Region vest D1-79 Hovedprosess 8: BRUER OG KIER 8 BRUER OG KIER 81 LØSMSSER Omfatter eventuell leveranse av, og alle arbeider med løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker for å etablere ferdig avplanert byggegrop, og for å legge opp fylling, skråninger, erosjonssikringer etc. i forbindelse med bruer og kaier. rbeider regnes utført henholdsvis over eller under vann avhengig av hvor arbeidet er lokalisert i forhold til vannspeilet. Dette vannspeilet defineres som middelvannstanden (MV) i sjøen, laveste regulerte vannstand (LRV) for elver og innsjøer som er regulert, og lavvann (LV) for elver og innsjøer som ikke er regulert. Når begrepet vannspeil benyttes i hovedprosess 8 er dette et teoretisk vannspeil og ikke det fysiske vannspeil som kan forekomme når arbeidene utføres. Kostnader forbundet med avvik mellom teoretisk og fysisk vannspeil skal være innkalkulert i prosessen. rbeider i eller under vannspeilet regnes likevel som utført over vann dersom vannspeilet er forutsatt senket kunstig under nivået der arbeidet er lokalisert (tørrlagt byggegrop). rbeid med vegetasjon og matjord inngår i prosess 21. Masseflytting i forbindelse med konstruksjoner kan også inngå i hovedprosess 2. Filterlag, fiberduk og isolasjon mot frost inngår i prosess 52. Grøntarealer og skråninger over vann inngår i prosess 74. Graving, fylling, ev. mellomlagring av masser etc. skal utføres slik at ikke områdets stabilitet forstyrres og ras eller utglidninger utløses. I potensielt ustabile områder skal entreprenøren forelegge sin vurdering av stabilitetsforhold og sin utførelsesplan for byggherren til uttalelse før arbeidene starter. Forøvrig skal han på forespørsel legge fram sine planer for bruk av masser og utførelse av massearbeider for byggherren. ngående grunnforhold, adkomst, transportlengde, depotplass og utførelsesbetingelser forøvrig vises til den spesielle beskrivelsen/ geoteknisk rapport. Dersom forholdene viser seg å avvike vesentlig fra det angitte/forutsatte, skal byggherren varsles omgående. Dersom bunnen i gravegropa ligger i bløt leire eller organiske jordarter, må utgravinger utføres slik at bunnen ikke omrøres Gravearbeider over vann Omfatter graving av løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker, hvor gravearbeidet er forutsatt utført over vannspeilet (tørr eller tørrlagt byggegrop). Omfatter rigg for graving, graving m/opplasting eller deponering av gravemasser nær gravestedet, graving i byggegrop med peler, maskinrensk av avdekket bergoverflate, avretting av bunn i byggegrop, samt nødvendig avledning av vann eller vannlensing og vedlikehold av byggegropa. Stein med volum 1,0 til 10 m³ regnes som blokker. Blokker større enn 10 m³ regnes som fast berg. Graving av stein mindre enn 1,0 m³ og demolerte blokker inngår i prosessen. Demolering av blokker i løsmasser inngår i prosess Selv om det på tegning er angitt hvor kabler og ledninger ligger, skal beliggenheten på stedet være påvist av televerk, energiverk, vann- og avløpsverk eller andre som har anlegg i området hvor det skal graves, før graving påbegynnes. rbeider som berører slike anlegg, skal utføres i samsvar med eiers retningslinjer. Dessuten skal entreprenøren underkaste seg den kontroll vedkommende eier finner nødvendig. kkumulert Hovedprosess 8 :

80 Statens vegvesen Region vest D1-80 Hovedprosess 8: BRUER OG KIER d) Graving skal utføres på en slik måte at det ikke oppstår fare for grunnbrudd, slik at områdets stabilitet ikke forstyrres og slik at eventuelle omliggende konstruksjoner, pelegrupper, avstiving etc. ikke skades. Hvor bunn gravegrop er av løsmasser, skal maksimalt avvik fra prosjektert kotehøyde for ferdig avrettet bunn være ±100 mm. For permanente skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil ±0,15 m hvis de ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. I avstivet byggegrop regnes volumet som prosjektert flate målt innvendig i avstiving/spunt multiplisert med høyden fra prosjektert bunn av gravegrop eller fra vannspeilet til terreng. I uavstivet byggegrop regnes volumet som angitt nedenfor, om ikke annet er angitt. For byggegroper i løsmasser regnes volumet til det skråningsplan som skjærer prosjektert bunnflate 0,75 m fra utsiden av vegg/søyle. Dersom veggen/søylen har såle/fundament, regnes utgravingen til avstand utenfor såle/fundament som angitt i etterfølgende tabell, men slik at sum av såle-/ fundament-bredde og utgraving utenfor er minst 0,75 m. Sideskråninger regnes med helning 1:1 hvis ikke annet er angitt (se etterfølgende figur). vstand fra konstruksjon til skråning må vurderes ut fra HMS-krav, skråningshøyde/-helning og grunnforhold. Hvis angitt profil viser seg ikke å være stabilt, og arbeidet er utført i samsvar med gitte retningslinjer, avregnes etter nødvendig utført fast volum. For byggegrop i berg måles mengden som prosjektert fast volum etter profil for sprengning, kfr. prosess Det regnes med vertikale sideflater med avstand fra gravelinje (sprengningslinjen) til forskalet såle/fundament (b2) som angitt i etterfølgende tabell, dersom fundamentet ikke er forutsatt støpt sidevegs direkte mot berg. For byggegrop både i løsmasser og berg regnes løsmasseutgravingen til 0,5 m utenfor sprengningslinjen. Sideskråninger regnes ikke å ha fot lavere enn fundamenteringsdybden. (Se figur). For søyler og vegger regnes h > 1 m og b2 = 0,75 m for løsmasser og 1,0 m for berg Utgraving for eventuelt prosjektert avrettingslag under fundament medtas i gravemasser uten at sideskråningers plassering endres. b = b1 + b2 >= 0,75 m Mengden måles som prosjektert fast volum. Enhet: m³ kkumulert Hovedprosess 8 :

81 Statens vegvesen Region vest D1-81 Hovedprosess 8: BRUER OG KIER K Kulvert Graving av løsmasser i avstivet byggegrop over vann Som prosess Med avstivet byggegrop forstås byggegrop med sideskråninger som ikke er stabile uten at spesielle tiltak iverksettes (spuntvegger, avstivinger etc.), og hvor disse tiltakene setter restriksjoner mht. utførelsen av gravearbeidene. Ulemper pga. avstivingen, forsiktighetstiltak ved graving nær avstivinger samt ev. rensk av avstivingen for løsmasser etc. regnes inkludert i prosessen. Graving i forbindelse med borede peler og slissevegger inngår henholdsvis i prosess og Mengden måles som prosjektert fast volum. Som grunnflate regnes prosjektert flate målt innvendig i avstiving/spunt. Enhet: m³ Gjelder utgraving for kulvert, og tørrsteinmur. m Vannlensing av byggegrop, vannulemper Omfatter lensing av byggegrop som overstiger 500 liter/minutt (pumping, tetting, avledning av vann etc.), utstyr og anordning for å lede vannet til godkjent avløp utenfor byggegropa, og alle ulemper som vann ellers måtte medføre. Dersom byggherren ber om det, skal entreprenøren legge fram dokumentasjon av vannmengde som lenses. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS Gjeld for byggegrop kulvert RS 81.5 K Kulvert Transport av masser Omfatter transport, tipping og utplanering av løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker, inklusiv eventuelle tippavgifter/leveringsgebyrer eller tilsvarende. Opplasting er tatt med i graveprosessene. Mengden måles som prosjektert fast volum målt i byggegropa. Enhet: m³ Gjelder for leiremasser m Utlegging av masser over vann Omfatter levering og utlegging av masser over vann, f.eks. filterlag, forsterkningslag / avrettingslag under fundamenter, fylling under fundamenter og overgangsplater, tilbakefylling inntil fundamenter, kkumulert Hovedprosess 8 :

82 Statens vegvesen Region vest D1-82 Hovedprosess 8: BRUER OG KIER støttemurer og landkar, erosjonssikring etc. i henhold til den spesielle beskrivelsen. b) d) rbeidet regnes utført over vann dersom hele fyllingsvolumet er over vannspeilet eller på tørrlagt arbeidssted, kfr. prosess 81. ngående krav til materialene og aktuelle alternative materialtak, sidetak eller leverandører vises det til den spesielle beskrivelsen. Ved fyllinger og tilbakefylling inntil konstruksjoner skal materialer og arbeide, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, være i samsvar med Håndbok 018 Vegbygging. Fylling og komprimeringsarbeid skal utføres med forsiktighet slik at konstruksjonsdeler ikke belastes unødvendig eller skader oppstår. For permanente skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil ±0,15 m hvis de ellers er uten skjemmende svanker og kuler. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ K Kulvert Levering og utlegging av masser Omfatter innkjøp, opplasting, tilkjøring, ev. mellomlagring og lagvis utlegging, komprimering og avretting av masser. Filterlag inngår i prosess For masser inntil konstruksjoner benyttes prosess Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Gjelder 1,3m m under bunnplate av kulvert og under tørrsteinsmur. Jf. tegn nr. K Masser inntil konstruksjoner Omfatter levering, utlegging og komprimering av masser inntil konstruksjoner. m b) For eventuell fylling under konstruksjoner benyttes prosess eller Spesiell komprimering under fylling inngår i prosess 24.1, eventuelle filterlag inngår i prosess 52.1, ev. fiberduk inngår i prosess 52.2 og eventuell isolasjon mot frost i prosess Om ikke krav til massene er angitt i den spesielle beskrivelsen eller i Håndbok 018 Vegbygging, kan velgraderte masser av sand, grus eller stein benyttes. Stein med midlere sidekant over 300 mm må ikke benyttes nærmere enn 1 m fra konstruksjonen. Inntil fuktisolasjon og eventuell frostsikring tilføres masser med dmaks < 120 mm, i samme avstand fra konstruksjonen, med forsiktighet slik at punktering av isolasjonen unngås. Den delen av fyllingen som kan være utsatt for frost, skal bygges opp av ikke telefarlige materialer. Masser med humusinnhold større enn 3 % skal ikke brukes. Massene skal ha gradering som gjør fyllingen selvdrenerende, dvs. en gjennomgang på maksimalt 8 % på 0,063 mm siktet for materiale < 20 mm. Masser som ikke tilfredsstiller filterkriteriene mot bakenforliggende grunn, skal skilles fra denne med fiberduk (prosess 52.2). Ved bruk av fiberduk skal det velges type og utførelse i samsvar med den spesielle beskrivelsen. lternativt kan fiberduken erstattes med et filterlag (egen prosess) som tilfredsstiller filterkriteriene til begge sider. Hvor fyllingen danner fundament for veg eller andre konstruksjoner, skal det legges spesiell vekt på god komprimering, slik at framtidige setninger minimeres/unngås. Komprimering av massene skal skje på en slik måte at konstruksjonen og ev. fuktisolering, isolasjon etc. ikke skades. kkumulert Hovedprosess 8 :

83 Statens vegvesen Region vest D1-83 Hovedprosess 8: BRUER OG KIER nbefalt lagtykkelse, minstekrav til komprimering og maksimal tyngde av komprimeringsutstyr framgår av Håndbok 018 Vegbygging. For å tilfredsstille komprimeringskravet for sand og grus, må utleggingen normalt skje med vanninnhold nær det optimale. d) Hvor fyllingen danner fundament for veg, etableres planum og ev. underlag for overgangsplate på toppen av fyllingen. Fyllingsskråningene avrettes med helning som vist i planene. Toleranse for fyllingsskråning er ±150 mm, og for planum ±40 mm. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ K Kulvert vrettingslag b) Omfatter levering, utlegging, komprimering og avretting av avrettingslag under overgangsplater og andre konstruksjoner. Eventuelle bjelker av tre, stål eller betong for opplegg av f.eks. prefabrikkert betongkulvert inngår ikke i prosessen. vrettingsmassene skal ha en gradering som gjør den egnet for nøye avretting, og tilfredsstille filterkriteriene mot tilstøtende masser. Massene skal være selvdrenerende og, hvor frost kan forekomme, ikke telefarlige. For elementkulverter og korrugerte stålrør skal de øverste 0,3 m under konstruksjonene være sand eller grus, hvis ikke annet er angitt. Komprimering utføres på slik måte at tilstøtende massers stabilitet og fasthet ikke forstyrres. Vanligvis skal avrettingslaget med tykkelse inntil 0,2 m komprimeres med minst 5 overfarter med vibroplate med totalvekt inntil 150 kg. Ved større tykkelse utføres komprimering som beskrevet i prosess pkt. c. vrettingslag under prefabrikkerte konstruksjonsdeler (kulvertelementer, støttemurelementer, stål- og betongrør etc.) avrettes nøyaktig i samsvar med konstruksjonselementets form. For kulverter tas det spesielt hensyn til takfallet på kulverten samt ev. overhøyde. d) vrettingslaget utføres minimum 0,2 m utenfor fundamentet/ konstruksjonsdelens berøringsflate. Toleranser for ok avrettingslag er: - Sammensatt byggtoleranse: +20 mm, -50 mm - Overflateavvik: 20 mm målt med 1 m rettholt. Mengden måles som prosjektert areal av avrettingslag, medregnet arealet inntil 0,2 m utenfor fundamentet/konstruksjonsdelens berøringsflate. Om ikke annet er angitt regnes avrettingslaget å ha midlere tykkelse 150 mm. Enhet: m² K Prosessen gjelder under bunnplate og avlastningsplater. Kulvert Fylling inntil konstruksjoner m b- Fyllmateriale (sand, grus, sprengt stein) kan velges i henhold til Håndbok 018 Vegbygging. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ kkumulert Hovedprosess 8 :

84 Statens vegvesen Region vest D1-84 Hovedprosess 8: BRUER OG KIER Prosessen gjelder omfyllings-og tilbakefyllingsmasser på begge sider av kulverten og bak tørrmuren. Det er inkludert sjikt med tykkelse 1 meter på hver side av kulvert med grus og stein 165m3. I tillegg tilbakefylles inntill spunten med dreneringsmasser. 83 KONSTRUKSJONER I GRUNNEN (PELER, SPUNT ETC.) Omfatter leveranser og arbeider for konstruksjoner i grunnen, dvs. peler, spunt, avstivinger, forankringer/bolter, slissevegger etc. m Mht. grunnforsterkninger vises det til hovedprosess 2, og for sikring av berg til hovedprosess 2 og 3. Ev. forgraving inngår i prosess 81 og ev. fjerning av bygningsrester i grunnen inngår i prosess 15. Utsetting og innmåling av peler inngår i prosess 13 når ikke annet er angitt. b) Mht. grunnforhold vises det til geoteknisk rapport. rbeider for konstruksjoner i grunnen skal ledes av en person med nødvendige teoretiske kunnskaper og praktisk erfaring i de aktuelle arbeider. En arbeidsleder med tilsvarende kompetanse skal kontinuerlig følge arbeidene på stedet og sørge for at kvalitetssikring og dokumentasjon blir gjennomført. Dokumentasjon av kompetanse for ovennevnte nøkkelpersonell skal forelegges byggherren før arbeidene starter. Generelt skal konstruksjoner i grunnen (peler, spunt etc. med skjøter, spisser o.l.) utføres og være i samsvar med gjeldende norske standarder og Peleveiledningen 2005, utarbeidet av Norsk Geoteknisk Forening. Ev. uoverensstemmelser avklares i samråd mellom byggherre og entreprenør. Stål i konstruksjoner i grunnen skal ha stålkvalitet, leveringsstandard og materialsertifikat i samsvar med tabell 83-1, dersom ikke annet fremgår av gjeldene NS-EN standarder eller er angitt i den spesielle beskrivelsen. kkumulert Hovedprosess 8 :

85 Statens vegvesen Region vest D1-85 Hovedprosess 8: BRUER OG KIER e) 1) Pelerør for stålrørspeler og foringsrør for stålkjernepeler er vanligvis ikke bærende element. Denne kvaliteten benyttes når det er angitt i den spesielle beskrivelsen. 2) Denne gruppen kan benyttes ved løsmasse-spisser. Når det gjelder geotekniske forutsetninger, restriksjoner og utførelsesbetingelser vises det til den spesielle beskrivelsen. Dersom forholdene viser seg å avvike vesentlig fra det angitte/forutsatte, skal byggherren varsles omgående. Før arbeider for konstruksjoner i grunnen begynner, skal entreprenøren undersøke om det er ledninger, kabler, kanaler osv. i grunnen hvor arbeidene skal gjennomføres. ndre hindringer (byggrester, flåter, blokker mv.) skal fjernes på forhånd ved forgravning dersom det ansees hensiktsmessig for en sikker gjennomføring av arbeidene. Det skal fylles tilbake med egnede materialer. Kontrollplan for arbeidene skal forelegges byggherren før arbeidene starter. Kontrollplanen skal utarbeides i henhold til geoteknisk prosjektklasse (NS 3480 eller nyere) som angitt i den spesielle beskrivelsen. Sveisekontroll for peler utføres i henhold til prosess 85. Kontrollklassene er definert i Tabell 83-2: kkumulert Hovedprosess 8 :

86 Statens vegvesen Region vest D1-86 Hovedprosess 8: BRUER OG KIER Betongarbeider utføres og kontrolleres i samsvar med NS 3465 kontrollklasse Utvidet kontroll Dersom behovet for prøving og kontroll øker som følge av forhold som entreprenøren klart har ansvar for, skal den økede prøvingen og kontrollen bekostes av entreprenøren Spunt- og avstivningssystemer b-e) Omfatter spunt- og avstivningssystemer i løsmasser. vstivning av grøfter inngår i Hovedprosess 4. Forankring av spunt inngår i prosess lle spuntarbeider skal utføres etter NS-EN Generelt skal alle stålarbeider utføres etter NS 3464 og alle betongarbeider etter NS Stålspunt med avstivninger, puter, forbolter etc. skal være i samsvar med kravene i tabell nnen stålkvalitet kan benyttes dersom det er angitt i den spesielle beskrivelsen, eller etter avtale med byggherren. Stålet skal være merket slik at det er sporbart til sertifikatene. Trevirke til spunt eller avstivning skal minst oppfylle kravene til klasse C24 etter NS-EN 338. Prøving av betong og mørtel skal utføres etter NS-EN Det skal gjennomføres sikker jobb analyse (SJ) for alle arbeidsoperasjoner som kan medføre skade på mennesker eller utstyr. lle myndighetskrav i forbindelse med HMS i prosjektet skal tilfredsstilles. Mengden måles som utført areal spuntvegg. Høyden regnes fra berg eller angitt dybdebegrensning til prosjektert kote ok spunt. Lengden måles langs prosjektert senterlinje av spuntvegg. Enhet: m² Stålspunt b) Omfatter alle leveranser og arbeider fram til ferdig rammet og etablert stålspunt ev. med bergfeste, ev. også fjerning av stålspunt. Videre inkluderes utarbeidelse av spuntplan og rammeplan samt ev. tiltak for støyreduserende tiltak. Innvendig avstempling og avstiving av spunt tas med under prosess og puter for spunt tas med under prosess Materialene skal ikke være skadd eller beheftet med feil. Materialer som skal inngå som en permanent og funksjonell del i byggverket skal være ubrukte, hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Brukte materialer kan benyttes når de oppfyller nødvendige funksjonelle krav og de ikke inngår i det ferdige byggverket. Materialer skal transporteres, håndteres og lagres på en slik måte at det ferdige produkt ikke forringes. De skal dessuten oppbevares eller merkes slik at det ikke kan oppstå forveksling eller sammenblanding av forskjellige typer og kvalitet. kkumulert Hovedprosess 8 :

87 Statens vegvesen Region vest D1-87 Hovedprosess 8: BRUER OG KIER Der det er viktig av hensyn til omgivelsene at utdrenering av massene ikke finner sted, skal det tilstrebes tette spuntvegger. For permanent spunt skal det anvendes z-profiler. For midlertidig spunt kan det anvendes u-profiler. Kravet til motstandsmoment skal da økes med 20 %. Spuntplan med angivelse av dimensjoner på spunt, ev. bergfeste, avstivninger, forankringer, rammemetode og med tilhørende graveplan skal, for midlertidige spuntvegger, utarbeides av entreprenøren hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Beregninger og planer skal forelegges byggherren før arbeidene tar til. Det skal føres protokoll for spunting og ev. forankring av spuntfoten, kfr. prosess Om nødvendig skal låsene tettes ved fylling av bitumen, fett eller lignende før ramming, for å oppnå tilstrekkelig tetthet. Krav til tetting av låser skal oppgis i den spesielle beskrivelsen. Skjøting av spuntnåler skal utføres på en slik måte at kapasiteten til spuntveggen ikke forringes. Det skal ikke forekomme gjennomgående skjøter over flere nåler. Permanent spunt tillates ikke skjøtt. Spunten kan rammes enten med hydraulisk pressing, vibrolodd eller fallodd etter entreprenørens egne driftsbehov. lle kostnader ved bytte av lodd skal være inkludert i enhetsprisen. Ved ramming av spunt skal arbeider med forsterking av spunttopp være inkludert i prisen. Ramming av spunt skal utføres på forsvarlig måte og i henhold til rammeplanen. Ramming skal om mulig utføres sentrisk på profilet. ll spunt skal rammes i lås. For å oppfylle toleransen til ferdig støttekonstruksjon, tillates det rammet med overmål. Spunten skal da plasseres utenfor teoretisk riktig spuntlinje for å kompensere innpressing ved utgraving. Overmålets størrelse skal fastsettes på grunnlag av massens art, gravedybde og avstivningsmetode. Rammingen skal utføres etter en av følgende metoder: Hver spuntnål skal rammes til full dybde i en omgang. Metoden tillates bare i lettrammet grunn, ved ramming til små dybder og ved korte vegger. Det skal foretas suksessiv ramming til full dybde. Spuntveggen skal reises over en viss strekning, og ramming skal utføres langs hele veggseksjonen i flere omganger til full dybde er nådd. Spuntvegg skal rammes slik at den ikke legger seg i rammeretningen. Om nødvendig benyttes det stive føringer for spunten og hele spuntveggen rammes suksessivt ned. For ramming med fall-lodd bør det benyttes loddvekter tilnærmet som i Tabell Vibrolodd med mindre enn 300 slag pr. minutt bør veie 20 til 30 % av rammeenheten. kkumulert Hovedprosess 8 :

88 Statens vegvesen Region vest D1-88 Hovedprosess 8: BRUER OG KIER Slaghøyden skal straks senkes når spunten når berg. Ved nedramming med jomfru skal det sikres tilstrekkelig føring for spunten. Eventuell innspyling av spunt skal foregå på en slik måte at ikke bygningsdeler i nærheten, spesielt allerede nedrammede peler eller spunt, underspyles, graves løs eller på annen måte får redusert bæreevne. Skråspunt skal ikke ved spyling komme ned flatere enn beregnet. Spunt som blir skadd ved ramming, skal fornyes eller utbedres slik at den kan fylle sin oppgave. Det samme gjelder når det oppstår utettheter i spuntveggen og store avvik fra beregnet leie eller nødvendig rammedybde. Utgraving foran spunten eller annen belastning på spunten skal ikke utføres før spuntprotokoll eller annen dokumentasjon overlevert fra entreprenøren har verifisert at bergfeste for spunten er utført i henhold til kravene. Det skal ikke plasseres utgravde masser e.l. på terreng bak støtteveggen nærmere enn 0,5 m når arbeide skal pågå nedenfor veggen. Mht. restriksjoner på belastningen bak spuntveggen vises det til den spesielle beskrivelsen. Spuntvegger som det foregår arbeid nedenfor, skal stikke opp minst 0,15 m over øvre overflate eller terreng dersom det ikke sikres på annen måte. Hvor det i den spesielle beskrivelsen er angitt hvilket støynivå som kan aksepteres, skal det tas nødvendige foranstaltninger for å oppfylle kravet. Mengden måles som utført areal spuntvegg. Høyden regnes fra berg eller angitt dybdebegrensning til prosjektert kote for ok spunt. Lengden måles langs prosjektert senterlinje av spuntvegg. Enhet: m² Gjelder spuntvegg ved bygging av kulvert. Omfatter også puter, forankring og avstiving av spuntsystem. Entreprenøren har ansvaret for prosjektering av valgt spuntsystem med puter, avstivning og forankring. m Forankringer og bolter i berg og jord for konstruksjoner b-e) Omfatter alle arbeider og kostnader med levering og etablering av komplette og godkjente midlertidige og permanente forankringer i berg og jord, med eller uten forspenning. Omfatter også ev. bolter ved blottlagt berg. Dybler for spunt er omtalt i prosess Nødvendig tetting av jord og berg for å gjennomføre arbeidet på en betryggende måte inngår også i prosessen. Omfatter også utarbeidelse av protokoll for forankringer, samt ev. utarbeidelse av arbeidstegninger og arbeidsbeskrivelse i henhold til den spesielle beskrivelsen. Det skal gjennomføres sikker jobb analyse (SJ) for alle arbeidsoperasjoner som kan medføre skade på mennesker eller utstyr. Eksempel på slike operasjoner er boring, injeksjon og oppspenning. lle forankringsarbeider skal utføres etter NS-EN Generelt skal alle stålarbeider utføres etter NS Prøving av injiseringsmasse og gysemasse skal utføres etter NS-EN 445. For permanente stag skal det tas ut prøver av gysemassen som kommer opp igjen av foringsrøret. Stål til permanente forankringer og bolter skal ha kontrollsertifikat 3.1 etter NS-EN Stålet skal være merket slik at det er sporbart til sertifikatene. kkumulert Hovedprosess 8 :

89 Statens vegvesen Region vest D1-89 Hovedprosess 8: BRUER OG KIER Spennstål skal tilfredsstille kravene i ISO 6934 Injeksjon av berg og løsmasser skal tilfredsstille kravene i NS-EN Gysemasse for innstøping i forankringssonen og for korrosjonsbeskyttelse skal tilfredsstille kravene i NS-EN 447 (1996) Type forankring skal, om ikke annet er angitt, velges blant anerkjente systemer som kan dokumenteres å være anvendt til tilsvarende arbeider. Det forutsatte forankringssystemet skal angis i den spesielle beskrivelsen. Forankringen skal detaljeres ut fra retningslinjene i spesielle beskrivelse. Planer, tegninger og detaljert beskrivelse av utførelsen skal forelegges byggherren innen en nærmere avtalt tidsfrist. Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal protokoller leveres byggherren fortløpende og senest 2 dager etter at arbeidene er utført. Det skal føres separate protokoller for boring, vanntapsmåling, injisering av forankringssonen, montering og faststøping, samt oppspenning. Det skal også føres protokoll for injisering av fri stanglengde, korrosjonsbeskyttelse og tetting der dette er aktuelt. Mengden måles som antall forankringer av hver dimensjon og lengde. Enhet: stk. a- Gjeld for: Selvborende stag av typen Ischebeck Titan 40/16 eller tilsvarande med tilhørende underlagsplate og mutter. Det må påregnes at det må bores i løsmasser hvor det kan forekomme hulrom, samt at stagene skal avsluttes i løsmasser. Stag leveres med korrosjonbeskyttelse "combicoating" dvs varmforsinkning og epoxy behandling. Under innboring skal det injiseres kontinuerlig med sementsuspensjon v/c 0,6-0,7 tilsatt Betokem IN, eller lignende. For å øke smidigheten på suspensjonen kan det tilsettes SP stoffer. Inndriften, ved boring av stagene, skal ikke overstige 1,0m /min. Dette for å sikre en fullstendig innstøping av stålet i sementen. Et lite overforbruk av sementsuspensjon skal renne ut av hullet for å vite at man til enhver tid har tilstrekkelig med sement rundt staget. Dersom sementen forsvinner, stoppes inndriften mens man roterer og pumper sement inntil man igjen har fylt opp. Ved boring i løsmasser skal det benyttes avstandsholdere, ett stykk per skjøtehylse. Det skrives protokoller for samtlige stag. lle hendelser noteres, så som boring i stein/fjell, skrens, høyt/lavt sementforbruk osv. Byggeleder informeres daglig. Boreskjema må også inneholde rubrikker for prøvetaking. Foruten kontroll av utførelsen foretas også prøvetrekking av 10 ankre valgt i samarbeide med byggherren, slik at man kan verifisere og ha den mantelfriksjon som ligger til grunn for beregningene. kkumulert Hovedprosess 8 :

90 Statens vegvesen Region vest D1-90 Hovedprosess 8: BRUER OG KIER Stag som ikke skal prøvetrekkes forspennes. Staglengder: L = 9 meter 10 stk =90 meter L =12 meter 5 stk =60 meter L =15 meter 5 stk =75 meter L= 18 meter 10 stk =180 meter Mengden måles som antall meter stag; Enhet:m m BETONG a- Omfatter alle materialer og arbeider ved utførelse av konstruksjonsdeler av betong. I den grad prosessene er dekkende, kan de også benyttes for konstruksjonsdeler av andre materialer. For arbeidene gjelder generelt Norsk Standard for betongarbeider, dvs. NS 3473, NS 3465 (NS-EN når denne har erstattet NS 3465) og NS-EN med Nasjonalt tillegg samt standarder og publikasjoner referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene. d) rbeidet utføres i samsvar med reglene som gjelder i den kontrollklassen som er spesifisert i henhold til NS rbeidene skal utføres innen de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets sikkerhet og bestandighet, og dessuten innenfor de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets bruksegenskaper og utseende. De tillatte avvik skal dekke tilfeldige variasjoner ved utførelsen og skal ikke utnyttes systematisk. Uavhengig av toleranser skal det legges vekt på at byggverket gir et tiltalende estetisk inntrykk. Det er således viktig at synlige deler som f.eks. overbygningen har en jevn linjeføring uten knekk og svanker, og at søyler står i lodd. Synlige betongoverflater skal være ensartede uten markerte hull, grater, knaster eller utstående spiker og de skal være uten skjemmende skjolder og fargenyanser forårsaket av f.eks. opphold i støpingen, ujevn påføring av forskalingsolje eller herdemembran, mangelfull isolasjon mot kulde etc. Misfarging fra rustvann og ujevn kalkutfelling ved eksponering for regnvær kort tid etter forskalingsriv skal søkes unngått. Gjeldende geometriske toleranser er angitt i tabell Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen gjelder i tillegg Toleranseklasse 1 angitt i NS 3465 pkt Fig. 1 og pkt Fig. 2 og Vedlegg F, Fig. F1.d og e, F.3 a, b og d, F4.b og F5. Overflatetoleransene angir tillatte lokale avvik på en overflate i forhold til en basislinje eller en basisflate. Ved måling anvendes rettholt med knaster av lik høyde i hver ende og målekile. De angitte maksimale overflateavvik er å forstå som maksimalt tillatt avvik fra referanselinjen mellom rettholtens fotpunkter. Rettholten kan legges i vilkårlig retning, men det skal tas hensyn til ev. tilsiktet krumning av overflaten ved målingen. Ved overgang mellom konstruksjonsdeler (f.eks. fra fundament til søyle) må skjøtarmeringen plasseres slik at toleransekravene for begge konstruksjonsdelene overholdes. De geometriske toleransene inkluderer ikke elastiske deformasjoner eller effekter av svinn og kryp hos den permanente konstruksjonen. Hvor det nedenfor er angitt geometriske toleranser både som absolutt og relativt krav (mm og %), gjelder det strengeste av de to kravene. Overflatekravene gjøres ikke gjeldende for grove, ikke synlige konstruksjonsdeler som f.eks. store massivfundamenter under vann eller under terreng. Mht. krav til sammensatt byggtoleranse for store fundamenter på dypt vann, vises det til den spesielle beskrivelsen. Sammensatt byggtoleranse angir de yttergrenser på byggeplassen som et punkt, en linje eller en overflate skal befinne seg innenfor. Dette innebærer at hvert enkelt avvik, f.eks. utsettingsavvik, dimensjonsavvik, monteringsavvik etc. skal holde seg innenfor det angitte tillatte avvik, og at kkumulert Hovedprosess 8 :

91 Statens vegvesen Region vest D1-91 Hovedprosess 8: BRUER OG KIER disse ikke får addere seg slik at det sammensatte avviket blir større enn tillatt. For karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning og for overkant ferdig brudekke skal i tillegg avviket fra riktig høydeforskjell mellom to vilkårlige punkter i avstand mindre enn 20 meter, ikke overstige verdiene i tabell Hvor konstruksjonstypen krever strengere geometriske toleranser (f.eks. til sammensatt byggtoleranse for prefabrikkerte elementer), er det entreprenørens ansvar å skjerpe nøyaktigheten slik at de ulike konstruksjonsdelene passer sammen. Toleranseklasse for de enkelte konstruksjonsdeler er gitt i tabell Hvis ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal nøyaktighetsklasse B være gjeldende. Toleranser for betongslitelag er angitt i prosess , toleranser for asfaltslitelag i prosess e) Dersom overflatekravet ikke er oppfylt, skal overflaten utbedres vederlagsfritt av entreprenøren på en måte som aksepteres av byggherren. Før arbeidene starter skal entreprenøren utarbeide en mal/disposisjon for intern systematisk kontroll som han skal gjennomføre og dokumentere iht. NS Malen utfylles med konkrete kontrollplaner og sjekklister tilpasset arbeidenes art, størrelse og kontrollklasse etter hvert som de kkumulert Hovedprosess 8 :

92 Statens vegvesen Region vest D1-92 Hovedprosess 8: BRUER OG KIER 84.2 Forskaling enkelte fasene i arbeidet forberedes. Malen og de detaljerte kontrollplanene skal forelegges byggherren til uttalelse. Dokumentasjon av så vel entreprenørens interne systematiske kontroll som betongleverandørens samsvarskontroll skal sammenstilles og oversendes byggherren månedlig dersom ikke annet avtales. Byggherren har rett til å foreta kontroll og prøving i tillegg for egen regning, og vil stå for den uavhengige kontrollen i kontrollklasse Utvidet Kontroll. Prøver av betongens trykkfasthet utført som en del av den uavhengige kontrollen vurderes etter reglene for identitetsprøving i NS-EN Omfatter levering, oppsetting og riving av forskaling med nødvendige understøttelser, avstivinger og avstøttinger, avsteng, utsparinger, avfasninger, behandling av staghull etc. Omfatter komplett forskaling med den geometri som er vist på tegningene. Med hensyn til fordelingen av omfang mellom delprosessene under 84.2 gjelder følgende: - Delprosessene under samt omfatter det totale forskalingsarealet, med unntak av arealene som inngår i delprosessene , , , , , og Ekstra ulemper og arbeider utover selve forskalingsarealet ved de konstruksjonsdetaljene og de utførelsesdetaljene som det er angitt egne delprosesser for under og inngår i de nevnte delprosessene og Ulemper og arbeider ved alle andre detaljer vist på tegningene, men som det ikke er angitt tilleggsprosess for under eller 84.27, regnes inkludert i delprosessene samt og deres underliggende delprosesser. Stillaser, avstivinger og understøttelser som er nødvendige for å utføre forskalings-, armerings- og støpearbeidene, men som ikke er dekket av egne prosesser under 84.1 skal regnes inkludert i forskalingsprosessene. vstiving av herdnede konstruksjonsdeler fram til sammenkobling/stabil konstruksjon inngår i prosess Dersom byggherren tillater entreprenøren å benytte støpeskjøter utover det som er beskrevet/vist i planene, skal alle kostnader ved disse regnes å være inkludert i de øvrige forskalingsprisene. b) Glideforskaling skal ikke benyttes uten at dette er forutsatt i produksjonsunderlaget eller blir akseptert av byggherren. Glidestøp skal planlegges, utføres og kontrolleres som beskrevet i Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 25. Metallforskaling og forskaling av annet godt varmeledende de materiale skal i den kalde årstiden være varmeisolert minst tilsvarende 15 mm finér. Med hensyn til restriksjoner på gjenbruk av forskalingsmaterialer henvises til den spesielle beskrivelsen. Forskalingen skal utføres med nødvendig overhøyde. Det skal tas hensyn til ujevn setning eller forskyvning som følge av støpeskjøtenes plassering og deformasjoner i stillasene, inkl. deres fundamenter. Når forskalingen til spennbetongkonstruksjoner ikke kan rives før oppspenning, skal forskalingen utføres slik at den ikke hindrer de formendringer som det forutsettes at betongen får under oppspenning. lle utstående hjørner avfases med ca 20 mm trekantlekt, hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Ved støpeskjøter i synlige flater skal støpefugen så vidt mulig legges parallelt med skjøtene i forskalingshuden. Ved horisontale støpeskjøter kkumulert Hovedprosess 8 :

93 Statens vegvesen Region vest D1-93 Hovedprosess 8: BRUER OG KIER skal det legges en lekt inntil forskalingen. Før ny støping begynner, tas lekten bort, slik at det som måtte bli synlig av støpeskjøten kun blir en rett strek på betongoverflaten. Ved alle støpeskjøter skal forskalingen utformes slik at sementslam og mørtel ikke siver inn på den seksjonen som allerede er støpt. Forskalingsstag plasseres nær inntil støpeskjøten og trekkes godt til slik at støpetrykket ikke fører til lekkasjer. Rengjøring Før støping skal forskaling og støpeskjøter være fri for smuss, rester av jernbindertråd og andre fremmedlegemer. I nødvendig grad skal det lages luker i lavpunkter for fjerning av forurensningene. vstiving av forskaling Innbyrdes avstiving av forskalingsvegger foretas med stag ført gjennom gråfargede rør av plast eller betong. For synlige overflater skal stag o.l. plasseres i et regelmessig mønster. Stagene med konuser skal fjernes når forskalingen rives. Dersom ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal staghull som ligger i sprutsonen fra vegbane, i konstruksjoner i maritimt klima eller i konstruksjonsdel mindre enn 5 m fra terrengoverflaten plugges igjen med grå, sol- og værbestandige plastplugger fra utsiden. Synlige landkar- og støttemurvegger etc. plugges dessuten igjen med vanntette plugger på jordsiden. Øvrige staghull kan bli stående åpne. Det må innhentes spesiell tillatelse fra byggherren til bruk av forskalingsstag som kappes eller skrus av innenfor den ferdige overflate, og hvor hullene gjenpusses med mørtel. Båndjern tillates ikke benyttet i permanente konstruksjoner. For konstruksjonsdeler som er forutsatt å være tette mot ensidig vanntrykk (f.eks. senkekasser), skal det benyttes stag med vanntetting. Trematerialer tillates ikke brukt til innbyrdes avstiving (avstandsholdere) mellom forskalingsvegger. Trematerialer tillates ikke innstøpt i betong. Om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal alle staghull i brudekker støpes igjen. Etter fjerning av foringsrøret gjenstøpes hullet i full lengde. I overdekningssonen ok dekke benyttes epoksylim, før liming av fersk betong/mørtel til herdnet betong. Riving av forskaling Entreprenøren skal på grunnlag av trykkfasthetsprøvning, temperaturmålinger eller på annen måte forvisse seg om at betongen har oppnådd tilstrekkelig trykkfasthet og stivhet før forskalingen løsnes. De ugunstigste steder i konstruksjonen legges til grunn for vurderingen. For beskyttelse mot eksponering ved at forskalingsrivingen utsettes, vises det til prosess ll forskaling skal rives dersom ikke annet er avtalt. Mengden måles som prosjektert areal berøringsflate med betong. Ved profilert eller mønstret betongoverflate regnes arealet av berøringsflatens projiserte flate. Fratrekk i flatemålet gjøres ikke for åpninger mindre enn 0,5 m². Enhet: m² Plan forskaling over vann Omfatter plan forskaling og forskaling sammensatt av plane elementer, samt buet forskaling med krumningsradius større eller lik 200 m. rbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a. kkumulert Hovedprosess 8 :

94 Statens vegvesen Region vest D1-94 Hovedprosess 8: BRUER OG KIER K Kulvert Plan forskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) b) Type forskalingshud velges fritt K Prosessen gjelder avlastningsplater, utside vegger, ender bunnplate og topplate, bakkant krage og ikke synlig del av innerkant kantbjelker på steinmur og topplate. Kulvert Plan forskaling med bord (synlige flater) m b) Det skal benyttes rene, uskadde, skarpkantede og jevntykke justerte bord med ens bredde. Som hovedregel skal samme flate forskales enten bare med brukte eller bare med nye materialer. Forskaling for gjenbruk, eksempelvis FFBforskaling og klatreforskaling for søyler/tårn, kan utføres med nye materialer, (som er "brukte" i fortsettelsen). Eventuelle avvik fra hovedregelen må avtales med byggherren. Om ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen skal bordretningen for langstrakte konstruksjonselementer (f.eks. søyler, bjelker, overbygning) være i konstruksjonselementenes hovedretning. For vegger skal bordretningen være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Bordene legges normalt med den ru siden mot betongen. Eventuelle skjøter av bord utenom støpeskjøter skal fordeles jevnt utover flaten. Prosessen gjelder innside vegger, UK av topplate, front og sidekanter av krage og sidekanter av kantbjelker. m Spesialforskaling a-e) Det vises til den spesielle beskrivelsen K Kulvert Forskaling av spalter (fugeåpninger) b) d) Omfatter alle materialer og arbeider til forskaling av spalter med spaltebredde som angitt i den spesielle beskrivelsen. Omfatter også fjerning av forskalingsmaterialet, om ikke annet er angitt. Detaljer i forbindelse med fuger i betong inngår i prosess Spalten skal forskales med materiale som har tilstrekkelig styrke og stivhet til å tåle støpetrykket og trykket fra armeringsstoler. For spalter med åpning større eller lik 50 mm tillates ikke ekspandert polystyren som forskalingshud. Det må påsees at armeringen får riktig overdekning til spaltematerialet, og at armeringstoler, armeringsjern etc. ikke trykkes inn i spaltematerialet. Materialet i spalten skal fjernes på en slik måte og med slike midler at ingen konstruksjonsdeler skades i kvalitet eller utseende. Spaltebredden skal ikke avvike med mer enn 10 % fra prosjektert spaltebredde, maksimalt tillatt avvik er 10 mm. Mengden måles som prosjektert areal av spalten, målt i spaltens plan. kkumulert Hovedprosess 8 :

95 Statens vegvesen Region vest D1-95 Hovedprosess 8: BRUER OG KIER Enhet: m² Gjelder forskaling av fuger mellom kulvert og rekkverksfundament. Jf. tegn nr K m Tillegg for forskaling av spesielle konstruksjonsdetaljer Omfatter de tillegg som de angitte konstruksjonsdetaljene betinger, dvs. både direkte kostnader til utførelse av detaljene og indirekte kostnader ved ev. driftsforsinkelse, tilpassing av øvrig forskaling osv. Om ikke annet er angitt, regnes forskalingsarealet med i den forskalingsprosessen hvor konstruksjonsdetaljen inngår Tillegg for vouter, ombygging av FFB-forskaling, konsoller og slisser K Kulvert Tillegg for kontinuerlige konsoller Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Gjelder konsoll for avlastningsplater. m K Kulvert Tillegg for dryppneser Omfatter tillegg for dryppneser i henhold til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Prosessen gjelder dryppnese på underside tak ved kulvertåpninger Utførelsesdetaljer Omfatter alle kostnader som nærmere angitte utførelsesdetaljer betinger. m K Kulvert Tilpasning av forskaling mot berg over vann Omfatter tilpasning av forskaling mot berg eller andre uregelmessige flater over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Gjelder tilpasning av forskaling underkant kantbjelke mot tørrmur. m 47 kkumulert Hovedprosess 8 :

96 Statens vegvesen Region vest D1-96 Hovedprosess 8: BRUER OG KIER 84.3 rmering b- Omfatter slakkarmering og spennarmering i betongkonstruksjoner, mens forankringer i berg og jord samt bergbolter inngår i prosess Dybler av glatt stål inngår i prosess Boring og fastgysing av dybler og skjøtejern inngår i prosess Innstøpningsgods inngår i prosess Bestemmelsene nedenfor gjelder for prosessene Omfatter levering, kapping, bøying, montering og binding av armering, inkl. alle hjelpemidler så som monteringsstenger, avstandsholdere, bindetråd, armeringsstoler etc. til ferdig bundet armering. Inkluderer all tilpassing av armering ved gjennomføringer, rør, innstøpningsgods, berg og lignende. Generelt gjelder bestemmelsene i Veglaboratoriets Intern Rapport nr eller nyere utgaver som erstatter denne som minimumskrav, dersom ikke annet er angitt i det etterfølgende. Kamstål skal være av teknisk klasse B500NC i samsvar med NS Dokumentasjon av at stålet er av spesifisert kvalitet og at valseverket er sertifisert av et akkreditert teknisk kontrollorgan for leveranse av B500NC etter NS , skal overleveres byggherren før noen armering monteres i permanente konstruksjonsdeler. rmering skal bøyes med bruk av dor i samsvar med reglene i NS rmering som skal rettes eller ombøyes skal ikke ha lavere temperatur enn 0 C. rmering med diameter 16 mm eller større skal ikke rettes eller ombøyes. Om ikke annet er angitt, skal all skjøting utføres med omfar. d) Med unntak av prefabrikkerte armeringskurver for konstruksjonsdeler utstøpt i vann og for utstøpte stålrørspeler tillates sveising for montering og avstiving av armeringen (heftsveising) bare utført etter samtykke fra byggherren i hvert enkelt tilfelle. Risikoen for utmattingsbrudd skal være vurdert av den prosjekterende. Sveiseplassering og -utforming skal planlegges av entreprenøren, og utførelsen skal være i samsvar med kravene i NS Følgende tillatte avvik gjelder for kapping og bøying av armering: - Bøyemål, l < 1000 mm : ± 5 mm - Bøyemål, l = mm : ± 10 mm - Bøyemål, l > 2000 mm : ± 15 mm - Utjevningsmål (for fri ende) : ± 25 mm Utjevningsmålet er den frie enden av en armeringsstang som skal oppta den akkumulerte summen av de opptredende kappe- og bøyemålavvik. Den ferdig innstøpte armeringens betongoverdekning skal være som angitt på armeringstegningene, og innenfor de oppgitte toleranser. Dersom ikke annet er angitt, gjelder de tillatte avvik som er gitt i Veglaboratoriets Intern Rapport nr eller nyere utgaver som erstatter denne. Den samlede armeringens tyngdepunkt på strekk- eller trykksiden skal ikke kunne forskyves innover fra betongoverflaten med mer enn 3 % av betongens tverrsnittsmål, oppad begrenset til 10 mm. Hvor det kan påvises at armeringen ikke har den foreskrevne overdekning, kan byggherren om han finner det nødvendig, forlange kkumulert Hovedprosess 8 :

97 Statens vegvesen Region vest D1-97 Hovedprosess 8: BRUER OG KIER flatene utbedret på entreprenørens bekostning. Som toleranse for omfaringsskjøter gjelder reglene i NS 3465 Fig. 3c. rmeringen måles som netto mengde konstruktiv armering etter bøyelister på grunnlag av nominelle vekter, uten tillegg for kapp og spill, men inklusiv nødvendige omfaringsskjøter. Monteringsstenger, armeringsstoler, avstandsholdere og andre hjelpemidler skal regnes inkludert i armeringsprisen. Det samme gjelder ekstra armeringsskjøter og -stenger som entreprenøren ønsker å anvende av praktiske grunner. Enhet: tonn K Kulvert rmering kamstål B 500 NC Omfatter ferdig bundet armering av kamstål med stålklasse B500NC i henhold til NS , og stangdiameter som angitt, ekskl. ev. lengdetillegg som inngår i prosess Som prosess Nominelle vekter etter NS Enhet: tonn Prosessen gjelder for kulvert, avlastningsplater og kantbjelker. tonn Slakkarmering, spesialkvaliteter rmering av rustfritt kamstål b- Omfatter ferdig bundet armering av rustfritt kamstål, og med stangdiameter som angitt, ekskl. ev. lengdetillegg som inngår i prosess Det vises til den spesielle beskrivelsen K Kulvert Rustfri armering Ø16 Prosessen gjelder omskjøtsarmering til avlastningsplater. b) Kvalitet syrefast 4 i henhold til NS-EN nummer med mekaniske egenskaper i henhold til NS stk Betongstøp Omfatter levering og utstøping av betong inklusiv avtrekking og tetting av frie (uforskalte) betongoverflater til samsvar med kravene til armeringsoverdekning. I prosessen inngår også beskyttelsestiltak mot skader pga. værforhold (lufttemperatur, vind, nedbør, solstråling, strålingstap mot klar himmel etc.), fra og med transport, mellomlagring, utstøping og avretting fram til forskalingen kan rives og konstruksjonen kan oppta de forutsatte laster, eller de beskrevne herdetiltakene er i funksjon. Vanlige vinterforanstaltninger for å hindre frostskader og tiltak for å sikre tilfredsstillende herding i samsvar med NS 3465 er således blant de tiltak som er inkludert, likeledes kostnader ved forskyvning av støpetidspunkt til en tid med gunstigere værforhold. Følgende inngår ikke i denne prosessen, men i prosesser under 84.5: - Ytterligere bearbeiding av betongoverflaten til samsvar med toleransekravene i prosess 84. kkumulert Hovedprosess 8 :

98 Statens vegvesen Region vest D1-98 Hovedprosess 8: BRUER OG KIER - Tiltak for å hindre opprissing som følge av betongens svinn, herdevarme etc., og den fastholdingen mot slike volumendringer som konstruksjonsutformingen kan medføre. (Kjøling, oppvarming, isolering, seksjonering etc. for å styre temperaturutviklingen i betongens tidlige alder.) - Kjøletiltak for å unngå skadelig høye herdetemperaturer eller for å bringe betongtemperaturen raskere ned i likevekt med omgivelsene. b) Liming med epoksy i støpeskjøter inngår i prosess Betongen skal være i samsvar med NS-EN og spesifikasjonene i det etterfølgende. Betong SV-40 og SV-30 skal være i samsvar med bestandighetsklasse MF40, unntaksvis M40. MF40 tillates alltid benyttet selv om kun M40 er krevet. Betong etter disse spesifikasjonene er "egenskapsdefinert betong" i henhold til NS-EN Endring av spesifikasjonene etter metoden "Ekvivalente betongegenskaper" fra entreprenørens eller betongleverandørens side tillates ikke. Delmaterialer Sement Sement skal være i fasthetsklasse 42,5 eller 52,5 og i samsvar med reglene for Bestandighetsklasse MF40 i NS-EN Fortrinnsvis velges sement med lavt vannbehov og moderat varmeutvikling. Sementtyper Norsk Standard ikke har regler for tillates ikke benyttet uten skriftlig aksept fra byggherren. Søknad om eventuell aksept skal inneholde dokumentasjon av sementens sammensetning og egenskaper, samt hvilke konsekvenser sementen har for betongsammensetning og betongegenskaper. Tillatelse til bruk av sementtyper med tilleggsbenevnelse RR ("Rapidsement") for å oppnå større herdevarme eller høyere tidligfasthet må innhentes i hvert enkelt tilfelle, bortsett fra betong til prefabrikkerte betongelementer. Til slike anvendelser forutsettes det benyttet produksjonsmetoder som ivaretar de risiki slik sement medfører (vanskelig støpelighet, raskt støpelighetstap, rissdannende temperaturgradienter, større herdespenninger etc.) slik at elementene er uten termisk opprissing eller mindreverdig utstøping. Sulfatbestandig sement (SR-sement) skal kun benyttes der dette er spesifisert. Tilsetningsstoffer Vannreduserende/plastiserende og/eller superplastiserende tilsetningsstoff skal benyttes i all betong. ndre tilsetningsstoffer enn luftinnførende, luftdempende, plastiserende/vannreduserende, superplastiserende eller retarderende stoffer kan ikke benyttes uten at de er spesifisert av byggherren eller etter samtykke i hvert enkelt tilfelle. Tilsetningsstoff skal velges med henblikk på god støpelighet, tilstrekkelig varighet av støpeligheten og stabilitet av luftporene. Den valgte kombinasjonen av tilsetningsstoffer skal være testet sammen med den aktuelle sementen mhp. luftutvikling og nødvendig blandetid for full effekt. Kombinasjonen skal være dokumentert å gi et finfordelt luftporesystem som gir betongen god frostbestandighet, og som er stabilt under transport og utstøping fram til betongen har størknet. Doseringen av plastiserende tilsetningsstoff skal være tilstrekkelig til å dispergere alle lim- og finstoffer, men ikke så høy at betongens komprimerbarhet, varighet av støpelighet eller tendens til opprissing/plastisk svinn blir negativt influert. Doseringen av P-stoff (lignosulfonat med 40 % tørrstoff) skal ikke overstige 0,8 % av sementvekten. Om nødvendig skal reseptutviklingen inkludere fullskala prøveblandinger og prøvestøp med alternative tilsetningsstoffprodukter, kombinasjoner og doseringer, for valg av gunstigste alternativ. Tilslag Dersom ikke tilslag dannet ved en industriell prosess er spesifisert benyttet, skal tilslag være naturlig tette og mekanisk sterke bergarter. Tilslaget som benyttes skal ha jevn kvalitet. Til betong av fasthetsklasse B35 eller høyere, eller bestandighetsklasse M45 eller bedre, tillates ikke kkumulert Hovedprosess 8 :

99 Statens vegvesen Region vest D1-99 Hovedprosess 8: BRUER OG KIER brukt gjenvunnet tilslag av resirkulert betong. Sjøgrabbet tilslag tillates ikke benyttet. I tillegg til de obligatoriske krav som stilles i NS-EN og NS-EN skal tilslaget være i samsvar med: - Flisighetsindeks for grovt tilslag: Kategori Fl 35 - Finstoffinnhold, grovt tilslag: Kategori f1,5 - Finstoffinnhold, naturlig gradert 0/8 mm tilslag: Kategori f10 - Motstand mot knusing for grovt tilslag: Kategori L35 - Korndensitet: Krav til betongens densitet skal oppfylles - Vannabsorpsjon, tilslag < 8 mm: maks 1,5 % - Vannabsorpsjon, tilslag > 8 mm: maks. 1,2 % - Motstand mot frysing og tining for grovt tilslag: Frostbestandig - Kloridinnhold: maks 0,01 % - Syreløselig sulfat: Kategori S0,2 - Forurensninger som påvirker størkning og herding: * maks. reduksjon av 28 dg trykkfasthet: 10 % * maks endring av størkningstid: 30 minutter - Forenklet petrografisk analyse: Forekomst av magnetkis og svovelkis i tilslaget skal undersøkes og kommenteres. Dersom det i den spesielle beskrivelsen er spesifisert krav til den herdnede betongens E-modul, skal det velges tilslag med slik stivhet at dette kravet oppfylles. Samsvar med spesifiserte krav skal dokumenteres ved prøving av betongen som er forutsatt anvendt i prosjektet. Tilslagets største nominelle kornstørrelse Dmaks skal velges ut fra armeringstetthet og andre hindringer for utstøpingen, men bør ikke være mindre enn 16 mm eller større enn 32 mm. Blandevann Resirkulert vaskevann fra betongproduksjonen kan benyttes dersom det påvises at det ikke påvirker fersk eller herdnet betongs egenskaper negativt. Sjøvann eller brakkvann tillates ikke brukt verken som blandevann eller til fuktig herding av betong. Betongsammensetning Generelt Materialsammensetningen skal være slik at spesifisert fasthetsklasse blir oppfylt og dessuten i samsvar med de kravene som gjelder for den betongspesifikasjon som er angitt. Betongkvaliteten benevnes f.eks. B45 SV-40. Betongspesifikasjon velges i henhold til Håndbok 185 "Prosjekteringsregler for bruer". Ved bruk av sement CEM II/-V i SV-40 og SV-30 skal silikadoseringen være 3-5 % av sementmengden. Virkningsfaktoren for silikastøv settes lik 2,0 i forhold til både CEM I og CEM II for SV-40 og SV-30 betong. Densitet Tillatelse til bruk av betong med avformingsdensitet under 2300 kg/m³ eller over 2500 kg/m³, må innhentes hos byggherren av hensyn til lastforutsetningene. Betongens sammensetning (inkl. luftinnhold) og densitet skal forelegges byggherren som grunnlag for å gi tillatelse. kkumulert Hovedprosess 8 :

100 Statens vegvesen Region vest D1-100 Hovedprosess 8: BRUER OG KIER Begrensningene med hensyn til betongdensitet innebærer at ikke alle tilslag definert som "normaltilslag" i NS-EN kan tillates benyttet i alle tilfeller. Kloridinnhold Kloridinnholdet skal ikke overstige kloridklasse Cl 0,10. Dette gjelder for sementlim, mørtel og betong uansett armeringsgrad/armeringstype. Betongegenskaper Støpelighet Delmaterialer, betongsammensetning og konsistens skal velges med henblikk på støpelighetsegenskaper som gir sikkerhet for tett og homogen utstøpning. Betong som viser skadelig separasjon skal ikke utstøpes i konstruksjonen. Med unntak av tilsiktede konsistensvariasjoner på grunn av spesielle utstøpingsforhold, eksempelvis tett armering eller sterkt hellende overflate, skal betongens konsistens ved levering holdes mest mulig konstant innenfor en og samme støp. Ved spesielt vanskelig utstøpning kan det benyttes maksimal steinstørrelse ned til 16 mm, eventuelt redusert steinmengde, eller betongen kan gjøres bløtere ved hjelp av superplastiserende tilsetningsstoff. Selvkomprimerende betong, kfr. Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 29, kan benyttes dersom dette avtales med byggherren. Ved reseptutviklingen skal det dokumenteres ved prøveblanding og egenskapskontroll at betongen er så robust proporsjonert at den kan tåle normale variasjoner i delmaterialer og oppmåling (f.eks. ved vanninnhold lik reseptens verdi ± 2,5 %) og fortsatt oppfylle fastlagte kriterier, uten å separere eller miste flyteevnen. Det må etableres tilfredsstillende mottakssystem med kompetent vurdering og kontroll av betongegenskapene på byggeplassen. Om ikke andre kriteritier er fastlagt, enten i den spesielle beskrivelsen eller ved avtale med byggherren, skal betongen oppfylle krav til både synkutbredelse og utflytingstid T500, og være uten synlig vannutskillelse eller slamlag i utflytingsfronten. Om ikke tilfredsstillende egenskaper dokumenteres på annen måte skal T500 være større enn 2 sekunder. På forlangende skal entreprenøren utføre prøvestøp med selvkomprimerende betong for å dokumentere ferdigheter, betongegenskaper og resultater. Frostbestandighet Betong til konstruksjonsdeler som utsettes for frysing/tining i fuktig tilstand skal tilsettes luftinnførende tilsetningsstoff. Likeledes alle konstruksjonsdeler som utsettes for tinesalt eller saltsprut og saltføyke. Dersom betongens frostbestandighet ikke dokumenteres på annen måte akseptert av byggherren, skal doseringen av luftinnførende tilsetningsstoff være slik at luftporevolumet målt i den ferske betongen umiddelbart før utstøping (etter eventuell pumping) er: 5,0 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser til og med B 45, 3,5 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser over B 45. Betongframstilling Blandeanlegg Blandeanlegget skal være sertifisert av et godkjent teknisk kontrollorgan i henhold til NS-EN 206-1, i den kontrollklassen som er spesifisert. Dersom bruk av blanderier med krevd sertifisering medfører uforsvarlig lang transporttid eller andre åpenbare risiki for kvaliteten, kan byggherren for mindre prosjekter gi tillatelse til bruk av blandeanlegg med sertifisering i lavere kontrollklasse. Det skal i så fall avtales tiltak for å dokumentere at alle kvalitetskrav overholdes. Kontinuerlig blander tillates ikke. kkumulert Hovedprosess 8 :

101 Statens vegvesen Region vest D1-101 Hovedprosess 8: BRUER OG KIER Produsenten skal ha avdelt eget laboratorium som er innredet og drevet slik at prøving kan foregå i samsvar med gjeldende norske standarder og beskrevne prøvingsmetoder. For hver enkelt blanding skal innveiingen av delmaterialer styres ved blandeanleggets styresystem, slik at blandingsforhold og masseforhold er i samsvar med resepten innenfor gjeldende toleranser. lle data for kontroll av betongens sammensetning skal kunne fremlegges ved forespørsel, enten elektronisk eller på papir. Blande- og transportkapasiteten skal være tilstrekkelig til at konstruksjonsdelene med sikkerhet kan utstøpes med forutsatt støpehastighet, og uten utilsiktede støpeskjøter eller skjemmende streker i overflaten der støpefronten har ligget i ro. Vesentlige pauser i leveransen utover de avtalte skal ikke forekomme. Forhåndsdokumentasjon Før betongarbeidene starter skal dokumentasjon av betongprodusentens innledende prøving i henhold til NS-EN være overlevert byggherren. Utarbeidelse av ny resept ved ekstrapolasjon av trykkfasthet, masseforhold eller lignende aksepteres ikke. Dersom det ikke eksisterer erfaringsdata fra de siste 6 månedene for spredning i betongkvaliteten ved de aktuelle betongproduksjonsforholdene og den aktuelle betongproporsjonering, skal det ikke antas lavere verdi for fasthetsmarginen fcm - fck enn 9 MPa (terningfasthet) ved 28 døgns betongalder når betongproduksjonen skal starte. I kontrollklasse Utvidet kontroll skal betongreseptens egnethet verifiseres ved fullskala blanding(er) med den aktuelle blandemaskinen og med den transporttid som vil være aktuell. Endringen i konsistens og luftinnhold ved transporten til byggeplassen skal dokumenteres. Byggherren skal varsles i rimelig tid for å kunne observere prøvingen. Resultatene av prøvingen, deriblant betongens egenskaper i fersk tilstand samt entreprenørens vurdering av bruksegenskapene, meddeles byggherren. Dokumentasjon av aktuelle betongresepters samsvar med spesifiserte krav skal være overlevert byggherren til uttalelse før støping av permanente konstruksjoner kan starte. Dersom det foreligger erfaringer fra de siste 6 månedene for bruk av betong framstilt med samme sammensetning, delmaterialer og blandeutstyr til tilsvarende konstruksjoner, og med tilsvarende transportlengde, kan alternativt dokumentasjon for denne betongen overleveres byggherren. Reseptendringer Byggherren skal alltid holdes orientert om hvilke delmaterialer (tilsetningsstoffer inkludert) og hvilken blanderesept som benyttes. Skifte av noe delmateriale betinger ny innledende prøving som skal forelegges byggherren før skiftet iverksettes. Mindre justeringer av tilsetningsstoffdoseringene for å holde jevn konsistens og/eller luftinnhold anses ikke som reseptendringer. Betongutførelsen skal være i samsvar med NS 3465, supplert med spesifikasjonene i det etterfølgende. Betongarbeidene skal planlegges, ledes og gjennomføres fagmessig og med hensyntagen til den aktuelle betongens egenskaper i fersk og herdnende fase, og til de aktuelle værforhold. Under utførelse av betongstøp skal alltid en ansvarlig arbeidsleder være til stede. Tilrigging og støpeplaner Både betongarbeidene generelt og hver enkelt støp skal planlegges og forberedes med så stor støpe- og komprimeringskapasitet at utstøpingen kan utføres med sikker margin. Ved bestilling av betong skal entreprenøren foruten de grunnleggende krav spesifisere de tilleggsegenskaper for den ferske betongen som er nødvendige pga. utførelsesmetoden. Støpeplaner skal inkludere reserveutstyr (ev. også reserveblanderi) eller andre planlagte tiltak dersom noe utstyr skulle svikte. Utstøping skal ikke starte før all tilrigging og alle forberedelser er kkumulert Hovedprosess 8 :

102 Statens vegvesen Region vest D1-102 Hovedprosess 8: BRUER OG KIER fullført. Byggherren skal holdes orientert om når støp skal utføres. Utstøping Før støping starter skal formen og støpeskjøter være ren for alle fremmedlegemer (sagflis, trebiter, avklippet bindetråd, snø og is etc.). Betongen skal håndteres på en slik måte at skadelig separasjon unngås. Ved bruk av selvkomprimerende betong skal separasjonsfaren spesielt iakttas, kfr. utførelsesreglene for slik betong angitt i Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 29. ll støp med selvkomprimerende betong skal planlegges spesielt ut fra de betongegenskaper og utførelsesregler som gjelder for slik betong. Videre må det påses at utstøpingen pågår kontinuerlig uten avbrudd, slik at det ikke oppstår skjemmende streker i overflaten. Ved støping fra større høyder skal det sikres at betongen kan falle fritt uten å separere ved slag mot f.eks. armering. Ved oppstart av støp fra større høyder, skal betongen føres ned gjennom strømpe, støperør, pumpeslange e.l., slik at separasjon og steinreir unngås. Ved trang eller hellende forskaling skal betongen føres ned i strømpe eller rør. I tykke plater, vegger og høye bjelker skal betongen legges ut i horisontale, jevntykke lag av tykkelse tilpasset konstruksjonens geometri og betongens komprimerbarhet. ll betong (unntatt selvkomprimerende betong) skal komprimeres ved systematisk vibrering umiddelbart etter at den er plassert i formen. Det skal legges spesiell vekt på komprimeringen mot støpeskjøter og i lagskjøter. Komprimering med stavvibrator skal utføres også der overflaten avrettes med vibrobrygge. Betong utstøpt mot herdnet betong i vertikale støpeskjøter skal revibreres minimum ½ time etter utstøping. Støpeutførelsen skal være tilpasset konstruksjonens tendens til opprissing pga. f.eks. deformasjoner i forskalingen og setninger i reis, samt betongens risstendens pga. f.eks. siging og plastisk setning, slik at skader unngås. Stigehastigheten ved støping av vegger og søyler skal være så stor at kaldskjøter eller skjemmende striper i lagskjøtene unngås, men så lav at det ikke oppstår setningsriss. Eventuelt kan vegger/søyler revibreres i de øverste 1 til 2 meter etter at betongen har satt seg, for å unngå setningsriss. Ved tverrsnittsoverganger skal det tas støpepause av varighet bestemt av den utstøpte betongens konsistenstap, eller det skal revibreres for å unngå setningsriss. Endelig komprimering og overflatebehandling av frie (uforskalte) overflater skal gjøres på et så sent tidspunkt at betongen har unnagjort sin plastiske setning. Konstruksjoner som blir utsatt for tilsøling av betong eller sementvann skal være tildekket under støpearbeidet, eller de skal rengjøres umiddelbart etterpå. Støpeskjøter Herdnet betong og skjøtejern i støpeskjøter skal rengjøres for forurensninger, løst materiale og annet som kan redusere vedheften før det støpes inntil. Når det støpes, skal den flaten det støpes mot være uten fritt vann og den bør være tørr. Beskyttelse av utstøpt betong Nystøpt betong skal beskyttes mot skadelige påvirkninger som nedbør, kulde, uttørking etc. Spesielt gjøres det oppmerksom på faren for frostskader og/eller opprissing ved avkjøling av utildekket overflate av tykke dekker og fundamenter, og risikoen for opprissing pga. rask avkjøling ved tidlig forskalingsriv. Ved støp hvor det er fare for frostskader på nystøpt betong nær støpeskjøter, skal det gjennomføres isolerings-/oppvarmingstiltak for å unngå frost i fersk/ung betong, og det skal påvises ved hjelp av temperaturmålinger at betongen får den nødvendige herdetemperatur, slik at forutsatt fasthet ved avforskaling, oppspenning etc. blir oppnådd. Utstøpt betong skal ikke utsettes for rystelser (pga. sprengning, peleramming, komprimering etc.) før betongen har oppnådd tilstrekkelig fasthet til å unngå skader. kkumulert Hovedprosess 8 :

103 Statens vegvesen Region vest D1-103 Hovedprosess 8: BRUER OG KIER Det skal treffes tiltak slik at oljesøl og andre forurensninger ikke forekommer på den herdede betongen. Etterarbeider Eventuelle støpesår/steinreir skal meisles rene inn til tett betong og utbedres fagmessig i samsvar med utarbeidete prosedyrer. Utbedringene foretas snarest, slik at reparasjon og underbetong kan herdne sammen. Hvis nødvendig settes det i verk tiltak for å gjøre seg uavhengig av værforholdene ved utførelse av herding av reparasjonen. På synlige flater skal utmeislet område være avgrenset av mest mulig rette kanter, f. eks. ved saging der dette er mulig. På synlige betongoverflater skal grater og knaster fjernes. På alle flater som ikke blir nedfylt skal utstående spiker fjernes umiddelbart etter riving av forskalingen. e) Skadelige riss som skyldes utførelsen skal utbedres kostnadsfritt for byggherren. Følgende risstyper anses normalt skadelige: - gjennomgående vannførende riss uansett rissvidde - riss inn til og på langs av armeringsjern - riss inn til armeringen med åpning over 0,35 mm i betongoverflaten Fasthetsprøver skal bestå av minst 2 prøvestykker testet ved samme alder. Vurdering av kontrollresultater Hvert enkelt kontrollresultat skal vurderes så snart det foreligger med hensyn til samsvar med spesifiserte krav, kassasjon av betongen eller korreksjon av produksjonen. Resultater fra samsvarskontrollen stilles opp separat for hver betongspesifikasjon/fasthetsklasse. SV-40 og SV-30 skal ikke inngå i noen betongfamilie, men kan samsvarsvurderes sammen med annen MF 40 betong produsert etter de samme reseptene. Ulike resepter innen samme spesifikasjon (f.eks. B45 SV-40) kan inngå i samme samsvarsvurdering. Sammenstillingen skal medfølges av en vurdering av om resultatene er tilfredsstillende eller om de betinger korreksjon av produksjonen. Samsvarskontroll Ved start av produksjon med en resept det ikke foreligger erfaringer med fra de siste 6 måneder skal samsvarskontrollen starte med 3 prøver av de første 50 m³, og deretter følge reglene for "innledende produksjon". Dersom det er påvist og dokumentert at luftinnholdet i betongen er tilnærmet uforandret fra produksjonsstedet til leveringsstedet, kan samsvarskontrollen utføres på produksjonsstedet. Dersom det ikke er dokumentert at luftinnholdet forblir tilnærmet uendret ved transporten, skal samsvarskontrollen av luftinnhold utføres på prøver tatt ut på leveringsstedet, etter transport til byggeplassen og etter eventuell justering med tilsetningsstoff. Dersom betongen pumpes, skal prøver tas etter pumping der det er mulig. Dersom luftinnholdet øker ved transporten, skal også prøver for samsvarsprøving av fasthet tas på byggeplassen. For betong med krav til luftinnhold skal, som en del av produksjonskontrollen, luftinnholdet alltid kontrolleres daglig når støpingen starter, og etter endring av L-stoff doseringen. Videre skal luftinnholdet kontrolleres på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. Identitetsprøving For spesielt påkjente konstruksjonsdeler som kragarmer for fritt frambygg bruer, søyler etc. skal fastheten bestemmes ved identitetsprøver på byggeplass med minst én prøve, normalt tre prøver, pr. støpeavsnitt. Luftinnholdet kontrolleres alltid på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. På byggeplassen skal luftinnholdet alltid kontrolleres daglig når støping starter, og videre ved fortløpende støping minst hver 3. time eller minst 1 gang pr. påbegynte 50 m³. Dersom luftinnholdet øker ved transporten til byggeplassen skal prøvingshyppigheten for luftinnhold dobles i forhold til dette. kkumulert Hovedprosess 8 :

104 Statens vegvesen Region vest D1-104 Hovedprosess 8: BRUER OG KIER Konsistens (synkmål, utbredelsesmål etc.) måles ved behov for å kontrollere støpelighet og/eller støpelighetstap. Ved bruk av selvkomprimerende betong måles alltid synkutbredelse og utflytingstid T500 ved start av støp. I den kalde årstiden og ved spesielt varmt vær måles den ferske betongens temperatur på byggeplassen med minst samme hyppighet som luftinnhold. Masseforhold, reseptsamsvar Om ikke annet er avtalt skal det for hver påbegynte 500 m³ settes opp en oversikt over oppmålingsnøyaktighet/reseptsamsvar og oppnådd masseforhold ut fra blandeanleggets innveiingsdata og målinger av fukt i tilslag. Hver oversikt skal omfatte minst 10 sett innveiingsdata. Effektivt masseforhold beregnes på grunnlag av målte verdier for tilslagets vannabsorpsjon. Dersom materialutmålingen (er- og bør-verdier) samt andre variable for kontroll av reseptsamsvar og masseforhold er trykket på leveringssedlene av blandeanleggets styresystem, kan hyppigheten av slike oversikter reduseres til for hver påbegynte 2000 m³. For hver påbegynte 1000 m³ skal masseforholdet bestemt ut fra blandeanleggets innveiingsdata verifiseres med minst 5 stk uavhengige målinger etter en anerkjent metode. Målemetoden kan bestemme masseforholdet direkte, eller den kan bestemme betongens vanninnhold ved uttørking i mikrobølgeovn eller ved tilsvarende metode. Enkeltprøver for kontroll skal være representative prøver av forskjellige betonglass/ satser uttatt på byggeplassen. Masseforholdet bestemt ut fra innveiingsdata og ved verifiseringsmetoden skal sammenholdes. Ved vurdering skal det tas hensyn til begge metodenes grad av nøyaktighet. Dersom innveiingsdata og/eller masseforhold ikke samsvarer med resepten, skal årsaken til avviket fastlegges og korrigering gjennomføres. Mengden måles som netto prosjektert volum etter tegninger uten fratrekk for volumet av armering, kabelrør og innstøpningsgods. Hvor det skal støpes mot berg og bergets overflatenivå før sprengning ikke er som antatt, beregnes volumet iht. tegninger med korrigert nivå for underkant fundament. Det gis ikke tillegg for eventuelle større betongmasser på grunn av unøyaktig graving eller sprengning. Dersom det er prosjektert forskaling med uregelmessig overflate (f.eks. spunt, profilering etc.) inngår all betong til forskalingens berøring i prosjektert volum. Enhet: m³ Betongstøp over vann, normalvektsbetong Omfatter levering, utstøping og avretting av betong, herdetiltak og beskyttelse av betongen mot skadelige påvirkninger samt flikk og etterarbeider. Etterarbeider utover dette inngår i prosess og b) Betongstøp regnes utført over vann dersom arbeidet utføres over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a. Krav til fasthetsklasse og betongspesifikasjon skal angis i den spesielle beskrivelsen K Kulvert Betongavretting på løsmasser b) Betongkvalitet minst B30 M60 etter NS-EN Betongavrettingen skal utføres på hele fundamentets berøringsflate og minimum 150 mm utenfor denne. Tykkelsen skal ingen steder være mindre enn 50 mm, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. vrettingsnøyaktigheten skal være slik at kravene til overdekning for armering i fundamentet med sikkerhet oppfylles. Mengden måles som netto prosjektert areal, inklusiv arealet inntil 150 mm utenfor fundamentets berøringsflate. Enhet: m² kkumulert Hovedprosess 8 :

105 Statens vegvesen Region vest D1-105 Hovedprosess 8: BRUER OG KIER Prosessen gjelder under bunnplate og avlastningsplater. b) Magerbetong B45 i tykkelse 50mm m Betong SV K Kulvert Betong B45 SV-40 Prosessen gjelder for kulvert, avlastningsplater og kantbjelker på steinmur. m Behandling av fersk og herdnende betong Prosessen beskriver tiltak som utførelsesmessig hører sammen med prosess 84.4, og må leses i sammenheng med denne. Omfatter overflatebearbeiding av fersk betong for å oppnå en nærmere beskrevet overflatestruktur og/eller samsvar med toleransekravene angitt i prosess 84 eller den spesielle beskrivelsen. Videre omfattes herdetiltak (inklusiv bruk av herdemembran) samt tiltak for å sikre mot uheldige effekter av betongens herdevarme (f. eks. spesiell tildekking/isolering, kjøling av fersk betong, kjøling av herdnende betong med innstøpte kjølerør, oppvarming av herdnet betong med varmekabler etc.). De beskrevne tiltakene utføres på et slikt tidspunkt at de gir mest mulig gunstig resultat. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² K Kulvert vretting og pussing av betongoverflate e) Omfatter endelig overflatebearbeiding ved tetting og glatting av betongoverflaten utover det som inngår i prosess vretting av brudekker inngår i prosess Betongoverflaten trekkes av med rettholt e.l. og bearbeides med trebrett eller tilsvarende slik at den er fri for groper hvor vann kan bli stående. I tillegg skal overflaten stålglattes dersom dette er angitt i den spesielle beskrivelsen. Overflaten skal tilfredsstille samme toleranseklasse som konstruksjonsbetongen forøvrig, kfr. prosess 84. For sidekanter/kantbjelker må det legges vekt på å oppnå et tiltalende utseende. Disse ansees som "karakteristiske linjer i byggeverkets lengderetning" se prosess 84. kkumulert Hovedprosess 8 :

106 Statens vegvesen Region vest D1-106 Hovedprosess 8: BRUER OG KIER Prosessen gjelder OK og UK topplate, avlastningsplater, konsoll for avlastningsplater, synlig del av veggender og synlig del av kantbjelker vretting og bearbeiding av brudekke b) Omfatter den nødvendige avretting og overflatebearbeiding for å oppfylle de gitte krav. Utbedring av overflate som ikke oppfyller de gitte krav skal utføres med materialer og metoder akseptert av byggherren. Dekkestøpen skal planlegges og utføres med sikte på en overflate som er best mulig egnet som underlag for slitelaget. Spesielle egenskaper som skal vektlegges, er rissfrihet, jevnhet og overflatestruktur. m Om ikke annen metode aksepteres, ev. kreves av byggherren i den spesielle beskrivelsen, skal betongen i overflaten komprimeres og trekkes av med vibrobjelke/vibrobrygge opplagt på fastholdte, solid understøttede lirer/skinner som har underkant over ferdig betongdekke (luftlirer). Lirene skal ha stivhet tilpasset toleransekravene, belastninger fra avrettingsutstyret og avstanden mellom understøttelsene. Vibratorens styrke og vibreringstiden må tilpasses slik at toppsjiktet blir fullstendig komprimert, uten at unødig sementslam trekkes opp i overflaten. For tykke dekker skal lirehøydene kontrolleres og eventuelt justeres før avtrekking, men etter at det vesentligste av betongen er støpt ut. Overflatejevnheten skal kontrolleres med rettholt straks etter avretting, slik at eventuelle feil kan rettes umiddelbart. lle spor og ujevnheter glattes ut. Ved utførelse vinterstid samt vår og høst, beskyttes betongoverflaten mot mulige frostskader. Ved tykke bruplater og værforhold som gir risiko for rissdannende temperaturgradienter, skal også betongoverflaten beskyttes med egnet tildekking, varmeisolasjon e.l. Beskyttelsen skal bli liggende inntil risikoen for temperaturopprissing er over. Dersom overflatekravene ikke er tilfredsstilt, plikter entreprenøren for egen regning å utføre utbedringsarbeider på en måte som aksepteres av byggherren. Sårskader i betongen og avvik i armeringsoverdekning skal utbedres. Mindre støpefeil og svanker kan utbedres med sementbasert mørtel limt til underlaget med epoksylim eller med epoksymørtel som avstrøs med tørr, støvfri sand. Tykkelsen av epoksymørtelen skal ikke overstige ca. 20 mm. Det benyttes samme type epoksylim for priming og mørtel. Sandkvalitet, mengde og kornfordeling for tilslag i mørtel og til avstrøing skal være iht. epoksyleverandørens spesifikasjon. Større støpefeil eller defekter meisles ut og gjenstøpes med sementbasert mørtel eller betong som limes til underlaget med epoksylim. Flikk med sementbasert materiale må gis tilstrekkelig herdebetingelser og beskyttes mot rask uttørking. e) Frilagt armering skal rengjøres ved blåserensing. lt løst materiale skal fjernes med vann- og oljefri trykkluft. Deretter påføres epoksyprimer og armeringen beskyttes med epoksysparkel i omlag 5 mm tykkelse. rmering med undermåls overdekning tilleggsbeskyttes med epoksysparkel eller epoksyimpregnering av betongen. Epoksybehandlet flate skal avstrøs med tørr, støvfri sand. Etter oppherdning skal alt løst materiale fjernes for å sikre heft for den videre oppbygning av belegningen. Sprekker og riss i brudekker skal utbedres med lettflytende epoksy selv om det skal legges egen fuktisolering. Før start av støp skal vibratorutstyret påmontert lekt tilsvarende minimumstykkelsen av overdekning pluss ev. slitelag trekkes over lirene for å kontrollere at minimumstykkelsen oppnås. Det kontrolleres også at armeringen er fast bundet og at det ikke finnes oppstikkende enkeltstenger. kkumulert Hovedprosess 8 :

107 Statens vegvesen Region vest D1-107 Hovedprosess 8: BRUER OG KIER For å dokumentere samsvar med de geometriske toleransene skal entreprenøren utføre geometrikontroll av ferdig avrettet brudekke, én gang før riving av stillas/understøttelse og én gang før belegningsarbeidene starter. Ved en av kontrollene skal målepunktavstanden velges så tett at alle rygger/svanker klart fremkommer. Ved den andre kontrollen måles kun i karakteristiske snitt, f.eks. midt i felt, over støtte og ved støpeskjøter. For kjørebruer tegnes for hvert kjørefelt, 2 lengdeprofiler symmetrisk om kjørefeltets senterlinje i innbyrdes avstand 2 m. Lengdeprofilet tegnes i illustrerende målestokk, f.eks. 1:2 vertikalt og 1:100 i lengderetningen. Teoretisk linje samt data fra målinger av deformasjoner i reis/setninger for stillasfundamenter (kfr. prosess 84.1) tegnes inn slik at eventuelle avvik og årsak til disse klart fremkommer. Opptegnede profiler oversendes byggherren. I tillegg kontrolleres overflatejevnhet med 1 m og 3 m rettholt. Kontrollresultatene legges til grunn ved vurdering av behov for eventuelt opprettingslag i belegningen, og ved eventuell justering av veglinjens profil. Utbedring av riss og sprekker skal på forlangende kontrolleres med kjerneprøver K Kulvert vretting og bearbeiding av brudekke som skal asfalteres e) Ved avvik ut over toleransene gitt i prosess 84 pkt. d kan entreprenøren bli pålagt å frese/slipe brubanen inntil den er i samsvar med de tillatte avvik, eller å bekoste et avrettingslag av bituminøse materialer. Betongdekke som skal ha fuktisolering skal dessuten være mest mulig fritt for grater, sprang og topper. lle slike defekter med høyde over 3 mm skal fjernes, eksempelvis ved sliping. Prosessen gjelder OK bunnplate. m Herdetiltak Omfatter materialer og arbeider til etterbehandling av utstøpt betong, utover de beskyttelsestiltak som inngår i prosess 84.4 Dersom værforholdene er slik at betongen er utsatt for uttørking, skal herdetiltakene utføres umiddelbart og i takt med avretting/utbedring av eventuelle overflateavvik K Kulvert Herdning med herdemembran b) Omfatter påføring av herdemembran på fersk betongoverflate. Dersom betongoverflaten ikke er utsatt for uttørking, kan prosessen utgå eller tidspunktet for utførelse av den forskyves etter avtale med byggherren. Herdemembranen skal være dokumentert å fungere uten å sprekke eller løfte seg, også om den utsettes for vind. Herdemembranen påføres jevnt i slik mengde og med slikt utstyr at det oppnås full dekning (erfaringsmessig forbruk 0,4-0,5 l/m²) umiddelbart etter ferdigbehandling av overflaten. Herdemembranen må ikke påføres støpeskjøter og armering. Herdemembranen skal ikke påføres ved sprøyting når det blåser. kkumulert Hovedprosess 8 :

108 Statens vegvesen Region vest D1-108 Hovedprosess 8: BRUER OG KIER Gjelder alle avrettede flater. Mengden måles som prosjektert areal. m Mekanisk behandling av herdnet betong Omfatter nærmere angitt mekanisk behandling av herdnet betong, rengjøring av behandlet flate og ev. andre flater som er blitt tilsmusset under arbeidet, samt opplasting og bortkjøring av avfallsmasser fra mekanisk behandling. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² K Kulvert Rengjøring av betongoverflate, tørre metoder Omfatter rengjøring av herdnet betongoverflate ved sandblåsing, blastring eller tilsvarende metoder uten tilføring av vann, inntil denne er ren, mekanisk sterk, og i samsvar med de krav som den etterfølgende behandling/belegning stiller til forarbeidene. Herdemembran, forurensninger som fett, olje etc., eventuelt betongslam (oppbløtt/porøst sementlim) og mekanisk svak sementhud skal fjernes. Eventuelle glatte partier skal gjøres rue. Sand, støv og andre løse partikler skal til slutt fjernes fullstendig. Kompressoren for trykkluft skal være utstyrt med vann- og oljeutskillere. Sand og løse partikler fjernes med vann- og oljefri trykkluft eller støvsuging, ev. supplert med børsting av overflaten. lle flater etterfølgende belegning kommer i kontakt med skal rengjøres. e) Den rengjorte flaten skal inspiseres av entreprenørens kontrolleder og byggherrens uavhengige kontrollør før neste arbeidsoperasjon starter. Fullstendig fjerning av voksbasert herdemembran kontrolleres f.eks. ved skraping med spissen på en kniv. For brudekker som skal påføres fuktisolering og slitelag skal overflatens potensielle heftfasthet kontrolleres ved avtrekksprøving. Kravet til heftfasthet er minimum 1,5 N/mm² eller brudd i betong. Prøvingsomfanget skal være minst 1 prøve à 3 avtrekk pr. 50 m² for de første 300 m², deretter 1 prøve pr. 200 m² dersom de første 6 prøvene er tilfredsstillende. Prosessen gjelder rengjøring ved sandblåsing av OK takplate, samt opp til 50mm innerkant kantbjelke og betongkrage, 1m ut på avlastningsplatene, OK bunnplate før legging av membran Liming, overflatebehandling og hjelpeprodukter b- Omfatter materialer og arbeider ved liming, tetting av sprekker/riss, overflatebehandling samt hjelpeprodukter og spesielle arbeider. Produktet som benyttes skal være dokumentert egnet til formålet, og utførelsen skal være i samsvar med leverandørens anvisninger. m kkumulert Hovedprosess 8 :

109 Statens vegvesen Region vest D1-109 Hovedprosess 8: BRUER OG KIER Fuger i betong Omfatter alle materialer og arbeider ved fuger i betong, inkl. nødvendig tilpasning av forskaling og andre arbeider. Forskaling av spalter (fugeåpninger) inngår i prosess For fuger som utsettes for trafikk, dvs. brufuger, vises det til prosess Mengden måles som prosjektert lengde fuge. Enhet: m K Kulvert Dybler b) Omfatter levering og montering av dybler, inklusiv tilpasning av forskaling etc. Dybler skal være av glatt stål, syrefast kvalitet klasse 4. Dyblene skal påføres glidemiddel, alternativt hylse på halve dybellengden. Mht. dybeldimensjoner vises det til den spesielle beskrivelsen. Dybler skal monteres i betongdelens bevegelsesretning og avstives/ understøttes slik at de ikke forskyves under støping. Mengden måles som antall dybler. Enhet: stk K Prosessen gjelder levering og utlegging av dybler og plasthylser i overgang mellom kantbjelker over kulvert og tørrsteinsmur. Prosessen omfatter også levering og utlegging av 2 lag asfaltpapp overgang mellom kantbjelker over kulvert og tørrsteinmur. Dybler ø20, L= 500 mm. Rustfrie iht. NS-EN nr Mekaniske egenskaper iht. NS Kulvert Innstøpningsgods, gjengehylser, bolter etc. stk 4 b) Omfatter levering, montering og innstøping av nærmere angitt innstøpningsgods, gjengehylser, bolter etc., som angitt i planene og i den spesielle beskrivelsen, og som ikke er inkludert i andre prosesser som f. eks Rekkverk og 87.3 Brulagre. Inngysing av dybler og armering i hull boret i eksisterende betong inngår i prosess Materialer skal tilfredsstille krav angitt i den spesielle beskrivelsen. For innstøpningsgods av varmforsinket jern og stål kreves gjennomført forholdsregler for å unngå kjemisk reaksjon og gassutvikling ved kontakt med sementlim/sementvann med dekromatisert sement. Forholdsregler skal være dokumentert effektive og kan være: - isolering av sinken fra sementlimet med tett epoksybelegg avstrødd med tørr, støvfri sand, eller - kromholdig sinkbelegg som resultat av en særskilt etterbehandlingsprosess etter varmforsinkingen. Eventuelle spiker for feste av innstøpningsgods som blir stående i overdekningssjiktet skal være av rustfritt stål. Innstøpningsenhetene skal monteres solid i formen og skal sikres mot forskyving under betongstøpingen. Ev. benyttes mal for nøyaktig plassering og fastholding av innstøpingsgodset. kkumulert Hovedprosess 8 :

110 Statens vegvesen Region vest D1-110 Hovedprosess 8: BRUER OG KIER d) Om ikke annet er angitt gjelder toleransene i NS 3465 Vedlegg F figur F. 1d og e, toleranseklasse 1. Mengden måles som antall innstøpingsenheter. Enhet: stk. Prosessen gjelder boltegrupper for rekkverkstolper i kantbjelke på kulvert og rekkverkskant på tørrmur. b) Det skal benyttes bolter M24. Boltegrupper med 4 bolter i hvergruppe, skal ha mutre og skiver i syrefast stål kvalitet Utførelse i.h.h.t SVV håndbok 268 Brurekkverk Mengden måles som antall boltegrupper. stk BRUBELEGNING, UTSTYR OG SPESILRBEIDER 87.1 Fuktisolering, slitelag, fugeterskler og asfaltfuger Omfatter fuktisolering og asfaltering av brudekker og konstruksjoner i fylling inklusive spesielle arbeider for avslutninger i sidekant brudekke og i bruavslutninger, tilslutninger til føringskanter, kantdragere eller betongrekkverk, rekkverksstolper, vannavløp og asfaltdekke på tilstøtende vei samt legging i rekkverksrom. Rissanvisende fuger, asfaltfuger og fugeterskler inngår i prosessen. Dersom det fremgår av den spesielle beskrivelsen inngår telting med tørking ev. oppvarming, samt beskyttelse av benyttede materialer mot skadelige påvirkninger i herdetiden og inntil beskyttende lag blir lagt for utførelse under kontrollerte forhold for eksempel vinterstid. I prosessen inngår kontroll av underlag før utførelse og nødvendig rengjøring av forbehandlet flate for å sikre at krav er tilfredsstilt når belegningsarbeider starter. Dersom forbehandling ikke er tilfredsstillende skal byggherren varsles og korrigerende tiltak avtales. - Grunnarbeider ved konstruksjoner i fylling inngår i prosess 81 - Betongslitelag inngår i prosess Forbehandling av betong før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av stål før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av tre før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av aluminium før påføring/utlegging inngår i prosess Slitelag av tre inngår i prosess og Løsmassearbeider og spesielle tiltak for å beskytte fuktisolering/membran mot penetrering og/eller nedrivning inngår i prosess 81. rmert påstøp med samme formål inngår i prosess 84. b- Det vises til Håndbok 018 Vegbygging, Håndbok 163 Vann og frostsikring i tunneler og den spesielle beskrivelsen. Samtlige krav til materialer og utførelse som fremgår av denne eller underordnede prosesser er minimumskrav. Dersom leverandørens anvisning avviker fra disse i skjerpende retning gjelder leverandørens beskrivelse. Materialer og produkter skal transporteres, oppbevares og benyttes i henhold til leverandørens anvisning. Type underlag som skal belegges, fuktisolering, eventuelt avrettingslag, asfaltslitelag og total tykkelse skal fremgå av den spesielle beskrivelsen. kkumulert Hovedprosess 8 :

111 Statens vegvesen Region vest D1-111 Hovedprosess 8: BRUER OG KIER Entreprenøren skal utarbeide en belegningsplan hvor alle arbeidsoperasjoner beskrives og rekkefølge på de ulike typer arbeider fremkommer. Belegningsplanen skal sikre at arbeidene utføres under tilfredsstillende forhold og på en måte som gir god kvalitet på sluttresultatet. Belegningsplan oversendes byggherren til gjennomsyn og kommentarer i god tid før utførelse. Ferdig rengjort underlag skal ikke trafikkeres og brudekket skal ikke brukes for lagring av materialer og utstyr før arbeidene er ferdig utført. rbeider på eller nær flater som skal belegges og som kan forurense underlaget skal ikke utføres før belegning er ferdig. Massetransport og bruk av utstyr for utførelse av belegningsarbeidene skal planlegges og utføres slik at forbehandlet underlag ikke forurenses og korrosjonsbeskyttelse ikke skades. Videre skal utlagt fuktisolering ikke forurenses eller skades ved at omfang av ferdsel, transport og bruk av utstyr som belaster utlagt fuktisolering minimaliseres og foregår på en mest mulig skånsom måte. Belastning må ikke forekomme før materialer har oppnådd tilstrekkelig styrke. Ved legging av asfaltdekker skal massetransport til utlegger om mulig foregå på allerede utlagt, avrettet og komprimert asfalt. rbeidsoperasjoner som innebærer at tyngre utstyr og kjøretøy belaster utlagt fuktisolering eller asfaltdekke skal planlegges og utføres slik at tiden hvor belastning opptrer blir kortest mulig og flyttes umiddelbart etter utførelse. Videre skal alt arbeid planlegges og utføres på en slik måte at øvrige deler av brua ikke påføres skader. Dersom dette likevel skjer, skal det utbedres med materialer og utførelse som gir like god kvalitet og visuelt inntrykk som før skader inntraff, kostnadsfritt for byggherren. d) Jevnhetsklasse på overkant slitelag skal være som for tilstøtende veg og i henhold til Håndbok 018 Vegbygging dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen. Dersom jevnhetsklasse på tilstøtende veg ikke er angitt, skal den fremgå av den spesielle beskrivelsen. Utkiling av sprang i lengdeprofilet gjøres med følgende maksimale relative fall (Ima i forhold til teoretisk veglinje: Jevnhetsklasse 1: Imax = 2 Jevnhetsklasse 2 og 3: Imax = 4 Jevnhetsklasse 4: Imax = 8 e) Kontrollen skal utføres iht. kontrollplan utarbeidet av entreprenøren. lle forhold på produksjonsstedet/byggeplassen som påvirker kvaliteten på fuktisoleringen, slik som vær og vind, temperatur, luftfuktighet, duggpunkt, temperatur i underlaget etc. skal registreres minst to ganger pr. skift og alltid når forholdene endres vesentlig. Registreringer skal oppbevares og oversendes byggherren på forlangende. For kontrollen skal entreprenøren ha følgende håndbøker, standarder og utstyr tilgjengelig: - Håndbok 015 Feltundersøkelser - Hygrometer/Psykrometer - Lufttermometer - Overflatetermometer - Duggpunktskalkulator - Skarp tynn kniv - dhesjonstester (NS-EN 1542 for betongdekker og NS-EN ISO 4624 for ståldekker) Før arbeidene starter skal entreprenøren kontrollere forbehandlet flate visuelt og måle fuktinnhold og heft til underlaget. kkumulert Hovedprosess 8 :

112 Statens vegvesen Region vest D1-112 Hovedprosess 8: BRUER OG KIER lle skader og mangler i underlaget skal være utbedret og nødvendig bearbeiding for å gi tilfredsstillende heft skal være utført. Overflaten skal være ren og tørr, fri for løse partikler, skitt, begroing, fett og olje. Betongdekker skal være forbehandlet iht. prosess eller og rengjort for sementslam, mørtelsøl, membranherdner osv. Ståldekker skal være forbehandlet iht. prosess Tredekker skal være forbehandlet iht. prosess og fri for overflødig kreosot og det skal ikke være tegn til ny utsiving. Når belegningsarbeidene skal utføres i egen entreprise skal entreprenøren gi byggherren en skriftlig bekreftelse på at underlaget er kontrollert og forbehandling er tilfredsstillende. Dersom dette ikke er tilfelle, skal byggherren skriftlig meddeles mangler slik at byggherren kan iverksette korrigerende tiltak. Dette gjentas helt til bekreftelse kan gis. På ferdig lagt og herdet epoksy på betong skal heften kontrolleres med avtrekksprøver i henhold til Håndbok 015 Feltundersøkelser, metode (NS-EN 1542). Det skal tas 1 prøve bestående av 3 enkeltavtrekk for hver påbegynt 50 m². Dersom de 5 siste prøvene tilfredsstiller kravet, kan prøvningsfrekvensen reduseres til 1 prøve for hver 500 m². Kravet til heftfasthet er minimum 1,5 MPa for hver prøve, ingen enkeltavtrekk under 1,3 MPa. Fuktinnhold i betongunderlaget kontrolleres dersom det har betydning for heft for kleber eller fuktisolering. Fuktinnhold skal ligge under øvre grense gitt av produktleverandør. Kontroll av fuktinnhold i betongunderlag utføres i henhold til Håndbok 015 Feltundersøkelser, metode , dersom produktleverandør ikke angir annen metode. Kontroll i forbindelse med legging av asfaltdekker utføres i henhold til gjeldende kontraktsgrunnlag for asfalteringsjobber for Statens vegvesen. Kontroll av kornkurve, bindemiddelinnhold og hardhet for isoleringsstøpeasfalt og Topeka 4S (Top 4S) levert i koker: Ved hver prøvetaking tas det ut en prøve til byggherren og en til entreprenøren. Entreprenøren kan om ønskelig benytte sin prøve i driftskontrollen. Under arbeidets gang skal det tas ut minst en prøve av polymermodifisert bitumenemulsjon PmBE60 (C60BP3) og en prøve av Topeka 4S pr. bru. Ved større bruer skal det tas en prøve pr koker hvorav en prøve pr 1000 m² brudekke analyseres for bestemmelse av sammensetningen (kornkurve og bindemiddelinnhold) og hardhet ved stempelinntrykk i henhold til Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser, metode (NS-EN ). Masseprøver tas fra halvfull koker i henhold til Håndbok 015 Feltundersøkelser, metode Forbruk av materialer registreres og rapporteres. Mengden måles som prosjektert vekt fuktisolering og slitelag. Enhet: tonn Full fuktisolering - 3 b) Omfatter full fuktisolering type 3-1 med epoksy og støpeasfalt, type 3-2 med prefabrikkert membran, type 3-3 med polyuretan eller type 3-4 med PmB-baserte materialer. Gjelder videre fuktisolering av brudekker og konstruksjoner i fylling over og under grunnvannstanden. Eventuell beskyttelse av fuktisolering på konstruksjoner i fylling inngår i prosess 81, 84 og Dersom prosess med underliggende prosesser ikke er benyttet i mengdefortegnelsen, inngår også alle tilslutninger. Finsand for sandavstrøing skal være rent steinmateriale av god forvitringsbestandig bergart. Finsand skal ha kornstørrelse 0,5-1,5 mm og være støvfri, tørr og fri for belegg. kkumulert Hovedprosess 8 :

113 Statens vegvesen Region vest D1-113 Hovedprosess 8: BRUER OG KIER Epoksy for fuktisolering type 3-1 skal tilfredsstille følgende materialkrav: Epoksy skal være løsemiddelfri fra leverandør og brukes ufortynnet. Første lag skal være lettflytende epoksy for best mulig inntrengning og impregnering av betongunderlaget. ndre lag skal virke som en forsegling. Lettflytende epoksy og epoksy til forsegling skal tilfresstille krav i tabell ) Tabellen bygger på egenskaper og prøvingsmetoder definert i NS-EN ) Lettflytende epoksy skal være vannbestandig og løsemiddelfri 3) Tillatt avvik fra produsentens oppgitte verdi 4) Temperatur og skjærhastighet oppgis 5) Testbetingelser oppgis. Brukstiden skal være tilstrekkelig for jobben. Isoleringsstøpeasfalt for fuktisolering type 3-1 skal tilfredsstille krav i Håndbok 018 Vegbygging. kkumulert Hovedprosess 8 :