for akvaku tur flytende aniegg

Transkript

1 - nadsskjema for akvaku tur flytende aniegg Soknad henhold til lo an 17.runt 25 nt 79 om ak akulnu (ak akulturlok en I I Soknadsskjemaet er llles for ak akultur. mandsyn- miho assdrags kystforxalmingen Med unntak a\ ha bette, som hat eget skjema. gjeldet skjemaet for alle typer ak akultur landbaserte anlegg Ferdig utflt skjema sendes lkeskommunen ider I Iketdet sokes i Addresse se eiledert Soker har ans\ ar for a pase at fullstendige opplysninger er gitt. Opplysingene krenes med hjemmel i aks akultur mat forurensmngs-, naturvern frilufts og annressursog ha\ ne og far annslo\ en Oppl sninger som omfintes for altningslosens 13. et unntatt fraoffentlighet. jf offentlighetslo ens 5a 1 fullstendige soknader jl forsinke soknadsprosessen og kan bli returnert til sokeren I il rettledning ked utt. Iling ises til r ei leder. Med sikte pa å redusere bedriftenes skjemanelde, kan opplsninger som argis i dette skjema i medhold a lonom Oppgareregisteret 5 og 6. helt eller del is bli benyttet ogsa ar andre offentlige organer som har hjemmel til a innhente de samme sningene. sninger om er entuell samordning kan fas red hemendelse til Oppga\ eregisteret pa telefon eller hos Fiskeridirektoratet pa telefon ,11 Telefonnummer ,4Postadresse 9373 Botnhamn 1 Generelle opplysninger 1.1 Søker: 1 1,2Mobiltelefon E-postadresse s.efen nordsenja.no Nord Senja Laks AS 1,2 Ansvarlig for oppfølging av søknaden (kontaktperson): 1.1,3Faks Organisasjonseller personnr Yngve Paulsen 1,21 Telefonnummer 1,2,2Mobiltelefon 12,3 E-postadresse yn e k.no 1.3 Søknaden gjelder lokalitet i 1.3.1Fiskeridirektoratets region 1,3.2Fylke 1,3.3Kommune Region Troms Troms Lenvik ål 1.3.4Lokalitetsnavn Geografiskekoordinater: Se vedlegg 1, d Durmålsvika N69 26, 4" 18 9, 29 ' 2. Planstatus og arealbruk 2.1. Planstatus og vernetiltak: Er søknaden i strid med vedtatte arealplaner etter plan- og bygningsloven? EJa Nei Foreligger ikke plan Er søknaden i strid med vedtatte vernetiltak etter naturvernloven? EJa Nei LI Foreligger ikke Er søknaden i strid med vedtatte vernetiltak etter kulturminneloven? EJa Nei E Foreligger ikke Behovet for søknaden Se pkt 5. Annen bruk/andre interesser i omradet Ingen særskilte Alternativ bruk av omradet Ingen kjente Verneinteresser ut over pkt 2 1 Ingen 2.2. Arealbruk areal interesser (Hvis behov bruk pkt 5 eller pkt 6 ) 2.3, Konsekvensutredning Mener søker at søknaden trenger konsekvensutredning etter plan og bygningsloven? []Ja Nei 2.4, Supplerende opplysninger Anlegget med fortøyninger ligger i avsatt område for akvakultur i Kystsoneplanen til Lenvik kommune

2 3 Søknaden gjelder 3,1 Klarering av ny lokalitet 3,2 r] Endring (Nar det ikke er titatelser akvakultur pa lokahteten per 1dag) Lok nr 7 Soknad om ny tihatelse tii akvakultur eller ny lokalitet tor visse typer tillateiser jf veleler Tillatelsesnr(e): Omsøkt størrelse Tiliatelsesnummer(e): T LK 3, T LK 26, T LK 31 dersom detide er tildelt jf veiieder Søker andre samlokalisering pa lokaliteten? Ja Nei Hvis ja oppgi navn pa søker Se ogsa pkt 6 i 8 eller 3.3 Art E n d ri ngen gjelder: Sett fiere kryss om nødvendig (Z) Arealbruk.utvidelse Biomasse økning Totalt etter endring Annen størrelse Økning (tonm Totalt etter endring. fl Tillatelse til ny innehaver pa lokaliteten fl Endring av art fl Annet Spesitiser [X] Laks. ørret og regnbueørret (del ma ogsa krysses av for tormaiet)3.3.2 n Annen fiskeart n Annen akvakulturart KommersieH matfiskfl UnaerywingOppg! art Laks fl Forskningfl,/isningsformai Latinsknavn Salmo Salar fl iskepar, stamfiske Sa,temera Oppg! art Latinsk navn fl fl Settefisk Matfisk Stamfisk Slaktemerd 3,4 Type akvakulturtillatelse produksionsformsett flere kryss om nodvendig) fl Tidlige livsstadier av blotdyr kreps og pigghuder E Senere livsstadier av krepsdyr blotdyr og pigghudet fl Annet eks manntall.fangstbasert Spesifiser. 3,5 Tilleggsopplysninger dersom søknaden gjelder matfisk av laks, ørret eller regnbueørret: Disponible lokaliteter 3,5.2 Gjelder lokalitetsklareringen annen region enn tildelt Lok nr Loknr Lok nr 3517 Lok nr 3518 Lok nr 3757 Lok navn Baltsfjord Lok navn Finnvika Sør ok navn Trælvika Lok navn ørrifjordbotn Lok navn Skog JaZNei Hvis la er det sokt Orspensasjon i egen henvendelse E JaENe) 3.6 Supplerende opplysninger

3

4

5 VEDLEGG 2 ANLEGGSUTFORMING - Anleggets utforming, M 1: 2

6

7

8

9

10 VEDLEGG 2 ANLEGGSUTFORMING - Anleggets utforming, M 1: 2

11

12 VEDLEGG 3 STRØMMÅLINGER

13

14

15

16

17 STRØMRAPPORT GISUND NORD, LENVIK KOMMUNE 5 w t. 69 ' l.'or.776 rtrit 1 1, Dyt.ticki,trl, ItMt 1,,li i.4r1vulg 1ttlag Olex Figur 1. Lokalitet Gisund Nord med malepunktet merket (rødt kryss). Blått kryss representerer måtepunktet ved Gisund Sør Dybdekoter er på 1 meter. Ylt r. I 1,1. 714, (i 8.77<, ( Buntizowil til 8.+ Inefrs,enleld hd, UJige nsiand mrtu F;dnit,1 tjl ni, tnri,ånn..., 111trrlag oltutt,lv.t ilphrt tst,t i'tt.tid.jt ttr- tt,),1 V. Vttr.rtr,, t tt.ttlt 11,, I X Figur 2: 3D modell av lokalitet Gisund Nord, farget område fra 14 til 89 meters dybde. Fargeavstanden er 5 meter. Symbolet viser målepunktet (rødt kryss). MULTICONSULT AS rev

18

19 STRØMRAPPORT GISUND NORD, LENVIK KOMMUNE Gjennomsnittsstrøm Maksimaistrøm NV NØ NV Nø 1Ocm/s 2cm!s '5m/s $cm/s V SV SØ SV Sø 5 m dybde 14 m dybde 59 m dybde Figur 4: Gjennomsnitts- og maksimalstrøm for forskjellige retninger (15 graders sektorer) og dybder V 5 m NV Gjennomsnittstrøm Ocm/s N 5emis NØ V NV Maksimalstrøm 2cmIs N locrnis NØ SV 5 SV,5 1 m 15 rn 2 m Figur 5: Gjennomsnitts- og maksimaistrøm for forskjellige retninger (15 graders sektorer) og dybder, 3D Figur 6 er et progressiv-vektor-diagram som viser hvordan en tenkt vannpartikkel på en gitt dybde ville forflytte seg i måleperioden. Startpunktet er i midten av diagrammet. Dette er kun en visualisering. I virkeligheten forlater vannpartikkelen målestedet og instrumentet maler forskjellige vannpartikler over hele perioden. Diagrammet gir imidlertid et inntrykk av hvor effektiv vannutskiftningen er. Dersom vannet hele tiden føres bort fra startstedet, er vannutskiftningen bra. Dersom vannmassene driver fram og tilbake, kan utskiftningen være redusert. MULTICONSULTAS rev

20 STRØMRAPPORT GISUND NORD, LENVIK KOMMUNE 8 NV Nø 8km 4km 5 m dybde 14 m dybde 59 m dybde SV Sø Figur 6: Progressiv-vektor-diagram. måleperioden viser forflytningen av en tenkt vannpartikkel i løpet av 3.2 Vertikal strøm Vertikal strøm fører til utskiftning av vann mellom lagene og kan dermed ha en rensende effekt. Figur 7 viser et 3D diagram av vertikal strømhastighet over tid ved alle dybder samt minimum-, middel- og maksimalstrøm ved forskjellige dybder Minimum, middel ng maksimum av vertikal strømstyrke [cm/s] 5 >r: , Strarnhasiqnet Ipmisj Min Middel Maks Figur 7-3D diagram av vertikal strømstyrke over tid ved forskjellige dybder (data er lavpassfiltrert, dvs. maksimumverdier er lavere enn 1 minutters maksimumverdier) og maksimal, middel og minimal vertikal strøm ved alle dybdene MULTICONSULT AS rev

21 STRONIRAPPORT GISUNDNORD,LENVIKOMMUNE 9 4 Vannutskiftning og nuilmålinger Mattilsynetsveileder kreverdokumentasjonav nullmålingerog vannutskiftning. Vannutskiftningener definertsom vannfluksen,som er mengdenav vann som transporteres gjennomen kvadratmetersflate i løpet av måleperioden.detteberegnessom strømhastighet gangertiden den varer og oppgis i m3/m2.vannutskittningenkan oppgis per sektor,dvs per retningsintervall.vannutskiftningeni en sektor er den delen av vannfluksenhvor strømretningener i et visst retningsintervall.vannutskiftningeni 8 sektorerer inkluderti Tabell 3, mens nulimålingeneer listet i Tabell 4 i kapittel8. Retningssektoreneer sentrert rundt, 45, 9 osv. Figur 8 viser relativvannutskiftningog antall målingeri 15 graders sektorerfor forskjelligedybder. Tabell 3: Vannutskiftning [m3/m2] i 8 sektorer. Den største vannutskiftningen for hvert dyp er uthevet. Retning (mot) Alle retninger N NØ Ø SØ S SV V NV Dybde Vannutskiftning [m3/m21 5 m m m Relativ vannutskiftning [%] Antall målinger per sektor NV NØ 1 SV Sø SV $Ø 5 m dybde 14 m dybde 59 m dybde] Figur 8: Relativ vannutskiftning og antall målinger per 15 graders sektor MULTICONSULT AS rev

22 STRØMRAPPORT GISUND NORD, LENVIK KOMMUNE 1 5 Tidevann og vind 5.1 Sammenheng mehom vind og strøm Sammenhengen mellom strøm og vind ble undersøkt. Det ble brukt vindmålinger fra Tromsø (Langnes) målestasjon som ligger ca. 4 km nordøst for lokaliteten og anses som representativ for lokaliteten. Verdiene er 1 minutters middelverdier 1 meter over bakken. Figur 9 viser vindhastighet og vindretning, samt strømhastighet og strømretning ved 5 m dybde. Profilmåleren måler også overflatestrømmen, dvs. strømmen av vannsøylens øverste millimeter. Dette tynne laget følger vinden og overflatestrømmen gir derfor et estimat av den lokale vinden. I nærheten av elveutløp kan den også være påvirket av avrenning. Figur 1 viser fordeling av retninger og styrke av både vinden, overflatestrømmen og strømmen ved 5 m dybde. Figur 9 viser lite korrelasjon mellom vind og strøm og det konkluderes derfor at den lokale vinden har påvirket strømbildet ved 5 m i liten grad. 15 Vindhast:ihet ved Tromsø (Langnes) malestasjon 1 How-ontal strørnhastighet. 5 ro dybde 2/ /12 17/12 22/12 27/12 1/1 Vindretning (mot) ved Tromsø (Langnes) malestaston Strømretning (mot), 5 m dybde Figur 9: Vindretning og vindhastighet og strømretning og strømhastighet ved 5 m dybde, lavpassfiltrert MULTICONSULT AS rev

23

24 STRØMRAPPORT GISUND NORD. LENVIK KOMMUNE 12 Gjennomsnitt i dybden. strømhastighet østover 2/12 9/12 16/12 23/12 3/12 Gjennomsnitt i dybden. strømhastighet nordover 5 cn E,4 '11 1Å[ '1111),:pSilan l'alyse t Måiing T:eva nns!..1_.,... ' /12 16/12 23/12 Gjennomsnitt i dybden, reststrømhastighet 3/12 1 2/12 9/12 16/12 23/12 3/12 Figur 11 Horisontal strømhastighet, gjennomsnitt i dybden, med tidevannsanalyse NV N Gjennomsnitt i dybden NØ 3cm/s - 5cr,l/s! Middelstrom M h MSF d S2-12. h SV Sø Figur 12: Tidevannsellipsene av gjennomsnittsstrømmen i dybden. M2, MS og S2 refererer til tidevannskonstituentene. MUL11CONSULT AS rev

25 STRØMRAPPORT GISUND NORD, LENVIK KOMMUNE 13 Tidevann - M h MiddeistrømMaksimalreststrørn NV V 5 mf 5cm/s N 2 5cm/s NØ V NV 5crrils N 2 5cm/s Nø V NV 25cm/s N 12 5cm/s Nø 1%\(n SV S L Sø SV Sø 15 m 2 mf Figur 13: Resultatene av tidevannsanalysen ved alle dybder MULTICONSULT AS rev

26 STRØMRAPPORT GISUND NORD, LENVIK KOMMUNE 14 6 Strøm - Todagersperiode Figur 14 viser vind og strøm i todagersperioden rundt maksimaistrømmen ved 5 m dyp, Vindhastighet ved Tromsø (Langnes) målestasjon 5 Strømhastighet 5 rn dybde Måling Tidevannsanalyse11 Stromhastighet 14 m dybde 15 Th- 1 5 Strømhastighet 59 m dybde r Måling1! Tidevannsanalyse 11, 27.5 Instrurnentdybde RDCP : : : 6: 12: 18: : 6: 12: Figur 14: Vind og strøm i todagersperioden MULTICONSULTAS rev

27 STRØMRAPPORT GISUND NORD, LENVIK KOMMUNE 15 7 Miljøparametre Figur 15 og Figur 16 viser resultatene av salinitets-, temperatur- og oksygenmålingene. Saliniteten ligger på 33.2 psu i middel ved 26 m og på ca psu ved bunn. Oksygenmetningen ligger i middel på 9 % ved 26 m. 8 6 r-v"v LE 4 fry4i,i841" a 3, 2 F 1 Temperatur og salinitet Oksygenmetning -r -r ; c ,4 85 2/12 7/12 12/12 17/ /12 1/1 Figur 15: Miljøparameter RDCP6, 26 m J 8 T 6 Temperatur og salinitet N'u-s j 32 Figur 16: Miljøparameter Seaguard (RCM), 59 m MULTICONSULT AS rev

28 STRØMRAPPORT GISUND NORD, LENVIK KOMMUNE 16 8 Sammendrag Det er foretatt strømmålinger ved lokalitet Gisund Nord. Lenvik kommune i perioden til Tabell 4 gir en oversikt over resultatene. Lokal vind påvirker strømbildet ved Gisund Nord i liten grad. Tidevannet spiller stor rolle i a styre strømmen ved lokaliteten og oscillerer mellom sørøstlig og nordvestlig retning. Mulige andre prosesser som påvirker strømmen er værsituasjon over et større omrade (teks. trykk, temperatur, vind), variasjoner i kyststrømmen og ferskvannsavrenning som bidrar til lagdeling i sommerhalvåret. Tabell 4: Oversikt statistikk, retningssektorene er sentrert rundt 15, 3 45 osv. Dybde Horisontal strøm Gjennomsnittsstrøm Standardavvik (Median) Signifikant maksimumstrøm Maksimumstrøm Retning maksimumstrøm Signifikant minimumstrøm Minimumstrøm Neumanns parameter Reststrøm Reststrømretning Fire hyppigst forekommende strømretningene (synkende rekkefølge, 15 graders sektor) Fire hyppigst forekommende strømhastighetene (synkende rekkefølge, 15 graders sektor) Vannutskiftnin Mest vannutskiftning pr. 15 graders sektor Minst vannutskiftning pr 15 graders sektor Gjennomsnittlig total vannutskiftning pr. døgn (alle retninger) Nullmålin er Andel målinger <lcm/s Lengste periode <lcm/s Vertikalstrøm Gjennomsnittsstrøm I Gjennomsnittsstrøm absolutt Standardavvik Maks strøm Min strøm 5 rnt 14 m 7 (6) cm/s 3 cm/s 1 cm/s 18 cm/s cm/s.2 cm/s.2 cm/s ', 27, 225, , 8-1, 1-15, m3/m2 ved m3/m2 ved m3/m2 4 (4) cm/s 2 cm/s 7 cm/s 16 cm/s cm/s.1 cm/s.9 cm/s 1 9, 12, 15, , 3-4, 4-5, m3/m2 ved m3/m2 ved m3/m2 1 3 % 3.6 % 3 min 3 min -.1 cm/s -.1 cm/s.6 cm/s 1.7 cm/s,8 cm/s.9 cm/s 3. cm/s 3.8 cm/s -4.3 cm/s -4.4 cm/s 59 m 5 (5) cm/s 3 cm/s 8 cm/s 16 cm/s cm/s. cm/s.42 2 cm/s 289 I 315, 3, 33, , 6-8, 4-5, m3/m2 ved m3/m2 ved m3/m2 3.6 % 8 min Tabellen inkluderer bade middelverdi og median. Middelverdien er summen av alle målte hastigheter delt på antall målinger, mens median er den midterste målingen. Median er mindre påvirket av enkelte ekstremverdier. Signifikant maksimal strøm er gjennomsnittsverdien av den høyeste tredjedelen av alle målte hastigheter i perioden. Reststrømmen er den vektormidlete strømmen over hele perioden. Den er alltid lavere enn gjennomsnittsstrømmen. Neumanns parameter er et mål for hvor stabil strømretningen har vært. Den beregnes ut ifra Figur 6 og er definert som forholdet mellom lengden av den rette linjen mellom start- og sluttpunkt og lengden av den totale banen. For Neumanns parameter under.7 er MULTICONSULT AS rev

29 STRØMRAPPORT G1SUNDNORD, LENV1KKOMMUNE 17 reststrømmen ikke representativ for store deler av strømmalingen i perioden. Neumanns parameter bør ses i sammenheng med reststrømmen og gjennomsnittsstrømmen. A bruke kun Neumanns parameter til å beskrive vannutskiftningen blir utilstrekkelig. Den har flere begrensninger. For eksempel blir den pavirket variasjoner i strømhastigheten og er avhengig av midlingstiden. På steder med sterk tidevannsstrøm kan Neumanns parameter være nært null uten at vannutskiftningen er redusert. For nøyaktigheten av målingene se Tabell 8. MULTICONSULT AS rev

30 STROMRAPPORT GISUND NORD, LENVIK KOMMUNE 18 9 Referanser Aanderaa, 26: "TD 22c RDCP Primer" Aanderaa, 27: "TO 262b Operating Manual - Seaguard RCM" Fiskeridirektoratet, 28: "Veileder for utfyhing av søknadsskjema for tihatelse til akvakultur i flytende eller landbaserte anlegg" Mattilsynet, 26: "Veileder til forskrift av nr. 279 om godkjenning av etablering og utvidelse av akvakulturaniegg og registrering av pryddammer (etableringsforskriften) NS 9415, 29: "NS 9415:29 - Flytende oppdrettsanlegg. Krav til lokalitetsundersøkelse, risikoanalyse, utforming, dimensjonering, utførelse, montering og drift", Norsk Standard MULTICONSULT AS rev

31 STRØMRAPPORT GISUND NORD, LENVIK KOMMUNE 19 Appendiks A Måling og kvalitetssikring Strømmen ble målt med en akustisk doppler profilmåler (RDCP6) og en doppler punktmåler (Seaguard) av merke Aanderaa. For nærmere beskrivelse se Aanderaa (26) og Aanderaa (27). Målingene er basert på dopplereffekten. Instrumentet sender ut en akustisk puls (et kort signal) med en bestemt frekvens og måler frekvensen av innkommende refleksjoner. Refleksjonen er forårsaket av små partikler eller bobler i vannet. Ut fra frekvensskiftet kan man beregne hastigheten av partiklene i vannet, som er antatt å være lik strømhastigheten. Instrumentet sender ut pulser i fire stråler i forskjellige retninger for å kunne rekonstruere den horisontale strømhastigheten, RDCP6 også den vertikale strømhastigheten. Seaguard har strålene orientert horisontalt og måler i instrumentdyp. RDCP6 har strålene orientert på skrå oppover og registrerer refleksjoner fra forskjellige dybder i vannet og får på denne måten en profil av strømhastighetene. For nærmere beskrivelse se Aanderaa, 26 og Aanderaa, 27. Målerne ble forankret i bunn som vist i Figur 17. Seaguard stod ca 1 m over bunn mens RDCP6 stod på ca. 3 m og var orientert oppover mot overflaten. - Figur 17: Skisse av riggen med RDCP6 og Seaguard Det er gjennomført kvalitetssikring etter anbefalingene av instrumentenes produsent. Som kriterier brukes stamp og rull, signalstyrke og standardavvik av enkeltmålingene. Generelt er anbefalingene som følgende: RDCP6: stamp og rull mindre enn 2, signalstyrke > -45dB og standardavvik av enkeltmålingen < 2cm/s Seaguard: stamp og rull mindre enn 35 og standardavvik av enkeitmalingen ca. 4 cm/s Tilfeller hvor disse kriteriene ikke blir møtt, må vurderes kritisk. I tillegg til anbefalingene over ble målingene sjekket for uteliggere som også ble fjernet. Data som ble fjernet er beskrevet i Appendiks D. Figur 18 og Figur 19 viser noen av parameterne etter datarensing. MULTICONSULT AS rev

32 STRØMRAPPORT GISUND NORD, LENVIK KOMMUNE 2 T Stamp og rull 2 Signalstyrke5 m dybde ro -2 -cs Standardawik av enkeltmålingen5 m dybde -&) o 1 5 L 28 IWAW1M; l»w y Dybde r t' q i!illgimarftwfffi y,ill; fl-'-,iii.m1111:w.ev. 1;" 1111'Hii±;(;141,,tili;r11 411,1,1111 IV ifi -41' W' hipi. J i 7/12 12/12 17/12 22/12 27/12 1/1 Figur 18: KvalitetssikringRDCP6, etter datarensing. MULTICONSULT AS rev

33 STRØMRAPPORT GISUND NORD, LENVIK KOMMUNE 21 Stamp og rull 2 E,: -2 h Standardavvik av enkeitmålingen 7/12 12/ /12 27/12 1/1 Figur 19: Kvalitetssikring Seaguard 59 m, etter datarensing MULTICONSULT AS rev

34 STRØMRAPPORT GISUND NORD, LENVIK KOMMUNE 22 Appendiks B Pinne- og rosediagram 5 m dybde Hastigheter [cm/s] U>=2 r E1-15 E O tnord 14 m dybde 1cm/s V 14 m dybde Hastigheter [cm/s] Li>=2 H15-2 L} N itnord 59 m dybde 1cm/s \-; V 59 m dybde Hastigheter [cm/s] il>=2 ' '(1) NO- 2 Figur 2: Strømretninger og strømhastigheter pinnediagram som viser hastighet og retning over tid (en strek hver tredje time); rosediagram som viser fordelingen av retninger i kompasset og hastigheter i farge MULTICONSULT AS rev

35 STRØMRAPPORT GISUND NORD, LENVIK KOMMUNE 23 Appendiks C Tidsserier 15 H 1 Horisontal strømhastighet 5 m dybde r 1 1 Horisontal strømhastighet 14 m dybde 15 E 5 Horisontal strømhastighet 59 m dybde 7/12 12/12 17/12 22/12 27/12 1/1 Figur 21: Tidsserier av horisontal strømhastighet I j_ MULTICONSULT AS rev

36 STRØMRAPPORT GISUNDNORD,LENVIKKOMMUNE 24 Strømretning (mot) 5 m dybde 3,k'.: >. ; ' i 2 11 P?",?.,fr ". ; `t*., s. ' t 1 jj.?/ $ f, Strømretning (mot) 14 m dybde 3 ;L:.,,. 2 1 r.,...,_ i L-- r.. 2/12,I * : _ i i?lito$ 4 (.1;,:-# i 1.s.., gt,' i,, 4.,.7,;.,:,11 7/1212/12 Strømretning (mot) 59 m dybde r-- 1 ' "*..:.,,... 1., i1 22/12 L ` - 27/12 1/1 Figur 22: Tidsserier av strømretning Verlikal strømhastighet 5 m dybde 4 h 2 Vertikal strømhastighet 14 rn dybde 7/5" -2-4 'T 2/12 7/12 12/12 17/12 22/12 27/12 1/1 Figur 23: Tidsserier av vertikal strømhastighet MULTICONSULT AS rev

37 STRØMRAPPORT GISUNDNORD,LENVIKKOMMUNE 25 Strømhastighet 5 rn dybde 15 T.E >1 15 F T Strømhastighet 14 m dybde -1" 1 T " r 1 }- målinger 5 h Antail 1M 11.11W. L L _ >1 Strømhastighet 59 m dybde 15 i -r r r- 'T i fi H r 1 1 moo- I I i_arll.! 5 1 I i malinger Antall >1 Strømhastighet [cm/s] Figur 24: Histogram av horisontal strømhastighet MULTICONSULT AS rev

38 STRØMRAPPORT GISUND NORD, LENViK KOMMUNE 26 Strømretning5 m dybde 3 r- 2 pa3 Co 1 Ol 45 iiiiillillhiillhiii ot13 3 r 2 1 iiiiiifl 45 Strømretning14 m dybde huiiiiiflffli (1) c» ce.e 4 2 Strømretning59 m dybde ~ Strømretnina[1 Figur 25: Histogramav strømretning MULTICONSULTAS 71177rev

39 STRØMRAPPORT GISUND NORD, LENVIK KOMMUNE 27 Tabell 5: Strømstyrke-retningsmatrise ved 5 m dybde som inneholder antah målinger for hver retningssektor (15 grader, sentrert) og hastighetsintervall samt utskiftning per retningssektor I Strømhastighet (cm/s) CI") Sum% Utskiftning >1 Sum% m3/1112 % (---) _ MULTICONSULT AS rev

40 STRØMRAPPORT GISUND NORD, LENVIK KOMMUNE Tabell 6: Strømstyrke-retningsmatrise ved 14 m dybde som inneholder antall malinger for hver retningssektor (15 grader sentrert) og hastighetsintervall samt utskiftning per retningssektor Strømhastighet (cm/s) , ' >1 Sum% Utskiftning m31m2% j T Sum% MULTICONSULT AS rev

41 STRØMRAPPORT GISUNDNORD,LENVIKOMMUNE Sum% 4 23 Tabell 7: Strømstyrke-retningsmatrise ved 59 m dybde som inneholder antall malinger for hver retningssektor (15 grader, sentrert) og hastighetsintervall samt utskiftning per retningssektor 3-I Strømhastighet (cm/s) >1 Sum% Utskiftning m3/m2% MULTICONSULT AS rev

42 STRØMRAPPORT GISUND NORD, LENVIK KOMMUNE 3 Appendiks D Fjernet data, ar:'1,er ;er.re pp, ver. ce. 2er /L--' er'="ac,cver. :T=le:rnet Cel_:e :TÆ-=_J21.1:- / 2 ci7pce pga aoel Appendiks E Instrumentspesifikasjoner Tabell 8: Instrumentspesifikasjonene Horisontal nøyaktighet RDCP6RCM ±.5 cm/s, ±1.5%±.15 cm/s ± 1% ' Vertikal nøyaktighet ±1. cm/s Enkeltping statistisk støy ±4. cm/s ±.3 cm/s Nøyaktighet retning Temperatur nøyaktighet Oksygen nøyaktighet Konduktivitet nøyaktighet ±,5 C <±8pm,<±5% ±.5S/m ±5 for -15 tilt ±7.5c for tilt ±.3 C ±.5 S/m MULT1CONSULT AS rev

43 STRØMRAPPORT GISUND NORD, LENV1K KOMMUNE 31 Appendiks F Kalibrering RDCP 694 Tabell 9: Test og Spesifikasjoner Produkt Dato RDCP SW Sensor Board Main Board Display Board Transceiver Head Transceiver Board Conductivity Sensor 3919A IW Oxygen Optode Compass Tilt Sensor Tabell 1: Kalibrering Produkt Dato, Pressure Sensor 3187B Conductivity Sensor 3919A 1W I Oxygen Optode r2 Sensing Foil PSt Appendiks G Kalibrering Seaguard RCM 53 Tabell 11: Test og Spesifikasjoner Produkt I Dato Seaguard RCM SW Main Assembly Seaguard 934 I DCS Conductivity Sensor 4319A f Tabell 12: Kalibrering Produkt Conductivity Sensor 4319A Dato j MULTICONSULT AS rev

44 STRØMRAPPORT GISUND SØR, LENVIK KOMMUNE 35 Appendiks H Kalibrering Seaguard RCM9 265 Tabell 14: Test og Spesifikasjoner Produkt Dato RCM 9 LW Elboard 397 for rem DSU 299E DCS Temperature Sensor Tabell 15: Kalibrering Produkt Dato RCM 9 LW Temperature Sensor MULTICONSULT AS rev

45 Nord-SenjaLaksAS Miljøundersøkelser Diverse Turer Info j 3D Her Slepestrek Ekinn Snittj 1 nnt 12 «< I >» ; Relleff, Bokser Print ',. EVALØY. TAILD OVAIST ElVJOID121 KVALOY KVALI117 4 e7 odfhordbetn », Dybådcoter i2i 1 5 ' 1.._ Kartvalg I Sliskartverliat II ChartWorld li Bakwut GeoNames Bartnavn CD oversikt, ChartWorld-versjoner Plotterlag cc< >» stmm oh stmun kaa nasm kaare lkiettinger 1elternativ flåte A3B3MomD3 Periode Olex Strømrapport Gisund Sør, Lenvik kommune MULTICONSULT NORSK AKKREWERING INSP

46 STRØMRAPPORT GISUND SØR, LENVIK KOMMUNE 2 Oppdragsgiver Firma: Nord-SenjaLaksAS Kontaktperson:Egil Johansen Dokumenttype Strømrapport Tittel Prosjektnr. Filplassering Strørnrapport, Gisund Sør, Lenvik, E: ARBEIDSOMRÅDE\ RIMT FELT- OG LABREGISTRERINGERIStrømmålingerlGisundetlGisund StrapgerAStrømrapport_GisundS.docx Sammendrag Det er utført strømmålingerpå lokalitet Gisund Sør, Lenvik, I perioden som grunnlag for lokalitetsundersøkelsei henholdtil krav i NS 9415:29og veileder for søknad om lokalitet. Gjennomsnitts-og maksimalstrømog andel nullmålingerer som følgende: Dybde [m] Gjennomsnittstrøm Maksirnalstrøm Retning av Målinger [cm/si [cm/s] maksimalstrøm <=lcm/s [%] n Hydrografi: Temperatureni vannsøylenvariererfra 1.7 C til 4.1 C ved måletidspunktetden Salinitetenvarierer fra 33.4 til 34 psu og oksygenmetningenvarierer fra 81.1 % til 86.8 % i samme periode. Stasjonenehar en markert lagdelingved ca. 22 meters dyp, hvor både temperatur og salinitet avtar mot overflaten. Vannutskiftning: Strømmenshovedretningved Gisund Sør varierer mellom nord og sør i de øverste 15 meterne. Maksimal strømhastighetfor denne lokalitetenoppsto ved 6 m dybde og var 19 cm/s mot 163. Bunnmålingenviser gode resultater med svært få nullmålinger.andel målinger med strømhastighet under 1 cm/s er 5.9 %. Ved 58 meter varierer strømmens hovedretningmellom nordvest og sørøst. Oksygenmetningen ligger i middel på 88 % ved 24 meter. Saliniteten ved 24 meter ligger på 33.3 psu i middel. Tidevann og vind: Lokal vind spiller liten rolle i å styre strømmenved Gisund Sør. Tidevannet spiller en vesentlig rolle i å styre strømbildet ved lokaliteten. Tidevannsanalyseni de forskjellige dybdene forklarer mellom 24 og 39 % av variansen. Tidevannsstrømmenoscillerer mellom nordlig og sørlig retning. Mulige andre prosesser som påvirker strømmen er værsituasjonover et større område (f.eks. trykk, temperatur,vind), variasjoner i kyststrømmenog ferskvannsavrenningsom bidrar til lagdeling i sommerhalvåret. OppdragsansvarIig Saksbehandler Kåre Aas Juni Vaardal-Lunde/Juliane Borge REVISJONSSTATUS Rev Dato Beskrivelse Måling utf Utf Kntr Godkjent Strømrapport OH vi- I MULT1CONSULT AS rev

47 STRØMRAPPORT GISUND SØR, LENVIK KOMMUNE 3 1 Innhold 1 Innhold 3 2 Hydrografi 4 3 Oversikt - Strømmålinger 6 4 Statistisk analyse - Strømmålinger Horisontal strøm Vertikal strøm 1 5 Vannutskiftning og nullmålinger 11 6 Tidevann og vind Sammenheng mellom vind og strøm Tidevannsanalyse 13 7 Strøm - Todagersperiode 16 8 Miljøparametre 17 9 Sammendrag 18 1 Referanser 2 MULTICONSULT AS rev

48 STRØMRAPPORT GISUND SØR, LENVIK KOMMUNE 4 2 Hydrografi Det ble gjennomført profilmålinger på tre stasjoner ved Gisund den (Figur 1), med en Sensordata mini STD-sonde, modell SD 24, serienummer 314. Det ble målt temperatur, salinitet og oksygenmetning fra bunnen til overflaten med registrering hvert annet sekund. Resultatene er vist i Figur 2 til Figur 4. rn.r.1.11,131) I le<ektnnsnat 22, 1,11, Ori Kauvaig ( 11.<1,,,nn 1.rotir K..11 n r <NiAt < hmlwol 1c4, ertjonr, Ilottrilag., Anhrt nnir. 11,11, altrn.thl 11A. I.NnInbrit &Itrru,tivt snlr. kir <Inttrr %IrnIn Pr rto, Olex Figur 1: Plassering og nummerering (p1, p3 og p4) av stasjonene hvor det ble gjennomført profilmålinger (p1 markerer den sydligste stasjonen). 5 1 p1 P3 p4 15 4) 2 C Temperatur [ C] Figur 2: Vertikal temperaturprofil for undersøkte stasjoner. MULTICONSULT AS rev

49 STRØMRAPPORT GISUNDSØR,LENVIKOMMUNE C Salinitet [psu] Figur 3: Vertikal salinitetsprofilfor undersøktestasjoner. 5 1,-E-, Oksygenmetning [%] Figur 4: Oksygenmetningeni % for undersøktestasjoner. Resultatene viser at alle stasjonene har en markert lagdeling ved ca. 22 meters dyp, hvor både temperatur og salinitet avtar mot overflaten. Temperaturen i vannsøylen varierer fra 1.7 C til 4.1 C ved måletidspunktet den Saliniteten varierer fra 33.4 til 34 psu i samme periode. Oksygenmetningen varierer fra 81.1 % til 86.8 %. Profilmålingene representerer en punktobservasjon for tidspunktet målingene ble gjennomført. Det kan derfor ikke utelukkes at bilde kan endre seg gjennom året. MULTICONSULT AS rev

50 STRØMRAPPORT GISUND SØR, LENV1K KOMMUNE 6 3 Oversikt - Strømmålinger Strømmålinger ble foretatt ved lokalitet Gisund Sør i perioden Tabell 1 sammenfatter den viktigste bakgrunnsinformasjonen for målingen: Plassering av måler: Figur 5 og Figur 6 viser hvor måleriggen var plassert. Det planlegges å installere et oppdrettsanlegg på lokaliteten og plasseringen ble valgt fordi den er ansett som representativ for anlegget. 9 Målingsdybder: Det ble satt ut to doppler punktmålere på 4 og 58 m dybde og en doppler profilmåler på 3 m. Målet er å kartlegge bunnstrøm, spredningsstrøm samt strøm i dybdene hvor notposen befinner seg. Målingsutstyr: Målerne ble forankret fra bunn og opp. Nærmere beskrivelse av riggen og instrumentene i Appendiks A. Kvalitetsvurdering av målte data: Dataene ble sjekket i henhold til anbefalingene fra instrumentenes produsent. En nærmere beskrivelse av denne prosessen finnes i Appendiks A. Målingens varighet: Det ble målt i mer enn 33 dager. Dette er i henhold til kravene som sier at for å få representative strømmålinger, må disse foretas kontinuerlig over en periode på minst en måned (NS 9415, 29). NS 9415 krever beskrivelse av strømmen i anlegget (5 m og 15 m) (NS 9415, 29). Fiskeridirektoratets veileder krever beskrivelse av vannutskiftningsstrøm, spredningsstrøm og bunnstrøm (Fiskeridirektoratet, 28). Mattilsynets veileder krever dokumentasjon av nullmålinger og vannutskiftning (Mattilsynet, 26). Tabell 1: Generellinformasjonom strømmålingenutført på Gisund Sør Måleperiode Varighet Antall målinger Koordinater Ca. dybde på målestedet Målertype - 3 m dybde Type måling - 3 m dybde Målertype - 4 m dybde Type måling - 4 m dybde Målertype - 58 m dybde Type måling - 58 m dybde Frekvens 29-Nov :11:17-2-Jan-213 4:41:17 33 dager, 1 timer, 3 minutter N Ø 59 m Doppler profilmåler (AADI RDCP 6, Serienummer 689), Profilering av horisontal og vertikal strøm fra 5 til 19 m dybde, cellestørrelse 2 m, overlapp 2 % Burst (måling i ca. 2 minutter), 2 ping Doppler punktmåler (RCM9, Serienummer 265), Måling av horisontal strøm på instrumentdybde Kontinuerlig, 6 ping Doppler punktmåler (RCM9, Serienummer 263), Måling av horisontal strøm på instrumentdybde Kontinuerlig, 6 ping 1 minutter MULTICONSULT AS rev

51 STRØMRAPPORT GISUND SØR, LENVIK KOMMUNE 7 DIvert, Turer Inle 31) - Dre SIrpettrel. Itunn Stett 5,1nwter< Unkser 11:32:5 ' rr-,* 69`25.84 N 189)9.14 Ø Antentav Senter EntIre FordIg X 1 Dyfidekolm 12i 1-1.: Tall Kartvalg Sitkarlverket Chartworld II1.14mmt fl fiøenanwe Kartnarn t:ikeversikt CluartWadd-versjaner PlinterlagGarnmeli Annet onnitt Llanttlj Arealplan fletekkulng T.InM soun% 11hte Anle,p1m-terte.perinde Figur 5: Lokalitet Gisund Sør med målepunktet merket (blått kryss). Rødt kryss representerer målepunktet ved Gisund Nord. Dybdekoter er på 1 meter. DIverre Tnmr Intn Ipj Iler SI,pestmk fkmn SnItt ollimo'rellett Sokser 7:41:1 11:Ict,,tn N 189:19.14 ø Antenry',:. Senter Entlre renlig ;, Bunnzoom fra 14 til 89 meter I Illetk Senlerdyhde 5 meier «<» Fargeavrtand 5 meter ece >» VArrne larkw firl Kulltelli 2 meter over vann << < > Inn Ut Flytt Plotterlag oa» t1arnn,11 Annet ' nnaret AA,Iplon 114tekjellIng Statrn Flåte Anleugepl.trering Pereet< tallskterta 1,5erkjekt jr.w: v om. Fretnover bakover Itryre ix Olex Figur 6: 3D modell av lokalitet Gisund Sør, farget område er fra meters dybde. Fargeavstanden er 5 meter. Symbolet viser målepunktet (blått kryss) MULTICONSULT AS rev

52 STRØMRAPPORT GISUNDSØR,LENVIKOMMUNE 8 4 Statistisk analyse Strømmålinger Et viktig formål med strømmålingen er å studere strømhastighet ved forskjellige dybder og fra forskjellige retninger. Dette kapittelet er en oppsummering av de viktigste statistiske egenskapene for strøm ved dybdene som kreves: 5 m og 15 m, spredningsstrøm og bunnstrøm. For flere detaljer henvises det til: Kapittel 9: Statistikktabell for forskjellige dybder Appendiks B: Rose- og pinnediagram for alle dybder 4.1 Horisontal strøm Figur 7 viser et 3D diagram av horisontal strømhastighet over tid ved alle dybder samt minimum, middel- og maksimalstrøm ved forskjellige dybder. Tabell 2 viser maksimalstrøm i 8 retningssektorer for forskjellig dybde. Retningssektorene er sentrert rundt, 45, 9 osv. Figur 8 og Figur 9 viser maksimal- og gjennomsnittsstrøm forskjellige dybder i to og tre dimensjoner. i 15 graders sektorer for Maksimal strømhastighet for denne lokaliteten oppsto ved 6 m dybde og var 19 cm/s mot 163 Figurene illustrerer at strømmens hovedretning ved Gisund Sør varierer mellom nord og sør for de øverste 15 meterne. Ved 4 og 58 meter varierer strømmens hovedretning mellom nordvest og sørøst. Tabell 2: Maksimal horisontal strøm [cm/s] og tilsvarende retning i 8 sektorer Dybde N 45 NØ 9 Ø Retning (mot) SØSSVVNV Maksimal horisontal strøm [cm/s] Alle retninger 5 m (177 ) 14 m (152 ) 4 m (147 ) 58 m (319 ) Horisontal stromstyrke [cm/s] 6 Minimum, middel og maksimum av horisontal strømstyrke [cm/s] 5 1.g 15 2 F2 3 co o to < Avstand fra overflaten [m] / /12 2/12 Dato 23,12 3/ Strømhastinhet fcm/s1 Min -- Middel ' Maks Figur 7: 3D diagram av horisontal strømstyrke over tid ved forskjellige dybder (data er lavpassfiltrert, dvs. maksimumverdier er lavere enn 1 minutters maksimumverdier) og maksimal, middel og minimal horisontal strøm ved alle dybdene MULTICONSULT AS rev

53 STRØMRAPPORT GISUNDSØR,LENVIKKOMMUNE 9 Gjennomsnittsstrøm Maksimalstrøm NV NØ NV NØ 1cm/s 2cm/s --71cmls SV Sø SV SØ 5 m dybde 14 m dybde 4 m dybde58 m dybde Figur 8: Gjennomsnitts- og maksimalstrøm for forskjellige retninger (15 graders sektorer) og dybder NV NØ NØ SV SØ SV SØ 1 m t-. 15 m 2 m 55 m Figur 9: Gjennomsnittsog dybder, 3D og maksimalstrøm for forskjellige retninger (15 graders sektorer) Figur 1 er et progressiv-vektor-diagram som viser hvordan en tenkt vannpartikkel på en gitt dybde ville forflytte seg i måleperioden. Startpunktet er i midten av diagrammet. Dette er kun en visualisering. I virkeligheten forlater vannpartikkelen målestedet og instrumentet måler forskjellige vannpartikler over hele perioden. Diagrammet gir imidlertid et inntrykk av hvor MULTICONSULT AS rev

54 STRØMRAPPORT GISUND SØR, LENVIK KOMMUNE 1 effektiv vannutskiftningen er. Dersom vannet hele tiden føres bort fra startstedet, er vannutskiftningen bra. Dersom vannmassene driver fram og tilbake, kan utskiftningen være redusert. NV NØ 8krri 4kM 5 m dybde 14 m dybde 4 m dybde 58 m dybde SV Sø Figur 1: Progressiv-vektor-diagram, måleperioden viser forflytningen av en tenkt vannpartikkel i løpet av 4.2 Vertikal strøm Vertikal strøm fører til utskiftning av vann mellom lagene og kan dermed ha en rensende effekt. Figur 11 viser et 3D diagram av vertikal strømhastighet over tid ved alle dybder samt minimum-, middel- og maksimaistrøm ved forskjellige dybder. 2 Vertkalstrornstyrke1cm's1 r I 4 Minimum, 4 6 middel og maksimum av vertikal strømstyrke [ern/s] ' b c Avs:and1raoverra:en 15 2, Cato - 16, Stnamhastighet fern/s1 Min Middel Maks 5 Figur 11: 3D diagram av vertikal strømstyrke over tid ved forskjellige dybder (data er lavpassfiltrert, dvs. maksimumverdier er lavere enn 1 minutters maksimumverdier) og maksimal, middel og minimal vertikal strøm ved alle dybdene MULTICONSULT AS rev

55 STRØMRAPPORT GISUNDSØR,LENVIKOMMUNE 11 5 Vannutskiftning og nullmålinger Mattilsynets veileder krever dokumentasjon av nullmålinger og vannutskiftning. Vannutskiftningen er definert som vannfluksen, som er mengden av vann som transporteres gjennom en kvadratmeters flate i løpet av måleperioden. Dette beregnes som strømhastighet ganger tiden den varer og oppgis i m3/m2.vannutskiftningen kan oppgis per sektor, dvs per retningsintervall. Vannutskiftningen i en sektor er den delen av vannfluksen hvor strømretningen er i et visst retningsintervall. Vannutskiftningen i 8 sektorer er inkludert i Tabell 3, mens nullmålingene er listet i Tabell 4 i kapittel 9. Retningssektorene er sentrert rundt, 45, 9 osv. Figur 12 viser relativ vannutskiftning og antall målinger i 15 graders sektorer for forskjellige dybder. Tabell 3: Vannutskiftning [m3/m2] i 8 sektorer. Den største vannutskiftningen for hvert dyp er uthevet. Dybde 45 NØ 9 Retning (mot) SØSSVV Vannutskiftning [m3/m2] 315 NV Alle retninger 5 m m m m Relativ vannutskiftning [ /] Antall målinger per sektor NV NØ NV NØ 2% 1 5 SV SØ SV SØ 5 m dybde14 m dybde 4 m dybde58 m dybde Figur 12: Relativ vannutskiftning og antall målinger per 15 graders sektor MULTICONSULT AS rev

56 STRØMRAPPORT GISUND SØR, LENVIK KOMMUNE 12 6 Tidevann og vind 6.1 Sammenheng mellom vind og strøm Sammenhengen mellom strøm og vind ble undersøkt. Det ble brukt vindmålinger fra Tromsø (Langnes) målestasjon som ligger ca. 4 km nordøst for lokaliteten og anses som representativ for lokaliteten. Verdiene er 1 minutters middelverdier 1 meter over bakken. Figur 13 viser vindhastighet og vindretning, samt strømhastighet og strømretning ved 5 m dybde. Profilmåleren måler også overflatestrømmen, dvs strømmen av vannsøylens øverste millimeter. Dette tynne laget følger vinden og overflatestrømmen gir derfor et estimat av den lokale vinden. I nærheten av elveutløp kan den også være påvirket av avrenning. Figur 14 viser fordeling av retninger og styrke av både vinden, overflatestrømmen og strømmen ved 5 m dybde. Strømretningen avviker fra overflate- og vindretning. Figur 13 viser relativt liten korrelasjon mellom vind- og strømhastighet. Vi konkluderer derfor at den lokale vinden ikke har påvirket målingene ved 5 m dybde og nedover i stor grad i måleperioden. 15 Vindhastighet ved Tromsø (Langnes) målestasjon 1 c't) 5 Hodsontal strømhastighet, 5 m dybde -f T- 1 2/12 7/12 12/12 17/12 22/12 27/12 1/1 Vindretning (mot) ved Tromsø (Langnes) målestasjon r-viii r-, 2.: 1, Strømretning (mot), 5 m dybde i il.id 2/12 7/12 17/12 22/12 27/12 1/1 Figur 13: Vindretning og vindhastighet og strømretning og strømhastighet ved 5 m dybde, lavpassfiltrert MULTICONSULT AS rev

57 STRØMRAPPORT GISUND SØR, LENVIK KOMMUNE 13 Vind ved Tromsø (Langnes) målestasjon Overflatestrøm 5 m dybde 1,6' 3% Vindhastigheter [m/s] ffl>= V Hastigheter [cmisi >=6.H V Hastigheter [cm/s] g>=2 U15-2 Lj1-15 El le-2 Figur 14: Vind, overflatestrøm (få mm tykt lag) og strøm ved 5 m dybde 6.2 Tidevannsanalyse Det ble foretatt en tidevannsanalyse av den målte strømmen ved forskjellige dyp og av gjennomsnittsstrømmen i dybden. Resultatene vises i Figur 15 til Figur 17. Figur 15 viser tidsserien av gjennomsnittsstrømmen i dybden med tidevannsanalyse så vel som tidsserien av reststrømmen (som er differansen mellom den faktiske strømmen og tidevannsanalysen). Reststrømmen er stort sett under 5 cm/s (signifikant maksimum), men har en maksimalverdi på 11 cm/s. Tidevannsanalysen forklarer 34 % av variansen. Figur 16 viser tidevannsellipsene av gjennomsnittsstrømmen i dybden og middelstrømmen. Tidevannsellipsene beskriver hvordan tidevannsstrømmen varierer i løpet av den tilsvarende perioden. Hovedperiodene til tidevannssignalet i strømhastigheten (gjennomsnitt i dybden) er timer, 12. timer og dager. Det "vanlige" tidevannet fra månen (to perioder per døgn) er mest framtredende og figuren viser at tidevannsstrømmen oscillerer mellom nordlig og sørlig retning. Figur 17 viser resultatene av tidevannsanalysen ved alle dybder. Figuren lengst til venstre viser hovedaksen av tidevannsellipsen som er mest framtredende gjennom hele vannsøylen. Figuren i midten viser middelstrømmen for hvert dyp, mens figuren til høyre viser maksimal avvik av den faktiske strømmen fra tidevannsanalysen. Tidevannet totalt utgjør mindre enn 1 cm/s av strømmen. Middelstrømmen er under 5 cm/s. Avvik fra tidevannsmodellen kan være betydelig (opptil 15 cm/s). Tidevannsanalysen i de forskjellige dybdene forklarer mellom 24 og 39 % av variansen. Generelt kan det sies at tidevannsstrømmer spiller en betydelig rolle ved Gisund Sør. Mulige andre prosesser som påvirker strømmen er værsituasjon over et større område (f.eks. trykk, temperatur, vind), variasjoner i kyststrømmen og ferskvannsavrenning som bidrar til lagdeling i sommerhalvåret. MULTICONSULT AS rev

58 STRØMRAPPORT GISUND SØR, LENVIK KOMMUNE Gjennomsnitt i dybden, strømhastighet østover /12 9/12 16/12 23/12 3/12 Gjennomsnitt i dybden, strømhastighet nordover /12 16/12 23/12 3/12 Gjennomsnitt i dybden, reststrømhastighet 1 2/12 9/12 16/12 23/12 3/12 Figur 15: Horisontal strømhastighet, gjennomsnitt i dybden, med tidevannsanalyse NV 3cm/s Nø N Gjennomsnitt i dybden 1. mis Middelstrøm M h S2-12. h MSF d SV SØ Figur 16: Tidevannsellipsene av gjennomsnittsstrømmen i dybden. M2, S2 og MSF refererer til tidevannskonstituentene. MULTICONSULT AS rev

59 STRØMRAPPORT GISUND SØR, LENVIK KOMMUNE 15 Tidevann - M2 : h MiddelstrømMaksimal reststrøm V 5 rd SV 1 m NV 5cm/s N 2.5cm/s NØ sv NV 2.5crrils SØ NØ SV NV?ocrnis lopngs sø NØ 15 m 2 m 55 m Figur 17: Resultatene av tidevannsanalysen ved alle dybder MULTICONSULT AS rev

60 STRØMRAPPORT GISUND SØR, LENV1KKOMMUNE 7 Strøm - Todagersperiode Figur 18 viser vind og strøm i todagersperioden rundt maksimalstrømmen ved 5 m dyp, Vindhastighet ved Tromsø (Langnes) målestasjon Strømhastighet 5 m dybde 1 Måling Tidevannsanalyse A Strømhastighet 14 m dybde /f Strømhastighet 4 m dybde 15 V, yv Måling Tidevannsanalyse Strømhastighet 58 m dybde 15 Måling Tidevannsanalyse 26 Instrumentdybde RDCP ' : 6: 12: 18: : 6: 12: 18: Figur 18: Vind og strøm i todagersperioden MULTICONSULT AS rev

61 STRØMRAPPORT GISUNDSØR,LENVIKKOMMUNE 17 8 Miljøparametre Figur 19 og Figur 2 viser resultatene av salinitets-, temperatur- og oksygenmålingene. Saliniteten ved 24 m ligger på 33.3 psu i middel. Oksygenmetningen ligger i middel på 88 % ved 24 m. 1 Temperatur og salinitet 34- rc1 5 ' -- ftr'w4 " '1V4, Temperatur 1 Oksygenmetning /12 7/12 12/12 17/12 22/12 27/12 1/1 Figur 19: MiljøparameterRDCP6,24 m Temperatur 2 2/12 7/12 12/12 17/12 22/12 27/12 1/1 Figur 2: Miljøparameter RCM9, 58 m MULT1CONSULT AS rev

62 STRØMRAPPORT GISUND SØR, LENVIK KOMMUNE 18 9 Sammendrag Det er foretatt strømmålinger ved lokalitet Gisund Sør, Lenvik kommune i perioden til Tabell 4 gir en oversikt over resultatene. Lokal vind spiller liten rolle i å styre strømmen ved Gisund Sør. Tidevannet spiller en vesentlig rolle i å styre strømbildet ved lokaliteten. Tidevannsstrømmen oscillerer mellom nordlig og sørlig retning. Mulige andre prosesser som påvirker strømmen er værsituasjon over et større område (f.eks. trykk, temperatur, vind), variasjoner i kyststrømmen og ferskvannsavrenning som bidrar til lagdeling i sommerhalvåret. Tabell 4: Oversikt statistikk, retningssektorene er sentrert rundt 15, 3 45 osv. Dybde 5 m 14 m 4 m 58 m Horisontal strøm Gjennomsnittsstrøm (Median) 4 (4) cm/s 4 (4) cm/s 4 (4) cm/s 4 (4) cm/s Standardavvik 3 cm/s 2 cm/s 3 cm/s 3 cm/s Signifikant maksimumstrøm 8 cm/s 7 cm/s 7 cm/s 8 cm/s Maksimumstrøm 18 cm/s 16 cm/s 15 cm/s 18 cm/s Retning maksimumstrøm Signifikant minimumstrøm 1.8 cm/s 1.9 cm/s 1.4 cm/s 1.6 cm/s Minimumstrøm.1 cm/s.1 cm/s. cm/s. cm/s Neumanns parameter Reststrøm 1 cm/s cm/s 1 cm/s 2 cm/s Reststrømretning Fire hyppigst forekommende strømretningene (synkende rekkefølge, 15 graders sektor) 345, 15,, , 15,, ,, 15, 33 33, 315, 345, Fire hyppigst forekommende 1-3, 3-4, 4-1-3, 3-4, 4-1-3, 3-4, 4-1-3, 3-4, 4- strømhastighetene (synkende rekkefølge, 15 5, 6-8 5, 6-8 5, 6-8 5, 6-8 graders sektor) Vannutskiftnin Mest vannutskiftning pr. 15 graders sektor m3/m2ved m3/m2ved m3/m2ved m3/m2ved Minst vannutskiftning pr 15 graders sektor 2636 m31m m3/m2 774 m3/m2 1 m3/m2 ved 12 ved 285 ved 75 ved 75 Gjennomsnittlig total vannutskiftning pr. 16 m31m2 161 m3/m2 141 m3/m2 157 m3/m2 døgn (alle retninger) Nullmålinger Andel målinger <lcm/s 4.6 % 3.6 % 7.9 % 5.9 % Lengste periode <lcm/s 2 min 3 min 5 min 7 min Vertikalstrøm Gjennomsnittsstrøm.7 cm/s.7 cm/s Gjennomsnittsstrøm absolutt.9 cm/s 1. cm/s Standardavvik.8 cm/s.9 cm/s Maks strøm 3.9 cm/s 4.2 cm/s Min strøm -2.2 cm/s -4.3 cm/s For nøyaktigheten av målingene se Tabell 9. Tabellen inkluderer både middelverdi og median. Middelverdien er summen av alle målte hastigheter delt på antall målinger, mens median er den midterste målingen. Median er mindre påvirket av enkelte ekstremverdier. Signifikant maksimal strøm er gjennomsnittsverdien av den høyeste tredjedelen av alle målte hastigheter i perioden. MULTICONSULT AS rev

63 STRØMRAPPORT GISUND SØR, LENVIK KOMMUNE 19 Reststrømmen er den vektormidlete strømmen over hele perioden. Den er alltid lavere enn gjennomsnittsstrømmen. Neumanns parameter er et mål for hvor stabil strømretningen har vært. Den beregnes ut ifra Figur 1 og er definert som forholdet mellom lengden av den rette linjen mellom start- og sluttpunkt og lengden av den totale banen. For Neumanns parameter under.7 er reststrømmen ikke representativ for store deler av strømmålingen i perioden. Neumanns parameter bør ses i sammenheng med reststrømmen og gjennomsnittsstrømmen. Å bruke kun Neumanns parameter til å beskrive vannutskiftningen blir utilstrekkelig. Den har flere begrensninger. For eksempel blir den påvirket variasjoner i strømhastigheten og er avhengig av midlingstiden. På steder med sterk tidevannsstrøm kan Neumanns parameter være nært null uten at vannutskiftningen er redusert. MULTICONSULT AS rev

64 STRØMRAPPORT GISUND SØR, LENVIK KOMMUNE 2 1 Referanser Aanderaa, 26: "TD 22c RDCP Primer" Aanderaa, 25: "TD 259 Operating Manual - Recording Current Meter, RCM 9 LW, RCM 9 IW and RCM 11" Fiskeridirektoratet, 28: "Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbaserte anlegg" Mattilsynet, 26: "Veileder til forskrift av nr. 279 om godkjenning av etablering og utvidelse av akvakulturanlegg og registrering av pryddammer (etableringsforskriften) 5" NS 9415, 29: "NS 9415:29 - Flytende oppdrettsanlegg: Krav til lokalitetsundersøkelse, risikoanalyse, utforming, dimensjonering, utførelse, montering og drift", Norsk Standard MULTICONSULT AS rev

65 STRØMRAPPORT GISUND SØR, LENVIK KOMMUNE 21 Appendiks A Måling og kvalitetssikring Strømmen ble målt med en akustisk doppler profilmåler (RDCP6) og to doppler punktmålere (RCM9) av merke Aanderaa. For nærmere beskrivelse se Aanderaa (26) og Aanderaa (25). Målingene er basert på dopplereffekten. Instrumentet sender ut en akustisk puls (et kort signal) med en bestemt frekvens og måler frekvensen av innkommende refleksjoner. Refleksjonen er forårsaket av små partikler eller bobler i vannet. Ut fra frekvensskiftet kan man beregne hastigheten av partiklene i vannet, som er antatt å være lik strømhastigheten. Instrumentet sender ut pulser i fire stråler i forskjellige retninger for å kunne rekonstruere den horisontale strømhastigheten, RDCP6 også den vertikale strømhastigheten. RCM9 har strålene orientert horisontalt og måler i instrumentdyp. RDCP6 har strålene orientert på skrå oppover og registrerer refleksjoner fra forskjellige dybder i vannet og får på denne måten en profil av strømhastighetene. For nærmere beskrivelse se Aanderaa, 26. Målerene ble forankret i bunn som vist i Figur 21, stod på ca. 3, 4 og 58 m. Den akustiske doppler profilmåleren (RDCP6) var orientert oppover mot overflaten. 121 Figur 21: Skisse av riggen med en RDCP6og to RCM9. Det er gjennomført kvalitetssikring etter anbefalingene av instrumentenes produsent. Som kriterier brukes stamp og rull, signalstyrke og standardavvik av enkeltmålingene. Generelt er anbefalingene som følgende: RDCP6: stamp og rull mindre enn 2, signalstyrke > -45dB og standardavvik av enkeltmålingen < 2cm/s Tilfeller hvor disse kriteriene ikke blir møtt, må vurderes kritisk. I tillegg til anbefalingene over ble målingene sjekket for uteliggere som også ble fjernet. Data som ble fjernet er beskrevet i Appendiks D. Figur 22 viser noen av parameterne etter datarensing. MULTICONSULT AS 71177rev

66 STRØMRAPPORT GISUND SØR, LENVIK KOMMUNE 22 Stamp og rull Signalstyrke 5 m dybde cci Standardavvik av enkeltmålingen 5 m dybde 1 26 Dybde V I y 2/12 7/12 12/12 17/12 22/12 27/12 1/1 Figur 22: Kvalitetssikring RDCP6, etter datarensing MULTICONSULT AS rev

67 STRØMRAPPORT GISUND SØR, LENVIK KOMMUNE 23 Appendiks B Pinne- og rosediagram 5 m dybde f Nord1cm/s m dybde Hastigheter [cm/s] 111>= m dybde ItN rd1cm/s m dybde Hastigheter [cm/s] m dybde I Nord 1cm/s m dybde.... S 59/9 Hastigheter [cm/s] 15-2 :2) tnord 58 m dybde 58 m dybde.. N,,, Hastigheter 1 c /s [cm/s] / >= \ io 9. ;... 11B Figur 23: Strømretninger og strømhastigheter: pinnediagram som viser hastighet og retning over tid (en strek hver tredje time), rosediagram som viser fordelingen av retninger i kompasset og hastigheter i farge MULTICONSULT AS rev

68 STRØMRAPPORT GISUND SØR, LENVIK KOMMUNE 24 Appendiks C Tidsserier Horisontal strømhastighet 5 m dybde 15 "(I--.) 1 5 Horisontal strømhastighet 14 m dybde 15 <7 1 5 Horisontal strømhastighet 4 m dybde 5 Horisontal strømhastighet 58 m dybde 15 "(-1)--: 1 5 2/12 7/12 12/12 17/12 22/12 27/12 1/1 Figur 24: Tidsserier av horisontal strømhastighet MULTICONSULT AS rev

69 STRØMRAPPORT GISUND SØR, LENVIK KOMMUNE 25 Strømretning(mot) 5 m dybde pr. 1.. :."- t ht f:...; *-. ik fr" b,..4. ; :,, 4 $ - ** iit e Z,}1.. '4: *lt.,.4. a 4.../ -,...t5. :..c...:. : G.:::.c.,*.% : f '..NS,e1.1:. ;., # 8.. t. % $.4 * rip))4' *i. kt, s. ti% 4 bs; Aft 4.1., ;117.1., :, **;/"; 4.2IP (.1 41; :**:.> * 1$..4: :* 3 '4"4:. tif' 2 1 $ Strømretning(mot) 14 m dybde. t.. : 1 :".:4 Z : 11. $. *+& itst-..fal..!.7; * % Ji I: 1 r.;z... 4 :.: r; '.... 4,i.,-..4".; ".> $. *4. s.,...?. e.,.r. ve. is:t:i...,... 4::. kip:e i " 1 i. :..1,<. Å.., i :. :. '. ii rstil 1..t.;44,., 1 :-.4j, 4 :$ 1 i lk. $.1% elt I :. '1". t. : 't t 3...p. zli.:....:1: *?p,a.:;4,;,.,,t, t :, r s ;.,.... ; i... :... t.., Il 1 f, ort, - t4 kar # 14 t * i tja. i i t -..4 ti., i. NS.. l't v. z I> i 21, t :'.. ti. i'af G. i... X... %. t 3$1,1 rf4 t. " 1'; t 2 "*... :4* 41.P12;:l 1 *** i!# : % *!.. *:, si. f. ' Strømretning(mot) 4 m dybde.. rei. s '...i r.. Vs :: - I si,.. * : ; 8 :.tt'll %.EV :: *".. $.1 :*:: t " (I..tett8?. e li; 4.31#11.: 8 a%tf:t. I. **:' ii t, fa s :W :..,:t.". t t.1..."t:...44i%...!. :#: s: : i 4.::: % f,t :. isib ii.' t, : '.-.1, * : t. Strømretning(mot) 58 m dybde :1 e ; 2/12 7/12 12/12 17/12 22/12 27/12 1/1 Figur 25: Tidsserier av strømretning MULTICONSULT AS rev

70 STRØMRAPPORT GISUND SØR, LENVIK KOMMUNE 4 Vertikal strømhastighet5 m dybde 26 2 w o o r7 E -2 Vertikal strømhastighet14 m dybde -4 2/12 7/12 12/12 17/12 22/ /1 Figur 26: Tidsserier av vertikal strømhastighet MULTICONSULT AS rev

71 STRØMRAPPORT GISUNDSØR,LENVIKOMMUNE 27 3, 3 15 =.3 1.( 5 Strømhastighet 5 m dybde >1 15 cr) 1 oc Strømhastighet 14 m dybde >1 Strømhastighet 4 m dybde ihel111~ >1 2 cu> 15 1 Strømhastighet 58 m dybde E' "zoa >1 Strømhastighet [cm/s] Figur 27: Histogram av horisontal strømhastighet MULTICONSULT AS rev

72 STRØMRAPPORT GISUND SØR, LENVIK KOMMUNE 28 4 Strømretning5 m dybde.c ;Cd E Strømretning14 m dybde E 2 II ' o a> Strømretning4 m dybde 5, i1 imii211=z ».~.~ a) Strømretning58 m dybde ')(1 5 «z o /111111~~~ Strømretnina Figur28:Histogramav strømretning MULTICONSULTAS 71177rev

73 STRØMRAPPORT GISUNDSØR,LENVIKOMMUNE 29 Tabell 5: Strømstyrke-retningsmatrise ved 5 m dybde som inneholder antall målinger for hver retningssektor (15 grader, sentrert) og hastighetsintervall samt utskiftning per retningssektor Strømhastighet (cm/s) Utskiftning >1 Sum% m31m2 % Sum% MULTICONSULT AS rev

74 STRØMRAPPORT GISUND SØR, LENVIK KOMMUNE Tabell 6: Strømstyrke-retningsmatrise ved 14 m dybde som inneholder antall målinger for hver retningssektor (15 grader, sentrert) og hastighetsintervall samt utskiftning per retningssektor Strømhastighet (cm/s) >1 Sum% Utskiftning m3/m2% Sum% MULTICONSULT AS rev

75 STRØMRAPPORT GISUNDSØR,LENVIKOMMUNE Tabell 7: Strømstyrke-retningsmatrise ved 4 m dybde som inneholder antall målinger for hver retningssektor (15 grader, sentrert) og hastighetsintervall samt utskiftning per retningssektor Strømhastighet (cm/s) >1 Sum% Utskiftning m3/m2 % Sum% MULTICONSULT AS rev

76 STRØMRAPPORT GISUNDSØR,LENVIKOMMUNE TabeH 8: Strømstyrke-retningsmatrise ved 58 m dybde som inneholder antall målinger for hver retningssektor (15 grader, sentrert) og hastighetsintervall samt utskiftning per retningssektor Strømhastighet (cm/s) >1 Sum% Utskiftning m3/m2% Sum% MULTICONSULT AS rev

77 STRØMRAPPORT GISUND SØR, LENVIK KOMMUNE 33 Appendiks D Fjernet data RDCP data: Fjernet 763 punkter på grunn av pitch/roll >2: 2-Jan :31:17 til 7-Jan :31:16 Fjernet 1 punkt på grunn av instrumentdybde utenfor [22.48, 25.98]: 2-Jan :21:16 Antall NaN (hull) i intervallet: Signalstyrken er under -45dB i celler 5 (9 m) og oppover Standardavviket er alltid under 2cm/s. Cellen ved 3 m dybde er fjernet pga støy fra overflaten. Fjernet 9 celler mellom 21 og 33 m dybde pga støy og målinger under instrumentet. Outliers: Fjernet 2 punkter ved 19. m dybde: 1-Dec-212 7:51:16, 14-Dec :1:16 RCM9 data: Fjernet 31 punkter på grunn av målinger som ble gjort før måleren ble satt ut: 28-Nov-212 8:57: til 28-Nov :57:3 Fjernet 87 punkter på grunn av målinger som ble gjort etter at måleren ble tatt opp: 2-Jan-213 4:48:28 til 7-Jan :9:54 RCM9 data: Fjernet 188 punkter på grunn av målinger som ble gjort før måleren ble satt ut:28-nov-212 9:6: til 29-Nov :16: Fjernet 797 punkter på grunn av målinger som ble gjort etter at måleren ble tatt opp: 2-Jan-213 6:16: til 7-Jan :56: Appendiks E Instrumentspesifikasjoner Tabell 9: Instrumentspesifikasjonene RCM9 RDCP6 Horisontal nøyaktighet ±.15 cm/s, ±1% ±.5 cm/s, ±1.5% Vertikal nøyaktighet ±1. cm/s Enkeltping statistisk støy ±.45 cm/s ±4. cm/s Nøyaktighet retning Temperatur nøyaktighet ±.5 C ±.5 C Oksygen nøyaktighet <±8pm,<±5% Konduktivitet nøyaktighet ±.5S/m MULTICONSULT AS rev

78 STRØMRAPPORT GISUND SØR, LENVIK KOMMUNE 34 Appendiks F Kalibrering RDCP 689 Tabell 1: Test og Spesifikasjoner Product Date RDCP SW Sensor Board Main Board Display Board Transceiver Head Transceiver Board Temperature Sensor Conductivity Sensor 419A Oxygen Optode Com pass Tilt Sensor Tabell 11: Kalibrering Product Date Temperature Sensor Pressure Sensor 3187B Conductivity Sensor 419A Oxygen Optode Sensing Foil PSt Appendiks G Kalibrering Seaguard RCM9 263 Tabell 12: Test og Spesifikasjoner Produkt Dato RCM 9 LW Elboard 397 for rcm DSU 299E DCS Temperature Sensor Tabell 13: Kalibrering Produkt Dato RCM 9 LW Temperature Sensor MULTICONSULT AS rev

79 VEDLEGG 4 B UNDERSØKELSER

80 Nord-Senja Laks AS MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Mars 213 Gisundet, Lenvik kommune Dwust Twtx Into H er Sletutre', Ruan SaIrt 3,5 nrn 6 <<< Relittt Bot,ser 1336:14 MULTICONSULT

81 MOM-B UNDERSØKELSE, GISUNDET LENVIKKOMMUNE 2 III UL CO Oppdragsgiver: Tittel Prosjektnummer Filplassering Dokumentets fl Foreløpig status versjon 12] Endelig versjon fl Dato for ferdigstilling: Antall sider totalt 1 Nord-Senja Laks AS ved Egil Johansen MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Gisundet, Lenvik kommune E:\ \ ARBEIDSOMRADE\ RIMT\ FELT- OG LABREGISTRERINGER\Mom B\Gisundet Mars 2131Mom-B_Gen\Rapportgen_V1.Doc Sammendrag Det er utført en MOM - B lokalitetsundersøkelse ved Gisundet i Lenvik kommune som grunnlag for overvåking av bunnforholdene under oppdrettsanlegg. Undersøkelsen er gjort i henhold til krav i NS 941. Følgende funn/konklusjoner ble gjort (jf Tabell 2): Helhetstilstand etter MOM - B undersøkelsen gir tilstandsklasse 1, som er beste tilstandsklasse. Første B- undersøkelse skal tas to år etter at lokaliteten er tatt i bruk, jf frekvensene i NS 941 (tabell 2) og da fortrinnsvis når det er størst belastning eller biomasse på lokaliteten. REVISJONSSTATUS Rev Dato Beskrivelse Utf Kontroll Godkjent Kåre Aas Yngve Paulsen Kåre Aas MOM-B Innhold 1.Bakgrunn 3 2. Metodikk. 3.Resultat.4 4.Vurderinger 4 Vedlegg 1. Prøvetakingsskjema 7 Vedlegg 2. Olex kart. 9 Vedlegg 3. Prøvestasjoner posisjon og dybde 1

82 MOM B UNDERSØKELSE,GISUNDET. LENVIK KOMMUNE 3 1.Bakgrunn Multiconsult AS har etter avtale med Nord-Senja Laks AS gjennomført MOM-B undersøkelse ved lokalitet Gisundet i Lenvik kommune. Lokaliteten er under utredning for etablering av ny lokalitet til produksjon av laksefisk. Det planlegges et aniegg for inntil 8 merder (1 x8). Plassering av anlegget og posisjoner for grabbprøver er valgt ut fra eksisterende bunnkart på lokaliteten (Olex). 2.Metodikk MOM er et system som brukes til å regulere miljøvirkningene fra oppdrettsanlegg etter bæreevnen i området. MOM står for Modellering Overvåkning Matfiskanlegg, Overvåkningsprogrammet er hjemlet i akvakulturdriftsforskriften og beskrevet nærmere i Norsk Standard NS 941. Overvåkingsprogrammet bestar av to typer undersøkelser; B og C. En B-undersøkelse er en kartlegging av sedimentets tilstand under anlegget gjennom en undersøkelse av en rekke sedimentvariabler. Disse gis så poeng og vurderes samlet ved hjelp av skjema og diagram for å kategorisere sedimentets i forhold til ulike tilstandsklasser: 1, 2, 3 eller 4. Sluttvurderingen av sedimentet ved undersøkelsen bestemmes av kombinasjonen av verdiene fra de forskjellige parametrene. På bakgrunn av klassifiseringen avgjøres hvilket overvåkingsprogram som skal gjennomføres i henhold til akvakulturdriftsforskriften, jf tabell 1. Tabell 1. Hyppighet for A- og B-undersøkelser på lokaliteten i forhold til påvist lokalitetstilstand Lokalitetstilstand Overvåkningsnivå, B- undersøkelse 1 meget god hvert 2. år 2 - god hvert år 3 - darlig hver 6. måned 4 meget dårlig Senest etter to måneder gjøres en utvidet B- undersøkelse med ekstra målepunkter og kjemiske analyser av sedimentet

83 MOM B UNDERSØKELSE, &SUNDET, LENVIK KOMMUNE 4 3.Resuitat Resultatene fra klassifiseringen er vist i tabell 2 nedenfor. Utfylt prøveskjema er vist i vedlegg. Tabell 2. Resultat for kiassifisering av lokaliteten (nærsonen) Parametere Gruppe 1, Faunaundersøkelse Gruppe 2, Kjemiske undersøkelser. ph/eh 1 Gruppe 3. Sensorisk undersøkelse Helhetsvurdering, tilstand 1 Tilstand Prøvetakingen viser spesielt hard bunn bestående av skjellsand og stein / fjellbunn. En slik bunntype indikerer at lokaliteten har god vannutskifting, også langs bunnen. Det ble funnet tilstrekkelig materiale i 1 av totalt 13 grabbprøver til a måle ph/eh. Ingen av stasjonene viste tegn organisk belastning. Det ble funnet dyr på 9 av stasjonene. 4.Vurderinger Helhetstilstand etter MOM - B undersøkelsen gir tilstandsklasse 1, som er beste tilstandsklasse. Første B-undersøkelse skal tas to ar etter at lokaliteten er tatt i bruk, jf frekvensene i NS 941 (tabell 2) og da fortrinnsvis når det er størst belastning eller biomasse på lokaliteten. Funnene i denne undersøkelsen bekreftes ved at det er gjennomført strømmålinger i to posisjoner innenfor et planlagt anleggsareal. Disse strømmålingene viser at det er svært god og forutsigbar strøm i hele vannsøylen (figur 1 og 2). Etter en samlet vurdering av resultatene som foreligger mener vi at lokaliteten har svært stor kapasitet i forhold til hold og oppforing av fisk.

84 MOM BUNDERSØKELSE, GiSUNDET, LENVIK KOMMUNE Gisundet Nord oc mak sirralsm o aridel nulma,s:dm [m] [cm's] e's <=lc[ ger Re!ativ vannutskiftning AntA n1r:inqer per sektor NV NIC1 NV 2:!' 1 V V Sy S s 5 in dybdc. 14 m dybd(; 59 m dybrh. Figur 1: Tabell og figur som oppsummerer noen av resultatene fra strømmålinger utført i den nordlige delen av det planlagte anleggsarealet.

85 MOM B UNDERSØKELSE. GISUNDET, LENVIK KOMMUNE 6 4.2Gisundet Sør G;ennernsntts- oa maks, og andel nu..me,:iger e som Dybde [m] G,.erlomsnittstrom ' "asima.strt rn Re!.nina av [cmis] [cm:sl ' ma'ks'«nalstrc-m _ I i 1 [ 177 'H rial.nder <-=1cm s [ Re'ativ vannt.tskiftning [1/] Antall triåinge- pel sektor NV NV Nø 2% 1 5C-4 V,) V V Sø SV Sa 5 m dybde 14 m dybd(34 m dybde58 m dybde Figur 2: Tabell og figur som oppsummerer noen av resultatene fra strømmålinger utført i den sørlige delen av det planlagte anleggsarealet.

86 MOM B UNDERSØKELSE, GISUNDET. LENVIK KOMMUNE 7 Vedlegg 1. Prøvetakingsskjema III Prøveskjema, B.1 Firma: Nord-Senja Laks AS Prosjekt nr Lokalitet: Gisundet Dato Gr. Parameter Poeng Provenummer Indeks I DyrJa ()/Nei (1). Tiistand (Gruppe I) A phmait verdi , , Eh (mv)malt verdi plus ref, poiensial ph/ehpoeng (ifilegg D) o o o o o o o, Tilstand (prøve) i Merknad ed tem t.:1:ikeer, erdwnefor s',ann be:'.-ttet Titstand (Gruppe II) 1 GassboblerJa (4) / Nei () o o o FargeLys/gra () o o o o o o o o o o o Bruntsort (2) Ingen () LuktNoe (2) Sterk (4) Fast () KonsSiensMyk (2) Løs (4) v < 1/4 () o o o o o o o Grabbyoum1/4 :: v31/4 1 (v)v'1/4 t, 2 cm () o o o Slamykkelse2it,-:8 crn 8 cm Sum Korr Sum (.22) o o 1 o o o.,..22.,., o..,2 Tilstand (prøve) T Is and (Gruppe III) 1 Middelverdi (Gruppe 8 &,., 11..,,.1 TtIstand (prøve) 1 i I Tilstand (Gruppe Il & III) 1 LOKALITETENS MIDDELTILSTANDi Signatur.

87 MOM B UNDERSØKELSE. GISUNDET, LENVIK KOMMUNE 8 III III Firma: Nord-Senja Laks AS Skjema for prøvetakningspunkt, B.2 Lokalitet: Gisundet P rosjekt nr Dato: P røvetakingssted (nummer Dyp (m) Antall forsøk på prøvetaking Bunntype: Skjellsand x x x x x x x x x x Sand/grus x Leire x x x x M udder Steinbunn x x x x x Fjellbunn x x x x x Pigghuder *Krepsdyr *Bløtdyr Få Få Fa Fa Fa Fa Fa Fa *M ark Fa Fa Fa Fa Fa Fa M alacoceros fuliginosa Dyr fra anleggsinstallasjon For/fekalier Beggratoa Spontan bobling Bobling (ved prøvetaking) Bobling (i prøve) Gra bb areal: 25 cm2 *Fa/M ange/en art dominerer. Antall individer noteres SKJEMA FOR KONTROLBET1NGELSER Sjøvann Sediment ph-buffer Temperatur 2, ph 8, Eh (mv) 193 Ref. elektrode, potensial (mv:) 214 Signatur:

88 MOM B UNDERSØKELSE,GISUNDET LENVIK KOMMUNE 9 Vedlegg 2. Olex kart 13:37:1 Dybdekowr I Kartualg O 1C3 ' Pluttt-rlag Olex Figur 3. Kart over lokaliteten som viser plassering av planlagt anlegg og stasjonene. Fargene på punktene viser middelverdi gruppe Il og III (jf Prøveskjema B.1, vedlegg 1) for hver stasjon. Grønn gir tilstand 1, blå tilstand 2, gul tilstand 3 og rød tilstand 4. F

89 MOM BUNDERSØKELSE, GISUNDET LENVIK KOMMUNE 1 ri.ver,c T,.trer iç13d 1 Hvt lirsv Ltt 14:7:31 Kamera4meterover vann < > >> Plotterlag >>> AnAet Forsi as sriess tlee,t Kledd el:ernonvt flite Ge,nmelt alterlienvz sn:ess 11-4ettinfes js Penode Fellskierm Se bjie IVIs Vex.one B,kove.; Hoyre 1X Olex Figur 4. Topografisk bunnkart med planlagt anlegg prøvestasjoner inntegnet. Vedlegg 3. Prøvestasjoner, posisjon og dybde Tabell 3: Posisjon og dybde for prøvestasjonene som inngår i undersøkelsen Stasjon nr. Nordlig bredde Østlig lengde Dybde (meter)

90 VEDLEGG 5 BEREDSKAPSPLAN ( Mattilsynets etableringsforskrift 6.5.1)

91 f lord-senja Dokument: Ka ittel: Godkjent av: 17.2 Beredska s lan rømmin / havari/ uvær 17 - Beredska s lan rømmin / havari/ uvær EJ Vers'on: 5. Dato: Beredskapspian Definis'on / "T er" beredska Når det meldes om uvær inspiseres land og sjøanlegg. BEREDSKAP VED UVÆR Alt løst fjernes eller festes. Fortøyninger, merder, nøter med mer. sjekkes slik at det er ifølge standard/planer. Under uværet vurderer man om det er mulig å foreta inspeksjon av anlegg fra båt eller visuelt fra land. Daglig leder og eventuelt lokalitetsansvarlig varsles. BEREDSKAP VED HAVARI Om mulig iverksettes straks arbeid med å begrense skadevirkningene, og i alle fall så snart været tillater det. Ved rømming KAN fisken oppholde seg en tid i lokalt BEREDSKAP VED ROMMING farvann. Gjenfangst må startes så snart forholdene tillater det. Lokale fiskebåter engasjeres i tillegg til bruk av eget utstyr. Se også varslingsrutiner og gjenfangstprotokoll. BEREDSKAP VED AKUTT Daglig leder kontaktes, som igjen kontakter veterinær. DØDELIGHET Féringen vurderes stoppet. Dødfiskopptaket intensiveres. Dersom dødeligheten er begrenset til en eller et mindre antall mærer søkes disse isolert så godt som mulig. VARSLINGSRUTINER Røkterne på sjøen har ansvaret for å varsle daglig leder. Daglig leder forestår det videre varslingsarbeid så som tilkalling av dykker, gjenfangstfisker, veterinær, eventuell varsling av fiskeridirektorat / annen myndighet, forsikringsselskap eller lignende. Telefonliste finnes på eget oppslag både om bord i båtene og på land. IK Havbruk Utskriftsdato:

92 1).C)Nord-Sen a Dokument: 17.2 Beredska s lan rømmin / havari/ uwer Ka 17 - Beredska s lan rommin / havari/ uwer L@IV Godk'ent av: EJ Vers'on: 5. Dato: G. enfan st etter rommin Ved rømming eller mistanke om rømming skal gjenfangst igangsettes. Gjenfangst har som målsetning å redusere omfanget av rømmingen. Vi plikter å varsle både mistanke om rømming og faktisk registrert røn-nning. Dette gjøres på telefon (3495) og telefax ( ) til Fiskeridirektoratet (jfr. egen telefonliste). Eget skjema på internett. og Straks anlegget er sikret, eller parallelt hvis tilstrekkelig mannskap, igangsettes gjenfangst etter rømt fisk. I tillegg til eget utstyr lagret i redskapslager kan vi både låne hos fiskere og benytte oss av fiskere vi har avtale med eller andre fiskere som engasjeres avhengig av omfanget. Det skal alltid finnes ekstra nøter på landbasen som kan skiftes dersom det er nødvendig ved skade på not. Ekstra anker og tauverk skal også finnes på landbasen. Vurder om det må iverksettes tiltak med nye merder, nøter med mer. Vi har egen avtale med fisker Morten Johansen, Botnhamn men også andre fiskere eller dykker kan engasj eres. Garna "fløytes" fortrinnsvis så nært den aktuelle mæra som mulig og på flest mulig steder (vurder strømretning). Utenfor selve fortøyningsområdet kan man også forsøke bunngarn. I samarbeid med våre fiskere (bedriften leier ut redskapslager til 8 fiskere) kan det på svært kort varsel skaffes garn i nær sagt alle maskevidder. Vurder nøye hvilken maskevidde som er mest hensiktsmessig. IK Havbruk Utskriftsdato:

93 N Nordj-Se a Dokument 17.2 Beredska s lan rømmin / havari/ uvær Ka ittel: 17 - Beredska s lan rømmin / havari/ uwer Godkjent av: EJ Vers'on: 5. Dato: Forebyggende tiltak mot romming - OPPSUMMERING Det henvises til kapitlene i denne håndbok IK Havbruk. Kapittel 1. Røktere med lang erfaring og dokumenterte kunnskaper Kapittel 3. Journalføring, sjekkliste, logg og risiko kartlegging Kapittel 7. Driftsplan / opplegg. Det er forebyggende med minst mulig håndtering, deling, poseskift osv. Det er også forebyggende med "håndterbare" enheter (størrelse). Kapittel 9. Dykkerinspeksjoner og kamerainspeksjoner Kapittel 1. Egne båter som håndterer fortøyningene og kvalifisert personell for å sette ut og vedlikeholde, ikke avhengig av å vente til leid båt eller personell kan komme. Kapittel 17. Beredskapsplan, finnes om bord i båtene, varslingsmtiner, gjenfangst, telefon og utstyrsliste etc. Kapittel 18. Beredskapsplan ved sykdom / dødfisk. Tilstrekkelig opptak av død fisk i alle situasjoner er viktig for fiskehelsen men også rømningsforebyggende (dødfisk utgjør tyngde på posen). IK-Havbruk håndboken kapittel 19 Instmkser (for alle arbeidsoperasjoner som er risiko kartlagt i kapittel 3). Kapittel 1. Målsettting. Erfaringsutveksling om praktiske måter å forebygge rømming gjøres bl. a. på mandagsmøtene. Botnhamn 19. August 23, Oppdatert 19. August 25, Desember 28 og Desember 212. IK Havbruk Utskriftsdato:

94 i>enord-sena Beredska s lan dødeli hed s kdoin: Lnit@2@, Dok.id.: 3.2 I Skrevet av: EJ imp Godkjent av: MP Versjon: I. Gjelder fra: 3.4,2 13 Sidenr: 1 av 2 Varsling: Røktere varsler daglig leder umiddelbart ved mistanke om sykdom eller økt dødelighet. Daglig leder eller den han bemyndiger varsler veterinær ved: Økt dødelighet Økning av svimere eller at fiskens adferd forandres brått og uforklarlig Matlysten går brått ned Store mengder alger eller maneter i sjøen Veterinæren utfører helsekontroll uten unødig opphold for å finne årsaksforhold Daglig leder varsler Mattilsynetstraks ved uavklart forøket dødelighet: Ved større dødelighet enn,5 promille pr. dag pr mære. Fisk over,5 kg, dødelighet over,25 promille pr. dag pr. mære. - Videre skal Mattilsynet varsles ved mistanke om sykdom på liste 1, 2 eller 3. Daglig leder vurderer evt varsling av AkvaRen, Fiskeridirektorat, forsikringsselskap og øvrige. Tiltak som vurderes: Fåringen vurderes stoppet. Dødfiskopptaket intensiveres. Dersom dødeligheten er begrenset til en eller et mindre antall mærer søkes disse isolert så godt som mulig. Avtale om beredskap: Vi har avtale med AkvaRen som avtaker av ensilasje kategori 2 og 3 og det er utarbeidet egne løsninger for beredskap ved sykdom og massedød. De har både biler og båter som kan hente død fisk og ensilasje fra oss. De har også mobilt nødslakteanlegg som kan brukes hvis behov. Vi har vurdertfølgende scenariersom kan oppstå: Begrensetmengde dødfisk: Mengden er ikke større enn at vi klarer å håndtere fisken med dødfiskhåv i mæra. Dødfisken behandles i vår egen dødfisk-kvern og leveres til godkjent mottaker som kategori 2 ensilasje. Instruks for dødfiskbehandling følges. Større mengde dødfisk enn vi klarer å håndtere med egen dødfiskhåving: Medeiere i selskapet er eiere av båter som kan leies inn ved behov. Disse kan kjapt pumpe all dødfisken om bord og føre den til land hvor den kvernes med bedriftens utstyr og går til ensilasje kategori 2 som hentes av AkvaRen. Eventuellt kan AkvaRen tilkalles for å hente dødfisken i væsketette containere. Dette må i så fall godkjennes av Mattilsynet først.

95 Beredskapsplan dødelighet/ s3.kdom: Dok.id.: 3,2 1 Versjon: 1. Side: 2 av 2 Slakting av fisk ved sykdomsutbrudd: I en nødsituasjon der man ønsker raskt å ta ut levende fisk fordi den representerer stort smittepress overfor annen ikke syk fisk og/ eller fordi det ikke er god fiskevelferd å ha syk eller skadet fisk stående er det naturlig med dialog med både veterinær og Mattilsyn først for å slakte fisken på eget slakteri. Ved destruksjon av levende fisk ute på anlegg tilkalles AkvaRen. Situasjon vurderes i samråd med veterinær og Mattilsyn og hvis nødvendig med nedslakting bestilles AkvaRen med sitt nødslakteanlegg. Utstyr: 4 trucker, 3 kraner på kai og 2 meter kai og stor uteplass som kan håndtere fiere båter og trailere samtidig. Ensilasjeanlegg. Ved en krisesituasjon kan vi bruke slakteriets ensilasjeanlegg for ensilering, lager kapasiteten blir da 4 tonn. Slakteri. Bedriften har eget slakteri som ikke slakter fisk for andre oppdrettere. Dette kan således benyttes i enhver krisesituasjon hvor dette er ønskelig / nødvendig. For eksempel ved algeangrep der noe av fisken er mulig å berge levende. Vi kan på kort varsel slepe mærer til slakteriet. Båter. Hver lokalitet har sin båt. Medeiere i selskapet er eiere av båter som ved behov kan leies inn. I tillegg kan vi rekvirere båter for bruk ved evt. krise. Dette i tillegg til speed båt som også kan benyttes til visse ting (transport av personell og fisk, men i liten grad opptak av dødfisk). Samarbeid. Bedriften har samarbeid med dykkerfirma, fiskere med eget fartøy og gjenfangstutstyr. I tillegg har vi mulighet for å leie inn hjelp fra NRS som vi er en del av. Referanser: Forskrift om omsetning av akvakulturdyr 27

96 1>CPo['d-Seil a Dokument: 18.2 Tele onliste dødli het/ s kdom Vers'on: 5. Ka ittel: E18j- Beredska s lan dødli het / s kdom Godkjent av: Dato: TELEFONLISTE BEREDSKAPSPLAN DØDELIGHET/ SYKDOM: KONTORET (NSL A/S) DAGLIG LEDER, PRIVAT / MOB. OPPDRETTSBÅT P.E.R OPPDRETTSBÅT KJÆMPA OPPDRETTSBÅT ELISABET / VED BEHOV FOR VETERINÆR ELLER VARSLING AV MATTILSYN SENJA FISKEHELSETJENESTE VETERINÆR MOBIL MATTILSYNET 22 4 VED BEHOV FOR BRØNNBÅT Egen båt, Kjæmpa Ro rederiet, Knut Hansen VED BEHOV FOR HJELP FRA FISKEBÅTER Brattfjell, Willy Morten Johansen Einarson, Botnhamn Fisk AS Johan Martin, Johan Martin ANS VED BEHOV FOR DYKKER Keneth Larsen Karl Kristian Eilertsen VED BEHOV FOR MAURSYRE Akva Ren AS Felleskjøpet Finnsnes VED BEHOV FOR TRANSPORT Akva Ren AS Comer Jensen IK Havbruk Utskriftsdato:

97 ord-sen Liv Dokument: 17.1 Tele onliste rørnmin / havari/ uvær Kapittel:17 - Beredska s lan rørnmin / havari / uvær Godkjent av:ej Versjon: 5. Dato: Telefonliste rømming/ havari/ uvær: TELEFONLISTE BEREDSKAPSPLAN LAKSEOPPDRETT BRANN 11 POLITI 112 LEGE 113 KONTORET (NSL A/S) DAGLIG LEDER, PRIVAT/ MOB / OPPDRETTSBÅT P.E.R OPPDRETTSBÅT KJÆMPA OPPDRETTSBÅT ELISABET REDNINGSSKØYTA 216 LEGEKONTOR LENVIK KOMMUNE FISKERIDIREKTO TET Tlf Fax , [email protected] SENJA FISKEHELSETJENESTE MAT TILSYNET 22 4 UTSTYR VED RØMMING: 1 garn i hver båt. 1 ferdig garn på land. Avkastnot i båtene Ekstra nøter på landbasen Mange garn i redska slager. EKSTERN HJELP FRA FISKER Morten Johansen VED BEHOV FOR BRØNNBÅT: Ro rederiet, Knut Hansen VED BEHOV FOR DYKKER Finnsnes Dykkesenter Keneth Larsen IK Havbruk Utskriftsdato:

98 VEDLEGG6 1K ARVAKULTURDOKUMENTASJON Matilsynets etableringsforskrift 6.1.9)

99 Dok. navn: Godkjent av: IK- Akva Innholds orte nelse MP Dato: Dok. nr.:. Side:lav 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: Kap Kap 1 Kap 2 Kap 3 Kap 4 Kap 5 Kap 6 Kap 7 Kap 8 Kap 9 Kap 1 Kap 11 Forside, kapitteloversikt Mål, organisasjon og opplæring 1.1 Målsetting 1.2 Organisering 1.3 Op læring Tillatelser 2.1 Tillatelser Risikovurcleringer, handlingsplaner og logg 3.1 Risikovurdering sykdom, velferd, dødelighet og hygiene 3.2 Risikovurdering rømming av fisk 3.3 Handlingsplaner, logg Journalføring og rapportering 4.1 Dagsjournal matfisk 4.2 Instruks for rapportering av biomasse Lakse1us 5.1 Luseplan 5.2 Registrering av lakslus Forskrifter 6.1 Oversikt over lover og forskrifter Driftsplan og hygiene 7.1 Driftsplan 7.2 Hygieneplan matfiskanlegg Smoltleveranser 8.1 Smoltleveranser Dykkerinspeksjoner 9.1 Dykkerinspeksjoner 9.2 Dykkerrapport 9.3 Kopi avtale Fortøyninger, hovedkomponenter 1.1 Fortøyninger og hovedkomponenter 1.2 Kontrollskjemaer Veterinærbesøk 11.1 Veterinærbesøk

100 K)Nord-Senja 1K- Akva Dok. nr.:. Dok. navn: Innholds orte nelse Godkjent av: MP Dato: Side: 2av Avtale med veterinær 11.3 Veterinær helse plan (VHP) Kap 12 Kap 13 Kap 14 Kap 15 Kap 16 Kap 17 Kap 18 Kap 19 Kap 2 Kap 21 Legemiddelbruk 12.1 Legemiddelbruk 12.2 Registrering av legemiddelbruk Andre offentlige inspeksjoner 13.1 Beskrivelse av andre offentlige inspeksjoner Prøveuttaking (IPN osv) Lokalitetsundersøkelser (MOM, Nytek) 15.1 lokalitetsundersøkelser Dødfisk leveranser 16.1 Dødfiskbehandling 16.2 Registrering dødfiskbehandling Beredskapsplan; rømming og havari 17.1 Telefonliste rømming, havari, uvær 17.2 Beredskapsplan rømming og havari Beredskapsplan, dødelighet og sykdom 18.1 Beredskapsplan dødelighet og sykdom 18.2 Telefonliste dødelighet og sykdom Instrukser Div instrukser 19.1 Instruks for klargjøring av lokalitet 19.2 Instruks og skjema for avlusing med presenning 19.3 Instruks for utsett av not 19.4 Instruks for lodding av not dødfiskhåv 19.5 Instruks for opplining av not Dokumentstyring 2.1 Instruks for dokumentstyring Avvik og interne revisjoner 21.1 Instruks for avviksbehandling 21.2 Skjema for avvik og forebyggende tiltak 21.3 Instruks for intern revisjon

101 Nord-Sei a Risikovurdering fiskevelferd mni.: L@IW ffi Dok.id.: Gjelder fra: Skrevet av: MP Godkj. av: EJ Versjon: :213 Sidenr: 1 av 5 RISIKOVURDERING FISKEVELFERD, SYKDOM, DØDELIGHET OG HYGIENE: Nord Senja Laks AS har ut fra mange års erfaring kartlagt farer som er aktuelle for vår driftsform. Vi har gjennomgått hvert enkelt prosesstrinn og spurt oss hva som kan gå galt i forhold til fiskevelferd, sykdom, dødelighet og hygiene. Ut fra dette har vi vurdert risiko. Vi har brukt en enkel risikomatrise for å få et bilde av risikoen. Der det er nødvendig med ytterligere tiltak overføres dette til en handlingsplan slik at vi har oversikt over hva som skal gjøres og når det er utført og i orden. Lokalitetsansvarlige har medvirket aktivt i dette arbeidet. Risikornatrise: e < 6.1 -;- 2 2 SN3A3SNON LAV MED1UM HØY SANSYNLIGHET Grønn / 1-2: Liten eller ingen risiko, evt ivaretatt av forutsetninger/ tiltak. Ytterligere risikoreduserende tiltak ikke nødvendig. Gul/ 3-4: Risikoreduserende tiltak vurderes. Rød/ 6-9: Vil som oftest kreve strakstiltak eller høy beredskap. Ved vurdering av risiko er konsekvens og sannsynlighet gradert slik: Konsekvens: Liten. Middels. Kan føre til mindre alvorlig sykdom / konsekvens 3. Stor. Alvorlig. Medfører stor dødelighet hos fisk og / eller høy smittefare. Sannsynlighet: 1. Tenkelig 2. Har skjedd/ kan skje 3. Har skjedd flere ganger/ kunne ha skjedd flere ganger. :Noid Senja Lak, Sign.: EJ Dok.Id: 3 I 2 Ver. I /

102 - RISIKOVURDERING AV DYREVELFERD, SYKDOM, DØDELIGHET OG HYGIENE: Prosesstrinn Fare: Hva kan gå galt i forhold til: -Dyrevelferd -Sykdom og dødelighet -Hygiene/ mattrygghet renhold Arsak: Forebyggende tiltak/ handling:risiko Dokumentasjon: farge / tall Utsett av - Skjell og groe på mær, fare for - Ikke rengjort mær mærer og luselarver og annen smitte. poser - Skitne og ikke desinfiserte - Ikke vasket/ des oser ose Bronnbåt - Mattrygghet: Utslipp av olje/ - Feil hos mottak av solar, forurenset vann suges inn brønnbåten smolt og i brønnbåtens system - Dårlig smolt kan flytting av - Fiskehelse: Sykdom medføre sykdom og fisk - Fiskevelferd, fisken slår seg i lav dyrevelferd. møte m havet - Manglende desinf. Pumpeslangen for F6rbåt blir smittet i «vår» fjord høyt over havflata og fører smite med seg. Ikke dialog med forselska Levering av - Hygiene: Båt fører med seg Mangelfulle krav til f6r m båt smitte fra andre oppdrettere leverandør om eller bil hygiene og orden - Rutiner for vask av mærer Rutiner for innsending av alle poser til vask og des etter opptak fra havet. - Visuell sjekk av hav rundt båt Skaffe GG godkjent smolt - Sjekke brønnbåts dok - Årvåken kranoperatør passer slangeposisjonen, opplæring - Hvis sykdom her i fjorden bestilles ikke fàrbåt, men bestiller bil fra fabrikken. - Krav til at leverandør er GG godkjent og har egne rutiner for renhold og desinfeksjon. Dafôret leveres til landbase minimeres risikoen -Mærejournal -Servicekort notposer - Noteres i besøkslogg hvis avvik -Dok fra leverandør 3 -Dok fra brønnbåt -Opplæring AB Inspeksjon/ dokumentasjon på at vask/ des er gjort ": I S I Sign.: I Dok.Id: ' Ver.: 21, Side:2 av 5

103 FORTS. RISIKOVURDERING AV DYREVELFERD, SYKDOM, DØDELIGHET OG HYGIENE: Prosesstrinn Ettersyn av anlegg, drift og kontroll Foring av fisk Avlusing og sortering Opptak av svimere og dødfisk Fare: Hva kan gå galt i forhold til: -Dyrevelferd -Sykdom og dødelighet -H iene/ mattr het -renhold -Orden og renhold -Smitte -Oksygenmangel - Fiskehelse: Forurenset får, utgått på dato Fiskehelse: Underfgring/ sult Hygiene: Skitten automat - Fiskevelferd: Fisken presses for hardt i avkast/ opplining - Fiskevelferd: Plages av mye lus -Fiskehelse: Skitten presenning Fiskehelse: -Smitteoverføring via båter / utstyr - Smitte over til villfisk -Fiskevelferd: Fisk pines -Smitteoverføring - Fare for manglende varsling til daglig leder og m ndi hetene Arsak: Forebyggende tiltak/ handling: Risiko Dokumentasjon: farge / tall -Dårlige rutiner for - Opplæring -Føring av journal renhold og - Gode rutiner på orden og renhold - Opplærings plan smitteminimering -Visuell kontroll av groesituasjonen i -Hygieneplan -Groing på pose havet. Oksygenmåling på lokalitet Miljøstasjon -logg Useriøs leverandør - Krav til leverandør - Fgravtale Dårlig lagerstyring - Lagerstyring -FiFo Manglende rutiner - Aq sensorer i hver mære Mangelfull jobb - Årvåken røkter, rutiner for renhold - Registrere renhold automater - Opplæring - Uerfarent personell -Opplæring og årvåkenhet Opplærings plan - Sein avlusing - Rutiner for telling og tiltak 4 Luseplan Manglende rutiner - Skylle presenning i havet før og etter bruk Manglende rutiner - Rutiner for vask og skifting av klær Hygieneplan og utstyr - Villfisk smittes/ evt - Dialog og samarbeid m veterinær resistensutviklin - Ikke korrekt avliving -Opplæring av svimere 4 - Instruks for Smitte mellom - Håv og utstyr vaskes/ desinfiseres dødfiskbehandling mærer -Klare rutinebeskrivelser Dårlig opplæring og rutiner - Beredskapsplan sykdom/ økt dødeli het S Sign. fl Dok.Id: ' Ver. Side:3 av 5

104 FORTS. RISIKOVURDERING AV DYREVELFERD, SYKDOM, DØDELIGHET OG HYGIENE: Prosesstrinn Dødfiskbehandling om bord og på land Smittebegrensing Medisinering Lusetelling / Prøvetaking/ Målinger Fare: Hva kan gå galt i forhold til: -Dyrevelferd Sykdom og dødelighet -H iene/ mattr het -renhold - Hygiene: Smitte - Dyrehelse: Smittespredning Fare for manglende varsling til da li leder o m ndi hetene - Sykdom og dødelighet - Orden og renhold / hygiene - Besøkende har smitte fra andre anlegg - Ytre miljø påvirkes av medisiner - Mattrygghet: Medisinrester i fisken Fiskevelferd: Feil medisinering - Sykdom: Skitne hansker og utstyr fører til smitte - Fiskevelferd: Stresse fisk v opptak. Kaldt vær slik at fisk dør etter telling Arsak: - Smitte mellom lokaliteter og mærer - Ikke drept alle bakterier - Dårlig opplæring og rutiner - Manglende opplæring og rutiner - Utstyr flyttes mellom båter/ lokaliteter/ generasjoner Gjenbruk av sko, utst r etc. Ikke godkjent medisin Ikke overholdt tilbakeholdelsestid Manglende dialog m veterinæren -Dårlige hygiene rutiner Manglende opplæring Forebyggende tiltak/ handling: Risiko Dokumentasjon: farge / tall - Håv og utstyr vaskes/ desinfiseres -Hygieneplan Utstyr flyttes ikke mellom båter/ 4 lokaliteter -Registrere dødfisk i Klare rutinebeskrivelser journal - Beredskapsplan s kdom/ økt dødeli het -Opplæring 3 -Registrering av renhold -Hygienerutiner og orden Besøkende bruker sko og utstyr fra oss -Hygieneplan, besøkslogg i båtboka -Bruke godkjent veterinær ved all Resepter og oversikt medisinering og fiskehelsevurdering 3 over brukte medisiner - Skilting om medisinering - Manglende opplæring og rutiner - God dialog m veterinær - Opplæring -Hygieneplan - Erfaren røkter. Fisk som er brukt til telling avlives hvis kaldt vær. Vurderes mhp temp og vind fra gang til an. Serii. Sign. Dok.Id: Ver. Side:4 av 5

105 FORTS. RISIKOVURDERING AV DYREVELFERD, SYKDOM, DØDELIGHET OG HYGIENE: Prosesstrinn Levering av fisk -Brønnbåt: -Til slakteri: Fare: Arsak: Hva kan gå galt i forhold til: -Dyrevelferd Sykdom og dødelighet -Hygiene/ mattrygghet -renhold Brønnbåt, se tidligere pkt. Forebyggende tiltak/ handling: Risiko Dokumentasjon: farge / tall 3 Sleping av merd til slakteri Mattrygghet: Ikke overholdt tilbakeholdelsestid Fiskehelse: For rask sleping av mære - Rutinesvikt Uerfaren operatør -Skilting om medisinering -Erfaren operatør, disponering av personell 3 - Medisinering Ventemerd -Fiskehelse: Fisk stresses For lite oksygen i mæra -Sammenpressing av fisk Lite oksygen i lokaliteten -Erfarent personell ansvarlig for opplining og håving. -Måling og kontroll med oksygennivået 3 -Oksygenlogging Handlingsplan for å utbedring av dokumentasjon og andre tiltak, se egen fil. N! Sign. Dok.Id: Ver.: Side:5 av 5

106 ord-setiad okument: Ka ittel: Godkjent av: 4.1 Da s'ournal mat isk 4 - Jouranl orin LVR Vers'on: 5. Dato: Lokalitet Dag/Dato Stryk det som ikke passer Fôrtype Merde 1 Opal / Robust 25 Merde 2 Opal / Robust 1 25 Merde 3 Opal / Robust 1 25 Merde 4 Opal / Robust 1 25 Merde 5 Opal / Robust 1 25 Merde 6 Opal / Robust 25 Merde 7 Opal / Robust 25 Merde 8 Opal / Robust Temp: Generasjon Uke/Mnd Sign.: Type og mengde: Astamengde Får Sum får Død Sjekket Kjemikal. Medisin 3 A 5A 3 A 5A 3 A 5A 3 A 5A 3 A 5A 3 A 5A 3 A 5A 3 A 5A Oksygen: Brakklegging: Ukentlig sjekkliste alle merder: Haneføtter: Innfestning, gnag Not: Hoppegjerde, hovedtau, synlig del av sidetau: Bruddskade, klemskade, gnag Notlin: hull, skade, ekstra nøye rundt vannlinjeløkke Vannlinjeløkke: Se etter overbelastning og skade Toppløkke: Se etter belastning og skade Merde: Se etter skade. Riper/ hakk over 2 mm dybde skal rapporteres som avvik Stolper, klammer, klosser, forsterkning base. (se etter skade) Automat: Notgjennomføring, sinkklosser, klaver innfesting (bolter, foringer) Kamera: Sjekk for villfisk inni noten Kryss av for OK/ rettet: Kommentarer: (dødelighet, predatorer osv) Fôrlager: Opal A Opal A Robust A Evt. flere kommentarer bruk baksiden av arket. Robust A 1K Havbruk

107 KINIord-n Dokument:4.1 Da s'ournal mat isk Ka ittel:4 - Jouranl orin Godkjent av:lvr Vers'on: 5. Dato: Lokalitet Generasjon Dag/Dato Uke/Mnd Sign.: Stryk det som ikke passer Type og mengde: Fôrtype Astamengde Får Sum får Død Sjekket Kjemikal. Medisin Merde 1 Opal / Robust 25 3 A 5A Merde 2 Opal / Robust A 5A Merde 3 Opal / Robust A 5A Merde 4 Opal / Robust A 5A Merde 5 Opal / Robust A 5A Merde 6 Opal / Robust 25 3 A 5A Merde 7 Opal / Robust 25 3 A 5A Merde 8 Opal / Robust 3 A 5A Temp: Oksygen: Brakklegging: Ukentlig sjekkliste alle merder: Haneføtter: Innfestning, gnag Kryss av for OK/ rettet: Not: Hoppegjerde, hovedtau, synlig del av sidetau: Bruddskade, klemskade, gnag Notlin: hull, skade, ekstra nøye rundt vannlinjeløkke Vannlinjeløkke: Se etter overbelastning og skade Toppløkke: Se etter belastning og skade Merde: Se etter skade. Riper/ hakk over 2 mm dybde skal rapporteres som avvik Stolper, klammer, klosser, forsterkning base. (se etter skade) Automat: Notgjennomføring, sinkklosser, klaver innfesting (bolter, foringer) Kamera: Sjekk for villfisk inni noten Kommentarer: (dødelighet, predatorer osv) Fårlager: Opa A Opa A Robust A Evt. flere kommentarer bruk baksiden av arket. Robust A IK Havbruk

108 FORTS.RISIKOVURDERINGAV DYREVELFERD,SYKDOM,DØDELIGHETOG HYGIENE: Prosesstrinn Fare: Hva kan gå galt i forhold til: -Dyrevelferd Sykdom og dødelighet -Hygiene/ mattrygghet -renhold Arsak: Forebyggende tiltak/ handling: Risiko Dokumentasjon: farge / tall Levering av fisk -Brønnbåt: -Til slakteri: Brønnbåt, se tidligere pkt. 3 Sleping av merd til slakteri - Mattrygghet: Ikke overholdt tilbakeholdelsestid Fiskehelse: For rask sleping av mære Rutinesvikt Uerfaren operatør -Skilting om medisinering -Erfaren operatør, disponering av personell 3 - Medisinering Ventemerd -Fiskehelse: Fisk stresses -For lite oksygen i mæra -Sammenpressing fisk Lite oksygen i lokaliteten av -Erfarent personell ansvarlig for opplining og håving. -Måling og kontroll med oksygennivået 3 -Oksygenlogging Handlingsplan for å utbedring av dokumentasjon og andre tiltak, se egen fil. N.rd St,1H I Sign.. Dok.ld: I yer.: (v, Side:5 av 5

109 FORTS. RISIKOVURDERING AV DYREVELFERD, SYKDOM, DØDELIGHET OG HYGIENE: Prosesstrinn Fare: Arsak: Forebyggende tiltak/ handling: Risiko Dokumentasjon: Hva kan gå galt i forhold til: farge / -Dyrevelferd tall -Sykdom og dødelighet -H iene/ mattr het -renhold Dødfisk- - Hygiene: Smitte - Smitte mellom - Håv og utstyr vaskes/ desinfiseres -Hygieneplan behandling - Dyrehelse: Smittespredning lokaliteter og mærer - Utstyr flyttes ikke mellom båter/ 4 om bord og - Ikke drept alle lokaliteter -Registrere dødfisk i på land bakterier - Klare rutinebeskrivelser journal - Fare for manglende varsling til - Dårlig opplæring og - Beredskapsplan da li leder o m ndi hetene rutiner s kdom/ økt dødeli het Smitte- - Sykdom og dødelighet - Manglende -Opplæring begrensing - Orden og renhold / hygiene opplæring og rutiner 3 -Registrering av renhold - Utstyr flyttes -Hygienerutiner og orden mellom båter/ lokaliteter/ -Hygieneplan, - Besøkende har smitte fra generasjoner - Besøkende bruker sko og utstyr fra besøkslogg i båtboka andre anlegg - Gjenbruk av sko, oss utst r etc. Medisinering - Ytre miljø påvirkes av Ikke godkjent -Bruke godkjent veterinær ved all Resepter og oversikt medisiner medisin medisinering og fiskehelsevurdering 3 over brukte medisiner - Skilting om medisinering - Mattrygghet: Medisinrester i - Manglende opplæring og rutiner fisken Ikke overholdt - God dialog m veterinær Fiskevelferd: Feil medisinering tilbakeholdelsestid Manglende dialog m veterinæren Lusetelling / - Sykdom: Skitne hansker og -Dårlige hygiene - Opplæring -Hygieneplan Prøvetaking/ utstyr fører til smitte rutiner Målinger Fiskevelferd: Stresse fisk v -Manglende - Erfaren røkter. Fisk som er brukt til opptak. Kaldt vær slik at fisk opplæring telling avlives hvis kaldt vær. dør etter telling Vurderes mhp temp og vind fra gang til an. Sign.:LT Dok.Id: Ver.: Side:4 av 5

110 FORTS. RISIKOVURDERING AV DYREVELFERD, SYKDOM, DØDELIGHET OG HYGIENE: Prosesstrinn Ettersyn av anlegg, drift og kontroll Fare: Hva kan gå galt i forhold til: -Dyrevelferd -Sykdom og dødelighet -H iene/ mattr het -renhold -Orden og renhold -Smitte Oksygenmangel Arsak: -Dårlige rutiner for renhold og smitteminimering Groing på pose Foring av - Fiskehelse: Forurenset f6r, - Useriøs leverandør fisk utgått på dato - Dårlig lagerstyring Fiskehelse: Underf6ring/ sult - Manglende rutiner - Hygiene: Skitten automat - Mangelfull jobb Avlusing og sortering Opptak av svimere og dødfisk - Fiskevelferd: Fisken presses for hardt i avkast/ opplining - Fiskevelferd: Plages av mye lus -Fiskehelse: Skitten presenning Fiskehelse: -Smitteoverføring via båter / utstyr - Smitte over til villfisk -Fiskevelferd: Smitteoverføring Fisk pines - Fare for manglende varsling til daglig leder og m ndi hetene Uerfarent personell - Sein avlusing - Manglende rutiner Manglende rutiner Villfisk smittes/ evt resistensutviklin - Ikke korrekt avliving av svimere Smitte mellom mærer Dårlig opplæring og rutiner Forebyggende tiltak/ handling: Risiko Dokumentasjon: farge / tall - Opplæring - Gode rutiner på orden og renhold -Visuell kontroll av groesituasjonen havet. Oksygenmåling på lokalitet Krav til leverandør Lagerstyring -FiFo Aq sensorer i hver mære - Årvåken røkter, rutiner for renhold automater Opplæring -Opplæring og årvåkenhet - Rutiner for telling og tiltak - Skylle presenning i havet før og etter bruk - Rutiner for vask og skifting av klær og utstyr Dialog og samarbeid m veterinær -Opplæring 4 - Instruks for - Håv og utstyr vaskes/ desinfiseres dedfiskbehandling -Klare rutinebeskrivelser i -Føring av journal - Opplærings plan -Hygieneplan Miljøstasjon -logg - F6ravtale - Registrere renhold Opplærings plan 4 Luseplan Hygieneplan - Beredskapsplan sykdom/ økt dødeli het `Nen, Sign. I i Dok.ld: ' Ver.: Side:3 av 5

111 RISIKOVURDERING AV DYREVELFERD, SYKDOM, DØDELIGHET OG HYGIENE: Prosesstrinn Fare: Hva kan gå galt i forhold til: -Dyrevelferd -Sykdom og dødelighet -Hygiene/ mattrygghet renhold Arsak: Forebyggende tiltak/ handling:risiko Dokumentasjon: farge / tall Utsett av - Skjell og groe på mær, fare for - Ikke rengjort mær mærer og luselarver og annen smitte. poser - Skitne og ikke desinfiserte - Ikke vasket/ des oser ose Bronnbåt - Mattrygghet: Utslipp av olje/ - Feil hos mottak av solar, forurenset vann suges inn brønnbåten smolt og i brønnbåtens system - Dårlig smolt kan flytting av - Fiskehelse: Sykdom medføre sykdom og fisk - Fiskevelferd, fisken slår seg i lav dyrevelferd. møte m havet - Manglende desinf. Pumpeslangen for høyt over havflata -F6rbåt blir smittet i «vår» fjord og fører smite med seg. - Ikke dialog med forselska Levering av - Hygiene: Båt fører med seg - Mangelfulle krav til fôr m båt smitte fra andre oppdrettere leverandør om eller bil hygiene og orden Rutiner for vask av mærer - Rutiner for innsending av alle poser til vask og des etter opptak fra havet. Visuell sjekk av hav rundt båt Skaffe GG godkjent smolt - Sjekke brønnbåts dok - Årvåken kranoperatør passer slangeposisjonen, opplæring - Hvis sykdom her i fjorden bestilles ikke fàrbåt, men bestiller bil fra fabrikken. - Krav til at leverandør er GG godkjent og har egne rutiner for renhold og desinfeksjon. Dafiiret leveres til landbase minimeres risikoen -Mærejournal Servicekort notposer Noteres i besøkslogg hvis avvik -Dok fra leverandør 3 -Dok fra brønnbåt -Opplæring AB Inspeksjon/ dokumentasjon på at vask/ des er gjort Sign. I Dok.Id: Ver.: Side:2 av 5

112 t)enord-sena j Risikovurdering fiskevelferd inm.: Ulwm Dok.id.: Gjelder fra: Skrevet av: MP Godkj. av: EJ Versjon: Sidenr: 1 av 5 RISIKOVURDERING FISKEVELFERD, SYKDOM, DØDELIGHET OG HYGIENE: Nord Senja Laks AS har ut fra mange års erfaring kartlagt farer som er aktuelle for vår driftsform. Vi har gjennomgått hvert enkelt prosesstrinn og spurt oss hva som kan gå galt i forhold til fiskevelferd, sykdom, dødelighet og hygiene. Ut fra dette har vi vurdert risiko. Vi har brukt en enkel risikomatrise for å få et bilde av risikoen. Der det er nødvendig med ytterligere tiltak overføres dette til en handlingsplan slik at vi har oversikt over hva som skal gjøres og når det er utført og i orden. Lokalitetsansvarlige har medvirket aktivt i dette arbeidet. Risikomatrise: 4 SN3A3SNON LAV MEDIUM HØY SANSYNLIGHET Grønn / 1-2: Gul/ 3-4: Rød/ 6-9: Liten eller ingen risiko, evt ivaretatt av forutsetninger/ tiltak. Ytterligere risikoreduserende tiltak ikke nødvendig. Risikoreduserende tiltak vurderes. Vil som oftest kreve strakstiltak eller høy beredskap. Ved vurdering av risiko er konsekvens og sannsynlighet gradert slik: Konsekvens: Liten. Middels. Kan føre til mindre alvorlig sykdom / konsekvens 3. Stor. Alvorlig. Medfører stor dødelighet hos fisk og / eller høy smittefare. Sannsynlighet: 1. Tenkelig 2. Har skjedd/ kan skje 3. Har skjedd flere ganger/ kunne ha skjedd flere ganger. Nord Senja Laks AS Sign.: EJ Dok.Id: 3 I 2 Ver.: I.()()/

113 or(-7,nla (Ub 1K- Akva Dok. navn: Innholds orte nelse Godkjent av:mpdato: Dok. nr.:. Side:2av Avtale med veterinær 11.3 Veterinær helse plan (VHP) Kap 12 Kap 13 Kap 14 Kap 15 Kap 16 Kap 17 Kap 18 Kap 19 Kap 2 Kap 21 Legemiddelbruk 12.1 Legemiddelbruk 12.2 Registrering av legemiddelbruk Andre offentlige inspeksjoner 13.1 Beskrivelse av andre offentlige inspeksjoner Proveuttaking (IPN osv) Lokalitetsundersøkelser (MOM, Nytek) 15.1 loka1itetsundersøkelser DocIfiskleveranser 16.1 Dødfiskbehandling 16.2 Registrering dødfiskbehandling Beredskapsplan; rømming og havari 17.1 Telefonliste rømming, havari, uvær 17.2 Beredskapsplan rømming og havari Beredskapsplan; dødelighet og sykdom 18.1 Beredskapsplan dødelighet og sykdom 18.2 Telefonliste dødelighet og sykdom Instrukser Div instrukser 19.1 Instruks for klargjøring av lokalitet 19.2 Instruks og skjema for avlusing med presenning 19.3 Instmks for utsett av not 19.4 Instruks for lodding av not dødfiskhåv 19.5 Instmks for opplining av not Dokumentstyring 2.1 Instruks for dokumentstyring Avvik og interne revisjoner 21.1 Instruks for avviksbehandling 21.2 Skjema for avvik og forebyggende tiltak 21.3 Instruks for intern revisjon

114 ord-senja IK- Akva Dok. nr.:. Dok. navn: Innholds orte nelse galt Godkjent av: MP Dato: Side: I av I INNHOLDSFORTEGNELSE: Kap Kap 1 Kap 2 Kap 3 Kap 4 Kap 5 Kap 6 Kap 7 Kap 8 Kap 9 Kap 1 Kap 11 Forside, kapitteloversikt Mål, organisasjon og opplæring 1.1 Målsetting 1.2 Organisering 1.3 Op læring Tillatelser 2.1 Tillatelser Risikovurderinger, handlingsplaner og logg 3.1 Risikovurdering sykdom, velferd, dødelighet og hygiene 3.2 Risikovurdering rømming av fisk 3.3 Handlingsplaner, logg Journalføring og rapportering 4.1 Dagsjournal matfisk 4.2 Instruks for rapportering av biomasse Lakselus 5.1 Luseplan 5.2 Registrering av lakslus Forskrifter 6.1 Oversikt over lover og forskrifter Driftsplan og hygiene 7.1 Driftsplan 7.2 Hygieneplan matfiskanlegg Smoltleveranser 8.1 Smoltleveranser Dykkerinspeksjoner 9.1 Dykkerinspeksjoner 9.2 Dykkerrapport 9.3 Ko i avtale Fortøyninger, hovedkomponenter 1.1 Fortøyninger og hovedkomponenter 1.2 Kontrollskjemaer Veterinærbesøk 11.1 Veterinærbesøk