Viser til søknad fra NRS Finnmark AS, org. nr , mottatt Finnmark fylkeskommune

Transkript

1 Vår dato: Vår ref: Arkivkode: --- Gradering: Deres ref: Saksbehandler: Majliz Berget Telefon: NRS FINNMARK AS Postboks ALTA NRS Finnmark AS, org.nr Lokalitet Kokelv, Kvalsund kommune - Oversendelse av søknad om areal- og biomasseendring for offentlig utlysning og kommunal behandling. Viser til søknad fra NRS Finnmark AS, org. nr , mottatt Finnmark fylkeskommune Finnmark fylkeskommune har gjennomgått søknaden med vedlegg, og vurderer at denne er komplett og kan sendes til kommunen for offentlig utlysning og kommunal behandling. Søknaden gjelder arealendring og utvidelse av biomasse for lokalitet Kokelv, i Kvalsund kommune. NRS Finnmark AS har i dag midlertidig tillatelse på lokaliteten frem til Det ble gitt midlertidig tillatelse fordi arealplanen i kommunen skulle rulleres. I samråd med Kvalsund kommune fremmet søker en privat reguleringsplan for Revsbotn som område. Revsbotn er derfor nylig detaljregulert, og er tilpasset dagens anlegg. Behovet for søknaden er ønsket om å trekke anlegget lengre ut fra land som et konfliktdempende tiltak i forbindelse med fritidsbolig/- eiendom på land. I tillegg har søkeren behov for arealutvidelsen for at anlegget skal kunne bruke det siste innen havbruksteknologi. Det søkes om biomasseøkning på 480 tonn. Anlegg Lokalitet/ nr. Kokelv MTB Midtpunkt Ytterpunkt A , , , ,341 Ytterpunkt A , ,465 Ytterpunkt A , ,151 Ytterpunkt A , ,026 Flåte Lokalitet/ nr. Kokelv Midtpunkt Ytterpunkt (F1) , , , ,639 Ytterpunkt (F2) , ,595 Ytterpunkt (F3) , ,607 Ytterpunkt (F4) , ,650 Postadresse Besøksadresse Telefon Org.nr Postboks 701 Henry Karlsens plass 1 Telefaks Bankkonto VADSØ postmottak@ffk.no 9800 VADSØ Næringsavdelinga

2 Vurdere behovet for innhenting av supplerende opplysninger i henhold til forskrift om konsekvensutredninger I henhold til forskrift om konsekvensutredning for tiltak etter sektorlover (FOR ) er det ikke lengre anledning til å kreve konsekvensutredning av akvakultursøknader. Det skal imidlertid vurderes om det er forhold rundt den spesifikke lokaliteten som ikke blir tilfredsstillende gjort rede for i søknaden og som derfor bør belyses før søknaden behandles, jf. kriteriene i 3 i forskriften. Søknaden er vurdert opp mot kriteriene i forskriftens 3. Vi finner ikke at tiltaket får vesentlige virkninger for miljø eller samfunn, jf. Vedlegg III i forskriften. Dersom berørte parter mener tiltaket kan få vesentlige virkninger, og det ikke allerede er tilfredsstillende gjort rede for disse, må dette meldes til fylkeskommunen innen 4 uker etter at utlysningen har funnet sted. Det må konkretiseres hvilke forhold som bør belyses nærmere, og vi minner om at det er fagmyndighetene for de respektive kriteriene i vedlegg III som skal vurdere om de mener tiltaket kan få vesentlige virkninger innenfor sitt område og eventuelt melde dette inn til fylkeskommunen. Søknaden sendes nå til kommunen for offentlig utlysning og kommunal behandling Kommunen gjør en rask vurdering av om søknaden er i tråd med arealplanen og skal deretter i samarbeid med søker utlyse søknaden og legge den ut til offentlig innsyn i en måned fra kunngjøringsdato. Finnmark fylkeskommune ber om bekreftelse på at kommunen har mottatt denne søknaden. Kommunen skal gi en skriftlig tilbakemelding på om søknaden kan godkjennes på bakgrunn av allerede vedtatt kommunalplan og har anledning til å gi en uttalelse til saken. Ved denne oversendelsen skal eventuelle innkomne innspill fra den kommunale høringen vedlegges. Kommunen gis en frist for tilbakemelding til Finnmark fylkeskommune på 12 uker etter mottak av søknaden, jf. Forskrift om samordning og tidsfrister i behandling av akvakultursøknader. Søker må, i samarbeid med kommunen, foreta utlysning i norsk.lysningsblad.no og de 2 mest leste aviser i omsøkte område. Kunngjøring på norsk.lysningsblad.no sendes på e-post til lysningsbladet@norge.no. Utlysningsteksten må være fullstendig og godt synlig. Finnmark fylkeskommune skal ha tilsendt kopi av kunngjøringene i avisene samt utskrift av utlysningen i Lysningsbladet. Dette for å stadfeste at kunngjøringen er gjort. Søknaden sendes også til Fylkesmannen, Mattilsynet, Kystverket og Fiskeridirektoratet region Finnmark. Etter at kommunal- og sektorbehandling foreligger sluttbehandler fylkeskommunen og fatter enkeltvedtak. Med hilsen Majliz Berget Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift.

3 Vedlegg: 1. Søknad om areal og biomasseendring 2. Anleggsskisse Kokelv 3. Olex-kart 4. Sjøkart 5. Strømrapport bunn 6. Strømrapport revidert Notat miljøundersøkelse 8. Bunndyr ASC 9. MOM C 10. MOM B 11. Planstatus 12. Posisjoner

4 Kopi til: Sametinget / Sámediggi Ávjovárgeaidnu Kárášjohka/Karasjok Tromsø museum - Postboks TROMSØ Universitetsmuseet Langnes Plan- og Tore Gundersen Postboks VADSØ kulturavdelinga NRS FINNMARK AS Postboks ALTA

5 Likelydende brev sendt til: Mottaker Kontaktperson Adresse Post Kvalsund kommune Rådhusveien KVALSUND

6 Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg (v. 98) - FD Side 1 av 11

17 'E 'E 'E 'E Situasjonsbeskrivelse 24 33'E 'E 'E 'E 'E 'E 'E 'E 'E 'E 'E 'E 'E 'E 'E 'E 'E 'E 'E 'E 24 36'E 'E 1: : 'N Da ge ns Flåte og anlegg forflyttes sørøstover f lå te Om s t f lå 'N 'N 113 Hjørne A2 104 øk te 'N 'N 'N Hjørne A Senter 'N Hjørne A m Omsøkt anlegg Dagens anlegg Hjørne F3 Senter Hjørne F4 Hjørne F2 Strømmåler 'N 116 Hjørne A : 'N 'N 'N 'N 'N 'N 500 Anleggsskisse Søknad om flytting av NRS Finnmark sitt anlegg for Kokelv, Kvalsund kommune ± Utarbeidet av: Kartkilde: Statens Kartverk/Sjøkart Oppdragsansvarlig: ROUG Sidemannskontroll: AFW Dato: Oppdragsnr: m 'N

18 Divelse 'ihrer lnln an Her Slepeslrek Bunn Snill. pjzsnmwrj nl:lann <<< >>> :mim Bnkser Print 14 In em blllmkalklll Dybdekoter 1 2 l:l 1n zu sn 1nn Tall 1 Plollerlag >>> Anlegg Flále Mnmegen Mum-hlidl F.d.ir SI.n1mI.id.l Area.lAQ Karllagl Perinde (nl

19 1: Hjørne A Hjørne A : Senter Hjørne A Senter 107 Hjørne F Hjørne F2 Hjørne A : Anleggets plassering på sjøkart Søknad om flytting av NRS Finnmark sitt anlegg for Kokelv, Kvalsund kommune ± Utarbeidet av: Kartkilde: Statens Kartverk/Sjøkart Oppdragsansvarlig: ROUG Sidemannskontroll: AFW Dato: Oppdragsnr:

20 NRS Finnmark AS Miljøundersøkelser Strømrapport Kokelv, Kvalsund kommune

21 STRØMRAPPORT KOKELV, KVALSUND KOMMUNE 2 Oppdragsgiver Firma: NRS Finnmark AS Kontaktperson: Per Magne Bølgen Dokument type Strømrapport Tittel Strømrapport, Kokelv, Kvalsund, 2011 Prosjektnr Filplassering E:\10150ALLA\Dokumenter\Lokalitetsundersøkelse\Miljøundersøkelser 2011\Strømmålinger 2011\kokelv aug2011\analyse\strømrapport_kokelv_bunn.doc Sammendrag Det er utført strømmålinger av bunnstrøm på lokalitet Kokelv, Kvalsund, i perioden som grunnlag for lokalitetsundersøkelse i henhold til krav i veileder for søknad om lokalitet. Målingen erstatter bunnmålingen som ble foretatt med propellmåler. Propellmåleren har en startfriksjon på 1.4 cm/s og er dermed ikke egnet til å bestemme andel nullmålinger. Denne nye målingen ble utført med en dopplermåler som kan måle hastigheter ned til 0 cm/s. Gjennomsnitts- og maksimalstrøm og andel nullmålinger er som følgende: Dybde [m] Gjennomsnittstrøm [cm/s] Maksimalstrøm [cm/s] Retning av maksimalstrøm [ ] Målinger <=1cm/s [%] Bunnmålingen viser moderat strøm med 16 % nullmålinger. Strømmen er rettet mot Sørøst. Tidevann: Det vises at tidevannet spiller en begrenset rolle i å styre strømmen ved Kokelv. Mulige andre prosesser som påvirker strømmen er værsituasjon over et større område (f.eks. trykk, temperatur, vind), variasjoner i kyststrømmen og ferskvannsavrenning som bidrar til lagdeling i sommerhalvåret. Profilmålingen tatt den viser saliniteter mellom 29.5 psu (2 m dyp) og 34.4 psu (64 m dyp). Oppdragsansvarlig Saksbehandler Yngve Paulsen Juliane Borge REVISJONSSTATUS Rev Dato Beskrivelse Måling utf Utf Kntr Godkjent Strømrapport JB KAa KAa BARLINDHAUG CONSULT AS rev0

22 STRØMRAPPORT KOKELV, KVALSUND KOMMUNE 3 1. Innhold 1. Innhold Strømmåling oversikt Strømhastighet statistisk analyse Horisontal strøm Vannutskiftning og nullmålinger Tidevann Tidevannsanalyse To dagers periode Miljøparametre Sammendrag Referanser Appendiks A. Måling og kvalitetssikring Appendiks B. Pinne- og rosediagram Appendiks C. Tidsserier Appendiks D. Fjernet data Appendiks E. Instrumentspesifikasjoner Appendiks F. Kalibrering Seaguard RCM BARLINDHAUG CONSULT AS rev0

23 STRØMRAPPORT KOKELV, KVALSUND KOMMUNE 4 2. Strømmåling oversikt Strømmålinger ble foretatt ved lokalitet Kokelv i perioden Tabell 1 sammenfatter de viktigste bakgrunnsinformasjonene for målingen: Plassering av måler: Figur 1 og Figur 2 viser hvor måleriggen ble satt ut. Det planlegges å installere et oppdrettsanlegg på lokaliteten og plasseringen ble valgt fordi det er ansett som representativ for anlegget. Målingsdybder: Det ble satt ut en doppler punktmåler på 65 m dybde. Målet er å kartlegge bunnstrøm. Målingsutstyr: Måleren ble forankret fra bunn og opp. Nærmere beskrivelse av riggen og instrumentet i Appendiks A. Kvalitetsvurdering av målte data: Dataene ble sjekket i henhold til anbefalingene fra instrumentenes produsent. En nærmere beskrivelse av denne prosessen finnes i Appendiks A. Målingens varighet: Det ble målt i mer enn 69 dager, noe som er dobbelt så lenge som kreves. NS 9415 krever beskrivelse av strømmen i anlegget (5 m og 15 m) (NS 9415, 2009). Fiskeridirektoratets veileder krever beskrivelsen av vannutskiftningsstrøm, spredningsstrøm og bunnstrøm (Fiskeridirektoratet, 2008). Mattilsynets veileder krever dokumentasjon av nullmålinger og vannutskiftning (Mattilsynet, 2006). Tabell 1: Generell informasjon om strømmålingen utført på Kokelv Måleperiode 31-May :10:00-09-Aug :30:01 Varighet 69 dager, 19 timer, 20 minutter Antall målinger Koordinater N Ø Ca. dybde på 66 m målestedet Målertype - 65 m dybde Doppler punktmåler (AADI RCM 400, Serienummer 485), Måling av horisontal strøm på instrumentdybde Type måling - 65 m Burst (måling i 1 minutt), 150 ping dybde Frekvens 10 minutter BARLINDHAUG CONSULT AS rev0

24 STRØMRAPPORT KOKELV, KVALSUND KOMMUNE 5 Figur 1: Lokalitet Kokelv med målepunktet merket. Dybdekoter er på 10 meter. Farget område fra 52 m (rød) til 82 m (fiolett) dyp. Figur 2: 3D modell av lokalitet Kokelv. Farget område fra 52 m (rød) til 82 m (fiolett) dyp. Symbolet viser målepunktet BARLINDHAUG CONSULT AS rev0

25 STRØMRAPPORT KOKELV, KVALSUND KOMMUNE 6 3. Strømhastighet statistisk analyse Et viktig formål med strømmålingen er å studere strømhastighet fra forskjellig retning. Dette kapittelet er en oppsummering av de viktigste statistiske egenskapene av bunnstrømmen. For flere detaljer henvises det til: Kapittel 8: Statistikktabell Appendiks B: Rose- og pinnediagram 3.1 Horisontal strøm Tabell 2 viser maksimalstrøm i 8 retningssektorer. Retningssektorene er sentrert rundt 0, 45, 90 osv. Figur 3 viser maksimal- og gjennomsnittsstrøm i 15 graders sektorer. Maksimalstrømmen for denne lokaliteten var 12 cm/s i retning 326. Figurene illustrerer at vannutskiftningen på Kokelv er rettet mot Sørøst. Tabell 2: Maksimal horisontal strøm [cm/s] og tilsvarende retning i 8 sektorer Retning (mot) Alle retninger Dybde Maksimal horisontal strøm [cm/s] 65 m (326 ) Figur 3: Gjennomsnitts- og maksimalstrøm for forskjellige retninger (15 graders sektorer) og dybder Figur 4 er et progressiv-vektor-diagram som viser hvordan en tenkt vannpartikkel på en gitt dybde ville forflytte seg i måleperioden. Startpunktet er i midten av diagrammet. Dette er kun en visualisering. I virkeligheten forlater vannpartikkelen målestedet og instrumentet måler forskjellige vannpartikler over hele perioden. Diagrammet gir imidlertid et inntrykk av hvor effektiv vannutskiftningen er. Dersom vannet hele tiden føres bort fra startstedet, er vannutskiftningen bra. Dersom vannmassene driver fram og tilbake, kan utskiftningen være redusert. BARLINDHAUG CONSULT AS rev0

26 STRØMRAPPORT KOKELV, KVALSUND KOMMUNE 7 Figur 4: Progressiv-vektor-diagram, viser forflytningen av en tenkt vannpartikkel i løpet av måleperioden BARLINDHAUG CONSULT AS rev0

27 STRØMRAPPORT KOKELV, KVALSUND KOMMUNE 8 4. Vannutskiftning og nullmålinger Mattilsynets veileder krever dokumentasjon av nullmålingene og vannutskiftning. Vannutskiftningen er definert som vannfluksen, altså mengden av vann som transporteres gjennom en kvadratmeters flate. Dette beregnes som strømhastigheten ganger tiden den varer og oppgis i m 3 /m 2. Vannutskiftningen kan oppgis per sektor, dvs per retningsintervall. Vannutskiftningen i en sektor er den delen av vannfluksen hvor strømretningen er i et visst retningsintervall. Vannutskiftningen i 8 sektorer er inkludert i Tabell 3, mens nullmålingene er listet i Tabell 4 i kapittel 9. Retningssektorene er sentrert rundt 0, 45, 90 osv. Figur 5 viser relativ vannutskiftning og antall målinger i 15 graders sektorer. Tabell 3: Vannutskiftning [m 3 /m 2 ] i 8 sektorer, den største vannutskiftningen er uthevet Retning (mot) Alle retninger Dybde Vannutskiftning [m 3 /m 2 ] 65 m Figur 5: Relativ vannutskiftning og antall målinger per 15 graders sektor BARLINDHAUG CONSULT AS rev0

28 STRØMRAPPORT KOKELV, KVALSUND KOMMUNE 9 5.Tidevann 5.1 Tidevannsanalyse Det ble også foretatt en tidevannsanalyse av strømmen ved bunnen. Resultatene vises i Figur 6 og Figur 7. Figur 6 viser tidsserien av bunnstrømmen (lavpassfiltrert) med tidevannsanalyse og lineær trend så vel som tidsserien av reststrømmen (som er differansen mellom den faktiske lavpassfiltrerte strømmen og en modell bestående av tidevannsanalysen og middelverdien). Reststrømmen er stort sett under 3 cm/s (signifikant maksimum), men har en maksimalverdi på 6 cm/s. Tidevannsanalysen forklarer 14 % av variansen. Figur 7 viser tidevannsellipsene av bunnstrømmen og middelstrømmen. Hovedperiodene til tidevannssignalet i strømhastigheten er timer, timer og timer. Det vil si at det "vanlige" tidevannet fra månen (2 perioder om dagen) er mest framtredende. Tidevannsellipsene beskriver hvordan tidevannsstrømmen varierer i løpet av den tilsvarende perioden. Generelt kan det sies at tidevannsstrømmer spiller en begrenset rolle for bunnstrømmen i Kokelv. Mulige andre prosesser som påvirker strømmen er værsituasjon over et større område (f.eks. trykk, temperatur, vind), variasjoner i kyststrømmen og ferskvannsavrenning som bidrar til lagdeling i sommerhalvåret. BARLINDHAUG CONSULT AS rev0

29 STRØMRAPPORT KOKELV, KVALSUND KOMMUNE 10 Figur 6: Horisontal strømhastighet, lavpassfiltrert, med tidevannsanalyse Figur 7: Tidevannsellipsene av bunnstrømmen. Navnene M2, UPS1 og K1 refererer til tidevannskonstituentene. BARLINDHAUG CONSULT AS rev0

30 STRØMRAPPORT KOKELV, KVALSUND KOMMUNE To dagers periode Figur 8 viser strøm i todagersperioden rundt maksimalstrømmen ved 65 m dyp, Figur 8: Strøm i todagersperioden BARLINDHAUG CONSULT AS rev0

31 STRØMRAPPORT KOKELV, KVALSUND KOMMUNE Miljøparametre Figur 9 viser resultatene av temperatur- og oksygenmålingen. Oksygenmetningen ligger på 97 % ved 65 m dyp som viser gode forhold for oppdrett av laksefisk. Figur 10 viser resultatene av profilmålingen tatt den Den maksimale saliniteten var 34.4 psu ved 64 m dyp mens den minimale saliniteten var 29.5 psu ved 2 m dyp. Figur 9: Miljøparameter Seaguard, 65 m BARLINDHAUG CONSULT AS rev0

32 STRØMRAPPORT KOKELV, KVALSUND KOMMUNE 13 Figur 10: Resultatene av profilmålingen tatt den ved lokaliteten BARLINDHAUG CONSULT AS rev0

33 STRØMRAPPORT KOKELV, KVALSUND KOMMUNE Sammendrag Det er foretatt strømmåling av bunnstrømmen ved lokalitet Kokelv, Kvalsund kommune i perioden til Tabell 4 gir en oversikt over resultatene. Tabellen inkluderer både middelverdien og median. Middelverdien er summen av alle målte hastigheter delt på antall målinger, mens median er den midterste målingen. Median er mindre påvirket av enkelte ekstremverdier. Signifikant maksimal strøm er gjennomsnittsverdien av den høyeste tredjedelen av alle målte hastigheter i perioden. For nøyaktigheten av målingene se Tabell 5. Neumanns parameter er et mål for hvor stabil strømretningen har vært. Den beregnes utifra Figur 4 og er definert som forholdet mellom lengden av den rette linjen mellom start- og sluttpunkt og lengden av den totale banen. Jo lavere Neumannparameter desto mindre rett har den tenkte vannpartikkelen beveget seg. Lav Neumannparameter kan tyde på dårlig vannutskiftning. Å bruke kun Neumannparameteren til å beskrive vannutskiftningen, blir derimot utilstrekkelig; for eksempel i situasjoner hvor strømretningen snur 180 midt i måleperioden. Det vises at tidevann spiller begrenset rolle i å styre bunnstrømmen ved Kokelv. Den forklarer 14 % av variansen. Mulige andre prosesser som påvirker strømmen er værsituasjon over et større område (f.eks. trykk, temperatur, vind), variasjoner i kyststrømmen og ferskvannsavrenning som bidrar til lagdeling i sommerhalvåret. Tabell 4: Oversikt statistikk, retningssektorene er sentrert rundt 15, osv. Dybde 65 m Horisontal strøm Gjennomsnittsstrøm (Median) 2 (2) cm/s Standardavvik 2 cm/s Signifikant maksimumstrøm 4 cm/s Maksimumstrøm 12 cm/s Retning maksimumstrøm 326 Signifikant minimumstrøm 0.9 cm/s Minimumstrøm 0.0 cm/s Neumanns parameter 0.33 Fire hyppigst forekommende strømretningene (synkende rekkefølge, 15 graders sektor) 180, 165, 195, 150 Fire hyppigst forekommende strømhastighetene (synkende rekkefølge, , 0-1, 3-4, 4-5 graders sektor) Vannutskiftning Mest vannutskiftning pr. 15 graders sektor m 3 /m 2 ved 180 Minst vannutskiftning pr. 15 graders sektor 2350 m 3 /m 2 ved 285 Gjennomsnittlig total vannutskiftning pr. døgn (alle retninger) 87 m 3 /m 2 Nullmålinger Andel målinger <1cm/s 15.9 % Lengste periode <1cm/s 90 min BARLINDHAUG CONSULT AS rev0

34 STRØMRAPPORT KOKELV, KVALSUND KOMMUNE Referanser Aanderaa, 2007: "TD 262b Operating Manual - Seaguard RCM" Fiskeridirektoratet, 2008: "Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbaserte anlegg" Mattilsynet, 2006: "Veileder til forskrift av nr. 279 om godkjenning av etablering og utvidelse av akvakulturanlegg og registrering av pryddammer (etableringsforskriften) 5" NS 9415, 2009: "NS 9415: Flytende oppdrettsanlegg: Krav til lokalitetsundersøkelse, risikoanalyse, utforming, dimensjonering, utførelse, montering og drift", Norsk Standard BARLINDHAUG CONSULT AS rev0

35 STRØMRAPPORT KOKELV, KVALSUND KOMMUNE 16 Appendiks A. Måling og kvalitetssikring Målingene er basert på dopplereffekten. Instrumentet sender ut en akustisk puls (et kort signal) med en bestemt frekvens og måler frekvensen av innkommende refleksjoner. Refleksjonen er forårsaket av små partikler eller bobler i vannet. Ut fra frekvensskiftet kan man beregne hastigheten av partiklene i vannet, som er antatt å være lik strømhastigheten. Instrumentet sender ut pulser i fire stråler i forskjellige retninger for å kunne rekonstruere den horisontale strømhastigheten, RDCP600 også den vertikale strømhastigheten. Seaguard har strålene orientert horisontalt og måler i instrumentdyp. Måleren ble forankret i bunn og sto på ca. 65 m. Det er gjennomført kvalitetssikring etter anbefalingene av instrumentenes produsent. Som kriterier brukes stamp og rull, signalstyrke og standardavvik av enkeltmålingene. Generelt er anbefalingene som følgende: Seaguard: stamp og rull mindre enn 35 og standardavvik av enkeltmålingen ca. 4 cm/s Tilfeller hvor disse kriteriene ikke blir møtt, må vurderes kritisk. I tillegg til anbefalingene over ble målingene sjekket for uteliggere som også ble fjernet. Data som ble fjernet er beskrevet i Appendiks D. Figur 11 viser noen av parametrene etter datarensing. Figur 11: Kvalitetssikring Seaguard, etter datarensing BARLINDHAUG CONSULT AS rev0

36 STRØMRAPPORT KOKELV, KVALSUND KOMMUNE 17 Appendiks B. Pinne- og rosediagram Figur 12: Strømretninger og strømhastigheter: pinnediagram som viser hastighet og retning over tid (en strek hver tredje time); rosediagram som viser fordelingen av retninger i kompasset og hastigheter i farge Appendiks C. Tidsserier Figur 13: Tidsserier av horisontal strømhastighet Figur 14: Tidsserier av strømretning BARLINDHAUG CONSULT AS rev0

37 STRØMRAPPORT KOKELV, KVALSUND KOMMUNE 18 Figur 15: Histogram av horisontal strømhastighet Figur 16: Histogram av strømretning BARLINDHAUG CONSULT AS rev0

38 STRØMRAPPORT KOKELV, KVALSUND KOMMUNE Tabell 5: Strømstyrke-retningsmatrise ved 65 m dybde som inneholder antall målinger for hver retningssektor (15 grader, sentrert) og hastighetsinterval samt utskiftning per retningssektor Strømhastighet (cm/s) Utskiftning >100 Sum% m 3 /m 2 % Sum % BARLINDHAUG CONSULT AS rev0

39 STRØMRAPPORT KOKELV, KVALSUND KOMMUNE 20 Appendiks D. Fjernet data RCM data: Fjernet 125 punkter på grunn av pitch/roll >35: 09-Aug :40:00 til 10-Aug :20:00 Fjernet 1 punkter på grunn av salinitetsavvik > 3*std: 10-Aug :30:01 Fjernet 1 punkter på grunn av temperaturavvik > 3*std: 10-Aug :30:01 Antall NaN (hull) i intervallet: 0 Outliers: Fjernet 1 punkter: 09-Aug :30:01 Appendiks E. Instrumentspesifikasjoner Tabell 6: Instrumentspesifikasjonene Seaguard Horisontal nøyaktighet ±0.15 cm/s, ±1% Vertikal nøyaktighet Enkeltping statistisk støy ±0.3 cm/s Nøyaktighet retning ±5-7.5 Temperatur nøyaktighet ±0.03 C Oksygen nøyaktighet <±8µm, <±5% Konduktivitet nøyaktighet ±0.005S/m Appendiks F. Kalibrering Seaguard RCM 485 BARLINDHAUG CONSULT AS rev0

40 Form No. 727, Oct 2007 Layout No: Product: Seaguard RCM SW Circuit Diagram No: Serial No: 485 Component Serial No. Remarks Main Assembly Seaguard Conductivity Sensor 4319A 408 Oxygen optode Visual and Mechanical Checks 1.1. Sensors fixed in correct position 1.2. Watertight receptacle and plugs connected 1.3. HUB connectors connected to main board 1.4. Pressure sensor filled with oil 1.5. Epoxy coating intact 1.6. Zinc anode installed 1.7. O-ring groove inspected, cleaned and greased 2. Pre-performance Setup 2.1. Hardware and sensors configured 2.2. Sensors detected and displayed in configuration wizard 2.3. Analog channels configured if used 2.4. Touch screen calibrated 2.5. Battery indicator calibrated 2.6. SD card operation 2.7. S-Flash operation 2.8. USB Connection to PC(only if installed) 2.9. Clock adjusted to correct UTC Analog switch in correct position 3. Performance test 3.1. Clock adjusted to UTC 3.2. Current drain after power up (max 130 ma) 97 ma 3.3. Current drain with display off (max 30 ma) 13 ma 3.4. Current drain in Power Down Mode (max 1.0 ma) 0.58 ma 3.5. Pressure test 3.6. Field test and data analysis 3.7. Operation of display at 0 C 3.8. Operation with test probes on transducers, -5 C to +35 C (all sensors, 16 hours, data on SD) Windows CE Licens-Key : Date: 23 April 2010 Sign:

41 Form No. 728, Oct 2007 Product: Seaguard RCM SW Serial No: Final Check prior to Shipment: (point only if sensors installed) 1.1. Doppler Current Sensor is tested with Test Unit Temperature readings correspond to room temperature 1.3. Conductivity Sensor reads correct with seawater loop 1.4. Check that the pressure sensor is oil filled 1.5. Pressure Sensor gives correct reading at air pressure 1.6. Turbidity reading increases when a reflector is placed 20cm in front of it 1.7. The oxygen sensor reads maximum in air 1.8. Inspect O-ring groove and clean and grease O-ring 1.9. Battery in lower slot, a) Type: 3988 b) Open loop voltage: >9.6 V c) Voltage with 100 ohms load: >8.9 V Battery in upper slot, d) Type: 3988 e) Open loop voltage: >9.6 V f) Voltage with 100 ohms load: >8.9 V ) Date: 23 April 2010 Sign:

42 Form No. 667, Sept 2009 Product: Seaguard RCM SW Certificate No: Serial No: 485 Date: This is to certify that this product has been pressure tested with the following instrument, and we confirm that no irregularities were found during the test: Autoklav 800 bar sn: Pressure readings: Pressure (kpa) Pressure time (hour) 30 1 Date: 16 April 2010 Sign:

43 License:- No licenses are bought. Form No. 727, Oct 2007

44 Form No. 796, Jun 2008 Form No. 796, Jun 2008 Form No. 796 Form No. 776, Jul 2008 Product Name: Main Assembly Seaguard 9340 Serial No: 678 Main Board Seaguard 9341 Serial No: 678 Main Board tested according to form Visual component check prior to assembly in covers 2. Initial hardware test after bootloader and image loaded and display added 2.1 Current drain after bootloader start-up (max 70mA) mA 2.2 Current drain with image loaded (max 130mA) mA 2.3 Voltage 3.3V (3.3V ± 0.1V) V 2.4 Voltage 1.25V (1.25V ± 0.13V) V 2.5 Check that the SD card is detected and found in application in Control Panel 2.6 Check that the touch panel responds when the Start button is clicked 2.7 Check that the S-Flash is present in application in Control Panel 3. Hardware test with covers 3.1 Current drain with image loaded (max 130mA)... ma 3.2 Voltage 3.3V (3.3V ± 0.1V)... V 3.3 Check that the SD card is detected and found in application in Control Panel 3.4 Check that the touch panel responds when the Start button is clicked 3.5 Check that the S-Flash is present in application in Control Panel 3.6 Check that the USB port is working Display Board 9342 Serial No: 476 Display Board tested according to form Visual component check prior to assembly in covers 2. Hardware tests 2.1 Current drain with display on (max 230mA) mA 2.2 Current drain with display off (max 30mA) mA 2.3 Current drain in sleep mode (max 350µA) µA 2.4 Check the display colors, miscoloration is best seen on a white background 2.5 Check the touch screen operation Main assembly with Main Board and Display Board Main assembly tested according to form Seaguard Main assembly test 4.1 Current drain with display connected (max 130mA) mA 4.2 Visual display check 4.3 Current drain in Sleep Mode (max 350µA) µA 4.4 Clock setting (check new clock setting after switching power on) 4.5 Battery setting (check battery setting after power off) 4.6 Compact flash storage 4.7 SD card storage 4.8 USB connection to PC 4.9 RS485 connection to PC 4.10 Power spec test 4.11 Temperature test 4.12 Sensor setup test 4.13 Data collection test Date: 23 April 2010 Sign:

45 Form No.722, July 2007 Layout No: Product: Conductivity Sensor 4319A Circuit Diagram No: Serial No: 408 Program Version: Visual and Mechanical Checks: 1.1. Soldering quality 1.2. Visual surface 1.3. Galvanic isolation between housing and electronics 2. Current Drain and Voltages: 2.1. RS232 average current drain at 0.5Hz sampling (max: 25mA) 24.0 ma 2.2. RS232 peak current drain at 0.5Hz sampling ma 2.3. RS232 current drain in sleep (max: 180µA) 106 µa 2.4. CANBus average current drain at 0.5Hz sampling (max: 25mA) 12.0 ma 2.5. CANBus peak current drain at 0.5Hz sampling 181 ma 2.6. CANBus current drain in sleep (max: 180µA) 92.0 µa 2.7. DSP voltage, (3.3 ±0.15V) 3.28 V 2.8. Excitation driver voltage, (3.3 ±0.15V) 3.32 V 2.9. Flash/RS232 driver voltage,(1.8 ±0.05V) 1.81 V 3. Electronic performance test: 3.1. Average of Receiver readings (0 ±400mV) 166 mv 3.2. Standard Deviation of Receiver readings (max: 60mV) 6 mv 3.3. Cross-talk voltage with open loop (max: 550mV) -184 mv 3.4. Amplification (ZAmp) with 0.2mS loop/5000 ( ) 1592 mv 3.5. Reading (CompValue) with open loop/0ms ( ) 1519 lsb 3.6. Reading (CompValue) with mS loop/70 ( ) lsb 3.7. CANBus Output test with 1 ms loop/ Temperature cycling test: 4.1. Temperature cycling test in chamber (0-50 C) 5. Temperature test (2 35 C): 5.1. Raw data temperature drift with mS loop/70 loop in High Range (max 500) 13 lsb 6. Pressure test (0 60MPa): 6.1. Raw data drift with mS 70 loop in High Range (max 8) 0. Date: 19 February 2010 Sign:

46 Form No. 723, June 2007 Page 1 of 2 Calibration Date:19 April 2010 Product: Conductivity Sensor 4319A Serial No: 408 This is to certify that this product has been calibrated using the following instruments: ASL Digital Thermometer model F250 Serial No.06792/06 Platinum Resistance Thermometer Serial No.2H1072/1 Calibration Bath model FNT Aanderaa Active Loop 24 Parameter: Temperature Calibration points and readings: Temperature ( C) Reading (mv) E E E E+03 Giving these coefficients Index TempCoef E E E E-09 Parameter: Conductance linearization and temperature compensation Giving these coefficients Index R1Coef E E E E-08 R1Coef E E E E-08 R1Coef E E E E-07 R1Coef E E E E-06 R1Coef E E E E-06 R1Coef E E E E-05 R1Coef E E E E-05 R1Coef E E E E-05 R1Coef E E E E-05 R1Coef E E E E-05 Error graph: ms/cm t=1 Deg.C t=12 Deg.C t=24 Deg.C t=36 Deg.C

47 Form No. xxx, June 2007 Page 2 of 2 Calibration Date: 19 April 2010 Product: Conductivity Sensor 4319A Serial No: 408 Parameter: Conductivity Reference reading (ms/cm) Conductance reading (ms) E E+01 Giving following cell coefficient CellCoef Date: 19 April 2010 Sign:

48 Form No. 712, July 2008 Layout No: Product: Oxygen optode 4835 Circuit Diagram No: Serial No: 102 Program Version: 102, Build: V Visual and Mechanical Checks: 1.1 Soldering quality 1.2 Visual surface 1.3 Galvanic isolation between housing and electronics Current Drain and Voltages: 2.1 Average current drain at 0.5 Hz sampling (Max.: 33 ma) ma 2.2 CANBus Current drain at 0.5 Hz sampling (Max.: 33 ma) ma 2.3 Current drain in sleep (Max.: 180 µa) µa 2.4 CANBus Current drain in sleep (Max.: 180 µa) µa 2.5 DSP IO voltage, J4.18 (3.3 ±0.15V) V 2.6 DSP Core voltage, J4.17(1.8 ±0.05 V) V 2.7 Excitation driver voltage, C4 Analog Board (4.5 ±0.15 V) V Performance test: Channel: BLUE RED 3.1 Average of Receiver readings (0±150mV) mv mv 3.2 Standard Deviation of Receiver readings (Max.: 45mV/10mV) 7.96 mv 0.74 mv 3.3 Amplitude measurement with non- fluorescence foil (<60mV/ mV) 10.4 mv mv 3.4 Amplitude measurement with fluorescence foil ( mV) mv 893 mv 3.5 CANBus Output test Function test at 0 C Temperature (in air with reference foil): Channel: BLUE RED 4.1 Amplitude measurement (Blue: mV,Red mV) mv 873 mv 4.2 Phase measurement (Blue: 4 ±2,Red: 4 ±2 ) Standard deviation of Phase measurement: (Max: 0.02 ) Raw data temperature measurement: (600 ±200mV) mv Function test at 20 C Temperature (in air with reference foil): Channel: BLUE RED 5.1 Amplitude measurement (Blue: mV,Red mV) mv mv 5.2 Phase measurement (Blue: 5 ±2,Red: 5 ±2 ) Standard deviation of Phase measurement: (Max: 0.02 ) Raw data Temperature measurement: (0 ±200mV) mv Function test at 40 C Temperature (in air with reference foil): Channel: BLUE RED 6.1 Amplitude measurement (Blue: mV,Red mV) 234 mv mv 6.2 Phase measurement (Blue: 5 ±2,Red: 5 ±2 ) Standard deviation of Phase measurement: (Max: 0.02 ) Raw data Temperature measurement: (-400 ±200mV) - mv Pressure test : 7.1 Pressure (IW version: 20MPa, DW version 60MPa)... MPa Date: 23 April 2010 Sign:

49 Form No. 710, Dec 2005 Sensing Foil Batch No: 2408 Product: Oxygen optode 4835 Certificate No: Serial No: 102 Calibration Date: 22 April 2010 This is to certify that this product has been calibrated using the following instruments: Parameter: Internal Temperature: Calibration points and readings: Temperature ( C) Reading (mv) Giving these coefficients Index TempCoef E E E E E E00 Parameter: Oxygen: O2 Concentration Air Saturation Range: µm 1) 0-120% Accuracy 1) : < ±8µM or ±5% (whichever is greater) ±5% Resolution: < 1 µm < 0.4% Settling Time (63%): < 25 seconds Calibration points and readings 2) : Air Saturated Water Zero Solution (Na 2 SO 3 ) Phase reading ( ) E E+01 Temperature reading ( C) E E+01 Air Pressure (hpa) E+03 Giving these coefficients Index PhaseCoef E E E E00 1) Valid for 0 to 2000m (6562ft) depth, salinity 33-37ppt 2) The calibration is performed in fresh water and the salinity setting is set to: 0 Date: 23 April 2010 Sign:

50 Form No 770., Jun 2008 Certificate No: 3853_2408E_40239 Product: O2 Sensing Foil PSt3 Serial No: 2408 Batch No: 2408E Calibration Date: 13 August 2009 Calibration points and phase readings Index Temperature ( C) Phase Reading ( ) Oxygen reference (µm) Index Temperature ( C) Phase Reading ( ) Oxygen reference (µm)

51 Page 2 of 2 Giving these coefficients Index FoilCoefA FoilCoefB E E E E E E E E E E E E E E E E E E E E E E E E E E E E+00 Using the following monomial degrees Index FoilPolyDegT FoilPolyDegO Date: 13 August 2009 Sign:

52 NRS Finnmark AS Strømundersøkelser Kokelv, Kvalsund kommune

53 Dokumentets status Foreløpig versjon Endelig versjon Unndratt offentlighet Dato for siste utskrift Dato for ferdigstilling Antall sider totalt 35 Opplag Oppdragsgiver Firma: NRS Finnmark AS Kontaktperson: Per Magne Bølgen Dokument type R SLO_Strømmålinger_ver_2.doc Tittel Strømundersøkelser Kokelv, Kvalsund kommune Prosjektnr / akt Filplassering e:\10150alla\dokumenter\lokalitetsundersøkelse\miljøundersøkelser 2010\strømmålinger 2010\kokelv juli2010\kokelv rdcp600 juli2010\rdcp\strømrapport kokelv_juli2010_rev1.docx Sammendrag Det er utført strømmålinger på lokalitet Kokelv, Kvalsund kommune som grunnlag for lokalitetsundersøkelse i henhold til krav i NS 9415:2009 og veileder for søknad om lokalitet. Dybde Gjennomsnittstrøm Maksimalstrøm % målinger 1 cm/sek 5,8 m 8,43 cm/sek 40,7 cm/sek 1,3 % 15,6 m 5,23 cm/sek 27,7 cm/sek 3,9 % 25,4 m 4,26 cm/sek 25,3 cm/sek 6,6 % 35,2 m 3,53 cm/sek 16,5 cm/sek 7,9 % 45 m 2,88 cm/sek 10,9 cm/sek 11,4 % Resultatene fra strømmålingen viser at det er god vannutskifting i de øverste 45 meter av vannsøylen, hvor inntil 11,4 % av målingene er 1 cm/s eller lavere. Maksimal og gjennomsnittshastighet på vannet er god de øverste 45 meter av vannsøylen. Funnene i denne undersøkelsen viser at lokaliteten generelt har god vannutskifting ned til 50 meters dyp. Oksygenmålingen ved 49 meter (instrumentdyp) meter viser svært gode forhold med høyt oksygeninnhold. For hold og oppfôring av laksefisk vil det ut fra resultatene være gode forhold ned til 50 meters dyp. Vannutskiftingen går i retning NV med en mindre andel mot SØ, en andel som øker nedover i vannsøylen. Vertikale måleresultater viser at vannet stiger med moderat økende hastighet (fra ca. 0,5 cm/s gjennomsnittshastighet) fra ca 44 til 5 meter. Dette er trolig en lokal effekt ved at dypere vann fra fjorden møter land på lokaliteten og stiger opp. Lokalitetens beliggenhet og topografien i området sett i sammenheng med målingene viser at strømningsbildet i de øvre vannmassene preges av både tidevann og kyststrømmen. I hvilken grad et av disse fenomenene har størst effekt, vil trolig variere som en følge av klimatiske forhold som vindretning og sesongvariasjon i temperatur og saltholdighet (lagdeling). Oppdragsansvarlig Saksbehandler Yngve Paulsen Kåre Aas REVISJONSSTATUS Rev Dato Beskrivelse Utf Kntr Godkjent Strømmålinger_v1 Fjernet bunnmålingen, nytt navn KAa JB YP YP YP YP

54 Innhold Innhold... 3 Kartutsnitt over lokaliteten... 4 Spesifikasjons- og resultatoversikt... 5 Generelle spesifikasjoner... 5 Datakvalitet... 5 Resultatoversikt... 7 Generelle måledata... 9 Resultater meter (overflatereferert) meter (overflatereferert) meter (overflatereferert) meter (overflatereferert) meter (instrumentreferert) Figur og tabellforklaringer Prinsippbeskrivelse doppler instrument Vedlegg: Kalibrering av RDCP

55 Kartutsnitt over lokaliteten Plassering av strømmåler på lokalitet Kokelv. 3-D bunnmodell som viser lokalitet Kokelv med strømmåler plassert.

56 Spesifikasjons- og resultatoversikt Generelle spesifikasjoner Beskrivelse Verdi Firma NRS Finnmark AS Lokalitet Kokelv Måleperiode :21: :21:00 Ca dybde på målestedet 67 m Koordinater N / Ø Målertype RDCP 600 Serienummer 322 Type måling Kontinuerlige Frekvens 10 Minutter Varighet 34 Dager, 5 Timer, 0 Minutter Antall målinger 4921 Datakvalitet Variasjon i signalstyrke Figuren viser variasjon i signalstyrken fra celle 3 (RDCP, 4,8 til 6,8 meters dyp) i løpet av måleperioden. Verdier som overstiger 20 cm/s indikerer at målte verdier kan være usikre.

57 Pitch and roll Figuren viser hvordan instrumentet har stått i sjøen i løpet av hele måleperioden. Her uttrykt ved antall grader pitch an roll. Målinger hvor en eller begge av disse verdiene overstiger +/- 25 grader er utelukket fra datamaterialet (merk at skalaene på figurene er forskjellige). Datakvaliteten på målingene som inngår i rapporten er kontrollert funnet å være innefor de grenseverdier som er satt for instrumentet (RDCP 600). Ved gjennomgang av vinklene som beskriver avbøyning i forhold til loddrett posisjon (pitch) og rotasjon i forhold til planet (roll) ble det ikke funnet enkeltmålinger som overskred maksimalt tillatt verdi på 25 grader. Det ble heller ikke funnet at variasjonen i signalstyrke på noe tidspunkt i måleperioden oversteg aksepterte verdier. Vi anser derfor at resultatene som er tatt med i rapporten er av god kvalitet og representerer forholdene på lokaliteten slik de faktisk var i den aktuelle perioden.

58 Resultatoversikt 5.8 meter (overflatereferert) Beskrivelse Gjennomsnittsstrøm Verdi Neumanns parameter cm/s Fire hyppigst forekommende strømretningene (synkende rekkefølge) 330, 315, 345, 300 Fire hyppigst forekommende strømhastighetene (synkende rekkefølge) 6-8, 10-15, 8-10, 5-6 Mest vannutskiftning pr. 15 graders sektor m 3 /m 2 ved Minst vannutskiftning pr. 15 graders sektor 2594 m 3 /m 2 ved Gjennomsnittlig total vannutskiftning pr. døgn (alle retninger) m 3 /m 2 Maks strøm signifikant maks strøm 15.6 meter (overflatereferert) Beskrivelse Gjennomsnittsstrøm 40.7 cm/s cm/s Verdi Neumanns parameter cm/s Fire hyppigst forekommende strømretningene (synkende rekkefølge) 330, 345, 315, 300 Fire hyppigst forekommende strømhastighetene (synkende rekkefølge) 1-3, 6-8, 4-5, 3-4 Mest vannutskiftning pr. 15 graders sektor m 3 /m 2 ved Minst vannutskiftning pr. 15 graders sektor 828 m 3 /m 2 ved Gjennomsnittlig total vannutskiftning pr. døgn (alle retninger) 6437 m 3 /m 2 Maks strøm signifikant maks strøm 25.4 meter (overflatereferert) Beskrivelse Gjennomsnittsstrøm 27.7 cm/s cm/s Verdi Neumanns parameter cm/s Fire hyppigst forekommende strømretningene (synkende rekkefølge) 330, 315, 345, 300 Fire hyppigst forekommende strømhastighetene (synkende rekkefølge) 1-3, 3-4, 4-5, 6-8 Mest vannutskiftning pr. 15 graders sektor m 3 /m 2 ved Minst vannutskiftning pr. 15 graders sektor 1125 m 3 /m 2 ved Gjennomsnittlig total vannutskiftning pr. døgn (alle retninger) 5245 m 3 /m 2 Maks strøm signifikant maks strøm 35.2 meter (overflatereferert) Beskrivelse Gjennomsnittsstrøm 25.3 cm/s cm/s Verdi Neumanns parameter cm/s Fire hyppigst forekommende strømretningene (synkende rekkefølge) 330, 315, 345, 300 Fire hyppigst forekommende strømhastighetene (synkende rekkefølge) 1-3, 3-4, 4-5, 6-8 Mest vannutskiftning pr. 15 graders sektor m 3 /m 2 ved Minst vannutskiftning pr. 15 graders sektor 1198 m 3 /m 2 ved Gjennomsnittlig total vannutskiftning pr. døgn (alle retninger) 4356 m 3 /m 2 Maks strøm signifikant maks strøm 16.5 cm/s cm/s

59 45 meter (instrumentreferert) Beskrivelse Gjennomsnittsstrøm Verdi Neumanns parameter cm/s Fire hyppigst forekommende strømretningene (synkende rekkefølge) 330, 315, 345, 300 Fire hyppigst forekommende strømhastighetene (synkende rekkefølge) 1-3, 3-4, 0-1, 4-5 Mest vannutskiftning pr. 15 graders sektor 7752 m 3 /m 2 ved Minst vannutskiftning pr. 15 graders sektor 1402 m 3 /m 2 ved Gjennomsnittlig total vannutskiftning pr. døgn (alle retninger) 3548 m 3 /m 2 Maks strøm signifikant maks strøm 10.9 cm/s cm/s

60 Generelle måledata Temperatur 49 meter Temperatur 62 meter TEMPERATURE File name: Bunnstr;m Kokelv juli2010.sd6 Ref. number: 1183 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 4994 Data displayed from: 19:14-01.Jun-10 To: 11:24-06.Jul Temperature ( C) Days

61 Salinitet 49 meter Oksygenmetning 49 meter

62 Horisontal strøm (overflatereferert) 3D- plott horisontal strøm

63 Vertikal strøm (overflatereferert) 3D- plott vertikal strøm

64 Resultater 5.8 meter (overflatereferert) Strømhastighet Antall målinger: 4921 Frekvens: 10 Minutter Måleperiode: :21: :21:00 Strømhastighet - søylediagram Antall målinger: 4921 Frekvens: 10 Minutter Måleperiode: :21: :21:00

65 Strømretning - søylediagram Antall målinger: 4921 Frekvens: 10 Minutter Måleperiode: :21: :21:00 Progressiv vektor Antall målinger: 4921 Frekvens: 10 Minutter Måleperiode: :21: :21:00

66 Strømhastighet - distribusjonsdiagram Antall målinger: 4921 Frekvens: 10 Minutter Måleperiode: :21: :21:00 Strømhastighet - distribusjonsdiagram Antall målinger: 4921 Frekvens: 10 Minutter Måleperiode: :21: :21:00

67 Strømstyrke / Retningsmatrise Antall målinger: 4921 Frekvens: 10 Minutter Måleperiode: :21: :21:00 Strømhastighet (cm/s) Total Flow Sum% m 3 /m 2 % Sum% Oppsummering av statistiske data Totalt Øst / Vest Nord / Sør Gjennomsnittlig strømhastighet (cm/s) Median strømhastighet (cm/s) Varianse Standardavvik Maks strømhastighet (cm/s) Minste strømhastighet (cm/s) 0.09 Signifikant maks strømhastighet (cm/s) Signifikant minste strømhastighet (cm/s) 3.47

68 15.6 meter (overflatereferert) Strømhastighet Antall målinger: 4921 Frekvens: 10 Minutter Måleperiode: :21: :21:00 Strømhastighet - søylediagram Antall målinger: 4921 Frekvens: 10 Minutter Måleperiode: :21: :21:00

71 Strømstyrke / Retningsmatrise Antall målinger: 4921 Frekvens: 10 Minutter Måleperiode: :21: :21:00 Strømhastighet (cm/s) Total Flow Sum% m 3 /m 2 % Sum% Oppsummering av statistiske data Totalt Øst / Vest Nord / Sør Gjennomsnittlig strømhastighet (cm/s) Median strømhastighet (cm/s) Varianse Standardavvik Maks strømhastighet (cm/s) Minste strømhastighet (cm/s) 0.04 Signifikant maks strømhastighet (cm/s) 9.10 Signifikant minste strømhastighet (cm/s) 2.06

80 45 meter (instrumentreferert) Strømhastighet Antall målinger: 4921 Frekvens: 10 Minutter Måleperiode: :21: :21:00 Strømhastighet - søylediagram Antall målinger: 4921 Frekvens: 10 Minutter Måleperiode: :21: :21:00

84 Figur og tabellforklaringer Fig. 1 Temperaturdiagrammet viser hvordan temperaturen varier i løpet av måleperioden. Fig 2 Frekvens av ulike strømhastigheter viser strømstyrke, uansett retning, i måleperioden. Fig 3 Søylediagrammet over strømhastighetene, viser hvordan strømhastigheten fordeler seg uten hensyn til retning i løpet av måleperioden. Fig 4 Retningsdiagram viser fordeling av strømretninger i måleperioden. Fig.5 Progressive vektordiagram viser hvor langt og hvordan en tenkt merket vannpartikkel som befinner seg i strømmålerens posisjon ved målestart vil drive av sted fra dag til dag. (Kryssene i diagrammet viser beregnet posisjon fra startpunkt ved hvert døgnskifte) Beregningen antar en idealisert situasjon der måleinstrumentet er forankret i åpent hav uten fysiske hindringer for strømmen. (I det virkelige liv vil vannpartikkelen før eller siden renne på land). Diagrammet gir imidlertid et inntrykk av hvor effektive vannutskiftningen er. Dersom vannet hele tiden føres bort fra startstedet er vannutskiftingen bra. Dersom de samme vannmasser bare driver frem og tilbake, blir utskiftingen dårlig. Diagrammet inneholder noen beregnete verdier: "Neumannparameter" er et mål for hvor stabil strømretningen har vært. Parameteren angir forholdet mellom lengden av den rette linje mellom diagrammets start og endepunkt og lengden av den totale strømbanen. Jo lavere Neumannparameter desto mer "vinglete" har den tenkte vannpartikkelen beveget seg. (Lav Neumannparameter bidrar til at vannmassene blander seg.) Gjennomsnittsstrømmen er middelverdien av alle målte strømmer i måleperioden. Reststrømmen (cm/s) angir effektiv strømhastighet beregnet som antall cm fra startsted til endepunkt delt på total måletid. Rest- retningen er den tilsvarende strømpilens retning. Fig.6 Fordelingsdiagrammet viser i hvilke sektorer strømaktiviteten stort sett foregår. Venstre kurve viser den maksimale strømhastighet som er målt i hver 15 graders sektor i løpet av måleperioden. Høyre kurve viser hvilke middelhastigheter som er blitt målt i hver sektor. Fig.7 Relativ fluks. Diagrammet til venstre viser den relative strømaktivitet eller vannfluks i hver sektor. Tenk deg at vi plasserer en sirkel rundt den forankrete strømmåleren. Sirkelen deles opp i 24 sektorer som hver dekker 15 grader. Sektor 1 dekker 0-15 grader, sektor 2 dekker grader, sektor 3 dekker grader osv. Strømstyrken og strømretningen vil variere i hele måleperioden, men vi tenker oss at bare en av de 24 sektorene mottar vann om gangen. Det er den sektoren som strømmålerens ror til enhver tid peker mot. I løpet av måleperioden vil hver enkelt sektor motta en akkumulert vannmengde eller delfluks (Q1- Q24) avhengig av hvor ofte roret peker på vedkommende sektor og hvor sterk strømmen er når pekingen foregår. Summen av alle akkumulerte delflukser (Q1 + Q2 + Q3.+ Q24) i en gitt måleperiode (som typisk varer i 2-3 uker) kalles totalfluks. Den relative fluks i en gitt sektor er dens delfluks delt på totalfluksen. Figuren til høyre viser hvor mange ganger roret har pekt på hver enkelt sektor i løpet av måleperioden. (dvs hvor mange ganger det har skjedd en gjennomstrømning i vedkommende sektor uansett transportert vannmengde. Fig.8 Fyrstikkdiagram (stick diagram) Tenk deg at strømhastighetene i en gitt måleperiode representeres av avbrukkete fyrstikker lagt etter hverandre slik at hver enkelt fyrstikklengde tilsvarer strømhastigheten i den aktuelle måleperiode og fyrstikkenes retning tilsvarer strømretningen. Resultatet blir fyrstikkdiagrammet på fig. 8. Diagrammet gir et godt inntrykk av hvordan strømvektoren i en lokasjon forandrer seg i måleperioden. Fig.9 Strøm hastighet og retningsmatrise. Viser en summert tabell med strømhastighet fordelt pr 15 garder i kompassektorene

85 Fig.10 Statistiske data.(jf s.3) Middelverdien er gjennomsnittsverdien av alle strømmålingene. (Alle målte hastigheter delt på antall målinger) Gjennomsnittsverdien er viktig, men den sier ingen ting om hvor mye strømmen varierer. Vi trenger derfor en tilleggsindeks som beskriver spredningen i måleverdier. Strømhastigheten i et gitt øyeblikk er høyst sannsynlig enten høyere eller lavere enn middelverdien. Avviket fra middelverdien blir følgelig enten 0 eller et negativt eller positivt tall. For å få en indeks for hvor mye strømmen varierer i forhold til middelverdien, innføres det statistiske begrepet varians. For hver eneste målt strømhastighet subtraheres den målte strømhastighet fra beregnet middelverdi. Resultatet blir en tallserie med omtrent like mange positive som negative tall. Statistikerne liker ikke negative indekser, så derfor kvadreres alle tallene. Deretter beregnes gjennomsnittet av alle kvadrerte tall. Dette kalles variansen. Variansen er altså det gjennomsnittlige kvadrerte avvik fra middelverdien. Variansen er en sentral indeks som inngår i de fleste statistiske beregninger. For folk flest er det imidlertid lettere å forholde seg til en "normal" strømhastighet angitt i cm/s. Derfor beregnes også kvadratroten av variansen. Dette kalles de standardavviket ("Standard deviation"). Standardavviket kan oppfattes som det gjennomsnittlige avviket fra middelverdien. I praksis vil strømhastigheten i en gitt lokalitet stort sett ligge innenfor +/ - et standardavvik fra beregnet middelverdi. Men det forhindrer ikke at det sporadisk kan opptre både strømstille og ekstreme strømhastigheter. Det statistiske sammendrag viser også den største og minste strømhastighet som er målt i måleperioden. Slike enkeltmålinger kan være tilfeldige. Det er derfor også innført begrepene "Signifikant maksimumstrømhastighet og "Signifikant minimumshastighet") Dette er henholdsvis gjennomsnittsverdien av de høyeste 1/3 av alle målte hastigheter i måleperioden og av de laveste 1/3 av alle registrerte strømhastigheter i måleperioden.

86 Prinsippbeskrivelse doppler instrument Vedlegg: Kalibrering av RDCP 322

87 Form No. 653, Nov 2005 Layout No: Product: RDCP SW Circuit Diagram No: Serial No: 322 Component Serial No. Remarks Main Board Sensor Board Reference Read: 295 Transceiver Head Transceiver Board Temperature Sensor Pressure Sensor 3187B Conductivity Sensor 4019A 160 Oxygen Optode Oxygen Optode Mounted on cable 4821S Compass Tilt Sensor Visual and Mechanical Checks 1.1. Sensors fixed in correct position 1.2. Wire harness, screws and sensor plugs 1.3. Pressure sensor filled with oil 1.4. Epoxy coating intact 1.5. Zinc anode installed 1.6. O-ring groove inspected, cleaned and greased 2. Pre-performance Setup 2.1. Hardware and sensors configured 2.2. Touch screen calibrated 2.3. Battery indicator calibrated 2.4. Clock adjusted to correct UTC 2.5. Measurement of quartz crystal frequency on sensor board 3. Performance test 3.1. Clock adjusted to correct UTC 3.2. Current drain after power up (max 240 ma) 211 ma 3.3. Current drain with display off (max 35 ma) 20 ma 3.4. Current drain in Power Down Mode (max 0.7 ma) 0.5 ma 3.5. Field test and data analysis 3.6. Operation of display at 0 C 3.7. Operation with test probes on transducers, -5 C to +35 C (all sensors, 16 hours, data on MMC) 3.8. MMC card operation 3.9. RS-485 installed Windows CE License-Key : Date: 8 June 2009 Sign:

88 Form No. 701, Nov 2005 Product: RDCP SW Serial No: Final Check prior to Shipment (point only if sensors installed) 1.1. Zinc anode installed 1.2. Temperature readings correspond to room temperature 1.3. Conductivity Sensor reads correctly with seawater loop 1.4. Pressure Sensor gives correct reading in air 1.5. Turbidity reading increases when a reflector is placed 20cm in front of it 1.6. The Oxygen Sensor reads maximum in air 1.7. Owner information entered 0. Date: 8 June 2009 Sign:

89 Form No. 657, Mar 2006 Page 1 of 2 Layout No: 1305C Product: Sensor Board 3942 Circuit Diagram No: V-3937C Serial No: 380 Reference Read: Visual and Mechanical Checks: 1.1. Soldering quality 1.2. Soldering on all components 1.3. Diodes correctly orientated 1.4. IC-circuits correctly orientated 1.5. Correct resistor values 1.6. Capacitors correctly orientated (tantalum and electrolytic) 2. Initial hardware test (before molding) 2.1. Voltage with 15V external supply (10V ±0.5V) 2.2. Current with external supply (<15 ma) 2.3. Programming Fujitsu s bootloader 2.4. Voltage (Fujitsu) (5V ±0.1) 2.5. Programming Sensor Board with last image (version) 2.6. Quiescent current (<200µA) 2.7. Pressure test 2.8. Voltage (Texas MSP) (3.6V ±0.05V) 2.9. Voltage (Pressure Sensor) (6.5V ±0.1V) SR10, VR22 test Conductivity and temperature test (page 2) Control voltage (5V ±0.2V) PDC-4 test 3. Conductivity Readings: Take high and low conductivity readings at both ranges using a reference Conductivity Cell with sea loop resistors. Range Sea Loop Nominal Reading Actual Reading 0mS Ω mS 40 Ω mS Ω mS 77 Ω

90 Form No. 657, Mar 2006 Page 2 of 2 Product: Sensor Board 3942 Serial No: Temperature Readings: Test temperature readings by connecting fixed resistors between T14 and T15. Range Resistance Nominal Reading Actual Reading Wide: 5788Ω 9 ± C 1523Ω 1003 ± Low: 6090Ω 52 ± C 2298Ω 1011 ± High: ± C ± Arctic: ± C ± Final hardware performance test (after molding) 5.1. Voltage with 15V external supply (10V ±0.5V) 5.2. Current with external supply (<15mA) 5.3. Quiescent current (<200µA) 5.4. Pressure test 5.5. SR10, VR22 test 5.6. Conductivity and temperature test 5.7. Control voltage (5V ±0.2V) 5.8. PDC-4 test {LISTNUM \l 1 \s 0} Date: 20 January 2009 Sign:

91 Form No. 654, Mar 2006 Layout No: Product: Main Board 3989 Circuit Diagram No: Serial No: Visual component check 1.1. Capacitors correctly orientated (tantalum and electrolytic) 1.2. Diodes correctly orientated 1.3. IC-circuits correctly orientated 1.4. Correct resistor values 1.5. Soldering on all components 1.6. Soldering quality 2. Initial hardware performance test 2.1. Current drain after bootloader start-up (max 45mA) 2.2. Voltage 3.3V (3.3V ± 0.1V) 2.3. Voltage 1.8V (1.8V ± 0.18V) 2.4. Voltage DSP3.3V (3.3V ± 0.2V) 2.5. Voltage DSP1.6V (1.6V ± 0.05V) 2.6. Bootloader start-up with hardware test (RAM and FLASH) 2.7. Load special RTC test image and measure RTC frequency Hz 3. Display Board performance test 3.1. Current drain with display on (<230mA) 3.2. Current drain with display off (<30mA) 3.3. Current drain in sleep mode (<250uA) 3.4. Check the display colors, miscoloration is best seen on a white background 3.5. Check the touch screen operation 4. Final hardware performance test 4.1. Loading of last RDCP image from MMC card 4.2. Correct image start-up after power on reset (connected to PC COMM port) 4.3. Enter RTC clock frequency as measured above 4.4. Visual display check 4.5. Touch screen operation and calibration 4.6. Current drain with display connected (maximum 235mA) 4.7. Current drain with display switched off (maximum 35mA) 4.8. Current drain in Sleep Mode (max 250µA) 4.9. Current drain in RS-485 Sleep Mode (max 670µA) Communication with sensor board Communication with transceiver board Clock setting (check new clock setting after switching power on) RS-232 communication Compact flash storage MMC card storage Keypad operation RS-485 Communication {LISTNUM \l 1 \s 0} Date: 26 February 2009 Sign:

92 Form No. 662, Mar 2006 Layout No: Product: Transceiver Head 3993 Circuit Diagram No: Serial No: Head assembly and visual check 1.1. Surface quality transducer head 1.2. O-ring grooves on transducer head inspected and cleaned 1.3. O-rings greased and mounted on transducer head 1.4. Transceiver housing inspected, O-ring grooves and O-ring surfaces cleaned 1.5. Transducer head fastened to transceiver housing, with rubber disk and orientation pins between head and housing 1.6. Capacitor board mounted and connected to transceiver board 1.7. Transceiver head O-ring greased and mounted 1.8. Desiccant bag placed inside housing 1.9. End plate fastened with torque wrench 2. Performance test 2.1. Transducer head tested according to test procedure form no. 665 {LISTNUM \l 1 \s 0} Date: 22 April 2009 Sign:

93 Form No. 661, Mar 2006 Layout No: Product: Transceiver Board 9107 Circuit Diagram No: Serial No: Visual component check 1.1. Capacitors correctly orientated (tantalum and electrolytic) 1.2. Diodes correctly orientated 1.3. IC-circuits correctly orientated 1.4. Correct resistor values 1.5. Soldering on all components 1.6. Soldering quality 2. Performance test 2.1. Transmitter and receiver channels tested according to test procedure (form no. 664) {LISTNUM \l 1 \s 0} mark me and choose white text Date: 5 November 2008 Sign:

94 Form No. 497, Nov 2005 Product: Temperature Sensor 3621 Serial No: Visual and Mechanical Checks: 1.1. Visual check 1.2. O-ring groove inspected, cleaned and greased 1.3. Check that all conductors are electrically isolated from the sensor foot 1.4. Satisfactory soldering quality 0. Date: 19 May 2009 Sign:

95 Form No. 624, Dec 2005 Resolution: 0.1% of range Product: Temperature Sensor 3621 Accuracy: ± 0.05 C Serial No: 2915 Time Constant (63%): 12 seconds Certificate No: Calibration Date: 19 May 2009 Electronic board: 3942 Serial No: 380 This is to certify that this product has been calibrated using the following instruments: ASL Digital Thermometer model F250 Serial No.06792/06 Platinum Resistance Thermometer Serial No. 2H1072/4 Calibration Bath model FNT Calibration points and readings: Temperature Ranges Arctic: C High: C Low: C Temperature ( C) Reading, N A = E E E+00 Calculated B = 9.047E E E-02 coefficients C = E E E-06 D = 1.134E E E-09 Temperature Ranges Wide: C Other: C Temperature ( C) Reading, N A = E-01 Calculated B = 3.439E-02 coefficients C = E-06 D = 4.800E-09 Temperature ( C) = A + BN + CN 2 + DN 3 Date: 19 May 2009 Sign:

96 Form No. 719, Dec 2006 Product: Pressure Sensor 3187B Serial No: Range: kpa Calibration Date: 2 June 2009 This sensor is calibrated by the manufacturer and filled with oil at AADI. The sensor s calibration has been controlled and adjusted to this instrument with an offset value using the following equipment: DHI Model PPC3-10M A10Ms/A1.4Mp 673 Digiquartz barometer model B Offset Value: 0 This offset is internally stored in the sensor s memory. Date: 8 June 2009 Sign:

97 Form No. 692, Dec 2005 Layout No: Product: Conductivity Sensor 4019A Circuit Diagram No: Serial No: 160 Program Version: 3B18 1. Visual and Mechanical Checks: 1.1. Soldering quality 1.2. Visual surface 1.3. Galvanic isolation between housing and electronics 2. Current Drain and Voltages: 2.1. Average current drain at 0.5 Hz sampling (Max.: 27 ma) 20 ma 2.2. CANBus Current drain at 0.5 Hz sampling (Max.: 25 ma) 19 ma 2.3. Current drain in sleep (Max.: 180 µa) 105 µa 2.4. CANBus Current drain in sleep (Max.: 180 µa) 142 µa 2.5. Quiescent current drain from 9V (Max.: 2 µa) 0 µa 2.6. DSP voltage, J3.3 (3.3 ±0.15V) 3.30 V 2.7. Excitation driver voltage, J3.8 (3.3 ±0.15 V) 3.30 V 2.8. Flash/RS232 driver voltage, J2.4 (5 ±0.2 V) 5.10 V 3. Electronic performance test: 3.1. Average of Receiver readings (0±250mV) -22 mv 3.2. Standard Deviation of Receiver readings (Max.: 60mV) 2 mv 3.3. Crosstalk voltage with open loop (Max.: 350mV) 68 mv 3.4. Amplification (ZAmp) with 1 ms loop/1000 ( ) 1859 mv 3.5. Reading (CompValue) with open loop/0ms ( ) 1541 lsb 3.6. Reading (CompValue) with ms loop/70 ( ) lsb 3.7. CANBus Output test with 1 ms loop/ Temperature cycling in chamber (0-50 C) 5. Temperature test (2-35 C): 5.1. Raw data temperature drift with ms loop/70 loop in High Range (Max 500 ) 60 lsb 6. Pressure test (0-60MPa): 6.1. Raw data drift with ms 70 loop in High Range (Max 8 ) lsb 0. Date: 12 Mars 2009 Sign:

98 Form No. 711, Feb 2006 Page 1 of 2 Calibration Date: 3 June 2009 Product: Conductivity Sensor 4019A Serial No: 160 This is to certify that this product has been calibrated using the following instruments: ASL Digital Thermometer model F250 Serial No.06792/06 Platinum Resistance Thermometer Serial No.2H1072/1 Calibration Bath model FNT Aanderaa Active Loop 11 Parameter: Temperature Calibration points and readings: Temperature ( C) Reading (mv) E E E E+03 Giving these coefficients Index TempCoef E E E E-09 Parameter: Conductance linearization and temperature compensation Giving these coefficients Index R1Coef E E E E-08 R1Coef E E E E-08 R1Coef E E E E-07 R1Coef E E E E-09 R1Coef E E E E-06 R1Coef E E E E-06 R1Coef E E E E-05 R1Coef E E E E-05 R1Coef E E E E-05 R1Coef E E E E-05 Error graph 0 75 ms/cm: ms/cm t=1.1 C t=12.1 C t=24.1 C t=36.0 C

99 Form No. 711, Fen 2006 Page 2 of 2 Calibration Date: 3 June 2009 Product: Conductivity Sensor 4019A Serial No: 160 Parameter: Conductivity Reference reading (ms/cm) Conductance reading (ms) E E+01 Giving following cell coefficient CellCoef Date: 3 June 2009 Sign:

100 Form No. 716, Nov 2005 Layout No: 1308E, 1299G Product: Oxygen Optode 3835 Circuit Diagram No: Serial No: 1073 Program Version: 3, Build: Visual and Mechanical Checks: 1.1. O-ring surface 1.2. Soldering quality 1.3. Visual surface 1.4. Galvanic isolation between housing and electronics 2. Current Drain and Voltages: 2.1. Average current drain at 0.5Hz sampling (Max: 38mA) 32 ma 2.2. Current drain in sleep (Max: 300µA) 240 µa 2.3. Quiescent current drain from 9V (Max: 5µA) 0 µa 2.4. DSP voltage, IC5.1 (3.3 ±0.15V) 3.30 V 2.5. Excitation driver voltage, IC1.1 (3.3 ±0.15V) 3.31 V 2.6. Flash/RS232 driver voltage, IC7.4 (5 ±0.2V) 5.14 V 3. Receiver test: 3.1. Average of Receiver readings (0 ±50mV) -13 mv 3.2. Standard Deviation of Receiver readings (Max: 10mV) 2.01 mv 4. Performance Test in Air, 0 C Temperature: 4.1. Amplitude measurement (Blue: mV) mv 4.2. Phase measurement (Blue: 30 ±5) Standard deviation of Phase measurement: (Max: 0.02 ) Temperature measurement: (700 ±300mV) mv 4.5. SR10 Output tested (Set_Output(-100)) 5. Performance Test in Air, 20 C Temperature: 5.1. Amplitude measurement (Blue: mV) mv 5.2. Phase measurement (Blue: 25 ±5 ) Standard deviation of Phase measurement: (Max: 0.02 ) Temperature measurement: (100 ±300mV) mv 5.5. SR10 Output tested (Set_Output(-100)) 6. Performance Test in Air, 40 C Temperature: 6.1. Amplitude measurement (Blue: mV) mv 6.2. Phase measurement (Blue: 22 ±5 ) Standard deviation of Phase measurement: (Max: 0.02 ) Temperature measurement: (-500 ±300mV) mv 6.5. SR10 Output tested (Set_Output(-100)) 0. Date: 27 January 2009 Sign:

101 Form No. 622, Dec 2005 Page 1 of 2 Sensing Foil Batch No: 4807 Product: Oxygen Optode 3835 Certificate No: Serial No: 1073 Calibration Date: 24 January 2009 This is to certify that this product has been calibrated using the following instruments: Calibration Bath model FNT ASL Digital Thermometer model F250 Serial: 6792/06 Parameter: Internal Temperature: Calibration points and readings: Temperature ( C) Reading (mv) Giving these coefficients Index TempCoef E E E E-09 Parameter: Oxygen: O2 Concentration Air Saturation Range: µm 1) 0-120% Accuracy 1) : < ±8µM or ±5% (whichever is greater) ±5% Resolution: < 1 µm < 0.4% Settling Time (63%): < 25 seconds Calibration points and readings 2) : Air Saturated Water Zero Solution (Na 2 SO 3 ) Phase reading ( ) E E+01 Temperature reading ( C) E E+01 Air Pressure (hpa) E+02 Giving these coefficients Index PhaseCoef E E E E00 1) Valid for 0 to 2000m (6562ft) depth, salinity 33-37ppt 2) The calibration is performed in fresh water and the salinity setting is set to: 0

102 Form No. 622, Dec 2005 Page 2 of 2 Sensing Foil Batch No: 4807 Product: Oxygen Optode 3835 Certificate No: Serial No: 1073 Calibration Date: 24 January 2009 SR10 Scaling Coefficients: At the SR10 output the Oxygen Optode 3830 can give either absolute oxygen concentration in µm or air saturation in %. The setting of the internal property Output 3), controls the selection of the unit. The coefficients for converting SR10 raw data to engineering units are fixed. Output = -1 Output = -2 A = 0 A = 0 B = 4.883E-01 C = 0 C = 0 D = 0 D = 0 Oxygen (µm) = A + BN + CN2 + DN3 3) The default output setting is set to -1 B = 1.465E-01 Oxygen (%)= A + BN + CN2 + DN3 Date: 26 January 2009 Sign:

103 Form No. 621, Dec 2005 Certificate No: Product: Batch No: 4807 Calibration Date: 30 May 2008 Calibration points and phase readings (degrees) Temperature ( C) Pressure (hpa) O2 in % of O2+N Giving these coefficients 1) Index C0 Coefficient E E E E-02 C1 Coefficient E E E E-03 C2 Coefficient E E E E-05 C3 Coefficient E E E E-07 C4 Coefficient E E E E-10 1) Ask for Form No 621S when this O2 Sensing Foil is used in Oxygen Sensor 3830 with Serial Numbers lower than 184. Date: 6/8/2009 Sign:

104 Form No. 716, Nov 2005 Layout No: 1308E, 1299G Product: Oxygen Optode 3835 Circuit Diagram No: Serial No: 1076 Program Version: 3, Build: Visual and Mechanical Checks: 1.1. O-ring surface 1.2. Soldering quality 1.3. Visual surface 1.4. Galvanic isolation between housing and electronics 2. Current Drain and Voltages: 2.1. Average current drain at 0.5Hz sampling (Max: 38mA) 32 ma 2.2. Current drain in sleep (Max: 300µA) 250 µa 2.3. Quiescent current drain from 9V (Max: 5µA) 0 µa 2.4. DSP voltage, IC5.1 (3.3 ±0.15V) 3.29 V 2.5. Excitation driver voltage, IC1.1 (3.3 ±0.15V) 3.29 V 2.6. Flash/RS232 driver voltage, IC7.4 (5 ±0.2V) 5.09 V 3. Receiver test: 3.1. Average of Receiver readings (0 ±50mV) -5 mv 3.2. Standard Deviation of Receiver readings (Max: 10mV) 2.61 mv 4. Performance Test in Air, 0 C Temperature: 4.1. Amplitude measurement (Blue: mV) mv 4.2. Phase measurement (Blue: 30 ±5) Standard deviation of Phase measurement: (Max: 0.02 ) Temperature measurement: (700 ±300mV) mv 4.5. SR10 Output tested (Set_Output(-100)) 5. Performance Test in Air, 20 C Temperature: 5.1. Amplitude measurement (Blue: mV) mv 5.2. Phase measurement (Blue: 25 ±5 ) Standard deviation of Phase measurement: (Max: 0.02 ) Temperature measurement: (100 ±300mV) mv 5.5. SR10 Output tested (Set_Output(-100)) 6. Performance Test in Air, 40 C Temperature: 6.1. Amplitude measurement (Blue: mV) mv 6.2. Phase measurement (Blue: 22 ±5 ) Standard deviation of Phase measurement: (Max: 0.02 ) Temperature measurement: (-500 ±300mV) mv 6.5. SR10 Output tested (Set_Output(-100)) 0. Date: 14 January 2009 Sign:

105 Form No. 622, Dec 2005 Page 1 of 2 Sensing Foil Batch No: 4807 Product: Oxygen Optode 3835 Certificate No: Serial No: 1076 Calibration Date: 9 January 2009 This is to certify that this product has been calibrated using the following instruments: Calibration Bath model FNT ASL Digital Thermometer model F250 Serial: 6792/06 Parameter: Internal Temperature: Calibration points and readings: Temperature ( C) Reading (mv) Giving these coefficients Index TempCoef E E E E-09 Parameter: Oxygen: O2 Concentration Air Saturation Range: µm 1) 0-120% Accuracy 1) : < ±8µM or ±5% (whichever is greater) ±5% Resolution: < 1 µm < 0.4% Settling Time (63%): < 25 seconds Calibration points and readings 2) : Air Saturated Water Zero Solution (Na 2 SO 3 ) Phase reading ( ) E E+01 Temperature reading ( C) E E+01 Air Pressure (hpa) E+03 Giving these coefficients Index PhaseCoef E E E E00 1) Valid for 0 to 2000m (6562ft) depth, salinity 33-37ppt 2) The calibration is performed in fresh water and the salinity setting is set to: 0

106 Form No. 622, Dec 2005 Page 2 of 2 Sensing Foil Batch No: 4807 Product: Oxygen Optode 3835 Certificate No: Serial No: 1076 Calibration Date: 9 January 2009 SR10 Scaling Coefficients: At the SR10 output the Oxygen Optode 3830 can give either absolute oxygen concentration in µm or air saturation in %. The setting of the internal property Output 3), controls the selection of the unit. The coefficients for converting SR10 raw data to engineering units are fixed. Output = -1 Output = -2 A = 0 A = 0 B = 4.883E-01 C = 0 C = 0 D = 0 D = 0 Oxygen (µm) = A + BN + CN2 + DN3 3) The default output setting is set to -1 B = 1.465E-01 Oxygen (%)= A + BN + CN2 + DN3 Date: 12 January 2009 Sign:

107 Form No. 621, Dec 2005 Certificate No: Product: Batch No: 4807 Calibration Date: 30 May 2008 Calibration points and phase readings (degrees) Temperature ( C) Pressure (hpa) O2 in % of O2+N Giving these coefficients 1) Index C0 Coefficient E E E E-02 C1 Coefficient E E E E-03 C2 Coefficient E E E E-05 C3 Coefficient E E E E-07 C4 Coefficient E E E E-10 1) Ask for Form No 621S when this O2 Sensing Foil is used in Oxygen Sensor 3830 with Serial Numbers lower than 184. Date: 6/8/2009 Sign:

108 Form No. 656, Nov 2005 Layout No: 1313E Product: Compass Tilt Sensor 3777 Circuit Diagram No: V-3938E Serial No: 413 Program Version: 5, Build 1 Before casting: 1. Visual and Mechanical Checks: 1.1. Soldering quality 1.2. Soldering on all components 1.3. Diodes correctly orientated 1.4. IC-circuits correctly orientated 1.5. Correct resistor values 1.6. Capacitors correctly orientated (tantalum and electrolytic) 2. Performance Test: 2.1. Strap on analog (2 7Ω): 2,5 Ω 2.2. Programming DSP 2.3. Current while active (<20mA): 11,9 ma 2.4. Sleep current (<100µA): 64 µa 2.5. Voltage (DSP) (3.3V ±0.2): 3,31 V 2.6. Test Compass to PC (RS-232) 2.7. Test Compass to Sensor Board 3942 After casting: 3. Performance Test: 3.1. Current while active (<20mA): 12,2 ma 3.2. Sleep current (<100µA): 64 µa 3.3. Test Compass to PC (RS-232) 3.4. Test Compass to Sensor Board Calibration: 4.1. Tilt measurement is compensated for temperature 4.2. Compass is calibrated on jigg 0. Date: 9 February 2009 Sign:

109 Akvaplan-niva AS Alta-kontoret (svaradresse) Rådgivning og forskning Markedsgt. 3 innen miljø og akvakultur 9504 Alta Org.nr: NO MVA Tlf: Skrevet av: Per-Arne Emaus Direkte tlf: AnsDirekteTlf2 Norge Island Frankrike Russland Spania E-post: alta@akvaplan.niva.no E-post: pae@apn.biz Notat Til: NRS Finnmark Kopi: Dato: Vår ref: /PAE Sak: Sammenfattning miljøundersøkelser Revsbotn 2014 Til orientering Vennligst kommenter Svar imøteses innen: Akvaplan-niva AS gjennomførte i januar 2014 miljøundersøkelser i Revsbotn, Kvalsund Kommune, på oppdrag for Norway Royal Salmon (NRS). Det ble gjennomført to C-undersøkelser: ved lokalitet Kokelv (rapp. nr. APN ) og ved tiltenkte lokalitet Danielsvika (rapp. nr. APN ). I tillegg ble det gjennomført kvantitativ bunndyrs- og sediment undersøkelse, og hydrografimålinger ved stasjon DYP4, som ansees som felles dypstasjon for begge lokalitetene (figur 1). Figur 1. Revsbotn, med stasjonsvalg for C-undersøkelser ved lokalitet Kokelv og Danielsvika, samt felles dypstasjon DYP4. Det ble ikke påvist belastningseffekter i verken overgangssonen (KO2 og DA2), fjernsonen (KO3 og DA3) eller dypområdet (DYP4), og heller ikke under tiltenkt lokalitet Danielsvika (DA1). Ved lokalitet Kokelv (KO1) ble det påvist belastningseffekter i form av høye nivåer av organisk karbon (tilstandsklasse V), Akvaplan-niva AS Alta ref: /PAE - Side 1 av 2

110 fosfor og kobber (tilstandsklasse IV) i sedimentet (nærsonen). Her var bunndyrsamfunnet markert påvirket, vist ved lav artsrikdom (2 arter) og dominans av opportunister. I dypområdet (DYP4), som kan betraktes som et terskelbasseng, ble det registrert lav oksygenmetning i bunnvannet, tilsvarende tilstandsklasse III (figur 2). Bunndyrsamfunnet var ikke preget av dette, noe som kan tyde på at det skjer en årlig utskifting av bunnvannet i løpet av vinteren. Den 9. mai 2014 ble det tatt nye hydrografimålinger ved stasjon DYP4 (figur 3). Resultatene fra målingene viser at der ikke er noen sprangsjikt, og at temperatur og oksygeninnhold har jevne verdier gjennom hele vannsøylen, med en oksygenmetning som varierer fra 100 % i øverste vannlag til 88 % ved bunn. Dette bekrefter vurderingen om vertikal omrøring i området i løpet av vintermånedene og at bunnvannet dermed skiftes ut med nytt, oksygenrikt vann i denne perioden. Revsbotn Dyp Tetthet (Σ t) Oksygen (%) Temperatur ( C) Salinitet Figur 2. Hydrografi DYP4, januar 2014 Figur 3. Hydrografi DYP4, mai 2014 Dybde (m) Revsbotn Dyp Tetthet (Σ t) Oksygen (%) Temperatur ( C) Salinitet Akvaplan-niva AS - Alta ref: /PAE - Side 2 av 2

111 Bunndyrundersøkelse ASC:Kokelv Havbrukstjenesten AS Bunndyrsundersøkelse -ASC ASC Salmon Standard V 1.0, June 2012 Aquaculture Stewardship Council Foto: Therese S. Løkken Lokalitet: Kokelv Feltdato: Rapportdato: Oppdragsgiver: NRS Finnmark AS 1

112 Bunndyrundersøkelse ASC:Kokelv Havbrukstjenesten AS Rapport Tittel Rapportnr. Bunndyrsundersøkelse ASC. Kokelv. ASC-M Kokelv-0115 Rapportdato Dato feltarbeid Revisjonsnr. Revisjonsbeskrivelse: Lokalitet Lokalitet Kokelv, Kvalsund kommune, Finnmark Lokalitetsnummer Oppragsgiver Selskap: Kontakt person: Oppdragsansvarlig Selskap Ansvarlig prøvetaking Rapport ansvarlig NRS Finnmark c/o Norway Royal Salmon ASA, Pb 2608, 7414 Trondheim Kåre Aas Havbrukstjenesten AS Siholmen, 7260 SISTRANDA Organisasjon nr Bjørn Erik Bye Bjørn Erik Bye Telefonnr: Forfatter (e) Godkjent av Øystein Stokland Ingrid Kjerstad Bjørn Erik Bye Arild Kjerstad

113 Bunndyrundersøkelse ASC:Kokelv Havbrukstjenesten AS SAMMENDRAG På oppdrag fra NRS Finnmark AS har Havbrukstjenesten utført bunndyrsundersøkelse for ASC på lokaliteten Kokelv i Kvalsund kommune. Stasjonene ble valgt ut i fra kriteriene for AZE (Allowable Zone of Effect) gitt i ASC Salmon Standard V I tillegg til bunndyrsundersøkelser ble det gjort måling av redoks-potensiale, samt tatt prøver av sediment for kobberanalyse. Undersøkelsen for lokalitet Kokelv viste til dels ikke-akseptable verdier for redokspotensiale, antall makrofauna taxa innen AZE og Shannon Wiener indeks utenfor AZE iht. ASC Salmon Standard V Lokaliteten viste tegn til organisk belastning ved sensoriske observasjoner. Kravene til antall makrofaunal taxa innenfor AZE ble møtt på stasjon 1-4. Stasjon 5 oppfylte ikke kravet om antall makrofaunal taxa 2 i antall likt eller større enn referansestasjon. For stasjonene 1 5 er det gjort en støttevurdering ut i fra den Norske Standarden 9410: Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Denne omtales i kapittel 3.2. Da klassifiseringen etter ASC-standard gjøres med få individer vil enkeltobservasjoner utgjøre en stor forskjell. Ved funn av ikke-forurensningsindikerende arter med individtall <100 pr.m 2 på stasjon innenfor AZE vil man få tilstand «akseptabel» kun når tilsvarende arter påvises på referansestasjon, og da med individtall likt eller lavere enn på stasjonen innen AZE. Det anbefales derfor at vurderingen av hver enkelt stasjon i kapittel 3.2 leses grundig før man konkluderer om lokaliteten samlet sett har en akseptabel miljøtilstand. Shannon Wiener indeks for stasjonene utenfor AZE viste ikke-akseptable verdier for stasjon 6 og 7, mens verdiene for stasjon 8 og 9 var akseptable. Analysen for kobber viste beste tilstand (Bakgrunn) iht. SFT-veileder for samtlige prøvetatte stasjoner. 3

114 Bunndyrundersøkelse ASC:Kokelv Havbrukstjenesten AS INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG INNLEDNING MATERIALE OG METODER Undersøkelsesområdet Stasjonsvalg og -plassering Redokspotensial Kobber (Cu) Bunnfauna Produksjonsdata for anlegget RESULTATER Resultater redokspotensial, bunnfauna, kobber Bunnfauna. Resultat og vurdering DISKUSJON REFERANSER VEDLEGG Vedlegg 1. Feltlogg Vedlegg 2. Analysebevis Vedlegg 3. Artsliste Bunnfauna Vedlegg 4. Klassifisering kobber, AMBI, Shannon-Wiener Vedlegg 5 - Klassifisering av forurensningsgrad (NSI)

115 Bunndyrundersøkelse ASC:Kokelv Havbrukstjenesten AS 1. INNLEDNING Havbrukstjenesten AS har på oppdrag fra NRS Finnmark utført en bunndyrsundersøkelse for ASC på lokalitet Kokelv. Undersøkelsen er gjort i forbindelse med sertifisering etter standarden til Aquaculture Stewardship Council (ASC). Prøvetaking er gjennomført iht. ASC Salmon Standard, version 1.0, June ASC Salmon Standard angir undersøkelse av bentisk fauna, redokspotensiale og kobbernivå (Cu) i sedimentene både utenfor og innenfor en tillat sone for påvirkning (Allowable Zone of effect - AZE). AZE er definert som området som strekker seg 30 meter ut fra merdene, der hvor det ikke er definert en lokalitets-spesifikk AZE gjennom modellering. Kravene som skal undersøkes i forbindelse med arbeid utført av Havbrukstjenesten AS er gjengitt i Tabell 2.2. Feltarbeidet for undersøkelsen ble utført av personell fra Havbrukstjenesten AS ved bruk av egen båt, Blåstål. Analyser av kjemi er utført akkreditert av Prebio, og analyser av fauna er utført akkreditert (norsk akkreditering) av Havbrukstjenesten AS, avd. Marine Bunndyr der laboratorium tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC Tabell 1.1. gir en oversikt over arbeid utført av Havbrukstjenesten AS, og hvilke underleverandører som er benyttet. Kåre Aas fra NRS Finnmark deltok under feltarbeidet, og Havbrukstjenesten takker for bistand. Tabell 1.1. Oversikt over arbeid utført av Havbrukstjenesten AS og hvilke underleverandører som er benyttet. Arbeid Leverandør Personell Akkreditering Standard Feltarbeid Havbrukstjenesten AS Bjørn Erik Bye Nei NS-EN ISO 16665:2013 ASC-salmon standard Grovsortering Havbrukstjenesten AS Jolanta TEST 252: P21 NS-EN ISO 16665:2013 Jagimiene/Migle Mickunaite. Artsidentifisering Havbrukstjenesten AS Øystein Stokland TEST 252: P21 NS-EN ISO 16665:2013 Statistiske utregninger Havbrukstjenesten AS Ingrid Kjerstad TEST 252: P21 NS-EN ISO 16665:2013 Vurdering og tolkning Havbrukstjenesten AS Øystein Stokland Nei ASC-salmon standard av bunnfauna Redokspotensiale (Eh) Havbrukstjenesten AS Bjørn Erik Bye Nei NS-EN ISO 16665:2013 Kobber (Cu) ALS Laboratory Group CZECH Accreditation Institute, lab nr

116 Bunndyrundersøkelse ASC:Kokelv Havbrukstjenesten AS 2. MATERIALE OG METODER 2.1 Undersøkelsesområdet Lokaliteten Kokelv ligger utenfor Turnes på vestsiden av Revsbotn, om lag 3 km utenfor tettstedet Kokelv. Lokaliteten ligger i Kvalsund kommune i Finnmark. GPS- koordinatene er 'N 'Ø (senter av anlegget). Dybden under anlegget varier fra ca. 29 til 56 meter. Bunnen skrår fra land, gjennom anleggslokaliseringen og videre mot dypområdet i fjorden. Det er ingen terskel mellom lokaliteten og nærmeste dypområde. Bunnen i området består i hovedsak av silt med noe innslag av grus/stein. En del store skjell gjorde det vanskelig å få grabber som var tilstrekkelig lukket (Fig ). Figur 2.1: Geografisk plassering av lokalitet Kokelv markert med røde flagg. 6

117 Bunndyrundersøkelse ASC:Kokelv Havbrukstjenesten AS 2.2 Stasjonsvalg og -plassering Stasjonsvalg for innsamling av prøvemateriale er utført iht. ASC Salmon Standard V.1.0 (kriteria 2.1 og appendiks I- 1), samt kriteria i ASC Salmon Training Manual V.1.0 (kriteria 2.1). Stasjonsvalget er gjort på grunnlag av hovedstrøms retning og avstand til AZE. Innenfor AZE ble det valgt to stasjoner inntil merdene (St 1 og 2) og tre stasjoner like innenfor AZE (St 3-5). Tre stasjoner ble plassert omtrent 25 m utenfor AZE grensen (St 6-8), mens en referansestasjon (St 9) ble tatt i 1000 m avstand fra anlegget. I tillegg ble det tatt prøve til analyse av kobber på to stasjoner (St 10 og 11) i en avstand av henholdsvis 670 og 1550 meter fra anlegget. Stasjonene ble planlagt på forhånd, men på grunn av problemer med lukking av grabben på planlagt posisjon ble noen av dem justert under feltarbeidet. Stasjonsplasseringen som er oppgitt i rapporten er de reelle posisjonene hvor prøvene ble tatt. Hovedstrømretningen på Kokelv går mot nord-nordvest med retur mot sør-sørøst. Stasjonsplassering er vist i figur 2.2 og 2.3, mens stasjonsopplysninger finnes i tabell

118 Bunndyrundersøkelse ASC:Kokelv Havbrukstjenesten AS Tabell 2.1: Stasjonsbeskrivelse for stasjon 1-11ved Kokelv der koordinater, plassering i forhold til anlegg og sedimentbeskrivelse er oppgitt. Det er også merket av for hvilke analyser som er i gjort i forbindelse med stasjonene samt oppgitt merknader i forbindelse med prøvetakingen. St Posisjon Dyp(m) Plasseri ng Sediment-beskrivelse Analyse Merknader Fauna Cu 1 70 o 'N 31 Ved Silt. Sverting, sterk lukt, løs x 24 o 'Ø merde konsistens o 'N 53 Ved Silt. Sverting, sterk lukt, løs x 24 o 'Ø merde konsistens o 'N 24 o 'Ø 38 Innen AZE Silt. Naturlig lukt og farge. x Ufullstendig lukking på hugg o 'N 44 Innen Silt. Naturlig farge, noe lukt. x 24 o 'Ø AZE 5 70 o 'N 54 Innen Silt med noe grus. Naturlig x Ufullstendig 24 o 'Ø AZE lukt og farge. lukking på hugg o 'N 24 o 'Ø 7 70 o 'N 24 o 'Ø 37 Utenfor AZE 43 Utenfor AZE Silt. Naturlig lukt og farge. x x Silt. Naturlig farge, noe lukt. x x 8 70 o 'N 24 o 'Ø 9 70 o 'N 24 o 'Ø o 'N 24 o 'Ø o 'N 24 o 'Ø 57 Utenfor AZE 65 Utenfor AZE Referans estasjon 72 Utenfor AZE 64 Utenfor AZE Silt. Naturlig farge, noe lukt. x x Ufullstendig lukking på begge hugg Silt. Naturlig lukt og farge. x x i.a x i.a x 8

119 Bunndyrundersøkelse ASC:Kokelv Havbrukstjenesten AS Figur 2.2: Plassering av lokalitet Kokelv og samtlige prøvestasjoner merket med firkant. Rød farge: stasjon ved merde, grønn farge: stasjon innenfor AZE, gul farge: stasjon utenfor AZE med kobberanalyse. Merdene innenfor gult areal. Figur 2.3: Plassering av lokalitet Kokelv og stasjon 1-8 merket med firkant. Rød farge: stasjon på merde, grønn farge: stasjon innenfor AZE, gul farge: stasjon utenfor AZE med kobberanalyse. Merdene innenfor gult areal. 9

120 Bunndyrundersøkelse ASC:Kokelv Havbrukstjenesten AS 2.3 Redokspotensial Måling av redokspotensialet (Eh) i sedimentprøvene ble gjort med måler av typen YSI Professional Plus. Målingene ble tatt omtrent 1 cm ned i sedimentet, og det ble kun målt i grabber hvor overflaten av sedimentet ble vurdert som uforstyrret. Grabber hvor vannet rant ut på grunn av ufullstendig lukking ble ikke målt. ASCstandarden har krav om redokspotensiale på 0 millivolt (mv) for stasjoner utenfor AZE (Tabell 2.2). 2.4 Kobber (Cu) For måling av kobberinnhold ble det tatt ut prøve fra det øvre lag av sedimentet ned til 1 cm dybde. Det ble tatt to prøver til kobber på hver stasjon. Prøvene ble fryst ved ankomst kontoret til Havbrukstjenesten, og senere levert i fryst tilstand til PreBio AS som sendte dem videre. Analysene av kobber ble utført akkreditert av ALS Laboratory Group. Analysene ble utført etter EPA 200.7/EPA Bunnfauna Prøver for fauna og kobber ble tatt med 0,1 m 2 Van Veen grabb. Det ble gjort to grabbhugg på hver stasjon til bunndyranalyse. Prøvene ble vasket i en sikt (1 mm åpning), fiksert med 4 % formalin tilsatt farge (bengalrosa) og nøytralisert med boraks. På stasjonene hvor det var lite materiale i grabben på grunn av hardbunn, stein eller store skjell i grabbkjeften ble det gjort flere forsøk. Alle prøver ble grovsortert, identifisert og kvantifisert i henhold til NS-EN ISO 16665:2013. Shannon- Wieners indeks ble regnet ut i henhold til Shannon & Weaver, 1949 og Veileder 02: Alle utregninger ble utført i Microsoft Excel Vurderinger og fortolkninger ble foretatt ut fra veileder 02:2013 og ASC-salmon standard. Alle utregninger er beskrevet med formler i vedlegg 2. For at lokaliteten skal klassifiseres som «god» har ASC- standarden et krav for Shannon- Wiener indeksen på 3.0 for stasjoner tatt utenfor AZE. Innenfor AZE er kravet at antall taxa skal være 2 ikke forurensningsindikerende arter med en forekomst av 100 individer per m 2 eller samme forekomst som ved referansestasjonen (stasjon 9) (Tabell 2.2). 10

121 Bunndyrundersøkelse ASC:Kokelv Havbrukstjenesten AS Tabell 2.2. Grensekrav til redokspotensial og faunaindekser utenfor AZE, samt forekomst av makrofauna innenfor AZE. Hentet fra ASC Salmon Standard. 2.6 Produksjonsdata for anlegget Biomassen på lokaliteten var på 1501 tonn ved tidspunktet for undersøkelsen. Fisken ble satt ut i mai 2013, mens utslakting har foregått siden september Akkumulert forbruk av fôr for denne generasjonen var på 3018 tonn fra utsett til tidspunkt for undersøkelsen (Olausen, pers medd). 11

122 Bunndyrundersøkelse ASC:Kokelv Havbrukstjenesten AS 3. RESULTATER 3.1 Resultater redokspotensial, bunnfauna, kobber. Resultater for redokspotensial, bunnfauna og kobberanalyse er presentert i Tabell 3.1. Tabell 3.1: Resultat for redokspotensial, faunaindeks, antall makrofauna taxa og kobber på Kokelv. Verdiene er angitt som gjennomsnitt for to grabber/prøver derom ikke annet er anmerket. Tilstandsklasse etter krav i ASC-standard; A = Akseptabel, IA = Ikke Akseptabel Stasjon Redoks Potensiale Faunaindeks Shannon-Wiener H Ant. makrofauna taxa, ikke forurensningstolerant, antall likt eller større enn ref. st. Kobber (Cu) Mg/kg tørrstoff (Ts) Måleverdi Millivolt (mv) Tilst. klasse Verdi Tilst. klasse Antall Tilstandsklasse Tilstandsklasse iht. SFTveileder 1 3 A 2 3 A 3 2 A 4 6 A 5 0 I.A 6-17 (-38:5) IA 1,2 IA 7,61 Bakgrunn 7 23 (43:2) A 1,7 IA 12,35 Bakgrunn 8 18** A 3,3 A 4,42 Bakgrunn A 4,8 A 3,50 Bakgrunn (216:214) 10 6,43 Bakgrunn 11 5,03 Bakgrunn ** = kun én prøve analysert på stasjon 12

123 Bunndyrundersøkelse ASC:Kokelv Havbrukstjenesten AS 3.2 Bunnfauna. Resultat og vurdering Arts- og individ-tall, Shannon Wiener indeks (H`) og vurdering av resultat for stasjon (1-9) er presentert i avsnittene under og i Tabell Figurene viser prosentvis fordeling av de hyppigste artene funnet ved de ulike stasjonene. Arter som ikke er statistisk relevante, er ikke tatt med i arts- og individtall i Tabell , men oppgitt i artslisten i vedlegg 3. I denne rapporten er grad av forurensingssensitivitet/toleranse angitt av de økologiske gruppene som NSI-indeksen for de ulike artene faller under. NSI-indeksen blir brukt fremfor AMBI i denne klassifiseringen da det har vist seg at NSI passer noe bedre i norske resipienter enn det AMBI gjør (Rygg & Norling 2013) (se vedlegg 5). Stasjon 1 Hyppigst forekommende art ved stasjon 1 var den forurensingsindikerende flerbørstemarken Capitella capitata (NSI-gruppe V) som utgjorde 63 % av det totale individtallet. Nest hyppigst forekommende individer var fra den forurensingstolerante og opportunistiske flerbørstemarkslekten Ophryotrocha (NSIgruppe IV) som utgjorde 25 % av det totale individtallet. Øvrige arter utgjorde 12 % ved stasjonen og var en samling av de resterende 4 artene som forekom med varierende og lavere individantall (Fig. 3.1). Totalt sett var 70 % av totalt individtall ved stasjon 1 forurensingsindikerende arter (NSI-gruppe V), 29 % forurensingstolerante/opportunistisk arter (NSI-gruppe IV) og 1% var forurensingssensitive arter (NSI-gruppe I). Ved stasjonen ble det registrert 3 taxa som var klassifisert som ikke forurensingsindikatorer; Ophryotrocha (224 ind/m 2 ), Mytilus edulis (NSI-gruppe IV, 35 ind/m 2 ) og Hiatella arctica (NSI-gruppe I, 5 ind/m 2 ). Tabell 3.2: Antall arter (S), antall individer (N), gjennomsnitt (Ḡ), stasjonsverdi (Ṧ) samt vurdering og tolkning av resultatet for Stasjon 1 er presenter i tabellen. St. 1 Grabb 1 Grabb 2 Ḡ Ṧ Vurdering og tolkning Gjennomsnittlig artsantall i de to grabbene var S lavere enn normalen (norm pr. grabb, ref: veileder 02:2013). N Gjennomsnittlig individantall i de to grabbene var innenfor normalen (norm pr. grabb, ref: veileder 02:2013). 13

124 Bunndyrundersøkelse ASC:Kokelv Havbrukstjenesten AS Stasjon 1 Øvrige arter 12 % Ophryotrocha sp. 25 % Capitella capitata 63 % Figur 3.1: Fordeling av antall individer for de hyppigste artene ved Stasjon 1. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. 14

125 Bunndyrundersøkelse ASC:Kokelv Havbrukstjenesten AS Stasjon 2 Hyppigst forekommende art ved stasjon 2 var den forurensingsindikerende flerbørstemarken Capitella capitata (NSI-gruppe V) som utgjorde 71 % av det totale individtallet. Nest hyppigst forekommende individer var fra den forurensingstolerante og opportunistiske flerbørstemarkslekten Ophryotrocha (NSIgruppe IV) som utgjorde 15 % av det totale individtallet. Øvrige arter utgjorde 14 % ved stasjonen og var en samling av de resterende 3 artene som forekom med varierende og lavere individantall (Fig. 3.2). Totalt sett var 78 % av totalt individtall ved stasjon 2 forurensingsindikerende arter (NSI-gruppe V), 21 % forurensingstolerante/opportunistiske arter (NSI-gruppe IV) og 1% var forurensingssensitive arter (NSI-gruppe I). Ved stasjonen ble det registrert 3 taxa som var klassifisert som ikke forurensingsindikatorer; Ophryotrocha (NSI-gruppe IV, 85 ind/m 2 ), Mytilus edulis (NSI-gruppe IV, 30 ind/m 2 ) og Hiatella arctica (NSI-gruppe I, 5 ind/m 2 ). Tabell 3.3: Antall arter (S), antall individer (N), gjennomsnitt (Ḡ), stasjonsverdi (Ṧ) samt vurdering og tolkning av resultatet for Stasjon 2 er presentert i tabellen. St. 2 Grabb 1 Grabb 2 Ḡ Ṧ Vurdering og tolkning Gjennomsnittlig artsantall i de to grabbene var S lavere enn normalen (norm pr. grabb, ref: veileder 02:2013) N ,5 109 Gjennomsnittlig individantall i de to grabbene var innenfor normalen (norm pr. grabb, ref: veileder 02:2013) Stasjon 2 Øvrige arter 14 % Ophryotrocha sp. 15 % Capitella capitata 71 % Figur 3.2: Fordeling av antall individer for de hyppigste artene ved Stasjon 2. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. 15

126 Bunndyrundersøkelse ASC:Kokelv Havbrukstjenesten AS Stasjon 3 Hyppigst forekommende art ved stasjon 3 var den forurensingsindikerende flerbørstemarken Capitella capitata (NSI-gruppe V) som utgjorde 94 % av det totale individtallet. Øvrige arter utgjorde 6 % ved stasjonen og var en samling av de resterende 5 artene som forekom med varierende og lavere individantall (Fig. 3.3). Totalt sett var 99,4 % av totalt individtall ved stasjon 3 forurensingsindikerende arter (NSI-gruppe V), 0,3 % forurensingstolerante/opportunistiske arter (NSI-gruppe IV), 0,3 % forurensingstolerante (NSIgruppe III) og 0,1 % var forurensingssensitive arter (NSI-gruppe I). Ved stasjonen ble det registrert 4 taxa som var klassifisert som ikke forurensingsindikatorer; Eteone flava (NSI-gruppe IV, 10 ind/m 2 ), Arctica islandica (NSI-gruppe III, 5 ind/m 2 ), Asteroidea indet (NSI-gruppe III, 5 ind/m 2 ), Crenella decussata (NSI-gruppe I, 5 ind/m 2 ). Tabell 3.4: Antall arter (S), antall individer (N), gjennomsnitt (Ḡ), stasjonsverdi (Ṧ) samt vurdering og tolkning av resultatet for Stasjon 3 er presentert i tabellen. St. 3 Grabb 1 Grabb 2 Ḡ Ṧ Vurdering og tolkning Gjennomsnittlig artsantall i grabben var lavere S enn normalen (norm pr. grabb, ref: veileder 02:2013) N ,5 793 Gjennomsnittlig individantall i de to grabbene var over normalen (norm pr. grabb, ref: veileder 02:2013) Øvrige arter 6 % Stasjon 3 Capitella capitata 94 % Figur 3.3: Fordeling av antall individer for de hyppigste artene ved Stasjon 3. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. 16

127 Bunndyrundersøkelse ASC:Kokelv Havbrukstjenesten AS Stasjon 4 Hyppigst forekommende art ved stasjon 4 var den forurensingsindikerende flerbørstemarken Capitella capitata (NSI-gruppe V) som utgjorde 94 % av det totale individtallet. Øvrige arter utgjorde 6 % ved stasjonen og var en samling av de resterende 8 artene som forekom med varierende og lavere individantall (Fig. 3.4). Totalt sett var 98,6 % av totalt individtall ved stasjon 4 forurensingsindikerende arter (NSI-gruppe V), 0,7 % forurensingstolerante/opportunistisk arter (NSI-gruppe IV), 0,2 % forurensingstolerante (NSIgruppe III) og 0,5 % var forurensingssensitive arter (NSI-gruppe I). Ved stasjonen ble det registrert 7 taxa (6 av 7 forekom med høyere/lik verdi som ref. stasjonen) som var klassifisert som ikke forurensingsindikator arter; Eteone flava (NSI-gruppe IV, 20 ind/m 2 ), Macoma calcarea (NSI-gruppe IV, 15 ind/m 2 ), Hiatella arctica (NSI-gruppe I, 10 ind/m 2 ), Oxydromus flexuosus (NSI-gruppe III, 10 ind/m 2 ), Heteranomia squamula (NSI-gruppe I, 10 ind/m 2 ), Ophryotrocha sp. (NSIgruppe IV, 5 ind/m 2 ), Nuculana minuta (NSI-gruppe I, 5 ind/m 2 ). Tabell 3.5: Antall arter (S), antall individer (N), gjennomsnitt (Ḡ), stasjonsverdi (Ṧ) samt vurdering og tolkning av resultatet for Stasjon 4 er presentert i tabellen. St. 4 Grabb 1 Grabb 2 Ḡ Ṧ Vurdering og tolkning Gjennomsnittlig artsantall i de to grabbene var S lavere enn normalen (norm pr. grabb, ref: veileder 02:2013) N Gjennomsnittlig individantall i de to grabbene var over normalen (norm pr. grabb, ref: veileder 02:2013) Øvrige arter 6 % Stasjon 4 Capitella capitata 94 % Figur 3.4: Fordeling av antall individer for de hyppigste artene ved Stasjon 4. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. 17

128 Bunndyrundersøkelse ASC:Kokelv Havbrukstjenesten AS Stasjon 5 Hyppigst forekommende art ved stasjon 5 var den forurensingsindikerende flerbørstemarken Capitella capitata (NSI-gruppe V) som utgjorde 97 % av det totale individtallet. Øvrige arter utgjorde 3 % ved stasjonen og var en samling av de resterende 4 artene som forekom med varierende og lavere individantall (Fig. 3.5). Totalt sett var 99,7 % av totalt individtall ved stasjon 5 forurensingsindikerende arter (NSI-gruppe V), 0,2 % forurensingstolerante/opportunistisk arter (NSI-gruppe IV), og 0,1 % var forurensingssensitive arter (NSI-gruppe I). Ved stasjonen ble det registrert 3 taxa som var klassifisert som ikke forurensingsindikator arter; Eteone flava (NSI-gruppe IV, 5 ind/m 2 ), Macoma calcarea (NSI-gruppe IV, 5 ind/m 2 ), Crenella decussata (NSIgruppe I, 5 ind/m 2 ). Tabell 3.6: Antall arter (S), antall individer (N), gjennomsnitt (Ḡ), stasjonsverdi (Ṧ) samt vurdering og tolkning av resultatet for Stasjon 5 er presentert i tabellen. St. 5 Grabb 1 Grabb 2 S 4 3 3,5 5 N ,5 981 Ḡ Ṧ Vurdering og tolkning Gjennomsnittlig artsantall i de to grabbene var lavere enn normalen (norm pr. grabb, ref: veileder 02:2013) Gjennomsnittlig individantall i de to grabbene var høyere enn normalen (norm pr. grabb, ref: veileder 02:2013) Øvrige arter 3 % Stasjon 5 Capitella capitata 97 % Figur 3.5: Fordeling av antall individer for de hyppigste artene ved Stasjon 5. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. 18

129 Bunndyrundersøkelse ASC:Kokelv Havbrukstjenesten AS Stasjon 6 Hyppigst forekommende art ved stasjon 6 var den forurensingsindikerende flerbørstemarken Capitella capitata (NSI-gruppe V) som utgjorde 82 % av det totale individtallet. Øvrige arter utgjorde 18 % ved stasjonen og var en samling av de resterende 20 artene som forekom med varierende og lavere individantall (Fig. 3.6). Totalt sett var 83 % av totalt individtall ved stasjon 6 forurensingsindikerende arter (NSI-gruppe V), 5,2 % forurensingstolerante/opportunistisk arter (NSI-gruppe IV), 10,8 % forurensingstolerante (NSI-gruppe III), 0,9 % forurensningsnøytrale (NSI-gruppe II) og 0,2 % var forurensingssensitive arter (NSI-gruppe I). Tabell 3.7: Antall arter (S), antall individer (N), gjennomsnitt (Ḡ), stasjonsverdi (Ṧ) og Shannon Wiener indeks (H`) samt vurdering og tolkning av resultatet for Stasjon 6 er presentert i tabellen. St. 6 Grabb 1 Grabb 2 S ,5 21 N H` 0,693 1,704 1,198 1,215 Ḡ Ṧ Vurdering og tolkning Gjennomsnittlig artsantall i de to grabbene var lavere enn normalen (norm pr. grabb, ref: veileder 02:2013 Gjennomsnittlig individantall i de to grabbene var innenfor normalen (norm pr. grabb, ref: veileder 02:2013) I følge ASC Salmon Standard klassifiseres Shannon Wiener indeksen for stasjonsverdien (Ṧ) som «ikke godkjent» Stasjon 6 Øvrige arter 18 % Capitella capitata 82 % Figur 3.6: Fordeling av antall individer for de hyppigste artene ved Stasjon 6. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. 19

130 Bunndyrundersøkelse ASC:Kokelv Havbrukstjenesten AS Stasjon 7 Hyppigst forekommende art ved stasjon 7 var den forurensingsindikerende flerbørstemarken Capitella capitata (NSI-gruppe V) som utgjorde 68 % av det totale individtallet. Øvrige arter utgjorde 32 % ved stasjonen og var en samling av de resterende 20 artene som forekom med varierende og lavere individantall (Fig. 3.7). Totalt sett var 69,8 % av totalt individtall ved stasjon 7 forurensingsindikerende arter (NSI-gruppe V), 6,9 % forurensingstolerante/opportunistisk arter (NSI-gruppe IV), 22,4 % forurensingstolerante (NSIgruppe III), 0,2 % forurensningsnøytrale (NSI-gruppe II) og 0,7 % var forurensingssensitive arter (NSIgruppe I). Tabell 3.8: Antall arter (S), antall individer (N), gjennomsnitt (Ḡ), stasjonsverdi (Ṧ) og Shannon Wiener indeks (H`) samt vurdering og tolkning av resultatet for Stasjon 7 er presentert i tabellen. St. 7 Grabb 1 Grabb 2 Ḡ Ṧ Vurdering og tolkning S ,5 21 Gjennomsnittlig artsantall i de to grabbene var lavere enn normalen (norm pr. grabb, ref: veileder 02:2013 N Gjennomsnittlig individantall i de to grabbene var innenfor normalen (norm pr. grabb, ref: veileder 02:2013) H` 1,442 1,813 1,628 1,729 I følge ASC Salmon Standard klassifiseres Shannon Wiener indeksen for stasjonsverdien (Ṧ) som «ikke godkjent» Stasjon 7 Øvrige arter 32 % Capitella capitata 68 % Figur 3.7: Fordeling av antall individer for de hyppigste artene ved Stasjon 7. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. 20

131 Bunndyrundersøkelse ASC:Kokelv Havbrukstjenesten AS Stasjon 8 Hyppigst forekommende art ved stasjon 8 var den forurensingsindikerende flerbørstemarken Capitella capitata (NSI-gruppe V) som utgjorde 28 % av det totale individtallet. Nest hyppigst forekommende art var den forurensingstolerante flerbørstemarken Scoloplos armiger (NSI-gruppe III) som utgjorde 27 % av det totale individtallet. Øvrige arter utgjorde 45 % ved stasjonen og var en samling av de resterende 28 artene som forekom med varierende og lavere individantall (Fig. 3.8). Totalt sett var 28,7 % av totalt individtall ved stasjon 8 forurensingsindikerende arter (NSI-gruppe V), 11,9 % forurensingstolerante/opportunistisk arter (NSI-gruppe IV), 48,1 % forurensingstolerante (NSIgruppe III), 8,2 % forurensningsnøytrale (NSI-gruppe II) og 3,1 % var forurensingssensitive arter (NSIgruppe I). Tabell 3.9: Antall arter (S), antall individer (N), gjennomsnitt (Ḡ), stasjonsverdi (Ṧ) og Shannon Wiener indeks (H`) samt vurdering og tolkning av resultatet for Stasjon 8 er presentert i tabellen. St. 8 Grabb 1 Grabb 2 Ḡ Ṧ Vurdering og tolkning S Gjennomsnittlig artsantall i de to grabbene var litt lavere enn normalen (norm pr. grabb, ref: veileder 02:2013 N ,5 293 Gjennomsnittlig individantall i de to grabbene var innenfor normalen (norm pr. grabb, ref: veileder 02:2013) H` 3,508 2,707 3,108 3,291 I følge ASC Salmon Standard klassifiseres Shannon Wiener indeksen for stasjonsverdien (Ṧ) som godkjent Stasjon 8 Øvrige arter 45 % Capitella capitata 28 % Scoloplos armiger 27 % Figur 3.8: Fordeling av antall individer for de hyppigste artene ved Stasjon 8. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. 21

132 Bunndyrundersøkelse ASC:Kokelv Havbrukstjenesten AS Stasjon 9 (referansestasjon) Hyppigst forekommende art ved referansestasjonen var den forurensingstolerante flerbørstemarken Spio filicornis (NSI-gruppe III) som utgjorde 16 % av det totale individantallet. Nest hyppigst forekommende art var den forurensingstolerante flerbørstemarken Scoloplos armiger (NSI-gruppe III) som utgjorde 12 % av det totale individantallet. Øvrige arter utgjorde totalt 72 % og var en samling av de resterende 56 artene forekom med varierende og lavere individantall (Fig. 3.9). Totalt sett var 10,7 % av totalt individtall ved stasjon 9 forurensingstolerante/opportunistisk arter (NSIgruppe IV), 45,9 % forurensingstolerante (NSI-gruppe III), 30,2 % forurensningsnøytrale (NSI-gruppe II) og 13,2 % var forurensingssensitive arter (NSI-gruppe I). Tabell 3.10: Antall arter (S), antall individer (N), gjennomsnitt (Ḡ), stasjonsverdi (Ṧ) og Shannon Wiener indeks (H`) samt vurdering og tolkning av resultatet for Stasjon 9 er presentert i tabellen. St. 9 Grabb 1 Grabb 2 S ,5 58 N ,5 281 H` 4,328 4,555 4,442 4,788 Ḡ Ṧ Vurdering og tolkning Gjennomsnittlig artsantall i de to grabbene var innenfor normalen (norm pr. grabb, ref: veileder 02:2013 Gjennomsnittlig individantall i de to grabbene var innenfor normalen (norm pr. grabb, ref: veileder 02:2013) I følge ASC Salmon Standard klassifiseres Shannon Wiener indeksen for stasjonsverdien (Ṧ) som godkjent. Stasjon 9 Spio filicornis 16 % Øvrige arter 72 % Scoloplos armiger 12 % Figur 3.9: Fordeling av antall individer for de hyppigste artene ved Stasjon 9. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. 22

133 Bunndyrundersøkelse ASC:Kokelv Havbrukstjenesten AS Oppsummering bunndyr Hyppigst forekommende arter ved stasjonene 1-5 ble klassifisert ut i fra NSI-klassifiseringen som forurensingsindikerende arter (gruppe V) og utgjorde mellom 70-99,7 % av det totale individtallet registrert ved de ulike stasjonene. Dette medførte relativt lave individtall for ikkeforurensingsindikerende arter (gruppe I-IV). For å klassifisere stasjonene innenfor AZE (stasjon 1-5) som «gode» ut i fra ASC Salmon Standard må de oppfylle kriteriene om «høy forekomst» av 2 ikkeforurensningsindikerende arter. Standarden definerer «høy forekomst» med høyere/lik forekomst av 100 individer per m 2 eller likt med referansestasjonen hvis forekomsten er lavere enn 100 individer per m 2. Det tolkes i denne rapporten som at kravet fra ASC Salmon Standard om «høy forekomst» av minst 2 ikkeforurensingsindikator arter skal sørge for at forholdene ved stasjonene er under en grad av forurensing som også støtter for arter som er naturlig forekommende. Ettersom de fleste ikke-forurensningsindikerende artene funnet ved stasjon 1-5 ikke er de samme artene som ved referansestasjonen er en sammenligning med referansestasjonen ut i fra ASC standarden noe uklar. Derfor er det i tillegg gjort en støttevurdering ut i fra den Norske Standarden 9410: Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Det bemerkes forøvrig ved de stasjonene der det er tvil om foreslått klassifisering i avsnittene under. På stasjon 1 er det registrert en «høy forekomst» (224 ind./m 2 ) av ikke-forurensningsindikerende individer i flerbørstemark-slekten Ophryotrocha. Denne slekten er for øvrig klassifisert i gruppe IV som indikerer at individene er forurensingstolerant og opportunistisk. Ettersom disse individene kun er identifisert til slekt er det usikkert om forekomsten består av én eller flere arter. Det ble også registrert 7 individer av den ikke-forurensningsindikerende muslingen Mytilus edulis (blåskjell) (35 ind./m 2 ). Om disse skjellene har falt ned fra den nærliggende merden, eller om de lever naturlig i prøveområdet er usikkert. Det ble også registrert ett individ (5 ind./m 2 ) av den ikke-forurensningsindikerende muslingen Hiatella arcitca. Ut i fra disse registreringene oppfyller stasjon 1 teknisk sett kravene fra ASC Salmon Standard om lik/høyere forekomst enn ved referansestasjonen av 2 ikke-forurensningsindikerende arter. Foreslått klassifisering støttes forøvrig i NS 9410:2007 der stasjon 1 blir klassifisert med miljøtilstand 2; «god» (på grensen til miljøtilstand 3; «dårlig»). Foreslått klassifisering av stasjon 2 er «god» da forholdene er relativt like som registrert ved stasjon 1. Klassifisering ut i fra NS 9410:2007 er miljøtilstand 2 «god», men også denne stasjonen er på grensen til miljøtilstand 3; «dårlig». Ved stasjon 3 er det er registrert 2 ikke-forurensningsindikerende arter som forekom med likt/høyere antall enn referansestasjonen; Eteone flava (NSI-gruppe IV, 10 ind/m 2 ) og Asteroidea indet (NSI-gruppe III, 5 ind/m 2 ). Ettersom kravet i ASC Salmon Standard ang. «høy forekomst» av 2 ikke- 23

134 Bunndyrundersøkelse ASC:Kokelv Havbrukstjenesten AS forurensningsindikerende arter oppfylles kan stasjonen teknisk sett klassifiseres som «god». Dette støttes for øvrig ikke i NS9410:2007 der denne stasjonen blir klassifisert med miljøtilstand 3 «dårlig». Ved stasjon 4 er det registrert 6 taxa som er klassifisert som ikke-forurensningsindikerende arter som forekom med likt/høyere antall enn ved referansestasjonen; Eteone flava (NSI-gruppe IV, 20 ind/m 2 ), Hiatella arctica (NSI-gruppe I, 10 ind/m 2 ), Oxydromus flexuosus (NSI-gruppe III, 10 ind/m 2 ), Heteranomia squamula (NSI-gruppe I, 10 ind/m 2 ), Ophryotrocha sp. (NSI-gruppe IV, 5 ind/m 2 ) og Nuculana minuta (NSI-gruppe I, 5 ind/m 2 ). Ettersom kravet i ASC Salmon Standard ang. «høy forekomst» av 2 ikke-forurensningsindikerende arter blir oppfylt, kan stasjonen teknisk sett klassifiseres som «god». Dette støttes for øvrig ikke i NS9410:2007 der denne stasjonen blir klassifisert med miljøtilstand 3 «dårlig». Foreslått klassifisering av stasjon 5 er «ikke god» da ingen ikke-forurensningsindikerende arter ble registrert med lik/høyere forekomst som registrert ved referansestasjonen. Denne klassifiseringen støttest ut i fra NS 9410:2007 der stasjonen blir klassifisert med miljøtilstand 3 «dårlig». For stasjonene som er lokalisert utenfor AZE er kravet fra ASC Salmon Standard at artsmangfoldet blir beskrevet med en Shannon Wiener indeks med verdi over eller lik 3,0. Med bakgrunn i dette kravet er det bare registreringene ved stasjon 8 og 9 som oppfyller kriteriene og kan klassifiseres som «god». Registreringene ved Stasjon 6 og stasjon 7 gav Shannon Wiener verdier på respektivt 1,2 og 1,7 og oppfyller dermed ikke kravet gitt av ASC Salmon Standard. 24

135 Bunndyrundersøkelse ASC:Kokelv Havbrukstjenesten AS 4. DISKUSJON Undersøkelsen for lokalitet Kokelv viste til dels ikke-akseptable verdier for redokspotensiale, antall makrofauna taxa innen AZE og Shannon Wiener indeks utenfor AZE iht. ASC Salmon Standard V Lokaliteten viser tegn til organisk belastning ved sensoriske observasjoner. Det ble registrert sterk lukt på stasjonene ved merdkant (st 1 og 2), mens det ble registrert noe lukt på én stasjon innen AZE (st 4) og på to stasjoner utenfor AZE (st 7 og 8). Sverting ble påvist på stasjon 1 og 2, mens det var naturlig, frisk farge på øvrige stasjoner (Tabell 2.1). Redoks-potensialet utenfor AZE viste akseptable verdier for alle stasjoner bortsett fra stasjon 6. Én av de to delmålingene på stasjonen hadde akseptabel verdi (5 mv), mens den andre var ikke-akseptabel (- 38 mv). Med gjennomsnittlig verdi på -17 mv blir stasjonen klassifisert som ikke-akseptabel. Kravene til antall makrofaunal taxa innenfor AZE ble møtt på stasjon 1-4. Stasjon 5 oppfylte ikke kravet om antall makrofaunal taxa 2 i antall likt eller større enn referansestasjon da de tre ikkeforurensningsindikerende artene som ble funnet der ikke fantes på referansestasjonen. De må dermed regnes som en tilfeldig observasjon. Ettersom de fleste ikke-forurensningsindikerende artene funnet ved stasjon 1-5 ikke er de samme artene som ved referansestasjonen er en sammenligning med referansestasjonen ut i fra ASC standarden noe uklar. Derfor er det i tillegg gjort en støttevurdering ut i fra den Norske Standarden 9410: Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Denne vurderingen klassifiserer miljøtilstanden som «god» på stasjon 1 og 2, hvor tilstanden beskrives som «akseptabel» iht. ASC-standard. For stasjon 3 og 4 gir en klassifisering iht. NS 9410:2007 tilstanden «dårlig», til tross for at den iht. ASC-standard er «akseptabel». Stasjon 5 klassifiseres som «dårlig» iht. NS 9410:2007 og som «ikke-akseptabel» iht. ASC-standard. Forskjellen i klassifisering av stasjonene mellom ASC-standard og NS 9410: 2007 viser at det kan være tilfeldigheter som avgjør om en stasjon klassifiseres som «akseptabel» eller «ikke-akseptabel». Da klassifiseringen etter ASC-standard gjøres med få individer vil enkeltobservasjoner utgjøre en stor forskjell. Ved funn av ikke-forurensningsindikerende arter med individtall <100 pr.m 2 på stasjon innenfor AZE vil man få tilstand «akseptabel» kun når tilsvarende arter påvises på referansestasjon, og da med individtall likt eller lavere enn på stasjonen innen AZE. Det anbefales derfor at vurderingen av hver enkelt stasjon i kapittel 3.2 leses grundig før man konkluderer om lokaliteten samlet har en akseptabel miljøtilstand. 25

136 Bunndyrundersøkelse ASC:Kokelv Havbrukstjenesten AS Shannon Wiener indeks for stasjonene utenfor AZE viste ikke-akseptable verdier for stasjon 6 og 7, mens verdiene for stasjon 8 og 9 var akseptable. Analysen for kobber viste beste tilstand (Bakgrunn) iht. SFT-veileder for samtlige prøvetatte stasjoner. 26

137 Bunndyrundersøkelse ASC:Kokelv Havbrukstjenesten AS 5. REFERANSER Anon, Veileder 02:2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet/miljøtilstandsprosjektet. 263s. Anon, Veileder 01:2009. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet/miljøtilstandsprosjektet. 181s. Aquaculture Stewardship Council (version 1.0, June 2012) Salmon Standard. Først publisert av Salmon Aquaculture Dialogue June, s. Bakke et al Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, revidering av klassifisering av metaller og organisk miljøgifter i vann og sedimenter. Klif publikasjon ta 2229:2007. Berge G Indicator species for assessing benthic ecological quality in marine waters of Norway. NIVA-rapport Borja, A., Franco, J., Perez, V., A marine biotic index to establish the ecological quality of softbottom benthos within European estuarine and coastal environments. Marine Pollution Bulletin 40 (12), Buchanan JB Sediment analysis. Pp in: N.A. Holme & A.D. McIntyre (eds). Methods for the study of marine benthos. Blackwell Scientific Publications, Oxford. Molvær J, Knutzen J, Magnusson J, Rygg B, Skei J, Sørensen J Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Kortversjon. SFT-veiledning nr. 97: s Norsk Standard NS 9410:2007. Miljøovervåkning av marine matfiskanlegg. Norges Standardiseringsforbund Pers medd: Øyvind Olausen, NRS Finnmark. Shannon CE, Weaver, W The mathematical theory of communication. - University of Illinois Press, Urbana. 117 s. 27

138 Bunndyrundersøkelse ASC:Kokelv Havbrukstjenesten AS 6. VEDLEGG Vedlegg 1. Feltlogg 28

139 Bunndyrundersøkelse ASC:Kokelv Havbrukstjenesten AS 29

141 Bunndyrundersøkelse ASC:Kokelv Havbrukstjenesten AS Vedlegg 2. Analysebevis 31

143 Bunndyrundersøkelse ASC:Kokelv Havbrukstjenesten AS Vedlegg 3. Artsliste Bunnfauna Tabell V3.1 Artsliste for bunnfauna funnet ved stasjon 1-4. TAXON NAMES Art St1 Gr 1 Phylum NEMATODA Nematoda indet. 1 Class POLYCHAETA (phylum Capitella capitata Annelida) Subclass CIRRIPEDIA (subphylum Crustacea) Class BIVALVIA (phylum Mollusca) Class ASTEROIDEA (phylum Echinodermata) St1 Gr 2 St2 Gr 1 St 2 G 2 St3 Gr 1 St3 Gr 2 St 4 G1 St 4 G2 Eteone flava Malacoceros fuliginosus Ophryotrocha sp Oxydromus flexuosus 2 Polycirrus medusa 1 balanus balanus 2 5 Arctica islandica 1 Crenella decussata 1 Heteranomia squamula 2 Hiatella arctica Macoma calcarea 3 Mytilus edulis Nuculana minuta 1 Asteroidea indet 1 Tabell V3.2 Artsliste for bunnfauna funnet ved stasjon5-9. TAXON NAMES Art St 5 St 5 St 6 St 6 St 7 St 7 St 8 St 8 St 9 St 9 G1 G2 G1 G2 G1 G2 G1 G2 G1 G2 Class HYDROZOA (phylum Hydrozoa indet 1 1 Cnidaria) Subclass HEXACORALLIA (phylum Cnidaria) Edwardsiidae indet 1 Phylum NEMERTEA Nemertea indet 1 1 Class POLYCHAETA (phylum Annelida) Aphelochaeta sp. 1 Capitella capitata Chaetozone setosa Cirratulus cirratus 2 Diplocirrus glaucus 10 6 Eteone flava Galathowenia oculata Glycera alba Goniada maculata Harmothoe sp. 3 Jasmineira sp. 1 Lagis koreni Laonice cirrata 1 33

144 Bunndyrundersøkelse ASC:Kokelv Havbrukstjenesten AS TAXON NAMES Art St 5 St 5 St 6 St 6 St 7 St 7 St 8 St 8 St 9 St 9 G1 G2 G1 G2 G1 G2 G1 G2 G1 G2 Laonice sarsi 2 Levinsenia gracilis Linopherus hemuli 1 Lumbrineris sp. 3 Macrochaeta 1 2 clavicornis Malacoceros fuliginosus Nephtys ciliata 1 Nephtys paradoxa 1 Nicomache lumbricalis 2 2 Nicomache sp. 2 Nothria conchylega 1 Ophelina acuminata 1 1 Ophryotrocha sp. 1 Oxydromus flexuosus Pholoe baltica Pholoe inornata 2 Phyllodoce groenlandica Phyllodoce mucosa 2 Praxillella 1 1 praetermissa Prionospio cirrifera 2 Protodorvillea 1 kefersteini Pseudopolydora 3 1 antennata Scalibregma inflatum 1 Scoloplos (Scoloplos) armiger Spio filicornis Syllis cornuta 1 Order CUMACEA (subphylum Diastylis lucifera 2 Crustacea) Order ISOPODA (subphylum Gnathia sp (Larve) 2 Crustacea) Order AMPHIPODA, suborder GAMMARIDEA (subphylum Crustacea) Order AMPHIPODA, suborder SENTICAUDATA (subphylum Crustacea) Order DECAPODA (benthic and pelagic species) (subphylum Crustacea) Ampelisca sp. 1 Amphipoda indet 3 Byblis sp. 1 Lysianassidae indet Protomedeia fasciata Tryphosites longipes 2 Corophiidae indet 1 Paguridae indet 1 34

145 Bunndyrundersøkelse ASC:Kokelv Havbrukstjenesten AS TAXON NAMES Art St 5 St 5 St 6 St 6 St 7 St 7 St 8 St 8 St 9 St 9 G1 G2 G1 G2 G1 G2 G1 G2 G1 G2 Class PYCNOGONIDA 1 (Phylum Arthropoda) Class POLYPLACOPHORA (phylum Mollusca) Stenosemus sp. 1 Class GASTROPODA (phylum Naticidae indet 2 Mollusca) Subclass PROSOBRANCIA Lunatia montagui (phylum Mollusca) Propebela exarata 3 Propebela harpularia 1 Propebela turricula 1 Subclass HETEROBRANCHIA Cylichna alba 1 1 (includes infraclass HETEROSTROPHA and suborder OPISTHOBRANCHIA) (phylum Mollusca) Philine sp Class SCAPHOPODA (phylum Antalis entalis 1 Mollusca) Class BIVALVIA (phylum Mollusca) Class ASTEROIDEA (phylum Echinodermata) Class OPHIUROIDEA (phylum Echinodermata) Class ECHINOIDEA (phylum Echinodermata) Class HOLOTHUROIDEA (phylum Echinodermata) Abra alba 1 1 Arctica islandica Crenella decussata Ennucula tenuis Hiatella arctica 1 Macoma calcarea Musculus niger 1 Mya sp. 1 Mytilus edulis 1 Nuculana pernula 1 Parvicardium 1 7 minimum Parvicardium pinnulatum 14 Thyasira sarsi Yoldiella lucida 1 3 Asteroidea indet 1 Ophiura (Dictenophiura) carnea 1 1 Ophiura sp. 2 Ophiuroidea indet 3 Echinocardium 2 flavescens Labidoplax buskii

146 Bunndyrundersøkelse ASC:Kokelv Havbrukstjenesten AS Vedlegg 4. Klassifisering kobber, AMBI, Shannon-Wiener Tabell V 3: Klassifisering av kobber som inngår i Molvær et. al, 1997, Bakke et. al, 2007 og Veileder 01:2009, Direktoratsgruppen Vanndirektivet Tilstandsklasser I II III IV V Parameter Veileder Måleenhet Bakgrunn/ God Moderat/ Dårlig Svært dårlig Svært god Mindre god Sediment Kobber 2229/2007 mg Cu/kg < >220 AMBI (AZTI`s Marine Biotic Index) Klassifisering av forurensing i økologiske grupper Artene som har blitt klassifisert i AMBI systemet (se Borja et al 2000, Fig.2) er delt inn i fem økologiske grupper basert på toleransen til organisk tilførsel i sedimentene. Utgangstilstand er beskrevet som ikke tilført organisk materiale (lett ubalanse er noe organisk tilførsel osv). Gruppe I Arter som er veldig sensitive til organisk tilførsel og er tilstede ved ikke forurensede forhold (svært forurensingssensitive). Gruppe II Arter som ikke påvirkes av lett organisk tilførsel. Alltid tilstede i lave tettheter med ikkebetydelige variasjoner over tid (utgangstilstand til lett ubalanse) (forurensingssensitive). Gruppe III Arter som er tolerante til organisk tilførsel. Disse artene forekommer også under normale tilstander, men blir stimulert av organiske tilførselen (forurensingstolerante). Gruppe IV Andre orden opportunister (lett til markert ubalanserte situasjoner) (opportunistiske) Gruppe V Første orden opportunister (markert ubalanserte situasjoner) (opportunistiske) Diversitet. Shannon-Wieners diversitetsindeks (H') beskriver artsmangfoldet (Shannon og Weaver 1949). Diversitetsindeksen er beskrevet av formelen: S H = p i i=l log 2 p i der: = /N, = antall individer av art i, N = totalt antall individer i prøven eller på stasjonen og S = totalt antall arter i prøven eller på stasjonen. Diversiteten er vanligvis over 3.0 i prøver fra ikke-forurensede stasjoner. 36

147 Bunndyrundersøkelse ASC:Kokelv Havbrukstjenesten AS Vedlegg 5 - Klassifisering av forurensningsgrad (NSI) Endringer i klassifisering av artenes forurensningsgrad; system (V.2.1) og språkbruk (V.2.2). V.5.1 System: Overgang fra AMBI til NSI Med bakgrunn i rapporten «Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI)» (Rygg & Norling, 2013) har Havbrukstjenesten AS avd. Marine Bunndyr konkludert med å bruke artenes NSI-verdi stedet for AMBI-verdi for å angi forurensningsgrad (forurensingssensitiv, tolerant osv). Ettersom Rygg & Norling konkluderte med at NSI viste bedre korrelasjon med norske resipienter enn hva AMBI gjorde velger vi nå å ta utgangspunkt i de økologiske gruppene som artenes NSI verdi faller under. Ettersom NSI er laget med bakgrunn i å dekke samme bruksområde som AMBI i norske resipienter, er den økologiske gruppeinndelingen basert på utgangspunktet for AMBI-indeksen (Borja et al., 2000). Artene som har blitt klassifisert i AMBI-systemet er delt inn i fem økologiske grupper basert på toleransen ovenfor organisk tilførsel i sedimentene. Utgangstilstanden er beskrevet som ikke tilført organisk materiale (lett ubalanse er noe organisk tilførsel osv): Gruppe I Arter som er veldig sensitive til organisk tilførsel og er tilstede ved ikke forurensede forhold (utgangstilstand). Denne gruppen inkluderer karnivore spesialister og noen rørbyggende flerbørstemarker (Benevnelse - forurensingssensitive). Gruppe II Arter som er helt eller til en viss grad likegyldig til organisk tilførsel. Alltid tilstede i lave tettheter med ikke-betydelige variasjoner over tid (fra utgangstilstand til lett ubalanse). I denne gruppe inkluderes «suspension feeders», mindre selektive karnivorer og åtseletere (Benevnelse - forurensingsnøytrale). Gruppe III Arter som er tolerante ovenfor organisk tilførsel. Disse artene kan også forekomme under normale tilstander, men blir stimulert av organisk tilførsel. Denne gruppen inkluderer overflate «deposit feeders» som noen rørbyggende flerbørstemarker (Benevnelse - forurensingstolerante). Gruppe IV Andre orden opportunister (lett til markert ubalanserte situasjoner). I hovedsak små flerbørstemarker; «subsurface deposit-feeders» som f.eks cirratulider (Benevnelse - Opportunistisk, forurensingstolerant) Gruppe V Første orden opportunister (markert ubalanserte situasjoner) (Benevnelse - Forurensingsindikerende art). 37

148 Bunndyrundersøkelse ASC:Kokelv Havbrukstjenesten AS V.5.2 Språkbruk: Endringer Etter en re-tolkning av Borja et al velger vi å endre noe på språkbruken ang. benevnelsen til de forskjellige økologiske gruppene. Nedenfor har vi satt opp en oversiktstabell fra tidligere benevnelse til den nye benevnelsen: Tabell V.5.1 Oversikt over reviderte benevnelser for inndeling av AMBI/NSI i økologiske grupper. Økologisk gruppe Gammel benevnelse Ny benevnelse I Svært forurensingssensitiv Forurensingssensitiv II Forurensingssensitiv Forurensingsnøytral III Forurensingstolerant Forurensingstolerant IV Svært forurensingstolerant Forurensingstolerant (opportunistisk) (opportunistisk) V Kraftig forurensingstolerant Forurensingsindikerende art (opportunist) 38

149 Norway Royal Salmon C undersøkelse på oppdrettslokaliteten Kokelv, 2014 Akvaplan-niva AS Rapport:

150

151 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Norway Royal Salmon. C undersøkelse på oppdrettslokaliteten Kokelv, 2014 Forfatter(e) / Author(s) Roger Velvin Per-Arne Emaus Akvaplan-niva rapport nr / report no Dato / Date Oppdragsgiver / Client Norway Royal Salmon Markvn. 38 B 9504 Alta Antall sider / No. of pages 15+Vedlegg Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsg. referanse / Client s reference Maia Sparboe Sammendrag / Summary Det ble påvist høye nivåer av organisk karbon (tilstandsklasse V), fosfor og kobber (tilstandsklasse IV) i sedimentet fra nærsonen. Her var bunndyrsamfunnet markert påvirket, vist ved lav artsrikdom (2 arter) og dominans av opportunister. Tilsvarende belastninger ble ikke funnet i sedimentene fra overgangssonen, fjernsonen eller dypområdet. Her hadde bunndyrsamfunnene god diversitet (tilstandsklasse II), samt naturlig individfordeling og artssammensetning. I dypområdet, som kan betraktes som et terskelbasseng, ble det registrert lav oksygenmetning i bunnvannet (tilsvarende tilstandsklasse III). Bunndyrsamfunnet var ikke preget av dette, noe som kan tyde på at det skjer en årlig utskifting av bunnvannet i løpet av vinteren. Dette bør imidlertid avklares ved en oksygenmåling før et eventuelt nytt sprangsjikt bygger seg opp på våren. Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Per-Arne Emaus Hans-Petter Mannvik 2014 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

152

153 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD INNLEDNING Bakgrunn og formål Drift Tidligere undersøkelser MATERIALE OG METODE Faglig program Resipientbeskrivelse og stasjonsplassering Hydrografi Bløtbunnsundersøkelse Sediment Bunndyr RESULTATER Hydrografi Sediment TOC, kornfordeling og ph/eh Total fosfor, sink og kobber i sedimenter Bunndyr Kvalitativ (semikvantitativ) bunndyrsanalyse på stasjon KO Kvantitative bunndyrsanalyser på stasjon KO 2, KO 3 og DYP SAMMENFATTENDE VURDERINGER Sammendrag Konklusjoner REFERANSER VEDLEGG Vedlegg 1 Bunndyrsstatistikk og artslister Vedlegg 2. Analysebeviser C undersøkelse Kokelv, 2014 Akvaplan-niva AS Rapport nr

154 Forord Akvaplan-niva har gjennomført en miljøundersøkelse type C på oppdrettslokaliteten Kokelv. Oppdragsgiver har vært Norway Royal Salmon ASA (NRS). Undersøkelsen inngår i selskapets miljøovervåking av bunnpåvirkningen fra oppdrettslokaliteten. Følgende personer har deltatt: Per-Arne Emaus Akvaplan-niva Prosjektleder. Feltarbeid. Rapport. Roger Velvin Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (Varia). Bunndyrsanalyser. Rapport. Rune Palerud Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (krepsdyr). Statistikk. Jesper Hansen Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (børstemark og bløtdyr). Hans-Petter Mannvik Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (pigghuder). Kristine H Sperre Akvaplan-niva Sortering bunndyr. Oddmund Isaksen Akvaplan-niva Instrumenter. Datautlesninger. Akvaplan-niva vil takke NRS ved Maria Sparboe for godt samarbeid. Akkreditert virksomhet: Undersøkelsen er utført av Akvaplan-niva AS med følgende underleverandørene Unilab Analyse AS, Tromsø og ALS Laboratory Group, Tsjekkia. Akvaplan-niva AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for prøvetaking av marine sedimenter, analyser av makrofauna og faglig vurderinger og fortolkninger, akkrediteringsnr. TEST 079. Akkrediteringen er i hht. NS-EN ISO/IEC Unilab Analyse AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for analyser av kornstørrelse, akkrediteringsnr. TEST 061. Akkrediteringen er i hht. NS-EN ISO/IEC Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) ALS Laboratory Group er akkreditert av Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) for analyser av TOC, kobber og sink. Bestemmelse av P-total er utført ved uakkreditert analyse. Tromsø, Per-Arne Emaus Prosjektleder Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2

155 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og formål Med bakgrunn i planlagt søknad om økt MTB produsert ved lokalitet Kokelv ønsker NRS å gjennomføre C-undersøkelse ved lokaliteten, samt kartlegge miljøtilstanden i fjordsystemet Revsbotn som lokaliteten ligger i. Denne rapporten kan derfor sees i sammenheng med tilsvarende undersøkelse som er gjennomført for lokalitet Danielsvika som ligger i samme fjord, nordvest for lokalitet Kokelv (rapp. nr. APN ). Figur 1. Oversiktskart over Revsbotn med lokalitet Kokelv avmerket med rødt kryss. 1.2 Drift Lokaliteten er i drift og det ble satt ut fisk i perioden mai-juni Stående biomasse ved prøvetakingstidspunkt var på ca tonn laks, og lokaliteten vil være ferdig utslaktet i løpet av mars 2015 (pers. med. Maria Sparboe). 1.3 Tidligere undersøkelser Det ble gjennomført B-undersøkelse i november 2012, og lokaliteten fikk lokalitetstilstand 1 (Paulsen, 2012). C undersøkelse Kokelv 2014 Akvaplan-niva AS Rapport nr

156 2 Materiale og metode 2.1 Faglig program Valg av undersøkelsesparametere, stasjonsplasseringer og type innsamlingsprogram for bunnprøvetakinger og andre registreringer er gjort i henhold til NS 9410 (2007). En oversikt over det faglige programmet er gitt i Tabell 1. For gjennomføring og opparbeiding er følgende standarder og kvalitetssikringssystemer benyttet: ISO Guidance on sampling of marine sediments. ISO Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine soft bottom macrofauna. NS Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine oppdrettsanlegg. Prosedyreark. Kvalitetshåndbok for Akvaplan-niva. SFT (nå Miljødirektoratet) veileder 97:03. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Molvær m.fl., 1997) og revidert veileder TA 2229/2007 (Bakke m.fl., 2007). Veileder 02:2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Norsk klassifiseringssystem for vann i henhold til vannforskriften. Veileder fra Direktoratsgruppa. Tabell 1. Faglig program på stasjonene ved lokalitet Kokelv, TOC = total organisk karbon, TOT-P = total fosfor, Zn = sink, Cu = kobber, Korn = kornfordeling. ph/eh = Surhetsgrad og redokspotensial. Stasjon /lokalitet KO 1 Type undersøkelse Kvalitativ bunndyrsanalyse. TOC. Korn. TOT-P. Zn. Cu. Hydrografi/O 2. ph/eh. KO 2 Kvantitativ bunndyrsanalyse. TOC. Korn. TOT-P. Zn. Cu. Hydrografi/O 2. KO 3 Kvantitativ bunndyrsanalyse. TOC. Korn. TOT-P. Zn. Cu. Hydrografi/O 2. Dyp 4 Kvantitativ bunndyrsanalyse. TOC. Korn. TOT-P. Zn. Cu. Hydrografi/O 2. Feltarbeidet ble gjennomført 10. januar Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4

157 2.2 Resipientbeskrivelse og stasjonsplassering Stasjonsvalgene kan sees i sammenheng med tilsvarende C-undersøkelse for lokalitet Danielsvika som også eies av NRS, hvor man har en felles dypstasjon ytterst i Revsbotn (DYP 4). Bunnen under lokaliteten ligger på 55 meters dyp med en noe ujevn bunntopografi og er skrånende ned mot overgangssonen som ligger på et flatt område på 73 meters dyp. Bunnen videre mot fjernsonen skråner ujevnt ned mot et dypere område på 122 meter, som danner et transekt videre ut mot dypstasjonen i resipienten. Revsbotn er ingen utpreget terskelfjord, men bunnen i fjorden er kupert og består av flere forhøyninger i transektet som strekker seg fra innerst i fjorden ut mot dypområdet. En oversikt over stasjonsdyp og GPS koordinater er gitt i Tabell 2. Stasjonsplasseringene er vist i Figur 2. Tabell 2. Stasjonsdyp og -koordinater, lokalitet Kokelv, Stasjon KO 1 KO 2 KO 3 Dyp 4 Dyp (m) GPS 70⁰ ⁰ ⁰ ⁰ ⁰ ⁰ ⁰ ⁰ Figur 2: Stasjonskart for lokalitet Kokelv (KO1, KO2, KO3) den 10. januar, DA1, DA2, DA3 er stasjonene til lokalitet Danielsvika, og Dyp4 er felles dypstasjon for begge lokalitetene. 2.3 Hydrografi På alle stasjonene ble det gjennomført hydrografiske registreringer for vertikalprofiler med hensyn til saltholdighet, temperatur, tetthet og oksygenmetning fra overflate til bunn. Disse ble gjennomført ved hjelp av en Sensordata CTDO 202 sonde. C undersøkelse Kokelv 2014 Akvaplan-niva AS Rapport nr

158 2.4 Bløtbunnsundersøkelse Sediment Totalt organisk karbon (TOC) og kornfordeling Sedimentprøver ble samlet inn med en 0,1 m 2 van Veen grabb på samtlige stasjoner. Alle prøvene ble innsamlet for analyser på totalt organisk karbon (TOC) og kornfordeling. En kvalitativ beskrivelse (farge/lukt/belastning) ble gjennomført på hver prøve. Prøver for totalt organisk karbon (TOC) ble tatt av de øverste 2 cm av sedimentet, og for kornfordelingsanalyser fra de øverste 5 cm ved hjelp av rør. Kun prøver med uforstyrret overflate ble godkjent, og prøvematerialet ble frosset for videre bearbeidelse i laboratorium. Andelen finstoff, dvs. fraksjonen mindre enn 63 m, ble bestemt gravimetrisk etter våtsikting av prøvene. Resultatene er angitt som andel finstoff på tørrvektsbasis. Etter tørking ble totalt organisk karbon innhold (TOC) bestemt ved IR deteksjon (LECO IR 212), etter behandling med konsentrert saltsyre (HCl) og katalytisk forbrenning ved 480 C. For å kunne klassifisere miljøtilstanden basert på innhold av TOC er de målte konsentrasjonene normalisert for andel finstoff (NTOC) ved bruk av ligningen: NTOC = TOC + 18(1 F), hvor TOC og F står for henholdsvis målt TOC verdi og andel finstoff (%) i prøven (Aure m. fl., 1993). Klassifisering av miljøtilstanden for sedimentene er basert på normalisert TOC, og ble gjennomført i henhold til SFT (nå Miljødirektoratet) veiledning 97:03 (Molvær m. fl., 1997). Tilstandsklassifisering for organisk innhold i marine sediment (Fra SFT 97:03). NTOC, mg/g < 20 I Meget god II god III mindre god IV Dårlig > 41 V meget dårlig Total Fosfor (TOT-P), sink (Zn) og kobber (Cu) Sedimentprøver for bestemmelse av total fosfor, sink og kobber ble samlet inn med en 0,1 m 2 van Veen grabb. TOT-P ble bestemt ved Spektrofotometri og tungmetallene (Cu og Zn) ved EPA metoder. Nærmere beskrivelser av metoder og standarder finnes i analysebevisene i Vedlegg 2. Klassifisering av miljøtilstanden med hensyn til Zn og Cu ble gjennomført i henhold til revidert veiledning TA 2229/2007 (Bakke m.fl., 2007). Klassifisering av TOT-P inngår ikke i nevnte veileder eller i Molvær m.fl., Tilstandsklassifisering for metaller i marine sedimenter (Fra Bakke m.fl., 2007). Zn mg/kg Cu mg/kg < 150 Tilstandsklasse I Bakgrunn < 35 Tilstandsklasse I Bakgrunn Tilstandsklasse II God Tilstandsklasse II God Tilstandsklasse III Moderat Tilstandsklasse III Moderat Tilstandsklasse IV Dårlig Tilstandsklasse IV Dårlig > 4500 Tilstandsklasse V Svært dårlig > 220 Tilstandsklasse V Svært dårlig Redoks- og ph målinger På stasjon 1 ble det utført en kvantitativ kjemisk undersøkelse av sedimentet. Surhetsgrad (ph) og redokspotensial (Eh) ble målt ved hjelp av elektroder og instrumentet YSI Professional Plus. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6

159 2.4.2 Bunndyr Om organisk påvirkning av bunndyrssamfunn Utslipp av organisk materiale (fôrrester/fekalier) fra marine oppdrettsanlegg kan bidra til forringede livsvilkår for mange av de bunnlevende organismene. Negative effekter i bunndyrssamfunnet kan best vurderes gjennom kvantitative bunndyrsanalyser. Fordi de fleste bløtbunnartene er lite mobile, vil faunasammensetningen i stor grad gjenspeile de stedsegnede miljøforholdene. Endringer i bunndyrssamfunnene er god indikasjon på uønskede belastninger. Under naturlige forhold består samfunnene av mange arter. Høyt artsmangfold (diversitet) er blant annet betinget av gunstige forhold for faunaen. Likevel kan eksempelvis moderate økninger i organisk belastning stimulere faunaen og eventuelt øke artsmangfoldet noe. Større belastning gir dårligere forhold der opportunistiske arter øker sine individtall, mens ømfintlige slås ut. Dette betyr redusert artsmangfold. Endringer i artsmangfold under og ved oppdrettsmerder kan i stor grad knyttes til endringer av organisk innhold (fôr og fekalier) i sedimentet Innsamling og fiksering Alle bunndyrsprøvene ble tatt med en 0,1 m 2 van Veen grabb. Kun grabbskudd hvor grabben var fullstendig lukket og overflaten uforstyrret ble godkjent. Etter godkjenning ble innholdet vasket i en 1 mm sikt og gjenværende materiale fiksert med 4 % formalin tilsatt fargestoffet bengalrosa og nøytralisert med boraks. På laboratoriet ble dyrene sortert ut fra gjenværende sedimentmateriale Kvalitative (semikvantitative) bunndyrsanalyser Det ble tatt én prøve på stasjon KO 1 i nærsonen til utslippet. Sortert materiale ble opparbeidet semikvantitativt, som vil si at ett replikat fra stasjonen identifiseres ned til art, familie eller annet taksonomisk nivå. Artsrikdom og forekomsten av forurensningstolerante arter vurderes og gir et mål for biologiske effekter av en påvirkning. Analysen er i mange tilfeller tilstrekkelig for å kunne dokumentere utbredelsen av en påvirkning (Rutt & Pickering, 1993), men er utilstrekkelig til å inngå i statistiske analyser og klassifisering av miljøtilstand iht. Veileder 02:2013 (Vannforskriften). Da må det gjennomføres kvantitativ bunndyrsanalyse (se under). I følge NS 9410 kan klassifisering av miljøtilstanden under anlegget (nærsonen) baseres på antallet arter og artssammensetning (se kap. 6.7 i NS 9410:2007) Kvantitative bunndyrsanalyser På stasjon KO 2 (overgangssonen), KO 3 (fjernsonen) og DYP 4 (dypområdet) ble det innsamlet to prøver (replikater) iht. retningslinjene i NS 9410 (2007) på hver av stasjonene. Sortert materiale ble opparbeidet kvantitativt. Bunndyrene ble identifisert til fortrinnsvis artsnivå eller annet hensiktsmessig taksonomisk nivå og kvantifisert av spesialister (taksonomer). De kvantitative artslistene inngikk i statistiske analyser. Se Vedlegg 1 for beskrivelse av analysemetoder. For å klassifisere miljøtilstanden er Direktoratgruppens veileder 02:2013 (Vannforskriften) benyttet. Følgende statistiske metoder ble benyttet for å beskrive samfunnenes struktur og for å vurdere likheten mellom ulike samfunn: Shannon-Wiener diversitetsindeks (H ) Hurlberts diversitetsindeks (ES100) - forventet antall arter pr. 100 individer Pielou s jevnhetsindeks (J) Ømfintlighetsindeks (ISI) Antall arter plottet mot antall individer i geometriske artsklasser Clusteranalyser C undersøkelse Kokelv 2014 Akvaplan-niva AS Rapport nr

160 Diversitetsindeksene og jevnhetsindeksene er beregnet som snitt av to replikater for hver stasjon. Økologisk tilstandsklassifisering for artsmangfold i bløtbunnsfauna virkning av organisk belastning (Veileder 02:2013). H I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig ES 100 I Svært god II God III Moderat IV Dårlig 10-5 V Svært dårlig 5-0 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8

161 3 Resultater 3.1 Hydrografi Vertikalprofilene for temperatur, salinitet, tetthet og oksygenmetning ved lokaliteten Kokelv er vist i Figur 3. På DYP 4 ble det registrert sprangsjikt på 160 meters dyp. Under sprangsjiktet falt oksygenmetningen fra 80 % til 40 % i bunnvannet. Forutsatt at dette er oksygenminimum gir det tilstandsklasse III Mindre god i henhold til SFT 97:03. På alle øvrige stasjoner ble det registrert homogene vannmasser og god oksygenmetning i hele vannsøylen, med ca. 80 % metning i bunnvannet (tilstandsklasse I) Kokelv KO Tetthet ( t) Oksygen (%) Temperatur ( C) Salinitet Figur 3. Vertikalprofiler. Temperatur, saltholdighet, tetthet og oksygen på stasjonene ved Kokelv, Sediment Kokelv KO Tetthet ( t) Oksygen (%) Temperatur ( C) Salinitet Kokelv KO Tetthet ( t) Oksygen (%) Temperatur ( C) Salinitet Revsbotn Dyp Tetthet ( t) Oksygen (%) Temperatur ( C) Salinitet TOC, kornfordeling og ph/eh Nivåer av organisk karbon (TOC) og kornfordeling i sedimentene ved lokalitet Kokelv er presentert i Tabell 3. I nærsonen (KO 1) var TOC nivået markert forhøyet (tilstandsklasse V), med N-TOC ca. 4x høyere enn grenseverdien for dårligste tilstandsklasse. TOC nivåene var lave på alle de andre stasjonene i undersøkelsen (tilstandsklasse I/II). Det mest finpartikulære sedimentet ble funnet på DYP 4, med en pelittandel på 94 %. På KO 1 var pelittandelen lavest med 25,3 %. C undersøkelse Kokelv 2014 Akvaplan-niva AS Rapport nr

162 Tabell 3. Sedimentanalyser. TOC, kornfordeling, ph/redoks. Kokelv, St. Sedimentbeskrivelse TOC, mg/g N- TOC Tilstandskl. Pelitt= % <0,063 mm ph/eh (redoks) KO 1 KO 2 KO 3 DYP D4 Mye fôr og fekalier. Sterk lukt Leire med silt på overflata. Naturlig lukt og farge, uten synlig organisk belastning. Grå-grønn leire med naturlig farge og lukt. Ikke synlig organisk belastning Grå-grønn leire med naturlig farge og lukt. Ikke synlig organisk belastning ,4 V Meget dårlig 25,3 6,2/ I Meget god 50,2 11,7 17,7 I Meget god 66,4 19,2 20,3 II God 94 Miljøklassifisering (SFT - Molvær m.fl., 1997) basert på TOC forutsetter at konsentrasjonen av TOC i sedimentet standardiseres for teoretisk 100% finstoff (pelitt < mm) iht. til formelen: Normalisert TOC = målt TOC + 18 x (1-F), hvor F er andel av finstoff (Aure m.fl., 1993) Total fosfor, sink og kobber i sedimenter Nivåene av total fosfor, sink og kobber er presentert i Tabell 4. Det høyeste fosfornivået ble målt i nærsonen KO 1. Her var også kobbernivået forhøyet (tilstandsklasse IV). Alle øvrige stasjonene hadde generelt lave nivåer av fosfor, sink og kobber, med tilstandsklasse I for de to sistnevnte parametere. Tabell 4. Sedimentanalyser. Total fosfor (TOT-P), sink (Zn) og kobber (Cu), alle i mg/kg TS, Kokelv St. TOT-P Zn Tilst.klassif. Zn Cu Tilst.klassif. Cu KO I Bakgrunn 104 IV Dårlig KO ,2 I Bakgrunn 6,09 I Bakgrunn KO ,4 I Bakgrunn 12,5 I Bakgrunn DYP D ,4 I Bakgrunn 24,6 I Bakgrunn 3.3 Bunndyr Kvalitativ (semikvantitativ) bunndyrsanalyse på stasjon KO 1. Resultatene fra den semikvantitative bunndyrsanalysen er presentert i Tabell 5. Bunndyrsamfunnet var utpreget artsfattig, med kun to arter; de forurensningstolerante børstemarkene Capitella capitata og Malacoceros fuliginosus. Bunndyrsamfunnet var markert påvirket av oppdrettsvirksomheten. Klassifisering i henhold til NS 9410 ga miljøtilstand 3 (dårlig). Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 10

163 Tabell 5. Semikvantitativ bunndyrsanalyse. Liste over taxa og forekomster av bunndyr på stasjon KO 1, Kokelv Miljøtilstand vurdert iht. Norsk standard -klassifisering (NS 9410). 0 = ingen registreringer, X=Tilstede, XX=Få, XXX=Hyppig, XXXX=Svært hyppig. Gruppe Taxa Forekomst Ko-1 Polychaeta Capitella capitata XXXX Malacoceros fuliginosus XXX Crustacea 0 Mollusca 0 Echinodermata 0 Varia 0 Ant. arter 2 NS 9410 Klassifisering av miljøtilstand Kvantitative bunndyrsanalyser på stasjon KO 2, KO 3 og DYP Artsmangfold Resultatene fra de kvantitative bunndyrsanalysene er presentert i Tabell 6. På KO 2 (overgangssonen) ble det registrert 819 individer fordelt 80 arter. På KO 3 (fjernsonen) var det 2098 individer fordelt på 74 arter, mens det på DYP 4 ble det funnet 373 individer fordelt på 35 arter. Klassifisering av miljøtilstand basert på diversitetsindeksene ga tilstandsklasse II God for bunndyrsamfunnene på de samme tre stasjonene. J (Pielous jevnhetsindeks) er et mål på hvor likt individene er fordelt mellom artene, og vil variere mellom 0 og 1. En stasjon med lav verdi har en skjev individfordeling mellom artene, og indikerer at bunndyrssamfunnet er forstyrret. Bunndyrsamfunnene på KO 1 og DYP 4 hadde høye jevnhetsindekser med 0,75 på begge stasjoner. På stasjon KO 3 var indeksen lavere med 0,54, som betyr at individfordelingen mellom artene var noe skjevere her. Tabell 6. Antall arter og individer (pr. 0,2 m 2 ), diversitetsindekser og jevnhet i bløtbunnsamfunnene (snitt av to replikater) ved lokaliteten Kokelv, H = Shannon-Wieners diversitetsindeks. ES 100 = Hurlberts diversitetsindeks. J = Pielous jevnhetsindeks. St. Individtall Ant arter H (tilstandsklassifisering) ES 100 (tilstandsklassifisering) J KO ,5 II God 32,4 II God 0,75 KO ,1 II God 18,5 II God 0,54 DYP ,4 II God 18,7 II God Geometriske klasser Figur 4 viser antall arter plottet mot antall individer, der antallet individer er delt inn i geometriske klasser. Det vises til Vedlegg 1 for en forklaring av begrepet geometriske klasser og beskrivelse av metoden. Bakgrunnen for analysen er at et upåvirket samfunn består av mange arter med lavt individtall, slik at kurven starter høyt på y-aksen. Et forstyrret samfunn har færre arter og noen få av dem svært tallrike, slik at kurven flater ut og strekker seg mot høyere klasser. DYP 4 har lavest startpunkt på y-aksen (færrest arter), men strekker seg kortest ut mot høyere klasser. KO 2 og KO 3 starter begge relativt høyt. KO 3 strekker seg lengst ut mot høyere klasser, som viser at noen få arter er svært tallrike. Kurvene har naturlige forløp. C undersøkelse Kokelv 2014 Akvaplan-niva AS Rapport nr

164 Figur 4. Bløtbunnsfauna vist som antall arter mot antall individer pr. art i geometriske klasser for bunndyrsstasjonene ved lokalitet Kokelv (pr. 0,2 m 2 ) Clusteranalyser For å undersøke likheten i faunasammensetning mellom stasjonene ble den multivariate teknikken clusteranalyse benyttet (se metodebeskrivelse i Vedlegg 1). Resultatene fra denne er presentert i dendrogram i Figur 5. I dendrogrammet er graden av ulikhet mellom stasjonene uttrykt langs den horisontale aksen. To stasjoner med identisk arts- og individfordeling vil få 0 (0 %) ulikhet, mens to stasjoner uten like arter, vil få 100 (100 %) ulikhet. Metoden gjør det dermed mulig å identifisere grupper av stasjoner med like arts- og individforhold. I tillegg gjør den det lettere å synliggjøre eventuelle avvik som for eksempel kan knyttes til antropogene påvirkninger av bunndyrssamfunnet. Bunndyrsamfunnene på KO 2 og KO 3 er mest lik hverandre med 60 % likhet (40 % ulikhet). DYP 4 er 40 % lik (60 % ulik) de to andre bunndyrsamfunnene. Figur 5. Stasjonsvis clusterplott for bløtbunnsfaunaen ved lokalitet Kokelv, Artssammensetning Hovedtrekkene i artssammensetningen er vist i form av en topp ti artsliste fra hver stasjon i Tabell 7. I Rygg & Norling (2013) er det presentert de vanligste indikatorarter for miljøtilstand på marin bløtbunn. Denne inneholder både opportunistiske (forurensningstolerante) arter, nøytrale arter og ømfintlige arter, vist ved ISI indekser (Indicator Species Index) for hver av artene. Tolerante arter har lav ISI indeks, mens ømfintlige arter har høy ISI indeks. De førstnevnte blomstrer opp ved økning av belastninger, mens de sistnevnte fort forsvinner. Slik kan topp ti artene sammenholdt med deres ISI indekser gi god informasjon om eventuelle effekter på bunndyrssamfunnet som følge av påvirkninger fra oppdrettsvirksomheten. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12

165 Den rørbyggende børstemarken Galathowenia oculata var tallrik på alle tre stasjonene. Den dominerte på KO 3, hvor den ble registrert med hele 862 individer og utgjorde 41 % av individmengden på stasjonen. Den bidro derfor til en skjev individfordeling uten at den er spesielt opportunistisk med en ISI indeks på 5,25. Arten er vanlig forekommende i våre sublitorale bløtbunnsamfunn og opptrer ofte med naturlig høye individtall. Ingen av de øvrige artene på stasjonene var spesielt tolerante. Bunndyrsamfunnene besto i hovedsak av nøytrale og ømfintlige arter med høye ISI indekser. Artssammensetningene tyder ikke på at bunndyrsamfunnene var forstyrret eller påvirket av organiske belastninger. Tabell 7. Antall individer og kumulert prosent for de 10 dominerende artene på stasjonene ved lokalitet Kokelv, KO 2 Ant. Kum. ISI KO 3 Ant. Kum. ISI Owenia fusiformis % 8,35 Galathowenia oculata % 5,25 Galathowenia oculata % 5,25 Owenia fusiformis % 8,35 Chaetozone sp %10,98Maldane sarsi % 5,61 Scoloplos armiger % 6,34 Lumbrineris mixochaeta % 11,66 Spio arctica % Euclymeninae indet % 9,69 Paraonis gracilis % 8,54 Myriochele heeri % 12,23 Lumbrineris mixochaeta %11,66Crenella decussata % 21,74 Rhodine gracilior %12,09Yoldiella solidula % Euclymeninae indet % 9,69 Dacrydium vitreum % 17,11 Caudofoveata indet % 6,43 Yoldiella lenticula % 11,96 DYP 4 Ant. Kum. ISI Galathowenia oculata % 5,25 Maldane sarsi % 5,61 Lumbrineris mixochaeta % 11,66 Chaetozone sp % 10,98 Paraonis gracilis % 8,54 Terebellides sp % Myriochele heeri % 12,23 Owenia fusiformis % 8,35 Chone sp % 9,00 Euclymeninae indet % 9,69 C undersøkelse Kokelv 2014 Akvaplan-niva AS Rapport nr

166 4 Sammenfattende vurderinger 4.1 Sammendrag Resultatene fra miljøovervåkingen (type C) ved lokalitet Kokelv kan sammenholdes som følger: Over dypområdet ble det registrert et sprangsjikt på ca. 160 meters dyp. Under sprangsjiktet falt oksygenmetningen fra 80 % og ned til 40 % i bunnvannet (tilsvarende tilstandsklasse III). På de øvrige stasjonene ble det registrert homogene vannmasser og god oksygenmetning i hele vannsøylen, med 80 % metning i bunnvannet (tilsvarende tilstandsklasse I). Sedimentet i nærsonen hadde markert forhøyet TOC nivå (tilstandsklasse V). Nivåene var lave i sedimentene fra overgangssonen, fjernsonen og dypområdet (tilstandsklasse I/II). Sinknivået i sediment fra nærsonen var lavt (tilstandsklasse I), mens kobbernivået var høyt (tilstandsklasse IV). Her var også fosfornivået høyest. Sedimentene fra overgangssonen, fjernsonen og dypområdet hadde lave metallnivåer (tilstandsklasse I). Bunndyrsamfunnet i nærsonen var markert påvirket av organiske belastninger, vist ved lav artsrikdom (2 arter) og dominans av forurensningstolerant børstemark. Bunndyrsamfunnene i overgangssonen, fjernsonen og dypområdet hadde høy diversitet (tilstandsklasse II) og naturlig individfordeling og artssammensetning. 4.2 Konklusjoner Det ble påvist høye nivåer av organisk karbon (tilstandsklasse V), fosfor og kobber (tilstandsklasse IV) i sedimentet fra nærsonen. Her var bunndyrsamfunnet markert påvirket, vist ved lav artsrikdom (2 arter) og dominans av opportunister. Tilsvarende belastninger ble ikke funnet i sedimentene fra overgangssonen, fjernsonen eller dypområdet. Her hadde bunndyrsamfunnene god diversitet (tilstandsklasse II), samt naturlig individfordeling og artssammensetning. I dypområdet, som kan betraktes som et terskelbasseng, ble det registrert lav oksygenmetning i bunnvannet (tilsvarende tilstandsklasse III). Bunndyrsamfunnet var ikke preget av dette, noe som kan tyde på at det skjer en årlig utskifting av bunnvannet i løpet av vinteren. Dette bør imidlertid avklares ved en oksygenmåling før et eventuelt nytt sprangsjikt bygger seg opp på våren. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 14

167 5 Referanser Aure, J., Dahl, E., Green, N., Magnusson. J., Moy, F., Pedersen, A.,, Rygg, B og Walday, M., Langtidsovervåking av trofiutviklingen i kystvannet langs Sør-Norge. Årsrapport 1990 og samlerapport Statlig program for forurensningsovervåking. Rapport 510/93. Bakke, T., Breedveld, G., Källqvist, T., Oen, A., Eek, E., Ruus, A., Kibsgaard, A., Helland, A., og Hylland, K., Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann Revisjon av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. SFT veiledning TA-2229/ s. Direktoratsgruppen Klassifisering av miljøtilstand i vann. Veileder 02: pp + vedlegg. ISO , Guidance on sampling of marine sediments. ISO 16665, Water quality Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine softbottom macrofauna. Molvær, J., Knutzen, J., Magnusson, J., Rygg, B., Skei, J. og Sørensen, J., Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Statens forurensningstilsyn. Veiledning 97: sider. NS Norsk standard for miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Paulsen, Y., Mom-B, lokalitetsundersøkelse Kokelv, Kvalsund kommune. Pro.nr Rutt, G.P. & T.D. Pickering, The impact of livestock farming on welsh streams: The development and testing of a rapid biological method for use in the assessment and control of organic pollution from farms. Env. Poll Rygg. B. & K. Norling Norwegian Sensitive Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA report SNO p. Pers. med. Maria Sparboe, Produksjonskoordinator, NRS C undersøkelse Kokelv 2014 Akvaplan-niva AS Rapport nr

168 6 Vedlegg Vedlegg 1 Bunndyrsstatistikk og artslister Diversitetsmål Diversitet er et begrep som uttrykker mangfoldet i dyre- og plantesamfunnet på en lokalitet. Det finnes en rekke ulike mål for diversitet. Noen tar mest hensyn til artsrikheten (mål for artsrikheten), andre legger mer vekt på inidividfordelingen mellom artene (mål for jevnhet og dominans). Ulike mål uttrykker derved forskjellige sider ved dyresamfunnet. Diversitetsmål er klassiske i forurensningsundersøkelser fordi miljøforstyrrelser typisk påvirker samfunnets sammensetning. Svakheten ved diversitetsmålene er at de ikke alltid fanger opp endringer i samfunnsstrukturen. Dersom en art blir erstattet med like mange individer av en ny art, vil ikke det gjøre noe utslag på diversitetsindeksene. Shannon-Wieners indeks (Shannon & Weaver, 1949) er gitt ved formelen: H ' der s i 1 ni ni log 2 N N n i = antall individer av art i i prøven N = totalt antall individer s = antall arter Indeksen tar hensyn både til antall arter og mengdefordelingen mellom artene, men det synes som indeksen er mest følsom for individfordelingen. En lav verdi indikerer et artsfattig samfunn og/eller et samfunn som er dominert av en eller få arter. En høy verdi indikerer et artsrikt samfunn. Pielous mål for jevnhet (Pielou, 1966) har følgende formel, der symbolene er som i Shannon-Wieners indeks H' J log 2 s Hurlberts diversitetskurver Grafisk kan diversiteten uttrykkes i form av antall arter som funksjon av antall individer. Med utgangspunkt i totalt antall arter og individer i en prøve søker man å beregne hvor mange arter man ville vente å finne i delprøver med færre individer. Diversitetsmålet blir derved uavhengig av prøvestørrelsen og gjør at lokaliteter med ulik individtetthet kan sammenlignes direkte. Hurlbert (1971) har gitt en metode for å beregne slike diversitetskurver basert på sannsynlighetsberegning. ES n er forventet antall arter i en delprøve på n tilfeldig valgte individer fra en prøve som inneholder totalt N individer og s arter og har følgende formel: ES n der s i 1 1 N N i n N n N = totalt antall individ i prøven N i = antall individ av art i n = antall individ i en gitt delprøve (av de N) s = totalt antall arter i prøven Plott av antall arter i forhold til antall individer Artene deles inn i grupper/klasser etter hvor mange individer som er registrert i en prøve. Det vanlige er å sette klasse I = 1 individ pr. art, klasse II = 2-3 individer, klasse III = 4-7 individer, klasse IV = 8-15 individer, osv., Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 16

169 slik at de nedre klassegrensene danner en følge av ledd på formen 2 x, x=0,1,2, En slik følge kalles en geometrisk følge, derfor kalles klassene for geometriske klasser. Hvis antall arter innenfor hver klasse plottes mot klasseverdien på en lineær skala, vil det fremkomme en kurve som uttrykker individfordelingen mellom artene i samfunnet. Det har vist seg at i prøver fra upåvirkede samfunn vil det være mange arter med lavt individantall og få arter med høyt individantall, slik at vi får en entoppet, assymetrisk kurve med lang hale mot høye klasseverdier. Denne kurven vil være godt tilpasset en log-normal fordelingskurve. Ved moderat forurensing forsvinner en del av de individfattige artene, mens noen som blir begunstiget, øker i antall. Slik flater kurven ut, og strekker seg mot høyere klasser eller den får ekstra topper. Under slike forhold mister kurven enhver likhet med den statistiske log-normalfordelingen. Derfor kan avvik fra lognormalfordelingen tolkes som et resultat av en påvirkning/forurensing. Det har vist seg at denne metoden tidlig gir utslag ved miljøforstyrrelse. Ved sterk forurensning blir det bare noen få, men ofte svært tallrike arter tilbake. Log-normalfordelingskurven vil da ofte gjenoppstå, men med en lavere topp og spredt over flere klasser enn for uforstyrrede samfunn. Faunaens fordelingsmønster Variasjoner i faunaens fordelingsmønster over området beskrives ved å sammenligne tettheten av artene på hver stasjon. Til dette brukes multivariate klassifikasjons- og ordinasjons-analyser (Cluster og MDS). Analysene i denne undersøkelsen ble utført ved hjelp av programpakken PRIMER v5. Inngangsdata er individantall pr. art, pr. prøve. Prøvene kan være replikater eller stasjoner. Det taes ikke hensyn til hvilke arter som opptrer. Forut for klassifikasjons- og ordinasjonsanalysene ble artslistene dobbelt kvadratrot-transformert. Dette ble gjort for å redusere avviket mellom høye og lave tetthetsverdier og dermed redusere eventuelle effekter av tallmessig dominans hos noen få arter i datasettet. Clusteranalyse Analysen undersøker faunalikheten mellom prøver. For å sammenligne to prøver ble Bray-Curtis ulikhetsindeks benyttet (Bray & Curtis, 1957): d ij n k 1 n k 1 X ( X ki ki X X der n = antall arter sammenlignet X ki = kj kj ) antall individ av art k i prøve nr. i X kj = antall individ av art k i prøve nr. j Indeksen avtar med økende likhet. Vi får verdien 1 hvis prøvene er helt ulike, dvs. ikke har noen felles arter. Identiske arts- og individtall vil gi verdien 0. Prøver blir gruppert sammen etter graden av likhet ved å bruke group-average linkage. Forholdsvis like prøver danner en gruppe (cluster). Resultatet presenteres i et trediagram (dendrogram). Referanser: Bray, R.T. & J.T. Curtis, An ordination of the upland forest communities of southern Wisconsin. Ecol. Monogr., 27: Hurlbert, S.N The non-consept of the species diversity: A critique and alternative parameteres. Ecology 52: Pielou, E. C Species-diversity and pattern-diversity in the study of ecological succession. Journal of Theoretical Biology 10, Shannon, C.E. & W. Weaver, The Mathematical Theory of Communication. Univ Illinois Press, Urbana 117 s. C undersøkelse Kokelv 2014 Akvaplan-niva AS Rapport nr

170 Diversitetsindekser- oppsummering pr. stasjon st.nr. Dyp 4 KO 2 KO 3 no. ind no. spe Shannon-Wiener: 3,6 4,7 3,2 Pielou 0,70 0,74 0,52 ES Geometrical classes int. Dyp 4 KO 2 KO , Gjennomsnitt for replikatene st.nr. Dyp 4 KO 2 KO 3 Shannon-Wiener: 3,4 4,5 3,1 Pielou 0,75 0,75 0,54 ES100 18,7 32,4 18,5 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 18

171 Artsliste Revsbotn & Kokelv C-und Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Stasjonsnr.: Dyp 4 FORAMINIFERA ANNELIDA Polychaeta CRUSTACEA Copepoda Orbiniida Spionida Foraminifera indet Paraonis gracilis Cirrophorus brevicirratus 1 1 Dipolydora caulleryi Spiochaetopterus typicus 1 1 Chaetozone sp Capitellida Heteromastus filiformis 2 2 Rhodine gracilior 1 1 Maldane sarsi Praxillella gracilis 2 2 Euclymeninae indet Phyllodocida Eteone longa 1 1 Phyllodoce groenlandica 1 1 Bylgides groenlandicus 1 1 Nephtys ciliata Nephtys incisa 1 1 Eunicida Lumbrineris mixochaeta Oweniida Galathowenia oculata Myriochele danielsseni 1 1 Myriochele heeri Owenia fusiformis Terebellida Mugga wahrbergi 1 1 Lanassa nordenskioeldi 1 1 Laphania boecki 3 3 Terebellides sp Sabellida Chone sp Calanoida Calanoida indet Malacostraca Cumacea Leucon sp Amphipoda Neohela monstrosa Hyperiidae indet. 2 2 Euphausiacea Euphausiacea indet MOLLUSCA Bivalvia ECHINODERMATA Nuculoida Veneroida Ennucula tenuis Nuculana sp. juv. 1 1 Yoldiella lenticula 1 1 Yoldiella solidula Adontorhina similis Thyasira dunbari 1 1 C undersøkelse Kokelv 2014 Akvaplan-niva AS Rapport nr

172 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Asteroidea Stasjonsnr.: KO 2 FORAMINIFERA Asteroidea indet. juv. 1 1 Maks: Antall: Sum: 378 CNIDARIA Anthozoa NEMERTINI Foraminifera indet Edwardsia sp. 1 1 ANNELIDA Polychaeta Orbiniida Spionida Capitellida Nemertini indet Scoloplos armiger Paraonis gracilis Aricidea quadrilobata 1 1 Paradoneis eliasoni 1 1 Dipolydora socialis Laonice cirrata Prionospio cirrifera Spio arctica Chaetozone sp Cirratulus cirratus 1 1 Heteromastus filiformis Rhodine gracilior Microclymene acirrata Nicomache lumbricalis 1 1 Nicomache minor Petaloproctus tenuis 1 1 Chirimia biceps Maldane sarsi Praxillella gracilis Praxillella praetermissa 2 2 Euclymeninae indet Opheliida Scalibregma inflatum Phyllodocida Eteone longa Harmothoe impar 1 1 Pholoe assimilis Pholoe baltica Syllides sp. 1 1 Glycera capitata Goniada maculata Amphinomida Paramphinome jeffreysii Eunicida Nothria hyperborea 1 1 Lumbrineris mixochaeta Scoletoma fragilis 1 1 Schistomeringos sp. 1 1 Oweniida Galathowenia oculata Myriochele heeri 7 7 Owenia fusiformis Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 20

173 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum CRUSTACEA Copepoda Flabelligerida Diplocirrus glaucus Terebellida Cistenides hyperborea Pectinaria koreni Glyphanostomum pallescens Mugga wahrbergi 1 1 Sabellida Chone sp Jasmineira candela 1 1 Calanoida Malacostraca Cumacea MOLLUSCA Caudofoveata Calanoida indet Leucon sp. 1 1 Brachydiastylis resima 1 1 Amphipoda Byblis gaimardi 2 2 Lysianassidae indet. 3 3 Arrhis phyllonyx Gammaridea indet Decapoda Paguridae indet. 1 1 Caudofoveata indet Prosobranchia Mesogastropoda Euspira montagui Opistobranchia Cephalaspidea Retusa obtusa Philine sp Bivalvia Nuculoida Ennucula tenuis Nuculana pernula Nuculana sp. juv Yoldiella lenticula Yoldiella lucida Yoldiella solidula Mytiloida Crenella decussata Musculus sp. juv. 2 2 Dacrydium vitreum Veneroida Adontorhina similis Thyasira dunbari 3 3 Thyasira sarsi 1 1 Thyasira sp. juv. 6 6 Astarte crenata 2 2 Parvicardium minimum Acanthocardia echinata 1 1 Macoma calcarea Arctica islandica 1 1 ECHINODERMATA Ophiuroidea Ophiurida Ophiocten affinis Ophiura albida 1 1 Ophiuroidea indet. juv Echinoidea Spartangoida Echinocardium flavescens 1 1 Holothuroidea C undersøkelse Kokelv 2014 Akvaplan-niva AS Rapport nr

174 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Stasjonsnr.: KO 3 FORAMINIFERA Apodida Labidoplax buskii 3 3 Maks: Antall: Sum: 819 NEMERTINI Foraminifera indet NEMATODA Nemertini indet SIPUNCULIDA Nematoda indet. 1 1 Phascolion strombus 3 3 ANNELIDA Polychaeta Orbiniida Spionida Sipunculida indet. 1 1 Scoloplos armiger Paraonis gracilis Aricidea quadrilobata 1 1 Cirrophorus brevicirratus 1 1 Paradoneis eliasoni Dipolydora socialis Polydora sp Chaetozone sp Cirratulus cirratus 1 1 Capitellida Rhodine gracilior Microclymene acirrata Nicomache lumbricalis Nicomache minor Chirimia biceps 1 1 Maldane sarsi Praxillella gracilis Praxillella praetermissa Euclymeninae indet Phyllodocida Eteone longa Phyllodoce groenlandica 1 1 Bylgides elegans 2 2 Enipo torelli 2 2 Exogone verugera 1 1 Nephtys ciliata Nephtys paradoxa 1 1 Amphinomida Paramphinome jeffreysii Eunicida Nothria hyperborea Lumbrineris mixochaeta Oweniida Galathowenia oculata Myriochele heeri Owenia fusiformis Flabelligerida Diplocirrus glaucus 1 1 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 22

175 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum CRUSTACEA Copepoda Terebellida Sabellida Calanoida Malacostraca Cumacea MOLLUSCA Caudofoveata Cistenides hyperborea Glyphanostomum pallescens Sosanopsis wireni 1 1 Lanassa venusta 1 1 Laphania boecki Lysilla loveni 1 1 Chone sp. 1 1 Jasmineira candela Polychaeta indet. 1 1 Calanoida indet. 1 1 Eudorella sp. 2 2 Leucon sp Diastylis goodsiri Diastylis rathkei 1 1 Diastylis scorpioides 1 1 Amphipoda Lepidepecreum longicorne 2 2 Arrhis phyllonyx 1 1 Oedicerotidae indet. 3 3 Isopoda Gnathia sp. 2 2 Caudofoveata indet Prosobranchia Mesogastropoda Euspira montagui Opistobranchia Pyramidellomorpha Odostomia sp. 1 1 Cephalaspidea Retusa obtusa 1 1 Bivalvia Nuculoida Ennucula tenuis Nuculana sp. juv Yoldiella lenticula Yoldiella lucida Yoldiella solidula Mytiloida Crenella decussata Musculus sp. juv Dacrydium vitreum Ostreoidea Similipecten similis 1 1 Veneroida Adontorhina similis Thyasira dunbari Parvicardium minimum Macoma calcarea Myoida Mya truncata 1 1 Pholadomyoida Cuspidaria obesa 1 1 ECHINODERMATA Ophiuroidea Holothuroidea Apodida Ophiuroidea indet. juv Labidoplax buskii 2 2 C undersøkelse Kokelv 2014 Akvaplan-niva AS Rapport nr

176 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Maks: Antall: Sum: 2098 TOTAL: Maks: 987 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 24

177 Vedlegg 2. Analysebeviser C undersøkelse Kokelv 2014 Akvaplan-niva AS Rapport nr

178 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 26

179 C undersøkelse Kokelv 2014 Akvaplan-niva AS Rapport nr

184 NRS Finnmark MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Oktober Kokelv i Kvalsund

185 MOM B UNDERSØKELSE, KOKELV KVALSUND KOMMUNE Oppdragsgiver Tittel Yngve Paulsen Konsult AS Organisasjonsnummer NRS Finnmark v/kåre Aas MOM - B, Lokalitetsundersøkelse, Kokelv Prosjektnummer 1003 Sammendrag: Det er utført en MOM - B lokalitetsundersøkelse ved Kokelv i Kvalsund kommune som grunnlag for overvåking av bunnforholdene under oppdrettsanlegg. Undersøkelsen er gjort i henhold til krav i NS Følgende funn/konklusjoner ble gjort: Parametere Tilstand Gruppe 1, Faunaundersøkelse A Gruppe 2, Kjemiske undersøkelser, ph/eh 3 Gruppe 3, Sensorisk undersøkelse 1 Helhetsvurdering, tilstand 2 Helhetstilstand etter MOM - B undersøkelsen gir tilstandsklasse 2, som er nest beste tilstandsklasse. Første B-undersøkelse etter at lokaliteten er tatt i bruk, skal tas om 1 år, jf frekvensene i NS 9410 (tabell 2) og da fortrinnsvis når det er størst belastning eller biomasse på lokaliteten. Rev Dato Beskrivelse Godkjent MOM B Yngve Paulsen Innhold 1. Bakgrunn Metodikk Utstyr Resultat Vurderinger... 4 Vedlegg 1. Prøvetakingsskjema... 5 Vedlegg 2. Olex kart... 6 Vedlegg 3. Prøvestasjoner, posisjon og dybde... 7 Yngve Paulsen Konsult AS Grevlingveien 73 Tlf Firmapost: post@ypk.no 9017 Tromsø

186 MOM B UNDERSØKELSE, KOKELV KVALSUND KOMMUNE 1. Bakgrunn Yngve Paulsen Konsult AS har etter avtale med NRS Finnmark gjennomført MOM-B undersøkelse ved lokalitet Kokelv i Kvalsund kommune. Lokaliteten består av et anlegg med 8 bur (2x4) i rammefortøyning. På prøvetidspunktet var det fisk med en snittvekt på 4,8 kg i anlegget. Fisken var satt ut i perioden mai- juni Utslakting startet september 2014 og er ferdig desember. Produksjon og fôrforbruk for inneværende og de to siste årene er vist i tabell 1. Lokaliteten ble først tatt i bruk i Tabell 1. Produsert biomasse og forforbruk for inneværende og de tre foregående år. Alle tall i tonn Produksjon (tonn) Fôrforbruk (tonn) Metodikk Miljøovervåking av marine oppdrettsanlegg MOM er lagt opp til et system som brukes til å overvåke og regulere miljøvirkningene fra oppdrettsanlegg etter bæreevnen i området. MOM står for Modellering Overvåkning Matfiskanlegg. Overvåkningsprogrammet er hjemlet i akvakulturdriftsforskriften og beskrevet nærmere i Norsk Standard NS Overvåkingsprogrammet består av to typer undersøkelser; B og C. En B-undersøkelse er en enkel trendovervåking med kartlegging av sedimentets tilstand under anlegget gjennom en undersøkelse av en rekke sediment variabler. Undersøkelsen omfatter vurdering av en serie grabbprøver etter tre grupper parametre, faunaundrsøkelse, kjemisk undersøkelse (ph og redoks potensial) og fysisk sensorisk undersøkelse (gass, farge, lukt, konsistens, grabbvolum og slamtykkelse). Alle parameterne gis poeng etter hvor mye sedimentene er påvirket av organisk stoff og vurderes samlet ved hjelp av skjema og diagram for å kategorisere sedimentets i forhold til ulike tilstandsklasser: 1, 2, 3 eller 4. Sluttvurderingen av sedimentet ved undersøkelsen bestemmes av kombinasjonen av verdiene fra de forskjellige parameterne. På bakgrunn av klassifiseringen avgjøres hvilket overvåkingsprogram som skal gjennomføres i henhold til akvakulturdriftsforskriften, jf. tabell 2. Tabell 2. Hyppighet for A- og B-undersøkelser på lokaliteten i forhold til påvist lokalitetstilstand Lokalitetstilstand 1 meget god hvert 2. år 2 - god hvert år 3 - dårlig hver 6. måned Overvåkningsnivå, B- undersøkelse 4 meget dårlig Senest etter to måneder gjøres en utvidet B- undersøkelse med ekstra målepunkter og kjemiske analyser av sedimentet 3. Utstyr Grabb: KC Van Veen grabb, 250 cm 2. Sikt: ph måler: Redoks måler: KC sikt 1 mm. WTW Multimeter 3110 med Sen Tix ph elektrode WTW Multimeter 3110 med Redox Sentic OPR elektrode

187 MOM B UNDERSØKELSE, KOKELV KVALSUND KOMMUNE 4. Resultat Resultatene fra klassifiseringen er vist i tabell 3 nedenfor. Utfylt prøveskjema er vist i vedlegg. Tabell 3. Resultat for klassifisering av lokaliteten (nærsonen) Parametere Tilstand Gruppe 1, Faunaundersøkelse A Gruppe 2, Kjemiske undersøkelser, ph/eh 3 Gruppe 3, Sensorisk undersøkelse 1 Helhetsvurdering, tilstand 2 Bunn Prøvetakingen viser bunn bestående av leire og steinbunn. Det ble funnet tilstrekkelig materiale 10 stasjoner hvor det ble tatt totalt 10 grabbprøver til å måle ph/eh. Dyreliv Det ble funnet dyr i 10 av 10 prøver. Faunaen bestod i hovedsak av skjell og børste mark som ble funnet i 1 prøve. Dette gir indeks = 0.00 Akseptabel Kjemiske undersøkelse De kjemiske målingene viste relativ stor påvirkning fra drifta på. Fire prøver fikk tilstand 3 med ph fra 6,9 til 7,1. Eh i disse prøver var fra -360 til 380. Tre prøver med fikk tilstand 2 for denne parametergruppe, her var ph fra 7,1 til 7,2 og Eh var fra ca Tre prøver hadde normal høy eller kun svakt /moderat senket ph og Eh. Indeks ble beregnet til 2,10 som er akkurat i grensen mellom tilstand 2 og for tilstand 3 for denne parametergruppa. Sensoriske analyser I de fire prøvene som var sterkest påvirket av drifta var det noe lukt i alle og tre var myk i konsistensen. De tre prøvene med tilstand 2 hadde alle noe lukt, men konsistensen var fast. Tre prøver var kun svakt /moderat påvirket av drifta. Indeks ble beregnet til 0,44. Middelverdi kjemiske og sensoriske analyser Middelverdi for gruppe to og tre parameter gav tilstand 2. Indeksen ble beregnet til 1,27 som gir tilstand 2f or gruppene tilsammen. Ut fra dyreliv og resultatene av kjemiske og sensoriske undersøkelser ble helhetstilstanden for lokaliteten fastsatt til 2. God. 5. Vurderinger Helhetstilstand etter MOM - B undersøkelsen gir tilstandsklasse 2, God, som er nest beste tilstandsklasse. Neste B- undersøkelse skal tas om 1 år, jf. frekvensene i NS 9410 (tabell 2) og da fortrinnsvis når det er størst belastning eller biomasse på lokaliteten. Grabbprøvene tyder på en del oppsamling av fekalier på bunnen. Det ble ikke funnet spor av fôr i grabbprøvene. Foring med kamera ser ut til å eliminere forspill, men strømforhold med oppstuing av vann inne på bukta hvor anlegget er etablert, kan være årsak til at fekalier fra driften gir dårligere miljøforhold på lokaliteten. Lokaliteten bør flyttes lenger ut hvor det er målt bedre strømforhold.

188 MOM B UNDERSØKELSE, KOKELV KVALSUND KOMMUNE Vedlegg 1. Prøvetakingsskjema YNGVE PAULSEN KONSULT AS Firma: NRS Finnmark Skjema for prøvetakningspunkt, B.2 Lokalitet: Kokelv Prosjekt nr 1003 Dato: 13,10,2014 Prøvetakingssted (nummer) Dyp (m) Antall forsøk på prøvetaking Bunntype: S kjellsand S and/grus Leire x x x x x x x x x x M udder S teinbunn x x x Fjellbunn P igghuder * Krepsdyr * Bløtdyr Få Få Få Få Få Få Få Få Få Få * M ark Få **Malacoceros fuliginosa <10 <5 <5 Dyr fra anleggsinstallasjon For/fekalier Beggiatoa Spontan bobling Bobling (ved prøvetaking) Bobling (i prøve) Grabb areal: 250 cm2 * Få/Mange/En art dominerer. ** Antall individer noteres SKJEMA FOR KONTROLBETINGELSER S jøvann S ediment ph-buffer T emperatur ph 7,9 8,1 6,9 16,0 Eh (mv ) 68 Ref. elektrode, potensial (mv :) 214 Signatur: YNGVE PAULSEN KONSULT AS P røveskjema, B.1 Firma: NRS Finnmark P rosjekt nr Lokalitet: Kokelv Dato ,10,2014 G r. P arameter P oeng P røvenummer Indeks I Dyr Ja (0)/Nei (1) ,00 Tilstand (Gruppe I) A ph Målt verdi 7,0 6,8 7,9 7,2 7,7 7,2 7,1 6,9 7,0 8,0 Eh (mv) Målt verdi II plus ref. potensial ph/eh Poeng (tillegg D) ,10 Tilstand (prøve) Merknad: ved tom grabb er verdiene for sjøvann benyttet Tilstand (Gruppe II) 3 Gassbobler Ja (4) / Nei (0) Farge Lys/grå (0) Brun/sort (2) Ingen (0) Lukt Noe (2) Sterk (4) Fast (0) III Konsistens Myk (2) Løs (4) v < ¼ (0) Grabbvolum ¼ v < ¾ (1) (v) v ³ ¾ (2) t < 2 cm (0) Slamykkelse 2 t<8 cm (1) t ³ 8 cm (2) Sum Korr. Sum (0.22) 0,44 0,88 0,00 0,44 0,00 0,44 0,44 0,88 0,88 0,00 0,44 Tilstand (prøve) Tilstand (Gruppe III) 1 II & lll Middelverdi (Gruppe II & III) 1,72 1,94 0,50 1,22 0,50 1,22 1,22 1,94 1,94 0,50 1,27 Tilstand (prøve) Tilstand (Gruppe II & III) 2 LO KALIT E T E NS M IDDE LT ILS T AND 2 Signatur:

189 MOM B UNDERSØKELSE, KOKELV KVALSUND KOMMUNE Vedlegg 2. Olex kart Figur 1. Kart over lokaliteten som viser plassering anlegg og stasjonene. Fargene på punktene viser middelverdi gruppe II og III (jf Prøveskjema B.1, vedlegg 1) for hver stasjon. Grønn gir tilstand 1, blå tilstand 2, gul tilstand 3 og rød tilstand 4. Figur 2. Topografisk bunnkart med prøvestasjoner inntegnet.

190 MOM B UNDERSØKELSE, KOKELV KVALSUND KOMMUNE Figur 3. Anleggsskisse med prøvestasjoner inntegnet. Vedlegg 3. Prøvestasjoner, posisjon og dybde Tabell 4: Posisjon og dybde for prøvestasjonene som inngår i undersøkelsen

191 1: Gjeldende kommuneplan VA _1 VK A Hjørne A _1 Gjeldende kommuneplan 106 Hjørne A Senter Hjørne A : : Hjørne F3 115 Senter Hjørne F4 Hjørne F2 Strømmåler Hjørne A Kartverket, Geovekst og kommuner - Geodata AS Planstatus Anlegget tegnet inn i gjeldende reguleringsplan, detaljregulering for Turnes og Danielsvika, planid , vedtatt Søknad om flytting av NRS Finnmark sitt anlegg for Kokelv, Kvalsund kommune ± Utarbeidet av: 500 m Kartverket, Geovekst og kommuner - Geodata AS Kartkilde: Statens Kartverk/Sjøkart Oppdragsansvarlig: ROUG Sidemannskontroll: AFW Dato: Oppdragsnr:

Vise mer